DOCSLIB.ORG

Fugler I Norge I 2007 Rapport Fra Norsk Faunakomité for Fugl (NFKF)

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Fugler I Norge I 2007 Rapport Fra Norsk Faunakomité for Fugl (NFKF) Fugler i Norge i 2007 Rapport fra Norsk faunakomité for fugl (NFKF) Det ble en rekordartet forekomst av fjellmyrløper i Norge i 2007. Registreringer av 45 individer i trekktidene ligger godt over gjennomsnittet på 16 individer i trekktidene pr. år i perioden 1991-2000. Fuglen på bildet er en 1K fotografert i Gaulosen, Melhus (ST) 12.8.2007 av Emil Krokan. Den hadde selskap av tre artsfrender. Tore Reinsborg ette er årsrapport nr. 17 og meddelelse nr. 18 kunne inkludere observasjoner som går ut over de fra NFKF. Forrige rapport ble publisert i Ornis begrensninger som settes av NFKFs egen mal, slik NorvegicaD 2-2009 (Reinsborg 2009). Dette er det 20. som for eksempel spesielle forekomster. Generelt vil virksomhetsåret for NFKF. NFKF alltid legge vekt på å sammenfatte observasjoner fremfor å liste alle kronologisk. Bruk av tabeller er NFKFs sammensetning og arbeid et eksempel på dette. For flere arter er det inkludert For 2007-rapporten har NFKF hatt følgende sam- tilleggsopplysninger fra foregående år når disse ikke mensetning og arbeidsfordeling: Tore Reinsborg er inkludert i tidligere rapporter. For å få en oppdatert (sekretær; alle artsomtaler og værdata). oversikt over antall observasjoner for enkelte arter, kan det derfor også lønne seg å sjekke NFKF-rapporter for Utforming av rapporten årene etter det aktuelle året. Denne rapporten har lagt til grunn de artsforhold som står omtalt i de ulike LRSK-rapportene, og er satt Rapportering og datainnhenting opp i tråd med NFKFs egen rapporteringsliste (se NFKF ønsker å takke alle kontaktpersoner i LRSKene Værnesbranden et al. 2001). Observasjoner som skal for godt samarbeid i produksjonen av denne rap- behandles av Norsk sjeldenhetskomité for fugl (NSKF) porten. Imidlertid er det fortsatt slik at flere LRSKer vil ikke bli publisert i NFKFs rapport. Likeledes vil kun leverer trykte versjoner av sine rapporter, men artsforhold som anses å ha mer lokal interesse heller det forventes at NFKF fra nå av også skal få tilsendt ikke bli omtalt. I visse tilfeller vil NFKF-rapporten datagrunnlaget elektronisk via artsobservasjoner.no. 68 Ornis Norvegica 33: 68-109 Komiteen ber derfor om at alle LRSKene legger inn sekretæren eller NOF-sentralt et eksemplar, eller i det sine funn av rapportarter i Artsobservasjoner.no, i minste gjøre NFKF oppmerksom på at slike publikas- tillegg til at trykt versjon av årsrapport sendes NFKF. joner er utgitt. For å bedre datagrunnlaget har NFKF også for årets rapport gått gjennom basene fugler.net og NFKF har mottatt trykte LRSK-rapporter for 2007 artsobservasjoner.no for noen arter. I framtidige fra NO, NT, ST, HO, AA, VF, BU, OA, HE og ØF NFKF-rapporter blir ikke fugler.net og BV-basen (trykkeferdig). Fra følgende LRSK er det kun mottatt gjennomgått av NFKF-komiteen da dette er meget rapporter pr. Excel-fil og/eller uferdige rapporter: OP. arbeidskrevende, men vi oppfordrer alle LRSK-er ST, VA og delvis TE har lagt sine bidrag til NFKF for til å gå gjennom disse basene og deretter eventuelt 2007 inn i artsobservasjoner.no, noe andre fylker også innhente opplysninger av interesse ved å kontakte bør strebe etter for tidligere og framtidige rapportår. observatørene direkte. Noen LRSK-er har innarbeidet Data fra FI, TR, MR, SF og havområdene er hentet denne praksisen med godt resultat. utelukkende fra fugler.net og artsobservasjoner.no. NFKF oppfordrer alle LRSK-ene til automatisk å sende Artsobservasjoner.no og revisjon av NFKFs inn sine rapporter når disse er ferdige. Når det utgis rapporteringsliste rapporter fra fuglestasjoner eller andre publikasjoner I 2003-rapporten (Reinsborg et al. 2008) ble en ny av interesse, vil vi også oppfordre til å sende NFKF- rapportliste gjeldende f.o.m. rapportåret 2008 presen- tert. NFKF vil nå oppfordre samtlige LRSK-er til å tilpasse rapportlistene sine i henhold til denne lista. I og med at artsobservasjoner.no vil bli NFKF sitt rap- porteringsverktøy, bør nå alle LRSK-er gå inn i arts- Grønland observasjoner.no og oppdatere rapportlistene sine der. Svalbard Likeledes er det viktig at LRSK-ene tagger sine funn med «kan publiseres nasjonalt», slik at NFKF vil være sikre på at eksempelvis beskrivelsesarter er «god fisk». Det vil komme mer informasjon om artsobservasjoner. no, når alle funksjonene som NFKF trenger er på plass. Bjørnøya Områdeinndeling Rapporteringsområdene følger fylkesinndelingen, og De arktiske havområder hvert område har sitt LRSK bortsett fra fylkene Oslo Jan Mayen l og Akershus som deler LRSK og publiserer observas- e mi joner samlet. Fylke for disse markeres ikke, da Oslo 200 nautisk N kommune tilsvarer Oslo fylke. Observasjoner fra andre rådene FI orskekysten kommuner hører følgelig til Akershus. Det er valgt en H avom TR Island utenfor N betegnelse for hvert område i form av to bokstaver (Fig. ØF = Østfol d 1). Videre regnes Svalbard, Jan Mayen og de arktiske NO OA = Oslo & Akershus havområder som ett område (SJ), og de har sitt eget HE = Hedmark OP = Oppland LRSK. Alle obser vasjoner fra havområdene utenfor BU = Buskerud Færøyene norskekysten nord for polarsirkelen sendes LRSK- Havområdene NT VF = V estfol d runnlinjen utenfor NorskekystenG S TE = Te lemark Troms, mens tilsvarende for havområdene sør for ST AA = Aust-Agder MR VA = Vest-Agder polarsirkelen sendes LRSK-Hordaland og publiseres RO = Rogaland SF HE som hhv. HN og HS. Fylkesfordelingene presenteres OP HO = Hordaland i følgende rekkefølge for hver art: SJ, FI, TR, NO, HO BU SF = Sogn og Fjordane MR = Møre og Romsdal TE NT, ST, MR, SF, HO, RO, VA, AA, TE, VF, BU, OA, R O OA ST = Sør-T røndelag OP, HE og ØF. Hvis observasjoner rapporteres fra for AA ØF NT = Nord-Trøndelag VA VF NO = Nordland eksempel VF-ØF, betyr det at BU, OA, OP, HE også TR = Troms FI = Finnmark er med i rapportområdet. SJ = Svalbard & Jan Mayen Artsomtaler For de artene som skal rapporteres for hele landet, eller nesten hele landet, er det i starten av artsomtalene satt Figur 1. Oversikt over de ulike rapporteringsområdene i inn en tabell som viser antall ind. gjeldende rapportår, Norge. Områdeinndelingen følger fylkesgrensene, mens akkumulativt antall ind. i hele NFKF sin virksomhets- spesielle regler gjelder for havområdene. Svalbard, Jan periode, gjennomsnittlig antall ind. første 10-års- Mayen og de arktiske havområder regnes som ett område, periode, rangering av antall ind. for gjeldende rapportår og har sin egen LRSK (adresser til LRSK finnes på http:// i forhold til tidligere år i NFKF sin virksomhetsperiode www.birdlife.no/organisasjonen/nskf/lrsk.php). Obser- og de tre beste årene i NFKF sin virksomhetsperiode. vasjoner fra havområdene utenfor Norskekysten N (HN) I disse tabellene er inkludert kun voksenfugler fra (nord for polarsirkelen) skal sendes til LRSK-Troms, mens hekkefunn. Minimumsantall er brukt i summeringene, observasjoner fra havområdene utenfor Norskekysten S og gjennomsnittsverdiene er avrundet til nærmeste (HS) skal sendes til LRSK-Hordaland. hele tall. Lesere gjøres oppmerksom på at tall i disse 69 Reinsborg: Fugler i Norge i 2007 tabellene ikke reflekterer reelle antall registrert av de Forekomst respektive artene. Et eksempel som illustrerer dette, I artsgjennomgangen er det brukt en rekke symboler er at f.eks andefugler vil en del individer som regis- som skal forklare hvilken forekomst NFKF ønsker treres på vårtrekk også kunne registreres på høsttrekk. å få rapportert: O= alle obs., S= sommer, V= vinter, Likeledes vil mange individer registreres over flere år, FV= ferskvann, I= innland, UA= underart, H= hekking hvilket ikke er tatt høyde for i tabellene. Dette fordi en og T= trekk. Komma skiller forhold f.eks.: (hekking, årsrapport skal oppgi antall individer av hver art det vinterfunn) og angir eventuell geografisk avgrensning. aktuelle rapportåret. Antall individer som blir registrert Konkret eksempel på svarthalespove: Alle obs. ønskes av en art vil øke med økt ornitologisk aktivitet. Dette bortsett fra TR og RO, der bare hekkinger og vinterfunn vil medføre forholdsvis høye rangeringer for de senere skal rapporteres. Dersom ingen avgrensing er oppgitt årene i virksomhetsperioden. Rangeringene for beste inkluderes alle observasjoner. år i tabellene må derfor leses med forsiktighet. English explanation to abbreviations Ant. Ant. ind. Snitt Rang Tre Each county is given a two-letter code (see Fig. 1). Fol- ind. 07 91-07 91-00 07 beste år lowing the scientific name for each species, a code is used to indicate what kind of record(s) and from which part(s) of Norway that are included in the report. If the species lacks a code then all records from all parts of Norway are considered. Forklaring av systematikk Abbreviations I likhet med NSKF følger NFKF anbefalinger fra Sex: -/--= male/males, U/UU= female/females, Age: Association of European Records and Rarities Com- 1K= 1st calendar year, 2K= 2nd calendar year and so mittees/Taxonomic Advisory Commitee (AERC/ on. Occurrence: O= all records required, S= summer, TAC) når det gjelder taksonomisk status. For en V= winter, FV= freshwater, I= inland, UA= subspecies, nærmere redegjørelse, se NSKFs nettside birdlife. H= breeding and T= migration. no/organisasjonen/nskf/ og AERCs nettside aerc.eu. I 2003 anbefalte AERC/TAC endringer i den syste- Værforhold i 2007 matiske rekkefølgen for fugl. Endringene innebærer For året 2007, for landet sett under ett, var middeltem- at andefugler og hønsefugler (Galloanserae) plasseres peraturen 1,3 °C over normalen. Størst avvik fra nor- fremst i den systematiske rekkefølgen etter strutser malen var det på deler av Østlandet og i Nord-Norge, der (Struthioniformes). For en nærmere redegjørelse se middeltemperaturen for perioden var opp til 2 °C over Collinson (2006). Aldersbestemmelse er angitt med normalen. Årstemperaturen på Vardø radio var 1,9 °C K(alenderår)-systemet eller fjærdrakt-systemet. over normalen, og dette er sammen med verdien fra 1938 den høyeste som er registrert siden målingene startet der Bak det vitenskapelige artsnavn kan det stå en spesi- i 1867.
Load more

Recommended publications
  • Dispensasjon Til Ferdsel I Forbindelse Med Vannprøvetaking I Orrevatnet Naturreservat, Klepp Og Stokkalandsvatnet Fuglefredingsområde I Sandnes
    Deres ref.: Vår dato: 10.04.2018 Vår ref.: 2018/3831 Arkivnr.: 432.4 Postadresse: Postboks 59 Sentrum, IRIS International Research Institute of Stavanger 4001 Stavanger pb 8046 Besøksadresse: 4068 Stavanger Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51 56 87 00 Att. Åge Molversmyr F: 51 52 03 00 E: [email protected] www.fylkesmannen.no/rogaland Dispensasjon til ferdsel i forbindelse med vannprøvetaking i Orrevatnet naturreservat, Klepp og Stokkalandsvatnet fuglefredingsområde i Sandnes _______________________________________________________________________________ Fylkesmannen i Rogaland gir dispensasjon med vilkår til ferdsel med motorbåt innenfor Orrevatnet naturreservat og Stokkalandsvatnet fuglefredingsområde i forbindelse med vannprøvetaking/ innsjøovervåking i 2018. _______________________________________________________________________________ Vi viser til e-post mottatt 10.04.18 hvor IRIS v/ Åge Molværsmyr søker om ferdsel med motorisert båt innenfor Orrevatnet naturreservat og Stokkalandsvatnet fuglefredingsområde i forbindelse med innsjø overvåking. Undersøkelsene i innsjøene skal gjøres fra båt. Søker ønsker å kunne nytte motor ved behov med tanke på sikkerhet og tidsbruk i felt. Prøvetaking vil skje en gang pr. måned i perioden april – oktober 2018 (7 ganger). Prøvetidspunktet vil være noe avhengig av værforhold. Hjemmelsgrunnlag Orrevatnet naturreservat og Stokkalandsvatnet fuglefredingsområde ble vernet etter naturvernloven ved kongelig resolusjon 20.12.1996. Naturvernloven ble 19.06.2009 erstattet av naturmangfold- loven (nml), og § 48 i denne loven gjelder framfor den generelle dispensasjonsregelen i verneforskriftenes kapittel VIII. Videre skal rettsprinsippene i nml §§ 8-12 legges til grunn ved en konkret vurdering av konsekvensene av omsøkte tiltak. Fylkesmannen i Rogaland er satt til å forvalte verneområdene. I følge verneforskriftenes kapittel III er formålet med fredningen av Orrevatnet naturreservat å bevare et internasjonalt viktig våtmarksområde med naturlig tilhørende vegetasjon og dyreliv.
    [Show full text]
  • Blyttia Norsk Botanisk Forenings Tidsskrift Journal of the Norwegian Botanical Society
    BLYTTIA NORSK BOTANISK FORENINGS TIDSSKRIFT JOURNAL OF THE NORWEGIAN BOTANICAL SOCIETY 1/2004 ÅRGANG 62 ISSN 0006-5269 http://www.toyen.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/ BLYTTIAGALLERIET Finn Wischmann Botanisk museum, UNM, postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo «Stormarihånd» – Dactylorhiza praetermissa – som jeg så den Steinar Skrede beskriver i Blyttia 59(1): 32-36 (2001) et mulig funn av denne arten fra Stadlandet. Da illustrajonen til Skredes artikkel ikke var helt typisk D. praetermissa, vil jeg her få presentere den som jeg så den på original-lokaliteten i Sussex i England (bilde A) og på den norske forekomsten på Stadt (bilde B-C). Farvene er ikke lette å få riktig frem, det skulle være overflødig å si at filmen kan være helt avgjørende, både når det gjelder det øyeblikkelige resultat og også i høy grad holdbarheten. Bildet fra England er tatt i 1955 på Kodachrome, og har beholdt farven helt perfekt, det samme gjelder bildet fra Stadt 2001. Når det gjelder det norske navnet, er det som dessverre ofte er tilfellet, laget av en som ikke kjenner arten godt nok. Det er ganske misvisende, D. praetermissa er ikke spesielt stor, den er jamt på størrelse med f. eks. purpurmarihånd! – For ikke å gjøre forvirringen verre en den allerede er, avstår jeg fra lage noe nytt! A Typisk for D. praeter- missa er at blomsten er lys rosa; leppen litt bredere enn lang, midtfliken er litt lengre enn side- flikene, «neseryg- gen» med små mørkere prikker, si- dene uten prikker. B C 266 Blyttia 62(1), 2004 BLYTTIA I DETTE NUMMER: Dette heftet av Blyttia som du har foran deg er litt NORSK spesielt.
    [Show full text]
  • Vassdragsdata Nord-Trøndelag
    FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG lVII LJ ØVE RNA VD ELI N GEN RAPPORT nr.11 - 1987 VASSDRAGSDATA NORD-TRØNDELAG UTARBEIDET AV~ CÆR. REINERTSEN RÅDGIVENDE INGENIOR Hamnegt. 26, 7700 Steinkjer, Tlf. 077 - 64 300 RAPPORT-4 . SKRIV - RAPPORT 1 t I I I r I i l 1 TYPE - EMNE - EXTRAKT KOMMUNE- SKRIV- REG KATALOG REG EXTRAKT FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG MI LJ0VERNAVDELI NGEN Miljøvernavdelingen er en del av Fylkesmannsembetet i Nord-Trøndelag. Avdelingen ble opprettet 1. september 1982 og består av følgende faggrupper: - Ferskvannsfisk - Forurensning (V.A.R.) - Kart og data (Fylkeskartkontoret) - Naturvern og friluftsliv - Vassdragsforvaltning - Vilt Miljøvernavdelingen har 27 personer ansatt i fast eller midlertidige stillinger. Resultatene aven del av avdelingens virksomhet trykkes bl.a. i denne rap­ portserien. I tillegg vil resultatene av enkelte konsulenttjenester som er utført for avdelingen bli presentert i serien. Opplaget er begrenset. Rapportens form og innhold er bestemt av hurtig prestasjon av resultater og datagrunnlaget for den enkelte undersøkelse. Det er tillatt og ønskelig at data og vurderinger i rapporten gjengis og benyttes av andre, så fremt kildene oppgis. En liste over tidligere utarbeidete rapporter er gjengitt bak i heftet. Forespørsel kan rettes til: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Mi Ijøvernavdel ingen Postboks 145 7701 Steinkjer Tlf. 077/64400 ISSN 0800 - 3432 FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG, MILJØVERNAVDELINGEN I SAMARBEID }lliD RADGIVENDE INGENIØR A.R. REINERTSEN VASSDRAGSDATA NORD-TRØNDELAG UTARBEIDET AV CA.R. REINERTSEN RÅDGIVENIE INGENlOR HamMit. 21, 7100 Steinkjer. TH. 017 -14 300 RAPPORT NR 11 - 1987 STEINKJER, AUGUST 1987 INNHOLD: INNLEDNING s. 1 GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET 1 • Innhenting av data s.
    [Show full text]
  • 2 Store Eneboliger Med Fantastisk Utsikt Om Å Se Lyset
    BK 18 2 STORE ENEBOLIGER MED FANTASTISK UTSIKT OM Å SE LYSET Velkommen til Gjennom alle tider har kunstnere latt seg inspirere Klepp sin aller beste av lyset på Jæren. Og lyset over Orrevatnet og havet sørvestkant! Med er helt spesielt. panoramautsikt til Fra Kleppevarden vest kan du oppleve kontrastene. Orrevatnet, Nordsjøen Du kan nyte solglitter på Orrevatnet samtidig som og Kleppeloen har vi du ser dramatiske skyer vest i havet. Se hvordan to store prosjekterte skyene sprekker og sender kaskader av sol ned eneboliger for salg. mot vannet. Se hvordan de mørke skyene trekker En sjelden mulighet. bort og overlater arenaen til sol og blå himmel. Eller omvendt. Å oppleve elementene fra egen stue er reality-TV, slow-TV, rekreasjon og terapi - alt på en gang. Store vinduer i leilighetene åpner for lysende opplevelser. TO STORE ENEBOLIGER MED FANTASTISK UTSIKT På toppen av De attraktive eneboligene har en beliggenhet de fleste Kleppevarden vest, huskunder bare kan drømme om. Rett og slett fordi med fri utsikt og det ikke finnes mange flunkende nye eneboliger med sentral beliggenhet, utsikt til havet, tilknytning til et sol til sent på kveld, godt fungerende nabolag og et unikt turområde som kommer to moderne forlengelse av egen hage. eneboliger. Spennende arkitektur sammen med romslig innvendig løsning vil appellere til mange. Heldige er de to familiene som skal bo her. (Illustrasjon) 6 KLEPPEVARDEN | BK 18 KLEPPEVARDEN | BK 18 7 Kleppevarden er i ferd med å utvikle FLOTTESTE seg til en trivelig landsby. Boligene ligger tett, og det skaper nærhet og hyggelig nabokommunikasjon. Det OMRÅDET rause antallet møteplasser både for store og små ligger fordelt over hele Kleppevarden er i ferd området.
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]
  • Statskog DP3 05.Indd
    Fiskelausvatnet*** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2005, DP3 Kommune: Grane, Hattfjelldal Inventør: AHE, SRE, GGA Kartblad: 1926 III Dato feltreg.: 01.09.05, 05-09-05, UTM: Ø:436591, N:7283540 Areal: 41718 daa H.o.h.: 300-1000moh Vegetasjonsone: Nordboreal Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Fiskelausvatnet ligger rett V og SV for Vesterbukta i Røssvatnet, og ca 25-30 km SØ for Mosjøen. Området er lokalisert i der store, åpne dalføret mellom Appfjellet og Jamtfjellet, samt i sidedalføret mot SØ, hvor innsjøen Fiskelausvatnet ligger. Det meste av området er preget av vide dalfører og lange, slake lisider, men det er også mer topografi sk varierte delområ- der. Et viktig berggrunnsgeologisk trekk er fl ere brede bånd av marmor som løper i retning NØ-SV gjennom området. En del areal med ”karstlandskap” ble kartagt. Økologisk variasjon i området vurderes som god. Størrelsen er et positivt trekk ved området. Arronderingen er god, da området dekker inn hele skogslier, fra vassdrag til snaufjell, over en vertikalgradient på litt over 200 meter. Totalt er det fi gurert ut 8 kjerneområder. De fl este av disse er store og med høy verdi. Fastmarkvegetasjon dominerer i området, selv om det også fi nnes en del bakkemyrer av forskjellig rikhet. Skogvegetasjo- nen inneholder ganske store arealer rik høgstaudebjørkeskog og kalkbjørkeskog, ofte i mosaikk. Flere av fastmattemyrene har partier med godt utviklet rikmyrsvegetasjon, både ekstremrikmyr og intermediær myr. Karplantefl oraen i området er artsrik. Frodige bjørkeskoger har ganske stort innslag av selje og rogn. Mer sjeldent fi nnes også osp, hegg og (enkelttrær av) gran. I rike partier er bjørkeskogen kraftig og ganske høyvokst.
    [Show full text]
  • Spredning Av Ferskvannsfisk I Norge 1205 En Fylkesvis Oversikt Og Nye Registreringer I 2015
    Spredning av ferskvannsfisk i Norge 1205 En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Spredning av ferskvannsfisk i Norge En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1205 Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2016. Spredning av ferskvanns- fisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205.
    [Show full text]
  • Naturfaglige Registreringer I Forbindelse Med Vern Av Skog På Statskog Sfs Eiendommer
    392 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendommer Del 6 Sammenstilling av registreringene 2004- 2007 Erik Framstad, Terje Blindheim og Tom Hellik Hofton NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendommer Del 6 Sammenstilling av registreringene 2004- 2007 Erik Framstad, Terje Blindheim og Tom Hellik Hofton NINA Rapport 392 Framstad, E., Blindheim, T. & Hofton, T.H.
    [Show full text]
  • The Aquatic Glacial Relict Fauna of Norway – an Update of Distribution and Conservation Status
    Fauna norvegica 2016 Vol. 36: 51-65. The aquatic glacial relict fauna of Norway – an update of distribution and conservation status Ingvar Spikkeland1, Björn Kinsten2, Gösta Kjellberg3, Jens Petter Nilssen4 and Risto Väinölä5 Spikkeland I, Kinsten B, Kjellberg G, Nilssen JP, Väinölä R. 2016. The aquatic glacial relict fauna of Norway – an update of distribution and conservation status. Fauna norvegica 36: 51-65. The aquatic “glacial relict” fauna in Norway comprises a group of predominantly cold-water animals, mainly crustaceans, which immigrated during or immediately after the deglaciation when some of the territory was still inundated by water. Their distribution is mainly confined to lakes in the SE corner of the country, east of the Glomma River in the counties of Akershus, Østfold and Hedmark. We review the history and current status of the knowledge on this assemblage and of two further similarly distributed copepod species, adding new observations from the last decades, and notes on taxonomical changes and conservation status. By now records of original populations of these taxa have been made in 42 Norwegian lakes. Seven different species are known from Lake Store Le/Foxen on the Swedish border, whereas six species inhabit lakes Femsjøen, Øymarksjøen and Rødenessjøen, and five are found in Aspern, Aremarksjøen and in the largest Norwegian lake, Mjøsa. From half of the localities only one of the species is known. The most common species are Mysis relicta (s.str.), Pallaseopsis quadrispinosa and Limnocalanus macrurus. Some populations may have become extirpated recently due to eutrophi- cation, acidification or increased fish predation. Apart from the main SE Norwegian distribution, some lakes of Jæren, SW Norway, also harbour relict crustaceans, which is puzzling.
    [Show full text]
  • Treaty Series Recueil Des Traites
    UNITED NATIONS NATIONS UNIES Treaty Series Treaties and internationalagreements registered or filed and recorded with the Secretariat of the United Nations VOLUME 196 Recueil des Traites Traits et accords internationaux enregistrgs ou classgs et inscrits au rdpertoire au Secrtariat de l'Organisationdes Nations Unies Treaties and internationalagreements registered or filed and recorded with the Secretariat of the United Nations VOLUME 196 1954 I. Nos. 2617-2630 TABLE OF CONTENTS I Treaties and internationalagreements registeredfrom 14 July 1954 to 11 August 1954 Page No. 2617. Norway and Sweden: Convention, concerning the establishment of joint regulations for salmon and sea trout fishing, etc., in Iddefjord and Svinesund. Signed at Oslo, on 28 January 1949 ......... ................... 3 No. 2618. Norway and Sweden: Convention for the amendment of the Convention of 5 February 1919 between the two countries in regard to the access of the nomadic Lapps to reindeer pastures. Signed at Oslo, on 14 December 1949 ....... 19 No. 2619. United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and United States of America: Exchange of notes constituting an agreement regarding technical assistance for the Caribbean area. Washington, 12 and 20 January 1954 . 95 No. 2620. United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and Denmark: Convention on payment of compensation or benefit in respect of industrial injuries (including occupational diseases). Signed at London, on 15 December 1953 .... ... ...................... ... 105 No. 2621. United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and Switzerland: Convention on social insurance (with protocol). Signed at Berne, on 16 January 1953 ....... ....................... ... 119 No. 2622. United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and Mexico: Agreement for the establishment of telecommunication services between British Honduras and Mexico.
    [Show full text]
  • Olume 32 • No 5 • 2010
    DUTCH BIRDINGVOLUME 32 • NO 5 • 2010 Dutch Birding Dutch Birding HOO F D R EDACTEU R Arnoud van den Berg (023-5378024, [email protected]) ADJUNCT HOO F D R EDACTEU R Enno Ebels (030-2961335, [email protected]) UITVOE R END R EDACTEU R André van Loon (020-6997585, [email protected]) FOTOG R A F ISCH R EDACTEU R René Pop (0222-316801, [email protected]) REDACTIE R AAD Peter Adriaens, Ferdy Hieselaar, Roy Slaterus, Vincent van der Spek, Roland van der Vliet en Rik Winters REDACTIE -ADVIES R AAD Peter Barthel, Mark Constantine, Dick Forsman, Ricard Gutiérrez, Anthony McGeehan, Killian Mullarney, Klaus Malling Olsen, Magnus Robb, Hadoram Internationaal tijdschrift over Shirihai en Lars Svensson Palearctische vogels REDACTIEMEDEWE R KE R S Max Berlijn, Harvey van Diek, Nils van Duivendijk, Steve Geelhoed, Marcel Haas, Jan van der Laan, Hans van der Meulen, Kees Roselaar, Jan-Hein van Steenis, Pieter van Veelen en Peter de Vries REDACTIE Dutch Birding PR ODUCTIE EN LAY -OUT André van Loon en René Pop Duinlustparkweg 98A ADVE R TENTIES Leon Boon, p/a Dutch Birding, Postbus 75611, 1070 AP Amsterdam 2082 EG Santpoort-Zuid [email protected] Nederland ABONNEMENTEN De abonnementsprijs voor 2010 bedraagt: EUR 36.50 (Nederland), EUR [email protected] 39.50 (België), EUR 37.00 (rest van Europa) en EUR 40.00 (landen buiten Europa). Abonnees in België en Nederland ontvangen ook het dvd-jaaroverzicht. FOTO R EDACTIE U kunt zich abonneren door het overmaken van de abonnementsprijs op girorekening Dutch Birding 01 50 697 (Nederland), girorekening 000 1592468 19 (België) of bankrekening p/a René Pop 54 93 30 348 van ABN•AMRO (Castricum), ovv ‘abonnement Dutch Birding’.
    [Show full text]
  • 10 Turmål I Gratangen.Pdf
    Gratangen_turguide_TRYKK_Layout 1 20.04.16 11.01 Side 1 10 turmål i Gratangen Gratangen_turguide_TRYKK_Layout 1 20.04.16 11.01 Side 2 Innhold Ofoten Friluftsråd 10 turmål i Gratangen 3 Hilleshamnvatnet (Hilssájávri) 6 Kåta 8 Snolke (Snulkie) 10 Utgiver Ofoten Friluftsråd Eidevatnet (Áidejávri) 12 ofotenfriluftsrad.no Foldvikvatnet (Girkojávri) 14 Redaksjon Blåfjellet 18 Ragnhild Sandøy, Rita Roaldsen og Belnesvatnet 20 Anita Karlsen Skiftegammen 22 Gpx-spor Bjørn Forselv, Arild Snaufjellet (Ruoppis) 24 Åkenes og Stein- Bjørnarvatnet 26 Ole Sommerseth Rettigheter og plikter på tur · Merka løyper 30 Foto Fotogjeteren Fjellene, fjorden og kystkulturen 31 ISBN Nyttige adresser 31 978-82-690367-0-1 Finansiering Tegnforklaring kart Gratangen kommune, Troms Turruter Symbolene under angir hvor krevende rutene er: fylkes kommune og Veger Enkel Ofoten friluftsråd Kommune- grense Middels Grafisk design Isbre Krevende og kartografi Parkering Ekspert Grafika AS grafika.no Ekvidistanse 20 m Gratangen_turguide_TRYKK_Layout 1 20.04.16 11.01 Side 3 10 turmål i Gratangen Navnet Gratangen kommer av gammelnorsk ’Grjotangr’. ’Angr’ betyr fjord, og ’grjot’ betyr stein. Trulig kommer det av en stor klebersteinforekomst ved fjorden. Fjorden har innløp mellom Grøsnes i nord og Hilleshamn i sør og strekker seg 20 km sørøstover til Fjordbotn i Gratangsbotn. Fjorden går først østover, og ved grenda Lavik tar den en sving sørover. Litt sør for Lavik ligger grenda Hesjeberg og litt lenger sør igjen, Åkenes. Tvers over for Åkenes ligger Foldvik. Her svinger fjorden østover igjen og smalner inn ved Årsteinstraumen. Årstein er admini strasjonssenteret og her ligger også Gratangen kirke. Innafor Årsteinstraumen kalles fjorden Gratangs- botn. Fv 825 går langs hele sørvestsida av fjorden, mens Fv 141 går fra Årstein og nordøstover.
    [Show full text]