DOCSLIB.ORG

Fastsettelsesnotat: Forskrift Om Kontrområde for ILA I Ibestad Og

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Fastsettelsesnotat: Forskrift Om Kontrområde for ILA I Ibestad Og Notat om tilråding av vedtak om kontrollområdeforskrift Til: Avdelingsdirektør Elisabeth Wilmann Fra: Seksjon for fiskehelse og fiskevelferd Dato 23.9.2015 vedtatt: Vår ref: 2015/182881 VEDTAK OM FASTSETTELSE AV FORSKRIFT - forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Ibestad, Skånland og Gratangen kommuner, Troms Innholdet i forskriftsforslaget Formål med forskrift om kontrollområde som foreslått er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen ILA hos fisk i forskriftens virkeområde, jf. forskriftens § 2. Det foreslås opprettet et kontrollområde bestående av en overvåkningssone og en bekjempelsessone. Forskriften legger restriksjoner på aktivitet i sonene for å forhindre videre smitte ut fra området. Bakgrunn Det er påvist infeksiøs lakseanemi (ILA) på sjølokaliteten Enkeltstein i Ibestad kommune. Eier av lokaliteten er Northern Lights Salmon AS og Sørrollnesfisk AS. Lokaliteten ble tømt for fisk den 29. august 2015 og resterende saneringsarbeid er nær ved å kunne avsluttes. Enkeltstein er ett av flere anlegg som har mottatt fisk fra settefiskanlegget 26375 Åmøya som fikk påvist ILA 4. september 2015. Utbredelse av soner Med bakgrunn i bekjempelsesplan og vurdering av lokale forhold, foreslår Mattilsynet å opprette overvåkningssone som omfatter store deler av Astafjorden og Grovfjorden, og en bekjempelsessone rundt lokaliteten Enkeltstein i Astafjorden. Månedlig helsekontroll For å sikre informasjon om eventuell spredning av viruset foreslår Mattilsynet at anleggene i bekjempelsessonen skal sende inn ukentlige lister som viser daglig dødelighet på merdnivå. I en Mattilsynet Saksbehandler: Helga Vik Postadresse: Hovedkontoret Tlf: 22778270/99700914 Felles postmottak, Postboks 383 Besøksadresse: 2381 Brumunddal E-post: [email protected] Telefaks: 23 21 68 01 (Husk mottakers navn) tidlig fase vil en svakt forøket dødelighet i enkeltmerder kunne være tegn på sykdom under utvikling i anlegget. Månedlig helsekontroll, sammen med prøveuttak, kan videre være et viktig bidrag til å oppdage ILA på et tidlig stadium. Vedlegg 2 til forskriften beskriver hvordan prøveuttak skal gjennomføres. Høring Soneforskrifter i forbindelse med utbrudd av ILA må etableres raskt for å sikre at riktige tiltak iverksettes. Med denne bakgrunn har Nærings- og fiskeridepartementet besluttet at Mattilsynet kan unnta kontrollområdeforskriften rundt Enkeltstein fra regulær høring. Den forskriftstekst som nå foreslås tar utgangspunkt i gjeldende mal for kontrollområdeforskrifter for ILA utenfor friområder. I forskriften har Mattilsynet gjort hensiktsmessige lokale tilpasninger av malen knyttet til dette utbruddet. Mattilsynet ser behov for oppfølging av anleggene i området med krav om jevnlig helsekontroll med prøvetakning. Mattilsynet har, for å sikre tidlig informasjon til berørte aktører, sendt kart med forslag om soner og informasjon om at månedlig prøvetakning vurderes. Det ble gitt en ukes frist til å komme med uttalelser på forslaget. I tillegg er forslag til forskrift og høringsbrev sendt berørte instanser og lagt på Mattilsynets internettsider med en kort frist for høringsinnspill. Høringsfristen gikk ut 18. september 2015. Mattilsynet har ikke mottatt uttalelser fra høringsinstansene. Tilråding Det tilrådes at følgende forskrift vedtas: Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Ibestad, Skånland og Gratangen kommuner, Troms Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 23. september 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, jf. forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr § 36. Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner § 1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos laksefisk i forskriftens virkeområde. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder opprettelse av et kontrollområde bestående av en bekjempelsessone og en overvåkningssone i Ibestad, Skånland og Gratangen kommuner i Troms. Tiltakene for akvakulturanlegg gjelder kun anlegg som bruker udesinfisert sjøvann. Bekjempelsessonen opprettes rundt lokaliteten 11363 Enkeltstein (16.910, 68.728), i Ibestad kommune, Troms fylke. Bekjempelsessonen ligger i Astafjorden og avgrenses i - Øst av en rett linje fra Holtet (17.008, 68.743) til Trollvika (17.007, 68.715) - Vest av en rett linje fra Sørrollnes (16.823, 68.728) til Tovikskjær (16.840, 68.689). Overvåkningssonen ligger utenfor bekjempelsessonen og gjelder Astafjorden og Grovfjorden og avgrenses av en rett linje i - Nordøst fra Kipertneset (17.183, 68.773) til Dallevika (17.260, 68.735), - Nordvest fra Hellnakkneset (16.669, 68.731) på Store Rogla til Dyngeneset (16.863, 68.771) på Rolla og 2 - Vest fra Hellnakkneset (16.669, 68.731) på Store Rogla og i en rett linje til Kalkovnen (16.665, 68.650). I vedlagte kart er bekjempelsessonen merket med rødt, mens overvåkningssonen er merket med gult. Forskriften omfatter også slakterier, tilvirkingsanlegg og notvaskerier utenfor kontrollområdet som håndterer akvakulturdyr, produkter av akvakulturdyr og utstyr fra bekjempelsessonen. § 3. Definisjoner I forskriften menes med: Akvakulturdyr: Vannlevende dyr herunder kjønnsprodukter, hvile- og forplantningsstadier, som kommer fra eller er ment for akvakulturanlegg. Fisk: Enhver laksefisk og marin fisk uansett utviklingsstadium. Laksefisk: Fisk tilhørende slektene Salmo, Salvelinus og Oncorhyncus i familien Salmonidae. Infeksiøs lakseanemi (ILA): Virussykdom forårsaket av en sykdomsfremkallende variant av ILA- virus (HPR deletert ILA-virus) RNA-virus som er nært beslektet med familien Ortomyxoviridae. ILA gir alvorlig sykdom og dødelighet hos atlantisk laks. Kontrollområde: Et avgrenset geografisk område bestående av bekjempelsessone og overvåkningssone opprettet som ledd i forebygging, bekjempelse og utrydding av ILA hvor det gjelder særskilte tiltak, forbud eller påbud. Kapittel II. Tiltak i bekjempelsessonen § 4. Overføring av akvakulturdyr i og ut av bekjempelsessonen Det er forbudt å sette ut akvakulturdyr i bekjempelsessonen. Mattilsynet kan gjøre unntak for utsetting av rensefisk. Det er forbudt å føre akvakulturdyr fra anlegg i bekjempelsessonen ut av bekjempelsessonen uten tillatelse fra Mattilsynet. Forbudet gjelder også føring av akvakulturdyr til slakteri eller tilvirkingsanlegg. Forbudet gjelder også rensefisk som er fangstet eller oppbevart i sonen. § 5. Tiltak overfor akvakulturanlegg i bekjempelsessonen Akvakulturanlegg i bekjempelsessonen som har laksefisk skal ukentlig sende Mattilsynet lister som viser den daglige dødeligheten av fisk på merdnivå. Akvakulturanlegg med påvist ILA i bekjempelsessonen skal slakte eller destruere alle dyr i anlegget innen en frist satt av Mattilsynet. Etter at et anlegg er tømt for fisk skal det rengjøres og desinfiseres. Anlegget kan ikke tas i bruk før Mattilsynet har godkjent og attestert utført vask og desinfeksjon. Lokaliteter med påvist ILA skal brakklegges i minst tre måneder etter vask og desinfeksjon, med mindre Mattilsynet fastsetter annen brakkleggingstid for anlegget. Alle akvakulturanlegg i sjø i bekjempelsessonen skal brakklegges samtidig i to måneder. Akvakulturanlegg i sjø i bekjempelsessonen skal ha månedlig helsekontroll med prøveuttak egnet til å avdekke eventuell ILA-smitte. Prøveuttak kan skje slik det fremgår av vedlegg 2 til forskriften. Akvakulturanlegg innenfor bekjempelsessonen skal daglig føre skriftlige registreringer om gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. § 6. Rengjøring av nøter med mer fra anlegg i bekjempelsessonen Oppdrettsnøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen skal leveres til et notvaskeri som har mulighet til å behandle avløpsvannet og til å holde nøter fra bekjempelsessonen adskilt fra nøter fra andre anlegg. Nøter må være merket med navn på opprinnelseslokalitet og lokalitetsnummer. 3 Benyttes notvaskeri som ligger utenfor bekjempelsessonen skal det meldes fra til Mattilsynet minst to virkedager før nøter transporteres ut av bekjempelsessonen. Transport av nøter til notvaskeri fra anlegg i bekjempelsessonen skal foregå i en lukket transport og langs en transportrute som på forhånd er godkjent av Mattilsynet. Ved rengjøring og desinfeksjon av nøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen, skal alt avløpsvann samles opp og filtreres og desinfiseres før utslipp. Nøter fra bekjempelsessonen skal holdes atskilt fra nøter fra andre anlegg. Oppdrettsbåter, forflåter, flyteringer og annet utstyr fra anlegg i bekjempelsessonen skal rengjøres og desinfiserers slik MT bestemmer, før utstyret tas i bruk ved en annen lokalitet. Notvaskeri som skal vaske nøter fra bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer av gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. § 7. Slakting av fisk fra bekjempelsessonen Slakteri som skal slakte fisk fra bekjempelsessonen må ha godkjent avløpsbehandling, partikkelfelle og tilfredsstillende hygieniske rutiner samt føre daglige, skriftlige registreringer av gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon.
Load more

Recommended publications
  • Kommunereformarbeidet I Troms–Status Per 30. Juni 2016
    Kommunereformarbeidet i Troms–status per 30. juni 2016 Bykommunene Harstad, Lenvik og Tromsø har alle truffet positive vedtak der de er åpen for å slå seg sammen med nabokommuner. Skånland kommune har vedtatt sammenslåing med kommunene Tjeldsund og Evenes i Nordland fylke. (Evenes har truffet vedtak om å bestå som egen kommune) Tranøy kommune har bedt om utsatt frist for å forhandle med Lenvik kommune om sammenslåing. Lyngen kommune har bedt om utsatt frist for å se på mulighetene for å forhandle med Storfjord kommune om sammenslåing. De øvrige kommunene i Troms har vedtatt å bestå som egne kommuner. Kommune Kommunestyrevedtak 1902 1. Tromsø kommune er åpen for å slå seg sammen med nabokommuner. Tromsø 2. Intensjonsavtalen underskrevet 25.april 2016 vedtas og legges til grunn for sammenslåing med en eller flere av kommunene Karlsøy, Storfjord og Lyngen. 1903 1. Harstad kommune er positiv til å gå sammen med andre kommuner for å danne en ny Harstad kommune. 2. Det vises i denne sammenheng til - felles intensjonsavtale mellom Evenes, Ibestad, Kvæfjord, Lødingen, Skånland og Tjeldsund og Harstad kommuner og separate avtaler mellom Harstad kommune og henholdsvis Evenes, Ibestad, Skånland og Tjeldsund kommuner. - felles status, utfordrings- og intensjonsbilde for de 7 kommunene. 1911 Med bakgrunn i diverse utredninger og de råd som innbyggerne har gitt i folkeavstemning 29. og Kvæfjord 30. mai 2016 vedtar Kvæfjord kommunestyre at Kvæfjord skal bestå som egen kommune og at Indre Gullesfjord fortsatt skal tilhøre Kvæfjord. 1913 1. Kommunestyret vedtar at Skånland slår seg sammen med Tjeldsund og Evenes og danner ny Skånland felles kommune fra 1.
    [Show full text]
  • Lasting Legacies
    Tre Lag Stevne Clarion Hotel South Saint Paul, MN August 3-6, 2016 .#56+0).')#%+'5 6*'(7674'1(1742#56 Spotlights on Norwegian-Americans who have contributed to architecture, engineering, institutions, art, science or education in the Americas A gathering of descendants and friends of the Trøndelag, Gudbrandsdal and northern Hedmark regions of Norway Program Schedule Velkommen til Stevne 2016! Welcome to the Tre Lag Stevne in South Saint Paul, Minnesota. We were last in the Twin Cities area in 2009 in this same location. In a metropolitan area of this size it is not as easy to see the results of the Norwegian immigration as in smaller towns and rural communities. But the evidence is there if you look for it. This year’s speakers will tell the story of the Norwegians who contributed to the richness of American culture through literature, art, architecture, politics, medicine and science. You may recognize a few of their names, but many are unsung heroes who quietly added strands to the fabric of America and the world. We hope to astonish you with the diversity of their talents. Our tour will take us to the first Norwegian church in America, which was moved from Muskego, Wisconsin to the grounds of Luther Seminary,. We’ll stop at Mindekirken, established in 1922 with the mission of retaining Norwegian heritage. It continues that mission today. We will also visit Norway House, the newest organization to promote Norwegian connectedness. Enjoy the program, make new friends, reconnect with old friends, and continue to learn about our shared heritage.
    [Show full text]
  • Status, Utfordrings- Og Intensjonsbilde
    Status, utfordrings- og intensjonsbilde Mulighetsutredning kommunestruktur Evenes, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lødingen, Skånland og Tjeldsund Innhold Sammendrag ........................................................................................................................................... 7 1 Regjeringens mål for kommunereformen ....................................................................................... 9 2 Regjeringens kriterier for god kommunestruktur ......................................................................... 10 ................................................. 10 4 Kartlegging og analyse demografiske og sosioøkonomiske forhold ............................................. 11 4.1 Befolkningsutvikling .............................................................................................................. 11 4.2 Befolkningssammensetning .................................................................................................. 13 4.3 Privat og offentlig sysselsetting ............................................................................................. 15 4.4 Næringssammensetting ........................................................................................................ 16 4.5 Flyttemønster i kommunene ................................................................................................. 20 4.6 Avstand, kommunikasjon og senterfunksjoner ..................................................................... 22 4.7 Lokalisering og arealbruk .....................................................................................................
    [Show full text]
  • 777 Plasselva
    SAMLA PLAN FOR VASSDRAG TRO/vIS FYLKE VASSDRAGSRAPPORT PROSJEKT: 777 PLASSELVA IBSN 82-7243-482-2 APRIL 1984 Forord. Denne vassdragsrapporten redegjør for mulige vannkraftplane~ i Plasselvvassdraget (med overfØring av Belnesvatn) , beskrlver brukerinteresser i vassdraget og vurderer konsekvenser ved ei eventuell utbygging. Det foreligger vurdering av ett alternativ hvor kraftsatsjQnen er tenkt plassert ved sjøen like utom elvas utlØp· Kapitel 5 (gul del) inneholder ei kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt klassifisering av prosjektområdets verdi fØr eventuell utbygging. Videre er det foretatt vurdering av konsekvensene om utbygging blir aktuelt. Det understrekes at konsekvensvurderingene er foreløpig og har skjedd ut fra vurdering av prosjektet isolert. Den foreløpige konsekvensvurderinga vil kunne endres når prosjektet seinere skal sammenlignes med andre prosjekter i Samla Plan. Vassdragsrapporten er samrnenstilt og redigert av Samla Plan­ medarbeider i Troms fylk~ Fritz Rikardsen. En rekke fagmed­ arbeidere har bi~ratt, jfr. oversikt bakerst i rapporten. Rapporten sendes berØrte kommuner, lokale interesseorganisa­ sjoner m.v. til uttalelse og vil san~en med innkomne merknader danne grunnlag for vurdering av prosjektet i Samla Plan. TromsØ, april 1984 Fritz Rikurdsen INNHOLD Forord Fortegnelse over kartbilag l NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN I.l Naturgrunnlag 1.1.1 Beliggenhet 1.1. 2 Geologi 1.1.3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold 1.1.4 Vegetasjon 1.1.5 Arealfordeling 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling l. 2.1 Befolkning, bosetting og kommunikasjon 1. 2.2 Næringsliv og sysselsetting 1. 2.3 Kommunale ressurser 2 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Vanntemperatur og is 2 • l Na turvern 2.2 Friluftsliv 2.3 Vilt 2.4 Fisk 2.5 Vannforsyning 2.6 Vern mot forurensning 2.7 Kulturminnevern 2.8 Jordbruk og skogbruk 2.9 Reindrift 2.10 ~lom- og erosjonssikring 2.11 Transport 3 VASSKRAFTPROSJEKTENE ~ 3.1 Utbyggingsplaner 3.1.1 Kraftverkprosjektene 3.2 Hydrologi.
    [Show full text]
  • Visning I Stockholm Och Kalmar Hämtning I Kalmar Och Stockholm
    Innehållsförteckning / contents 1 Sverige, förfilateli 1507 Häftessamlingar 47 Skilling Banco – Lokalmärken 1561 Stämpelsamlingar 152 Vapentyp 1598 FDC-samlingar 194 Liggande Lejon 1629 Brevsamlingar 222 Ringtyp 1694 Vykortssamlingar, m.m. 355 Oscar II 1732 Danmark med delområden 402 Medaljong - Landstorm 1918 Finland med delområden 444 Bandmärken - Modernt 1981 Island 605 Tjänste, Lösen 2055 Norge 690 Stämpelmärken, stadslösen, lokalpost 2315 Nordensamlingar 803 Häften 2354 Europasamlingar 924 Bättre stämplar 2386 Hela världen-samlingar 1004 Div. försändelser, helsaker, m.m. 2457 Motiv 1053 Vykort 2492 Övriga länder, A-Z 1057 I huvudsak ostämplade samlingar 1150 Nominalpartier, rabatthäften 2927 Övrigt material 1239 Årssatser 3058 Mynt, sedlar, etc. 1276 I huvudsak stämplade samlingar Anbudsblankett, se inlagans sista sida / 1461 Samlingar med blandat innehåll Bid form, see the end of the catalogue Visning i Stockholm och Kalmar Efter en stor del av objekten står numera en formatkod, t.ex. A för album, L för låda, etc. Detta underlättar framtagning vid visning. Du behöver inte ange formatkod vid budgivning, men gärna på visningsblanketter och vid förfrågan om objekt. I Stockholm har vi visning 2-4 maj, kl 10-18, i AB Phileas lokaler på Svartensgatan 6 (tel. 08-640 09 78 eller 08-678 19 20). I Stockholm visas alla objekt utom de med formatkod F (dvs bara stora kartonger med främst enklare innehåll). I Kalmar har vi visning av alla objekt 9-11 maj kl. 10-18 med lunchstängt kl. 13-14, och för långväga gäster 12 maj kl. 8:30-18 med lunchstängt kl 13-14. Dessutom visning auktionsdagarna från kl. 8.30. Hämtning i Kalmar och Stockholm Inköp kan under auktionsdagarna avhämtas i våra lokaler Trångsundsvägen 20, 1 tr, Kalmar.
    [Show full text]
  • NGU REPORT 2015.011 Helicopter-Borne Magnetic And
    NGU REPORT 2015.011 Helicopter-borne magnetic and radiometric geophysical survey at Gratangen and Sørreisa, Troms county Geological Survey of Norway P.O.Box 6315 Sluppen REPORT NO-7491 TRONDHEIM Tel.: 47 73 90 40 00 ISSN: 0800-3416 (print) Report no.: 2015.011 ISSN: 2387-3515 (online) Grading: Open Title: Helicopter-borne magnetic and radiometric geophysical survey at Gratangen and Sørreisa, Troms county Authors: Client: Alexandros Stampolidis, Frode Ofstad and NGU George Tassis County: Commune: Narvik, Skånland, Ibestad, Troms Gratangen, Lavangen, Salangen, Dyrøy, Sørreisa og Bardu Map-sheet name (M=1:250.000) Map-sheet no. and -name (M=1:50.000) NARVIK & TROMSØ 1332 I Andørja, 1332 II Astafjorden, 1432 I Bardu, 1432 II Bonnes, 1432 III Gratangen, 1432 IV Salangen & 1433 II Målselv Deposit name and grid-reference: Gratangen Number of pages: 29 Price (NOK): 120 WGS 84, UTM zone 33W, 615000 E, 7630000 N Map enclosures: Fieldwork carried out: Date of report: Project no.: Person responsible: th Aug 2012 February 13 2015 342900 July-October 2014 Summary: NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey at Gratangen and Sørreisa in Troms county between August-October 2014 as a part of the MINN project (Mineral resources in North Norway). The survey also covered the islands of Rolla and Andørja. At an earlier stage of MINN project, three flights were flown at the northern part of the surveyed area, near Sørreisa, in August 2012. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are approximately 13800 line km, covering an area of approximately 2800 km2.
    [Show full text]
  • Astafjord Prosjektet – Eksempel På Interkommunal Planlegging I Kystsonen
    Astafjord prosjektet – eksempel på interkommunal planlegging i kystsonen Oddvar Longva, NGU Prosjektet har egne hjemmesider med oppdatert info og resultater samt kontaktinfo: www.astafjordprosjektet.no Innhold Generelt om Astafjordprosjektet Synergi mellom Mareano partnerne og prosjektet Astafjordprosjektet og biologisk mangfold ASTAFJORD PROSJEKTET Fase I: Oppstart våren 2003 - ferdigstilt høsten 2005. I fase I har man fått på plass et omfattende arbeid med standardisering og koordinering av todimensjonale kystsoneplaner for området. Bunnen under er imidlertid kartlagt i tre dimensjoner og viser terrenget under vann. Neste steg i prosessen er å utnytte sette og sy sammen dataene til et system om gir oss reell forståelse og planlegging i henhold til både topografi og bunntyper i områdene (tareskog, leirsletter, korallrev, lier med hardbunn, sandbanker, rullesteinsfjærer etc.). Fase II: Oppstart våren 2006 – ferdigstillelse forventet høsten 2007. Fase II av Astafjordprosjektet fortsetter med å videreutvikle tilgjengelig kartgrunnlag og oppmålinger slik at vi for en reell tredimensjonal kartlegging og soneinndeling på reelt topografisk terreng på havbunnen og som sammen med biologiske/ oceanografiske undersøkelser av området kan gi bedre grunnlag for forvaltning av Astafjordene. Målet er komplette marine grunnkart med klart definert miljøstatus for området i henhold til dagens miljødokumentasjonskrav. ASTAFJORD PROSJEKTET Prosjektansvarlig: Arne Ekman o Epost: [email protected] Ansvarlig for oppmåling og plotting av marine grunnkart: Fiskerikandidat Børge Arvesen, Kleiva Fiskefarm AS i samarbeid med Norges Geologiske undersøkelser (NGU) og det nasjonale MAREANO -prosjektet o epost: [email protected] Ansvarlig for miljøundersøkelsene og prosjektrapportering: Marinbiolog Tone Rasmussen, SEA ECO AS o epost: [email protected] Prosjekteiere: Kommunene Dyrøy, Salangen, Lavangen, Ibestad, Gratangen og Skånland.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Regionalt Planforum 01.12.2020 Sak 1: Lavangen Kommune
    Regionalt planforum 01.12.2020 Sak 1: Lavangen kommune – planprogram kommuneplanens samfunnsdel og planstrategi Sted: Digitalt på teams Tid: 01.12.2020, 10.00 Møteleder: Anne Øvrejorde Rødven Referent: Karoline Jacobsen Kvalvik Deltakerliste Anne Øvrejorde [email protected] Arealplanlegger, Troms og Finnmark Rødven fylkeskommune Karoline [email protected] Samfunnsplanlegger, Troms og Jakobsen Kvalvik Finnmark fylkeskommune Lone Alien [email protected] Seniorrådgiver plan, Fylkesmannen i Høgda Troms og Finnmark Markus Torstad [email protected] Kartverket Astrid Lende [email protected] Mattilsynet, region Nord, avdeling Einevoll Finnmark Anita [email protected] Senioringeniør, Norges vassdrags- og Andreassen energidirektorat (NVE) Ole Remi [email protected] Rådgiver, samferdsel, Troms og Hausner Finnmark fylkeskommune Mariann Lisbeth [email protected] Statens vegvesen Larsen Randi Ødegård [email protected] Kulturarv, Troms og Finnmark fylkeskommune Silje Hovdenak [email protected] Sametinget Lavangen Hege Rollmoen [email protected] Ordfører kommune une.no Erling Hanssen [email protected] Kommunedirektør une.no Ingrid Hammer [email protected] Personalsjef/assisterende une.no kommunedirektør Christian [email protected] Prosjektleder for plan og næring Ekeland mmune.no Bror Myrvang [email protected] Bedriftskompetanse 1 Møtereferat • Møteleder ønsket velkommen • Praktisk info • Opprop og presentasjon av de enkelte deltakerne Innledning v/Lavangen kommune Ordfører - Glad for at vi har fått tid i regionalt planforum. Det er viktig for Lavangen kommune å hente innspill til innhold og prosess. Vi har sendt fra oss et dokument som er uten tung prestisje. Men vi (politikerne), har vært involvert i prosessen gjennom et politisk verksted. Politikerne setter pris på å få være med i prosessen, - Det er viktig for oss å få innspill, på både det som butter imot og det vi kan gjøre bedre.
    [Show full text]
  • Germany's Crimes Against Norway
    PRELIMINARY REPORT ON GERMANY'S CRIMES AGAINST NORWAY PREPARED BY THE ROYAL NORWEGIAN GOVERNMENT FOR USE AT THE INTERNATIONAL MILITARY TRIBUNAL IN TRIALS AGAINST THE MAJOR WAR CRIMINALS OF THE EUROPEAN AXIS BY MAJOR FINN PALMSTR0M Deputy Norwegian Representative on the United Nations* War Crimen Commission AND ROLF NORMANN TORGERSEN Secretary in the Royal Norwegian Ministry of Justice and Police. OSLO 1945 PRINTED BY GR0NDAHL & S0N, OSLO CONTENTS Foreword by M. Johan Cappelen, Norwegian Minister of Justice and Police 6 n I. Introduction II. Crimes against Peace 1. Preparations for the German war of aggression 9 2. Prelude to the attack on Norway on 9th April 1940 10 3. Conclusion III. Crimes against the Laws and Customs of War 13 1. The War in Norway in 1940 14 Attack without warning or declaration of War 14 The Unrestricted Air Warfare. The Luftwaffe's ravaging in Norway 15 Shooting and Abuse of the Civilian Population 16 Other Violations l' 2. The Attempts to Nazify Norway 17 The German Aim 1' The German Tools i8 Means employed by the Germans 19 Highlights of the Development 19 Conclusion 3. Results of the Attempts to Nazify Norway 22 A. Crimes against the Lives, the Bodies and the Health of the Norwegian Citizens 22 a. Murder and systematic Terrorism — Killing of Hostages 22 b. Arrest and torture of Civilians 24 c. Deportations of Civilians 25 d. Compulsory Labour by Civilians as Part of the Enemy's War Effort 25 B. Crimes against Norwegian Property 26 a. Wanton Ravaging and Destruction 26 b. Confiscation of Property 27 c.
    [Show full text]
  • Sommersnadder
    SommerSnadder | Mat | Opplevelser | Natur | Opplevelser | Mat Foto: Christer Møller Sommer i Salangen 2021 2 Sommer i Salangen Sommer i Salangen Salangen er et paradis om du vil nyte eller utfordre naturen. Med plassering midt mellom innland og kyst, har Salangen en spennende og variert natur. Høye luftige tinder, fjord- fiske med alle mulige fiskeslag, vassdrag med eventyrlig sjøørretfiske, grotter som kan utforskes, og kilometervis med sykkel- og turstier. Salangsværinger liker seg på kafe. Her finner du koselige plasser for en kopp kaffe, litt søtt å bite i, og en hyggelig prat. Gode matopplevelser kan nytes på en håndfull restauranter og serverings­ steder. Det skal godt gjøres å bli matlei når du kan velge mellom gourmet­ opplevelser, skikkelig husmannskost og smakfull Thailandsk takeaway. Alt du ellers trenger å få tak i, finner du i et variert butikk­ og servicetilbud. Velkommen til Sommer i Salangen! Aktivitetspark i sentrum Strandparken ligger i nær tilknyt­ ning til bobil­ og campingvogn­ oppstillingsplassen i Sjøvegan sentrum. Det betyr at gjester har lett tilgang til apparatene som innbyr til fysisk aktivitet. Anlegget er utviklet til en aktivi­ tetspark med mange muligheter for de som ønsker å drive uorganisert aktivitet. Anlegget er mye brukt av kommunens innbyggere, skolen og barnehagen, lag og foreninger, og ikke minst de mange besøkende. Strandparken er en del av Salangen kommunes nærfrilufts ­ livsanlegg, og tilrettelagt med gapahuk og grillmulighet midt inne i parken. Foto: Salangen kommune Utgiver: Salangen Næringsforening Redaksjonelt innhold: Nordnorsk Kommunikasjon Layout og trykk: Lundblad Media AS Sommer i Salangen 3 Trollstien – ei eventyrlig vandring for store og små Langs Trollstien møter du fantastiske tusser og troll overalt – og de dukker opp der du minst venter det.
    [Show full text]
  • Status Og Vurdering Av Laksen I Nord
    Status og vurdering av laksen i nord Morten Falkegård (Norsk institutt for naturforskning), september 2011 Rapport til arbeidsutvalget som skal bistå i konsultasjonsprosessene knyttet til reguleringer i fisket etter anadrome laksefisk i Nord-Troms og Finnmark. Rapporten gir en oppsummering av den vitenskapelige kunnskapen rundt laksebestandene i området. Status og vurdering av laksen i nord, sakkyndig notat til arbeidsutvalget (Morten Falkegård) Innhold 1 Innledning ....................................................................................................................................... 4 2 Premisser for det vitenskapelige arbeidet rundt lakseforvaltningen ............................................. 4 2.1 Føre-var tilnærmingen ............................................................................................................ 4 2.2 Fiske på blandede bestander .................................................................................................. 5 2.3 Datagrunnlag ........................................................................................................................... 6 2.4 Naturvitenskap og tradisjonell kunnskap ............................................................................... 6 3 Laksens biologi og livssyklus ........................................................................................................... 7 3.1 Gytingen .................................................................................................................................. 7 3.2 Laksyngelen
    [Show full text]