634 Vefsna VF 31 Unkervatnet P. 32 Trofors 648 Røssåga 01 N
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gietforslag til Cl gruppevis prioritert rekkefølge avvannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering avprosjektene skal skje etter Cl vurdering avkraftverkøkonomisk lønnsomhet og grad av konflikt med andre brukerinteresser som en eventuell utbygging vil medføre. Samlet Plan skal videre gi etgrunnlag for åtastilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres tilandre formål. Samlet Plan vil omfatte vannkraftprosjekter tilsvarende omlag 40TWh midlere årsproduksjon. Samlet Plan blir rullert med relativt jevne mellomrom. Rulleringene blir presentert for Stortinget i egne stortings meldinger. Miljøverndepartemenæt har ansvaret for arbeidet i samarbeid Arbeidet på ulike fagområder skjer dels sentralt ogdels på fylkesnivå, der fagfolk fra fylkeskommunen, fylkesmannens miljøvernavdeling og andre etater ertrukket inn. I hvert fylke er det opprettet en rådgivende kontaktgruppe for arbeidet med Samlet Plan. Vassdragsforvalteren hos fylkesmannen er koordinator for arbeidet med prosjektene i hvert fylke. Utredningene om vannkraftprosjekter og konskevenser, blir for hven prosjekt stilt sammen i vassdragsrapporter. Foruten utredningene om vannkraftprosjektene, blir følgende brukerinteresser/temaer behandlet naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vannforsyning, vern mot forurensning, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, flom- og erosjonssikring, transport, isforhold ogklima. Dessuten blir regionaløkonomiske virkningerer vurdert. Vassdragsrapportene blir fortløpende sendt tilhøring i berene kommuner, lokale interesseorganisasjoner m.v. Vassdragsrapportene, sammen med høringsuttalelsene, danner grunnlaget for arbeidet med Samlet Plan. SAMLET PLAN FOR VASSDRAG NORDLAND FYLKE (1990-PROSJEKTER) VASSDRAGSRAPPORT FOR 1512 VEFSNA OG 1552 RøSSAGA 634 VEFSNA 31 Unkervatnet p. 32 Trofors 648 RøSSAGA 01 N. Røssåga 02 ø. Røssåga 31 Mosjøen , \_.._-_ ... _-- .... \ t NORGE " ~SVERIGi" ... -... _--~ • ·• ·· ·• ·• ·• ....__.._.....·. :• ,. /• /• / + • •·+ , +•· • l,, · /" ........ ~_ ..... ·• + , ·+ , +• '-l.:._., ·• ", ·+ I ·• '0 lO )OIill'Jl ISBN 82-7243-805-4 T-797 FORORD Siktemålet med Samlet plan for vassdrag er å få en samlet nasjonal forvaltning av vassdragene. Prosjekter med best kraftverksøkonomi og som medfører minst negative følger for andre brukerinteresser skal komme først i konsesjonsbehandlingskøen. Denne vassdragsrapporten er utarbeidet av Fylkesmannen i Nordland - miljøvernavde lingen som en del av Samlet plan-arbeidet i fylket. Samlet plan er lagt fram for Stortinget gjennom St. meld. nr. 63 (1984/85) "Om Samlet plan for vassdrag" og St. meld. nr. 53 (1986-87) "Om Samlet plan for vassdrag". I Samlet plan plasseres prosjektene i 3 kategorier: Kategori I Etter St.meld. nr. 53 (1986-87) omfatter denne kategorien prosjekter på i alt 11 lWh (gruppe 1-5) som kan konsesjonsbehandles straks og fortløpende, som bidrag til energi dekningen i årene framover. Kategori Il Omfatter prosjekter på tilsammen 7 lWh (gruppe 6-8) som kan nyttes til kraftutbygging eller andre formål. Prosjektene kan ikke konsesjonsbehandles nå. Kategori III Omfatter prosjekter som basert på tekniske løsninger som hittil er vurdert, ikke ansees aktuelle for kraftutbygging på grunn av store konflikter med andre brukerinteresser og/eller høy utbyggingspris (gruppe 9-15). Prosjektet som behandles er en videreføring av et tidligere behandlet prosjekt: Utbygging en av Vefsnavassdraget ble behandlet i St. meld. nr. 63 (1984/85), og både i hoved rapporten og i Stortingsmeldingen ble prosjektet plassert i kategori III (Gruppe 13). Dette prosjektet var svært omfattende og medførte etablering av 16 reguleringsmagasiner/inn taksmagasiner, bygging av 12 kraftverk og at elver og bekker i et område på 3653 km2 ble mer eller mindre påvirket av redusert vannføring og/eller endret vannføringsrytme. Videreføringen har som siktemål å få vurdert mindre omfattende utbyggingsløsninger, deres økonomi og skadevirkninger for andre interesser. Det beskrives en utbygging av Vefsna/Røssåga i 3 alternativer med nye kraftverk ved Mosjøen og Trofors. Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifi sering av prosjektområdets verdi/bruk uten utbygging. Videre er det i tabellen foretatt en vurdering av konsekvensene ved en utbygging. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet plan-medarbeiderne Steinar Pettersen og Egil Roll. Sivilarbeider Geir Ludvigsen har tekstbehandlet deler av vass dragsrapporten. Vassdragsforvalter Ame Hamarsland har gjennomgått og kommentert rapporten. En rekke fagmedarbeidere har gitt bidrag på sine fagområder, jfr. lista over kilder i kap. 6. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner rn.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av prosjektet i Samlet plan. En stortingsmelding om Samlet plan vil bli utarbeidet i siste halvdel av 1991. Det legges opp til stortingsbehandling våren 1992 samtidig med at Verneplan IV for vassdrag legges fram for Stortinget. Bodø, 15. april 1991 INNHOLD Side 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1 1.1.1 Beliggenhet 1 1.1.2 Geologi 1 1.1.3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold 2 1.1.4 Vegetasjon 4 1.1.5 Arealfordeling 5 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 5 1.2.1 Befolkning, bosetning og kommunikasjon 5 1.2.2 Næringsliv og sysselsetting 6 1.2.3 Kommunale ressurser 7 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Bruk av isen 8 2.1 Naturvern 8 2.2 Friluftsliv 22 2.3 Vilt og jakt 26 2.4 Fisk og fiske 31 2.5 Vannforsyning 35 2.6 Vern mot forurensning 36 2.7 Kulturminnevern 36 2.8 Jord- og skogbruk 38 2.9 Reindrift 39 2.10 Flom- og erosjonssikring 39 2.11 Transport 39 3. UTBYGGINGSPLANER I 634 VEFSNA OG 648 RøSSAGA 3.1 Dagens situasjon i vassdragene 40 3.2 Hoveddata for utbyggingsplanene 41 3.3A Utbyggingsplan alt. A 41 3.3B Utbyggingsplan alt. B 46 3.3C Utbyggingsplan alt. C 51 3.4A Hydrologiske endringer i vassdragene 54 3.5A Kompenserende tiltak 55 3.4B Hydrologiske endringer i vassdraget 56 3.5B Kompenserende tiltak 57 3.4C Hydrologiske endringer i vassdragene 57 3.5C Kompenserende tiltak 58 3.6 Grunnlaglforutsetninger 58 3.7 Varianter av prosjektet 59 3.8 Tidligere Vefsnaprosjekt i Samlet plan for vassdrag 59 Bilagsfortegnelse 60 4. VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 4.0 Virkninger på naturmiljøet 93 4.0.1 Arealkonsekvenser 93 4.0.2 Hydrologiske endringer 94 4.0.3 Konsekvenser for vanntemperatur og isforhold 95 Side 4.1 Naturvern 96 4.2 Friluftsliv 98 4.3 Vilt og jakt 99 4.4 Fisk og fiske 100 4.5 Vannforsyning 102 4.6 Vern mot forurensning 102 4.7 Kulturminnevern 102 4.8 Jord- og skogbruk 103 4.9 Reindrift 104 4.10 Flom- og erosjonssikring 104 4.11 Transport 105 4.12 Regional økonomi 105 5. OPPSUMMERING 5.0 Kort beskrivelse av prosjektet 109 5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging 110 b. KiluER 1 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1. Naturgrunnlag 1.1.1 Beliggenhet Det vesentlige av Vefsnavassdraget ligger i Grane, Vefsn og Hattfjelldal kommu ner. I vest ligger litt av vassdraget i Brønnøy kommune, mens det i øst går inn i Sverige. Mot sør grenser Vefsnavassdraget til Nord-Trøndelag. Vassdraget har sitt utløp ved Mosjøen, innerst i Vefsnfjorden. Det naturlige 2 2 nedbørfeltet ved utløpet er 4.196,7 km • Av disse er imidlertid 318,5 km overført til Røssåga (Gluggvasselva, Fisklauselva og Elsvasselva). 2 Røssågas nedbørfelt er ca. 2.100 km • Den sørlige delen av nedbørfeltet ligger i Hattfjelldal kommune, mens den nordlige (og største) delen ligger i Hemnes kommune. 1,1.2 Geologi Berggrunnsgeologi Vefsnas nedbørfelt har en komplisert berggrunn, men hovedstrukturen er klart påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldningen og er i retning sentrert om nord sør. En liten, men geologisk viktig del av nedbørfeltet er det -såkatte grunnfjellsvinduet Børgefjell. Det består aven ensartet, grovkornet og massiv granittisk gneis. Nedbørfeltets vestlige del er bygd opp av sterkt omdannede sedimenter og vulkanske bergarter fra kambrosilurtiden. øst for en grense fra Kvigtinden i sør til Røssvassholmen i nord, avløses disse av lite omdannede bergarter. Vest for store Fiplingdalen består fjellet vesentlig av glimmergneis og kalk steinsmasser. I Gåsvatnets nedbørfelt dominerer kalkglimmerskifer og granat glimmerskifer. I EiterådaJen er det kartlagt skiftende bånd av marmor, amfibolitt, jernmalmførende hornblendeskifer og kvartsrik gneis. Mot den nevnte grensen i øst mellom Fiplingdalen og Susendalen, som er omgitt av fjellpartier med høyder opp i 1300 m o.h., består undergrunnen av diorittisk gneis. Et stort massiv av granittiske bergarter opptrer øst for Mosjøen og sørover til det når Vefsnas dalføre like nord for Trofors, og kiler ut enda lenger sør i Svenningdalen. Det østlige området med lite omdannede bergarter består av kalkstein, kalk glimmerskifer, fyllitt, sandstein og konglomerat. Det er funnet fossilførende bergarter i området Bjorkvattnet - Virisen på svensk side. I sør opptrer kvarts og kvartsskifer, mens fyllitt og grønnskifer dominerer lenger øst, med store kropper av kalkglimmerskifer. I Susendalen opptrer et bredt belte av kalk og dolomittbergarter. Berggrunnen i Røss~gas nedbørfelt består hovedsakelig av næringsrike bergarter, med glimmerskifer og -gneis som de dominerende. Det fins også betydelige årer med svært næringsrike bergarter som kalkspatmarmor og dolomittmarmor, særlig i områdene nord og nordvest for Røssvatnet (bl.a. Bleikvassli-området), men også ved selve Røssvatnet. 2 Kvartærgeologi Vefsnas nedbørfeltet bærer preg av den kvartære