Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Attraktivitets- Forstå drivkrefter Strukturelle og dynamikken i modellen: forhold stedets utvikling

Bostedsattraktivitet

Vekst

Arbeidsplassvekst

Regionale næringer Befolknings- vekst

Det er to størrelser som Arbeidsplass- vekst definerer veksten i en kommune. Vi ønsker å forstå hvorfor disse størrelsene endrer seg, og hvordan de henger sammen

Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Befolknings- Fødsels-balanse vekst

Flytting

Arbeidsplass- vekst Det er flyttingen, og spesielt nettoflyttingen som er viktig å forstå for å forklare, og for å påvirke befolkningsveksten.

Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 2 460 9 300 9 257 2 457 Vågan Lødingen 9 242 9 220 2 402

9 140 2 344

9 060 2 286

8 980 2 228

2 209

8 900

2000K1 2001K1 2006K1 2007K1 2008K1 2012K1 2013K1 2014K1 2003K1 2004K1 2005K1 2009K1 2010K1 2011K1

2002K1 2 170

2001K1 2004K1 2006K1 2008K1 2010K1 2013K1 2000K1 2002K1 2003K1 2005K1 2007K1 2009K1 2011K1 2012K1 2014K1

. Innenlands flytting Innvandring Fødsel 7 6,5 6 5,5 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 -0,5 -1 -1,5 -2 -2,5 -3 -3,5 -4 -4,5 -5 -5,5 Lødingen Vågan -6 -6,5

-7

2006K1 2008K1 2010K1 2012K1 2014K1 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2007K1 2009K1 2011K1 2013K1

Befolkningsendringer siste 12 mnd, dekomponert Befolknings- Fødsels-balanse Sammenhengen mellom vekst arbeidsplassvekst og flytting er helt sentral for å forstå Flytting dynamikken i utviklingen

Arbeidsplass- vekst Andre forhold Da finner vi også ut hvor viktig andre forhold er for flyttingen

Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 6,0

4,0

2,0

2013 -

0,0

Nettoflytting 2011Nettoflytting -2,0

-4,0

y = 0,14x + 0,45 R² = 0,15 -6,0 -20,0 -10,0 0,0 10,0 20,0 Arbeidsplassvekst 2011-2013 Alle Fylke Vågan Lødingen Lineær (Alle) 50 Perioden 2000-2013

40

30

20

10

Lødingen 0 Vågan

-10

y = 0,34x + 0,54 -20 R² = 0,48

-30 -60 -40 -20 0 20 40 60 80 100 Befolknings- Fødsels- vekst balanse

Flytting

Offentlige Arbeidsplass- Størrelse arbeidsplasser vekst Andre forhold Arbeidsmarkeds- integrasjon Strukturelle forhold Næringsliv Nabovekst

Bedrifts- Besøks- Bosteds- attraktivitet attraktivitet attraktivitet

Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Innpendling Utpendling - 115 - 149 Sørfold - 150 Arbeidsmarkedsintegrasjon - 182 - 234 Sømna - 252 - 255 - 263 - 277 Grane - 281 Lav arbeidsmarkedsintegrasjon Dønna - 292 - 300 Gildeskål - 302 i Lødingen, enda lavere i Vågan Hamarøy - 312 - 313 - 332 - 340 - 348 Rødøy - 349 - 357 Andøy - 360 Herøy - 366 - 367 Brønnøy - 370 Lødingen - 376 13,3 17,7 - 379 - 384 Vega - 387 - 388 - 396 Øksnes - 397 Lurøy - 399 - 400 Bø - 402 Meløy - 406 Vestvågøy - 410 Træna - 412 Vågan - 415 9,6 13,4 - 416 - 418 Bodø - 423 Røst - 424 Rana - 427 Værøy - 428 0 20 40 60 80 2013 2009 2005 2001 2013 2009 2005 2001 143 Vestvågøy 114 Vestvågøy 62 43 Hadsel 56 Bodø 26 Bodø 51 Hadsel Utpendling 20 Innpendling fra Vågan Oslo 38 til Vågan Tromsø 16 Bø () 27 Trondheim 15 Tromsø 20 Sortland 14 Moskenes 19 10 Flakstad 0 50 100 150 0 40 80 120 Utpendling Innpendling 2013 2009 2005 2001 2013 2009 2005 2001

36 27 Harstad Harstad

21 18 Sortland Sortland

18 14 Tromsø Tjeldsund

12 9 Oslo Tromsø

11 6 Bodø Kvæfjord Utpendling Innpendling 11 fra Lødingen 5 Hadsel Skånland til Lødingen

8 5 Tjeldsund Vågan

7 3 Vågan Hadsel

0 20 40 60 0 10 20 30 40 Utpendling Innpendling Arb.integrasjon Befolkningsstørrelse Nabovekst

Bodø - 168 Fauske - 193 Sortland - 211 Rana - 226 Narvik - 230 Sørfold - 238 Strukturelle forhold som Hadsel - 252 Hemnes - 253 Leirfjord - 256 har betydning for flytting: Vefsn - 259 Brønnøy - 264 Evenes - 265 Alstahaug - 270 Vestvågøy - 278 Sømna - 281 Vågan - 289 1. Størrelse Meløy - 316 Saltdal - 317 Andøy - 330 Ballangen - 331 2. Arbeidsmarkeds- Gildeskål - 340 Tjeldsund - 355 Øksnes - 356 integrasjon Nesna - 360 Hamarøy - 368 Grane - 369 Steigen - 371 3. Arbeidsplassvekst i Lødingen - 372 Flakstad - 374 Dønna - 378 nabokommuner Tysfjord - 381 Bø - 385 Beiarn - 387 Herøy - 391 Bindal - 397 Lurøy - 399 Vega - 401 Rødøy - 404 Hattfjelldal - 411 Moskenes - 413 Vevelstad - 424 Værøy - 425 Røst - 426 Træna - 428 -4 -3 -2 -1 0 1 2

Arbeidssted

Syssel

satte

Utenfor Lødingen Tjeldsund Vestvågøy Vågan Hadsel Sortland Harstad Kvæfjord Lødingen 82,3 0,8 0,3 0,7 1,1 2,1 3,6 0,1 9,0 1000 Tjeldsund 2,4 63,4 0,2 0,2 0,2 0,0 13,3 0,3 20,1 573

Bosted Vestvågøy 0,0 0,0 87,3 2,1 0,3 0,6 0,4 0,0 9,1 5390 Vågan 0,1 0,0 3,1 86,6 1,1 0,4 0,3 0,1 8,2 4630 Hadsel 0,1 0,0 0,6 1,1 78,7 10,0 0,6 0,1 8,8 3907 Sortland 0,4 0,1 0,2 0,2 6,6 80,3 1,1 0,2 11,1 5060

Harstad 0,2 0,3 0,0 0,1 0,2 0,3 85,0 2,7 11,3 12344

Kvæfjord 0,4 0,3 0,1 0,2 0,8 1,9 29,9 57,5 8,8 1436 Utenfor 5,4 17,6 7,2 5,4 4,7 11,4 9,7 4,2 34340 Arbeidsplasser 949 500 5273 4436 3691 5183 12352 1230 33614

Andel av sysselsatte som arbeider i…

Arbeidssted

Syssel

setting

Utenfor Tjeldsund Vestvågøy Vågan Kvæfjord Lødingen Hadsel Sortland Harstad Lødingen -0,4 0,6 0,1 0,3 0,7 -0,6 1,4 -0,2 -2,0 -8,8 Tjeldsund 1,6 -5,9 0,2 0,2 0,2 -0,7 4,5 -0,1 0,1 -16,5

Bosted Vestvågøy 0,0 0,0 -0,1 0,5 0,2 0,1 0,1 0,0 -0,8 12,2 Vågan 0,1 0,0 0,7 0,0 0,4 -0,3 -0,2 0,1 -0,7 6,3 Hadsel -0,1 0,0 0,3 -0,4 0,0 2,8 0,2 0,1 -2,9 2,3 Sortland 0,2 0,1 0,0 -0,1 3,7 -1,7 0,4 -0,1 -2,5 11,2

Harstad 0,1 0,1 0,0 0,0 0,1 0,1 -0,6 0,2 -0,1 7,2

Kvæfjord -0,2 0,1 0,1 0,1 -0,6 0,5 8,4 -9,3 1,0 -5,5 Utenfor 0,2 9,8 2,4 1,8 -0,3 -1,5 0,8 1,5 Arbeidsplasser -5,5 -7,8 13,8 8,0 8,6 8,4 7,9 -10,5

Endringer fra 2000 til 2013 Pendling 1-2 Motsatt SUM Kvæfjord/Harstad 29,9 2,7 32,6 Hadsel/Sortland 10,0 6,6 16,6 Tjelsund/Harstad 13,3 0,3 13,5 Vågan/Vestvågøy 3,1 2,1 5,2 Kvæfjord/Sortland 1,9 0,2 2,0 Hadsel/Vågan 1,1 1,1 2,2 Lødingen/Vågan 0,7 0,1 0,8 Lødingen/Hadsel 1,1 0,1 1,2

Kommuner som henger sammen Befolknings- Fødsels- vekst balanse

Flytting

Offentlige Arbeidsplass- Størrelse arbeidsplasser vekst Andre forhold Arbeidsmarkeds- integrasjon Strukturelle forhold Næringsliv Nabovekst

Bedrifts- Besøks- Bosteds- attraktivitet attraktivitet attraktivitet

Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Den delen av nettoflyttingen som ikke lar seg forklare av arbeidsplassvekst og strukturelle forhold indikerer bostedsattraktiviteten.

Arbeidsplassvekst Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst Arbeidsmarkedsintegrasjon Befolkningsstørrelse Nabovekst Befolkningsstørrelse Nabovekst Ekte bostedsattraktivitet Nettoflytting Ekte bostedsattraktivitet Nettoflytting 2,0 Lødingen 1,0 1,5 Vågan 0,8

1,0 0,6 1,7 1,8 0,7 0,5 0,4 0,6 0,8 0,9 0,3 0,2 0,2 0,3 0,2 0,0 0,0 0,1 0,0 -0,5 -0,3 -0,2 -0,8 -0,9 -1,0 0,0 -0,1 -0,2 -0,4 -0,1 -0,3 -0,4 -0,4 -1,5 -0,6

-0,8

2005 2009 2012 2004 2006 2007 2008 2010 2011 2013

-2,0 2003

2004 2009 2011 2003 2005 2006 2007 2008 2010 2012 2013

Lødingen – liten kommune med Vågan – stor kommune men lav lav arbeidsmarkedsintegrasjon. arbeidsmarkedsintegrasjon. Bra Svak arbeidsplassutvikling de arbeidsplassutvikling de siste siste periodene. Men over periodene. Over normal normal innflytting. Pga innflytting, tyder på god flyktninger? bostedsattraktivitet Arbeidsplasser Det er utviklingen i antall Befolknings- arbeidsplasser i næringslivet Fødsels-balanse vekst vi ønsker å forstå

Flytting

Offentlige Arbeidsplass- Strukturelle arbeidsplasser vekst forhold Andre forhold

Næringsliv

Bosteds- attraktivitet

Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Lødingen privat Lødingen offentlig Vågan privat Vågan offentlig

Norge privat Norge offentlig Norge privat Norge offentlig 120 120 118,5 118,5 117,6 115 114,6 115 114,6 110 110 105

101,1 100 105 105,3

95 100 90 87,3 95 85

80 90

2001 2004 2006 2009 2011 2000 2002 2003 2005 2007 2008 2010 2012 2013

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2013

Antall arbeidsplasser, indeksert slik at nivået i 2000=100. Befolknings- Fødsels-balanse Strategiske vekst næringstyper Flytting

Offentlige Arbeidsplass- Strukturelle arbeidsplasser vekst forhold Andre forhold Lokale Næringsliv næringer

Basis- Regionale Besøks- Bosteds- næringer næringer næringer attraktivitet

Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Antall arbeidsplasser som andel av samlet sysselsetting Vågan

Netto utpendling Fylke og stat Basis 306 194 705 4 % 7 % 15 %

Lokal og kommune Besøk 1 242 856 27 % 18 %

Regional 1 327 29 %

Norge Fylke og stat Basis 329 420 492 091 13 % 19 %

Lokal og kommun e Besøk 573 451 376 104 22 % 14 %

Regional 847 934 32 % Basis Besøk Fylke og stat Lokal og kommune Ganske original Regional utvikling i Lødingen 150 135,7

125

106,9 100 91,9

75

Basis Besøk Fylke og stat Lokal og kommune 57,4 Regional 125 61,3

121,4 50

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 120 120,6 2000 Norge 119,3 115 113,8 110

105 Indeksert arbeidsplassutvikling i de ulike 103,6 100 næringstypene og i offentlig sektor i Lødingen fra

95 2000 til 2013.

90

2005 2012 2000 2001 2002 2003 2004 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2013 Basis Besøk Fylke og stat Lokal og kommune Regional 160

146,8 140

124,9 120

107,5

100

80 86,0 Basis Besøk Fylke og stat Lokal og kommune Regional 125 68,4 121,4

120 120,6 60

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Norge 119,3 115 113,8 110

105 Indeksert arbeidsplassutvikling i de ulike 103,6 100 næringstypene og i offentlig sektor i Vågan fra

95 2000 til 2013.

90

2005 2012 2000 2001 2002 2003 2004 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2013 Industri Natur Tekn tjenester

Lødingen - 28 Hadsel - 44 Alstahaug - 56 Saltdal - 61 Lødingen på topp i Narvik - 73 Fauske - 102 Lurøy - 104 Gildeskål - 105 Nordland når det gjelder Bodø - 140 Evenes - 143 Værøy - 144 vekst i basisnæringene Træna - 150 Hemnes - 155 Nesna - 174 Vestvågøy - 178 (som andel av samlet Sortland - 179 Sømna - 183 Tysfjord - 186 Tjeldsund - 188 sysselsetting). Rana - 196 Andøy - 198 Vefsn - 208 Vevelstad - 210 Hamarøy - 216 Vega - 221 Grane - 225 Brønnøy - 231 Dønna - 240 Hattfjelldal - 246 Steigen - 271 Ballangen - 282 Beiarn - 298 Rødøy - 303 Vågan - 336 Øksnes - 367 Meløy - 371 Sørfold - 389 Røst - 404 Herøy - 406 Leirfjord - 409 Flakstad - 413 Bindal - 415 Moskenes - 416 Vekst-impuls Bø - 422 2000-2013 -20 -10 0 10 20 Sortland - 35 Vågan - 41 Narvik - 54 Alstahaug - 64 Brønnøy - 68 Bodø - 70 Vestvågøy - 71 Vågan nest størst andel av Fauske - 85 Vefsn - 86 Rana - 99 besøksnæringer i Hamarøy - 103 Saltdal - 142 Andøy - 161 Nordland. Øksnes - 162 Moskenes - 179 Ballangen - 182 Aktivitet Vega - 201 Meløy - 208 Handel Rødøy - 209 Hadsel - 224 Overnatting (Obs statistikk fra slutten Røst - 225 Bø - 227 Servering Nesna - 230 Herøy - 232 av året) Sømna - 245 Evenes - 252 Hemnes - 253 Tysfjord - 269 Træna - 275 Lurøy - 280 Hattfjelldal - 285 Lødingen - 289 Værøy - 306 Steigen - 315 Beiarn - 321 Grane - 322 Tjeldsund - 340 Flakstad - 341 Gildeskål - 348 Vevelstad - 350 Bindal - 360 Dønna - 391 Sørfold - 407 Nivå Leirfjord - 423 besøksnæringer 0 5 10 15 20 Aktivitet Handel Overnatting Servering

Vestvågøy - 36 Brønnøy - 44 Herøy - 68 Hamarøy - 77 Øksnes - 107 Bra vekst i Træna - 112 Bodø - 139 Alstahaug - 142 Vågan - 163 besøksnæringer i Vågan, Rødøy - 185 Beiarn - 196 Bø - 205 men veldig sterk nedgang Fauske - 206 Rana - 208 Lurøy - 217 Vefsn - 226 i Lødingen Moskenes - 234 Tjeldsund - 254 Gildeskål - 261 Meløy - 263 Vevelstad - 275 Grane - 276 Nesna - 277 Hemnes - 279 Ballangen - 295 Narvik - 297 Sømna - 305 Sørfold - 311 Hattfjelldal - 314 Røst - 322 Vega - 323 Flakstad - 331 Værøy - 332 Steigen - 334 Hadsel - 341 Sortland - 342 Andøy - 370 Bindal - 377 Dønna - 380 Saltdal - 407 Leirfjord - 413 Tysfjord - 421 Evenes - 426 Vekst-impuls Lødingen - 427 2000-2013 -6 -4 -2 0 2 4 6 Befolknings- Fødsels- vekst balanse

Stat og fylke Arbeidsplass- Flytting vekst Kommune

Lokale næringer Næringsliv

Strukturelle Strukturelle Strukturelle forhold forhold forhold

Basis Regional Besøks- attraktivitet attraktivitet attraktivitet

Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Lødingen Vågan

Anna industri 0,6 0,4 Næringsmidler 3,7 2,6 Fisk og Olje og gass utvinning næringsmiddelindustri i Prosessindustri Verkstedindustri 0,4 0,8 Fisk 8,5

begge kommuner 7,4 Basis Gruve 3,4

Landbruk 1,6 0,6 Lødingen har en del Olje og gass Teknisk/vitenskap 0,5 0,3 Tele og IKT 2,6 teknologiske tjenester 0,1 Aktivitet 0,6 0,9 Handel 0,6 1,2 0,9

Besøk Overnatting 4,1 Servering 0,2 0,6 0,7 Vågan har mye overnatting * Lokal 1,2 Agentur og Engros 0,9 og handel, samt bygg og 0,5 Bygg og anlegg 0,5 1,3 Diverse 0,3 anlegg 0,9 Finans, eiendom, uteie 0,3 0,7 LQ 2013 Regional Forr tjenesteyting 0,4 0,9 Transport 1,4 1,0 Utleie av arbeidskraft 0,4 0 2 4 6 8 10 Basis Besøk Regional Basis Besøk Regional 1,2 4,0 1,0 Vågan Lødingen 3,0 0,8 0,6 2,0 0,4 1,0 0,2

0,0 0,0 -0,2 -0,4 -1,0 -0,6 -2,0 -0,8

-3,0

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

-1,0 2003

2006 2010 2011 2003 2004 2005 2007 2008 2009 2012 2013

Næringsattraktivitet i Vågan, Næringsattraktivitet i sterk negativ trend. Svak for Lødingen, bra for basisnæringer, var attraktiv basisnæringer, svak for besøk for besøk og regional før. og regional de siste periodene. Bransjejustert vekst i de ulike næringstypene. Stolpene til sammen viser samlet næringsattraktivitet. Tre års glidende gjennomsnitt. Godt vertskap for offentlige institusjoner Befolknings- Fødsels-balanse vekst

Offentlige Arbeidsplass- arbeidsplasser vekst Flytting

Lokale Næringsliv næringer Strukturelle forhold Andre forhold Basis- Regionale Besøks- Bedre kommunikasjoner næringer næringer næringer

Strukturelle Strukturelle Strukturelle forhold forhold forhold

Bosteds- Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet attraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

Fokus på kommunens attraktivitet – for den kan påvirkes! Framtiden Scenarier for vekst Hva blir arbeidsplassveksten i kommunen?

Hva blir den Hvordan vil veksten Nasjonale nasjonale veksten i fordele seg mellom forutsetninger: arbeidsplasser? bransje og sektorer?

Bransjefordelingen- Fødselsbalanse Kommunens hva betyr den for Strukturelle forutsetninger: veksten? flyttefaktorer

Prognose: Arbeidsplassvekst, med «normal utvikling» Historisk Attraktivitet som Attraktivitet: attraktivitet oppfyller målene 3000000 4,0 Landets befolkningsvekst 3,5 danner ramme for 2500000 3,0 arbeidsplassveksten 2,5 2000000 2,0 SSB tror at innvandringen til 1,5 Norge skal bli lavere. 1500000 1,0 0,5 Det fører til lavere 1000000 befolkningsvekst i hele Norge, 0,0 og også at arbeidsplassveksten 500000 -0,5 blir lavere. -1,0

0 -1,5

Prognose for befolkningsvekst i Norge fra 2014, og arbeidsplassvekst fra 2006- 2013, SCB Bransjenes utvikling siden 2000:

Anna industri -26,2 Næringsmidler -13,3 Olje og gass utvinning 62,9 Prosessindustri -33,3 Samme strukturelle Verkstedindustri -0,5 Fisk -20,7 utvikling i Basis Gruve 10,2 Landbruk -28,6 framtiden? Olje og gass 186,6 Teknisk/vitenskap 71,2 Tele og IKT 35,4 Aktivitet 27,7 Handel 12,9 Eller tror vi at de

Overnatting -4,0 Besøk Servering 16,4

* Lokal 44,0 strukturelle Agentur og Engros 4,3 Bygg og anlegg 52,9 trekkene vil bli Diverse 19,5 Finans, eiendom, uteie 10,1 annerledes?

Regional Forr tjenesteyting 37,4 Transport -12,3 Utleie av arbeidskraft 42,2 -100 0 100 200 Befolkningsvekst Fødselsbalanse

Nettoflytting Stat og fylke Strukturelle Kommunen og Arbeidsplass- forhold: Størrelse lokale næringer vekst og arbeidsmarkeds- integrasjon

Besøksnæringer Basisnæringer Regionale næringer

Bransje-effekt Bransje-effekt

Vi bruker de sammenhengene vi har funnet i analysene av perioden 2000-2013 som input, og beregner de ulike størrelsene. Normal-scenariet betyr nøytral attraktivitet. Arbeidsplassutvikling Arbeidsplassutvikling Normalscenario Normalscenario 1 100 4 500

1 050 4 400 4 436 4 300 1 000 4 200 950 949 4 100 900 4 000 850 3 900 3 917 800 818 3 800

750 3 700

700 3 600

2013 2015 2017 2019 2039 2021 2023 2025 2027 2029 2031 2033 2035 2037

2015 2021 2027 2033 2039 2013 2017 2019 2023 2025 2029 2031 2035 2037

I normalscenariet vil antall arbeidsplasser også synke fordi bransjestrukturen er ugunstig, og fordi befolkningsveksten blir lav. Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling Normalscenario MMMM Normalscenario MMMM 2 500 10 500 2 405 10 303 2 400

2 300 10 000

2 200

2 100 9 500

2 000

1 900 9 000

1 800 1 854

1 700 8 500 8 531 1 600

1 500 8 000

2017 2023 2029 2035 2037 2013 2015 2019 2021 2025 2027 2031 2033 2039

2013 2017 2021 2025 2039 2015 2019 2023 2027 2029 2031 2033 2035 2037

I normalscenariet vil befolkningen i begge kommunene synke. Negativ fødselsbalanse bidrar også negativt. SSBs framskrivinger er antakelig alt for optimistiske. Befolkningsvekst Fødselsbalanse

Nettoflytting Stat og Län Strukturelle forhold: Kommunen og Arbeidsplass- Størrelse og lokale næringer vekst arbeidsmarkeds- integrasjon

Besøksnæringer Basisnæringer Regionale næringer

Bransje-effekt Bransje-effekt

Besøks- Bedrifts- Bosteds- attraktivitet attraktivitet attraktivitet

Scenario med historisk attraktivitet Arbeidsplassutvikling Lødingen Arbeidsplassutvikling Vågan Normalscenario Historisk Normalscenario Historisk 1 000 4 600 985 980 4 500 960 4 400 4 436 940 949 920 4 300 900 4 200

880 4 100 4 167 860 4 000 840 3 900 3 917 820 818

800 3 800

2013 2019 2025 2033 2039 2015 2017 2021 2023 2027 2029 2031 2035 2037

2015 2023 2029 2035 2013 2017 2019 2021 2025 2027 2031 2033 2037 2039

Begge kommunene har hatt høy bedriftsattraktivitet de siste ti årene, og dersom denne attraktiviteten forblir høy, blir arbeidsplassutviklingen mer positiv. Befolkningsutvikling Lødingen Befolkningsutvikling Vågan Normalscenario Historisk MMMM Normalscenario Historisk MMMM 10 500 2 500 10 303 2 400 2 405 10 000

2 300 9 500 2 200

2 100 9 207 9 000 8 782 2 000 2 004

8 500 1 900 8 531

1 800 1 854 8 000

1 700

2015 2033 2037 2013 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 2031 2035 2039

2017 2027 2037 2013 2015 2019 2021 2023 2025 2029 2031 2033 2035 2039

Historisk attraktivitet gir bedre utvikling enn normalscenariet, men har likevel nedgang, i hvert fall på lang sikt. Høyvekst-scenario

Vågan Høyvekst Historisk Bosted 0,5 0,1 Basis 1,0 -1,4 Besøk 1,0 0,9 Regional 1,0 0,4

Lødingen Høyvekst Historisk Bosted 0,5 0,2 Basis 2,0 1,9 Besøk 1,0 -4,0 Regional 1,0 0,7 Arbeidsplassutvikling Lødingen Arbeidsplassutvikling Vågan Normalscenario Historisk Høyvekstscenario Normalscenario Historisk Høyvekstscenario 5 500 1 150 1 124 5 300 5 246 1 100 5 100 1 050 4 900 4 700 1 000 985 4 500 950 4 300 4 436 949 4 167 4 100 900 3 900 3 917 850 818 3 700

800 3 500

2013 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 2031 2033 2035 2037 2039

2013 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 2031 2033 2035 2037 2039 Befolkningsutvikling Lødingen Befolkningsutvikling Vågan Normalscenario Historisk Normalscenario Historisk MMMM Høyvekstscenario 2 500 10 500 10 303 2 400 2 405 10 222 10 000 2 300 2 234 2 200 9 500 2 220 2 100 9 000 9 207 2 004 2 000 8 782 1 900 8 500 8 531 1 800 1 854 8 000

1 700

2013 2021 2029 2037 2015 2017 2019 2023 2025 2027 2031 2033 2035 2039

2013 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 2031 2033 2035 2037 2039 115 HAFS Nordfjord Sogn Hitra/Frøya 110 Betyr det noe å Nord-Troms være attraktiv? 105

100

95

90

2000 2001 2002 2003 2008 2009 2010 2011 2012 2004 2005 2006 2007 2013 2014

Hitra/Frøya og de regionene som hadde samme strukturelle betingelser, befolkningsutviklingen indeksert 2000=100 Framtid:

1. Ligger an til å få nedgang i folketall og arbeidsplasser de nærmeste årene, i normalscenariet 2. For å få vekst i befolkning og næringsliv må kommunene ha høy attraktivitet på «alt». 3. Bedre attraktivitet betyr «statistisk unormal» god vekst. Det betyr at kommunene må gjøre noe mer eller smartere enn:

• Hva som har blitt gjort de siste årene • Hva som andre kommuner i Norge gjør Hva skaper attraktivitet?

29.10.2014 50 Omdømme Areal og Ameniteter Identitet og bygninger (Goder) stedlig kultur

Disse fire kategoriene kan brukes både for bedrifts- besøks- og bostedsattraktivitet

29.10.2014 51 Attraktivitet Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å Omdømme som sted Omdømme som sted å drive næringsliv å besøke bo Omdømme

Næringsarealer Areal til hytter Tomteareal Areal og Lokaler Eksisterende hytter Boliger

bygninger Næringshager overnattingskapasitet Tilgjengelighet faktorer

- Tilgang til Naturherligheter Kommunens tjenester, forretningstjenester Tilrettelegging Barnehager, skoler, etc. Service i kommunen friluftsliv Natur, tilrettelegging FoU og kompetanse- Kulturtilbud friluftsliv Ameniteter institusjoner Sport og fritidstilbud Kulturtilbud Tilgang på kompetent Sport og fritidstilb. arbeidskraft

Nettverk mellom bedrifter Gjestfrihet Lokal identitet Klynger Serviceholdning Gjestfrihet Attraktivitets Identitet og Innovasjonsklima Samarbeid mellom Toleranse stedlig kultur Samarbeid mellom besøksnæringene Samarbeidsånd næringsliv og kommune Destinasjonsutvikling Utviklingskultur

Det er mange ting som kan bidra til økt attraktivitet! Hva som virker, vil variere fra sted til sted. Og det er summen av alle forhold som avgjør.

29.10.2014 52 Det gir en modell med 14 bokser som forklarer alt  Flyttestrømmer

Offentlige Arbeids- arbeidsplasser plasser Andre Strukturelle forhold forhold Strukturelle Næringsliv forhold

Bedrifts- Besøks- Bosteds- attraktivitet attraktivitet attraktivitet

Omdømme Identitet og stedlig kultur er et gode i seg selv, men er også Areal og Ameniteter Identitet og sentral verdi for å bygninger (Goder) stedlig kultur skape endring i andre faktorer Det gir en modell med 15 bokser som forklarer alt  Flyttestrømmer

Offentlige Arbeids- Andre Strukturelle arbeidsplasser plasser forhold forhold

Strukturelle Næringsliv forhold

Bedrifts- Besøks- Bosteds- attraktivitet attraktivitet attraktivitet

Omdømme

Areal og Ameniteter Identitet og bygninger (Goder) stedlig kultur

Samspill- og vekstkultur Bosted Bedrift Besøk Omdømme  og salg Areal og   bygg Ameniteter  

Identitet og   stedlig kultur Samspills- og  vekstkultur

55 Det er svært mange faktorer som påvirker attraktiviteten til et sted. Det er summen av alle faktorer som teller. Hvem skal spille sammen?

Politikere fra Politikere og Ulike etater i ulike partier administrasjon kommunen

Næringsliv og Næringsliv Frivillig sektor kommunen med hverandre og kommunen Næringsliv i Kommuner Nabokommuner nabokommuner fylke og stat med hverandre Kan en skape større vekst gjennom samspill og samarbeid, enn hver kommune enkeltvis? Omdømme Areal og Ameniteter Identitet og bygninger (Goder) stedlig kultur

Samspill- og vekstkultur

Samspillskultur samarbeidsstruktur

• Utvikle nye samspillsmønstre som skaper ny adferd og nye tiltak som øker kvaliteter på steder – og som igjen faktisk øker attraktiviteten. Takk for meg!

Knut Vareide