DOCSLIB.ORG

Norsk Vegplanlegging: Hvilke Hensyn Styrer Anbefalingene?

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Norsk Vegplanlegging: Hvilke Hensyn Styrer Anbefalingene? Concept rapport Nr 43 www.ntnu.no/concept/ Arvid Strand, Silvia Olsen, Forskningsprogrammet Concept skal utvikle The Concept research program aims to develop kunnskap som sikrer bedre ressursut­nytting know-how to help make more efficient use of Merethe Dotterud Leiren, og effekt av store, statlige investeringer. resources and improve the effect of major public Askill Harkjerr Halse ­Programmet driver følgeforskning knyttet til de investments. The Program is designed to follow største statlige investeringsprosjektene over en up on the largest public projects over a period of rekke år. En skal trekke erfaringer fra disse som several years, and help improve design and quality kan bedre utformingen og kvalitetssikringen av assurance of future public projects before they are nye investeringsprosjekter før de settes i gang. formally approved. Norsk vegplanlegging: Concept er lokalisert ved Norges teknisk- natur- The program is based at The Norwegian ­University Hvilke hensyn styrer vitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU), of Science and Technology (NTNU), Faculty of ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi. Engineering Science and Technology. It cooperates anbefalingene? Programmet samarbeider med ledende norske with key Norwegian and international professional og internasjonale fagmiljøer og universiteter, og institutions and universities, and is financed by the er finansiert av Finansdepartementet. Norwegian Ministry of Finance. Concept rapport Nr 43 Address: The Concept Research Program Høgskoleringen 7A N-7491 NTNU Trondheim NORWAY ISSN: 0803-9763 (papirversjon) ISSN: 0804-5585 (nettversjon) ISBN: 978-82-93253-39-6 (papirversjon) ISBN: 978-82-93253-40-2 (nettversjon) concept concept Arvid Strand, Silvia Olsen, Merethe Dotterud Leiren, Askill Harkjerr Halse Norsk vegplanlegging: Hvilke hensyn styrer anbefalingene? Concept rapport Nr. 43 concept Concept-rapport nr. 43 Norsk vegplanlegging: Hvilke hensyn styrer anbefalingene? Arvid Strand, Silvia Olsen, Merethe Dotterud Leiren, Askill Harkjerr Halse (alle: Transportøkonomisk institutt) ISSN: 0803-9763 (papirversjon) ISSN: 0804-5585 (nettversjon) ISBN: 978-82-93253-39-6 (papirversjon) ISBN: 978-82-93253-40-2 (nettversjon) RETTIGHETSHAVER © Forskningsprogrammet Concept Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse. DATO: 15. mars 2015 UTGIVER: Ex ante akademisk forlag Concept-programmet Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet 7491 NTNU – Trondheim www.ntnu.no/concept Ansvaret for informasjonen i rapportene som produseres på oppdrag fra Concept-programmet ligger hos oppdragstaker. Synspunkter og konklusjoner står for forfatternes regning og er ikke nødvendigvis sammenfallende med Concept-programmets syn. Concept-rapportserie er godkjent som vitenskapelig publiseringskanal på Nivå 1. Alle bidrag kvalitetssikres av uavhengige fagfeller. Concept-rapportserien Forskningsprogrammet Concept er forankret ved NTNU og arbeider med forskning knyttet til utviklingen og kvalitetssikringen av store investeringsprosjekter i Norge. Dette er tverrfaglig forskning innenfor fagområdene prosjektledelse, offentlig finansiering, statsvitenskap, samfunnsøkonomisk analyse og evaluering. Rapportserien presenterer forskningsresultater på programmets fagområder og er godkjent som vitenskapelig publiseringskanal på nivå 1. Målgruppen omfatter primært forskere på respektive fagområder og fagpersoner i offentlig forvaltning og utredningsmiljøer. Redaksjon Knut Samset, professor, NTNU, redaktør Gro Holst Volden, forskningssjef Concept Morten Welde, forsker, NTNU Redaksjonsråd Tom Christensen, professor Universitetet i Oslo Petter Næss, professor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Nils Olsson, professor, NTNU Ingeborg Rasmussen, daglig leder, Vista Analyse Jørn Rattsø, professor, NTNU Tore Sager, professor, NTNU Arvid Strand, forsker 1, Transportøkonomisk institutt Heidi Ulstein, partner, Menon Business Economics Vibeke Binz Vallevik, gruppeleder, DnV Bjørn Otto Elvenes, førsteamanuensis, NTNU 1 Forord Målet med denne studien har vært å framskaffe ny kunnskap om planleggingen og prioriteringen av norske vegprosjekter, med særlig vekt på å avdekke hvilke andre faktorer enn de prissatte samfunnsøkonomiske nytte- og kostnadsvirkningene som påvirker transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan (NTP), og på hvilken måte de spiller inn. Bakgrunnen er funn i en tidligere Concept-rapport (Welde m.fl., 2013, rapport nr. 33) som viste at samfunnsøkonomisk lønnsomhet ikke kan forklare prioriteringen av vegprosjekter i Norge. Studien undersøker bakgrunnen for at ti vegprosjekter, to fra hver vegregion, kom med i forslaget til NTP 2014-2023. En har gjennomført dokumentstudier samt intervjuer med prosjektledere og NTP-koordinatorene i hver av vegregionene med sikte på å klarlegge hvordan prosjektporteføljen vokser fram. I tillegg er det gjort en kvantitativ analyse ved bruk av Prosjektdatabanken til Statens vegvesen for å finne ut av hvilken rolle samfunnsøkonomiske kalkyler (av netto nytte) spiller ved prioritering av prosjekter, for landet totalt og i ulike regioner. Studien har vært avgrenset til prosjekter som anbefales i Statens vegvesens forslag til NTP, slik dette framkommer i transportetatenes forslag til NTP for perioden 2014-2023. Den påfølgende politiske behandlingen av forslagene omfattes ikke av studien. Studien er avgrenset til prosjekter med statlig finansiering. Arbeidet er utført av forskere ved Transportøkonomisk institutt (TØI) – Merethe Dotterud Leiren, Silvia Olsen, Askill Harkjerr Halse og Arvid Strand, sistnevnte som prosjektleder. Kjell Werner Johansen, TØI og Stein Berntsen, Dovre har fulgt arbeidet som referansegruppe. Trondheim, mars 2015 Knut Samset Programansvarlig, Concept programmet, NTNU Trondheim Concept rapport nr. 43 2 Innhold FORORD ............................................................................................................... 1 INNHOLD .............................................................................................................. 2 SAMMENDRAG .................................................................................................... 6 SAMFUNNSØKONOMISK LØNNSOMHET ........................................................................... 7 OVERORDNEDE MÅL ................................................................................................... 7 ANDRE KJENNETEGN VED PROSJEKTENE ........................................................................... 8 GEOGRAFISKE MØNSTRE .............................................................................................. 9 ULIKE FORVALTNINGSNIVÅERS PRIORITERINGER .............................................................. 10 DOKUMENTASJON AV AVVEININGER ............................................................................. 10 VIDERE FORSKNING ................................................................................................... 11 SUMMARY ......................................................................................................... 13 KEY GOALS .............................................................................................................. 14 OTHER PROJECT CHARACTERISTICS ............................................................................... 15 GEOGRAPHICAL PATTERNS ......................................................................................... 16 PRIORITIES AT DIFFERENT ADMINISTRATIVE LEVELS .......................................................... 17 STRATEGIC TRANSPORT PLANNING ............................................................................... 18 1 INNLEDNING .............................................................................................. 19 2 OM NASJONAL TRANSPORTPLAN OG ETATENES ARBEID ........................... 23 MÅLENE I NTP ........................................................................................... 25 PROSESSEN MED Å FÅ PÅ PLASS EN PROSJEKTPORTEFØLJE I NTP ........................... 26 SAMFUNNSØKONOMISKE ANALYSER ................................................................ 27 3 TIDLIGERE STUDIER AV PROSJEKTPRIORITERING I NTP .............................. 31 ETABLERING AV EN PORTEFØLJE AV PROSJEKTER ................................................ 33 STABILITET I RESSURSFORDELING .................................................................... 33 SAMMENHENGENDE NETT MED KVALITET ......................................................... 34 FINANSIERINGSMÅTE ................................................................................... 35 MANGELFULL PROSJEKTDOKUMENTASJON ........................................................ 35 OPPSUMMERING AV ULIKE FORHOLD ............................................................... 36 Concept rapport nr. 43 3 4 METODISK TILNÆRMING OG DATAGRUNNLAG ..........................................37 KVANTITATIVE ANALYSER .............................................................................. 37 Prosjektdatabanken til Statens vegvesen...................................................... 38 Prosjekter nevnt i de to siste NTP-forslagene ................................................ 39 KVALITATIVE ANALYSER ................................................................................ 42 Valg av ti enkeltstudier (case) ....................................................................... 43 5 PRIORITERING MELLOM RIKSVEGKORRIDORER OVER TID ..........................48 UTVIKLING FIRE SISTE NTP-FORSLAG ............................................................... 48 SAMMENLIKNING
Load more

Recommended publications
  • Bransje Firma Kontaktperson Telefon Epost Nettside Lokalisering
    Bransje Firma Kontaktperson Telefon epost Nettside Lokalisering Bygg og anlegg Tømrer: Grane Hytteservice AS Bjørn Ove Kroken 48039128 [email protected] Fiplingdal Ola Gluggvasshaug Ola Gluggvasshaug 95261925 [email protected] Grane Torfinn Lien Torfinn Lien 90558748 [email protected] Trofors Sigmund Ulriksen Sigmund Ulriksen Fiplingdal Rørlegger: MH VVS AS Morten Hågensen 40092020 [email protected] Svenningdal Dan Ketil Hofstad Dan Ketil Hofstad 99528698 [email protected] Trofors Detaljist: Jern og Bygg AS Annbjørn Brennhaug 90822110 [email protected] www.mamut.net/jernogbyggas Trofors Grane innkjøpslag Kristina H. Paulsen 97976434 [email protected] Trofors Maskinentreprenør: Arnfinn Kløvimo Arnfinn Kløvimo 75182345 [email protected] Auster-Vefsna Jan Thomas Kløvimo Jan Thomas Kløvimo 97545331 [email protected] Auster-Vefsna J. Johansen Transport as Jan Johansen 95138055 [email protected] Grane Kjell Haugen Kjell Haugen 90995506 [email protected] Trofors Magnar Stene Magnar Stene 48059878 [email protected] Svenningdal MidtNorge Entreprenør AS Nordwin Nystad 91836644 [email protected] Grane Roger Nilsen AS Roger Nilsen 41317608 [email protected] Fiplingdal Tommy Nilsen AS Tommy Nilsen 40239250 [email protected] Fiplingdal Trofors Maskinutleie AS Albert Lukkassen 99249702 [email protected] Trofors Helgeland fjellsprenging AS Morten Hauvik 95554354 [email protected] www.fjellspreng.no Trofors Ventilasjon og blikk: Unipro AS Frank Rune Pedersen 91703909 [email protected] Auster-Vefsna
    [Show full text]
  • Whitewater Kayaking in Vefsna Region
    WHITEWATER KAYAKING IN VEFSNA REGION Tyler Curtis in action down Eiteråga. Photo: Mariann Sæther A SHORT GUIDE Produced by the project “Vefsna Region Park” Index Introduction 3 Water levels 3 Important information 3 Rivers in the Vefsna-region 5 Vefsna 5 Auster-Vefsna 6 Storfiplingelva 9 Litlfiplingdalselva 11 Simskardelva 12 Laupskardelva 13 Stavasselva 14 Eiteråga 14 Upper Svenningelva 15 Holmvasselva 16 Gåsvasselva 16 Lomsdalselva (multiday) 17 Susna 19 Krutåga 21 Mølnhusbekken 22 Unkerelva 23 Skarmodalselva 24 Mjølkeelva 24 Fusta 25 Herringelva 26 Hattelva 26 Introduction This guide has been put together to accommodate the increasing number of whitewater tourists entering the Vefsna Region, municipality of Grane, Vefsn and Hattfjelldal. The descriptions of the rivers are meant as a guideline only, and we urge you to always take precautions while paddling. Carry proper gear and check water levels before putting on the rivers. Certain rivers are under treatment for the salmon parasite Gyrodactulus salaris – disinfection is strictly reinforced and not following the guidelines could result in certain rivers being closed for whitewater kayaking. This guide is made with the help from Vefsna kayak club and Mariann Sæther. Additional information and photography has been provided by Ron Fischer, Torhild Lamo, Kurt Kvalfors, Øyvind Bakksjø, Axel Kleiven Lorentzen, Margrethe Jønsson, Matthias Fossum, Morten Eilertsen, Jakub Sedivy, Simon Westhgarth, Benjamin Hjort, Lee Royle and Lars Georg Paulsen. We welcome you to our beautiful region and wish you an amazing time on the rivers of the region. We appreciate the nature and are proud of our wild region – please respect the Outdoor Recreation Act. Water levels There are three main internet gauges in the area that will give you an indication of the water levels of the rivers.
    [Show full text]
  • Gravene I Falstadskogen the Graves of the Falstad Forest Innhold / Contents
    Falstadsenterets skriftserie #11 GRAVENE I FALSTADSKOGEN THE GRAVES OF THE FALSTAD FOREST INNHOLD / CONTENTS: Kommandantboligen og utstillinga / The Commandant’s House and the exhibition 4 Arne Langås: Oppgravingene i Falstadskogen / The Exhumations in the Falstad Forest 6 Innledning / Preface 6 Mai 1945 – spor slettes / May 1945 – Removal of traces 8 Fred / Peace 10 Identifikasjonskomiteen for falne trøndere / The Victim Identification Committee 14 Gravene åpnes / The graves are opened 18 Redaksjon / editors: Ingeborg Hjorth, Åshild Karevold, Arne Langås & Leiv Sem Oversettelse / translation essay: Annika Odland / Accio språktjenester Leting etter tre jøder fra Trondheim / The search for three Jews from Trondheim 22 Foto / photos: Falstadsenteret, Levanger Museum Layout: Åshild Karevold 43 nordmenn? / 43 Norwegians? 26 Trykk/print: Designtrykk AS ISBN: 978-82-92383-26-1 Hvor mange døde i Falstadskogen? / How many died in the Falstad Forest? 28 Nr. 11 i Falstadsenterets skriftserie, 2012 Forside / Front page: Grav nr. 43 i Falstadskogen, «Den ukjendte», sommeren 1945. Rettslig etterspill / Legal consequences 30 / Grave no. 43 in the Falstad Forest, “The unknown”, summer 1945. Foto / Photo: Oskar A. Johansen, Falstadsenteret / The Falstad Centre. Kilder / Sources 31 2 3 KOMMANDANTBOLIGEN OG UTSTILLINGA THE COMMANDANT’S HOUSE AND THE EXHIBITION Det er i år 70 år siden de første henrettelsene i Falstadskogen Letearbeidet etter fredsslutningen var konsentrert om å finne 70 years have passed since the first executions took place At the same time as the prison camp extended and devel- fant sted. Påvisningen og åpningen av gravene etter krigen de norske savnede. Arbeidet som pågikk fra 1945 til 1953 in the Falstad Forest. After the war graves were located and oped, it also underwent a dramatic change of character: It ble fotodokumentert, og det er deler av dette materialet som resulterte i funn av 88 ofre.
    [Show full text]
  • Hemnesberget Ran Orden 12 Nesna Sandnessjøen
    GUIDE 2017 – magic and real www.visithelgeland.com R T I G R U T H U E N Slettnes Kinnarodden Gamvik Knivskjelodden Nordkapp Mehamn Omgangs- Gjesværstappan Tu orden stauren Hjelmsøystauren Hornvika Skjøtningberg Kjølnes Helnes Skarsvåg Tanahorn Gjesvær Sværholt- Kjølle ord Kamøyvær Finnkirka MAGERØYA klubben NORDKYN- Kvitnes Berlevåg Sand orden Fruholmen HALVØYA Makkaur H Skips orden ongs orden U Sværholdt K RT HJELMSØYA Sarnes I G R Nordvågen Ki ord Store Molvik Veines U T Ingøy Dy ord Skjånes E N Havøysund Måsøy Honningsvåg Eids orden Kongs ord Sylte ordstauran Gunnarnes Hopseidet Hops orden Tu ord Båts ord Hamningberg Troll ord/ a v Kå ord Lang ordnes l ROLVSØYA Gulgo e d Sylte ord Sylte orden Selvika r Bak orden Lang orden o Rygge ord SVÆRHOLT- s Hornøya g Lakse orden HALVØYA Nervei Davgejavri n N o E K lva Vardø T Sylte orde U Rolvsøysundet R Laggo Tana orden Qædnja- G Repvåg Oksøy- I Sne ord javri vatnet T R PORSANGER- Store Veidnes Akkar ord U VARANGER- H Slotten HALVØYA Tamsøya Bekkar ord HALVØYA VARANGERHALVØYA Kiberg Revsbotn Lebesby Langnes NASJONALPARK K Forsøl Lille ord Smal orden omag Skippernes Skjånes Sund- J elv a a vatnet Austertana k Revsneshamn Smal ord o Ska Komagvær b l lel Lundhamn s v Helle ord e R I ord l u v Langstrand s Ruste elbma a Hammerfest s v a l e Vestertana lv Nordmannset Iordellet e KVALØYA a Friar ord y Sandøybotn Kokelv Sandlia Lotre 370 moh b Falkeellet Rype ord Smør ord e g Dønnes ord Slettnes r 545 m Sand orden Porsanger orden e Kjerringholmen Akkar ord B Stuorra Gæssejavri Masjokmoen Sørvær Lille
    [Show full text]
  • E6 Helgeland Sør Lille Majavatn-Brenna Merknadshefte Statens Vegvesen Statens
    Region nord 24.05.2016 Politisk behandling E6 Helgeland sør Lille Majavatn-Brenna Merknadshefte Statens vegvesen Statens Innhold 1 Sammendrag ........................................................................................................................................ 2 2 Høringen ............................................................................................................................................... 2 2.1 Planprosessen ................................................................................................................................ 2 3 Merknader mottatt ved offentlig ettersyn ........................................................................................... 2 3.1 Merknader fra offentlige aktører .................................................................................................. 2 3.2 Merknader fra private aktører ...................................................................................................... 8 3.3 Merknader fra næringsinteresse ................................................................................................. 11 4 Eventuelle endringer etter offentlig ettersyn .................................................................................... 14 1 1 Sammendrag Merknadene som er kommet inn fra sektormyndigheter er av både planfaglig og kulturminnefaglig karakter. Merknadene gjelder bl.a. vannforskriften og reindrift. Fylkesmannen ber i sin merknad om å vurdere flytting av veglinjen på grunn av miljøfaglige forhold. Stiftelsen protect
    [Show full text]
  • Sommerfeltia 20 G
    DOI: 10.2478/som-1993-0006 sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Salixalong a mid-Scandinavian transect 1993 sommerf~ is owned and edited by the Botanical Garden and Museum, University of Oslo. SOMMERFELTIA is named in honour of the eminent Norwegian botanist and clergyman S0ren Christian Sommerfelt (1794-1838). The generic name Sommerfeltia has been used in (1) the lichens by Florke 1827, now Solorina, (2) Fabaceae by Schumacher 1827, now Drepanocarpus, and (3) Asteraceae by Lessing 1832, nom. cons. SOMMERFELTIA is a series of monographs in plant taxonomy, phytogeography, phyto­ sociology, plant ecology, plant morphology, and evolutionary botany. Most papers are by Norwegian authors. Authors not on the staff of the Botanical Garden and Museum in Oslo pay a page charge of NOK 30. SOMMERFEL TIA appears at irregular intervals, normally one article per volume. Editor: Rune Halvorsen 0kland. Editorial Board: Scientific staff of the Botanical Garden and Museum. Address: SOMMERFELTIA, Botanical Garden and Museum, University of Oslo, Trond­ heimsveien 23B, N-0562 Oslo 5, Norway. Order: On a standing order (payment on receipt of each volume) SOMMERFELTIA is supplied at 30 % discount. Separate volumes are supplied at prices given on pages inserted at the end of the volume. sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Sa/ix along a mid-Scandinavian transect 1993 This thesis is dedicated to Lennart Holm, Ola Skifte and Finn-Egil Eckblad, three septuagenerian, Nordic mycologists, who have all contributed significantly to its completion. ISBN 82-7420-022-5 ISSN 0800-6865 Mathiassen G.
    [Show full text]
  • Quaternary Glaciations and Their Variations in Norway and on the Norwegian Continental Shelf
    Quaternary glaciations and their variations in Norway and on the Norwegian continental shelf Lars Olsen1, Harald Sveian1, Bjørn Bergstrøm1, Dag Ottesen1,2 and Leif Rise1 1Geological Survey of Norway, Postboks 6315 Sluppen, 7491 Trondheim, Norway. 2Present address: Exploro AS, Stiklestadveien 1a, 7041 Trondheim, Norway. E-mail address (corresponding author): [email protected] In this paper our present knowledge of the glacial history of Norway is briefly reviewed. Ice sheets have grown in Scandinavia tens of times during the Quaternary, and each time starting from glaciers forming initial ice-growth centres in or not far from the Scandes (the Norwegian and Swedish mountains). During phases of maximum ice extension, the main ice centres and ice divides were located a few hundred kilometres east and southeast of the Caledonian mountain chain, and the ice margins terminated at the edge of the Norwegian continental shelf in the west, well off the coast, and into the Barents Sea in the north, east of Arkhangelsk in Northwest Russia in the east, and reached to the middle and southern parts of Germany and Poland in the south. Interglacials and interstadials with moderate to minimum glacier extensions are also briefly mentioned due to their importance as sources for dateable organic as well as inorganic material, and as biological and other climatic indicators. Engabreen, an outlet glacier from Svartisen (Nordland, North Norway), which is the second largest of the c. 2500 modern ice caps in Norway. Present-day glaciers cover to- gether c. 0.7 % of Norway, and this is less (ice cover) than during >90–95 % of the Quater nary Period in Norway.
    [Show full text]
  • On the Traces of the Ice Ages in Nordland, Troms, and the South­ Western Part of Finnmark in Northern Norway
    Ms. re c. May 18, l 938. ON THE TRACES OF THE ICE AGES IN NORDLAND, TROMS, AND THE SOUTH­ WESTERN PART OF FINNMARK IN NORTHERN NORWAY BY OLE T. GRØNLIE 18 TEKSTF!G. AND 5 PL. Introdu c ti on. In later years several authors have devoted a more or less close study to the quaternary geology of Northern Norway. In the first place are here to be mentioned TANNER 1930 (20) and NORDHAGEN 1933 and 1935 (14 and 15). The present author has also for many years been interested in quaternary geological problems and has in the course of time collected a varied material concerning these matters in that part of our country. On account of duties as a functionary I have had too little time for working out the material collected or the working has been so much retarded that something may have been forgotten and more or less lost when it was to be used. As it is the quaternary conditions of Northern Norway have at present got such an actuality that I find it appropriate to present a part of the material which I have been able to work out, and to take a preliminary view of the said problems. CONTENTS Page I. The Great lee Age . 2 Il. The Last lee Age . Il l. Stages of the ice border during the metting period . Il 2. The maximal thickness of the last in land ice . .... .... ......... .. 20 3. The evidences of fossils and living plants of a last ice age ........... 25 Ill. The Late Glacial Shore Lines .
    [Show full text]
  • 151/2 Vefsna
    151/2 VEFSNA FYLKE: Nordland Kommune: Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Brønnøy og Bindal Nedbørfelt: 4122 km2 Toppunkt: 1699 m o.h. Utløpspunkt: 0 m o.h. Marin grense: 133 m o.h. Kraftpotensial: 2152 GWh SP-kategori: III Økonomiklasse: 1-6 Naturgeogr. region: 34a,b, 36a Vefsna er det største vassdraget i Nordland og drenerer sørlige deler av fylket fra Børgefjell i sør til Mosjøen i nord. Deler av nedbørfeltet ligger på svensk side. Klimaet varierer og blir mer kontinentalt fra vest mot øst. I de nordvestlige deler har klimaet et visst maritimt preg. Nedbøren avtar mot øst. I områdene vest for Vefsndalen er den over 2500 mm på årsbasis, mens den i indre strøk på svensk side er mindre enn 700 mm. Vassdraget består av to grener, en sørlig og en østlig, hvorav den siste er størst og med forgreininger inn på svensk side. Det har sitt utspring i Simskardvatnet, et nesten 4 km2 stort vann, som ligger 877 m o.h. i et goldt høyfjellsterreng med brekledte topper. Fra vannet renner Simskardelva østover gjennom Østre og Vestre Tiplingen, hvor elva tar navnet Tiplingselva. Etter samløp med Harvasselva, som kommer fra Sverige, tar elva navnet Susna. Denne veksler mellom rolige partier og partier med stryk og mindre fosser. Fra vest kommer Mjølkelva, mens Ørjedalsbekken og Pantdalsbekken kommer fra øst. Etter samløp med Unkra, ca 9 km sør for Hattfjelldal sentrum, kalles elva Austervefsna. Unkra kommer fra Unkervatnet i øst, som med et areal på 13,7 km2 er nedbørfeltets nest største innsjø. Vannet er orientert øst-vest og består av to basseng, et østlig og et vestlig.
    [Show full text]
  • Geology of Norway
    Quaternary Geology of Norway QUATERNARY GEOLOGY OF NORWAY Geological Survey of Norway Special Publication , 13 Geological Survey of Norway Special Publication , 13 Special Publication Survey Geological of Norway Lars Olsen, Ola Fredin & Odleiv Olesen (eds.) Lars Olsen, Ola Fredin ISBN 978-82-7385-153-6 Olsen, Fredin & Olesen (eds.) 9 788273 851536 Geological Survey of Norway Special Publication , 13 The NGU Special Publication series comprises consecutively numbered volumes containing papers and proceedings from national and international symposia or meetings dealing with Norwegian and international geology, geophysics and geochemistry; excursion guides from such symposia; and in some cases papers of particular value to the international geosciences community, or collections of thematic articles. The language of the Special Publication series is English. Series Editor: Trond Slagstad ©2013 Norges geologiske undersøkelse Published by Norges geologiske undersøkelse (Geological Survey of Norway) NO–7491 Norway All Rights reserved ISSN: 0801–5961 ISBN: 978-82-7385-153-6 Design and print: Skipnes kommunikasjon 120552/0413 Cover illustration: Jostedalsbreen ASTER false colour satellite image Contents Introduction Lars Olsen, Ola Fredin and Odleiv Olesen ................................................................................................................................................... 3 Glacial landforms and Quaternary landscape development in Norway Ola Fredin, Bjørn Bergstrøm, Raymond Eilertsen, Louise Hansen, Oddvar Longva,
    [Show full text]
  • Kulturminneplan
    «Kulturminner er alle spor etter menneskers aktiviteter og nærvær i våre omgivelser. De kan være flere tusen år gamle eller de kan være fra i går, og forteller om alt fra historiske begivenheter til hverdagsliv» KULTURMINNEPLAN for Grane kommune 2019-2022 UTKAST Innledning Kulturminneforvaltning er utvikling! Det er å legge til rette for bruk, opplevelser, verdiskaping, kunnskap og identitetsbygging. Det er en berikelse å bo, arbeide og leve med kulturminner. En god kulturminneforvaltning er viktig for utviklingen av en fremtidsrettet kommune. Virkemidlene vi har til rådighet i dette er engasjement, dialog, kompetanse og lovverk. Kulturarv er en viktig kilde til verdiskaping, og kan brukes aktivt inn i for eksempel folkehelsearbeid, reiseliv, næringsliv og stedsutvikling. Gjennom god kulturminneforvaltning skal kulturminner bevares som verdifulle ressurser og være med på å skape verdier i levende lokalsamfunn. Kulturminner og -miljø er ikke-fornybare ressurser. Dette betyr at valgene vi tar i dag som oftest er endelige. Grane kommune skal tilrettelegge for at kulturarven ivaretas gjennom forsvarlig bruk og vern, slik at den også kommer fremtidige generasjoner til gode. Gjennom kulturminneplan er målet at man får større oversikt over kunnskap, et mer bevisst forhold til kulturminnene som ressurs og en prioritet på hvilke kulturminner man i en handlingsplan velger å vedlikeholde og tilrettelegge. Arbeid med planen er gjort innenfor rammen av søknad og tilskudd på kr 100.000,- gitt av Riksantikvaren. Planen er innarbeidet i kommunens overordnete planstrategi for 2017-2021. Kulturminneplanen er en temaplan, utarbeidet gjennom prosesser uavhengig av plan- og bygningslovens krav til utførelse. Utfordringer og muligheter i kulturminnearbeidet Ved å sette kulturminner og kulturmiljøer på dagsorden styrkes kunnskapsgrunnlaget for politiske og administrative beslutninger.
    [Show full text]
  • Late Quaternary Ice Sheet History and Dynamics in Central and Southern Scandinavia Timothy F
    Dissertations from the Department of Physical Geography and Quaternary Geology No 22 Late Quaternary ice sheet history and dynamics in central and southern Scandinavia Timothy F. Johnsen Doctoral Thesis in Quaternary Geology at Stockholm University, Sweden 2010 Late Quaternary ice sheet history and dynamics in central and southern Scandinavia Timothy F. Johnsen Doctoral Dissertation 2010 Department of Physical Geography and Quaternary Geology Stockholm University To Mike © Timothy F. Johnsen ISBN: 978-91-7447-068-0 ISSN: 1653-7211 Paper I: © Swedish Society for Anthropology and Geography Paper II: © The Boreas Collegium Layout: Timothy F. Johnsen (except for papers I and II) Cover photo: View from Handöl, Sweden to north-northeast over the shoreline of Lake Ånnsjön and to Mt. Åreskutan at background right (Timothy F. Johnsen, May 2005) Printed in Sweden by PrintCenter US-AB Late Quaternary ice sheet history and dynamics in central and southern Scandinavia Doctoral dissertation 2010 Timothy F. Johnsen Department of Physical Geography and Quaternary Geology Stockholm University Abstract Recent work suggests an emerging new paradigm for the Scandinavian ice sheet (SIS); one of a dynamically fluctuating ice sheet. This doctoral research project explicitly examines the history and dynamics of the SIS at four sites within Sweden and Norway, and provides results covering different time periods of glacial his- tory. Two relatively new dating techniques are used to constrain the ice sheet history: the optically stimulated luminescence (OSL) dating technique and the terrestrial cosmogenic nuclide (TCN) exposure dating tech- nique. OSL dating of interstadial sediments in central Sweden and central Norway indicate ice-free conditions during times when it was previously inferred the sites were occupied by the SIS.
    [Show full text]