DOCSLIB.ORG

The Preliminary Flood Risk Assessment in Tana River Basin

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

In cooperation with: The preliminary flood risk assessment in Tana River basin Table of contents 1 Background .................................................................................................................................3 2 Description of the river basin ....................................................................................................5 2.1 Hydrology .................................................................................................................................6 2.2 Settled areas and land use .................................................................................................... 11 2.3 Planning ................................................................................................................................. 13 2.4 Protected areas and cultural heritage ................................................................................... 14 2.5 Flood protection ..................................................................................................................... 16 3 Historical flood information ................................................................................................... 18 3.1 Observed floods .................................................................................................................... 18 3.2 Ice jams and floods................................................................................................................ 19 3.3 An estimation of damages caused by floods in past nowadays ............................................ 21 4 Floods and flood risks in the future ...................................................................................... 22 4.1 Effect of climate change ........................................................................................................ 22 4.2 Effects of other long-term developments on flood risks ........................................................ 23 5 Using GIS-data in flood risk area estimation ........................................................................ 25 5.1 Finland ................................................................................................................................... 25 5.2 Norway .................................................................................................................................. 26 6 Identifying flood risk areas ..................................................................................................... 27 6.1 Empirical knowledge and earlier reports ............................................................................... 27 6.2 Flood risk to human health and security................................................................................ 27 6.3 Flood risk to essential services for community ...................................................................... 28 6.4 Flood risk to environment and cultural heritage .................................................................... 29 6.5 The flood risk caused by water construction structures ........................................................ 30 7 Suggestions for the significant flood risk areas .................................................................. 31 8 Sources .................................................................................................................................... 33 9 Annexes .................................................................................................................................... 35 Annex 1. Hydrological information Annex 2. Summary, In Inari Sámi Annex 3. Summary, In Skolt Sámi Annex 4. Summary, In North Sámi Preliminary Flood Risk Assessment in Tana River Basin 2 1 Background Finnish Act for flood risk management (620/2010) and decree on flood risk management (659/2010) came into force in summer 2010. The purpose of the law is to decrease flood risks, to prevent and reduce harmful consequences caused by floods and promote the preparation for floods. Another pur- pose is to reconcile the flood risk management and other management of the river basin taking the sustainable use of water resources and the needs for environmental protection into account. Besides means of water management attention is especially paid to land use planning, building guidance and rescue services. The goal of flood risk management is to reduce harmful consequences to human health and safety. By the Act and Decree EU's Directive on Floods is implemented in Finland. The flood risk management consists of preliminary flood risk assessment, nomination of possible sig- nificant flood risk areas, preparation of flood hazard and flood risk maps and also preparation of flood risk management plans. In preliminary flood risk assessment (deadline 22.12.2011) areas, that may suffer major damages from flooding, are found out. To those possible significant flood risk areas flood hazard maps and flood risk maps (deadline 22.12.2013) and flood risk management plans (deadline 22.12.2015) are prepared. In flood hazard maps the extent and the water depth of flood are presented by using certain flood frequency. Flood risk map describes possible damages caused by a flood, those damages are for example the amount of inhabitants that suffer from consequences and sites that are harmful for environment. In flood risk management plans the actions that reduce the flood risks are presented. Concerning river floods the flood risk management plans are prepared for river basins where exist one or more possibly significant flood risk area. The preliminary flood risk assessment creates an important basis for flood risk management. In Finland the preliminary flood risk assessment of river basins and shore areas are taken care by Cen- tres for Economic Development, Transport and the Environment (ELY-centre). Municipalities are re- sponsible for assessment of flood risks caused by storm water. According to the Act, the preliminary flood risk assessment is done by using available information about occurred floods and development of climate and hydrology; and also the climate change in future should be taken into account. In as- sessment information about occurred floods and possible floods in future and their harmful damages are gathered. The preliminary flood risk assessments are based on information that already exist, major new researches aren't done. The preliminary flood risk assessment is done by river basins and the assessment of flood risk from sea flooding is done by ELY-centres' operating regions. The ministry of agriculture and forestry accepts the significant flood risk areas in river basins and shore area by the proposal from ELY-centre. The goal of the preliminary flood risk assessment is in Finland to find the significant flood risk areas defined in the Finnish Act for flood risk management (620/2010). When estimating the significance of the flood risk area next mentioned from general viewpoint adverse possible consequences caused by flood are taken into account: 1) adverse consequence to human health or security 2) long-term interruption of essential services like water or energy distribution, telecommunica- tions, road traffic or other related services 3) long-term interruption of economical actions that secures the essential services of commu- nity 4) long-term or extensive adverse consequence to environment 5) irreparable adverse consequence to cultural heritage Norway is not included in EU countries, but it belongs to EEA (European Economic Area) via EFTA (European Free Trade Association). EU's Directive on Floods will be implemented in Norway by same timetable as EU countries. Ministry of Petroleum and Energy (MPE) is the state authority concerning Preliminary Flood Risk Assessment in Tana River Basin 3 EU's Directive on Floods. The Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE) is an agency of the Ministry of Petroleum and Energy, NVE is responsible for the management of energy and water resources in mainland Norway (Ministry of petroleum and energy 2010). NVE will be also responsible for implementing the EU's directive on Floods. NVE and MPE are currently figuring out how to implement the Directive in Norway. Preliminary Flood Risk Assessment in Tana River Basin 4 2 Description of the river basin The Tana River basin is situated in the northern part of Lapland province in Finland and in the middle part of Finnmark province in Norway. In Finland Tana river basin is part of the Tana-Neiden-Pasvik river basin district and in Norway a part of Finnmark river basin district (Vannregion Finnmark). The Finland's area is divided to the areas of two municipalities, Inari and Utsjoki. In Norway the watershed is divided to the areas of three municipalities, Koutokeino, Karasjok and Tana. The Tana River forms together with its head waters 288 km national frontier between Finland and Norway. The river flows from south to north and the actual River Tana begins from the connection point of the River Inarijoki and the River Karasjohka downstream the Karigasniemi village. The river flows to the Tana fiord and the last 50 km it flows in Norway. Tana watershed (Finland no 68 and Norway no 234) has a total area of 16 389 km2, of which 31 % is in Finland and 69 % in Norway. The lake percentage of the watershed is 3,1. Between Karigasniemi and the national frontier there is approximately 109 meters fall and from the national frontier to the Arctic Ocean the fall is 15 meters. The river is one of the Europe's most signifi- cant rivers of migratory fishes.
Recommended publications
  • Posten I Øst-Finnmark Rundt 1855

    Posten I Øst-Finnmark Rundt 1855

    POSTEN I ØST- FINNMARK RUNDT 1855. I 2007 har Vardø 700-års markering av festning og Kirke. Dette er et jubileum som Vardø Frimerkeklubb vil markere på sitt vis; med en regional frimerkeutstilling. Festningen hadde nemlig også en meget viktig rolle mht. posten, siden den var endepunktet for posten gjennom Nord-Norge. POSTRUTER I 1663 ble det gitt et kongelig påbud om at posten skulle føres fram til Finnmark 2 ganger pr. år. Før Norges første frimerke ble utgitt var det Vardø som var endestasjonen for posten gjennom Finnmark. Det var Vardøhus Festning strategiske beliggenhet som også ble utgangspunktet for postruten. Norges utpost mot øst måtte ha god kontakt med konge og regjering. Posten fram til Vardø gikk to veier avhengig av årstiden; postruta var delt i hhv. vinterrute og sommerrute. Fram til 1838 gikk posten fra Trondheim og nordover med båtpost. I 1838 skjedde en revolusjon innen postgangen til Nord-Norge. Dampskipet ”Prinds Gustav” ble satt inn i trafikk mellom Trondheim og Tromsø, senere Hammerfest. Denne dampskipsruten var ikke helårlig, i 1855 gikk dampskipet i perioden februar – oktober. Sommerposten hadde sitt utgangspunkt i Hammerfest, hvor den fortsatte dels som båtpost og dels over land. Posten fulgte denne ruta: over Porsangerhalvøya, krysser Porsangerfjorden, videre over Sværholthalvøya og over Laksefjorden. Posten krysset Nordkinnhalvøya på Hopseidet før den fortsatte inn Tanafjorden til Guldholmen (Tanen) opp elva til Seida før den krysset over til Næsseby, og fortsatte til Vadsø og tilslutt til Vardø. Til venstre et postkart som viser vinterposten i Finnmark i 1838. Vinterposten i Finnmark til Vardø hadde sitt utgangspunkt i Alten hvor posten sørfra kom med dampskip eller båtpost.
  • The Bilateral Negotiations of the Deatnu Agreement and Its Impact on Sami People's Rights

    The Bilateral Negotiations of the Deatnu Agreement and Its Impact on Sami People's Rights

    Arctic Review on Law and Politics Vol. 6, No. 1, 2015, pp. 52Á73 One Valley, Three Hands: The Bilateral Negotiations of the Deatnu Agreement and Its Impact on Sami People’s Rights A´ ike Niillas Peder Selfors*, Student of Philosophy in Masters of Indigenous Studies, Center for Sami Studies (SESAM), UiT Á The Arctic University of Norway, Tromsø, Norway Abstract The salmon stocks of the Deatnu River, in the core area of Sa´pmi, the traditional lands of the Sami people, have been designated as critically endangered. In November 2011, Norway and Finland agreed to renegotiate the agreement that regulates salmon fishing in the Deatnu River. This article explores the safeguards under international human rights law that are available to the Sami people in the Deatnu Valley in connection with this renegotiation process. Since the Sami people are recognized as an indigenous people in both countries, the negotiations touch upon several core issues of indigenous peoples’ rights, amongst these: the principle of self-determination, the principle of non- discrimination, and indigenous issues related to international border regulations. The article shows that the ongoing negotiations’ structure and preparations, to all appearances, have violated the rights of the Sami people. Consequently, risking a dissemination of further violations of Sami people’s rights*both, in regards to the negotiation process, and in what may be the new Deatnu Agreement. Keywords: Deatnu; Finland; indigenous peoples; international border areas; interna- tional human rights; international negotiations; Norway; Sami; salmon Received: September 2014; Accepted: December 2014; Published: March 2015 1. Introduction1 1.1. Background, goals, and structure of paper In November 2011, Norway and Finland agreed to renegotiate the Deatnu Agreement2 on salmon fishing in the Deatnu River, one of the world’s most important rivers for Atlantic salmon.
  • Felt 4 Kárášjohka/Karasjok

    Felt 4 Kárášjohka/Karasjok

    NIKU OPPDRAGSRAPPORT 10/2013 FELT 4 KÁRÁŠJOHKA/KARASJOK Sakkyndig utredning for Finnmarkskommisjonen Marit Myrvoll, Jan Åge Riseth, Alma Thuestad, Bjørg Evjen, Elisabeth T. Dalsbø, Trine Samuelsen NIKU Oppdragsrapport 10/2013 Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: 23 35 50 00 www.niku.no Tittel Rapporttype/nummer Publiseringsdato FELT 4 KÁRÁŠJOHKA/KARASJOK NIKU Oppdragsrapport 10/2013 20T Sakkyndig utredning for Finnmarkskommisjonen Prosjektnummer Oppdragstidspunkt 15620421 Skriv her Forsidebilde Utmarksområde i Karasjok. Foto: Stine Barlindhaug Forfatter(e) Sider Tilgjengelighet Marit Myrvoll, Jan Åge Riseth, Alma Thuestad, Bjørg Evjen, Elisabeth T. 188 Begrenset Dalsbø, Trine Samuelsen Avdeling Nordområde Prosjektleder Marit Myrvoll Prosjektmedarbeider(e) Jan Åge Riseth, Alma Thuestad, Bjørg Evjen, Elisabeth T. Dalsbø, Håvald Hansen, Trine Samuelsen, Ranveig Ballovara Varsi, Sverre Porsanger, Øyvind Ravna Kvalitetssikrer Elin Rose Myrvoll og Einar Eythórsson Oppdragsgiver(e) Finnmarkskommisjonen Sammendrag Finnmarkskommisjonen ble oppnevnt av Kongen i statsråd 14. mars 2008 og har som oppgave å kartlegge eksisterende bruks- og eierrettigheter som folk i Finnmark har ervervet på grunnlag av langvarig bruk av den grunnen Finnmarkseiendommen overtok 1. juli 2006. Finnmarkskommisjonen skal foreta en systematisk og områdevis kartlegging av eksisterende rettigheter til land og vann i Finnmark. Formålet med utredningen er å gi en beskrivende framstilling av ulike gruppers bruk av grunn og naturressurser i felt 4 Kárášjohka/ Karasjok. Det fokuseres på både tidligere tiders bruk og på dagens bruk. Videre er rettsoppfatningene som har gjort og gjør seg gjeldende når det gjelder bruken, beskrevet og problematisert. I kapittel 3 er det utarbeidet en oversikt over bosettings-historie og husdyrhold fra 1865 til ca 1959, samt utfyllende kommentarer og henvisning til tidligere publikasjoner.
  • Debate Concerning the Early Transport Infrastructure in the Sámi Area of Finnish Lapland

    Debate Concerning the Early Transport Infrastructure in the Sámi Area of Finnish Lapland

    DEBATE CONCERNING THE EARLY TRANSPORT INFRASTRUCTURE IN TEH SÁMI AREA OF FINNISH LAPLAND RITVA KYLLI AND JUHA SAUNAVAARA | Pages 85– 105 85 Debate concerning the early transport infrastructure in the Sámi area of Finnish Lapland RITVA KYLLI, University lecturer, History, Culture and Communication Studies, Faculty of Humanities, University of Oulu, Finland Corresponding author: email: [email protected] JUHA SAUNAVAARA, Assistant Professor, Arctic Research Center, Hokkaido University, Japan, ABSTRACT Tis article examines early Arctic transport infrastructure, especially roads, in the Sámi area of Finnish Lapland during the interwar period. Te modernisation process accelerated the utilisation of northern natural resources, and the frst roads in northernmost Finland also facilitated mining industry and logging sites. In the research concentrating on infrastructure, indigenous peoples have ofen been depic- ted one-dimensionally as victims and forces resisting development. While this study introduces the views of various stakeholders, it also emphasises the importance of understanding indigenous peoples as active agents, some of whom actively lobbied for plans to build roads. While the Sámi resistance to roads referred to, for example, their ability to damage and erode the traditional way of Sámi community life, the supporters underlined the economic possibilities and other benefts to be gained from the improved connectivity. Even though the vocabulary of the 1920s and 1930s difers from today’s language use, many of the ideas which have been discussed more recently – such as remoteness as a potential asset and the value of being disconnected – were already present in the debates of the beginning of the twentieth century. Keywords: indigenous peoples, Lapland, transport infrastructure, roads, Sámi BARENTS STUDIES: Neo-liberalism and sustainable development in the Barents region: A community perspective 86 VOL.
  • Bergvesenet Rapportarkivet

    Bergvesenet Rapportarkivet

    Bergvesenet 2 Postboks 3021, 7002 Trondbeim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rappon lokalisering Gradering BV 862 388/81 FB T& F4B6 Trondhcim Fertroli,g _ e Kommer fra ..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt tra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Troms & Finnmark Sydv 1147 Tittel Diamond drilling program on target area no. 11 and sample cirilling in Karasjok area Forfatter Dato Bedrift Røsholt, Bernt 03.111980 Sydvaranger A/S Kommune Fylke Bergdistrikt 1:50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad Karasjok Finnmark Troms og Finnmark Fagornråde 1 Dokument type Forekomster Geologi Geokjemi Geofysikk Boring Råstofftype Emneord Sammendrag Rapporten inneholder også en rapport ang. 'Target area II - Finnmark, Sept. 19/80. Magnetics and self potential survey" av Steve Medd. KONFIDems ;at />73----e/ Repvef viö11(17- A/f. 1,‘ b • DIAMONIDRILLINGPROGRAMON TARGET AREA NO. 11 AND SAMPLE DRILLINGIN KARASJOKAREA. GEOLOGY. In 1979 an ultramaficbody was found in the Addjatavziarea 20 km NNE of Karasjok.The body has a NS and NV-SE strikewith a maximum size of 1,8 x 0,4 km. It dips 40 to 60° to the east. Due to a rather high magnetitecontentinparts of the ultramaficbody the bouncry- of the ultramaficbody LSpartly determinedfrom magneticground measurements.Geologicalmapping in the area is rather difficult because of heavy overburden.The ultramaficsjhoweverlareresistant againstweatheringso the centralpart of it is rather well exposed. The outlinesof the ultranaficbody can be seen on the e.:closedSP- map. The ultramaficconsistsof 89-92 % serpentinein 0,5-2mm srains, 10-20 % of Mg - Chlorite (Penninite)and a little carbonate.A whole rock analysesof a sarr,p18fr=the 'f_tranaficbcdyshcws the fc11:w- inz composition: 5i02 37,4% Mn0 0,18 % 1(20 not detected 0,04 % Ti02 0,35 Mg030,92 % P2°5 Al2 CaD 2,52 % CO2 % Fe203 tot.
  • Endring Av Tillatelse Til Landing Med Helikopter I Øvre Anarjohka Nasjonalpark

    Endring Av Tillatelse Til Landing Med Helikopter I Øvre Anarjohka Nasjonalpark

    FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Miljøvernavdelingen Birasgáhttenossodat Bongo / Hætta / Sokki siida v/ Mikkel Per Bongo Stornes 9520 KAUTOKEINO Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato Sak 2016/2326 10.06.2016 Ark 432.3 Saksbehandler/direkte telefon: Jan Erik Knutsen - 78 95 03 14 Endring av tillatelse til landing med helikopter i Øvre Anarjohka nasjonalpark Vi viser til brev datert 25. mai 2016, vårt saksnummer 2016/2326, hvor Bongo/Hætta/Sokki siida v/Mikkel Per Bongo ble innvilget tillatelse til to landinger med helikopter i Øvre Anarjohka nasjonalpark. Tillatelsen ble avgrenset til tidsrommet 23. mai – 10. juni 2016. Søker kontaktet Fylkesmannen på telefon den 8. juni, hvor han informerte om at de ikke fikk gjennomført flyvningene før 10. juni på grunn av at det ikke har vært mulig å få tak i helikopter. De tar imidlertid sikte på å få gjennomført det i løpet av uke 24. Fylkesmannen viser til vurderingene som fremgår av vedlagte vedtak av 25. mai 2016. Formålet og forutsetningene for tillatelsen er fortsatt de samme. I og med at tillatelsen ikke er benyttet vurderer Fylkesmannen at endring av dato kun utgjør en mindre endring av gjeldende tillatelse. Fylkesmannen vedtar på den bakgrunn å endre tillatelsen slik at den er gyldig til og med 30. juni 2016. Vedtaket gjøres med hjemmel i naturmangfoldloven § 48 første ledd første alternativ. For øvrig gjelder de vilkår og forutsetninger som fremgår i brev av 25. mai 2016. Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet innen 3 uker, jamfør forvaltningsloven §§ 28 og 29. Klagen skal være skriftlig og begrunnet og sendes via Fylkesmannen i Finnmark, jamfør forvaltningsloven § 32.
  • Second World War As a Trigger for Transcultural Changes Among Sámi People in Finland

    Second World War As a Trigger for Transcultural Changes Among Sámi People in Finland

    Acta Borealia A Nordic Journal of Circumpolar Societies ISSN: 0800-3831 (Print) 1503-111X (Online) Journal homepage: http://www.tandfonline.com/loi/sabo20 Second world war as a trigger for transcultural changes among Sámi people in Finland Veli-Pekka Lehtola To cite this article: Veli-Pekka Lehtola (2015) Second world war as a trigger for transcultural changes among Sámi people in Finland, Acta Borealia, 32:2, 125-147, DOI: 10.1080/08003831.2015.1089673 To link to this article: http://dx.doi.org/10.1080/08003831.2015.1089673 Published online: 07 Oct 2015. Submit your article to this journal Article views: 22 View related articles View Crossmark data Full Terms & Conditions of access and use can be found at http://www.tandfonline.com/action/journalInformation?journalCode=sabo20 Download by: [Oulu University Library] Date: 23 November 2015, At: 04:24 ACTA BOREALIA, 2015 VOL. 32, NO. 2, 125–147 http://dx.doi.org/10.1080/08003831.2015.1089673 Second world war as a trigger for transcultural changes among Sámi people in Finland Veli-Pekka Lehtola Giellagas Institute, University of Oulu, Oulu, Finland ABSTRACT ARTICLE HISTORY The article analyses the consequences of the Lapland War (1944– Received 28 October 2014 45) and the reconstruction period (1945–52) for the Sámi society Revised 25 February 2015 in Finnish Lapland, and provides some comparisons to the Accepted 24 July 2015 situation in Norway. Reconstructing the devastated Lapland KEYWORDS meant powerful and rapid changes that ranged from novelties Sámi history; Finnish Lapland; of material culture to increasing Finnish ideals, from a Lapland War; reconstruction transition in the way of life to an assimilation process.
  • 12D AURORA FINLAND & NORWAY + NORTH Cape

    12D AURORA FINLAND & NORWAY + NORTH Cape

    EWNC12 12D A URORA F INLAND & ORWAY + ORTH ape N In collaborationN with L.G.E Travel C Helsinki • Glass Igloo • Rovaniemi • Northern Finland • Kirkenes • Karasjok • Alta • Tromsø features. Then, experience riding on an exhilarating MEALS PLAN: husky dog sledge, first-hand! 9 Buffet Breakfasts, 4 Lunches, 4 Dinners • Visit Santa Claus Village where you will have an Note: Non-Singaporeans may require multiple-entry tourist opportunity to send a postcard from the Main Post visas to Europe, please refer to our tour consultant for further Office. All postcards sent from there will get a special details. Arctic Circle Stamp on them! • Collect an Arctic Circle Certificate with your name and D1 SINGAPORE Q HELSINKI date to prove you have crossed the Arctic Circle. • Photo-taking opportunity with Santa Claus (at your own • Begin your vacation with your flight to Helsinki, the expense). capital of Finland. • Northern Lights Hunting #2 by Tour Manager. A walk of (Meals On Board) about 15 minutes is required. (Buffet Breakfast/Dinner) D2 HELSINKI b OULU b RANUA WILDLIFE PARK b GLASS IGLOO D4 ROVANIEMI b WINTER HORSE SLEDGING • Take an excursion to Ranua Wildlife Park, the world’s b REINDEER FARM VISIT b NORTHERN northernmost zoo. It consists of approximately 50 wild FINLAND animal species and 200 individual animals. You will have the chance to see various Nordic and Arctic • Ride a traditional horse sledge (400m), pulled by an Irish animals like bears, reindeers, wolves and Finnish polar cob and learn its life and habits from the instructor. bears! • Then, visit the Reindeer Farm.
  • Arvokas Vetemme

    Arvokas Vetemme

    Arvokas vetemme ALUEELLINEN VESIENHOITOSUUNNITELMA 2022 - 2027 SUOMALAIS-NORJALAINENVESIENHOITOALUE Suunnitelmaehdotus ja ympäristövaikutusten arvionti Sisältö Kallis vetemme (esipuhe) ........................................................................................................................... 5 Suunnitelman lyhennelmä (tiivistelmä) ..................................................................................................... 7 1 Tarvitsemme suunnitelman vesillemme (suunnitelman kuvaus) .................................................... 16 Miksi tarvitsemme suunnitelmaa? (tarkoitus) ................................................................. 16 Lakiperusteet ja kansalliset ohjeistukset ......................................................................... 17 Apu kansallisten ja kansainvälisten ympäristötavoitteiden saavuttamiseen .................. 19 Muutokset edellisen suunnitelman jälkeen ..................................................................... 20 Uusi toiminta ja uudet muutokset vesienhoitoalueella (12 §) edellisellä suunnittelukaudella ......................................................................................................................... 21 Meidän vesienhoitoalueemme ................................................................................................ 21 Seuranta ................................................................................................................................... 25 Kuka toteuttaa ja rahoittaa seurannan ...........................................................................
  • Troms Og Finnmark

    Troms Og Finnmark

    Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Partiet De Kristne Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Svein Svendsen 1993 Alta 2 Karl Tobias Hansen 1992 Tromsø 3 Torleif Selseng 1956 Balsfjord 4 Dag Erik Larssen 1953 Skånland 5 Papy Zefaniya 1986 Sør-Varanger 6 Aud Oddrun Grønning 1940 Tromsø 7 Annbjørg Watnedal 1939 Tromsø 8 Arlene Marie Hansen 1949 Balsfjord 04.06.2019 12:53:00 Lister og kandidater Side 1 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Høyre Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Christine Bertheussen Killie 1979 Tjeldsund 2 Jo Inge Hesjevik 1969 Porsanger 3 Benjamin Nordberg Furuly 1996 Bardu 4 Tove Alstadsæter 1967 Sør-Varanger 5 Line Fusdahl 1957 Tromsø 6 Geir-Inge Sivertsen 1965 Senja 7 Kristen Albert Ellingsen 1961 Alta 8 Cecilie Mathisen 1994 Tromsø 9 Lise Svenning 1963 Vadsø 10 Håkon Rønning Vahl 1972 Harstad 11 Steinar Halvorsen 1970 Loppa 12 Tor Arne Johansen Morskogen 1979 Tromsø 13 Gro Marie Johannessen Nilssen 1963 Hasvik 14 Vetle Langedahl 1996 Tromsø 15 Erling Espeland 1976 Alta 16 Kjersti Karijord Smørvik 1966 Harstad 17 Sharon Fjellvang 1999 Nordkapp 18 Nils Ante Oskal Eira 1975 Lavangen 19 Johnny Aikio 1967 Vadsø 20 Remi Iversen 1985 Tromsø 21 Lisbeth Eriksen 1959 Balsfjord 22 Jan Ivvar Juuso Smuk 1987 Nesseby 23 Terje Olsen 1951 Nordreisa 24 Geir-Johnny Varvik 1958 Storfjord 25 Ellen Kristina Saba 1975 Tana 26 Tonje Nilsen 1998 Storfjord 27 Sebastian Hansen Henriksen 1997 Tromsø 28 Ståle Sæther 1973 Loppa 29 Beate Seljenes 1978 Senja 30 Joakim Breivik 1992 Tromsø 31 Jonas Sørum Nymo 1989 Porsanger 32 Ole Even Andreassen 1997 Harstad 04.06.2019 12:53:00 Lister og kandidater Side 2 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Høyre Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr.
  • SAK 26/15 Anmodning Om Utvidelse Av Lisensfellingskvote for Bjørn I Definerte Skadeområder Innen Rovviltregion 8, Troms Og Finnmark

    SAK 26/15 Anmodning Om Utvidelse Av Lisensfellingskvote for Bjørn I Definerte Skadeområder Innen Rovviltregion 8, Troms Og Finnmark

    SAK 26/15 Anmodning om utvidelse av lisensfellingskvote for bjørn i definerte skadeområder innen Rovviltregion 8, Troms og Finnmark Vedtak 2.9.2015: Enstemmig vedtatt. Innstilling til vedtak: Rovviltnemnda sender en anmodning om å utvide lisensfellingskvoten innenfor definerte skadeområder til Miljødirektoratet. Det anmodes om at kvoten settes til en bjørn utenfor forvatningsområde for bjørn i Bardu kommune i Troms. I Finnmark anbefales en kvote på en bjørn i beiteområdene til Neiden Beitelag, og to bjørner i deler av Tana, Nesseby og Vadsø kommune på Varangerhalvøya. Anbefalningen baserer seg på antall bjørner som gjør skade i sauebeiteområdene i forvaltningsområde B, og som hittil ikke har blitt felt i lisensjakt eller i skadefellingsforsøk. Til Miljødirektoratet 2.9.2015 Anmodning om utvidelse av lisensfellingskvote i definerte skadeområder innen Rovviltregion 8, Troms og Finnmark Rovviltnemnda viser til kvote for lisensfelling av bjørn gitt 20.8.2015 av Miljødirektoratet. Vi viser til at binnekvoten er fylt i årets jakt og som resultat er lisensfellingen stoppet i både Troms og Finnmark. På bakgrunn av to felte bjørn i Finnmark, en hannbjørn i Polmak og en binne i Pasvik uten at fellingene sannsynligvis har berørt områder i regionen med store tap av sau til bjørn i sommer, anmoder rovviltnemnda miljødirektoratet om å utvide årets lisensfellingskvote, dette styrt til områdene som har hatt eller fortsatt per 31.08 har pågående tap til bjørn. Anmodning om utvidet lisensfellingskvote til miljødirektoratet fra rovviltnemnda i Region 8 Vi anbefaler en kvote på en bjørn i Neiden Beitelagets beiteområde i Sør-Varanger kommune. Dette gjelder nord for E6 og vest for Neidenelva, og øst for Bugøyfjord.
  • Fylkesmannens Vedtak - Forlenget Åpning Av Snøskuterløyper Etter 4

    Fylkesmannens Vedtak - Forlenget Åpning Av Snøskuterløyper Etter 4

    Vår dato: Vår ref: 30.04.2020 2020/4508 Deres dato: Deres ref: Kommunene i Finnmark Saksbehandler, innvalgstelefon Anders Tandberg, 78 95 03 34 Fylkesmannens vedtak - forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai 2020 Fylkesmannen i Troms og Finnmark viser til søknader fra kommunene Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Tana, Lebesby, Gamvik, Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Måsøy, Hammerfest, Alta og Loppa om forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai jf. forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 9 andre ledd (heretter nasjonal forskrift § 9). For kommuner med omsøkte løyper nord for Varangerfjorden, i kommunene Nesseby, Vadsø, Vardø og Båtsfjord, kommer Fylkesmannen med et eget vedtak den 4. mai. Dette da det på nåværende tidspunkt ikke er avklart om reindriften i år må gjennomføre reinflytting langs kysten grunnet store snømengder på fjellet. Fylkesmannens vurdering Generelle vurderinger Et viktig formål med lov om motorisert ferdsel i utmark (motorferdselloven) er å regulere motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet. Motorferdselforbudet fra og med 5. mai til og med 30. juni er gitt i §§ 4 og 9 i nasjonal forskrift til motorferdselloven. Bakgrunnen for motorferdselforbudet er at rein, fugl og annet dyreliv er svært sårbare på denne årstiden, samt at det lett oppstår skader på vegetasjon og terreng i vårløsningen. Kommunene har i 2020 søkt via et digitalt søknadsskjema. Her har kommunene gjort vurderinger av sikkerhet, snøforhold, naturmangfold, innhentet godkjenning fra berørte reindriftsinteresser og prioritert omsøkte løyper ut ifra behov/bruk. Kommunene har selv gjort vurderinger etter naturmangfoldloven §§ 8-12. Kunnskap om naturens sårbarhet om våren og negative effekter av motorferdsel i utmark er vel dokumentert i en rekke vitenskapelige studier.