DOCSLIB.ORG

Landskap I Vefsna-Vassdraget

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Landskap I Vefsna-Vassdraget Landskap i Vefsna-vassdraget Kartlegging av landskapstyper og verdsetting av landskapsområder Regional Plan for Vefsna. Rapport 8b Kunnskapsgrunnlag Hanne Lykkja, Morten Clemetsen og Christoffer Knagenhjelm Delrapport 08b -2012 Tittel: Landskap i Vefsna-vassdraget Rapportnr: Kartlegging av landskapstyper og landskapsområder Rapport 08b - 2012 Regional Plan for Vefsna. Rapport 08b Kunnskapsgrunnlag Forfattere: Dato: Hanne Lykkja, Morten Clemetsen, Christoffer Knagenhjelm 31.12.2012 Referanse: Lykkja, Hanne, Morten Clemetsen og Christoffer Knagenhjelm2012. Landskap i Vefsna-vassdraget. Kartlegging av landskapstyper og verdsetting av landskapsområder, Regional Plan for Vefsna. Rapport 08b Kunnskapsgrunnlag 2012. Aurland Naturverkstad AS 108 sider Oppdragsgiver: Kontaktperson oppdragsgiver: Nordland Fylkeskommune Rådgiver Geir Davidsen, Referat: Vefsna, med Auster-Vefsna og Eiteråga er varig verna vassdrag. Verneplanen åpner for kraft- produksjon i sideelvene. Regional Plan for Vefsna skal bl.a. vurdere hvor og i hvilken grad man kan utnytte kraftpotensialet i sideelvene på en måte som er akseptabel sett i forhold til verneformålet av hovedvassdraget. Denne rapporten er et kunnskapsgrunnlag for tema landskap til bruk i konsekvensutredning av Regional Plan for Vefsna. Denne delrapporten gir en kort innføring i den nye metodikken for kartlegging av landskap etter Naturtyper i Norge (NiN-metoden) slik den er brukt for kartlegging av landskapstyper i Nordland 2012 (Nordlands- prosjektet). Landskapsutredningen har identifisert 18 landskapstyper og 206 landskapsområder i Vefsna sitt nedbørfelt. Delrapporten beskriver 12 landskapstyper og 53 landskapsområder som vil kunne bli påvirket av potensielle småkraftprosjekter. Denne kartleggingen danner grunnlag for en analyse av sårbarhet for endringer som følge av potensielle småkraftanlegg (Landskap i Vefsna –vassdraget, Rapport 8a 2012, Aurland Naturverkstad). Gjennomgått av: Morten Clemetsen Dato: 31.12.2012 Emneord: Forsideillustrasjon: Landskapskartlegging T.v: Utsikt fra Kappfjellet mot Børgefjell Landskapstyper Landskapskartlegging etter NiN-metoden T.h: Susendalen er frodig og kjent for gode utmarks- Landskap – Naturtyper i Norge (2.0) beiter. Her en av de mange gangbruene over Susna. Verdisetting av landskapsområder Under: Simskarelva mot Kvigtinden, en populær Faglig grunnlag for konsekvensvurdering innfallsport til Børgefjell Nasjonalpark Produsert av: Aurland Naturverkstad AS Tlf. 57633629, Fax: 57633516 Aurland Naturverkstad AS [email protected] Postboks 27 [email protected] 5741 Aurland 2 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 Forord Denne delrapporten presenterer resultater fra landskapskartlegging av Vefsna-området. Dette arbeidet er del av den fylkesdekkende kartleggingen av landskap for Nordland fylke, utført av Aurland Naturverkstad AS i samarbeid med Sweco AS, Asplan Viak AS og Miljøfaglig utredning 2012. Kartleggingen er gjennomført i med detaljeringsgrad tilsvarende målestokk 1:50 000 og brukt som grunnlag for strategiske landskapsvurderinger knyttet til sårbarhet og sumvirkning for småkraftanlegg. Deltakere i kartleggingsarbeidet i Vefsna har vært Hanne Lykkja og Morten Clemetsen. Hanne Lykkja har vært ansvarlig for utarbeiding av landskapstypebeskrivelsene. Det har vært et bebydelig metodeutviklingsarbeid knyttet til dette, som vil bli benyttet videre i rapporteringa frå den samlede Nordlandskartleggingen i 2013. Lars Andre Uttakleiv (Asplan Viak AS) har i hovedsak utarbeidet metodenotatet som er gjengitt i delrapporten. Christoffer Knagenhjelm har bidratt med kvalitetssikring av typebeskrivelsene. Takk til prosjektledere for Regional Plan Vefsna, Ellen Schjølberg og Magnar Bakksjø, samt Lennart Larsen og Are Halse sommeren 2012 for velvillig hjelp under feltbefaringer. Vi takker for godt samarbeid, utlån av foto og hjelp til beskrivelser av områder utenfor allfarvei. Alle foto er ved Aurland Naturverkstad, der ikke annet er oppgitt. Kartgrunnlag Ortofoto er fra Google Maps. Aurland 31.12.2012 Morten Clemetsen Prosjektansvarlig 3 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 4 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 Sammendrag Vefsna, med Auster-Vefsna og Eiteråga er varig verna vassdrag. Verneplanen åpner for kraft- produksjon i sideelvene. Regional Plan for Vefsna skal bl.a. vurdere hvor og i hvilken grad man kan utnytte kraftpotensialet i sideelvene på en måte som er akseptabel sett i forhold til verneformålet av hovedvassdraget. Denne rapporten gir et kunnskapsgrunnlag for tema landskap til bruk i videre utredninger og konsekvensvurderinger knyttet til Regional Plan for Vefsna. Rapporten omfatter dokumentasjon av landskapsvariasjon knyttet til landskapstyper og landskapsområder i nedbørfeltet til Vefsna. Kartleggingen i Vefsna er en del av den samlede landskapskartleggingen for Nordland fylke, med Nordland Fylkeskommune som oppdragsgiver. Metodegrunnlaget bygger på utvikling av ny landskapsmetodikk knyttet til Naturtypeinndelingen i Norge (NiN). Denne metodikken er gjort rede for i rapporten, slik det nå foreligger. I nedbørfeltet til Vefsna er det identifisert i alt 18 landskapstyper og 206 landskapsområder. Det er gjort beskrivelser av alle 12 landskapstyper og 53 landskapsområde som det er aktuelt å foreta videre vurderinger av sårbarhet og sumvirkninger i forhold til potensielle småkraftanlegg (jfr Rapport 8a Hovedrapport). 5 Aurland Naturverkstad Rapport 08b -2012 Innhold 1 Innledning ................................................................................................................. 9 1.1 Regional plan for Vefsna .................................................................................................. 9 1.1.1 Formålet med rapporten .................................................................................................... 9 1.1.2 Organisering av arbeidet og oppbygging av rapporten ...................................................... 9 1.1.3 Om planområdet ............................................................................................................. 10 1.1.4 Vefsna-vassdragets nedbørfelt og administrative grenser .............................. 12 2 Metode .................................................................................................................. 13 2.1 Bakgrunn for valg av metode for landskapskartlegging ....................................... 13 2.1.1 Eksempel på landskapsinformasjon i kodestrengen fra NIN-systemet ........ 15 2.1.2 Det teoretiske grunnlaget for en ny landskapstypeinndeling ........................................ 17 2.2 Metode for kartlegging av Vefsnaområdet ......................................................................... 18 2.2.1 Organisering og gjennomføring av feltarbeidet ............................................................. 18 2.2.2 Metodikken i Nordlandsprosjektet ................................................................................. 18 2.3 Metode for verdisetting av landskapsområder ................................................................... 20 2.3.1 Representativitet ............................................................................................................. 21 2.3.2 Sjeldenhet ........................................................................................................................ 21 2.4 Metode for vurdering av sårbarhet og sumvirkninger ........................................................ 22 2.4.1 Sårbarhet ......................................................................................................................... 22 2.4.2 Sumvirkninger .................................................................................................................. 23 2.5 Landskapskartlegging av Vefsnaområdet ............................................................................ 25 2.5.1 Bruk av resultat fra Nordlandsprosjektet i Vefsnaområdet. .......................................... 25 3 Landskap i Vefsnaområdet ...................................................................................... 25 3.1 Inndeling i landskapstyper og områder ................................................................................ 25 4 Landskapstype DGT – 01 Vefsna Store vatn og innsjøer ...................................... 27 4.1 Områder innen utredningsområdet som hører til LT Store vann og innsjøer ...................... 29 ID 319-10 Unkervatnet ................................................................................................................... 29 5 Landskapstype DGT – 02 Vefsna Nedskåret elvedal .................................................. 30 5.1 Områder innen utredningsområdet som hører til LT Nedskåret elvedal .............................. 32 ID 319-1 Austervefsna .................................................................................................................... 32 ID 307-13 Bjørnådalen .................................................................................................................... 33 ID 319-9 Unkerelva ......................................................................................................................... 37 ID 319-8 Vefsnmoen ....................................................................................................................... 38 6 Landskapstype DGT- 03 Vefsna Elvedal med jordbruk ............................................... 39 6.1 Landskapsområder i LT DGT – 02 Elvedal med jordbruk ....................................................... 41 ID 319-13 Mikkeljorda ...................................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Røssåga Reguleringsområde T E Eiterå- Babylon 6 1128 R 0 Björkvattnet Å 0 Praahkoe 10 Yttervik D Daelie- 689 1000 a Stor-Stalofjället L Hattfjelldal E Grane Elsvatn
    Dju marka L pvass an kardet Finneidfjord Stormuren gtjø nnlia n le en Tverrosta- n a jord le d ørf Melkfjellet a li S fjellet nd r Storakers- n ve B ø e jur Mælkkovárddo tj N be d kk n sk a ard vatnet S et n e alen d rkad r Bje Vakkerlandet jo Bjerka f s l R E ø s s å g a Aurofjället t e 735 762 5 d L Grønfjellet 0 Kjennsvass- r 1412 i Toven 0 tls Mieskiede 0 5 a k 0 6 0 1150 k a 1005 0 s rd 5 r et o t Grasfjellet 636 fjellet S Vargmoen 00 Drevvass- 10 5 0 1259 0 F bygda 0 00 o Drevvatn 5 561 Korgen 1 rs 0 Korgfjellet la 0 Stolpfjellet nd 643 Grasvatnet sd Le ale irs Graesiejaevrie Miesehke n ka et rd skard 0 6 Nedre Røsså8g22a d errå 0 a Tv 1065 5 le n 1 1216 000 (250 MW / 1698 GWh) L Tverrfjellet eire Vilasund 512 684 lva 1280 Brygg- 985 765 954 5 B 675 0 ry fjellet t n 0 d gg 0 Över-Uman e a f 0 le l le je 0 1128 l a Blåfjellet n ll 1 1646 ä 713 - 1916 0 j Leirbotnet 0 f d S S Rukkon e 923 0 g 1 p j 0 1090 p 50 0 5 1 n e v 1901 i 0 0 e å l t e 5 0 l r h f L S 1300 j e t D 1804 e Drevjemoen 1872 l o l b 1343 d r å S K a s Tärnasjön v 922 l Praahkoenjuenie a e t l e l Hemnes kommune o d n o å e d Lukttinden Fallfors r le a 882 Okstindan u Drevja le n 1708 m k 0 o 1525 1522 0 1560 0 5 Umasjö a m 0 964 1 n 0 1346 1 0 s m Hellfjellet 1114 Stormyrbassenget 0 0 Hekkelfjellet Artfjället 1 k u 924 o n 1000 (247.9 / 241.9) alen S Aartege 0 lld S m 50 ksfje te O t ik 1 o v m 000 r a 1120 1495 e s s Artfjellet B d u Bleikvatnet a Umfors e l n Tverrfjellet 0 s e Aaertgevaerie 0 0 Bleikvatn s n 5 0 Oksfjellet 1514 e 5 d 1212 Bleikvatn ø n r e Dåeriestjahke
    [Show full text]
  • The Use of Stone and Hunting of Reindeer
    ARCHAEOLOGY AND ENVIRONMENT 12 THE USE OF STONE AND HUNTING OF REINDEER By Lena Holm O m University of Umeå ° Ai. ^ Department of Archaeology ARCHAEOLOGY AND ENVIRONMENT 12 Distribution: Department of Archaeology, University of Umeå S-901 87 Umeå, Sweden Lena Holm THE USE OF STONE AND HUNTING OF REINDEER A Study of Stone Tool Manufacture and Hunting of Large Mammals in the Central Scandes c. 6 000 - 1 BC. Akademisk avhandling, som för avläggande av filosofie doktors­ examen vid universitetet i Umeå kommer att offentligt för­ svaras i hörsal F, Humanisthuset, Umeå universitet, fredagen den 31 januari 1992 klockan 10.00. Abstract The thesis raises questions concerning prehistoric conditions in a high mountain region in central Scandinavia; it focuses on the human use of stone and on hunting principally of reindeer. An analysis of how the stone material was utilized and an approach to how large mammals were hunt­ ed result in a synthesis describing one interpretation of how the vast landscape of a region in the central Scandinavian high mountains was used. With this major aim as a base questions were posed concerning the human use of stone resources and possible changes in this use. Preconditions for the occurrence of large mammals as game animals and for hunting are also highlighted. A general perspective is the long time period over which possible changes in the use of stone and hunting of big game, encompassing the Late Mesolithic, Neolithic, Bronze Age and to a certain extent the Early Iron Age. Considering the manufacture of flaked stone tools, debitage in the form of flakes from a dwelling, constitute the base where procurement and technology are essential.
    [Show full text]
  • Whitewater Kayaking in Vefsna Region
    WHITEWATER KAYAKING IN VEFSNA REGION Tyler Curtis in action down Eiteråga. Photo: Mariann Sæther A SHORT GUIDE Produced by the project “Vefsna Region Park” Index Introduction 3 Water levels 3 Important information 3 Rivers in the Vefsna-region 5 Vefsna 5 Auster-Vefsna 6 Storfiplingelva 9 Litlfiplingdalselva 11 Simskardelva 12 Laupskardelva 13 Stavasselva 14 Eiteråga 14 Upper Svenningelva 15 Holmvasselva 16 Gåsvasselva 16 Lomsdalselva (multiday) 17 Susna 19 Krutåga 21 Mølnhusbekken 22 Unkerelva 23 Skarmodalselva 24 Mjølkeelva 24 Fusta 25 Herringelva 26 Hattelva 26 Introduction This guide has been put together to accommodate the increasing number of whitewater tourists entering the Vefsna Region, municipality of Grane, Vefsn and Hattfjelldal. The descriptions of the rivers are meant as a guideline only, and we urge you to always take precautions while paddling. Carry proper gear and check water levels before putting on the rivers. Certain rivers are under treatment for the salmon parasite Gyrodactulus salaris – disinfection is strictly reinforced and not following the guidelines could result in certain rivers being closed for whitewater kayaking. This guide is made with the help from Vefsna kayak club and Mariann Sæther. Additional information and photography has been provided by Ron Fischer, Torhild Lamo, Kurt Kvalfors, Øyvind Bakksjø, Axel Kleiven Lorentzen, Margrethe Jønsson, Matthias Fossum, Morten Eilertsen, Jakub Sedivy, Simon Westhgarth, Benjamin Hjort, Lee Royle and Lars Georg Paulsen. We welcome you to our beautiful region and wish you an amazing time on the rivers of the region. We appreciate the nature and are proud of our wild region – please respect the Outdoor Recreation Act. Water levels There are three main internet gauges in the area that will give you an indication of the water levels of the rivers.
    [Show full text]
  • Rennäringens Riksintressen Inom Vapsten Sameby
    Riksintressen - Vapsten - Riksintressen Furu- hatten Myrvika Selhornet Rosså Røssåga Bjerka Bjerkadalen Grønfjellet Bjerkaelva Valla Vekthaugkråa Vekthaugen Måltinden Bjurbekkskardet Snøtuva Engersmoen Vakkerlandet Svarttjørn Krokvatnet Gråvatnet Kangsen Mograsfjellet Nerleirvollen Måltinden Nilsfjellet Vester Korgen Rund- Jerpbakken Store Raudvatnet fjellstue Grønfjellet Grunnvatnet fjellet Bjerkaelva E6 Målvatnet Umbukta Krabbfjellet Overleira Korgfjellet Rávduvardu Villmo- Knutliga neset Kvitstein- haugen Vester Holmslett Melk- Høgaksla Riksintressen Leirskarddalen Kjennsvass- Krabbfjället LitleskardetSkukken vatnan Klubben Finnbakken Lernäset E12 Falkstolen Litle Umvatnet Reinåmoen Stolpfjellet fjellet Högstaby Murfjellet Grasfjellet Kjennsvatnan Mjölkfjället Duorra Middagsvatnet Lill-Uman Storskardet Bollermoen Svartvatnet Tverråga Högstabynäset Bredviken Kåtaviken Bryggfjelld. Sjaretjåkke Gruppejaure Kjerring- Durmåls- Leirelva Fjällripfjället Tjirratjåkke halsen vatnet Kjennsvasshytta Bryggfjellet Tverrfjellet Riksintresse för renskötseln Gräsvattnet Ältsvardo Bjuråga Lill-Auron Skard- Mjölkvattnet Rundtindelva Grasvatnet Røssåga haugen Fastställd samebygräns Ridarn Græsiejævrie Mjölkbäcken Rikartjåkke Kjennsvass- Högstaby Aurotjärnarna Ältsån Aurofjället Dukkekåtan Innerdalen Leirbotnelva hammaren Stuore Dukkejaure Åretruntland (Jämtland) N Brandsfjället Rikarjaure Rundtinden Leirbotn Mieseken Lillfjället Vindelälven Gråfjellet Leirbotnhytta Aurotjåkke Guletstjåkke Stor-Auron Nedre Ältsvattnet Dukkevardo Okskalvan Viddolätno Flatmoen
    [Show full text]
  • SCANDINAVIAN RESOURCES LTD Independent Expert's Report
    19 April 2012 By ASX online platform Companies Announcement Office ASX Limited Exchange Plaza 2 The Esplanade PERTH WA 6000 Attention: Wade Baggott Dear Wade TARGET'S STATEMENT - OFF-MARKET TAKEOVER OFFER BY HANNANS REWARD LTD In accordance with item 14 of section 633(1) of the Corporations Act 2001 (Cth), we enclose a copy of the target’s statement (Target’s Statement) dated 19 April 2012 given by Scandinavian Resources Ltd (ACN 132 035 842) (Scandinavian Resources) in relation to the off-market takeover offer by Hannans Reward Ltd (ACN 099 862 129) (Hannans Reward) for all of the fully paid ordinary shares in the capital of Scandinavian Resources. The Target’s Statement has today been lodged with the Australian Securities and Investments Commission and sent to Hannans Reward. Yours faithfully Ian Gregory Director Scandinavian Resources Ltd Encl. For personal use only SCOTT PRINT REGO SCOTT PRINT REGO SR_ACCEPT_430mm_2.pdf 1 4/16/2012 9:34:10 PM 12 112 2 The Independent Directors of Scandinavian Resources Limited unanimously recommend that, in the absence of a superior proposal you accept the Hannans Offer . REASONS TO ACCEPT 1. Access to Additional Funding in the Short Term THE INDEPENDENT DIRECTORS OF SCANDINAVIAN RESOURCES 2. Increased Liquidity LIMITED UNANIMOUSLY RECOMMEND THAT, IN THE ABSENCE OF A SUPERIOR PROPOSAL, YOU 3. Premium to the price of Scandinavian Resources Shares 4. Exposure to Hannans’ Exploration Portfolio ACCEPT 5. Not Fair But Reasonable the takeover offer from Hannans Reward Limited You can ACCEPT the offer by completing the Acceptance Form in the Bidder's Statement from Hannans Reward Limited TARGET’S STATEMENT prepared by Scandinavian Resources SCANDINAVIAN RESOURCES LTD Limited (ACN 132 035 842) in relation to the off-market takeover For personal use only bid by Hannans Reward Limited (ACN 099 862 129) to acquire your TELEPHONE: + 61 8 9324 1153 shares in Scandinavian Resources Limited.
    [Show full text]
  • Veinavnsaker Til Høring
    Veinavnsaker til høring Saker til høring: Kode Forslag fra publikum Innstilling PLU Vedlegg og adm. 1150 Gamle Elsvassveien Gamle Elsvassveien 1150 Gamle Elsvassvei 1000 Hattfjelldalsveien Hattfjelldalsveien 1000 Hattfjelldalsveien 5000 Varntreskveien Varntreskveien 5000 Varntreskveien 5100 Famvassveien Famvassveien 5100 Famvassveien 4000 Krutfjellveien Krutfjellveien 4010 Valmåsveien Valmåsveien 4010-4022 Område Valmåsen 4011 Skogmostigninga Utsettes 4020 Elsvassveien Elsvassveien 4010-4022 Område Valmåsen 4022 Øver-Oladalen Øver-Oladalen 4010-4022 Område Valmåsen 4021 Ner-Oladalen Ner-Oladalen 4010-4022 Område Valmåsen 4030 Ulgvatnet Uglvatnet 4030 Uglvatnet 4040 Krutvatnet hyttefelt Krutvatnet Hyttefelt 4040 Krutvatnet 7000 Villmarksveien Åkervikveien 7000 Åkervikveien 7010 Vesterbuktveien Vesterbuktveien 7000 Åkervikveien 1550 (6000) Susendalsveien Susendalsveien 6000 Susendalsveien 6010 Lanesveien Lanesveien 6010-6030 Kvalpskarmo 6020 Vefsnmoveien Vefsnmoveien 6010-6030 Kvalpskarmo 6030 Kvalpskarmoveien Kvalpskarmoveien 6010-6030 Kvalpskarmo 6100 Skarmodalsveien Skarmodalsveien 6100 Skarmodalsveien 6110 Åsenveien Åsenveien 6100 Skarmodalsveien 6120 Rundtjønnveien Utsettes 6130 Åkre Åkre 6100 Skarmodalsveien 6200 Unkervassveien Unkervassveien Sør 6200 Unkervassveien 6300 Ørjedalsveien Ørjedalsveien 6300 Ørjedalsveien 6500 Susendal Sør Sørsiveien 6500 Susendal Sør Vurdering: Endring: 1150 Elsvassveien Adresseparsell 1150 Elsvassveien har fått navnet sitt fra gammelt av. Den har i dag ingen forbindelse til Elvsvatnet og bør derfor skifte
    [Show full text]
  • Kommunedelplan Løypenett for Snøscooter I Hattfjelldal 2015-2023 Vedtatt I KS-Xxxxxx Dato
    Kommunedelplan løypenett for snøscooter i Hattfjelldal 2015-2023 Vedtatt i KS-xxxxxx dato Retnings-linjer kommunedelplan Visjon/mål Økonomi-plan arealplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon: 75 18 48 00 WWW.hattfjelldal-kommune.no e-post: [email protected] 1 Rammer for kommunedelplan løypenett for snøscooter i Hattfjelldal kommune Kommunedelplanen med plankart og bestemmelser er utarbeidet etter plan og bygningslovens § 11-7 (gml. Lov § 20-4), og tar utgangspunkt i, og viderefører de bestemmelser som har relevans for løypenettet. Disse bestemmelsene ble gitt i kommunedelplan motorferdsel 2013- 2023, vedtatt i KS 041/13 den 26.06.2013. Arbeidet har videre utgangspunkt i forslag til endring motorferdsellova (mfl) av 10. juni 1977, med tilhør ende endring i Nasjonal forskrift. Hattfjelldal kommune motorferdselsplan BESTEMMELSER i tilknytning til KOMMUNEDELPLAN LØYPENETT FOR SNØSCOOTER I HATTFJELLDAL KOMMUNE Vedtatt av Hattfjelldal kommunestyre den XXXX 2015 2 § 1. GENERELT ......................................................................................................................................................... 4 § 2. AREALBRUKSSONER ...................................................................................................................................... 4 § 3. TIDSPUNKT FOR KJØRING PÅ SNØDEKT MARK (Vintersesongen) ..................................................... 4 § 4. SAKSBEHANDLING ........................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Nves Innstilling – Søknad Fra Krutåga Kraft AS Om Konsesjon Til Bygging Av Kraftverkene Krutåga, Bjørkåselva Og Mølnhusbekken I Hattfjelldal Kommune, Nordland
    Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Vår dato: Vår ref.: NVE 200700399-133 kv/maca Arkiv: 312 /155.D7Z Saksbehandler: Deres dato: Marit Carlsen Deres ref.: NVEs innstilling – Søknad fra Krutåga Kraft AS om konsesjon til bygging av kraftverkene Krutåga, Bjørkåselva og Mølnhusbekken i Hattfjelldal kommune, Nordland NVE har vurdert søknaden fra Krutåga Kraft AS om konsesjon til bygging av Krutåga og søknaden fra Hattfjelldal Kraft AS om konsesjon til bygging av kraftverkene Bjørkåselva og Mølnhusbekken, alle i Hattfjelldal kommune, Nordland. Vi anbefaler at Krutåga Kraft AS får konsesjon til bygging av Krutåga kraftverk etter vannressursloven § 8 og regulering av Krutvatn etter vassdragsreguleringsloven § 2. Vi anbefaler at Hattfjelldal Kraft AS får konsesjon til Mølnhusbekken kraftverk etter vannressursloven § 8, men vi anbefaler ikke at det gis konsesjon til bygging av Bjørkåselva kraftverk. For Krutåga kraftverk og Mølnhusbekken kraftverk anser vi at § 25 i vannressursloven er oppfylt. Konsesjonene anbefales gitt på vedlagte vilkår med tilhørende manøvreringsreglement. Vår anbefaling for Krutåga kraftverk alternativ E legger til grunn inntaksløsning 2. I tillegg foreslår vi enkelte justeringer og gjennomføring av avbøtende tiltak. E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks 4223 0301 OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR Side 2 Innhold Sammendrag ............................................................................................................................................... 3 Oppsummering av søknadene ...................................................................................................................
    [Show full text]
  • Hattfjelldal Kommune Arkivsak: 15/233 Journalpostid: 15/7365 Saksbehandler Ragnhild Dato: Haugen 04.11.2015
    Arkivkode: FA-L32 Hattfjelldal kommune Arkivsak: 15/233 JournalpostID: 15/7365 Saksbehandler Ragnhild Dato: Haugen 04.11.2015 Veinavnsaker til høring Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for plansaker 24.11.2015 022/15 Rådmannens innstilling Kode Rådmannens innstilling 1150 Gamle Elsvassveien 1000 Hattfjelldalsveien 5000 Varntreskveien 5100 Famvassveien 4000 Krutfjellveien 4010 Valmåsveien 4011 Skogmostigninga 4020 Elsvassveien 4022 Øver-Oladalen 4021 Ner-Oladalen 4030 Uglvatnet 4040 Krutvatnet hyttefelt 7000 Villmarksveien 7010 Vesterbuktveien 1550 (6000) Susendalsveien 6010 Lanesveien 6020 Vefsnmoveien 6030 Kvalpskarmoveien 6100 Skarmodalsveien 6110 Åsenveien 6120 Rundtjønnveien 6130 Åkre 6200 Unkervassveien 6300 Ørjedalsveien 6500 Susendal Sør Stian Skjærvik rådmann Side 2 av 10 Habilitet i forvaltningen: Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 13.11.2015 101226 1000 Hattfjelldalsveien.pdf 13.11.2015 101227 1150 Gamle Elsvassvei.pdf 13.11.2015 101228 4010-4022 Område Valmåsen.pdf 13.11.2015 101229 4030 Uglvatnet.pdf 13.11.2015 101230 4040 Krutvatnet.pdf 13.11.2015 101231 5000 Varntreskveien.pdf 13.11.2015 101232 5100 Famvassveien.pdf 13.11.2015 101233 6000 Susendalsveien.pdf 13.11.2015 101234 6010-6030 forslag 1.pdf 13.11.2015 101235 6100 Skardmodalsveien med tilhørende.pdf 13.11.2015 101236 6200 Unkervassveien.pdf 13.11.2015 101237 6300 Ørjedalsveien.pdf 13.11.2015 101238 6500 Susendal Sør.pdf 13.11.2015 101299 7000 Villmarksveien m tilhørende.pdf 13.11.2015 101300 Oversiktskart Hattfjelldal.pdf 17.11.2015 101425 signert førsteside.pdf Saksdokumenter
    [Show full text]
  • Naturfaglige Registreringer I Forbindelse Med Vern Av Skog På Statskog Sfs Eiendommer
    392 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendommer Del 6 Sammenstilling av registreringene 2004- 2007 Erik Framstad, Terje Blindheim og Tom Hellik Hofton NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendommer Del 6 Sammenstilling av registreringene 2004- 2007 Erik Framstad, Terje Blindheim og Tom Hellik Hofton NINA Rapport 392 Framstad, E., Blindheim, T. & Hofton, T.H.
    [Show full text]
  • Sam Isk Skogsarbeidergard
    Sam isk skogsarbeidergard FOTEFAR MOT NORD ' .'4, . ,:,. 11:f :.,j} Av Leif Elsvatn Engelskbruket Husa på Heggneset i Hattfjelldal er et særegent anlegg som gir den besøkende inntrykk av en annen tid. Anlegget viser en liten, men viktig del av samisk og nord- norsk historie. For å sette begivenhetene inn i sin rette sammenheng, kommer en ikke utenom det som på folke- munne er blitt kalt Engelskbruket. ttfielldal Den store moderniseringspro- sessen i næringslivet i Vefsn- regionen ble innledet da Engelsk- bruket eller "The North of Europe Land and Mining Co. Ltd" startet sin virksomhet. Den mektige godseieren Fredrik Holst, som eide store eiendommer i daværen- de Vefsn og Hattfielldal kommu- ner, solgte i 1865 disse landområ- dene til engelskmennene W. Frost, A. Prince, S. E. Comyn, J. R. Croskey og Th. Collis. Prisen var 98 490 Spesidaler. I Europa var For det andre hadde folk en etterspørselen etter trelast stigen- relativt høy velstand i den tida de. Dette presset prisene i været. drifta pågikk. Området virket der- samlidig som Storbritannia etter- for nærmest som en magnet på hvert fiernet tollen på trelast. arbeidsvillig ungdom. Det kom De engelske interessentene folk fra Trøndelag, Østlandet og organiserte et drifts- og eiendoms- de svenske grensestrøkene, det selskap for å hogge og foredle som i dag er kommunene tømmeret med tanke på salg til det Storuman og Vilhelmina. Mange engelske markedet. I perioden fra av de svenske tømmerhoggerne 1867 til 1885 foregikk en storstilt var av samisk herkomst. Også inn- skogsawirkning på Engelskbru- byggerne i Vefsn og Hattfielldal kets eiendommer i Vefsn os ble sysselsatt.
    [Show full text]
  • Naturfaglige Registreringer I Forbindelse Med Vern Av Skog På
    268 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendommer Del 3 Årsrapport for registreringer i Hedmark og Midt-Norge sør for Saltfjellet 2006 Tom Hellik Hofton og Terje Blindheim (red.) NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendommer Del 3 Årsrapport for registreringer i Hedmark og Midt-Norge sør for Saltfjellet 2006 Tom Hellik Hofton og Terje Blindheim (red.) NINA Rapport 268 Hofton, T.H.
    [Show full text]