Statskog DP3 05.Indd
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Mellingsdalen østre* Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2005, DP3 Kommune: Grane Inventør: EBE, EBE Kartblad: 1925 III Dato feltreg.: 31/08/05, UTM: Ø:418833, N:7224332 Areal: 10314 daa H.o.h.: 300-700moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag (fellesbeskr. for Mellingsdalen vestre og Mellingsdalen østre, som er delområder innenfor opprinnelig tilbudsområde Mel- lingsdalen) Mesteparten av området ligger helt sør i Grane kommune i Nordland, mens det aller sørligste, vest for Mellingsvatnet, ligger i Nord-Trøndelag, Namsskogan kommune. Mesteparten av området utgjøres av den indre delen av den brede skogdalen Mellingsdalen, som i nord ender mot fjellområder omkring på tre sider. Sentrale deler av området ligger på rike bergarter. Innenfor et større tilbudt område er det skilt ut to relativt store, separate delområder, som eventuelt kan vurderes uavhengig av hverandre. Det biologisk mest verdifulle er Mellingsdalens vestside. Blåbærgranskog dominerer den sørvest- lige delen av området. Her er det fra før utskilt fl ere nøkkelbiotoper med relativt mye dødved og en viss kontinuitet i dette elementet. I de nordlige delene er det en svært frodig bregne- og urterik vegetasjon over store, sammenhengende arealer. Svært karakteristisk for denne nordlige delen av området er åpne høgstaudeenger i granskogen, noe som imidlertid antas å være forårsaket av tidligere hard skogsdrift under Engelskbruket på 1800-tallet. Det er i tillegg mye myr i området. Det andre store området er arealene omkring Store Steinvatnet. Området omfatter den østlige og sammenhengende delen av Mellingsdalenområdet, som drenerer til Majavatnet. I større grad enn på vestsida av Mellingsvatnet har det her vært partier med mer sammenhengende furuskog av sure typer, særlig omkring Store Steinvatnet og Steinvasstjønna, hvor det også er store, fattige myrarealer. Furuskogen har imidlertid vært hardt hogd, og kontinuiteten er lav. De resterende delene av tilbudsområdet består av 1) de nordlige, indre delene av Mellingsdalen. Dette er svært rik og frodig, engpreget fjellskog, men hvor det nylig er gjort betydelige hogstinngrep, og området er derfor primært ikke inkludert i noen av verneforslagene. 2) ei isolert skogstripe nederst i den bratte lia langs vestsida av Store Majavatnet. I det siste området kan verdiene i gammelskogen ivaretas som en eller fl ere nøkkelbiotoper. Av de to store områdene som er skilt ut vurderes vestsida av Mellingsvatnet som det klart mest biologisk interessante. Det er imidlertid også en mulighet for å verne hele området som et storområde og at de mest påvirkete delene betraktes som restaureringsarealer. Det er uansett bare små arealer som har vært utsatt for fl atehogst siden siste halvdel av 1800-tallet. I så fall bør også inkluderes de nordlige deler av Jerplia, fl atehogstpåvirket i nyere tid. Feltarbeid Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet var optimalt i forhold til sesongen for storsopper, som er en sentral organismegruppe i rødlisteartssammen- heng i spesielt de rikere deler av området. Det var også sesong for vedboende sopparter. Samtidig var grønn vegetasjon fortsatt greit å inventere i forhold til artsidentifi kasjon. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er tilbudt for vern av Statskog, Nordland. Tidligere undersøkelser Det er få tidligere botaniske undersøkelser i området. Prevista ved Lie (2002) har gjennomført nøkkelbiotopregistreringer for Statskog, et viktig grunnlag for denne undersøkelsen (skjønt beskrivelse/artsinventar for avgrensete områder har ikke vært innhentet; kun i intern database). Området er blant annet på dette grunnlaget fremhevet av Gaarder & Fjeldstad (2005), som har utført naturtypekartlegging av Grane kommune. Beliggenhet Området ligger helt sør i Grane kommune i Nordland, sørvest for Store Majavatnet. Naturgrunnlag Topografi (fellesbeskr. for Mellingsdalen vestre og Mellingsdalen østre, som er delområder innenfor opprinnelig tilbudsområde Mel- lingsdalen) Mesteparten av området utgjøres av den indre delen av den brede skogdalen Mellingsdalen, som i nord ender mot fjellom- råder omkring på tre sider. Mellingsvatnet, som dekker dalbunnens sørlige halvdel, drenerer sørover mot Namsen. Videre omfatter tilbudsområdet dels et slakere parti i sørøst rundt Nordre Steinvatnet, som drenerer til Majavatnet, inkludert en arm med bratt nordvendt li mot Majavatnet helt i øst, dels ei isolert skogstripe på vestsida av Majavatnet. Geologi (fellesbeskr. for Mellingsdalen vestre og Mellingsdalen østre, som er delområder innenfor opprinnelig tilbudsområde Mel- lingsdalen) Området ligger innenfor det såkalte Helgelandsdekkekomplekset (skjøvne, omdannete, kaledonske bergarter av antatt prekambrisk til kambrosilurisk alder) og har en variasjon i berggrunnsforhold som særlig gir seg klare utslag i vegetasjonen i vestre deler. Det er dekket av geologisk kart Mosjøen (Gustavson 1981). Sentralt gjennom området fra sør til nord er det et belte med omdannete, rike sedimentære bergarter av glimmergneiser og glimmerskifre. Dette er bergarter som utgjør store arealer i regionen; de er næringsrike og gir mange steder opphav til næringskrevende vegetasjon. Langs elva nord for Mellingsvatnet ser en at skiferberget har tette vekslinger med tynne, kalkrike, sterkt kjemisk forvitrede lag innimellom. Det er også i nærheten observert fl ere små karsthull i berget og fl ere markerte kildebekker som kommer ut av berget. Vest for Mellingsvatnet er det surere dypbergarter (kvartsdioritt og trondhjemitt og som en fortsettelse nordover, granitt og granodioritt). Dette skillet sees tydelig ved et skifte fra rike til fattige vegetasjonstyper når man kommer fra det frodige land- skapet på nordsida av Mellingsvatnet og over til området vest for vannet. De østlige delene av området; nordøstre del av Mellingsdalen og vest og sør for Store Majavatnet, er det også surere bergarter av gneis. Lokalt rundt Nordre Steinvatnet og Froskvatnet er det omdannete dagbergarter av typen amfi bolitt/hornblendeskifer/hornblendegneis. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 20% (ca 2060daa) nordboreal 55% (ca 5670daa) alpin 25% (ca 2580daa) . Mellomboreal, nordboreal Økologisk variasjon Stor, se kap. Vegetasjon Vegetasjon og treslagsfordeling I større grad enn på vestsida av Mellingsvatnet har det her vært partier med mer sammenhengende furuskog av sure typer, særlig omkring Store Steinvatnet og Steinvasstjønna. Her er det også store, fattige myrarealer, inkludert strengmyrspartier. Myrene er preget av bjønnskjeggdominert fastmatte avbrutt av mindre, røsslyngdominerte partier og fuktige høler med fl askestarr og bukkeblad. En del vegetasjon i liene består av blåbærgranskog. Rikere typer er beskrevet innenfor nøk- kelbiotoper, som delvis skiller seg en god del fra arealene omkring. Disse er defi nert som kjerneområder. Seks av sju er besøkt og beskrevet nedenfor. Den bratte nordhelling av Nordfjellet ned mot store Majavatn (Mellingsbukta), som danner en arm av området mot nordøst, er svært avvikende fra resten. Denne er karakterisert av svært frodig storbregne- og delvis høgstaudevegetasjon, men bortsett fra K 5 (og trolig K6) er mesteparten av området hogstpåvirket også i nyere tid, med variasjon fra nyere hogstfl ate til granplantefelter fra noen tiår tilbake. Skogstruktur og påvirkning Skogbrukshistorien er høyst sannsynlig den samme som i Mellingsdalen, vestre del, og beskrevet der. Delvis er imidlertid området mer fjellskogspreget, med mye åpen og krattpreget skog, dels er det større myrarealer med furumark og med indikasjoner på en fordums grov, gammel furuskog med spredte stordimensjonerte lægre, som iallfall lokalt representerer slutten på en antatt langvarig kontinuitet, siden det i dag ikke er gadd og grov levende furu som kontinuerlig kan fornye denne typen substrat i området. Gammel granskog med mye læger er først og fremst representert ved K 7 og 8. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Mellingsdalen østre. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 5 Valvatnet SØ Naturtype: Urskog/gammelskog - Granskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 172,3daa Dette er et rikt bekkesøkk, delvis som en trang dal, nedover mot Valvatnet i nord. Her er det rike vegetasjonstyper med stor økologisk variasjon. I lisidene, særlig de østvendte, er det delvis utviklet lågurtgranskog med skogstorkenebb, teiebær, tepperot, gullris og perlevin- tergriønn, samt ofte rikelig med fugletelg og hengeving. Det er også en del mer næringskrevende sopparter som granmatriske (Lactarius deterrimus), svovelriske (L. scrobiculatus) og grantårekremle (Russula queletii). I bunnen er det mange steder høgstaude- eller rik sump- skog med bl.a sølvvier, kranskonvall, sumphaukeskjegg, jåblom, ballblom, mjødurt, fjelltistel, fjellfrøstjerne, tyrihjelm, marikåpe, slirestarr, sølvbunke, fjellfi ol og taggbregne. Området har fl ere kildesig, og i ett av dem vokser rynkevier. Videre er det fl ere små rikmyrsparti, med bl.a tranestarr, breiull, jåblom, fjellfrøstjerne, gulstarr, myrstjernemose (Campylium stellatum), rødmakkmose (Scorpidium revolvens) og kildevrangmose (Bryum pseu- dotriquetrum). Eksponerte bergveggpartier er intermediære til noe rikere, blant annet med skjørlok, putevrimose (Tortella tortuosa) og bergpolstermose (Amphidium mougeotii). 6 Valvatnet-Djuptjønna Naturtype: Urskog/gammelskog - Granskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: C Hoh: moh Areal: 116,3daa Arealet er en fortsettelse av samme søkk som der K5 ligger, nordover fra Valvatnet