DOCSLIB.ORG

Kunnskap for Et Bærekraftig Nordland Et Utdrag Av Kunnskapsgrunnlaget for Den Regionale Planstrategien 1 4 Arealbruk Og Arealressurser (Km²), 2011 Og 2020

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kunnskap for Et Bærekraftig Nordland Et Utdrag Av Kunnskapsgrunnlaget for Den Regionale Planstrategien 1 4 Arealbruk Og Arealressurser (Km²), 2011 Og 2020 Kunnskap for et bærekraftig Nordland Et utdrag av kunnskapsgrunnlaget for den regionale planstrategien 1 4 Arealbruk og arealressurser (km²), 2011 og 2020. Brutto driftsutgifter til samferdsel per innbygger (kr). 2011 2020 15 000 Boligbebyggelse 74,65 74,38 Finnmark fylkeskommune Finnmárkku fylkagielda Fritidsbebyggelse 26,74 30,36 Kunnskap for et 12 000 Troms fylkeskommune Romsa fylkagielda Bebygd område for landbruk og fiske 29,67 28,45 Næring, offentlig og privat tjenesteyting 33,54 31,84 Nordland fylkeskommune 9 000 bærekraftig Nordland Undervisning og barnehage 3,41 3,03 Møre og Romsdal fylkeskommune Helse- og sosialinstitusjoner 1,40 1,40 6 000 Kultur og religiøse aktiviteter 2,02 1,89 Sogn og Fjordane fylkeskommuneKunnskapsgrunnlaget som er utarbeidet for den regionale planstrategien Transport, telekom. og teknisk infrastruktur 164,17 168,04 3 000 2020-2024 skal bidra til å skape et felles fundament for fylkets utfordringer Beredskapstjenester og Forsvaret 3,03 1,75 Grønne områder, idretts- og sportsområder 10,18 13,30 og muligheter. 0 Uklassifisert bebyggelse og anlegg 9,92 14,44 2015 2017 2019 Jordbruksareal 727,20 753,41 Sogn og Fjordane fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune ette dokumentet er en kortutgave av kunnskaps- Et viktig element i regional utvikling er å avdekke og vide- Skog 10789,84 10813,98 Nordland fylkeskommune Troms fylkeskommune Romsa fylkagielda grunnlaget, og fører videre inndelingen etter FNs reutvikle områder som gjerne er stedsavhengig og som gir Åpen fastmark 17035,00 16762,47 Finnmark fylkeskommune Finnmárkku fylkagielda bærekraftsmål. Utviklingstrender i fylket knyttes opp regionale fortrinn. EU og OECD anbefaler den strategiske Våtmark 1392,56 1439,80 Dmot fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler. tilnærmingen som ligger i prinsippene for smart spesiali- Bart fjell, grus- og blokkmark 4745,61 4695,93 Slik settes Nordland fylke inn i en internasjonal sammen- sering i regional og lokal planlegging. Smart spesialisering heng. skal gi regionene muligheter til å drive samfunnsutvikling Varig snø, is og bre 990,08 881,19 og skape attraktive samfunn og utviklingsmuligheter ved å Ferskvann 2441,17 2444,64 Det er avgjørende med god kunnskap om regionale forhold bygge på slike regionale fortrinn. Uklassifisert ubebygd område 0,01 0,17 5 for å stake ut en kurs som bidrar til å nå bærekraftsmålene. Personer registrert helt arbeidsledige. Å bruke FN17 som rettesnor innebærer også at politikk og Næringsstrukturen i Nordland er i likhet med de øvrige Undersøkelsen ble gjennomført i november i årene tjenesteutvikling må forholde seg til de tre dimensjonene nordnorske fylkene knyttet til eksportorienterte næringer 2 2017–2019, men i 2020 ble den gjennomført i mars, for regional bærekraft: miljømessig-, sosial- og økonomisk som fiskeri og sjømatproduksjon, og natur- og kulturba- Endring i folkemengde i perioden 2015–2020. etter koronapandemien inntraff. bærekraft. sert reiseliv. Nordland er også det viktigste industrifylket i nord med sterkt innslag av kjemisk industri og prosess-/ Nordland 0 % Befolkningsgruppe 2017M11 2018M11 2019M11 2020M03 Oppdaterte planer er viktige for at kommunene skal ha metallindustri basert på bruk av fornybar vannkraftenergi. Bodø 4 % Grunnskolenivå strategiske mål som bygger på endringene som skjer i sam- Hovedområdene for Nordlands regionale spesialisering og 990 1134 1112 3605 Narvik (2015–2019) -1 % funnet. Her har vi samlet kunnskap om nye områder der strategiske næringsutvikling har vært energibasert industri, Brønnøy 0 % fylkeskommunen og kommunene trenger bedre statistikk- marin sjømatproduksjon og opplevelsesnæringer. Alstahaug 0 % Videregående skolenivå 872 863 838 4610 grunnlag. Inngrep i naturområder gjennom reiseliv, oppdrettsanlegg, Vefsn -1 % Nordland har sine spesielle utviklingstrekk som gjør det energiutbygging, og gruvedrift påvirker biologisk mangfold, Rana 0 % Universitets- og 216 257 218 1352 høgskolenivå, kort nødvendig med lokalt tilpassede mål og indikatorer. Eksem- beitenæring og adgang til friluftsområder. Utvikling av alle Fauske - Fuosko 1 % pler på dette er utflytting, omdisponering av jordbruksland, disse områdene skaper målkonflikter. Politikkutforming Vestvågøy 3 % Universitets- og helse og levealder, fiskeri og havnæringer og samisk kultur. som våger å prioritere mellom ulike hensyn, innovasjon, tek- 70 84 69 326 Vågan 3 % høgskolenivå, lang nologiutvikling og nye beslutningsgrunnlag er nødvendig Hadsel 0 % Det er viktig å være klar over at FN ikke selv har harmoni- for å muliggjøre bærekraftig utvikling i Nordland. Uoppgitt eller ingen fullført sert delmål og indikatorer på tvers av de 17 bærekraftsmå- Sortland - Suortá 4 % 125 116 137 674 utdanning lene. Delmålene bærer i seg mulige konflikter, synergier og Klimaendringene har konsekvenser for økosystemer og parallelle spor. økosystemtjenester som danner mye av grunnlaget for samfunns- og næringsutvikling, særlig innenfor fiskerirela- 3 150 000 Kunnskapsgrunnlaget gir en vurdering av situasjonen i tert marin produksjon. Økende gjennomsnittstemperatur 65 år og eldre Framskrevet folkemengde Nordland ved å knytte relevant statistikk til hvert mål og og havforsuring i produktive havområder som Barentsha- alder og år, hovedalternativ 20-64delmål. år For de fleste mål viser gjennomgangen at Nordland vet og Norskehavet, forventes å gi redusert bioproduksjon (MMMM). 120 000 enten er på vei mot måloppnåelse eller allerede har nådd i havet som også vil påvirke fangst av fisk og områder for 0-19delmål. år For fattigdom, helse, utdanning, likestilling, vannres- fangst. Samtidig er hav og kystområder under press fra nye surser og energi er Nordland på vei mot full måloppnåelse. aktiviteter til havs som havvind, mineralutvinning, olje- og 90 000 For økonomi, infrastruktur, utjevning av forskjeller, byer, petroleumsvirksomhet og oppdrett. Automatisering og medvirkning og samarbeid er det noen mangler, men likevel teknologiutvikling vil også påvirke kyst- og havområder. 60 000 god fremdrift. Det er spesielt mål som går på matsikkerhet, forbruk, klima, livet i havet, og livet på land der det er man- Gjennomgangen av FNs Bærekraftsmål viser områder der gel på framgang, eller mangel på data som kan vise status. det mangler statistikk. Det videre arbeidet med å nå bære- 30 000 kraftsmålene vil kreve at kunnskap og indikatorer utvikles 2020 2030 2040 2050 65 år og eldre 20–64 år 0–19 år både på regionalt og lokalt nivå. 2 3 Myre Tunstad B 866 Øksnes Tinden Skipnes Barkestad Finvåg Austringen Langøy Sigerland Grødset Skjellfjord Myre Tunstad B 866 Øksnes Myre Tinden Skipnes Barkestad Finvåg Tunstad Austringen B 866 Øksnes Langøy Tinden Sigerland Skipnes Barkestad Finvåg Grødset Austringen Langøy StokmarknesSkjellfjord Sigerland Grødset B 837 Skjellfjord Sortland Kaljord Melbu Lonkan Brottøy Helgenes 6 8 Å / Sortland / Sommerset F 732 Hanøy Evenes Kvalitativ vurdering av framdrift innen de Båt- og fergesamband i Nordland. Kilde: Nordland fylkeskommune. Ingelsfjord Harstad / Narvik 17 bærekraftsmålene for Nordland. Storå Lødingen B 615 Fiskebøl Stokmarknes Kjeldebotn Innerste ring viser manglende data eller mangel 1 Nordland nord B 837 SvolværStokmarknes / Narvik Sortland Kaljord B 837 Båter og Ferjer Melbu på framdrift, ytre ring viser måloppnåelse. Lonkan Kaljord Brottøy Helgenes Sortland Å / Sortland / F 723 Digermulen Faste avganger Øksnes Sommerset Kilde: Nordlandsforskning. F 732 Hanøy Melbu Evenes F 703 Ingelsfjord Harstad / Narvik Lonkan Storå Å / Sortland / FinnvikBrottøy Helgenes Sesong- / Bestillingsavganger 1 Lødingen B 615 Å / Sortland / Fiskebøl Narvik Sommerset Evenes F 732 Hanøy Harstad / Narvik Kjeldebotn Ingelsfjord F 611 Lødingen Svolvær / Narvik Svolvær Storå Lødingen B 615 F 703 Fiskebøl Skarberget Skarberget Digermulen Svolvær Bognes F 723 Bognes F 703 Kjeldebotn F 611 Kjøpsvik Å / Sortland / Finnvik Svolvær / Narvik Drag F 581 Narvik Reine F 611 Skutvik Skrova Moskenes Svolvær F 751 Narvik 1 NEX 2 SkarbergetF 723 Digermulen Bognes F 703 Værøy F 782 Helnessund 1 F 581 Å / Sortland / FinnvikNEX 2 Kjøpsvik Skrova Narvik Storå Røst F 751 Narvik Bodø / SortlandF 611 Svolvær F 581 Myre NEX 2 Kjøpsvik Bodø Drag Storå Skarberget Bodø / Sortland Skutvik Kjerkfjorden Bognes NEX 1 Tunstad Drag Kjerrvika B 866 Øksnes Bodø / Narvik / Sortland Rostad Skutvik Kjerkfjorden Ørnes Vindstad Tinden Kjerrvika 2 Bodø / Narvik / Sortland Skrova Rostad Skipnes Barkestad Finvåg Vindstad B 773 Reine Austringen F 751 Narvik Langøy B 773 Reine Moskenes Sigerland F 581 Tonnes Grødset NEX 2 Kjøpsvik Moskenes Musken Å / Leknes Skjellfjord Musken Bogøy StokkvågenÅ / Leknes Bogøy Storå Bodø / Sortland Nesna Nordskot Nordskot Drag NEX 2 Hellemobotn Skutvik Sandnessjøen 3 Kjerkfjorden Hellemobotn Leinesfjord / NEX 2 Kjerrvika B 159 Bodø / Narvik / Sortland Rostad Nordfold Leinesfjord / Vindstad Helnessund Nordfold Utgave 2017–10 © Truls Lange Civitas 2017 Utgave 2017–10 © Truls B 773 Reine Værøy Brønnøysund 4 Brennsund Helnessund 7 Moskenes B 551 Planstatus i Nordland 2020 Å / Leknes Stokmarknes Bogøy Musken Bindal Værøy B 837 Brennsund Kommuneplanens arealdel. 4 Sortland Kaljord BNordskot 551 Andøy Andøy Røst Melbu Vedtatt arealplan Lonkan NEX 2 Hellemobotn F 782 Moskenes / Værøy / Røst Brottøy Helgenes Å / Sortland / Øksnes Øksnes Misten Sommerset Leinesfjord / 1994–1998 F 732 Hanøy Evenes F 538 Harstad / Narvik 2 Salten Vokkøy NEX 2 Ingelsfjord Nordfold Festvåg 1999–2006 Røst Storå Sortland Helligvær B 551 Lødingen B 615 Sortland Sørlandego Helnessund 2007–2011 Bø Bø Båter og Ferjer FiskebølB 539 F 782 Moskenes
Load more

Recommended publications
  • AMATII Proceedings
    PROCEEDINGS: Arctic Transportation Infrastructure: Response Capacity and Sustainable Development 3-6 December 2012 | Reykjavik, Iceland Prepared for the Sustainable Development Working Group By Institute of the North, Anchorage, Alaska, USA 20 DECEMBER 2012 SARA FRENCH, WALTER AND DUNCAN GORDON FOUNDATION FRENCH, WALTER SARA ICELANDIC COAST GUARD INSTITUTE OF THE NORTH INSTITUTE OF THE NORTH SARA FRENCH, WALTER AND DUNCAN GORDON FOUNDATION Table of Contents Introduction ................................................................................ 5 Acknowledgments .........................................................................6 Abbreviations and Acronyms ..........................................................7 Executive Summary .......................................................................8 Chapters—Workshop Proceedings................................................. 10 1. Current infrastructure and response 2. Current and future activity 3. Infrastructure and investment 4. Infrastructure and sustainable development 5. Conclusions: What’s next? Appendices ................................................................................ 21 A. Arctic vignettes—innovative best practices B. Case studies—showcasing Arctic infrastructure C. Workshop materials 1) Workshop agenda 2) Workshop participants 3) Project-related terminology 4) List of data points and definitions 5) List of Arctic marine and aviation infrastructure ALASKA DEPARTMENT OF ENVIRONMENTAL CONSERVATION INSTITUTE OF THE NORTH INSTITUTE OF THE NORTH
    [Show full text]
  • Facts About Vesterålen
    FACTS ABOUT VESTERÅLEN Vesterålen is a cluster of remarkable and 13th centuries the stockfish trade years old. A dark mineral, resembling land. From the mountains at Sellevoll you islands, located 200 km within the with Bergen started, and caused a tran- Gabbro is found at Åsanfjorden in the Bø may see how the mounds form a pattern Arctic Circle. 35.000 people live in this sition to money-based economy. One of municipality, dated back some 3500 mill. looking like a flat cone-shaped cake. The archipelago of unspoiled beauty. the consequences was a change in the years. More recent minerals (400–600 Bog-Ashpodel with beautiful yellow flo- Westwards, facing the Norwegian population pattern, increasing the num- mill. years) are found on Andøya, betwe- wers grow on the poor marshland. The sea; a ragged alpine landscape of ne- ber of people in the fishing districts. The en Dverberg and Skogvollvatn, and a common trees in Vesterålen are Birch, edlesharp peaks. To the east; the wa- later Middle Ages was a period of narrow zone of even younger minerals Roan and Willow. European Bird Cherry terways of the coastal express stea- growth, caused by the stockfish trade (100–150 mill years) between Ramså and Grey-Alder are relatively rare, and mer, bordered by wide beaches and with the Hanseatic League. At this time and Haugnes, the latter the most recent pines are planted in parts of the region. small communities huddled closely people started to settle in villages, such mineral found ashore in Norway. Rich de- Sigerfjord is famous for the beautiful villa together.
    [Show full text]
  • Rv 82 Miljøgate Andenes
    REGULERINGSPLAN FOR RV 82 MILJØGATE ANDENES Merknadsbehandling/Dokumenter til sluttbehandling Statens Vegvesen Region Nord, Midtre Hålogaland distrikt Harstad 16.11.2009 SAMMENDRAG Statens Vegvesen har med hjemmel i Plan og bygningslovens § 9-4 utarbeidet forslag til reguleringsplan for Rv 82, Miljøgate Andenes. Strekningen er deler av Storgata fra flyplasskrysset og til krysset ved Nordlandsbanken. Planarbeidet er gjort etter avtale med og i samråd med Andøy kommune. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for oppstramming av trafikale forhold langs Storgata på denne strekningen, samt bedring av forholdene for de myke trafikkantene med utvidelse og oppgradering av fortau og sikring av fotgjengeroverganger. Lokalisering av busstopp og parkeringslommer inngår også. Total lengde er ca 1 km. Prosjektet inngår som en del av trafikksikkerhetsarbeidet i Andenes sentrum. Arbeidet forutsettes gjort samtidig som kommunen foretar utskifting av sitt vann og avløpsnett som ligger i Storgata. Byggestart er avhengig av fylkeskommunale bevilgninger. Det er tidligere utarbeidet et planhefte som tar for seg saksbehandlingen fram til planen er utlagt til offentlig ettersyn, jf innholdsfortegnelsen 1-2. Etter at planen har vært utlagt til offentlig ettersyn i tiden 26.06 – 15.08.09 er det totalt innkommet 7 merknader til planforslaget med bestemmelser. Statens vegvesen har gjennomgått og kommentert disse. Etter avtale med kommunen ble det arrangert et informasjonsmøte om planen den 1.oktober 2009. Det foreligger i alt 7 innspill etter dette møtet. I tillegg har det vært drøftet med kommunen ulike detaljløsninger i planen. Planen er revidert 01.11.09 og gjennomgått med kommunen i møte 10.11.09. Det er ikke fremmet innsigelse til planen og dette medfører etter Statens vegvesen sitt syn at planen kan egengodkjennes av kommunestyret.
    [Show full text]
  • Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen Velkommen
    Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen Velkommen Unge MEDarbeidere og «litt» eldre MEDarbeidere Hva er «MED ungdom i fokus»? Hva er vi? • 3-årig prosjekt • Interkommunalt prosjekt med Brønnøy, Hemnes, Vefsn og fylkeskommunen • Medvirkning og Endring gjennom Dialog • Budsjett på 6 mill Investing in Children • Holder til i Durham, UK • Driver med forskning og medvirkningstjenester • FNs barnekonvensjon • Agenda Days Grenseløst partnerskap • Strategisk Partnerskap, Erasmus+ • Norge, Sverige og England • 2014-2016 • Tre delmål: – Etablere regionalt ungdomsråd på Helgeland og i Södra Lappland – Tilby kompetanseheving for voksne som jobber med barn og unges fritid – Tilpasse metodene til Investing in Children til norske forhold Visjon Gjennom etablering av MED ungdom i fokus skal arbeidet med FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen) styrkes. Vi vil at barn og unge skal: • få de samme menneskerettigheter som alle andre og at voksne anerkjenner disse rettighetene • oppleve bedre livskvalitet • gjøres i stand til å ta gode valg og være bidragsytere i utvikling av eget liv og egne lokalsamfunn • få bedre og mer tilpassede tjenester som de selv har vært med og utvikle Formål Vi vil realisere vår visjon gjennom å opprette en virksomhet som i samarbeid med barn og unge skal: • identifisere situasjoner hvor barn og unges rettigheter ikke blir ivaretatt • støtte barn og unge i diskusjoner og beslutninger som angår dem • gjennomgå og forbedre tjenester for barn og unge • legge til rette og arbeide for partnerskap og samarbeide med andre organisasjoner som er opptatt av å utvikle praksis som respekterer barn og unges rettigheter • fungere som katalysator for endring og innovasjon ved å anerkjenne og formidle positive eksempler • bidra til lokal, nasjonal og internasjonal debatt om barn og unges rettigheter Våre prinsipper Dette er våre tanker og motivasjon for å arbeide i prosjektet: • Det er nødvendig, klokt og relevant å involvere barn og unge når deres situasjon og tjenester skal utvikles.
    [Show full text]
  • A Rb-Sr Age Study from the Mos Jøen Unit, Helgeland Nappe Complex, and Its Bearing on the Timing of Tectonometamorphic Events W
    A Rb-Sr age study from the Mosjøen unit, Helgeland Nappe Complex, and its bearing on the timing of tectonometamorphic events within the Uppermost Allochthon, Central Scandinavian Caledonides, Norway B. O. TØRUOBAKKEN & M. MICKELSON Tørudbakken, B. O. & Mickelson, M.: A Rb-Sr age study from the Mosjøen unit, Helgeland Nappe Complex and its bearing on the timing of tectonometamorphic events within the Uppermost Al­ lochthon, CentralScandinavian Caledonides, Norway.Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 66, pp. 263- 270. Oslo 1986. ISSN 0029-196X. The Mosjøen unit within the Helgeland Nappe Complex is made up of a polydeformed supracrustal sequence consisting mainly of greenschists, greenstones and layers of calcite and dolomite marbles, which have been intruded by large masses of igneous rocks ranging in composition from gabbroic to granitic. The main structural elements and the metamorphic maximum are related to the 02- deformation. The Mosjøen gabbro, yielding an igneous Rb-Sr mineral isochron age of 420 ± 8 m.y. (10 = .70412 ± .00003), was emplaced during the 02 event. A 433 ± 11 m.y. total rock Rb-Sr isochron was obtained for a granitic dyke crosscutting the 02 structures. The geochronological data are inter­ preted to indicate a Silurian age for the main tectonometamorphic event (02) in the Mosjøen unit. Previous geochronological studies from other parts of the Uppermost AUochthon demonstrate strong early Caledonian (late Cambrian to early Ordovician) metamorphism and deformation prior to Sil­ urian deformation. The present tectonostratigraphic sequence within the Uppermost Allochthon was established during the main Caledonian thrusting event in the late Silurian to early Oevonian. B. O. Tørudbakken & M.
    [Show full text]
  • Geldende Vedtekter for Stiftelsen Nordland Nasjonalparksenter
    Vedtekter for stiftelsen Nordland Nasjonalparksenter § 1. STIFTELSEN Stiftelsen Nordland Nasjonalparksenter (heretter benevnt som stiftelsen) er dannet i medhold av lov om stiftelser. Stiftelsen er en alminnelig, selveiende, allmennyttig institusjon i Saltdal kommune oppretta av kommunene Hattfjelldal, Grane, Beiarn, Skjerstad, Saltdal, Fauske, Sørfold, Hadsel, Sortland, Lødingen, og Rana. Fylkesmannen i Nordland, Norges Naturvernforbund, Nordland, Saltdal bondelag, Salten regionråd, Statskog SF, Den Norske Turistforening, Arran, Nordland reindriftssamers fylkeslag, Helgeland museum, Høgskolen i Bodø, Saltdal bonde og småbrukerlag og Salten museum. § 2. FORMÅL Nordland Nasjonalparksenter skal være et informasjons- og besøkssenter som skal dokumentere og formidle kunnskap om nasjonalparker, andre verneområder, natur, samt norsk og samisk kultur i Nordland. Den samlede virksomheten skal fremstå som et utstillingsvindu for Nordlands naturverdier og stimulere til aktivt friluftsliv. § 3. GRUNNKAPITAL Stiftelsen har en grunnkapital på 3 millioner som skal benyttes til utstillinger, bilder og samlinger på bibliotek. Styret kan vedta å øke grunnkapitalen med tilskudd gitt i form av penger, fast eiendom eller gjenstander. Grunnkapitalen skal holdes skilt fra annen eiendom som tilhører stiftelsen. § 4. STYRINGSORGAN Stiftelsens har som styringsorgan et styre og et råd. Styret er stiftelsen øverste ansvarlige og besluttende organ. § 5. STYRE § 5.1 Styrets sammensetning Stiftelsen har et styre på 5 medlemmer med numeriske varamedlemmer, unntak vararepresentant for Fylkesmannen i Nordland og Saltdal kommune der det foreligger personlig vara. 3 valgt av stifterne 1 representant oppnevnt av Saltdal kommune. 1 representant oppnevnt av Fylkesmannen i Nordland. Styremedlemmer velges for fire år. Ved oppretting av stiftelsen velges dog tre medlemmer for 2 år for å ivareta kontinuitet i styret. Daglig leder har møteplikt og talerett i styret, men ikke stemmerett.
    [Show full text]
  • Alstahaug Kommune
    ALSTAHAUG KOMMUNE ADRESSELISTE: Statlige fagorganer, fylkeskommunen og andre uttaleinstanser som kan ha særlige interesser innenfor planområdet: Fylkesmannen i Nordland, Moloveien 10, 8002 Bodø (Samlet uttalelse fra avd.) NVE Region Nord Kongensgate 14-18, 8514 NARVIK Statens Vegvesen Nordland, Region nord Boks 1403, 8002 Bodø Lensmannen i Alstahaug og Leirfjord Postboks 94, 8801 Sandnessjøen Nordland Fylkeskommune, Prinsens gate 100, 8002 Bodø (Samlet uttalelse fra avd.) NTNU-Vitenskapsmuseet 7491 Trondheim Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Kystverket Nordland Postboks 1502, 6025 Ålesund Kystdirektoratet Serviceboks 2, 6025 Ålesund Fiskeridirektoratet (merk Reg. Nordland) Pb 185, Sentrum, 5804 Bergen Nordland fylkes fiskarlag Tollbugata 8, 8006 Bodø Reindriftsforvaltningen i Nordland Sjøgata 78, 8200 Fauske Røssåga/Toven reinbeitedistrikt v/Leif Aksel Renfjell Sørlandsvn. 6 8640 Hemnesberget Sametinget v/Samisk kulturminnevern Ávjovárgeaidnu 50, 9730 Karasjok Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Rambergveien 9, 3115 Tønsberg Statnett, Divisjon nettutvikling Postboks 5192 Majorstuen, 0302 OSLO Nordlandsbuss Avd. Sandnessjøen, Postboks 500 8801 Sandnessjøen Telenor, Servicesenter for nettbygging Postboks 7150, 5020 Bergen Helgelandskraft AS Postboks 702, 8654 Mosjøen Områdeutvalget for Sandnes v/Liv Irene Mørch, Kirkåsveien 5 8800 Sandnessjøen Alstahaug fiskarlag v/ Olav Vean Foged Falchs gt. 5 8800 Sandnessjøen Nordland fylkes fiskarlag Pb 103, 8001 Bodø Alstahaug havnevesen KF Postboks 144, 8801
    [Show full text]
  • Faglig Tilrådning Om Opprettelse Av Làhku Nasjonalpark I Gildeskål, Meløy Og Beiarn Kommuner I Nordland Fylke
    Faglig tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark i Gildeskål, Meløy og Beiarn kommuner i Nordland fylke Direktoratet for naturforvaltning (DN) oversender tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark i Gildeskål, Meløy og Beiarn kommuner i Nordland fylke. DN mener forholdet til andre samfunnsinteresser som blir berørt er avklart så langt det lar seg gjøre. Saksbehandling Forslaget om vern av Làhku-området, Sundsfjordfjella, ble først fremmet av Statens Naturvernråd gjennom NOU 1986:13 Ny landsplan for nasjonalparker. Naturvernrådet foreslo den gang at en i området Sundsfjordfjella med Fiskvatn/Seglvatn og Sundvatn-området oppretter et naturreservat ut fra geologiske og botaniske kriterier. De viste til den ekstremt rike og mangfoldige vegetasjonen og de mange karstdannelser. De påpekte at området er lite i nasjonalparksammenheng. Anbefalingen fra Statens Naturvernråd ble videreført i Nasjonalparkmeldinga, St. meld. nr. 62 (1991- 92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge. I tillegg til Nasjonalparkmeldinga er bakgrunnen for verneplanarbeidet dokumentene og Innstilling til Stortinget nr. 124 (1992-93) om nasjonalparkmeldinga, behandlet i Stortinget 19.4.1993. Melding om oppstart av arbeidet med verneplan for Sundsfjordfjellet ble sendt ut i september 2008. Området er ikke så stort at det kommer innunder krav om konsekvensutredning, jf. § 2 i forskrift om konsekvensutredning av 30. juni 2009. Kartlegginger i området ble likevel gjennomført som forberedelse til verneplanprosessen sommeren 2008. Det ble holdt møter med de berørte kommunene og åpne folkemøter i forbindelse med oppstart av verneplanarbeidet. Etter Avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder av 31.01.2007 ble det gjennomført konsultasjoner med Sametinget, og på den bakgrunn opprettet et eget arbeidsutvalg som har bistått Fylkesmannen i verneplanarbeidet.
    [Show full text]
  • Edu Immigration ACCEPTED.Pdf (882.2Kb)
    ARTICLE Does education affect immigration attitudes? Evidence from an education reform / Henning Finseraas, Øyvind Søraas Skorge, Marte Strøm VERSION: POST PRINT/GREEN OPEN ACCESS This document is the author’s post print (final accepted version). The document is archived in the institutional archive of Institute for Social Research. The final publication is available in: Electoral Studies 2018, / DOI: 10.1016/j.electstud.2018.06.009 does education affect immigration attitudes? Evidence from an education reform∗ Henning Finseraas,y Øyvind Skorge,z and Marte Strømx Accepted for publication in Electoral Studies July 2, 2018 Abstract Empirical research consistently finds that people with high education have more liberal immigration attitudes. To what extent this relationship reflects a causal effect of education is, however, largely unknown. We rely on the staggered introduction of a major Norwegian education reform to get exogenous variation in respondents’ level of education. The reform lifted the bottom of the education distribution by increasing the compulsory years of education by two years. We find no significant differences in immigration attitudes between those who were educated in the old and the new education system. Our results suggest that if education has a causal effect on immigration attitudes, it is likely to operate on other education margins. ∗We would like to thank seminar participants at the Institute for Social Research, Frisch Center for Economic Research, and University of Bergen for comments on a previous draft of the paper. Funding from the Research Council of Norway is acknowledged (grant no. 270687). yInstitute for Social Research, Oslo, P.O. Box 3233 Elisenberg, 0208 Oslo, Norway.
    [Show full text]
  • Ny Lufthavn I Mo I Rana
    Ekstern kvalitetssikring Prosjektnummer E033b Ny lufthavn i Mo i Rana Rapport til Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet 15.03.2021 KS2 Ny lufthavn Mo i Rana – hovedrapport Superside Generelle opplysninger Kvalitetssikringen Kvalitetssikrer: Concreto AS Dato: 15.03.2021 Prosjektinformasjon Prosjektnavn og ev. nr.: Ny Departement: Prosjekttype: lufthavn i Mo i Rana Samferdselsdepartementet Lufthavnprosjekt, Avinor Basis for analysen Prosjektfase: Forprosjekt. Prisnivå: 2020 Tidsplan St.prp.: Prosjektoppstart: Planlagt ferdig: Andre halvår 2021 (samspill) Andre halvår 2026 Tema/sak Tiltakets samfunnsmål • Avinor skal ved utvikling og etablering av Prioritering 1. sikkerhet en ny lufthavn Mo i Rana legge til rette for av 2. ytre miljø et utvidet reisetilbud i tråd med resultatmål 3. kostnad markedsmessige behov og bidra til å styrke 4. kvalitet regionens mulighet for videre vekst. 5. tid • Lufthavnen skal dekke de markedsmessige behov (i tråd med trafikktall fra Urbanets ringvirkningsanalyse til SD, mottatt 29.mai 2015) for flyruter, charter og frakt på en måte som bidrar til verdiskapning, næringsutvikling og bosetting. Endringslogg Viktigste føringer for forprosjektet: Fastsatt styringsmål: Merknader: Prosjektet har ikke gjennomført KVU (eller KS1). Styringsmål (P50): Justeringer 2 320 mill. 2020- gjennomført kroner av EKS. Kostnadsramme (P85): 2 772 mill. 2020-kroner Kontraktstrategi Prosjektets anbefaling Prosjektet tilrår alternativ 1B, der arbeidet er organisert som én stor kontrakt med samspill på målpris, åpen bok og med insentivordninger i form av bonus/malus. Kvalitetssikrers anbefaling Avinor har ikke ferdigstilt vurderingen av kontraktstrategi. Vi tilrår forhold som bør inngå i denne vurderingen, bla. å ta ut U1 som en egen entreprise og vurdering av hvor langt samspillet skal tas før det lyses ut som totalentreprise og med muligheter for pris- og mengdereguleringer av særlig usikre deler av kalkylen.
    [Show full text]
  • Revision of the EU's Arctic Strategy
    Sent by e-mail Breivikbotn, November 9th 2020 Input – Revision of the EU’s Arctic strategy Additional input from a total of 40 municipalities in North Norway, to the public consultation regarding the revision of the EU’s Arctic strategy. The municipalities are represented by 5 inter- municipal counsils; Vest-Finnmark Rådet (7 municipalities in Troms and Finnmark County), Vesterålen regionråd (6 municipalities in Nordland County), Salten Regionråd (10 municipalities in Nordland County), Indre Helgeland Regionråd (5 municipalities in Nordland County) and Helgelandsrådet (12 municipalities in Nordland County); 1. In your view, what have been the EU’s main achievements and failures under each of the three priorities in the 2016 Joint Communication? Vest-Finnmark Rådet, Vesterålen regionråd, Salten Regionråd, Indre Helgeland Regionråd and Helgelandsrådet embraces the EU’s engagement in promoting sustainable development in the Arctic. This priority marks a positive shift in how the Arctic is perceived as a strategically important territory, with green growth potential for the region and Europe. The EU’s top priority should be to assist the region in overcoming the Arctic paradox. That is, changing a demographic trend that is inversely correlated with economic growth. A stable demographic development is a necessary precondition for development and security in the Arctic regions. The most important means of meeting regional challenges in the Nordic/European part of the Arctic is by making use of the large natural resources in the region to stimulate economic growth and create new attractive jobs including utilizing the research institutions in the Arctic. The EU’s Arctic engagement shows great achievement, as exemplified by the processes leading to the report on Arctic investment needs in 2017, and the EU Arctic Forum in 2019.
    [Show full text]
  • Lasting Legacies
    Tre Lag Stevne Clarion Hotel South Saint Paul, MN August 3-6, 2016 .#56+0).')#%+'5 6*'(7674'1(1742#56 Spotlights on Norwegian-Americans who have contributed to architecture, engineering, institutions, art, science or education in the Americas A gathering of descendants and friends of the Trøndelag, Gudbrandsdal and northern Hedmark regions of Norway Program Schedule Velkommen til Stevne 2016! Welcome to the Tre Lag Stevne in South Saint Paul, Minnesota. We were last in the Twin Cities area in 2009 in this same location. In a metropolitan area of this size it is not as easy to see the results of the Norwegian immigration as in smaller towns and rural communities. But the evidence is there if you look for it. This year’s speakers will tell the story of the Norwegians who contributed to the richness of American culture through literature, art, architecture, politics, medicine and science. You may recognize a few of their names, but many are unsung heroes who quietly added strands to the fabric of America and the world. We hope to astonish you with the diversity of their talents. Our tour will take us to the first Norwegian church in America, which was moved from Muskego, Wisconsin to the grounds of Luther Seminary,. We’ll stop at Mindekirken, established in 1922 with the mission of retaining Norwegian heritage. It continues that mission today. We will also visit Norway House, the newest organization to promote Norwegian connectedness. Enjoy the program, make new friends, reconnect with old friends, and continue to learn about our shared heritage.
    [Show full text]