DOCSLIB.ORG

Vandreguide / Hiking Guide Lyngenfjord

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Vandreguide / Hiking Guide Lyngenfjord VANDREGUIDE / HIKING GUIDE LYNGENFJORD NATURALLY EXCITING Velkommen til Welcome to the NATURVERNOMRÅDER CONSERVATION AREAS Lyngenfjordregionen/Ivgu Lyngenfjord region/Ivgu Nasjonalparker og andre natur- National parks and other con- Det du nå holder i hånda er en brosjyre som skal You are now holding a brochure that will inspire vernområder skal sikre sårbare servation areas are intended to inspirere og guide deg rundt på de flotte vandre- and guide you on wonderful hikes throughout the og truede naturtyper av nasjonal protect vulnerable and endan- turene som finnes i Lyngenfjordregionen. Den er Lyngenfjord Region. We have designed it so you can og regional verdi. I Lyngenfjordre- gered habitats of national and designet slik at du enkelt skal finne frem til turene og easily find the various hikes and gain useful infor- gionen finnes det en nasjonalpark, regional value. The Lyngenfjord få god informasjon om hva du kan oppleve underveis. mation about what you can experience along the way. to landskapsvernområder og flere naturreservater som region includes one national park, two landscape det er verdt å besøke. protected areas and several nature reserves that are I Lyngenfjordregionen kan du vandre langs kysten In the Lyngenfjord region, you can hike along the worth visiting. med utsikt mot storhavet, bestige en av de mange coast overlooking the open sea, climb one of the many Reisa Nasjonalpark utgår av et stort naturområde majestetiske toppene i Lyngsalpene, oppleve hvordan majestic peaks in the Lyngen Alps, experience walking omkring Reisadalen. Reisaelva, en meget god lakseelv, Reisa National Park covers a large natural landscape det er å gå på en isbre eller gå historiske vandre- on a glacier or go on historic hikes in the national park. har sitt utspring i nasjonalparken. Landskapsvern- around the Reisa Valley. The noted salmon river, turer i Nasjonalparken. Du kan også følge rutene som You can also follow routes that will take you back in området Ráisduottarháldi grenser til nasjonalparken Reisaelva, has its source in the national park. The tar deg tilbake i tid for å se på restene fra gruve- time to experience cultural relics from our mining og her ligger Haltifjellet (1361 moh.). Kun to kilometer mountain Halti (1,361 m a.s.l.) is in the Ráisduottarháldi driften eller krigen. Vi har plukket ut de flotteste turene and war history. We have selected some of the finest sør for dette, og like over riksgrensen, ligger Finlands Landscape Protected Area bordering the national park. til deg med varierte vanskelighetsgrader og unike walks and hikes for you. Varying levels of difficulty and høyeste fjell. Just 2 km further south, and just across the interna- severdigheter – slik at alle kan få oppleve vår vakre attractions enable everyone to experience our beautiful tional border, is Finland’s highest mountain. og kontrastfylte natur. and contrasting nature. Lyngsalpan landskapsvernområde skiller seg tydelig ut med sine høye tinder, trange daler og mange isbreer. The Lyngen Alps Landscape Protected Area stands out Vi ønsker deg hjertelig velkommen til oss og håper We wish you welcome to our region and hope you Selve alpene ligger på Lyngenhalvøya og her finner du with its high peaks, narrow valleys and many glaciers. at du vil nyte hvert minutt mens du er her. Om du enjoy every minute of your holiday here. If you take any det høyeste fjellet i Troms Jiehkkevárri (1833 moh.). The alps are on the Lyngen Peninsula, where you tar bilder underveis på tur, tag dem gjerne med photos, please use the hashtag #Visitlyngenfjord on will find the highest mountain in Troms, Jiehkkevárri #visitlyngenfjord på Instagram og følg oss på Instagram and follow us @visitlyngenfjord. Man kan fritt ferdes i nasjonalparken, landskapsvern- (1,833 m a.s.l.). @visitlyngenfjord. områdene og naturreservatene for å oppleve planter, As a sustainable destination, we prioritize digital dyr, fugler og kulturminner eller høste bær og sopp. You can roam freely on foot in these protected areas to Som bærekraftig destinasjon satser vi digitalt og prøver communication and minimizing the consumption Dette må gjøres på en hensynsfull og varsom måte, experience plants, animals, birds and cultural heritage å minske forbruket av ressurser, og om du ønsker of resources. If you want more information, please for å ikke skade eller forstyrre dyrelivet og naturen. sites or pick wild berries and mushrooms. Always be mer informasjon besøk oss på vår hjemmeside og våre visit our website and our tourist information offices considerate and take precautions to avoid disturbing/ turistkontorer www.visit-lyngenfjord.com. www.visit-lyngenfjord.com Har du spørsmål om Reisa nasjonalpark og injuring the animal life or damaging the nature. Ráisduottarháldi Landskapsvernområde kan du God tur! Happy hiking! kontakte Besøkssenter for Reisa nasjonalpark på Halti, For questions about Reisa National Park and PEFC/02-31-120 [email protected] eller 77 58 82 50 Ráisduottarháldi Landscape Protected Area, please contact the Visitor Centre for Reisa National Park Kartdata / Map data: kartverket.no & Lantmäteriverket Har du spørsmål knyttet til Lyngsalpan Landskaps- at Halti, [email protected] or +47 77 58 82 50. Gradering av turene er etter nasjonal standard og følger Merkehandboka.no. vernområde kan du ta kontakt på tlf. 77 64 22 18 eller The routes are graded using the national standard in accordance with Merkehandboka.no. e-post [email protected] For questions about the Lyngen Alps Landscape Takk til / Thanks to: Maria Figenschau (Storfjord Kommune), Oddrun Skjemstad (Lyngsalpan Landskapsvernområde), Joel Kauppinen (Stisykkelprosjektet), Ragnhild Angelsen (GIS konsulent), Odd Rudberg (Halti Nasjonalparksenter). Protected Area, please call +47 77 64 22 18 or e-mail [email protected] English translation: Gavin Tanguay Oversetting og Språkvasking Kvensk translation: Storfjord Språksenter German translation: Gerald Rogier Print, Layout and Design: Allkopi NetPrint AS Photographer front page: Top: Lyngen Adventure - Bottom: Ørjan Bertelsen - Circle: M.Rismyhr/Halti Nasjonalparksenter 2 3 INNHOLD / CONTENTS Fjellvettregler og generelle turvettregler Velkommen til Lyngenfjordregionen/Ivgu - Welcome to the Lyngenfjord region/Ivgu ..................................................... 4 1. Planlegg turen og meld fra hvor du går. • Parker ikke foran bom og grind, eller på annen 2. Tilpass turen etter evne og forhold. måte som hindrer adkomst til eiendommer Naturvernområder – Conservation areas ........................................................................................................................... 4 eller ordinær veitrafikk. 3. Ta hensyn til vær- og skredvarsel. Turvett/Fjellvettreglene – The Norwegian Mountain Code and general advice ................................................................. 4 • Det er beitedyr i områdene og båndtvang 4. Vær forberedt på uvær og kulde, for hunder i perioden 1.april – 20.august. 1. Lyngstuva/Iddu ............................................................8 21. Olderdalen/Dálvvesvággi rundt selv på korte turer. • I Lyngen er det utvidet båndtvang til og med 15. oktober. 2. Blåisvatnet (The Blue Lake) .......................................10 – Olderdalen circuit ....................................................52 5. Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre. • Vær varsom med ild, rett deg etter de regler 3. Trollvatnet (The Troll Lake) ........................................12 22. Nordmannvikdalen/Dážavággi ...................................54 6. Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng som gjelder for området og årstiden. 4. Barheia ........................................................................16 23. Dalberget – Storhaugen/Boazovárri ..........................56 og usikker is. • Ta med deg søppel hjem. 5. Skihytta .......................................................................18 24. Spåkenes/Spoahkanjárga, Kystfort og fugletitting/ 7. Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er. Vis hensyn - Ta vare på naturen 6. Lyngsdalen /Vuošvággi – Dalbotn .............................20 Coastal fort and bird watching ..................................58 8. Vend i tide, det er ingen skam å snu. Værvarsel: www.yr.no og www.storm.no 7. Steindalsbreen – Steindalsbreen glacier ..................22 25. Kjelvågtinden og Uløytinden 9. Spar på kreftene og søk ly om nødvendig. Nødnummer: 112 8. Rundløypa Elvevoll / Stállovággi - The peaks Kjelvågtinden and Uløytinden ...............60 - Elvevoll / Stállovággi loop circuit ..........................24 26. Arontinden på Nord-Uløya – The Norwegian Mountain Code and general advice 9. Tyskveien, Signaldalen/Čiekŋalvuovdi Arontinden in North Uløya ..........................................62 1. Plan your trip and inform others about • Don’t park in front of barriers or gates or in other – The “German Road” Signaldalen valley .................26 27. Gjøvarden ....................................................................64 the route you have selected. ways prevent other vehicles from entering proper- 10. Norddalen/Gáranassuorgi 28. Vestersida Kågen – Western side of Kågen ...............66 2. Adapt the planned routes according ties or hinder ordinary traffic. – Lavkadalen/Lávkavággi...........................................28 29. Stussnesfjellet ............................................................68 to ability and conditions. • Animals graze in the area and there is a require- ment to keep your dog on a leash from 11. Bollmanns-/Russeveien/Ráigebákti 30.
Load more

Recommended publications
  • The Story of MIT-Fablab Norway: Community Embedding of Peer Production
    Journal of Peer Production ISSN: 2213-5316 http://peerproduction.net The Story of MIT-Fablab Norway: Community Embedding of Peer Production Cindy Kohtala and Camille Bosqué Abstract: MIT-Fablab Norway was one of the first Fab Labs ever established, in northern Norway in 2002. Despite this auspicious beginning to a network that is rapidly growing, surprisingly little has been written about the genesis of the network or the Fab Lab itself. We therefore aim to contribute to this knowledge gap with a narrative account of our independent ethnographic research visits to the Lab. We combine our researcher perspectives, which are informed by, on the one hand, Aesthetics and a phenomenological understanding and, on the other, Science and Technology Studies, with Design Research bridging both. Our account aims to richly describe the Lab’s unique profile in the MIT Fab Lab network as a socially shaped entity and product of a particular time and place. Most salient in this narrative is the role of its charismatic founder, whose stories and metaphors become vehicles by which we come to understand how a Fab Lab forms its own identity, balancing the relationships with local stakeholders against those with the Fab Lab network; how it promotes certain principles and values of peer production; and how it represents itself to both maker insiders and outsiders. While situated and particular to this Lab, our interpretations may have implications for the trajectories of other Fab Labs and makerspaces, as well as our understanding of peer production as a new paradigm. Keywords: Fab Lab, ethnography, MIT-Fablab Norway, material peer production Cindy Kohtala and Camille Bosqué In spite of this emerging body of work, there remains a certain mystique that surrounds Fab Labs, their objectives and activities.
    [Show full text]
  • ASTARTE Test Site Lyngen Carl B
    ASTARTE test site Lyngen Carl B. Harbitz NGI ASTARTE WP9 Meeting Paris, 23-24 January 2014 Lyngen test site, northern Norway • Potential rockslide from the mountain Nordnes, 7 km from the village Lyngseidet • Volume estimate up to 22 Mm3 with 11 Mm3 as the most likely upper limit 1810 Rock slide tsunami from Pollfjellet Mountain Among the largest rock slides in Norway 2 km wide head scar, 20 km south of Nordnes Waves observed more than 20 km away in both directions 3 large waves 2 m high waves in the head of the fjord 14 perished, large damages Today: Road tunnel to protect snow avalanches and rockfalls Submarine landslide tsunami sources (1) • At least 6 very large landslides have occurred in the Norwegian and Greenland Basins during the last ~20ka, giving a frequency of 1 in ~3-to-4000 years • The 8200 BP Storegga Slide produced a far field tsunami • This project will consider tsunamis generated at 3 different locations within the Norwegian and Greenland Basins to capture the effects of variable source location Submarine landslide tsunami sources (2) • Modelling will consider a range of landslide motions, including how multi-stage failure affects tsunami generation • Slide motion will be informed by field studies of the Trænadjupet Slide, which is the last major slide at ~4 ka. • This work will extend from a £2.3 Million UK (NERC) funded research project, which includes a 1 month research cruise to map and date the Trænadjupet Slide in summer 2014 What has already been done by NGI? • 3 reports on rockslide tsunamis in Lyngen • 2008, 2010, 2013 • Updated volume estimates • Refined inundation modelling • NGI’s results are the official ones used by the local authorities for evacuation and land-use planning, etc.
    [Show full text]
  • Attraktiv Og Nyskapende Velkommen Til Nord-Troms
    ATTRAKTIV OG NYSKAPENDE VELKOMMEN TIL NORD-TROMS INNHOLD NORD-TROMS PÅ KARTET Nord-Troms 2 Velkomstapparatet 4 Økonomiske fortrinn 5 Arbeidsmarkedet 6 Spennende fritid 8 Oppvekst 9 Bolig 10 Kompetanse 11 Kontaktopplysninger 12 NORD-TROMS Nøkkeltall (Kilde: SSB) Der kontraster former folk Innbyggere: 16 005 (per 01.01.2016) Nord-Troms er full av kontraster. Om sommeren er Areal: 9368 kvm det midnattssol og lyst hele døgnet. Om vinteren har vi mørketid og flammende nordlys. Naturen har Kommunesentre: formet oss som folk, og gjort oss til gode naturbru- Burfjord, Storslett, Skjervøy, Olderdalen, Lyngseidet og Oteren. kere som er vant til å klare oss selv. Vi lever både i Regionsenter: Storslett og av naturen. Maritimt senter: Skjervøy Gjennom generasjoner har minst tre folkegrupper Samferdsel: levd side om side i Nord-Troms. Gjennom sameksis- Flyplass: Sørkjosen lufthavn tens har vi lært både å ha respekt for hverandre, og Hurtigruteanløp: Skjervøy havn vi har hatt en betydelig kunnskapsutveksling på Hurtigbåt: Skjervøy havn Buss kommunikasjon, også til Finland. tvers av de ulike kulturene. Det er liten tvil om at gjenoppbyggingen av regio- nen etter siste krig, er et unikt kapittel i norsk his- torie. Riktignok er dette noe man deler med Finn- mark, men historier om samarbeid, pågangsmot og gjennomføringsevne, gjør oss stolt over hvordan våre forfedre har bygget opp regionen. Et folk med stort pågangsmot og med stor kjærlighet til hjem- plassen! Foto forside: Jan R. Olsen VELKOMMEN TIL NORD-TROMS! Barnefestival tilknyttet Riddu Riððu. Foto: Ørjan Bertelsen. Mange veier fører til Rom, enda flere fører til Nord- Nord-Troms er stedet for den ambisiøse, som vil få Troms.
    [Show full text]
  • Tiltakssonen for Finnmark Og Nord-Troms - Utviklingstrekk Og Gjennomgang Av Virkemidlene
    I samarbeid med Rapport 2012:2 Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms - utviklingstrekk og gjennomgang av virkemidlene Elisabeth Angell (red), Sveinung Eikeland, Leo A.Grünfeld (Menon), Ivar Lie, Sindre Myhr, Vigdis Nygaard og Paul Pedersen Tittel: Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms - utviklingstrekk og gjennomgang av virkemidlene Forfatter : Elisabeth Angell (red), Sveinung Eikeland, Leo A. Grünfeld, Ivar Lie, Sindre Myhr, Vigdis Nygaard og Paul Pedersen Norut Alta - Áltá rapport : 2012:2 ISBN : ISBN: 978-82-7571-214-9 Oppdragsgiver : Kommunal- og regionaldepartementet Prosjektleder : Elisabeth Angell Oppsummering : Utviklingstrekkene innen folketall har vært litt bedre i Tiltakssonen enn i andre periferiregioner, sysselsettingen har økt kraftig, særlig fra siste høykonjunktur fra 2005. Det har skjedd omstruktureringer i næringslivet med framveksten av petroleumsrelatert virksomhet, samtidig med en kraftig nedbygging av fiskeriene og fiskeindustrien. Fem næringsklynger er identifisert. Analyser av arbeidsgiveravgiften viser at en økt avgift påvirker sysselsettingen på kort sikt primært i tjenesteforetak, på lang sikt er virkningen uklar. De personrettede virkemidlene; skattelette, nedskriving av studielån og økt barnetrygd virker både rekrutterende og bostabiliserende for aldersgruppen 18-40 år, og særlig for de med høyere utdanning. Framover vil det også være behov for virkemidlene, særlig for å stimulere tilbudet av relevant arbeidskraft. Derfor foreslås det en kraftig styrking av de personrettede virkemidlene. Emneord : Regionalpolitikk,
    [Show full text]
  • Årsmelding 2020
    ÅRSMELDING 2020 Prioriterte saker o Vern om naturarven, arbeide mot naturskadelige inngrep og fremme bærekraftig bruk av naturen. o Arbeide mot miljøskadelige oppdrettsprosjekter i Troms, og fremme miljøvennlige løsninger. o Styrke organisasjonen med flere lokallag, flere aktive medlemmer og øke samarbeidet mellom lokallagene. Organisatorisk Årsmøte Opprinnelig plan var å holde årsmøtet på Fagforbundets lokaler i Tromsø den 28 mars med et miniseminar i forkant med fokus på turisme i nord. På grunn av covid-19 og smitteverntiltak ble årsmøtet utsatt til 15 juni og holdt på zoom video-konferanseplattform. Kun det ordinære årsmøtet ble gjennomført med behandling av regnskap, budsjett, årsmelding, aktivitetsplan og valg. Det var 15 medlemmer pluss ordstyrer til stede på årsmøtet. Styret Styret har hatt 10 styremøter i 2020, og har bestått av: Leder: Anne-Lise Mortensen [email protected] Styremedlemmer: Christine Myrseth [email protected] Elisabeth Kjæreng [email protected] Jonas Eivind Jensen [email protected] Jon-Arne Jørstad [email protected] Per Inge Guneriussen [email protected] Marla Vita Gehrt, Natur og Ungdom [email protected] Varamedlemmer: Lars Kufaas og Arnold Jensen Kasserer utenfor styret: Rolf Egil Haugerud [email protected] Revisor: Bjørnulf Alvheim 1 Medlemmer Naturvernforbundet i Troms hadde pr 31.12.2020 1006 medlemmer, som er en økning på 77 medlemmer i sammenlignet 2019. Vervemålet for 2020 var 1030 medlemmer ved årets slutt. Utvalg og råd o Styrerepresentant i Forum for natur og friluftsliv - Per Inge Guneriussen o Vassdragsvernrådet i Naturvernforbundet - Christine Myrseth Økonomi I utgangspunktet budsjetterte vi med et overskudd på kr. 39 250,-. På grunn av covid-19 og forventede smitteverntiltak fra nasjonalt og regionalt hold ble budsjettet vedtatt med stor usikkerhet.
    [Show full text]
  • Guide HIKING/VANDRE LYNGENFJORD
    Guide HIKING/VANDRE LYNGENFJORD Photographer: Georg Sichelschmidt NATURALLY EXCITING Velkommen til Welcome to NATURVERNOMRÅDER CONSERVATION AREAS Lyngenfjordregionen/Ivgu the Lyngenfjord region/Ivgu Nasjonalparker og andre naturvernområder skal sikre National parks and other and other protected areas sårbare og truede naturtyper av nasjonal og regional are intended to protect vulnerable and endangered Med denne brosjyren holder du et verktøy i hånden, You are not only holding a brochure, but a useful tool. verdi. I området rundt Lyngenfjorden er det flere lands- habitats of national and regional value. The area som skal gjøre det enkelt for deg å finne perler i vår It will make it easy for you to discover the gems of kapsvernområder og naturreservater som er verdt å around the Lyngenfjord features several landscape region. Opplev en vandring langs kysten med utsikt our region. Experience a hike along the coast over- besøke. Det desidert største verneområdet er Lyngsal- protection areas and nature reserves that are worth mot det åpne havet, bestig en av de mange majeste- looking the open sea, climb one of the many majestic pan landskapsvernområde/Ittugáissáid visiting. By far the largest of these tiske toppene i Lyngsalpan/ Ittugáissát, ta en tur til en peaks in the Lyngen Alps/ Ittugáissát, walk to one of suodjemeahcci. Lyngsalpan er kjent protected areas is the Lyngsal- av de utallige breene, opplev vår historie fra gruvedrif- the countless glaciers, experience our mining and war for sine kvasse tinder som er omgitt pan Landscape Protection Area. The ten og fra krigen, besøk Finlands høyeste topp eller history, visit Finland’s highest peak or the three-coun- av breer med evig is, ville og trange majestic Lyngen Alps are renowned Treriksrøysa og oppdag vår rikholdige fauna, deriblant try cairn where Norway, Sweden and Finland meet and daler og landskap som styrter fra for the sharply-pointed peaks sur- orkideene i Lullefjellet/Lullevárri.
    [Show full text]
  • 9788293090199.Pdf
    History Nothern lights above Store Vaggastinden (left) and Nordausttinden (right) on the east side of North Lyngen. Photo: Klaus Kranebitter THE LYNGEN ALPS © 2013 Fri Flyt AS Layout: Dennis Magnus-Andresen Coverphoto: Print: Ednas Print Maps are reproduced with permission from Statens Kartverk 712064-1679 by Nordeca AS Friflyt AS Postboks 4767 Nydalen postkontor Oslo, Norway Phone: (+47) 22 04 46 00 Web: www.friflyt.no ISBN: 978-82-93090-19-9 Contents CONTENTS NORTH LYNGEN, SECTOR 2 Foreword 8 Preface 10 The Jægervasstindane and Logistics 24 Lenangstindane massif 68 History 32 1. Store Jægervasstinden 1543 70 2. Nordre Jægervasstinden 1235 72 3. Lille Jægervasstinden >1400 73 NORTH LYNGEN, 4. Trolltinden 1426 77 SECTOR 1 5. Blåvannveggen 78 6. Trolltindfoten 78 The Storgalten and Stortinden range 42 7. Forholttinden >1360 80 1. Russelvfjellet 818 43 8. Gárjelgáisi (Stortinden) 1512 82 2. Storgalten 1219 44 9. Tvillingtinden 1437 84 3. Kalddalstinden 1000 46 10. Store Lenangstinden 1625 86 4. Store Peppartinden 1254 47 11. Tafeltinden 1395 90 5. Storurdtinden 1221 48 12. Store Struptinden 1575 92 6. Tverrbakktinden 1392 49 13. Struptindan 1152 and 1053 93 7. Hattetinden 1316 50 14. Store Koppangstinden 1224 94 8. Stortinden 1240 (Nordausttinden 1156) 51 15. Goalborri 950 95 Eastern Couloirs 52 The Isskardtindane massif 96 The Kvasstindfjellet and 16. Trollvasstinden 1440 98 Vaggastindane massif 54 17. Brevasstindane 102 9. Kvasstinden 1011 54 18. Sofiatinden 1222 103 10. Kvasstindfjellet 1094 (Ruthtind) 54 19. 1237 104 11. Stetinden 920 56 20. Sultinden 1083 105 12. Bjørndalstinden 913 57 21. Tverrelvdalstinden 1070 106 13. The Vaggas Traverse 57 22.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2019
    ÅRSRAPPORT 2019 1. MÅLSETTING Nord-Troms Regionråd DA skal være et politisk og administrativt samarbeidsorgan som arbeider med saker av felles interesse mellom kommunene og fremmer regionens interesser i fylkes- og riks- sammenheng. Selskapets overordnede målsetting Nord-Troms Regionråd DA skal fungere som et samlende organ og jobbe aktivt for gode rammebetingelser for utviklingen av Nord-Troms. 2. ORGANISERING Selskapet ble stiftet 13. november 1997 og registrert i Foretaksregisteret 31. desember 1997. Eiere • Kvænangen kommune • Nordreisa kommune • Kåfjord kommune • Skjervøy kommune • Storfjord kommune • Lyngen kommune Ansvarsandelen er likt fordelt mellom eierkommunene med 1/6 hver. Organisasjonskart Representantskap (formannskapene i eierkommunene) Regionrådet (ordførere) Daglig leder Rådmannsutvalget Nord-Troms Nord-Troms ungdomsråd/ Prosjekter Studiesenter RUST Deltakerne utøver sin myndighet i selskapet gjennom representantskapsmøtet, som er Nord-Troms Regionråds øverste organ. I representantskapsmøtet møter formannskapene i deltakerkommunene. Hver kommune har fem stemmer i representantskapet. Forvaltning av Nord-Troms Regionråd ligger til styret, som består av seks medlemmer (ordførerne) og seks varamedlemmer (varaordførerne). Styret betegnes som Regionrådet. Regionrådet har avholdt 10 møter i 2019 i tillegg til representantskapsmøtet 30. april. Regionråds- møtene avholdes digitalt eller legges til andre møter/konferanser av politisk art. I tillegg er det årlige møter med rådmannsutvalg, ungdomssatsingen RUST og næringsutviklerne (NUNT). 2 Regionrådet hadde følgende sammensetning 2015–2019 (nov.): • Svein O. Leiros (Kåfjord), styreleder Ludvig Rognmo, p.v. • Ørjan Albrigtsen (Skjervøy), nestleder Irene Toresen, p.v. • Øyvind Evanger (Nordreisa), styremedlem Olaug Bergset, p.v. • Dan-Håvard Johnsen (Lyngen), styremedlem Line van Gemert, p.v. • Knut Jentoft (Storfjord), styremedlem Hanne Braathen, p.v. • Eirik Losnegaard Mevik (Kvænangen), styremedlem Ronald Jenssen, p.v.
    [Show full text]
  • Industrial Clusters and Establishment of MIT Fablab at Furuflaten, Norway
    Session R1A Industrial clusters and establishment of MIT FabLab at Furuflaten, Norway Arne Gjengedal Assistant Professor, Tromsø University College, Faculty of Engineering and Economics, N-9293 Tromsø, Norway, [email protected] Abstract - This paper is based on results from the project from Tromsø where Furuflaten has several factories producing “Study of successful innovation and establishment of high- a wide range of products. Massachusetts Institute of tech industry in Tromsø region”, which identified several Technology (MIT) recently established MIT-FabLab Norway innovation clusters. Furuflaten in Lyngen is a small at Solvik Farm close by. community about 100 km from Tromsø where several During the last years the industry in Furuflaten, Solvik factories produce a wide range of products. At Solvik farm and MIT Fablab have been exposed in the media, both Farm near by Furuflaten Massachusetts Institute of local and national papers, technical press, local and national Technology (MIT) has established MIT-FabLab Norway. radio and TV. Other research projects are using Furuflaten as The paper gives a short history of the industry and example in several studies. Politicians from the Norwegian presents the largest factories, their products and markets. Parliament and members of the Norwegian government have Then a description of the collaboration between the visited Furuflaten, Solvik farm and MIT FabLab several times. businesses, Tromsø University College and other research They use Furuflaten as an example of a successful industrial organizations and innovation infrastructure in Tromsø community with high productivity (and result of a successful will be precented. The models used to explain the growth industrial policy?). Other smaller industrial communities have of the industry are clusters, networks and triple helix one or a few industrial companies, often based on the local model.
    [Show full text]
  • Omdømmebygging I Nord-Troms Årsrapport 2013
    Prosjektrapport Omdømmebygging i Nord-Troms år 2 (2013) 1 Frist: 25.mai Sendes til: [email protected] Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Nord-Troms regionråd DA Dato: 14.05.14 Kommune: Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Lyngen og Storfjord Prosjektnavn: Omdømmebygging i Nord-Troms Prosjektleder: Silja Karlsen Leder i Einar Pedersen/ Ellen B. J. Lundberg styringsgruppen: Saksrådmann: Reidar Mæland/ Einar Pedersen Saksordfører Torgeir Johnsen Kontaktperson i Gunnar Davidsson fylkeskommunen: Forankring av X a) Styringsgruppe prosjektet (flere X b) Forankring i befolkningen kryss er mulig) X c) Samarbeid med andre aktører lokalt, regionalt eller nasjonalt Mål og eventuelle Delmål: delmål med HA 1: Skattejakt: Det er samlet inn flere hundre skatter i Nord-Troms prosjektet. I som skal brukes i forbindelse med valg av hvordan regionen skal hvilken grad har profileres. I jakten på det unike i regionen, har man møtt på prosjektet nådd utfordringer i hvordan man skal jobbe videre. Det er derfor innhentet eller er prosjektet kompetanse fra et PR-byrå for å jobbe videre med dette. på vei til å nå sine Prosjektgruppa har brukt tid på å forankre dette arbeidet i regionrådet. mål? Det er forventet at jobben med å finne regionens ”posisjon” ferdigstilles tidlig på nyåret 2014. HA 2: Felles nettportal: Noe forsinket i forhold til den opprinnelige prosjektplanen. Dette er justert i oppdatert milepælsplan. Det forventes at nettportalen skal være ferdigstilt tidlig på nyåret 2014. Dette ses i sammenheng med regionens valg av posisjon i HA1. HA 3: Unge i Nord-Troms. Det er gjennomført dialogseminar i alle kommunene rettet mot unge i regionen.
    [Show full text]
  • Den Samiske Befolkning I Nord-Norge
    ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 107 DEN SAMISKE BEFOLKNING I NORD-NORGE SÁMI ÁL'BMUT DAVVI-NORGAS Av Vilhelm Aubert Båk'te THE LAPPISH POPULATION IN NORTHERN NORWAY OSLO 1978 ISBN 82-537-0843-2 FORORD L samband med Folke- og boligtelling 1970 ble det i en del utvalgte kretser i Nordland, Troms og Finnmark gjennomført en tilleggsundersøkelse med det formål å gi statistikk over den samiske tilknytningen til de personene som bodde i kretsene. Tall har tidligere vært offentliggjort i Statistisk ukehefte nr. 16-17/76 og Nye distriktstall nr. 4/76 for Nordland, Troms og Finnmark. Statistisk Sentralbyrå har bedt forfatteren analysere statistikken fra tilleggsundersøkelsen. I denne artikkelen søker han å avgrense den samiske befolkningen, og å beskrive den ut fra demografiske og sosiale kjennemerker: Dessuten sammenlikner han den samiske befolkningen i ulike deler av Nord-Norge, og analyserer den. samiske befolkning som en del av hele befolkningen i landsdelen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 13. mars 1978 Petter Jakob Bjerve PREFACE In connection with the Population and Housing Census 1970 an additional survey was carried out in pre-selected census tracts in Nordland, Troms and Finnmark. The purpose was to give information on persons with Lappish connection resident in the tracts. Figures are previously published in Weekly Bulletin of Statistics no. 16-17/76 and New District Figures no. 4/76 for Nordland, Troms and Finnmark. Central Bureau of Statistics asked the author for an analysis of the information from the additional survey. In this article he tries to mark the bounds of the Lappish population and to give a description based on demographic and social characteristics.
    [Show full text]
  • Hodeløse Menn Og Ihjelfrosne Haikere Ihjelfrosne Haikere Levende Sagntradisjon Fra Nord-Norge Levende Sagntradisjon Fra Nord-Norge
    EUREKANR 8 • 2002 ANN SYLVI LARSEN OG ROALD LARSEN (RED.) ANN SYLVI LARSEN OG ROALD LARSEN (RED.) Hodeløse menn og Hodeløse menn og ihjelfrosne haikere ihjelfrosne haikere Levende sagntradisjon fra Nord-Norge Levende sagntradisjon fra Nord-Norge I denne boka vil leseren møte både gamle Ann Sylvi Larsen har nor- Larsen Roald og Larsen Sylvi Ann og nyere sagn. Noen av fortellingene vil en disk hovedfag fra 1996 og gjenkjenne, mens andre vil være ukjente. var ansatt som høgskolelek- Boka rommer både fortellinger om merke- tor ved Høgskolen i Tromsø, lige hendelser som har gått på folkemunne Avdeling lærerutdanning i lengre tid og nyere personlige beretninger fra 1997 til 2000. Hun arbei- om underlige opplevelser. der nå ved høgskolen i Hedmark. Formålet med denne boka er formidling av levende sagntradisjon til allment publikum Roald Larsen har nordisk og til bruk i skolen. Redaktørene har ønsket hovedfagseksamen og har Hodeløse menn og ihjelfrosne haikere • Levende sagntradisjon fra Nord-Norge fra sagntradisjon Levende • haikere ihjelfrosne og menn Hodeløse å presentere mest mulig helstøpte historier, siden 1993 vært ansatt som der både innholdsside og språklige nyanser høgskolelektor ved Høg- fra den muntlige tradisjonen er ivaretatt. skolen i Tromsø, Avdeling for lærerutdanning. Han Tekstene er i hovedsak samlet inn ved hjelp har undervist i grunn- og av studentene ved Avdeling for lærerutdan- videregående skole. Roald ning ved Høgskolen i Tromsø i årene 1998 Larsen er norsk redaktør av - 2001, delvis gjennom oppfordring via det internasjonale poesi- dagspressen om å sende inn fortellinger, og tidsskriftet ”Icefloe”. til sist gjennom redaktørenes innsamling. Roald Larsen fikk Høgskolens Formidlings- pris i 2002 blant annet for dette arbeidet.
    [Show full text]