ASTARTE Test Site Lyngen Carl B

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

ASTARTE Test Site Lyngen Carl B ASTARTE test site Lyngen Carl B. Harbitz NGI ASTARTE WP9 Meeting Paris, 23-24 January 2014 Lyngen test site, northern Norway • Potential rockslide from the mountain Nordnes, 7 km from the village Lyngseidet • Volume estimate up to 22 Mm3 with 11 Mm3 as the most likely upper limit 1810 Rock slide tsunami from Pollfjellet Mountain Among the largest rock slides in Norway 2 km wide head scar, 20 km south of Nordnes Waves observed more than 20 km away in both directions 3 large waves 2 m high waves in the head of the fjord 14 perished, large damages Today: Road tunnel to protect snow avalanches and rockfalls Submarine landslide tsunami sources (1) • At least 6 very large landslides have occurred in the Norwegian and Greenland Basins during the last ~20ka, giving a frequency of 1 in ~3-to-4000 years • The 8200 BP Storegga Slide produced a far field tsunami • This project will consider tsunamis generated at 3 different locations within the Norwegian and Greenland Basins to capture the effects of variable source location Submarine landslide tsunami sources (2) • Modelling will consider a range of landslide motions, including how multi-stage failure affects tsunami generation • Slide motion will be informed by field studies of the Trænadjupet Slide, which is the last major slide at ~4 ka. • This work will extend from a £2.3 Million UK (NERC) funded research project, which includes a 1 month research cruise to map and date the Trænadjupet Slide in summer 2014 What has already been done by NGI? • 3 reports on rockslide tsunamis in Lyngen • 2008, 2010, 2013 • Updated volume estimates • Refined inundation modelling • NGI’s results are the official ones used by the local authorities for evacuation and land-use planning, etc. Description of the rockslide Detailed geological surveying for slope stability analysis «1a» ~ 7 Mm3 «2» ~ 11 Mm3 Bathymetry, rockslide location • Areas 1-31 for detailed inundation studies Nordnes rock slope Official results Used for evacuation and land-use planning, etc. (in pipeline) Runup Arrival Location Name Min [m] Max [m] [minutter] 1 Koppangen 2 7 5 2 Årøybukt 2 14 3 3 Elvejorda 5 36 2 4 Lyngseidet 6 33 2 5 Karnes 4 3 6 Kjeldnes 4 19 3 7 Pollneset 4 21 3 8 Lyngspollen 3 7 8 9 Furuflaten 4 11 7 10 Rasteby 3 8 8 11 Elvenes 2 6 10 12 Elvevollen 2 7 15 13 Oteren 2 6 24 14 Horsnes-Elsnes 3 6 13 15 Skibotn 3 10 9 16 Forraneset 3 15 5 17 Brattvoll 11 31 2 18 Indre-Nordnes 19 46 <1 19 Nordnesodden 14 46 <1 20 Manndalen 3 11 5 21 Skarvdalen 3 3 7 22 Birtavarre 3 6 12 23 Trollvik 3 4 8 24 Langneset-Strand 3 5 6 25 Strand 5 13 4 26 Olderdalen 6 17 3 27 Nordmannvik 3 17 4 28 Strandli-Engeneset 3 8 5 29 Djupvik 3 5 6 30 Spakenes 2 5 8 31 Hamnes 2 5 13 Vulnerability and risk • The Lyngen test site consists of several villages along the fjord based on fishery and local industry • Total population 6000 • The ferries and the boats on the fjord, together with the road running along the shoreline, are the only alternatives for transport and travelling in the region • The area is much visited by tourists Mitigation • Rockslope monitoring • Lasers, crackmeters, tiltmeters, rod extensometers, GPS network, instrumented boreholes • TWS system based on the monitoring • Operational cell phone warning; location and address • 72 hours warning! • Initial land-use and evacuation planning for rockslide tsunamis in Lyngen is now performed by the ASTARTE end-users Troms County, the local municipalities, and the preparedness centre NordNorsk FjellOvervåking (NNFO) http://www.nnfo.no/ • Much based on studies of rockslide tsunamis by NGI • 2013 Barents Rescue international emergency exercise Available data for analysis of tsunami hazard, vulnerability and resilience, risk • Bathymetry (resolution 25 m) • Topography (1 m contours in most areas) • Rockslide scenarios • Location, volume, configuration, monitoring data/movements, dynamics • Literature and data on the submarine landslides (+NERC) • Detailed modelling of tsunami inundation scenarios • Data on population, infrastructure, critical facilities, land use, ecosystems, tourism, etc. • Experience from exercise • Some data are restricted Lyngen test site interaction with other ASTARTE WPs • WP2: Tsunami source areas and likelihood • WP3: Tsunami «source design» • WP5: Tsunami impact on coastal structures • WP7: Norwegian fjords as a laboratory for short-time TWS? • WP8: Tsunami hazard and risk analysis • Applications of methods • WP9: Tsunami resilience analysis The EU FP7 CONCERT-Japan RAPSODI project: Risk Assessment and design of Prevention Structures fOr enhanced tsunami DIsaster resilience (2013-2015) 1. Establish a new method for quantitative tsunami risk assessment 2. Design of novel mitigation measures 3. Cooperation and exchange of knowledge Partners: NGI, Norway – PARI, Japan – METU, Turkey – TU-BS, Germany http://www.ngi.no/en/Project-pages/RAPSODI/ Relevant synergies for ASTARTE tasks 9.6 (prevention structures) and 9.7 (guidelines) !? Why Lyngen? • A real threat exists! The situation is considered hazardous • Combination of sources • Rockslides and submarine landslides • Special challenges related to complex fjord geometries • Much work already performed • Slope stability and tsunami analyses, monitoring, operational TWS, evacuation and land-use planning, rescue exercises Much data • Norwegian fjords as a laboratory for short-time TWS • Attractive, but don’t forget the climate (70o N) • Our kind request: All work should be planned jointly with the end-user • Ensure usefulness and consistency • Avoid confusion and fear • Joint workshop for “Lyngen partners” Thank you What has already been done by NGI? • 2008: NGI report 20071677-1, run-up based on amplification factors. Volumes 7 og 11 Mm3 • 2010: NGI report 20100617-00-1-R, suggesting areas to be included for refined run-up modelling. Volume 22Mm3. • 2013: NGI report 20130206-01-R, hazard zoning by using run-up model («MOST»). • NGI’s results are the official ones. • The set of numerical models at NGI were improved during the last ten years (generation, propagation and run-up).
Recommended publications
  • The Story of MIT-Fablab Norway: Community Embedding of Peer Production
    Journal of Peer Production ISSN: 2213-5316 http://peerproduction.net The Story of MIT-Fablab Norway: Community Embedding of Peer Production Cindy Kohtala and Camille Bosqué Abstract: MIT-Fablab Norway was one of the first Fab Labs ever established, in northern Norway in 2002. Despite this auspicious beginning to a network that is rapidly growing, surprisingly little has been written about the genesis of the network or the Fab Lab itself. We therefore aim to contribute to this knowledge gap with a narrative account of our independent ethnographic research visits to the Lab. We combine our researcher perspectives, which are informed by, on the one hand, Aesthetics and a phenomenological understanding and, on the other, Science and Technology Studies, with Design Research bridging both. Our account aims to richly describe the Lab’s unique profile in the MIT Fab Lab network as a socially shaped entity and product of a particular time and place. Most salient in this narrative is the role of its charismatic founder, whose stories and metaphors become vehicles by which we come to understand how a Fab Lab forms its own identity, balancing the relationships with local stakeholders against those with the Fab Lab network; how it promotes certain principles and values of peer production; and how it represents itself to both maker insiders and outsiders. While situated and particular to this Lab, our interpretations may have implications for the trajectories of other Fab Labs and makerspaces, as well as our understanding of peer production as a new paradigm. Keywords: Fab Lab, ethnography, MIT-Fablab Norway, material peer production Cindy Kohtala and Camille Bosqué In spite of this emerging body of work, there remains a certain mystique that surrounds Fab Labs, their objectives and activities.
    [Show full text]
  • Tiltakssonen for Finnmark Og Nord-Troms - Utviklingstrekk Og Gjennomgang Av Virkemidlene
    I samarbeid med Rapport 2012:2 Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms - utviklingstrekk og gjennomgang av virkemidlene Elisabeth Angell (red), Sveinung Eikeland, Leo A.Grünfeld (Menon), Ivar Lie, Sindre Myhr, Vigdis Nygaard og Paul Pedersen Tittel: Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms - utviklingstrekk og gjennomgang av virkemidlene Forfatter : Elisabeth Angell (red), Sveinung Eikeland, Leo A. Grünfeld, Ivar Lie, Sindre Myhr, Vigdis Nygaard og Paul Pedersen Norut Alta - Áltá rapport : 2012:2 ISBN : ISBN: 978-82-7571-214-9 Oppdragsgiver : Kommunal- og regionaldepartementet Prosjektleder : Elisabeth Angell Oppsummering : Utviklingstrekkene innen folketall har vært litt bedre i Tiltakssonen enn i andre periferiregioner, sysselsettingen har økt kraftig, særlig fra siste høykonjunktur fra 2005. Det har skjedd omstruktureringer i næringslivet med framveksten av petroleumsrelatert virksomhet, samtidig med en kraftig nedbygging av fiskeriene og fiskeindustrien. Fem næringsklynger er identifisert. Analyser av arbeidsgiveravgiften viser at en økt avgift påvirker sysselsettingen på kort sikt primært i tjenesteforetak, på lang sikt er virkningen uklar. De personrettede virkemidlene; skattelette, nedskriving av studielån og økt barnetrygd virker både rekrutterende og bostabiliserende for aldersgruppen 18-40 år, og særlig for de med høyere utdanning. Framover vil det også være behov for virkemidlene, særlig for å stimulere tilbudet av relevant arbeidskraft. Derfor foreslås det en kraftig styrking av de personrettede virkemidlene. Emneord : Regionalpolitikk,
    [Show full text]
  • Guide HIKING/VANDRE LYNGENFJORD
    Guide HIKING/VANDRE LYNGENFJORD Photographer: Georg Sichelschmidt NATURALLY EXCITING Velkommen til Welcome to NATURVERNOMRÅDER CONSERVATION AREAS Lyngenfjordregionen/Ivgu the Lyngenfjord region/Ivgu Nasjonalparker og andre naturvernområder skal sikre National parks and other and other protected areas sårbare og truede naturtyper av nasjonal og regional are intended to protect vulnerable and endangered Med denne brosjyren holder du et verktøy i hånden, You are not only holding a brochure, but a useful tool. verdi. I området rundt Lyngenfjorden er det flere lands- habitats of national and regional value. The area som skal gjøre det enkelt for deg å finne perler i vår It will make it easy for you to discover the gems of kapsvernområder og naturreservater som er verdt å around the Lyngenfjord features several landscape region. Opplev en vandring langs kysten med utsikt our region. Experience a hike along the coast over- besøke. Det desidert største verneområdet er Lyngsal- protection areas and nature reserves that are worth mot det åpne havet, bestig en av de mange majeste- looking the open sea, climb one of the many majestic pan landskapsvernområde/Ittugáissáid visiting. By far the largest of these tiske toppene i Lyngsalpan/ Ittugáissát, ta en tur til en peaks in the Lyngen Alps/ Ittugáissát, walk to one of suodjemeahcci. Lyngsalpan er kjent protected areas is the Lyngsal- av de utallige breene, opplev vår historie fra gruvedrif- the countless glaciers, experience our mining and war for sine kvasse tinder som er omgitt pan Landscape Protection Area. The ten og fra krigen, besøk Finlands høyeste topp eller history, visit Finland’s highest peak or the three-coun- av breer med evig is, ville og trange majestic Lyngen Alps are renowned Treriksrøysa og oppdag vår rikholdige fauna, deriblant try cairn where Norway, Sweden and Finland meet and daler og landskap som styrter fra for the sharply-pointed peaks sur- orkideene i Lullefjellet/Lullevárri.
    [Show full text]
  • 9788293090199.Pdf
    History Nothern lights above Store Vaggastinden (left) and Nordausttinden (right) on the east side of North Lyngen. Photo: Klaus Kranebitter THE LYNGEN ALPS © 2013 Fri Flyt AS Layout: Dennis Magnus-Andresen Coverphoto: Print: Ednas Print Maps are reproduced with permission from Statens Kartverk 712064-1679 by Nordeca AS Friflyt AS Postboks 4767 Nydalen postkontor Oslo, Norway Phone: (+47) 22 04 46 00 Web: www.friflyt.no ISBN: 978-82-93090-19-9 Contents CONTENTS NORTH LYNGEN, SECTOR 2 Foreword 8 Preface 10 The Jægervasstindane and Logistics 24 Lenangstindane massif 68 History 32 1. Store Jægervasstinden 1543 70 2. Nordre Jægervasstinden 1235 72 3. Lille Jægervasstinden >1400 73 NORTH LYNGEN, 4. Trolltinden 1426 77 SECTOR 1 5. Blåvannveggen 78 6. Trolltindfoten 78 The Storgalten and Stortinden range 42 7. Forholttinden >1360 80 1. Russelvfjellet 818 43 8. Gárjelgáisi (Stortinden) 1512 82 2. Storgalten 1219 44 9. Tvillingtinden 1437 84 3. Kalddalstinden 1000 46 10. Store Lenangstinden 1625 86 4. Store Peppartinden 1254 47 11. Tafeltinden 1395 90 5. Storurdtinden 1221 48 12. Store Struptinden 1575 92 6. Tverrbakktinden 1392 49 13. Struptindan 1152 and 1053 93 7. Hattetinden 1316 50 14. Store Koppangstinden 1224 94 8. Stortinden 1240 (Nordausttinden 1156) 51 15. Goalborri 950 95 Eastern Couloirs 52 The Isskardtindane massif 96 The Kvasstindfjellet and 16. Trollvasstinden 1440 98 Vaggastindane massif 54 17. Brevasstindane 102 9. Kvasstinden 1011 54 18. Sofiatinden 1222 103 10. Kvasstindfjellet 1094 (Ruthtind) 54 19. 1237 104 11. Stetinden 920 56 20. Sultinden 1083 105 12. Bjørndalstinden 913 57 21. Tverrelvdalstinden 1070 106 13. The Vaggas Traverse 57 22.
    [Show full text]
  • Industrial Clusters and Establishment of MIT Fablab at Furuflaten, Norway
    Session R1A Industrial clusters and establishment of MIT FabLab at Furuflaten, Norway Arne Gjengedal Assistant Professor, Tromsø University College, Faculty of Engineering and Economics, N-9293 Tromsø, Norway, [email protected] Abstract - This paper is based on results from the project from Tromsø where Furuflaten has several factories producing “Study of successful innovation and establishment of high- a wide range of products. Massachusetts Institute of tech industry in Tromsø region”, which identified several Technology (MIT) recently established MIT-FabLab Norway innovation clusters. Furuflaten in Lyngen is a small at Solvik Farm close by. community about 100 km from Tromsø where several During the last years the industry in Furuflaten, Solvik factories produce a wide range of products. At Solvik farm and MIT Fablab have been exposed in the media, both Farm near by Furuflaten Massachusetts Institute of local and national papers, technical press, local and national Technology (MIT) has established MIT-FabLab Norway. radio and TV. Other research projects are using Furuflaten as The paper gives a short history of the industry and example in several studies. Politicians from the Norwegian presents the largest factories, their products and markets. Parliament and members of the Norwegian government have Then a description of the collaboration between the visited Furuflaten, Solvik farm and MIT FabLab several times. businesses, Tromsø University College and other research They use Furuflaten as an example of a successful industrial organizations and innovation infrastructure in Tromsø community with high productivity (and result of a successful will be precented. The models used to explain the growth industrial policy?). Other smaller industrial communities have of the industry are clusters, networks and triple helix one or a few industrial companies, often based on the local model.
    [Show full text]
  • Den Samiske Befolkning I Nord-Norge
    ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 107 DEN SAMISKE BEFOLKNING I NORD-NORGE SÁMI ÁL'BMUT DAVVI-NORGAS Av Vilhelm Aubert Båk'te THE LAPPISH POPULATION IN NORTHERN NORWAY OSLO 1978 ISBN 82-537-0843-2 FORORD L samband med Folke- og boligtelling 1970 ble det i en del utvalgte kretser i Nordland, Troms og Finnmark gjennomført en tilleggsundersøkelse med det formål å gi statistikk over den samiske tilknytningen til de personene som bodde i kretsene. Tall har tidligere vært offentliggjort i Statistisk ukehefte nr. 16-17/76 og Nye distriktstall nr. 4/76 for Nordland, Troms og Finnmark. Statistisk Sentralbyrå har bedt forfatteren analysere statistikken fra tilleggsundersøkelsen. I denne artikkelen søker han å avgrense den samiske befolkningen, og å beskrive den ut fra demografiske og sosiale kjennemerker: Dessuten sammenlikner han den samiske befolkningen i ulike deler av Nord-Norge, og analyserer den. samiske befolkning som en del av hele befolkningen i landsdelen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 13. mars 1978 Petter Jakob Bjerve PREFACE In connection with the Population and Housing Census 1970 an additional survey was carried out in pre-selected census tracts in Nordland, Troms and Finnmark. The purpose was to give information on persons with Lappish connection resident in the tracts. Figures are previously published in Weekly Bulletin of Statistics no. 16-17/76 and New District Figures no. 4/76 for Nordland, Troms and Finnmark. Central Bureau of Statistics asked the author for an analysis of the information from the additional survey. In this article he tries to mark the bounds of the Lappish population and to give a description based on demographic and social characteristics.
    [Show full text]
  • Hodeløse Menn Og Ihjelfrosne Haikere Ihjelfrosne Haikere Levende Sagntradisjon Fra Nord-Norge Levende Sagntradisjon Fra Nord-Norge
    EUREKANR 8 • 2002 ANN SYLVI LARSEN OG ROALD LARSEN (RED.) ANN SYLVI LARSEN OG ROALD LARSEN (RED.) Hodeløse menn og Hodeløse menn og ihjelfrosne haikere ihjelfrosne haikere Levende sagntradisjon fra Nord-Norge Levende sagntradisjon fra Nord-Norge I denne boka vil leseren møte både gamle Ann Sylvi Larsen har nor- Larsen Roald og Larsen Sylvi Ann og nyere sagn. Noen av fortellingene vil en disk hovedfag fra 1996 og gjenkjenne, mens andre vil være ukjente. var ansatt som høgskolelek- Boka rommer både fortellinger om merke- tor ved Høgskolen i Tromsø, lige hendelser som har gått på folkemunne Avdeling lærerutdanning i lengre tid og nyere personlige beretninger fra 1997 til 2000. Hun arbei- om underlige opplevelser. der nå ved høgskolen i Hedmark. Formålet med denne boka er formidling av levende sagntradisjon til allment publikum Roald Larsen har nordisk og til bruk i skolen. Redaktørene har ønsket hovedfagseksamen og har Hodeløse menn og ihjelfrosne haikere • Levende sagntradisjon fra Nord-Norge fra sagntradisjon Levende • haikere ihjelfrosne og menn Hodeløse å presentere mest mulig helstøpte historier, siden 1993 vært ansatt som der både innholdsside og språklige nyanser høgskolelektor ved Høg- fra den muntlige tradisjonen er ivaretatt. skolen i Tromsø, Avdeling for lærerutdanning. Han Tekstene er i hovedsak samlet inn ved hjelp har undervist i grunn- og av studentene ved Avdeling for lærerutdan- videregående skole. Roald ning ved Høgskolen i Tromsø i årene 1998 Larsen er norsk redaktør av - 2001, delvis gjennom oppfordring via det internasjonale poesi- dagspressen om å sende inn fortellinger, og tidsskriftet ”Icefloe”. til sist gjennom redaktørenes innsamling. Roald Larsen fikk Høgskolens Formidlings- pris i 2002 blant annet for dette arbeidet.
    [Show full text]
  • Vandreguide / Hiking Guide Lyngenfjord
    VANDREGUIDE / HIKING GUIDE LYNGENFJORD NATURALLY EXCITING Velkommen til Welcome to the NATURVERNOMRÅDER CONSERVATION AREAS Lyngenfjordregionen/Ivgu Lyngenfjord region/Ivgu Nasjonalparker og andre natur- National parks and other con- Det du nå holder i hånda er en brosjyre som skal You are now holding a brochure that will inspire vernområder skal sikre sårbare servation areas are intended to inspirere og guide deg rundt på de flotte vandre- and guide you on wonderful hikes throughout the og truede naturtyper av nasjonal protect vulnerable and endan- turene som finnes i Lyngenfjordregionen. Den er Lyngenfjord Region. We have designed it so you can og regional verdi. I Lyngenfjordre- gered habitats of national and designet slik at du enkelt skal finne frem til turene og easily find the various hikes and gain useful infor- gionen finnes det en nasjonalpark, regional value. The Lyngenfjord få god informasjon om hva du kan oppleve underveis. mation about what you can experience along the way. to landskapsvernområder og flere naturreservater som region includes one national park, two landscape det er verdt å besøke. protected areas and several nature reserves that are I Lyngenfjordregionen kan du vandre langs kysten In the Lyngenfjord region, you can hike along the worth visiting. med utsikt mot storhavet, bestige en av de mange coast overlooking the open sea, climb one of the many Reisa Nasjonalpark utgår av et stort naturområde majestetiske toppene i Lyngsalpene, oppleve hvordan majestic peaks in the Lyngen Alps, experience walking omkring Reisadalen. Reisaelva, en meget god lakseelv, Reisa National Park covers a large natural landscape det er å gå på en isbre eller gå historiske vandre- on a glacier or go on historic hikes in the national park.
    [Show full text]
  • Da Staten Kom Til Nord-Troms
    Da staten kom til Nord-Troms Økonomisk modernisering i fire Nord-Tromskommunar i eit innanfrå- og utanfrå-perspektiv, 1945 – 1970. Av Ketil Zachariassen Hovudoppgåve i historie Institutt for historie, hausten 1998 Det samfunnsvitskaplege fakultetet Universitetet i Tromsø Forord Takk til studentar og tilsette ved institutt for historie ved Universitetet i Tromsø. Takk til Hallvard Tjelmeland for inspirerande rettleiing, Oddvar Svendsen som sette meg på ideen om å skrive om Nord-Troms og Troms Kraft for stipendet. Tromsø 15/9 1998. Ketil Zachariassen 2 Innhaldsliste 1.0 INNLEIING 7 1.1 Problemstillingar 10 1.2 Teori og metode 12 1.3 Kva er Nord-Troms? 18 Kart 1. Nord-Troms 19 1.4 Val av tidsperiode og periodisering 20 1.5 Tematisk avgrensing 23 1.6 Kjelder og bruken av dei 26 1.7 Tidlegare forsking på moderniseringa av Nord-Troms 1945 - 1970 28 DEL 1. GJENREISINGA – EIT NYTT NORD-TROMS? (1945-1950) 31 KAPITTEL 2. ØKONOMISK, POLITISK OG KULTURELL MODERNISERING I NORD-TROMS FRAM TIL 1950 32 2.1 Nedbrenninga av Nord-Troms hausten 1944 32 2.2 Sterk folkeauke 33 2.3 Sysselsettingsstuktur og næringsstruktur 34 2.4 Økonomisk og politisk oversyn (ca. 1870 til 1935) 37 2.5 Ut av den økonomiske krisa 40 2.6 Politisk mobilisering for arbeidarrørsla 1930 til 1950 44 2.7 Konsolidering eller svekking av fiskarbondetilpassinga? 46 2.8 Kulturell modernisering 49 KAPITTEL 3. GJENREISINGA – I SPENNINGA MELLOM PLANAR UTANFRÅ OG ØNSKA INNANFRÅ 56 3.1 Den første planen for gjenreisinga 56 3.2 Tilbakeflyttinga 60 3.3 Ein ny plan for gjenreisinga 62 3.4 Bustadgjenreisinga – “hjelp-til-sjølvhjelp” 64 3.5 Store svingingar i sysselsettinga 69 3.6 Krav innanfrå om utbygging av kommunikasjonane 70 3.7 “Elektrisk kraft til hjemmene og til industrielle formål” 74 3.8 Gjenreising og modernisering av produksjonslivet 78 3.9 Brot eller kontinuitet 82 3 DEL 2.
    [Show full text]
  • Sverige Finland
    LOPPA SILDA STJERNØYA A l Øksfjord t Sennalandet FUGLØYA a f j o A B C D t E F r 1116 e ARNØYA d d e SYMBOLER /SYMBOLS NORD- n n u K KVALØYA s v Turistinformasjon – Office VANNØYA æ Overnatting / Accommodation y Tourist Information – Office Rullestol/Disability-friendly HELGØYA na lø ng Turistinformasjon – Tavle e Bespisning / Dining Barnevennlig/Child-friendly g n Tourist Information – Tablet Bromnes Vannvåg u Talvik F Rafsbotn Mikkelvik Arnøyhamn SPILDRA Matbutikk /Grocery store Flyplass / Airport Jacuzzi/ Jacuzzi REBBENESØYA 1 1 Skjervøy Kafe / Café Suvenir/Souvenirs Mjølvik Skogsfjord Hurtigruten KARLSØY 1119 ALTA Bensin / Petrol Ferge/ Ferry Strøm/Electrical connections Skarsfjord Hansnes Lyngstuva SKORPA Camping / Camping ground Sauna/Sauna Skogsfjordvannet n Sommerferge / Summer ferry N e d E r jo Sykkelutleie / Cycle hire Bar/Bar D Hurtigbåt / Express boat RINGVASSØYA isaf REINØYA R e R 1112 O Nord-Lenangen Båtutleie / Boat hire Kirke / Church Trådløs/Wi-Fi J C2 11 F 1114 Kvaløyvågen 11 Alt 3511 S ULØYA a Rasteplass / Rest area Utsiktspunkt / View point Truger/Snowshoes VENGSØYA Soltindan 988 Finnkroken L e Risvika 1113 L lv N a U et E Hval / Whale Kulturminne / Cultural Heritage Ski/Skiing Skulsfjord d V sun G Grøt 3511 e T N s E 6 Bellvika t Nasjonale Turistveger V Tromvik 11 Grøtfjord 15 Storslett e 11 Y Sykkeltur / Cycling trip HesteridinAg/Horseback riding r National Tourist Routes alpene L e EH SESSØYA s 2511 Djupvik l K g v S Grøtsund Oldervik d 2 2 Utsiktspunkt for nordlys R Syklist velkommen/cyclist welcome Rekvik n Vandretur
    [Show full text]
  • Ivgu-Linnjá Ja Baalsrud the Lyngen Line and Baalsrud Under Andre Verdenskrig Satte Tyskerne En Forsvarslinje for Hvor De Ville
    Lyngenlinja og Ivgu-linnjá ja Baalsrud Baalsrud The Lyngen Line and Baalsrud Kart over Jan Baalsruds flukturte Kart over Lyngenlinja og millitære Map over Jan Baalsruds escape route installasjoner på og rundt Kárta Jan Baalsruda báhtarangeainnus Lyngenhalvøya Foto: Kart fra Forsvaret Map over the Lyngen defence line and millitary installations on and around the Lyngen peninsula Kárta Ivggu suodjalusrádjis ja militearalaš installašuvnnain Ivgunjarggas ja birrasis Kart laget av Erik Hårberg Jan Baalsruds flukt til Sverige og Lyngenlinja som forsvarslinje er det som er mest kjent fra andre verdenskrig i Lyngsalpan. Jan Baalsrud báhtareapmi Ruŧŧii ja Ivgu-linnjá suodjalusrádjin lea dat mii lea eanemus dovddus nuppi máilmmisoađi rájes Ittugáissáin. As far as the Second World War is concerned, the Lyngen Alps are best known for Jan Baalsrud’s escape to Sweden and the Lyngen Line as a defensive line. Under andre verdenskrig satte tyskerne en forsvarslinje Nuppi máilmmisoađi vuolde bidje duiskkalaččat suodjalusráji man meaddel ruošša soalddáhat eai galgan beassat Davvi-Norgii - Ivgu-linnjá. Buohkat davábealde for hvor de ville stoppe den russiske framrykkingen Ivgu-linnjá šadde bákkus evakuerejuvvot ja duiskalaččat bolde visot mii doppe lei. gjennom Norge - Lyngenlinja. Alle nord for Lyngenlinja Ittugáissát leat dehálaš oassin Jan Baalsrud báhtareamis Ruŧŧii maŋŋil go Linge kompaniija fanas, M/S Bratholm, bávkaluvvui Toftefjordenis jagi 1943. Eanas oassi su ble tvangsevakuert og alt ble brent. Lyngsalpan er også báhtareamis čađahuvvui dán guovllu duoddariin ja legiin. Son rasttildii Ivgomuotki, en stor del av Jan Baalsruds flukt mot Sverige etter seammásgo duiskka soalddáhat iđitbeaivvi gozihedje báikki, ja son oaččui buori ja at Kompani Linges båt, M/S Bratholm, ble sprengt i dárbbašlaš veahki Vuošvákkis ovdal go suvde su vuona rastá.
    [Show full text]
  • The Torsvik Sagvandite Body, North Norway
    The Torsvik sagvandite body, North Norway STEPHEN JOHN CRIBB Cribb, S. J.: The Torsvik sagvandite body, North Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 62, pp. 161- 168. Oslo 1982. ISSN 0029-196X. A large ultramafic body crops out on the coast of Nordland at Torsvik just north of Ørnes. It is surrounded by amphibolite facies rocks of the Meløy Group. The main rock-types are {olivinc) - carbonate-orthopyroxenites, tremolite-orthopyroxenites and tremolite rocks. Detailcd petrological and chemical studies of both whole-rocks and minerals indicate that the major rock groups are idcntical to those of the type sagvanditic associations in Troms. Other bodies from ad jacent areas appear to be similar. The Torsvik sagvandite represents the best exposed body of its type so far describcd from Norway. S. J. Cribb, N.C.B. Opencast Executive, Ashby Area Office. Stanleigh House, Chapel Street, Donisthorpe, Bur/on upon Trent. Staffordshire, DE12 7PS, England. An ultramafic body crops out on the west coast isotopic homogenisation event (1360-1038 my) of Nordland near the farm Torsvik about 5 km which occurred before the maximum estimated north of Ørnes and 60 km south of Bodø (Fig. age of the precursors of the Hornblendic-rock 1). The occurrence was first mapped and de­ and the Ørnes Dioritic Gneisses (758 my). Conse­ scribed by Holmsen (1932), is represented on the quently the boundary was interpreted as a major 1:1,000,000 geological map of Norway (Holte­ tectonic break within the Meløy Group. dahl 1960), and a brief description of one out­ The ultramafic body is made up of several crop appears in Holmes (1960).
    [Show full text]