Namsskogan-Kortet

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Namsskogan-Kortet NAMSSKOGANKORTET – fiskekortet som gjør det enkelt å være fisker i Namsskogan. Kortet gjelder for ca 90 % av alt areal i Namsskogan kommune: Alle områdene som disponeres av NAMDAL BRUK A/S, ULVIG/KIÆR A/S, STATSKOG SØR-NORGE, NAMSSKOGAN KOMMUNE og NAMSSKOGAN FJELLSTYRE. Kortet gjelder i over 800 vatn/tjern og mange kilometer elver. Ørret er dominerende fiskeart, men i enkelte vatn er det røye. En del elver inneholder dessuten den spesielle NAMSBLANKEN (Nord-Europas eneste laksefisk som lever hele livet kun i elv). Fiskeregler for NAMSSKOGAN-KORTET gjeldende for 2014 og 2015. NB! Namsskogankortet kjøpes enkelt på www.inatur.no FISKEKORTPRISER 2014-15: Innenbygds Døgnkort 3 døgnsk. Ukekort Sesongkort sesong Enkeltkort kr 140 kr 265 kr 375 kr 525 kr 375 Familiekort kr 210 kr 375 kr 575 kr 790 kr 525 SMS-salg av Ikke Ikke Ikke fiskekort kr 135 kr 260 SMS-salg SMS-salg SMS-salg Med familie menes 1 eller 2 foreldre inkl. 1 eller flere barn under 20 år. PS! Alle som skal fiske med garn og markline skal dog ha løst fiskekort. FOR NÆRMERE INFORMASJON, KONTAKT: NAMSSKOGAN FJELLSTYRE, Tlf 41 55 81 76 STATOIL NAMSSKOGAN, tlf 74 33 44 74 1 GENERELLE BESTEMMELSER. 1. BRUK AV LEVENDE AGN (unntatt mark) ER FORBUDT! 2. Den som skal utøve fiske plikter å sette seg inn i gjeldende lover og regler, samt forvisse seg om at han/hun kjenner eiendomsgrensene. Namsskogankortets gyldighetsområde finner du på kart i flg. brosjyrer/kart: o brosjyren Innlandsfiske i Namsskogan , o brosjyren Opplev naturen på Namdalens tak , o kartet Namsskogan – jakt og fiskekart . o PS ! Fiskekortet gjelder også i de deler av Mellingsvatnet og Smalvatnet som ligger i Nordland. 3. Alle over 16 år som skal drive fiske må ha gyldig fiskekort. Dog kan alle under 20 år fiske på Familiekortet. Et Familiekort omfatter 1 eller 2 foreldre med 1 eller flere barn under 20 år. BÅTER/PÅHENGSMOTOR. 1. Rettighetshavers tillatelse skal innhentes før opplegging av private båter. 2. Bruk av påhengsmotor på inntil 10 hk er tillatt i Mellingsvatnet, Smalvatnet, Frøyningen og flg. strekninger i Namsen: Namsskogan-Sommervold, Trongfoss – grense Grong inkl. farbar nedre strekning av Tunnsjøelva. Jfr. kommunale forskrifter nr 4-2/92. ISFISKE. 1. Isfiske er tillatt med inntil 15 snører med inntil 2 kroker på hvert snøre. ( NB! Husk å merke snørene med navn og adresse når snørene forlates . Husk også å ta opp snørene etter endt fiske. 2. Garnfiske under is er ikke tillatt. OTER og FASTSTÅENDE REDSKAPER. 1. Oterfiske er tillatt med inntil 10 fluer. Kun 1 oter pr båt. 2. Markliner med inntil 15 kroker er tillatt på fjellstyrets områder for alle med gyldig fiskekort i de vatn der det ikke er garnfiskeforbud, eller når det ikke er fredningstid i ”garnvatna”. Markliner eller lignende er ikke tillatt i elv. 3. Teiner tillates kun brukt i samråd med rettighetshaver. 4. Faststående redskaper (garn, markliner, forlatte isfiskesnører) skal merkes med navn og adresse. FANGSTBEGRENSNINGER. 1. I tidligere fluefiskesone ( strekningen I Tunnsjøelva og Namsen fra Gml. E6-bru ned til Grønndalselvas utløp i Namsen) gjelder følgende fangstbegrensninger: Det er forbudt å avlive fisk som er under 25 cm og over 40 cm. Unntak: Hvis fisken er hardt skadet av kroken. Husk å fukte handa før du tar i fisk som skal settes ut igjen. Bruk helst krokutløser. 2 GARNFISKE. PS! Fiskekortet er personlig og kan ikke lånes ut til andre. Dette vil si at den som skal fiske med garn SKAL VÆRE MED UNDER FISKET. En person kan med andre ord ikke overlate til andre å sette og dra sine garn. A. Garnfiske i bekk og elv og nærmere bekk- og elveos enn 50 meter er ikke tillatt andre steder enn der det er fritt garnfiske. B. Det er ikke tillatt å ha garn stående i vatna mellom kl 12.00 og 15.00. C. Et garn/garnlenke kan være inntil 25 meter langt og inntil 2 meter dypt . D. Garn skal MERKES med NAVN og ADRESSE . Bruk godt synlige garndobbel/-blåser. E. Maskevidder i millimeter finner du ved å måle avstanden fra knute til knute i garnet . GARNFISKEFORBUD: F. I småtjern og vatn der tilløps- og utløpsbekker ikke er egnet til gyting, samt i elver, er garnfiske ikke tillatt. (Se unntak nedenfor vedr. 2 strekninger i Namsen) G. I flg. vatn/tjern er garnfiske ikke tillatt: Langtønna (ved Smalåsen) , Storfisktjønna (Bjørnstad), Tronestjønna (sør på Finnvollfj). I Tronestj. er alt fiske forbudt (mest privatareal). MASKEVIDDER: H. Maskevidder oppgis delvis i omfar og delvis i millimeter. Maskevidde i millimeter måles fra knute til knute når garnet er i tørr tilstand. HOVEDREGEL: I. I vatn ellers kan alle (med gyldig fiskekort) som hovedregel fiske med 2 garn pr kort. Største tillatte maskevidde 24 mm/26 omfar. Dersom ikke annet er nevnt nedenfor, er garnfiske tillatt hele tiden når vatnet er isfritt. UNNTAK: 1. Mellingsvatnet, Storgåsvatnet, Stordalsvatnet og Namsen (fra Nyrud til Sommervoll (langs østre bredd) og fra Bjørhusdal bru til industriområdet) : 2 garn pr kort med største tillatte maskevidde 31 mm/20 omfar. 2. Garnfiske i Mellingsvatnet og Stordalsvatnet er kun tillatt i tiden fra og med 15. aug. til og med 9. sept. 3. Langtjønna på Steinfjellet samt Steinvatnet (sør for Mellingsv.): 3 garn med største maskevidde 24 mm/26 omfar. FRITT FISKE: J. I flg. vatn er det FRITT FISKE med garn (største tillatte maskevidde 24 mm/26 omfar) : - Alle vatn/tjern med røye (unntatt pkt I3 ovenfor) samt Snåsamotjønnin, Telttjønna, Jotjønnin, Fisktjønna, Sætertjønna, Grubbtjønna, Bergtjønna, Storflyin, Litlgåsvatnet, Finntjønna (ved Finntjønnhytta), og tjern som drenerer til/fra denne, Akseltjønna, Dorditjønna, Kjæråtjønna, Grytåtjønna, Raubergtjønna, Litl-Brekkvatnet, Brekkvatnet, Osvatnet, Millavatnet og Ausvatnet, Disse fiskeregler kan bli endret når som helst hvis hensynet til fiskebestanden tilsier endring. 3 ANBEFALTE FISKEOMRÅDER: Mestparten av fiskeområdene som omfattes av Namsskogankortet har bestander av ørret. Noen vatn/tjern har imidlertid også røye eller både røye og ørret. 1. Namsen. Elva Namsen inneholder ørret av ypperste kvalitet på de fleste strekninger. Ørret i alle størrelser opp til 2-3 kg. Rolig og bred elv med en rekke flyer og små stryk. Enkelte partier med større stryk og fosser. I Namsen kan du også få den relikte laksen Namsblanken - blir sjelden over 3 hg, men er sprek å få på kroken. 2. Namskroken. Namsens øverste del, sørvest i Børgefjell nasjonalpark. Skog og spredt vegetasjon opp mot fjellet. Ørret i Namsen og omkringliggende tjern. 3. Mellingsvatnet. Skoglandskap med høgfjell rundt. Ørret av ypperste kvalitet. Fisk i alle størrelser. Ikke uvanlig med fisk på 1-2 kg. Rundt omkring vatnet finnes det dessuten en rekke tjern som gir spennende fiskeopplevelser. 4. Storfrøyningselva. 10-15 km elvestrekning med mange fine flyer. Elva strekker seg fra dalbotnet til høgfjellsområder. Kan være et utmerket alternativ for fluefiske. 5. Frøyningen. Skoglandskap med høgfjell rundt. Ypperlig ørretfiskevatn. Fisk i alle størrelser opp til 2,0 kg. 6. Gåsvatnområdet. Høgfjellsområde på ca 500 m.o.h. Ørret av ypperste kvalitet i Storgåsvatnet og omkringliggende tjern. Røye i Litlgåsvatnet – tett bestand, men en utmerket smaksopplevelse fra steikpanna. 7. Tunnsjøelva. Fisk på 1-2 kg er ikke uvanlig. Variert og flott natur som skifter fra fjell til dal med spredt gran- og furuskog. 20 km elvestrekning med mange fine flyer. Små stryk mellom flyene. En utmerket fluefiskeelv. 8. Nessåvatna, Skorovassfjella. Vill og flott høgfjellsnatur. 3 store vatn og en mengde mindre vatn/tjern i samme området. Ørret og røye i Tredjevatnet – små røye. Ørret på 2-3 kg er ikke uvanlig. Midtivatnet ligger en del lavere enn Tredjevatnet. Godt ørretfiskevatn og et vatn med stor røye. 9. Storvatnet, Lassemoen. Skogsterreng. Ørret opp til 3 kg, småfallen røye. Bilveg helt frem. 10. Ausvassråa. En rekke vatn og tjern med både ørret og røye. Varierende størrelse på fisken i de fleste vatn. Lett tilgjengelig med skogsbilveg langs vatnene. NB! Husk at kortet kan kjøpes på internett: www.inatur.no . Søk på ordet Namsskogankortet der. For kjøp av døgn– og 3-døgnskort pr SMS: Send FISKEKORT NAS10 til 2470 kr 135,- Send FISKEKORT NAS12 til 2470 kr 260,- 4 .
Recommended publications
  • Grøndalsfjellet Vindpark Namsskogan Kommune
    MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM HARSTAD, JULI 2006 GRØNDALSFJELLET VINDPARK NAMSSKOGAN KOMMUNE VINDKRAFT NORD AS FORORD • INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD indkraft Nord AS legger med dette fram melding om igangsatt planlegging av Grøndalsfjellet Vindpark, ihht Plan- og bygnings- V lovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Anlegget vil berøre Namsskogan kommune i Nord-Trøndelag fylke. Meldingen bør behandles i sammenheng med ”Melding av elektrisk overføringssystem for Grøndalsfjellet og Mariafjellet vindparker” som innsendes i eget dokument. Meldingen oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som behandler den i henhold til gjeldende lovverk. Høringsuttalelser til meldingen sendes til følgende adresse: Norges vassdrags- og energidirektorat, Spørsmål om meldingen kan rettes til Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO VINDKRAFT NORD AS postboks 726 Meldingen legges også ut på 9487 Harstad internett under adresse: www.vindkraftnord.com ved daglig leder Geir Skoglund telefon 77 06 63 10 Harstad, juli 2006 e-post: [email protected] eller til prosjektledere Geir Skoglund Asgeir Andreassen telefon 90 19 86 02 Daglig leder e-post: [email protected] Magnar Hellebust telefon 77 06 63 12 e-post: [email protected] INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 3 1.2 Formål 3 3 LOVGRUNNLAG, SAKSBEHANDLING OG FREMDRIFT 10 1.3 Tiltakshaver Vindkraft Nord AS 3 3.1 Lovgrunnlaget 10 1.4 Begrunnelse for tiltaket 3 3.2 Saksbehandling 10 KART 4/5 3.3 Fremdrift 10 2. BESKRIVELSE OG AREALBRUK 6/7 4. VINDKRAFTVERKET PÅ GRØNDALSFJELLET 11/12 2.1 Beskrivelse 6 4.1 Elementer i vindkraftanlegget 11 2.2 Bruks- og eiendomsrettigheter 6 4.2 Vindparken 11/12 2.3 Namsskogan kommune 6 5. KONSEKVENSER - VURDERING 13 2.4 Forholdet til offentlige planer 7 6.
    [Show full text]
  • Statskog DP3 05.Indd
    Mellingsdalen østre* Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2005, DP3 Kommune: Grane Inventør: EBE, EBE Kartblad: 1925 III Dato feltreg.: 31/08/05, UTM: Ø:418833, N:7224332 Areal: 10314 daa H.o.h.: 300-700moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag (fellesbeskr. for Mellingsdalen vestre og Mellingsdalen østre, som er delområder innenfor opprinnelig tilbudsområde Mel- lingsdalen) Mesteparten av området ligger helt sør i Grane kommune i Nordland, mens det aller sørligste, vest for Mellingsvatnet, ligger i Nord-Trøndelag, Namsskogan kommune. Mesteparten av området utgjøres av den indre delen av den brede skogdalen Mellingsdalen, som i nord ender mot fjellområder omkring på tre sider. Sentrale deler av området ligger på rike bergarter. Innenfor et større tilbudt område er det skilt ut to relativt store, separate delområder, som eventuelt kan vurderes uavhengig av hverandre. Det biologisk mest verdifulle er Mellingsdalens vestside. Blåbærgranskog dominerer den sørvest- lige delen av området. Her er det fra før utskilt fl ere nøkkelbiotoper med relativt mye dødved og en viss kontinuitet i dette elementet. I de nordlige delene er det en svært frodig bregne- og urterik vegetasjon over store, sammenhengende arealer. Svært karakteristisk for denne nordlige delen av området er åpne høgstaudeenger i granskogen, noe som imidlertid antas å være forårsaket av tidligere hard skogsdrift under Engelskbruket på 1800-tallet. Det er i tillegg mye myr i området. Det andre store området er arealene omkring Store Steinvatnet. Området omfatter den østlige og sammenhengende delen av Mellingsdalenområdet, som drenerer til Majavatnet. I større grad enn på vestsida av Mellingsvatnet har det her vært partier med mer sammenhengende furuskog av sure typer, særlig omkring Store Steinvatnet og Steinvasstjønna, hvor det også er store, fattige myrarealer.
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]
  • Fiskeregler for Innlandsfiske På Helgeland
    Fiskeregler for innlandsfiske på Helgeland Gjelder fra 1. januar 2020 Gjelder fra 1. januar 2020 NB: Vi ber om at alle som skal fiske etter innlandsfisk i Svenningdalselva oppstrøms Storforsen gir tilbakemelding til Statskog (tlf:74 21 30 00) ved eventuell fangst/observasjon av laks/sjøørret. Nedstrøms Storforsen må eget laksefiskekort utløses for fiske. Tilsvarende må også eget laksefiskekort utløses for fiske i Auster-Vefsna, Susna opp til Mikkeljordfossen og Unkra opp til utløpet av Unkervatnet. Generell informasjon Statskog region Helgeland forvalter fisket på Statskogs eiendommer på Helgeland. Dette omfatter kommunene Hattfjelldal, Grane, Vefsn, Hemnes, Rana og Rødøy. Disse fiskereglene gjelder kun på Statskogs eiendommer i nevnte kommuner. Med innlandsfiske menes her fritidsfiske i vassdrag hvor det ikke går laks, sjøørret og sjørøye. I vann og elver der disse artene er til stede (anadrome vassdrag) er det normalt etablert egne kortordninger. Det betyr at man må løse fiskekort spesielt for dette vassdraget/deler av vassdraget, også om man bare vil fiske etter de tradisjonelle innlandsfiskeartene. Med stang og håndsnøre menes pilkestang ved isfiske og vanlig fiskestang. Med line menes faststående redskap med mer enn tre angler. Med oter forstås også oterlignende redskap som f.eks ”fluedrag” med mer enn 2 flueoppheng. Statskogs fiskekort kan kjøpes på www.inatur.no, på SMS, hos Friluftstorget tlf. 74 21 30 00, samt hos våre lokale kortselgere. Statskogs Norgeskort Statskogs Norgeskort gjelder fiske med stang eller håndsnøre etter innlandsfisk i de fleste vann og vassdrag på Statskogs eiendommer, unntatt statsallmenning i Sør-Norge. Årskortet gjelder fra 1. januar til 31.desember. Familiekort Familier kan løse kort under ett.
    [Show full text]
  • Naturfaglige Registreringer I Forbindelse Med Vern Av Skog På Statskog Sfs Eiendommer - 2018
    Miljødirektoratet NATURFAGLIGE REGISTRERINGER I FORBINDELSE MED VERN AV SKOG PÅ STATSKOG SFS EIENDOMMER - 2018 Rapportering av resultater i fra registreringer utført i 2018. Dato: 07.05.2019 www.asplanviak.no Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Miljødirektoratet Tittel på rapport: Midteng, R. 2019. Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendommer – 2018. Rapportering av resultater i fra registreringer utført i 2018. Asplan Viak-rapport 2019-1 Oppdragsnavn: Statskog, verneregistreringer 2018 Oppdragsnummer: 619394-01 Utarbeidet av: Rein Midteng Oppdragsleder: Rein Midteng Tilgjengelighet: Åpen Nøkkelord: Skogvern, Statskog SF, Verneverdier, Nordland. Hedmark, Østfold, Agder, Trøndelag Forsidebilde: Utsikt over eldre furudominert naturskog ved Storsvenningvatnets vestside i området Holmvassdalen NR utvidelse i Grane kommune, Nordland fylke. Fjellene i bakgrunnen ligger i Lomsdal-Visten nasjonalpark. Området er nasjonalt verneverdig, og er også en del av en i nasjonal sammenheng viktig økologisk korridor for arter avhengig av naturskog. -Skogen är inte et hem för växter och djur, det är de som är skogen. Åke Aronson, Gällivare t 01 Dato M-nummer Utarbeidet av Initialer VERSJON 1 DATO M-1379|2019 Rein Midteng RM 07.05.19 Forord I tråd med Stortingets anmodningsvedtak for budsjettåret 2016 hvor det heter at det: I tråd med Stortingets anmodningsvedtak for budsjettåret 2016 skal det gjøres en ny gjennomgang av Statskog SFs ordinære skogeiendommer for verneverdig skog og legges til rette for at verneverdig skog i deres eie kan vernes etter naturmangfoldloven. I 2018 skulle det kartlegges 44 lokaliteter med et samlet areal på 105740 daa. Ett område (Almåskroken i Sør-Trøndelag) på om lag 500 dekar daa ble siden lagt til prosjektet.
    [Show full text]
  • Naturfaglige Registreringer I Forbindelse Med Vern Av Skog På Statskog Sfs Eiendommer - 2018
    Miljødirektoratet NATURFAGLIGE REGISTRERINGER I FORBINDELSE MED VERN AV SKOG PÅ STATSKOG SFS EIENDOMMER - 2018 Rapportering av resultater i fra registreringer utført i 2018. Dato: 07.05.2019 www.asplanviak.no Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Miljødirektoratet Tittel på rapport: Midteng, R. 2019. Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendommer – 2018. Rapportering av resultater i fra registreringer utført i 2018. Asplan Viak-rapport 2019-1 Oppdragsnavn: Statskog, verneregistreringer 2018 Oppdragsnummer: 619394-01 Utarbeidet av: Rein Midteng Oppdragsleder: Rein Midteng Tilgjengelighet: Åpen Nøkkelord: Skogvern, Statskog SF, Verneverdier, Nordland. Hedmark, Østfold, Agder, Trøndelag Forsidebilde: Utsikt over eldre furudominert naturskog ved Storsvenningvatnets vestside i området Holmvassdalen NR utvidelse i Grane kommune, Nordland fylke. Fjellene i bakgrunnen ligger i Lomsdal-Visten nasjonalpark. Området er nasjonalt verneverdig, og er også en del av en i nasjonal sammenheng viktig økologisk korridor for arter avhengig av naturskog. -Skogen är inte et hem för växter och djur, det är de som är skogen. Åke Aronson, Gällivare t 01 Dato M-nummer Utarbeidet av Initialer VERSJON 1 DATO M-1379|2019 Rein Midteng RM 07.05.19 Forord I tråd med Stortingets anmodningsvedtak for budsjettåret 2016 hvor det heter at det: I tråd med Stortingets anmodningsvedtak for budsjettåret 2016 skal det gjøres en ny gjennomgang av Statskog SFs ordinære skogeiendommer for verneverdig skog og legges til rette for at verneverdig skog i deres eie kan vernes etter naturmangfoldloven. I 2018 skulle det kartlegges 44 lokaliteter med et samlet areal på 105740 daa. Ett område (Almåskroken i Sør-Trøndelag) på om lag 500 dekar daa ble siden lagt til prosjektet.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Småblankforekomst I Sidevassdrag Til Øvre Namsen
    1058 Kartlegging av småblankforekomst i sidevassdrag til Øvre Namsen Resultat fra undervannsobservasjoner i 2008, 2011 og 2012 Gunnbjørn Bremset Eva Marita Ulvan Eva Bonsak Thorstad NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Kartlegging av småblankforekomst i sidevassdrag til Øvre Namsen Resultat fra undervannsobservasjoner i 2008, 2011 og 2012 Gunnbjørn Bremset Eva Marita Ulvan Eva Bonsak Thorstad Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1058 Bremset, G., Ulvan, E.M. & Thorstad, E.T. 2014. Kartlegging av småblankforekomst i sidevassdrag til Øvre Namsen.
    [Show full text]
  • Erik Solheim Ref.Nr.: Saksnr: Dato: Foredrag Til Kongelig Resolusjon O
    Miljøverndepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Erik Solheim Ref.nr.: Saksnr: Dato: Foredrag til Kongelig resolusjon om verneplan for skog 1. FORSLAG Miljøverndepartementet tilrår opprettelse av 21 nye naturreservater i medhold av lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Foslaget inkluderer utvidelse av 3 eksisterende naturreservat. Tilrådingen omfatter ca. 245 km2 nytt verneareal, hvorav ca. 62 km2 er produktiv skog. Områdene ligger på Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds (Ovfs) grunn. Områdene som foreslås vernet som naturreservater, og beliggenhet (kommune): 1.Bjerkadalen Hemnes 2.Henrikstjønna Rana 3.Langtjørnlia Rana 4.Mellingsdalen Grane, Namsskogan 5.Raudvassåsen Grane, Hattfjelldal 6.Raudvatnet Hattfjelldal 7.Røssvassholmen Hattfjelldal 8.Simaklubben Hemnes 9.Storelva-Stillelva Hemnes 10.Tuvhaugen Hemnes 11.Nordre Varnvassdalen Hattfjelldal 12.Virvassdalen Rana 13.Fiskosura Beiarn 14.Fuglevasslia Ballangen 15.Langvassdalen – Ruffedalen Gildeskål 16.Melkevatn–Hjertvatn–Børsvatn Ballangen 17.Norddalen Narvik 18.Prestegårdsskogen (utvidelse) Steigen 19.Sagvassdalen (utvidelse) Hamarøy 20.Storvatnet Steigen 21.Åsen – Kjeldalen (utvidelse) Gildeskål Område nr. 18 og 21 er på Ovfs grunn, de øvrige er på Statskog SFs grunn. For 12 områder i Vefsnas nedbørfelt (jf. kap. 3 nedenfor) utsettes vedtak om skogvern til man gjennom arbeidet med Regional plan for Vefsna har avklart forholdet mellom aktuelle vannkraftprosjekter og de foreslåtte skogvernområdene. I regjeringens
    [Show full text]
  • Bakgrunn for Vedtak
    g Norges æ vassdrags- og å energidirektorat NVE Bakgrunn for Vedtak Middelthuns gate 29 Søker/sak: Fred. Olsen Renewables AS/Kalvvatnan vindkraftverk Postboks5091 Majorstua Fylke/kommune:Nordland/Bindal D A. A FX 0301OSLO f' fl r _ Ansvarlig: ArneOlsen Sign.: W \/ ' 1:::g’lr;:2§29§59§09gO Saksbehandler:LarsHåkon Bjugan Sign.: E-post:[email protected] Dam. 3 'j Internett:www.nve.no å Org.nr.: Vårref.: NVE 200801262-135 KE: 47/2013 NO970 205 039 MVA Sendes til: Fred. Olsen Renewables AS, Bindal ogNamsskogan kommuner. E‘§£"7‘k1°0”t1‘:;156 Hørings- og orienteringsinstanser informeres om vedtaket. Konklusjon Etter Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) sin vurdering utgjør konsesjonssøknaden for Kalvvatnan vindkraftverk, sammen med konsekvensutredning, innkomne merknader, møter, konsultasjoner, befaringer og nye opplysninger, et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å avgjøre om Vindkraftverket skal meddeles konsesjon, og på hvilke vilkår en konsesjon eventuelt skal gis. Kalvvatnan vindkraftverk er lokalisert i Bindal kommune, Nordland fylke. Nettilknytningen av Vindkraftverket til eksisterende 300 kV kraftledning berører i tillegg Namsskogan kommune. Etter NVEs Vurdering er de samlede fordeler ved anlegget større enn ulempene tiltaket medfører. NVE vil derfor gi Fred. Olsen Renewables AS konsesjon i medhold av energiloven § 3-1 for å bygge og drive Kalvvatnan vindkraftverk med tilhørende 132 kV nettilknytning. Det gis konsesjon for en installert effekt på inntil 225 MW, noe som årlig kan gi cirka 600 GWh ny fornybar energiproduksjon. NVE har vektlagt at planområdet for Kalvvatnan vindkraftverk har meget gode vindressurser og at Vindkraftverket er lokalisert i områder som allerede er berørt av tekniske inngrep ved utbygging av vannkraft, veier og kraftledninger.
    [Show full text]