DOCSLIB.ORG

Jki. OGNVE ENERG1VERK

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Jki. OGNVE ENERG1VERK NORGES VASSDRAGS- jki. OGNVE ENERG1VERK Ellen-Birgitte Strømø Hans Olav Bråtå FRILUFTSLIV/REISELIV I VERNEPLAN IV, VASSDRAG I SØNDRE NORDLAND VERNEPLAN IV V36 Verneplan IV for vassdrag Ved Stortingets behandling av Verneplan III (St.prp. nr 89 (1984-85)) ble det vedtatt at arbeidet skulle videre- føres i en Verneplan IV. Som for tidligere verneplaner skulle Olje- og energidepartementet (Oed) ha ansvaret for å samordne, utarbeide og legge fram planen for regjering og storting, men i nært samarbeid med Miljøverndeparte- mentet. Det ble reoppnevnt et kontaktutvalg for vassdragsreguler- inger med vassdragsdirektøren som formann. NVE fikk i oppdrag å skaffe fram nødvendig grunnlagsmateriale og opprettet i den forbindelse en prosjektgruppe som har forberedt materialet for utvalget. Prosjektgruppen har bestått av forskningssjef Per Einar Faugli, NVE, antikvar Lil Gustafson, Riksantikvaren, vassdragsforvalter Arne Hamarsland, fylkesmannen i Nord- land, kontorsjef Terje Klokk, DN (avløst 01.01.90 av førstekonsulent Lars Løfaldli, DN), overingeniør Jens Aabel, NVE og med seksjonssjef Jon Arne Eie, NVE som formann og avdelingsingeniør Jon Olav Nybo som sekretær. Vurdering og dokumentasjon av verneverdiene har, som for de andre verneplanene, vært knyttet til følgende fagom- råder; geofaglige forhold, botanikk, ferskvannsbiologi, ornitologi, friluftsliv, kulturminner og landbruksinter- esser. I mange av vassdragene har det vær nødvendig å engasjere forskningsinstitusjoner eller privatpersoner for å foreta undersøkelser og vurdering av verneverdier. En del av det innsamlede materialet er publisert i insti- tusjonenes egne rapportserier, men noe er også publisert i NVEs publikasjonsserie. Rapportene er forfatternes produkter. Prosjektgruppen har kun klargjort dem for trykking. På grunn av økonomiske forhold er enkelte rapporter blitt trykt i ettertid. Jon Arne Eie Prosjektgruppens formann Omslagsbilde: Månadalen, Frafjordvassdraget Foto: Jon Arne Eie Eby NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK TITTEL PUBLIKASJON FRILUFTSLIV/REISELIV I VERNEPLAN IV, V 36 VASSDRAG I SØNDRE NORDLAND DATO Juli 1989 FORFATTER ISBN 82-410-0164-9 Ellen-Birgitte Strømø Hans Olav Bråtå ISSN 0802-0191 SAMMENDRAG Denne rapporten omhandler resultatene fra friluftsliv/reiselivsundersøkelser av vassdrag i søndre Nordland i tilknytning til Verneplan IV. Det er foretatt en friluftsliv/reiselivsvurdering av tilsammen 13 vassdrag i søndre Nordland. Vassdragene er klassifisert etter en 4-delt skala. Vassdragene som er Idassifisert er: Vefsna, vassdrag i Indre Visten, Hæstadvassdraget, Silavatnet, Flostrandvatnvassdraget, Helgåga, Straumdalselva, Skauvollelva (Revselva), Lakselva, Saltelva, Soksenvikelva, Ingeborgelva og Lomsdalsvassdraget. ABSTRACT This report describes results of studies of outdoor recreation and tourism in relation to watercourses in the southern part of the Norwegian county of Nordland, carried out in connection with the 4th Norwegian National Protection Plan. A total of 13 watercourses have been evaluated with respect to outdoor recreation and tourism. Their conservation status has been assessed on a 4-point scale. The following watercourses have been classified: Vefsna, Hæstadvassdraget, Silavatnet, Flostrandvatnvassdraget, Helgåga, Straumdalselva, Skauvollelva (Revselva), Lakselva, Saltelva, Soksenvikelva, Ingeborgelva and Lomsdalsvassdraget. EMNEORD/SUBJECTTERMS ANSVARLIGUNDERSKRIFT Verneplan/Protection plan Vassdrag/Watercourse Friluftsliv/Outdoor recreation Reiseliv/Tourism Einar B eim fung. avdelingsdirektør Kontoradresse: Middelthunsgate 29 Telefon: (02) 95 95 95 Bankgiro: 0629.05.75026 Postadresse: Postboks 5091, Maj. Telefax: (02) 95 90 00 Postgiro: 0803 5052055 0301 Oslo 3 Telex: 79397 NVE0 N NAVN PÅ VASSDRAG Navnenepåde vassdragsomer beskrevetidennerapportenskillersegdelvisut fra de navnsomer bruktsenerei forbindelsemedVerneplanIVfor vassdrag.I NOU1991:12 benyttesfølgnedenavnpå de vassdrageneiNordlandsomer beskrevetidennerapporten: Vefsna VassdragiIndreVisten Hestadelva(Hæstadvassdraget) Silavassdraget(Silavatnet) Flostrandvassdraget(Flostrandvatnvassdraget) Helgåga Skauvollelva Lakselva(Misvær) Saksenvikelva(Soksenvikelva) Saltdalsvassdraget(Saltelva) Botnelva (NB: I rapporten onitalt som Ingeborgelva) LomsdaIsvassdraget FORORD Denne rapporten er en fagraDport om friluftslivs- og reiselivsinteressene i 38 vassdrag i Nordland. Dette er 38 av de 44 vassdragene som er med i Verneplan IV for vassdrag i Nordland. Rapporteringen er utført på følgende måte: Del I; gir en oversikt over metodene i det faglige arbeidet og en samlet vurdering av friluftslivs- og reiselivsinteressene i vassdragene. Del II; rapport for 13 vassdrag i Søndre Nordland, d.v.s. sør for Fauske. Del III; rapport for 25 vassdrag i Nordre Nordland, d.v.s. nord for Fauske. Arbeidet er basert på befaring i de fleste vassdragene samt muntlige og skriftlige kilder. Gjennomsnittlig tid til befaringer har vært knapt én dag pr. vassdrag. Det skriftlige materialet og muntlige opplysninger er gitt fra kjentfolk, aktuelle organisasjoner og lokalsamfunn. Cand. scient Hans Olav Bråtå har skrevet vassdragsrapportene for Søndre Nordland del II (13 vassdrag). Cand. real Ellen-Birgitte Strømø har skrevet vassdrags- rapportene for Nordre Nordland, del III ( 25 vassdrag). Begge har arbeidet i det forskningsmiljøet som er bygd opp på Lillehammer i forbindelse med NTNF's forskningsprogram om "Miljøvirkninger av vassdragsutbygging",under ledelse av Jon Teigland . Dette forskningsmiljøet er nå gått inn i Norsk institutt for naturforskning, NINA. Kontorfullmektig Kristin Børresen har maskinskrevet de fleste rapportene og har bistått med øvrige praktiske gjøremål. Vi vil i tillegg takke alle som har bidratt med opplysninger av stor verdi for resultatet. Lillehammer, 12.juli 1989 abm 011Qactv. bfa Ellen- irgitte Strømø Hans Olav Bråta 1NMIOLD GENERELL DEL Innledning 5 Friluftslivsbegrepet 7 Metodikk 8 Samlet vurdering av vassdragene 14 VASSDRAGSRAPPORTER - SØNDRE NORDLAND Vefsna 19 Vassdrag i Indre Visten 41 Hæstadvassdraget 55 Silavatnet 67 Flostrandvatnvassdraget 77 Helgåga 89 Straumdalselv 103 Skauvollelva (Revselva) 115 Lakselva 127 Saltelva 145 Soksenvikelva 165 Ingeborgelva 177 Lomsdalsvassdraget 189 Litteratur 203 5 1. INNLEDNING Begrensede ressurser gjør at det faglige arbeidet med friluftslivs- og reiselivsinteressene i Nordland fylke er begrenset til 37 av de 43 vassdragene som inngår i Verneplan IV. De vassdragene som ikke er beskrevet i denne rapporten, er vassdrag hvor friluftslivsinteressene er blitt godt dokumentert tidligere, f.eks. i Samla Plan eller i konsesjonssøknader. Det samme gjelder noen vassdrag hvor utbyggingsinteressene er meget små. I tillegg er det blitt foretatt befaring i og opplysningsinnhenting fra ytterligere 5 vassdrag, nemlig: -Borgevassdraget, Vestvågøy kommune Førevassdraget, Bø kommune -Frøskelandvassdraget, Sortland kommune Buksnesfjordvassdraget, Andøy kommune -Lomsdalsvassdraget, Brønnøy kommune Dette er vassdrag som var oppført som aktuelle verneplan-IV- vassdrag på den første objektlista fra NVE, men som senere ble tatt ut av verneplanen. Det er derfor ikke skrevet rapport fra 4 av disse vassdragene, men de innsamlete opplysningene blir oppbevart. For Lomsdalsvassdragets del er det skrevet vassdragsrapport som er vedlagt denne rapporten. (Inngår i del II).Årsaken til dette er at oppdragsgiver ønsket dette i tilfelle Lomsdalsvassdraget skulle bli aktuelt for vurdering igjen. Reiselivsundersøkelsene er begrenset til kartlegging av den betydning det enkelte vassdrag har for det naturbaserte reiseliv. Fig. 1 gir en oversikt over vassdragene som inngår i Verneplan IV i Nordland. Av figuren framgår også hvilke vassdrag det er foretatt friluftslivs- og reiselivsundersøkelser i. UNDERSØKTEVASSDRAG.VERNEPLANIV - NORDIAND 32if SØNDRE NORDLAND 31 Vefsna Vassdrag i Indre Visten Hæstadvassdraget 3 Silavatnet £5 ø Flostrandvatnvassdraget Helgåga Straumdalselva Skauvollelva (Revselva) 26 Lakselva 2 Saltelva 25 • Soksenvikelva ø 2 24 Ingeborgelva 2 Lomsdalsvassdraget NORDRE NORDLAND • o • Laksåga Sagelva Groelva f0 oe:• Trollelva 19 Elv fra Lappvatneti Bonnåa 6 1 18 : Lommerelva Y37 -• Muskvikelva Varpelva Elv fra Kilvatnet Elv fra Brennvikvatnet Elv fra Storvatnet Kjeldelva Heggedalselva Sneiselva Elv i Bresjadalen Vestpollvassdraget 00 Gardselva Åelva 8 Melaelva od Alsvågvassdraget 0 Fiskebølvassdraget Farstadvassdraget c?' Sørvågvassdraget A * Åvatnet o k5 7 IKKE UNDERSØKTE VASSDRAG: OC Urvollelva Kjerringåga Gjervaelva Reipelva Hellemovassdraget Vassjaelva TEGNFORKLARING: 411=vassdragsom er undersøkt el 0=vassdrag som ikke er undersøkt 2 FIG. 1: VASSDRAG SOM INNGÅR I VERNEPLAN IV I NORDLAND 7 2. FRILUFTSLIVSBEGREPET Begrepet friluftsliv er her avgrenset slik Stortingsmeldinga om friluftsliv gjør det. (St.meld. nr. 40, 1986-1987). Med friluftsliv menes da opphold og fysisk aktivitet i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Følgende aktiviteter defineres innunder friluftslivsbegrepet når de foregår i fritiden og i naturpregete omgivelser: Turer til fots Skiturer Bær- og soppturer m.v. Naturstudier, naturfotografering m.v. Bading og soling utendørs Roing, padling, seilturer og andre former for båtliv der naturopplevelsene utgjør den viktigste delen Fritidsfiske Jakt Skøyteløping på islagt vann Løpe- og joggeturer Turorientering Sykkelturer Rideturer Lek og mosjon forøvrig rgLik(q. , 8 3. METODIKK metoden som er brukt i arbeidet, bygger på erfaringene fra Verneplan III, Samla Plan og et prosjekt som hadde til formål å utarbeide en metode for konsekvensanalyser
Load more

Recommended publications
  • Røssåga Reguleringsområde T E Eiterå- Babylon 6 1128 R 0 Björkvattnet Å 0 Praahkoe 10 Yttervik D Daelie- 689 1000 a Stor-Stalofjället L Hattfjelldal E Grane Elsvatn
    Dju marka L pvass an kardet Finneidfjord Stormuren gtjø nnlia n le en Tverrosta- n a jord le d ørf Melkfjellet a li S fjellet nd r Storakers- n ve B ø e jur Mælkkovárddo tj N be d kk n sk a ard vatnet S et n e alen d rkad r Bje Vakkerlandet jo Bjerka f s l R E ø s s å g a Aurofjället t e 735 762 5 d L Grønfjellet 0 Kjennsvass- r 1412 i Toven 0 tls Mieskiede 0 5 a k 0 6 0 1150 k a 1005 0 s rd 5 r et o t Grasfjellet 636 fjellet S Vargmoen 00 Drevvass- 10 5 0 1259 0 F bygda 0 00 o Drevvatn 5 561 Korgen 1 rs 0 Korgfjellet la 0 Stolpfjellet nd 643 Grasvatnet sd Le ale irs Graesiejaevrie Miesehke n ka et rd skard 0 6 Nedre Røsså8g22a d errå 0 a Tv 1065 5 le n 1 1216 000 (250 MW / 1698 GWh) L Tverrfjellet eire Vilasund 512 684 lva 1280 Brygg- 985 765 954 5 B 675 0 ry fjellet t n 0 d gg 0 Över-Uman e a f 0 le l le je 0 1128 l a Blåfjellet n ll 1 1646 ä 713 - 1916 0 j Leirbotnet 0 f d S S Rukkon e 923 0 g 1 p j 0 1090 p 50 0 5 1 n e v 1901 i 0 0 e å l t e 5 0 l r h f L S 1300 j e t D 1804 e Drevjemoen 1872 l o l b 1343 d r å S K a s Tärnasjön v 922 l Praahkoenjuenie a e t l e l Hemnes kommune o d n o å e d Lukttinden Fallfors r le a 882 Okstindan u Drevja le n 1708 m k 0 o 1525 1522 0 1560 0 5 Umasjö a m 0 964 1 n 0 1346 1 0 s m Hellfjellet 1114 Stormyrbassenget 0 0 Hekkelfjellet Artfjället 1 k u 924 o n 1000 (247.9 / 241.9) alen S Aartege 0 lld S m 50 ksfje te O t ik 1 o v m 000 r a 1120 1495 e s s Artfjellet B d u Bleikvatnet a Umfors e l n Tverrfjellet 0 s e Aaertgevaerie 0 0 Bleikvatn s n 5 0 Oksfjellet 1514 e 5 d 1212 Bleikvatn ø n r e Dåeriestjahke
    [Show full text]
  • Rapport Dette Er En Elektronisk Serie Fra 2005 Som Erstatter De Tidligere Seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding Og NINA Project Report
    55 Habitategnethetsmodell for lirype - Basert på data fra linjetakseringer på Statskogs eiendommer Revidert utgave Mikkel Kvasnes & Erlend B. Nilsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Kortrapport Dette er en enklere og ofte kortere rapportform til oppdragsgiver, gjerne for prosjekt med mindre arbeidsomfang enn det som ligger til grunn for NINA Rapport. Det er ikke krav om sammendrag på engelsk. Rapportserien kan også benyttes til framdriftsrapporter eller foreløpige meldinger til opp- dragsgiver. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Habitategnethetsmodell for lirype - Basert på data fra linjetakseringer på Statskogs eiendommer Revidert utgave Mikkel Kvasnes Erlend B.
    [Show full text]
  • The Use of Stone and Hunting of Reindeer
    ARCHAEOLOGY AND ENVIRONMENT 12 THE USE OF STONE AND HUNTING OF REINDEER By Lena Holm O m University of Umeå ° Ai. ^ Department of Archaeology ARCHAEOLOGY AND ENVIRONMENT 12 Distribution: Department of Archaeology, University of Umeå S-901 87 Umeå, Sweden Lena Holm THE USE OF STONE AND HUNTING OF REINDEER A Study of Stone Tool Manufacture and Hunting of Large Mammals in the Central Scandes c. 6 000 - 1 BC. Akademisk avhandling, som för avläggande av filosofie doktors­ examen vid universitetet i Umeå kommer att offentligt för­ svaras i hörsal F, Humanisthuset, Umeå universitet, fredagen den 31 januari 1992 klockan 10.00. Abstract The thesis raises questions concerning prehistoric conditions in a high mountain region in central Scandinavia; it focuses on the human use of stone and on hunting principally of reindeer. An analysis of how the stone material was utilized and an approach to how large mammals were hunt­ ed result in a synthesis describing one interpretation of how the vast landscape of a region in the central Scandinavian high mountains was used. With this major aim as a base questions were posed concerning the human use of stone resources and possible changes in this use. Preconditions for the occurrence of large mammals as game animals and for hunting are also highlighted. A general perspective is the long time period over which possible changes in the use of stone and hunting of big game, encompassing the Late Mesolithic, Neolithic, Bronze Age and to a certain extent the Early Iron Age. Considering the manufacture of flaked stone tools, debitage in the form of flakes from a dwelling, constitute the base where procurement and technology are essential.
    [Show full text]
  • Whitewater Kayaking in Vefsna Region
    WHITEWATER KAYAKING IN VEFSNA REGION Tyler Curtis in action down Eiteråga. Photo: Mariann Sæther A SHORT GUIDE Produced by the project “Vefsna Region Park” Index Introduction 3 Water levels 3 Important information 3 Rivers in the Vefsna-region 5 Vefsna 5 Auster-Vefsna 6 Storfiplingelva 9 Litlfiplingdalselva 11 Simskardelva 12 Laupskardelva 13 Stavasselva 14 Eiteråga 14 Upper Svenningelva 15 Holmvasselva 16 Gåsvasselva 16 Lomsdalselva (multiday) 17 Susna 19 Krutåga 21 Mølnhusbekken 22 Unkerelva 23 Skarmodalselva 24 Mjølkeelva 24 Fusta 25 Herringelva 26 Hattelva 26 Introduction This guide has been put together to accommodate the increasing number of whitewater tourists entering the Vefsna Region, municipality of Grane, Vefsn and Hattfjelldal. The descriptions of the rivers are meant as a guideline only, and we urge you to always take precautions while paddling. Carry proper gear and check water levels before putting on the rivers. Certain rivers are under treatment for the salmon parasite Gyrodactulus salaris – disinfection is strictly reinforced and not following the guidelines could result in certain rivers being closed for whitewater kayaking. This guide is made with the help from Vefsna kayak club and Mariann Sæther. Additional information and photography has been provided by Ron Fischer, Torhild Lamo, Kurt Kvalfors, Øyvind Bakksjø, Axel Kleiven Lorentzen, Margrethe Jønsson, Matthias Fossum, Morten Eilertsen, Jakub Sedivy, Simon Westhgarth, Benjamin Hjort, Lee Royle and Lars Georg Paulsen. We welcome you to our beautiful region and wish you an amazing time on the rivers of the region. We appreciate the nature and are proud of our wild region – please respect the Outdoor Recreation Act. Water levels There are three main internet gauges in the area that will give you an indication of the water levels of the rivers.
    [Show full text]
  • Downloaded from Brill.Com10/06/2021 11:23:13AM Via Free Access BIJDRAGEN TOT DE DIERKUNDE, 43 (2) - 1973 161
    Notes on some euryhaline gammarids (Crustacea, Amphipoda) from the west-coast of Norway by Henk G. Dennert Institute of Taxonomie Zoology, University of Amsterdam, The Netherlands Abstract 1852, Gammarus oceanicus Segerstrâle, 1947, Gammarus zaddachi Sexton, 1912, Gammarus fin- and Some data on the distribution in Norway on the marchicus Dahl, 1938, and Chaetogammarus ma- ecology of the euryhaline amphipods Gammarus duebe- rinus will be used in ni duebeni, G. oceanicus, G. zaddachi, G. finmarchicus (Leach, 1815) were found, and Chaetogammarus marinus are presented in this comparing the four biotopes. In the investigated paper. biotopes these five species were most abundant. Morphological differences between populations of G. Other as Gammarus salinus discussed. euryhaline gammarids, oceanicus are briefly Spooner, 1947, Gammarus setosus Dementieva, 1931, Chaetogammarus stoerensis (Reid, 1938) and obtusatus (Dahl, together I. INTRODUCTION Eulimnogammarus 1938), with number the a of other species belonging to Gammaridae and Talitridae, were found at several Relatively little is known about distribution and of the visited localities. ecology of members of the family Gammaridae in An extensive study of the limnicwaterbodiesand Norway. Records concerning the biology and distri- rivers in Norway was not made, since 0kland (1969 bution of the genera Gammarus, Chaetogammarus, & in detail about this In all of a b) reported subject. and Eulimnogammarus are found in the papers inland waters, Gammarus lacustris Sars, 1863, is Oldevig (1933 & 1959), Stephensen (1935-1942, the main Dahl representative. with a synopsis of the then known literature), At some inland localities Gammarus duebeni is (1938, 1946 & 1952), Sexton & Spooner (1940), found, but in a following it will be shown Sexton (1942), Schellenberg (1942), Segerstrâle paper that these localities have a mixohaline na- (1947, 1948 & 1959), Spooner (1951), Steen (1951), always and the found there is the brack - J.
    [Show full text]
  • Rennäringens Riksintressen Inom Vapsten Sameby
    Riksintressen - Vapsten - Riksintressen Furu- hatten Myrvika Selhornet Rosså Røssåga Bjerka Bjerkadalen Grønfjellet Bjerkaelva Valla Vekthaugkråa Vekthaugen Måltinden Bjurbekkskardet Snøtuva Engersmoen Vakkerlandet Svarttjørn Krokvatnet Gråvatnet Kangsen Mograsfjellet Nerleirvollen Måltinden Nilsfjellet Vester Korgen Rund- Jerpbakken Store Raudvatnet fjellstue Grønfjellet Grunnvatnet fjellet Bjerkaelva E6 Målvatnet Umbukta Krabbfjellet Overleira Korgfjellet Rávduvardu Villmo- Knutliga neset Kvitstein- haugen Vester Holmslett Melk- Høgaksla Riksintressen Leirskarddalen Kjennsvass- Krabbfjället LitleskardetSkukken vatnan Klubben Finnbakken Lernäset E12 Falkstolen Litle Umvatnet Reinåmoen Stolpfjellet fjellet Högstaby Murfjellet Grasfjellet Kjennsvatnan Mjölkfjället Duorra Middagsvatnet Lill-Uman Storskardet Bollermoen Svartvatnet Tverråga Högstabynäset Bredviken Kåtaviken Bryggfjelld. Sjaretjåkke Gruppejaure Kjerring- Durmåls- Leirelva Fjällripfjället Tjirratjåkke halsen vatnet Kjennsvasshytta Bryggfjellet Tverrfjellet Riksintresse för renskötseln Gräsvattnet Ältsvardo Bjuråga Lill-Auron Skard- Mjölkvattnet Rundtindelva Grasvatnet Røssåga haugen Fastställd samebygräns Ridarn Græsiejævrie Mjölkbäcken Rikartjåkke Kjennsvass- Högstaby Aurotjärnarna Ältsån Aurofjället Dukkekåtan Innerdalen Leirbotnelva hammaren Stuore Dukkejaure Åretruntland (Jämtland) N Brandsfjället Rikarjaure Rundtinden Leirbotn Mieseken Lillfjället Vindelälven Gråfjellet Leirbotnhytta Aurotjåkke Guletstjåkke Stor-Auron Nedre Ältsvattnet Dukkevardo Okskalvan Viddolätno Flatmoen
    [Show full text]
  • Fugler I Norge I 2007 Rapport Fra Norsk Faunakomité for Fugl (NFKF)
    Fugler i Norge i 2007 Rapport fra Norsk faunakomité for fugl (NFKF) Det ble en rekordartet forekomst av fjellmyrløper i Norge i 2007. Registreringer av 45 individer i trekktidene ligger godt over gjennomsnittet på 16 individer i trekktidene pr. år i perioden 1991-2000. Fuglen på bildet er en 1K fotografert i Gaulosen, Melhus (ST) 12.8.2007 av Emil Krokan. Den hadde selskap av tre artsfrender. Tore Reinsborg ette er årsrapport nr. 17 og meddelelse nr. 18 kunne inkludere observasjoner som går ut over de fra NFKF. Forrige rapport ble publisert i Ornis begrensninger som settes av NFKFs egen mal, slik NorvegicaD 2-2009 (Reinsborg 2009). Dette er det 20. som for eksempel spesielle forekomster. Generelt vil virksomhetsåret for NFKF. NFKF alltid legge vekt på å sammenfatte observasjoner fremfor å liste alle kronologisk. Bruk av tabeller er NFKFs sammensetning og arbeid et eksempel på dette. For flere arter er det inkludert For 2007-rapporten har NFKF hatt følgende sam- tilleggsopplysninger fra foregående år når disse ikke mensetning og arbeidsfordeling: Tore Reinsborg er inkludert i tidligere rapporter. For å få en oppdatert (sekretær; alle artsomtaler og værdata). oversikt over antall observasjoner for enkelte arter, kan det derfor også lønne seg å sjekke NFKF-rapporter for Utforming av rapporten årene etter det aktuelle året. Denne rapporten har lagt til grunn de artsforhold som står omtalt i de ulike LRSK-rapportene, og er satt Rapportering og datainnhenting opp i tråd med NFKFs egen rapporteringsliste (se NFKF ønsker å takke alle kontaktpersoner i LRSKene Værnesbranden et al. 2001). Observasjoner som skal for godt samarbeid i produksjonen av denne rap- behandles av Norsk sjeldenhetskomité for fugl (NSKF) porten.
    [Show full text]
  • Junkerdal the Living Countryside BENNETT
    TE1166 N K AS R JONALPA Junkerdal The living countryside BENNETT. Photo: Arild Juul, Gunnar Rofstad, Ansgar Aandahl, Fylkesmannen i Nordland, Vegar Pedersen/SNO, Torbjørn Moen/Norsk Bi Norway's national parks – nature as it was meant to be Norway’s national parks are regulated by the laws of nature. Nature decides both how and when to do things. National parks are established in order to protect large natural areas – from the coast to the mountains. This is done for the benefit of nature itself, for our sake and for generations to come. The national parks offer a wide range of opportunities and experiences. The natural surroundings are beautiful and varied. There is hunting, fishing, plants, birds, animals and cultural monuments. Accept our invitation – become acquainted with nature and our national parks. ldebyrå, Trond Loge. Front page: Solvågtind Directorate for Nature Management www.dirnat.no 3 o Junkerdal National Park An inspired area In Junkerdal National Park not only the animals and plants are alive, but also the mountains. Sami culture and tradition have left behind a wealth of traces and stories linked to the region. In old Sami culture, plants, animals and special places all possessed souls and had a considerable signi- ficance for the day-to-day life. At the edge of the national park is the highest frontier mountain in the country, the 1,776 meters high Nordsaulo. In Sami belief, this mountain was a guardian. The landscape in Junkerdal National Park provides an environment for an extremely diverse flora with a great many rare plants. The white mountain saxi- frage (Saxifraga paniculata), is found in only a few places in Norway, and of these, it is most widely distributed in Junkerdal National Park.
    [Show full text]
  • Avd. II Regionale Og Lokale Forskrifter Mv
    Nr. 5 - 2005 Side 423 - 487 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 5 Utgitt 9. desember 2005 Innhold Side Forskrifter 2004 Juni 2. Renovasjonsforskrift for Lørenskog (Nr. 1915)................................................................................4..2..3.. ......... 2005 Sept. 27. Forskrift om åpningstider, Vestvågøy (Nr. 1122)..............................................................................4..2..5.. ........... Sept. 28. Forskrift om utvidet elgjakt, Ringsaker (Nr. 1123) ................................................................ 425 Sept. 29. Forskrift om havnedistrikt i sjøen, sjøkart nr. 71 og 72, statens kartverks kartserie M 711 blad nr. 1830 I, Moskenes (Nr. 1124) ...............................................................................................4. 26 Okt. 3. Forskrift om sikkerhetssone ved tidevannskraftverk i Kvalsundet, Kvalsund (Nr. 1125) ................4..2..6.. ......... Okt. 6. Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar, Luster (Nr. 1126) ..........................4..2..6.. Okt. 6. Forskrift om utvida jakttid på hjort, Luster (Nr. 1127)................................................................ 427 Okt. 7. Forskrift om havnedistrikt i sjøen (sjøkart nr. 75 og 76. Statens kartverks kartserie M 711 blad nr. 1131 I, 1132 II og 1232 III), Hadsel (Nr. 1187)................................................................ 443 Sept. 21. Forskrift om åpnings-, salgs- og skjenketider, Vågan (Nr. 1205) .....................................................4..4..4.
    [Show full text]
  • Rullering Av Kommuneplanens Arealdel
    FAUSKE KOMMUNE Visjon: ”Innbyggerne skal oppleve Fauske som den beste kommunen å bo og ha sitt virke i” Rullering av kommuneplanens arealdel PLANBESKRIVELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD 4 2 SAMMENDRAG 6 3 DEL A: INNLEDNING OG ARBEIDSFORM 7 3.1 LOVGRUNNLAG/STATUS 7 3.2 PLANPROGRAM 7 3.3 PLANAVGRENSNING – PLANPERIODEN 8 3.3.1 FAKTA OM FAUSKE 9 3.3.2 ARBEIDSFORM 10 4 MÅL/FØRINGER FOR PLANARBEIDET 11 4.1 HOVEDMÅL: 11 4.2 SATSINGSOMRÅDE/DELMÅL: 11 5 OVERORDNET MÅL/HOVEDPROBLEMSTILLINGER VED DENNE RULLERINGEN. (VEDTATT I PLANPROGRAMMET) 12 5.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING 12 5.2 UTVIKLING AV TETTSTEDENE I KOMMUNEN 12 5.3 SPREDT BOLIGBYGGING/FRITIDSBEBYGGELSE 12 5.4 HELSE I PLAN – FOREBYGGENDE ARBEID 12 5.5 AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER 13 6 MÅLSETTINGER I ANDRE RELEVANTE PLANDOKUMENTER: 14 6.1 MÅL I KLIMA OG ENERGIPLANEN FOR FAUSKE KOMMUNE: 14 (IKKE FERDIGSTILT ENNÅ). 14 6.2 MÅL I STRATEGISK NÆRINGSPLAN: 14 6.3 MÅL FOR STRATEGISK LANDBRUKSPLAN: 14 6.3.1 OPPRETTHOLDE OG UTVIKLE LIVSKRAFTIGE LOKALSAMFUNN I FAUSKE GJENNOM EN BÆREKRAFTIG UTNYTTELSE AV LANDBRUKETS RESSURSER. 14 6.4 MÅL I KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV: 15 6.5 MÅL I TRAFIKKSIKKERHETSPLAN: 15 6.6 KOMMUNALE RAMMER FOR PLANARBEIDET 16 6.7 REGIONALE RAMMER/FØRINGER FOR PLANARBEIDET 16 6.8 NASJONALE RAMMER/FØRINGER FOR PLANARBEIDET 16 7 DEL B: KARTLEGGINGER OG KONSEKVENSUTREDNING (KU) 18 7.1 HVORFOR KONSEKVENSUTREDNING ? 18 7.2 GRUNNLAG FOR KONSEKVENSUTREDNINGEN 18 7.3 ROS-ANALYSE 19 7.4 ULIKE TEMAKART BENYTTET I UTREDNINGER/ANALYSER 19 8 DEL C: PLANFORSLAGET MED KART OG BESTEMMELSER 20 8.1 PLANKARTET 20 8.2 TEMAKART 20 8.3 KOMMUNEPLANENS AREALDEL, PLANFORSLAG MED TILHØRENDE FORSLAG TIL BESTEMMELSER.
    [Show full text]
  • Not for Release, Publication Or Distribution, in Whole Or in Part
    NOT FOR RELEASE, PUBLICATION OR DISTRIBUTION, IN WHOLE OR IN PART DIRECTLY OR INDIRECTLY, IN AUSTRALIA, CANADA, JAPAN, HONG KONG OR THE UNITED STATES OR ANY OTHER JURISDICTION IN WHICH THE RELEASE, PUBLICATION OR DISTRIBUTION WOULD BE UNLAWFUL. THIS ANNOUNCEMENT DOES NOT CONSTITUTE AN OFFER OF ANY OF THE SECURITIES DESCRIBED HEREIN. Rana Gruber AS: Contemplated secondary sale and listing on Euronext Growth Oslo Mo i Rana, 11 February 2021. Rana Gruber AS (“Rana Gruber” or the “Company”), one of the largest mining and iron ore beneficiation companies in Norway, has engaged Clarksons Platou Securities AS, DNB Markets, a part of DNB Bank ASA, and SpareBank 1 Markets AS (the “Managers”) to advise on and effect a contemplated secondary sale of up to NOK 925 million in existing shares in the Company (the “Offering”). "We have a leading position with more than 200 years of mining experience, a vast resource base and ambitions to become the first CO2-free iron ore producer by 2025. I’m proud of all my colleagues and the job we are doing every day, providing customers in various industries with iron ore for use in cars, buildings, and other consumer goods. A listing of the shares will enhance access to a diverse capital base, while at the same time maintaining a strong backbone of northern Norwegian capital with LNS Mining as the main owner," says Gunnar Moe, CEO of Rana Gruber. "The planned listing on Euronext Growth Oslo will create an opportunity for new investors to take part in Rana Gruber’s development and value creation together with existing owners.
    [Show full text]
  • 2011-8 Saltfjellet Forside.Tif
    Kartlegging av naturtyper i skog i Nordmarka, Oslo kommune Øystein Røsok, Kim Abel og Terje Blindheim Ekstrakt Biofokus-rapport 2011-8 BioFokus har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland gjennomført en Tittel naturtypekartlegging i verneområdene på Naturtypekartlegging i verneområder på Saltfjellet 2010 Saltfjellet. Totalt ble 46 naturtypelokaliteter avgrenset. Disse fordeler seg Forfatter på 12 lokaliteter med A- Torbjørn Høitomt verdi, 27 med B-verdi og 7 med C-verdi. Det har gjennom denne Dato kartleggingen blitt avgrenset 07,06.2011 et bredt utvalg av naturtyper, med en overvekt av kalkrike områder i fjellet. Antall sider 14 sider + vedlegg (54 sider) Til sammen er 67670 daa gitt naturtypestatus. Nøkkelord Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder Nordland denne rapporten ”levende” linker. Saltfjellet Naturtypekartlegging Verdisetting Kalkrike områder Oppdragsgiver Fylkesmannen i Nordland Omslag FORSIDEBILDER Tilgjengelighet Øvre (Dvergsyre ved Hestvatnet i Bjøllådalen) Foto: Torbjørn Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Høitomt Midtre (Eldre furuskog i Andre BioFokus rapporter kan lastes ned fra: Gåsvatnan LVO) Foto: Jon T. http://biolitt.biofokus.no/rapporter/Litteratur.htm Klepsland Nedre (Kalkrike områder i fjellet vest for Bjøllådalen) Foto: Torbjørn Høitomt LAYOUT (OMSLAG) Blindheim Grafisk ISSN: 1504-6370 ISBN: 978-82-8209-143-5 BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon 2295 8598 E-post: [email protected] Web: www.biofokus.no Forord Stiftelsen Biofokus har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland foretatt en kartlegging av naturtyper i utvalgte deler av flere verneområder på Saltfjellet. Sveinung Bertnes Råheim og Ragnhild Redse Mjaaseth har vært kontaktpersoner hos oppdragsgiver. Torbjørn Høitomt har vært prosjektleder hos BioFokus. Tom H. Hofton, Jon T. Klepsland og Siri Lie Olsen har vært prosjektmedarbeidere.
    [Show full text]