Hodeløse Menn Og Ihjelfrosne Haikere Ihjelfrosne Haikere Levende Sagntradisjon Fra Nord-Norge Levende Sagntradisjon Fra Nord-Norge

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Hodeløse Menn Og Ihjelfrosne Haikere Ihjelfrosne Haikere Levende Sagntradisjon Fra Nord-Norge Levende Sagntradisjon Fra Nord-Norge EUREKANR 8 • 2002 ANN SYLVI LARSEN OG ROALD LARSEN (RED.) ANN SYLVI LARSEN OG ROALD LARSEN (RED.) Hodeløse menn og Hodeløse menn og ihjelfrosne haikere ihjelfrosne haikere Levende sagntradisjon fra Nord-Norge Levende sagntradisjon fra Nord-Norge I denne boka vil leseren møte både gamle Ann Sylvi Larsen har nor- Larsen Roald og Larsen Sylvi Ann og nyere sagn. Noen av fortellingene vil en disk hovedfag fra 1996 og gjenkjenne, mens andre vil være ukjente. var ansatt som høgskolelek- Boka rommer både fortellinger om merke- tor ved Høgskolen i Tromsø, lige hendelser som har gått på folkemunne Avdeling lærerutdanning i lengre tid og nyere personlige beretninger fra 1997 til 2000. Hun arbei- om underlige opplevelser. der nå ved høgskolen i Hedmark. Formålet med denne boka er formidling av levende sagntradisjon til allment publikum Roald Larsen har nordisk og til bruk i skolen. Redaktørene har ønsket hovedfagseksamen og har Hodeløse menn og ihjelfrosne haikere • Levende sagntradisjon fra Nord-Norge fra sagntradisjon Levende • haikere ihjelfrosne og menn Hodeløse å presentere mest mulig helstøpte historier, siden 1993 vært ansatt som der både innholdsside og språklige nyanser høgskolelektor ved Høg- fra den muntlige tradisjonen er ivaretatt. skolen i Tromsø, Avdeling for lærerutdanning. Han Tekstene er i hovedsak samlet inn ved hjelp har undervist i grunn- og av studentene ved Avdeling for lærerutdan- videregående skole. Roald ning ved Høgskolen i Tromsø i årene 1998 Larsen er norsk redaktør av - 2001, delvis gjennom oppfordring via det internasjonale poesi- dagspressen om å sende inn fortellinger, og tidsskriftet ”Icefloe”. til sist gjennom redaktørenes innsamling. Roald Larsen fikk Høgskolens Formidlings- pris i 2002 blant annet for dette arbeidet. EUREKA NR 8/2002 ISBN 82-7389-050-3 Høgskolen i Tromsø ISSN 1502-8933 EUREKA FORLAG ANN SYLVI LARSEN OG ROALD LARSEN (RED.) Hodeløse menn og ihjelfrosne haikere Levende sagntradisjon fra Nord-Norge EUREKA 8/2002 Tidligere utgivelser på Eureka Forlag: 1/2001 Marianne Aars og Nina Emaus: Læring gjennom praksisfeltet. Evaluering av en-dag-i-uka-praksis ved fysioterapeututdanningen i Tromsø. Kr 80,- 2/2001 Jorun Høier Kjølaas: Språk- og kommunikasjonsvansker. Språkvitenskapelig tenkning i det spesialpedagogiske fagfeltet. Kr 180,- 3/2001Mia Lervik: Hus og stil. En guidet og interaktiv tur gjennom noen sentrale stilarter (CD). Kr 170,- 4/2001 Liv-Berit Knudsen: ”Æ har nokka å fortell!” Å arbeide med studentenes egne yrkesfortellinger. Kr 60,- 5/2001 Tore Morten Andreassen og Karsten Andersen: Gitarkompbok 1. Populærmusikk for fingerspillsgitar. Kr 250,- 6/2001 Johannes Sørensen og Lev Levit: Babusjka forteller. Eventyr og folkelivsfortellinger fra Nordvest- Russland. Kr 125,- 1/2002 Tore Morten Andreassen og Karsten Andersen: Gitarkompbok 2. Latinamerikansk musikk for fingerspillsgitar. Kr. 250,- 2/2002 Britt-Vigdis Ekeli: Evidensbasert praksis. Snublestein i arbeidet for bedre kvalitet i helsetjenesten? Kr 100,- 3/2002 Olav-Kansgar Straum: Fra åsatro og høvdingedømmer til kristendom og rikssamling. Kristningen av Norge – en religionshistorisk innføring til perioden 800-1050. Kr. 115,- 4/2002 Steinar Thorvaldsen: Matematisk kulturhistorie. Artikkelsamling. Kr. 150,- 5/2002 Håkon Stødle: Daglige oppvarmingsøvelser for klarinett. Kr. 150,- 6/2002 Liv-Berit Knudsen og Toril Agnete Larsen: ”Nød lærer naken kvinne å spinne.” Videokonferanse og gruppe som læringsarena. Kr 100,- 7/2002 Guri Martens: Mappevurdering i høgere utdanning – læring eller instrumentalisme? En drøfting av arbeid med skrivemapper i norsk ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Tromsø. Kr 100,- Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk. 1. opplag 2002 Utgiver: Eureka Forlag, Høgskolen i Tromsø, adr: 9293 Tromsø Sentralbord: 77 66 03 00 Telefaks: 77 68 99 56 E-post: [email protected] http://www.hitos.no Layout og omslagdesign: Lundblad Media AS, Tromsø. Foto: Roald E. Hansen Trykk: Lundblad Media AS, Tromsø Eureka nr 8/2002 ISBN 82-7389-050-3 ISSN 1502-8933 2 Forord I denne boka vil dere møte både gamle og nyere sagn. Noen av fortel- lingene vil leseren antagelig gjenkjenne, mens andre vil være ukjente. Boka rommer både fortellinger om merkelige hendelser som har gått på folkemunne i lengre tid og nyere personlige beretninger om underlige opplevelser. Det kommer stadig til nye sagn. Dette arbeidet kom i gang fordi vi ville undersøke om det fremdeles fortelles, eller om det medfører riktighet, som det hevdes, at den muntlige fortelletradisjonen er i ferd med å dø ut. Arbeidet har vist oss at den gode fortellingen lever videre, at det stadig kommer nye fortellinger, og at de nye fortellingene også har mange røtter tilbake til de gamle. Formålet med denne boka er formidling av levende sagntradisjon til et allment publikum og til bruk i skolen. Vi har ønsket å presentere mest mulig helstøpte historier, der både innholdsside og språklige nyanser fra den muntlige tradisjon er ivaretatt. Siktemålet for arbeidet har vært å holde fortellingene så nært opp til den eksisterende, muntlige tradisjonen som mulig. Dette innebærer at alle de ulike bidrag til boka får komme fram med sine egne stemmer og uttrykksmåter. Som redaktører har vi prøvd å bevare det genuine og den store variasjonen i den sagntradisjo- nen som eksisterer i landsdelen. Det er altså et komplekst tekstmateriale som foreligger her. Tekstene er delvis samlet inn ved hjelp av studentene ved Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Tromsø i årene 1998 – 2001, delvis gjennom oppfordring via dagspressen om å sende inn fortellinger, og til sist gjennom redaktørenes innsamling. Hoveddelen av sagnene er innsamlet av studenter som har intervjuet slekt og venner og gitt intervju- ene en skriftlig form. Senere er bidragene redigert i større og mindre grad. Leseren vil møte forskjellige uttrykk fra de ulike fortellerne, noe som skaper variasjon og spenst i samlingen. Vi har ikke slavisk fulgt gjeldende skriftspråksnormal, men benyttet ortografiske løsninger med bruk av tillatte sideformer. Uten de mange informanter som har gitt bidrag til boka, hadde ikke denne samlingen vært mulig. Det er stort aldersspenn blant bidragsyterne, hele tre generasjoner. I den utstrekning det har vært mulig, har vi forsøkt å dokumentere hvem som er sagnenes kilde. I noteapparatet bak i boka står det oppgitt hvem som har samlet inn de enkelte bidragene, og hvem 3 som har vært deres informanter. Enkelte innsamlere og informanter har imidlertid ønsket å være anonyme. Det har også vært tilfeller hvor erindringen har kommet til kort når det gjelder å få fram opplysninger om sagnets kilde. Sagnene fra Finnmark er delvis innsamlet og redigert av redaktørene. Sagnet ”Flaska” er redigert og bearbeidet av Roald E. Hansen. Roald Larsen er ansvarlig for noteapparatet til sagnene fra Finnmark. Ann Sylvi Larsen har bearbeidet tekstene fra Troms, og er ansvarlig for noteapparatet til disse sagnene. Roald Larsen har bearbeidet sagnene fra Nordland og er ansvarlig for noteapparatet til disse sagnene. Det er mange som fortjener stor takk for at dette arbeidet har kommet i havn. Først og fremst studentene ved lærerutdanninga i Tromsø, som velvillig har intervjuet slekt og venner eller delt personlige erfaringer med oss. Torunn Krane og Harald Johansen som lot oss få føle gjestfrihe- ten på Sørøya fortjener også en stor takk. Det samme gjør Rolf Egil Andersen, Johann Penta og Karen Anna Bongo, som viste oss at den gode fortelleren stadig er blant oss. Vi takker for økonomisk støtte fra Høgskolen i Tromsø for forsknings- og utviklingsmidler, vikarstipend og reisestipend i forbindelse med prosjektet. En spesiell takk til forsknings- og utviklingsleder Mary Brekke, for den støtten hun har gitt oss. Vi takker også for reisestipend fra Nansenfondet, Finnmark Fylkeskom- mune og fra Norplus. En spesiell takk til førsteamanuensis Liv Helene Willumsen for faglig hjelp og støtte underveis. Tromsø, november 2002 Roald Larsen Ann Sylvi Larsen 4 Innhold Forord............................................................................................................................... 3 Innhold............................................................................................................................. 5 Sagn fra Finnmark.......................................................................................................... 11 Flaska......................................................................................................................... 11 Den savnede snurrebass............................................................................................. 13 Møte med to damer .................................................................................................... 15 Varselet ...................................................................................................................... 16 Bestemor og dauingen................................................................................................ 17 Frua på Holmen......................................................................................................... 17 Gjenferdet i Komagdalen........................................................................................... 18 Mannen i mørket ........................................................................................................ 19 Den enøyde................................................................................................................
Recommended publications
  • ENT105L Art, Architecture and Cultural Heritage
    ENT105L Art, Architecture and Cultural Heritage Tereza Boháčová 9. 11. 201" Table of contents Blog entry # 1 Bodø City Center + Bodin ................................ 1 Blog entry # 2 Gildeskål ................................................................ 4 Blog entry # 3 Helgeland .............................................................. Blog entry # 3 Helgeland - C"#rc"es ....................................... $ Blog entry # 4 Helgeland - %#se#&s ..................................... 1' Blog entry # ' Helgeland - ot"er e()erience ...................... 1 Blog entry # * +ikings .................................................................. 21 Capstone essay .............................................................................. 2* Blog entry # 1 Bodø City Center + Bodin On Thursday October 5, our excursion to the world of the local architecture and cultural heritage started. Our rst sto! was in The "ordland #useu$. %e saw a short $ovie about Bodø history and had a lesson in a loft roo$. %hat ' found the $ost interesting though was the o!!ortunity to loo( at !laces that visitors usually can't see * an exhibition under de$olition and +es!ecially, a store of exhibits. There ' fully reali-ed the words of %in( +.///,, who re$ind his readers that it is only a s$all fraction of artworks a $useu$ owns, that are exhibited. The rest of exhibits dwells here in shelfs, see$ingly dis!arate, but still so$ehow creating a weird collage of new associations. 0tu1ed birds are watching old televisions and a sub*$achine gun is laying in the same shelf as children) toys. The best dada exhibition you can i$agine. ')&e really enjoyed this 3loo( into bac(stage3. between the exhibits The second sto! was at the Bodin church and then we continued to the o!en air $useu$ in Bodøs2øen. One of the targets of the way was the cargo shi! 45nna 6aroline7, which is stored here, waiting for a new, digni ed shelter +a new $useu$ dedicated all to the shi!,.
    [Show full text]
  • Aus Dem Leben Des Missionars Johannes, Heinrich, Christoph Lilje
    JOHANN HEINRICH CHRISTOPH LILJE * 15.09.1833 † 23.09.1920 Married on 25.09.1871 ANNA CAROLINE LILJE (BECKRÖGE) * 09.06.1847 † 10.09.1935 1 TABLE OF CONTENTS TABLE OF CONTENTS ........................................................................................................................................ 2 FOREWORD ..................................................................................................................................................... 5 FOREWORD TO THE SECOND EDITION .............................................................................................................. 6 SECTION I: THE MISSIONARY JOHANN HEINRICH CHRISTOPH LILJE .................................................................... 7 1 The greater Lilje family: Lylye, Lillie, Lilie, Lilje, Lilien, Lilye, Lillige ....................................................... 7 1.1 Steinhorst .................................................................................................................................................... 10 1.2 Lüsche .......................................................................................................................................................... 11 1.3 Allersehl ....................................................................................................................................................... 12 1.4 Gerdau ......................................................................................................................................................... 13 2
    [Show full text]
  • The Story of MIT-Fablab Norway: Community Embedding of Peer Production
    Journal of Peer Production ISSN: 2213-5316 http://peerproduction.net The Story of MIT-Fablab Norway: Community Embedding of Peer Production Cindy Kohtala and Camille Bosqué Abstract: MIT-Fablab Norway was one of the first Fab Labs ever established, in northern Norway in 2002. Despite this auspicious beginning to a network that is rapidly growing, surprisingly little has been written about the genesis of the network or the Fab Lab itself. We therefore aim to contribute to this knowledge gap with a narrative account of our independent ethnographic research visits to the Lab. We combine our researcher perspectives, which are informed by, on the one hand, Aesthetics and a phenomenological understanding and, on the other, Science and Technology Studies, with Design Research bridging both. Our account aims to richly describe the Lab’s unique profile in the MIT Fab Lab network as a socially shaped entity and product of a particular time and place. Most salient in this narrative is the role of its charismatic founder, whose stories and metaphors become vehicles by which we come to understand how a Fab Lab forms its own identity, balancing the relationships with local stakeholders against those with the Fab Lab network; how it promotes certain principles and values of peer production; and how it represents itself to both maker insiders and outsiders. While situated and particular to this Lab, our interpretations may have implications for the trajectories of other Fab Labs and makerspaces, as well as our understanding of peer production as a new paradigm. Keywords: Fab Lab, ethnography, MIT-Fablab Norway, material peer production Cindy Kohtala and Camille Bosqué In spite of this emerging body of work, there remains a certain mystique that surrounds Fab Labs, their objectives and activities.
    [Show full text]
  • A Vibrant City on the Edge of Nature 2019/2020 Welcome to Bodø & Salten
    BODØ & SALTEN A vibrant city on the edge of nature 2019/2020 Welcome to Bodø & Salten. Only 90 minutes by plane from Oslo, between the archipelago and south, to the Realm of Knut Hamsun in the north. From Norway’s the peaks of Børvasstidene, the coastal town of Bodø is a natural second biggest glacier in Meløy, your journey will take you north communications hub and the perfect base from which to explore via unique overnight accommodations, innumerable hiking trails the region. The town also has gourmet restaurants, a water and mountain peaks, caves, fantastic fishing spots, museums park, cafés and shopping centres, as well as numerous festivals, and cultural events, and urban life in one of the country’s including the Nordland Music Festival, with concerts in a beautiful quickest growing cities, Bodø. In the Realm of Hamsun in the outdoor setting. Hamsun Centre, you can learn all about Nobel Prize winner Knut Hamsun`s life and works, and on Tranøy, you can enjoy open-air This is a region where you can get close to natural phenomena. art installations against the panoramic backdrop of the Lofoten There is considerable contrast – from the sea to tall mountains, mountain range. from the midnight sun to the northern lights, from white sandy beaches to naked rock. The area is a scenic eldorado with wild On the following pages, we will present Bodø and surroundings countryside and a range of famous national parks. Here, you can as a destination like no other, and we are more than happy immerse yourself in magnificent natural surroundings without to discuss any questions, such as possible guest events and having to stand in line.
    [Show full text]
  • Beskrivelse Av Leia Kortversjon.Pub
    Støttes av Prosjektet Støttes av 2 Velkommen som pilegrim fra Trondenes til Nidaros Nidaros domkirke har alltid vært det viktigste pile- grimsmål i Norge. Fra sør er pilegrimsleden etablert og gått opp fra Oslo. Fra Sverige er kommet en pile- grimsled og det har også blitt etablert en pilegrimsled fra vest. Nå vil vi legge til rette ei lei fra nord. Tilk- nytninga mellom Nidaros og de nordlige landsdelene har alltid vært der, og det sies at Nidarosdomen ble bygd av tørrfisken fra nord. Soknepreste- ne i flere av de nordlige kirkene var også en del av presteskapet i Nidaros. Trafikken på kysten gikk med båt. På rekke og rad ligger middelalderkir- kene langs kysten og er også i dag viktige hellig steder. Det er på tide at også vi her i nord får markert pilegrimsleia. Den har sin naturlige start på Trondenes. Her troner den store middelalderkirka med sterk befestning rundt seg. Her har en funnet støpeform for pilegrimsmerke med hellig Olav på, og her utspant det seg noe av forspillet til Olavs død på Stiklestad. Nedover kysten kan vi besøke middelalderkirker i Steigen, Bodin, Gildeskål, Dønnes, Herøy, Alstahaug, Brønnøysund, Nærøy, Brek- stad og borga på Austrått før en seiler inn til Trondheim. Men vi får også oppleve en av Norges fineste kyststrekninger med stor- slått natur og spennende historie. Her er mange andre kjente kirkesteder, her er fjellene, fjordene og isen. Her har to av våre største salmediktere hatt sine røtter. De har gitt oss salmer med bilder nettopp fra naturen med de store spenninger. Petter Dass og Elias Blix har på hver sin måte farga salmeskatten vår.
    [Show full text]
  • Byggeprosjekter Nordland
    Byggeprosjekter Nordland Byggebørsen Bodø 31.januar 2019 - Eiendomssjef Kurt Solaas Foto: Bjørn Erik Olsen Nordland fylkeskommune – status eiendom Nordland fylkeskommune er stor innenfor eiendom. • 176 eide bygg • Ca. 300.000 m² • 16 videregående skoler + fagskoler • 53 tannklinikker fra Bindal i sør til Andøy i nord • Kulturbygg og administrasjonsbygg Andøy vgs Narvik vgs Sortland vgs Hadsel vgs + fagskolen Aust-Lofoten vgs Nordland kunst og filmfagskole Kabelvåg Vest-Lofoten vgs + Lofoten maritim fagskole Knut Hamsun vgs Bodø vgs Bodin vgs + maritim fagskole Fauske vgs Saltdal vgs Meløy vgs Polarsirkelen vgs Vefsn vgs Sandnessjøen vgs Brønnøysund vgs Nordland fylkeskommune – investering bygg • Investeringsbudsjett periode 2019-2022, 1,75 milliard kr • Investeringsbudsjett 2019 på 601 mill. kr • Felles små investeringsprosjekter: Universell utforming og heis, Energitiltak, Småprosjekter, Ventilasjonsanlegg, Brannsikring, Veger og plasser Nordland fylkeskommune- vedlikehold bygg • Budsjettramme 2019 indre vedlikehold Ytre vedlikehold Kr 40 mill. ( ca kr 130.-pr m2) Rønvikjordet • Kommuneplanens arealdel i juni 2018 ble det gjort vedtak at Bodø kommune og Nordland fylkeskommune skulle oppta forhandlinger knyttet til fylkeskommunens næringsarealer på Rønvikjordene. Mulig utvikling av næringsareal N1. • Nepeåkeren utvikles sammen med Bodø kommune Fylkeshuset, Ny fløy • Regulering 5 etg. • Parkeringskjeller • Uklart arealbehov pga regionreformen. • Dagens Fylkeshus ca 7000 m2. • Ny fløy opptil 6000 m2 • Cellekontor eller landskap, ikke avklart. Fylkeshuset Ny fløy - Reguleringsplan Byggegrenser 21,9 m mot Hålogalandsgata Eksisterende bygg kote +38. Nytt bygg kote +37,5 Ny videregående skole i Bodø - nybygg • Behov for 500 elevplasser i Bodø fra 2024-2025 • Lærerskoletomta ble kjøpt i 2013, tomt 24 dekar. • Det gamle lærerskolebygget revet høst 2016 • En ny skole med teoritilbud og «lette» håndverksfag.
    [Show full text]
  • Arkeologisk Georadarundersøkelse Ved Bodøsjøen, Bodø Kommune I Nordland Fylke
    Arne Anderson Stamnes og Krzysztof Kiersnowski Arkeologisk georadarundersøkelse ved Bodøsjøen, Bodø Kommune i Nordland fylke. 4 - 2020 isk rapport NTNU Vitenskapsmuseet arkeolog NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport 2020:4 Arne Anderson Stamnes og Krzysztof Kiersnowski Arkeologisk georadarundersøkelse ved Bodøsjøen, Bodø Kommune i Nordland fylke 1 NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport Dette er en elektronisk serie fra 2014. Serien er ikke periodisk, og antall nummer varierer per år. Rapportserien benyttes ved endelig rapportering fra prosjekter eller utredninger, der det også forutsettes en mer grundig faglig bearbeidelse. Tidligere utgivelser: http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/publikasjoner Referanse Stamnes, A. A. & K. Kiersnowski 2020: NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport 2020:4. Arkeologisk georadarundersøkelse ved Bodøsjøen, Bodø kommune i Nordland fylke. Trondheim, mars 2020 Utgiver NTNU Vitenskapsmuseet Institutt for arkeologi og kulturhistorie 7491 Trondheim Telefon: 73 59 21 45 e-post: [email protected] Ansvarlig signatur Bernt Rundberget (instituttleder) Kvalitetssikret av Ellen Grav Ellingsen (serieredaktør) Publiseringstype Digitalt dokument (pdf) Forsidefoto Georadaren fotografert i lavt sollys ved Bodøsjøen. Foto: Arne Anderson Stamnes, NTNU Vitenskapsmuseet www.ntnu.no/vitenskapsmuseet ISBN 978-82-8322-235-7 ISSN 2387-3965 2 Sammendrag Stamnes, A. A. & K. Kiersnowski 2020: NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport 2020:4. Arkeologisk georadarundersøkelse ved Bodøsjøen, Bodø kommune i Nordland fylke. I November 2019 ble det utført en georadarundersøkelse av et areal på nesten 10 hektar ved Bodøsjøen, Bodø kommune. Undersøkelsen ble foretatt av forskere fra forskergruppen TEMAR (Terrestrial, Marine and Aerial Remote Sensing) ved Institutt for arkeologi og kulturhistorie på Vitenskapsmuseet i Trondheim. Undersøkelsen ble utført på vegne av Nordland fylkeskommune for Bodø kommune, i forbindelse med arbeidet med ny kommunedelplan for området.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • ASTARTE Test Site Lyngen Carl B
    ASTARTE test site Lyngen Carl B. Harbitz NGI ASTARTE WP9 Meeting Paris, 23-24 January 2014 Lyngen test site, northern Norway • Potential rockslide from the mountain Nordnes, 7 km from the village Lyngseidet • Volume estimate up to 22 Mm3 with 11 Mm3 as the most likely upper limit 1810 Rock slide tsunami from Pollfjellet Mountain Among the largest rock slides in Norway 2 km wide head scar, 20 km south of Nordnes Waves observed more than 20 km away in both directions 3 large waves 2 m high waves in the head of the fjord 14 perished, large damages Today: Road tunnel to protect snow avalanches and rockfalls Submarine landslide tsunami sources (1) • At least 6 very large landslides have occurred in the Norwegian and Greenland Basins during the last ~20ka, giving a frequency of 1 in ~3-to-4000 years • The 8200 BP Storegga Slide produced a far field tsunami • This project will consider tsunamis generated at 3 different locations within the Norwegian and Greenland Basins to capture the effects of variable source location Submarine landslide tsunami sources (2) • Modelling will consider a range of landslide motions, including how multi-stage failure affects tsunami generation • Slide motion will be informed by field studies of the Trænadjupet Slide, which is the last major slide at ~4 ka. • This work will extend from a £2.3 Million UK (NERC) funded research project, which includes a 1 month research cruise to map and date the Trænadjupet Slide in summer 2014 What has already been done by NGI? • 3 reports on rockslide tsunamis in Lyngen • 2008, 2010, 2013 • Updated volume estimates • Refined inundation modelling • NGI’s results are the official ones used by the local authorities for evacuation and land-use planning, etc.
    [Show full text]
  • Kunnskap for Et Bærekraftig Nordland Et Utdrag Av Kunnskapsgrunnlaget for Den Regionale Planstrategien 1 4 Arealbruk Og Arealressurser (Km²), 2011 Og 2020
    Kunnskap for et bærekraftig Nordland Et utdrag av kunnskapsgrunnlaget for den regionale planstrategien 1 4 Arealbruk og arealressurser (km²), 2011 og 2020. Brutto driftsutgifter til samferdsel per innbygger (kr). 2011 2020 15 000 Boligbebyggelse 74,65 74,38 Finnmark fylkeskommune Finnmárkku fylkagielda Fritidsbebyggelse 26,74 30,36 Kunnskap for et 12 000 Troms fylkeskommune Romsa fylkagielda Bebygd område for landbruk og fiske 29,67 28,45 Næring, offentlig og privat tjenesteyting 33,54 31,84 Nordland fylkeskommune 9 000 bærekraftig Nordland Undervisning og barnehage 3,41 3,03 Møre og Romsdal fylkeskommune Helse- og sosialinstitusjoner 1,40 1,40 6 000 Kultur og religiøse aktiviteter 2,02 1,89 Sogn og Fjordane fylkeskommuneKunnskapsgrunnlaget som er utarbeidet for den regionale planstrategien Transport, telekom. og teknisk infrastruktur 164,17 168,04 3 000 2020-2024 skal bidra til å skape et felles fundament for fylkets utfordringer Beredskapstjenester og Forsvaret 3,03 1,75 Grønne områder, idretts- og sportsområder 10,18 13,30 og muligheter. 0 Uklassifisert bebyggelse og anlegg 9,92 14,44 2015 2017 2019 Jordbruksareal 727,20 753,41 Sogn og Fjordane fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune ette dokumentet er en kortutgave av kunnskaps- Et viktig element i regional utvikling er å avdekke og vide- Skog 10789,84 10813,98 Nordland fylkeskommune Troms fylkeskommune Romsa fylkagielda grunnlaget, og fører videre inndelingen etter FNs reutvikle områder som gjerne er stedsavhengig og som gir Åpen fastmark 17035,00 16762,47 Finnmark fylkeskommune Finnmárkku fylkagielda bærekraftsmål. Utviklingstrender i fylket knyttes opp regionale fortrinn. EU og OECD anbefaler den strategiske Våtmark 1392,56 1439,80 Dmot fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler.
    [Show full text]
  • Tiltakssonen for Finnmark Og Nord-Troms - Utviklingstrekk Og Gjennomgang Av Virkemidlene
    I samarbeid med Rapport 2012:2 Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms - utviklingstrekk og gjennomgang av virkemidlene Elisabeth Angell (red), Sveinung Eikeland, Leo A.Grünfeld (Menon), Ivar Lie, Sindre Myhr, Vigdis Nygaard og Paul Pedersen Tittel: Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms - utviklingstrekk og gjennomgang av virkemidlene Forfatter : Elisabeth Angell (red), Sveinung Eikeland, Leo A. Grünfeld, Ivar Lie, Sindre Myhr, Vigdis Nygaard og Paul Pedersen Norut Alta - Áltá rapport : 2012:2 ISBN : ISBN: 978-82-7571-214-9 Oppdragsgiver : Kommunal- og regionaldepartementet Prosjektleder : Elisabeth Angell Oppsummering : Utviklingstrekkene innen folketall har vært litt bedre i Tiltakssonen enn i andre periferiregioner, sysselsettingen har økt kraftig, særlig fra siste høykonjunktur fra 2005. Det har skjedd omstruktureringer i næringslivet med framveksten av petroleumsrelatert virksomhet, samtidig med en kraftig nedbygging av fiskeriene og fiskeindustrien. Fem næringsklynger er identifisert. Analyser av arbeidsgiveravgiften viser at en økt avgift påvirker sysselsettingen på kort sikt primært i tjenesteforetak, på lang sikt er virkningen uklar. De personrettede virkemidlene; skattelette, nedskriving av studielån og økt barnetrygd virker både rekrutterende og bostabiliserende for aldersgruppen 18-40 år, og særlig for de med høyere utdanning. Framover vil det også være behov for virkemidlene, særlig for å stimulere tilbudet av relevant arbeidskraft. Derfor foreslås det en kraftig styrking av de personrettede virkemidlene. Emneord : Regionalpolitikk,
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1927
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VIII. 69 STORTINGSVALGET 1927. (Élections en 1927 pour le «Storting».) UTGITT AV STORTINGETS KONTOR. OSLO. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1928. OSLO - O. FREDR. ARNESENS BOK- OG AKCIDENSTRYKKERI - 1928. Forord. Nærværende statistikk er utarbeidet efter samme system som de efter valgene i 1921 og 1924 utkomne. Første del, som inneholder de almindelig^ statistiske Oplysninger (tab. 1—4, s. 1—30), er utarbeidet av fullmektig i Stortinget P. A. "W e s s e 1 - B e r g på grunnlag av de fra valg- styrenes formenn innsendte skjematiske opgaver. Disse har som før i stor utstrekning måttet sammenholdes med og suppleres ved hjelp av de til Stortingets kontor innsendte valgdokumenter. Annen del inneholder den politiske fordeling av stemmene. Fordelingen er skjedd på grunnlag av de på hvert enkelt parti falne listestemmer under sammenhold med de øvrige valgdokumenter og innsendte opgaver. Utregningen, som omfatter s. 31—112, er foretatt av sekretær ved Stortingets kontor K. Bjørn stad. — De siste sider (tab. 5—6, s. 113—126) er utarbeidet av arkivar i Stortinget V. H af f ner. Oslo i juli 1928. P. Å. Wessel-Berg. Karl Bjørnstad. Valgdistrikter, valgsogn m. v. Siden 7de oktober 1924 til og med 7de oktober 1927 er foretatt følgende herreds- delinger og endringer av herreds- og bynavn m. v. 1. Tolga herred er fra Iste juli 1926 delt i Tolga og Os herreder. 2. Alversund herred er fra 15de oktober 1924 delt i Alversund og Mæland herreder. 3. Røros herred er fra Iste juli 1926 delt i Røros, Røros landsogn, Glaamos og Brækken herreder, 4.
    [Show full text]