Sam Isk Skogsarbeidergard
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Sam isk skogsarbeidergard FOTEFAR MOT NORD ' .'4, . ,:,. 11:f :.,j} Av Leif Elsvatn Engelskbruket Husa på Heggneset i Hattfjelldal er et særegent anlegg som gir den besøkende inntrykk av en annen tid. Anlegget viser en liten, men viktig del av samisk og nord- norsk historie. For å sette begivenhetene inn i sin rette sammenheng, kommer en ikke utenom det som på folke- munne er blitt kalt Engelskbruket. ttfielldal Den store moderniseringspro- sessen i næringslivet i Vefsn- regionen ble innledet da Engelsk- bruket eller "The North of Europe Land and Mining Co. Ltd" startet sin virksomhet. Den mektige godseieren Fredrik Holst, som eide store eiendommer i daværen- de Vefsn og Hattfielldal kommu- ner, solgte i 1865 disse landområ- dene til engelskmennene W. Frost, A. Prince, S. E. Comyn, J. R. Croskey og Th. Collis. Prisen var 98 490 Spesidaler. I Europa var For det andre hadde folk en etterspørselen etter trelast stigen- relativt høy velstand i den tida de. Dette presset prisene i været. drifta pågikk. Området virket der- samlidig som Storbritannia etter- for nærmest som en magnet på hvert fiernet tollen på trelast. arbeidsvillig ungdom. Det kom De engelske interessentene folk fra Trøndelag, Østlandet og organiserte et drifts- og eiendoms- de svenske grensestrøkene, det selskap for å hogge og foredle som i dag er kommunene tømmeret med tanke på salg til det Storuman og Vilhelmina. Mange engelske markedet. I perioden fra av de svenske tømmerhoggerne 1867 til 1885 foregikk en storstilt var av samisk herkomst. Også inn- skogsawirkning på Engelskbru- byggerne i Vefsn og Hattfielldal kets eiendommer i Vefsn os ble sysselsatt. Folk uten tidligere Hattfielldal. kjennskap til denne typen arbeid ble i løpet av Engelskbrukstida De som i ettertid har beskre- erfarne tømmerhoggere, kjØrere, vet denne tiden har særlig festet fl øtere og sagbruksarbeidere. seg ved to viktige trekk. For det Sagbruksdrifta ble avviklet for første fikk avvirkninga et stort godt i 1886. Da var det ikke mer omfang, ordet "rovdrift" blir ofte tømmer å drive ut, og eiendomme- brukt for å beskrive det som ne ble solgt til Staten. En mindre skjedde. I Hattfielldal var det på del av denne jorda ble i sin tur 1880-tallet så lite tømmer igen at solgt til bygselinnehaverne dvs. det ikke var nok til nybygg og bøndene. Fra og med 1916 ble det vedlikehold av de fastboendes på ny drevet ut tØmmer fra skoge- hus, og trevirke måtte innføres fra ne i Hattfielldal, men nå i Statens Hemnes og Vefsn. skogers regi. Skogstua på Heggnes,utedo i bakgrunnen. Foto: Vefsn museum Per Klemetsen og hans slekt Et viktig siktemål med anleg- Hemnes, og slo seg ned der. Johan get på Heggneset har vært å Tjønna, sØnn av Per Klemetsen, dokumentere de samiske opplyser at faren var 1J år da han begynte å arbeide for Engelskbru- skogsarbeidernes levevilkår, ket. Da hogde de ved Unkervatnet. samt den plass de hadde i Åra han arbeidet der må ha gjort produksjonsprosessen. Ved å uutslettelige inntrykk på den unge beskrive trekk ved to genera- mannen, for ennå den dag i dag kan sjoners livsløp i ei bestemt de gjenlevende sØnnene, Johan og slekt håper vi å beskrive for- Albert, gjenfortelle hendelser og hold som er typiske for denne anekdoter fra denne tida slik som levemåten. faren har fortalt dem. Ved Unkervatnet ble Per kjent med ei ung jente som også kom fra den andre siden av grensen. Det var Per Klemetsen var fØdt 1865 ved Anna Karoline Olausdotter f. 1871 Tångvattnet i Tårnaby, Sverige. fra Fråkenvik i Tårna. I 1898 flyttet Hans farfar, Pehr Henrikssonl og "d de til plassen Tjønna på austsida av farmor Christina Mattsdotter blir ..# Unkervatnet. Deres første bopel i kalt "nybyggarlappar". De var de Tjønna rar ei skogstue. som i sin første nybyggere som slo seg ned ',,.'f tid var oppført av Engelskbruket. ved Tångvattnet. Deres sØnn, Etter som åra gikk fikk Per og Clemet, giftet seg med Anna Maria Månsdotter fra Forsbeck, og sam- Anna åtte barn. men fikk de 5 barn. Per var den eld- Med en voksende barneflokk ste. På 1S8O-tallet flyttet hele fami- var det nødvendig for familien å lien til Norge. Sagnet forteller at skaffe seg utkomme til det daglige Clemet kom i fiendskap til en av brød. I Tjønna var heimjorda ikke grannene og flyttet fra heimplas- stor nok trl å fø familien. Men sen. Uansett hva som er sant eller ettersom det var godt om arbeid sør ikke, ser det ut til at Per flyttet fra på Jemtland dro Per dit på skogsar- Tångvattnet langt tidligere enn den beid, mens Anna hadde ansvaret øvrige familien og at han kom til for garden og ungeflokken. Hatt{elldal alt i 1882. I 1886 flytet Clemet, Anna Maria og barna til Per Klemetsen og kona Anna sittende til høyre med barna Ellen og Olaf stående bak. Damen til venstre og fbtografer ukjent. *&" \* I "q w tr3 \fr- ii f kq--* d.q ;* 6 &r,dt "\ ,td $W l,$ Fra 1916 ble det på ny avvirket var slett ikke alle som behersket skog i Hattflelldal. På kunsten. Det var basen som Røssvassholmen hadde bestemte hvem som skulle være ikke Engelskbruket med på laget, og det var vanlig at rukket å hogge ut alt folk innenfor familien ble tatt tømmeret, så der med. Ofte ble arbeidskompiser var det stor og fin eller grannner spurt. Mange fast- skog. Men først fra boende samer deltok også Høggarklave i tøm- Foto: vefsn nuseum midten av 1920- merfløtinga siden de allerede var åra ble det satt i sysselsatt i skogbruket. gang mer omfat- Skogsarbeidernes redskaper i tende hogst andre denne tiden var tomannssag, den steder i kommunen. såkalte "maskdrageren" og øks. Det var ingen Øksa ble brukt både til kvisting og mangel på barking. Eldre folk forteller at arbeidkraft. barkspaden først kom i bruk på Statens skoger trettitallet. Etterhvert som Pers hadde bruk for sØnner vokste til ble de opplært i erfarne hoggere, arbeidet som faren holdt på med kjørere og fløte- enten det nå var gardsarbeid re, og Per Klemetsen var en av skogsarbeid eller tømmerfløting. I dem som hadde lang erfaring. voksen alder Var de fullbefarne Vinterstid kjørte han tømmer med hoggere og fløtereu som blir omtalt : ii hest, og på vårparten satte med respekt av sine arbeidskame- han sammen fløterlag. rater. "',Per Tømmerfløtinga var Klemetsens liv',,,var sterkt hard og vanske- knytlet til tørnrnerskogen og akti- lig, og det vitetene som foregikk dei., Også som gammel mann var han nred og hjalprsØnnene, når de hadde clrift i skogene rundt Unkervatnet. Per Klerretsen døde i 1950. lioto: Vcfsn museum Bgkgrunnsbilde: Tømnerklar c Foto: Vclin museurr Folo: Vef.sh muscurr Olav Klemetsen og hans tid Olaf var Per Klemetsen sin eldste sønn, Han begynte å arbeide i skogen det året han fylte 16 år. I likhet med faren skulle skogsarbeid og tømmer- fløting bli det han syslet med hele livet. I åra under og like etter første verdenskrig lå prisene på tømmeret høgt, og hoggerne tjente brukbart. Men prisene sank drastisk utover på tjuetallet, for å nå et lågmål først på trettitallet. Gamle hoggere som husker denne tida snakker om trettiåra som ei armodstid. Pengene de tjente på slitet i skogen rakk snaut nok til mat. Alle tilgjengeli- ge ressurser ble forsøkt utnyttet. Bærplukking, jakt, fangst og fiske framsto som viktige attåtnæringer. For fol- ket rundt Unkervatnet var fisken en viktig ressurs, men heller ikke den fantes i overflod. Fra skogstue til småbruk 1 1938 ble Olaf gift med Matilde Fjellstad. Sammen flyt- tet de til ei skogstue på Heggneset oppe ved Skarmodalselva, ca. I km fra Tjønna. Skogstua var opp- satt av Statens skoger i 1924, etter modell av stuene som var bygd 40-50 år tidligere av Engelskbruket. Typisk for disse var rominndelingen, med oppholdsrom for skogsar- beiderne i den ene enden av huset, hestestall i andre enden og en svalgang i midten. Høyløa, som rommet hes- teforet, ble bygd i åra før krigen. Etter krigen ble det bygd en liten fløs, utedo og vaskehus. Ekteparet dreiv også litt jordbruk, hadde to kyr, fire geiter og hest. På Heggneset bodde Olaf helt til 1982 da helsa tok til å skrante. De siste åra av livet sitt tilbrakte han på Aldersheimen i Hattfielldal. Olrr Klemctsen Olav Klcmctscn i lbrgrunncn. Bildcl cr tatt undcr tønmcrfløtinga l'ørst p;r 6O{allet Foto: Kåre Storrnli Livet i tømmerskogen I samtalene understreket han sta- den på stokken, for å få feste på dig at han hadde vært kjører i pjaksene. Der det var bratt unna- lange perioder. Kjøreren hadde land hendte det likevel at stokkene status. En flink kjører tjenle mer kunne begynne å skyve på støt- enn hoggeren, og han eide en hest. tingen. I slike tilfeller var det kun Kjøreren var ingen proletar! en ting å gjøre, nemlig å jage på Men tømmerkjBringa var både hesten for å hindre at lasset rev slitsom og farefull. OIaf berettet: hesten overende." "I Ørneslia kjBrte jeg i fire vintre. Det Olaf Klemetsen Foto: HelgelandArbeidcrblad styggeste land- skapet var på 1988, to år før han døde, I ble Olaf austsida, der var intervjuet. "Arbeids- Olaf fortalte: det både bratt dagen var lang den tida, vi begyn- og ulendt. Der te å hogge grålysninga, i og holdt det var mye på det til ble mprkt. Det hendte brattland måtte jeg også at kjprte tpmmer de kvel- vi hankkjgre, dene det var måneskinn. I tida like d.v.s. ha stokke- fgr jul er dagene korte, og dersom ne på slep etter vi klarte å forlenge dem var det st@ttingen. Opp Skogstuegavl Foto: Velsn museum bra. " til 15 stokker kunne en kjøre i ei vending på Når våren kom skulle tømmeret denne måten.