SAMLA PLAN FOR VASSDRAG TRO/vIS FYLKE
VASSDRAGSRAPPORT
PROSJEKT: 777 PLASSELVA
IBSN 82-7243-482-2 APRIL 1984 Forord.
Denne vassdragsrapporten redegjør for mulige vannkraftplane~ i Plasselvvassdraget (med overfØring av Belnesvatn) , beskrlver brukerinteresser i vassdraget og vurderer konsekvenser ved ei eventuell utbygging. Det foreligger vurdering av ett alternativ hvor kraftsatsjQnen er tenkt plassert ved sjøen like utom elvas utlØp·
Kapitel 5 (gul del) inneholder ei kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt klassifisering av prosjektområdets verdi fØr eventuell utbygging. Videre er det foretatt vurdering av konsekvensene om utbygging blir aktuelt. Det understrekes at konsekvensvurderingene er foreløpig og har skjedd ut fra vurdering av prosjektet isolert. Den foreløpige konsekvensvurderinga vil kunne endres når prosjektet seinere skal sammenlignes med andre prosjekter i Samla Plan.
Vassdragsrapporten er samrnenstilt og redigert av Samla Plan medarbeider i Troms fylk~ Fritz Rikardsen. En rekke fagmed arbeidere har bi~ratt, jfr. oversikt bakerst i rapporten.
Rapporten sendes berØrte kommuner, lokale interesseorganisa sjoner m.v. til uttalelse og vil san~en med innkomne merknader danne grunnlag for vurdering av prosjektet i Samla Plan.
TromsØ, april 1984
Fritz Rikurdsen INNHOLD Forord Fortegnelse over kartbilag l NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN I.l Naturgrunnlag 1.1.1 Beliggenhet 1.1. 2 Geologi 1.1.3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold 1.1.4 Vegetasjon 1.1.5 Arealfordeling 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling l. 2.1 Befolkning, bosetting og kommunikasjon 1. 2.2 Næringsliv og sysselsetting 1. 2.3 Kommunale ressurser 2 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Vanntemperatur og is 2 • l Na turvern 2.2 Friluftsliv 2.3 Vilt 2.4 Fisk 2.5 Vannforsyning 2.6 Vern mot forurensning 2.7 Kulturminnevern 2.8 Jordbruk og skogbruk 2.9 Reindrift 2.10 ~lom- og erosjonssikring 2.11 Transport 3 VASSKRAFTPROSJEKTENE ~ 3.1 Utbyggingsplaner 3.1.1 Kraftverkprosjektene 3.2 Hydrologi. Reguleringsanlegg 3.3 Vassveier og fallhØyder 3.4 Kraftstasjoner 3.5 Anleggsveier, tipper, masseuttak 3.6 Kompenserende tiltak 3.7 Innpassing i produksjonssystemet, linjetilknyttning 3.8 Kostnader 4 VIRKNINGER AV UTBYGGINGA 4.0 Virkninger på naturmiljØet 4. O. l Arealkonsekvenser 4. 0.2 Lokale klimaendringer 4. 0.3 Vanntemperatur oq is 4.1 Naturvern 4.2 Friluftsliv 4.3 Vilt 4.4 Fisk 4.5 Vannforsyning 4.G Vern mot forurensninq 4.7 Kulturminnevern 4.11 .Jordbr.lIk oq skoqlJrllk 4 . ') He i ncl r i [ t 4.10 ~lom- og erosjonssikring 4.11 Transoort 4.12 Regional Økonomi 5 OPPSUMMERING 5.0 Utbyggingsplan 5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging
KILDER FORTEGNELSE OVER KARTBILAG - t
Alle kartbilag er samla bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene som viser utbyggingsplan med anleggsveier, dammer og linjer. Disse fØlger etter kapitel 3. Øvrige tema har følgende kartbilags nr.: Bosetting/kommunegrenser nr.l
Naturvern 1(; Friluftsliv 3 Vilt Li Fisk . . , 5" Vannforsyning . , . . . . ~ Vern mot forurensning .. Kulturminnevern 8 Jord- og skogbruk ... Reindrift . . . . . q Flom- og erosjonssikring 9 Is/vanntemperatur/klima ID
For tema merket med stjerne * er det ikke utarbeidet temakart. ) N/\TUHCrWi\lNLl\C 0(; SlWlFUNI'l
Pli.lflSE!lvvvassdraqct ligqer i Lavan
Vassdraget er lokalisert til nordlige del av Ofoten syn form som strekker Beg fra Lavangenområdet i nord til HAfjell sØr for Ofotfjorden. Berggrunnen bestAr av skjØvne (alloktone) dekkebergarter, og tilhØrer det midtre dekket. Dette til svarer Seve-KØli-dekkekompleks. Bergarten er vesentlig biotitt glimmersldfer. på nordsiden av Y9t~lifjell finnes det omlag 700 m o.h., en sone med marmOl: u d,omlnert c:, v kalkspa tmannor" Denne sonen markerer OVG:cgcmgen til det flattU'9gende Øvre Niingen-dekket i Ystelifjell. En del mindre forekomster av yngre trondhjemitt og granodioritt finnes i Niingen-dekket sammen med biotitt- og granat-biotittukifer som er dominerende.
Langt; vel.;tsldc!n (liV halv{oyu, mot Astafjorden, er det regi!:lt.rcrl en marmorsone. Denne kan følges til Skjelnes p& nordspissen av halVØya. Videre innover langs Lavangen består berggrunnen il v biot! ttgl :Lmmer'ski fer.
Lavangen er en fjord med typisk glasial utforming. SØrsiden av fjorden stiger noe slakere enn den bratt.e nordsiden. Strand' flateområdet. på sØrsiden av fjorden er smalt, og terrenget sti.ger jevnt opp mot ca. 400 m o.h. Her er det dannet et "plat!t" som er 1'-2 km bt'edt, og hvo:c de berØrte vannene ligqer o Om r~det er kupert, og for en slor del dekket av løsmassero
SØr feJf' vannene st,igel: tctrenqct bratt opp mot y~;teJ.l foi(~l j
(JOil9 III ooh.). Her er d(::l: alpi.ne lal1d~;k{1p:-;t()nner [llc'd Id . .1. 1.1
1.1.2.3. Kvartærgeologi.
For 10-11 000 år siden lå innlandsisen med brefronten utpå Rolla og AndØrja på vestsiden av Astafjord. Brefremstøt avsatte markerte randavsetninger (Tro~sØ-Lyngen Trinnet) i området. I Lavangen var innlandsisen 4-600 m mektig i denne perioden, slik at sentrale deler av halvØya mellom Gratangen og Lavangen stakk opp over breoverflata. Et flere hundre meter bredt side morenekompleks kan følges gjennom det aktuelle området. Denne sonen går fra Rundvannet (Tålevatnet) mot NV, og kan videre fØlges mellom Kollvatn (Blåvatn) og Lomsvatn (Storvatnet) . Platået mellom 400 og 500 m o.h. har mektige lØsavsetninger, som bunnmorene og glasfluviale avsetninger. Fjellområdene over 550-600 m o.h. har et sparsomt lØsmassedekke.
Under en sen avsmeltingsfase har Lomsvatn (Storvatn) vært bre demt, og vannstanden var 10-15 m over dagens. Det finnes der for trolig en del glasilakustrine (bredemt sjØ) sedimenter i dette området.
Plovergangeh fra heiområder ned mot den brattere skråningen (- 400 m o.h.) skjærer Plasselva seg neå i el dypt gjel. Ved utlØpet i fjorden er det dannet mektige fluviale/glasifluviale avsetninger. Disse er senere en del omlagret av marine pros esser opptil marin grense på vel 80 m o.h.
P.S. på grunn av uoverensstemmelse mellom navnene på vannene på gamle og nye kart (serie M 711), er de nyeste navnene satt i parentes.
1.1.3 Klima , _.b.Y~.l.!ol~is~_EE_~im~1..C?logiske forhold Kl imil I'r subnlilrj limt, kyst-betont OCf forholdsvis fl..lkUq. Ars !ll'dhør Cl- Cd. 1000 rnm. Veb,tsl~song(:,n (antall døq.n over b°C;) er Cd. 4 mtllwuer. D(~L foreliqqer ikke temperatur el10r lwd bØrda ta fra se l ve va ssdraget . Va rmeste sommermåned i omr?lch.'t er juli med ca. 14°c og kaldest er januar og februar med ~a. 0 -75.5 c. Vatna i vassdr.:lqC't liqqcr m(~llom 4}O 0'1 530 m.o.h. M i d l ( , n' :\ c,; Cl v l" (' n rli n q (' I" 4 O- 5 O TI / S / k m:2 . 1.2
Platået me llom 400-50 0 m. o.h . har mektige lØsmasseavsetninger . Alle vatna er næringsfattige . Det er ikke gjort limnologiske unders~kelser i vassdraget .
Dagens isforhold Oppe på fj e llet er det gode stabile isforhold både på innsjØer og elver. Plasselva fra Storvatn og ned mot fjorden, faller over 400 m på ca. 2 km og isforholdene der er preget av dette store fallet, med kjøving og råker .
1 . 1 .4 Vegetasjon
Vegetasjonen er nokså ensartet veG b e gge de to berørte vass dragene. Den bratte lia fra fjellpatået til sjøen har lauvskog med bjørk, gråor, rogn, selje og noe osp. Det e r noe sigevann i skråningen og dette gir frodige vegetasjonstyper med stor bregne og høg staudeutforminger . Nedre del av lia er ved begge vassdrag noe beitepåvirket, me st ved Øst-sida av Plasselva. Det er noe plantet gran i nedre del av lia ved begge vassdrag. 0vre del av lia og dels omkring vatna oppe på platået har lyngrik bjørkeskog. Oppe ved vatna er denne oppbrutt av små myrdrag av fattige typer og knauser med berg i dagen og lyngrabber i mosaikk. Det e r fattige h ei typer over tregrensen.
1 . 1 .5 Arealfordeling Av det totale nedbørfeltet til Plasselvvassdraget og Belnes vassdraget, ved utlØp i sjøen på 17.9 km 2,utnyttes tilsammen 15 . 6 krn 2 fordelt med 5.3 km 2 og 10.3 km 2 på henholdsvis Belnes og Plasselvvassdraget. Jordbruksarealet utgjør en forholdsvis liten del av det tota l e nedbØrfelt . Store deler av de utnyttede n edbØrfelt ligger over skogsgrensa .
Tab. l ~!:~~g2!:9~!~!:!9 (totalt nedbørfelt) BeInes Plasselv sum (km 2 ) Arealt:r:pe
Jordbruksareal 0.063 O . ll 0.173 Prod. skogarea l (lauv-og barskog) 0.275 0.32 0.595 Vannareal 0.50 l.S 2.0 Fjell og: annet area l 6 . 06 9.07 15 . 1
Total 6.9 Il. O 17.9 J..3
1.2 Samfunn og samfunnsutvikling
Anleggsvirksomheta vil foregå i Lavangen kommune Då sØrsida av fjorden på grensa mot Gratange~. Dagpendlingsområdet består i tillegg til Lavangen av kommunene Narvik, Evenes, Ibestad, Grat angen, Bardu og Salangen.
Narvik og Evenes tilhØrer. Narvik handelsdistrikt, ibestad til Harstad handelsdistrikt mens de øvrige kommuner tilhører indre SØr-Troms handelsdistrikt. De nevnte kommuner er gitt felles betegnelsen regionen.
T.bf-ll 1.1 Uiviklin\"j 1 fo)!kfhll.l fri. J~OO fn," t.il 198-%, ut.)lianøtn il" iaret. ------~------~------Even.s Ar
1900 7218 1333 2902 Ub!;; 1279 16~6 2437 18480 1946 15660 Z526 3501 2281 1621 Z3!., 3088 31032 1970 199~0 1774 2912 1893 1 .3~9 3895 2357 34150 I· 1980 19324 1892 2678 1695 1280 405S 2507 33434 I 19SZ 19097 1832 zsn 1674 1236 4068 Z5Z8 330Z8 , ------.------.------.- Kild.: st..t. t. i s t. i d. s .... tn.lbyd.
T.belJ I.Z N.. turli" UlutkSl l tl:-,UinØ 09 u.h t.illl.ksl i X, gjl'nno.snilt. for ~rfnf 1980-8Z
------_Nuvik .-._-_.------._------
N .. turliø li l vt"" t O., -O_~ -0.4 -0.4 -0.8 I. I O. I 0.5 N.tte. (}yt.t.inp -0.7 -0.7 -1.1 -0.5 -0.8 -0.9 0.9 -O_Z S~.h t.ilufkst. -0.4 - I.l -1.4 -0.8 . -1.6 O.Z 0 . 9 0.4
Bardu, Salangen og Evenes er eneste kommuner i regio'nen med i Økning i folketallet fra 1970 til 1982. I o -, 1 • ,;to Folketall~t i kOffimun~ne Df 31.12.1982 og fr~mskrivin9 I av folketallet i kommune~e. for~ell oi ~ldersk1asser. Alt. Kl 82 - Naturl4g tilv~kst pluss' flytting ut fra flyttelendensen siste 3 ir. 1982 1990 2000
T ' I .) t iol 15 66 67+ 15 I;.i;. 1;.7
':;":. Nd. t-'.J i k ,• 9097 '- '.' 65 l 2: 1 9318 20 65 l 4 1 9325 20 (,5 1~ 1 r, Ei.,I~r. ~~s 1332 25 57 13 l'-'~'''''.:.,;. l' 21 61 .~ 1800 20 65 I~ ,'":, C" r,-. ,-, ' '-,' I''":' r b' ~ s •, ild i.. ,_, 7";' 22 f';. i... l6 2457 1 7 '':'':'' 19 2327 l 9 61 ZC C""" ,-, o - o - !}' ,~ t...... ' , "7 " Gr a tar.~jerl '1674 20 80 l l '-' , .;:. , -~ 151 7 1'7' 62 l , '-,- .-, .' ... - .' ,-, - L.iUafl'~Efl , L.. ':"'';' i. i. ,~, l 1 , l 2(,4 l ::: .j4 i 7 l 267 20 f;'~ ,• , .. ., ,-. .,,:, --, '::.':' .. ~ 8ardu 406:3 Z::; i;' .., 7. 420~. i.....~ i;. i,;, 10 4344 Lo ._0 l';o __ ' l j - ·,,:·c .-.,,-, ··., c ~ r, .,,: . .-, , ~ .. ~ ::; Cl i Cl. fl l) e fl i... '.' i.. .:. i.. ,.' -,.:. 1 7 2MO i...";' ·-'S 1 , " 2747 23 ,';, '-' l , ------~ ------":' '-0 ! .-. • .-. RE'~ i ':-fl€'f, i.... .,;. '';' .';0 !.;:O 21 ,S4 15 21 f~.4 i~
,~ . t:"' I . ! '.'i..'';' '.' l L. j ,,;, I l i.. 1.4
Fraln mo t Ar 2000 forventes folketallet A stabilisere seq u t bYCJgingskommunen Lavangen ettel· l'n betydeli,! nedgang ct"t. siste lO-året.
Det er ikke fast bosetting innafor anleggets nedbørsfelt. LanCJs sØrsida av fjorden er det tilsammen 163 fastboende. Tennevoll og SolØyomrAdet med kommunesenteret har tilsammen 516 fastboende.
Fra Tennevoll er det 1 2 km til Fossbakken (E6) til Bardu 45 km, til Bjerkvik 45 km, til Myrlandshaugen 25 km. Til Ibestad kommer e n videre fra Myrlandshaugen med ferge til Hamnvik. Fra Tennvoll til Sjøvegan, Salangen kommune, er det 17 km.
rirt,.:!l; 1.4 Yd;e'ii;~tlve f lb h (.~ (,vt'l"~ etter r' l! ri(,~ 0\1 .:.i,H,n , 1'1'70 li PirI"tro l e'il (':1 1130. OVH ·500 Un,,,...
Prosent i n ~ri n~ 'i ørupper
----PrI;.ir-~erøv:-Syøø/--Q~reF.:Tr~r.sp:Or17priv Mfr,n Tot~ll fr lri np indusl.irnleøp ~.~. tjeneste
N ;01" V i .: 44,,4( 51401 ,7G,,( Z274 1 ?lSO( 7414 ) I< Z) III 10) 11(10) 151 IS) ZOI l7l 41 (33) EV'?f,t'i 3Bo( 4ll) lll( 170) ~98( 5911 9( :~4 ) Il( 14) lo( III S( 101 IS( 11 ) 3S( 17l H ..cosl"d 594( 738) Z7S( 311) Sb'?( 1049) lO(42) 14( III 13( 13) 9( SI 9 ( I l l 34( lS1 Cr"t;,r,,~en 381( 4581 152'< IlS) 533( 576) Il( ,Sl 7( ol Z7(30) B( b) 1 1< 14) 34 (lBI L .. v i!.f':lE·r, l4S( 319) 94( bO) 342:f 379) Il( Z4) 9( Il) ZS F y.l k e t 3~SS81 314(7) Z033S( 15339) 559Zb( 5laOb) tO Tabell l.S Arbeidskraftregnska~ for kommunene. Alle tall for 1980. Arbeidsledighetstall for 1982 i parentes. . ------ Ever,p'i ------Ti lt·y,J ;,.rt . knfl 7409 blb 91l Sbb 3bB 1703 914 A,.t,",i·jslfs~ttt 1~9 (255) 18 43 (43) 33 (46) lb (26) 37 (51) 47 (47 ) : ;~'iStISilll(' t,(r - ; il t t , ~;O lhll ,un f f, 7250 598 Bb9 533 34l Ibbb 867 . I) t~, H,,j I i r'\1 209 107 158 175 117 193 172 • lr.r,~.er,dl in." 784 79 3b 24 9 530 77 t;ttHH'. .. di .k,""ft 7825 S70 747 332 234 ZOO3 772 (): Pe·rsoner meldt til arbeidskontorene som hel t arbeidslØse etter kjønn og alder, gjennomsnitt for 1982. Fra 1980 til 1982 har det vært varierende utvikling oA antall arbeidsledige i de forskjellige kommunene i r egionen. IbestQd, Lavangen og Salangen har ingen registrert økning i antall arbeids led ige. De øvrige kommunene hQr Inarkert Økt a r beidsled i ghet . l.S Antall sysselsatte i primærnæringene er redusert til godt under halvparten fra 1970 til 1980. Størst tilbakegang har Evenes kommune. Totalt jordbruksareal i regiorten er 45304 daa. Av dette er ca. 88 ~rosent fulidyrket . Gjennomsnittelig bruksstørrelse er ca. 49 daa. 14 ~rosent av brukene har mer enn ioo daa jordbruksareal. 71 ~rosent av eiendommene har mihdre enn 250 daa produktivt skog areal, mens 6 prosent har mer enn 1000 daa skogareal. Bruk med minst 5 daa jordbruksareal i drift A~l~11 And.l ~v ri.ili.~5 n.lioint,kL 50~ ko.a,r Fr' ~ruk.l t·rvk p,rounl (la 10·49 :50-8'9 10+ -?13------48Z------15'------'2------~O,------ Kild.: LåAdbruksl.llingl 1979 Tabellen viser at deltidslandbruk er svært vanlig i regionen. Godt over halvparten av brukerne får mindre enn 10 prosent av inntekta fra bruket. Vel 1/5 av brukerne får mer enn 90 prosent av inntekta fra bruket. ~~9~~~~~L_eySg=_~s_~~!~sS~y~~~~~~~~~ Dyrøy Pukk på Dyrøya har leveranser av pukk, grus og sand. Transportselskaper (sammenslutning av lastebileiere) finnes i reg ionen samt private lastebil- og maskineiere. Entreprenørselskaper finnes i Salangen, Bardu, SØrreisa og Målselv. (Kilde: Arbeidstilsynet, Finnsnes). 1. 2.3 Kommunale------ressurser--- F-:·n~t.ll 31.12.19Bl l n-:~9 18BZ Z64? 1686 IZ54 4046 Z5Z3 147568 IKr. p'. ir,nbYQQer } Sk.ttH vO .llrl. H.., if t. 4868 ZSZb 31BS Z76S Z46? 5h~ 3004 5701 Skil.\l~vlj.lflr'. 104 Z95b Z076 33S1 366S Ul i061 Z4Sa Ov.r( . lil ul'ld.ru i 5r,. 640 159Z 1716 1558 186Z 895 IZ?7 Z003 O!"ift.sir,nl.* '9351 119iZ 11018 116Z8 IOZ8Z 10307 11145 17Z89 Ori(lsutø· u '95~1 10900 106Z7 IIZ34 noz a·844 10ZZO 16114 Ul~. r.yt·YQ'Il 1 r,~t cnl'\1\1 •• 1375 930 54Z3 Z06Z 6Z8 116~ 435Z Z3b9 U.r,f\1j,ld 0.031 IIOZ? IOZ5Z 10100 S8Z5 SI?O 13760 ------.-.------Rerd. i!t"/.v,Jr. i X ." 'il.tt.,. v\l 'i~.l 'leul.j. 17 ~~ 25 19 Z3 31 41 X 1.1 l "lu.:fd I)r,.:1ifvisr,. 47 85 95 85 85 60 85 KllJi. Sl.LisLisk s.nLr~lbvr~ I~~l, s~~lLtr, ~vfrr.ri~~tr~ tkskl. ko ••untns (o~rftninø'dri(t II E~'i~l. k~.~u~t~'i r~rrtl~i~~sdrir1. 2. BRUKSFORMER OG INTERESSSER I VASSDRAGET 2. O Vanntemperatur og is Det finnes ingen faste rnålesteder for vanntemperatur i vassdraget. En kjermer ikke til at isen blir brukt. 2.1. Naturv9rn. 2.1.1. Områdets egenart. Topografien er typisk for mange små vassdrag på halvøyene idenne delen av Troms fylke. Fra halvøyas fjellområde i 400-900 m.o.h. er det ei markert og bratt li ned mot havet. Plasselva/Belneselvas øvre nedbørfelt har et våtmarksområde som består aven rekke vatn og tjern med myrer, bjørkefelt og tørre rabber i mosaikk. I den bratte lia går Plasselva/Belneselva i fosser og bratte stryk. Juvet i Plasselva er et markert landskapselement. Vegetasjonen i øvre deler av nedbørfeltet er alpine/lavalpine hei typer med låg produk ti vi tet. I den bratte lia mot fjorden er det frodig lauvskog med innslag av andre lauvtreslag enn bjøn,. Bare små arealer av lia drenerer til elvene. Nede ved havet er det en blanding av kultur og naturmark. I våtmarksområdet oppe på fjellplatået er det lågproduktive plantesamfunn, men det er starr/snelle-vegetasjon i mange av de små tjern og i grunne bukter i vatna. 2.1.2. Verneverdige og interessante områder og forekomster. Det er hekkelokalitet for havørn i området. 2.1.3. Referanseområder. Med unntak av noen hytter, er øvre del av nedbørfeltene lite påvirket av menneskelig virl,somhet. Området er noe vanskelig tilgjengelig på grunn av den bratte lia. Verdien som referanseområde er trolig liten. 2.1.4. Vurdering av vassdraget i regional og nasjonal sammenheng. Området tilhører den naturgeografiske regionen som kalles Troms submaritime bjørke- og furuskogregion. Plasselva/8elneselva er typisk for mange småvassdrag i fjordstrøkene i Sør-Troms. Det antas at disse er tilfredsstillende represen tert ved de allerede vernede vassdragene i denne naturgeografiske regionen. Dr, mest nærligglmde både i utfonning og plasserinf] E!r Htlkilvikc,lv,'1 [Hl Sornmr!r' SI!ll!lViJ pc] halvøY,l flDrr:1 fDr L!lVi3flfjefl. 2.1 2.2 l'riluftsliv Egnethet . Vassdragene er bratte ned mot fjorden . På denne korte strekningen faller elvene fra ca 400 m.o.h. I lia mot fjorden er det elvejuv ved Plasselva. Vegetasjonen er frodig lauvskog i lia. På fjellplatået er det relativt flatt og lett å ferdes, men den bratte lia opp til fjells er slitsom å forsere . Området egner seg for kortere turer, sportsfiske og rypejakt. Gruk . Det er hovedsaklig lokalbefolkningen som bruker fjellområdet. Det er en hand ful l hytter ved hvert av vassdragene, 8g de bidrar til at området brukes hele året. I vatna er det et godt ørretfiske, og i fjellområdet er det godt rype jak t terreng. Vurdering. Det er ingen alternative friluftsområder i nærheten s om kan erstatte dette området for lokalbefolkningen. Det er med på å dra opp områdets verdi til friluftsformr'H. På grunn (tV den noe vanskelige tilgjengeligheten vurderes IHnl~c1 d et likevEl til å hl'! liten verdi (*). 2.3 Vilt Generelt. Det er vinterbeite for elg i lia ovenfor Skjelnesplassen og innover langs Lavangen, men det er lite elg i området. Gaupe forekommer årvisst og oter er vanlig ved rjorden. Lirype og fjellrype er vanligste jaktbare småvilt, orrfugl er mer fåtallig. Oppe på platået er det mange små vatn og myrdrag som gir grunnlag for endel vannfuglarter. Ender er mindre vanlig i disse vatna. Smålom og trolig også storlom hekker ved vassdraget. Hekkeplass for havørn og fjellvåk fins i om rådet. De vanligste spurvefuglarter for"ekarmer, lia IlDt fjorden er rikteste lokaliteter. Representativitet. 2 Begge vassdragene til sammen omfatter 18 km. Dette er lite. Utvalget av naturtyper er lite, og fallgradienten er svært stor i elvene fra vatna t~l fjorden. Vassdra§ene er lite representative . Referanseverdi. Området er med unntak av noen hytter, og veien/bebyggelsen ved fjorden, lite berørt av inngrep. Referanseverdien i viltsammenheng er trolig liten. Produksjonsverdi. Dl~t: prodtJseres endel rype i umrådet, \/idcr'(! nil!.' vilnnftJql flf) spurvefu!11, 2.2 Bruksvel~di . For lokalbefolkningen er områdets bruksverdi stor, det er ikke så mange alternative områder i nærheten. Samlet verdivurdering. verdi. Det er da lagt vekt på I viltsammenheng er området av litc~ at det er mange småvatn i området 39m er grunnlag for noe vannfugl, og på bnksverdien. 2.4 Fisk De vatna som berøres av prosjektet ligger i 430 til 450 meters høyde, omtrent i tregrensens høyde. Vatna er næringsfattige, grunne, og er reine ørretvatn. Fisken er av meget god kvalitet og er stor, det er vanlig å få fisk på 1-2 kg. Gyte og oppvekstforholdene er tilstrekkelig til at bestanden opprettholdes ved naturlig reproduksjon. Det er ikke mulighet for fisk å gå opp i elvene fra sjøen. Representativitet. Alle vatna ligger i omtrent samme nivå, oppe på fjellplatået, elva ned til sjøen er meget bratt og uegnet for fisk. Vassdraget har liten verdi som representativt vassdrag i fiskesammenheng. Referanseverdi. Vassdraga er lite berørt av inngrep,bortsett fra hyttene oppe ved vatna og veien/bebyggelsen nede ved fjorden. Fisken i vatna er utsatt. Som reine ørretvatn har vatna en viss referanseverdi, som helhet har vassdraga liten verdi som referanseområde for fisk. Produksjonsverdi. Fiskeproduksjonen utnyttes lite i dag, kvaliteten på fisken er imidlertid god, og det burde være grunnlag for en produksjon på 4-500 kg fisk i de berørte vatr Bruksverdi. På grunn av den store fisken i vatna og den gode kvaliteten,er de regnet for å være meget gode sportsfiskevatn. Grunneierne og lokalbefolkningen bruker vatna, og for dem er bruksverdien stor. Samlet verdivurdering. Det legges vekt på fiskens størrelse og gude kvalitet, og bruksverdien for' Lnkalbefolkningen. Samlet var'di t,r midrJl~ls 2.3 2.5 Vannfors~'I1ing ------Bruksverdi Plasselva (mot Lavang.enl benyttes: i vannfors.ynings.sammen heng aven hytte (slange direkte f .ra elva). I til- legg har 2' husstander i nærheten av elva brønner i grensen for el vas nedbØrsfei t. Dis'se husstandene henter vann fra Plasselva i tørkeperioder. Beineselva (mot Astafjorden) er vannforsyningskilde for 4 husstander omkring utlØpet av elva_ Det hentes vann direkte fra elva gjennom private enkeltanlegg. Nænneste e'lv (ReiF).låndelva) til Plasselva ligger i avstand 4 km fra denne. Ellers finnes det en del mindre bekker nærmere Plasselva, men det er tvilsomt om disse er egnet til vannforsyning . BrØnner (grunn vann) utenfor Plasselvas nedbØrsfelt er også en mulig het. I nærheten av Beineselva er det flere mindre bekk er som trolig kan benyttes i vannfo~syningssammenheng . BrØnner (grunnvann) utenfor Beineselvas nedbørsfelt er også en mulighet . 2. 6 Vern rrot forurensning . 0 " Bruksverdi Bebyggelsen ved de berørte vassdragene Belneselva og Plasselva ligger nede ved sjøen. Vassdragene blir ikke benyttet som resipienter idaq. Alternative resipientmuligheter Sjøen er alternativ resipient til vassdragene . 2.7 Kulturminneve rn . ,: 2.7 . 1 generelt Q~~~g~~ ------ På Andørja og SeInes som er tilgrensende område er det gjort Cun n fra s t eina lder'en . Det e r derfor oBS å ",ul i g - liete r' f or' funn fra per'l' oden 'l' d e t t e omr-tidct.. 2.4 I 1500-tallets ki~de~aterialer fremtrer store deler av Lavangen som samisk bosettingso~råde. Næringslivet var basert på jordbruk, fiske, håndverk, utmarksnæringer og litt reindrift for enkelte. Norsk kolonisasjon fra midten av l500-tallet og utover gjorde at de fleste bygdene mistet sitt samiske særpreg. Den kystsamis~e bosetting fra 1500-tallet og utover har bl.a. etterlatt seg spor i form av gamme- og hustufter, offerplasser og fangstan- legg. I omkringliggende områder er det opplysninger om både fangstanlegg, offerplasser og boplasser som kan relateres til disse. I IS00-tallets kilder heter strekn ingen fra Keiprød til Skjellnes. Samiid gaddi (same-stranda) og Plasselva Sa~iid gatte johka (same-strand-elva). En må kunne anta at det finnes kulturminner etter den kystsamiske bosetting og den senere norske bosetting i området. Det er for øvrig opplysninger om slåtteplasser og sennagressplasser ved Sennevatn og Holbålvatn, og ned dalen langs Plasselva er det VBdhugstplasser der man l tilknytning til dette har bygd en lØpestrengsanordning for transport av ved ned dalen. Etter overgangen fra veidekulturen har området vært vår-, sommer- og høstbeite for rein tilhørende reinsogn fra Jukka~j~rviområdet. Reinbyenes bruk av området er godt belagt allerede fra 1600-tallets arkivmateriale. Den intense bruk i forbindelse Illed reindl"i f'ten Ila p et ter1a t t 0t'C en rnenl';cle spat' i for'lli av I)opl;l~;sel', LL'lL- ()[~ !';:lllllll(;!Jopl cL;~;L't' Of'; eli l'c:l I,illd,'l:.;c' 111,' Fr'il 1915 el' omr'ådet br'ukt av r'eirth(,"iLedi~Lrikter' 21 Cj cc ];1:,) ~() (J['ilLungcll og; jl .stol'daletl. 2.5 Området har en variasjon av kulturminner som er typisk for området og dekker et langt tidsrom. Kulturminnene har kunnskapsverdi i både lokal og regional sammenheng på tvers av landegrensene. Minnene har også pedagogisk verdi og opplevelsesverdi; Kulturminnene har Tdentitetsverdi og er ledd i levende kultur. 2.8 Jord- og skogbruk Næringsmessig betydning av jord- og skogbruk innafor nærområdene til Plasselva og Belneselva. Belneselva Plasselva Sum Antall bruk 3 2 5 Hovedinntekt fra landbruket O 1 1 Bruk i drift 1 1 2 Jordbruksareal (daa) 63 110 173 Prod. skogareal (lauv- og barskog 275 320 595 Storfe (melkekyr + ungkyr) 5 15 20 Sau og lam 1 5 1 5 Av de to bruka som er i drift er det ved Plasselva eneyrkebruk, storfe- og sauehold, mens det ved Beineselva er stØttebruk med mjølkeproduksjon. Dyrka jord på de øvrige eiendommene er leid ut og drives. Et bruk ved Beineselva er leid bort til bruker utenfor område som har 62 sauer og lam. på de bruk som berØres er det små arealer med dyrkbar jord. De laveereliggende arealer av hØg og middels bonitet er aktuell plantemark. Området er beiteområdet for småfe. 2.9 Reindrift Reguleringsområdet ligger i distrikt nr. 31 Gratangen som inngår i Eiragruppas bruksområde. Dette går under fellesbe tegnelsen Gielas reinbeitedistrikt. Gielas nyttes i hovedsak som vår-, sommer- og høstbeite, men en mindre del av reinen beiter og i distriktet om vinteren. Hoved hjorden har vinterbeite i Sverige. Pr. 1.4.83 var det S reinbruk med tilsammen 1946 rein i distriktet. 2.6 Bruk av beiteland, flytte-jtrekkleier og reindriftsanlegg m.m. framgår av kartbilag. Det aktuelle reguleringsområdet ligger tett over skoggrensa og består av ei fjellslette med myrer, bekkedrag og koller. Området er et fin vår- og sommerland. De låge områdene er best egna som vårbeiter, mens de hØge fjellområdene, liene, er best egna som sommerbeite. 2.10 Flom- og erosjonssikring. I det vestre :elt av utbyggingsplanen !-lar I\i\lE Forbyg-nings avdelingen ut~ørt forbygningsarbeider i Beineselva. Flom- og erosjonsproblemene var drsak til disse sikringsarbeidene som ble utført i årene 1963-65. Ved en overfØring av Belnes vannet til det østre felt, vil flom- og erosjonsproblemene i Belneselva være vesentlig redusert. I Plasselva har det ikke vært registrert noen form for flom eller erosjonsproblemer. 2.11 Transort Ingen transportinteresser i vassdraget. 3 - 2 3. VASSKRAFTPROSJEKTENE 3.1 UTBYGGINGSPLANER I 777 PLASSELV Prosjektet ligger i Lavangen og Gratangen kommuner i Troms fylke., mellom fjordene Lavangen og Asta fjorden. Nedbørsfeltet er på tilsammen 15,6 km2 og består av to hovedfelter: Et østre felt i Lavangen kommune som omfatter vannene Blåvatnet, Storvatnet og Tålevatnet. AvlØpene fra disse vannene møtes i Plasselva, som renner nordøstover og ut iLavangen. Et vestre felt i Gratangen kommune hvor Belnes vatnet ligger sentralt. Fra Beinesvatnet renner det naturlige avlØpet nordvestover til Asta fjorden. Den midlere vannføring fra nedbørsfeltet er på 0,71 m3/sek. Utbyggingsplanene går ut på å overføre tilsiget fra det vestre feltet til det østre, og utnytte dette i fallet mellom Plasselv k. 410 og sjøen. Kraftstasjonen plasseres i dagen vest for Plasselvas utlØp i sjøen. Det er tidligere ikke foretatt utbygging i de be rørte vassdrag. 3.1.A Kraftverksprosjekt Alt. A Bilag 3.l.A VU-skjema Bilag 3.2.A Kart 3.l.l.A 01 Plasselv kraftverk FØlgende hoveddata gjelder for kraftverjeet: Installasjon 3,9 MW Kraftproduksjon 19,6 GWh Utbyggingskostnad 65,5 mill.kr. 2teS/ha46/hb/S 3 - 3 Kraftstasjonen plasseres i dagen ved sjøen vest for Plasselva, og kraftverket utnytter et brutto fall på 418 m mellom inntaket i Plasselva og sjøen. Driftsvannveien består av ca. 820 m tunnel, 565 m skråsjakt og 140 m stålrØr. Inntaket blir i Plass elva på k. 410 hvor det etableres et inntaksmagasin ved hjelp aven 8 m hØy dam. Reguleringsmagasin anlegges i Storvatnet og Blåvat• net, som begge heves 2 m og senkes 2 m, samt i Beinesvatnet som heves 1,5 m og senkes 3 m. Det bygges en 2,4 km lang tunnel fra Beinesvatnet til Storvatnet for overføring fra vestfeltet. Til inntaket forutsettes bygget ca. 4 km vei, videre til damstedene ved Storvatnet og Blåvatnet samt til tunnelpåhugg ca. 2 km. 3.2 HYDROLOGI - REGULERINGSANLEGG 3.2. l Vannmerker Foruten isohydratkart fra 1956 er fØlgende vann merker benyttet ved fastleggelse av avlØpsdata: Vannmerke Nedslags- Observa- felt km2 sjoner V.M. 756 Vassås 533 1931-d.d. V.M. 1351 SkØvatn ndf. 92,8 1961-d.d. 2teS/ha46/hb/S 3 - 4 3.2.2 Magasin FØr regulering Etter reguleril Magasin Areal NV HRV LRV Volum (mill.m3: (km2) Demn. Senkn. SlH Beinesvatnet O,~O 444,1 445,6 44 ~,1 0,9 1,4 2 \ Blåvatnet 0, .25 448,5 450,5 446,5 0,55 0,45 l Storvatnet 0,35 429,5 431,5 427,5 0,7 0,6 l SUM 4 3.2.2.1 Beinesvatnet Magasinvolumet på 2,3 miU .m3 oPPQ«i,s 1-'ed l, ~ m heving og 3 m senkning q.v yannstanq.e". Det bygges ,en betong overlØpsdam ved utløpet med st~rste høyde 3 m og lengde 17 m. Det er fjell i dagen på damstedet. Senknings- og ov.erføringstunnelen til ,Storvatne.t blir ca. 2,4 km lang og får tverrsnitt 'F =6 m2. Tappeluke, event. ventil, plasseres på utløpssiden. Al terna ti ve ,overføringsmuligheter.: Alternativt ,kan overføringene skje gjennom ,en 1,4 km lang tunnel til Blåvatnet. Det er da nødvendig å heve vannstanden i .Beinesvatnet 6,4 m til samme nivå som Blåvatnet, og det må bygges en cq.. 8 m hØY og 150 m lang betongdam ved utlØpet av Belnesvatnet. · Et tredje alternativer å pumpe vannet ca. 8 mopp fra Beinesvatnet til en ca. 1,4 km lang ove,rførings tunnel til Blåvatnet. Det må da bygges en pumpesta~ sjon i østenden av Beinesvatnet. . . . Prismessig (kr/kWh) ligger disse alternativer på samme nivå som hovedalternativet . Pga. ulemper som hhv. stor neddemning tundt Belnesvatnet og drifts messige forhold for en pumpestasjon på fjellet, er disse alternativer ikke tatt med vide~e i denne rapporten. 2te5 / ha46/hb/5 3 - 5 ..~ 3.2.2.2 Bl åvatnet Va nnet regu leres 4 m ved 2 m oppdemn i ng og 2 m senk n ing, som gir et magasinvolum på 1 , 0 mi ll.m3. Det bygges en hoveddaro av betong med overlØp som b l ir ca. 3 m h Øy og 70 m l ang, samt en 30 m l ang seku n dærdam. Senkningen skjer gjennom en ca . 100 m lang kanal med luke i dammen. 3.2.2.3 Storvatnet Magasinet får et volum på 1,3 mill.m3 som-oppnås ved 2 ro heving og 2 m senkning. Dammen blir en lav fyl lingsdam på løsmasser med overlØpsfelt av betong over e l veløpet. Damlengden b l ir ca. 220 m. For senkn ing av vannstanden graves en ca. 200 m l a ng kanal i e l ve l eiet, og det install eres tappeluke i dammens betongdel. 3.2.2.4 Inntak Plasselva k. 410 Inntaksmagasinet etableres ved at det bygges en 8 m hØy og 3 0 m lang betong overløpsdam over e l velØpet på k. 4 10 . 3.2.3 NedbØrsfelt - AvlØp Fel tets navn Inntakskote Areal Spesi f i kt Midlere avløp avl Øp ca. m. o.h. km2 Ils km2 m3/s mill. m3 1år * ) Beinesvatnet - 5,3 46 0,24 7,7 Blåvatn/Storvatn - 6,8 46 0,31 9,8 Plasselva 410 3,5 46 O, 16 5, l Sum 15 , 6 0,71 22,6 Restfelt Beinesel va 1,6 46 0 , 07 2 , 3 Restfelt Pl asselva 0,7 46 0 , 03 1,0 * ) De t regnes med 5% tap og at derved 7,3 mil1.m3/år overføres til Beinesvatnet. 2teS/ha46/hb/S 3 - 6 3.2.4 Vassføring etter utbygging Bilag 3.3.A og 3 . 4.A: Profil av vassdragene med beskrivelse av vann fØring etter utbygging. Utbyggingen vil bety redusert flomvannføring i ~elneselv a. Når det gjelder Plasselva k a n flomfor holdene vanskelig forutsies, da vannføringen vil være avhengig a v magasinenes fyllingsgrad . 3 .3 VANNVEIER 3. 3 . 1 Overføringer Fra - til Type Lengde Tverrsnitt Falltap (m) (m2) (m/IOO m Beinesvatnet - Storvatnet tunnel 240Q 6 3.3.2 Driftsvannvei Fra - til Type Lengde Tverrsnitt Falltap (m) (m2) (mIlOO m Inntak - topp sjakt tunnel 20 6 0,006 Topp sjakt - bunn sjakt skråsjakt 565 4 0,017 Bunn sjakt - konus tu!\nel BOO 6 0,006 Konus - kr . stasjon stålrør 140 0,33 1,227 2 t e5/ ha4 6 / hb /S 3 - 7 3.3.3 FallhØyder Plasselv kraftverk Overvann maks/min kote 418/ (415) Undervann " Brutto fall, middel (m) 417,0° Netto fall, " (m) 415,1 3.4 KRAFTSTAS ..TON 3.4.1 Teknisk beskrivelse Kraftstasjonen plasseres i dagen ved sjøen vest for Plasselvas utlØp. Inntaket blir i Plasselva på k. 410, hvor det bygges en inntaksdam. Driftsvann veien består aven kort tunnel fra inntaket frem til en skråsjakt som blir ca. 565 m lang og får tverr snitt F = 4 m2. TillØpstunnelen blir ca. 800 m lang med minimumstverrsnitt F ~ 6 m2. Mellom inntakskonus i tunnelen og kraftstasjonen går vannet i et 140 m langt stålrØr med diameter 0,65 m. Det installeres ett horisontalt Peltonaggregat (2 .... strålers) med maks. ytelse 3,9 MW og maks. slukeevne 1,1 m3/sek. Kraftverkets brukstid blir 5026 timer/år. 3.4.2 ManØvrering Det forutsettes at kraftverket kjøres uten restrik sjoner og med en optimal utnyttelse av avlØpet. 3.4.3 Beregningsmetode for produksjon Beregning av kraftproduksjon er foretatt med Vuss dragsdirektoratets simuleringsmodell "Flerverk". ne5/ha46/hb/S 3 - 8 J. 4 . 4 Data for kraftverket (uten restriksjoner) Plasselv kraftverk 1.0 TILLØPSDATA Nedbørsfelt (km2) 15,6 Midlere tillØp inklusive flomtap ved inntakene (mill.m3/GWh) 22,2/20,6 Magasin (mill.m3/%) 4,6/21 L.O STASJONSDATA Midlere brutto fallh. (m) 417,0 Midlere energiekv. (kWh/m3) 0,98 ytelse ved midlere fallhØyde (MW) 3,9 Slukeevne ved midlere fallhØyde (m3/s) 1,1 Brukstid (timer) 5026 3.0 PRODUKSJON Midlere vinterprod. (GWh/år) 8,7 Midlere sommerprod. (GWh/år) 10,9 Midlere produksjon (GWh/år) 19,6 4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostnad inklusive 7% rente i byggetiden (kost nadsnivå 1.1.82) (mill.kr.) 65,5 Utbyggingskostnad (kr./kWh) 3,34 Kostnadsklasse IV Byggetid (ca. år) 2 " t ; <) / ha 4 fl / hb / C, 3 ~ 9 3.5 ANLEGGSVEIER. 'l'RANSPORT. TIPPER. ANLEGGSKHAF'I' 3.5.1 Anleggsveier Det forutsettes bygget ca. 4 km anleggsvei til inn taket i PlasselvB, videre 2 km vei forbi damstedet ved Storvatnet til påhugg for overfØringstunnelen fra Beinesvatnet, og til damstedet ved Blåvatnet. 3.5.2 Øvrige transportanlegg Til anleggsstedene ved Beinesvatnet (tunnelinntak og dam) forutsettes benyttet helikoptertransport. 3.5.3 Tippmassene fra overføringstunnelen fra Beinesvatnet brukes i fyllingsdammen ved Storvatnet og til an leggsvei til Blåvatnet. Resterende masser legges ved påhugget og utplaneres. Massene fra tillØpstunnelen kan enten benyttes til veibygging i området eller tippes i sjøen. 3.5.4 l\nleggskraft Det bygges linje opp til inntaket 1,4 km og videre til påhugget for overføringstunnelen fra BeInesvat net ca. 1,5 km, event. også frem til damsted Blå• vatnet. Kraftforsyning til anleggsstedene ved Belnesvatnet baseres på dieselaggregater. 3.6 KOMPENSERENDE TILTAK En regner med at det ved reguleringen av BeInes vatnet vil være nødvendig å flytte noen hytter litt opp fra strandkanten. 2 t lO! ') / h il 4 6 / hb! 5 3 - 10 3. "7 INNPASSING I PRODUKSJONSSYSTEMET. LINJETILKNYTNING :3 • "7 • l Innpassing i produksjonssystemet Kraftproduksjonen er beregnet under forutsetning av at verket samkjØres med landsdelens øvrige produk sjonssystem. 3.7.2 Linjetilknytning Kraftverket tilknyttes eksisterende linje langs Lavangen. r ,'i ("S/11i14b/hb/ , 3 - 11 3.8 KOSTNADER PR. 1.1.82 (7% RENTE I BYGGETIDEN) mill. kr. l. Reguleringsanlegg: Dam Belnesvatn 0,4 Dam Blåvatn l , l Dam Storvatn 2,0 2. OverfØringsanlegg: Tunnel fra Belnesvatnet 11,5 3. Drifstvannveier: Inntak Plasselva 0,3 Inntaksdam 1,2 Sjakt 4,5 TillØpstunnel 3,9 Rørledning m/konus 0,9 4. Kraftstasjon - bygningsmessig 2,0 5. Kraftstasjon - maskinelt og elektroteknisk 9,3 6. Veier - transport - anleggskraft 7,2 7. Boliger - verksteder 2,0 8. Uforutsett 4,0 9. Investeringsavgift *) 4,2 10. Planlegging og administrasjon 10% 5,5 Il. Erstatninger 1,2 12. Finansieringsutgifter 2 år 4,3 Sum utbygingskostnad 65,5 * 8% for postene 1-4 og 6-8, 10% for post 5. Kostnadsklasse IV, 3,34 kr/kWh Beregnet etter midlere årlig produksjon 2te5/ha46/hb/5 3 - 12 3.9 GRUNNLAGSDATA Kart 1:50.000, Serie M711. Kart 1:5000, Økonomisk kartverk - opp til Blåvatnet. Befaring august 1983. Nivellering for bestemmelse av høydeforskjell mellom Belnesvatnet og Blåvatnet. Profilering av damsted Belnesvatnet. 2teS/ha46/hb/S VU - SKJEMA ~ ( D X \ Belnesvatn (~ ~~verført vannmengde) 0- ,I 9,8J23 \ Blåvatn + storvatn o I 5,1 1 Plasselv k.410 , I O 4,6 22,2 3,9 01 1,1 PLASSELV BILAG 3.1. A 777 PLASSELV ~ INSTALLASJON 3,9 MW NOV. -83 ~ MAGASIN 4,3 GW h L TILLØP 21,7 GWh INGENiØR CHR. F. GR0NER A.S / ~,;;. / -i-u ,.'c,'?" ,," ANOORJA ~ ..... :,~_.,.,.~ .... '.J lAV~%E~~ KG~~UNE ... ,.~:"'" ' ---"iI' ,l. ''--'",-''"'- ~'" ' /~ , '-----} Storm'","" "'li .... ~ , . ~,,431,S-4Ll 5 v\.'· 1 PLASSELV ~ ~ j'~ ",o'-~ ). 'f,? '\~__-=-- ,)0' --T'".l)~' 'r J ,,~~., ~ \" c," .,,,,,,. ,,' ."",,, """.,. '''" <, 'Sl.. '.-=-- ;.. I ~ 2> ':/'" ::I,m,~ ~-4""r----=====-=-- . ~""'"__ . ( ,;f 4"" .. ,-- "'. TEGNFORKlARING: L/ Beinesvn;-n I ..... j ~ REGul~T "'~'·H.,j ~ 2.3""~' l.~jyot"et1.0 ~\ _fL. ',- . ____445,6-44'1 l,. ,."\a../ ,::>'4465q...... - ,'\ ~ UR~GLu;n VANN ____ p . "/ I '-.._, _,5Jit7 _,r~. \ "'-' 3"/",I ~.' /~!evofnf'f-' --:;:.0-:, 0----- VANNVE! Mfl) INNTAK -= .~, /"'-' ::=:==1 ' '\.;'" c:::J KRAFTSTASJC~i .... iff1) --_._- GilENSE NGla~::;Srm -... __ ...... -._" E(SISTrnU;D~ vtl GRATANGEN KOMMUNE ":'N'..E:GS\'E' KRAFTLlNJ( oo..---. 5krn BILAG 3.2.A !.... ; ..... ,... ! III",.,~.~ i'" 5· ... /.12 ..f: T:;:~,S !(:1AFj!=~Sy~,~iC: j:~ i='"'... ASSE!..V f' .. ·~ .. ·4~ •• ;::- :..:;~ ... ~ ;r:R'!'t7\::~K li'."U" ,.,,·1 I '" .... ':. .. .: . I H.. \46- 006 r- INGENiØR C}-iS. ~,GRONEF~ AS M.O.H 600 Tåleelvo BLÅVATNET STORVATNET Inntok HRV 450,5 . HRV 431.5 400 ., 200 km fro sjllen o LAVANGEN 6 5 4 3 2 .1 o Øket vonnf. Uberørt av kraftuttYg]lng jReg.vonn 10-litenvJ l Regulert vo/Yl _ .. ~ Q'<'gr.LI 0-4% vonnf~rinCl._ .------_._---- ,-- ---,------I • LENGDEPROFIL BLAVATNET - PLASSELVA CD r p Cl w w » M.o.H 1000 BOD 600 .i BElNESVATNET HRV 445.6 400 200 km fra sj"en ASTAF JORDEN o o 2 3 4 5 0-23 % vannføring Regulert vann Uberørt av kraftutbygging LENGDEPROFIL BELNESELVA CD I ::t> Q w + ::t> 4 VIRKNINGER AV UTBYGGINGA Det er skissert ett utbyggingsalternativ i kap. 3. 4.0 Virkninger på naturmiljØet 4.0.1. ~f~~!~QD§~~Y~D§~f (kartbilag 3.2.A. i kap. 3) Vassdraget er ikke berØrt av kraftutbygging. Neddeming/forsumping ved Beinesvatn, Storvatn og Blåvatn vil berøre områder som nyttes til fjellbeiter. Inntaksdam, rØrgate, kraftstasjonen, kraftlinjer og anleggsveier vil berØre arealer på omlag 95 daa av dyrka jord/skog og gjødsla beiteland. Det foreslås bygget ialt 4 damanlegg med lengde tilsammen 360 m og kanaler i forbindelse med disse, Blåvatn 100 m lang kanal for senking av vatnet og Storvatn 200 m lang kanal til samme formål. OverfØringstunnel fra Beinesvatn til Storvatn er foreslått til 2.4 km lang. Det nevnes andre overfØringsmuligheter (s. 3.4), men disse er ikke utredet nærmere. Beinesvatn i Beinesvassdraget overfØres til Storvatn i Plasselv vassdraget. Beinesvatn, Storvatn og Blåvatn reguleres henholdsvis 4.5 m, 4 m og 4 m. Jordsmonn tilfØres vassdragene i forbindelse med oppdemminga. Beineselva, Plasselva og elva nellom Blåvatn og Storvatn får sterkt redusert vassfØring. Plasselva fra Storvatn til inntak på kote 410 i Plasselva får Økt vassføring. Trolig små konsekvenser~ 4.1 4. 0.3 ~~9r~~g~f_~~~~DD~~æ2~E~~~E_2g_!~f2E~2!g Konsekvenser for vanntemperaturen Elvestrekningen som får sterkt redusert vassføring, får større døgn variasjon i vrulntemperaturen. Dette gjelder elva fra Beinesvatn og Plasselva nedstrøms inntaket til Plasselv kraftverk. Plasselva mellom Blåvatn og Storvatn, og fra Storvatn ned til kraftverksinntaket, vil få litt lavere temperatur om sommeren og litt høyere om vinteren når kraftverket er i drift. Konsekvenser foe isforholdene Endringene i isforholdene på de tre innsjøene som er med i regulerings planene, blir meget små. Det meste er vel at det blir flere og større sprekker i strandsoneisen der terrenget er kupert. på elvestrekninger med redusert vassføring blir isforholdene mer stabile. Plasselva mellom Blåvatn og Storvatn og mellom Storvatn og kraftverksinntaket vil gå åpen når kraftverket er i drift. Det beskjedne ekstra ferskvannstilskuddet som utbygginga fører til, vil bety lite for eventuell isdannelse i fjorden. 4.1 Naturvern 4.1.1. Verdiendring av vassdraget. De omfattende inngrep som i flg. kap. 3 er nødvendig ved en kraftutbygging vil ødelegge verdien som typeområde. 4.1.2. Konfliktområder. Regulering av vannstanden i de tre magasinene vil redusere primærproduksjonen i strandsonen. BeIneselva og Plasselva blir tørrlagte etter en evt. utbygging. Produksjonen av fisk og vann fugl vil demed reduseres. Anleggsveier, tipper og fyllinger vil representere fremmedelementer i landSkapet. 4.1.3. Positive effekter av utbyggingen. Ingen. 4.1.4. Kompensasjonstiltak. Ingen. 4.2 4. 2 Friluftsliv Verdiendring for vassdraget . Vassdraget blir trolig dårligere for sportsfiske etter en regulering. Det er mulig at området blir mere brukt som følge av lettere adkomst etter en regulering . Konfliktområder. De regulerte vatna vil være konfliktområder for fiske . Anleggsvei og de tekniske installasjonene vil ødelegge det urørte preg som vassdraget nå har. Positive effekter. Anleggsveien vil lette adkomsten til fjells fra Skjelnesplassen. Kompensasjonstiltak . Anleggsveien bør gjøres farbar for lokalbefolkningeh . 4.3 Vilt Særskilt berørte områder. Oppdemming av magasinene vil sette nærområdene til vatna under vann . Dette vil få betydning for vannfugl, vegetasjonen i reguleringssonen vil ødelegges . Inntaksdammen og anleggsveien vil ta arealer ut av produksjon, dette er av størst betydning i lia øst ~or Plasselva der det er vinterbeite for elg. cl. Elvene blir nesten tørrlagte neover lia mot fjorden , dette vil kunne virke A in7på vegetasjonen i nærområdet til elvene . Rørgate og kraftstasjonen vil også ta noen arealer ut av produksjon . Kompensasjonstil tak . Ved å unnlate å heve Storvatnet ville endel våtmarksarealer i vestenden bli bevart. Dette er trolig urealistisk sett i sammenheng med kostnadene ved prosjektet. Verdiendring for området . For vannfugl , særlig ved Storvatnet , bl i r ver dien sterkt redusert . Det samme gjelder for elg, vinterbei tet blir berørt. For rype jakt vil prosj ekte t trolig få mindre betydning. Ved den veien som skal bygges opp lia vil ad komsten til platået lettes . Ved fastsettelse av konfliktgrad er det tatt hensyn til områdets beskjedne størrelse. Qlrrotons 9ytF~bc"kl<:r'J!" Illh' tørr189t!ovoniernt vod full t 111flnnsin om hVl~,tI~n i gytetida, Det {r.Jeldør samtJif]8 trG borørte va tn. Hovlnq OD tl€-Jnl<::lnø ElV \/cmrmtunclon i magasinene \/1.1 på sikt gj(IJn~ nær:i.nljO;\jf'Ulm• loget for 1I1rrnten c1årLl\:1GX'o. Bom on kortvari[J Elfff~k t klm dl)t ven lus r:!11 !Jc?cJru vokst fDr f:J.skml dl'! ffi1rs'co ,"Irene. Etter noen ål' vil det bli bolydHli~1 sv,lkr,rc] vek.st 0[:1 dEh'liger'8 kvalitet fordj. det i første rekke BY' bunlllJyr ol s Lnrntl:iOflPIl som rammes av reguleringon, og dette er viktigste næringsdyrene for ørr~t. f3torvatnet og BlåvcJtl18t er grunne vatn og elet medf(Zwer at et relativt SLtlCt. (JrBal rammes QV de dår1igl'3Y'e forholdene for ørretens næringsdyY'. !S~~~~:1,~~"~~j9~'~E J:<~:,f;IL~~< LJt5ettlnu uv ØrK'ut \lil kunne l,ompens8Y'e for øclelagte gyte!oppvekstmuLiuhetnr. ~§D.lie!1~ir'iDDD2~~ ~~1!~,1:~~~1 iZl~~~ Vatna v1.1 '!;spo (mg sterkt 150111 spo:l'tsfiskevEltn, bruksver'dien r8dus(~r8s. Det 5LHwne gjøk" produk::.;:imll:l\lsrdiEm. Vel..1 fast:sott.tn9 av j,Dnfliktgrad (,~r det lagt vekt på vablas renom(§ [',om q(xk~ fiskevatn p og Q(:)n gode stØrn~lsen og kvali.teten Då fisken. Restvemnf:\ih: ingen J 1" lassel va v:1.1 bli sterkt redusert, og i porioder vil elva være tØrrlagt. Hytta ved elvas utlØp vil således få Ødelagt sin vannforsyning, og det kan også tenkes at den reduserte vannføringen i elva vil f.orvert'E~ vannforsyn.ingen fax: de 2 husstandene i nærheten. RestvannfØringen i Belneselva vil bli større enn i Plasselva, 0<:1 det. er lite troliq at elva vil bli helt tørrlagt. Hvorvidt restvannføringen til enhver tid vil være stor nok til A forsyne de 4 husstandene som tar vann fra elva, er .imidlertid usikkert. RJvannskvaliteten i begge elvene kan bli d5rligerc. ;)ct er inqcn positive c~ffekt(-'r dV utbyqqin(1(~n. Kompensasjonstiltak vil for begyggelsen ved begge elif8ne v~re anlegg av brønner utenfor elvenes nedbørs felt ullex: muliq'ens utnyttelse aven mindre lokal Vilnll lcild(~ (bekk) o 4.4 For bebyggelsen ved Beineselva kan et lite felles anlegg med et mindre magasin i BeIneselva være aktuelt. De ulemper som påføres vannforsynings interessene ved utbyggingen, kan utbedres med tiltak. 4.5.4 Behov------for videre arbeid. Det synes ikke å være noe hehov for videre arbeid. 4.6 Vern mot forurensning Konfliktområder og positive effekter av utbvgginga Det ventes ingen forurensnings- eller resipientmessige konflikter ved utbygginga. Spesielle tiltak er ikke nØd• vendig. Il. '( Kul turminnevern Por vurderingen av prosjektet for Samlet plan er det fore Latt befaring i området langs Ø-siden av Plasselva og ved ~;Ø-enden av Langvatnet av arkeolog og samisk etnolog. )';L1Jolog hal:' befart nede i bygda. Re,sLen av nedbØrsfeltet l.'I' ikke! l)et'art. li. '/ .;? Konflil Ved en regulering av Storvatnet på 4 m vil samtlige re l~i,:;tl'er'Le kulturminner bli Ødelagt. Hegulering av !3lå• V;ltlll:t med li rn og Belncsvatnet If,5 III vil kunne ødelegge ]wlLurminncr. Anleggsvei vil ødelegge boplasser mellom 'l\He!vatn og Langvatn og slåtteplasser ved .'3ennevatn. JnnLaksdalll, tipp og kraftlinje vil kunne berøre kultur- fllllll\(.'J', I Ver'di endr' in ry <= =-, ~ <,"--" =~ ~--. .~ .....,~ ..,~ ~." ~" Q Reduksjon av kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og pedagogisk verdi. Inngrep i kulturlandskap med identitetsverdi . Kulturminner vil falle ut av sin sammenheng. Det er behov for systematiske registreringer. 4.8 Jord- og skogbruk ,;;, Arealkonsekvenser. Beinesvatnet skal overfØres til Blåvatnet (Kollvatnet) . Regulering av Beinesvatnet, Blåvatnet (Kollvatnet) og Storvatnet (Lomsvatne0vil berØre delvis skogkledd impediment som nyttes til fjellbeite for sau. Arealet er vanskelig å beregne p.g.a. kart i for liten målestokk. Reddusert vannfØring i Beineselva vil neppe få konsekvenser for de tilliggende arealer da terrenget er forhåldsvis bratt. Plasselva vil og få redusert vannfØring. men dette vil neppe få konsekvenser for de tilliggende arealer. Gjennom de produktive arealer går elva i et 9jel og en tØrrlegging vil ha liten inn virkning på grunnvannstanden. Området ved inntaksdammen består av skogkledd impediment. RØrgata vil legge beslag på omlag 1,4 daa produktiv skogsmark. Kraftstasjon m.v. vil beslaglegge 10 daa tidligere gjødsla beite. Områder er i dag tilgrodd med skog og det står ei hytte på arealet. Det går ikke fram av kartet hvor tippene fra tunnel lene skal plasseres, men de vil trolig bli liggende på skogkledd impediment og prod. skogsmark. Anleggsvegen vil gå over flere bruk og antas å berØre omlag 8 daa bratt dyrka jord og gjØdsla beite. I tillegg vil anleggs vegen ogkraftlinja legge beslag på 28 daa prod. skogsmark og 45 daa lav bonitet skogsmarkjtresatt impediment. Konfliktområder. Både Beineselva og Plasselva er i dag naturlig sjølgjerde for beitende bufe. Dette vil bli borte hvis elva tØrrlegges eller får redusert vannfØring. 4 • 6 RØrgata kan bli en hindring for beitende bufe og kan vanskelig gjøre terrengtransport i forbindelse med skogsdrift og framfØring av eventuelle skogsveger . Beineselva forsyner 2-3 husholdninger og et småbruk med vatn. Vannforsyninga kan bli usikker ved redusert vannfØring i elva. Erosjon rundt de regulerte vatna som følge av nedtrapping vil ikke berøre produktive arealer. Gjerdehold må erstatte det naturlig sjØlgjerde Belneselva og Plasselva utgjør. Anleggsvegen bØr legges slik at den kan brukes i forbindelse med uttak av skogsvirke og annen landbruksaktivitet i framtida. Vannforsyning til husholdninger og bruk langs Belneselva må sikres . Hytter som blir berØrt ved Belnesvatnet og i kraftstasjons området bØr flyttes. De inngrep som er planlagt bØr kompenseres etter nærmere drøfting med grunneierne. 4.9 Reindrift !<:onfliktområder------Beitearealer av god kvalitet vil gå tapt ved hevning av Belnesvatn, Blåvatn og Storvatn. Dammer, steintipper og anleggsveger vil og legge beslag på litt beiteland . Anleggsvirksomheten vil skade og legge beslag på en del beiteland . Anleggsvegene vil indirekte medfØre en del beitetap. Spesielt kan dette bli stort dersom vegene blir åpne for almen ferdsel . Usikre isforhold på våren vil kunne fØre til tap av dyr . Rørgata vil og kunne sperre for trekk av dyr langs etter lia . I anleggstida må en regne med at området i liten grad v il kunne nyttes som beite for rein . Anleggsvirksomhet og utbygging må planlegges i samråd med rein eierne. Det bør ikke bygges annleggsveger i området. Dersom det likevel blir bygd veger, må disse vær e steng t for almen ferdsel både under og etter anleg gstida . Alle t a p og ulemper ved even tuell utbygging må kompensere s full t u t . Y~!:~:!o~,,~!::!o,,9 Da det tross alt er relativt små beitearealer som går direkte tapt ved eventuelle regulering , vil det neppe fØre til omlegging av drifta i distriktet når en ser bor t fra anleggstida. 4.7 4.10 Flom- og erosjonssikring. Utbyggingen vil bety redusert flomvannfØring i Beineselv og Plasselv. En må likevel ikke se bort fra at seine høstflommer kan oppstå pa fulle magasiner. Men trolig vil det i alt vesent lig bli små negative konsekvenser vedr. dette tema. 4 . 11 Trans port Ingen berØrte interesser . 4 . 12 Regional Økonomi 4.12.1 Innledning Det m'" unrl~rst"'e'<~s :'!t 1~ ~tte~r~lRe!1~~ '1urt1p.ringer er beheftet med U!J i!(ker~~t . Hov e r1sn\{ 11~ skr iver hp.re~nin .~3u~ikker~eten seg fra rlet f::tlctu!"\ ~t de samrun'1Srne~s1.Re forhnJ.-i <:jQm r1::tnner utgangs pun~ An .o;~en1" rl ~ta om befolknin.o;, svsselsettin~, pen~linp; og kommun"l Økonomi i 1Jtby~~ings~ Sysse l sett tng verl ,,~legget Syp;geti1 fo!" ,,~leg .'let er ant3.tt " være 2 .\ 1'. l1ehove t for arheids kraft vi l ut~,1øre ca. 100 4rsverk g ,1Bnnom h~le perior1en, me ~ noe variasjon rra er til 'Il'. l"or1eling!>~ arb"irlsopp.ras.loner fram~år av tabellen. Tabell 1 . FOr"rlelino; av "r"b"id s operasjon~r" rå årsverk, faser i anlegf!;s pp.rio~en og p r o~nos e fo'" gjennomsnittssysselsettlng over :\ret Arbeidsoperasjo~ Antall Faser i anle~~sperioden ~rsver!{ arb. O 2 3 Il Anl . år -- -~------Dammer 10 / Kraftst.,rør~ater m.v. 10 ------Tunneler ~O ------Veger, IJr::t! Antall Gjennomsn . sysselsetting over Aret ftrsver!< 1 2 3 ~ 5 ------Anleggsarbe ider" 30 ~6 O O O Brakkc personale* Il 5 O O O f"unks .1onærer* p 7 O O O ------Sum 100 57 43 o O O • 10~ av a nleggs~tyrl( e for br"kkepersoMll, 15% for funksjonærer 4.8 I figuren er vi~t hvord~n rle enkelte arbeidsoperasjoner kan passes inn i rtnleggsperiorlens len,q;r1e sammen rnel1 prognose for gjennom snittssysselsettingen over ~ret. For de flest~ operasjoner vil det være mulig å holde jevn aktivitet gJennom hele ~ret. Unntatt er dambyggingen, som m,~ foregå i sommerhalvåret. Det for utsettes C\t denne ~hr ove~ , sesonger. Det er betongdammer som skal bygges. Dette tilsier at seson~v~ri~sjonene når det gjelder sysselsetting i~~e behøver bli s~ store, i det ~en type arbeidskrAft det her er tale om (stor andel m~Bkinkjørere, sj'fører m.v.) kan ~ysselsett~s v~rt ~nr1re ~eler av ~nlep;~et i vinterhalvåret. - SO prosent av "Inle~'jsstyrl'en t.;l l(,..~rt-..~tnsione"', veo;e r , rlClm:ner :n.v. - 25 prosent av tunnel"lrheidere - QO prosent av ~ra~kepersonell (kokker, serverin~soprsonale ~.v.' nen re~ionale rekruttering av ante~~sarheidere vil i s~ fall ut~1~re CC\. 0.6 prosel1t av rla som er syssel~3tt i byp;~ 00; anlegll; inl1enfor regionen i. (h.l!,. .l\nle,,,;a;~t 'Iil s~le1es vmre av lit~n betydnin~ som hi~ra~ til ~ o~prettholr1e rla~el1s eller mke sYRselsettin~9niv'et t ~v~~e- o~ anlA~~sbr~~sjen. Tah~ll 2. G1~nn0~~nittli~ r~~ion~l re~rutt9rin~ pr. ~r. Tvpe R~~ional '\-1 le~:;s <\r persol'1Cl.le r~!~~. '! ? ~ 'I 5 ., 9.~a \J:!(f!P~ ~ sOl1"1.le ')0. Il () o o Anlel1;r-;sarbelrlere '35. 19 () O O Sum ,, o o o Anslagsvis vil 1- 5 arbeidere 1e første p~r ~r flytte til reR ionen i skattemessig forstand, og da med fRmilie. Disse vil fortrinnsvis flytte til Narvi~ Funksjonærer De fleste av gruppens medle~~er er spesialtrenede folk som følger anleg~ fra sted til sted. En kan anta at 0"1.. 60 prosent av disse flytter med sin familie til regionen i skattemessi~ forstan~, ~a for trinnsvis til Narvik Flesteparten ~v de som flytter inn med "I.nle~~et vil ant~geli~ i"orlate kommunen nqr anle~~et e~ fer~i~, slik at effekten p~ kommun"l.l ø~onomt m.v. blir relativt kortvarig. 4.12.3 Avledet sysselsetting A. Under anleggsperioden Ringvirlmin~ene Då regionnivå vil a.vhenge av flere forhold, som næringsstruktur, lokaliserinR og tilpassings-/kon~urranseevne. I nette tilrelle forutsette\" vi at det ror hver anlep;o;sarbeids pl~ss blir o. 15 '3.rbeidsplas~er i det øvrige" nærinq;sl1v. For rep,ionen som hel~et vil dette utgj~re CR. 6 nrbeidsplasser pr. Ar. En usikkerhet i a.nslaget på +/- 33 orosent vil utR1øre ca. +/- 2 arbeid~plasser for regiol1en ~om hel~et. 4.9 8. Etter anlegg,3pel"'lott~n~ silltt Størster1elen ~v denne virknin,o;en vil vmre av ml<11ertidl,:a: kara'-:ter, etter Bt anlegget er over vil disse ~rhet.<13plassene fBIle bort. Anlegget el" si lite Ol't anleggstida :'3A kort at t1et vil være vanskelig for annen virksomhet ~ utnytte vp.kstimp'Jben fra anlegget til var:tg etablering. Utover dette ~ntas krart~nle~get å gi varl~ft Brbei<1s plasser for 1 per:'30ner. '1.1,?11 J;'or(!elt.n~ Tabell 3. Ford~l1ng av re .~1o.,al ,.~l(rl)tt'!r1n .ø;, !\vledct ~Y:!l~elsettin.ø; og innflyttin" mellom kom'll\1nP.n'! ------np.~.rp.kr. S:v~~e 1~1! t t, tnø; pr. ;\1" %-~or". 2 3 4 5 ------L3Va"(I;en 16. ~ o o o øvl"i~'! kommuner 8'1. 17 O Q O Sum 100. >.0 O O O 11.12 ,5 9ArI')1 '(nlngsutvH~tnr. gere~npt befolknin~sutvikling ett~r ~tati~ti~k S9ntr~lhvr~s 3'~rlvlnssmetorte er vist i k!"tø. l.~, Anleø;get vil ik~e v~re store avvik rrn ~ette. 11. 12,6 Lokal handebetterspørsel A. lInrter anlf'Jg~~perio"en An Ip. !lø;svarer !leter RV Rnlegg:WBrene, som tren.st, ·sari'·,,;-Vs"'m'ent'1toi:v ..'; '··vtl ,kunne • ," ~ leveres fra bedrifter i reg lonen. Vi forutsetter ftt 15 prosent av 4nl.eq;.ø;:.vareM leveres rra regioMn. Samlet sVl'lrer dette Hl en o!1lsetningsver!11 for regionen på ca. 11.0 ~Ul. kr. Omsetnin,c:cen vil være fordelt over hele anleggsperioden, mill" 'lM vI\"lasjon ('ra ~r til år avhengig av anleg~saktivitet. Dagligv~rer O! øvrige rorbruksvRre~ For re610n6n vil anlegget ~Øre t i l ~n omsetntn~s~l(nln~ ror dts~ft v~~~r på oa. 1.3 mt ll.kroner pr. 4r, med nM v,1l"'iMjon rra ~l" tU 4.r ~vhengig av Integ~~akttvltet. O. F.t tor anlGg~speriorlens slutt Situllltjonen vil VIer" orntr"nt Mm bMkr~vet IJn~ o l"' 11.12.3 punkt n • ,. 4.10 4.12.7 Virkninger for kommunal økonomi A. Under anleggsperiod"n Inntektsskatt De kommunale skatteinntp.I(t.er vil variere no" fra ~r til år, !lv"eng1g av ~nleggsaktiv1tet. For h"le reg10n"n v1t ~nleg~et gjennom~nittli~ gi C~. 0.2 mill. kroner i skatteinntekter pr. år over 2 år. Dette v il ford" le s" .~ på kommunenp. omtrent slik: Lavn'='lgen 0.0 mill.kron~r pr. år (IIvrige klJmmuner 0.1 mHl.kroner pr. år !"or alte kommunen" vil skattetnntel Tnntekts-, !'ormue~- og eien"'o!'!1ss 1 I nntekts~~att fra ~nsat~e 0.0 "111l. !er. pr. 'r 5"or"l.ueskatt. :"'r'l krtlf"ta'11. O. 1 'T1ill. l{r-. D". nr" Innte' nette ut":,:jør ca. q p!"'os~ ., t. :'\v r1~ "3am1.~r1e ~k'3.tt.~1.nntet(t~r kO':11:"'!lune!'1 r.lott'!\!"" (}!'; rnin1re en., ..... ~t l .o:o~mune!'l Motto1( i 3k~tteut.1a!!]ninl1,s- mir:!ler i 1981. Netto~f',.el(t~'1 ',,::":!'1 såler'p.s bli omtrent lil< null, tier-som s l -:att~lltjamni!'\3~r!1t11e~~ ~tt.~:" uthy~r.:1n!';en 'ltir re~usp.rt ti tsv1.ren1e. Ved tn!l~"'!""i~g av nyt.t: 1.nnt.e! N:oerin~s fond Konsesjonsavgift er ilcke beregnet. '1"lcsimal avgiftssats er, ifølge regelverlcet, satt til kr. 10,- pr. innvunnø.t naturhestel Tradis.10n"lt oppr .. tt"s ~~t ran" berp.'ln"t p.~ tilsk1J"" tit nærings• dr1ve.,~". S""rl1g vl\nH~ "r1orrlbru:c"rond SO'1l I';!.r tt1.slcu"" 1;11 ny ~yrking, vannin~sanleg~ osv. Etterhvert har dp.t o~s~ blitt almin nelig h l"ge inrlustrifon~ Q1.ler b"r" næringsrond. Dett" l,an b1~ra tt] " skarfe ny virkso'1lhet t1l rli.strllctet. 5. OPPSUMMERING 5.0 Utbyggingsplaner Prosjektet ligger i Lavangen og Gratangen kommuner i Troms fylke, mellom fjordene Lavangen og Astafjorden. Totalt nedbør5elt for de to vassdragene, Belneselv og Plasselv, er på 17.9 km. Kraftverket vil utnytte 15.6 km 2 av dette. Belnesvatn, med avløp til Astafjorden, foreslås overført til Storvatn . Kraftstasjonen foreslås plassert like vest for elveu tlØpet ved sjøen og vil utnytte fallet fra inntaksmagasin på kote 410 i Plasselva. Vassdragene er ikke berØrte av kraftutbygging. Hoveddata for kraftverket: Installasjon 3.9 MW Kraftproduksjon 19.6 GWh Utbyggingskostnad 65.5 mill.kr. Kostnadsklasse IV, 3.34 kr/KWh. 5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging Belnesvatn overfØres til Storvatn. Magasin anlegges i Belnesvatn (4.5 ml, Storvatn (4 m) og Blåvatn (4 m). Belneselva, Plasselva og elva mellom Blåvatn og Storvatn får sterkt redusert vannføring. Plasselva fra Storvatn til inntaksmagasin på kote 410 i Plasselva får Økt vannføring. Klima Trolig små konsekvenser. 5.1 Y~~~~~~E~E~~~E_~9_!~ Den planlagte utbygginga vil føre til små endringer i vanntemperatur og isforhold i utbyggingsområdet. Det blir flere og større sprekker i strandsoneisen på reguleringsmagasinene, spesielt der strandsonen er kupert. på elvestrekninger med redusert vassføring, vil døgnvaria sjonen i vanntemperaturen bli større. på de samme strekningene blir isforholdene mer stabile. Plasselva mellom Blåvatn og Storvatn, og mellom Storvatn og kraftverksinntaket vil gå åpen. Det beskjedne ekstra ferskvannstilskuddet til fjorden som utbygginga fører til, vil ikke øke risikoen for isdannelse der vesentlf~. Naturvern -----:--~.-.--::- Landskapet er typisk for mange småvassdrag i fjordstrøkene i denne delen av Troms fylke. Øvre del av feltet er lite påvirket av menneskelig virksomhet. Området er vurdert til å ha middels verdi i naturvernsammenheng. Ved en kraf utbygging må det utføres betydelige inngrep som ødelegger områdets verdi i naturvernsammenheng. Lia mot fjorden er svært bratt og har liten verdi som'friluftsområde på grunn av dette. Oppe på fjellplatået er det flatere, det er flere gode fiskevatn og der er rypejaktterreng. Det er flere private hytter ved begge vassdragene. Området brukes sommer og vinter av lokalbefolkningen, og det er få alternative områder i nærheten. Reguleringen vil· redusere sportsfisket i noen av vatna, men vil lett'i:" adkomste til fjellplatået. Dette vil kunne føre til at området blir mer brukt. Vilt Vassdraget ligger oppe på et platå san er rikt på mange snå vann og tjern. De tre foreslåtte magasinene er de største vatna. Det prcxLuseres en del vannfugl i anrådet. Ellers er rypeproduksjonen viktigst. Det er sc:m:nerbeite for elg i anrådet, vinterbeitet berøres av anleggsveien. Det er også gaupe i anrådet årvisst. lokalbefolkningen driver rype- og elgjakt i anrådet. Prosjektet er vurdert til å være i middels konflikt med vU tintpxessene, da. er anrådets beskjedne stØrrelse tillagt ve.~t. En l::eglJle:ciJ' Y~~~~!2;:~y~!~g ~!2E~_E~~~~ __ ~Y_9~_Y!~~!S~~~ - ~!2~~!!~~~E' Periodevis vil vannforsyningen til i alt 6 husstander og en hytte ved Belnes- og Plasselva kunne svikte. Kompensasjonstiltak vil være anlegg av brØnner eller utnyttelse av små, lokale vannkilder (bekker). For Beineselva kan et mindre fellesanlegg være aktuelt. Y~E~_~!2~_~!2E~E~~~~!~g Det ventes ingen resipientmessige konflikter ved utbygging av vassdragene. Spesielle tiltak er ikke nØdvendig. ~l,!!~l,!E~!!!~~Y~;:!! Området har en variasjon av kulturminner som er typisk for området og spenner over et langt tidsrom. Kultur minnene tilhører ulike etniske grupper. En eventuell kraftutoygging vil føre til et betydelig inngrep i et verdifullt kulturlandskap og fØre til at kulturminner faller ut av sin sammenheng. Innen utbyggingsområdet er det 5 bruk med 173 daa dyrka jord og 595 daa produktiv skogsmark. 4 bruk har dyrka jord s·om er i drift . Inntaksdammen og reguleringen av Beinesvatnet, Blåvatnet og Storvatnet vil berøre tresatt impediment og beitemark som imidlertid er vanskelig å arealberegnes. Kraftstasjon, rørgata, annleggsvegen og kraftlinja m.v. vil legge beslag på omlag 8 daa bratt dyrka jord/gjØdsla beite, 39 daa prod. skogsmark og 45 daa lav bonitet skogsmark/tresatt impediment. Det naturlige sjølgjerde av 8elneselva og Plasselva vil for svinne samt at vannforsyningen til bruk og husholdninger langs 8elneselva kan bli usikker. Anleggsvegen kan ha posetiv betydning for landbruket ved at den kan brukes til uttak a·v skogsvirke og annen landbruksaktivitet. 5.3 8~;!:DQ~;!:ft: Det aktuelle området ligger i Gielas_ reinbeitedistrikt. Det er 5 reinbruk med nærmere 2000 rein i distriktet. Distriktet og det aktuelle området nyttes som vår-, S"ommer og hØstbeite. Reguierlilgs området er i fØrste rekke vårbeite. Ei evnetuell regulering vil medfØre tap av are la med verdifullt vårbeiteland og usikker is på vatna og-dermed fare for tap av dyr. I anleggstida vil uro medfØre indirekte beitetap og v.nsker for drifta Eventuelle reguleringer vil ikke betinge noen omlegginger av drifta i distriktet etter anleggstida dersom eventuelle anleggsveger blir fjernet. Det vil bli ubetydelige endringer i flom og erosjonsplager i vass dragene. Ingen berØrte interesser. En utbygging av kraftprosjektet vil få beskjeden virkning for den regionale Økonomien. Dette gjelder også for Lavangen korrunune. I inntekts-, formue- og eiendomsskatt fra kraftanlegget kan en regne med at Lavangen får mellom 0.2 og 0.3 mill. kr. pr. år. Dette er mindre enn det kommunen mottar i skatteutjamningsmidier. Den økonomiske effekten for kommunen kan derfor bli liten, idet en risikerer at skatteutjamningsmidlene blir redusert tilsvarende. I tillegg til dette konuner imidlertid inntekter fra kons,r~sjonsav gifter og eventuelle gevinster fra salg av konsesjonskraft. Anlegget vil under utbyggingsperioden på 2 år, i gjennomsnitt sysselsette ca. 17 personer fra Lavangen og regionen forØvrig. Det kan regnes med l varig arbeidsplass ved kraftanlegget. OMRADEKLASSIFISERING. FORELØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING. ~aml(!t plan DATAGRUNNLAG Prosjekt: 777 Plasselv Alternativ: ett alternativ Vassdrag:Plasselva Fylke(r): Trans Kommune(r): Lavangen Maks. ytelse (MW): 3.9 Spesifikk kostnad 1kr./kWh): 3.34 Midlere årsproduksjon (GWh/år): 19. 6 Kostnadsklasse: IV Brukerinteresse/tema 1 Områdets 2 Foreløpige 3 Data- 4 Merknader verdi før konsekvenser grunn- utbygging av evt. utbygging lag Naturvern m~negative C Friluftsliv s,negative B Vilt Fisk B Vannforsyning Vern mot forurensning Kulturminnevern C Jord- og skogbruk B Reindrift B Flom- og erosjonssikring C Transport B Is og vanntemperatur s.negativec C Klima Regionaløkonomi se siste avsnitt kap. 5 1 Områdets verdi før utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle Klassifiseringsnøkke/: verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering •••• Meget høy verdi er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks. Høy verdi naturvern og. friluftsliv. Middels verdi Liten/ingen verdi 2 Foreløpige konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/kan for flere interesser/temaer endres når prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: INGEN (m. st.) (st. ) POSITIVE (m. ) EtlER Mf(;~ I NEGATIVE MeGET SIOHf SIOHf MIDDElS SMA KONSEKVENSER SMA MIDDELS STORE STORE L ------~ ___--L. ___ ----''-- ___....J...-.- ___~ __ NfGATIVE KONSEKVENSER POSITIVE KONSEKVfNSf A 3 Klassifisermg av datagrunnlag. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt. A: Meget godt. B. Godl. C: Middels. D: Mindre tilfredsstillende. 1\/ /.UE/l /""qr',I!>[Jol Ler o Is og vanntemperatur - NVE, iskonton~l v/Kilut \~()ld, O~) l I) , I K l i mil - Det: nOt'sko IIlL'Lel'L'ol()ql~;kl' 11I~.1 I I III I V/Custilv BjØd).rk 0(1 Ei rik ,I. 1"ØI') .111<1 Oslo,1')83/UI1 Nil tUt-vern, friluftsliv, vilt, og fisk - !-1iljøvclnilvdelingil, Fylkc~;IIl"illl1L'1l i Troms, Tromsø, 1983/84 Vannforsyning - Troms fylkeskommune, plan og ut byggingsavdeling v/Odd A.Haldorscn, TromSØ, 1983/84. Vern mot forurensning - ~tiljøvernavdelinga, Fylkesmannen i Troms, TromsØ, 1983/84 Kulturminnevern - iHljøverndepartementet, v/Annc B. ø. Borchgrevink, Oslo, 1983/84 Jord- og skogbruk - Fy lkesland!:>rukskon toret i TroflI!, , jordbruksetil ten v / Jennund P n!~; t bakmo, skogbruksetaten v/Carl A. Liback, 1983/84 Reindrift - Hans Pre~;tbakmo, 9220 f10en oej Steinar Hermanscn, Reindrirt~; adrninist.l'a~;jonen, 9500 AILI. florn- og erosjonssikring - NVE, for-bygningsavdelingcns I\junl Norgekon tor, v/Arne Sol vol l , Narvik, 19BJ/t14 V. I ~; s kr, 1 f t P ro!, j e k l (~Il (' ( k.1 [) . l ) .. NVI':/V,\s~;dl'.I(r;dln'kt(}t.rL('I, (1-,10. C;røIH'r, li.idq i v('lld(' i 1}(11~1I1 VII , !j.lIlVlk.l. In!J('1l1ør 1ll'I'dd) I\/~;, S.lIHlvlk.1 O') !;iv. i ilC). I:. !;I 1 1~"(II'll\"l IBESTAD /'" / ' O·~· "-" I " , '. ,,' " •• " I ("J'''. ' ...... ,.,. o f AL ...... IIOS(nlNG58lRK ~ fR o (1_"__ .. .. - SAMLET PLAN FOR VASSDRAG GM ' " '''" •• _ . .." TO. .m'... . ' ...... ,. • •• .,. ,...... - Troms: PLASSELV •.. ,,*,• .- ,. .... " ... "" ... Ull.' .... , ...... " . , 777 PLASSElVA • TEMANAV N: U ,...... , "..-:':'00 _ ...... 00 ...... , • " ...... '...... ,..... BOSETTING/ .... TVT._ ' - _'.'T...... ' KOMMUNEGRENSER ...... ,...... ,.- - ...... -" "" - '-'- "_.. . 1 . HI ...... : NGO. _ . ,". _UUI",----' U:lI\I ~ "" , TEGNFOR KLARING O.. dOf~ DO ~UE ..nlO KO .' TEGNFORKLARING ow""'ou DU VUfHIUO KONflIKT UN H. O'I>STA IIARKEJIU MED /lØOT 'u CJ VIKTIG YILTOMR4oE: V1lT"'An~- FUNKSJoON: , - -_., REGISTRERTE ARTER ER UNDE>tSIAEKH .' , 'w, H ! I I I SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Troms: PLASSELV .,.." •YI' ''".. ... 77 7 PLASSELVA TEMAN AVN : IUt.. tollk: t : . 011000. o , ". ....wT TEQ~FOAKLAR1NG OMII.I.PU DU Y~HTUO KO"n~l ~"N Ek5 : OPI'STA "'ARkl~U MEI) ""OT CD V..... Nf'OMYN<...:l' ...... , " -. K v. ~ ' ...... '. ,.. _ . • -_..- .. " * SAMLET PLAN FOR VASSDRAG ...... , ...,.... -- VD .... "...... , ..... ""',,, ~ {r ...... " . W ...... m''''-...... - M Troms: PLASSELV _... * .. __ H.SIo HH'... --- l ' C;;J ,,-..-...... ''''' .. B --. 777 PLASSELVA A ."".u...... _ ",', -- .... ,...... • . .. ,,- -n?lTT ...... _00- TEMANAVN : F ,." ...... ,...... --_....-,...... "'. O _...... - " "'lIe.lokk: .:'00 _. I f."_'" TT T T =:"',":011- , .....--,- 11' ~ s.- =-- , ". -,.._ ...... @_..... - fOlllJAEHSH '''''' VANNFORSYNING .... , " _ G ...--11 . A.'---' SV ~ ....,.--, , , ' ...... ,,- ve -,...... _., ...... _ .. , AF"' :~~ -'-"-...... IQ] '-._•• D_ AO ·... _ ...... -. T''''" .... vo ,.....-...... , AF'V :.:r:1,";'- 6 _._., - -,'-"-'''' '-". " •• ___ "'-u,., ...... _.,,,,...... ,...... , h,lok.rI: NOO. oorlo 1111" . blod 1312 I "'Il 1412 Iv I ' .. '... k.1~ I"I • .I,' ""'~"iit", -1'I { ..I " , \.- .~ , .- TEGNFORKLARINQ OfIIlIlou Mil WIIIN'UG KO"n"" KAlt O 0-1' MAIIUllfS MED MOI ,_.. _..... " .. • ..._01 ... ''''.. ",,, .... __ .. ,_ ...... " ....,...... '_TSTASX*, .,-, -1,-...... • --.... , .....-...... • -' _ <> SO • lt•• ho I I'IJ. " " '. i I I ...... -ror? ...... r ...A...... lL1,, '" TEGNFORKLARING - OMAA~ DU Wuvtl'UO ~()t<'l.tK1 KA'" oo..,J. .... IIOU(S 11(0 "'0' l ---- . '''''IOMNM ++++++++- :.-.:::=. 'Q~""\ <; ...... --.-- TEGNFORKLARING 'L.... ,I~ ...... ,.' [e0VE! .. ·"..-... ,...... _'-_0_"" ~ "-"""'l"'_ .....' ...... 00 o.KAOIK Df:K nnHTlIG KO lOn .. , u .. ""M"" ~- ~ ...... 001 OI'n'A .. AKKEKEIMED ""DT _...... '" t..Æ.J -0- ~'''"''D''''Ml''_ O ...... '- ...' ..-.....n ... -'.... , , ~--...._ ~ ....TtlLIl' "..-00'00 '- ,' 4&', 'I.O o ~/ ~ . ./ --,,/ ...... , -, '';'''' '- ~:;,f .. "~"'~~""' .. TEGNFORKLARING ..HM'... n"'''...... _._ "'... ' ... M""" ...... _ ... ' l ...... A ..... ' ..OIJI ••' T> .."""" ..NH ...... r: .._ . .... 00 ...... " , OM _ ..,"' . OG '''Ht. , , • " • ...... _ .. .. _- TEGNFORKLAR ING "o...... ,...... ,.. ' •• HH'''' ....' '-"' ...... -...NH ..... '_...... ' __ , .011 00_ ••• H _ ... , A ..." ...... " ... ' .. """""'. , T ...... ,.... _, .. ... "'"...... ~ "" .. ,. " ...... ,.. _ _ .. •• ,,_L\IIMG TO. "'""___.ot" .. '"N''' """'...... , ...... l • • " ...... · "...,...""""'011""''''... . 00_ ~_,I."'>,.'-~.~ :~n~;O::::" ""u.ooos , .n ...... 1