E6 Helgeland Sør Lille Majavatn-Brenna Merknadshefte Statens Vegvesen Statens

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

E6 Helgeland Sør Lille Majavatn-Brenna Merknadshefte Statens Vegvesen Statens Region nord 24.05.2016 Politisk behandling E6 Helgeland sør Lille Majavatn-Brenna Merknadshefte Statens vegvesen Statens Innhold 1 Sammendrag ........................................................................................................................................ 2 2 Høringen ............................................................................................................................................... 2 2.1 Planprosessen ................................................................................................................................ 2 3 Merknader mottatt ved offentlig ettersyn ........................................................................................... 2 3.1 Merknader fra offentlige aktører .................................................................................................. 2 3.2 Merknader fra private aktører ...................................................................................................... 8 3.3 Merknader fra næringsinteresse ................................................................................................. 11 4 Eventuelle endringer etter offentlig ettersyn .................................................................................... 14 1 1 Sammendrag Merknadene som er kommet inn fra sektormyndigheter er av både planfaglig og kulturminnefaglig karakter. Merknadene gjelder bl.a. vannforskriften og reindrift. Fylkesmannen ber i sin merknad om å vurdere flytting av veglinjen på grunn av miljøfaglige forhold. Stiftelsen protect Sápmi har utarbeidet en reindriftsfaglig utredning på oppdrag av Statens vegvesen. Merknadene fra Stiftelsen protect Sápmi omfatter en detaljert gjennomgang av vegstrekningen med hovedfokus nå reindriftsinteresser. Innkomne private merknader tar opp alternative trasémuligheter med tanke på eksisterende hyttebebyggelse. Ut over det handler mange merknader om spørsmål knyttet til deres vannforsyning og parkering. 2 Høringen 2.1 Planprosessen Det ble varslet planoppstart i brevet datert 15.12.2015. I forbindelse med varsling av planoppstart kom det inn 3 innspill fra offentlige sektormyndigheter (Jernbaneverket, Direktoratet for mineralforvaltning, Fylkesmannen i Nordland). Selve planforslaget ble sendt ut på offentlig ettersyn / høring i tidsrommet 31.03.-13.05.2016. 3 Merknader mottatt ved offentlig ettersyn I forbindelse med offentlig ettersyn / høring er det kommet inn 11 innspill. Fra sektormyndigheter er det kommet tre merknader, mens det er kommet syv merknader fra private grunneiere. Merknaden om reindriften fra Stiftelsen protect Sápmi oppføres som merknad knyttet til næringsinteresser. 3.1 Merknader fra offentlige aktører Direktoratet for mineralforvaltning Direktoratet for mineralforvaltning er Statens sentrale fagmyndighet ved forvaltning og utnytting av mineralressurser. DMF kan ikke se at planområdet kommer i konflikt med noen interesser som DMF skal ivareta og har derfor ingen merknader til planforslaget. 2 Vurdering Statens vegvesen Dette tas til orientering. Fylkesmannen Fylkesmannen har i forbindelse med Forsøk om samordning av innsigelser ansvar for å samordne uttalelser og innsigelser fra regionale statsetater i Nordland i plansaker. Det foreligger uttalelse fra NVE og Direktoratet for mineralforvaltning, som begge ikke har merknader til planforslaget. Fylkesmannen selv har planfaglige råd som er delt opp i miljø og reindrift. Miljø Ny vegtrasé vil flere steder avvike fra dagens samferdselsanlegg. Gammelgranskoglokalitetene nord og sør for Kjerringvatnet vil bli berørt i liten grad. Viktige forekomster av rik sump- og kildeskog nord for Båtskarvannet vil bli negativt berørt. I Grane kommune er det registrert ni lokaliteter, derav er tre svært viktige, fem viktige og en lokalt viktig. Fylkesmannen er av den oppfatningen at informasjonen om den aktuelle forekomsten er sparsom, og at det er vanskelig å sammenligne den med de øvrige forekomstene i kommunen. Forringelse av en av ni forekomster vil kunne innvirke på naturtypens spennevide innenfor kommunen. For å unngå slikt inngrep bør en vurdere å flytte veglinjen ved profil 15200 nærmere dagens trasé. Ved profil 10280-10370 vil en lokalitet med gammel granskog bli berørt. Den er forholdsvis liten, men vurdert som viktig (B-område). Skogen har gamle og døde trær, samt enkelte funn av kravfulle og dels rødlistede gammelskogsarter og potensial for flere slike. Av spesiell interesse er filthinnelav, brun blæreglye, tyrikjuke (NT), noe gubbeskjegg (NT) og hyllekjuke. Fylkesmannen vurderer det som fordelaktig at inngrepene i skogslokaliteten minimaliseres. Fylkesmannen er fornøyd med rekkefølgebestemmelsen om støy. Reindrift 3 Fylkesmannen henviser til innspill i forbindelse med planoppstart og har ikke noen ytterligere reindriftsfaglige merknader til planforslaget. Videre er Fylkesmannen positiv til samarbeid med Voengelh-Njaarke reinbeitedistrikt og utredning av konsekvenser. Fylkesmannen vil gjerne bli informert om resultater og erfaringer fra dette samarbeidet. Vurdering Statens vegvesen Vegen kan ikke trekkes nærmere dagens E6 ved profil 15200 siden kravene om minimumskurvatur i håndbok N100 ikke kan opprettholdes med en slik løsning. Dagens veg tilfredsstiller heller ikke kravene i gjeldende håndbok. Dersom ny E6 skulle trekkes nærmere dagens E6 ville det medført at deler av fyllingsutslaget nord for profil 15000 ville havne ut i Litlsvenningvatnet. Ved lokaliteten der gammel granskog blir berørt vil det bli en bergskjæring på ca. 7 meter. En utslaking ved profil 10280-10370 vil medføre at inngrepet i granskogen blir større enn ved å benytte en rett bergskjæring. Sør og nord for denne bergskjæringen legges vegen på en fylling med slakt skråningsutslag 1:4, medførende at vilt vil kunne krysse vegen. For øvrig skal det nevnes at støyskjerming, støyvoller etc. må være etablert før ny veganlegg er ferdigstilt. Nordland Fylkeskommune Nordland fylkeskommunes uttalelse omfatter en planfaglig og kulturminnefaglig del. Planfaglig Fylkeskommunen skal påse at § 12 i Vannforskriften er vurdert, dvs. aktiviteter eller inngrep som kan medføre at miljømålene eller tilstanden til en vannforekomst forringes. Det må også vurderes om § 12 kommer inn ved utarbeiding og behandling av reguleringsplaner, eller om senere saksbehandling ivaretar vurderingen. Tiltakshaver må fremskaffe informasjon om virkningen av tiltaket er i tråd med gjeldende lov- og regelverk. Fylkeskommunen ber kommunen vurdere om vegutbyggingen vil påvirke vannkvaliteten i området. Denne vurderingen må gjøres før planen vedtas. 4 Nordland fylkeskommune vurderer planforslaget ellers som ikke i strid med regional politikk. Kulturminnefaglig Fylkeskommunen har sjekket planforslaget mot deres arkiver og kjenner ikke til at plantiltaket er i konflikt med kjente verneverdige kulturminner. Likevel gjøres det oppmerksom på den generelle aktsomhets- og meldeplikt etter kulturminnelovens § 8. Dersom det under arbeidet skulle oppdages gjenstander, ansamlinger av trekull eller unaturlige/uventede steinkonsentrasjoner skal Fylkeskommunen underrettes umiddelbart. Det forutsettes at nevnte pålegg bringes videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Uttalelsen gjelder ikke samiske kulturminner. Vurdering Statens vegvesen Planfaglig Planbeskrivelsen er supplert med et kapittel om vannkvalitet jfr. vannforskriftens § 12. Statens vegvesen kan ikke se at en tiltaksrealisering vil forringe vannkvaliteten eller hindre at miljømålene nås jfr. vannforskriften § 12. Kulturminnefaglig Reguleringsplanens bestemmelser i § 2.1 ivaretar fylkeskommunens kulturminnefaglige innspill. Statskog Statskog henviser til innspill datert 10.04.2013 og som gjelder vedtatt detaljregulering for strekningen. For Statskog er utnyttelse av og adkomst til deres utmarksarealer basis for deres virksomhet. Statskog er største grunneier langs E6 for denne parsellen. Statskog har til nå hatt god tilgang til avkjørsler der det har vært behov nær ressursene og der terrenget utenfor vegen har vært egnet til. Ved forrige høring fikk Statskog tilbakemelding om at det ved behov skal legges til rette for lett etablering av avkjørsler for Statskog. Ofte er Statskog godt tjent med midlertidige 5 avkjørsler. Likevel henvises det til merknaden datert 10.04.2013 og at avkjørselen ved tunneltaket og Bertilbergan ikke er tatt med. Ut over det kommer Statskog med følgende merknader: Mulighet til midlertidige avkjørsler Det bes om at lovnaden om å legge til rette for lett etablering av avkjørsler for Statskog ved behov står ved lag. Parkeringsmulighet for nausteiere ved profil 2600 Nærmeste parkeringsmulighet for nausteierne blir 500 meter nord for naustene. Eksisterende avkjørsel med parkeringsmulighet er ikke tatt med i revidert plan. Dette medfører en gangavstand på 4-500 meter. Opparbeiding av enkel parkering ved profil 2600 bør etableres. Avkjørsel, eksiterende veg / snuplass ved profil 8700 Avkjørselen ved profil 8700 gir tilkobling til dagens E6. Dagens E6 vil opprettholdes, men nedklassifisert, og uten mulighet for gjennomkjøring nordover. Det bes om å opparbeide snuplass i nordenden ved Normannsbukta. Bertilfossen – Svenningrud Nord for Bertilbergan / Bertilforsen er et område som får vanskeliggjort adkomst med ny E6. Nærmeste planlagte avkjøringer til dette området er i sør ved profil 6880 og i nord ved profil 8700. I dag er avkjørselen ved profil 8570. Statskog ønsker mulighet til å vurdere opprettholdelse av deler av dagens E6 på denne strekningen. Vurdering Statens vegvesen Det er ikke innregulert avkjørsel ved tunneltaket
Recommended publications
  • Bransje Firma Kontaktperson Telefon Epost Nettside Lokalisering
    Bransje Firma Kontaktperson Telefon epost Nettside Lokalisering Bygg og anlegg Tømrer: Grane Hytteservice AS Bjørn Ove Kroken 48039128 [email protected] Fiplingdal Ola Gluggvasshaug Ola Gluggvasshaug 95261925 [email protected] Grane Torfinn Lien Torfinn Lien 90558748 [email protected] Trofors Sigmund Ulriksen Sigmund Ulriksen Fiplingdal Rørlegger: MH VVS AS Morten Hågensen 40092020 [email protected] Svenningdal Dan Ketil Hofstad Dan Ketil Hofstad 99528698 [email protected] Trofors Detaljist: Jern og Bygg AS Annbjørn Brennhaug 90822110 [email protected] www.mamut.net/jernogbyggas Trofors Grane innkjøpslag Kristina H. Paulsen 97976434 [email protected] Trofors Maskinentreprenør: Arnfinn Kløvimo Arnfinn Kløvimo 75182345 [email protected] Auster-Vefsna Jan Thomas Kløvimo Jan Thomas Kløvimo 97545331 [email protected] Auster-Vefsna J. Johansen Transport as Jan Johansen 95138055 [email protected] Grane Kjell Haugen Kjell Haugen 90995506 [email protected] Trofors Magnar Stene Magnar Stene 48059878 [email protected] Svenningdal MidtNorge Entreprenør AS Nordwin Nystad 91836644 [email protected] Grane Roger Nilsen AS Roger Nilsen 41317608 [email protected] Fiplingdal Tommy Nilsen AS Tommy Nilsen 40239250 [email protected] Fiplingdal Trofors Maskinutleie AS Albert Lukkassen 99249702 [email protected] Trofors Helgeland fjellsprenging AS Morten Hauvik 95554354 [email protected] www.fjellspreng.no Trofors Ventilasjon og blikk: Unipro AS Frank Rune Pedersen 91703909 [email protected] Auster-Vefsna
    [Show full text]
  • Whitewater Kayaking in Vefsna Region
    WHITEWATER KAYAKING IN VEFSNA REGION Tyler Curtis in action down Eiteråga. Photo: Mariann Sæther A SHORT GUIDE Produced by the project “Vefsna Region Park” Index Introduction 3 Water levels 3 Important information 3 Rivers in the Vefsna-region 5 Vefsna 5 Auster-Vefsna 6 Storfiplingelva 9 Litlfiplingdalselva 11 Simskardelva 12 Laupskardelva 13 Stavasselva 14 Eiteråga 14 Upper Svenningelva 15 Holmvasselva 16 Gåsvasselva 16 Lomsdalselva (multiday) 17 Susna 19 Krutåga 21 Mølnhusbekken 22 Unkerelva 23 Skarmodalselva 24 Mjølkeelva 24 Fusta 25 Herringelva 26 Hattelva 26 Introduction This guide has been put together to accommodate the increasing number of whitewater tourists entering the Vefsna Region, municipality of Grane, Vefsn and Hattfjelldal. The descriptions of the rivers are meant as a guideline only, and we urge you to always take precautions while paddling. Carry proper gear and check water levels before putting on the rivers. Certain rivers are under treatment for the salmon parasite Gyrodactulus salaris – disinfection is strictly reinforced and not following the guidelines could result in certain rivers being closed for whitewater kayaking. This guide is made with the help from Vefsna kayak club and Mariann Sæther. Additional information and photography has been provided by Ron Fischer, Torhild Lamo, Kurt Kvalfors, Øyvind Bakksjø, Axel Kleiven Lorentzen, Margrethe Jønsson, Matthias Fossum, Morten Eilertsen, Jakub Sedivy, Simon Westhgarth, Benjamin Hjort, Lee Royle and Lars Georg Paulsen. We welcome you to our beautiful region and wish you an amazing time on the rivers of the region. We appreciate the nature and are proud of our wild region – please respect the Outdoor Recreation Act. Water levels There are three main internet gauges in the area that will give you an indication of the water levels of the rivers.
    [Show full text]
  • Gravene I Falstadskogen the Graves of the Falstad Forest Innhold / Contents
    Falstadsenterets skriftserie #11 GRAVENE I FALSTADSKOGEN THE GRAVES OF THE FALSTAD FOREST INNHOLD / CONTENTS: Kommandantboligen og utstillinga / The Commandant’s House and the exhibition 4 Arne Langås: Oppgravingene i Falstadskogen / The Exhumations in the Falstad Forest 6 Innledning / Preface 6 Mai 1945 – spor slettes / May 1945 – Removal of traces 8 Fred / Peace 10 Identifikasjonskomiteen for falne trøndere / The Victim Identification Committee 14 Gravene åpnes / The graves are opened 18 Redaksjon / editors: Ingeborg Hjorth, Åshild Karevold, Arne Langås & Leiv Sem Oversettelse / translation essay: Annika Odland / Accio språktjenester Leting etter tre jøder fra Trondheim / The search for three Jews from Trondheim 22 Foto / photos: Falstadsenteret, Levanger Museum Layout: Åshild Karevold 43 nordmenn? / 43 Norwegians? 26 Trykk/print: Designtrykk AS ISBN: 978-82-92383-26-1 Hvor mange døde i Falstadskogen? / How many died in the Falstad Forest? 28 Nr. 11 i Falstadsenterets skriftserie, 2012 Forside / Front page: Grav nr. 43 i Falstadskogen, «Den ukjendte», sommeren 1945. Rettslig etterspill / Legal consequences 30 / Grave no. 43 in the Falstad Forest, “The unknown”, summer 1945. Foto / Photo: Oskar A. Johansen, Falstadsenteret / The Falstad Centre. Kilder / Sources 31 2 3 KOMMANDANTBOLIGEN OG UTSTILLINGA THE COMMANDANT’S HOUSE AND THE EXHIBITION Det er i år 70 år siden de første henrettelsene i Falstadskogen Letearbeidet etter fredsslutningen var konsentrert om å finne 70 years have passed since the first executions took place At the same time as the prison camp extended and devel- fant sted. Påvisningen og åpningen av gravene etter krigen de norske savnede. Arbeidet som pågikk fra 1945 til 1953 in the Falstad Forest. After the war graves were located and oped, it also underwent a dramatic change of character: It ble fotodokumentert, og det er deler av dette materialet som resulterte i funn av 88 ofre.
    [Show full text]
  • Hemnesberget Ran Orden 12 Nesna Sandnessjøen
    GUIDE 2017 – magic and real www.visithelgeland.com R T I G R U T H U E N Slettnes Kinnarodden Gamvik Knivskjelodden Nordkapp Mehamn Omgangs- Gjesværstappan Tu orden stauren Hjelmsøystauren Hornvika Skjøtningberg Kjølnes Helnes Skarsvåg Tanahorn Gjesvær Sværholt- Kjølle ord Kamøyvær Finnkirka MAGERØYA klubben NORDKYN- Kvitnes Berlevåg Sand orden Fruholmen HALVØYA Makkaur H Skips orden ongs orden U Sværholdt K RT HJELMSØYA Sarnes I G R Nordvågen Ki ord Store Molvik Veines U T Ingøy Dy ord Skjånes E N Havøysund Måsøy Honningsvåg Eids orden Kongs ord Sylte ordstauran Gunnarnes Hopseidet Hops orden Tu ord Båts ord Hamningberg Troll ord/ a v Kå ord Lang ordnes l ROLVSØYA Gulgo e d Sylte ord Sylte orden Selvika r Bak orden Lang orden o Rygge ord SVÆRHOLT- s Hornøya g Lakse orden HALVØYA Nervei Davgejavri n N o E K lva Vardø T Sylte orde U Rolvsøysundet R Laggo Tana orden Qædnja- G Repvåg Oksøy- I Sne ord javri vatnet T R PORSANGER- Store Veidnes Akkar ord U VARANGER- H Slotten HALVØYA Tamsøya Bekkar ord HALVØYA VARANGERHALVØYA Kiberg Revsbotn Lebesby Langnes NASJONALPARK K Forsøl Lille ord Smal orden omag Skippernes Skjånes Sund- J elv a a vatnet Austertana k Revsneshamn Smal ord o Ska Komagvær b l lel Lundhamn s v Helle ord e R I ord l u v Langstrand s Ruste elbma a Hammerfest s v a l e Vestertana lv Nordmannset Iordellet e KVALØYA a Friar ord y Sandøybotn Kokelv Sandlia Lotre 370 moh b Falkeellet Rype ord Smør ord e g Dønnes ord Slettnes r 545 m Sand orden Porsanger orden e Kjerringholmen Akkar ord B Stuorra Gæssejavri Masjokmoen Sørvær Lille
    [Show full text]
  • Knut Døscher Master.Pdf (1.728Mb)
    Knut Kristian Langva Døscher German Reprisals in Norway During the Second World War Master’s thesis in Historie Supervisor: Jonas Scherner Trondheim, May 2017 Norwegian University of Science and Technology Preface and acknowledgements The process for finding the topic I wanted to write about for my master's thesis was a long one. It began with narrowing down my wide field of interests to the Norwegian resistance movement. This was done through several discussions with professors at the historical institute of NTNU. Via further discussions with Frode Færøy, associate professor at The Norwegian Home Front Museum, I got it narrowed down to reprisals, and the cases and questions this thesis tackles. First, I would like to thank my supervisor, Jonas Scherner, for his guidance throughout the process of writing my thesis. I wish also to thank Frode Færøy, Ivar Kraglund and the other helpful people at the Norwegian Home Front Museum for their help in seeking out previous research and sources, and providing opportunity to discuss my findings. I would like to thank my mother, Gunvor, for her good help in reading through the thesis, helping me spot repetitions, and providing a helpful discussion partner. Thanks go also to my girlfriend, Sigrid, for being supportive during the entire process, and especially towards the end. I would also like to thank her for her help with form and syntax. I would like to thank Joachim Rønneberg, for helping me establish the source of some of the information regarding the aftermath of the heavy water raid. I also thank Berit Nøkleby for her help with making sense of some contradictory claims by various sources.
    [Show full text]
  • Sommerfeltia 20 G
    DOI: 10.2478/som-1993-0006 sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Salixalong a mid-Scandinavian transect 1993 sommerf~ is owned and edited by the Botanical Garden and Museum, University of Oslo. SOMMERFELTIA is named in honour of the eminent Norwegian botanist and clergyman S0ren Christian Sommerfelt (1794-1838). The generic name Sommerfeltia has been used in (1) the lichens by Florke 1827, now Solorina, (2) Fabaceae by Schumacher 1827, now Drepanocarpus, and (3) Asteraceae by Lessing 1832, nom. cons. SOMMERFELTIA is a series of monographs in plant taxonomy, phytogeography, phyto­ sociology, plant ecology, plant morphology, and evolutionary botany. Most papers are by Norwegian authors. Authors not on the staff of the Botanical Garden and Museum in Oslo pay a page charge of NOK 30. SOMMERFEL TIA appears at irregular intervals, normally one article per volume. Editor: Rune Halvorsen 0kland. Editorial Board: Scientific staff of the Botanical Garden and Museum. Address: SOMMERFELTIA, Botanical Garden and Museum, University of Oslo, Trond­ heimsveien 23B, N-0562 Oslo 5, Norway. Order: On a standing order (payment on receipt of each volume) SOMMERFELTIA is supplied at 30 % discount. Separate volumes are supplied at prices given on pages inserted at the end of the volume. sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Sa/ix along a mid-Scandinavian transect 1993 This thesis is dedicated to Lennart Holm, Ola Skifte and Finn-Egil Eckblad, three septuagenerian, Nordic mycologists, who have all contributed significantly to its completion. ISBN 82-7420-022-5 ISSN 0800-6865 Mathiassen G.
    [Show full text]
  • Norsk Vegplanlegging: Hvilke Hensyn Styrer Anbefalingene?
    Concept rapport Nr 43 www.ntnu.no/concept/ Arvid Strand, Silvia Olsen, Forskningsprogrammet Concept skal utvikle The Concept research program aims to develop kunnskap som sikrer bedre ressursut­nytting know-how to help make more efficient use of Merethe Dotterud Leiren, og effekt av store, statlige investeringer. resources and improve the effect of major public Askill Harkjerr Halse ­Programmet driver følgeforskning knyttet til de investments. The Program is designed to follow største statlige investeringsprosjektene over en up on the largest public projects over a period of rekke år. En skal trekke erfaringer fra disse som several years, and help improve design and quality kan bedre utformingen og kvalitetssikringen av assurance of future public projects before they are nye investeringsprosjekter før de settes i gang. formally approved. Norsk vegplanlegging: Concept er lokalisert ved Norges teknisk- natur- The program is based at The Norwegian ­University Hvilke hensyn styrer vitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU), of Science and Technology (NTNU), Faculty of ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi. Engineering Science and Technology. It cooperates anbefalingene? Programmet samarbeider med ledende norske with key Norwegian and international professional og internasjonale fagmiljøer og universiteter, og institutions and universities, and is financed by the er finansiert av Finansdepartementet. Norwegian Ministry of Finance. Concept rapport Nr 43 Address: The Concept Research Program Høgskoleringen 7A N-7491 NTNU Trondheim NORWAY ISSN: 0803-9763 (papirversjon) ISSN: 0804-5585 (nettversjon) ISBN: 978-82-93253-39-6 (papirversjon) ISBN: 978-82-93253-40-2 (nettversjon) concept concept Arvid Strand, Silvia Olsen, Merethe Dotterud Leiren, Askill Harkjerr Halse Norsk vegplanlegging: Hvilke hensyn styrer anbefalingene? Concept rapport Nr.
    [Show full text]
  • Quaternary Glaciations and Their Variations in Norway and on the Norwegian Continental Shelf
    Quaternary glaciations and their variations in Norway and on the Norwegian continental shelf Lars Olsen1, Harald Sveian1, Bjørn Bergstrøm1, Dag Ottesen1,2 and Leif Rise1 1Geological Survey of Norway, Postboks 6315 Sluppen, 7491 Trondheim, Norway. 2Present address: Exploro AS, Stiklestadveien 1a, 7041 Trondheim, Norway. E-mail address (corresponding author): [email protected] In this paper our present knowledge of the glacial history of Norway is briefly reviewed. Ice sheets have grown in Scandinavia tens of times during the Quaternary, and each time starting from glaciers forming initial ice-growth centres in or not far from the Scandes (the Norwegian and Swedish mountains). During phases of maximum ice extension, the main ice centres and ice divides were located a few hundred kilometres east and southeast of the Caledonian mountain chain, and the ice margins terminated at the edge of the Norwegian continental shelf in the west, well off the coast, and into the Barents Sea in the north, east of Arkhangelsk in Northwest Russia in the east, and reached to the middle and southern parts of Germany and Poland in the south. Interglacials and interstadials with moderate to minimum glacier extensions are also briefly mentioned due to their importance as sources for dateable organic as well as inorganic material, and as biological and other climatic indicators. Engabreen, an outlet glacier from Svartisen (Nordland, North Norway), which is the second largest of the c. 2500 modern ice caps in Norway. Present-day glaciers cover to- gether c. 0.7 % of Norway, and this is less (ice cover) than during >90–95 % of the Quater nary Period in Norway.
    [Show full text]
  • 2018 Indeks Nordland
    Økt konkurranseevne Økonomisk motor Befolkningen Rekordlav Optimisme internasjonalt for Norge vokser, men… arbeidsledighet for 2018 indeks nordland Nummer 15 — Årgang 2018 En rapport om utviklingen gjennom 2017 og utsiktene for 2018 indeks nordland En rapport om utviklingen gjennom 2017 og utsiktene for 2018 forsidebildet Ung kompetanse i Widerøe. Foto: Bodø i Vinden styringsgruppen Hanne Østerdal Erlend Bullvåg Svenn Are Jenssen Monica Ahyee Leder Styringsgruppen Prosjektleder Konstituert direktør Administrerende direktør Nærings-og utviklingssjef Handelshøgskolen Kunnskapsparken Bodø Innovasjon Norge Nordland fylkeskommune Nord universitet Ole Hjartøy Cathrine Stavnes Liv Bente Kristoffersen Regiondirektør Fylkesdirektør Banksjef NHO Nordland NAV Nordland DNB Indeks Nordland er basert på økonomiske nøkkeltall hentet fra Proff ®Forvalt sin regnskapsdatabase og bearbeidet av Indeks Nordland: www.forvalt.no. Regnskapsdatabasen produseres og utvikles av Eniro ASA i et samarbeid med Handelshøgskolen Nord Universitet. Regnskapstall for bedrifter med forretningsadresse i Nordland er inkludert, fratrukket bedrifter innen bank/finans og rene forvaltningsbedrifter. Filialers andel av morselskapet er beregnet som pro rata andel av sysselsetting i underavdelingen. Verdiskaping er beregnet som bedriftenes lønnsutgifter + EBITDA. Statistikk for eksport, sysselsetting, jobbskaping, arbeidsledighet, lønnsutvikling og befolkning er hentet fra SSB og er bearbeidet av Indeks Nordland. Panda er brukt i forbindelse med demografiske analyser. Prognoser for utviklingen i 2018 er gjort på basis av løpende opptelling av utviklingen i 2017, konjunkturopplysninger fra Norges Banks konjunkturtabeller, regresjonsmodellering av utviklingsforløp, prognoser fra NAV’s bedriftspanel i Nordland og vurderinger i styringsgruppen. Prognoser er merket med *. 2 Nummer 15 — Årgang 2018 Styringsgruppen nordland leverer – la oss levere mer! Vi har lagt bak oss nok et år med omsetnings- og Vi trenger å: eksportrekord.
    [Show full text]
  • 151/2 Vefsna
    151/2 VEFSNA FYLKE: Nordland Kommune: Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Brønnøy og Bindal Nedbørfelt: 4122 km2 Toppunkt: 1699 m o.h. Utløpspunkt: 0 m o.h. Marin grense: 133 m o.h. Kraftpotensial: 2152 GWh SP-kategori: III Økonomiklasse: 1-6 Naturgeogr. region: 34a,b, 36a Vefsna er det største vassdraget i Nordland og drenerer sørlige deler av fylket fra Børgefjell i sør til Mosjøen i nord. Deler av nedbørfeltet ligger på svensk side. Klimaet varierer og blir mer kontinentalt fra vest mot øst. I de nordvestlige deler har klimaet et visst maritimt preg. Nedbøren avtar mot øst. I områdene vest for Vefsndalen er den over 2500 mm på årsbasis, mens den i indre strøk på svensk side er mindre enn 700 mm. Vassdraget består av to grener, en sørlig og en østlig, hvorav den siste er størst og med forgreininger inn på svensk side. Det har sitt utspring i Simskardvatnet, et nesten 4 km2 stort vann, som ligger 877 m o.h. i et goldt høyfjellsterreng med brekledte topper. Fra vannet renner Simskardelva østover gjennom Østre og Vestre Tiplingen, hvor elva tar navnet Tiplingselva. Etter samløp med Harvasselva, som kommer fra Sverige, tar elva navnet Susna. Denne veksler mellom rolige partier og partier med stryk og mindre fosser. Fra vest kommer Mjølkelva, mens Ørjedalsbekken og Pantdalsbekken kommer fra øst. Etter samløp med Unkra, ca 9 km sør for Hattfjelldal sentrum, kalles elva Austervefsna. Unkra kommer fra Unkervatnet i øst, som med et areal på 13,7 km2 er nedbørfeltets nest største innsjø. Vannet er orientert øst-vest og består av to basseng, et østlig og et vestlig.
    [Show full text]
  • Revisjon Av Detaljregulering for E6 Lille Majavatn - Brenna
    Grane kommune Sentraladministrasjon Deres ref.: Vår ref.: Arkiv: Dato: 2018002438 21.06.2018 Melding om vedtak Jfr. Delegeringsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret 14.12.16 Statens Vegvesen Region Nord Postboks 1403 8002 BODØ Revisjon av detaljregulering for E6 Lille Majavatn - Brenna Kommunestyret har i møte 19.06.2018, sak 028/18 gjort følgende vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven §12-12 vedtas revisjon av detaljregulering for Lille Majavatn- Brenna. Vedtaket kan påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Saksbehandler i saken: Lisa-Renée Skulstad, tlf. 75182251 Sakens dokumenter kan leses på Grane kommunes hjemmeside: www.grane.kommune.no Med hilsen Inger Lise Fløtnes Konsulent Kopi til Bane NOR AS Postboks 4350 2308 HAMAR Fylkesmannen i Nordland Molovn. 10 8002 BODØ Jillen-Njaarke Reinbeitedistrikt Haustreisveien 98 8680 TROFORS Nordland Fylkeskommune 8048 BODØ Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 OSLO Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 KARASJOK Statskog Postboks 63, Sentrum 7801 NAMSOS Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 75 18 22 00 Bank: 4530 05 00491 Industriveien 2 Industriveien 2 Telefaks: 75 18 12 63 Org.nr.: 940 643 112 8680 Trofors 8680 Trofors E-post: [email protected] Internett: www.grane.kommune.no Grane kommune ArkivKode: Arkivsak: 12/207 JournalpostID: 18/1773 Saksbehandler: Lisa-Renee Skulstad Dato: 14.05.2018 Saksnummer Utvalg Møtedato 032/18 Nærings- og naturforvaltningskomite 23.05.2018 028/18 Kommunestyret 19.06.2018 Jfr.
    [Show full text]
  • Geology of Norway
    Quaternary Geology of Norway QUATERNARY GEOLOGY OF NORWAY Geological Survey of Norway Special Publication , 13 Geological Survey of Norway Special Publication , 13 Special Publication Survey Geological of Norway Lars Olsen, Ola Fredin & Odleiv Olesen (eds.) Lars Olsen, Ola Fredin ISBN 978-82-7385-153-6 Olsen, Fredin & Olesen (eds.) 9 788273 851536 Geological Survey of Norway Special Publication , 13 The NGU Special Publication series comprises consecutively numbered volumes containing papers and proceedings from national and international symposia or meetings dealing with Norwegian and international geology, geophysics and geochemistry; excursion guides from such symposia; and in some cases papers of particular value to the international geosciences community, or collections of thematic articles. The language of the Special Publication series is English. Series Editor: Trond Slagstad ©2013 Norges geologiske undersøkelse Published by Norges geologiske undersøkelse (Geological Survey of Norway) NO–7491 Norway All Rights reserved ISSN: 0801–5961 ISBN: 978-82-7385-153-6 Design and print: Skipnes kommunikasjon 120552/0413 Cover illustration: Jostedalsbreen ASTER false colour satellite image Contents Introduction Lars Olsen, Ola Fredin and Odleiv Olesen ................................................................................................................................................... 3 Glacial landforms and Quaternary landscape development in Norway Ola Fredin, Bjørn Bergstrøm, Raymond Eilertsen, Louise Hansen, Oddvar Longva,
    [Show full text]