Landskap i Vefsna-vassdraget

Kartlegging av landskapstyper og verdsetting av landskapsområder Regional Plan for Vefsna.

Rapport 8b Kunnskapsgrunnlag

Hanne Lykkja, Morten Clemetsen og Christoffer Knagenhjelm

Delrapport 08b -2012

Tittel: Landskap i Vefsna-vassdraget Rapportnr: Kartlegging av landskapstyper og landskapsområder Rapport 08b - 2012 Regional Plan for Vefsna. Rapport 08b Kunnskapsgrunnlag

Forfattere: Dato: Hanne Lykkja, Morten Clemetsen, Christoffer Knagenhjelm 31.12.2012

Referanse: Lykkja, Hanne, Morten Clemetsen og Christoffer Knagenhjelm2012. Landskap i Vefsna-vassdraget. Kartlegging av landskapstyper og verdsetting av landskapsområder, Regional Plan for Vefsna. Rapport 08b Kunnskapsgrunnlag 2012. Aurland Naturverkstad AS 108 sider

Oppdragsgiver: Kontaktperson oppdragsgiver: Nordland Fylkeskommune Rådgiver Geir Davidsen,

Referat: Vefsna, med Auster-Vefsna og Eiteråga er varig verna vassdrag. Verneplanen åpner for kraft- produksjon i sideelvene. Regional Plan for Vefsna skal bl.a. vurdere hvor og i hvilken grad man kan utnytte kraftpotensialet i sideelvene på en måte som er akseptabel sett i forhold til verneformålet av hovedvassdraget. Denne rapporten er et kunnskapsgrunnlag for tema landskap til bruk i konsekvensutredning av Regional Plan for Vefsna. Denne delrapporten gir en kort innføring i den nye metodikken for kartlegging av landskap etter Naturtyper i Norge (NiN-metoden) slik den er brukt for kartlegging av landskapstyper i Nordland 2012 (Nordlands- prosjektet). Landskapsutredningen har identifisert 18 landskapstyper og 206 landskapsområder i Vefsna sitt nedbørfelt. Delrapporten beskriver 12 landskapstyper og 53 landskapsområder som vil kunne bli påvirket av potensielle småkraftprosjekter. Denne kartleggingen danner grunnlag for en analyse av sårbarhet for endringer som følge av potensielle småkraftanlegg (Landskap i Vefsna –vassdraget, Rapport 8a 2012, Aurland Naturverkstad).

Gjennomgått av: Morten Clemetsen Dato: 31.12.2012

Emneord: Forsideillustrasjon: Landskapskartlegging T.v: Utsikt fra Kappfjellet mot Børgefjell Landskapstyper Landskapskartlegging etter NiN-metoden T.h: Susendalen er frodig og kjent for gode utmarks- Landskap – Naturtyper i Norge (2.0) beiter. Her en av de mange gangbruene over Susna. Verdisetting av landskapsområder Under: Simskarelva mot Kvigtinden, en populær Faglig grunnlag for konsekvensvurdering innfallsport til Børgefjell Nasjonalpark

Produsert av: Aurland Naturverkstad AS Tlf. 57633629, Fax: 57633516 Aurland Naturverkstad AS [email protected] Postboks 27 [email protected] 5741 Aurland

2 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 Forord Denne delrapporten presenterer resultater fra landskapskartlegging av Vefsna-området. Dette arbeidet er del av den fylkesdekkende kartleggingen av landskap for Nordland fylke, utført av Aurland Naturverkstad AS i samarbeid med Sweco AS, Asplan Viak AS og Miljøfaglig utredning 2012. Kartleggingen er gjennomført i med detaljeringsgrad tilsvarende målestokk 1:50 000 og brukt som grunnlag for strategiske landskapsvurderinger knyttet til sårbarhet og sumvirkning for småkraftanlegg.

Deltakere i kartleggingsarbeidet i Vefsna har vært Hanne Lykkja og Morten Clemetsen.

Hanne Lykkja har vært ansvarlig for utarbeiding av landskapstypebeskrivelsene. Det har vært et bebydelig metodeutviklingsarbeid knyttet til dette, som vil bli benyttet videre i rapporteringa frå den samlede Nordlandskartleggingen i 2013. Lars Andre Uttakleiv (Asplan Viak AS) har i hovedsak utarbeidet metodenotatet som er gjengitt i delrapporten. Christoffer Knagenhjelm har bidratt med kvalitetssikring av typebeskrivelsene.

Takk til prosjektledere for Regional Plan Vefsna, Ellen Schjølberg og Magnar Bakksjø, samt Lennart Larsen og Are Halse sommeren 2012 for velvillig hjelp under feltbefaringer. Vi takker for godt samarbeid, utlån av foto og hjelp til beskrivelser av områder utenfor allfarvei.

Alle foto er ved Aurland Naturverkstad, der ikke annet er oppgitt. Kartgrunnlag Ortofoto er fra Google Maps.

Aurland 31.12.2012

Morten Clemetsen Prosjektansvarlig

3 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012

4 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012

Sammendrag

Vefsna, med Auster-Vefsna og Eiteråga er varig verna vassdrag. Verneplanen åpner for kraft- produksjon i sideelvene. Regional Plan for Vefsna skal bl.a. vurdere hvor og i hvilken grad man kan utnytte kraftpotensialet i sideelvene på en måte som er akseptabel sett i forhold til verneformålet av hovedvassdraget. Denne rapporten gir et kunnskapsgrunnlag for tema landskap til bruk i videre utredninger og konsekvensvurderinger knyttet til Regional Plan for Vefsna. Rapporten omfatter dokumentasjon av landskapsvariasjon knyttet til landskapstyper og landskapsområder i nedbørfeltet til Vefsna. Kartleggingen i Vefsna er en del av den samlede landskapskartleggingen for Nordland fylke, med Nordland Fylkeskommune som oppdragsgiver. Metodegrunnlaget bygger på utvikling av ny landskapsmetodikk knyttet til Naturtypeinndelingen i Norge (NiN). Denne metodikken er gjort rede for i rapporten, slik det nå foreligger.

I nedbørfeltet til Vefsna er det identifisert i alt 18 landskapstyper og 206 landskapsområder. Det er gjort beskrivelser av alle 12 landskapstyper og 53 landskapsområde som det er aktuelt å foreta videre vurderinger av sårbarhet og sumvirkninger i forhold til potensielle småkraftanlegg (jfr Rapport 8a Hovedrapport).

5 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 Innhold 1 Innledning ...... 9 1.1 Regional plan for Vefsna ...... 9 1.1.1 Formålet med rapporten ...... 9 1.1.2 Organisering av arbeidet og oppbygging av rapporten ...... 9 1.1.3 Om planområdet ...... 10 1.1.4 Vefsna-vassdragets nedbørfelt og administrative grenser ...... 12 2 Metode ...... 13 2.1 Bakgrunn for valg av metode for landskapskartlegging ...... 13 2.1.1 Eksempel på landskapsinformasjon i kodestrengen fra NIN-systemet ...... 15 2.1.2 Det teoretiske grunnlaget for en ny landskapstypeinndeling ...... 17 2.2 Metode for kartlegging av Vefsnaområdet ...... 18 2.2.1 Organisering og gjennomføring av feltarbeidet ...... 18 2.2.2 Metodikken i Nordlandsprosjektet ...... 18 2.3 Metode for verdisetting av landskapsområder ...... 20 2.3.1 Representativitet ...... 21 2.3.2 Sjeldenhet ...... 21 2.4 Metode for vurdering av sårbarhet og sumvirkninger ...... 22 2.4.1 Sårbarhet ...... 22 2.4.2 Sumvirkninger ...... 23 2.5 Landskapskartlegging av Vefsnaområdet ...... 25 2.5.1 Bruk av resultat fra Nordlandsprosjektet i Vefsnaområdet...... 25 3 Landskap i Vefsnaområdet ...... 25 3.1 Inndeling i landskapstyper og områder ...... 25 4 Landskapstype DGT – 01 Vefsna Store vatn og innsjøer ...... 27 4.1 Områder innen utredningsområdet som hører til LT Store vann og innsjøer ...... 29 ID 319-10 Unkervatnet ...... 29 5 Landskapstype DGT – 02 Vefsna Nedskåret elvedal ...... 30 5.1 Områder innen utredningsområdet som hører til LT Nedskåret elvedal ...... 32 ID 319-1 Austervefsna ...... 32 ID 307-13 Bjørnådalen ...... 33 ID 319-9 Unkerelva ...... 37 ID 319-8 Vefsnmoen ...... 38 6 Landskapstype DGT- 03 Vefsna Elvedal med jordbruk ...... 39 6.1 Landskapsområder i LT DGT – 02 Elvedal med jordbruk ...... 41 ID 319-13 Mikkeljorda ...... 41 ID 1-16 Svenningdalen ...... 43 ID 1-23 Trofors ...... 44 ID 307-11 Vefsna nord ...... 45 ID 307-12 Vefsna - Laksforsmoen ...... 46 7 Landskapstype Vefsna DGT – 04 Nedskåret elvedal med juv ...... 47 ID 307-10 Durmålshaugen-Eiteråga...... 49 ID 307-4 Stavvassdalen ...... 50 8 Landskapstype DGT – 05 Vefsna Botndal i låglandet ...... 53 8.1 Områder innen utredningsområdet i LT 05 Botndaler i låglandet ...... 55 ID 319-2 Holet og Almdalsvatnet ...... 55 9 Landskapstype DGT - 06 Vefsna Lågfjellsdal med jordbruk ...... 56 9.1 Landskapsområder i LT DGT – 06 Lågfjellsdal med jordbruk ...... 58 ID 1-17 Båfjelldal...... 58 ID 319-3 Hattfjelldal...... 59

6 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ID 319-3 Nedre Fiplingvatnet...... 60 ID 319-17 Ørjedalen ...... 61 10 Landskapstype DGT – 07 Vefsna Lågfjellsdal ...... 62 10.1 Landskapsområder i LT DGT – 07 Lågfjellsdal ...... 64 ID 1-29 Fjellstad ...... 64 ID 1-12 Jordbruelva ...... 67 ID 319-20 Pantdalen ...... 68 ID 1-17 Store Svenningsvatnet ...... 69 ID 1-22 Storfiplingdalen ...... 70 ID 319-16 Tiplingdalen nedre ...... 71 11 Landskapstype DGT – 08 Vefsna Botndal i lågfjellet ...... 72 11.1 Landskapsområder i LT DGT – 07 Botndal i lågfjellet ...... 74 ID 119-12 Skardvatnet ...... 74 ID 1098-1 Sommarvegskaret ...... 76 ID 319-40 Storvegskardelva ...... 78 12 Landskapstype ÅGT 01 Vefsna Åslandskap ...... 80 12.1 Landskapsområder i LT ÅGT – 01 Åslandskap ...... 82 ID 333-1 Berglihøgda ...... 82 ID 314-3 Mosåsen ...... 84 ID 314-2 Ravatna ...... 85 13 Landskapstype ÅGT 02 Vefsna Ås- og myrlandskap...... 86 13.1 Landskapsområder i LT ÅGT – 02 Ås – og myrlandskap ...... 88 ID 327-1 Finnburlia ...... 88 ID 320-4 Gryteselvåsen ...... 89 ID 1-21 Litle Fiplingdalen ...... 90 ID 324-2 Øvreåsen-Sæteråsen ...... 91 14 Landskapstype ÅGT 03 Vefsna Småkupert fjellhei ...... 92 14.1 Landskapsområder i LT ÅGT – 03 Småkupert fjellhei ...... 94 ID 306-3 Bæråslia - Guevtele ...... 94 ID 305-2: Litlfjellet ...... 96 ID 320-2: Pilfjellet ...... 97 15 Landskapstype ÅGT 05 Vefsna Fjellmassiv ...... 98 15.1 Landskapsområder i LT ÅGT – 05 Fjellmassiv ...... 99 ID 328-1 Krokafjellet ...... 99 ID 335-3 Laupskardfjellet ...... 100 ID 335-1 Skinnfjellet...... 101 Vedlegg 1: Tabell for fordeling av landskapstyper og landskapsområder ...... 103

7 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012

8 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 1 Innledning

1.1 Regional plan for Vefsna Vefsna-vassdraget ble sammen med tilhørende nedbørsfelt besluttet vernet mot kraftutbygging i St.prp. nr. 53 (2008-2009). Det ble lagt vekt på at verdiene i Vefsna-vassdraget, med tilhørende nedbørsfelt, er komplekse og ujevnt fordelt, noe som betinger en differensiert forvaltning.

Det ble også påpekt i St. prp. nr. 53 (2008-2009) at forvaltningsplanen skal være et nasjonalt prøveprosjekt for vassdragsvern og må sees i lys av Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag (RPRVV), vernevedtaket for Vefsna, Vefsna som nasjonalt laksevassdrag og forvaltningsplan for vannområdet (jf. vedtatt planprogram for Vefsna: 5).

Som grunnlag for en helhetlig forvaltning av dette området, er det vedtatt å utarbeide en ”Regional plan for Vefsna” (Nordland Fylkeskommune 2012). Planprogrammet ble fastsatt av Fylkesrådet i Nordland i 2012. En viktig målsetning med planarbeidet for Vefsna-vassdraget er at den skal ende i en regional plan med retningslinjer og eventuelle regionale planbestemmelser som legger føringer for fremtidig arealforvaltning i nedbørsfeltet.

I det vedtatte planprogrammet og i St. Prop. nr. 53 (2008-2009) kommer det tydelig frem at vernet av Vefsna er primært aktuelt i forhold til restriksjoner på kraftutbygging. Samtidig poengteres det i St. prp. 53 (2008-2009) at «Ei samlet planlegging i vassdraget kan legge til rette for mindre, skånsam kraftproduksjon i sidevassdrag, der dette ikkje i nokon grad er i strid med verneverdiane». Det ble også presisert at potensialet for mindre kraftverk i Vefsna «må reknast som lite av di nedbørsfeltet til Vefsna inneheld store urørde område og verneverdiane knytte til dette».

I den regionale planen skal en rekke tema belyses og konsekvensutredes, jfr. Plan og bygningsloven §8-5. Ett av temaene er landskap. Aurland Naturverkstad AS, i samarbeid med Sweco AS, Asplan Viak AS og Miljøfaglig utredning AS, har gjennom oppdrag for Nordland Fylkeskommune, påtatt seg å utarbeide en samlet oversikt over landskap i Nordland fylke. Dette arbeidet startet i 2011 og vil bli sluttført i 2013. Som en del av avtalen med Nordland Fylkeskommune, skal det utføres en landskapskartlegging med verdisetting av landskapet. Rapporten gir en innføring i den nye metodikken for kartlegging av landskap etter Naturtyper i Norge (NiN-metoden) slik den er brukt for kartlegging av landskapstyper i Nordland 2012 (Nordlands- prosjektet). Selv om den samlede kartleggingen av landskap i Nordland ikke er avsluttet, har det likevel vært mulig å benytte metoden og feltdata fra Nordlandsprosjektet i landskapskartleggingen av Vefsnaområdet.

1.1.1 Formålet med rapporten Formålet med rapporten er å gjennomføre en landskapskartlegging og verdisetting av Vefsnas nedbørsfelt med inndeling i landskapsområder og klassifisering i landskapstyper

1.1.2 Organisering av arbeidet og oppbygging av rapporten Det er foretatt landskapsbeskrivelser med tilhørende fotodokumentasjon av landskapsområdene i nedbørfeltet (i denne rapporten referert til som Vefsnaområdet). Dette bygger på ny metodikk som er utviklet i samarbeid mellom Miljøverndepartementet, Artsdatabanken og involverte konsulentbedrifter (NiN-metoden). Disse dataene foreligger i en felles database for landskapskartleggingen av Nordland fylke, og vil bli administrert av Nordland Fylkeskommune.

9 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 Hvert landskapsområde er tilknyttet en landskapstype, Landskapstypekartet for Vefsna er presentert i figur 4.

1.1.3 Om planområdet Regional plan for Vefsna omfatter hele nedbørfeltet til Vefsna-vassdraget med sideelver. Nedbørsfeltet er 3.560 km2, og berører i større og mindre grad 6 kommuner med et svært variert landskap. Dette er det største vassdraget i Nordland og strekker seg fra Sverige i øst til Mosjøen i nordvest. Nedbørsfeltet går fra alpine høyfjellsmassiver ned til kysten og består av flere delfelt, med stor variasjon. Vassdraget har også svært variert og kompleks berggrunn, som sammen med isavsmeltingen og klimatiske forskjeller mellom øst og vest, har bidratt til en geomorfologisk utvikling preget av lange daler som følger strømretningen, samt korte tverrgående sprekkedaler. Videre inneholder vassdraget flere karakteristiske kvartære avsetninger, som marine grenselokaliteter, terrasselandskap og dødisterreng (jf. planprogrammet for Vefsna: 17). Vefsna-området domineres av lange daler, primært i sør-nord gående retning, Landskapet er skogrikt, her er både fattig granskog og rike skogstyper som dekker betydelige arealer. Nedbørsfeltet har også store myrområder og en rekke større vann. Elveløpets utforming viser stor variasjon og er med å prege dalbunnen både i form av meandrering, deltaer og vifter og flere steder går elva i gjel. En av de lengste strekningene med ulike gjelformasjoner finner vi i Auster-Vefsna mellom Hattfjelldal og Trofors.

Tabell 1 : Fordeling av Vefsnas nedbørsfelt innenfor kommunene Hattfjelldal, Grane og Vefsn.

Kommune Kommunens Andel av nedbørsfeltet Andel av kommunenes Andel av det totale areal i kommunen(e) areal i nedbørsfeltet nedbørsfeltet som ligger i kommunen(e)

Hattfjelldal 2684 km2 1219 km2 45,4 % 34,2 %

Grane 2017 km2 1487 km2 75,7 % 41,8 %

Vefsn 1929 km2 409 km2 21,2 % 11,5 %

Alle tre 6630 km2 3115 km2 (totalt 47 % 87,5 % kommunene 3560 km2 jf. planprg)

10 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012

Figur 1. Bilder som viser spranget i gradienter og landskapstyper i hele Vefsnas nedbørfelt. Fra høgfjell med alpine fjellmassiv, til fjellheier med bær, spennende jettegryter og voldsomme kløver (gjel), ufser og stup, mektige lakseførende elver med fosser og stryk, helt ned til stilleflytende vide elvemunninger, der Vefsna til slutt møter Vefsnfjorden. Lokalisering av motiv, øverst fra venstre mot høyre: Jamtfjelldalen, Pilfjellet, Tiplingelva, Eiteråga, Korsdalskløven, Almdalskløven, Laksforsen og Mosjøen. Foto: A. Halse bilde 1, 2, 3, 5 og 6

11 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 1.1.4 Vefsna-vassdragets nedbørfelt og administrative grenser

Figur 2. Nedbørfeltet til Vefsna er markert med svart strek. Denne grensen markerer også grensen for det samlede vurderingsområdet i denne utredningen.

12 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012

2 Metode

2.1 Bakgrunn for valg av metode for landskapskartlegging Denne rapporten danner et kunnskapsgrunnlag for tema landskap til bruk i konsekvensutredning av Regional plan for Vefsna. Analysene er derfor på et overordna nivå. Vi har valgt å bruke den nye landskapstypeinndelingen for Nordland som utgangspunkt for dette arbeidet. Inndelingen og beskrivelsen av landskapstypene bygger på en systematisert metodikk etter ”Naturtyper i Norge” (NiN)-metoden. Kartlegging av landskapstyper i Nordland er et pågående arbeid for Nordland fylke som utføres parallelt for samme oppdragsgiver (Nordland fylkeskommune).

Sommeren 2012 ble hovedkartleggingen av Nordland fylke gjennomført i felt. Hele fylket er foreløpig inndelt i mer enn 2000 landskapsområder, fordelt på et antall landskapstyper som trolig vil ligge på ca 50. Vinteren 2013 vil bli brukt til å foreta endringer og justeringer av grenser og typeklassifisering for de ulike områdene som har blitt befart under feltarbeidet. Samtidig skal også beskrivelsene av det samlede antall landskapstyper for Nordland utformes.

Det foreligger så langt kun interne dokumenter som beskriver definisjoner og metodikk for kartlegging av landskap etter Naturtyper i Norge (NiN-metoden). I denne rapporten presenteres metoden for landskapskartleggingen etter NiN metoden, versjon 2.0, som er gjennomført i Vefsnaområdet.

Om ny metode for landskapskartlegging og klassifisering av landskapstyper I dette prosjektet er det gjennomført en landskapstypekartlegging tilpasset Naturtyper i Norge (NiN). Dette er en ny metode som blir utviklet samtidig med kartleggingen av hele Nordland fylke, og arbeidet vil bli avsluttet året etter at vi leverer denne rapporten. Det vil si at vi høsten 2012 ikke har grunnlag for å lage en felles beskrivelse av landskapstypene i Vefsnas nedbørfelt med tilsvarende utforminger i andre deler av Nordland. Beskrivelsene av typene i denne rapporten gjelder derfor kun for Vefsna.

Landskapstypebeskrivelsene for Nordland, kan bli noe endret og tilpasset resultatet for Nordland fylke i løpet av 2013. I dette kapitlet gir vi en kort og foreløpig beskrivelse av NiN-metoden, slik den er oppsummert av Lars Andre Uttakleiv (basert på notat NiN [2.0] Landskap Notat 18 og 20: Landskapstypeinndeling og praktisk kartleggingsmetodikk til bruk i Nordland sommeren 2012 forfattet av Rune Halvorsen og faggruppa for landskapskartlegging, NiN).

Formålet med metodeutviklingsprosjektet er å utarbeide en nytt, landsdekkende, standardisert system for typeinndeling og beskrivelse av det norske landskap, basert så langt det er mulig på landskapsinformasjon hentet fra eksisterende digitale kart og databaser. Den ideelle målsettingen for arbeidet med dette systemet er å utarbeide et sett av regler som gjør utfigurering og beskrivelse av arealenheter (landskapsområder) på landskapsnivået mest mulig observatøruavhengig.

NiN-systemet inneholder en grov landskapstypeinndeling tilrettelagt for kartlegging i M 1:500 000. I forbindelse med et landskapskartleggingsprosjekt av Nordland fylke er det etablert og utprøvd en metodikk for detaljert typeinndeling, tilrettelagt for kartlegging av landskap på M 1:50 000. En landskapskartlegging basert på en slik typeinndeling legger et godt grunnlag for videre landskaps- analyse, det vil si fastsettelse av landskapskarakter og verdi. ”NiNLandskap[2.0]”

13 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 Utgangspunktet for identifisering av landskapstyper er den europeiske landskapskonvensjonens definisjon av landskap:

”Landskap betyr et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkning fra og samspill mellom naturlige og/ eller menneskelige faktorer”.

Denne definisjonen har man operasjonalisert videre, og definert slik at man kan identifisere landskap – slik folk oppfatter det – gjennom analyse av digitale kart og register, og siden i felt.

Hovedtyper I korte trekk går metoden ut på å finne fram til en grovinndeling av landskap etter noen hovedtyper: om det er innland, kyst eller marine områder (havbunnen). Videre om det er for eksempel Fjordlandskap, Dallandskap, Slettelandskap eller Ås-, Vidde og Fjellandskap. Så foretas en videre inndeling eller gradering etter hvor storforma landskapet er, hvor dypt dalene er nedskåret, hvor vide og flate slettene eller viddene er.

Landskapsgradienter Det er identifisert 10 landskapsgradienter (måter å inndele landskapet på). Et av disse er skogpreg. Skogpreget som så kan deles inn i ulike trinn (om det for eksempel finnes ingen, lite eller mye, dvs. i hvor stor grad landskapet preges av denne egenskapen). I praksis gjøres vurdering av om området er under skoggrensa, på skoggrensa eller over skoggrensa (borealt/alpint landskap). Av de 10 landskapsgradientene, gjelder 7 av dem natur: Nedskjæring eller relieff (landskapets hovedform), skjærgårdspreg, tindelandskapspreg, brepreg, innsjøpreg, myrpreg og skogpreg. I tillegg er det 3 gradienter som gjelder arealbruk (menneskeskapt påvirkning på landskapet): det er bebyggelsesgrad (by- tettsted, spredtbygd grend, enkelthus), jordbrukspreg (åker, eng, beite) og hevdintensitet (aktiv bruk – gjengroing).

Kodestreng og landskapstyper For videre analyse legges disse 10 gradientene sammen til en kodestreng. Slik at de første bokstavene forteller om det er Innland eller Kyst, Dal eller Åslandskap, og tallene videre referer til om det er en dyp eller grunn dal, om det er skjærgård med fastland eller øyer, og hvorvidt det er tinder, breer, myrer, skog, bebyggelse, jordbruk og hvordan marka holdes i hevd. Ved å sammenstille informasjon fra en mengde digitale kart og register, kan vi komme frem til en inndeling av landskap som har en del felles kjennetegn (like kodestrenger), disse kan vi gruppere eller samle til landskapstyper.

Landskapsområder Hver landskapstype vil bestå av et større eller mindre antall unike landskapsområder. I tillegg til informasjon generert gjennom landskapstypeinndelingen, vil det foreligge informasjon om det enkelte landskapsområde som er framkommet gjennom feltbefaring. Data fra disse observasjonene er lagt inn i kart- og databaseverktøyet GisPro som er tilrettelagt for feltbruk med Ipad. Her knyttes også foto for det enkelte landskapsområde opp mot den unike landskaps-ID for hvert område. Oversikt over alle 18 landskapstypene og navn på 206 identifiserte landskapsområder i Vefsna sitt nedbørfelt, foreligger i Vedlegg 1.

Denne informasjonen hadde vi tilgjengelig før vi reiste ut i felt i Vefsn, Grane og Hattfjelldal, der vi sjekket om terrenget stemte med den informasjonen som var satt sammen digitalt. Noen justeringer ble gjort, og erfaringene fra felt gjør også til at vi kan gruppere datagrunnlaget bedre, og treffe bedre neste gang.

14 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 2.1.1 Eksempel på landskapsinformasjon i kodestrengen fra NIN-systemet IÅ 3122113 110 Landskapstype ÅGT - 06 Alpint høgfjellsmassiv Landskapskarakter: Alpine høgfjell finnes kun sentralt i Børgefjell, der Golvertind-massivet har de høyeste tindene og de største breene. Stor nedbør på vinteren, bratte heng, aktive breer og store snøfonner fører periodevis til skred og stor avsmelting. Fjellvann som Kvigtindvatnet, ca. 1200 moh, kan være islagt alle måneder i året. Varierte landformer nedenfor breer og snøfonner.

Golvertind sett fra Susendalen. Eksempelområder 3 landskapsområder: Golvertind, Simskarfjellet og Kvigtind. Beskrivelse, med forklaring til kodestrengen fra NiN-systemet

Hovedtype-gruppe I Innland Beskrivelse- Beskrivelse tema Hovedtype Å Ås, vidde- Struktur og Mektige og massive høgfjellslandskap med og fjell- hovedpreg tinder og breer. Store deler av arealet er dekket landskap av snø, is, bart fjell, blokkmark, stein og grus.

Lite vegetasjon. Tinder i Vefsn-området mellom 1400 og 1682 m.o.h Geoøkologiske Trinn Landskaps- landskapsgradienter elementer Grunntype-gruppe 3 Kupert Landformer Høgfjellsmassiv formet av bre og snø, med Skjærgård 1 Uten tinder og tinderekker, store høydeforskjeller, Tinde-landskap 2 Med bratte fjellvegger og blankskurte sva- og bergflater. Områder med permafrost forekommer. Avrunda og slette fjellrygger opp mot tindene. Høydelag: Områder mellom ca 1000 og 1682 m.o.h. Geologi: Overveiende harde bergarter (gneis, granitt). Bre 2 Med Vann Snøbreer. Snøsmelting gir store variasjoner i Innsjø 1 Uten vassføring. Områdene drenerer til alle kanter, men vannet samler seg ikke i større elver før det når dalene nedenfor. Myr 1 Uten Vegetasjon Alpin og høgalpin heivegetasjon, snøleier, lav og Boreal-Alpint 3 Alpint mose. Arealbruks- gradienter Bebyggelse 1 Ingen Arealbruk Beite for tamrein. Tindene er kjente turmål, Jordbruk 1 Ingen særlig er skiturer på vårvinteren populære. Hevd - intensitet 0 Ingen

15 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 Kart og bilder:

Topografisk kart med områdeinndeling Ortofoto med områdetinndeling

Simskaret mot Måsskardfjellet og Kvigtind. Kvigtind med Austre Tiplingen i forgrunnen.

Golvertind er på mange måter Børgefjells Snøhetta, et landemerke og populært turmål. Her sett fra Susendalen.

16 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 2.1.2 Det teoretiske grunnlaget for en ny landskapstypeinndeling Den europeiske landskapskonvensjonens definisjon av landskap (side 11) er presisert i tre punkter: ”slik folk oppfatter det” tolkes i betydningen ‘slik folk flest oppfatter det’; det vil si med fokus på generelle egenskaper ved landskapet; ”slik folk flest oppfatter det” tolkes dithen at det skal legges vekt på egenskaper som observerbare på en landskapsrelevant skala; og ”naturlige og menneskelige faktorer” tolkes slik at geoøkologiske egenskaper og arealbruksegenskaper sammen skal legges til grunn for landskapstypeinndeling og landskapsbeskrivelse i NiN.

Landskapsdefinisjonen som ligger til grunn for arbeidet med 'Nordlandsprosjektet' og som vil bli videreført i NiN versjon 2.0 er:

”Landskap betyr et geografisk område med dets særpreg, slik det kommer til uttrykk gjennom områdets innhold av naturlige og menneskeskapte landskapselementer”.

Landskapselement Denne definisjonen baserer seg på definisjonen av landskapselement, 'naturlig eller menneskeskapt objekt eller enhet, inkludert naturtype-arealenheter på natursystem- og natursystemkompleks- nivåene og som lar seg identifisere på en landskapsrelevant skala'.

I tråd med det teoretiske grunnlaget for NiN, oppfattes variasjonen i landskapsegenskaper som overveiende kontinuerlig. Følgelig er det naturlig at typeinndelingen av landskap, liksom all annen typeinndeling i NiN, tar utgangspunkt i identifiserte gradienter i de observerbare egenskapene som er relevante på den aktuelle skalaen, landskapsgradientene.

Geoøkologiske landskapsgradiener og arealbruksgradienter En landskapsgradient defineres som 'den parallelle, gradvise eller trinnvise variasjonen i forekomst og mengde av landskapselementer'. Det skilles mellom to hovedkategorier av landskapsgradienter, geoøkologiske landskapsgradienter som 'uttrykker samvariasjon mellom landskapets terrengform og innholdet av landformer, og miljøbetinget variasjon slik det kommer til uttrykk gjennom forekomst og mengde av landskapselementer knyttet til naturmark (natursystemtyper og natursystem- komplekstyper)' og arealbruksgradienter som 'uttrykker samvariasjon mellom forekomst og mengde av landskapselementer som er knyttet til menneskers bruk av landskapet, inkludert natursystem- typer som er knyttet til kulturmark og kunstmark (bebygde områder, anlegg, gruver osv)'.

Landskapshovedtyper og landskapsgrunntyper Disse definisjonene ligger til grunn for definisjonene av de to viktigste generaliseringsnivåene i typehierarkiet for landskap i NiN 2.0: landskapshovedtype: 'ensartet type landskap med hensyn til store trekk i terrengform- og landformvariasjon' og landskapsgrunntype: 'ensartet type landskap med hensyn til store trekk i terrengform- og landformvariasjon og landskapets innhold av elementer slik det kommer til uttrykk gjennom plassering langs de viktigste landskapsgradientene'. Kjennskap til hvilke landskapsgradienter som er viktigst er derfor en grunnleggende forutsetning for å kunne avgrense landskapstyper; både hovedtyper og grunntyper. Analyser med siktemål å identifisere landskapsgradienter har, så vidt vi kjenner til, ikke tidligere blitt utført.

17 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 2.2 Metode for kartlegging av Vefsnaområdet

2.2.1 Organisering og gjennomføring av feltarbeidet Inndeling i landskapstyper og landskapsområder for Vefsnavassdraget vil gi oversikt over viktige karaktertrekk og variasjoner i området. Det var avsatt 2 ukeverk til kartlegging av vel 3500 km2 storforma, kupert og ofte uveisomt terreng i Vefsna-området i 2012. Det betyr at mesteparten av synfaringen foregikk fra bil, og med liten mulighet til lange stopp eller turer til fots. En del områder er kartlagt på avstand med kikkert. Sideelver er dokumentert så langt det har vært praktisk mulig. De nedskårne elvene er ofte vanskelig tilgjengelige. De enkelte landskapsområdene er dokumentert med foto og utfylt feltskjema i GisPro. Bilder og data ble lagt direkte inn på Ipad. Utkast til landskapsområdeinndeling var på forhånd tilrettelagt på ortofoto (kartrette flybilder) og på digitalt topografisk kart. I tillegg ble det benyttet topografiske kart for oversikt og planlegging av reiserute, og kamera med GPS til dokumentasjon (i tillegg til kameraet på Ipad-en). Alle foto er dermed koordinatfesta og har informasjon om kompassretning.

Feltarbeidet ble gjennomført en uke med god sikt i begynnelsen av august 2013 og en uke i slutten av september, med mer varierende sikt. De mest avsidesliggende områdene som heller ikke var aktuelle for utbygging av småkraft, ble ikke prioritert synfart i felt. I den grad det er mulig, vil disse bli dekket gjennom fotografering fra fly på høsten 2013. I fire av feltdagene hadde vi god hjelp og guiding av lokalkjente prosjektledere, som hjalp til med kjøring og bidro med lokalkunnskap om bruk av områdene før og nå. Det ble også guidet til masta på Kappfjellet av kjentmann og reinsdriftssame Lennart Larsen. Denne lokale hjelpen bidro til at feltarbeidet ble både grundigere og mer effektivt, de dagene det var best sikt. I tillegg fikk vi god hjelp til kartlegging av vanskelig tilgjenglige fjellområder fra Are Halse, skogkyndig kjentmann og ivrig turgåer med et stort bildearkiv. Are Halse har også bidratt med både informasjon og bilder senere i prosessen. Undervegs møtte vi imøtekommende og hjelpsomme innbyggere som gjorde til at vi fikk bedre innsikt i lokale forhold og god oversikt over Vefsnas nedbørsfelt.

Feltbefaringen førte til justering av enkelte områdegrenser, og en god del endringer når det gjaldt inndeling og typeklassifisering. Disse er, så langt det er praktisk mulig, innarbeidet i kart og vedlegg.

2.2.2 Metodikken i Nordlandsprosjektet Metodeutviklingsarbeidet i 'Nordlandsprosjektet', som også ble brukt i kartleggingen av Vefsnaområdet, kan kort oppsummeres som følger:

For å innhente data om variasjon i nordlandslandskapets innhold av landskapselementer, ble 258 observasjonsenheter (”prøveflater”) á inntil 5 × 5 km valgt ut etter en stratifisert tilfeldig metode, det vil si slik at variasjonen i opplagt viktige faktorer som fra kyst til innland, fra lavt til høyt over havet, relativt relieff, utbyggingsgrad, forekomst av breer etc. ble representert i materialet. De 240 prøveflatene som inneholdt landarealer ble gjort gjenstand for analyse. Et stort antall egenskaper ble registrert på en standardisert måte for de 240 prøveflatene gjennom feltbefaring, fjernanalyse (eksisterende temakartdata, ortofoto) og høsting fra digitale databaser (relativt relieff, terrengujevnhet). Egenskapene skulle uttrykke naturgitte og kulturskapte egenskaper ved landskapet, som:

1. er observerbare for en kartlegger uten nærmere kjennskap til stedet; 2. er av vesentlig betydning for landskap som forvaltningstema; og

18 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 3. antas å kunne gi uttrykk for den samlede variasjonsbredden i landskapsegenskaper i Nordland fylke.

Egenskapsdataene ble brukt til å avlede 279 egenskapsvariabler, hvorav 173 etter grundig vurdering ble benyttet i en serie ordinasjonsanalyser (parallell bruk av metodene DCA og GNMDS). Aksene i ordinasjonsanalysen uttrykker hovedgradienter i samvariasjonsmønstre mellom egenskaps- variablene, og ble forsøkt tolket som landskapsgradienter. Til sammen 10 landskapsgradienter ble identifisert ved ordinasjonsanalysen, sju geo-økologiske landskapsgradienter og 3 arealbruksgradienter (Tabell 2, hentet fra Arbeidsdokument 20 for arbeidet i faggruppe for landskap).

Tabell 2. Oversikt over landskapsgradienter som skal legges til grunn for inndeling i grunn-typegrupper (GTG; gjelder NE og RE) eller grunntyper. Or = fem grupper av landskapsgradienter som skal behandles sammen i utfigureringsprosessen for landskaps-grunntyper. Geoøkologiske landskapsgradienter som er markert med mørk grønn celle for trinnantall er delt i normaltrinn og spesialtrinn, slik at 1 er vanligst forekommende trinn. Arealbruksgradienter som er markert med mørk gul celle for trinnantall er, i likhet med gradientene som er delt i normaltrinn og spesialtrinn, også positivt karakterisert. Det vil si at trinn 1 er negativt karakterisert og trinn 2 (og eventuelle høyere trinn) forutsetter at det finnes et sammenhengende område av en gitt utstrekning der nøkkelvariabelverdien er over ei viss grense for alle rutene. Gradient- Or Landskapsgradient Ant. trinn Kommentar gruppe Geo- GTG Nedskjæring (NE) 2 Brukes bare for fjord/dal økologiske landskaps- gradienter GTG Relieff (RE) 3 Brukes bare for vidde/ås/fjell 1 Skjærgårdspreg (SP) 4 2 Tindelandskapspreg (TP) 2 2 Brepreg (BP) 2 3 Innsjøpreg (IP) 2 3 Myrpreg (MP) 2 4 Borealt/alpint landskap (BA) 3 Arealbruks- 3 Bebyggelsesgrad (BG) 4 gradienter 3 Jordbrukpreg (JP) 3 5 Hevdintensitetspreg (HP) 2

Trinndelingen av landskapsgradientene ble gjort på grunnlag av vurdering av variasjonsbredden langs hver enkelt landskapsgradient. På grunnlag av store trekk i terrengform- og landformvariasjon ble seks landskaps-hovedtyper identifisert for landområdene i Nordland, fordelt på to hovedtypegrupper, se Tabell 3.

19 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 Tabell 3. Oversikt over landskaps-hovedtypegrupper og landskaps-hovedtyper. Koder er angitt i parentes. Hovedtypegruppe Hovedtype

Innlandslandskap (I) Dallandskap (D)

Innlandslandskap (I) Innlandsslettelandskap (S)

Innlandslandskap (I) Ås-, vidde- og fjell-landskap (Å)

Kystlandskap (K) Fjordlandskap (F)

Kystlandskap (K) Kystslettelandskap (S)

Kystlandskap (K) Ås- og fjellkyst (Å)

Basert på analyse av sammenhengen i landskapsgradienter ble til sammen 3050 landskapsområder utfigurert for Nordland fylke. Landskapsområdene ble seinere befart av landskapskartleggere i felt, med sikte på å vurdere gyldigheten av grensene, om typedefinisjonene ga mening, samt å gi inn utfyllende beskrivelse særlig av menneskeskapte og romlig-estetiske egenskaper som ledd i landskapsanalyse (f.eks. Preg: kulturpåvirkning, beitepreg, grad av gjengroing, hvor mye jordbruket påvirker landskapskarakteren osv.) En foreløpig gjennomgang av kartleggingsresultatet viser at 310 kombinasjoner av landskapsgradienttrinn ble funnet for Nordland fylke. Så langt har arbeidet med 'Nordlandsprosjektet' kommet pr. desember 2012.

En sluttanalyse av dette materialet gjenstår. Denne innebærer en grundig vurdering av hvorvidt den opprinnelige trinndelingen av landskapsgradientene skal opprettholdes ved inndelingen i landskaps- typer eller om typer skal identifiseres på grunnlag av sammenslåtte trinn eller en omdefinert trinninndeling.

Som grunnlag for disse vurderingene vil det bli gjennomført nye multivariate analyser basert på de etablerte utfigureringene av landskapsenheter. Disse analysene vil danne grunnlag for en grundig analyse av selve inndelingssystemet og kriteriegrunnlaget for definisjon av landskapstyper for å sikre at inndelingen er passe detaljert og relevant i forhold til brukernes behov. Variasjon i landskaps- egenskaper som ikke kommer til uttrykk i grunntypeinndelingen, vil bli inkorporert i et beskrivelsessystem.

2.3 Metode for verdisetting av landskapsområder Kunnskap om landskapet på det nivået som er gjennomført i Nordland (kartmålestokk 1:50 000) er av generell karakter. Det vil si at det ikke er analysert ut fra spesifikke bruks – eller verneformål. Verdisettingen av landskapsområdene baseres derfor på referanse til landskapstypen det enkelte område tilhører. Kriteriene som benyttes i den sammenheng er representativitet og sjeldenhet, jfr Verdivurdering av landskap i Hordaland fylke (Clemetsen et al. 2011).

20 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 2.3.1 Representativitet Med representativitet menes ”det typiske” ved innhold og utforming av et landskapsområde, sett i forhold til den landskapstypen det tilhører. Det vil si at et område med god representativitet, har en særlig forklarende funksjon i forhold til samspillet mellom natur- og kulturgeografiske forhold innen en tydelig romlig områdeavgrensing. Eksempelvis kan nevnes landskapsområdet Trofors (ID 1-23) som har en svært tydelig og godt balansert utforming av de kjennetegn som er bestemmende for landskapstypen Elvedal med jordbruk, og Pilfjellet (ID 320-2) som ligger ovenfor Trofors sentrum og er typisk representant for Småkupert fjellhei. Representativitet som kriterium vil være med å løfte fram landskapsområder i sin regionale kontekst, og ikke vurdere dem opp mot en absolutt nasjonal skala.

2.3.2 Sjeldenhet Benyttes som kriterium for å framheve verdien av det spesielle, det unike ved et område som vil kunne skille det ut fra i forhold til andre områder innen samme landskapstype, region eller også på nasjonalt plan. Landskapsområdet Stilleleva-AusterVefsna (ID 319-39, type: Nedskåret elvedal med juv) i Grane og Hattfjelldal, er et slikt område som skiller seg ut både regionalt og nasjonalt, mye på grunn av et sjeldent stort og usedvanlig variert juvlandskap. I tillegg til stor variasjon i elvas hovedløp, finnes også kontrastrike og inntrykkssterke utforminger av elvemøter/sideelver med tilpasningsgjel.

Hvert område rangeres etter en 5- delt verdiskala, hvor 5 er høyeste verdi, jfr. utkast til veileder ”Landskapsanalyse – Metode for vurdering av landskapsvirkninger ved utbygging av vindkraftverk”, som er utviklet av Direktoratet for naturforvaltning, Riksantikvaren og Norges vassdrags- og energidirektorat. Veilederen foreligger i foreløpig versjon (Clemetsen og Simensen 2010). I denne skalaen er landskap som regionalt vanlig forekommende, gitt verdien 3 (middels).

Følgende skala benyttes i verdisettingen:

1. Landskap med få verdier (ikke representert i utredningsområdet/nedbørfeltet) 2. Vanlig forekommende landskap i lokal sammenheng 3. Middels verdi – vanlig forekommende i regional sammenheng, og/eller over gjennomsnittet lokalt 4. Stor verdi – Landskap med verdi over gjennomsnittet i regional sammenheng 5. Svært stor verdi – landskap av nasjonal betydning.

Når verdisettingen tar utgangspunkt i et områdes landskapskarakter, vil det være naturlig at de fleste områder vil bli karakterisert som ”vanlig forekommende i lokal sammenheng ” (2) eller ”regionalt representative” (3). Den 5-delte skalaen er dermed hensiktsmessig for lettere å kunne skille ut områder som har særlig stor regional eller nasjonal verdi (4 og 5), og områder som på grunn av inngrep har liten (eller ingen) betydning som landskap, slik de nå framstår (f. eks store industrianlegg eller områder for råstoffutvinning). For at laveste verdi skal kunne benyttes, må inngrepene ha en dominerende innvirkning på hele landskapsområdet. Høyeste (5) og laveste (1) verdi vil derfor på bakgrunn av metodikken, bare unntaksvis kunne benyttes.

Når det gjelder det kartlagte området, er det visse naturlige forutsetninger som gjør at vi kan forvent en del høyere verdier enn gjennomsnittet. Mange av disse naturverdiene er allerede godt dokumentert og anerkjent av storsamfunnet: Selve hovedvassdraget er varig verna mot utbygging, og relativt store deler av Vefsnas nedbørsfelt ligger i eller inntil to store nasjonalparker. I tillegg kommer en 10-12 naturreservater og landskapsvernområder.

21 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 NB! For at verdisettingen skal bli mest mulig korrekt, trengs et bredt referansegrunnlag fra hele Nordland fylke. Siden kartleggingen av Nordland ennå ikke er ferdigstilt, vil vi måtte ta visse forbehold om mulig justering av verdisettingen for Vefsna- områdene i ettertid. Dette vil trolig være mest aktuelt for områder plassert i verdiklasse 4 eller 5.

2.4 Metode for vurdering av sårbarhet og sumvirkninger En sårbarhets- og sumvirkningsanalyse skal si noe om hvor sårbare ulike områder er for endring av landskapskarakter ved planlagt arealbruk på et overordna eller strategisk nivå. I en sårbarhets- og sumvirkningsanalyse vil det bli gitt retningsgivende vurderinger for sårbarhet og samlet effekt av tiltak, som kan brukes i en konsekvensutredning. Analysene kan gjøres uten detaljkunnskap om den planlagte arealbruken.

En konsekvensutredning setter større krav til detaljnivå når det gjelder planer, den er også tematisk inndelt. Konsekvensutredninger skal klargjøre virkninger av konkretiserte tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Videre skal en konsekvensutredning sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning når tiltaket planlegges, og når det tas stilling til, samt om og eventuelt på hvilke vilkår tiltaket kan gjennomføres.

I planprosessen for Vefsna-vassdraget ble grunneiere og kraftselskaper oppfordret til å sende inn forslag om arealbruk, herunder småkraftprosjekter. Hensikten er å få en samlet oversikt over potensiell arealbruk. Dette er i tråd med St. prop. nr. 53 (2008-2009). Det er stor variasjon i kvaliteten på innsamlet data. En del småkraftprosjekter i regi av større kraftprodusenter/ utviklere er forholdsvis godt belyst, mens andre er på forslagsstadiet. Metodisk sett hadde det vært ønskelig med større sammenfall i datamaterialet, men på overordnet nivå er det likevel mulig å foreta retningsgivende vurderinger for sårbarhet og samlet effekt av tiltak.

2.4.1 Sårbarhet Vurdering av sårbarhet på et overordnet strategisk plannivå, bygger på en vurdering av i hvilken grad et landskapsområde vil bli påvirket eller endre karakter som følge av et gitt tiltak, og hvilken evne området har til å gjenopprette tidligere tilstand etter gjennomføring (absorbsjonsevne). Med landskapets karakter forstås hvordan fysiske endringer påvirker vår oppfatning/opplevelse av landskapsområdet. Definisjon: Vurdering av landskapets sårbarhet på et strategisk overordnet nivå: (Etter Scottish Natural Heritage 2012).

I hvilken grad landskapskarakter og kvalitet for et område påvirkes/endres av en spesifikk type tiltak eller landskapsutvikling.

Stor grad av sårbarhet indikerer at landskapets karakter har lav toleranse for endring, og i liten grad er i stand til å gjenopprette denne etter det aktuelle inngrepet.

Vanligvis foretas sårbarhetsvurderinger på et mer detaljert nivå, hvor tiltaket er kjent. Sårbarhetsvurderinger på strategisk landskapsnivå, som i dette tilfellet, vil ha en annen detaljeringsgrad, og kunne være retningsgivende på et mer generelt grunnlag.

Sårbarhetsvurderingene av det enkelte landskapsområde bygger på et fast oppsatt kriteriesett, utviklet for dette prosjektet. Samlet grad av sårbarhet angis etter en tre-delt skala, basert på kvalitativt samlet skjønn av dokumenterte egenskaper ved området.

22 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 Tabell 4. Matrise for vurdering av sårbarhet

Nr: Fortløpende Type: Landskapstype Navn: Områdenavn ID: nummerert

Vurderingskriterier Økende grad av sårbarhet: Betydning for hvordan småkrafttiltak vil kunne endre landskapskarakter * Liten grad ** Middels grad *** Stor grad Landskapsskala Storskala landskap med bratte fjellsider er i prinsippet mer eksponert i omgivelsene Vegetasjonsdekke Områder med spredt trevegetasjon, myr eller områder over tregrensa med liten tilvekst Arealbruk Lite preg av bebyggelse, næringsvirksomhet, åpen jordbruksmark, hogstflater og veier Urørthet Forekomst av inngrepsfrie naturområder i Norge (INON), Jfr naturbasen, Direktoratet for naturforvaltning. Angir avstand over 1 km til større tekniske inngrep Verdi Representativitet og sjeldenhet i forhold til landskapstypen Nøkkelelementer i Forekomst av særlig verdifulle elementer som fosser, gjel elvemiljøet og andre kvartærgeologiske fenomen

Samlet vurdering Den samlede sårbarhetsklassen som kommer fram her, er basert på skjønnsmessig vurdering sårbarhet og ikke en matematisk representasjon av faktorene som er kommentert over.

Stor Middels Liten

2.4.2 Sumvirkninger Potensielle sumvirkninger viser i hvilken grad et område endrer fysisk utseende og/eller karakter som følge av summen av planlagt arealbruk innenfor et definert område.

For å kunne gjøre slike vurderinger, vil data om planlagt arealbruk, herunder småkraftprosjekter, langs vassdraget bli brukt. Sentralt i vurderinger av sumvirkningene, er å ta hensyn til eksisterende verdier i et definert landskapsområde og se disse verdiene i sammenheng med den totale mengden av tilsvarende verdier innenfor hele utredningsområdet. Lokale naturverdier bør holdes opp mot helheten i de lokale naturforholdene for å vurdere verdienes representativitet.

Vi har valgt å bruke definisjonen av sumvirkninger til grunn, slik den er gjengitt i metodikk for analyse av sumvirkninger for utbygging av små kraftverk i Nordland (Erikstad m. fl. 2009: 7):

«Summen av virkningen av en gruppe tiltak av samme type innen et gitt område gjerne der virkningen av enkelttiltak vurderes som små»

Siden sumvirkningsanalyser kan vurderes ut fra ulike geografiske skalaer, er valg av riktig skala en viktig del av vurderingen. I dette tilfellet er landskapskartleggingen i Nordland vurdert som

23 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 hensiktsmessig, det vil si en lokal skala (dal, fjordnivå). Andre størrelser som er brukt innenfor sumvirkningsanalyser er for eksempel regionale eller nasjonale skalaer.

Kumulative effekter på landskapet

Summen av tiltak kan påvirke den fysiske utformingen (utseendet) på landskapet. Slike kumulative effekter oppstår når to eller flere (fysiske) tiltak påvirker både større og mindre landskapselementer, som skogsområder, gårdsveier, åkerreiner og alléer. Selv om endringer eller fjerning av mindre landskapselementer ikke nødvendigvis endrer utseendet til landskapet, kan den kumulative effekten likevel være signifikant, som for eksempel når to eller flere tiltak fjerner de siste kantsonene i et landskapsområde (Scottish Natural Heritage 2012, side 10).

Summen av tiltak kan endre landskapets karakter. Når to eller flere tiltak introduserer nye særtrekk eller egenskaper i landskapet. Egenskaper som forandrer karakteren til landskapet i en slik grad at det oppstår en ny landskapstype. Eksempel på dette er avskoging. Forandringer behøver ikke å være av negativ karakter. Nedbrutte, forlatte eller sterkt forurensede områder kan bli forbedret som resultat av slike forandringer landskapets karakter (ibid: 10).

I Vefsna-vassdraget er det i flere av de kartlagte landskapsområdene stor tetthet av foreslåtte småkraftprosjekter. Dette gjør det nødvendig å vurdere effekten av de foreslåtte tiltakene på en større skala enn hvor hvert enkelt prosjekt hadde vært holdt atskilt. Samtidig strekker majoriteten av småkraftprosjektene seg inn i et eller flere tilstøtende landskapsområde(r). Slike områder er i rapporten kalt for sekundærområder. Dette er områder som vil ha betydning for den samlede vurderingen av sumvirkningseffekten for småkraftplaner for de ulike landskapsområdene.

Det er to ulike målsetninger vi vil oppnå ved en slik sumvirkningsanalyse. Det ene er å analysere den direkte summen av konsekvenser av antall planlagte tiltak. Det andre er å se hva slags effekter som slår ut i en større sammenheng. Sumvirkningsanalyser er et hjelpemiddel for å gi et helhetlig fokus i miljøundersøkelser og ved vurdering av mulig avbøtende tiltak.

Når det gjelder potensielle tiltak i vassdraget som skal vurderes, mangler en konkret kunnskap om en rekke av småkraftprosjektene. Det er likevel mulig å prinsipielt gjøre vurderinger av slike inngrep, men da ved å skille mellom høy og lav sannsynlighet for gitte inngrepstyper. Et typisk eksempel på dette er såkalte sideinngrep, som veibygging, nedgravde rør, kraftlinjer osv.

Analyse av hva som er viktig

Verdi og sårbarhetsanalyse

Påvirkningspotensial lokalt og regionalt av en serie mulige prosjekter

Vurdering av avbøtende tiltak

Framlegg til viktig vurderingshensyn som bør inkluderes i saksbehandlingen i kommende enkeltsaker

Figur 3. Oversikt over gangen i verdi og sårbarhetsanalyser. (Etter Erikstad m. fl. 2009: 3.)

24 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 2.5 Landskapskartlegging av Vefsnaområdet

2.5.1 Bruk av resultat fra Nordlandsprosjektet i Vefsnaområdet. Nordlandsprosjektet har identifisert 310 ulike landskapsgradientskombinasjoner. Dette tallet er for høyt til å gi en håndterbar oversikt og analysegrunnlag for videre forvaltnings og -plananalyser. For vurdering av landskapsvariasjon og sumvirkninger på landskap for tema vannkraft i Vefsna vassdraget er det gjort en foreløpig tilpassing av resultatet fra Nordlandsprosjektet.

Det er tatt utgangspunkt i fordeling av landskapsområder for hele nedbørsfeltet til Vefsna og deler av tilstøtende kommuner. Til sammen er det tatt ut 206 landskapsområder som grunnlag for en foreløpig klassifisering i landskapstyper. For å opprettholde den metodiske tråden for utrednings- området i Vefsna har vi analysert innholdet i materialet med utgangspunkt i foreløpig resultat fra

Nordlandsprosjektet oppsummert ved foreløpig arbeidshypotese:

- hvorvidt den opprinnelige trinndelingen av landskapsgradientene skal opprettholdes ved inndelingen i landskapstyper eller om typer skal identifiseres på grunnlag av sammenslåtte trinn eller en omdefinert trinninndeling. Da den videre analysen for Nordlandsprosjektet ikke er gjennomført, velger vi å gjøre en sortering og klassifisering av landskapstyper i Vefsna på grunnlag av innhold i treff på de forskjellige trinn av landskapsgradienter, kombinert med kvalitative data/erfaringer fra feltbefaringen. Gradients- kombinasjonene blir ikke justert i arbeidet med Vefsna, men er datagrunnlag i beskrivelsen av den enkelte landskapstypen.

3 Landskap i Vefsnaområdet

3.1 Inndeling i landskapstyper og områder Det er kartlagt og beskrevet i alt 18 landskapstyper i Vefsna sitt nedbørfelt. Disse landskapstypene forventes å representere om lag 1/3-del av alle landskapstyper i Nordland. Med bakgrunn i at Vefsna representerer under 10 % av arealet i Nordland fylke, innebærer det at landskapsvariasjonen i vassdragsområdet er stort.

Det er kartlagt 206 landskapsområder tilknyttet de 18 landskapstypene som finnes i nedbørfeltet til Vefsna. Fordelingen av antall områder på landskapstypene vil gå fram av tabellen i Vedlegg 1. Vedlegget presenterer også 53 aktuelle landskapsområder der det kan bli aktuelt med småkraftverk (grå felt i tabellen). For en forklaring av landskapsinformasjon som ligger i kodestrengen fra NiN systemet se kap 2.2.2 . Beskrivelsene av de 12 landskapstypene og områdene i kapittel 4 og utover, presenteres i samme rekkefølge som i vedlegg 1.

Kunnskap om hvert enkelt landskapsområde og den landskapstypen det tilhører, er grunnlag for verdisetting, vurdering av sårbarhet og drøfting av sumvirkninger i hovedrapporten.

25 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012

Figur 4. Oversikt over de 18 landskapstypene som er representert i Vefsna-området, fordelt på 206 landskapsområder.

26 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012

4 Landskapstype DGT – 01 Vefsna Store vatn og innsjøer Beskrivelse av landskapstypen Storforma, åpne og ofte nedskårne daler under skoggrensa. Stor variasjon i utforming. I Vefsnas nedslagsfelt finner vi åpne trauforma områder, langstrakte lågfjellsdaler og skogdaler med store vann og innsjøer som fyller dalbunnen. En del myr. I Vefsnas nedslagsfelt ligger fra ca. 350 og til 700 moh.

Øvre Fiplingvatn ligger ved foten av Seterfjellet. Grensa for Børgefjell nasjonalpark går langsmed ryggen av fjellet.

Eksempelområder 3 områder: Unkervatnet som ligger innover mot Svenskegrensa, og øvre Fiplingvatn og Majavatn lengst i sør. Kjennetegn Landformer: Lågfjellsdaler med bred dalbunn. Typen favner både vidåpne daltrau og mer storforma daldrag der langstrakte vann fyller det meste av dalbunnen. Moer med breelvavsetninger og elveterrasser, og grus- og sandbanker i stille partier i elva. Ulike former for morene er vanlig. Vatn og vassdrag: Varierte elveløp eller langstrakte innsjøer som fyller daldraget er typisk for mange av lågfjellsdalene. Varierte elveløp med fosser, stryk og stille meandrerende partier der elva stedvis graver i elvebredden eller legger opp store sandbanker. Snøsmelting gir store variasjoner i vassføring. Større myr- og våtmarksområder er vanlig. Vegetasjon: Bratte, skyggefulle lier har gjerne stor og gammel skog, mens vi finner et mer variert skogbilde med lauvtre i slakere lier og mindre åser høgere til fjells. Områdene i Susendalen og Hattfjelldal er spesielt frodige til å ligge så høgt over havet, og såpass lang mot nord. Her er stor skog høgt til fjells og landets beste fjellbeiter er kartlagt her. Arealbruk: Skogsdrift i slakere lisider og åser. Mer lett tilgjengelige elveavsnitt er gjerne populære sportsfiskeplasser. Jordbruk: Områdne har gode utmarksbeiter for storfe, sau og rein. Struktur og hovedpreg: Denne typen store vann og innsjøer finner vi i innlandet. De storforma daldraga med store vatn og et visst innsjøpreg finner ved Majavatn, i Fiplingdalen og Unkerdalen. Røssvatnet, Norges nest største innsjø (etter regulering) ligger rett nord for undersøkelsesområdet. Avgrensning mot andre landskapstyper: Vann og innsjøer er nøkkelelement og dominerer inntrykket av landskapet. Denne landskapstypen har lite dyrka mark og få aktive gårdsbruk, og elvene preger landskapskarakteren i liten grad (noe som skiller den fra Lågfjellsdaler med jordbruk og Elvedaler/Elvedaler med jordbruk)

27 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 Kart og bilder:

Topografisk kart med områdeinndeling Ortofoto med områdetinndeling

Øvre Fiplingvatn mot Seterfjellet og Børgefjell. Unkervatnet er bredt og fyller dalbunnen.

Maajeh betyr vidt utsyn på samisk. Lågfjellsdalen er vid og Majavatn over 5 km bredt.

28 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 4.1 Områder innen utredningsområdet som hører til LT Store vann og innsjøer

ID 319-10 Unkervatnet GT_ID Hovedtypegruppe ID Innland – Dallandskap Kode ID 111 211 221 GT – Grunntype DGT - 02 Elvedal med jordbruk Kommune Hattfjelldal 3.2 Visuelt uttrykk 0 3.3 Dominerende skala Middels 3.5 Merknad Storforma skogkledd dal, men sjelden type, og flott utforma og særprega elvedelta 4.1 Aktive naturprosesser Skred 4.2 Jordbruks og kulturmark Intensiv 4.3 Kulturmarkseng gjengroing 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 0 4.5 Næringsverksemd 0 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk Nært samsvar 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: Jordbruk 5.3 Kontinuitet i bruksformer Lang ubrutt 5.4 Byggeskikk Sammensatt 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerke

6.3 Kulturskapte nøkkelelement

6.4 Naturgitte nøkkelelement

7.1 Karakterdannende egenskaper 1 Området har få, men klare og avgrensa landskapskomponenter. Skogkledde lier med rasrenner, et bredt timeglassforma vann i dalbunnen, godt utvikla elvelandskap med aktive prosesser ved innløp og utløp. 7.2 Karakterdannende egenskaper 2 Små jordbruksbygder på den smale strandlinja på begge sider av vannet. Noe turisme med campingplasser, bobiloppstilling, hytter som ligger godt gjemt i skogen. 7.3 Karakterdannende egenskaper 3 Vann og vassdrag: Unkervatnet har uvanlig og variert form, dype viker, fine sandstrender. Smalt på midten, der det stikker ut nes og midt mellom ligger ei øy. Vannet fyller nesten hele dalbunnen. Flere fine bekker som renner bratt ned sida og som er tilrettelagt med p- plasser, slik at turistene langs vegen kan stoppe for å fotografere. Sørtjønna (sørlige del) har Skarmodalselva formet et delta med aktive meandrer og kroksjøer og stadig skiftende elveløp (Krokelokan). I andre enden av vannet går Unkerelva bred og i stadig mer juvprega løp videre mot Susendalen. 8. Landskapsområdets representasjon Tydelig representant 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 4 = Verdi over gjennomsnittet regionalt

Unkerelva renner fra Unkervatnet ned mot Susendalen. I sør har Skardmodalselva formet et delta med kroksjøer.

29 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 5 Landskapstype DGT – 02 Vefsna Nedskåret elvedal Storforma og kraftig nedskårne elvedaler med bratte lisider, og som regel stor vassføring. Varierte elveløp med fosser, stryk og stille partier. Elva tar mesteparten av plassen i dalbunnen. Områder fra ca. 350 og ned til 60 moh.

Nedre deler av Auster-Vefsna har stor vassføring og renner i strie stryk ned gjennom den v-forma elvedalen.

Eksempelområder 8 landskapsområder: Øvre og nedre deler av Auster-Vefsna, Unkerelva, Skardmoelva nær Sverige. Eitrådalen og Bjønnådalen i nordvestre deler av området. Kjennetegn Landformer: Mektige elver som samler opp vann fra store nedslagsfelt graver seg gjerne ned i overgangen lågfjell til dalbygder, i dette området fra ca. 350 og ned til om lag 50 moh. Storforma og kraftig nedskårne v-forma elvedaler med brede elveløp og som regel stor vassføring. Veksler mellom jamne, bratte lisider, ur, ufser og stup og mindre partier med gjel eller juv, grus- og sandbanker i stille partier. Aktive endringsprosesser med erosjon, stein- og jordras, frostsprenging og isgang. Vatn og vassdrag: bratte lisider og varierte elveløp med fosser, stryk og stille partier der elva stedvis graver i elvebredden eller legger opp store sandbanker. Elva tar mesteparten av plassen i dalbunnen. Snøsmelting gir store variasjoner i vassføring. Vegetasjon: Nedskårne v-forma elvedaler har ofte bratte, skyggefulle lier med stor og gammel skog. Dalbunnen er skyggefull mesteparten av året. Mer åpne dalformer får innslag av lauvtre og mer variert, og gjerne beiteprega vegetasjon. Arealbruk: Nedskårne elvedaler har ofte uveisomme og bratte lisider, og det er tungt å drive ut skog her. Spor etter fløtning forekommer. Mer lett tilgjengelige elveavsnitt er gjerne populære sportsfiskeplasser. Veger ligger gjerne litt oppi lisida, på terrasser eller morene. Jordbruk: Elva fyller mesteparten av den som oftest, smale dalbunnen, og det er derfor lite eller ikke jordbruk i denne landskapstypen. Åpnere dalformer med enkelte gårder eller setre, og dyr på beite. Struktur og hovedpreg: Vefsna er den største og mektigste vassdraget i Nordland, og har stor variasjon innenfor sitt nedslagsfelt. Typisk utforminger finner vi i nedre del av Auster-Vefsna, langs Unkra, i Skardmodalen mot Svenskegrensa, og der Susna renner gjennom skogkledde områder med liten bebyggelse og lite landbruk. I Eiterådalen (nedskåren dal med relativ bred dalbunn) og Bjørnådalen (sprekkedal) har elvene et mindre markert preg. Disse er også lagt til denne typen. Avgrensning mot andre landskapstyper: Nedskåren elvedaler kan ha kortere strekninger med juvlignende formasjoner, men det preger ikke landskapstypen slik som Elvedaler med juv. Dersom spredte gårder/grender med dyrka mark preger landskapsbildet, er det en Elvedal med jordbruk.

30 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 Kart og bilder:

Landskapstyper rundt Eiterådalen Ortofoto med nordre del av Eiterådalen

Overgangsformer: Elva Eitråga renner grunn sør i dalen, og graver seg ned mot juvet lengst nord.

Storia øverst i Auster-Vefsna er en nedskåret elvedal, men med overgangsformer til juv som vi finner mer utprega i områdene lenger ned (de er klassifisert til landskapstypen Nedskåren elvedal med juv).

31 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 5.1 Områder innen utredningsområdet som hører til LT Nedskåret elvedal

ID 319-1 Austervefsna Stedsnavn Austervefsna GT_ID Hovedtypegruppe ID 319-1 Kode ID 2 111 111 232 GT - Grunntype DGT - 02 Nedskåret elvedal Kommune Vefsn 3.2 Visuelt uttrykk Komplekst 3.3 Dominerende skala Middels 3.4 Landskapsområdets avgrensning God 3.5 Merknad Typisk middels til storforma elvedal, sterk v-dal, nedskåret 4.1 Aktive naturprosesser Erosjon 4.2 Jordbruks og kulturmark Intensiv 4.3 Kulturmarkseng Gjengroing 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 0 4.5 Næringsvirksomhet 0 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk Nært samsvar 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: Jordbruk 5.3 Kontinuitet i bruksformer Lang ubrutt 5.4 Byggeskikk Sammensatt 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerke

6.3 Kulturskapte nøkkelelement Vegen slynger seg langsetter dalen oppe lisida, flere bruer over elva.

6.4 Naturgitte nøkkelelement Auster-Vefsna har stor vassføring og renner i strie stryk nedetter den bratte, jevnt skrånende V-dalen. 7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Auster-Vefsna har stor vassføring og renner i strie stryk nedetter den bratte, jevnt skrånende V-dalen. 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2 Dalen har stor skog, og sammen med bratte lisider, gjør dette til at det er vanskelig å få øye på elva fra vegen. Aktivt skogbruk i mindre bratte lier, men lite synlig, for det er lenge siden det har vært hogst her. 7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3 Noen gårdsbruk på større moer, som ligger høgt opp i dalsida. Stor skog gjør at gårdene er lite synlig. Mindre sidebekker og elver går i dype kløfter med tett skog og er lite synlig. 8. Landskapsområdets representasjon Tydelig representant av grunntypen 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 3 = Verdi over gjennomsnittet lokalt, vanlig forekommende regionalt

Auster-Vefsna har stor vassføring og renner i strie stryk nedetter den bratte, jevnt skrånende V-dalen. Elva er vanskelig å få øye på fra vegen, som går i stor skog oppe i lisida.

32 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ID 307-13 Bjørnådalen Stedsnavn Bjørnådalen GT_ID Hovedtypegruppe ID 307-13 Kode ID 2 111 111 232 GT - Grunntype DGT - 02 Nedskåret elvedal Kommune Vefsn 3.2 Visuelt uttrykk Komplekst 3.3 Dominerende skala Liten 3.4 Landskapsområdets avgrensning God 3.5 Merknad Utypisk elvedal, elva er lita, går grunt og meandrerer. Elva preger i liten grad landskapskarakteren, mer lik låglandsdaler i utforming. 4.1 Aktive naturprosesser Erosjon 4.2 Jordbruks og kulturmark 0 4.3 Kulturmarkseng Gjengroing 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 0 4.5 Næringsvirksomhet 0 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk Nært samsvar 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: Jordbruk 5.3 Kontinuitet i bruksformer Lang ubrutt 5.4 Byggeskikk Sammensatt 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerke

6.3 Kulturskapte nøkkelelement E6 og overføringslinjer går gjennom dalen, ikke spesielt sterkt jordbrukspreg, noen gårder nedlagt, og en del ligger skjult i småkupert åslandskap med storvokst skog. 6.4 Naturgitte nøkkelelement Bjørnåga renner i en sidedal til hovedelva (sprekkedal), men er mindre nedskåret, har kun ei lita elv og noen mindre vann, men følger ganske parallelt med hoveddalføret 7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Småskala preg på dalen, med mange mindre dalrom og mye storvokst skog, ulike hoveddalføret der Vefsna har bredt løp og hele dalen er større, videre og dypere nedskåret 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2 Bjørnåga renner i en sidedal til hovedelva, men er mindre nedskåret, ei lita elv og noen mindre vann, dalen går parallelt med hoveddalføret 7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3 Noen gårdsbruk, men pga det småkuperte, skogrike landskapet preger ikke landbruket området 8. Landskapsområdets representasjon Representant av grunntypen 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 2 = Vanlig forekommende landskap i lokal sammenheng

E6 og overføringslinjer går gjennom dalen, ikke spesielt sterkt jordbrukspreg, noen gårder nedlagt, og en del ligger skjult i småkupert åslandskap med storvokst skog.

33 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ID 307-8 Eiterådalen Stedsnavn Eiterådalen GT_ID Hovedtypegruppe ID 307-8 Kode ID 2 111 111 221 GT - Grunntype DGT - 02 Nedskåret elvedal Kommune Vefsn 3.2 Visuelt uttrykk Ensartet 3.3 Dominerende skala Middels 3.4 Landskapsområdets avgrensning God 3.5 Merknad Skjørlegda, Sjøbergmarsjen – turmarsj og krigsminne, mange episoder med våpentransport siste krig, fra Visten til fjells. 1 gård i drift ( uten melkeproduksjon, innpå tunet-tilbud). Skogskoier, jaktterreng, utfartsområde for Mosjøen, inngang nasjonalpark Lomsdal-Visten fra Vefsn kommune 4.1 Aktive naturprosesser Erosjon 4.2 Jordbruks og kulturmark I gjengroing 4.3 Kulturmarkseng Gjengroing 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur Fraflytting 4.5 Næringsvirksomhet 0 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk Nært samsvar 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: Skogbruk 5.3 Kontinuitet i bruksformer 0 5.4 Byggeskikk Sammensatt 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerke Utsyn til Kvitfjellet 6.3 Kulturskapte nøkkelelement Mange gamle stedsnavn som vitner om aktiv bruk av utmarka i lang tid, Høystakkbekken, Neversletta, Siriburet, Olaåsen, Gamma, Hestholmen, Sæterlia. aktiv skogsdrift, spor etter gamle driftsformer, med fløtningsdammer og forbygninger også på de mest uframkommelige partiene i elva. Området der våpensmuglinga foregikk. Tyskerne rullet opp aktiviteten, mange henrettet, omtalt som Majavatn-tragedien. 6.4 Naturgitte nøkkelelement Skogen preger hele dalen, men åpen og fin dalbunn, elva godt synlig. Store grusforekomster. Lite dramatikk, men variert elveløp. 7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Skogen preger hele dalen, men åpen og fin dalbunn, elva godt synlig. Store grusforekomster. Lite dramatikk, men variert elveløp. Elva renner rolig og meandrere, vekslende elveløp, flere forgreininger, etter hvert spennende formasjoner, rullestein, småjuv med jettegryter, noen stryk og mindre fosser, blågrønt vann. 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2 Skogsdrift. Noen større gårder i drift. Gammelt kulturlandskap. 7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3

8. Landskapsområdets representasjon Tydelig representant av grunntypen 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 3 = Verdi over gjennomsnittet lokalt, vanlig forekommende regionalt

34 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ID 319-11 Skardmodalen Stedsnavn Vefsna nord GT_ID Hovedtypegruppe ID 319-11 Kode ID 2 111 111 210 GT - Grunntype DGT - 02 Nedskåret elvedal Kommune Hattfjelldal 3.2 Visuelt uttrykk Ensartet 3.3 Dominerende skala Middels 3.4 Landskapsområdets avgrensning God 3.5 Merknad Jordbruk preger nå inntrykket mest, pga gammel skog, vil endre seg når hogsten tar seg opp igjen om noen få år. 4.1 Aktive naturprosesser Skred 4.2 Jordbruks og kulturmark Intensiv 4.3 Kulturmarkseng Gjengroing 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur Fraflytting 4.5 Næringsvirksomhet 0 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk Nært samsvar 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: Jordbruk 5.3 Kontinuitet i bruksformer Lang ubrutt 5.4 Byggeskikk Sammensatt 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerke Store rassår gjennom skogen helt nedi dalbunnen fra de siste åras dramatiske skred. 6.3 Kulturskapte nøkkelelement Elvedalen er skogkledd og her er få boplasser, et noe øde preg. Gårdsbruk er i aktiv drift, og står i stor kontrast til de store skogene og det noe øde preget i dalen ellers. 6.4 Naturgitte nøkkelelement Elva ligger dypt nede i dalbunnen, i storskog. Granskogen er mektig og sammenhengende, men skred går jevnlig. 7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Elva ligger dypt nede i dalbunnen, i storskog, slik at vi sjelden ser den. Granskogen er mektig og sammenhengende, men skred går jevnlig i de bratte dalsidene og tar med seg skogen. 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2 Elvedalen er skogkledd og her er få boplasser, et noe øde preg. De fleste gårdsbruka ligger litt oppi dalsida, er i aktiv drift, og står i stor kontrast til de store skogene og det noe øde preget i dalen ellers. 7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3

8. Landskapsområdets representasjon Tydelig representant 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 3 = Vanlig forekommende landskap i lokal sammenheng

Tv. Skardmodalen mot vest. Th. Gården Nybrott, mot øst. Nabogården ligger i Sverige

35 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ID 319-2 Storia – Auster-Vefsna Stedsnavn Storia – Auster-Vefsna GT_ID Hovedtypegruppe ID 319-2 Kode ID 2 111 111 221 GT - Grunntype DGT - 02 Nedskåret elvedal Kommune Hattfjelldal 3.2 Visuelt uttrykk Komplekst 3.3 Dominerende skala Middels 3.4 Landskapsområdets avgrensning God 3.5 Merknad Elva er svært variert, vanskelig å komme til, noen få gårder i åslandskap, men aktiv drift. 4.1 Aktive naturprosesser Erosjon 4.2 Jordbruks og kulturmark Intensiv 4.3 Kulturmarkseng Aktiv bruk 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 0 4.5 Næringsvirksomhet 0 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk Nært samsvar 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: Jordbruk 5.3 Kontinuitet i bruksformer Lang ubrutt 5.4 Byggeskikk Sammensatt 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerke

6.3 Kulturskapte nøkkelelement Elvedal med noe aktiv jordbruksdrift på sidemorener høyt oppe i dalen, noe skogsdrift. Strekningen Storia, en kjent fiskeplass der elva brer seg ut med flere sandbanker, har atkomst med veg for båtutsett. 6.4 Naturgitte nøkkelelement Den V-forma elvedalen har bratte skogkledde skråninger ned mot elva, flere elvemøter med dypt nedgravne elvedaler, partier med fosser og juvlignende formasjoner. Vriomforsen er vanskelig tilgjengelig. 7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Den V-forma elvedalen har bratte skogkledde skråninger ned mot elva, flere elvemøter med dypt nedgravne elvedaler, partier med fosser og juvlignende formasjoner. Vriomforsen er vanskelig tilgjengelig. 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2 Elvedal med noe aktiv jordbruksdrift på sidemorener høyt oppe på nordsida av dalen, noe skogsdrift. Området Storia, en kjent fiskeplass der elva brer seg ut med flere sandbanker, har atkomst med veg for båtutsett. 7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3

8. Landskapsområdets representasjon Tydelig representant 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 4 = Stor verdi, over gjennomsnittet regionalt

Storia er en populær sportsfiskeplass. Elva går i dypt nede i dalbunnen, gårdene ligger høgt i lisida.

36 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ID 319-9 Unkerelva Stedsnavn Unkerelva GT_ID Hovedtypegruppe ID 319-9 Kode ID 2 111 111 232 GT - Grunntype DGT - 02 Nedskåret elvedal Kommune Hattfjelldal 3.2 Visuelt uttrykk Komplekst 3.3 Dominerende skala Middels 3.4 Landskapsområdets avgrensning God 3.5 Merknad Elva går dypt nede, ikke lett å få øye på 4.1 Aktive naturprosesser Erosjon 4.2 Jordbruks og kulturmark Intensiv 4.3 Kulturmarkseng Aktiv bruk 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 0 4.5 Næringsvirksomhet 0 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk Nært samsvar 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: Jordbruk 5.3 Kontinuitet i bruksformer Lang ubrutt 5.4 Byggeskikk Sammensatt 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerke

6.3 Kulturskapte nøkkelelement Elvedal med noe aktiv jordbruksdrift på sidemorener høgt oppe i dalen, mot åskanten skogsdrift 6.4 Naturgitte nøkkelelement Den V-forma elvedalen har bratte skogkledde skråninger ned mot elva, og brede terrasser der gårdene ligger. Elva går i stryk mesteparten av strekningen fra Unkervatnet til brinken mot Susendalen. 7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Den V-forma elvedalen har bratte skogkledde skråninger ned mot elva, og brede terrasser der gårdene ligger. Elva går i stryk mesteparten av strekningen fra Unkervatnet til brinken mot Susendalen. 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2 Elvedal med noe aktiv jordbruksdrift, forproduksjon og storfe, på sidemorener og terrasser høgt oppe i dalen, mot åskanten: Skogsdrift innover åsen på begge sider. 7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3

8. Landskapsområdets representasjon Tydelig representant av grunntypen 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 3 = Verdi over gjennomsnittet lokalt, vanlig forekommende regionalt

Elva går dypt nede i dalen, på andre sida a elvedalen skimter vi store hogster og gårdsbruk.

37 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ID 319-8 Vefsnmoen Stedsnavn Vefsnmoen GT_ID Hovedtypegruppe ID 319-8 Kode ID 2 111 111 221 GT - Grunntype DGT - 02 Nedskåret elvedal Kommune Hattfjelldal 3.2 Visuelt uttrykk Ensartet 3.3 Dominerende skala Middels 3.4 Landskapsområdets avgrensning God 3.5 Merknad

4.1 Aktive naturprosesser Erosjon 4.2 Jordbruks og kulturmark 0 4.3 Kulturmarkseng 0 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 0 4.5 Næringsvirksomhet 0 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk Nært samsvar 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: Skogbruk 5.3 Kontinuitet i bruksformer Lang ubrutt 5.4 Byggeskikk Sammensatt

6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerke

6.3 Kulturskapte nøkkelelement Steinbru, gammel hovedferdselsveg til Sverige

6.4 Naturgitte nøkkelelement

7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Frodig, skogrik elvedal, relativt slake lisider, aktiv skogsdrift.

7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2 Få og spredtliggende gårder i skog, lite synlig i landskapet.

7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3

8. Landskapsområdets representasjon Tydelig representant

9. Landskapsområdets anslåtte verdi 3 = Verdi over gjennomsnittet lokalt, vanlig forekommende regionalt

38 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 6 Landskapstype DGT- 03 Vefsna Elvedal med jordbruk Beskrivelse av landskapstypen Jordbruket preger disse storforma og dels ned- skårne dalene med brede elver og stor vassføring. Her er bred dalbunn med oppdyrka elvebredder og terrasser, spredt gårdsbebyggelse og/eller sammenhengende grender. Varierte elveløp med fosser, stryk og stille partier der elva stedvis graver eller legger opp store sandbanker. Områder fra ca. 600 og ned til 50 moh.

Elvebredder og terrasser er dyrka opp langs Vefsna.

Eksempelområder 6 områder: Fire områder i hoveddalføret; fra Svenningdalen, forbi Trofors og Laksforsen til Eiterstraumen, der Eiteråga renner ut i Vefsna. To områder i Susendalen. Kjennetegn Landformer: Storforma, og relativt åpne elvedaler med bred dalbunn fra ca. 600 og ned til 50 moh. Typen favner både åpne daler og nedskårne mer elvedaler med bred dalbunn og store elver. Områder med jamne, bratte lisider, ur, kløfter og stup veksler med åpne, brede dalformer med jordbruk. Oppbygging av moer med breelvavsetninger og store terrasser på sidene, og grus- og sandbanker i stille partier i elva. Geologi? Vatn og vassdrag: Elva er et nøkkelelement. Varierte elveløp med fosser, stryk og stille partier der elva stedvis graver i elvebredden eller legger opp store sandbanker: Stor vassføring, snøsmelting gir store variasjoner. Mjølkelva eneste breelv med blakt vann i Vefsnas nedslagsfelt. Få/ingen vann. Vegetasjon: Ligger under skoggrensa. Bratte, skyggefulle lier har gjerne stor og gammel skog, mens vi finner et mer variert skogbilde med lauvtre i slakere lier og mindre åser, i raviner og bekkedaler. Arealbruk: Skogsdrift i slakere lisider og åser. Mer lett tilgjengelige elveavsnitt er gjerne populære sportsfiskeplasser. Spor etter fløtning forekommer. Jordbruk: Jordbrukspreg er et nøkkelelement. Dalbunnen er bred og elvesletter, gamle gjengrodde elveløp og terrasser er oppdyrka, og tungdreven jord brukt til beite. Struktur og hovedpreg: Denne typen nedskårne elvedaler finner vi i innlandet. De storforma daldraga med størst landbrukspåvirkning finner fra Svenningdalen og ned forbi Trofors og Laksfors til Eiteråmoen. Susendalen som strekker seg fra Hattfjelldal østover mot Svenskegrensa har også et imponerende jordbruk til å være så høyt over havet og så langt nord. Avgrensning mot andre landskapstyper: To kjennetegn er viktige for landskapskarakteren i denne typen: 1) tydelig nedskåret dal der elva er et nøkkelelement og 2) spredt gårdsbebyggelse og bygder med sammenhengende jordbruksområder, som gir dalen et jordbrukspreg. Dette skiller den fra andre typer elvedaler, lågfjellsdaler og dalbygder.

39 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 Kart og bilder:

Kart over deler av Susendalen (turkart Helgeland) Ortofoto: Mjølkelva farger Susna grå fra elvemøtet

Laksforsen ligger mellom landbruksområdene Dyrking av korn i Susendalen, 600 moh.

40 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 6.1 Landskapsområder i LT DGT – 02 Elvedal med jordbruk

ID 319-13 Mikkeljorda GT_ID Hovedtypegruppe ID Innland – Dallandskap Kode ID 111 111 221 GT - Grunntype DGT - 02 Elvedal med jordbruk Kommune Hattfjelldal 3.2 Visuelt uttrykk 0 3.3 Dominerende skala Middels 3.5 Merknad Variert elveløp 4.1 Aktive naturprosesser Erosjon 4.2 Jordbruks og kulturmark Intensiv 4.3 Kulturmarkseng Aktiv bruk 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 0 4.5 Næringsvirksomhet 0 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk Nært samsvar 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: Skogbruk 5.3 Kontinuitet i bruksformer Lang ubrutt 5.4 Byggeskikk Sammensatt 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerke

6.3 Kulturskapte nøkkelelement Steinbru 6.4 Naturgitte nøkkelelement Elveløpet er variert, juv, sandører og jettegryte, skogkledde lisider, nær fjellet, utsikt til mange dalmunninger og fjelltopper rett ovenfor (Golvertind) 7.1 Karakterdannende egenskaper 1 Aktivt skogbruk, men få nyere hogstflater, god bonitet, rik skog. 7.2 Karakterdannende egenskaper 2 Få, men aktive gårdsbruk, mye sau, god tilgang til rike ås- og fjellbeiter, nær fjellet. 7.3 Karakterdannende egenskaper 3

8. Landskapsområdets representasjon Tydelig representant 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 4 = Verdi over gjennomsnittet regionalt

Ørjdalsbekken renner i stryk nedover lia og under en gammel steinbru rett ved hovedveien. Det finnes flere slike bruer i Susendalen.

41 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ID 319-14 Susendalen GT_ID Hovedtypegruppe ID Innland – Dallandskap Kode ID 111 111 232 GT - Grunntype DGT - 02 Elvedal med jordbruk Kommune Hattfjelldal 3.2 Visuelt uttrykk 0 3.3 Dominerende skala Middels 3.5 Merknad Jorbruksbygder med høy produksjon til å ligge så høyt over havet og langt mot nord. frodig, lar dette dominere over skogbruket, da skogen er gammel og snart er større områder hogstmodne. Viss mye hogges på likt, vil skogbruket trolig dominere inntrykket mer enn dyrkamarka. 4.1 Aktive naturprosesser Erosjon 4.2 Jordbruks og kulturmark Intensiv 4.3 Kulturmarkseng 0 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 0 4.5 Næringsvirksomhet 0 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk Nært samsvar 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: Jordbruk 5.3 Kontinuitet i bruksformer Lang ubrutt 5.4 Byggeskikk Sammensatt 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerke

6.3 Kulturskapte nøkkelelement Store sammenhengende jordbruksbygder med grasproduksjon på store jorder. 6.4 Naturgitte nøkkelelement Elveløpet er bredt og har mange sammenhengende stryk, stor variasjon i elveløp. Mjølkelva blakke brevann preger hovedelva i mange kilometer nedover dalen. 7.1 Karakterdannende egenskaper 1 Stor elvedal preget av aktivt jordbruk langs den relativt brede dalbunnen som svinger seg oppover mot fjellet. Aktivt skogbruk, men stor sett stor og gammel skog i dette området. 7.2 Karakterdannende egenskaper 2 Bredt elveløp som er svært variert og har flere forgreininger med øyer i hovedløpet. Mjølkelvas blakke vann renner først som ei hvit stripe halve elva nedover før det blander seg etter øyene. 7.3 Karakterdannende egenskaper 3

8. Landskapsområdets representasjon Tydelig representant 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 4 = Verdi over gjennomsnittet regionalt

Utsikt fra Ivarrud innover Susendalen, her er dalen bred, frodig og prega av jordbruk. Elva er en vesentlig del av landskapskarakteren. Mjølkelva er eneste breelv i Vefsnas nedbørfelt som har skikkelig blakt vann. Den farger hovedelva grå i flere mil nedover.

42 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ID 1-16 Svenningdalen GT_ID Hovedtypegruppe ID 1-16 Kode ID 1 111111 332 GT - Grunntype DGT 03 Elvedal med jordbruk Kommune Grane 3.2 Visuelt uttrykk Komplekst 3.3 Dominerende skala stor 3.5 Merknad

4.1 Aktive naturprosesser Erosjon og sedimentasjon 4.2 Jordbruks og kulturmark ekstensiv 4.3 Kulturmarkseng Aktiv bruk 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 4.5 Næringsvirksomhet 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk Nært samsvar 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: jordbruk 5.3 Kontinuitet i bruksformer Lang ubrutt 5.4 Byggeskikk tradisjonell 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerke

6.3 Kulturskapte nøkkelelement Jernbanestasjon og grusuttak 6.4 Naturgitte nøkkelelement

7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Store jordbruksarealer på flate sandmoer. Vid sakteflytende elv med enkelte innsnevringer 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2 Grus og sanduttak i stort omfang 7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3 Svenningdal tettsted ved den gamle butikken og jernbanestasjon. 8. Landskapsområdets representasjon representant 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 2= vanlig forekommende landskap lokalt •

43 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ID 1-23 Trofors GT_ID Hovedtypegruppe ID Innland – Dallandskap Kode ID 111 111 332 GT - Grunntype DGT - 02 Elvedal med jordbruk Kommune Grane 3.2 Visuelt uttrykk Komplekst 3.3 Dominerende skala Stor 3.5 Merknad Almdalselvas juv taes ut som eget område, justere avgrensing mot Korsdalskløven 4.1 Aktive naturprosesser Erosjon 4.2 Jordbruks og kulturmark Intensiv 4.3 Kulturmarkseng Gjengroing 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 0 4.5 Næringsvirksomhet 0 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk Nært samsvar 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: Jordbruk 5.3 Kontinuitet i bruksformer Lang ubrutt 5.4 Byggeskikk Sammensatt 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerke

6.3 Kulturskapte nøkkelelement Nordlandsbanen på vestsida og E6 på østsida, med to store bruer over Auster-Vefsna og Vefsna, samt bebyggelsen knyttet til Trofors sentrum. 6.4 Naturgitte nøkkelelement Elvemøter ved Trofors. Vefsna renner bred og stri, har vekslende elveløp, stor vassføring, Laksforsen – en attraksjon. 7.1 Karakterdannende egenskaper 1 Bred og dyp elvedal med skogkledde dalsider. Elvemøte mellom Auster-Vefsna og Svenningelva ved Trofors. Herfra kalles hovedelva Vefsna. Den renner bred og stri, har vekslende elveløp med sandbanker og øyer i hovedelva. Vefsna har stor vassføring, og et bredt og variert elveløp, mange svinger, slik at elva veksler mellom å grave seg inn og bygge opp sandbanker. Laksforsen er en attraksjon, der den ligger synlig fra både veg og jernbane. 7.2 Karakterdannende egenskaper 2 Jernbane og E6 på hver sin side av elva. Flere større sidelever av ulik karakter, lett synlig fra hovedveg og jernbane (bruer). Stavvasselva renner med brede stryk og hvitt vann, andre bekker på vestsida går i bekkedaler i frodig skog med tett kantvegetasjon. Auster- Vefsna kommer stor og vannrik ned rett ved sentrum og danner store forgreininger i Vefsna. Den vesle Almdalselva, er ei flomelv som tar med seg mye grus og stein. Gluggvasselva (regulert) har et variert elveløp fra Tjuvholsfossen ned til hovedelva. 7.3 Karakterdannende egenskaper 3 Gårder med oppdyrka elvebredder og generelt sett relativt mye bebyggelse. En del større gårder med store lån og annen tradisjonell bebyggelse. Gårder som tradisjonelt, og spesielt tidligere, har hatt skogsdrift som viktig del av næringsvegen. Tradisjonsfiske og turisfiske etter storlaks i Vefsna 8. Landskapsområdets representasjon Tydelig representant 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 3 = Verdi over gjennomsnittet lokalt, vanlig forekommende regionalt

44 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ID 307-11 Vefsna nord GT_ID Hovedtypegruppe ID 307-11 Kode ID 111 111 332 GT - Grunntype DGT - 02 Elvedal med jordbruk Kommune Vefsn 3.2 Visuelt uttrykk 0 3.3 Dominerende skala Middels 3.5 Merknad Stor variasjon pga bred dalform med elv og tilgrensende åslandskap og tversgående mindre elvedaler 4.1 Aktive naturprosesser Erosjon 4.2 Jordbruks og kulturmark Intensiv 4.3 Kulturmarkseng Aktiv bruk 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur Ekspansjon 4.5 Næringsvirksomhet Ekspansjon 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk 0 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: 5.3 Kontinuitet i bruksformer Dominerende brudd 5.4 Byggeskikk Sammensatt 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerke

6.3 Kulturskapte nøkkelelement Jernbanen, fylkesveg, og overføringslinjer går gjennom området. Flyplassen er et nøkkelelement av betydning for hele regionen Bygdetunet i Øksendal 6.4 Naturgitte nøkkelelement Øksendal og Tverråga er markerte nedskårne tverrelvdaler 7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Storforma og vid elvedal med stor variasjon i mindre landskapsformer. Hovedelva har sakteflytende vatn og store sandbanker 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2 Flyplassen og næringsvirksomhet knyttet til denne. Gårdsbebyggelse og jordbruk av større omfang. 7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3

8. Landskapsområdets representasjon Representant av grunntypen 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 3 = Verdi over gjennomsnittet lokalt, vanlig forekommende regionalt

Øksendalen har tradisjonelt kulturlandskap. Vefsna kalles Vefsnfjorden inn forbi flyplassen.

45 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ID 307-12 Vefsna - Laksforsmoen GT_ID Hovedtypegruppe ID Innland – Dallandskap Kode ID 111 111 332 GT - Grunntype DGT - 02 Elvedal med jordbruk Kommune Vefsn 3.2 Visuelt uttrykk Komplekst 3.3 Dominerende skala Stor 3.5 Merknad

4.1 Aktive naturprosesser Erosjon 4.2 Jordbruks og kulturmark Intensiv 4.3 Kulturmarkseng Gjengroing 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 0 4.5 Næringsvirksomhet 0 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk Nært samsvar 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: Jordbruk 5.3 Kontinuitet i bruksformer Lang ubrutt 5.4 Byggeskikk Sammensatt 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerke

6.3 Kulturskapte nøkkelelement Nordlandsbanen på vestsida, som har flere flotte bruspenn, bl.a. fra siste krig, og E6 på østsida av hovedelva Vefsna. 6.4 Naturgitte nøkkelelement Vefsna, har stor vassføring, bredt og variert elveløp, mange svinger og sandbanker. Laksforsen – en attraksjon. 7.1 Karakterdannende egenskaper 1 Vefsna, som her har stor vassføring, og et bredt og variert elveløp med mange svinger, slik at elva veksler mellom å grave seg inn og bygge opp sandbanker. Laksforsen er en attraksjon, der den ligger synlig fra både veg og jernbane. 7.2 Karakterdannende egenskaper 2 Bred og dyp elvedal med skogkledde dalsider, gårder med oppdyrka elvebredder og generelt sett relativt mye bebyggelse. Jernbane og E6 på hver sin side av elva. Mange sprekkedaler/kløfter med bekker som har gravd seg ned og er lite synlige (unntatt Leirbekken som har bredt stryk i nedre del). 7.3 Karakterdannende egenskaper 3 En del større gårder med store lån og annen tradisjonell bebyggelse. Gårder som tradisjonelt, og spesielt tidligere, har hatt skogsdrift som viktig del av næringsvegen. Tradisjonsfiske og turisfiske etter storlaks i Vefsna 8. Landskapsområdets representasjon Tydelig representant 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 3 = Verdi over gjennomsnittet lokalt, vanlig forekommende regionalt

46 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 7 Landskapstype Vefsna DGT – 04 Nedskåret elvedal med juv Storforma og kraftig nedskårne elvedaler med lengre partier med store gjel eller elvejuv og som regel stor vassføring. Som regel mer rettlinja elveløp med fosser, stryk og stille partier. Elva tar mesteparten av plassen i dalbunnen. Områder fra ca. 350 og ned til 60 moh.

Gluggvasselva renner gjennom Almdalskløven, her ser vi Storforsen med ca. 90 meter fritt fall.

Foto: A. Halse Eksempelområder 5 landskapsområder: I denne regionen kaller de et juv for en kløv. Det er tre områder i hovedalsføret, der elvene renner ned i Vefsna (Almdalskløven, Stavassdalen og Durmålshaugen-Eiteråga). Og to områder i Auster-Vefsna (Stilleelva og Stormlia). Kjennetegn Landformer: Vi finner elvejuva i bratte overganger mellom lågfjell og dalbygder, fra ca. 350 og ned til om lag 60 moh. De utgjør vesentlige deler av storforma og kraftig nedskårne elvedaler med brede elveløp og som regel stor vassføring. Kan veksle mellom jamne, bratte lisider, til ur, ufser og stup og store partier med gjel eller juv. Aktive endringsprosesser med erosjon, stein- og jordras, frostsprenging og isgang. Stille partier med grus- og sandbanker forekommer, men er sjelden. Vatn og vassdrag: Elvejuv er et nøkkelelement, og varierende juvformer preger elvelandskapet. Elve- løpet veksler ellers mellom fosser, stryk og stille partier der elva stedvis graver i elvebredden eller legger opp sandbanker. Elva tar mesteparten av plassen i dalbunnen. Store variasjon i vassføring. Vegetasjon: Denne typen nedskårne elvedaler har ofte bratte, skyggefulle lier med stor og gammel skog. Juva er svært vanskelig tilgjengelig. Dalbunnen er skyggefull mesteparten av året. Arealbruk: Nedskårne elvedaler med juv har ofte uveisomme og bratte lisider, og det er tungt å drive ut skog her. Spor etter fløtning forekommer. Tilgjengelige elveavsnitt er populære sportsfiskeplasser. Jordbruk: Elva fyller mesteparten av dalbunnen, og det er derfor lite eller ikke jordbruk i denne landskapstypen. Struktur og hovedpreg: Vefsna er den største og mektigste vassdraget i Nordland, og har stor variasjon innenfor sitt nedslagsfelt. De er flere elveavsnitt med juv, med der juva preger elvedalene mest, er i Auster-Vefsna fra Tjuvhusskolten og nedover til Salomonbergan og Stillelva videre ned til Hallingen. Sidelevene går som regel i gjel ned mot hovedelva. Det mest utprega juvet i regionen finner vi i Almdalskløven. Stavassdalen og Eitrågas fall fra Durmålshaugen ned mot Vefsna er også klassifisert som nedskårne elvedaler med juv. Avgrensning mot andre landskapstyper: Denne landskapstypen skiller seg fra Nedskårne elvedaler ved at de i tillegg til bratte lisider og store høydeforskjeller, også er preget av store juv og gjel. Juv som ligger høyt oppe i dalsiden uten en utprega v-forma elvedal, kan inngå i landskapstypen Botndaler i lågfjellet eller Botndaler i låglandet. Slik juv finner vi også i overgangen Småkupert fjellhei og Elvdaler eller Låglandsdaler.

47 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 Kart og bilder:

Topografisk kart med områdeinndeling Ortofoto med områdetinndeling

Kløven under Almdalsfossen. Foto A Halse

Sportsfiskere i Stillelv, Auster-Vefsna Under Almdalsforsen i Gluggvasselva Foto: A.Halse

48 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ID 307-10 Durmålshaugen-Eiteråga Stedsnavn Durmålshaugen-Eiteråga GT_ID Hovedtypegruppe ID 307-10 Kode ID 2 111 111 210 GT - Grunntype DGT - 04 Nedskåret elvedal med juv Kommune Vefsn og Grane 3.2 Visuelt uttrykk Komplekst 3.3 Dominerende skala Middels 3.4 Landskapsområdets avgrensning God 3.5 Merknad Dyp elvedal, V-forma, sammenhengende småjuv lange strekninger, smal dal overgangsform med krok og dalmøter 4.1 Aktive naturprosesser Erosjon 4.2 Jordbruk- og kulturmark 0 0 Gj0engroing 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 0 4.5 Næringsvirksomhet 0 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk Nært samsvar 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: industri 5.3 Kontinuitet i bruksformer Med dominerende brudd 5.4 Byggeskikk Sammensatt 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerke

6.3 Kulturskapte nøkkelelement Stort grustak med store tipper ned i elvedalen. Elvejuv med hengeebruer og fiskeplasser. Vegen som slynger seg oppi lis, langsetter dalen. 6.4 Naturgitte nøkkelelement Smal skogkledd dal med bratte V-form, småjuv lange strekninger. Overgangsform mellom juv og nedskåren elvedal. 7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Smal skogkledd dal med bratte V-form, småjuv lange strekninger. Overgangsform mellom juv og nedskåren elvedal. 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2 Stort grustak med store tipper ned i elvedalen. Elvejuv med hengeebruer og fiskeplasser. Vegen som slynger seg oppi lis, langsetter dalen. 7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3 . 8. Landskapsområdets representasjon Representant av grunntypen 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 3 = Verdi over gjennomsnittet lokalt, vanlig forekommende regionalt

Langt nede i juvet skimtes hengebrua. Elva går i en sterkt skrånende V-dal med ulike juv- formasjoner i bunnen.

49 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ID 307-4 Stavvassdalen Stedsnavn Stavvassdalen GT_ID Hovedtypegruppe ID 307-4 Kode ID 2 111 111 210 GT - Grunntype DGT - 02 Nedskåret elvedal med juv Kommune Grane 3.2 Visuelt uttrykk Komplekst 3.3 Dominerende skala Middels 3.4 Landskapsområdets avgrensning God 3.5 Merknad Relativt liten elvedal, småjuv, overgangsformer 4.1 Aktive naturprosesser Erosjon 4.2 Jordbruk- og kulturmark I gjengroing 4.3 Kulturmarkseng Gjengroing 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 0 4.5 Næringsvirksomhet 0 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk Nært samsvar 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: Jordbruk 5.3 Kontinuitet i bruksformer Med dominerende brudd 5.4 Byggeskikk Tradisjonell 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerke

6.3 Kulturskapte nøkkelelement Stavvassgården er restaurert småbruk, flere gamle og tradisjonelle bygg, i dag DNT-hytte. Rydda kulturmark rundt gården, få/ingen beitedyr, ny bru, noen få hytter. Grusveg/skogsbilveg ikke vinterbrøyta. Populært utfartsområde, sommer og vinter. 6.4 Naturgitte nøkkelelement Stavvasselva renner i relativt liten og smal elvedal, overgangsformer mellom nedskåren dal og juv. Vanskelig tilgjengelig. 7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Middels til småskala preg på dalen, med flere dalknekk dalrom og mye storvokst skog. Lite innsyn til elva. 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2 7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3 8. Landskapsområdets representasjon Representant 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 3 = Verdi over gjennomsnittet lokalt, vanlig forekommende regionalt

Stavvasselva nedenfor den nye gangbrua Stavvassgården mot Kvitfjellet (1246 moh)

50 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ID 319-38 AusterVefsna - Stormlia Stedsnavn AusterVefsna – Stormlia GT_ID Hovedtypegruppe ID 319-38 Kode ID 2 111 111 210 GT - Grunntype DGT - 02 Nedskåret elvedal med juv Kommune Hattfjelldal 3.2 Visuelt uttrykk Kompleks 3.3 Dominerende skala Middels 3.4 Landskapsområdets avgrensning God 3.5 Merknad Relativt rettlinja elveløp fra Tjuvhusskolten og ned mot Salomonbergan (neste område) 4.1 Aktive naturprosesser Erosjon 4.2 Jordbruk- og kulturmark 0 4.3 Kulturmarkseng 0 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 0 4.5 Næringsvirksomhet 0 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk Nært samsvar 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: Skogbruk 5.3 Kontinuitet i bruksformer 0 5.4 Byggeskikk 0 6.1 Kulturskapte landemerker 0 6.2 Naturgitte landemerke 0 6.3 Kulturskapte nøkkelelement Skogsbilveg på begge sider, sør-sidevegen er åpen for gjennomkjøring (letter tilgengeligheten til elva for sportsfiske, men er i dårlig forfatning). 6.4 Naturgitte nøkkelelement Elveløp som går i juv, både med stilleflytende elv og med fosser og stryk, stor variasjon i elveløpet. Skogen preger hele dalen, med juv og bratte lisider, dette gjør elva vanskelig tilgjengelig. Vegen går litt vekk fra elva, noe som gir den et relativt urørt preg. 7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Elveløp som går i juv, både med stilleflytende elv og med fosser og stryk, stor variasjon i elveløpet. Skogen preger hele dalen, med juv og bratte lisider, dette gjør elva vanskelig tilgjengelig. Vegen går litt vekk fra elva, noe som gir den et relativt urørt preg. 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2 Skogsdrift. Noen større gårder i drift. Gammelt kulturlandskap. Skogsbilveg på begge sider, sør-sidevegen er åpen for gjennomkjøring (letter tilgengeligheten til elva for sportsfiske, men er i dårlig forfatning). 7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3

8. Landskapsområdets representasjon Tydelig representant 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 4 = Stor verdi over gjennomsnittet regionalt

Elvedalen er en god blanding mellom området oppstrøms og nedstrøms, men har juvpreg. Det gjelder også noen av sideelvene. Dyrkamarka på bildet th. skimtes på flybildet.

51 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ID 319-39 AusterVefsna - Stillelva Stedsnavn AusterVefsna – Stillelva GT_ID Hovedtypegruppe ID 319-39 Kode ID 2 111 111 210 GT - Grunntype DGT - 02 Nedskåret elvedal Kommune Hattfjelldal og Grane 3.2 Visuelt uttrykk Ensartet 3.3 Dominerende skala Middels 3.4 Landskapsområdets avgrensning God 3.5 Merknad Store variasjoner og kontraster i elveløp og formasjoner. 4.1 Aktive naturprosesser Erosjon 4.2 Jordbruk- og kulturmark 0 4.3 Kulturmarkseng 0 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 0 4.5 Næringsvirksomhet 0 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk Nært samsvar 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: Jordbruk 5.3 Kontinuitet i bruksformer Lang ubrutt 5.4 Byggeskikk Sammensatt 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerke

6.3 Kulturskapte nøkkelelement Elvedalen er skogkledd og her er noen få gårder, slik at vi her finner et mer vilt landskap med et mer øde preg, samtidig er det nær sivilisasjonen. Hovedvegen går oppe i dalsida på nordsida. Skogbilvegen på sørsida går av og til nesten ned til elva, noe som gir lett tilgjenglighet til gode fiskeplasser. 6.4 Naturgitte nøkkelelement Store variasjoner i elveløp, svinger og smale juv, store urer, bratte heng, flere elvemøter, store stryk. Sideelver som går i juv og med strie stryk. Samtidig som vi finner brede, stille, langstrakte elveløp med innsjøpreg. Området er berømt blant sportsfiskere. 7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Elva ligger dypt nede i dalbunnen, i storskog, slik at vi sjelden ser den. Elvedalen er skogkledd og her er kun noen få gårder, slik at vi her finner et mer vilt landskap med et mer øde preg, samtidig som det er nær sivilisasjonen. Hovedvegen går oppe i dalsida på nordsida. Skogbilvegen på sørsida går av og til nesten ned til elva. 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2 7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3

8. Landskapsområdets representasjon Tydelig representant 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 5 = Landskap av nasjonal betydning

Dette landskapsområdet er fullt av store kontraster. Her fra elvemøtet der Storfiplingelva renner i stryk ut i Austervefsna. Rett ovenfor elvemøtet ser vi hvorfor dette partiet heter Stilleelva.

52 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 8 Landskapstype DGT – 05 Vefsna Botndal i låglandet Beskrivelse av landskapstypen Åpne, nedskårne botndaler i låglandet, med overgangsformer mot lågfjellet. Stor variasjon i utforming. I Vefsnas nedslagsfelt er det kun ett område. Her er frodig vegetasjon og storvokst skog i dalbunnen. Bratte stup på tverrsida og mer glattskurte fjellsider mellom Almvatnet og Pilfjellet. Overgangsformer med sprekkdaler og juv. Botndalen i låglandet i Vefsnas nedslagsfelt ligger fra ca. 550 og til 50 moh.

Holet sett fra Eiteråfjellet. Foto: A Halse Eksempelområder 1 områder: Holet- Almvatnet, rett bak Trofors, inn mot Pilfjellet og Granefjellet. Kjennetegn Landformer: Botndaler i låglandet med smal og småkupert dalbunn. Typisk utforming er kontrastrike, korte dalformer med bratt overgang mot lågfjellet og botner med juv, fosser og flomelver. Varierte løsmasser som morenerygger, breelvavsetninger og elveterrasser, og grus- og sandbanker i elveløpet. Vatn og vassdrag: Varierte elveløp med fosser ned de smale juva og sprekkedalene, gjerne mindre nedslagsfelt som gir stor variasjon i vassføring (flomelver). Noe myr er vanlig. Vegetasjon: Bratte, skyggefulle dalrom har gjerne stor og gammel skog, mens vi finner et mer variert skogbilde med lauvtre i slakere lier og mindre åser, i raviner og bekkedaler. Inngangen til Holet og Almvatnet har flatere dalbunn og storvokst skog, med nakne, stupbratte fjellsider og elver som renner i blankskurte, dype kløfter. Arealbruk: Skogsdrift i dalbunnen og slakere lisider og åser. Jordbruk: Svært gode utmarksbeiter for storfe og sau. Struktur og hovedpreg: Denne typen botndaler (gravd ut av botnbreer) finner vi i låglandet og ut mot kysten. Mindre botnvann vanlig. I Vefsnas nedslagfelt er dette en sjelden type så lavt over havet. Avgrensning mot andre landskapstyper: Denne landskapstypen har lite dyrka mark og ingen aktive gårdsbruk (jf. Elvedaler med jordbruk). Området er ikke helt enkel å klassifisere da det er en overgangsform mot sprekkedaler og store kløfter som også dannes ved avsmelting, flom (is og snødemninger som brister) og ras. Slike formasjoner finner vi flere av langsmed hoveddalene, men det er kun dette området som er stort nok til å skilles ut som eget område.

53 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 Kart og bilder:

Kartutsnitt fra (turkart Helgeland) Området fikk nye grenser etter synfaring i felt

Selve Holet er et dramatisk dalrom, frodig og med stor skog, og utsatt for flom og flomskred.

Bildet viser fra v. den smale Bjønndalskløven og Holet, der Amdalselva renner ned i et juv lengst inne i skyggen, andre bekker gir fine frosne fossefall vinterstid. Almvatnet, som er skilt fra Holet av en stor morenerygg, ligger beskyttet til bak åsryggen mot hoveddalen. Dette er drikkvannskilden til Trofors. Risryggen på Pilfjellet synes godt vinterstid. Trofors i forgrunnen. Foto: A Halse.

54 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 8.1 Områder innen utredningsområdet i LT 05 Botndaler i låglandet

ID 319-2 Holet og Almdalsvatnet Stedsnavn Holet og Almdalsvatnet GT_ID Hovedtypegruppe ID 319-2 Kode ID 2 111 111 210 GT - Grunntype DGT - 05 Nedskåret elvedal Kommune Grane 3.2 Visuelt uttrykk Komplekst 3.3 Dominerende skala Middels 3.4 Landskapsområdets avgrensning God 3.5 Merknad Spesiell utforming, overgangsformer sprekkedal og store kløfter som også dannes ved avsmelting, flom, flomskred og steinras. Aktive prosesser – flomutsatt område. 4.1 Aktive naturprosesser Skred (flomskred) 4.2 Jordbruks og kulturmark Ekstensiv 4.3 Kulturmarkseng Gjengroing 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 0 4.5 Næringsvirksomhet 0 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk Nært samsvar 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: Jordbruk 5.3 Kontinuitet i bruksformer Lang ubrutt 5.4 Byggeskikk Sammensatt 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerke

6.3 Kulturskapte nøkkelelement

6.4 Naturgitte nøkkelelement Holet er som ei stor hulltann, flat dalbunn, vertikale vegger i halvsirkel, morenerygg som deler området og demmer opp Almdalsvatnet. Aktive naturprosesser former fortsatt dette landskapet. Almdalselva stuper ned brinken fra kløven og renner ut mot Vefsna i vest. Elva demmes av og til opp av is og snø høyere opp i fjellet/eller myrer demmes opp på samme måte og smeltevann samler seg til et vann, når demningene brister kommer flomskred med store mengder vann, sørpe og store steiner. Flomvann kan fylle det meste av dalbunnen. Elvejuvet Bjønnkløven, nord for Holet, tidligere elveløp for Almdalselva. 7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Holet er en blanding botndaler, sprekkedaler og storforma åslandskap innunder Pilfjellet. Høye vertikale vegger mot nord og øst, morene som demmer opp Almdalsvatnet mot sør. Seterholten, Litjmoholten og Lausingholten ligger mellom skara/kløvene. Kontrasten er stor mellom det stupbratte Holet og den småkuperte, slette fjelleheia. 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2 Aktive prosesser, med skred/flomskred, fossefall som fryser om vinteren og stor frostprenging. Flomelv som av og til demmes opp også gir flomskred. 7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3 Bjønndalskløven er et tidligere elveløp fra Almdalselva, i dag renner Seterbekken ned her. Et skarpt utforma øksehogg som er et kjennetegn for hoveddalførene til Vefsna. 8. Landskapsområdets representasjon Tydelig representant 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 4 = Verdi over gjennomsnittet regionalt

Holet med dramatiske, vertikale vegger. Almdalselva kan ved flom spre tung stein utover dalbunnen.

55 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 9 Landskapstype DGT - 06 Vefsna Lågfjellsdal med jordbruk Beskrivelse av landskapstypen Storforma, åpne og ofte nedskårne lågfjellsdaler, der gårdene gjerne ligger ved brede elver eller store vann. Her er bred dalbunn med oppdyrka elvebredder og terrasser, spredt gårdsbebyggelse og/eller sammenhengende grender. Områder fra ca. 350 og til 600 moh.

Hattfjelldal ligger 600 moh, og men har likevel de frodigste fjellbeitene i landet

Eksempelområder 7 områder: Susendalen og Hattfjelldal er kjent for sin svært frodige vegetasjon og aktive gårdsdrift, helt opp til Elsvatna og inn mot Svenskegrensa. Også i deler av Fiplingdalen preger driftige fjellbønder landskapet. Kjennetegn Landformer: Dette er jordbrukspåvirka åpne elvedaler, lågfjellsdaler og åslandskap, fra ca. 600 og ned til om lag 350 moh. Typen favner både åpne daler og mer storforma og nedskårne elvedaler med bred dalbunn og store elver eller mer langstrakte vann. Moer med breelvavsetninger og elveterrasser, og grus- og sandbanker i stille partier i elva. Vatn og vassdrag: Varierte elveløp eller langstrakte innsjøer som fyller daldraget er typisk for mange av lågfjellsdalene. Varierte elveløp med fosser, stryk og stille meandrerende partier der elva stedvis graver i elvebredden/legger opp sandbanker. Kan ha stor og variert vassføring pga. snøsmelting. Vegetasjon: Liene og åsdraga i Hattfjelldal har mye storvokst skog, mens vi finner et mer variert skogbilde med lauvtre i mer kupert terreng som mindre åser, raviner og bekkedaler. Områdene i Hattfjelldal er spesielt frodige til å ligge så høgt over havet, og såpass lang mot nord. Her er stor skog høgt til fjells og landets beste fjellbeiter er kartlagt her. Arealbruk: Skogsdrift i slakere lisider og åser. Mer lett tilgjengelige elveavsnitt er gjerne populære sportsfiskeplasser. Jordbruk: Jordbrukspreg er et nøkkelelement. Dalbunnen er bred og elvesletter, gamle gjengrodde elveløp og terrasser er oppdyrka. Her er forproduksjon, poteter og korn. Svært gode utmarksbeiter for storfe, sau og rein. Struktur og hovedpreg: Denne typen lågfjellsdaler finner vi i innlandet. De storforma daldraga med størst landbrukspåvirkning finner i Fiplingdalen, Hattfjelldal, Susendalen, Ørjedalen og Elsvatnet. Avgrensning mot andre landskapstyper: Spredt gårdsbebyggelse og bygder med mer sammenhengende jordbruksområder skiller fra andre dal- og fjelltyper. Denne landskapstypen har et tydelig jordbrukspreg, og er gjerne overgangsformer mellom ulike typer Lågfjellsdaler, Lågfjellsdaler med store vatn eller Elvedaler der elva og vatna preger landskapskarakteren mer.

56 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012

Kart og bilder:

Kartutsnitt Hattfjelldal sentrum (turkart Helgeland) Ortofoto med områdetinndeling

I Ørjedalen og Hattfjelldal dyrkes grovfor, poteter og havre, 5-600 moh, like sør for polarsirkelen!

I Fiplingdalen driver bøndene med sau, gris, melkekyr, osteproduksjon og gårdsturisme.

57 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 9.1 Landskapsområder i LT DGT – 06 Lågfjellsdal med jordbruk

ID 1-17 Båfjelldal GT_ID Hovedtypegruppe ID 1-17 Kode ID 1 111111 221 GT - Grunntype DGT 06 Lågfjellsdal med jordbruk Kommune Grane 3.2 Visuelt uttrykk komplekst 3.3 Dominerende skala middels 3.5 Merknad

4.1 Aktive naturprosesser

4.2 Jordbruks og kulturmark Ekstensiv 4.3 Kulturmarkseng Aktiv bruk 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur Fraflytting 4.5 Næringsvirksomhet

5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk Nært samsvar 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: Jordbruk 5.3 Kontinuitet i bruksformer Lang ubrutt 5.4 Byggeskikk Tradisjonell 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerke

6.3 Kulturskapte nøkkelelement Beitepreg i bjørkeskogen, nydyrkingsfelt 6.4 Naturgitte nøkkelelement

7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 God romlig avgrensing med lauvskogspreg og spredt dyrkamark 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2 Bjørkehage med beitepreg 7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3

8. Landskapsområdets representasjon Svak representant 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 2= vanlig forekommende lokalt

58 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ID 319-3 Hattfjelldal GT_ID Hovedtypegruppe ID 319-3 Kode ID 111 122 332 GT - Grunntype DGT - 02 Lågfjellsdal med jordbruk Kommune Hattfjelldal 3.2 Visuelt uttrykk Komplekst 3.3 Dominerende skala Middels 3.5 Merknad Svært bred og åpen elvedal – er plassert i lågfjellsdal-typen pga dalmøte, åpen form og lite elvedalspreg. 4.1 Aktive naturprosesser Sedimentasjon 4.2 Jordbruks og kulturmark Intensiv 4.3 Kulturmarkseng Aktiv bruk 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 0 4.5 Næringsvirksomhet 0 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk Nært samsvar 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: Jordbruk 5.3 Kontinuitet i bruksformer Lang ubrutt 5.4 Byggeskikk Sammensatt 6.1 Kulturskapte landemerker Flyplassen i sentrum av Hattfjelldal utgjør sammen med industriområdet som ligger inntil, et blikkfang 6.2 Naturgitte landemerker

6.3 Kulturskapte nøkkelelement Sentrum i Hattfjelldal har glidende overganger over til jordbruksområder, boligfelt og industriområder. 6.4 Naturgitte nøkkelelement Åpent dalmøte – overgangsform elvedal – Lågfjellsdal. Susna – Auster-Vefsna renner bred og rolig gjennom dalen. Elvemøter med meandrerende sideelv (Elsvasselva) skaper et variert mønster i dalbunnen. 7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Stor åpen lågfjellsdal – dalmøte, uvanlig flat dalbunn med meandrerende elv og elvemøte 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2 Elveslettene er oppdyrka, her er svært aktivt jordbruk. Flyplassen og industriområdet som ligger inntil, legger også beslag på sentrale deler av dalbunnen og preger landskapsbildet. Sentrum har et relativt helhetlig preg. 7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3 Store. Frodige skogsområder med aktiv skogsdrift. 8. Landskapsområdets representasjon Tydelig representant 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 4 = Verdi over gjennomsnittet regionalt

Hattfjelldal med Hatten i bakgrunnen. Tettstedet har flyplass og sagbruk, og et sentrum med helhetlig preg.

59 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ID 319-3 Nedre Fiplingvatnet GT_ID Hovedtypegruppe ID 319-3 Kode ID 111 111 332 GT – Grunntype DGT - 02 Lågfjellsdal med jordbruk Kommune Grane 3.2 Visuelt uttrykk Ensartet 3.3 Dominerende skala Middels 3.5 Merknad Er lagt til lågfjellsdal-typen pga jordbruket. Ville uten dette fjellgårdspreget tilhørt LT 01 Store vann og Innsjøer, slik som naboområdet Øvre Fiplingvatn. Nedre Fiplingvatn har for øvrig mer variasjon og flere landskapskvaliteter enn Øvre Fiplingvatn. 4.1 Aktive naturprosesser Sedimentasjon 4.2 Jordbruks og kulturmark 0 4.3 Kulturmarkseng 0 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 0 4.5 Næringsvirksomhet 0 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk Nært samsvar 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: Jordbruk 5.3 Kontinuitet i bruksformer Lang ubrutt 5.4 Byggeskikk Sammensatt 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerker

6.3 Kulturskapte nøkkelelement Fjellbygd der aktive gårdsbruk påvirker synsinntrykket. Men samisk kulturpåvirkning i stedsnavn og noen samiske bosetninger. 6.4 Naturgitte nøkkelelement Langstrakt innsjø i åpen dalform med jevne lisider, stort innsyn til fjelldaler og store avrunda fjelltopper og høydedrag med snaufjell. Hvit sandstrand i nordenden av vannet. Våtmarksreservat langsmed elva. Stort våtmarksområde også i sørenden (Simskarmyra naturreservat). Noen bekker renner ut for Bæråsen i småfosser og stryk, men går snart i små bekkedaler som blir skjult av skogen nedetter den bratte dalsida. Bekkene mest synlig på avstand, fra andre sida av dalen. 7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Åpen langstrakt lågfjellsdal med jevne lisider, og langstrakt innsjø med jevn strandlinje, omkransa av avrunda fjelltopper og lågfjellsdaler som munner ut i mot hoveddalen. Spredtliggende fast bosetning med aktive fjellgårder. Noe hyttebygging, mindre hytter som er godt tilpassa landskapet, de fleste ligger i skog. 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2 Fint tilpassa veger på begge sider av vatnet, opprusta med god standard og nyasfaltert. Vegen følger landskapet uten store skjæringer og fyllinger. Svært rett linjeføring på vestsida av vatnet, men smal vegbane og mange møteplasser som gir et særpreg. God kjøreopplevele og mange fine utsiktspunkt. Svært populære sykkelstrekninger. 7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3

8. Landskapsområdets representasjon Tydelig representant 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 4 = Verdi over gjennomsnittet regional

Vegen i landskapet fra Simskarmyra nordover dalen. Kulturlandskapet i Fiplingdalen er prega av bureisingsbruk, men flere har modernisert i det siste, her finnes storfjøs med gris, storfe, melkeproduksjon og gårdsysteri.

60 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ID 319-17 Ørjedalen GT_ID Hovedtypegruppe ID 319-17 Kode ID 111 111 221 GT – Grunntype DGT - 02 Lågfjellsdal med jordbruk Kommune Hattfjelldal 3.2 Visuelt uttrykk 0 3.3 Dominerende skala Middels 3.5 Merknad

4.1 Aktive naturprosesser Sedimentasjon 4.2 Jordbruks og kulturmark Intensiv 4.3 Kulturmarkseng Gjengroing 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 0 4.5 Næringsvirksomhet 0 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk Nært samsvar 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: Jordbruk 5.3 Kontinuitet i bruksformer Lang ubrutt 5.4 Byggeskikk Sammensatt 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerker

6.3 Kulturskapte nøkkelelement Jordbruket i denne dalen preger opplevelsen, selv om det er mye skogsdrift. Det er mye eldre skog, dette preget vil endres når avvirkningen begynner igjen Innerste bruket har egen campingplass med gamle, små tradisjonelle campinghytter for festivaler og lignende.. 6.4 Naturgitte nøkkelelement Ørjedalsvatnet er viktig, men gjør ikke mye av seg i denne grunne, åpne skogsdalen. 7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Lågfjellsdal med vann og mye skog, der noen få, men aktive gårdsbruk åpner opp landskapet og gjør til at dalen klassifiseres til jordbruksdalene i lågfjellet. 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2 7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3

8. Landskapsområdets representasjon Representant 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 2 = Vanlig forekommende landskap i lokal sammenheng

61 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 10 Landskapstype DGT – 07 Vefsna Lågfjellsdal Beskrivelse av landskapstypen For det meste storforma, åpne lågfjellsdaler med jevnt stigende dalbunn inn mot fjellmassiv, små- kuperte fjellheier og fjellvidder. Ligger under eller på skoggrensa, med stor variasjon når det gjelder myrområder, vann og vassdrag. En del hytter, noen grender og spredtliggende fjellgårder. Typen ligger fra ca. 300 og til 1000 moh. i Vefsnas nedslagsfelt. Den frodige Tiplingdalen strekker seg langt inn mot Kvigtind i Børgefjell. Foto: A. Halse

Eksempelområder 36 områder: De fleste lågfjellsdalene finner vi inn mot Lomsdal-Visten i vest, Majavatn og Børgefjell i sør, langs Svenskegrensa i øst, og mellom Reinfjellet og Vadfjellet i nord. Kjennetegn Landformer: Stor variasjon i utforming. Typen favner både åpne daler og mer storforma og nedskårne med bred dalbunn og mindre til mellomstore elver og en del vann. Lite elveavsetninger. Ulike former for morene er vanlig. Geologien kan være svært forskjellig, her er flere jordbru-navn som indikerer karstlandskap, mens andre områder har harde og næringsfattige bergarter. Vatn og vassdrag: Ingen breer. Varierte elveløp med fosser, stryk og stille meandrerende partier. Ett eller flere vann er vanlig. Større nedbørsfelt gir bra vassføring store deler av året. Myrområder finner vi helst i daler med bred og flat dalbunn (1/3 av lågfjellsdalene har myrpreg ). Vegetasjon: Om lag 1/3 av områdene ligger i sin helhet under skoggrensa og har som regel frodig granskog. I de øvrige områdene går skoggrensa et sted i øvre del av daledraget og her finner en som regel hele gradienten fra barskog til bjørkeskog og fjellskog opp mot tregrensa og snaufjellet. Furuskog er sjelden. Lite eller ingen skogsdrift. Arealbruk: Her finner vi hytter, spredtliggende fjellgårder og grender med jord- og skogbruk. De fleste lågfjellsdalene har veger, enten over til nabodalfører eller opp til fjells. Jordbruk: Lågfjellsdalene har ofte svært gode utmarksbeiter for både storfe, sau og rein, og særlig i områdene nord for Auster-Vefsna og Susna. Struktur og hovedpreg: Lågfjellsdalene inn mot Lomsdal-Visten i sørvest har storvokst skog, har store vann og varierte elver, og de fleste ligger innenfor ulike verneområder. Lågfjellsdalene mot Majavatn i sør har flere mindre daltrinn med vann og mye skog. Østover mot Børgefjell får vi overganger mot fjellskog og snaufjell. Lågfjellsdalene mot svenskegrensa har tett granskog, mens de som ligger nord for Susna og Auster-Vefsna har noen av landets beste utmarksbeiter. Avgrensning mot andre landskapstyper: Lågfjellsdalene har i motsetning til Botndalene en gjennomgående dalform med skogpreg. Dyrka mark og spredt bebyggelse preger ikke landskapet, slik det gjør i Lågfjellsdaler med jordbruk eller Elvedaler med jordbruk. Elvedalene er preget av elvelandskap. Store vann og innsjøer har nettopp store vann som nøkkelkomponent.

62 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 Kart og bilder:

Storsvenningsvatnet m jernbane og E6 (turkart Helgeland) Ortofoto med områdetinndeling

Tv. Rester etter gammel fløterdam mellom Svenningsvatna. Th. Haustreisdalen har frodige utmarks- beiter og høyt beitetrykk. Under: Holmvassdalen nedenfor elvemøtet mellom Gåsvasselva og Holmvasselva. Vassdraget er variert med overgangsformer mellom ulike landskapstyper fra fjelldaler til elvedaler. Når del-områder blir for små til å skilles ut som egen type, må vi finne en fellesnevner som favner de mest karakteristiske trekkene ved landskapet. Her fanges de opp av lågfjellsdalene.

63 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 10.1 Landskapsområder i LT DGT – 07 Lågfjellsdal

ID 1-29 Fjellstad GT_ID Hovedtypegruppe ID 319-3 Kode ID 111 112 110 GT – Grunntype DGT - 07 Lågfjellsdal Kommune Grane 3.2 Visuelt uttrykk 0 3.3 Dominerende skala Liten 3.5 Merknad Jakobsjonsadalen. En overgangsform, dels en dalskulder, både lågfjell, skoglandskap med åser – ikke lett å få oversikt. 4.1 Aktive naturprosesser 0 4.2 Jordbruks og kulturmark 0 4.3 Kulturmarkseng 0 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur Fraflytting 4.5 Næringsvirksomhet 0 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk Nært samsvar 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: Skogbruk 5.3 Kontinuitet i bruksformer Med dominerende brudd 5.4 Byggeskikk Tradisjonell 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerker

6.3 Kulturskapte nøkkelelement

6.4 Naturgitte nøkkelelement Ei fint utforma lita elv som svært variert elveløp. Små gjel, og rolige partier, sandbunn og sprekksoner i fast fjell. 7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Storvokst skog i lisider som heller svakt mot elva. Ei svakt utforma trakt ned mot flere brinker mot hoveddalen. 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2 Skogsbilveg, noen gamle skogskoier, elgposter og fraflytta husmannsplasser. 7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3

8. Landskapsområdets representasjon svak representant 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 2 = Vanlig forekommende landskap i lokal sammenheng

Den vesle Nerlielva i Jakobjonsadalen har klart vann og et overraskende variert elveløp.

64 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ID 319-15 Harvassdalen GT_ID Hovedtypegruppe ID 319-15 Kode ID 1 111 121 210 GT – Grunntype DGT - 02 Lågfjellsdal Kommune Hattfjelldal 3.2 Visuelt uttrykk 0 3.3 Dominerende skala Middels 3.5 Merknad

4.1 Aktive naturprosesser Erosjon 4.2 Jordbruks og kulturmark Avvikling 4.3 Kulturmarkseng 0 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 0 4.5 Næringsvirksomhet 0 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk Nært samsvar 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: Jordbruk 5.3 Kontinuitet i bruksformer Lang ubrutt 5.4 Byggeskikk Tradisjonell 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerker

6.3 Kulturskapte nøkkelelement 6.4 Naturgitte nøkkelelement Tiplingelva har en lang elvestrekning med svært godt utvikla jettegryter (nærmere 700 nærmest sammenhengende system). Storforma gjennombrutte, med spor etter gamle bruer, et Riddersprang i Nord. Mange gryter i blankskura fjell er fylt med vann, her er badekar i mange størrelser. Systemet er aktivt, da hele elveløpet blir fylt opp under flomperioder. Frodig vegetasjon, kalkkrevende planter i elveløpet og langs kantene. 7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Frodig lågfjellsdal med spennende, ganske bredt og særprega elveløp, åpnere dalform og lavere åssider enn lenger ned. Stort innsyn mot snaufjellet. Spennende sideelver med høye kvaliteter, stort område med aktive jettegryter. 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2 Store områder med myr og myrskog. 7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3 Noen få små ”torp” og høgliggende fjellgårder som fortsatt er i drift. Populært utfartsområde til Børgefjell og leder som går over til Sverige. En del hytter som ligger gjemt i fjellskogen. Flere godt bevarte hengebruer fører til gårdene og videre til fjells. 8. Landskapsområdets representasjon Tydelig representant 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 4 = Verdi over gjennomsnittet regionalt

Øverst tv. Harvassdalen er frodig og variert. Tiplingelvas fantastiske jettegryter, tørre lettgåtte moer, rolige elveløp under stor tre, fjellgårder med lang historie og svært gode utmarksbeiter.

65 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ID 1-13 Holmvassdalen GT_ID Hovedtypegruppe ID 1-13 Kode ID 111 111 210 GT – Grunntype DGT - 02 Lågfjellsdal Kommune Grane 3.2 Visuelt uttrykk Komplekst 3.3 Dominerende skala Middels 3.5 Merknad Storskog som gjør det uoversiktlig. Enkelte små plasser som er fraflytta, men som tas vare på til feriebruk. 4.1 Aktive naturprosesser Erosjon 4.2 Jordbruks og kulturmark Avvikling 4.3 Kulturmarkseng Gjengroing 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur Fraflytting 4.5 Næringsvirksomhet Negativ 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk Nært samsvar 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: Jordbruk 5.3 Kontinuitet i bruksformer Med dominerende brudd 5.4 Byggeskikk Sammensatt 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerker

6.3 Kulturskapte nøkkelelement

6.4 Naturgitte nøkkelelement Liten elvedal med nedskåren elv og frodig storskog, ofte vanskelig å få øye på elva. Våtmarksområde. 7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Elvemøte der Gåsvasselva og Holmvasselva møtes, med svært variert elveløp, meandrer, øyer og svært stor variasjon nedover elvene, med fosser og stryk og stille partier. 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2

7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3

8. Landskapsområdets representasjon Tydelig representant 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 4 = Verdi over gjennomsnittet regional

66 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ID 1-12 Jordbruelva GT_ID Hovedtypegruppe ID 1-12 Kode ID 111 111 210 GT – Grunntype DGT - 02 Lågfjellsdal Kommune Grane 3.2 Visuelt uttrykk Komplekst 3.3 Dominerende skala Middels 3.5 Merknad Elvedal med lite innsyn til elva, bortsett fra øvre del opp mot snaufjellet, der elva stuper ned i et juv. Flere elvemøter i bunnen av dalrommet. 4.1 Aktive naturprosesser Erosjon 4.2 Jordbruks og kulturmark 0 4.3 Kulturmarkseng 0 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 0 4.5 Næringsvirksomhet 0 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk 0 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: 5.3 Kontinuitet i bruksformer 0 5.4 Byggeskikk 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerker

6.3 Kulturskapte nøkkelelement Liten steindam på grensa mellom denne elveprega lågfjellsdalen og den mindre dalen ovenfor. 6.4 Naturgitte nøkkelelement Skogprega område. Store og varierte elveløp med juv, fosser og stryk, elvemøter. Frodig og variert vegetasjon. Relativt storvokst furuskog på tørrere høydedrag. Godt sauebeite. 7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Variert og frodig lågfjellsdal der skogen gir lite innsyn til elva, bortsett fra i øvre partier mot snaufjellet, der elva stuper ned i et juv. 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2 Elveløpa er varierte og kontrastrike, og spenner fra juv og fossefall, mange strekninger med stryk og rolige partier. To elvemøter. 7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3 Få kulturspor, lite tilrettelegging langsmed elvene, lite eller ingen bebyggelse, ingen fastboende. 8. Landskapsområdets representasjon Tydelig representant 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 4 = Verdi over gjennomsnittet regionalt

67 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ID 319-20 Pantdalen GT_ID Hovedtypegruppe ID 319-20 Kode ID 111 121 110 GT – Grunntype DGT - 02 Lågfjellsdal Kommune Hattfjelldal 3.2 Visuelt uttrykk Ensartet 3.3 Dominerende skala Middels 3.5 Merknad

4.1 Aktive naturprosesser

4.2 Jordbruks og kulturmark I gjengroing 4.3 Kulturmarkseng 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur Skogsbilveger 4.5 Næringsvirksomhet 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: Skogbruk 5.3 Kontinuitet i bruksformer 5.4 Byggeskikk 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerker

6.3 Kulturskapte nøkkelelement Hogstflater 6.4 Naturgitte nøkkelelement Blandingsskog 7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Skogdal med nedskåret elveleie 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2 Hogstflater og skogsbilveger 7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3 Nyere dyrkingsfelt 8. Landskapsområdets representasjon Representant 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 2 = Vanlig forekommende landskap i lokal sammenheng

Store deler av fjellområdene inn mot Svenskegrensa er kjent for gode beiter. Men Pantdalen har uallminnelig godt beiteland ifølge "Norske Fjellbeite" Bind XIII, fra 1959, ved Erling Lyftingsmo og Iver Hersoug. Faktisk noe av de beste fjellbeitene i landet.

68 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ID 1-17 Store Svenningsvatnet GT_ID Hovedtypegruppe ID 1-6 Kode ID 1 111221 221 GT – Grunntype DGT – 07 Lågfjellsdal Kommune Grane 3.2 Visuelt uttrykk Ensartet 3.3 Dominerende skala Stor 3.5 Merknad

4.1 Aktive naturprosesser Sedimentasjon 4.2 Jordbruks og kulturmark Avvikling 4.3 Kulturmarkseng Gjengroing 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur Fraflytting 4.5 Næringsvirksomhet 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: 5.3 Kontinuitet i bruksformer 5.4 Byggeskikk Tradisjonell 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerke De store vannspeilene 6.3 Kulturskapte nøkkelelement E6 og jernbanen (i sørlige del av området). 6.4 Naturgitte nøkkelelement Vannflate med strandsone og myrdrag 7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Det vide landskapsrommet med åpne vannspeil 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2 Kantsoner med fastmyr 7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3

8. Landskapsområdets representasjon Tydelig representant 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 3 = Verdi over gjennomsnittet lokalt, vanlig forekommende regionalt

69 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ID 1-22 Storfiplingdalen GT_ID Hovedtypegruppe ID 1-22 Kode ID 111 111 210 GT – Grunntype DGT - 02 Lågfjellsdal Kommune Grane 3.2 Visuelt uttrykk 0 3.3 Dominerende skala Middels 3.5 Merknad Kun obs. fra en stikkveg ned til Storfiplingdalen 4.1 Aktive naturprosesser Erosjon 4.2 Jordbruks og kulturmark Intensiv 4.3 Kulturmarkseng Gjengroing 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 0 4.5 Næringsvirksomhet 0 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk Nært samsvar 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: Jordbruk 5.3 Kontinuitet i bruksformer Lang ubrudt 5.4 Byggeskikk Sammensatt 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerker

6.3 Kulturskapte nøkkelelement Jordbrukspreg med få gårdsbruk, noen av dem er i aktiv drift. 6.4 Naturgitte nøkkelelement Skogdal med meandrerende elv og oppdyrka elvesletter innimellom. 7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Dalen har utsikt til store bølgende fjellmassiv og lågfjellsdaler langs hele østsida. 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2

7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3

8. Landskapsområdets representasjon Representant 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 2 = Vanlig forekommende landskap i lokal sammenheng

70 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ID 319-16 Tiplingdalen nedre GT_ID Hovedtypegruppe ID 319-16 Kode ID 111 111 210 GT – Grunntype DGT - 02 Lågfjellsdal Kommune Hattfjelldal 3.2 Visuelt uttrykk Komplekst 3.3 Dominerende skala Stor 3.5 Merknad Komplisert geomorfologi, spennende former, frodig til å strekke seg så langt inn i Børgefjell. 4.1 Aktive naturprosesser Erosjon 4.2 Jordbruks og kulturmark 0 4.3 Kulturmarkseng 0 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 0 4.5 Næringsvirksomhet 0 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: 5.3 Kontinuitet i bruksformer 5.4 Byggeskikk 0 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerker

6.3 Kulturskapte nøkkelelement

6.4 Naturgitte nøkkelelement Frodig fjellskog nederst i dalen, grønn dal som er frodig langt innover Børgefjell. Tiplingvatnan er relativt store og svært ulike fjellvann. Tiplingelva har varierte elveløp, myrdrag og stor variasjon i løsmasser (morenetyper) 7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Stor og frodig åpen fjelldal som strekker seg langt inn i Børgefjell. Stor variasjon og mange landskapskomponenter. Stor kontrast til omkringliggende områder. 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2 Tiplingvatnan er relativt store og svært ulike fjellvann, Simskarelva har bra vassføring der den renner inn i Vestre Tiplingen. Tiplingelva har et variert elveløp. 7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3 Varierte myrtyper og myrdrag i mosaikk med løsmasser (morenetyper) 8. Landskapsområdets representasjon Tydelig representant 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 5 = Svært stor verdi. Landskap av nasjonal betydning

Det opne daldraget kalt Tiplingdalen i denne rapporten, omtales oftest som Tiplingan lokalt. Kvigtind i bakgrunnen er høyeste topp i Børgfjell, og mangler 1 meter for å nå 1700 moh. Alle foto: A. Halse

71 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 11 Landskapstype DGT – 08 Vefsna Botndal i lågfjellet Beskrivelse av landskapstypen Storforma, åpne og ofte nedskårne botndaler med jevnt stigende dalbunn inn mot fjellmassiv og høgfjellsmassiv. Ligger på skoggrensa, få områder med vann, noen har dalmunninger med flatere partier ut mot hoveddalen, det er her vi helst finner vi myrområdene. Ingen bebyggelse. Botndalene i lågfjellet i Vefsnas nedslagsfelt ligger fra ca. 300 og til 1000 moh.

Utsikt ned Grublandskardet mot Susendalen. Deler av Grubblandselva renner i jordbru. Foto: A Halse Eksempelområder 26 områder: Botndalen finner vi helst rund Børgefjellmassivet, Kappfjellet og de høgstliggende fjellmassiva i Lomsdal-Visten Nasjonalpark. Kjennetegn Landformer: Ofte korte U-daler med bred dalbunn som stiger jevnt og som ender i en botn. Typen favner både åpne daler og mer storforma og nedskårne med bred dalbunn og mindre til mellomstore elver og en del vann. Lite elveavsetninger. Ulike former for morene er vanlig. Geologien kan være svært forskjellig, her er flere jordbru-navn som indikerer karstlandskap, mens andre områder har harde og næringsfattige bergarter. Vatn og vassdrag: Ingen breer. Varierte elveløp og ett eller flere mindre vann er vanlig, noen har typisk utforma botnvann, formet av den siste isbreen som var aktiv her. Varierte elveløp med fosser, stryk og stille meandrerende partier. Som regel lite løsmasser. Som regel små nedbørsfelt, dvs. snøsmelting gir store variasjoner i vassføring. Myrområder finner vi helst i flatere dalmunninger. Vegetasjon: Alle områdene ligger på skoggrensa, med unntak av Stavvatnet der hele området ligger under skoggrensa. En del områder har granskog, og dalene har som regel hele gradienten fra barskog til bjørkeskog og fjellskog opp mot tregrensa og snaufjellet. Furuskog er sjelden. Lite eller ingen skogsdrift. Arealbruk: Ingen bebyggelse registrert med unntak av starten på Tosentunellen. Noe beite. Mange av skarda er gamle ferdselsårer, særlig mellom Susendalen og Fiplingdalen. Flere av botndalene er innfallsporter til nasjonalparkene Børgefjell og Lomsdal-Visten. Jordbruk: Utmarksbeite for sau og rein. Struktur og hovedpreg: Botndalene finner vi helst inntil høgfjellet, rund Børgefjellmassivet, Kappfjellet og de høgstliggende fjellmassiva i Lomsdal-Visten Nasjonalpark. Avgrensning mot andre landskapstyper: Denne landskapstypen har hverken dyrka mark eller bebyggelse, med unntak av tunellinnslaget i Måsvassdalen (jf. Lågfjellsdaler med jordbruk). Botndalene har en botn, lågfjellsdalene har en gjennomgående dalform. Elvedalene har mer variasjon i landformer, vegetasjon og vann/innsjøer og er preget av elvene (nøkkelkomponent).

72 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 Kart og bilder:

Laupskardet og Storvegskaret (turkart Helgeland) Ortofoto med områdetinndeling

Storhjortskardet er frodig, en svakt stigende dalbunn gir en del myr. I Sommarvegskardet som vi skimter i bakgrunnen, går skoggrensa midt i dalen.

Tosentunellen munner ut i en botndal med to tjern, Måsvasstjønnan. En del masse fra tunellen er tilført myra og gjort til parkeringsplass. Dette er eneste botndal i lågfjellet med bebyggelse. Grensa for Lomsdal-Visten nasjonalpark går langs kanten av fjellryggen på bildet (mot nord og nord-vest).

73 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 11.1 Landskapsområder i LT DGT – 07 Botndal i lågfjellet

ID 119-12 Skardvatnet GT_ID Hovedtypegruppe ID 319-12 Kode ID 1 111112 110 GT - Grunntype DGT -08 Botndal i lågfjellet Kommune Hattfjelldal 3.2 Visuelt uttrykk Ensartet 3.3 Dominerende skala Middels 3.5 Merknad

4.1 Aktive naturprosesser Skred 4.2 Jordbruks og kulturmark 0 4.3 Kulturmarkseng 0 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 0 4.5 Næringsvirksomhet 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: 5.3 Kontinuitet i bruksformer 5.4 Byggeskikk Tradisjonell 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerke

6.3 Kulturskapte nøkkelelement

6.4 Naturgitte nøkkelelement Utpreget U-dal med jevne lisider, langstrakt vann med jevnt bølgende strandlinje, lys sandstrand i vestenden. 7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Regelmessig utformet dal med U-dal med jevne lisider, langstrakt vann med jevnt bølgende strandlinje, lys sandstrand i vestenden. stort innslag av myr 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2 Tre mindre hytter. 7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3

8. Landskapsområdets representasjon Tydelig representant 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 2= vanlig forekommende lokalt

Regelmessig utformet dal med U-dal med jevne lisider, langstrakt vann med jevnt bølgende strandlinje, lys sandstrand i vestenden. stort innslag av myr. Elva renner ut i østre enden ned mot Skardmodalen.

74 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012

ID 1-30 Skinnfjellskardet GT_ID Hovedtypegruppe ID 1-30 Kode ID 1 111112 110 GT - Grunntype DGT -08 Botndal i lågfjellet Kommune Grane 3.2 Visuelt uttrykk Ensartet 3.3 Dominerende skala Middels 3.5 Merknad

4.1 Aktive naturprosesser Skred 4.2 Jordbruks og kulturmark 0 4.3 Kulturmarkseng 0 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 0 4.5 Næringsvirksomhet 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: 5.3 Kontinuitet i bruksformer 5.4 Byggeskikk 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerke

6.3 Kulturskapte nøkkelelement Ett av flere skar som var ferdselsveg over til Susendalen. 6.4 Naturgitte nøkkelelement Botndal med jevne lisider, og jevnt stigende dalbunn opp mot dalenden som ender i en botn, men med overgang til neste Skardet og ned mot Susendalen. 7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Botndal med jevne lisider, og jevnt stigende dalbunn opp mot dalenden som ender i en botn, men med overgang til Skardet og Skardvatnet ned mot Susendalen. 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2 7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3

8. Landskapsområdets representasjon Tydelig representant 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 3 = Verdi over gjennomsnittet lokalt, vanlig forekommende regionalt

Skinfjellskardet til venstre, Sommarvegskaret til høgre

75 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ID 1098-1 Sommarvegskaret GT_ID Hovedtypegruppe ID 1098-1 Kode ID 1 111112 110 GT - Grunntype DGT -08 Botndal i lågfjellet Kommune Grane 3.2 Visuelt uttrykk Ensartet 3.3 Dominerende skala Middels 3.5 Merknad

4.1 Aktive naturprosesser Skred 4.2 Jordbruks og kulturmark 0 4.3 Kulturmarkseng 0 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 0 4.5 Næringsvirksomhet 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: 5.3 Kontinuitet i bruksformer 5.4 Byggeskikk 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerke

6.3 Kulturskapte nøkkelelement Ett av flere skar som var ferdselsveg over til Susendalen, etter navnet best på sommeren.. 6.4 Naturgitte nøkkelelement Botndal med jevne lisider, og jevnt stigende dalbunn opp mot dalenden som smalner sterkt av og ender i et skar, med overgang til ned mot Susendalen. 7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Botndal med jevne lisider, og jevnt stigende dalbunn opp mot dalenden som smalner sterkt av og ender i et skar, med overgang til ned mot Susendalen. 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2 7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3

8. Landskapsområdets representasjon Tydelig representant 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 3 = Verdi over gjennomsnittet lokalt, vanlig forekommende regionalt

Litleklubben midt i bildet. Sommarvegskaret til venstre for denne.

76 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ID 1-29 Storhjortskardet GT_ID Hovedtypegruppe ID 1-31 Kode ID 1 111112 110 GT - Grunntype DGT -08 Botndal i lågfjellet Kommune Grane 3.2 Visuelt uttrykk Ensartet 3.3 Dominerende skala middels 3.5 Merknad

4.1 Aktive naturprosesser skred 4.2 Jordbruks og kulturmark

4.3 Kulturmarkseng

4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 4.5 Næringsvirksomhet 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: 5.3 Kontinuitet i bruksformer 5.4 Byggeskikk 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerke

6.3 Kulturskapte nøkkelelement

6.4 Naturgitte nøkkelelement Utpreget U-dal med botn

7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Regelmessig utformet dal med stort innslag av myr

7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2

7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3

8. Landskapsområdets representasjon Tydelig representant

9. Landskapsområdets anslåtte verdi 3 = Verdi over gjennomsnittet lokalt, vanlig forekommende regionalt

77 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ID 319-40 Storvegskardelva GT_ID Hovedtypegruppe ID 319-41 Kode ID 1 111112 110 GT - Grunntype DGT -08 Botndal i lågfjellet Kommune Grane 3.2 Visuelt uttrykk Ensartet 3.3 Dominerende skala Middels 3.5 Merknad

4.1 Aktive naturprosesser Skred 4.2 Jordbruks og kulturmark 0 4.3 Kulturmarkseng 0 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 0 4.5 Næringsvirksomhet 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: 5.3 Kontinuitet i bruksformer 5.4 Byggeskikk 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerke

6.3 Kulturskapte nøkkelelement Ett av flere skar som var ferdselsveg over fra Susendalen til Fiplingdalen. Elva renner ned i Susendalen. 6.4 Naturgitte nøkkelelement Botndal med jevne lisider, litt åpnere enn mer jevnt stigende dalbunn opp mot dalenden som smalner sterkt av og ender i et skar, med overgang til ned mot Fiplindalen. 7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Botndal med jevne lisider, litt åpnere enn mer jevnt stigende dalbunn opp mot dalenden som smalner sterkt av og ender i et skar, med overgang til ned mot Fiplindalen. 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2 7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3

8. Landskapsområdets representasjon Tydelig representant 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 2 = Vanlig forekommende landskap i lokal sammenheng

78 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ID 319-41 Vintervegskaret GT_ID Hovedtypegruppe ID 319-41 Kode ID 1 111112 110 GT - Grunntype DGT -08 Botndal i lågfjellet Kommune Grane 3.2 Visuelt uttrykk Ensartet 3.3 Dominerende skala Middels 3.5 Merknad

4.1 Aktive naturprosesser Skred 4.2 Jordbruks og kulturmark 0 4.3 Kulturmarkseng 0 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 0 4.5 Næringsvirksomhet 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: 5.3 Kontinuitet i bruksformer 5.4 Byggeskikk 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerke

6.3 Kulturskapte nøkkelelement Ett av flere skar som var ferdselsveg over til Susendalen, etter navnet best på vinteren. 6.4 Naturgitte nøkkelelement Botndal med jevne lisider, litt åpnere enn mer jevnt stigende dalbunn opp mot dalenden som smalner sterkt av og ender i et skar, med overgang til ned mot Susendalen. 7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Botndal med jevne lisider, litt åpnere enn mer jevnt stigende dalbunn opp mot dalenden som smalner sterkt av og ender i et skar, med overgang til ned mot Susendalen. 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2 7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3

8. Landskapsområdets representasjon Tydelig representant 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 3 = Verdi over gjennomsnittet lokalt, vanlig forekommende regionalt

Vintevegskaret er nede i venstre hjørne. Områdegrensene på bildet ble endret etter synfaring i felt. De gamle ferdselsvegene gjennom skara er vurdert som viktig kulturskapte nøkkelelement og skara er derfor tatt ut som egne områder på kartet.

79 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 12 Landskapstype ÅGT 01 Vefsna Åslandskap Beskrivelse av landskapstypen Småkupert og bølgende, skogkledde åslandskap under skoggrensa og med svært lite myr. En del mindre skogstjern og elver. Frodige skogkledde åsområder i nordlige deler av Vefsnas nedbørfelt, som ligger mellom 300 og 450 m.o.h. En del gårdsbruk, sammenhengende grender og tidligere seterlandskap. Tilrettelegging for friluftsliv nær Mosjøen og andre tettsteder. Aktiv skogsdrift.

Ravatna ligger i typisk åslandskap med mange koller og sprekkedaler som deler opp skoglandskapet i smårom.

Eksempelområder 7 områder: Nær Mosjøen finner vi Mosåsen, Rossvollfjellet og Ravatnan øst for Vefsna og Gjelåsen med Tverråga vest for hovedelva. Finnsåsholtan ligger mellom Trofors og Eiteråfjellet. Et par mindre åser østover mot Susendalen. Kjennetegn Landformer: Småkuperte eller bølgende åslandskap. Frodige skogområder med mye fastmark og lite myr. Enkelte høyereliggende åsrygger med skrinnere vegetasjon inniblant. Høydelag: Områder mellom ca 200 og 450 m.o.h. Geologi: områder med næringsrik berggrunn som gir frodig skogspreg. Vatn og vassdrag: Åslandskapet er preget av elver, enkelte skogstjern, noen sprekkedaler med mindre vann og ellers bekker som går i små bekkedrag. Vegetasjon: Storvokst granskog dominerer, lauvskog i varme lier og i lågerliggende og lunere områder. Mye fastmark og lite myr. Lågalpin lyngrik heivegetasjon (rishei, grashei) og mindre myrdrag på høyereliggende koller og flatere partier. Arealbruk: Beite for tamrein, sau og storfe. Skogsdrift. Mange stedsnavn viser til at vi her finner det tradisjonelle seterlandskapet i Vefsna-området. Skogsdrift har lang tradisjon, mange områder har spor etter fløting. Jordbruk: Noen spredtliggende grender og åsgårder med forproduksjon og dyr på beite. Struktur og hovedpreg: Store sammenhengende og frodige skogsområder. Landskapstypen finnes i midtre og nordlige deler av nedbørsfeltet. Avgrensning mot andre landskapstyper Småkupert fjellhei ligger på skoggrensa, har noe snaufjellspreg, og mindre sammenhengende vegetasjon enn Ås - og myrlandskap, som ligger under skoggrensa. Småkupert fjellvidde ligger over skoggrensa, i høgalpin sone. Åslandskap er skogområder med åser og koller, og få eller ingen myrområder. Botndaler og Lågfjellsdaler har markerte daldrag med nedskjæring/tydelig relieff og som regel klar avgrensing mot andre områder.

80 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 Kart og bilder:

Kart Ravatna (turkart Helgeland) Ortofoto over Ravatna og åsene som skiller dem

Øverst tv. velholdt nåledam brukt ved fløting frå Klubbvatnet, sør i Tverrågdalen. Bilde i midten og th. er fra Mosåsen, et utrolig populært og godt tilrettelagt nærturområde for Mosjøens innbyggere. Nederst ser vi fra Mosåsen over mot Skogsåsen, som ligger mellom Bjørnådalen og nordre deler av hoveddalføret der Vefsna renner ut i Vefsnfjorden.

81 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 12.1 Landskapsområder i LT ÅGT – 01 Åslandskap

ID 333-1 Berglihøgda GT_ID Hovedtypegruppe ID 333-1 Kode IA 2 111111 210 GT - Grunntype ÅGT – 01 Åslandskap Kommune Hattfjelldal 3.2 Visuelt uttrykk 0 3.3 Dominerende skala Liten 3.5 Merknad Dalskulder eller dalmøte med flere trinn 4.1 Aktive naturprosesser Erosjon 4.2 Jordbruks og kulturmark I gjengroing 4.3 Kulturmarkseng Gjengroing 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur Fraflytting 4.5 Næringsvirksomhet 0 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk Nært samsvar 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: Skogbruk 5.3 Kontinuitet i bruksformer Med dominerende brudd 5.4 Byggeskikk 0 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerke

6.3 Kulturskapte nøkkelelement Store hogstflater 6.4 Naturgitte nøkkelelement

7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Berglihøgda ligger mellom Fiplingdalen og hoveddalføret der Auster-Vefsna har gravd seg dypere ned. Tilpasningsgjel i Storfiplingelva. 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2 Området er preget av aktiv skogsdrift de seinere åra. 7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3

8. Landskapsområdets representasjon Tydelig representant 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 2 = vanlig forekommende lokalt

Storfiplingelvas tilpasningsgjel skjærer seg gjennom området nede til venstre

82 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ID 1309-1 Finnsåsholtan GT_ID Hovedtypegruppe ID 309-1 Kode IA 2 111111 210 GT - Grunntype ÅGT – 01 Åslandskap Kommune Grane 3.2 Visuelt uttrykk Ensartet 3.3 Dominerende skala Middels 3.5 Merknad

4.1 Aktive naturprosesser

4.2 Jordbruks og kulturmark

4.3 Kulturmarkseng 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 4.5 Næringsvirksomhet 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk Nært samsvar 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: Skogbruk 5.3 Kontinuitet i bruksformer 5.4 Byggeskikk 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerke

6.3 Kulturskapte nøkkelelement Skogsveger for tømmerdrift

6.4 Naturgitte nøkkelelement

7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Vekslende barskog og blandingsskog i småkupert terreng, hellende mot øst 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2

7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3

8. Landskapsområdets representasjon Tydelig representant av grunntypen 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 2 = vanlig forekommende lokalt

83 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ID 314-3 Mosåsen GT_ID Hovedtypegruppe ID 309-1 Kode IA 2 111111 210 GT - Grunntype ÅGT – 01 Åslandskap Kommune Vefsn 3.2 Visuelt uttrykk 0 3.3 Dominerende skala Middels 3.5 Merknad

4.1 Aktive naturprosesser Erosjon 4.2 Jordbruks og kulturmark Ekstensiv 4.3 Kulturmarkseng Gjengroing 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 0 4.5 Næringsvirksomhet 0 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk Nært samsvar 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: Skogbruk 5.3 Kontinuitet i bruksformer Lang ubrutt 5.4 Byggeskikk 0 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerke

6.3 Kulturskapte nøkkelelement

6.4 Naturgitte nøkkelelement

7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Liside med stor tilrettelegging, viktig nærrekreasjonsområde for Mosjøen, stier. Turløyper, skiløyper, veg inn som er asfaltert. 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2

7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3

8. Landskapsområdets representasjon Tydelig representant av grunntypen 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 3 = Verdi over gjennomsnittet lokalt, vanlig forekommende regionalt

84 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ID 314-2 Ravatna GT_ID Hovedtypegruppe ID 314-2 Kode ID 111 112 110 GT – Grunntype ÅGT – 01 Åslandskap Kommune Vefsn 3.2 Visuelt uttrykk Komplekst 3.3 Dominerende skala Liten 3.5 Merknad Kun sett deler av området 4.1 Aktive naturprosesser Sedimentasjon 4.2 Jordbruks og kulturmark Ekstensiv 4.3 Kulturmarkseng Gjengroing 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 0 4.5 Næringsvirksomhet 0 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk Nært samsvar 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: Jordbruk 5.3 Kontinuitet i bruksformer Lang ubrutt 5.4 Byggeskikk Sammensatt 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerker

6.3 Kulturskapte nøkkelelement E6 og overføringslinjer 6.4 Naturgitte nøkkelelement Daldrag med liten ås som skiller vatna. 7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Daldrag med en liten ås som deler området på langs. Nord-sørgående dalform med åsformasjoner, små vann og skogstjern som fyller de små avskjerma dalromma- Skogkledd. 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2 7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3

8. Landskapsområdets representasjon svak representant

9. Landskapsområdets anslåtte verdi 2 = vanlig forekommende lokalt

85 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 13 Landskapstype ÅGT 02 Vefsna Ås- og myrlandskap Beskrivelse av landskapstypen Småkupert og bølgende, skogkledde åslandskap med store myrområder. Høyereliggende åsrygger med skrint vegetasjonsdekke og heivegetasjon inniblant. Mange mindre tjern og myrputter, av og til større vann. Frodige områder i nordlige deler av Vefsnas nedbørfelt, som ligger mellom 300 og 750 m.o.h.

Langvassgården fjellgård, ligger i et frodig småkupert ås- og myrlandskap nedenfor Reinfjellet. Foto: A. Halse

Eksempelområder 15 områder: Langvatnet, Fisklausvatnet- Gluggvatna i nord. Sammenhengende områder på nordsida av Auster-Vefsna fra Finnkotdalen, forbi Gryteselv til Røssvatnet og Vågvassdalen nord for Hatten. Litle Fiplingdalen og Slettfjellet- Finnburlia i Susendalen er de sørligste utformingene. Kjennetegn Landformer: Småkuperte eller bølgende ås- og myrlandskap. Frodige skogområder med mye myr- områder i midtre og nordlige deler av nedbørsfeltet. Enkelte høyereliggende åsrygger med skrinnere vegetasjon inniblant. Høydelag: Områder mellom ca 300 og 750 m.o.h. Geologi: områder med næringsgrik berggrunn som gir frodige ås- og myrlandskap. Vatn og vassdrag: Enkelte områder er preget av store vann og vide myrområder, andre har mer oppdelte landskapsrom med små åsrygger og koller, med myrer og mindre bekkedrag i mellom. Vegetasjon: Storvokst granskog og bjørkeskog i lågerliggende og lunere områder. Lågalpin lyngrik heivegetasjon (rishei, grashei) og myrer på høyereliggende koller og flatere partier. Noen områder har store åpne partier med myrer i mosaikk med rishei og glissen myrskog. Arealbruk: Beite for tamrein, sau og storfe. Jordbruk: Noen spredtliggende grender og fjellgårder med forproduksjon og dyr på beite. Struktur og hovedpreg: Frodige skogområder med mye myr, store sammenhengende myrområder både under og over skoggrenda. Landskapstypen finnes i midtre og nordlige deler av nedbørsfeltet. Avgrensning mot andre landskapstyper Småkupert fjellhei ligger på skoggrensa, har noe snaufjellspreg, og mindre sammenhengende vegetasjon enn Ås - og myrlandskap, som ligger under skoggrensa. Småkupert fjellvidde ligger over skoggrensa, i høgalpin sone. Åslandskap er skogområder med åser og koller, og få eller ingen myrområder. Botndaler og Lågfjellsdaler har markerte daldrag med nedskjæring/tydelig relieff og som regel klar avgrensing mot andre områder.

86 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 Kart og bilder:

Gluggvatnan (turkart Helgeland) Ortofoto som viser Ås- og myrlandskapet

Tv. Gluggvatna har vide myrområder og store vann, og ei stor hyttegrend ved der alle bruker robåt. Th. Grend med aktive gårdsbruk ved Gryteselv. Midten: Finnkotdalen med skogstjern og myr. Under: Bølgende ås- og myrlandskap vestafor Reinfjellet mot Langvassgården. Foto A. Halse.

87 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 13.1 Landskapsområder i LT ÅGT – 02 Ås – og myrlandskap

ID 327-1 Finnburlia GT_ID Hovedtypegruppe ID 327-1 Kode IA 2 111111 121 GT – Grunntype ÅGT – 02 Ås- og myrlandskap Kommune Hattfjelldal 3.2 Visuelt uttrykk Ensartet 3.3 Dominerende skala Liten 3.5 Merknad Slettfjellet - Ikke innsyn i området, mangler bilder (analyse flybilde) 4.1 Aktive naturprosesser Sedimentasjon 4.2 Jordbruks og kulturmark 0 4.3 Kulturmarkseng 0 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 0 4.5 Næringsvirksomhet 0 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk Nært samsvar 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: Skogbruk 5.3 Kontinuitet i bruksformer Lang ubrutt 5.4 Byggeskikk Sammensatt 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerke

6.3 Kulturskapte nøkkelelement Store hogstflater. Ei lita grend på brinken ned mot Susendalen, noen hytter/setre. Gammelt seterfjell. 6.4 Naturgitte nøkkelelement Store myrområder rundt Slettfjellet, en liten åsrygg midt i myra. Ett lite tjern på nordsida, helt i ytre kant av området. 7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Store sammenhengende myrområder med mosaikk av grasmyr og rismyr, og rabber med bjørkeskog. 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2 Granskog ned mot Susendalen. Området er preget av aktiv skogsdrift og store flatehogster. 7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3

8. Landskapsområdets representasjon Tydelig representant 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 2 = vanlig forekommende lokalt

88 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ID 320-4 Gryteselvåsen GT_ID Hovedtypegruppe ID 320-4 Kode IA 2 111121 221 GT – Grunntype ÅGT – 02 Ås- og myrlandskap Kommune Hattfjelldal og Grane 3.2 Visuelt uttrykk Ensartet 3.3 Dominerende skala Liten 3.5 Merknad Ikke kjørt opp i lia, kun sett fra hovedveg 4.1 Aktive naturprosesser Sedimentasjon 4.2 Jordbruks og kulturmark Intensiv 4.3 Kulturmarkseng Gjengroing 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 0 4.5 Næringsvirksomhet 0 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk Nært samsvar 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: Jordbruk 5.3 Kontinuitet i bruksformer Lang ubrutt 5.4 Byggeskikk Sammensatt 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerke

6.3 Kulturskapte nøkkelelement Store gårdsbruk i et par mindre grender, aktiv drift også med turisme, foredling, gårdsutsalg osv. spenstig skilting med ku-skilt i str 1:1! 6.4 Naturgitte nøkkelelement Større langstrakt skogsvann langs veien, mye myrlendt terreng i lange drag. 7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Langstrakte myrdrag, parallelt over hele åsen, et lengre tjern, mye skog. Lite oversiktlig landskap. 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2 Aktive gårdsbruk i et par grender, noe gårdsturisme og spenstig annonsering av gårdsbutikk med utskårne kuer (treskilt) i full størrelse langs hovedvegen. 7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3

8. Landskapsområdets representasjon Tydelig representant 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 2 = vanlig forekommende lokalt

89 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ID 1-21 Litle Fiplingdalen GT_ID Hovedtypegruppe ID 1-21 Kode IA 2 111121 232 GT – Grunntype ÅGT – 01 Ås- og myrlandskap Kommune Grane 3.2 Visuelt uttrykk 0 3.3 Dominerende skala Liten 3.5 Merknad Skogsområde, vanskelig å få oversikt, kun kartlagt fra veg. Litlfiplingdalselva kommer fra Bæråsen, et kalkrikt område mellom Fiplingvatna og Kappfjellet. 4.1 Aktive naturprosesser Erosjon 4.2 Jordbruks og kulturmark

4.3 Kulturmarkseng Gjengroing 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 0 4.5 Næringsvirksomhet 0 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk Nært samsvar 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: Skogbruk 5.3 Kontinuitet i bruksformer Lang ubrutt 5.4 Byggeskikk 0 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerke

6.3 Kulturskapte nøkkelelement

6.4 Naturgitte nøkkelelement

7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Skogsområde med noen få bruk innpå skogen, her drives både jord og skog aktivt. 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2

7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3

8. Landskapsområdets representasjon Tydelig representant 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 2 = vanlig forekommende lokalt

90 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ID 324-2 Øvreåsen-Sæteråsen GT_ID Hovedtypegruppe ID 314-2 Kode ID 111 121 221 GT – Grunntype ÅGT – 02 Ås- og myrlandskap Kommune Hattfjelldal 3.2 Visuelt uttrykk Ensartet 3.3 Dominerende skala Middels 3.5 Merknad 4.1 Aktive naturprosesser Sedimentasjon 4.2 Jordbruks og kulturmark Intensiv 4.3 Kulturmarkseng Gjengroing 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 0 4.5 Næringsvirksomhet 0 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk Nært samsvar 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: Jordbruk 5.3 Kontinuitet i bruksformer Lang ubrutt 5.4 Byggeskikk Sammensatt 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerker

6.3 Kulturskapte nøkkelelement Noen få gårder innpå åsen, isolert fra andre, men god hevd på dyrka mark. Noen mindre fraflytta bruk/torp i gjengroing. Lite skogsdrift. 6.4 Naturgitte nøkkelelement Myrlendt, skogkledd, relativt slett og bølgende åslandskap med flere skogsvann. 7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Myrlendt, skogkledd, relativt slett og bølgende åslandskap med flere skogsvann. 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2 Aktive bruk noen steder, vegene innpå åsen er smale grusveger. 7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3

8. Landskapsområdets representasjon Tydelig representant 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 2 = vanlig forekommende lokalt

Øveråsen

Åkre

91 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 14 Landskapstype ÅGT 03 Vefsna Småkupert fjellhei Beskrivelse av landskapstypen Småkuperte fjellområder som veksler mellom snaufjell og heivegetasjon. Typiske former her er langstrakte rygger med mye fjell i dagen, flere brinker og langsgående sprekker. I tillegg ofte tverrgående sprekker, brinker og avsatser som gjør det tungt å ferdes også langsetter fjellsidene. De fleste fjellheiene i Vefsna-området ligger mellom 650 og 900 m.o.h. Pilfjellet har et bølgende og småkupert terreng, der svaberg, gras- og rishei veksler med myr, småvann og bjørkeskog i mer beskytta områder. Foto: A. Halse

Eksempelområder 28 områder: Eiteråfjellet, Reinfjellet, Pilfjellet, Appfjellet og sørligste del av Kappfjellet har typisk utforming. Småtjørnddalen-Bæråsen-Guevtele langs østsida av Kappfjellet en sjelden frodig variant. Kjennetegn Landformer: Småkuperte fjellheier, langsgående låge rygger med blankskurte sva, svakt bølgende overflate. Snaufjell som veksler med bjørkeskog og krattvegetasjon i lågereliggende og beskytta områder. Noen småvann. Sprekkedaler på langs og på tvers. Ofte skarphogde kløfter og stup mot hoveddalene. Høydelag: Områder mellom ca 850 og 900 m.o.h. Geologi: Overveiende harde bergarter (gneis, granitt), noen frodige kalkrike områder med småkupert karstlandskap. Vatn og vassdrag: Områdene drenerer til alle kanter, men vannet samler seg ikke i større elver før det når dalene nedenfor. Snøen som ligger lenge i langsgående søkk og skyggefulle brinker, gir et karakteristisk stripete preg utover sommeren. Vegetasjon: lågalpin lyngrik heivegetasjon (rishei, grashei, myrer) bjørkeskog i lågerliggende og lunere områder. Arealbruk: Beite for tamrein. Heiene er populære områder for skiturer på vårvinteren, fotturer på sommeren og bærturer på høsten. Jordbruk: Ingen Struktur og hovedpreg: Langstrakte lågfjellsområder rundt hoveddalførene, mellom lågfjellsdaler og opp mot fjellmassiv. Mange områder har små sprekkedaler både langsetter ryggene og på tvers, noe som kan gjøre et i utgangspunktet lett turterreng temmelig tungt å gå. Avgrensning mot andre landskapstyper Småkupert fjellhei ligger i lågfjellet, på skoggrensa, og har mer vegetasjonsdekke og et mindre massivt preg enn Fjellmassiv og Småkupert fjellvidde (som ligger over skoggrensa). Her er mindre sammenhengende og mer heiprega vegetasjon enn Ås – og myrlandskap, som ligger under skoggrensa.

92 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 Kart og bilder:

Nnordre del av Eiteråfjellet (turkart Helgeland) På ortofoto kommer sprekkedalene godt fram.

Over tv. Høst på Klubbfjellet langs gammel varda kløvveg mellom Røssvatnet og Mosjøen. Th. Pilfjellet med den karakteristisk Risryggen m bjørkeskog er spesielt godt synlig vinterstid. Begge foto: A Halse. Under: Utsikt sørover fra Kappfjellet, bildet er tatt fra masta. Børgefjellområdet med Seterfjellet tv. Majavatn skimtes rett i sør, og deler av Sefrivatnet til høyre. Området er sommerbeite for rein.

93 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 14.1 Landskapsområder i LT ÅGT – 03 Småkupert fjellhei

ID 306-3 Bæråslia - Guevtele GT_ID Hovedtypegruppe ID 319-12 Kode ID 1 111112 110 GT - Grunntype DGT -03 Kommune Grane 3.2 Visuelt uttrykk 0 3.3 Dominerende skala Middels 3.5 Merknad

4.1 Aktive naturprosesser Erosjon 4.2 Jordbruks og kulturmark 0 4.3 Kulturmarkseng 0 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 0 4.5 Næringsvirksomhet 0 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk Nært samsvar 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: Reindrift 5.3 Kontinuitet i bruksformer Lang ubrutt 5.4 Byggeskikk Tradisjonell 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerke

6.3 Kulturskapte nøkkelelement Et populært og mye brukt utmarksområde for turgåing, bærsanking, utmarksbeite for storfe, småfe og rein. 6.4 Naturgitte nøkkelelement Bæråslia er frodig og bratt, over brinken et platå (dalskulder) en egen verden mellom dalen og Kappfjellet ovenfor. Karstlandskap med mange småvann. Noen beskriver området som et Børgefjell i miniatyr. 7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Åpent langstrakt daltrau glidende overganger mot høgfjellet. Vegetasjon er frodig og går høgt opp i dalsidene, Bæråslia er bratt, men over brinken er det et platå med småvann som kalles vesle Børgefjell på folkemunne. De sørligste tjerna har utløp til Fiplingdalen. Mange småvatn og småbekker som samler seg på veg sørover dalføret og renner etter hvert i sammen til det som blir Litj-Fiplingelva. Karstlandskap med jordbruer. 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2 Området er såpass stort og spesielt utforma at man føler seg i en egen verden her i denne smale dalen (dalskulder eller daltrinn). Store kontraster mellom fjellmassivet Kappfjellet vestenfor og det frodige karstlandskapet med mange småformer, Småtjørndalen og Bæråsen. På østsiden er det mye ”luft”(ligger høgt over dalen og Fiplingvatna) og god utsikt rett inn mot Golvertindmassivet, Børgefjells mest alpine fjellområder. 7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3 Viktig beite for rein, storfe og småfe 8. Landskapsområdets representasjon Tydelig representant 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 4 = Verdi over gjennomsnittet regionalt

T.v. Utsikt fra vegen opp mot Kappfjellet og masta nordover langsmed brinken og Bæråslia, og nedre Fiplingvatnet. Th. ser vi rett over mot Golverfjellet og nordenden av Øvre Fiplingvatnet. Golvertind og Kvigtind ligger i skyene lenger bak.

94 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ID 310-1 Eiteråfjellet GT_ID Hovedtypegruppe ID 310-1 Kode ID 1 111112 110 GT - Grunntype DGT -03 Kommune Grane og Vefsn 3.2 Visuelt uttrykk Ensartet 3.3 Dominerende skala Middels 3.5 Merknad

4.1 Aktive naturprosesser Skred 4.2 Jordbruks og kulturmark 0 4.3 Kulturmarkseng 0 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 0 4.5 Næringsvirksomhet 0 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: 5.3 Kontinuitet i bruksformer 5.4 Byggeskikk 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerke

6.3 Kulturskapte nøkkelelement Snau vegetasjon, mye fjell i dagen, småkupert, og med flere trinn og brinker mellom langsgående sprekker som gjerne er fylt av snø mesteparten av sommeren, noe som gir et karakteristisk stripete preg på østsida av fjellet. I tillegg mange tverrgående sprekker, brinker og avsatser som gjør det tungt å ferdes også langsetter fjellsidene. 6.4 Naturgitte nøkkelelement

7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1

7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2 7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3

8. Landskapsområdets representasjon Tydelig representant 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 2 = vanlig forekommende lokalt

tv. Eiteråga renner i juv østover, langs nordenden av Eiteråfjellet. Mange skar og sprekkedaler på tvers, og langsgående brinker med småstup, gjør det ellers så snaue terrenget relativt tungt å ferdes i, både på langs og på tvers av fjellet. Th. Avrunda form mot sør. Bildene er tatt fra Eiterådalen mot øst.

95 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ID 305-2: Litlfjellet GT_ID Hovedtypegruppe ID 305-2 Kode IA 2 111112 110 GT - Grunntype ÅGT-03 Kommune Grane 3.2 Visuelt uttrykk Ensartet 3.3 Dominerende skala Middels 3.5 Merknad

4.1 Aktive naturprosesser

4.2 Jordbruks og kulturmark

4.3 Kulturmarkseng 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 4.5 Næringsvirksomhet 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk Nært samsvar 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: Skogbruk 5.3 Kontinuitet i bruksformer 5.4 Byggeskikk 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerke

6.3 Kulturskapte nøkkelelement

6.4 Naturgitte nøkkelelement Deler av området ligger innenfor Lomsdal-Visten nasjonalpark 7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Skogsåser med blandingsskog 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2 Større myrområder med vatn vestre, lågereliggende daldrag 7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3

8. Landskapsområdets representasjon Representant 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 2 = vanlig forekommende lokalt

96 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ID 320-2: Pilfjellet GT_ID Hovedtypegruppe ID 320-2 Kode ID 1 111112 110 GT - Grunntype DGT -03 Kommune Grane 3.2 Visuelt uttrykk Ensartet 3.3 Dominerende skala Liten 3.5 Merknad Småkuperte landformer, men stort platå og stor himmel 4.1 Aktive naturprosesser Erosjon 4.2 Jordbruks og kulturmark 0 4.3 Kulturmarkseng 0 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 0 4.5 Næringsvirksomhet 0 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk Nært samsvar 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: Reindrift 5.3 Kontinuitet i bruksformer Lang ubrutt 5.4 Byggeskikk Tradisjonell 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerke

6.3 Kulturskapte nøkkelelement Samisk barnegrav, offerstein. 6.4 Naturgitte nøkkelelement Risryggen er karakteristisk, stikker en 20-30 m opp over den slette fjellheia og strekker seg ca 11 km over fjellet.. Særlig godt synlig på vinteren, da det her vokser bra stor bjørkeskog her (frodigere berggrunn). 7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Småkupert fjellhei, langsgående låge rygger med blankskurte sva, svakt bølgende overflate. Ellers er det snaufjell med krattvegetasjon i søkk. Skog i lågereliggende områder mot sør og øst. Noen småvann i nordøst. Kløfter og stup mot Trofors-sida. 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2 Risryggen er veldig karakteristisk, den stikker en 20-30 m opp over den slette fjellheia og er særlig godt synlig på vinteren, her vokser stor bjørkeskog (frodig berggrunn). 7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3 Viktig beite for rein, storfe og småfe 8. Landskapsområdets representasjon Tydelig representant 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 3 = Verdi over gjennomsnittet lokalt, vanlig forekommende regionalt

Alle foto: A Halse

97 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 15 Landskapstype ÅGT 05 Vefsna Fjellmassiv Beskrivelse av landskapstypen Mektige, storforma og massive fjell-landskap med avrunda landformer og fjelltopper. Store arealet dekket av snaufjell, blokkmark, stein og grus, en del snøfonner og mindre breer. Lite vegetasjon. De høyeste toppene i Vefsna- området ligger mellom 1250 og 1350 m.o.h.

Jamtfjellet med tinder opp mot 1250 moh, reiser seg over de langstrakte fjellheiene som Kløpfjellet og Reinfjellet. Holmvatnet midt i bildet. Foto: A. Halse

Eksempelområder 39 områder: Høyereliggende fjellområder i Lomsdal-Visten, som Øyfjellet og Kvitfjellet. Forfjells- områdene rundt Golvertind, som Kappfjellet, Golverfjellet og Storklumpen. Fjella mot Sverige som Rainesklumpen, Tverrklubben og Arefjellet. Kjennetegn Landformer: Fjellmassiv formet av bre og snø, med mindre topper og avslepne høyder, noe som særlig gjenspeiler seg i navn som fjellet, hatten, aksla, klumpen og klubben. Store høydeforskjeller, en del bratte fjellvegger og blankskurte sva- og bergflater. Områder med permafrost forekommer. Typisk for de avrunda og slette fjellryggene som går opp mot de høyeste tindene. Høydelag: Områder mellom ca 850 og 1350 m.o.h. Geologi: Overveiende harde bergarter (gneis, granitt). Vatn og vassdrag: Snøsmelting gir store variasjoner i vassføring. Områdene drenerer til alle kanter, men vannet samler seg ikke i større elver før det når dalene nedenfor. Vegetasjon: Alpin og høgalpin heivegetasjon, snøleier, lav og mose. Arealbruk: Beite for tamrein. Toppene er kjente turmål, særlig er skiturer på vårvinteren populære. Jordbruk: Ingen Struktur og hovedpreg: Fjellmassiva finner vi som forfjell til de mest alpine områdene på Børgfjell, og de utgjør mesteparten av toppene i Lomdal-Visten. Stor nedbør på vinteren, bratte heng, aktive breer og store snøfonner fører periodevis til skred og stor avsmelting. Varierte landformer nedenfor breer og snøfonner. Avgrensning mot andre landskapstyper: Denne landskapstypen tar utgangspunkt i storforma fjellområder – massiver, men mangler høye tinder, tinderekker og større breer, noe som skiller seg fra de alpine typene som Alpint Høgfjells- massiv, Brearmer og botnbreer, Tinde og botnlandskap. De ligger høyere og har mindre vegetasjons- dekke enn Småkupert fjellhei, og rager høyere og har et mer massivt preg enn Småkupert fjellvidde.

98 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 Kart og bilder:

Kvitfjellet vest for Eiterådalen er et fjellmassiv, uten det høyalpine preget med tinder og breer.

Blåfjellet og Kvitfjellet sett fra Kappfjellet. Sprekkedalene og brinkene blir godt synlig når snøen ligger lenge.

Storklumpen tv. og Mosskardtind th. er fjellmassiv. Kvigtind bak th. er alpint høgfjellsmassiv.

Skinnfjellet, forfjell til Golvertind, Børgefjells mest alpine landskap.

98 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 15.1 Landskapsområder i LT ÅGT – 05 Fjellmassiv

ID 328-1 Krokafjellet GT_ID Hovedtypegruppe ID 328-1 Kode ID 1 111113 110 GT - Grunntype ÅGT -05 Kommune Hattfjelldal 3.2 Visuelt uttrykk Ensartet 3.3 Dominerende skala Middels 3.5 Merknad

4.1 Aktive naturprosesser 0 4.2 Jordbruks og kulturmark 0 4.3 Kulturmarkseng 0 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 0 4.5 Næringsvirksomhet 0 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk

5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: 5.3 Kontinuitet i bruksformer 5.4 Byggeskikk 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerke

6.3 Kulturskapte nøkkelelement 6.4 Naturgitte nøkkelelement Store avrunda koller langsetter åsryggen, snaufjell med slake sider. 7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Store avrunda koller langsetter åsryggen, snaufjell med slake sider. 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2

7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3 8. Landskapsområdets representasjon Representant 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 3 = Verdi over gjennomsnittet lokalt, vanlig forekommende regionalt

Øverst: Krokafjellet sett fra Harvassdalen mot nord. Nederst: Området sett fra Ørjedalen mot øst- sørøst.

99 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ID 335-3 Laupskardfjellet GT_ID Hovedtypegruppe ID 335-3 Kode ID 1 111113 110 GT – Grunntype ÅGT -05 Kommune Hattfjelldal 3.2 Visuelt uttrykk 0 3.3 Dominerende skala Middels 3.5 Merknad

4.1 Aktive naturprosesser Skred 4.2 Jordbruks og kulturmark 0 4.3 Kulturmarkseng 0 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 0 4.5 Næringsvirksomhet 0 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk Nær sammenheng 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: Reindrift 5.3 Kontinuitet i bruksformer Lang ubrutt 5.4 Byggeskikk 0 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerke

6.3 Kulturskapte nøkkelelement 6.4 Naturgitte nøkkelelement På vestsida er dette en av de mange ”Humpan”, de avrunda ryggene som reiser seg mellom de ulike gangskara (gamle ferdselsrutene) som går ned til Fiplingdalen. Dette er store rolige fjellformer, avrunda høydedrag som gir et storskala, bølgende terreng. Snaufjell med snø og is i skyggesidene i øst. 7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 På vestsida er dette en av de mange ”Humpan”, de avrunda ryggene som reiser seg mellom de ulike gangskara (gamle ferdselsrutene) som går ned til Fiplingdalen. Dette er store rolige fjellformer, avrunda høydedrag som gir et storskala, bølgende terreng. På østsida er det mer alpine former, litt breer og mer bratte formasjoner. 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2

7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3 8. Landskapsområdets representasjon Tydelig representant 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 3 = Verdi over gjennomsnittet lokalt, vanlig forekommende regionalt

Laupskarfjellet strekker seg fra den avrunda fjellryggen t.v. og østover til de mer alpine formene mot Susendalsida. Fra skaret kan man følge ryggen t.h. opp mot Golvertind (bake fjellet).

Området sett fra Susendalen. Deler av Golvertindmassivet til venstre i bildet.

100 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ID 335-1 Skinnfjellet GT_ID Hovedtypegruppe ID 335-1 Kode ID 1 111113 110 GT - Grunntype ÅGT -05 Kommune Hattfjelldal 3.2 Visuelt uttrykk 0 3.3 Dominerende skala Stor 3.5 Merknad Del av et stort fjellområde som ligger mellom to store daldrag, og der tverrdalene er gamle ferdselsveger og flytteleier (laupskaret, vintervegskaret, Sommarvegskardet osv) 4.1 Aktive naturprosesser Skred 4.2 Jordbruks og kulturmark 0 4.3 Kulturmarkseng 0 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 0 4.5 Næringsvirksomhet 0 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk Nær sammenheng 5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: Reindrift 5.3 Kontinuitet i bruksformer Lang ubrutt 5.4 Byggeskikk 0 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerke

6.3 Kulturskapte nøkkelelement Tverrdalene (skara) har navn som viser de gamle ferdselsveger og flytteleier, og er benyttet til ulike årstider. 6.4 Naturgitte nøkkelelement Svært stort område som ligger mellom to store daldrag, og der tverrdalene er gamle ferdselsveger og flytteleier. 7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Nakent snaufjell, men med avrunda, store koller og åsrygger og lite alpint preg mot Fiplingdalen. Mer bratte lisider og flåg på østsida ned mot Susendalen. 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2

7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3 8. Landskapsområdets representasjon Tydelig representant 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 2 = vanlig forekommende lokalt

5 Østsida av Skinnfjellet sett fra Susendalen.

Vestsida av Skinnfjellet med Skinnfjellskaret og Sommarvegskaret sett fra Storfiplingdalen (tv.) og nordsida sett fra Hattfjelldal (th)

101 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ID 336-1 Susenfjellet GT_ID Hovedtypegruppe ID 336-1 Kode ID 1 111113 110 GT - Grunntype ÅGT -05 Kommune Hattfjelldal 3.2 Visuelt uttrykk 0 3.3 Dominerende skala Middels 3.5 Merknad

4.1 Aktive naturprosesser Erosjon 4.2 Jordbruks og kulturmark 0 4.3 Kulturmarkseng 0 4.4 Bebyggelse / Infrastruktur 0 4.5 Næringsvirksomhet 0 5.1 Ressurstilknyttet virksomhet/bruk

5.2 hvis "nært samsvar", innenfor: 5.3 Kontinuitet i bruksformer 5.4 Byggeskikk 0 6.1 Kulturskapte landemerker

6.2 Naturgitte landemerke

6.3 Kulturskapte nøkkelelement 6.4 Naturgitte nøkkelelement Typiske overgangsformer mellom høgfjell, viddedaler og lågfjellsdaler. 7.1 Karakterdannende egenskaper, prioritet 1 Susenfjellet framstår som en slak åsrygg mot hoveddalføret, mens det på baksida, inn mot Børgefjell, er en viddedal som går over i en storforma, slak dalskulder ut mot Susenfjellenden. Området ligger over skoggrensa og har alpin vegetasjon. 7.2 Karakterdannende egenskaper, prioritet 2

7.3 Karakterdannende egenskaper, prioritet 3 8. Landskapsområdets representasjon Tydelig representant 9. Landskapsområdets anslåtte verdi 3 = Verdi over gjennomsnittet lokalt, vanlig forekommende regionalt

Susenfjellet med Susna i forgrunnen. Øverste bilde tatt fra en av de mange hengebruene som går over elvene her.

102 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 Vedlegg 1: Tabell for fordeling av landskapstyper og landskapsområder

Oversiktstabell: Landskapstyper, landskapsområder, kodestreng, ID-nr og verdi

Landskapsområder i undersøkelsesområdet (UO) er uthevet med grå farge GT Stedsnavn Kode GT_ID verdi tot UO LT DGT - 01 Store vann og innsjøer Majavatn ID 1 111221 221 ID 1-2 4 DGT - 01 Store vann og innsjøer Unkervatnet ID 1 111211 221 ID 319-10 4 Øvre Fiplingvatnet ID 1 111221 221 ID 1-4 3 1 DGT - 01 Store vann og innsjøer 3 1 DGT - 02 Nedskåret elvedal Austervefsn ID 2 111111 232 ID 319-1 3 DGT - 02 Nedskåret elvedal Bjørnågdalen ID 2 111111 232 ID 307-13 2 DGT - 02 Nedskåret elvedal Eiterådalen ID 2 111111 221 ID 307-8 3 DGT - 02 Nedskåret elvedal Fagerjorddalen ID 2 111112 110 ID 307-14 3 DGT - 02 Nedskåret elvedal Skardmodalen ID 2 111111 210 ID 319-11 3 DGT - 02 Nedskåret elvedal Storia-AusterVefsna ID 2 111111 221 ID 319-2 4 DGT - 02 Nedskåret elvedal Unkerelva ID 2 111111 232 ID 319-9 3 Vefsnmoen ID 2 111111 221 ID 319-8 8 7 DGT - 02 Nedskåret elvedal 3 1 DGT - 03 Elvedal m/ jordbruk Mikkeljorda ID 2 111111 221 ID 319-13 4 DGT - 03 Elvedal m/ jordbruk Susendalen ID 2 111111 232 ID 319-14 4 DGT - 03 Elvedal m/ jordbruk Svenningdalen ID 1 111111 332 ID 1-16 2 DGT - 03 Elvedal m/ jordbruk Trofors ID 1 111111 332 ID 1-23 3 Vefsna nord ID 2 111111 332 ID 307-11 DGT - 03 Elvedal m/ jordbruk 3 Vefsna-Laksforsmoen ID 2 111111 332 ID 307-12 6 6 DGT - 03 Elvedal m/ jordbruk 3 1 DGT - 04 Nedskåret elvedal m juv Almdalen-Gluggvasselva ID 2 111111 110 ID 1-32 4 DGT - 04 Nedskåret elvedal m juv Durmålshaugen ID 2 111111 210 ID 307-10 3 DGT - 04 Nedskåret elvedal m juv Stavvassdalen ID 2 111111 210 ID 307-4 3 DGT - 04 Nedskåret elvedal m juv Stillelva AusterVefsna ID 2 111111 210 ID 319-39 5 DGT - 04 Nedskåret elvedal m juv Stormlia AusterVefsna ID 2 111111 210 ID 319-38 5 4 4 1 DGT - 05 Botndal i låglandet Holet-Almvatnet ID 2 111111 210 ID 319-44 1 1 4 1 DGT - 06 Lågfjellsdal m jordbruk Bøfjelldal ID 1 111111 221 ID 1-17 2 DGT - 06 Lågfjellsdal m jordbruk Hattfjelldal ID 1 111111 332 ID 319-3 4 DGT - 06 Lågfjellsdal m jordbruk Hattli-Sørtjønnåsen ID 1 111221 221 ID 319-5 4 DGT - 06 Lågfjellsdal m jordbruk Nedre Fiplingvatnet ID 1 111221 221 ID 1-5 4 DGT - 06 Lågfjellsdal m jordbruk Oladalen ID 1 111111 332 ID 319-4 3 Ørjedalen ID 1 111111 221 ID 319-17 6 4 DGT - 06 Lågfjellsdal m jordbruk 2 1 DGT - 07 Lågfjellsdal Breidskardet ID 1 111112 110 ID 1-20 3 DGT - 07 Lågfjellsdal Daningen ID 2 111212 110 ID 319-19 3 DGT - 07 Lågfjellsdal Fjellskardet ID 1 111112 210 ID 1067-1 3 DGT - 07 Lågfjellsdal Fjellstad ID 1 111112 110 ID 1-29 2 DGT - 07 Lågfjellsdal Gluggvasselva ID 1 111112 210 ID 1-27 2 DGT - 07 Lågfjellsdal Grensebekken ID 1 111112 110 ID 1100-2 2 DGT - 07 Lågfjellsdal Gåsvatnet ID 1 111212 110 ID 1-14 3 DGT - 07 Lågfjellsdal Harvassdalen ID 1 111121 210 ID 319-15 4 DGT - 07 Lågfjellsdal Haustreisdalen ID 1 111122 210 ID 1-25 4 DGT - 07 Lågfjellsdal Holmvassdalen ID 1 111111 210 ID 1-13 4 DGT - 07 Lågfjellsdal Holmvasselva ID 1 111111 110 ID 1-8 3 DGT - 07 Lågfjellsdal Holmvatnet ID 1 111212 110 ID 319-7 2 DGT - 07 Lågfjellsdal Jamtfjelldalen ID 1 111112 110 ID 1-28 4 DGT - 07 Lågfjellsdal Jengevatnet ID 1 111212 110 ID 1032-6 3

103 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 DGT - 07 Lågfjellsdal Jorbruelva ID 1 111112 210 ID 1-12 4 DGT - 07 Lågfjellsdal Kjerringvatnet ID 1 111212 110 ID 319-43 2 DGT - 07 Lågfjellsdal Pantdalen ID 1 111121 110 ID 319-20 2 DGT - 07 Lågfjellsdal Rørskardet ID 1 111112 110 ID 1042-2 2 DGT - 07 Lågfjellsdal Sarvejælla ID 1 111112 110 ID 1-15 2 DGT - 07 Lågfjellsdal Sefrivatnet ID 1 111211 221 ID 1-33 3 DGT - 07 Lågfjellsdal Seterdalen ID 1 111221 221 ID 1-1 2 DGT - 07 Lågfjellsdal Simskardet ID 2 111112 210 ID 319-29 4 DGT - 07 Lågfjellsdal Skjørlægdsætra ID 2 111112 110 ID 307-9 4 DGT - 07 Lågfjellsdal Store Holmvatnet ID 1 111112 110 ID 1-7 2 DGT - 07 Lågfjellsdal Store Svenningsvatnet ID 1 111221 221 ID 1-6 3 DGT - 07 Lågfjellsdal Storelvdalen ID 1 111122 110 ID 1039-1 2 DGT - 07 Lågfjellsdal Storfiplingdalen ID 1 111111 232 ID 1-22 2 DGT - 07 Lågfjellsdal Sæterdalen ID 1 111121 110 ID 1-18 2 DGT - 07 Lågfjellsdal Tiplingdalen nedre ID 1 111122 110 ID 319-16 5 DGT - 07 Lågfjellsdal Tiplingdalen øvre ID 1 111122 110 ID 319-42 4 DGT - 07 Lågfjellsdal Tjohkelenjabpe ID 1 111212 110 ID 1032-4 3 DGT - 07 Lågfjellsdal Tvilldalen ID 1 111122 110 ID 321-1 3 DGT - 07 Lågfjellsdal Tvilldalen ID 1 111122 110 ID 321-2 3 DGT - 07 Lågfjellsdal Øvre Elsvatnet ID 1 111212 210 ID 319-6 4 DGT - 07 Lågfjellsdal Øvre Haustreisdalen ID 1 111122 110 ID 1-26 3 DGT - 07 Lågfjellsdal Åsskardtjørna ID 1 111122 210 ID 1097-1 36 8 3 1 DGT - 08 Botndal i lågfjellet Austre Laupskardet ID 2 111122 110 ID 319-24 3 DGT - 08 Botndal i lågfjellet Biseggskardet ID 2 111112 110 ID 319-32 3 DGT - 08 Botndal i lågfjellet Demmeldalen ID 2 111112 110 ID 519-3 2 DGT - 08 Botndal i lågfjellet Feitskardvatnet ID 2 111112 110 ID 307-2 3 DGT - 08 Botndal i lågfjellet Fiskelausskardet ID 2 111112 110 ID 319-18 3 DGT - 08 Botndal i lågfjellet Grubelandskardet ID 2 111112 110 ID 319-22 3 DGT - 08 Botndal i lågfjellet Jordbruelva ID 2 111112 210 ID 1-11 2 DGT - 08 Botndal i lågfjellet Kappskardet ID 2 111112 110 ID 1-19 3 DGT - 08 Botndal i lågfjellet Langskardet ID 2 111112 110 ID 307-1 2 DGT - 08 Botndal i lågfjellet Litle Susna ID 2 111112 110 ID 319-28 2 DGT - 08 Botndal i lågfjellet Litlskardet ID 2 111112 110 ID 307-7 4 DGT - 08 Botndal i lågfjellet Mjølkelva ID 2 111112 110 ID 319-26 4 DGT - 08 Botndal i lågfjellet Mosskardelva ID 2 111112 110 ID 307-6 2 DGT - 08 Botndal i lågfjellet Mosvasstjørna ID 2 111112 210 ID 1-9 2 DGT - 08 Botndal i lågfjellet Nedre Golverskardet ID 2 111112 110 ID 319-27 3 DGT - 08 Botndal i lågfjellet Orrekskardet ID 2 111112 110 ID 1036-2 2 DGT - 08 Botndal i lågfjellet Skardvatnet ID 2 111212 110 ID 319-12 2 DGT - 08 Botndal i lågfjellet Skinnfjellskardet ID 2 111112 110 ID 1-30 3 DGT - 08 Botndal i lågfjellet Sommarvegskaret ID 2 111112 110 ID 1098-1 3 DGT - 08 Botndal i lågfjellet Stavvatnet ID 2 111121 110 ID 307-3 2 DGT - 08 Botndal i lågfjellet Storelvdalen ID 2 111112 110 ID 1036-3 2 DGT - 08 Botndal i lågfjellet Storhjortskardet ID 2 111112 110 ID 1-31 3 DGT - 08 Botndal i lågfjellet Storvegskardelva ID 2 111112 110 ID 319-40 2 DGT - 08 Botndal i lågfjellet Storvegskardet ID 2 111112 110 ID 319-23 2 DGT - 08 Botndal i lågfjellet Vestre Laupskard ID 2 111112 110 ID 319-25 3 Vintervegskaret ID 2 111112 110 ID 319-41 26 6 DGT - 08 Botndal i lågfjellet 3 1 Bissiedurrie ID 2 111213 110 ID 1035-1 DGT - 09 Botndal i høgfjellet 3

104 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 DGT - 09 Botndal i høgfjellet Dorrekskardet ID 2 111113 110 ID 1036-1 2 DGT - 09 Botndal i høgfjellet Golverskaret ID 2 111113 110 ID 1100-1 4 DGT - 09 Botndal i høgfjellet Jordbruvatnan ID 2 111213 110 ID 1-10 3 DGT - 09 Botndal i høgfjellet Mosskardvatnan ID 1 111213 110 ID 1045-1 2 Saksinvatnet ID 2 111213 110 ID 1099-1 6 0 DGT - 09 Botndal i høgfjellet 4 1 DGT - 10 Høgfjellsdal Moevsdurrie ID 1 111213 110 ID 319-45 3 DGT - 10 Høgfjellsdal Nedre ID 1 111113 110 ID 1042-1 2 DGT - 10 Høgfjellsdal Ranserdalen ID 1 111213 110 ID 319-35 4 DGT - 10 Høgfjellsdal Simskardet ID 1 111213 110 ID 319-31 2 DGT - 10 Høgfjellsdal Simskardvatnet ID 1 111213 110 ID 319-30 3 DGT - 10 Høgfjellsdal Store Kjukkelvatnet ID 1 111213 110 ID 1032-1 3 DGT - 10 Høgfjellsdal Tjeavlarasse ID 1 111113 110 ID 319-33 2 DGT - 10 Høgfjellsdal Viermejælla ID 1 111113 110 ID 1032-5 8 0 2 1 DGT - 11 Viddedal Hotnan ID 1 111113 110 ID 319-34 3 DGT - 11 Viddedal Nevelva ID 1 111113 110 ID 319-21 2 DGT - 11 Viddedal Raentserenmehkie ID 1 111213 110 ID 319-37 4 DGT - 11 Viddedal Steinlægda ID 1 111113 110 ID 1032-2 3 DGT - 11 Viddedal Tjeavleresjaevrieh ID 1 111113 110 ID 319-36 5 0 2 1 FGT - 01 Smale fjordarmer Mosjøen KF 2 111111 422 ID 47-9 1 0 4 1 ÅGT - 01 Åslandskap Berglihøgda IA 2 111111 210 ID 333-1 2 ÅGT - 01 Åslandskap Finnsåsholtan IA 2 111111 210 ID 309-1 2 ÅGT - 01 Åslandskap Gjelåsen IA 2 111111 221 ID 312-1 2 ÅGT - 01 Åslandskap Jetnehaken IA 2 111111 110 ID 329-2 2 ÅGT - 01 Åslandskap Mosåsen IA 2 111111 210 ID 314-3 3 ÅGT - 01 Åslandskap Ravatna IA 2 111111 221 ID 314-2 3 ÅGT - 01 Åslandskap Rossvollfjellet IA 2 111111 210 ID 314-1 7 4 3 1 ÅGT - 02 Ås- og myrlandskap Arkfjellet- IA 2 111121 110 ID 320-8 2 ÅGT - 02 Ås- og myrlandskap Danielåsen IA 2 111121 210 ID 320-3 2 ÅGT - 02 Ås- og myrlandskap Erikhatten IA 2 111122 110 ID 312-2 3 ÅGT - 02 Ås- og myrlandskap Finnburlia IA 2 111121 110 ID 327-1 2 ÅGT - 02 Ås- og myrlandskap Fiskelausvatnet IA 2 111221 221 ID 320-7 4 ÅGT - 02 Ås- og myrlandskap Flåtningsmyran IA 2 111121 110 ID 320-10 4 ÅGT - 02 Ås- og myrlandskap Gryteselvåsen IA 2 111121 221 ID 320-4 2 ÅGT - 02 Ås- og myrlandskap Høgåsen IA 2 111111 221 ID 314-4 3 ÅGT - 02 Ås- og myrlandskap Litle Fiplingdalen ID 1 111121 232 ID 1-21 2 ÅGT - 02 Ås- og myrlandskap Monshaugan IA 1 111221 110 ID 320-13 3 ÅGT - 02 Ås- og myrlandskap Myrmo IA 2 111121 221 ID 320-9 2 Nabben IA 2 111121 110 ID 320-5 ÅGT - 02 Ås- og myrlandskap 2 ÅGT - 02 Ås- og myrlandskap Sæterlia IA 2 111111 231 ID 320-6 2 ÅGT - 02 Ås- og myrlandskap Valmåsen IA 2 111121 210 ID 324-1 2 Øvreåsen-Sæteråsen IA 2 111121 221 ID 324-2 15 4 ÅGT - 02 Ås- og myrlandskap 2 1 ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Àarjeltjahke IA 2 111112 110 ID 306-1 3 ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Appfjellet IA 1 111112 110 ID 320-12 2 ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Brunfjellet IA 2 111112 110 ID 327-2 2 ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Bæråslia Guevtele IA 2 111112 110 ID 306-3 4 ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Bøfjellet IA 2 111112 210 ID 317-1 3 ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Dunfjellet IA 2 111112 110 ID 2-1 3 ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Eiteråfjellet IA 2 111112 110 ID 310-1 2 ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Elvedalsfjellet- IA 2 111112 110 ID 312-3 4

105 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Fatfjellet IA 2 111112 110 ID 302-1 2 ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Gaajsvearnga IA 2 111112 110 ID 320-1 2 ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Grønlia IA 2 111112 110 ID 302-2 2 ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Gråvfjellet IA 2 111113 110 ID 311-8 2 ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Holmfjellet IA 2 111112 110 ID 311-4 3 ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Kappfjelltuvan IA 2 111112 110 ID 318-1 2 ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Klubbfjellet IA 2 111112 110 ID 316-1 3 ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Litlfjellet IA 2 111112 110 ID 305-2 2 ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Midtfjellet IA 2 111112 110 ID 329-1 2 ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Nerlifjellet IA 2 111112 110 ID 334-1 2 ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Pilfjellet IA 1 111112 110 ID 320-2 3 ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Ramnåfjellet IA 2 111112 110 ID 315-1 3 ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Rapfjellet IA 2 111112 110 ID 305-1 3 ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Reinfjellet IA 2 111113 110 ID 315-2 3 ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Smalfjellet IA 2 111112 110 ID 1041-1 2 ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Sommarfjellet IA 2 111112 110 ID 330-1 2 ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Sæterfjellet- IA 2 111112 110 ID 325-1 3 ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Torjordfjellet IA 2 111112 110 ID 311-7 2 ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Vadfjellet IA 2 111122 110 ID 320-11 3 Ølløvtuva IA 2 111112 210 ID 315-3 28 4 ÅGT - 03 Småkupert fjellhei 3 1 ÅGT - 04 Småkupert fjellvidde Hundfjellet IA 2 111113 110 ID 1029-1 2 ÅGT - 04 Småkupert fjellvidde Reinfjella IA 2 111113 110 ID 1029-3 2 Tosenfjellet IA 2 111113 110 ID 28-1 3 0 ÅGT - 04 Småkupert fjellvidde 3 1 ÅGT - 05 Fjellmassiv Arefjellet IA 3 111113 110 ID 325-2 3 ÅGT - 05 Fjellmassiv Bleikarfjellet IA 3 111113 110 ID 1040-1 2 ÅGT - 05 Fjellmassiv Gaksfjellet IA 3 111113 110 ID 1037-1 3 ÅGT - 05 Fjellmassiv Goeblehketjahke IA 3 111113 110 ID 1030-1 3 ÅGT - 05 Fjellmassiv Golverfjellet IA 3 112113 110 ID 335-8 3 ÅGT - 05 Fjellmassiv Gæivenåsen IA 3 111113 110 ID 1033-1 2 ÅGT - 05 Fjellmassiv Hatten IA 3 111113 110 ID 322-1 5 ÅGT - 05 Fjellmassiv Jamtfjellet IA 3 111113 110 ID 332-1 3 ÅGT - 05 Fjellmassiv Jetnamsfjellet IA 3 111113 110 ID 1028-1 3 ÅGT - 05 Fjellmassiv Jordbrufjellet IA 3 111113 110 ID 304-1 3 ÅGT - 05 Fjellmassiv Kappfjellet-Gaebpje IA 3 111113 110 ID 306-2 2 ÅGT - 05 Fjellmassiv Kjemfjellet IA 3 111113 110 ID 311-2 3 ÅGT - 05 Fjellmassiv Krokafjellet IA 3 111113 110 ID 328-1 3 ÅGT - 05 Fjellmassiv Kuklumpen IA 3 111113 110 ID 1043-1 2 ÅGT - 05 Fjellmassiv Kvitfjellet IA 3 112113 110 ID 304-3 4 ÅGT - 05 Fjellmassiv Langskardfjellet IA 3 112113 110 ID 304-2 3 ÅGT - 05 Fjellmassiv Laupskardfjellet IA 3 111113 110 ID 335-3 3 ÅGT - 05 Fjellmassiv Litle Kjukkelen IA 3 111113 110 ID 1034-1 2 ÅGT - 05 Fjellmassiv Litleklubben IA 3 111113 110 ID 335-7 2 ÅGT - 05 Fjellmassiv Moskenfjellet IA 3 111113 110 ID 323-1 2 ÅGT - 05 Fjellmassiv Mosskardfjellet IA 3 111113 110 ID 337-1 3 ÅGT - 05 Fjellmassiv Mosskardtinden IA 3 111113 110 ID 311-1 4 ÅGT - 05 Fjellmassiv Mosvasstinden IA 3 111113 110 ID 27-3 2 ÅGT - 05 Fjellmassiv Nujeniesvaerie IA 3 111113 110 ID 326-1 3 ÅGT - 05 Fjellmassiv Nujeniesvaerie IA 3 111113 110 ID 326-2 2 ÅGT - 05 Fjellmassiv Rainesfjellet IA 3 111113 110 ID 339-1 2

106 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 ÅGT - 05 Fjellmassiv Rismåltinden IA 3 111113 110 ID 27-4 3 ÅGT - 05 Fjellmassiv Rørskardtinden IA 3 111113 110 ID 1037-2 3 ÅGT - 05 Fjellmassiv Saksinfjellet IA 3 111113 110 ID 1027-1 3 ÅGT - 05 Fjellmassiv Seterfjellet IA 3 111113 110 ID 340-1 2 ÅGT - 05 Fjellmassiv Skinnfjellet IA 3 111113 110 ID 335-1 2 ÅGT - 05 Fjellmassiv Sklettfjellet IA 3 111113 110 ID 1038-1 2 ÅGT - 05 Fjellmassiv Sommarfjellet IA 3 111113 110 ID 335-6 2 ÅGT - 05 Fjellmassiv Storklumpen IA 3 111113 110 ID 335-2 2 ÅGT - 05 Fjellmassiv Susenfjellet IA 3 111113 110 ID 336-1 3 ÅGT - 05 Fjellmassiv Vistfjellet IA 3 111113 110 ID 311-6 3 ÅGT - 05 Fjellmassiv Vistmannen- IA 3 111113 110 ID 311-5 3 ÅGT - 05 Fjellmassiv Visttindan IA 3 111113 110 ID 311-3 4 ÅGT - 05 Fjellmassiv Øyfjellet IA 3 111113 110 ID 312-4 39 4 3 1 ÅGT - 06 Alpint høgfjellsmassiv Golvertinden IA 3 122113 110 ID 335-4 5 ÅGT - 06 Alpint høgfjellsmassiv Kvigtinden IA 3 122113 110 ID 338-1 4 Simskardfjellet IA 3 112113 110 ID 335-5 3 0 ÅGT - 06 Alpint høgfjellsmassiv 4 1 Sum 206 Landskapsområder/ 53 i undersøkelsesområdet (UO), 18 L.typer/12 i UO 2,8 206 53 18

107 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012