Geology of Norway
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Konsekvensar Av Samanslåing Av Voss, Vik Og Aurland
Konsekvensar av samanslåing av Voss, Vik og Aurland BENT ASLAK BRANDTZÆG, AUDUN THORSTENSEN, ANJA HJELSETH OG MARIT OWREN NYGÅRD TF-rapport nr. 370 2015 Tittel: Konsekvensar av samanslåing av Voss, Vik og Aurland TF -rapport nr: 370 Forfatta r( ar): Bent Aslak Brandtzæg, Au dun Thorstensen, Anja Hjelseth og Marit Owren Nygård Dato: 01 .05. 201 5 ISBN: 978 -82 -7401 -890 -7 ISSN: 1501 -9918 Pris: 260 (Kan last ast ned gratis fr å www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: Telemarksforsking Prosjekt: Utgreiing om kommunereforma for Sogn regionråd Prosjektnr.: 20150950 Prosjektle ia r: Bent Aslak Brandtzæg Oppdragsgiv ar: Voss kommune Spørsmål om denne rapporten kan rettast til: Telemarksforsking Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforsking.no Resymé: Utgreiinga av konsekvensar av ei samanslåing av Voss, Vik og Aurland kommunar utgjer eit supplement til ei utrei- ing som Telemarksforsking har gjennomført på oppdrag frå Sogn regionråd. Vik og Aurland er ein del av denne ut- greiinga, men ikkje Voss. Det har vore eit mål å gjennomføre utgreiinga for Voss, Vik og Aurland etter same mal som utgreiinga for Sogn regionråd. Dette for å få eit best mogleg samanlikningsgrunnlag. Bent Aslak Brandtzæg er utdanna geograf (Cand.polit.) frå Universitet i Bergen. Brandtzæg har vore tilsett som forskar ved Telemarksforsking sidan 1995, og er temaansvarleg for instituttets forsking knytt til interkommunalt samarbeid og kommunestruktur. Audun Thorstensen er utdanna statsvitar og har vore tilsett ved Telemarksforsking sidan 2007. Han arbeider spesielt med kommunal økonomi og KOSTRA-analyser. Anja Hjelseth er utdanna siviløkonom frå Noregs Handelshøgskule (NHH), og har vore tilsett som forskar ved Telemarksforsking sidan hausten 2013. -
Høyringsuttale Aurland Kommune.Pdf
Aurland kommune Helse og førebygging Aurland, 01.06.2018 Helse Førde Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 2018000533-3 Guri Olsen, K2 - G00 Høyringsuttale frå Aurland kommune - Prosjekt prehospitale tenester - fase 1 Vedlagt følgjer høyringsuttale frå Aurland kommune, kommunestyret 31.05.18. KS- vedtak sak 037/18: Gode prehospitale tenester er viktigfor at våre innbyggjarar skal kjenne seg trygge. Slik det er no, so er responstida på ambulansen i Aurland altfor dårleg. Det tek 43,7 minutt å nå 90% av innbyggjarane, og i 64% av akuttilfella nådde ikkje ambulansen fram innan 25 min. Dette er hhv. tredje dårlegast og nest dårlegast i fylket. Aurland er ein liten kommune i folketal med sine knappe 1800 innbyggjarar, men det er store mengder besøkjande og gjennomgangstrafikk her. Flåmsbana åleine har 1 million reisande pr år, me har E16 og FV50 med stor gjennomgangstrafikk, ca 150 cruiseskip i sommarhalvåret i tillegg til mange andre rute- og turistbåtar, fullbooka campingplassar og hotell, mange fotturistar og syklande i Aurlandsdalen, Flåmsdalen, Rallarvegen osv.. Me har mange tunnelar som gir ekstra utfordringar i høve tryggleik og ulukker. Bl.a. so vil ei stenging i Lærdalstunnelen kunne føre til at ambulanse frå Lærdal ikkje kjem seg til oppdrag i Aurland, og næraste ambulanse er då Voss som er 1 time unna. Det er ikkje forsvarleg å ikkje ha ambulanse stasjonert i Aurland, og i samband med "Prosjekt prehospitale tenester" krev Aurland at det vert lagt opp til ambulanse fast stasjonert i Aurland. Det er ikkje forsvarleg å erstatta ambulansetenester med akutthjelparordning. Akutthjelparordninga må ikkje organiserast slik at kostnaden vert flytta frå Helse Førde til kommunane. -
WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage
GEOLOGICAL GUIDES 3 - 2014 RESEARCH WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage. Guide to geological excursion from Nærøyfjord to Geirangerfjord By: Inge Aarseth, Atle Nesje and Ola Fredin 2 ‐ West Norwegian Fjords GEOLOGIAL SOCIETY OF NORWAY—GEOLOGICAL GUIDE S 2014‐3 © Geological Society of Norway (NGF) , 2014 ISBN: 978‐82‐92‐39491‐5 NGF Geological guides Editorial committee: Tom Heldal, NGU Ole Lutro, NGU Hans Arne Nakrem, NHM Atle Nesje, UiB Editor: Ann Mari Husås, NGF Front cover illustrations: Atle Nesje View of the outer part of the Nærøyfjord from Bakkanosi mountain (1398m asl.) just above the village Bakka. The picture shows the contrast between the preglacial mountain plateau and the deep intersected fjord. Levels geological guides: The geological guides from NGF, is divided in three leves. Level 1—Schools and the public Level 2—Students Level 3—Research and professional geologists This is a level 3 guide. Published by: Norsk Geologisk Forening c/o Norges Geologiske Undersøkelse N‐7491 Trondheim, Norway E‐mail: [email protected] www.geologi.no GEOLOGICALSOCIETY OF NORWAY —GEOLOGICAL GUIDES 2014‐3 West Norwegian Fjords‐ 3 WEST NORWEGIAN FJORDS: UNESCO World Heritage GUIDE TO GEOLOGICAL EXCURSION FROM NÆRØYFJORD TO GEIRANGERFJORD By Inge Aarseth, University of Bergen Atle Nesje, University of Bergen and Bjerkenes Research Centre, Bergen Ola Fredin, Geological Survey of Norway, Trondheim Abstract Acknowledgements Brian Robins has corrected parts of the text and Eva In addition to magnificent scenery, fjords may display a Bjørseth has assisted in making the final version of the wide variety of geological subjects such as bedrock geol‐ figures . We also thank several colleagues for inputs from ogy, geomorphology, glacial geology, glaciology and sedi‐ their special fields: Haakon Fossen, Jan Mangerud, Eiliv mentology. -
Utviklingsprosjekt Ved Nordfjord Sjukehus
Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Analyse av pasientstraumar og forbruksrater i Nordfjordregionen Bruk av somatiske spesialisthelsetenester i kommunane Selje, Vågsøy, Eid, Hornindal, Stryn, Gloppen og Bremanger Deloitte AS Føresetnader og informasjon om datagrunnlaget i pasientstraumanalysen Analysane for 2010 er basert på 3 ulike datauttrekk. 1. DRG-gruppert NPR-melding (fra NPR) for alle pasientar i Helse Vest RHF, på HF-nivå pr kommune 2. DRG-gruppert uttrekk innhenta frå Helse Førde HF, dette for å få data på sjukehusnivå i føretaket 3. DRG gruppert uttrekk innhenta frå Helse Møre og Romsdal HF, over aktivitet på Volda og Mork for pasienter fra Nordfjord-regionen Det er et marginalt avvik mellom datagrunnlag for Helse Vest RHF og datagrunnlaget vi har motteke direkte frå Helse Førde HF. Helse Førde HF rapporterar 41 (+1,4 %) flere dagopphald og 49 (-0,9 %), færre døgnopphald og 4 (-0,01 %) færre polikliniske konsultasjonar enn dei «lukka» filane for Helse Vest RHF. Datagrunnlag for 2011 er basert på grupperte NPR-meldingar innhenta fra Helse Førde HF, samt Volda sjukehus og Mork rehabiliteringssenter Tellar-eininga i datagrunnlaget, er sjukehusopphald/konsultasjonar som inngår i ISF-ordninga. Aktivitet som inngår i ISF-grunnlaget er noko lavare enn den totale aktiviteten. For pasientar frå Nordfjord- regionene og ved sjukehusa Førde sentralsjukehus, Nordfjord sjukehus, Volda sjukehus og Mork rehabiliteringssenter, er avvika som følgjer: Døgnopphald 0,2% lavare, Dagopphold 1,3 % lavare og Polikliniske konsultasjoner 9,9% -
Lasting Legacies
Tre Lag Stevne Clarion Hotel South Saint Paul, MN August 3-6, 2016 .#56+0).')#%+'5 6*'(7674'1(1742#56 Spotlights on Norwegian-Americans who have contributed to architecture, engineering, institutions, art, science or education in the Americas A gathering of descendants and friends of the Trøndelag, Gudbrandsdal and northern Hedmark regions of Norway Program Schedule Velkommen til Stevne 2016! Welcome to the Tre Lag Stevne in South Saint Paul, Minnesota. We were last in the Twin Cities area in 2009 in this same location. In a metropolitan area of this size it is not as easy to see the results of the Norwegian immigration as in smaller towns and rural communities. But the evidence is there if you look for it. This year’s speakers will tell the story of the Norwegians who contributed to the richness of American culture through literature, art, architecture, politics, medicine and science. You may recognize a few of their names, but many are unsung heroes who quietly added strands to the fabric of America and the world. We hope to astonish you with the diversity of their talents. Our tour will take us to the first Norwegian church in America, which was moved from Muskego, Wisconsin to the grounds of Luther Seminary,. We’ll stop at Mindekirken, established in 1922 with the mission of retaining Norwegian heritage. It continues that mission today. We will also visit Norway House, the newest organization to promote Norwegian connectedness. Enjoy the program, make new friends, reconnect with old friends, and continue to learn about our shared heritage. -
The Centrality of Small Islands in Arctic Norway from the Viking Age to Recent Historic Period
The Journal of Island and Coastal Archaeology ISSN: 1556-4894 (Print) 1556-1828 (Online) Journal homepage: http://www.tandfonline.com/loi/uica20 The Centrality of Small Islands in Arctic Norway From the Viking Age to Recent Historic Period Stephen Wickler To cite this article: Stephen Wickler (2016) The Centrality of Small Islands in Arctic Norway From the Viking Age to Recent Historic Period, The Journal of Island and Coastal Archaeology, 11:2, 171-194, DOI: 10.1080/15564894.2015.1134728 To link to this article: http://dx.doi.org/10.1080/15564894.2015.1134728 Published online: 26 Jan 2016. Submit your article to this journal Article views: 99 View related articles View Crossmark data Citing articles: 1 View citing articles Full Terms & Conditions of access and use can be found at http://www.tandfonline.com/action/journalInformation?journalCode=uica20 Download by: [UiT Norges arktiske universitet] Date: 04 November 2016, At: 07:25 The Journal of Island and Coastal Archaeology, 11:171–194, 2016 Copyright © 2016 Taylor & Francis Group, LLC ISSN: 1556-4894 print / 1556-1828 online DOI: 10.1080/15564894.2015.1134728 The Centrality of Small Islands in Arctic Norway From the Viking Age to Recent Historic Period Stephen Wickler Department of Cultural Sciences, Tromsø University Museum, University of Tromsø, Tromsø, Norway ABSTRACT The definition of island marginality in northern Norway was radically altered by the advent of motorized fishing vessels in the early twenti- eth century. Prior to this development, small offshore islands were of central importance for marine related activity due to their proximity to fishing grounds. This article presents four settlements on small and “marginal” islands in Arctic Norway from 68◦19’ to 71◦05’Nlatitude as cases that illustrate the centrality of such locations in a maritime context since the Viking Age (AD 800–1050). -
Botaniske Verdier I Dovrefjell Området, Hedmark
Rapport nr. 2/98 Botaniske verdier i Dovrefjell området, Hedmark av Reidar Elven og Eli Fremstad NB: Dette er et skannet og OCR-behandlet dokument. Teksten er derfor ikke korrekturlest og rettet. Det er bildet av teksten som er korrekt, ikke den kopierbare teksten. Botaniske verdier i Dovrefjell-området, Dato: Hedmark 26.03.98 Forfatter(e): Antall sider: Reidar Elven og Eli Fremstad 34 Prosjektansvarlig: ISSN-nr: Hans Chr. Gjerlaug ISSN 0802-7013 Finansiering: ISBN-nr: Sammendrag: Rapporten oppsummerer botaniske verdier i form av flora og vegetasjonstyper som er kjent innenfor et planleggingsområde i Hedmark som er fastsatt i forbindelse med arbeidet med sikte på utvidelse av Dovrefjell nasjonalpark med eventuelle tilgrensende landskapsvernområder. Området omfatter deler av Tynset og Folldal kommuner, samt mindre deler av Oppdal (Sør-Trøndelag) og Dovre (Oppland) kommuner. Deler av området er dårlig undersøkt, særlig m.h.t. vegetasjon. For Folldalsfjellene foreligger det en vegetasjonsundersøkelse fra 1914. Innerdalen ble grundig undersøkt i 1970-årene. Betydelige botaniske verdier gikk tapt ved oppdemmingen av Innerdalsmagasinet. Planleggingsområdet i Hedmark rommer store botaniske verdier, til dels elementer som er dårlig dekt eller som ikke er representert ellers innenfor det totale vurderingsområdet for verneplanarbeidet i Dovrefjell. Fortsatt beite er viktig for å beholde preget av tradisjonelt drevne kulturlandskap i flere av dalførene. Utvidelsen vil kunne gi et verneområde som strekker seg fra klart oseanisk seksjon (02) til svakt kontinental seksjon (Cl), og som kan bli ett av de mest varierte i Europa med hensyn til klima og naturtyper. Floraen østover er delvis en uttynning av Dovrefjellfloraen. Rapporten gir også et sammendrag av tilleggsundersøkelser i 1996 innenfor det planleggingsområdet som ble behandlet av Elven et al. -
Vestland County a County with Hardworking People, a Tradition for Value Creation and a Culture of Cooperation Contents
Vestland County A county with hardworking people, a tradition for value creation and a culture of cooperation Contents Contents 2 Power through cooperation 3 Why Vestland? 4 Our locations 6 Energy production and export 7 Vestland is the country’s leading energy producing county 8 Industrial culture with global competitiveness 9 Long tradition for industry and value creation 10 A county with a global outlook 11 Highly skilled and competent workforce 12 Diversity and cooperation for sustainable development 13 Knowledge communities supporting transition 14 Abundant access to skilled and highly competent labor 15 Leading role in electrification and green transition 16 An attractive region for work and life 17 Fjords, mountains and enthusiasm 18 Power through cooperation Vestland has the sea, fjords, mountains and capable people. • Knowledge of the sea and fishing has provided a foundation Experience from power-intensive industrialisation, metallur- People who have lived with, and off the land and its natural for marine and fish farming industries, which are amongst gical production for global markets, collaboration and major resources for thousands of years. People who set goals, our major export industries. developments within the oil industry are all important when and who never give up until the job is done. People who take planning future sustainable business sectors. We have avai- care of one another and our environment. People who take • The shipbuilding industry, maritime expertise and knowledge lable land, we have hydroelectric power for industry develop- responsibility for their work, improving their knowledge and of the sea and subsea have all been essential for building ment and water, and we have people with knowledge and for value creation. -
777 Plasselva
SAMLA PLAN FOR VASSDRAG TRO/vIS FYLKE VASSDRAGSRAPPORT PROSJEKT: 777 PLASSELVA IBSN 82-7243-482-2 APRIL 1984 Forord. Denne vassdragsrapporten redegjør for mulige vannkraftplane~ i Plasselvvassdraget (med overfØring av Belnesvatn) , beskrlver brukerinteresser i vassdraget og vurderer konsekvenser ved ei eventuell utbygging. Det foreligger vurdering av ett alternativ hvor kraftsatsjQnen er tenkt plassert ved sjøen like utom elvas utlØp· Kapitel 5 (gul del) inneholder ei kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt klassifisering av prosjektområdets verdi fØr eventuell utbygging. Videre er det foretatt vurdering av konsekvensene om utbygging blir aktuelt. Det understrekes at konsekvensvurderingene er foreløpig og har skjedd ut fra vurdering av prosjektet isolert. Den foreløpige konsekvensvurderinga vil kunne endres når prosjektet seinere skal sammenlignes med andre prosjekter i Samla Plan. Vassdragsrapporten er samrnenstilt og redigert av Samla Plan medarbeider i Troms fylk~ Fritz Rikardsen. En rekke fagmed arbeidere har bi~ratt, jfr. oversikt bakerst i rapporten. Rapporten sendes berØrte kommuner, lokale interesseorganisa sjoner m.v. til uttalelse og vil san~en med innkomne merknader danne grunnlag for vurdering av prosjektet i Samla Plan. TromsØ, april 1984 Fritz Rikurdsen INNHOLD Forord Fortegnelse over kartbilag l NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN I.l Naturgrunnlag 1.1.1 Beliggenhet 1.1. 2 Geologi 1.1.3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold 1.1.4 Vegetasjon 1.1.5 Arealfordeling 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling l. 2.1 Befolkning, bosetting og kommunikasjon 1. 2.2 Næringsliv og sysselsetting 1. 2.3 Kommunale ressurser 2 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Vanntemperatur og is 2 • l Na turvern 2.2 Friluftsliv 2.3 Vilt 2.4 Fisk 2.5 Vannforsyning 2.6 Vern mot forurensning 2.7 Kulturminnevern 2.8 Jordbruk og skogbruk 2.9 Reindrift 2.10 ~lom- og erosjonssikring 2.11 Transport 3 VASSKRAFTPROSJEKTENE ~ 3.1 Utbyggingsplaner 3.1.1 Kraftverkprosjektene 3.2 Hydrologi. -
Okstindan Glacier
RABOTHYTTA CABIN on the edge of the Okstindan glacier WELCOME TO HEMNES Skaperglede mellom smul sjø og evig snø Mo i Rana 40 km Sandnessjøen 70 km HEMNES Mosjøen 50 km – a creative community in the heart of Helgeland Hemnes - a great place to live! Fascinating facts The Municipality of Hemnes has a lush countryside, idyllic valleys and five The Municipality of Hemnes is situated in the - Hemnes’ coat of arms shows a golden boat- . villages: Bleikvasslia, Korgen, Bjerka, Finneidfjord and Hemnesberget. The heart of Helgeland. Our district enjoys excellent builder’s clamp on a blue background, symbolising total population is about 4 500. In addition to friendly services and a thri- communications as well as scenic surroundings the area’s ancient traditions. Since we started ving community of artists and musicians, Hemnes offers boat production, – and we have plenty of room should you wish counting in 1850, close to 300 000 boats have window and furniture factories, agriculture and significant hydropower pro- to settle here, with your family or your business! been built in Hemnes! duction. Our cultural calendar includes popular summer festivals and an - Leif Eirikson, a replica of the ship sailed by the outdoor historical play. In Hemnes you will also find Northern Norway’s Many residents commute to jobs in Mosjøen, Viking explorer to the New World, is displayed in tallest mountain, the eighth largest glacier on the Norwegian mainland, Sandnessjøen and Mo i Rana. Hemnes has rail- its own park in Duluth, Minnesota. Crafted by the way connections, highway E6 passes through sheltered fjords, wonderful fishing opportunities, and a wilderness that will skilled boat-builders on a farm in Leirskarddalen, our district, and the new 10.6 km Toven Tunnel the replica ship sailed across the Atlantic in 1926. -
Research and Innovation Strategy for Møre Og Romsdal 2016-2020
A manifest partner Research and Innovation Strategy for Møre og Romsdal 2016-2020 Research and innovation strategy 2016-2020 2 FOREWORD Foreword The region of Møre og Romsdal is currently in a period of change. The regional authority has therefore developed a research and innovation strategy to meet the challenges faced by businesses in the region. This strategy has been compiled by applying the "Smart Specialisation" method, in which the interaction between businesses, research groups and the public support system is a central aspect. The region of Møre og Romsdal has been awarded a place on a European Commission study together with sev- eral other regions in Europe, and the study involving Møre og Romsdal comprises part of the knowledge platform on which the new strategy has been based. The fact that our region has been studied and assessed by external parties eliminates any reservations that our new strategy has been based on myths and theories that cannot be documented. The analyses that were part of the study provided us with excellent guidelines in terms of both content and process for the strategy, and these have broadly been followed in the strategy process. The strategy document shows us what our target areas must be if we are to ensure competitive businesses for the future. These are in principle as follows: • A general need for change and a higher rate of inno- vation within businesses. • A reduction in petroleum-related activities with con- sequences for large parts of the maritime industry. • The green shift and its requirements on sustainability and reduced environmental impact. -
Og Kulturpark
September 2014 FORSTUDIE OKSTINDAN NATUR- OG KULTURPARK Foto: Ø.Dyrlie Innhold: 1) Bakgrunn for prosjektet 2) Mål for prosjektet 3) Definering av Parkområdet 4) Lokale verdier - Det unike - Natur og landskapsverdier - Kulturverdier 5) Kartlegging av lokale ressurser - Eksisterende kartlegging 6) Relevante kommunale planer for området 7) SWOT-analyse 8) Forankring og Prosjektorganisering 9) Økonomi 10) Fremdrift 1) BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Okstindan er et enkelt avgrensbart geografisk området med sterkt særpreg. Her ruver Nord Norges høyeste fjell, Oksskolten, med sine 1916 m.o.h. majestetisk over Okstindbreen og inviterer til storslåtte naturopplevelser. Området har 11 markante tinder, større og mindre isbreer og et vell av daler, elver og vatn. Høydeforskjellen mellom Okstindan og områdene rundt gjør dette fjellområdet til et signifikant landskapselement på Helgeland. Forskning viser at Austre Okstindbreen er den første breen i Norge man med sikkerhet kan si har eksistert helt tilbake til istiden (se vedlagt artikkel fra Ottar, 2007). Denne breen anses som en robust bre som trolig vil stå lenger imot smeltingen enn de fleste breene i Sør-Norge. Dette, i tillegg til at fjellmassivet har breer med utløpere i alle himmelretninger, gjør at området er ekstra interessant i forhold til å rekonstruere storskala endringer i klimasystemet. Dette spennende fjellmassivet er for veldig mange en uoppdaget perle, til tross for enkel tilgjengelighet og et forholdsvis godt utviklet løype- og hyttenettverk. Det skjer i dag mye kreativ aktivitet både i selve fjellområdet og i tilfallende daler og bygder, men det finnes ingen helhetlig og samordnet utvikling og heller ingen felles profilering. Det er derfor på høy tid at det blir en god struktur over utviklingen i området.