Jki. OGNVE ENERG1VERK
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Røssåga Reguleringsområde T E Eiterå- Babylon 6 1128 R 0 Björkvattnet Å 0 Praahkoe 10 Yttervik D Daelie- 689 1000 a Stor-Stalofjället L Hattfjelldal E Grane Elsvatn
Dju marka L pvass an kardet Finneidfjord Stormuren gtjø nnlia n le en Tverrosta- n a jord le d ørf Melkfjellet a li S fjellet nd r Storakers- n ve B ø e jur Mælkkovárddo tj N be d kk n sk a ard vatnet S et n e alen d rkad r Bje Vakkerlandet jo Bjerka f s l R E ø s s å g a Aurofjället t e 735 762 5 d L Grønfjellet 0 Kjennsvass- r 1412 i Toven 0 tls Mieskiede 0 5 a k 0 6 0 1150 k a 1005 0 s rd 5 r et o t Grasfjellet 636 fjellet S Vargmoen 00 Drevvass- 10 5 0 1259 0 F bygda 0 00 o Drevvatn 5 561 Korgen 1 rs 0 Korgfjellet la 0 Stolpfjellet nd 643 Grasvatnet sd Le ale irs Graesiejaevrie Miesehke n ka et rd skard 0 6 Nedre Røsså8g22a d errå 0 a Tv 1065 5 le n 1 1216 000 (250 MW / 1698 GWh) L Tverrfjellet eire Vilasund 512 684 lva 1280 Brygg- 985 765 954 5 B 675 0 ry fjellet t n 0 d gg 0 Över-Uman e a f 0 le l le je 0 1128 l a Blåfjellet n ll 1 1646 ä 713 - 1916 0 j Leirbotnet 0 f d S S Rukkon e 923 0 g 1 p j 0 1090 p 50 0 5 1 n e v 1901 i 0 0 e å l t e 5 0 l r h f L S 1300 j e t D 1804 e Drevjemoen 1872 l o l b 1343 d r å S K a s Tärnasjön v 922 l Praahkoenjuenie a e t l e l Hemnes kommune o d n o å e d Lukttinden Fallfors r le a 882 Okstindan u Drevja le n 1708 m k 0 o 1525 1522 0 1560 0 5 Umasjö a m 0 964 1 n 0 1346 1 0 s m Hellfjellet 1114 Stormyrbassenget 0 0 Hekkelfjellet Artfjället 1 k u 924 o n 1000 (247.9 / 241.9) alen S Aartege 0 lld S m 50 ksfje te O t ik 1 o v m 000 r a 1120 1495 e s s Artfjellet B d u Bleikvatnet a Umfors e l n Tverrfjellet 0 s e Aaertgevaerie 0 0 Bleikvatn s n 5 0 Oksfjellet 1514 e 5 d 1212 Bleikvatn ø n r e Dåeriestjahke -
Rapport Dette Er En Elektronisk Serie Fra 2005 Som Erstatter De Tidligere Seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding Og NINA Project Report
55 Habitategnethetsmodell for lirype - Basert på data fra linjetakseringer på Statskogs eiendommer Revidert utgave Mikkel Kvasnes & Erlend B. Nilsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Kortrapport Dette er en enklere og ofte kortere rapportform til oppdragsgiver, gjerne for prosjekt med mindre arbeidsomfang enn det som ligger til grunn for NINA Rapport. Det er ikke krav om sammendrag på engelsk. Rapportserien kan også benyttes til framdriftsrapporter eller foreløpige meldinger til opp- dragsgiver. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Habitategnethetsmodell for lirype - Basert på data fra linjetakseringer på Statskogs eiendommer Revidert utgave Mikkel Kvasnes Erlend B. -
The Use of Stone and Hunting of Reindeer
ARCHAEOLOGY AND ENVIRONMENT 12 THE USE OF STONE AND HUNTING OF REINDEER By Lena Holm O m University of Umeå ° Ai. ^ Department of Archaeology ARCHAEOLOGY AND ENVIRONMENT 12 Distribution: Department of Archaeology, University of Umeå S-901 87 Umeå, Sweden Lena Holm THE USE OF STONE AND HUNTING OF REINDEER A Study of Stone Tool Manufacture and Hunting of Large Mammals in the Central Scandes c. 6 000 - 1 BC. Akademisk avhandling, som för avläggande av filosofie doktors examen vid universitetet i Umeå kommer att offentligt för svaras i hörsal F, Humanisthuset, Umeå universitet, fredagen den 31 januari 1992 klockan 10.00. Abstract The thesis raises questions concerning prehistoric conditions in a high mountain region in central Scandinavia; it focuses on the human use of stone and on hunting principally of reindeer. An analysis of how the stone material was utilized and an approach to how large mammals were hunt ed result in a synthesis describing one interpretation of how the vast landscape of a region in the central Scandinavian high mountains was used. With this major aim as a base questions were posed concerning the human use of stone resources and possible changes in this use. Preconditions for the occurrence of large mammals as game animals and for hunting are also highlighted. A general perspective is the long time period over which possible changes in the use of stone and hunting of big game, encompassing the Late Mesolithic, Neolithic, Bronze Age and to a certain extent the Early Iron Age. Considering the manufacture of flaked stone tools, debitage in the form of flakes from a dwelling, constitute the base where procurement and technology are essential. -
Whitewater Kayaking in Vefsna Region
WHITEWATER KAYAKING IN VEFSNA REGION Tyler Curtis in action down Eiteråga. Photo: Mariann Sæther A SHORT GUIDE Produced by the project “Vefsna Region Park” Index Introduction 3 Water levels 3 Important information 3 Rivers in the Vefsna-region 5 Vefsna 5 Auster-Vefsna 6 Storfiplingelva 9 Litlfiplingdalselva 11 Simskardelva 12 Laupskardelva 13 Stavasselva 14 Eiteråga 14 Upper Svenningelva 15 Holmvasselva 16 Gåsvasselva 16 Lomsdalselva (multiday) 17 Susna 19 Krutåga 21 Mølnhusbekken 22 Unkerelva 23 Skarmodalselva 24 Mjølkeelva 24 Fusta 25 Herringelva 26 Hattelva 26 Introduction This guide has been put together to accommodate the increasing number of whitewater tourists entering the Vefsna Region, municipality of Grane, Vefsn and Hattfjelldal. The descriptions of the rivers are meant as a guideline only, and we urge you to always take precautions while paddling. Carry proper gear and check water levels before putting on the rivers. Certain rivers are under treatment for the salmon parasite Gyrodactulus salaris – disinfection is strictly reinforced and not following the guidelines could result in certain rivers being closed for whitewater kayaking. This guide is made with the help from Vefsna kayak club and Mariann Sæther. Additional information and photography has been provided by Ron Fischer, Torhild Lamo, Kurt Kvalfors, Øyvind Bakksjø, Axel Kleiven Lorentzen, Margrethe Jønsson, Matthias Fossum, Morten Eilertsen, Jakub Sedivy, Simon Westhgarth, Benjamin Hjort, Lee Royle and Lars Georg Paulsen. We welcome you to our beautiful region and wish you an amazing time on the rivers of the region. We appreciate the nature and are proud of our wild region – please respect the Outdoor Recreation Act. Water levels There are three main internet gauges in the area that will give you an indication of the water levels of the rivers. -
Downloaded from Brill.Com10/06/2021 11:23:13AM Via Free Access BIJDRAGEN TOT DE DIERKUNDE, 43 (2) - 1973 161
Notes on some euryhaline gammarids (Crustacea, Amphipoda) from the west-coast of Norway by Henk G. Dennert Institute of Taxonomie Zoology, University of Amsterdam, The Netherlands Abstract 1852, Gammarus oceanicus Segerstrâle, 1947, Gammarus zaddachi Sexton, 1912, Gammarus fin- and Some data on the distribution in Norway on the marchicus Dahl, 1938, and Chaetogammarus ma- ecology of the euryhaline amphipods Gammarus duebe- rinus will be used in ni duebeni, G. oceanicus, G. zaddachi, G. finmarchicus (Leach, 1815) were found, and Chaetogammarus marinus are presented in this comparing the four biotopes. In the investigated paper. biotopes these five species were most abundant. Morphological differences between populations of G. Other as Gammarus salinus discussed. euryhaline gammarids, oceanicus are briefly Spooner, 1947, Gammarus setosus Dementieva, 1931, Chaetogammarus stoerensis (Reid, 1938) and obtusatus (Dahl, together I. INTRODUCTION Eulimnogammarus 1938), with number the a of other species belonging to Gammaridae and Talitridae, were found at several Relatively little is known about distribution and of the visited localities. ecology of members of the family Gammaridae in An extensive study of the limnicwaterbodiesand Norway. Records concerning the biology and distri- rivers in Norway was not made, since 0kland (1969 bution of the genera Gammarus, Chaetogammarus, & in detail about this In all of a b) reported subject. and Eulimnogammarus are found in the papers inland waters, Gammarus lacustris Sars, 1863, is Oldevig (1933 & 1959), Stephensen (1935-1942, the main Dahl representative. with a synopsis of the then known literature), At some inland localities Gammarus duebeni is (1938, 1946 & 1952), Sexton & Spooner (1940), found, but in a following it will be shown Sexton (1942), Schellenberg (1942), Segerstrâle paper that these localities have a mixohaline na- (1947, 1948 & 1959), Spooner (1951), Steen (1951), always and the found there is the brack - J. -
Rennäringens Riksintressen Inom Vapsten Sameby
Riksintressen - Vapsten - Riksintressen Furu- hatten Myrvika Selhornet Rosså Røssåga Bjerka Bjerkadalen Grønfjellet Bjerkaelva Valla Vekthaugkråa Vekthaugen Måltinden Bjurbekkskardet Snøtuva Engersmoen Vakkerlandet Svarttjørn Krokvatnet Gråvatnet Kangsen Mograsfjellet Nerleirvollen Måltinden Nilsfjellet Vester Korgen Rund- Jerpbakken Store Raudvatnet fjellstue Grønfjellet Grunnvatnet fjellet Bjerkaelva E6 Målvatnet Umbukta Krabbfjellet Overleira Korgfjellet Rávduvardu Villmo- Knutliga neset Kvitstein- haugen Vester Holmslett Melk- Høgaksla Riksintressen Leirskarddalen Kjennsvass- Krabbfjället LitleskardetSkukken vatnan Klubben Finnbakken Lernäset E12 Falkstolen Litle Umvatnet Reinåmoen Stolpfjellet fjellet Högstaby Murfjellet Grasfjellet Kjennsvatnan Mjölkfjället Duorra Middagsvatnet Lill-Uman Storskardet Bollermoen Svartvatnet Tverråga Högstabynäset Bredviken Kåtaviken Bryggfjelld. Sjaretjåkke Gruppejaure Kjerring- Durmåls- Leirelva Fjällripfjället Tjirratjåkke halsen vatnet Kjennsvasshytta Bryggfjellet Tverrfjellet Riksintresse för renskötseln Gräsvattnet Ältsvardo Bjuråga Lill-Auron Skard- Mjölkvattnet Rundtindelva Grasvatnet Røssåga haugen Fastställd samebygräns Ridarn Græsiejævrie Mjölkbäcken Rikartjåkke Kjennsvass- Högstaby Aurotjärnarna Ältsån Aurofjället Dukkekåtan Innerdalen Leirbotnelva hammaren Stuore Dukkejaure Åretruntland (Jämtland) N Brandsfjället Rikarjaure Rundtinden Leirbotn Mieseken Lillfjället Vindelälven Gråfjellet Leirbotnhytta Aurotjåkke Guletstjåkke Stor-Auron Nedre Ältsvattnet Dukkevardo Okskalvan Viddolätno Flatmoen -
Fugler I Norge I 2007 Rapport Fra Norsk Faunakomité for Fugl (NFKF)
Fugler i Norge i 2007 Rapport fra Norsk faunakomité for fugl (NFKF) Det ble en rekordartet forekomst av fjellmyrløper i Norge i 2007. Registreringer av 45 individer i trekktidene ligger godt over gjennomsnittet på 16 individer i trekktidene pr. år i perioden 1991-2000. Fuglen på bildet er en 1K fotografert i Gaulosen, Melhus (ST) 12.8.2007 av Emil Krokan. Den hadde selskap av tre artsfrender. Tore Reinsborg ette er årsrapport nr. 17 og meddelelse nr. 18 kunne inkludere observasjoner som går ut over de fra NFKF. Forrige rapport ble publisert i Ornis begrensninger som settes av NFKFs egen mal, slik NorvegicaD 2-2009 (Reinsborg 2009). Dette er det 20. som for eksempel spesielle forekomster. Generelt vil virksomhetsåret for NFKF. NFKF alltid legge vekt på å sammenfatte observasjoner fremfor å liste alle kronologisk. Bruk av tabeller er NFKFs sammensetning og arbeid et eksempel på dette. For flere arter er det inkludert For 2007-rapporten har NFKF hatt følgende sam- tilleggsopplysninger fra foregående år når disse ikke mensetning og arbeidsfordeling: Tore Reinsborg er inkludert i tidligere rapporter. For å få en oppdatert (sekretær; alle artsomtaler og værdata). oversikt over antall observasjoner for enkelte arter, kan det derfor også lønne seg å sjekke NFKF-rapporter for Utforming av rapporten årene etter det aktuelle året. Denne rapporten har lagt til grunn de artsforhold som står omtalt i de ulike LRSK-rapportene, og er satt Rapportering og datainnhenting opp i tråd med NFKFs egen rapporteringsliste (se NFKF ønsker å takke alle kontaktpersoner i LRSKene Værnesbranden et al. 2001). Observasjoner som skal for godt samarbeid i produksjonen av denne rap- behandles av Norsk sjeldenhetskomité for fugl (NSKF) porten. -
Junkerdal the Living Countryside BENNETT
TE1166 N K AS R JONALPA Junkerdal The living countryside BENNETT. Photo: Arild Juul, Gunnar Rofstad, Ansgar Aandahl, Fylkesmannen i Nordland, Vegar Pedersen/SNO, Torbjørn Moen/Norsk Bi Norway's national parks – nature as it was meant to be Norway’s national parks are regulated by the laws of nature. Nature decides both how and when to do things. National parks are established in order to protect large natural areas – from the coast to the mountains. This is done for the benefit of nature itself, for our sake and for generations to come. The national parks offer a wide range of opportunities and experiences. The natural surroundings are beautiful and varied. There is hunting, fishing, plants, birds, animals and cultural monuments. Accept our invitation – become acquainted with nature and our national parks. ldebyrå, Trond Loge. Front page: Solvågtind Directorate for Nature Management www.dirnat.no 3 o Junkerdal National Park An inspired area In Junkerdal National Park not only the animals and plants are alive, but also the mountains. Sami culture and tradition have left behind a wealth of traces and stories linked to the region. In old Sami culture, plants, animals and special places all possessed souls and had a considerable signi- ficance for the day-to-day life. At the edge of the national park is the highest frontier mountain in the country, the 1,776 meters high Nordsaulo. In Sami belief, this mountain was a guardian. The landscape in Junkerdal National Park provides an environment for an extremely diverse flora with a great many rare plants. The white mountain saxi- frage (Saxifraga paniculata), is found in only a few places in Norway, and of these, it is most widely distributed in Junkerdal National Park. -
Avd. II Regionale Og Lokale Forskrifter Mv
Nr. 5 - 2005 Side 423 - 487 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 5 Utgitt 9. desember 2005 Innhold Side Forskrifter 2004 Juni 2. Renovasjonsforskrift for Lørenskog (Nr. 1915)................................................................................4..2..3.. ......... 2005 Sept. 27. Forskrift om åpningstider, Vestvågøy (Nr. 1122)..............................................................................4..2..5.. ........... Sept. 28. Forskrift om utvidet elgjakt, Ringsaker (Nr. 1123) ................................................................ 425 Sept. 29. Forskrift om havnedistrikt i sjøen, sjøkart nr. 71 og 72, statens kartverks kartserie M 711 blad nr. 1830 I, Moskenes (Nr. 1124) ...............................................................................................4. 26 Okt. 3. Forskrift om sikkerhetssone ved tidevannskraftverk i Kvalsundet, Kvalsund (Nr. 1125) ................4..2..6.. ......... Okt. 6. Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar, Luster (Nr. 1126) ..........................4..2..6.. Okt. 6. Forskrift om utvida jakttid på hjort, Luster (Nr. 1127)................................................................ 427 Okt. 7. Forskrift om havnedistrikt i sjøen (sjøkart nr. 75 og 76. Statens kartverks kartserie M 711 blad nr. 1131 I, 1132 II og 1232 III), Hadsel (Nr. 1187)................................................................ 443 Sept. 21. Forskrift om åpnings-, salgs- og skjenketider, Vågan (Nr. 1205) .....................................................4..4..4. -
Rullering Av Kommuneplanens Arealdel
FAUSKE KOMMUNE Visjon: ”Innbyggerne skal oppleve Fauske som den beste kommunen å bo og ha sitt virke i” Rullering av kommuneplanens arealdel PLANBESKRIVELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD 4 2 SAMMENDRAG 6 3 DEL A: INNLEDNING OG ARBEIDSFORM 7 3.1 LOVGRUNNLAG/STATUS 7 3.2 PLANPROGRAM 7 3.3 PLANAVGRENSNING – PLANPERIODEN 8 3.3.1 FAKTA OM FAUSKE 9 3.3.2 ARBEIDSFORM 10 4 MÅL/FØRINGER FOR PLANARBEIDET 11 4.1 HOVEDMÅL: 11 4.2 SATSINGSOMRÅDE/DELMÅL: 11 5 OVERORDNET MÅL/HOVEDPROBLEMSTILLINGER VED DENNE RULLERINGEN. (VEDTATT I PLANPROGRAMMET) 12 5.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING 12 5.2 UTVIKLING AV TETTSTEDENE I KOMMUNEN 12 5.3 SPREDT BOLIGBYGGING/FRITIDSBEBYGGELSE 12 5.4 HELSE I PLAN – FOREBYGGENDE ARBEID 12 5.5 AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER 13 6 MÅLSETTINGER I ANDRE RELEVANTE PLANDOKUMENTER: 14 6.1 MÅL I KLIMA OG ENERGIPLANEN FOR FAUSKE KOMMUNE: 14 (IKKE FERDIGSTILT ENNÅ). 14 6.2 MÅL I STRATEGISK NÆRINGSPLAN: 14 6.3 MÅL FOR STRATEGISK LANDBRUKSPLAN: 14 6.3.1 OPPRETTHOLDE OG UTVIKLE LIVSKRAFTIGE LOKALSAMFUNN I FAUSKE GJENNOM EN BÆREKRAFTIG UTNYTTELSE AV LANDBRUKETS RESSURSER. 14 6.4 MÅL I KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV: 15 6.5 MÅL I TRAFIKKSIKKERHETSPLAN: 15 6.6 KOMMUNALE RAMMER FOR PLANARBEIDET 16 6.7 REGIONALE RAMMER/FØRINGER FOR PLANARBEIDET 16 6.8 NASJONALE RAMMER/FØRINGER FOR PLANARBEIDET 16 7 DEL B: KARTLEGGINGER OG KONSEKVENSUTREDNING (KU) 18 7.1 HVORFOR KONSEKVENSUTREDNING ? 18 7.2 GRUNNLAG FOR KONSEKVENSUTREDNINGEN 18 7.3 ROS-ANALYSE 19 7.4 ULIKE TEMAKART BENYTTET I UTREDNINGER/ANALYSER 19 8 DEL C: PLANFORSLAGET MED KART OG BESTEMMELSER 20 8.1 PLANKARTET 20 8.2 TEMAKART 20 8.3 KOMMUNEPLANENS AREALDEL, PLANFORSLAG MED TILHØRENDE FORSLAG TIL BESTEMMELSER. -
Not for Release, Publication Or Distribution, in Whole Or in Part
NOT FOR RELEASE, PUBLICATION OR DISTRIBUTION, IN WHOLE OR IN PART DIRECTLY OR INDIRECTLY, IN AUSTRALIA, CANADA, JAPAN, HONG KONG OR THE UNITED STATES OR ANY OTHER JURISDICTION IN WHICH THE RELEASE, PUBLICATION OR DISTRIBUTION WOULD BE UNLAWFUL. THIS ANNOUNCEMENT DOES NOT CONSTITUTE AN OFFER OF ANY OF THE SECURITIES DESCRIBED HEREIN. Rana Gruber AS: Contemplated secondary sale and listing on Euronext Growth Oslo Mo i Rana, 11 February 2021. Rana Gruber AS (“Rana Gruber” or the “Company”), one of the largest mining and iron ore beneficiation companies in Norway, has engaged Clarksons Platou Securities AS, DNB Markets, a part of DNB Bank ASA, and SpareBank 1 Markets AS (the “Managers”) to advise on and effect a contemplated secondary sale of up to NOK 925 million in existing shares in the Company (the “Offering”). "We have a leading position with more than 200 years of mining experience, a vast resource base and ambitions to become the first CO2-free iron ore producer by 2025. I’m proud of all my colleagues and the job we are doing every day, providing customers in various industries with iron ore for use in cars, buildings, and other consumer goods. A listing of the shares will enhance access to a diverse capital base, while at the same time maintaining a strong backbone of northern Norwegian capital with LNS Mining as the main owner," says Gunnar Moe, CEO of Rana Gruber. "The planned listing on Euronext Growth Oslo will create an opportunity for new investors to take part in Rana Gruber’s development and value creation together with existing owners. -
2011-8 Saltfjellet Forside.Tif
Kartlegging av naturtyper i skog i Nordmarka, Oslo kommune Øystein Røsok, Kim Abel og Terje Blindheim Ekstrakt Biofokus-rapport 2011-8 BioFokus har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland gjennomført en Tittel naturtypekartlegging i verneområdene på Naturtypekartlegging i verneområder på Saltfjellet 2010 Saltfjellet. Totalt ble 46 naturtypelokaliteter avgrenset. Disse fordeler seg Forfatter på 12 lokaliteter med A- Torbjørn Høitomt verdi, 27 med B-verdi og 7 med C-verdi. Det har gjennom denne Dato kartleggingen blitt avgrenset 07,06.2011 et bredt utvalg av naturtyper, med en overvekt av kalkrike områder i fjellet. Antall sider 14 sider + vedlegg (54 sider) Til sammen er 67670 daa gitt naturtypestatus. Nøkkelord Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder Nordland denne rapporten ”levende” linker. Saltfjellet Naturtypekartlegging Verdisetting Kalkrike områder Oppdragsgiver Fylkesmannen i Nordland Omslag FORSIDEBILDER Tilgjengelighet Øvre (Dvergsyre ved Hestvatnet i Bjøllådalen) Foto: Torbjørn Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Høitomt Midtre (Eldre furuskog i Andre BioFokus rapporter kan lastes ned fra: Gåsvatnan LVO) Foto: Jon T. http://biolitt.biofokus.no/rapporter/Litteratur.htm Klepsland Nedre (Kalkrike områder i fjellet vest for Bjøllådalen) Foto: Torbjørn Høitomt LAYOUT (OMSLAG) Blindheim Grafisk ISSN: 1504-6370 ISBN: 978-82-8209-143-5 BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon 2295 8598 E-post: [email protected] Web: www.biofokus.no Forord Stiftelsen Biofokus har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland foretatt en kartlegging av naturtyper i utvalgte deler av flere verneområder på Saltfjellet. Sveinung Bertnes Råheim og Ragnhild Redse Mjaaseth har vært kontaktpersoner hos oppdragsgiver. Torbjørn Høitomt har vært prosjektleder hos BioFokus. Tom H. Hofton, Jon T. Klepsland og Siri Lie Olsen har vært prosjektmedarbeidere.