Nr. 5 - 2005 Side 423 - 487

NORSK LOVTIDEND

Avd. II

Regionale og lokale forskrifter mv.

Nr. 5 Utgitt 9. desember 2005

Innhold Side

Forskrifter 2004 Juni 2. Renovasjonsforskrift for Lørenskog (Nr. 1915)...... 4..2..3...... 2005 Sept. 27. Forskrift om åpningstider, Vestvågøy (Nr. 1122)...... 4..2..5...... Sept. 28. Forskrift om utvidet elgjakt, Ringsaker (Nr. 1123) ...... 425 Sept. 29. Forskrift om havnedistrikt i sjøen, sjøkart nr. 71 og 72, statens kartverks kartserie M 711 blad nr. 1830 I, (Nr. 1124) ...... 4. 26 Okt. 3. Forskrift om sikkerhetssone ved tidevannskraftverk i Kvalsundet, Kvalsund (Nr. 1125) ...... 4..2..6...... Okt. 6. Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar, Luster (Nr. 1126) ...... 4..2..6.. Okt. 6. Forskrift om utvida jakttid på hjort, Luster (Nr. 1127)...... 427 Okt. 7. Forskrift om havnedistrikt i sjøen (sjøkart nr. 75 og 76. Statens kartverks kartserie M 711 blad nr. 1131 I, 1132 II og 1232 III), (Nr. 1187)...... 443 Sept. 21. Forskrift om åpnings-, salgs- og skjenketider, Vågan (Nr. 1205) ...... 4..4..4...... Sept. 22. Renovasjonsforskrift, Randaberg (Nr. 1206) ...... 4..4..4...... Okt. 3. Forskrift om utvida hjortejakt for 2005 og 2006, Vestnes (Nr. 1207)...... 4..5..1...... Okt. 3. Forskrift om minsteareal for felling av elg og rådyr, Rana (Nr. 1208) ...... 4..5..1...... Okt. 5. Forskrift om renovasjon av husholdningsavfall, Hamar, Løten, Ringsaker og Stange (Nr. 1209) ...... 451 Okt. 11. Forskrift om opprettelse av restriksjonsområde EN R403 over Melkøya, Hammerfest (Nr. 1210) ...... 454 Okt. 12. Forskrift om jakttid for elg, Løten, Hamar og Elverum (Nr. 1214) ...... 4..5..6...... Sept. 19. Forskrift om hundehald i Ullensvang (Nr. 1243) ...... 4..5..7...... Okt. 13. Forskrift om utvidet jakttid for elg og hjort, Kongsberg (Nr. 1245)...... 4..6..0...... Okt. 21. Forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Leka (Nr. 1247) ...... 461 Okt. 24. Forskrift om snøscooterløyper, Lyngen (Nr. 1248)...... 4..6..4...... Okt. 24. Forskrift om snøscooterløyper, Nordreisa (Nr. 1249) ...... 465 Okt. 25. Forskrift om havnedistrikt i sjøen (sjøkart nr. 75 og 76. Statens kartverks kartserie M 711 blad nr. 1131 I og 1132 II), Hadsel (Nr. 1250)...... 4..6..6...... Juni 15. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner i Brønnøy (Nr. 1266)...... 4..6..7.. . .. Juni 15. Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall, Brønnøy (Nr. 1267)...... 468 Okt. 7. Forskrift for opnings- og skjenketider for serveringsstadene, Askvoll (Nr. 1268) ...... 4..6..8 Okt. 12. Forskrift om vass- og avløpsgebyr, Stranda (Nr. 1269) ...... 469 Nov. 10. Forskrift om vedtekter for forsøk med interkommunalt samarbeid innenfor landbruk og miljø, plan, byggesak og geodata i Alvdal og Tynset (Nr. 1271) ...... 4..7..2...... Nov. 9. Forskrift om båndtvang for hund, og områder der hunder ikke har adgang, Oppdal (Nr. 1281) ...... 474 Nov. 14. Forskrift om utvida hjort- og elgjakt for 2005, Nesset (Nr. 1282)...... 4..7..5...... Feb. 7. Renovasjonsforskrift med gebyrregulativ, Nannestad (Nr. 1305) ...... 4..7..5...... Nov. 14. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Nannestad (Nr. 1307)...... 4..7..9. Nov. 14. Forskrift for tømming av slamavskillere i Nannestad kommune og for tømme- og behandlingsgebyr, Nannestad (Nr. 1308) ...... 4..8..3.. . Nov. 14. Forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg i Nannestad (Nr. 1309)...... 4..8..5...... Nov. 17. Forskrift om alminnelig forhøyelse av høyeste lovlige leie for boliger i hus oppført før 8. april 1940 i og Trondheim (Nr. 1310) ...... 4..8..6...... Nov. 21. Forskrift om utvida hjortejakt for 2005 i Norddal (Nr. 1311)...... 4..8..6.

Endringsforskrifter 2005 Okt. 7. Endr. i forskrift om vern for Ertenøya naturreservat, Askøy (Nr. 1128) ...... 4..2..7...... Okt. 7. Endr. i forskrift om vern for Hjartholmen naturreservat, Austevoll (Nr. 1129) ...... 428 Okt. 7. Endr. i forskrift om vern for Møkstra-Grøningane naturreservat, Austevoll (Nr. 1130) ...... 4..2..8...... Okt. 7. Endr. i forskrift om vern for Terneskjeret naturreservat, Austevoll (Nr. 1131)...... 428 Okt. 7. Endr. i forskrift om vern for Kuøyni, Skagøyni, Teistholmen og Teistholmskjeret naturreservat, Austrheim (Nr. 1132)...... 428 Okt. 7. Endr. i forskrift om vern for Låge Islendingen naturreservat, Austrheim (Nr. 1133)...... 4..2..9.. . .. Okt. 7. Endr. i forskrift om vern for Notholmen naturreservat, Austrheim (Nr. 1134) ...... 429 Okt. 7. Endr. i forskrift om vern for Stridsholmen naturreservat, Austrheim (Nr. 1135)...... 4..2. 9 Okt. 7. Endr. i forskrift om vern for Karihavet naturreservat, Bømlo (Nr. 1136)...... 429 Okt. 7. Endr. i forskrift om vern for Koløy naturreservat, Bømlo (Nr. 1137) ...... 4..3..0...... Okt. 7. Endr. i forskrift om vern for Måksteinen og Tovo naturreservat, Bømlo (Nr. 1138) ...... 4..3..0.. . . Okt. 7. Endr. i forskrift om vern for Olvondo naturreservat, Bømlo (Nr. 1139) ...... 4..3..0...... Okt. 7. Endr. i forskrift om vern for Otterøy og Hestholmen naturreservat, Bømlo (Nr. 1140)...... 4..3..0...... Okt. 7. Endr. i forskrift om vern for Sengane naturreservat, Bømlo (Nr. 1141)...... 4..3..1...... Okt. 7. Endr. i forskrift om vern for Senjen naturreservat, Fitjar (Nr. 1142)...... 4..3..1...... Okt. 7. Endr. i forskrift om vern for Trøytarosskjeret naturreservat, Bømlo (Nr. 1143) ...... 4. 31 Okt. 7. Endr. i forskrift om vern for Utsletteøy, Joøy og Upsøykalven naturreservat, Bømlo (Nr. 1144) ...... 431 Okt. 7. Endr. i forskrift om vern for Hellisøy naturreservat, Fedje (Nr. 1145) ...... 4..3..2...... Okt. 7. Endr. i forskrift om vern for Sekkjedalstjørn naturreservat, Fedje (Nr. 1146) ...... 432 Okt. 7. Endr. i forskrift om vern for Eggholmen naturreservat, Fitjar (Nr. 1147)...... 432 Okt. 7. Endr. i forskrift om vern for Tangbleikjo naturreservat, Fitjar (Nr. 1148) ...... 433 Okt. 7. Endr. i forskrift om vern for Lønøy naturreservat, Fjell (Nr. 1149) ...... 4..3..3...... Okt. 7. Endr. i forskrift om vern for Raunøy, Langøy, Skardholmen, Storholmen og Høgholmen naturreservat, Masfjorden (Nr. 1150)...... 4. 33 Okt. 7. Endr. i forskrift om vern for Sandholmane, Øysteinen og Hesjetå naturreservat, Radøy (Nr. 1151) ...... 433 Okt. 7. Endr. i forskrift om vern for Synnøy naturreservat, Radøy (Nr. 1152) ...... 4..3..4...... Okt. 7. Endr. i forskrift om vern for Litle Gåsøy, Skarvøy og Store Lambholmen naturreservat, Sund (Nr. 1153)...... 434 Okt. 7. Endr. i forskrift om vern for Greipingen naturreservat, Øygarden (Nr. 1154) ...... 434 Okt. 7. Endr. i forskrift om vern for Kortknappskjer og Horsøy naturreservat, Øygarden (Nr. 1155) ...... 434 Okt. 7. Endr. i forskrift om vern for Teistholmen naturreservat, Øygarden (Nr. 1156) ...... 4. 35 Okt. 7. Endr. i forskrift om vern for Ullebroten naturreservat, Øygarden (Nr. 1157) ...... 435 Okt. 7. Endr. i forskrift om fredning for Brennevinsskjeret naturreservat, Bokn (Nr. 1158) ...... 4..3..5.. . . Okt. 7. Endr. i forskrift om fredning for Nordre Longaskjer naturreservat, Karmøy (Nr. 1159)...... 4..3..5...... Okt. 7. Endr. i forskrift om fredning for Jegningen naturreservat, Karmøy (Nr. 1160)...... 436 Okt. 7. Endr. i forskrift om fredning for Ryvingen og Klovningen naturreservat, Karmøy (Nr. 1161) ...... 436 Okt. 7. Endr. i forskrift om fredning for Skåreholmen naturreservat, Haugesund (Nr. 1162)...... 4..3..6...... Okt. 7. Endr. i forskrift om vern av Kvitingane naturreservat, Askvoll (Nr. 1163)...... 436 Okt. 7. Endr. i forskrift om vern av Kuøyna naturreservat, Askvoll (Nr. 1164)...... 4..3..7...... Okt. 7. Endr. i forskrift om vern av Smelvær naturreservat, Askvoll (Nr. 1165) ...... 437 Okt. 7. Endr. i forskrift om vern av Håsteinen naturreservat, Askvoll (Nr. 1166) ...... 437 Okt. 7. Endr. i forskrift om vern av Vengane naturreservat, Bremanger (Nr. 1167)...... 438 Okt. 7. Endr. i forskrift om vern av Frøyskjera naturreservat, Bremanger (Nr. 1168)...... 438 Okt. 7. Endr. i forskrift om vern av Myrbærskjera naturreservat, Fjaler (Nr. 1169)...... 438 Okt. 7. Endr. i forskrift om vern av Gulholmen naturreservat, Flora (Nr. 1170)...... 438 Okt. 7. Endr. i forskrift om vern av Indre-Ånnøy naturreservat, Flora (Nr. 1171) ...... 439 Okt. 7. Endr. i forskrift om vern av Trefotskjera naturreservat, Flora (Nr. 1172)...... 439 Okt. 7. Endr. i forskrift om vern av Ytterøyane naturreservat, Flora (Nr. 1173) ...... 439 Okt. 7. Endr. i forskrift om vern av Kvalsteinane naturreservat, Flora (Nr. 1174) ...... 439 Okt. 7. Endr. i forskrift om vern av Kvernøya naturreservat, Gulen (Nr. 1175) ...... 4..4..0...... Okt. 7. Endr. i forskrift om vern av Ramsbarden naturreservat, Gulen (Nr. 1176)...... 440 Okt. 7. Endr. i forskrift om vern av Flatholmen naturreservat, Selje (Nr. 1177)...... 4..4..0...... Okt. 7. Endr. i forskrift om fredning for Svåholmane naturreservat, Eigersund (Nr. 1178)...... 4..4..1.. . Okt. 7. Endr. i forskrift om fredning for Tedneholmen naturreservat, Eigersund (Nr. 1179)...... 4..4..1.. . .. Okt. 7. Endr. i forskrift om fredning for Tingelsæte naturreservat, Eigersund (Nr. 1180)...... 4..4..1. Okt. 7. Endr. i forskrift om fredning for Gitterøy naturreservat, Haugesund (Nr. 1181) ...... 4..4. 1 Okt. 7. Endr. i forskrift om fredning for Indrevær naturreservat, Haugesund (Nr. 1182) ...... 4..4..2 Okt. 7. Endr. i forskrift om fredning for Urter naturreservat, Karmøy (Nr. 1183) ...... 442 Okt. 7. Endr. i forskrift om fredning for Fokksteinane fuglefredningsområde, Sokndal (Nr. 1184) ...... 4..4..2...... Okt. 7. Endr. i forskrift om fredning for Grøningane naturreservat, Randaberg (Nr. 1185) ...... 4..4..2.. . . Okt. 7. Endr. i forskrift om vern av Utvær naturreservat, Solund (Nr. 1186) ...... 4..4..3......

Okt. 11. Endr. i forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 26, Bjønntjenn naturreservat, Drangedal. (Nr. 1211) ...... 455 Okt. 11. Endr. i forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 27, Heitfjell naturreservat, Nissedal (Nr. 1212) ...... 456 Okt. 11. Endr. i forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 28, Solhomfjell naturreservat, Gjerstad og Nissedal (Nr. 1213) ...... 4..5..6...... Okt. 13. Endr. i forskrift om vern for Auesøya landskapsvernområde med tilhørende plante- og dyrelivsfredning, Grimstad (Nr. 1215)...... 4..5. 7 Sept. 20. Endr. i forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer, Moss (Nr. 1244)...... 458 Okt. 19. Endr. i forskrift om jakttider på elg og hjort, Agdenes (Nr. 1270)...... 4..7..2...... Okt. 14. Endr. i forskrift om gebyrregulativ etter plan- og bygningsloven, delingsloven og eierseksjonsloven, Alta (Nr. 1306)...... 479

Diverse 2005 Sept. 15. Opph. av forskrift om konsesjonslova, Aurland (Nr. 1121) ...... 4..2. 5 Okt. 20. Opph. av forskrift om presisering av forskrifter om konsesjonsplikt forbebygd eiendom, Akershus, Aust-, Buskerud, Hedmark, Hordaland, , Oppland, , Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Telemark, Vest-Agder, Vestfold og Østfold (Nr. 1246)...... 4..6. 1

Rettelser Nr. 2/2003 s. 257 (i forskrift 5. mai 2003 nr. 581 om havnedistrikt i sjøen for kommune, sjøkart nr. 230. Statens kartverks kartserie M 711 blad nr. 1331 I og 1431 IV, Narvik kommune, Nordland) ...... 4..8..7...... Nr. 4/2005 s. 313 (i forskrift 25. juli 2005 nr. 872 om fredning av geodetiske målepunkt på Struvemeridianen, Alta og Kautokeino kommuner, ) ...... 4..8..7......

Oversikt over rettelser ...... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer mv...... 4.... .o..m...s..l.a.gsside

2. juni Nr. 1915 2004 423 Norsk Lovtidend NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.

Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Utgitt 9. desember 2005 Nr. 5

2. juni Nr. 1915 2004

Renovasjonsforskrift for Lørenskog kommune, Akershus. Fastsatt av Lørenskog kommunestyre 2. juni 2004 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 26 første og fjerde ledd, § 27 annet ledd, § 30 annet og tredje ledd og § 34. Kunngjort 25. november 2005. I

Kap. 1. Generelle bestemmelser § 1. Virkeområde Disse forskrifter gjelder: – hele kommunen – sortering, oppsamling, innsamling og transport av husholdningsavfall – husholdninger/virksomheter hvor det oppstår husholdningsavfall – fastsettelse av avfallsgebyr for disse abonnenter. § 2. Unntak Kommunen kan: – unnta bestemte områder og etter søknad også bestemte eiendommer fra disse forskrifter. Skriftlig søknad om helt eller delvis fritak fra deltagelse i renovasjonsordningen skal sendes til tekniske tjenester og avgjøres av miljø- og samferdselsutvalget. – gi særskilte regler for bestemte områder, for fritidshus og for abonnenter gruppevis eller enkeltvis. – unnta bestemte avfallsstoffer i husholdningsavfallet fra forskriftene eller fastsette særskilte regler for håndtering av slike stoffer. § 3. Definisjoner Med husholdningsavfall forstås i disse forskrifter avfall fra boliger, hytter, fritidshus og lignende definert som private husholdninger, dvs. boliger som i hovedsak bidrar til å gi beboerne rom for hvile og anledning til matstell. Kommunen avgjør i samarbeid med ROAF til enhver tid hva som regnes som husholdningsavfall. Som abonnent regnes eier av eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordning. Dersom eiendommene er festet bort for 30 år eller mer, skal likevel festeren regnes som abonnent om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at den samlede festetid blir mer enn 30 år. Med kildesortering forstås i denne forskrift at abonnenten holder nærmere bestemte stoffer i avfallet atskilt og behandler eller leverer dette etter nærmere fastsatte regler. Avfallssug er sentrale anlegg for flere husholdninger med nedgravd rørsystem for å suge avfallet fra nedkast til sentrale oppsamlingssteder. § 4. Abonnentens plikter Abonnenten er ansvarlig for oppsamlingsutstyret og skal følge de bestemmelser som er gitt i kapittel 2 om plassering, bruk, renhold m.m. Abonnenten plikter å betale fastsatt avfallsgebyr til kommunen. § 5. Kommunens plikter Kommunen skal tilrettelegge og sørge for at abonnentene til enhver tid har et miljømessig hygienisk forsvarlig og effektivt tilbud for å kunne bli av med sitt husholdningsavfall, herunder muligheter for kildesortering av husholdningsavfallet. § 6. Avfall fra andre virksomheter Virksomheter med annet avfall enn husholdningsavfall skal selv sørge for og bekoste oppsamling og transport av dette avfall til offentlig godkjent avfallsbehandlingsanlegg eller til sorteringsgjenvinningsanlegg. 2. juni Nr. 1915 2004 424 Norsk Lovtidend

Dersom virksomheten omfatter midlertidige eller permanente boliger, oppholdsrom, o.l. er virksomheten abonnent på linje med vanlige husholdninger. Disse forskrifter gjelder da for virksomhetens husholdningsavfall. Virksomheten skal holde dette avfall klart atskilt fra annet avfall. Kap. 2. Innsamling mv. av husholdningsavfall § 7. Type, størrelse av oppsamlingsutstyr Det skal benyttes godkjent oppsamlingsutstyr med tilstrekkelig volum for aktuelle avfallsfraksjoner, og sikret mot skadedyr og hygieniske ulemper. § 8. Anskaffelse, renhold og fornyelse av oppsamlingsutstyr ROAF besørger normalt anskaffelse, utsetting og fornyelse av oppsamlingsenhetene. Abonnentene er ansvarlig for at enhetene ikke kommer bort, skades eller ødelegges. Abonnentene er ansvarlig for renhold av oppsamlingsenhetene, slik at det ikke oppstår hygieniske problemer. Hvis abonnenten ikke følger eventuelle pålegg om renhold kan kommunen utføre slikt renhold for abonnentens regning. Unntak er avfallssuganlegg som må bekostes og eies av abonnenten. Slike anlegg skal godkjennes av ROAF. § 9. Felles oppsamlingsutstyr Kommunen kan i samråd med ROAF gi tillatelse til eller påby oppsamlingsutstyr felles for flere abonnenter, herunder avfallssug. § 10. Plassering av oppsamlingsutstyr Beholdere på hjul skal abonnenten sette fram til tømming maksimalt 5 m fra kjørbar vei (kfr. § 11). Det kan etter søknad i spesielle tilfeller gis dispensasjon fra denne bestemmelse. Containere skal plasseres slik at tømmebilen kommer frem uhindret under alle slags føreforhold og slik at tømmebilen har tilstrekkelig bevegelsesrom for tømmingen. Kommunen kan godta lengre henteavstand hos abonnent ved tegning av serviceabonnement. Kostnader forbundet med økt henteavstand belastes abonnenten i form av et servicegebyr. § 11. Definisjon av kjørbar vei Som kjørbar vei regnes gjennomgående vei og blindvei som har snuplass og dessuten kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle et renovasjonskjøretøy. Langs veien må det ikke være grener eller annet som kan hindre renovasjonsbilen. Om vinteren må veien og eventuell snuplass være brøytet og om nødvendig strødd. Ved tvist om hvor vidt en privat vei er kjørbar etter ovenstående, er kommunens syn avgjørende. § 12. Bruk av oppsamlingsutstyret Oppsamlingsutstyret må kun brukes til oppsamling av det husholdningsavfallet som omfattes av disse forskriftene. Oppsamlingsenheter til bestemte avfallsfraksjoner skal kun benyttes til disse. Oppsamlingsenhetene skal ikke overfylles og de må ikke pakkes fastere med avfallet enn at de lett kan tømmes. Abonnenter som enkelte ganger kan ha behov for større tømmekapasitet kan benytte de tilleggstjenester kommunen tilbyr. I oppsamlingsenhetene skal det ikke legges flytende avfall, varm aske, stein, bygningsavfall, selvantennelige eller etsende stoffer, bilbatterier, sprøytespisser, olje e.l. Skarpe gjenstander tillates lagt i beholderne, men skal pakkes inn forsvarlig. Fuktig avfall, f.eks. matavfall, skal alltid være pakket inn slik at tilsøling av beholderne unngås. Avfallsfraksjoner som det er etablert sentrale mottaksstasjoner for, skal leveres til disse. § 13. Innsamling av husholdningsavfall Den som samler inn avfallet, er bare pliktig til å ta med avfallet fra de avtalte oppsamlingsenheter. De ulike avfallsfraksjoner avhentes regelmessig. Hentehyppigheten fastsettes for den enkelte avfallsfraksjon og slik at det ikke oppstår hygieniske problemer. Endringer i hyppighet og tømmedager skal kunngjøres og meddeles de enkelte abonnenter i god tid. Forøvrig skal innsamlingen utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støv, lukt og støy. Oppsamlingsenhetene skal forlates i lukket stand. § 14. Egen levering av avfallsmaterialer Abonnentene kan uten tilleggsgebyr levere nærmere bestemte sorterte avfallsmaterialer til dertil etablerte innsamlings- og gjenbruksstasjoner. Gjenbruksstasjoner skal også kunne motta blandet avfall fra abonnentene mot gebyr.

§ 15. Tømming av slamavskillere, septiktanker mv. Varsel om når tømming vil finne sted vil bli gitt gjennom pressen eller på annen måte som kommunen finner hensiktsmessig. For eiendommer med fast bosetting og med toalett tilknyttet slamavskillere, skal slamavskillerne tømmes 1 gang per år. For eiendommer med fast bosetting uten toalett tilknyttet slamavskilleren, og for fritidsbebyggelse, skal slamavskillere tømmes hvert tredje år. Tette oppsamlingstanker tømmes etter behov, men minst 1 gang per år. I spesielle tilfeller kan kommunen ved tekniske tjenester bestemme en annen tømmehyppighet. 28. sept. Nr. 1123 2005 425 Norsk Lovtidend

Tømmingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukkes, eventuelt låses. Kap. 3. renovasjonsgebyrer § 16. Gebyrer Abonnentene skal betale et årlig renovasjonsgebyr til kommunen. Det årlige renovasjonsgebyret fastsettes av kommunen etter samråd med ROAF. Satsene fastsettes slik at de fremmer sortering, gjenvinning og effektiviteten i renovasjonssektoren. ROAF fastsetter leveringsgebyrer for levering til egne mottaksanlegg. § 17. Innkreving, renter Avfallsgebyr med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven § 6–1 (2) a. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av avfallsgebyr, gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunene § 26 og § 27 tilsvarende. Kap. 4. Avsluttende bestemmelser § 18. Klage Klage på enkeltvedtak fattet i medhold av disse forskrifter behandles etter forvaltningslovens bestemmelser. § 19. Straff Overtredelse av forskriftene kan straffes med bøter etter forurensningslovens § 79 annet ledd. II Forskriften trer i kraft fra 1. juni 2004.

15. sept. Nr. 1121 2005

Forskrift om oppheving av forskrift om konsesjonslova, Aurland kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett av Aurland kommunestyre 15. september 2005 med heimel i lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. Kunngjort 13. oktober 2005. Forskrift 18. mai 1990 nr. 338 om konsesjonslova, Aurland kommune, Sogn og Fjordane, blir oppheva.

27. sept. Nr. 1122 2005

Forskrift om åpningstider, Vestvågøy kommune, Nordland. Fastsatt av Vestvågøy kommunestyre 27. september 2005 med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 15. Kunngjort 13. oktober 2005.

§ 1. Serveringssteder i Vestvågøy kommune skal holde lukket mellom kl. 0200 og kl. 0600 natt til mandag, tirsdag, onsdag, torsdag og fredag. § 2. Serveringssteder i Vestvågøy kommune skal holde lukket mellom kl. 0300 og kl. 0600 natt til lørdag og søndag. § 3. Bensinstasjoner kan servere mat i åpningstiden. § 4. Rådmannen, eller den han delegerer til, gis fullmakt til å forlenge åpningstiden for en enkelt anledning. § 5. Overnattingssteder kan servere til overnattingsgjester hele døgnet. § 6. Forskriften erstatter forskrift 15. mars 1993 nr. 247 om åpningstid for serveringssteder, Vestvågøy kommune, Nordland. § 7. Forskriften trer i kraft straks.

28. sept. Nr. 1123 2005

Forskrift om utvidet elgjakt, Ringsaker kommune, Hedmark. Fastsatt av Ringsaker kommunestyre 28. september 2005 med hjemmel i forskrift 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet. Kunngjort 13. oktober 2005. § 1. Utvidet jakttid på elg Jakttiden for elg innen Ringsaker Jakt og Fiskeområde i Ringsaker kommune utvides med 14 sammenhengende dager i perioden fra og med 1. november til og med 14. november. Utvidet jakttid for RJFO skal gjelde jaktsesongene 2005 og 2006. 6. okt. Nr. 1126 2005 426 Norsk Lovtidend

§ 2. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft straks den er kunngjort i henhold til forvaltningslovens § 38.

29. sept. Nr. 1124 2005

Forskrift om havnedistrikt i sjøen, sjøkart nr. 71 og 72, statens kartverks kartserie M 711 blad nr. 1830 I, Moskenes kommune, Nordland. Fastsatt av Kystdirektoratet 29. september 2005 med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 14 annet ledd og delegeringsvedtak 15. oktober 2002 nr. 1162. Kunngjort 13. oktober 2005. § 1. Grensene i sjøen Grensene i sjøen for Moskenes havnedistrikt skal være rette linjer mellom følgende punkter: Punkt nr. UTM-koordinater i statens kartverks kartserie M 711, EUREF 89 SONE 33 Nordverdi Østverdi 1. 7 540 411,252 423 537,598 2. 7 540 116,947 424 000,000 3. 7 530 000,000 417 000,000 4. 7 525 000,000 410 000,000 5. 7 525 000,000 407 000,000 6. 7 525 772,200 407 440,875

Unntatt fra havnedistriktet er farvannet utenfor Forsvarets stasjoner og anlegg (eiendom) i en avstand av 50 meter fra høyeste ordinære spring høyvannslinje. § 2. Ikrafttredelse Ovenstående grenser gjelder fra 15. november 2005.

3. okt. Nr. 1125 2005

Forskrift om sikkerhetssone ved tidevannskraftverk i Kvalsundet, Kvalsund kommune, Finnmark. Fastsatt av Kystdirektoratet 3. oktober 2005 med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 16 fjerde ledd, jf. § 5 andre ledd. Kunngjort 13. oktober 2005. § 1. Formål Formålet med forskriften er å hindre aktivitet som kan medføre en sikkerhetsrisiko i området rundt tidevannskraftverket i Kvalsundet i Kvalsund kommune. § 2. Forskriftens geografiske virkeområde Forskriften får anvendelse på et begrenset område i sjø med en ytre omkrets på to hundre meter fra punkt nord 070 30 44,8 (grad, minutt, sekund), øst 023 57 21,9 (grad, minutt, sekund). § 3. Ferdselsbegrensninger Innenfor område som er nevnt i § 2 forbys all form for dykking, fiske og oppankring. § 4. Unntak Begrensningene i § 3 gjelder ikke for konsesjonshaver eller noen som arbeider for konsesjonshaver. Med konsesjonshaver forstås Hammerfest Strøm AS, eller den som gyldig har fått overdratt konsesjonen til drift av tidevannskraftverket fra konsesjonshaver. § 5. Straffansvar Overtredelse av denne forskriften kan straffes med bøter, jf. havne- og farvannsloven § 28 første ledd bokstav c. § 6. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2006.

6. okt. Nr. 1126 2005

Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar, Luster kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett av Luster kommunestyre 6. oktober 2005 med heimel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 13. oktober 2005.

§ 1. Føremål Føremålet med denne forskrifta er å hindra forureining og helseproblem i kommunen som følgje av open brenning og brenning av avfall i småomnar. 7. okt. Nr. 1128 2005 427 Norsk Lovtidend

§ 2. Virkeområde Forskrifta gjeld open brenning og brenning av avfall i småomnar innafor kommunen sine grenser. § 3. Definisjonar a) Open brenning: All brenning som skjer utandørs. b) Småomnar: Forbrenningsomnar som ikkje har løyve frå Statens forureiningstilsyn eller fylkesmannen, eller er tillatne etter statlege forskrifter etter forureiningslova. § 4. Forbod mot open brenning og brenning av avfall i småomnar Open brenning og brenning av avfall i småomnar er forbode, med mindre anna følgjer av forskrifta sin § 5. Unntaksregelen i § 5 bokstav d) gjeld ikkje innafor dei grenser som følgjer av grensedraginga for dei tettbygde områda Gaupne, byggjefelta i Luster, Hafslo og Solvorn. § 5. Unnatak frå forbodet Følgjande brenning skal likevel vera tillaten: a) Open brenning på grillinnretningar, utepeisar og kaffebål. b) Brenning av avfallstrevirke i vedomn, med unntak av impregnert og måla trevirke. c) Brenning av avispapir og liknande i vedomn heime eller på hytta. d) Bråtebrenning og brenning av turt hageavfall i område nytta til landbruksdrift, med mindre brenninga medfører særleg sjenanse for andre. e) Jonsok- og olsokbål. f) Ranke- og flatebrenning i skogbruket. g) Halmbrenning og kvistbrenning i jordbruket. § 6. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at reglane i denne forskrifta blir haldne. § 7. Dispensasjon Kommunen kan i særlege tilfelle dispensera frå forbodet i § 4 etter søknad. § 8. Klage Vedtak trefte av kommunen i medhald av denne forskrifta kan påklagast til kommunale klageorgan. § 9. Straff Brot på reglane i denne forskrifta kan medføra straffeansvar, jf. forureiningslova § 78. § 10. Verknadstidspunkt Denne forskrifta tek til å gjelda frå vedtaksdato i Luster kommunestyre.

6. okt. Nr. 1127 2005

Forskrift om utvida jakttid på hjort, Luster kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett av Luster kommunestyre 6. oktober 2005 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet og forskrift 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3 pkt. 2 bokstav a. Kunngjort 13. oktober 2005.

§ 1. For åra 2005 og 2006 vert jakttida for hjort i Luster kommune utvida frå og med 16. november til og med 29. november.

7. okt. Nr. 1128 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern for Ertenøya naturreservat, Askøy kommune, Hordaland. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 3. april 1987 nr. 288 om vern for Ertenøya naturreservat, Askøy kommune, Hordaland føyer ein til eit nytt punkt 6 i kapittel V. Punkt 6 skal lyde: 6. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap og naudsynt ferdsel i samband med denne. II Endringa trer i kraft straks. 7. okt. Nr. 1132 2005 428 Norsk Lovtidend

7. okt. Nr. 1129 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern for Hjartholmen naturreservat, Austevoll kommune, Hordaland. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 3. april 1987 nr. 281 om vern for Hjartholmen naturreservat, Austevoll kommune, Hordaland føyer ein til eit nytt punkt 6 i kapittel V. Punkt 6 skal lyde: 6. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap og naudsynt ferdsel i samband med denne. II Endringa trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1130 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern for Møkstra-Grøningane naturreservat, Austevoll kommune, Hordaland. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 3. april 1987 nr. 278 om vern for Møkstra-Grøningane naturreservat, Austevoll kommune, Hordaland føyer ein til eit nytt punkt 6 i kapittel V. Punkt 6 skal lyde: 6. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap og naudsynt ferdsel i samband med denne. II Endringa trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1131 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern for Terneskjeret naturreservat, Austevoll kommune, Hordaland. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 3. april 1987 nr. 280 om vern for Terneskjeret naturreservat, Austevoll kommune, Hordaland føyer ein til eit nytt punkt 6 i kapittel V. Punkt 6 skal lyde: 6. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap og naudsynt ferdsel i samband med denne. II Endringa trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1132 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern for Kuøyni, Skagøyni, Teistholmen og Teistholmskjeret naturreservat, Austrheim kommune, Hordaland. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 3. april 1987 nr. 303 om vern for Kuøyni, Skagøyni, Teistholmen og Teistholmskjeret naturreservat, Austrheim kommune, Hordaland føyer ein til eit nytt punkt 6 i kapittel V. Punkt 6 skal lyde: 6. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap og naudsynt ferdsel i samband med denne. 7. okt. Nr. 1136 2005 429 Norsk Lovtidend

II Endringa trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1133 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern for Låge Islendingen naturreservat, Austrheim kommune, Hordaland. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 3. april 1987 nr. 306 om vern for Låge Islendingen naturreservat, Austrheim kommune, Hordaland føyer ein til eit nytt punkt 6 i kapittel V. Punkt 6 skal lyde: 6. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap og naudsynt ferdsel i samband med denne. II Endringa trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1134 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern for Notholmen naturreservat, Austrheim kommune, Hordaland. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 3. april 1987 nr. 305 om vern for Notholmen naturreservat, Austrheim kommune, Hordaland føyer ein til eit nytt punkt 6 i kapittel V. Punkt 6 skal lyde: 6. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap og naudsynt ferdsel i samband med denne. II Endringa trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1135 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern for Stridsholmen naturreservat, Austrheim kommune, Hordaland. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 3. april 1987 nr. 304 om vern for Stridsholmen naturreservat, Austrheim kommune, Hordaland føyer ein til eit nytt punkt 6 i kapittel V. Punkt 6 skal lyde: 6. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap og naudsynt ferdsel i samband med denne. II Endringa trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1136 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern for Karihavet naturreservat, Bømlo kommune, Hordaland. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 3. april 1987 nr. 257 om vern for Karihavet naturreservat, Bømlo kommune, Hordaland føyer ein til eit nytt punkt 7 i kapittel V. Punkt 7 skal lyde: 7. okt. Nr. 1140 2005 430 Norsk Lovtidend

7. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap og naudsynt ferdsel i samband med denne. II Endringa trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1137 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern for Koløy naturreservat, Bømlo kommune, Hordaland. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 3. april 1987 nr. 258 om vern for Koløy naturreservat, Bømlo kommune, Hordaland føyer ein til eit nytt punkt 6 i kapittel V. Punkt 6 skal lyde: 6. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap og naudsynt ferdsel i samband med denne. II Endringa trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1138 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern for Måksteinen og Tovo naturreservat, Bømlo kommune, Hordaland. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 3. april 1987 nr. 256 om vern for Måksteinen og Tovo naturreservat, Bømlo kommune, Hordaland føyer ein til eit nytt punkt 6 i kapittel V. Punkt 6 skal lyde: 6. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap og naudsynt ferdsel i samband med denne. II Endringa trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1139 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern for Olvondo naturreservat, Bømlo kommune, Hordaland. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 3. april 1987 nr. 253 om vern for Olvondo naturreservat, Bømlo kommune, Hordaland føyer ein til eit nytt punkt 8 i kapittel V. Punkt 8 skal lyde: 8. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap og naudsynt ferdsel i samband med denne. II Endringa trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1140 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern for Otterøy og Hestholmen naturreservat, Bømlo kommune, Hordaland. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 3. april 1987 nr. 254 om vern for Otterøy og Hestholmen naturreservat, Bømlo kommune, Hordaland føyer ein til eit nytt punkt 7 i kapittel V. Punkt 7 skal lyde: 7. okt. Nr. 1144 2005 431 Norsk Lovtidend

7. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap og naudsynt ferdsel i samband med denne. II Endringa trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1141 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern for Sengane naturreservat, Bømlo kommune, Hordaland. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 3. april 1987 nr. 249 om vern for Sengane naturreservat, Bømlo kommune, Hordaland føyer ein til eit nytt punkt 6 i kapittel V. Punkt 6 skal lyde: 6. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap og naudsynt ferdsel i samband med denne. II Endringa trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1142 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern for Senjen naturreservat, Fitjar kommune, Hordaland. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 3. april 1987 nr. 261 om vern for Senjen naturreservat, Fitjar kommune, Hordaland føyer ein til eit nytt punkt 6 i kapittel V. Punkt 6 skal lyde: 6. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap og naudsynt ferdsel i samband med denne. II Endringa trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1143 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern for Trøytarosskjeret naturreservat, Bømlo kommune, Hordaland. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 3. april 1987 nr. 255 om vern for Trøytarosskjeret naturreservat, Bømlo kommune, Hordaland føyer ein til eit nytt punkt 7 i kapittel V. Punkt 7 skal lyde: 7. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap og naudsynt ferdsel i samband med denne. II Endringa trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1144 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern for Utsletteøy, Joøy og Upsøykalven naturreservat, Bømlo kommune, Hordaland. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 3. april 1987 nr. 250 om vern for Utsletteøy, Joøy og Upsøykalven naturreservat, Bømlo kommune, Hordaland føyer ein til eit nytt punkt 6 i kapittel V. Punkt 6 skal lyde: 7. okt. Nr. 1147 2005 432 Norsk Lovtidend

6. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap i delområdet Upsøykalven, og naudsynt ferdsel i samband med denne. II Endringa trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1145 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern for Hellisøy naturreservat, Fedje kommune, Hordaland. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 3. april 1987 nr. 309 om vern for Hellisøy naturreservat, Fedje kommune, Hordaland føyer ein til eit nytt punkt 6 i kapittel V. Punkt 6 skal lyde: 6. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap og naudsynt ferdsel i samband med denne. II Endringa trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1146 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern for Sekkjedalstjørn naturreservat, Fedje kommune, Hordaland. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 3. april 1987 nr. 308 om vern for Sekkjedalstjørn naturreservat, Fedje kommune, Hordaland føyer ein til eit nytt punkt 7 i kapittel V. Punkt 7 skal lyde: 7. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap og naudsynt ferdsel i samband med denne. II Endringa trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1147 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern for Eggholmen naturreservat, Fitjar kommune, Hordaland. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 3. april 1987 nr. 260 om vern for Eggholmen naturreservat, Fitjar kommune, Hordaland føyer ein til eit nytt punkt 6 i kapittel V. Punkt 6 skal lyde: 6. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap og naudsynt ferdsel i samband med denne. II Endringa trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1151 2005 433 Norsk Lovtidend

7. okt. Nr. 1148 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern for Tangbleikjo naturreservat, Fitjar kommune, Hordaland. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 3. april 1987 nr. 262 om vern for Tangbleikjo naturreservat, Fitjar kommune, Hordaland føyer ein til eit nytt punkt 6 i kapittel V. Punkt 6 skal lyde: 6. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap og naudsynt ferdsel i samband med denne. II Endringa trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1149 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern for Lønøy naturreservat, Fjell kommune, Hordaland. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 3. april 1987 nr. 284 om vern for Lønøy naturreservat, Fjell kommune, Hordaland føyer ein til eit nytt punkt 7 i kapittel V. Punkt 7 skal lyde: 7. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap og naudsynt ferdsel i samband med denne. II Endringa trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1150 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern for Raunøy, Langøy, Skardholmen, Storholmen og Høgholmen naturreservat, Masfjorden kommune, Hordaland. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 3. april 1987 nr. 310 om vern for Raunøy, Langøy, Skardholmen, Storholmen og Høgholmen naturreservat, Masfjorden kommune, Hordaland føyer ein til eit nytt punkt 6 i kapittel V. Punkt 6 skal lyde: 6. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap og naudsynt ferdsel i samband med denne. II Endringa trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1151 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern for Sandholmane, Øysteinen og Hesjetå naturreservat, Radøy kommune, Hordaland. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 3. april 1987 nr. 294 om vern for Sandholmane, Øysteinen og Hesjetå naturreservat, Radøy kommune, Hordaland føyer ein til eit nytt punkt 6 i kapittel V. Punkt 6 skal lyde: 6. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap og naudsynt ferdsel i samband med denne. II Endringa trer i kraft straks. 7. okt. Nr. 1155 2005 434 Norsk Lovtidend

7. okt. Nr. 1152 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern for Synnøy naturreservat, Radøy kommune, Hordaland. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 3. april 1987 nr. 295 om vern for Synnøy naturreservat, Radøy kommune, Hordaland føyer ein til eit nytt punkt 6 i kapittel V. Punkt 6 skal lyde: 6. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap og naudsynt ferdsel i samband med denne. II Endringa trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1153 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern for Litle Gåsøy, Skarvøy og Store Lambholmen naturreservat, Sund kommune, Hordaland. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 3. april 1987 nr. 283 om vern for Litle Gåsøy, Skarvøy og Store Lambholmen naturreservat, Sund kommune, Hordaland føyer ein til eit nytt punkt 7 i kapittel V. Punkt 7 skal lyde: 7. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap og naudsynt ferdsel i samband med denne. II Endringa trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1154 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern for Greipingen naturreservat, Øygarden kommune, Hordaland. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 3. april 1987 nr. 292 om vern for Greipingen naturreservat, Øygarden kommune, Hordaland føyer ein til eit nytt punkt 6 i kapittel V. Punkt 6 skal lyde: 6. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap og naudsynt ferdsel i samband med denne. II Endringa trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1155 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern for Kortknappskjer og Horsøy naturreservat, Øygarden kommune, Hordaland. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 3. april 1987 nr. 289 om vern for Kortknappskjer og Horsøy naturreservat, Øygarden kommune, Hordaland føyer ein til eit nytt punkt 7 i kapittel V. Punkt 7 skal lyde: 7. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap og naudsynt ferdsel i samband med denne. II Endringa trer i kraft straks. 7. okt. Nr. 1159 2005 435 Norsk Lovtidend

7. okt. Nr. 1156 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern for Teistholmen naturreservat, Øygarden kommune, Hordaland. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 3. april 1987 nr. 290 om vern for Teistholmen naturreservat, Øygarden kommune, Hordaland føyer ein til eit nytt punkt 6 i kapittel V. Punkt 6 skal lyde: 6. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap og naudsynt ferdsel i samband med denne. II Endringa trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1157 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern for Ullebroten naturreservat, Øygarden kommune, Hordaland. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 3. april 1987 nr. 291 om vern for Ullebroten naturreservat, Øygarden kommune, Hordaland føyer ein til eit nytt punkt 6 i kapittel V. Punkt 6 skal lyde: 6. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap og naudsynt ferdsel i samband med denne. II Endringa trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1158 2005

Forskrift om endring i forskrift om fredning for Brennevinsskjeret naturreservat, Bokn kommune, Rogaland. Fastsatt ved kgl.res. 7. oktober 2005 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 7. mai 1982 nr. 820 om fredning for Brennevinsskjeret naturreservat, Bokn kommune, Rogaland tilføyes et nytt punkt 4 i kapittel V. Punkt 4 skal lyde: 4. høsting av tare med trål eller annen mekanisk redskap og nødvendig ferdsel i forbindelse med dette. II Endringen trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1159 2005

Forskrift om endring i forskrift om fredning for Nordre Longaskjer naturreservat, Karmøy kommune, Rogaland. Fastsatt ved kgl.res. 7. oktober 2005 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 7. mai 1982 nr. 817 om fredning for Nordre Longaskjer naturreservat, Karmøy kommune, Rogaland tilføyes et nytt punkt 4 i kapittel V. Punkt 4 skal lyde: 4. høsting av tare med trål eller annen mekanisk redskap og nødvendig ferdsel i forbindelse med dette. 7. okt. Nr. 1163 2005 436 Norsk Lovtidend

II Endringen trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1160 2005

Forskrift om endring i forskrift om fredning for Jegningen naturreservat, Karmøy kommune, Rogaland. Fastsatt ved kgl.res. 7. oktober 2005 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 7. mai 1982 nr. 816 om fredning for Jegningen naturreservat, Karmøy kommune, Rogaland tilføyes et nytt punkt 4 i kapittel V. Punkt 4 skal lyde: 4. høsting av tare med trål eller annen mekanisk redskap og nødvendig ferdsel i forbindelse med dette. II Endringen trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1161 2005

Forskrift om endring i forskrift om fredning for Ryvingen og Klovningen naturreservat, Karmøy kommune, Rogaland. Fastsatt ved kgl.res. 7. oktober 2005 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 7. mai 1982 nr. 815 om fredning for Ryvingen og Klovningen naturreservat, Karmøy kommune, Rogaland tilføyes et nytt punkt 4 i kapittel V. Punkt 4 skal lyde: 4. høsting av tare med trål eller annen mekanisk redskap og nødvendig ferdsel i forbindelse med dette. II Endringen trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1162 2005

Forskrift om endring i forskrift om fredning for Skåreholmen naturreservat, Haugesund kommune, Rogaland. Fastsatt ved kgl.res. 7. oktober 2005 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 7. mai 1982 nr. 813 om fredning for Skåreholmen naturreservat, Haugesund kommune, Rogaland tilføyes et nytt punkt 4 i kapittel V. Punkt 4 skal lyde: 4. høsting av tare med trål eller annen mekanisk redskap og nødvendig ferdsel i forbindelse med dette. II Endringen trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1163 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern av Kvitingane naturreservat, Askvoll kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 28. mai 1993 nr. 490 om vern av Kvitingane naturreservat, Askvoll kommune, Sogn og Fjordane føyer ein til eit nytt punkt 7 i kapittel V. Punkt 7 skal lyde: 7. okt. Nr. 1166 2005 437 Norsk Lovtidend

7. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap i perioden 1. august – 31. mars. II Endringa trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1164 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern av Kuøyna naturreservat, Askvoll kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 28. mai 1993 nr. 483 om vern av Kuøyna naturreservat, Askvoll kommune, Sogn og Fjordane føyer ein til eit nytt punkt 8 i kapittel V. Punkt 8 skal lyde: 8. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap i perioden 1. august – 31. mars. II Endringa trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1165 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern av Smelvær naturreservat, Askvoll kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 28. mai 1993 nr. 482 om vern av Smelvær naturreservat, Askvoll kommune, Sogn og Fjordane føyer ein til eit nytt punkt 7 i kapittel V. Punkt 7 skal lyde: 7. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap i perioden 1. august – 31. mars. II Endringa trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1166 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern av Håsteinen naturreservat, Askvoll kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 28. mai 1993 nr. 486 om vern av Håsteinen naturreservat, Askvoll kommune, Sogn og Fjordane føyer ein til eit nytt punkt 7 i kapittel V. Punkt 7 skal lyde: 7. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap i perioden 1. august – 31. desember. II Endringa trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1170 2005 438 Norsk Lovtidend

7. okt. Nr. 1167 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern av Vengane naturreservat, Bremanger kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 28. mai 1993 nr. 468 om vern av Vengane naturreservat, Bremanger kommune, Sogn og Fjordane føyer ein til eit nytt punkt 7 i kapittel V. Punkt 7 skal lyde: 7. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap i perioden 1. august – 31. mars. II Endringa trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1168 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern av Frøyskjera naturreservat, Bremanger kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 28. mai 1993 nr. 469 om vern av Frøyskjera naturreservat, Bremanger kommune, Sogn og Fjordane føyer ein til eit nytt punkt 7 i kapittel V. Punkt 7 skal lyde: 7. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap i perioden 1. august – 31. mars. II Endringa trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1169 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern av Myrbærskjera naturreservat, Fjaler kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 28. mai 1993 nr. 497 om vern av Myrbærskjera naturreservat, Fjaler kommune, Sogn og Fjordane føyer ein til eit nytt punkt 7 i kapittel V. Punkt 7 skal lyde: 7. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap i perioden 1. august – 31. mars. II Endringa trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1170 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern av Gulholmen naturreservat, Flora kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 28. mai 1993 nr. 479 om vern av Gulholmen naturreservat, Flora kommune, Sogn og Fjordane føyer ein til eit nytt punkt 7 i kapittel V. Punkt 7 skal lyde: 7. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap i perioden 1. august – 31. mars. 7. okt. Nr. 1174 2005 439 Norsk Lovtidend

II Endringa trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1171 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern av Indre-Ånnøy naturreservat, Flora kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1971 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 28. mai 1993 nr. 475 om vern av Indre-Ånnøy naturreservat, Flora kommune, Sogn og Fjordane føyer ein til eit nytt punkt 8 i kapittel V. Punkt 8 skal lyde: 8. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap i perioden 1. august – 31. mars. II Endringa trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1172 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern av Trefotskjera naturreservat, Flora kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1971 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 28. mai 1993 nr. 480 om vern av Trefotskjera naturreservat, Flora kommune, Sogn og Fjordane føyer ein til eit nytt punkt 8 i kapittel V. Punkt 8 skal lyde: 8. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap i perioden 1. august – 31. mars. II Endringa trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1173 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern av Ytterøyane naturreservat, Flora kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1971 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 28. mai 1993 nr. 473 om vern av Ytterøyane naturreservat, Flora kommune, Sogn og Fjordane føyer ein til eit nytt punkt 9 i kapittel V. Punkt 9 skal lyde: 9. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap i perioden 1. august – 31. mars, med unntak av den del av reservatet som ligg i tarefelt 71A, og den vestre del av tarefelt 72B. II Endringa trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1174 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern av Kvalsteinane naturreservat, Flora kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1971 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005.

7. okt. Nr. 1177 2005 440 Norsk Lovtidend

I I forskrift 28. mai 1993 nr. 478 om vern av Kvalsteinane naturreservat, Flora kommune, Sogn og Fjordane føyer ein til eit nytt punkt 7 i kapittel V. Punkt 7 skal lyde: 7. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap i perioden 1. august – 31. mars, med unntak av eit område på 1 km radius rundt Værholmane. II Endringa trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1175 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern av Kvernøya naturreservat, Gulen kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1971 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 28. mai 1993 nr. 508 om vern av Kvernøya naturreservat, Gulen kommune, Sogn og Fjordane føyer ein til eit nytt punkt 9 i kapittel V. Punkt 9 skal lyde: 9. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap i perioden 1. august – 31. mars. II Endringa trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1176 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern av Ramsbarden naturreservat, Gulen kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1971 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 28. mai 1993 nr. 507 om vern av Ramsbarden naturreservat, Gulen kommune, Sogn og Fjordane føyer ein til eit nytt punkt 8 i kapittel V. Punkt 8 skal lyde: 8. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap i perioden 1. august – 31. mars. II Endringa trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1177 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern av Flatholmen naturreservat, Selje kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1971 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 28. mai 1993 nr. 458 om vern av Flatholmen naturreservat, Selje kommune, Sogn og Fjordane føyer ein til eit nytt punkt 7 i kapittel V. Punkt 7 skal lyde: 7. hausting av tare med trål eller annen mekanisk reiskap i perioden 1. august – 31. mars. II Endringa trer i kraft straks. 7. okt. Nr. 1181 2005 441 Norsk Lovtidend

7. okt. Nr. 1178 2005

Forskrift om endring i forskrift om fredning for Svåholmane naturreservat, Eigersund kommune, Rogaland. Fastsatt ved kgl.res. 7. oktober 2005 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 7. mai 1982 nr. 843 om fredning for Svåholmane naturreservat, Eigersund kommune, Rogaland tilføyes et nytt punkt 5 i kapittel V. Punkt 5 skal lyde: 5. høsting av tare med trål eller annen mekanisk redskap i perioden 1. august – 31. mars. II Endringen trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1179 2005

Forskrift om endring i forskrift 7. mai 1982 nr. 844 om fredning for Tedneholmen naturreservat, Eigersund kommune, Rogaland. Fastsatt ved kgl.res. 7. oktober 2005 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 7. mai 1982 nr. 844 om fredning for Tedneholmen naturreservat, Eigersund kommune, Rogaland tilføyes et nytt punkt 4 i kapittel V. Punkt 4 skal lyde: 4. høsting av tare med trål eller annen mekanisk redskap i perioden 1. august – 31. mars. II Endringen trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1180 2005

Forskrift om endring i forskrift om fredning for Tingelsæte naturreservat, Eigersund kommune, Rogaland. Fastsatt ved kgl.res. 7. oktober 2005 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 7. mai 1982 nr. 842 om fredning for Tingelsæte naturreservat, Eigersund kommune, Rogaland tilføyes et nytt punkt 4 i kapittel V. Punkt 4 skal lyde: 4. høsting av tare med trål eller annen mekanisk redskap i perioden 1. august – 31. mars. II Endringen trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1181 2005

Forskrift om endring i forskrift 7. mai 1982 nr. 811 om fredning for Gitterøy naturreservat, Haugesund kommune, Rogaland. Fastsatt ved kgl.res. 7. oktober 2005 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 7. mai 1982 nr. 811 om fredning for Gitterøy naturreservat, Haugesund kommune, Rogaland tilføyes et nytt punkt 6 i kapittel V. Punkt 6 skal lyde: 6. høsting av tare med trål eller annen mekanisk redskap i perioden 1. august – 31. mars. 7. okt. Nr. 1185 2005 442 Norsk Lovtidend

II Endringen trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1182 2005

Forskrift om endring i forskrift om fredning for Indrevær naturreservat, Haugesund kommune, Rogaland. Fastsatt ved kgl.res. 7. oktober 2005 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 7. mai 1982 nr. 812 om fredning for Indrevær naturreservat, Haugesund kommune, Rogaland tilføyes et nytt punkt 5 i kapittel V. Punkt 5 skal lyde: 5. høsting av tare med trål eller annen mekanisk redskap i perioden 1. august – 31. mars. II Endringen trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1183 2005

Forskrift om endring i forskrift om fredning for Urter naturreservat, Karmøy kommune, Rogaland. Fastsatt ved kgl.res. 7. oktober 2005 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 7. mai 1982 nr. 814 om fredning for Urter naturreservat, Karmøy kommune, Rogaland tilføyes et nytt punkt 6 i kapittel V. Punkt 6 skal lyde: 6. høsting av tare med trål eller annen mekanisk redskap i perioden 1. august – 31. mars. II Endringen trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1184 2005

Forskrift om endring i forskrift om fredning for Fokksteinane fuglefredningsområde, Sokndal kommune, Rogaland. Fastsatt ved kgl.res. 7. oktober 2005 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 7. mai 1982 nr. 849 om fredning for Fokksteinane fuglefredningsområde, Sokndal kommune, Rogaland tilføyes et nytt punkt 6 i kapittel VI. Punkt 6 skal lyde: 6. høsting av tare med trål eller annen mekanisk redskap i perioden 1. august – 31. mars. II Endringen trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1185 2005

Forskrift om endring i forskrift om fredning for Grøningane naturreservat, Randaberg kommune, Rogaland. Fastsatt ved kgl.res. 7. oktober 2005 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 7. mai 1982 nr. 840 om fredning for Grøningane naturreservat, Randaberg kommune, Rogaland tilføyes et nytt punkt 4 i kapittel V. Punkt 4 skal lyde: 7. okt. Nr. 1187 2005 443 Norsk Lovtidend

4. høsting av tare med trål eller annen mekanisk redskap i perioden 1. august – 31. mars. II Endringen trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1186 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern av Utvær naturreservat, Solund kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett ved kgl.res. 7. oktober 2005 med heimel i lov 19. juni 1971 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. oktober 2005. I I forskrift 28. mai 1993 nr. 503 om vern av Utvær naturreservat, Solund kommune, Sogn og Fjordane vert punkt 6 i kapittel V oppheva. Punkt 7 blir nytt punkt 6. II Endringa trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1187 2005

Forskrift om havnedistrikt i sjøen (sjøkart nr. 75 og 76. Statens kartverks kartserie M 711 blad nr. 1131 I, 1132 II og 1232 III), Hadsel kommune, Nordland. Fastsatt av Kystdirektoratet 7. oktober 2005 med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 14 annet ledd og delegeringsvedtak 15. oktober 2002 nr. 1162. Kunngjort 13. oktober 2005. § 1. (Grensene i sjøen) Grensene i sjøen for Hadsel havnedistrikt skal være rette linjer mellom følgende punkter: I farvannet Hadselfjorden – : Punkt nr. UTM-koordinater i statens kartverks kartserie M 711, EUREF 89 SONE 33 Nordverdi Østverdi 1. 7 598.960 493.767 2. 7 598.755 493.780 3. 7 598.100 492.860 4. 7 598.255 491.177 5. 7 598.310 491.075 6. 7 598.477 491.084

I farvannet – Langøysund – Langsundet: Punkt nr. UTM-koordinater i statens kartverks kartserie M 711, EUREF 89 SONE 33 Nordverdi Østverdi 7. 7 608.675 487.698 8. 7 608.520 493.450 9. 7 608.440 494.490 10. 7 607.507 501.464 11. 7 605.485 500.490 12. 7 605.119 500.035 13. 7 605.150 499.690

I farvannet Melbu – Fiskebøl: Punkt nr. UTM-koordinater i statens kartverks kartserie M 711, EUREF 89 SONE 33 Nordverdi Østverdi 14. 7 598.756,330 493.700,186 15. 7 593.660,000 494.240,000 16. 7 593.620,000 494.240,000 17. 7 591.300,000 494.240,000 18. 7 591.050,000 493.350,000 19. 7 591.270,000 491.008,193 20. 7 598.106,331 491.008,193 22. sept. Nr. 1206 2005 444 Norsk Lovtidend

Punkt nr. UTM-koordinater i statens kartverks kartserie M 711, EUREF 89 SONE 33 Nordverdi Østverdi 21. 7 598.273,331 491.017,193

I farvannet : Punkt nr. UTM-koordinater i statens kartverks kartserie M 711, EUREF 89 SONE 33 Nordverdi Østverdi 22. 7 608.471,318 487.631,194 23. 7 608.316,321 493.383,181 24. 7 608.236,320 494.423,181 25. 7 607.303,327 501.397,162 26. 7 604.281,327 500.423,167 27. 7 604.915,328 499.968,168 28. 7 604.946,327 499.623,169

Unntatt fra havnedistriktet er farvannet utenfor Forsvarets stasjoner og anlegg (eiendom) i en avstand av 50 meter fra høyeste ordinære spring høyvannslinje. § 2. (Ikrafttredelse) Ovenstående grenser gjelder fra 1. desember 2005. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 13. mars 1992 nr. 226 om grensene i sjøen for Hadsel havnedistrikt, Hadsel kommune, Nordland (M 711 blad nr. 1132 II og 1232 III. Sjøkart nr. 76).

21. sept. Nr. 1205 2005

Forskrift om åpnings-, salgs- og skjenketider, Vågan kommune, Nordland. Fastsatt av Vågan kommunestyre 21. september 2005 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) § 3–7 og § 4– 4, og lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 15. Kunngjort 20. oktober 2005. § 1. Åpningstider for serveringssteder Serveringssteder kan holdes åpent fra kl. 06.00 til kl. 03.00 Det kan vedtas innskrenkninger i åpningstiden for det enkelte serveringssted når særlige grunner foreligger. § 2. Salgstiden for øl Salg av øl kan skje fra kl. 08.00 til kl. 18.00. På dagen før søn- og helligdager skal salget opphøre kl. 15.00. Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. § 3. Skjenketid for alkoholholdige drikker Skjenking av øl og vin kan skje fra kl. 08.00 til kl. 01.00. Skjenking av brennevin kan skje fra kl. 13.00 til kl. 24.00. Det kan gis tillatelse til utvidet åpnings- og skjenketid for øl, vin og brennevin til kl. 02.30 på fredager og lørdager, samt hverdager mellom jul og nyttår, nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag. § 4. Dispensasjon Kommunestyret, eller den det bemyndiger, kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra bestemmelsene i denne forskrift. § 5. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft straks, og gjelder frem til 31. desember 2007. Fra samme tid oppheves forskrift 6. februar 1991 nr. 163 om salgs- og skjenkebevillinger, Vågan kommune, Nordland.

22. sept. Nr. 1206 2005

Renovasjonsforskrift, Randaberg kommune, Rogaland. Fastsatt av av Randaberg kommunestyre 22. september 2005 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 30, § 33, § 34, § 37, § 79, § 83 og § 85. Kunngjort 20. oktober 2005. I § 1. Mål for avfallsektoren Randaberg kommune har som målsetting å redusere avfallsproblemene ved å hindre at avfall oppstår, redusere mengden farlige stoffer i avfallet, fremme ombruk, gjenvinning og energiutnyttelse og sikre en forsvarlig sluttbehandling av restavfallet. 22. sept. Nr. 1206 2005 445 Norsk Lovtidend

For å nå disse målene vil kommunen selv, og i samarbeid med andre kommuner og IVAR IKS, gjennom bestemmelser i forskrifter mv., ved veiledning og informasjon og ved differensiering av avfallsgebyrene, arbeide for en høy grad av kildesortering og separat innsamling/levering av ulike avfallsfraksjoner til kommunale og private anlegg for ombruk, gjenvinning og sluttbehandling. § 2. Definisjoner Med avfall forstås i denne forskriften kasserte løsøregjenstander eller stoffer, jf. forurensningsloven § 27. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg m.m.. Avløpsvann og avløpsgasser regnes ikke som avfall. Forurensningsloven deler videre avfallet inn i kategoriene husholdningsavfall, næringsavfall og spesialavfall (farlig avfall og større gjenstander). Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende. Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Som spesialavfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall på grunn av sin størrelse (for eksempel grovavfall) eller fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr (farlig avfall). Smitterisiko og/eller problemavfall er smittefarlig, potensielt smittefarlig, estetisk skjemmende eller stikkende/skjærende avfall fra sykehus, sykehjem, legekontor, tannlegekontor, veterinærer og lignende. Ordningen omfatter ikke patologisk avfall. Med matavfall menes matrester fra vanlige husholdninger og storhusholdninger, dvs. avfall fra produksjon, servering og salg av mat og matvareprodukter, samt rester etter måltider. Som våtorganisk avfall (bioavfall) regnes matavfall, hageavfall og annet biologisk nedbrytbart avfall som egner seg for hjemmekompostering og/eller sentralkompostering. Med restavfall menes blandet avfall som blir igjen etter kildesortering eller sentralsortering av husholdnings- og næringsavfall og som leveres til avfallsdeponi eller forbrenningsanlegg. Med herreløst søppel menes søppel som ligger i friområder og på offentlige områder, og som en ikke kjenner kilden til. Med kildesortering forstås i denne forskriften at abonnent eller annen avfallsprodusent holder visse avfallstyper atskilt, og legger disse avfallstypene i anviste beholdere eller bringer dem til anviste mottak. Med returpunkt (miljøstasjon) menes særskilte ubetjente avfallsmottak hvor avfall kan leveres kildesortert av abonnent. Med gjenvinningsstasjon menes et spesielt tilrettelagt område med organisert oppsamling av separert avfall. Gjenvinningsstasjoner er som regel betjent. Med beholder menes stativ, sekker, kasser, spann, dunk, sjakt, boks, avfallsinnkast/-sug, containere m.m. som renovasjonsavdelingen til enhver tid finner hensiktsmessig og hygienisk å anvende. Med eiendom menes fast eiendom som er opprettet som en selvstendig juridisk enhet i tinglysingsregisteret (grunnboka) hos tinglysingsmyndigheten – det være seg gnr./bnr., gnr./bnr./snr. (seksjonsnr.), gnr./bnr./fnr. (festenr.). Med bolig menes her en boenhet som består av ett eller flere rom, og er bygd eller ombygd som helårs privatbolig for en eller flere personer, og som har egen adkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig. En leilighet er en bolig med minst ett rom og kjøkken. En hybel er et rom med egen inngang beregnet som bolig for en eller flere personer, som har adgang til vann og toalett uten at det er nødvendig å gå gjennom en annen leilighet. Bolig er fellesbegrep for leilighet og hybler. Med abonnent regnes eier av en eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordningen. Leier av nærings/forretningseiendom kan unntaksvis stå som abonnent dersom dette avtales skriftlig mellom kommunen og eieren. Eieren kan uansett gjøres økonomisk ansvarlig for leierens forpliktelser overfor kommunen. Dersom eiendommen er festet bort for minst 30 år, eller der festet kan forlenges utover 30 år, skal festeren regnes som abonnent.

22. sept. Nr. 1206 2005 446 Norsk Lovtidend

Med fellesabonnement menes at flere abonnenter går sammen om felles avfallsbeholdere for en eller flere fraksjoner. En av abonnentene i fellesabonnementet må stå ansvarlig overfor kommunen, og hver enkelt eiendom som inngår i fellesabonnementet står økonomisk ansvarlig for sin del av fellesabonnementet. Med bruker menes den som til daglig bruker beholderne. Brukeren plikter å følge med i kunngjøringer vedrørende avfallshenting for bevegelige fri- og helligdager. Med storhusholdning menes hotell, restaurant/kafé, sykehus, mindre produsent av hel- eller halvfabrikata, matvareforretning, kantine og lignende. Det finnes egen forskrift med tilhørende ordning som omfatter matavfall fra storhusholdninger. Med tilleggsgebyr menes gebyr for tjenestetilbud ut over standardtilbud. Med kommunens renovatør menes den avdeling eller det eller de renovasjonsselskap som utfører innsamling av avfall på kommunens vegne. § 3. Virkeområde Forskriften omfatter kildesortering, oppbevaring, innsamling og behandling av avfall samt fastsettelse av avfallsgebyrer i Randaberg kommune. Forskriften gjelder: a. Alle typer avfall som kommunen etter forurensingsloven eller ved delegering fra overordnet forurensningsmyndighet er tillagt myndighet over. b. Alle husholdninger og virksomheter i kommunen hvor det oppstår slikt avfall, jf. pkt. a. Kommunen kan etter nærmere bestemmelser og etter søknad unnta enkelte eiendommer fra forskriften. Randaberg kommune kan gi nærmere retningslinjer for gjennomføring av forskriftens bestemmelser. § 4. Kommunal innsamling av avfall Etter forurensningsloven § 30, 1. ledd, er det tvungen renovasjon for den type avfall kommunen har ansvar for, jf. § 3, pkt. a. Alle bebygde eiendommer i kommunen der det foregår aktivitet som medfører at det oppstår slikt avfall (jf. § 3, pkt. a), omfattes av tvungen kommunal renovasjonsordning. Det er ikke tillatt å brenne avfall utendørs i åpne tønner/småovner eller på åpne bål på åpen mark dersom dette kan medføre fare for forurensning, helserisiko eller er til sjenanse for andre. Det er heller ikke tillatt å grave ned eller henlegge avfall o.l. i naturen, jf. forurensningslovens § 28 (forbud mot forsøpling). For å sikre en økonomisk samt ressurs- og miljømessig best mulig håndtering og disponering av avfallet, herunder levering av kildesortert avfall til miljøstasjoner/returpunkt, kan kommunen ved generelle bestemmelser eller i det enkelte tilfelle stille krav til den enkelte abonnent/avfallsprodusent om kildesortering og leveringsmåte for ulike deler av avfallet som omfattes av denne forskriften. Kommunen kan selv stå for innsamlingen av avfall som omfattes av denne forskrift, eller sette det ut til andre etter avtale. Uten kommunens samtykke må ingen samle inn husholdningsavfall. Forurensningsmyndigheten kan i særlige tilfeller ved forskrift eller enkeltvedtak bestemme at kommunens samtykke ikke er nødvendig (jf. forurensningsloven § 30). For øvrig gjelder bestemte krav for innsamling av spesielle avfallstyper, jf. egen kommunal forskrift for separat innsamling av matavfall. § 5. Avfall som ikke omfattes av kommunal innsamling Næringsavfall omfattes i utgangspunktet ikke av den kommunale innsamlingsordningen. Slikt avfall skal bringes til godkjent avfallsmottak. Åpen brenning av næringsavfall er ikke tillatt dersom det kan medføre fare for forurensning, helserisiko eller er til sjenanse for andre. Farlig avfall fra virksomheter omfattes ikke av den kommunale innsamlingsordningen for avfall. Avfallsbesitteren må selv sørge for å bringe nærings- og farlig avfall (jf. § 2) som ikke omfattes av den kommunale innsamlingsordningen, til godkjent avfallsmottak. Opplysninger om hvor slikt avfall kan leveres, kan gis av administrasjonen eller kommunens renovatør. Kommunens renovatør eller andre kan tilby egen innsamling av avfall som faller utenfor den kommunale innsamlingsordningen. I tilfeller der næringsavfall samles inn sammen med husholdningsavfall (felles beholdere, felles avfallssugsystem), defineres virksomhetene som kommunens abonnenter. Slike fellesløsninger forutsetter kommunens samtykke. § 6. Farlig avfall Randaberg kommune skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mengder farlig avfall under grensen som til enhver tid gjelder i forskrift om farlig avfall. Enhver som er i besittelse av farlig avfall har ansvar for at det farlige avfallet oppbevares, lagres og for øvrig tas forsvarlig hånd om, herunder at det treffes tiltak for å forebygge at det farlige avfallet forårsaker forurensning eller skade på mennesker eller dyr, eller fare for dette. Farlig avfall skal ikke blandes sammen med annet avfall. Ulike farlig avfallstyper skal ikke sammenblandes dersom dette kan medføre fare for forurensning, eller skape problemer for den videre håndteringen av avfallet. Det er forbudt å legge farlig avfall i beholdere for annet avfall, jf. også § 10. 22. sept. Nr. 1206 2005 447 Norsk Lovtidend

Abonnenter og virksomheter som omfattes av denne forskrift skal levere farlig avfall til godkjente farlig avfallsmottak eller til egne kommunale mottak. Farlig avfall skal leveres minst 1 gang/år. Kommunen kan tilby egen innsamlingsordning for abonnenter som omfattes av denne forskrift. Abonnentene plikter da å levere det farlige avfallet i egne beholdere (røde) som kommunen utleverer og sette beholderen ut for tømming slik som kommunen bestemmer, eller levere avfallet til godkjente kommunale mottak, jf. også § 10. For øvrig gjelder bestemmelsene i nasjonal forskrift om farlig avfall. § 7. Hjemmekompostering av våtorganisk avfall (bioavfall) Abonnenter kan som alternativ til egen beholder for innsamling av våtorganisk avfall, kompostere i egen beholder. Det er en forutsetning at komposteringen skjer på en hygienisk tilfredsstillende måte (varmkompostering), og at abonnenten inngår skriftlig avtale med kommunen. Det forutsettes at komposteringen skjer i en isolert og skadedyrsikret beholder, og at mat- og hageavfall ikke legges i beholderen for restavfall. Beholderen skal godkjennes av kommunen. Abonnenten har selv ansvar for beholderen. Ved brudd på disse forutsetningene kan kommunen pålegge abonnenten tilslutning til ordningen med bruk av egen beholder for innsamling av våtorganisk avfall. § 8. Anskaffelse og bytte av avfallsbeholdere Alle avfallsbeholdere tilhører Randaberg kommune (unntatt hjemmekomposteringsbeholderne). Kommunen besørger utlevering og vedlikehold unntatt renhold av oppsamlingsbeholderne. Investering og drift av avfallssugsystem i utbyggings-, transformasjons- og fornyelsesområder vil dog som regel måtte bekostes av utbyggeren/eieren. Endring av abonnement til større eller mindre eller flere eller færre beholdere skal kun foretas etter skriftlig bestilling fra abonnement på slik måte som kommunen bestemmer. Ved slik endring av abonnement kan abonnent bli ilagt et nærmere fastsatt gebyr. Abonnement kan ikke sies opp annet enn ved flytting, eiendomsoverdragelse e.l. (tvungen renovasjon, jf. § 4). Abonnement løper inntil det lovlig blir sagt opp av abonnent og det er sendt bekreftelse på oppsigelsen fra kommunen. Ved flytting skal beholderne ikke medflyttes uten etter nærmere avtale med kommunen. Beholderne forblir kommunens eiendom. Dette gjelder også eventuell rød beholder for farlig avfall og brun kjøkkenbeholder til våtorganisk avfall. Alle boliger skal ha det antall beholdere som kommunen bestemmer – vurdert etter avfallsmengde, avfallstype, sammensetning og behov. Ingen boliger skal kunne være uten avfallsbeholdere, jf. for øvrig bestemmelsene om fellesabonnement nedenfor. Kommunen kan gi skriftlig pålegg til abonnement eller deltakere i fellesabonnement om å øke antall eller størrelse på beholdere når det dokumenteres at forskriftens bestemmelser om sortering, vekt, fyllingsgrad, forpakning mv. ikke etterkommes, jf. bestemmelsene i § 10. Slik dokumentasjon kan eventuelt innhentes fra kommunens renovatør. Randaberg kommune kan pålegge flere abonnenter å bruke fellesbeholder, avfallssug eller andre lignende renovasjonsordninger når dette er hensiktsmessig i forhold til mål for avfallssektoren slik det fremgår av § 1. Flere abonnenter kan søke om fellesabonnement der to eller flere naboer kan ha felles beholder(e) for en eller flere avfallsfraksjoner. En av abonnentene i fellesabonnementet må stå ansvarlig overfor kommunen, jf. også § 2. Renhold av beholderne besørges av abonnentene. Abonnentene er også ansvarlige for skader på beholderne som skyldes feilaktig bruk, hærverk e.l. Kommunen avgjør når en beholder må repareres eller fornyes. Avfallssuganlegg og spesialbeholdere må godkjennes av Randaberg kommune. § 9. Meldinger om endringer av abonnementet Abonnenten plikter å skriftlig melde endringer som kan ha betydning for abonnementet på eiendommen, herunder alle eierskifter og eventuelle bruksendringer, jf. for øvrig § 8. § 10. Krav til sortering og bruk av avfallsbeholderen Husholdningsavfall som omfattes av den kommunale renovasjonsordningen skal kildesorteres i følgende fraksjoner: a. Våtorganisk avfall (bioavfall) skal leveres til kompostering (brun beholder eller hjemmekompostering). Det er forbudt å legge avfall som ikke kan komposteres i brun beholder eller hjemmekomposteringsbeholder. Bruk av kjøkkenavfallskverner for oppmaling og utslipp av organisk avfall til kommunalt avløp er forbudt. Matavfall og annet vått avfall skal avrennes og innpakkes. b. Papp, papir og kartonger som skal til gjenvinning skal legges i den grønne beholderen. Det er forbudt å legge andre avfallstyper i den grønne beholderen. c. Farlig avfall skal leveres til egen kommunal innsamlingsordning eller til annen godkjent mottaksordning (rød beholder, kommunale mottak eller brannstasjon) – se for øvrig § 6. De ulike farlige avfallstypene må ikke blandes sammen, og det bør brukes originalemballasje ved retur av farlig avfall. Også småelektriske artikler kan legges i rød beholder.

22. sept. Nr. 1206 2005 448 Norsk Lovtidend

d. Andre kildesorterte fraksjoner med godkjent innsamlingsordning (f.eks. glass-/metallemballasje og plastemballasje), skal bringes og leveres til returpunkter (miljøstasjoner) eller kommunale mottak. Randaberg kommune kan gjøre endringer i utvalg og antall fraksjoner. Ved returpunktene (miljøstasjonene) er det forbudt å blande avfallet og etterlate seg restavfall. e. Den del som omfatter restavfall til sluttbehandling, skal i den grå (mørkegrå) beholderen. Det er forbudt å legge oppi avfall som det finnes etablerte gjenvinningsordninger for i den grå beholderen. Aske, sot, pussestøv ol. skal også innpakkes slik at det ikke frigjøres under tømming. f. Avfall som er for stort eller for tungt til å kunne leveres i avfallsbeholderne (grovavfall), kan leveres til egne mottak, offentlige eller private, eller i container eid av godkjent renovasjonsselskap. Det er ikke tillatt å legge varm aske, store metallgjenstander, eksplosiver eller selvantennelige stoffer i noen avfallsbeholderne, jf. også § 5. Døde kjæledyr betraktes av myndighetene som husholdningsavfall, og den som eier dyret har også ansvar for at det blir håndtert på en miljømessig forsvarlig måte, og må betale omkostningene for en slik håndtering ved særskilte mottak, ev. gjennom veterinær. Det er forbudt å legge døde kjæledyr i noen avfallsbeholder. Oppsamlingsbeholderen må ikke overfylles, og den må ikke pakkes fastere med avfall enn at den lett kan tømmes. Lokket skal holdes lukket. Oppsamlingsbeholderen må kun brukes til oppsamling av avfall som omfattes av denne forskrift. Kommunen er ikke ansvarlig for avfall som kleber seg fast til beholderen, og som ikke slipper tak ved normal tømmeoperasjon. Avfallsvekt pr. beholder skal ikke overstige følgende maksimale vektgrenser: 100 liters sekk: 25 kg 120 liters beholder: 35 kg 140 liters beholder: 40 kg 240 liters beholder: 50 kg 660 liters beholder: 100 kg 770 liters beholder: 110 kg

Disse vektene er nettotall. Bruk av komprimeringsutstyr for beholdere skal godkjennes på forhånd og kontrolleres av kommunen. Før anbringelse i oppsamlingsbeholderen skal sanitetsbind, bleier, bandasjer ol. anbringes i tett emballasje. Ekskrementposer (colostomiposer) må tømmes og innpakkes tilsvarende. Sprøytespisser og andre skarpe gjenstander skal plasseres i dertil egnede og særskilt merkede beholdere. Sekker vil bare i spesielle tilfeller bli tillatt brukt som oppsamlingsbeholder. Der sekker blir tillatt, må det i disse ikke anbringes stikkende og/eller skjærende gjenstander som kan skade renovatørene. Sekker må ikke fylles mer enn at de kan mules eller gi skikkelig bæregrep hvis muling ikke benyttes. Kun sekker som er godkjent av kommunen kan settes ut for avhenting samtidig med avfallsbeholder inneholdende samme avfallstype. Kommunen kan sette opp oppsamlingsenheter til felles bruk for flere abonnenter i et område. Kommunen kan da henvise abonnenten til å benytte disse oppsamlingsenhetene. Kommunen kan pålegge abonnenter å bruke avfallssug, vakuumsystem eller andre lignende renovasjonsordninger når dette er hensiktsmessig i forhold til mål for avfallssektoren. Kravene om kildesortering gjelder tilsvarende. Kommunen kan vedta ytterligere innsamlings-/mottaksordninger for spesielle avfallstyper. For øvrig vises til særskilte forskrifter. § 11. Plassering og tømming av beholderen Beholderne må plasseres slik at de ikke er til sjenanse for andre verken ved oppbevaring eller i forbindelse med tømming. I perioder med snø og is kan det være nødvendig å ha en annen plassering av beholdere som skal tømmes enn resten av året. Der plassforholdene ikke tillater utplassering av nok beholdervolum for løst avfall, eller andre sterke grunner taler for det, kan Randaberg kommune godkjenne bruk av beholder tilknyttet komprimator. Abonnentene skal rette seg etter anvisning fra kommunens renovatør vedrørende korrekt plassering av beholdere som skal tømmes. Abonnentene plikter også å etterkomme meldinger fra kommunens renovatør om eventuell endret plassering av beholdere. Når avfallshentingen foregår skal brukeren av beholderen ha plassert den ved kanten av kjørbar vei, ved åpning eller ved åpen (ikke lukket) port. Hvor det er felt mellom gang-/sykkelvei og gate, skal beholderen bringes fram til kanten av gaten. Beholdere skal helst stå slik at håndtak vender mot gaten (renovatøren) når den blir satt frem for tømming. Beholdere skal for øvrig plasseres på så fast underlag som mulig og slik at de kan trilles av renovatøren uten å måtte løftes. Hvor det er spesielt tilrettelagte oppstillingsplasser for beholdere (samleplasser), plikter renovatør kun å tømme beholdere som befinner seg på aktuelle samleplasser. Abonnenter, herunder deltakere i fellesabonnement, kan, mot et eventuelt ekstra hentegebyr, avtale med kommunen annen plassering av beholdere enn fastsatt ovenfor.

22. sept. Nr. 1206 2005 449 Norsk Lovtidend

På tømmedagen må beholderne være satt fram før tømmetid. Tømmingen vil tidligst skje kl. 0600. Ved permanente endringer i normalt tømmetidspunkt vil kommunens renovatør gi melding om dette til berørte brukere. Kommunen fastsetter tømmefrekvensen og tømmedag for de enkelte avfallsbeholderne. Brukeren plikter å følge med i kunngjøringer vedrørende avfallshenting for høytidsdager og bevegelige helligdager. Etter tømming skal beholderen snarest mulig bringes tilbake på eiendommen. Randaberg kommune kan etter skriftlig søknad gi dispensasjon til plassering av beholder på fortau. Kommunens renovatør er bare pliktig til å ta med avfall som er plassert i selve oppsamlingsbeholderen. Avfallet skal hentes rutinemessig i henhold til tømmekalenderen. I spesielle tilfeller kan kommunen bestemme en annen hentehyppighet, eller at innsamling bare skal foretas visse deler av året. Innsamlingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig blir sjenert av støv, lukt og støy. Beholderne skal forlates i lukket stand. Eventuelt søl fra tømmingen skal fjernes av renovatør. Under transport må avfallet sikres slik at det ikke faller av kjøretøyet. § 12. Krav til kjørbar vei Som kjørbar vei regnes vei som har tilfredsstillende snuplass eller gjennomkjøring og dessuten kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle et kjøretøy av type LL med aksellast på 11,5 tonn, jf. Kommunalteknisk veinorm for Nordjæren, januar 2003, ev. nyere revidering av forskriften. Vinterstid kan glatt veibane føre til at vei eller gate ikke kan betegnes som kjørbar vei, jf. også § 11, 2. avsnitt. Vei må ha en fri høyde på minst 4 meter og en bredde på minimum 3,5 meter. Dersom bredde på 3,5 meter ikke kan imøtekommes, plikter veiholder eller eier å sørge for at det minimum er en korridor med bredde på 3,0 meter samt med tilrettelagte kurveutvidelser for kjøretøy type LL, hvor byggverk, gjerder og andre innretninger samt vegetasjon ikke er til hinder for renovasjonsbilens framkommelighet. Hekker og trær som vokser inn over vei skal beskjæres ved eiendomsgrensen til en høyde av 4,5 meter og i full bredde (minimum 3,0 meter pluss nødvendige kurveutvidelser) for å kunne imøtekomme krav til kjørbar vei. Dersom anmodning fra kommunen om beskjæring innen en bestemt tidsfrist ikke etterkommes, kan kommunen foreta slik beskjæring og belaste huseieren for kostnadene, jf. granneloven, § 12. Dersom krav til kjørbar vei ikke kan imøtekommes, kan kommunen kreve at abonnenter bringer beholdere og eventuelle godkjente sekker fram til annen kjørbar vei, eventuelt til tilrettelagt samleplass.

§ 13. Hygieniske krav til renovasjon De lokale helsemyndigheter har ansvar for å se til at håndtering av avfall skjer i samsvar med kommunehelsetjenesteloven, og kan på selvstendig grunnlag fastsette vilkår som sikrer hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet. All håndtering av avfall etter denne forskriften skal skje i samsvar med sentrale og lokale helsemyndigheters retningslinjer og vilkår.

§ 14. Renovasjonsgebyrer Abonnenten skal betale renovasjonsgebyr til kommunen for både pålagte og frivillig valgte tjenester i henhold til den kommunale renovasjonsordningen. For husstander mv. med fellesabonnementer skal gebyret betales av hver abonnent i forhold til antall deltakere og aktuelle andeler i fellesabonnementet. Ved inngåelse av fellesabonnement skal ikke byttegebyr belastes abonnentene. Kommunen kan utarbeide egne regler for beregning av gebyrenes størrelse. Kommunen kan fastsette at renovasjonsgebyret skal differensieres. Ved avfallssug, felles renovasjon for husholdninger og virksomheter eller andre ordninger som kommunen finner hensiktsmessig, kan kommunen innføre nye variable gebyrsatser. Gebyrsatsene fastsettes årlig av kommunestyret.

§ 15. Innkreving av renovasjonsgebyr, renter mv. Avfallsgebyr med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter pantelovens § 6–1. Om renteplikt ved for sen betaling, tilbakebetaling og inndrivelse av avfallsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomskatt til kommunene § 26 og § 27 tilsvarende.

§ 16. Unntak, fritak, dispensasjoner og klager Kommunen kan i enkeltsaker, etter skriftlig søknad, gjøre unntak fra eller gi fritak eller dispensasjon fra bestemmelsene i forskriften dersom særlige grunner tilsier dette. Søknader om unntak, fritak eller dispensasjoner skal inneholde korrekt angivelse av eier, bruker og adresse samt hva det søkes om og begrunnelse. Søknader sendes Randaberg kommune v/Teknisk Drift. For abonnenter som søker helt fritak fra den kommunale renovasjonsordningen pga. lange opphold utenfor Randaberg kommune (eks. i utlandet), skal søknad kun imøtekommes for det tidsrom søkeren faktisk er fraværende i sammenhengende 90 dagers perioder, slik: 22. sept. Nr. 1206 2005 450 Norsk Lovtidend

Fravær Fritak Reduksjon grunngebyr Reduksjon volumgebyr 0–90 dager 0 0 0 91–180 dager 1/4 1/4 1/4 181–270 dager 1/2 1/2 1/2 271– 60 dager 3/4 3/4 3/4 > 360 dager 1 1 1

Skriftlig melding om at beholdere er midlertidig ute av bruk skal gis til kommunen i forkant. Kommunen avgjør selv om utleverte beholdere skal hentes inn i fritaksperioden og kan beregne tilleggsgebyr for både innhenting og ny utlevering av beholdere, jf. § 14. Gebyrberegninger og andre avgjørelser som er foretatt av kommunen kan påklages etter forvaltningsloven 10. februar 1967. Det vises særlig til kapittel VI Om klage og omgjøring. Klager på vedtak fattet av kommunen med hjemmel i denne forskriften avgjøres av kommunens ankeutvalg. § 17. Sanksjoner Kommunen kan pålegge abonnenten å øke beholdervolumet hvis det anses nødvendig for å sikre tilstrekkelig sortering av avfallet, eller for å hindre at avfallet oppbevares eller disponeres på en uheldig måte. Ved manglende eller feilaktig sortering av avfallet i henhold til bestemmelsene i denne forskriften, vil det bli gitt melding fra kommunen om at dette må rettes. Meldingen kan bli gitt muntlig av kommunens renovatør, skriftlig med melding som festes til avfallsbeholderen av kommunens renovatør og/eller med brev til abonnenten fra kommunen. For å unngå eventuelle hygieniske og miljømessige problemer kan kommunen i slike tilfeller, for abonnentens regning, sørge for separat innkjøring og sortering av det feilsorterte avfallet, jf. også § 10. Ved dokumentert sammenblanding av avfall og/eller hensetting av restavfall ved returpunkter (miljøstasjoner) vil vedkommende abonnent bli ilagt gebyr til dekning av kommunens kostnader for opprydding. Dersom forholdene skyldes abonnentens forsømmelse, kan kommunens renovatør på anmodning fra abonnenten hente avfallet etter regning. Kommunens renovatør kan nekte å tømme avfallsbeholdere som er overfylte, for tunge eller på annen måte fylt opp i strid med bestemmelsene i § 10, eller som ikke til rett tid eller sted er plassert for tømming i henhold til bestemmelsene i § 11. Overtredelse av renovasjonsforskriften kan utover dette straffes med bøter etter forurensingsloven § 79, andre ledd. § 18. Tekniske bestemmelser Kommunen har vedtatt Kommunalteknisk avfallsnorm. Avfallsnormen fastsetter prosedyrer for ivaretakelse av avfallstekniske problemstillinger, som størrelse på avfallsrom og framkommelighet for renovasjonsbil. Den brukes ved byggesaksbehandling, behandling av reguleringsplaner og bebyggelsesplaner. Renovasjonsforskriften stiller krav til utarbeidelse av renovasjonsteknisk plan (RTP) både ved reguleringsplanlegging og byggesaksbehandling. Med renovasjonsteknisk plan menes her en helhetlig plan for hvordan praktisk renovasjon skal iverksettes og gjennomføres. Renovasjonsteknisk plan vil danne nødvendig dokumentasjonsgrunnlag overfor renovasjonen (som avfallsfaglig instans) og byggesaksavdelingen (som kontrollerende instans), for at renovasjonsmessige krav er ivaretatt. Renovasjonsteknisk plan skal foreligge ved alle reguleringssaker, inkludert bebyggelsesplaner, og byggesaker som innbefatter avfallsbesittere og offentlig eller privat renovasjon. Renovasjonsteknisk plan skal behandles/godkjennes av kommunen eller instans delegert denne myndighet. § 19. Særlige regler for hytteområdene Tvungen renovasjonssordning gjelder også for hytter og fritidshus, samt andre bygninger som benyttes som fritidshus. Beholdere for fritidsbebyggelse skal benyttes i fellesskap av flere abonnenter, og plasseres på et fastsatt sted av kommunen. Kravet om at abonnenten skal sørge for renhold gjelder ikke for disse beholderne. Brukerne må selv sørge for å få avfallet til fastsatt oppsamlingssted. Krav om deltagelse i kildesorteringsopplegg gjelder som for øvrige abonnenter. Abonnenten kan søke om å få samme renovasjonsordning som øvrig del av kommunen.

II Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 15. juni 2000 nr. 1007 om renovasjon, Randaberg kommune, Rogaland. 5. okt. Nr. 1209 2005 451 Norsk Lovtidend

3. okt. Nr. 1207 2005

Forskrift om utvida hjortejakt for 2005 og 2006, Vestnes kommune, Møre og Romsdal. Fastsett av Vestnes kommune 3. oktober 2005 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 9 og forskrift 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3. Kunngjort 20. oktober 2005. I For 2005 og 2006 er det utvida hjortejakt i perioden frå og med 16. november til og med 29. november. II Alle vald i kommunen som er godkjent for jakt på hjort omfattes av denne forskrifta. III Denne forskrifta trer i kraft straks.

3. okt. Nr. 1208 2005

Forskrift om minsteareal for felling av elg og rådyr, Rana kommune, Nordland. Fastsatt av Rana kommunestyre 3. oktober 2005 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 jf. forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 20. oktober 2005. § 1. Formål Denne forskrift definerer hvilke hjorteviltarter det kan jaktes på i Rana kommune og minsteareal som kreves for tildeling av fellingstillatelse på disse viltartene. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder i Rana kommune med de arealgrenser som framkommer i forskriftens § 3. Det er åpnet for jakt på elg og rådyr i Rana. For tiden jaktes det kun på elg, eventuell jakt på rådyr bestemmes av kommunen når stammen er sterk nok til å tåle det. § 3. Arealgrenser Minstearealet for felling av elg og rådyr er 8.000 daa i følgende områder: nordsida av Ranfjorden fra grensen mot til utløpet av kraftverket i Ranosen – Svartflåget – Risfjellpallan – Hundbergodden – /Langvassåga østover til Røssvollheia – Kuhaugfjellet/Mellomfjellet – Flattuva – Nedre Fossbekken – Bogvatnet – Blakkåtind – og vestover til grense mot Rødøy. I tillegg området sør for Forneset – Kjeldalsfjellet – Ramskartind og videre til grense mot . I resten av kommunen er minstearealet 12.000 daa. § 4. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft straks og samtidig oppheves det som gjelder Rana i forskrift 9. mai 2001 nr. 597 om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever i Bodø, Narvik, Sømna, Brønnøy, , Herøy, , , , Dønna, Nesna, Hemnes, Rana, Lurøy, Meløy, Gildeskål, , , , Sørfold, , Hamarøy, , Lødingen, , , Vågan, Hadsel, Bø, Øksnes og Andøy.

5. okt. Nr. 1209 2005

Forskrift om renovasjon av husholdningsavfall, Hamar, Løten, Ringsaker og Stange kommuner, Hedmark. Fastsatt av Stange kommunestyre 27. april 2005, Ringsaker kommunestyre 18. mai 2005, Løten kommunestyre 29. juni 2005 og Hamar kommunestyre 5. oktober 2005 med hjemmel i lov 13. mars. 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 30 annet og tredje ledd, § 33, § 34, § 79, § 83 og § 85. Kunngjort 20. oktober 2005. Kap. 1. Generelle bestemmelser § 1. Målsetting Kommunene skal bidra til lavest mulig avfallsproduksjon og sørge for en forsvarlig forvaltning av avfallet ved tilrettelegging for kildesortering, gjenbruk og gjenvinning av ulike avfallsfraksjoner, samt sørge for en miljømessig forsvarlig sluttdisponering. Gjennom aktivt informasjonsarbeid skal kommunene stimulere til mindre produksjon av avfall. § 2. Virkeområder Forskriften gjelder for husholdninger, herunder fritidsbebyggelse i alle kommuner. Unntatt er § 7a, som gjelder kun for Hamar, Stange, Løten og § 7b, som gjelder kun for Ringsaker. Forskriften regulerer bl.a: – innsamling, transport og disponering av husholdnings avfall. – egenbehandling av mat avfall. 5. okt. Nr. 1209 2005 452 Norsk Lovtidend

– avfallsgebyr. – delegering av myndighet fra kommunen til interkommunalt selskap. § 3. Definisjoner Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende. Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Som spesialavfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall på grunn av sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr. Sortert husholdningsavfall er den delen av husholdningsavfallet det er opprettet gjenvinningsordninger for innenfor den kommunale renovasjonsordningen. Her inngår bl.a. våtorganisk avfall som omfatter hovedsakelig matavfall, bleier og blomsteravfall. Rest husholdningsavfall er den delen av husholdningsavfallet det ikke er opprettet gjenvinningsordninger for innenfor den kommunale renovasjonsordningen. Som abonnent regnes eier av eiendom/leilighet som omfattes av kommunal renovasjon. Dersom eiendommen er festet bort for 30 år eller mer, skal likevel fester regnes som abonnent om ikke annet er avtalt med kommunen. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at den samlede festetid blir 30 år. § 4. Unntak Kommunen kan unnta visse eiendommer fra denne forskriften på grunn av vanskelige adkomstforhold slik som lange avstander og lignende. Videre kan kommunen: – unnta bestemte områder fra denne forskriften. – gi særskilte regler for bestemte områder, fritidsbebyggelse og for abonnenter i grupper eller enkeltvis. – unnta bestemte avfallsstoffer/fraksjoner i husholdningsavfallet fra forskriften eller fastsette særskilte regler for håndtering av slike stoffer. Kap. 2. Renovasjonsordningen § 5. Kommunal renovasjonsordning Kommunen har ansvar for mottak og disponering av alt husholdningsavfall. En abonnent skal ha et abonnement/renovasjonsavtale for hver boligenhet/hytteenhet. Etablering av egne, private deponi eller brenning av slikt avfall, er ikke tillatt. Eiendomsretten til avfallet går over til kommunen når avfallet blir hentet eller det blir levert til mottak for gjenvinningsordningene til sluttdisponering. Avfallet skal sorteres i flere fraksjoner. Kommunen bestemmer i hvilke fraksjoner avfallet skal sorteres og hvilke fraksjoner av husholdningsavfallet som skal samles inn av kommunen, jf. gebyrregulativet. De fraksjoner av husholdningsavfallet som ikke samles inn av kommunen, skal leveres til mottak eller til innsamler godkjent av kommunen. Andre enn kommunen som ønsker å samle inn husholdningsavfall, skal på forhånd innhente kommunens samtykke, jf. forurensningslovens § 30, 3. ledd. § 6. Oppsamlingsenheter Et abonnement omfatter lån og bruk av beholdere for de avfallsfraksjoner som samles inn av kommunen. I tillegg omfatter abonnementet bruk av småsamlere og gjenvinningsstasjoner. Kommunen bestemmer hvilke typer oppsamlingsbeholdere som skal benyttes. Enhetene eies og vedlikeholdes av kommunen. Rengjøring av beholdere påhviler abonnenten, hvis ikke annet er bestemt. Abonnenten har erstatningsansvar ved skader på oppsamlingsenhetene som skyldes feil bruk, hærverk og lignende. Kommunen kan anvise plassering av beholderne. Kommunen kan tillate at flere abonnenter benytter felles beholder. Kommunen kan også fastsette minimumsstørrelser for avfallsbeholdere. Abonnentene kan velge størrelser utover minimumsstørrelsen. Oppsamlingsenhetene må ikke overfylles og lokket skal slutte ned til beholderen. § 7a. Plassering og tømming av oppsamlingsenhetene – Hamar, Løten, Stange Hovedregelen er at avfallsbeholderne skal settes frem til offentlig veg kvelden før tømming. Avfallsbeholderne plasseres på et plant underlag maksimum 3 meter gangavstand fra vegkanten langs den vegen renovatøren kjører. Plassering må skje slik at renovatøren ikke hindres i sitt arbeide. Abonnenten er ansvarlig for å fjerne hindringer, rydde snø og strø foran beholderne.

5. okt. Nr. 1209 2005 453 Norsk Lovtidend

Avfallsbeholdere kan også plasseres ved private veger, dersom følgende forutsetninger oppfylles: – det er minimum 5 abonnenter langs vegen. – vegen må være kjørbar med de biltyper som benyttes til renovasjon. Kommunen i samråd med renovatør avgjør dette. – det må være tilfredsstillende snuplass i nærheten av siste abonnent/renovasjonsavtale langs vegen. – abonnentene er ansvarlige for vedlikehold, brøyting og strøing av vegen. Brøyting/strøing må skje så tidlig at vegen er klar til renovatøren kommer. Renovatøren skal normalt utføre tømmingen i tidsrommet kl. 06.00 – 21.00. Ved innkjøring av bevegelige helligdager, kan tidsrommet endres. § 7b. Plassering og tømming av oppsamlingsenhetene – Ringsaker Hovedregelen er at avfallsbeholderne skal settes frem til maksimalavstanden fra kjørbar veg etter gebyrregulativet kvelden før tømming. Avfallsbeholderne plasseres på et plant underlag. Plassering må skje slik at renovatøren ikke hindres i sitt arbeide. Abonnenten er ansvarlig for å fjerne hindringer, rydde snø og strø foran beholderne. Kommunen i samråd med renovatør avgjør hva som er kjørbar veg. Som kjørbar veg regnes veg som oppfyller følgende forutsetninger: – minimum det antall abonnenter langs vegen som fastsettes i gebyrregulativet. – vegen må være kjørbar med de biltyper som benyttes til renovasjon. – det må være tilfredsstillende snuplass i nærheten av siste abonnent/renovasjonsavtale langs vegen. – abonnentene er ansvarlig e for vedlikehold, brøyting og strøing av vegen. Brøyting/strøing må skje så tidlig at vegen er klar til renovatøren kommer. Renovatøren skal normalt utføre tømmingen i tidsrommet kl. 06.00 – 21.00. Ved innkjøring av bevegelige helligdager kan tidsrommet endres. § 8. Renovasjon i områder med overveiende fritidsbebyggelse Sortert husholdningsavfall leveres til småsamlere, bemannede eller ubemannede returpunkt og containere for sortert avfall. Rest husholdningsavfall og våtorganisk avfall skal bringes til felles oppsamlingsenheter (containere/beholdere). Våtorganisk avfall legges i særskilt beholder. I områder der det ikke er utplassert oppsamlingsenheter for våtorganisk avfall, kan dette legges sammen med rest husholdningsavfall. § 9. Renovasjon i områder med både bolig- og fritidsbebyggelse Fritidsbebyggelse i slike områder deltar i ordinær renovasjonsordning, jf. forskriftens § 2. Rest husholdningsavfall kan også leveres i merkede sekker som kjøpes ved utsalgssteder. Sekkene settes fram senest kvelden før tømmedag. § 10. Egenbehandling av matavfall Matavfall fra egen husholdning kan hjemmekomposteres. Den som ønsker slike løsninger skal innhente kommunens samtykke. De som får tillatelse inngår egen avtale med kommunen. Kommunen kan fastsette egne retningslinjer for egenbehandling av matavfall. § 11. Henting av visse avfallstyper Kommunen kan gjøre avtale med lag, foreninger og organisasjoner om ordninger for henting av visse avfallsfraksjoner. Slike avfallstyper kan være møbler, hvite- og brunevarer, trevirke og lignende. Kap. 3. Gebyr § 12. Beregning av gebyr Kommunen vedtar hvert år et gebyrregulativ. Alle abonnenter betaler renovasjonsgebyr. For saksbehandling og tilsyn av private innsamlingsordninger (jf. § 5, 6. ledd) kan kommunen kreve inn gebyr fra innsamler, jf. forurensingslovens § 52a. Gebyrets størrelse beregnes ut fra type og antall abonnement/renovasjonsavtaler (jf. § 5, andre ledd). § 13. Tilleggstjenester Kommunen kan utvikle andre tilbud som abonnentene kan bestille mot betaling. § 14. Innkreving, renter m.m. Kommunen er forpliktet til å innkreve gebyr til full dekning av sine kostnader til renovasjon. Avfallsgebyr med påløpne renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter pantelovens § 6–1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av avfallsgebyr gjelder lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 26 og § 27 tilsvarende. 11. okt. Nr. 1210 2005 454 Norsk Lovtidend

§ 15. Reduksjon av avfallsgebyret Med unntak av fritidseiendommer, kan eier av hus på boligeiendommer som blir stående tomt i minimum 3 måneder, på forhånd søke kommunen om redusert gebyr. Kap. 4. Tilsyn § 16. Tilsyn Kommunen skal føre tilsyn med at kravene i disse forskriftene følges. Kap. 5. Delegering av myndighet § 17. Delegering Kommunens myndighet til å treffe enkeltvedtak etter denne forskrift kan delegeres til kommunalt eller interkommunalt selskap. Kap. 6. Avsluttende bestemmelser § 18. Klage Enkeltvedtak i medhold av denne forskrift kan påklages til kommunalt klageorgan. § 19. Sanksjoner Ved overtredelse av denne forskrift kan kommunen gi pålegg om å treffe tiltak etter forurensningsloven § 7 fjerde ledd, ilegge tvangsmulkt etter forurensningsloven § 73, og iverksette tiltak og kreve refusjon av utgifter etter forurensningsloven § 74. § 20. Straff Overtredelse av forskriftene medfører straffeansvar etter forurensningslovens § 79 2. ledd. § 21. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft fra dato for vedtak i kommunestyret. Samtidig oppheves følgende, tidligere vedtatte forskrifter: – Forskrift 6. desember 2000 nr. 1716 om renovasjon av forbruksavfall, Hamar kommune, Hedmark, – Forskrift 11. oktober 20001 om renovasjon av forbruksavfall, Løten kommune, Hedmark, – Forskrift 20. desember 2000 nr. 1620 om renovasjon av forbruksavfall, Ringsaker kommune, Hedmark, – Forskrift 25. oktober 2000 nr. 1601 om renovasjon av forbruksavfall, Stange kommune, Hedmark. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

11. okt. Nr. 1210 2005

Forskrift om opprettelse av restriksjonsområde EN R403 over Melkøya, Hammerfest kommune, Finnmark. Fastsatt av Luftfartstilsynet 11. oktober 2005 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1, § 15–3 og § 15–4, jf. forskrift 10. desember 1999 nr. 1272 om luftfartsmyndighet, delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1273 delegeringsvedtak 17. desember 2002 nr. 1658. Kunngjort 20. oktober 2005. Til forskriften er det vedlagt et kart over restriksjonsområdet. Kartet er av veiledende karakter. § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å etablere et permanent restriksjonsområde over industriprosessanlegget på Melkøya. Ved anlegget vil det bli etablert et flammetårn for å kunne brenne av gass ved for høyt trykk. Tilfeldig flyging over anlegget kan medføre brann- og eksplosjonsrisiko for luftfartøy og industrianlegg. § 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder i området: EN R403 Horisontal utstrekning: En sirkel med senter i posisjon 704130,64N 0233556,84E og radius 0,5 NM. Vertikal utstrekning: Fra bakken/vannet opp til 2.500 FT AMSL. § 3. Luftromsrestriksjoner All flyging innenfor området er forbudt med mindre det er innhentet særskilt tillatelse av Avinor ved lufttrafikktjenesten. § 4. Ikrafttredelse Denne forskriften gjelder fra 16. februar 2006. Nr. 1211 2005 455 Norsk Lovtidend

Vedlegg

Nr. 1211 2005

Forskrift om endring i forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 26, Bjønntjenn naturreservat, Drangedal kommune, Telemark. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 11. oktober 2005 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572, delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 20. oktober 2005. I I forskrift 2. september 2005 nr. 997 om Verneplan for skog, vedlegg 26, Bjønntjenn naturreservat, Drangedal kommune, Telemark, gjøres følgende endring: § 1 skal lyde: Det fredete området berører følgende gnr./bnr. i Drangedal kommune: 19/1. Reservatet dekker et totalareal på ca. 1760 daa. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:10.000 datert Miljøverndepartementet september 2005. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Drangedal kommune, hos Fylkesmannen i Telemark, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. II Endringen trer i kraft straks. 12. okt. Nr. 1214 2005 456 Norsk Lovtidend

11. okt. Nr. 1212 2005

Forskrift om endring i forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 27, Heitfjell naturreservat, Nissedal kommune, Telemark. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 11. oktober 2005 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572, delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 20. oktober 2005. I I forskrift 2. september 2005 nr. 998 om Verneplan for skog, vedlegg 27, Heitfjell naturreservat, Nissedal kommune, Telemark, gjøres følgende endring: § 1 skal lyde: Det fredete området berører følgende gnr./bnr. i Nissedal kommune: 39/1. Reservatet dekker et totalareal på ca. 1950 daa. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:15.000 datert Miljøverndepartementet september 2005. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Nissedal kommune, hos Fylkesmannen i Telemark, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. II Endringen trer i kraft straks.

11. okt. Nr. 1213 2005

Forskrift om endring i forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 28, Solhomfjell naturreservat, Gjerstad og Nissedal kommuner, Aust-Agder og Telemark. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 11. oktober 2005 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572, delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 20. oktober 2005. I I forskrift 2. september 2005 nr. 999 om Verneplan for skog, vedlegg 28, Solhomfjell naturreservat, Gjerstad og Nissedal kommuner, Aust-Agder og Telemark, gjøres følgende endring: § 1 skal lyde: Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: Nissedal kommune: 39/1, 41/3. Gjerstad kommune: 28/2, 27/5. Reservatet dekker et totalareal på 23.648 daa. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:50.000 datert Miljøverndepartementet september 2005. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Gjerstad og Nissedal kommuner, hos Fylkesmannen i Aust-Agder og Fylkesmannen i Telemark, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. II Endringen trer i kraft straks.

12. okt. Nr. 1214 2005

Forskrift om jakttid for elg, Løten og Hamar kommuner samt Elverum kommune vest for Glomma, Hedmark. Fastsatt av Løten kommune 12. oktober 2005 med hjemmel i forskrift 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3 og forskrift av 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 12. Kunngjort 20. oktober 2005. § 1. Jakttid for elg i Løten og Hamar kommuner samt Elverum kommune vest for Glomma er fra og med 5. oktober til og med 14. november. Unntatt fra dette er den delen av Løten og Hamar kommuner samt Elverum kommune vest for Glomma som ligger sør for en grense ved om lag 500 moh. i Vangsåsen og i Løtenfjellet, derifra ned til Grundset ved Glomma. For dette området er jakttiden 5. oktober til og med 31. oktober, og fra og med 5. desember til og med 18. desember. Grunneier kan gjøre innskrenkninger innenfor de fastsatte jakttidene. 19. sept. Nr. 1243 2005 457 Norsk Lovtidend

§ 2. Forskriften gjelder for jaktsesongene fra og med 1. april 2005 til og med 31. mars 2007. § 3. Denne forskriften trer i kraft straks den er kunngjort i samsvar med forvaltningslovens § 38. Samtidig oppheves forskrift 6. november 2002 nr. 1851 om utvidet jakttid på elg, Løten kommune, Hedmark.

13. okt. Nr. 1215 2005

Forskrift om endring i forskrift om vern for Auesøya landskapsvernområde med tilhørende plante- og dyrelivsfredning, Grimstad kommune, Aust-Agder. Delegering av myndighet. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 13. oktober 2005 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 5, jf. § 6, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572, delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 20. oktober 2005. I I forskrift 8. november 1984 nr. 1848 om vern for Auesøya landskapsvernområde med tilhørende plante- og dyrelivsfredning, Grimstad kommune, Aust-Agder. Delegering av myndighet, gjøres følgende endring: Kapittel II skal lyde: Det vernede området omfatter følgende gnr./bnr.: 156/5 og 157/1, 2 og 4. Landskapsvernområdet dekker et land- og sjøareal på ca. 1.900 daa, herav 675 daa landareal. Grensen for landskapsvernområdet framgår av grensebeskrivelse og kart i målestokk 1:10.000, datert Direktoratet for naturforvaltning september 2005. Kartet, grensebeskrivelsen og vernebestemmelsene oppbevares i Grimstad kommune, hos fylkesmannen i Aust-Agder og i Miljøverndepartementet. De nøyaktige grensene for landskapsvernområdet skal avmerkes i marka etter nærmere anvisning fra forvaltningsmyndigheten. Knekkpunkter bør koordinatfestes. II Endringene trer i kraft straks.

19. sept. Nr. 1243 2005

Forskrift om hundehald i Ullensvang herad, Hordaland. Fastsett av Ullensvang heradsstyre 19. september 2005 med heimel i lov 4. juli 2003 nr. 73 om hundehold (hundeloven) § 6, § 9, § 11 og § 12. Kunngjort 1. november 2005. Innleiande lovføresegner § 1. Føremål Ullensvang herad vil med denne forskrifta: – Leggja til rette for eit hundehald som vektlegg tryggleik og alminneleg ro og orden – Redusera konfliktnivået mellom hundeeigarar og ålmenta – Medverka til at spesielt barn ikkje vert skremd eller skada av hundar – Medverka til at hundar ikkje jagar bufe på beite – Verna viltet under ekstraordinære tilhøve. § 2. Virkeområde Forskrifta omfattar reglar for hundehaldet i Ullensvang herad. Lovføresegner om sikring av hundar § 3. Om bandtvang Hundar skal haldast i band eller innestengd eller inngjerda: a) På kyrkjegardane og på bustad og handleområde, – heile året b) I område der bufe går på utmarksbeite, – frå og med 1. april til og med 10. september. Unntatt frå bandtvangsreglane etter § 9 i hundelova er dressert bufehund når den vert nytta til å driva sau, hund i aktiv politi og redningsteneste eller under trening eller under prøving for slik teneste og hund i aktiv bruk som ettersøkshund etter såret eller sjukt dyr. § 4. Om område der hundar ikkje skal ha tilgjenge: a) Barnehagar b) Skulegarder. Unntatt frå denne paragraf er førarhundar for blinde og politihundar i aktiv bruk. Andre hundar har berre tilgjenge om det er i undervisningssamanheng og er etter avtale med ansvarleg for skule eller barnehage.

20. sept. Nr. 1244 2005 458 Norsk Lovtidend

§ 5. Om ekstraordinær bandtvang Ullensvang herad kan ved særlege vanskelege snøtilhøve og etter god fagleg dokumentasjon, gjera vedtak om ekstraordinær bandtvang for å verna hjorteviltet i heradet. I vedtaket skal ein setja ei grense på over eller under 600 meter over havet, i området: a) Frå grensa mot Odda kommune ved Kvitno til grensa mot Jondal herad ved Åsleitet. b) Frå grensa mot Odda kommune ved Skjeldvik til grensa mot Eidfjord kommune på Bu, med unntak av Hardangervidda nasjonalpark. c) Frå grensa mot Ulvik herad ved Stigagjelet til grensa mot Granvin herad ved Tjoflot. § 6. Unntak frå sikringsreglane Ullensvang herad kan etter søknad gje unntak frå bandtvangsreglane i hundelova, § 4, § 6 og § 7, når dette er naudsynt til: a) Organisert bruk av hundar til takserings- og forskingsarbeid b) Organisert trening av hundar. Andre lovføresegner § 7. Om reinhald Hundehaldar har plikt til straks å fjerne ekskrement som hunden etterlet seg på veg, fortau, park, bru, brygge, kai, strand, turveg, annan manns hage, anlegg eller annan offentleg stad som vert nytta av ålmenta. § 8. Ikraftsetjing Denne forskrifta trer i kraft den same dato som den vert lyst i Norsk Lovtidend.

20. sept. Nr. 1244 2005

Forskrift om endring i forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer, Moss kommune, Østfold. Fastsatt av bystyret i Moss 20. september 2005 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Kunngjort 1. november 2005. I I forskrift 10. desember 1985 om kommunale vann- og avløpsgebyrer, Moss kommune, Østfold, er det gjort endringer. Forskriften er ikke tidligere kunngjort i Norsk Lovtidend, og kunngjøres derfor i sin helhet som den lyder etter endringene. § 1. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder vann- og avløpsgebyrer i Moss kommune. Fastsatt som engangsgebyr for tilknytning og årsgebyr for vann og avløp. § 2. Formål Forskriften skal sikre at: – Kommunens avgiftsgrunnlag gir en inndekning på 100% av utgiftene – Avgiftene fordeles rettferdig mellom abonnentene. § 3. Definisjoner a) Med avløpsledning regnes separate ledninger for avløp fra sanitærinstallasjoner og industriproduksjon (spillvannsledning) og ledninger for tak-, drens- og overflatevann (overvannsledninger) eller fellesledninger for disse. b) Som eiendom regnes enhet med eget gårds- og bruksnummer, herunder borettslag. Det samme gjelder seksjon i boligsameie, med mindre sameiet utad opptrer som en enhet. c) Som abonnent regnes eier av eiendom som har private vann- og avløpsledninger tilknyttet kommunalt ledningsnett direkte eller gjennom privat samleledning. Dersom eiendommen er festet bort for 30 år eller mer regnet fra det tidspunktet da avgiftsplikten først inntrådte, skal likevel festeren regnes som abonnent om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at den samlede festetiden blir mer enn 30 år. § 4. Avgiftsplikt Plikten til å betale vann- og/eller avløpsgebyrer gjelder: – Eiendom som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning, direkte eller gjennom privat samleledning. – Eiendom som kommunen i medhold av plan- og bygningslovens § 65, § 66 eller § 92 har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. Abonnenten står ansvarlig for avgiften.

20. sept. Nr. 1244 2005 459 Norsk Lovtidend

§ 5. Gebyrsatser Gebyrsatsene fastsettes av bystyret innenfor rammene av lov, statlig forskrift og denne forskrift. Satsene trer i kraft fra det tidspunkt bystyret bestemmer. Beløp er oppgitt ekskl. merverdiavgift. § 6. Avbrudd og restriksjoner m.m. Restriksjoner for vannforbruket eller kortere avbrudd i leveranse av vann eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon av avgiftene. § 7. Engangsgebyr for tilknytning a) Engangsgebyr for tilknytning til vann og/eller avløp skal betales: – Ved nybygg eller ved utvidelse av eksisterende bygg gjennom tilbygg eller frittliggende bygg dersom utvidelsen er større enn 15 m2 . – Der Teknisk utvalg i medhold av plan- og bygningslovens paragrafer har krevd tilknytning til kommunal vann og/eller avløpsledning. b) Tilknytningsavgiften fastsettes i forhold til bebyggelsens størrelse. For boligbygg etter bruksareal (BRA) og for annen bebyggelse etter brutto gulvflate (BTA). NS 3940 danner grunnlaget for beregningen. c) Minimumsavgiften fastsettes slik: – for nybygg, minimum for 100 m2 – for utvidelses av eksisterende bygg, faktisk areal (arealer mindre enn 15 m2 faktureres ikke). d) Engangsgebyr for tilknytning forfaller til betaling før byggearbeidene og/eller anleggsarbeidene igangsettes. § 8. Årsgebyr a) Årsgebyr for vann og/eller avløp skal betales: For eiendom som er tilknyttet eller har blitt krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. b) Årsgebyret består av en fast del med et grunnbeløp for hver eiendom og en variabel del fastsatt etter målt vannforbruk. c) Eiendommer med vann-/sprinklerinnlegg større enn 2" (63 mm), skal betale et grunnbeløp tilpasset dimensjonen på innlegget, for å dekke opp de merkostnadene som slike store dimensjoner påfører kommunen. Grunnbeløpet fastsettes av bystyret. d) Dersom bygning rives, brennes eller på annen måte ikke brukes, skal grunnbeløpet av vann- og avløpsgebyret fortsatt betales, inntil ledningene er plugget ved hovedledningen. Deler av termin regnes som hel termin. e) Ubebygd eiendom som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning, skal betale det faste grunnbeløpet av vann- og avløpsgebyret fra og med to år etter at tilknytningen ble foretatt, med mindre ledningene er plugget ved hovedledningen. Deler av termin regnes som hel termin. § 9. Fradrag i årsgebyret Fradrag i avløpsavgiften begrunnet med at avløpsvannmengden til kommunalt spillvannsnett utgjør mindre enn målt rentvannsforbruk, gis kun dersom reduksjonen i avløpsvannmengden utgjør minst 1/3 av målt vannforbruk. Avløpsmengden avgjøres skjønnsmessig av kommunen. § 10. Tillegg i årsgebyret a) Hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp, og virker fordyrende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et tillegg til avløpsavgiften. Tilleggets størrelse fastsettes etter avtale med kommunen. For øvrig gjelder bestemmelsene i § 13 tilsvarende. b) Avgiftspliktige som unnlater å etterkomme pålegg om omlegging av private stikkledninger til separatsystem, utbedre lekkasjer og mangler på eiendommens vannledning eller avløpsanlegg, skal betale et tillegg til vann- og/eller avløpsavgiften. Tillegget utgjør 100% av eiendommens ordinære årsgebyr for vann- og/eller avløp og beregnes for hver påbegynte termin. Tilleggsavgiften begynner å løpe når tidsfristen for gjennomføring av pålegget er utløpt. Avgiften løper inntil pålegget er etterkommet og ferdigmelding fra utførende firma er mottatt og godkjent av kommunen. § 11. Bestemmelser for installasjon og bruk av vannmåler a) For alle eiendommer, skal det installeres vannmåler. Vannmåleren gir grunnlaget for den variable delen av årsgebyret for vann og avløp. Kommunen kan likevel i det enkelte tilfelle tillate eller kreve betaling etter stipulert forbruk. b) Måleren skal monteres samtidig med at stikkledninger til eiendommen legges inn i bygg. Måleren er kommunens eiendom og selve måleren leveres av kommunen. Kommunen bestemmer type, plassering og størrelse av måleren. Måleren skal monteres i konsoll, ev. skap tilpasset dette formålet. Til hver eiendom tillates kun en tilknytning og kommunen bekoster maksimum en vannmåler per eierseksjon. c) Ved seksjonering av eiendom kreves det installert vannmåler i hver eierseksjon. Det kan dispenseres fra dette. Seksjonseierne er solidarisk ansvarlige for vann- og avløpsavgifter inntil alle formaliteter mht. fellesanlegg er ivaretatt og vannmåler for hver seksjon er montert.

13. okt. Nr. 1245 2005 460 Norsk Lovtidend

d) For uttak av byggevann monteres midlertidig måler. Ekstrakostnader til midlertidig måler, betales av abonnenten. e) Hvis abonnenten ønsker flere målere for å skille ut spesielle kostnader, må han selv betale for ekstra målere. Fordeling av vann- og kloakkavgiftene blant flere leietagere hos en abonnent, er kommunen uvedkommende. f) Abonnenten betaler montering av måleren. g) Abonnenten skal holde måleren lett tilgjengelig for avlesning og vedlikehold. Blir en måler borte eller skadet, skal eieren omgående meddele dette til kommunen. Kommunen forbeholder seg rett til å kreve full erstatning for tap eller skade. Installasjon av måler skal utføres av godkjent foretak. Utgifter til installasjon, utskifting etter eventuell skade og eventuell flytting av måleren betales av eier. Rutinemessig vedlikeholdsutskifting av måleren bekostes av Moss kommune. h) Kommunen kan etter anmodning fra den avgiftspliktige foreta kontroll av vannmåleren. Viser kontrollen en feilavlesing på minst 10% utføres justeringen, eventuelt utskifting av måleren, uten utgifter for den avgiftspliktige. Dersom eventuelle feilmålte mengder ikke kan beregnes tilstrekkelig nøyaktig, justeres avgiften for den periode det er tvil om etter gjennomsnittet av nærmeste avlesningsperiode før feilen er oppstått, og etter den er utbedret. For installasjon og bruk av vannmålere gjelder for øvrig Normalreglementet og Betingelser for tilknytting til Moss kommunes vann- og/eller avløpsledninger. Eier av eiendommen forplikter seg til å sende vannmåleravlesning til kommunen innen fristen, som fastsettes av Bystyret. § 12. Innbetaling av årsgebyr, misligholdelse a) Avgiftene fordeles over det antall terminer pr. år som fastsettes av bystyret. Det foretas a-konto innbetaling hver termin, med avregning for tidligere terminer, etter tidspunkt fastsatt av bystyret. Mangler måleravlesning, vil siste års forbruk automatisk legges til grunn. Kommunen kan også fastsette et skjønnsmessig forbruk. Ved gjentatt unnlatelse av avlesning, kan kommunen kreve måleren tvangsavlest og fakturere de faktiske kostnadene for dette. b) Dersom årsavgiften ikke er betalt innen en måned etter at den avgiftspliktige har mottatt annen gangs varsel om innbetaling, vil kravet automatisk bli sendt til rettslig inndrivelse. c) Dersom årsavgiften ikke er betalt innen en måned etter at den avgiftspliktige har mottatt annen gangs varsel om innbetaling eller den avgiftspliktige ikke vil rette seg etter andre pålegg, kan kommunen når kommunelegen ikke motsetter seg det, beordre stenging av den kommunale vannforsyningen til eiendommen. For oppmøte i forbindelse med avstenging og påsetting av vannforsyning, skal den avgiftspliktige betale kostnadene. d) Dersom det oppdages feil i avgiftsberegningen, skal oppgjør for feilen begrenses til de siste tre års innbetalte avgifter. Det benyttes de avgiftssatser som gjaldt de respektive år. e) Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter lov om pant § 6–1. Både årsgebyr og engangsgebyr for tilknytning kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt. § 13. Særlige beregningsregler og avtaler a) Årsavgiften for både vann og avløp baseres på prinsippet om at vann inn er lik vann ut. b) For industribedrifter, jordbruksvirksomhet og virksomhet som har særlig stort eller særlig lite vannforbruk og/eller avløpsmengde, eller som har avløpsvann som i sammensetning avviker vesentlig fra vanlig husholdningsavløp, kan tilknytnings- og årsavgifter fastsettes ved avtale. Hvis avtale ikke kommer i stand, fastsettes avgiftens størrelse av kommunen. Avtalen kan sies opp av begge parter med ett års varsel. § 14. Myndighet Denne forskriften forvaltes og håndheves av Forvaltningskontor for tekniske saker. § 15. Klage Enkeltvedtak etter lov om vass- og kloakkavgifter, statlig forskrift og denne forskrift, kan påklages i henhold til forvaltningsloven § 28. Klager avgjøres av klageinstans opprettet av bystyret. Ilagt avgift må foreløpig betales fullt ut, selv om kravet er påklaget. § 16. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft 10. desember 1985 II Endringene trer i kraft 1. januar 2006.

13. okt. Nr. 1245 2005

Forskrift om utvidet jakttid for elg og hjort, Kongsberg kommune, Buskerud. Fastsatt av Kongsberg kommunestyre 13. oktober 2005 med hjemmel i forskrift 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet. Kunngjort 1. november 2005. 21. okt. Nr. 1247 2005 461 Norsk Lovtidend

§ 1. Jakttider, formål og virkeområde Jakttiden for elg i storvaldene som er administrert av Kongsberg kommune utvides med 14 dager fra og med 1. november til og med 14. november. Formålet med jakttidsutvidelsen er å sikre en kjønns- og aldersmessig korrekt avskyting i en periode hvor elgbestanden i kommunen skal reduseres/stabiliseres. Jakttiden for hjort i storvaldene som er administrert av Kongsberg kommune utvides med 14 dager fra og med 16. november til og med 29. november. Formålet med utvidelsen av jakttida er å beholde en periode som kan konsentreres om hjortejakt, for derved å kontrollere veksten i hjortestammen, og styre beskatningen til de mindre produktive dyrekategoriene. § 2. Definisjoner I denne forskrift menes med følgende begrep: Samjakt Storvilt- og småviltjakt foregår samtidig i samme jaktområde/-terreng. Det forutsettes at grunneier/rettighetshaver har stilt sitt område til disposisjon for begge jaktformer. § 3. Ansvar, rettigheter og plikter Jakttidsutvidelsen skal ikke hindre friluftslivet eller annen bruk av utmarka. Dersom grunneier og småviltjeger/rådyrjeger ønsker det, skal samjakt foregå med gjensidig ansvar for varsling fra 17. oktober og så lenge storviltjakta varer. Dersom disse påleggene ikke overholdes, kan kommunen trekke jakttidsutvidelsen tilbake med umiddelbar virkning. § 4. Varighet Forskriften gjelder fra og med jaktåret 2005/2006 til og med jaktåret 2006/2007. § 5. Myndighet Forskriften håndheves av viltforvaltningen i Kongsberg kommune.

20. okt. Nr. 1246 2005

Forskrift om opphevelse av forskrift om presisering av forskrifter om konsesjonsplikt for bebygd eiendom, Akershus, Aust-Agder, Buskerud, Hedmark, Hordaland, Nordland, Oppland, Rogaland, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Telemark, Vest-Agder, Vestfold og Østfold. Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 20. oktober 2005 med hjemmel i lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) § 7 første ledd, jf. delegeringsvedtak 28. november 2003 nr. 1401. Kunngjort 1. november 2005. I Forskrift 31. august 2001 nr. 1048 om presisering av forskrifter om konsesjonsplikt for bebygd eiendom, Akershus, Aust-Agder, Buskerud, Hedmark, Hordaland, Nordland, Oppland, Rogaland, Sogn og Fjordane, Sør- Trøndelag, Telemark, Vest-Agder, Vestfold og Østfold, oppheves. II Denne forskrift trer i kraft straks.

21. okt. Nr. 1247 2005

Forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Leka kommune, Nord-Trøndelag. Fastsatt av Det sentrale Mattilsynet ved hovedkontoret 21. oktober 2005 med hjemmel i forskrift 4. juli 1991 nr. 509 om forebygging, begrensning og utrydding av sykdommer hos akvatiske organismer § 15, jf. lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790. Kunngjort 1. november 2005. Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner § 1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, begrense og utrydde sjukdommen infeksiøs lakseanemi hos fisk. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder for bekjempelsessonen i Leka kommune i Nord Trøndelag fylke. I sørlig retning nord for en linje mellom odden sør for Husbyosen (Leka) og nordre Sandhalsen (Austra). Bekjempelsessonen avgrenses i nordøstlig retning sør for en linje mellom Dragan (Austra) og i nordvestlig retning Kjelværlykta ved Leknesøyene, fra Kjelværlykta over Burøya og Leiskjæret inn til Senningan (Leka) i vestlig retning som vist med rød linje i kartbilag.

21. okt. Nr. 1247 2005 462 Norsk Lovtidend

Forskriften gjelder for observasjonssonen som omslutter bekjempelsessonen sør for denne fra Sjøstrand (Leka) over Madsøytangen til Hestvikodden (Austra) og som omslutter bekjempelsessonen nord for denne fra Otervika (Austra) til østre ende av Lotholmen (Leka) som vist med blå linje i kartbilag. § 3. Definisjoner I forskriften menes med: akvakulturdyr: levende akvatiske dyr som stammer fra eller skal til et akvakulturanlegg fisk: enhver laksefisk og marin fisk uansett utviklingsstadium ILA (infeksiøs lakseanemi) er en virussykdom forårsaket av et RNA-virus som er nært beslektet med familien Orthomyxoviridae, som gir alvorlig sjukdom og dødelighet hos atlantisk laks laksefisk: fisk tilhørende slektene Salmo, Salvelinus og Oncorhynchus i familien Salmonidae sone: et avgrenset geografisk område opprettet som ledd i forebygging, kontroll eller bekjempelse av ILA, hvor det gjelder særskilte tiltak, forbud eller påbud. Kapittel II. Tiltak i bekjempelsessonen § 4. Overføring av akvakulturdyr inn i og ut av bekjempelsessonen Det er forbudt å sette ut akvakulturdyr i bekjempelsessonen. Det er forbudt å føre akvakulturdyr fra anlegg i sonen ut av bekjempelsessonen uten tillatelse fra Mattilsynet – Distriktskontoret for Namdal. Forbudet gjelder også føring av akvakulturdyr til slakteri/tilvirkingsanlegg. § 5. Tiltak overfor matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen Matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen skal oversende til Mattilsynet – Distriktskontoret for Namdal ukentlige lister som viser den daglige dødeligheten av fisk på merdnivå. Matfiskanlegg for laksefisk med påvist smitte i bekjempelsessonen skal slaktes/destrueres innen 80 virkedager fra stadfestet diagnose, og skal, etter at det er tømt for fisk, rengjøres og desinfiseres. Mattilsynet – Distriktskontoret for Namdal skal attestere og godkjenne utført vask og desinfeksjon. Anlegget skal deretter brakklegges i minimum 6 måneder. Matfiskanlegg i bekjempelsessonen der ILA ikke er påvist skal, etter at det er tømt for fisk, rengjøres og desinfiseres. Mattilsynet – Distriktskontoret for Namdal skal godkjenne og attestere utført vask og desinfeksjon. Anlegget skal deretter brakklegges i minimum 2 måneder. Akvakulturanlegg innenfor bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer om gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. § 6. Rengjøring av nøter fra anlegg med påvist eller mistanke om ILA Oppdrettsnøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen skal leveres til notvaskeri som har mulighet til å behandle avløpsvannet og til å holde nøter fra bekjempelsessonen atskilt fra nøter fra andre anlegg. Transport av nøter til notvaskeri fra anlegg i bekjempelsessonen skal foregå i en lukket transport og langs en transportrute som på forhånd er godkjent av Mattilsynet – Distriktskontoret for Namdal. Nøter må være merket med navn på opprinnelseslokalitet og lokalitetsnummer. Ved rengjøring og desinfeksjon av nøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen, skal alt avløpsvann samles opp og filtreres og desinfiseres før utslipp. Oppdrettsbåter, forflåter, flyteringer og annet utstyr fra anlegg innenfor bekjempelsessonen skal rengjøres og desinfiseres slik Mattilsynet – Distriktskontoret bestemmer før utstyret tas i bruk ved samme eller annen lokalitet.

§ 7. Tiltak overfor slakteri som skal slakte fisk fra bekjempelsessonen Slakteri som skal slakte fisk fra bekjempelsessonen, må ha godkjent avløpsbehandling, partikkelfelle og tilfredsstillende hygieniske rutiner samt føre daglige skriftlige registreringer av gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. Fisk fra lokalitet innenfor bekjempelsessonen tillates ikke plassert i slaktemerd ved mottak på slakteriet. Slakteri som slakter fisk fra lokalitet med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates ikke å oppbevare fisk fra andre lokaliteter i slaktemerd eller slakte fisk fra andre lokaliteter samtidig. Samme forbud gjelder dersom det er et opphold i slaktingen av fisk fra lokaliteter med påvist eller mistanke om forekomst av ILA. Etter at det er slaktet fisk fra akvakulturanlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA, skal slakteriet rengjøres og desinfiseres før det igjen kan slaktes annen fisk ved slakteriet. Det stedlige Distriktskontor for Mattilsynet der slakteriet ligger skal godkjenne og attestere utført vask og desinfeksjon. Ferdig slaktet fisk fra anlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates ikke ført ut av slakteriet uten at det er meldt fra til det stedlige Distriktskontor for Mattilsynet om hvilket tilvirkingsanlegg som er aktuell for mottak. Fisk fra lokalitet med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates kun overført til tilvirkingsanlegg med godkjent avløps- og avfallshåndtering. Tilvirkingsanlegget og Mattilsynet – Distriktskontoret i 21. okt. Nr. 1247 2005 463 Norsk Lovtidend mottakerdistriktet, skal ha mottatt melding om fiskens opphav før den ferdige slaktede fisken tillates tatt ut og overført til tilvirkingsanlegget. § 8. Tiltak ved transport i bekjempelsessonen All smolttransport og transport av slaktefisk som ikke skal til bestemmelsessted i bekjempelsessonen skal så vidt mulig gå utenom bekjempelsessonen, men fastlagt transportrute gjennom bekjempelsessonen kan benyttes. Det er et krav at transportrute gjennom bekjempelsessonen følger øst for midtlinjen i Lekafjorden. Det er et krav ved smolttransport og transport av slaktefisk at lukket brønn benyttes ved ovennevnte transportrute gjennom bekjempelsessonen. Ved smolttransport og transport av slaktefisk gjennom bekjempelsessonen skal Mattilsynet – Distriktskontoret for Namdal varsles på forhånd med opplysninger om navn på båt, passeringstidspunkt og leveringssted. Mattilsynet – Distriktskontoret for Namdal kan i perioder med særlig smittefarlig aktivitet i bekjempelsessonen eller dersom sykdomssituasjonen endrer seg, stenge for transport gjennom bekjempelsessonen. Mattilsynet – Distriktskontoret for Namdal kan pålegge ytterligere tiltak overfor transportør som transporterer akvakulturdyr til/fra anlegg i bekjempelsessonen slik som krav om godkjent transportrute, lukket brønn, behandling av transportvann, avfallsbehandling, vask og desinfeksjon. Transportør som transporterer akvakulturdyr gjennom bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer over gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene må være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. Mattilsynet – Distriktskontoret for Namdal kan treffe tiltak overfor annen transport i bekjempelsessonen som kan innebære fare for smitteoverføring. § 9. Tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i bekjempelsessonen Mattilsynet – Distriktskontoret for Namdal kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet innenfor bekjempelsessonen som kan innebære fare for smitteoverføring. Kapittel III. Tiltak i observasjonssonen § 10. Tiltak overfor anlegg med laksefisk i observasjonssonen Matfiskanlegg for laksefisk i observasjonssonen skal oversende til Mattilsynet – Distriktskontoret for Namdal hver 14. dag lister som viser den daglige dødeligheten av fisk på merdnivå. § 11. Tiltak ved transport i observasjonssonen Mattilsynet kan pålegge ytterligere tiltak overfor transportør som transporterer akvakulturdyr til/fra anlegg i observasjonssonen slik som krav om godkjent transportrute, lukket brønn, behandling av transportvann, avfallsbehandling, vask og desinfeksjon. Transportør som transporterer akvakulturdyr gjennom observasjonssonen må daglig føre skriftlige registreringer over gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene må være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen transport i observasjonssonen som kan innebære fare for smitteoverføring. § 12. Tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i observasjonssonen Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet innenfor observasjonssonen som kan innebære fare for smitteoverføring. Kapittel IV. Sonenes varighet § 13. Opphevelse av bekjempelsessone Etter at all laksefisk i matfiskanleggene i bekjempelsessonen i Leka kommune er slaktet ut, anleggene rengjort og desinfisert, lokalitetene har gjennomført en samordnet brakklegging i minimum 2 måneder, kan Mattilsynet vedta at bekjempelsessonen skal oppheves. Fra samme dato som bekjempelsessonen oppheves, innlemmes den i observasjonssonen. § 14. Opphevelse av observasjonssone Mattilsynet kan vedta at observasjonssonen skal oppheves når det er gått 2 år siden bekjempelsessonen ble opphevet. Kapittel V. Andre bestemmelser § 15. Tilsyn og vedtak Når ikke annet er bestemt, fører Mattilsynet – Distriktskontoret for Namdal tilsyn med og fatter de nødvendige enkeltvedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften i samsvar med Matlovens § 23 om tilsyn og vedtak, og kan herunder treffe vedtak etter § 24 om særskilt smittesanering, § 25 om stenging og virksomhetskarantene og § 26 om tvangsmulkt.

24. okt. Nr. 1248 2005 464 Norsk Lovtidend

§ 16. Dispensasjon Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen. § 17. Straffebestemmelser Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er straffbart i henhold til matloven § 28. § 18. Ikrafttredelse og varighet Denne forskrift trer i kraft straks. Forskriften oppheves samme dag som observasjonssonen oppheves. Vedlegg. ILA-soner – Leka kommune – (kartblad): Rødt felt = bekjempelsessone Blått felt = observasjonssone

24. okt. Nr. 1248 2005

Forskrift om snøscooterløyper, Lyngen kommune, . Fastsatt av fylkesmannen i Troms 17. oktober 2005 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 tredje ledd og forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 4. Kunngjort 1. november 2005. § 1. Følgende faste løyper for snøscooter er opprettet: Båtnes – Straumen – Raudtindvatnet Snøscooterløypa starter fra Båtnes og følger lia nordover før den svinger mot øst til Straumen/Reinbakken, og videre sørover før den går ned på sjøisen før Grasbergneset og fra sjøisen via Nordlenangsbotn til nordbredden av Raudtindvatnet (= nedre Rundtindvatnet). Båtnes – gnr./bnr. 112/45 i Sør-Lenangen Snøscooterløypa starter fra Båtnes og følger lia sørover langs Sør- Lenangen, hovedsakelig i 60–100 meters høyde. Løypa stopper ved gnr./bnr. 112/45.

24. okt. Nr. 1249 2005 465 Norsk Lovtidend

Løype opp Vassdalen Snøscooterløypa tar av fra Raudtindløypa 180 moh., går mot vest/nordvest til den møter Mellaelva, og følger Mellaelva oppover. Løypa passerer nordenden av nedre Vassdalsvatn og går sør for de øvre Vassdalsvatnan. Løypa går gjennom Vassdalsskardet, og ender sør for skardet, ca. 600 moh. Løype til Hamnes over Stakkemyra Løypa tar av fra Raudtindløypas nordligste punkt, passerer vestsiden av Stakkemyra, for deretter å følge parallelt med hovedveien til den møter vegen som går ned til Hamnes. Svensby – Jægervassbotn, med sidegrein til Snøscooterløypa går langs Storåsvegen (skogsveg) fra fylkesveg 312 på Svensby til grensen mellom eiendommene 123/8 og 123/11 øst for Storåsen. Derfra ca. 100 meter østover langs grenseveg, videre ca. 400 meter nordover langs myr til eiendommen 123/7, krysser Trollvasselva østover, derfra ca. 500 meter nordover langs myr, krysser Trollvasselva over til elvas vestside og ender på eiendommen 121/2, i en avstand av ca. 200 meter fra Jægervatnet leirskole. Sidegreina starter ved snuplassen på Storåsvegen, ca. 2 km fra fylkesveg 312. Derfra går løypa østover til Trollvasselvas utløp fra Trollvatnet. Nord-Lenangen – Vákkas Løypa starter fra Raudtindløypa ved Vassdalselva i Nordlenangsbotn, følger vest for Botnelva til Nedrevatnet, Øvrevatnet og til endepunkt øst for høyde 293 i av dalen. Storsteinnes til eksisterende løype vest for Trollvatnet Løypa starter ved avkjøringen til tomt 91/11 på Storsteinnes. Den vil knyttes sammen med eksisterende skuterløype, som har startpunkt ved parkeringsplassen til Gamslett bygdemuseum. Sammenknytningen til eksisterende løype vil være på myra vest for Trollvatnet. § 2. Løypene tillates brukt fra det tidspunkt merking er gjennomført til og med 4. mai. Løypa fra Båtnes forbi Straumen kan også brukes til og med 4. mai, men ved usikre isforhold stenges løypa tidligere. Nedtaking av merker skal være avsluttet innen sluttdato. Kommunen bekjentgjør åpningen av løypene. § 3. Merking av løypene skal skje etter retningslinjer gitt av fylkesmannen. Ved løypestart skal det være satt opp løypekart og nødvendig informasjon. Kommunen er ansvarlig for midlertidig stenging av løyper ved skredfare eller annen akutt fare. § 4. All kjøring skal følge merket løype. Dersom merkinga er borte er løypa stengt. § 5. Denne forskrift trer i kraft straks. Forskrift 20. desember 2001 nr. 1449 om snøscooterløyper, Lyngen kommune, Troms, oppheves samtidig.

24. okt. Nr. 1249 2005

Forskrift om snøscooterløyper, Nordreisa kommune, Troms. Fastsatt av fylkesmannen i Troms 24. oktober 2005 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 tredje ledd og forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 4. Kunngjort 1. november 2005. § 1. Følgende faste løyper for snøscooter er opprettet: Gahperus – Somájávri Fra Gahperus gjennom Gahperusvaggi, via Geatkkutluoppal og Coalbmevaggi til ca. 1 km fra Somashytta videre til østbredden av Somájávri. Sidesløyfe fra Aittasjavri via Skorajavri, Geatkkutjávri til Geatkkutluoppal. Sammenbindingsløype Geatkkuluoppal – kommunegrense Gáivuotna-Kåfjord Løypa starter fra Geatkkuluoppal og går sørvestover forbi Loamijávri og Bajimus Ahkkejávri til Ahkkejohka ved kommunegrensen og går videre til Gussagorra. Sammenbindingsløypa er åpen kun når begge kommuner Gáivuotna-Kåfjord og Nordreisa, har merket løypa på sin side av kommunegrensa. Oksfjord – Kautokeino Fra grustak ved E6, kryss kommunal vei til Nyheim, over Kjølen til Lavollen over Oksfjordvatnet til Holmen, opp Rahpesjohka/Rappesbakken på egnet plass, gjennom Bjørnskarddalen med passering Bjørnskardet bak hammer i sør der det er trangest ved utgangen av skaret, gjennom Litlelvdalen forbi Lankajávri og Doaresjavri og over Cahppeslahku. Krysser Sieidivaggi og fortsetter i retning mot sørenden av Gaskajávri nord for Gurrorrassa. Videre østover sør for Beahcegealhaldi forbi vuolit Juovvavaggejávri og sørenden av Luosmelahkujávri til reingjerdet. Sidesløyfe langs bredden rundt Doaresjávri. Sideløype fra sørenden av Luosmelahkujávri over Luosmejávri videre over Mollesjávri til nordenden av Mollesjávri. Tilknytning til løype i Kvænangen kommune. Videre sørover langs reingjerdet forbi Vilbælesjávri, med sidestikk østover til østenden av vannet, Sorbejávri, 25. okt. Nr. 1250 2005 466 Norsk Lovtidend

Cuollujávri, med sidestikk øst/vest til enden av vannet, bajit Oaggonjávri, vuolit Oaggonjávri over fylkesgrensen mot Finnmark mellom davit Lievlamas og lulit Lievlamas inn på løypa til Kautokeino. Sidesløyfe til vestbredden av Gozzesjávri og videre i sørlig retning over Sidosoaivi til sørvestre bukt på Guresjávri/Sivravatnet. Herfra langs sørbredden av Guresjávri/Sivravatnet og korteste vei inn på hovedløypa. Røyelen – Riehppejávri – Løype Oksfjord-Kautokeino (Røyelløypa) Fra parkeringsplass på Rundhaug langs skogsbilvei på sørsiden av Røyelelva. Krysser Røyelelva og fortsetter videre gjennom Røyeldalen over Riehppejávri til sammenbinding med løype Oksfjord-Kautokeino. Sidegrein til rasteplass ved Favrresorda. Avstikker fra gjeldende løype i skoggrensen til egnet punkt i Favrresvarri inn til 800 m fra gjeldende løype. Røyelløypa – Ragasjávri Avstikker fra Røyelløypa ved Ragasjokka til Ragasjávri. Svartfoss bru – Løype Oksfjord-Kautokeino Fra Svartfoss bru langs sørøstsida av Svartfossfjellet sør for linkstasjon, videre tilknytning til løype Oksfjord- Kautokeino sør for Cahppeslahku. Sammenbinding Svartfoss bru – Gahperus Fra Svartfoss bru nordvestover langs skogsbilvei på østsiden av Reisaelva. Krysser Reisaelva ved utløpet av Gahperuselva og knyttes til løype Gahperus-Somajávri. Sappen til løype Svartfoss/Gahperus Fra Sappen og ca. 1 km vestover. Videre langs en gammel trase som går sørøstover og møter Gahperusløypa ca. 250 meter ovenfor Rv 865. Langs Gahperusløypa og ned til Rv 865 hvor vegen krysses. Ned til elvebredden hvor løypa krysser elva ved Holmestillakulpen og møter eksisterende løype til Svartfoss. Rotsundelv – Gievdnejávri Fra skytebanen opp eksisterende traktorvei og i østsørøstlig retning forbi høyde 452. Avstand til Sihkajávri skal være minst en kilometer. Videre i sørlig retning til nordbredden av Gievdnejávri. Sidegrein langs traktorvei forbi Rautasvatnet med endepunkt 100 meter før hytter ved Sihkajávris sørvestre bredd. § 2. Løypene tillates brukt fra det tidspunkt de er merket og bekjentgjort åpnet til og med 4. mai. Kommunen bekjentgjør åpning av løypene. Løypa Gahperus til Somasjávri og sammenbindingsløypa til Kåfjord stenges 1. mai. § 3. Merking av løypene skal skje etter retningslinjer gitt av fylkesmannen. § 4. Kryssing av reingjerde skal fortrinnsvis foregå ved eksisterende åpninger/porter i gjerdet. Reindriften kan stenge løypen Gahperus – (Kåfjord kommune) – Somasjávri hvis ferdselen fører til ulemper for driften. § 5. Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 15. oktober 2003 nr. 1250 om snøscooterløyper i Nordreisa kommune, Troms.

25. okt. Nr. 1250 2005

Forskrift om havnedistrikt i sjøen (sjøkart nr. 75 og 76. Statens kartverks kartserie M 711 blad nr. 1131 I og 1132 II), Hadsel kommune, Nordland. Fastsatt av Kystdirektoratet 25. oktober 2005 med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 14 annet ledd og delegeringsvedtak 15. oktober 2002 nr. 1162. Kunngjort 1. november 2005. § 1. (Grensene i sjøen) Grensene i sjøen for Hadsel havnedistrikt skal være rette linjer mellom følgende punkter: I farvannet Melbu–Fiskebøl: Punkt nr. UTM-koordinater i statens kartverks kartserie M 711, EUREF 89 sone 33 Nordverdi Østverdi 1. 7 598 756,330 493 700,186 2. 7 593 660,000 494 240,000 3. 7 593 620,000 494 240,000 4. 7 591 300,000 494 240,000 5. 7 591 050,000 493 350,000 6. 7 591 270,000 491 008,193 7. 7 598 106,331 491 008,193 8. 7 598 273,331 491 017,193

15. juni Nr. 1266 2005 467 Norsk Lovtidend

I farvannet Stokmarknes: Punkt nr. UTM-koordinater i statens kartverks kartserie M 711, EUREF 89 sone 33 Nordverdi Østverdi 1. 7 608 471,318 487 631,194 2. 7 608 316,321 493 383,181 3. 7 608 236,320 494 423,181 4. 7 607 303,327 501 397,162 5. 7 604 281,327 500 423,167 6. 7 604 915,328 499 968,168 7. 7 604 946,327 499 623,169

Unntatt fra havnedistriktet er farvannet utenfor Forsvarets stasjoner og anlegg (eiendom) i en avstand av 50 meter fra høyeste ordinære spring høyvannslinje. § 2. (Ikrafttredelse) Ovenstående grenser gjelder fra 1. desember 2005. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 7. oktober 2005 nr. 1187 om havnedistrikt i sjøen (sjøkart nr. 75 og 76. Statens kartverks kartserie M 711 blad nr 1131 I, 1132 II og 1232 III), Hadsel kommune, Nordland.

15. juni Nr. 1266 2005

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner i Brønnøy kommune, Nordland. Fastsatt av Brønnøy kommune 15. juni 2005 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9 og delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 10. november 2005. § 1. Formål Formålet med denne forskrifta er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Forskrifta skal også bidra til bedre avfallshåndtering og økt utnyttelse av ressurser gjennom avfallsreduksjon, materialgjenvinning og energiutnyttelse. § 2. Virkeområde Denne forskrifta gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. § 3. Definisjoner I denne forskrift menes med: a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen, eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. § 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftas § 5. § 5. Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt: a) åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål, b) brenning av avfallstrevirke i vedovn, med unntak av impregnert og malt trevirke, c) brenning av avispapir og liknende i vedovn hjemme eller på hytta, d) bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall utenfor tettbygd strøk, e) sankthansbål, f) ranke- og flatebrenning i skogbruket, g) halmbrenning i jordbruket. § 6. Dispensasjon Driftsstyre II kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter søknad. § 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. § 8. Klage Vedtak truffet av Kommunestyret i medhold av denne forskrift kan påklages til Fylkesmannen. § 9. Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningslova § 78. § 10. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft 15. juni 2005. 7. okt. Nr. 1268 2005 468 Norsk Lovtidend

15. juni Nr. 1267 2005

Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall, Brønnøy kommune, Nordland. Fastsatt av Brønnøy kommune 15. juni 2005 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 32, § 49, § 51 og § 52a og delegeringsvedtak 22. april 2002 nr. 1906. Kunngjort 10. november 2005. § 1. Formål Denne forskriften har til formål å fremme en miljømessig og samfunnsøkonomisk forsvarlig håndtering av avfall fra bygge- og anleggsvirksomhet, samt hindre at ulovlig disponering skjer. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder i Brønnøy kommune for tiltak som krever søknad og tillatelse etter plan- og bygningslovens § 93 og som overskrider 400 m2 bruttoareal. § 3. Definisjoner I denne forskriften menes med: – Bygg- og anleggsavfall/BA-avfall: Produksjonsavfall fra bygge- og anleggsvirksomhet samt materialer og gjenstander fra riving eller rehabilitering av bygninger. – Avfallsprodusent: Tiltakshaver i henhold til plan- og bygningsloven – Ansvarlig søker: Tiltakshavers bindeledd overfor kommunen, jf. plan- og bygningsloven § 93b § 4. Opplysninger om planlagt handtering av BA-avfall Avfallsprodusent skal sørge for at det utarbeides en oversikt over BA-avfall som forventes å oppstå i forbindelse med tiltaket. Det skal redegjøres for fordeling og disponering av avfallet, herunder spesialavfall. Avfallsprodusent skal videre gjøre rede for planlagt håndtering av BA-avfallet, fordelt på ulike fraksjoner. Oversikten skal være dekkende for hele tiltaket, og i samsvar med gjeldende regelverk for håndtering av avfall. Opplysninger om planlagt håndtering i samsvar med første ledd skal oversendes kommunen av tiltakshaver ved ansvarlig søker for samtykke gjennom enkeltvedtak. § 5. Opplysninger om faktisk håndtering av BA-avfall Avfallsprodusent skal ha dokumentasjon som viser hvordan BA-avfall som oppstår i forbindelse med tiltaket er blitt disponert. Dersom avfallsmengder eller disponering avviker vesentlig fra det som er oppgitt i samsvar med § 4, skal dette grunngis og dokumenteres særskilt. Avfallsprodusent skal sørge for at dokumentasjon er tilgjengelig for kommunen på forespørsel. § 6. Administrative kostnader Avfallsprodusent skal betale et gebyr som dekker kommunens kostnader ved behandling av planer for avfallsdisponering. Gebyret skal beregnes etter følgende satser: Tiltak over 400 m2 : 400 NOK Gebyret må være innbetalt før vedtak etter § 4 andre ledd treffes. § 7. Tvangsmulkt For å sikre at bestemmelsene i denne forskriften, eller vedtak truffet i medhold av denne forskriften blir gjennomført, kan kommunen fastsette og frafalle tvangsmulkt til staten i medhold av forurensningsloven § 73. § 8. Unntak Kommunen kan i særlige tilfeller gjøre unntak for forskriften innenfor den myndighet som er delegert, rammene av forurensningsloven og formålet i § 1 i denne forskriften. § 9. Klage Enkeltvedtak truffet i medhold av denne forskriften kan påklages til Fylkesmannen. § 10. Straff Ved overtredelse av denne forskriften, eller vedtak truffet i medhold av denne forskriften, kommer forurensningsloven § 78 og § 79 til anvendelse, dersom forholdet ikke faller inn under strengere straffebestemmelser. Kommunen kan begjære offentlig påtale i henhold til forurensningslovens § 78 siste ledd, og § 79 siste ledd. § 11. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft 15. juni 2005.

7. okt. Nr. 1268 2005

Forskrift for opnings- og skjenketider for serveringsstadene i Askvoll kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett av Askvoll kommunestyre 7. oktober 2005 med heimel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) § 4–4. Kunngjort 10. november 2005. 1. Serveringsstadene i Askvoll kommune kan halde ope frå kl. 06.00 til kl. 02.30. Skjenking av alkohol skal opphøyre seinast ein halv time før serveringsstaden si stengetid. 12. okt. Nr. 1269 2005 469 Norsk Lovtidend

2. For innehavarar av alminneleg skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk med meir enn 2,5 og mindre enn 22 volumprosent alkohol. Skjenketid: Alle dagar mellom kl. 13.00–02.00. 3. For innehavarar av alminneleg skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk mellom 22 og 60 volumprosent. Skjenketid: Alle dagar mellom kl. 13.00–01.00. 4. For innehavarar av løyve til å skjenke til slutta lag. Det kan skjenkast alkoholhaldig drikk mindre enn 22 volumprosent alkohol alle dagar mellom kl. 09.00– 02.00. Det kan skjenkast alkoholhaldig drikk mellom 22 og 60 volumprosent alkohol alle dagar mellom kl. 13.00–01.00. 5. Ambulerande løyve. Det kan skjenkast alkoholhaldig drikk mindre enn 22 volumprosent alkohol alle dagar mellom kl. 09.00– 02.00. Det kan skjenkast alkoholhaldig drikk mellom 22 og 60 volumprosent alkohol alle dagar mellom kl. 13.00–01.00. 6. For innehavarar av enkeltløyve. Det kan skjenkast alkoholhaldig drikk mindre enn 22 volumprosent alkohol alle dagar mellom kl. 09.00– 02.00. Det kan skjenkast alkoholhaldig drikk mellom 22 og 60 volumprosent alkohol alle dagar mellom kl. 13.00–01.00. Formannskapet har avgjerslemakt når det gjeld søknader. 7. Skjenking av alkohol i kombinerte anlegg for skule og andre føremål. Det kan skjenkast alkoholhaldig drikk i samsvar med forskriftene. Det er eit vilkår at anlegget ikkje vert nytta til skuleformål når eventuell skjenking skal føregå. 8. Brot på forskrifta kan føre til at løyvet vert inndrege av Askvoll kommunestyre jf. alkohollova § 1–8. 9. Forskrifta gjeld frå 1. november 2005. Frå same tid vert forskrift 4. juni 2004 nr. 1001 for opnings- og skjenketider for serveringsstadene, Askvoll kommune, Sogn og Fjordane, oppheva.

12. okt. Nr. 1269 2005

Forskrift om vass- og avløpsgebyr, Stranda kommune, Møre og Romsdal. Fastsett av Stranda kommunestyre 12. oktober 2005 med heimel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter. Kunngjort 10. november 2005. I. Generelle reglar Abonnentane i kommunen skal betale for vass- og avløpstenester levert av kommunen. Tilhøvet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter, av lokale reglement, avgjerd, regulativ og deklarasjonar. Dei viktigaste dokumenta er lista nedanfor: 1. Lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter. 2. Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). 3. Forskrift om vass- og avløpsgebyr i Stranda kommune (dette dokumentet). 4. Andre dokument: a. Gebyrregulativ b. Gjeldande Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative avgjerder). § 1. Føremålet med forskrifta Forskrifta bestemmer utrekning og innbetaling av dei gebyra abonnentane skal betale for dei vass- og avløpstenestene kommunen leverer. § 2. Verkeområdet for forskrifta Forskrifta gjeld alle abonnentane i kommunen, sjå definisjon i § 3. § 3. Definisjonar Abonnent: Eigar/festar av eigedom som er registrert i grunnboka med eige gards- og bruksnummer, eige festenummer/seksjonsnummer (under felles gards- og bruksnummer), eller knytt til kommunal vass- og/eller avløpsleidning direkte eller gjennom felles stikkleidning. Det same gjeld festar av eigedom der festeavtalen ikkje er registrert i grunnboka (tinglyst), men der festaren eig bygningane som er plassert på tomta og bruker festeretten slik det går fram av lov om tomtefeste. For festeavtalar med kort festetid (feste til anna enn bustad og fritidsbustad) kan det avtalast at andre enn festaren kan vere abonnent. Eigar/festar av eigedom som kommunen i medhald av § 65, § 66 og § 92 i plan- og bygningslova har kravd tilknytt kommunal vass- og avløpsleidning.

12. okt. Nr. 1269 2005 470 Norsk Lovtidend

Abonnementsgebyr: Den faste delen av årsgebyret som skal dekke ein del av dei faste utgiftene kommunen har til vass- og/eller avløpstenester (gjeld frå den dato det blir innført). Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenkla): – Arealet innanfor dei omslutta veggane i bustaden og – Del av fellesareal som høyrer til bustaden, men som ligg utanfor dei omslutta veggane i bustaden. For detaljar, sjå NS 3940. Bruksendring: Med endring i bruken av eigedomen meiner ein her endring mellom ulike kategoriar, som for eksempel bustad, fritidsbustad/hytte og nærings-/offentleg verksemd (gjeld frå den dato det blir innført). Eingongsgebyr for tilknyting: Eingongsgebyr for etablering av abonnement på vass- og/eller avløpstenester. Felles privat stikkleidning: Leidning eigd i fellesskap av abonnentar knytt til kommunalt leidningsnett. Privat stikkledning: Leidning eigd av abonnenten som er knytt til kommunalt VA-nett. For vatn reknast leidning frå bygningsliv til kommunal leidning inklusiv anboringsklaven. For avløp reknast leidning frå bygningsliv til kommunal leidning inklusiv grenrøret. Forbruksgebyr: Den variable delen av årsgebyret som blir betalt etter forbruk, målt eller stipulert (gjeld frå den dato det blir innført). Fritidsbustad/hytte: Fast eigedom med bygning(ar) regulert/godkjend til fritidsbustad/hytte, eller bustad som berre har innlagt vatn via sommarvassleidning. Gebyrregulativet: Gjeldande prisoversikt for vass- og avløpsgebyr i kommunen. Satsane i gebyrregulativet blir årleg regulert av kommunestyret. Næringsverksemd: Forretningsverksemd. Offentleg verksemd: Verksemd driven av stat, fylke eller kommune. Stipulert forbruk: Forventa forbruk hos ein abonnent fastsett på basis av bygningsarealet. Tenestedeklarasjon: Eit dokument som gjer greie for rettane og pliktene til abonnentane og kommunen, kva skjer når desse ikkje blir etterlevd og informasjon om klagerett. Årsgebyr: Gebyr som blir betalt årleg av abonnentar for å ha tilgang til vass- og/eller avløpstenester i kommunen. Årsgebyret er samansett av abonnementsgebyr og forbruksgebyr (gjeld frå den dato det blir innført). II. Vass- og avløpsgebyr § 4. Gebyrtypar Følgjande gebyrtypar gjeld for både vass- og avløpstenester: – Eingongsgebyr for tilknyting – Årsgebyr – Gebyr for leige av vassmålar – Gebyr for mellombels tilknyting – Tilleggsgebyr. § 5. Eingongsgebyr for tilknyting Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krev at det blir betalt eingongsgebyr for tilknyting til vass- og/eller avløpstenester. Eingongsgebyret blir betalt for eigedom der det står bygg, eller ved førstegongs oppføring av bygg på eigedom, som blir tilknytt offentleg vass- og/eller avløpsnett. Eingongsgebyret skal vere likt for alle abonnentar og skal 12. okt. Nr. 1269 2005 471 Norsk Lovtidend betalast ved tilknyting første gong. Eingongsgebyret blir fastsett ved å multiplisere bruksareal til bygget (BRA) med einingspris i kr//m2 og skal betalast ved førstegongs tilknyting. Einingsprisen kjem fram av gebyrregulativet. For bygg/utviding på tomter/område der kommunen eller privat utbyggar krev innbetalt opparbeidingskostnader for interne permanente tekniske anlegg som er utført etter planer godkjent av delegert utval for og i samsvar med godkjent reguleringsplan/tomtedelingsplan, skal det betalast eingongsgebyr etter reduserte satsar (stikkleidning frå fellesanlegget og fram til den einskilde tomt, inkl. eventuelt stakekum på denne blir sett på som private anlegg og blir ikkje rekna med i kostnaden). Kommunen kan fastsette avvikande eingongsgebyr for tilknyting når tilknytingen krev ekstra høge/lave kostnader, eller når eigedomen på eit seinare tidspunkt blir utbygd med tilbygg over 100 m2 bruksareal. Det skal ikkje betalast eingongsgebyr for tilknyting av sprinklaranlegg, men alle kostnader vedrørande tilknyting og frakbobling skal betalast av eigar/fester av eigedomen. Storleiken på gebyret blir fastsett årleg av kommunestyret og går fram av Gebyrregulativet. § 6. Årsgebyr Årsgebyret for vass- og/eller avløp skal betalast for fast eigedom som er knytt til kommunal vass og/eller avløpsleidning, og skal reknast frå og med månaden etter at eigedomen er tilknytt kommunalt leidningsnett. Årsgebyret blir rekna etter ein fast del og etter stipulert eller målt vassforbruk, og vatn ut (avløpsmengde) settes lik vann inn (vassforbruk). Sjå § 8. Stipulert vassforbruk/avløpsmengde Alle bustadeigedommar som ikkje krev å betale årsgebyr etter målt vassmengde, skal betale etter stipulert vassforbruk / avløpsmengde. Målt forbruk For alle eigedomar kor det drives næringsverksemd og offentlig verksemd skal det betalast årsgebyr etter målt forbruk og einingspris i kr/m3 . Også eigedomar som brukast til bustadformål kan ein krevje at årsgebyret blir fastsett ut frå målt forbruk. Både kommunen og abonnenten kan krevje at årsgebyret blir fastsett ut frå målt forbruk. Det skal ikkje betalast årsgebyr for sprinklaranlegg. § 7. Installasjon og bruk av vassmålar For installasjon, flytting og bruk av vassmålar gjeld kommunen sine bestemmingar slik dei går fram av kommunen sitt Sanitærreglement, jf. pkt. 3.9 i Administrative bestemmelser, og pkt. 1.6 i tekniske bestemmelser. Vassmålaren er kommunen sin eigedom og bestemmer type og skal betalast etter gebyrregulativet. Bruk av vassmålar føreset at kommunen skal ha tilgang til å kontrollere/lese av målaren. Vassmålaren skal kontrollerast med jamne mellomrom, og avlesast ved kvart årsskifte den 31. desember. Avlest mengde skal rapporterast i løpet av 14 dagar på tilsendt måleravlesingskort. Ved manglande avlesing/rapportering som resulterer i purring ileggast det eit purregebyr. Etter tre resultatlause purringar vil kommunen krevje å få lese av måler, og i slike tilfeller blir det kravd eit tilleggsgebyr. Purregebyr og tilleggsgebyr fastsettes i gebyrregulativet. § 8. Avvik i årsgebyret Dersom avløpsmengda frå ein abonnent er vesentleg større eller mindre enn det målte vassforbruket, kan forbruksgebyret for avløp bli basert på målt eller stipulert/utrekna avløpsmengd (utslipp). For næringsverksemd og offentleg verksemd der samansetjinga av avløpsvatnet skil seg ut frå vanleg hushaldningsavløp og verkar anten fordyrande eller innsparande på drift og vedlikehald av avløpsanlegget i kommunen, kan ein rekne ut eit påslag/frådrag i forbruksgebyret for avløp basert på dei forventa ekstrautgiftene/innsparingane. Restriksjonar for vassforbruk eller kortare avbrot i leveranse eller mottak av avløp gir ikkje grunnlag for reduksjon i gebyra. Forhold som gir grunnlag for reduksjon i gebyra går fram av tenestedeklarasjonen i kommunen. (Gjeld frå den dato det blir innført.) § 9. Mellombels tilknyting Mellombels tilknyting gjeld for arbeidsbrakker og andre bygningar av mellombels art med innlagt vatn, som berre skal brukast i ein avgrensa periode. Eigar/fester av eigedomen skal betale årsgebyr etter gjeldande regler for næringsverksemd, med avregning i forhold til den tid tilknytingen er operativ. Storleik av gebyr for næringsverksemd kjem fram av gebyrregulativet. Ein skal ikkje betale eingongsgebyr for tilknyting, men alle kostnader ved tilknyting og fråkopling blir belasta eigar/festar av eigedomen. Mellombels tilknyting gjeld for opp til eitt år, med høve til å søkje om vidareføring. Elles gjeld tekniske og administrative avgjerder i kommunen. § 10. Innbetaling av gebyr Abonnenten er ansvarleg for betaling av gebyra. Kommunen sender faktura for eingongsgebyr for tilknyting til abonnenten samstundes som igangsettingsløyve 10. nov. Nr. 1271 2005 472 Norsk Lovtidend

(byggeløyve) blir gitt eller når eksisterande bygg blir tilknytt kommunal leidning. Eingongsgebyret må vere innbetalt før tilknyting skjer. Årsgebyr blir kravd inn på felles faktura og blir fordelt over to terminar pr. år. Gebyr for mellombels tilknyting og tilleggsgebyr blir fakturert særskilt. Avlesing av målt vassforbruk blir gjort ein gong i året. Forbruksgebyret blir betalt a konto fordelt over 2 terminar basert på forbruket for fjoråret. Avrekning skjer i hovudsak på 1. termin (faktura) året etter. Dersom vassforbruket til abonnenten har endra seg vesentleg frå siste målaravlesing skal det avtalast nytt a konto beløp. Basert på søknad til kommunen kan abonnenten få fritak for årsgebyret, når eigedomen fysisk blir kopla frå leidningsnettet. Abonnementet vil opphøre frå meldingsdato om når anboringspunktet er plombert. Ny tilknyting av eigedomen krev ikkje ny betaling av eingongsgebyr for tilknyting, med mindre det er foretatt vesentlig bygningsmessig utviding, jf. § 5 om eingongsgebyr for tilknyting. Både fråkopling og ny tilknyting føreset ein blir utført for abonnenten sin kostnad og etter tilvising frå kommunen. III. Avsluttande føresegner § 11. Innkrevjing av gebyr Forfalla krav på årsgebyr er sikra med pant i eigedomen etter § 6–1 i pantelova. Gebyra kan krevjast inn av kommunen etter reglar for innkrevjing av skatt. § 12. Vedtaksmakt Vedtak etter denne forskrifta blir fatta av administrasjonssjefen eller etter eiga delegeringsvedtak. § 13. Klage Når det blir fatte einskildvedtak etter denne Forskrifta, skal den/dei dette vedtaket gjeld, bli informert om den klageretten som er bestemt i Forvaltningslova kap. IV–VI. Eventuell klage blir send til den instansen som har fatta vedtaket. Vedtak om gebyra sin storleik, som går fram av gebyrregulativet, reknast som føresegn, jf. § 2 fyrste ledd c) i forvaltningslova. Dette er ikkje einskilde vedtak og kan difor ikkje påklagast. § 14. Iverksetjing Forskrifta trer i kraft 1. januar 2006.

19. okt. Nr. 1270 2005

Forskrift om endring i forskrift om jakttider på elg og hjort, Agdenes kommune, Sør-Trøndelag. Fastsatt av Agdenes kommunestyre 19. oktober 2005 med hjemmel i forskrift 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3 annet ledd, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 9. Kunngjort 10. november 2005. I I forskrift 29. august 2002 nr. 960 om jakttider på elg og hjort, Agdenes kommune, Sør-Trøndelag, gjøres følgende endringer: § 1 annet ledd skal lyde: Jakttiden for hjort i Agdenes kommune er fastsatt til tiden fra og med 10. september til og med 1. oktober og fra og med 10. oktober til og med 29. november. § 2 oppheves. Nåværende § 3 og § 4 blir nye § 2 og § 3. II Endringene trer i kraft 19. oktober 2005.

10. nov. Nr. 1271 2005

Forskrift om vedtekter for forsøk med interkommunalt samarbeid innenfor landbruk og miljø, plan, byggesak og geodata i Alvdal og Tynset kommuner, Hedmark. Fastsatt av Alvdal kommunestyre 26. mai 2005 og Tynset kommunestyre 21. juni 2005. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 10. november 2005 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 10. november 2005. 10. nov. Nr. 1271 2005 473 Norsk Lovtidend

Kapittel 1. Formål § 1–1. Disse vedtektene gjelder forsøk med overføring av myndighet til: – felles landbruks- og miljøforvaltning for Tynset og Alvdal kommuner ved rådmannen i Alvdal. – felles plan-, geodata- og byggesaksforvaltning for Tynset og Alvdal kommuner ved rådmannen i Tynset. § 1–2. Formålet med samarbeidet er et ønske fra kommunene om å yte best mulige tjenester med de ressursene som er til rådighet. § 1–3. Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner gjelder for den felles landbruks- og miljøforvaltning og den felles plan-, geodata- og byggesaksforvaltning med de unntak, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtektene. Kapittel 2. Organisering av det interkommunale samarbeidet § 2–1. Rådmannen i Alvdal kommune har myndighet til å fatte vedtak i Tynset og Alvdal kommuner i samsvar med kommunenes delegeringsreglement og lovgivningen hva gjelder landbruks- og miljøsaker slik det er presisert i kapittel 3 i denne vedtekten. § 2–2. Rådmannen i Tynset kommune har myndighet til å fatte vedtak i Tynset og Alvdal kommune i samsvar med kommunenes delegeringsreglement og lovgivningen i saker hva gjelder plan, geodata og byggesak slik det er presisert i kapittel 3 i denne vedtekten. § 2–3. Rådmannens myndighet kan delegeres videre. § 2–4. Administrative vedtak rapporteres til det politiske utvalget i den kommunen saken hører hjemme. § 2–5. Øvrige saker legges fram for politisk behandling i den kommunen saken hører hjemme. § 2–6. Rådmannen i Alvdal kommune forbereder saker som omhandler landbruk og miljø. Rådmannen i Tynset kommune forbereder saker som omhandler plan, geodata og byggesak. Saksforberedelsen skjer i samsvar med vedtatte rutiner i berørt kommune. Kapittel 3. Ansvar og oppgaver Landbruks- og miljøforvaltningen § 3–1. Landbruks- og miljøforvaltningen skal ta hand om alle kommunale tjenester innenfor jordbruk, skogbruk og utmark, samt miljøsaker knyttet til disse fagområdene, jf. § 3–2 og § 3–4. § 3–2. Reglene i jordlova, odelslova, skoglova, konsesjonslova, forpaktningslova, forurensningsloven 13. mars 1981 nr. 6 hva gjelder forurensing, viltlova, lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselsvarer mv. av organisk opphav, kapittel 4 i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning, forskrift 26. juli 2004 nr. 1138 om plantevernmidler samt tilhørende forskrifter gjelder med følgende endring: Oppgaver som er lagt til kommunen legges til landbruks- og miljøforvaltningen for Alvdal og Tynset. Myndighet som er delegert til kommunen, og som kommunestyret har delegert til rådmannen, forutsettes videredelegert til enhetsleder landbruks- og miljøforvaltning i Alvdal kommune. § 3–3. Tynset kommune skal ha lokal forvaltning av Forelhogna nasjonalpark, Magnilidalen–Busjødalen landskapsvernområde, Knutshø landskapsvernområde, Gammeldalen naturreservat, Ripan naturreservat, Sørsjøen naturreservat, Grønntjønnan naturreservat. § 3–4. Landbrukskontoret for Alvdal og Tynset skal holde god kontakt med næringa, fylkeskommunen og staten og sikre samarbeid, informasjon og rapportering til og fra begge kommunene. Plan-, geodata- og byggesaksforvaltningen § 3–5. Plan-, geodata- og byggesaksforvaltningen skal ta hand om alle kommunale tjenester innenfor de tilhørende lover og forskrifter nevnt under § 3–6. Dette innebærer saksbehandling og utførelse av bl.a. følgende: – arealplaner, meldinger og konsekvensutredninger – trafikksikkerhetstiltak og tiltak etter vegloven – byggesaker og meldinger med nødvendig tilsyn – utslipp fra spredt bebyggelse – fradelingssaker – ajourhold GAB-registret – avholde kartforretning og foreta oppmåling – ajourholde kommunenes kartverk (DEK) – forhåndsgodkjenning av planer for idrettsanlegg og lignende.

9. nov. Nr. 1281 2005 474 Norsk Lovtidend

Oppgaver som er lagt til kommunen legges til plan-, geodata- og byggesaksforvaltningen for Alvdal og Tynset. Myndighet som er delegert kommunen, og som kommunestyret har delegert rådmannen, forutsettes videredelegert til enhetsleder plan-, geodata- og byggesaksforvaltning i Tynset kommune. § 3–6. Reglene i plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 med unntak av de bestemmelser som følger av § 8, delingsloven 23. juni 1978 nr. 70, vegloven 21. juni 1963 nr. 23, vegtrafikkloven 18. juni 1965 nr. 4, forskrift om konsesjonsfrihet for visse erverv av fast eiendom, egenerklæring ved konsesjonsfrihet og om fulldyrket jord, dersom oppmålingsmyndigheten skal attestere på skjema om konsesjonsfritak, lov om eigarseksjoner (behandling av søknader om seksjonering). Kapittel 4. Andre regler § 4–1. Landbruks- og miljøforvaltningen og plan-, geodata- og byggesaksforvaltningen i Alvdal og Tynset organiserer aktiviteten etter prinsipp som er fastsatt i lovgivningen, denne vedtekten og avtalen mellom kommunene. § 4–2. Vedtektene trer i kraft straks og varer i 4 år.

9. nov. Nr. 1281 2005

Forskrift om båndtvang for hund, og områder der hunder ikke har adgang, Oppdal kommune, Sør- Trøndelag. Fastsatt av Oppdal kommunestyre 9. november 2005 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6 annet ledd, bokstavene a, b, c, d og e, og fjerde ledd. Kunngjort 17. november 2005. I I Oppdal kommune skal hunder ut over den generelle båndtvangen i perioden 1. april – 20. august holdes i bånd eller forsvarlig innestengt eller inngjerdet slik det går fram av pkt. a–e nedenfor. a) hele året i og i tilknytning til boligområder (områder vist til boligformål i kommuneplanens arealdel) og handleområder i Oppdal sentrum b) hele året på og ved idrettsanleggene i Oppdal sentrum c) på og ved merkede og preparerte skiløyper fra det tidspunkt de blir preparert og fram til og med 31. mars d) i rekreasjonsområdene, avgrenset slik det går fram av vedtatte reguleringsplaner, ved Kullsjøen (hele året) og Rauøra (i perioden 21. august – 1. oktober) e) i områder der bufe beiter i tida fra 21. august til 31. oktober. Sikringsreglene i pkt. a–e ovenfor gjelder ikke for hunder som brukes til de formål som er beskrevet i hundelovens § 9. II I Oppdal kommune har hunder ikke adgang til barnehager, skolegårder eller kirkegårder. Bestemmelsen gjelder dog ikke hund som ledsager blinde eller svaksynte (førerhunder). III Enhver kan oppta hund som er løs i strid med denne forskriften. I utmark i jakttiden der jakt er lovlig kan likevel bare rettighetshavere i området eller politiet oppta løse hunder. Hund som opptas skal leveres til hundeholderen dersom denne er tilstede. Hvis hunden ikke blir levert til hundeholderen skal den snarest leveres til politiet. Unnlater hundeholderen å hente hunden innen en uke etter at han eller hun er varslet, kan politiet selge, omplassere eller avlive hunden. Det vises for øvrig til hundelovens § 10. IV Oppdal kommune kan etter skriftlig søknad i særlige tilfelle dispensere fra bestemmelsene i punkt I og II i denne forskriften. V Hundeholder som forsettlig eller uaktsomt overtrer båndtvangen gitt i denne forskrift straffes med bøter og/eller fengsel i tråd med hundelovens § 28. VI Forskriften trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift 3. februar 1958 nr. 3 om båndtvang for hund, Oppdal kommune, Sør-Trøndelag. 7. feb. Nr. 1305 2005 475 Norsk Lovtidend

14. nov. Nr. 1282 2005

Forskrift om utvida hjort- og elgjakt for 2005, Nesset kommune, Møre og Romsdal. Fastsatt av Nesset kommune 14. november 2005 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 9 og forskrift 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3. Kunngjort 17. november 2005. I Det åpnes for utvidet jakt på elg og hjort i perioden fra og med 16. november til og med 30. november i 2005. II Alle vald i kommunen som er godkjent for jakt på elg og hjort omfattes av denne forskrifta. III Denne forskrifta trer i kraft straks.

7. feb. Nr. 1305 2005

Renovasjonsforskrift med gebyrregulativ, Nannestad kommune, Akershus. Fastsatt av Nannestad kommunestyre 7. februar 2005 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 30, § 33, § 34, § 37, § 79, § 83 og § 85. Kunngjort 25. november 2005. Kapitel 1. Generelle bestemmelser § 1. Virkeområde Denne forskriften gjelder: – håndteringen av husholdningsavfall fra alle husholdninger i hele kommunen – fastsettelse av renovasjonsgebyret. § 2. Unntak Kommunen kan: – Unnta bestemte områder og etter søknad også bestemte eiendommer fra disse forskrifter. Søknad om helt eller delvis fritak fra deltagelse i renovasjonsordningen skal sendes kommunen. – Gi særskilte regler for bestemte områder, for fritidseiendommer og for abonnenter gruppevis eller enkeltvis. – Unnta bestemte avfallstyper i husholdningsavfallet fra forskriftene eller fastsette særskilte regler for håndtering av slike avfallstyper. § 3. Definisjoner Abonnent: Eier av eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordning, inklusivt eiere av fritidseiendommer. Dersom eiendommen er festet bort for 30 år eller mer, skal likevel festeren regnes som abonnent om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at den samlede festetid blir mer enn 30 år. Avfall: Kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting og produksjon. Avfallet defineres etter opprinnelse/produsent i husholdningsavfall og næringsavfall. Avfallsbeholdere: Oppsamlingsenheter for avfall som stilles til disposisjon for abonnentene. Med beholder menes alle typer enheter, også poser og sekker. Avfallsreduksjon: Avfallsreduksjon betyr at mengde avfall som produseres eller leveres til videre behandling er redusert. Dette kan skje gjennom redusert forbruk, endret forbruksmønster eller bl.a. mindre bruk av produktemballasje. Avfallstype: Avfall av lik opprinnelse, sammensetning og egenskaper, f.eks. matavfall, trevirke, glass, metall, plast osv. Boenhet: Selvstendig bolig, herunder hybel, jf. Byggforsk-blad A330.009 fra Norges byggforskningsinstitutt. Som boenhet regnes i denne sammenheng også hytte/fritidseiendom. Bringeordning: Bringeordningen er et leveringstilbud som er inkludert i grunngebyret (G), f.eks. gjenbruksstasjoner og returpunkter for glass/metallemballasje. Bruker: Bruker er den som disponerer avfallsbeholdere. EE-avfall: EE-avfall er kasserte elektriske og elektroniske produkter, dvs. alle produkter som er avhengig av elektrisk strøm (batteri) eller elektromagnetiske felt. 7. feb. Nr. 1305 2005 476 Norsk Lovtidend

Farlig avfall: Farlig avfall er avfall som ikke hensiktsmessig kan håndteres sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr. (Tidligere kalt spesialavfall). Fritidseiendommer: Fritidseiendommer er fritidshus/hytter eller permanent oppsatte campingvogner i mer enn 3 måneder. Gebyrgrunnlaget: Gebyrgrunnlaget er kostnadene knyttet til renovasjonstjenesten, og som legges til grunn for renovasjonsgebyret. Gebyrregulativ: Beregningsmodell for renovasjonsgebyret. Gjenbruksstasjon: Gjenbruksstasjon er bemannet innleveringssted for sorterte avfallstyper samt de deler av husholdningsavfallet som på grunn av avfallstype, størrelse eller mengde ikke kan plasseres i avfallsbeholderen. Gjenvinning: Med gjenvinning mener man utnyttelse av stoffene i gjenstanden/avfallet. Dette kan gjøres ved gjenbruk, utvinne materialene fra gjenstanden eller energien som ligger i den. Grunngebyr (G): Grunngebyret i gebyrregulativet er et fast gebyr som dekker bl.a. kostnader til administrasjon i kommunen og ØRAS, beholdermateriell og bringeordningene. Henteordning: Tømming av avfallsbeholdere hos abonnenten. Husholdning: Alle typer boliger med privat husholdning, også boliger som ikke benyttes regelmessig, herunder hytter, fritidshus etc. Husholdningsavfall: Avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende. Kildesortering: Abonnentenes sortering av avfallet i ulike avfallstyper, f.eks. matavfall/våtorganisk, papir/papp, plast-, metall- og glassemballasje, og levering av disse i anviste innsamlingsenheter. Kjørbar vei: Gjennomgående vei eller blindvei som har snuplass og dessuten kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle et renovasjonskjøretøy. Langs veien må det ikke være grener eller annet som kan hindre fremkommeligheten for renovasjonsbilen. Om vinteren må veien og eventuell snuplass være brøytet og om nødvendig strødd. Ved tvist om hvor vidt en vei er kjørbar etter ovenstående, er kommunens syn avgjørende. Næringsavfall: Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Matavfall/våtorganisk avfall: Matavfall/våtorganisk avfall er avfall som naturlig brytes ned og blir til jord. Papirgebyr (PA): Papirgebyret i gebyrregulativet er en variabel del av gebyrene som skal dekke kostnadene knyttet til innsamling og behandling av papp, papir og drikkekartonger. Plastgebyr (PL): Plastgebyret i gebyrregulativet er et fast gebyr som skal dekke kostnadene knyttet til innsamling og behandling av plastemballasje. Renovasjonsgebyr: Gebyret som abonnenten betaler for renovasjonstjenester i samsvar med denne forskrift. Renovasjonsgebyret er summen av: G, R, PA og PL slik det fremkommer av gebyrregulativet. Renovasjonsordning: Alle husholdninger er pålagt å delta i og betale for den kommunale renovasjonsordningen. Den kommunale renovasjonsordningen deles i henteordning og bringeordning. Renovatør: Renovatør er en person eller firma/selskap som samler inn husholdningsavfallet på vegne av kommunen. Restavfall: Den del av avfallet som gjenstår etter at kildesorterte avfallstyper er tatt ut. Restavfallsgebyr (R): Restavfallsgebyret i gebyrregulativet er en variabel del av gebyrene som skal dekke kostnadene knyttet til innsamling og behandling av restavfall og matavfall/våtorganisk avfall. Returpunkt: Returpunkt er et ubemannet leveringssted for innlevering av for eksempel glass/metallemballasje og klær. Smitte og risikoavfall: Smitte og risikoavfall er smittefarlig, potensielt smittefarlig, estetisk skjemmende eller stikkende/skjærende avfall. ØRAS: Øvre Romerike Avfallsselskap IKS er et interkommunalt selskap eid av kommunene Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker, og har som primæroppgave å behandle husholdningsavfallet fra eierkommunene. § 4. Abonnentens plikter Abonnenten er ansvarlig for at plassering og bruk av avfallsbeholderne skjer i samsvar med denne forskrift. Abonnenten plikter å kildesortere og å delta i renovasjonsordningen på den måten som kommunen til enhver tid 7. feb. Nr. 1305 2005 477 Norsk Lovtidend bestemmer og kunngjør. Abonnenter er selv ansvarlig for å makulere konfidensielt avfall. Eventuelle forandringer i abonnementsforhold skal meddeles kommunen omgående. Abonnenten plikter å betale fastsatt renovasjonsgebyr til kommunen. Eier eller fester av eiendom der det oppstår husholdningsavfall plikter å straks melde fra til kommunen dersom han ikke står i gebyrregisteret for husholdningsavfall. Abonnenter som har leietagere, plikter å informere disse om kildesortering og renovasjonsordningen. § 5. Brukerens plikter Selv om bruker er en annen juridisk enhet enn abonnent, er brukerens plikter de samme som abonnentens, unntatt det økonomiske forholdet til kommunen. § 6. Kommunens plikter Kommunen skal til enhver tid ha en miljøvennlig, hygienisk forsvarlig og effektiv renovasjonsordning. Kommunen plikter å informere abonnentene om renovasjonsordningen. Kommunen er ansvarlig for forhold mellom renovatøren og abonnentene, da renovatøren utfører innsamling av husholdningsavfallet fra abonnentene på vegne av kommunen. Kommunen plikter å føre tilsyn med at renovasjonsordningen etterleves. ØRAS kan ivareta kommunens plikter når kommunen finner det hensiktsmessig. Kapitel 2. Henteordning § 7. Avfallsbeholdere Til innsamling av husholdningsavfall gjennom henteordningen skal det benyttes avfallsbeholdere med tilstrekkelig volum for aktuelle avfallstyper. Normalt skal det være ett sett med 140 liters avfallsbeholdere pr. boenhet, men beholdervolum kan tilpasses abonnentens behov. Til innsamling for gjenvinning av plastemballasje skal det benyttes egne sekker utdelt av ØRAS. Kommunen kan gi tillatelse til eller påby avfallsbeholdere felles for flere abonnenter eller boenheter. Hver boenhet skal ha til disposisjon avfallsbeholdere for de avfallstypene som inngår i renovasjonsordningen. ØRAS besørger og bekoster anskaffelse, utsetting og nødvendig fornyelse av avfallsbeholderne. Når abonnentene ønsker å endre beholderstørrelse, besørger og bekoster de selv bytte og innlevering av beholderne. Det samme gjelder for midlertidig eller permanent opphør av abonnement. § 8. Plassering av avfallsbeholdere Avfallsbeholdere skal settes frem på tømmedagen innen kl. 06.00 og plasseres nærmest mulig kjørbar vei. Gangavstanden skal ikke overstige 5 meter fra veikant eller kant gang/sykkelvei. Kommunen kan, etter søknad, gi dispensasjon fra denne bestemmelsen. Beholderne skal plasseres slik at renovasjonsbil og mannskap kommer frem uhindret og under alle slags føreforhold, og slik at de har tilstrekkelig bevegelsesrom for tømmingen. Beholderplasseringen skal ikke utgjøre en skaderisiko (f.eks. takras) eller forringe renovatørens arbeidsmiljø. Ved tvist om plassering av avfallsbeholderen, så er kommunens syn avgjørende. § 9. Bruk av avfallsbeholdere – kildesortering Abonnenten er ansvarlig for renhold av avfallsbeholderne, slik at det ikke oppstår hygieniske problemer. Hvis abonnenten ikke følger eventuelle pålegg om renhold kan kommunen utføre slikt renhold for abonnentens regning. Abonnenten skal behandle avfallsbeholdere skånsomt og slik at de ikke blir borte, skades eller ødelegges. Abonnenten kan stilles økonomisk ansvarlig for bortkomne eller ødelagte avfallsbeholdere. Avfallsbeholderne må kun brukes til oppsamling av husholdningsavfall, og skal brukes til de avfallstypene og på den måten som er bestemt av kommunen. Avfallsbeholderne brukes som følger: – I restavfallsbeholderen legges matavfall/våtorganisk avfall og den delen av avfallet som gjenstår etter at kildesorterte avfallstyper er tatt ut. Matavfall/våtorganisk avfall skal pakkes i utlevert grønn pose merket ØRAS. Øvrig avfall skal pakkes i vanlig handlepose. Alle poser skal knyttes med dobbeltknute. – I papirbeholderen legges papp, papir og drikkekartonger. Drikkekartonger skylles, brettes og legges i knyttet vanlig handlepose i papirbeholderen. – I plastsekken legges all plastemballasje. Plastemballasjen skal være skyllet om nødvendig, og korker skal være skrudd av flasker. Andre avfallstyper skal ikke legges i avfallsbeholderne, men bringes til gjenbruksstasjon/returpunkt eller annet godkjent mottak, jf. § 11. Løse gjenstander og avfallssekker skal ikke legges i restavfallsbeholderen. Avfallsbeholderen skal ikke overfylles og må ikke pakkes fastere enn at den lett kan tømmes. § 10. Innsamling av husholdningsavfall Standard hentehyppighet for papir og plast er én gang pr. måned og for restavfall/matavfall annenhver uke. Endringer i hyppighet og tømmedager skal kunngjøres i god tid. Innsamlingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støv, lukt og støy. Beholderne skal settes tilbake der de ble hentet og i lukket stand. Dersom beholderne ikke står plassert i henhold til forskriftens § 8, plikter ikke renovatøren å tømme beholderen. Kun avfall som ligger i avfallsbeholderne skal tømmes av renovatøren. Benyttes beholderne i strid med kommunens vedtak om kildesortering og pakking, er renovatøren ikke pliktig til å tømme avfallsbeholderen. Dersom 7. feb. Nr. 1305 2005 478 Norsk Lovtidend avfallsbeholderen ikke er tømt, skal abonnenten få beskjed om hvorfor tømming ikke er utført, slik at forholdene kan rettes opp til neste avfallshenting. Dersom forholdene ikke blir rettet opp, kan kommunen foreta ekstraordinær innsamling av dette avfallet og belaste abonnenten med kostnadene. Utelatt tømming som skylles forhold hos abonnenten, gir ikke rett til ekstra tømming. Blir avfallsbeholderen overfylt, plikter abonnenten å levere overskytende avfall til Miljøstasjonen Dal Skog for egen regning. Kapitel 3. Bringeordning § 11. Levering av avfallstyper til returpunkter/gjenbruksstasjon Husholdningsavfallet som ikke inngår i henteordningen, jf. § 9, kildesorteres og leveres til returpunkter og gjenbruksstasjoner, som følger: – På returpunkt leveres glass og metall emballasje. Enkelte steder også klær/sko. – På gjenbruksstasjon leveres alle typer husholdningsavfall, også de som ikke kan leveres i avfallsbeholderne eller på returpunktene, herunder hageavfall, trevirke, kjølemøbler, større gjenstander, møbler, EE-avfall osv. På gjenbruksstasjonen kan det leveres restavfall. ØRAS er hovedansvarlig for vedlikehold og drift av returpunkter og gjenbruksstasjoner. § 12. Levering av farlig avfall og smitte- og risikoavfall Farlig avfall fra abonnenter skal leveres til egne kommunale mottak der dette er etablert, til gjenbruksstasjoner, eller på en annen måte som er vedtatt av kommunen. Den som leverer farlig avfall må sørge for at emballasjen er merket tydelig med opplysninger om innhold. Smitte- og risikoavfall leveres på apotek eller annet godkjent mottak. Avfallet skal leveres i særskilt emballasje som skaffes fra apoteket, og som er merket med smitte- og risikoavfall. Kapitel 4. Renovasjonsgebyrer § 13. Gebyrer Renovasjonsgebyret beregnes pr. boenhet og betales av abonnenten i henhold til gebyrregulativet. Beregningsmodellen i gebyrregulativet skal fremme avfallsreduksjon og gjenvinning. Renovasjonsgebyret er derfor delt i en fast del og en variabel del. Den variable delen varierer etter størrelsen på beholderen og hvor mange abonnenter som deler en avfallsbeholder. Gebyrsatsene beregnes ut fra gebyrgrunnlaget, og fastsettes årlig av kommunestyret/herredsstyret. Renovasjonsgebyret skal dekke de faktiske kostnadene ved renovasjonsordningen. § 14. Gebyrregulativ Renovasjonsgebyret er summen av fire deler: G + R + PA + PL der: G = Grunngebyr R = Restavfallsgebyr PA = Papirgebyr PL = Plastgebyr Følgende gjelder: a. Størrelsen av PA og R er avhengig av disponibelt beholdervolum. Der flere boenheter deler beholdere, betaler hver boenhet for sin andel av beholdernes volum. b. G og PL er faste størrelser som belastes hver boenhet Det årlige renovasjonsgebyret vil da være; Renovasjonsgebyr = Fast del + Variabel del der; Fast del = G + PL Variabel del = (R beholderst|rrelse + PA beholderst|rrelse )/n n = antall som deler beholderen c. Renovasjonsgebyret for abonnenter med fritidseiendommer som leverer avfall i fellesbeholdere for restavfall/matavfall og papp/papir/kartonger er: G + 0,5 (PA + R) + PL Renovasjonsgebyr = Fast del + 0,5 Variabel del. § 15. Kostnadsdekning for ekstraordinær tømming Alle kostnader knyttet til ekstraordinær tømming etter forskriftens § 10 (inkl. administrasjon, fakturering, transport osv.) belastes abonnenten. § 16. Innkreving, renter Renovasjonsgebyret med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven § 6–1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av renovasjonsgebyr, gjelder lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene § 26 og § 27 tilsvarende, dette i tråd med forurensningslovens § 34 femte ledd. 14. nov. Nr. 1307 2005 479 Norsk Lovtidend

Kapitel 5. Avsluttende bestemmelser § 17. Klage Enkeltvedtak fattet etter denne forskrift kan påklages til kommunens klageorgan i henhold til forvaltningslovens bestemmelser. Gebyrstørrelsen regnes som forskrift og kan ikke påklages, jf. forvaltningslovens § 2 første ledd bokstav c. § 18. Straff Ved overtredelse av forskriften kan abonnenten ilegges bøter etter forurensningslovens § 79 annet ledd. § 19. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2006.

14. okt. Nr. 1306 2005

Forskrift om endring i forskrift om gebyrregulativ etter plan- og bygningsloven, delingsloven og eierseksjonsloven, Alta kommune, Finnmark. Fastsatt av Alta kommunestyre 14. oktober 2005 med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 109, lov 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging deling og registrering av grunneiendom (Delingsloven) § 5–2 og lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7. Kunngjort 25. november 2005. I Alta kommunestyre har vedtatt endringer i forskrift 11. desember 2000 nr. 1607 om gebyrregulativ etter plan- og bygningsloven, delingsloven og eierseksjonsloven. Forskriften kan fås i sin helhet ved henvendelse til Alta kommune, Plan- og utviklingssektoren, postboks 1403 Alta, tlf. 78 45 50 00. Regulativet er også tilgjengelig på Alta kommunes hjemmeside på internett http://www.alta.kommune.no II Endringene trer i kraft fra 1. januar 2006 og erstatter tidligere gebyrregulativ.

14. nov. Nr. 1307 2005

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Nannestad kommune, Akershus. Fastsatt av Nannestad kommunestyre 14. november 2005 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Kunngjort 25. november 2005. I. Generelle bestemmelser Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og deklarasjoner. De viktigste dokumentene er listet nedenfor: 1. Lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 2. Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 3. Forskrift 14. november 2005 nr. 1307 om vann- og avløpsgebyrer i Nannestad kommune (dette dokumentet) 4. Gjeldende VA-norm for Nannestad kommune 5. Øvrig dokument: – Gjeldende Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelser) 6. Plan- og bygningsloven (spes. kap. IX refusjonsbestemmelser). Rammer for gebyrberegning: – Gebyrene skal ikke overstige kommunens kostnader, men kan avregnes over en 4-årsperiode. – Overslag over forventede kostnader (drifts- og kapitalkostnader) for de nærmeste 4 årene skal foreligge før gebyrenes størrelse fastsettes. – Alle priser tillegges 25% mva. § 1. Forskriftens formål Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer. § 2. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i § 3.

14. nov. Nr. 1307 2005 480 Norsk Lovtidend

§ 3. Definisjoner Abonnent: – Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent. – Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av plan- og bygningslovens § 65, § 66, § 67 og § 92 har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. Abonnementsgebyr: Årsgebyrets faste del, som skal dekke en del av kommunens faste kostnader for vann. Avløpsledning: Med avløpsledning forståes i disse forskrifter separate ledninger for avløp fra sanitærutstyr og industriproduksjon (spillvannsledning) og ledninger for tak-, drens- og overvann (overvannsledninger) eller fellesledninger for disse avløpsvanntyper. Beregnet areal (BA): Areal beregnet i henhold til Den Norske Stats Husbanks rundskriv HB–3022. Beregnet areal (BA) = Bruksarealet (BRA) multiplisert med arealets beregningsfaktor (se tabell nedenfor). BA av en bolig er summen av BA for de areal som tilhører boligen (dvs. de arealer som inngår i boligens BRA). Beregningsfaktorer: Bygningens plan Faktor Kjellerplan: 0,2 Underetasjeplan 0,5 Etasjeplan 0,6 Loftsplan 0,3 Hovedplan 1,0

Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenklet): Forenklet kan man si at bruksareal omfatter: – Arealet innenfor boligens omsluttede vegger og – Andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttede vegger. For detaljer se NS 3940. Bruksendring: Med endring i eiendommens bruk menes her endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig, fritidsbolig/hytte og nærings-/offentlig virksomhet. Felles privat stikkledning: Ledning eid i fellesskap av abonnenter tilknyttet via denne til kommunalt ledningsnett. Forbruksgebyr: Variabelt årsgebyr som betales etter forbruk (målt eller stipulert). Fritidsbolig/hytte: Fast eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til fritidsbolig/hytte, eller bolig som kun har innlagt vann via sommervannsledning. Næringsvirksomhet: Ervervsmessig virksomhet. Offentlig virksomhet: Virksomhet drevet av staten, fylket, kommunen eller ideelle organisasjoner. Stipulert forbruk Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal. Tilknytningsgebyr: Gebyr for etablering av abonnement på vann- og avløpstjenester. Årsgebyr: Gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. Årsgebyr vann består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr. Årsgebyr avløp består av forbruksgebyr. II. Vann- og avløpsgebyrer § 4. Gebyrtyper Følgende gebyrtyper gjelder for både vann- og avløpstjenester: – Tilknytningsgebyr – Årsgebyr 14. nov. Nr. 1307 2005 481 Norsk Lovtidend

– Gebyr for leie av vannmåler – Gebyr for midlertidig tilknytning – Tilleggsgebyr. § 5. Tilknytningsgebyr Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales gebyr for tilknytning til vann- og/eller avløpstjenester. Tilknytningsgebyr betales: – ved nybygg eller utvidelse av eksisterende bygg. – når bebygd eiendom blir tilknyttet kommunal vann- eller avløpsledning. – For midlertidige bygg og brakker beregnes tilknytningsgebyr som følger: For 0 – 1 år regnes 25% av fullt gebyr For 0 – 2 år regnes 50% av fullt gebyr For 0 – 3 år regnes 75% av fullt gebyr For mer enn 3 år regnes 100% av fullt gebyr. Tilknytningsgebyret differensieres etter følgende kriterier: A. Normalt tilknytningsgebyr: Gjelder for all søknads- eller meldepliktig bebyggelse på eiendommer som kun er belastet med kostnader for vann- og avløpsanlegg som i henhold til godkjent VA-plan er nødvendig for å betjene eiendommen og/eller for vann- og avløpsanlegg som kan kreves i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven. B. Redusert tilknytningsgebyr: – Gjelder for all søknads- eller meldepliktig bebyggelse på eiendommer som er belastet med kostnader for vann- og/eller avløpsanlegg utover det som i henhold til godkjent VA-plan er nødvendig for å betjene bebyggelse på eiendommen og/eller det som kreves i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Kommunen kan i hvert enkelt tilfelle fatte vedtak om at det kreves normalt tilknytningsgebyr, mot at kommunen bærer kostnader for vann- og/eller avløpsanlegg som eiendommen påføres som følge av krav utover det som kan kreves for å ilegge normalgebyrer. – Gjelder for tilbygg eller arealutvidelse inntil 50% av arealet i eksisterende beregningsgrunnlag. – Gjelder for eksisterende bygg eller anlegg som ønsker eller blir pålagt tilknytning til kommunale vann- og/eller avløpsanlegg i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Gebyrsatsene fastsettes årlig av kommunestyret. Tilknytningsgebyret forfaller til betaling senest ved tilknytning. § 6. Avvik i tilknytningsgebyr Når det føres opp bebyggelse til erstatning for bebyggelse det tidligere er betalt engangsgebyr for, kan hele eller deler av det betalte gebyret gå til fradrag i gebyret for den nye bebyggelsen. Fradragsadgangen gjelder i 3 år fra det tidspunkt kommunen godkjente riving av den opprinnelige bebyggelsen. For eiendom med næringsvirksomhet, herunder gårdsbruk, og annen virksomhet som har særlig lite vannforbruk og/eller avløpsmengde i forhold til byggets areal, for eksempel kaldtlager, kan tilknytningsgebyret reduseres med 0 – 60% i forhold til fullt gebyr. § 7. Årsgebyr Årsgebyret betales av alle abonnenter som er tilknyttet kommunens vann- og avløpsnett. – Abonnementsgebyr betales for vann – Forbruksgebyr betales for vann og avløp. Årsgebyret skal dekke kommunens samlede årskostnader knyttet til vann- og avløpstjenester. Årsgebyret skal beregnes fra tilknytningstidspunkt. Årsgebyr for tilbygg//påbygg eller uinnredet areal innkreves etter stipulert forbruk inntil vannmåler er montert, første gang ett år etter at igangsettingstillatelse er gitt eller melding behandlet. Årsgebyret fastsettes årlig av kommunestyret. Abonnementsgebyr Abonnementsgebyr betales av alle eiere/andelseiere av selvstendige bruksenheter. Forbruksgebyr Næringseiendommer og offentlige virksomheter skal betale forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m3 . Forbruket måles med installert vannmåler. Fritids-/hytteabonnenter betaler enten etter faktisk (målt) vannforbruk eller stipulert forbruk basert på beregnet areal (BA) (se definisjoner). Det gjøres fradrag i gebyret i henhold til § 9. Øvrige abonnenter betaler etter faktisk (målt) vannforbruk, ev. etter stipulert forbruk basert på beregnet areal (BA) (se definisjoner) og pris pr. m3 . Omregningsfaktor for stipulert forbruk fastsettes til 2,0 m3 pr. m2 beregnet areal (BA) eller bruksareal (BRA). 14. nov. Nr. 1307 2005 482 Norsk Lovtidend

For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde. Unntak fra dette må dokumenteres av abonnenten. Både kommunen og abonnenten kan kreve at forbruksgebyret fastsettes ut fra målt forbruk. § 8. Installasjon og bruk av vannmåler For installasjon, bruk og leie av vannmåler gjelder vannverkets bestemmelser. Vannverket bekoster og eier vannmåleren. Pris for leie av vannmåler fastsettes årlig av vannverket. Ved alle nybygg, der det installeres vann, stilles krav om at vannmåler monteres. Ved eksisterende bygg, der vann er installert, kreves ved tilbygg at vannmåler monteres. For eiendommer med installert vannmåler gjelder følgende: Vannverket bestemmer type, plassering og størrelse av måleren. Abonnenten skal holde måleren lett tilgjengelig for avlesning og vedlikehold. Blir en måler borte eller skadet, skal abonnenten omgående meddele dette til vannverket. Vannverket avgjør hvem som skal stå for installasjon og vedlikehold, samt eventuell flytting, bytting eller fjerning av måleren. Utgifter til installasjon og eventuell flytting av måleren betales av abonnenten. Normalt vedlikehold betales av eieren. Vannverket så vel som kommunen kan kontrollere vannmåleren. Viser kontrollen en feilavlesning på minst 5%, må eieren utføre justering, eventuelt utskifting av måleren. Dersom eventuelle feilmålte mengder ikke kan beregnes nøyaktig, justeres gebyret for den periode det er tvil om etter gjennomsnittet av nærmeste avlesningsperiode før feilen er oppstått, og etter at den er utbedret. Ved manglende avlesning av vannmåler stipuleres vann/avløpsmengden og det innkreves et tilleggsgebyr som fastsettes årlig av kommunestyret. Når vannmåler er installert, er det ikke anledning til å benytte annen beregningsmåte for eiendommen (arealberegning). § 9. Avvik i årsgebyret Dersom avløpsmengden fra en abonnent er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, kan forbruksgebyret for avløp baseres på målt eller stipulert/beregnet avløpsmengde (utslipp). For bolighus (helårshus) med toalettsystem som ikke innebærer vannforbruk/avløp, skal det gjøres et fradrag i årsgebyret for avløp på 20%. For fritidshus og lignende som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, skal det gjøres et fradrag i årsgebyret for avløp på 30%. Kommunestyret kan endre eller dispensere fra disse satsene. For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker hhv. fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag/fradrag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene. Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene. § 10. Midlertidig tilknytning Midlertidig tilknytning gjelder for arbeidsbrakker og annen bebyggelse av midlertidig art med innlagt vann, som skal brukes kun en begrenset periode. Eier/fester av eiendommen skal betale tilknytningsgebyr i samsvar med § 5, samt årsgebyr etter gjeldende regler for næringsvirksomhet, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. § 11. Tilleggsgebyr Tilleggsgebyr kan ilegges der abonnenten unnlater å etterkomme kommunens krav om utbedring av egne vann- og/eller avløpsanlegg innen gitt frist, og der dette medfører merkostnader for kommunen. For at forholdene raskt skal kunne rettes opp, faktureres gebyret så snart som mulig etter at fristen er gått ut og ev. flere ganger inntil kommunens krav er etterkommet. Gebyrets størrelse bestemmes av kommunen og skal være i samsvar med kommunens kostnader knyttet til forholdet. For svømmebasseng på eiendom, som ikke betaler etter målt forbruk, betales et tilleggsgebyr for vann- og/eller kloakk tilsvarende et årlig vannforbruk på 40 m3 for bassengvolum inntil 20 m3 på 80 m3 for bassengvolum inntil 40 m3 på 120 m3 for bassengvolum over 40 m3 Basseng under 3 m3 er fritatt for gebyr. Bestemmelsen gjelder så vel fastmonterte som demonterbare bassenger. § 12. Innbetaling av gebyrer Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene. Kommunen sender faktura for tilknytningsgebyr til abonnenten samtidig som igangsettingstillatelse (byggetillatelse) gis eller når eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Tilknytningsgebyret forfaller til betaling senest ved tilknytning. Årsgebyr innkreves over 2 terminer pr. år.

14. nov. Nr. 1308 2005 483 Norsk Lovtidend

Avlesning av målt vannforbruk foretas én gang pr. år. Forbruksgebyret betales à konto fordelt over 2 terminer basert på fjorårets forbruk. Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året etter. Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste måleravlesning, stipuleres nytt à konto beløp. Basert på søknad til kommunen kan abonnenten få fritak for årsgebyret når eiendommen fysisk frakobles vannverkets ledningsnett. Abonnementet opphører når melding om at bygningen er frakoblet er mottatt fra vannverket eller avløpet er plombert. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av gebyr for tilknytning. Både frakobling, plombering og ny tilknytning forutsettes utført for abonnentens kostnad, og etter kommunens anvisning. III. Avsluttende bestemmelser § 13. Eiendom som er tilknyttet kommunal avløpsledning, men som av tekniske årsaker ikke har anledning til å få kortsluttet septiktanken, går inn under forskrift for tømming av slamavskillere vedtatt i K-sak 52/85. Tømmekostnadene bæres av kommunen. Denne ordning opphører fra samme tid som det er blitt tilrettelagt for kortslutning av septiktank. § 14. Kommunen har rett til når som helst å beregne gebyrpliktig areal på ny som bestemt i § 6, og eieren plikter å medvirke til dette. § 15. Innkreving av gebyrer Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter panteloven § 6–1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt. § 16. Vedtaksmyndighet Vedtak etter denne forskrift fattes av kommunestyret. Kommunestyret kan delegere denne myndighet til annet organ. § 17. Klage Når det fattes enkeltvedtak etter denne forskrift skal den/de vedtaket gjelder informeres om den klageadgang som er bestemt i forvaltningsloven. Klagen fremmes overfor kommunens klagenemnd. Vedtak om gebyrenes størrelse regnes som forskrift, jf. forvaltningslovens § 2 første ledd c). Dette er ikke enkeltvedtak og kan derfor ikke påklages. § 18. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2006.

14. nov. Nr. 1308 2005

Forskrift for tømming av slamavskillere i Nannestad kommune og for tømme- og behandlingsgebyr, Nannestad kommune, Akershus. Fastsatt av Nannestad kommunestyre 14. november 2005 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 26, § 30 annet og tredje ledd og § 34. Kunngjort 25. november 2005. Kap. 1. Generelle bestemmelser § 1. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder tømming av mindre renseanretninger som slamavskillere og samlekummer for avslamming av sanitært avløpsvann og gråvann i hele kommunen. Unntatt fra virkeområdet er mindre renseanretninger som produserer tørrslam (minirenseanlegg). Forskriften gjelder også for eiendommer som er tilknyttet offentlig avløpsnett, men hvor septikkum ikke er frakoblet. § 2. Definisjoner Abonnent Eier av eiendom som omfattes av den kommunale tømmeordning. Dersom eiendommen er festet bort for 30 år eller mer, skal likevel festeren regnes som abonnent om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget slik at den samlede festetid blir mer enn 30 år. Boenhet Selvstendig bolig, herunder hybel, jf. Byggforsk-blad A330.009 fra Norges Byggforskningsinstitutt. Som boenhet regnes i denne sammenheng også hytte/fritidseiendom. Gråvann Tilsvarer sanitært avløpsvann men der avløp fra vannklosett ikke er tilkoblet. 14. nov. Nr. 1308 2005 484 Norsk Lovtidend

Mindre renseanretninger og samlekummer Alle typer anretninger som har som formål å samle opp og/eller rense sanitært avløpsvann og gråvann fra en eller flere eiendommer som ikke er tilknyttet et kommunalt avløpsnett. Sanitært avløpsvann Avløp fra husholdning og næringsvirksomhet der vannklosett er tilkoblet. Tørrslam Slam som er tørkebehandlet (høy tørrstoff%) og der tømming gjøres av personell ved pålagt servicebesøk iht. forskriftsmessig godkjenning av anleggstypen. Kap. 2. Tømming av slam fra slamavskiller mv. § 3. Abonnentens plikter Abonnenten skal sørge for at anleggene som skal tømmes er gjort tilgjengelig for tømming med tømmebil. Overdekking av kumlokk og lignende med snø, is, jord og lignende skal fjernes av abonnenten før tømming utføres. Den som tømmer anlegget har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen. Abonnenten må kontakte kommunen dersom pålagt tømming må foretas til et annet tidsrom enn varslet fra kommunens side. Abonnenten plikter å sørge for tilstrekkelig tømming av eget anlegg, jf. § 6 annet ledd. § 4. Kommunens plikter Kommunen skal tømme slamavskillere, septiktanker mv. som omfattes av denne forskriften. Kommunen kan gi tillatelse til at andre kan stå for slamtømmingen. Alle eiendommer i kommunen omfattes av kommunens tømmeordning. Varsel om tømming gis gjennom presse eller på annen måte som kommunen finner hensiktsmessig. § 5. Tømmeordningen For eiendom med fast bosetning og med sanitært avløp foretas tømming annet hvert år. For eiendom med fast bosetting og med gråvann, samt for fritidsbebyggelse, foretas tømming hvert tredje år. I spesielle tilfeller kan kommunen fastsette en annen tømmehyppighet eller mindre tømmevolum. Tømming skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukkes og eventuelt låses. § 6. Ekstra tømming Dersom varslet tømming ikke kan utføres pga. forhold som kan tilskrives manglende oppfølging av abonnentens plikter, kan kommunen foreta tømming på et annet tidspunkt. For oppmøte der tanken ikke er klargjort eller andre hindre som umuliggjør tømming, betales et oppmøtegebyr. Tømming utover ordningen beskrevet i § 5 rekvireres fra kommunen og faktureres særskilt. § 7. Søknad om fritak Eiendom kan etter søknad, i særlige tilfeller, innvilges midlertidig fritak fra ordningen. Søknad sendes kommunen. Kap. 3. Gebyr for tømming og behandling av slam § 8. Gebyr Gebyrene skal dekke kommunens kostnader for tjenesten. Kostnadene omfatter administrasjon, tømming/transport av slam samt behandling av slam i renseanlegget og belastes på følgende måte: – Fastgebyr pr. boenhet – Tømme- og behandlingsgebyr: – tømmevolum inntil 4 m3 – fast tillegg pr. påbegynt m3 utover 4 m3 . – Oppmøtegebyr – tilleggsgebyr for oppmøte der tanken ikke er klargjort eller andre hindre som umuliggjør tømming, jf. § 6. – Gebyr for ekstratømming – tømme- og behandlingsgebyr for tømming utover ordningen beskrevet i § 5, jf. § 6. Gebyrsatser fastsettes årlig av kommunestyret. § 9. Hvem skal betale gebyr – og når Abonnenten skal betale fastgebyr og tømme- og behandlingsgebyr det året det foretas ordinær tømming (gjelder ikke abonnenter som er tilknyttet offentlig avløpsnett og som fortsatt har kum, jf. § 1). Oppmøtegebyr faktureres kun i de tilfeller som er nevnt i § 6. Gebyr for ekstratømming faktureres i de tilfeller det tømmes utover ordningen beskrevet i § 5, jf. § 6. § 10. Innkreving av gebyr Gebyr med påløpne renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven § 6–1. Om renteplikt ved for sen betaling, tilbakebetaling og inndrivelse av gebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunene, § 26 og § 27 tilsvarende. 14. nov. Nr. 1309 2005 485 Norsk Lovtidend

Kap. 4 Avsluttende bestemmelser § 11. Klage Når det fattes enkeltvedtak etter denne forskrift skal den/de vedtaket gjelder informeres om den klageadgang som er bestemt i forvaltningsloven. Klagen fremmes overfor kommunens klagenemnd. Vedtak om gebyrenes størrelse regnes som forskrift, jf. forvaltningslovens § 2 første ledd c). Dette er ikke enkeltvedtak og kan derfor ikke påklages. § 12. Straff Overtredelse av forskriften straffes med bøter etter forurensningslovens § 79, annet ledd. § 13. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2006.

14. nov. Nr. 1309 2005

Forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg i Nannestad kommune, Akershus. Fastsatt av Nannestad kommunestyre 14. november 2005 med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) og forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Kunngjort 25. november 2005. § 1. Formål Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) og forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn hjemler kommunens plikt til å gjennomføre feiing og tilsyn med fyringsanlegg og rett til å kreve gebyr som dekker kostnaden ved tjenesten. Gjennom lokal forskrift kan kommunen bestemme hyppighet og fastsette grunnlag for gebyrberegning. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder feiing og tilsyn av alle fyringsanlegg i Nannestad kommune hvor lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) og forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn pålegger dette. § 3. Hyppighet for feiing Feiing skal utføres så ofte som nødvendig for å hindre at brann eller andre skader oppstår. I utgangspunktet skal det enkelte fyringsanlegg vurderes med hensyn til hvor hyppig det er behov for å feie. Brannsjefen bestemmer hvor ofte feiing skal gjennomføres, på grunnlag av erfaring fra tidligere gjennomført feiing, fyringens art og omfang. Brannsjefen setter på bakgrunn av dette opp en rullerende plan for gjennomføring av lovpålagt feiing og tilsyn. Feiing av pipeløp i helårsboliger skal dog utføres minst hvert 4. år. § 4. Hyppighet for tilsyn Tilsyn med fyringsanlegg på helårsboliger utføres minst en gang hvert 4. år. § 5. Varsling Varsel om feiing og tilsyn skal varsles skriftlig med dato. Feiing varsles senest dagen før slik at huseier eller leietaker kan legge forholdene til rette for feiing. Dersom dette ikke er gjort, går feieren forbi, men legger igjen beskjed om at feiing kan utføres senere etter avtale mellom huseier og feier. Tilsyn varsles senest en uke før slik at eier eller leietaker får tid til å forberede seg på å være til stede ved tilsynet. § 6. Gebyr for feiing og tilsyn Gebyr for feiing og tilsyn fastsettes årlig av kommunestyret, normalt i forbindelse med behandling av årsbudsjettet. Gebyret dekker både feiing og tilsyn, og settes likt for hvert pipeløp. Det skal svares gebyr for samtlige boliger/bygninger som har ett eller flere fast tilknyttede ildsteder, uavhengig av om disse er i regelmessig bruk eller ikke. Gebyrplikten er normalt ikke knyttet til tidspunktet for når den enkelte feiing eller tilsyn er gjennomført, men gjelder for feieperioden uansett når i perioden tjenesten finner sted. Gebyr kan innkreves selv om feiing og tilsyn ikke er utført i følgende tilfeller: – Feier ved inspeksjon av fyringsanleggets røykkanaler har funnet at feiing ikke er nødvendig. – Feier etter varsel og ved oppmøte til fastsatt tid, ikke har tilfredsstillende adgang til fyringsanlegget, fordi eier eller leietaker ikke har vært til stede, eller lagt forholdene til rette for adkomst til fyringsanlegget. – Kommunen har etablert ordning med periodevis innkreving av hensyn til et rasjonelt innkrevingssystem, og at lovbestemt feiing foregår etter en rullerende plan. § 7. Gebyrfritak Kommunen kan etter søknad gi fritak fra å betale gebyr i følgende tilfeller: – Boligen ikke har installert ildsted. – Fyringsanlegg er frakoblet og pipe er blendet. 21. nov. Nr. 1311 2005 486 Norsk Lovtidend

Før fritak gis, skal feieren ha godkjent at frakobling av fyringsanlegg og blending av pipe er utført tilfredsstillende. Huseier/bruker plikter å melde fra til kommunen dersom fyringsanlegg/ildsted installeres eller tilkobles igjen eller blending av pipe skal fjernes. Dersom huseier/bruker unnlater å melde installasjon/tilkobling av ildsted/fyringsanlegg eller fjerning av blending, kan kommunestyret fastsette et straffegebyr, ev. kreve feie- og tilsynsgebyr etterbetalt fra det tidspunkt fritak ble gitt. § 8. Andre tjenester Eiere og brukere av fyringsanlegg som ønsker feiing utenom lovpålagt feiing, fjerning av beksot eller andre ikke lovpålagte tjenester fra feiervesenet, må selv kontakt feiervesenet (Gardermoregionens Interkommunale Brannvesen, GRIB) og avtale dette. For slike tjenester fastsetter GRIB selv gebyrer og foretar fakturering. § 9. Klage Klage på vedtak gjort i medhold av denne forskrift, fremsettes skriftlig til Nannestad kommune. Klagen vurderes av Plan- og utviklingsutvalget og avgjøres av kommunens klagenemnd. § 10. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks.

17. nov. Nr. 1310 2005

Forskrift om alminnelig forhøyelse av høyeste lovlige leie for boliger i hus oppført før 8. april 1940 i Oslo og Trondheim. Fastsatt av Moderniseringsdepartementet 17. november 2005 med hjemmel i lov 7. juli 1967 nr. 13 om husleieregulering m.v. for boliger § 7, forskrift 28. november 1986 nr. 2110 om alminnelig forhøyelse av høyeste lovlige leie for for boliger i hus oppført før 8. april 1940 i Oslo og Trondheim del II jf. omorganiseringsvedtak 1. oktober 2004 nr. 1304. Kunngjort 25. november 2005.

I For boliger og boligrom hvor høyeste lovlige leie er fastsatt i eller i medhold av bestemmelsene i kapittel II i lov 7. juli 1967 nr. 13 om husleieregulering m.v. for boliger, kan høyeste lovlige leie etter loven § 5 forhøyes med inntil 10%. Er høyeste lovlige leie i medhold av husleiereguleringsloven § 9 første ledd bokstav c blitt forhøyet ved vedtak av husleienemnda etter 1. juni 1980, skal prosenttillegget etter første ledd ikke regnes av denne forhøyelsen. Loven § 9 første ledd bokstav c gjelder leieforhøyelse som følge av kostnader som utleieren har hatt til forbedringer av boligen eller andre særlige tiltak til fordel for leietakeren.

II Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2006.

21. nov. Nr. 1311 2005

Forskrift om utvida hjortejakt for 2005 i Norddal kommune, Møre og Romsdal. Fastsett av Norddal kommune 21. november 2005 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 9 og forskrift 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongen fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3. Kunngjort 25. november 2005.

I For 2005 er det utvida hjortejakt i perioden frå og med 25. november til og med 5. desember.

II Alle vald i kommunen som er godkjent for jakt på hjort omfattes av denne forskrifta.

III Denne forskrifta trer i kraft straks.

21. nov. Nr. 1311 2005 487 Norsk Lovtidend

Rettelser. Det som er rettet er satt i kursiv.

Nr. 2/2003 s. 257 (i forskrift 5. mai 2003 nr. 581 om havnedistrikt i sjøen for Narvik kommune, sjøkart nr. 230. Statens kartverks kartserie M 711 blad nr. 1331 I og 1431 IV, Narvik kommune, Nordland ). Tabellens overskrift skal lyde: Punkt nr. UTM-koordinater i statens kartverks kartserie M 711, EUREF 89 SONE 33

Nr. 4/2005 s. 313 (i forskrift 25. juli 2005 nr. 872 om fredning av geodetiske målepunkt på Struvemeridianen, Alta og Kautokeino kommuner, Finnmark). Del II nr. 2 første komma skal lyde: Lodiken/Luvddiićohkka

______Utgiver: Justis- og politidepartementet

Oversikt over rettelser som er inntatt i 2005-årgangen År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr. 1998 6 327 Forskrift nr. 407 2 2000 6 357 Forskrift nr. 609 2 2003 2 257 Forskrift nr. 581 5 2003 3 388 Forskrift nr. 857 3 2003 6 600 Forskrift nr. 1815 3 2003 6 639 Forskrift nr. 1837 4 2004 4 269 Forskrift nr. 995 2 2004 4 320 Forskrift nr. 1155 3 2004 4 463 Forskrift nr. 1635 3 2005 1 60 Forskrift nr. 130 3 2005 4 313 Forskrift nr. 872 5

B-blad Returadresse: Lovdata Postboks 2016 Vika N-0125 Oslo

NORSK LOVTIDEND Avd I Lover og sentrale forskrifter Avd II Regionale og lokale forskrifter

Utgiver: Justis- og politidepartementet Redaksjon: Stiftelsen Lovdata

Manuskripter for kunngjøring Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata: Med E-post: [email protected] for avdeling I [email protected] for avdeling II

Elektronisk: Se Lovdatas nettsted (www.lovdata.no).

Med post: Norsk Lovtidend Postboks 2016, Vika 0125 Oslo

Bestilling av abonnement Med post: Samme adresse som over. Elektronisk: Se Lovdatas nettsted.

Norge Norden Verden Abonnement for 2005 koster Avd I kr 1020 kr 1580 kr 2240 Avd. I og II kr 1280 kr 2320 kr 3330

Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no - også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig. På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.

Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.

Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:

Lovdata Postboks 2016, Vika 0125 Oslo

Tlf. 23 11 83 00 Fax 23 11 83 01 E-post: [email protected]

Lobo Media AS, Oslo. 12.2005. ISSN 0333-0761 (Trykt) ISSN 1503-8742 (Elektronisk) 2005205