DOCSLIB.ORG

Kartlegging Av Fiskebestandene I Potensielle Sjørøyevassdrag I Finnmark

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kartlegging Av Fiskebestandene I Potensielle Sjørøyevassdrag I Finnmark 542 Kartlegging av fiskebestandene i potensielle sjørøyevassdrag i Finnmark Morten Halvorsen Martin-A. Svenning Øyvind Kanstad Hanssen C NINA•NIKU NINA Norsk institutt for naturforskning Kartlegging av fiskebestandene i potensielle sjørøyevassdrag i Finnmark Morten Halvorsen Martin-A. Svenning Øyvind Kanstad Hanssen NINA Norsk institutt for naturforskning nina oppdragsmelding 542 Halvorsen, M., Svenning, M-A. & Kanstad Hanssen, Ø: 1998. NINA•NIKUs publikasjoner Kartlegging av fiskebestandene i potensielle sjørøyevassdrag i Finnmark - NINA Oppdragsmelding 542: 1-30 NINA•NIKU utgir følgende faste publikasjoner: Tromsø, juni 1998 NINA Fagrapport NIKU Fagrapport ISSN 0802-4103 Her publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget fors- ISBN 82-426-0943-8 kningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunn- skapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter Forvaltningsområde: Fiskeøkologi utgis også som et alternativ eller et supplement til inter- nasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, mål- Rettighetshaver gruppe m.m. gjør dette nødvendig. Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning Opplag: Normalt 300-500 NINA•NIKU NINA Oppdragsmelding NIKU Oppdragsmelding Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utred- ningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fag- rapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befar- ingsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års- rapporter fra overvåkningsprogrammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) NINA•NIKU Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes pro- sjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. Redaksjon: forskningssjef: Kjell Einar Erikstad Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper. NINA•NIKU, Tromsø Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov Design og layout: Øyvind Kanstad Hanssen bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i sarn- funnet. Målgruppen er "allmennheten" eller særskilte Sats: NINA•NIKU grupper, f.eks. landbruket, fylkesmennenes miljøvern- avdelinger, turist- og friluftlivskretser o.l. De gis derfor en Kopiering: Norservice mer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjoner enn ovennevnte publikasjoner. Opplag:150 Opplag: Varierer Fakta-ark Kontaktadresse: Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av NINA.NIKU, Avdeling for arktisk økologi NINA og NIKUs faglige virksomhet, og som er publisert Storgata 24 andre steder, tilgjengelig for et større publikum (presse, 9005 TROMSØ ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer, Tel: 77 60 68 80 politikere og interesserte enkeltpersoner). Fax: 77 60 68 82 Opplag: 1200-1800 I tillegg publiserer NINA og NIKU-ansatte sine forsknings- resultater i internasjonale vitenskapelige joumaler, gjen- nom populærfaglige tidsskrifter og aviser. Tilgjengelighet: Åpen Oppdragsgiver: Kommuner i Finnmark Prosjekt nr.: 18325 Direktoratet for naturforvaltning Ansvarlig signatur: 2 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 542 Referat Abstract Halvorsen, M., Svenning, M-A. & Kanstad Hanssen, Halvorsen, M., Svenning, M-A. & Kanstad Hanssen, Ø. 1998. Kartlegging av fiskebestandene i potensielle Ø. 1998. Status inventory of the fish populations in sjørøyevassdrag i Finnmark. NINA oppdragsmelding watercourses with possibilities of anadromous arctic 542:1-30. charr. NINA oppdragsmelding 542:1-30. I august og september 1997 ble fiskebestandene 110 In August and September 1997, ten watercourses with potensielle sjørøyevassdrag (med innsjøer) i Finnmark potential anadromous Arctic charr populations was kartlagt. I tillegg ble ei potensiell sjøørretelv (Nyelva) surveyed. In addition, one potential sea trout river undersøkt. Formålet med undersøkelsene var å were investigated regarding the presence of sea- kartlegge mengdeforholdet mellom sjøvandrende og migrating fish. The aim of the survey was to study the stasjonære individer i de ulike vassdragene. Det ble relationship between the resident and the anadromous påvist sjørøye i bare fem av de 10 vassdragene, selv fraction of the different populations. The results show om alle vassdragene tidligere var kategorisert som å that there were sea charr in five of the ten possible ha "store bestander" av sjørøye. I Sommerheim- watercourses. Previously, all ten watercourses had vassd raget (Gamvik), Strandelwassdraget been classified as having «large populations» of sea (Nordkapp) og Nedrevatnet i Lakselva (Porsanger), charr. In three of the watercourses: antar vi at nesten hele bestanden over en viss Sommerheimvassdraget, Strandelwassdraget and alder/størrelse er anadrom. I Ordovatn var bestanden Lake Nedrevatnet (Lakselva, Porsanger) all charr splittet i en stasjonær og en sjøvandrende (anadrom) seem to migrate to the sea. In two cases; Lake fraksjon. I Lille-Langfjordvassdraget var Ordovatn and Lille-Langfjordvassdraget, there were røyebestanden i utgangspunktet overbefolket, men det both resident and anadromous individuals. In the latter ble også fanget en del sjørøye. Da avstanden mellom case, the sea-migrating charr may have strayed» from Lille-Langfjordvassdraget og Sommerheimvassdraget the Sommerheimvassdraget watercourse, which is er kun ca 5 km, kan det ikke utelukkes at sjørøya som situated only 5 km from Lille-Langfjordvassdraget. ble fanget i Lille-Langfjordvassdraget har "feilvandret" Although fish ladders have been built to facilitate the fra nabovassdraget. I Mattiselva, Kongsfjordelva og migration from the sea to a lake, in three of these Kibergselva er anadrom røye nå avhengig av å rivers (Mathiselva, Kongsfjordelva and Kibergselva) no passere nyetablerte laksetrapper for å komme seg til sea charr were found. In the other two, migration was en innsjø, noe som i de fleste tilfeller har vist seg å impossible (Jomfrudalselva) or very difficult due to a være vanskelig. I Jomfrudalselva er det en absolutt steep gradient (> 4 %, Sandlandselva). By fishing in barriere før innsjøen, mens vandringsforholdene i larger pools in River Nyelva (Nesseby municipality), Sandlandselva også antas å være vanskelige (> 4 % both resident and sea-migrating trout were caught. A fall). Under garnfisket i de større kulpene i Nyelva few charr were also caught, among them two sea (Nesseby) ble det fanget både stasjonær ørret og charr, but these had probably strayed from other sjøørret. I tillegg ble det fanget noen få røyer, deriblant watercourses. to sjørøyer, som kan ha vært «feilvandrere» fra andre vassd rag. Keywords: Arctic charr - resident - anadromous Emneord: Røye - stasjonær - sjøvandrende. Morten Halvorsen, Martin-A. Svenning & Øyvind Morten Halvorsen, Martin-A. Svenning & Øyvind Kanstad Hanssen, Norwegian Institute of Nature Kanstad Hanssen, Norsk institutt for naturforskning, Research, Storgata 25, N-9005 Tromsø, Norway. Storgata 25, N-9005 Tromsø, Norge. 3 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 542 Forord Innhold I Norge er sjørøye bare naturlig forekommende i de Referat 3 tre nordligste fylkene. Videre har det vært antatt at de Abstract 3 aller beste sjørøyevassdragene i landet fins i Forord 4 Finnmark. Imidlertid har få av disse potensielle sjørøyevassdragene vært undersøkt, slik at en med 1. Innledning 5 sikkerhet har kunnet fastslå hvorvidt sjørøye var tilstede eller ikke. Undersøkelser de senere år i flere 2. Områdebeskrivelse 6 vassdrag i Nordland og Troms har vist at sjørøye fins i langt færre vassdrag enn tidligere antatt. Dette gjelder 3. Metoder 7 også for vassdrag med gode vandringsmuligheter mellom ferskvann og saltvann. 4. Resultater 8 4.1 Mattiselva, Alta kommune 8 Mangelen på kartlegging har ført til at de ulike 4.2 Kongsfjordelva, Berlevåg kommune 10 vassdragenes naturfaglige verdi og betydning som 4.3 OrdoNesterelva/Syltefjordelva, 12 sjørøyevassdrag har vært dårlig kjent, noe som bla. Båtsfjord kommune har medført at forvaltningsregimene (fiskereglene) har 4.4 Lille-Langfjordvassdraget, 14 vært dårlig fundert. Gamvik kommune 4.5 Sommerheimvassdraget 16 I denne rapporten foreligger resultatene fra en Gamvik kommune fiskeøkologisk kartlegging av 10 potensielle 4.6 Jomfrudalselva, Loppa kommune 18 sjørøyevassdrag og ei ørretelv i Finnmark. Siden 4.7 Sandlandselva, Loppa kommune 20 kommunene etterhvert har overtatt deler av 4.8 Nyelv, Nesseby kommune 22 fiskeforvaltningen, er det i dette tilfelle de som er 4.9 Strandelwassdraget, Nordkapp kommune 24 oppdragsgivere. De fleste kommunene mangler 4.10 Lakselva, Porsanger kommune 26 imidlertid fiskeøkologisk kompetanse, og NINA- 4.11 Kibergselva, Vardø kommune 28 Tromsø ble derfor engasjert til å gjennomføre undersøkelsene. 6. Referanser 30 Feltarbeidet ble utført i august og september 1997 av Rune Muladal og Espen Ottem. Undersøkelsen ble finansiert gjennom tilskudd til kommunal fiskeforvaltning via Fylkesmannen i Finnmark og ved direkte tilskudd til rapporteringen fra Direktoratet for Naturforvaltning. Vi takker herved oppdragsgiverne og bidragsyterne, samt alle personer som hjalp til i felt. Morten Halvorsen (prosjektleder) 4 © Norsk institutt for naturforskning
Load more

Recommended publications
  • Downloaded from Brill.Com10/06/2021 11:23:13AM Via Free Access BIJDRAGEN TOT DE DIERKUNDE, 43 (2) - 1973 161
    Notes on some euryhaline gammarids (Crustacea, Amphipoda) from the west-coast of Norway by Henk G. Dennert Institute of Taxonomie Zoology, University of Amsterdam, The Netherlands Abstract 1852, Gammarus oceanicus Segerstrâle, 1947, Gammarus zaddachi Sexton, 1912, Gammarus fin- and Some data on the distribution in Norway on the marchicus Dahl, 1938, and Chaetogammarus ma- ecology of the euryhaline amphipods Gammarus duebe- rinus will be used in ni duebeni, G. oceanicus, G. zaddachi, G. finmarchicus (Leach, 1815) were found, and Chaetogammarus marinus are presented in this comparing the four biotopes. In the investigated paper. biotopes these five species were most abundant. Morphological differences between populations of G. Other as Gammarus salinus discussed. euryhaline gammarids, oceanicus are briefly Spooner, 1947, Gammarus setosus Dementieva, 1931, Chaetogammarus stoerensis (Reid, 1938) and obtusatus (Dahl, together I. INTRODUCTION Eulimnogammarus 1938), with number the a of other species belonging to Gammaridae and Talitridae, were found at several Relatively little is known about distribution and of the visited localities. ecology of members of the family Gammaridae in An extensive study of the limnicwaterbodiesand Norway. Records concerning the biology and distri- rivers in Norway was not made, since 0kland (1969 bution of the genera Gammarus, Chaetogammarus, & in detail about this In all of a b) reported subject. and Eulimnogammarus are found in the papers inland waters, Gammarus lacustris Sars, 1863, is Oldevig (1933 & 1959), Stephensen (1935-1942, the main Dahl representative. with a synopsis of the then known literature), At some inland localities Gammarus duebeni is (1938, 1946 & 1952), Sexton & Spooner (1940), found, but in a following it will be shown Sexton (1942), Schellenberg (1942), Segerstrâle paper that these localities have a mixohaline na- (1947, 1948 & 1959), Spooner (1951), Steen (1951), always and the found there is the brack - J.
    [Show full text]
  • Avd. II Regionale Og Lokale Forskrifter Mv
    Nr. 5 - 2005 Side 423 - 487 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 5 Utgitt 9. desember 2005 Innhold Side Forskrifter 2004 Juni 2. Renovasjonsforskrift for Lørenskog (Nr. 1915)................................................................................4..2..3.. ......... 2005 Sept. 27. Forskrift om åpningstider, Vestvågøy (Nr. 1122)..............................................................................4..2..5.. ........... Sept. 28. Forskrift om utvidet elgjakt, Ringsaker (Nr. 1123) ................................................................ 425 Sept. 29. Forskrift om havnedistrikt i sjøen, sjøkart nr. 71 og 72, statens kartverks kartserie M 711 blad nr. 1830 I, Moskenes (Nr. 1124) ...............................................................................................4. 26 Okt. 3. Forskrift om sikkerhetssone ved tidevannskraftverk i Kvalsundet, Kvalsund (Nr. 1125) ................4..2..6.. ......... Okt. 6. Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar, Luster (Nr. 1126) ..........................4..2..6.. Okt. 6. Forskrift om utvida jakttid på hjort, Luster (Nr. 1127)................................................................ 427 Okt. 7. Forskrift om havnedistrikt i sjøen (sjøkart nr. 75 og 76. Statens kartverks kartserie M 711 blad nr. 1131 I, 1132 II og 1232 III), Hadsel (Nr. 1187)................................................................ 443 Sept. 21. Forskrift om åpnings-, salgs- og skjenketider, Vågan (Nr. 1205) .....................................................4..4..4.
    [Show full text]
  • Rullering Av Kommuneplanens Arealdel
    FAUSKE KOMMUNE Visjon: ”Innbyggerne skal oppleve Fauske som den beste kommunen å bo og ha sitt virke i” Rullering av kommuneplanens arealdel PLANBESKRIVELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD 4 2 SAMMENDRAG 6 3 DEL A: INNLEDNING OG ARBEIDSFORM 7 3.1 LOVGRUNNLAG/STATUS 7 3.2 PLANPROGRAM 7 3.3 PLANAVGRENSNING – PLANPERIODEN 8 3.3.1 FAKTA OM FAUSKE 9 3.3.2 ARBEIDSFORM 10 4 MÅL/FØRINGER FOR PLANARBEIDET 11 4.1 HOVEDMÅL: 11 4.2 SATSINGSOMRÅDE/DELMÅL: 11 5 OVERORDNET MÅL/HOVEDPROBLEMSTILLINGER VED DENNE RULLERINGEN. (VEDTATT I PLANPROGRAMMET) 12 5.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING 12 5.2 UTVIKLING AV TETTSTEDENE I KOMMUNEN 12 5.3 SPREDT BOLIGBYGGING/FRITIDSBEBYGGELSE 12 5.4 HELSE I PLAN – FOREBYGGENDE ARBEID 12 5.5 AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER 13 6 MÅLSETTINGER I ANDRE RELEVANTE PLANDOKUMENTER: 14 6.1 MÅL I KLIMA OG ENERGIPLANEN FOR FAUSKE KOMMUNE: 14 (IKKE FERDIGSTILT ENNÅ). 14 6.2 MÅL I STRATEGISK NÆRINGSPLAN: 14 6.3 MÅL FOR STRATEGISK LANDBRUKSPLAN: 14 6.3.1 OPPRETTHOLDE OG UTVIKLE LIVSKRAFTIGE LOKALSAMFUNN I FAUSKE GJENNOM EN BÆREKRAFTIG UTNYTTELSE AV LANDBRUKETS RESSURSER. 14 6.4 MÅL I KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV: 15 6.5 MÅL I TRAFIKKSIKKERHETSPLAN: 15 6.6 KOMMUNALE RAMMER FOR PLANARBEIDET 16 6.7 REGIONALE RAMMER/FØRINGER FOR PLANARBEIDET 16 6.8 NASJONALE RAMMER/FØRINGER FOR PLANARBEIDET 16 7 DEL B: KARTLEGGINGER OG KONSEKVENSUTREDNING (KU) 18 7.1 HVORFOR KONSEKVENSUTREDNING ? 18 7.2 GRUNNLAG FOR KONSEKVENSUTREDNINGEN 18 7.3 ROS-ANALYSE 19 7.4 ULIKE TEMAKART BENYTTET I UTREDNINGER/ANALYSER 19 8 DEL C: PLANFORSLAGET MED KART OG BESTEMMELSER 20 8.1 PLANKARTET 20 8.2 TEMAKART 20 8.3 KOMMUNEPLANENS AREALDEL, PLANFORSLAG MED TILHØRENDE FORSLAG TIL BESTEMMELSER.
    [Show full text]
  • Natural Stone in Norway: Production, Deposits and Developments
    NGU-BULL 436, 2000 - PAGE 15 Natural stone in Norway: production, deposits and developments TOM HELDAL & PEER R. NEEB Heldal, T. & Neeb, P. R. 2000: Natural stone in Norway: production, deposits and developments. Norges geologiske undersøkelse Bulletin 436, 15-26. The natural stone industry has, during the last two decades, experienced a tremendous growth both on a global scale and within a Norwegian context. At the present time, the natural stone industry contributes significantly to total Norwegian mineral production and export. The production of larvikite is, by far, the most important part of the industry, followed by slate and metamorphic flagstone. Future reserves of these important resources are considered to be large. In addition, a diversified natural stone industry aimed for local and domestic markets is growing in most parts of the country, driven by an increased use of stone for buildings domestically, and by the need for paving stones in urban areas. There exists a considerable potential for the development of new natural stone deposits, as well as revitalising old quarries in the light of the expanding and increasingly diversified use of stone. However, the possibilities for the development of new deposits for export-oriented production is probably limited to a few geological provinces containing unique rock types. Environmental issues and land use regulations will undoubtedly influence natural stone exploitation in Norway, and there are considerable future challenges concerning the handling of waste from production, ‘peaceful’ co-existence between industry and community, and the integration of information on natural stone deposits into plans for land use. Tom Heldal & Peer Richard Neeb, Norges geologiske undersøkelse, N-7491 Trondheim, Norway.
    [Show full text]
  • Regional Plan for Vannforvaltning I Vannregion Nordland Og Jan Mayen (2016-2021)
    Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016-2021) 1 Hjemmeside: www.vannportalen.no/nordland Vedtatt av Nordland fylkesting dato og saksnummer. Vannregionmyndigheten i Nordland Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Epost: [email protected] 2 Forord 3 Sammendrag Hovedmålsettingen med Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen er å gi en enkel og oversiktlig framstilling av hvordan vannmiljøet og vannressursene i vannregionen skal forvaltes i et langsiktig perspektiv. Planen er utarbeidet i henhold til forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) og plan og bygningsloven (pbl) kap 8. Planen skal rulleres hvert 6. år og danner grunnlag for en systematisk og helhetlig vannforvaltning. Planen setter miljømål for alle vannforekomstene i fylket. Målene vil være styrende for videre forvaltning. Den geografiske avgrensingen er Nordland fylke med justeringer mot Troms og Trøndelag da vannregionen er definert av nedbørsfelt og ikke administrative grenser. I tillegg er Nordland en internasjonal vannregion. Det innebærer at deler vannregioner på svensk side inngår i planarbeidet. Fylkestinget i Nordland skal imidlertid kun fatte vedtak om det vannet som er innen norsk territorium. Jan Mayen inngår også i vannregionen. Dette er norsk territorium, men uten fastboende gjelder ikke plan- og bygningsloven så fylkestinget har ingen vedtaksmyndighet her. Forvaltningsplanen gjelder for 2016-2021 bygger på en rullering av Forvaltningsplan for vannregion Nordland (2010-2015) som ble vedtatt av Fylkestinget i Nordland i 2009. Denne planen omhandler kun vannområde Ranfjorden og inngikk i en nasjonal frivillig pilotfase. Planfasen fra 2016-2021 er den første Norge har forpliktet seg til gjennom EØS-avtalen. Avtalen bygger på EUs vanndirektiv som gjennomføres i hele Europa etter samme tidsskjema.
    [Show full text]
  • People, Material Culture and Environment in the North
    Studia humaniora ouluensia 1 PEOPLE, MATERIAL CULTURE AND ENVIRONMENT IN THE NORTH Proceedings of the 22nd Nordic Archaeological Conference, University of Oulu, 18-23 August 2004 Edited by Vesa-Pekka Herva GUMMERUS KIRJAPAINO OY 2006 Copyright 2006 Studia humaniora ouluensia 1 Editor-in-chief: Prof. Olavi K. Fält Editorial secretary: Prof. Harri Mantila Editorial Board: Prof. Olavi K. Fält Prof. Maija-Leena Huotari Prof. Anthony Johnson Prof. Veli-Pekka Lehtola Prof. Harri Mantila Prof. Irma Sorvali Lect. Eero Jarva Publishing office and distribution: Faculty of Humanities Linnanmaa P.O. Box 1000 90014 University of Oulu Finland ISBN 951-42-8133-0 ISSN 1796-4725 Also available http://herkules.oulu.fi/isbn9514281411/ Typesetting: Antti Krapu Cover design: Raimo Ahonen GUMMERUS KIRJAPAINO OY 2006 Contents Vesa-Pekka Herva Introduction...................................................................................................................... 7 Archaeology, ethnicity and identity Noel D. Broadbent The search for a past: the prehistory of the indigenous Saami in northern coastal Sweden........................................................................................................................... 13 Timo Salminen Searching for the Finnish roots: archaeological cultures and ethnic groups in the works of Aspelin and Tallgren........................................................................................ 26 Carl-Gösta Ojala Saami archaeology in Sweden and Swedish archaeology in Sápmi: boundaries and networks in archaeological
    [Show full text]
  • Fauske Kommune Kommuneplanens Arealdel 2009-2021
    FAUSKE KOMMUNE KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2009-2021 Preikstoltinden N o rd s ka Sæterhaugen rd e 502 t Nord- t Nordskard- Klubblivatne Ånsviklia 245 Vassviktindan Langvatnet TEGNFORKLARING Nåværende Fremtidig 1051 Krubblia 930 vatnan 382 Middagstinden 878 397 1135 Nordskard- 484 Sætervatnet tiskardtinden 381 Mid 214 fjellet 380 t le Stor- 240 l 252 je BYGGEOMRÅDER (PBL § 20-4, 1.ledd nr. 1) f holmen Holmvatnet a NA1 278 k a 663 m 432 m F o Boligområde B B rd- Midtiskard- 551 D u Sørska r 224 Stormyra vatnan Rundvatnet n toppen e E Halshaugan s Erverv 380 Tverr- f je rskard- 273 atnet Sø 209 Djupv lva l de l Forretning/Industri F/I rei e 396 B t 725 Halsvatnet vatnet 236 582 576 206 åsen Kontor K Blåfjellet Hømmervatnet 844 205 Hola S Turistbygg og anlegg F, T 833 ø Kjerktårnet rs 123 Vestvatnli 428 ka Middagstinden rd I Drogvass- el Litlvatnet Trollvatnet 806 va st Fagermo G Fritidsbebyggelse H H Svartvatnet a 298 a m 134 245 n v 812 418 fjellet e l li s e a 198 å d Fridalen 208 g r 228 Falk- Naust N u o a h N r 189 Jordbrufjellet e 184 floget 586 v Fridalvatnet e O 591 N Offentlige bygg og anlegg en Gråurdvatnet Daudmannheia al Langvatnet I 325 Austerdalsvatnet sd 107 as Drogvatnet 561 420 gv F 307 o 315 rid G Dr 215 198 alelv Grav- og urnelund a Austerdalen 170 Trolovelsvatnet a 330 357 lv 255 D 295 e Valnesfjord Skytebane SK ro r Blåfjell g to Falkflogvatnan v n S Helsesportsenter a a 1028 824 ss li Sørdalsheia Eitråskard- e u l r 762 va b Friområde, Park/Idrett IA tinden d 419 r 366 o S 619 J 172 ø 177 r 407 d Jordbrua Salbakk al 251
    [Show full text]
  • Tilleggsuttalelse Etter Befaring Fire Omsøkte Småkraftverk I Sulitjelma, Fauske Kommune
    forum for natur og friluftsliv nordland Fauske 7. juli 2014 Norges Vassdrags- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo E-post: [email protected] Tilleggsuttalelse etter befaring fire omsøkte småkraftverk i Sulitjelma, Fauske kommune. Forum for Natur og Friluftsliv i Nordland, FNF Nordland, er et nettverk for 14 natur- og friluftslivsorganisasjoner i Nordland, med til sammen over 22 000 medlemskap. FNF Nordland arbeider for å sette friluftslivet og dets behov på dagsorden og øke bevisstheten om helse og livskvalitet samt viktigheten av å ta vare på naturen og miljøet rundt oss. FNF Nordland arbeider også for å sikre arealer for et aktivt friluftsliv. De frivillige natur- og friluftslivsorganisasjonene er med sin demokratiske styreform og åpne medlemsadgang et talerør for de store grupper av allemannsrettighetshavere i norsk utmark. NVE arrangerte befaring av fire omsøkte småkraftverk (av en pakke på sju småkraftverk) i Fauske den 17.-19. juni 2014. Følgende utbyggingsprosjekt ble befart: Tverramo kraftverk (17. juni) Laksåga kraftverk (18. juni) Sjønstå kraftverk (19. juni) Valffarjohka kraftverk (19. juni) Befaringene ble gjennomført på en god måte der alle fikk mulighet til å komme med innspill og utdype høringsuttalelsene. En befaring kan gi et bedre inntrykk av omfanget av inngrepene, noe som igjen vil gi et bedre grunnlag for vurdering av det enkelte tiltaket og samlet belastning på de ulike tema som kan bli berørt. FNF Nordland vurderer det dit hen at alle prosjektene vil ha negative konsekvenser for natur og friluftsliv, men av ulikt omfang. Mange av de gamle, eksisterende kraftutbyggingene har vært samfunnsmessig nødvendig, men konsekvensene har vært tap av store natur- og friluftslivsverdier.
    [Show full text]
  • Tromura 2018
    TROMURA 2018 TROMSØ MUSEUMS RAPPORTSERIE NR. 46 Nyelv Nedre Vest Utgravning av hustufter og boplass fra yngre steinalder Anja Roth Niemi og Janne Oppvang Tromura Kulturhistorie nr. 46 2018 Tromsø Museum - Universitetsmuseet, UiT Norges Arktiske Universitet ISBN 978-82-7142-069-7 I SSN 1891 – 1943 Prosjektansvarlig TMU: Anja Roth Niemi Layout: Anja Roth Niemi Prosjektet er bekostet av Statens Vegvesen Foto: Tromsø Museum - UiT Norges Arktiske Universitet Kart og illustrasjoner: Monica Svendsen (MS), Anja Roth Niemi (ARN), Erik Kjellman (EK) Gjenstandsfoto: Erik Kjellman (EK) Fotogrammetri: Monica Svendsen og Erik Kjellman Trykkeri: Norbye & Konsepta AS, Tromsø Tekst, fotografier, illustrasjoner etc ©Tromsø Museum –Universitetsmuseet hvis ikke annet er oppgitt. Forsidefoto: Utgravning i Hus 11 på Nyelv Nedre Vest. Foto: Janne Oppvang, Tromsø Museum Baksidefoto: Utgravningsfeltet på Nyelv Nedre Vest. Sett mot N. Foto: Anja Roth Niemi, Tromsø Museum Nyelv Nedre Vest Utgravning av hustufter og boplass fra yngre steinalder Nyelv, Nesseby k., Finnmark f. Anja Roth Niemi og Janne Oppvang Lokalitet: Nyelv Nedre Vest og Gressbakken Nedre Øst Id.nr.: Id. 218889 (Nyelv Nedre Vest) og 26974 (Gressbakken Nedre Øst) Kulturminnetype: boplass fra steinalder Undersøkelsesår: 2016 Areal: Id. 218889: 896 m2 avtorvet, 174 m2 utgravd. Id. 26974: 1m2 utgravd Tiltakshaver: Statens Vegvesen Kommune: Nesseby Fylke: Finnmark Gnr/bnr: 3/1, 3/17 og 4/1 Kartfesting: UTM 33N X:1022700, Y: 7833415 (Id. 21889 Nyelv Nedre Vest) Feltleder: Janne Oppvang og Monica Svendsen Prosjektansvarlig: Anja Roth Niemi Rapport: Janne Oppvang og Anja Roth Niemi Dato: 9. januar 2018 Prosjektnr.: A49262 Ephorte: 2016/4706 Aksesjonsnr.: 2016/88 Fotobase: TSAD49 Gjenstandsbase: TS15420, TS15423, TS15424, TS15425 og TS15426.
    [Show full text]
  • Områderegulering Med Konsekvensutredning for Ny Drift I Sulitjelma Gruver
    Områderegulering med konsekvensutredning for ny drift i Sulitjelma gruver. Fagtema naturmiljø. 2014-08-26 Oppdragsnr.: 5134749 Oppdragsnr.: 5134749 Dokument nr.: 06 Områderegulering med konsekvensutredning for ny drift i Sulitjelma gruver. | Fagtema naturmiljø. Revisjon: A01 Kjetil Lars Sandem og Bendixby Eirik Thorsen Rev. Dato: Beskrivelse; Utarbeidet Fagkontroll Godkjent 27.11.2014 Konsekvensutredning. Naturmiljø Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS | Pb. 234, NO-8001 Bodø | Konrad Klausens vei 8, NO-8003 Bodø n:\513\47\5134749\4 resultatdokumenter\41 rapporter\naturmiljø\nye sulitjelma gruver - fagrapport naturmiljø 2014-08-26 | Side 2 av 51 endelig.docx Oppdragsnr.: 5134749 Dokument nr.: 06 Områderegulering med konsekvensutredning for ny drift i Sulitjelma gruver. | Fagtema naturmiljø. Revisjon: Innhold 1 Innledning 8 1.1 Lokalisering 8 1.2 Nye Sulitjelma Gruver As og gjenåpning av gruvedriften i Sulitjelma. 9 2 Tiltaket 10 2.1 OmrådeReguleringsplanen 10 2.1.1 Planprogrammet 10 2.2 Planens avgrensning / Planområde 10 2.3 Nye Sulitjelma gruver AS – Driftsplan 11 3 Metode og datagrunnlag 13 3.1 Generelt 13 3.1.1 Metodisk tilnærming 13 3.1.2 Planprogrammets kravspesifikasjon – naturmiljø 13 3.1.3 Avgrensning 14 3.1.4 Metodikk 15 3.1.4.1 Generelt
    [Show full text]
  • KOMMUNEPLANENS AREALDEL SJØ OG LAND 2018-2030 Planbestemmelser Og Retningslinjer
    KOMMUNEPLANENS AREALDEL SJØ OG LAND 2018-2030 Planbestemmelser og retningslinjer Kommuneplanens arealdel sjø og land 2018-2030 1 Fauske kommune Innledning Kommuneplanens arealdel sjø og land 2018-2030 med tilhørende bestemmelser er juridisk bindende for arealbruken i kommunen og består av følgende dokumenter: 1. Bestemmelser og retningslinjer 2. Hovedplankart for hele kommunen (plan-id 2105005), i målestokk 1:75 000 (A0) 3. Kommunedelplan Fauske sentrum (plan-id 2015006), i målestokk 1:5000 (A0) 4. Planbeskrivelse (ikke juridisk bindende) 5. Konsekvensutredninger (ikke juridisk bindende) Bestemmelsene er delt inn i åtte deler med følgende inndeling: Del 1 består av generelle bestemmelser, herunder bestemmelser til sone #A - #D. Del 2 – Del 6 består av bestemmelser knyttet til arealformålene under plan- og bygningslovens §11-7, punkt 1, 2, 3, 5 og 6. Bestemmelsene er delt inn i fellesbestemmelser, bestemmelser til hovedplankartet og bestemmelser til kommunedelplan for Fauske sentrum. Del 7 er bestemmelser knyttet til hensynssoner i hovedplankartet og kommunedelplan for Fauske sentrum. Del 8 er bestemmelser til bestemmelsesområder i hovedplankartet og kommunedelplan for Fauske sentrum. Kommuneplanens arealdel sjø og land 2018-2030 2 Fauske kommune Innholdsfortegnelse Innledning ....................................................................................................................................... 2 Del 1. Generelle bestemmelser ...............................................................................................
    [Show full text]
  • Jki. OGNVE ENERG1VERK
    NORGES VASSDRAGS- jki. OGNVE ENERG1VERK Ellen-Birgitte Strømø Hans Olav Bråtå FRILUFTSLIV/REISELIV I VERNEPLAN IV, VASSDRAG I SØNDRE NORDLAND VERNEPLAN IV V36 Verneplan IV for vassdrag Ved Stortingets behandling av Verneplan III (St.prp. nr 89 (1984-85)) ble det vedtatt at arbeidet skulle videre- føres i en Verneplan IV. Som for tidligere verneplaner skulle Olje- og energidepartementet (Oed) ha ansvaret for å samordne, utarbeide og legge fram planen for regjering og storting, men i nært samarbeid med Miljøverndeparte- mentet. Det ble reoppnevnt et kontaktutvalg for vassdragsreguler- inger med vassdragsdirektøren som formann. NVE fikk i oppdrag å skaffe fram nødvendig grunnlagsmateriale og opprettet i den forbindelse en prosjektgruppe som har forberedt materialet for utvalget. Prosjektgruppen har bestått av forskningssjef Per Einar Faugli, NVE, antikvar Lil Gustafson, Riksantikvaren, vassdragsforvalter Arne Hamarsland, fylkesmannen i Nord- land, kontorsjef Terje Klokk, DN (avløst 01.01.90 av førstekonsulent Lars Løfaldli, DN), overingeniør Jens Aabel, NVE og med seksjonssjef Jon Arne Eie, NVE som formann og avdelingsingeniør Jon Olav Nybo som sekretær. Vurdering og dokumentasjon av verneverdiene har, som for de andre verneplanene, vært knyttet til følgende fagom- råder; geofaglige forhold, botanikk, ferskvannsbiologi, ornitologi, friluftsliv, kulturminner og landbruksinter- esser. I mange av vassdragene har det vær nødvendig å engasjere forskningsinstitusjoner eller privatpersoner for å foreta undersøkelser og vurdering av verneverdier. En del av det innsamlede materialet er publisert i insti- tusjonenes egne rapportserier, men noe er også publisert i NVEs publikasjonsserie. Rapportene er forfatternes produkter. Prosjektgruppen har kun klargjort dem for trykking. På grunn av økonomiske forhold er enkelte rapporter blitt trykt i ettertid.
    [Show full text]