Dovletje Jirreden

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Dovletje Jirreden DOVLETJE JIRREDEN Kontekstuell verdiformidling i et sørsamisk miljø JORUNN JERNSLETTEN HOVEDFAGSOPPGAVE I RELIGIONSVITENSKAP Universitetet i Tromsø Institutt for Religionsvitenskap Høsten 2000 Til Mamma Laila FORORD Jeg vil først og fremst takke alle mine informanter i miljøet på og rundt Sameskolen og Sijte Jarnge i Hattfjelldal for all velvilje og engasjement dere viste i mitt prosjekt - uten dere ville denne oppgaven ikke ha blitt noe av! Jeg vil spesielt takke ansatte og elever på internatet, dere gjorde mitt opphold til en uforglemmelig opplevelse og jeg tenker ofte på dere. Jeg vil også takke Lena Kappfjell for oppfølgingen gjennom oppgaveskrivingen. Jeg vil takke ansatte og medstudenter på Insitutt for Religionsvitenskap for et kjempefint faglig og sosialt miljø. Alle samtalene og diskusjonene har vært en viktig inspirasjon og rettledning for mine tanker omkring prosjektet. Spesielt vil jeg takke min veileder Roald E. Kristiansen for en ustoppelig optimisme og positiv holdning, som ga meg en viktig bekreftelse på at det jeg holdt på med var faglig forsvarlig. Jeg vil også takke min første veileder Håkan Rydving ved Universitetet i Bergen, hvor jeg var registrert som hovedfagsstudent høsten 1997 og våren 1998 i påvente av at hovedfaget skulle starte opp ved Universitetet i Tromsø. Med din kunnskap om den religiøse forhistorien i det sørsamiske området hjalp du meg med å pensle tankene inn på et fruktbart spor. Jeg vil rette en stor takk til Senter for Samiske Studier ved Universitetet i Tromsø som har vært behjelpelig med økonomisk støtte til feltarbeidet. De har også gitt meg kontakt med andre samiske studenter og forskere gjennom Urfolksnettverket. Diskusjon med personer i et samisk forskningsmiljø har vært en viktig rettledning for mine egne tanker omkring hva det vil si å drive samisk forskning, et perspektiv jeg har forsøkt å integrere i denne oppgaven. Jeg vil også rette en takk til Norges Forskningsråd for hovedfagsstipend. Denne økonomiske støtten gjorde det siste året av prosjektet overkommelig også økonomisk, men vel så viktig er anerkjennelsen av at forskning om samiske problemstillinger er av nasjonal interesse. Sist, men absolutt ikke minst, vil jeg takke min familie for støtten underveis, både faglig og moralsk. Spesielt viktig har det vært å kunne koble ut med Inga-Maja og Johnny-Leo, og vite at det også er andre ting i livet som er viktige og som ikke kan vente. Med egne erfaringer og innlevelse har du vært et trygt og fast holdepunkt, Johnny - vi kom gjennom dette ilag! Dette er ikke begynnelsen på slutten, men slutten på begynnelsen! Tromsø, 19.10.2000 Jorunn Jernsletten i ii Innholdsfortegnelse: Kapittel 1 - INNLEDNING ..................................................................................... 1 Problemstilling ............................................................................................. 1 Teoretiske perspektiver ................................................................................ 2 Narrativ identitet .............................................................................. 3 Menneske og miljø ........................................................................... 3 Kollektiv hukommelse ...................................................................... 4 Kontekstualitet ................................................................................. 4 Metodikk ...................................................................................................... 6 Fortolkningsperspektivet ................................................................. 7 Kulturell integrasjon ........................................................................ 9 Kulturell kontinuitet ....................................................................... 10 Innenfra- og utenfra-perspektivet .................................................. 11 Feltarbeidet .................................................................................... 12 Beskrivelse av området .................................................................. 12 Forskningsetiske problemstillinger ................................................ 14 Kildebruk ....................................................................................... 14 Oppgavens oppbygning ............................................................................. 17 Kapittel 2: DOVLETJE - FORTIDEN .................................................................. 21 Njaarke-Næjla - den siste nåejtie? ............................................................. 22 Vandrehistorier og spådommer ..................................................... 27 Ulike forståelseshorisonter ........................................................................ 28 Overgangen til nybyggerliv ........................................................... 33 Tømmerhogst og nybygging ........................................................... 35 Narrativ identitet ........................................................................................ 37 Mytifisering av historien ................................................................ 40 En sørsamisk hovedfortelling......................................................... 41 Fortelling og kontekst .................................................................... 42 Avslutning .................................................................................................. 44 KAPITTEL 3: LAAHKOEH - SLEKTSKAP ....................................................... 45 Laahkoeh-begrepene .................................................................................. 45 Verdier knyttet til laahkoeh ............................................................ 47 Slektskap på sameskolen ................................................................ 50 Kunnskaper bevares innenfor laahkoeh ........................................ 51 Kollektiv hukommelse ............................................................................... 53 Tradisjonalisme ............................................................................. 54 Språk og verdiformidling ............................................................... 55 Avslutning .................................................................................................. 58 Kapittel 4: GÅETIE - DET RITUELLE “ROM” .................................................. 59 Gåetie-tradisjonene .................................................................................... 60 Kjønnsperspektiv i tradisjonsformidling ........................................ 64 iii Inkorporert praksis ..................................................................................... 66 Ritualiserte handlingsmønstre ....................................................... 69 Spor fra fortiden ............................................................................. 71 „Samifisering‟ av sørsamisk kirkeliv ......................................................... 72 Videreføring av åndelige symboler ................................................ 75 Avslutning .................................................................................................. 77 KAPITTEL 5: EATNEME - LANDSKAPET ....................................................... 79 Et sørsamisk kulturlandskap ...................................................................... 80 Landskap og religiøs forståelse ..................................................... 82 Stedsnavn ....................................................................................... 86 Norsk etablering i et sørsamisk landskap ...................................... 88 Mening nedfelt i landskapet ....................................................................... 89 Avslutning .................................................................................................. 92 KAPITTEL 6: BÅATSOE-JIELEME - REINDRIFTEN ...................................... 93 Bovtsen mierhkh - Reinmerkene ............................................................... 94 Flokkstruktur .............................................................................................. 97 Idealisering av tradisjonell reindrift ............................................ 100 Organisering av reindriften ......................................................... 103 Taus læring - taus kunnskap .................................................................... 105 Lek som integrasjon ..................................................................... 108 Endring av kontekst ..................................................................... 109 Reindriftens sentrale rolle i selvforståelsen ............................................. 110 Avslutning ................................................................................................ 112 KAPITTEL 7: DUEDTIE SOM KOMMUNIKASJON ...................................... 115 Tjaalehtjimmie som symbolspråk ............................................................ 116 Religiøs symbolikk .................................................................................. 118 Ambivalent symbolspråk .............................................................. 121 Endring av kontekst - kontinuitet i tradisjoner? ....................................... 124 Formidling gjennom praksis ........................................................ 125 Kreativ symbolbruk ...................................................................... 126 Avslutning ................................................................................................ 127 KAPITTEL
Recommended publications
  • Røssåga Reguleringsområde T E Eiterå- Babylon 6 1128 R 0 Björkvattnet Å 0 Praahkoe 10 Yttervik D Daelie- 689 1000 a Stor-Stalofjället L Hattfjelldal E Grane Elsvatn
    Dju marka L pvass an kardet Finneidfjord Stormuren gtjø nnlia n le en Tverrosta- n a jord le d ørf Melkfjellet a li S fjellet nd r Storakers- n ve B ø e jur Mælkkovárddo tj N be d kk n sk a ard vatnet S et n e alen d rkad r Bje Vakkerlandet jo Bjerka f s l R E ø s s å g a Aurofjället t e 735 762 5 d L Grønfjellet 0 Kjennsvass- r 1412 i Toven 0 tls Mieskiede 0 5 a k 0 6 0 1150 k a 1005 0 s rd 5 r et o t Grasfjellet 636 fjellet S Vargmoen 00 Drevvass- 10 5 0 1259 0 F bygda 0 00 o Drevvatn 5 561 Korgen 1 rs 0 Korgfjellet la 0 Stolpfjellet nd 643 Grasvatnet sd Le ale irs Graesiejaevrie Miesehke n ka et rd skard 0 6 Nedre Røsså8g22a d errå 0 a Tv 1065 5 le n 1 1216 000 (250 MW / 1698 GWh) L Tverrfjellet eire Vilasund 512 684 lva 1280 Brygg- 985 765 954 5 B 675 0 ry fjellet t n 0 d gg 0 Över-Uman e a f 0 le l le je 0 1128 l a Blåfjellet n ll 1 1646 ä 713 - 1916 0 j Leirbotnet 0 f d S S Rukkon e 923 0 g 1 p j 0 1090 p 50 0 5 1 n e v 1901 i 0 0 e å l t e 5 0 l r h f L S 1300 j e t D 1804 e Drevjemoen 1872 l o l b 1343 d r å S K a s Tärnasjön v 922 l Praahkoenjuenie a e t l e l Hemnes kommune o d n o å e d Lukttinden Fallfors r le a 882 Okstindan u Drevja le n 1708 m k 0 o 1525 1522 0 1560 0 5 Umasjö a m 0 964 1 n 0 1346 1 0 s m Hellfjellet 1114 Stormyrbassenget 0 0 Hekkelfjellet Artfjället 1 k u 924 o n 1000 (247.9 / 241.9) alen S Aartege 0 lld S m 50 ksfje te O t ik 1 o v m 000 r a 1120 1495 e s s Artfjellet B d u Bleikvatnet a Umfors e l n Tverrfjellet 0 s e Aaertgevaerie 0 0 Bleikvatn s n 5 0 Oksfjellet 1514 e 5 d 1212 Bleikvatn ø n r e Dåeriestjahke
    [Show full text]
  • The Use of Stone and Hunting of Reindeer
    ARCHAEOLOGY AND ENVIRONMENT 12 THE USE OF STONE AND HUNTING OF REINDEER By Lena Holm O m University of Umeå ° Ai. ^ Department of Archaeology ARCHAEOLOGY AND ENVIRONMENT 12 Distribution: Department of Archaeology, University of Umeå S-901 87 Umeå, Sweden Lena Holm THE USE OF STONE AND HUNTING OF REINDEER A Study of Stone Tool Manufacture and Hunting of Large Mammals in the Central Scandes c. 6 000 - 1 BC. Akademisk avhandling, som för avläggande av filosofie doktors­ examen vid universitetet i Umeå kommer att offentligt för­ svaras i hörsal F, Humanisthuset, Umeå universitet, fredagen den 31 januari 1992 klockan 10.00. Abstract The thesis raises questions concerning prehistoric conditions in a high mountain region in central Scandinavia; it focuses on the human use of stone and on hunting principally of reindeer. An analysis of how the stone material was utilized and an approach to how large mammals were hunt­ ed result in a synthesis describing one interpretation of how the vast landscape of a region in the central Scandinavian high mountains was used. With this major aim as a base questions were posed concerning the human use of stone resources and possible changes in this use. Preconditions for the occurrence of large mammals as game animals and for hunting are also highlighted. A general perspective is the long time period over which possible changes in the use of stone and hunting of big game, encompassing the Late Mesolithic, Neolithic, Bronze Age and to a certain extent the Early Iron Age. Considering the manufacture of flaked stone tools, debitage in the form of flakes from a dwelling, constitute the base where procurement and technology are essential.
    [Show full text]
  • Whitewater Kayaking in Vefsna Region
    WHITEWATER KAYAKING IN VEFSNA REGION Tyler Curtis in action down Eiteråga. Photo: Mariann Sæther A SHORT GUIDE Produced by the project “Vefsna Region Park” Index Introduction 3 Water levels 3 Important information 3 Rivers in the Vefsna-region 5 Vefsna 5 Auster-Vefsna 6 Storfiplingelva 9 Litlfiplingdalselva 11 Simskardelva 12 Laupskardelva 13 Stavasselva 14 Eiteråga 14 Upper Svenningelva 15 Holmvasselva 16 Gåsvasselva 16 Lomsdalselva (multiday) 17 Susna 19 Krutåga 21 Mølnhusbekken 22 Unkerelva 23 Skarmodalselva 24 Mjølkeelva 24 Fusta 25 Herringelva 26 Hattelva 26 Introduction This guide has been put together to accommodate the increasing number of whitewater tourists entering the Vefsna Region, municipality of Grane, Vefsn and Hattfjelldal. The descriptions of the rivers are meant as a guideline only, and we urge you to always take precautions while paddling. Carry proper gear and check water levels before putting on the rivers. Certain rivers are under treatment for the salmon parasite Gyrodactulus salaris – disinfection is strictly reinforced and not following the guidelines could result in certain rivers being closed for whitewater kayaking. This guide is made with the help from Vefsna kayak club and Mariann Sæther. Additional information and photography has been provided by Ron Fischer, Torhild Lamo, Kurt Kvalfors, Øyvind Bakksjø, Axel Kleiven Lorentzen, Margrethe Jønsson, Matthias Fossum, Morten Eilertsen, Jakub Sedivy, Simon Westhgarth, Benjamin Hjort, Lee Royle and Lars Georg Paulsen. We welcome you to our beautiful region and wish you an amazing time on the rivers of the region. We appreciate the nature and are proud of our wild region – please respect the Outdoor Recreation Act. Water levels There are three main internet gauges in the area that will give you an indication of the water levels of the rivers.
    [Show full text]
  • Rennäringens Riksintressen Inom Vapsten Sameby
    Riksintressen - Vapsten - Riksintressen Furu- hatten Myrvika Selhornet Rosså Røssåga Bjerka Bjerkadalen Grønfjellet Bjerkaelva Valla Vekthaugkråa Vekthaugen Måltinden Bjurbekkskardet Snøtuva Engersmoen Vakkerlandet Svarttjørn Krokvatnet Gråvatnet Kangsen Mograsfjellet Nerleirvollen Måltinden Nilsfjellet Vester Korgen Rund- Jerpbakken Store Raudvatnet fjellstue Grønfjellet Grunnvatnet fjellet Bjerkaelva E6 Målvatnet Umbukta Krabbfjellet Overleira Korgfjellet Rávduvardu Villmo- Knutliga neset Kvitstein- haugen Vester Holmslett Melk- Høgaksla Riksintressen Leirskarddalen Kjennsvass- Krabbfjället LitleskardetSkukken vatnan Klubben Finnbakken Lernäset E12 Falkstolen Litle Umvatnet Reinåmoen Stolpfjellet fjellet Högstaby Murfjellet Grasfjellet Kjennsvatnan Mjölkfjället Duorra Middagsvatnet Lill-Uman Storskardet Bollermoen Svartvatnet Tverråga Högstabynäset Bredviken Kåtaviken Bryggfjelld. Sjaretjåkke Gruppejaure Kjerring- Durmåls- Leirelva Fjällripfjället Tjirratjåkke halsen vatnet Kjennsvasshytta Bryggfjellet Tverrfjellet Riksintresse för renskötseln Gräsvattnet Ältsvardo Bjuråga Lill-Auron Skard- Mjölkvattnet Rundtindelva Grasvatnet Røssåga haugen Fastställd samebygräns Ridarn Græsiejævrie Mjölkbäcken Rikartjåkke Kjennsvass- Högstaby Aurotjärnarna Ältsån Aurofjället Dukkekåtan Innerdalen Leirbotnelva hammaren Stuore Dukkejaure Åretruntland (Jämtland) N Brandsfjället Rikarjaure Rundtinden Leirbotn Mieseken Lillfjället Vindelälven Gråfjellet Leirbotnhytta Aurotjåkke Guletstjåkke Stor-Auron Nedre Ältsvattnet Dukkevardo Okskalvan Viddolätno Flatmoen
    [Show full text]
  • Statskog DP3 05.Indd
    Mellingsdalen østre* Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2005, DP3 Kommune: Grane Inventør: EBE, EBE Kartblad: 1925 III Dato feltreg.: 31/08/05, UTM: Ø:418833, N:7224332 Areal: 10314 daa H.o.h.: 300-700moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag (fellesbeskr. for Mellingsdalen vestre og Mellingsdalen østre, som er delområder innenfor opprinnelig tilbudsområde Mel- lingsdalen) Mesteparten av området ligger helt sør i Grane kommune i Nordland, mens det aller sørligste, vest for Mellingsvatnet, ligger i Nord-Trøndelag, Namsskogan kommune. Mesteparten av området utgjøres av den indre delen av den brede skogdalen Mellingsdalen, som i nord ender mot fjellområder omkring på tre sider. Sentrale deler av området ligger på rike bergarter. Innenfor et større tilbudt område er det skilt ut to relativt store, separate delområder, som eventuelt kan vurderes uavhengig av hverandre. Det biologisk mest verdifulle er Mellingsdalens vestside. Blåbærgranskog dominerer den sørvest- lige delen av området. Her er det fra før utskilt fl ere nøkkelbiotoper med relativt mye dødved og en viss kontinuitet i dette elementet. I de nordlige delene er det en svært frodig bregne- og urterik vegetasjon over store, sammenhengende arealer. Svært karakteristisk for denne nordlige delen av området er åpne høgstaudeenger i granskogen, noe som imidlertid antas å være forårsaket av tidligere hard skogsdrift under Engelskbruket på 1800-tallet. Det er i tillegg mye myr i området. Det andre store området er arealene omkring Store Steinvatnet. Området omfatter den østlige og sammenhengende delen av Mellingsdalenområdet, som drenerer til Majavatnet. I større grad enn på vestsida av Mellingsvatnet har det her vært partier med mer sammenhengende furuskog av sure typer, særlig omkring Store Steinvatnet og Steinvasstjønna, hvor det også er store, fattige myrarealer.
    [Show full text]
  • Sam Isk Skogsarbeidergard
    Sam isk skogsarbeidergard FOTEFAR MOT NORD ' .'4, . ,:,. 11:f :.,j} Av Leif Elsvatn Engelskbruket Husa på Heggneset i Hattfjelldal er et særegent anlegg som gir den besøkende inntrykk av en annen tid. Anlegget viser en liten, men viktig del av samisk og nord- norsk historie. For å sette begivenhetene inn i sin rette sammenheng, kommer en ikke utenom det som på folke- munne er blitt kalt Engelskbruket. ttfielldal Den store moderniseringspro- sessen i næringslivet i Vefsn- regionen ble innledet da Engelsk- bruket eller "The North of Europe Land and Mining Co. Ltd" startet sin virksomhet. Den mektige godseieren Fredrik Holst, som eide store eiendommer i daværen- de Vefsn og Hattfielldal kommu- ner, solgte i 1865 disse landområ- dene til engelskmennene W. Frost, A. Prince, S. E. Comyn, J. R. Croskey og Th. Collis. Prisen var 98 490 Spesidaler. I Europa var For det andre hadde folk en etterspørselen etter trelast stigen- relativt høy velstand i den tida de. Dette presset prisene i været. drifta pågikk. Området virket der- samlidig som Storbritannia etter- for nærmest som en magnet på hvert fiernet tollen på trelast. arbeidsvillig ungdom. Det kom De engelske interessentene folk fra Trøndelag, Østlandet og organiserte et drifts- og eiendoms- de svenske grensestrøkene, det selskap for å hogge og foredle som i dag er kommunene tømmeret med tanke på salg til det Storuman og Vilhelmina. Mange engelske markedet. I perioden fra av de svenske tømmerhoggerne 1867 til 1885 foregikk en storstilt var av samisk herkomst. Også inn- skogsawirkning på Engelskbru- byggerne i Vefsn og Hattfielldal kets eiendommer i Vefsn os ble sysselsatt.
    [Show full text]
  • Fiskeregler for Innlandsfiske På Helgeland
    Fiskeregler for innlandsfiske på Helgeland Gjelder fra 1. januar 2020 Gjelder fra 1. januar 2020 NB: Vi ber om at alle som skal fiske etter innlandsfisk i Svenningdalselva oppstrøms Storforsen gir tilbakemelding til Statskog (tlf:74 21 30 00) ved eventuell fangst/observasjon av laks/sjøørret. Nedstrøms Storforsen må eget laksefiskekort utløses for fiske. Tilsvarende må også eget laksefiskekort utløses for fiske i Auster-Vefsna, Susna opp til Mikkeljordfossen og Unkra opp til utløpet av Unkervatnet. Generell informasjon Statskog region Helgeland forvalter fisket på Statskogs eiendommer på Helgeland. Dette omfatter kommunene Hattfjelldal, Grane, Vefsn, Hemnes, Rana og Rødøy. Disse fiskereglene gjelder kun på Statskogs eiendommer i nevnte kommuner. Med innlandsfiske menes her fritidsfiske i vassdrag hvor det ikke går laks, sjøørret og sjørøye. I vann og elver der disse artene er til stede (anadrome vassdrag) er det normalt etablert egne kortordninger. Det betyr at man må løse fiskekort spesielt for dette vassdraget/deler av vassdraget, også om man bare vil fiske etter de tradisjonelle innlandsfiskeartene. Med stang og håndsnøre menes pilkestang ved isfiske og vanlig fiskestang. Med line menes faststående redskap med mer enn tre angler. Med oter forstås også oterlignende redskap som f.eks ”fluedrag” med mer enn 2 flueoppheng. Statskogs fiskekort kan kjøpes på www.inatur.no, på SMS, hos Friluftstorget tlf. 74 21 30 00, samt hos våre lokale kortselgere. Statskogs Norgeskort Statskogs Norgeskort gjelder fiske med stang eller håndsnøre etter innlandsfisk i de fleste vann og vassdrag på Statskogs eiendommer, unntatt statsallmenning i Sør-Norge. Årskortet gjelder fra 1. januar til 31.desember. Familiekort Familier kan løse kort under ett.
    [Show full text]
  • Forskrift Om Fiske I Vassdrag Hvor Det Går Laks, Sjøørret Og Sjørøye, Og Om Fiske Utenfor Elvemunningene, Nordland
    FOR 2010-04-14 nr 593: Forskrift om fiske i vassdrag hvor de... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/d... FOR 2010-04-14 nr 593: Forskrift om fiske i vassdrag hvor det går laks, sjøørret og sjørøye, og om fiske utenfor elvemunningene, Nordland DATO: FOR-2010-04-14-593 KATEGORI: FV (Fiskeri/fangst/havbruk) AVD/DIR: PUBLISERT: II 2010 hefte 2 IKRAFTTREDELSE: 2010-04-14 SIST-ENDRET: ENDRER: FOR-2008-02-15-178 GJELDER FOR: Nordland LOV-2009-06-19-100-§15 , LOV-2009-06-19-100-§16 , LOV-1992-05-15-47-§15 , LOV-1992-05-15-47-§33 , HJEMMEL: LOV-1992-05-15-47-§34 , LOV-1992-05-15-47-§40 , FOR-2003-06-20-736-§2 , FOR-1992-11-27-864 , FOR-2009-06-26-851-§2 , FOR-2003-02-25-256-§2 SYS-KODE: BG08, D02, BG14i, D02 NÆRINGSKODE: 9129, 1301, 1302 KUNNGJORT: 29.04.2010 kl. 14.30 RETTET: KORTTITTEL: Forskrift om fiske i vassdrag, Nordland For å lenke til dette dokumentet bruk: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf /lf-20100414-0593.html INNHOLD Forskrift om fiske i vassdrag hvor det går laks, sjøørret og sjørøye, og om fiske utenfor elvemunningene, Nordland Kapittel 1. Bestemmelser for fiske i vassdrag så langt laks, sjøørret og sjørøye går opp fra sjøen § 1. Vassdrag hvor fiske med stang og håndsnøre etter anadrome laksefisk og innlandsfisk tillates § 2. Midtveisevaluering og særlige sesongreguleringer § 3. Krav om desinfeksjon av utstyr § 4. Isfiske § 5. Fiske etter innlandsfisk med stang og håndsnøre § 6. Fiske med garn og teiner etter innlandsfisk § 7.
    [Show full text]
  • Side 1 Av 70 Type Navn Vann Aahkanjaevrie Skar Aahkanjaevrienmehkie Fjell Aahkansnjurhtjie Tjern Aajjabahkentjænnah Li Aalesboe
    Side 1 av 70 type navn Vann Aahkanjaevrie Skar Aahkanjaevrienmehkie Fjell Aahkansnjurhtjie Tjern Aajjabahkentjænnah Li Aalesboelte Vann Aalesjaevrie Elv Aalesjaevrienjohke Fjell Aalletje Skar Aalletjendurrie Vann Aaltoenjaevrie Fjell Aapije Fjell Aarehvaerie Ås Aarehvaerie Fjell Aarhtsije Fjell Aarpije Tettsted Aarporte Terrengdetalj Adelskål Fjell Aemere Ås Aemere Ås Akeåsen Tjern Akfjelltjønna Fjell Akkfjellet Myr Akselryan Sti Akselvegen Rygg Aksla Rygg Aksla Rygg Aksla Ås Aksla Ås Aksla Ås Aksla Nes Albertnesan Ås Amen Ås Amerklumpen Fjell Amirfjellet Ås Amirfjellet Grensemerke Amirrøysa Dal Andersdalen Dal Andersdalen Myr Anders-Larsamyra Myr Andersmyra Myr Andersmyra Terrengdetalj Anekset Myr Annamyra Dal Anne-Britadalen Berg Antonfloget Myr Antonstakkan Side 2 av 70 Myr Apfjellmyrene Fjell Appfjellet Fjell Arefjellet Ås Arefjelltoppen Grensemerke Arerøysa Dal Arkfjelldalen Ås Arkfjellet Li Arkfjellia Li Arkfjellia Myr Arkfjellmyra Myr Arkfjellmyran Bruk (gardsbruk) Arnerud Bruk (gardsbruk) Arnstad Bruk (gardsbruk) Aspli Bekk Asplibekken Tjern Asplitjønna Nes Aspneset Foss Aspnesforsen Bruk (gardsbruk) Atterlia Li Atterlia Høl Atterlihølen Dal Attgangdalen Bruk (gardsbruk) Aune Tjern Auringtjønna Myr Austerbarmomyra Bekk Austerbekken Li Austerbrennen Dal Austerdalen Elv Austerelva Elv Austerelva Nes Austerfamneset Tjern Austerhattjønna Ås Austerklumpen Bruk (gardsbruk) Austerkroken Terrengdetalj Austerkroken Fjell Austerkrutfjellet Tjern Austerkrutvatnet Li Austerleia Elv Austerleirelva Rygg Auster-Leirelvaksla Li Austerlia Haug
    [Show full text]
  • Forvaltningsplan for Børgefjell/Byrkije Nasjonalpark
    Fylkesmennene i Nordland og Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingene Rapport nr. 4-2009 FORVALTNINGSPLAN FOR BØRGEFJELL/BYRKIJE NASJONALPARK Bodø/Steinkjer April 2009 Forvaltningsplan for Børgefjell/Byrkije nasjonalpark Forord Børgefjell/Byrkije nasjonalpark var den andre nasjonalparken som ble opprettet i Norge da den ved Kongelig resolusjon av 9. august 1963 ble fredet under benevnelsen «Naturfredet område Børgefjell». Nasjonalparken ble senere utvidet i 1971 og i 2003, slik at nasjonalparken i dag omfatter et samlet areal på ca 1447 km2. De fire berørte kommunene samt andre berørte parter som blant annet Østre Namdal og Byrkije Sijte har vist stort engasjement for å få en best mulig forvaltningsplan for Børgefjell/Byrkije nasjonalpark. Gjennom deltagelse i det rådgivende utvalget for nasjonalparken har kommunene, representanter for reinbeitedistriktene, Statskog og naturvernforbundet fått fremmet sine synspunkter i planprosessen. Prosessen i det rådgivende utvalget har skapt en positiv innstilling til forvaltningsplanarbeidet i kommunene og de instanser og organisasjoner som har deltatt i arbeidet. Det er spesielt positivt at reindriftsnæringen har valgt å delta aktivt i planarbeidet. Dette er ikke bare gledelig i forhold til utforming av reindriftskapittelet, men også for øvrige kapitler og næringens innvirkning på forvaltningsplanen som helhet. Arbeidet i det rådgivende utvalget og arbeidsmøtene med berørte parter, som bl.a. reindriftsnæringen, beite- og sankelag, har vært en konstruktiv og positiv prosess som har gitt en bred involvering og samarbeid om planarbeidet. Det rådgivende utvalget har vært bredt sammensatt og det har også i kommunenes arbeid vært lagt vekt på å få innspill og medvirkning fra andre interessenter. Planen er oppbygd med sikte på å få en enhetlig og forutsigbar forvaltning av nasjonalparken, uavhengig av hvilket fylke og hvilken kommune man befinner seg i.
    [Show full text]
  • Rapport Dette Er En Ny, Elektronisk Serie Fra 2005 Som Erstatter De Tidligere Seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding Og NINA Project Report
    153 Forslag til overvåkingslokaliteter for etablering av referanseverdier for økologiske kvalitetselementer i ferskvann Fase 3: elver og innsjøer Ann Kristin Schartau Robert Abelsen Gunnar Halvorsen Anders Hobæk Stein W. Johansen Svein-Erik Sloreid Bjørn Walseng NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Forslag til overvåkingslokaliteter for etablering av referanseverdier for økologiske kvalitetselementer i ferskvann Fase 3: elver og innsjøer Ann Kristin Schartau Robert Abelsen Gunnar Halvorsen Anders Hobæk Stein W.
    [Show full text]
  • 235048 FULLTEXT01.Pdf
    K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Zool. Ser. 1976-4 HYDROGRAF1 OG EVERTEBRATFAUNA I VEFSNAVASSDRAGET 1974 Jan Ivar Koksvik UndersØkelsen er utfØrt etter oppdrag fra NVE-Statskraftverkene Universitetet i Trondheim Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, Museet Trondheim, april 1976 ISBN 82-7126-102-9 REFERAT Koksvik, Jan Ivar. 1976. Hydroqrafi oq evertehratfauna i Vefsnavassdraqet i 1974. i?'. norske Vidensk. Sekk. !Jus. Rapport Zooi. Ser. 1976-4. Undersokelsen er utfØrt etter oppdraq fra NVE-Statskraftverkene i for- bindelse med pl-anlagt kraftutbyqqing i vassdraget. Feltarbeidet ble utfart i perioden junl-september 1974. 2 Vefsnavassdraget har et nedslaqsfelt pi 4220 km og erdetstørste i Nordland fylke. I nedslagsfeltet til de vestlige qrener bestbr berggrunnen av sterkt omvandlete bergarter fra kambrosllur, mens de Østlige grener drenerer om- rider med lite omvandlete berqarter fra samme tidsperiode. Langs Susendalen liqqer et mektig kalksteinsbelte. Materialet bestir av prØver Era 103 stasjoner. Foruten hydrografiske malinger og analyser ble det tatt planktonprØver, samt prØver av littorale kreps- dyr og bunnfauna. De nordliqe grener har relativt elektrolyttfattig vatn, mens de kalk- holdige berqartene i ~stforer til at vatnet her etter norske forhold har svsrt hØye verdier for total hardhet, kalsiumhardhet, alkalitet, pH og ledningsevne. Hwnuspbvirkningen er lav i hele vassdraget. Klorldinnholdet avtar med avstand fra havet. Overflatetemperaturen lb i de fleste lokaliteter mellom 10 og 15O~ i hele maleperioden. Bunnfaunaen besto av flest grupper og syntes i ha stØrst tetthet i de Østllge grener av vassdraget. Planktonfaunaen var i vatna i Svenninq- oq Fiplingdalen som forventet bide med hensyn til artssammensetning og tetthet. I det Østlige omrbdet var det starre variasjoner.
    [Show full text]