Fiskelausvatnet***

Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2005, DP3 Kommune: Grane, Hattfjelldal Inventør: AHE, SRE, GGA Kartblad: 1926 III Dato feltreg.: 01.09.05, 05-09-05, UTM: Ø:436591, N:7283540 Areal: 41718 daa H.o.h.: 300-1000moh Vegetasjonsone: Nordboreal Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Sammendrag Fiskelausvatnet ligger rett V og SV for Vesterbukta i Røssvatnet, og ca 25-30 km SØ for Mosjøen. Området er lokalisert i der store, åpne dalføret mellom Appfjellet og Jamtfjellet, samt i sidedalføret mot SØ, hvor innsjøen Fiskelausvatnet ligger. Det meste av området er preget av vide dalfører og lange, slake lisider, men det er også mer topografi sk varierte delområ- der. Et viktig berggrunnsgeologisk trekk er fl ere brede bånd av marmor som løper i retning NØ-SV gjennom området. En del areal med ”karstlandskap” ble kartagt. Økologisk variasjon i området vurderes som god. Størrelsen er et positivt trekk ved området. Arronderingen er god, da området dekker inn hele skogslier, fra vassdrag til snaufjell, over en vertikalgradient på litt over 200 meter. Totalt er det fi gurert ut 8 kjerneområder. De fl este av disse er store og med høy verdi. Fastmarkvegetasjon dominerer i området, selv om det også fi nnes en del bakkemyrer av forskjellig rikhet. Skogvegetasjo- nen inneholder ganske store arealer rik høgstaudebjørkeskog og kalkbjørkeskog, ofte i mosaikk. Flere av fastmattemyrene har partier med godt utviklet rikmyrsvegetasjon, både ekstremrikmyr og intermediær myr. Karplantefl oraen i området er artsrik. Frodige bjørkeskoger har ganske stort innslag av selje og rogn. Mer sjeldent fi nnes også osp, hegg og (enkelttrær av) gran. I rike partier er bjørkeskogen kraftig og ganske høyvokst. I store deler av området er skogen lite påvirket av veduttak, og her er det betydelig innslag av grove bjørker og dødt trevirke. Det er usikkert hvor sterk den menneskelige påvirkningen for fl ere generasjoner siden har vært. Foreløpig er det dokumentert en artsrik karplantefl ora med høyt innslag av base- og til dels kalkkrevende arter, samt noen mer eller mindre kravfulle (bl.a. kalkbegunstigede) arter av rødskive-, voks- og slørsopper. Potensialet for å fi nne ytterligere kravfulle og rødlistede arter innenfor disse gruppene er godt. Området bidrar på ett punkt (høgstaudeskog) til oppfyllelse av manglene påpekt i evalueringen av dagens skogvern. Bidraget er betydelig. Det verneverdige skogområdet ved Fiskelausvatnet inneholder vegetasjonstyper som er dokumentert fra en rekke lokalite- ter i denne delen av Nordland. Stort areal og velutviklede og artsrike utforminger trekker områdeverdien opp. Vurderingen av verdi er beheftet med usikkerhet, da evalueringen av skogvern i Norge viser til en stor usikkerhet m.h.p. vernebehov for fjellbjørkeskog. Området synes å plassere seg ”helt i toppen” av bjørkeskogsområder som ble kartlagt i forbindelse med vern på Statskog SFs arealer i Nordland i 2005, og vurderes som nasjonalt verneverdig (***).

Feltarbeid Feltarbeid ble gjennomført 1. september 2005 i søndre deler av området (nord til Raudvatn) og 5. september i nordre del av området. Det ble ikke prioritert noen nøyaktig inndekning av hele arealet i dette meget store området. I steden ble de mest skogrike delene og andre områder med antatt intessant (basifi l) vegetasjon prioritert. Kikkert ble mye benyttet for å ta rede på potensialet for interessante vegetasjons- og naturtyper i området. Den ”biten” av området som ligger vest for Fisklauselva ble bare avstandsvurdert (v.h.a. kikkert), p.g.a. vanskelig framkommelighet. I deler av undersøkelsesområdet som allerede er vernet etter naturvernloven ble det vektlagt å supplere eksisterende dokumentasjon, men ikke å fi nne en funksjonell avgrensning av det verneverdige skogområde mot areal som allerede er vernet.

Tidspunkt og værets betydning Været var godt ved registreringstidspunktet. Kartleggingstidspunktet er gunstig da det gir et godt bilde av vegetasjon og er godt egnet for kartlegging av de fl este viktige artsgrupper.

Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut av Fylkesmannen i Nordland, DN og Statskog SF i forbindelse med opptrappingen av skogvernet. Ver- diene i det undersøkte området er ujevne. I nord, fra Røssvatnet og inn mot Raudvatnet er det overveiende fattig, småvokst og glissen bjørkeskog i mosaikk med mye myr. Potensialet for å fi nne kravfulle skogsarter i dette området er dårlig til meget dårlig, og et par funn av litt sjeldne arter (enkeltfunn av hvitkurle og barksigd/skjørsigd), utgjør enkeltfunn i overveiende trivielle miljøer. Samlet sett vurderes den nordlige delen som neppe mer enn lokalt verneverdig (*). Sammenlignet med naturverdiene i de sørlige delene av området er verneverdiene så lave at området ikke tas med i avgrensningen av det verneverdige området. Østligste deler av dette området (Geittindskardselva) er for øvrig kartlagt som en verdifull naturtype med interessant vannkant- og myrvegetasjon av Kristiansen (2003), men kommenterer der at dette er basert på ”mulige data hos Fylkesmannen i Nordland” og at beskrivelse og registrerte arter mangler. Verdien er da oppført som lokalt viktig. Avgrensningen av det verneverdige området går i små partier ut over grensen for undersøkelsesområdet, og dette er ute- lukkende av arronderingsmessige årsaker. Tidligere undersøkelser Den søndre delen av undersøkelsesområdet, med Fisklausvatnet ble vernet 19.12.1997 (”Fisklausvatnet naturreservat”). Reservatet strekker vestover mot Gluggvasselva. Formålet med fredningen er å bevare et viktig våtmarksområde med naturlig tilhørende vegetasjon og dyreliv, særlig av hensyn til det rike og spesielle fuglelivet (kilde: verneforskriften for naturreservatet, www.lovdata.no). Fisklausvatn-området beskrives i vernesammenheng som en verdifull representant for rike og varierte våtmarker i Sør~Helgelands indre fjellområder. Selv om verdien for fauna framheves sterkest i beskrivelsen av verneverdiene, nevnes også at skogen øst for Fisklausvatnet, mot Apfjellet (d.v.s. innenfor undersøkelsesområdet for skogvern), er særlig frodig med rike innslag av høgstaude-vegetasjon. Området er nøkkelbiotopkartlagt i 1999 eller 2000, og en meget stor nøkkelbiotop er kartlagt øst for Fiskelausvatnet (Lie 2002).

Beliggenhet Undersøkelsesområdet ligger rett V og SV for Vesterbukta i Røssvatnet (vatnets sørvestligste ”hjørne”). Fisklausvatnet ligger ca 25-30 km SØ for Mosjøen. Området er lokalisert i det store, åpne dalføret mellom Appfjellet og Jamtfjellet, samt i sidedalføret mot SØ, hvor Fisklausvatnet ligger. Størstedelen av arealet drenerer mot Vest, via Gluggvasselva til Vefsna. Den nordøstligste delen av området, ved Raudvatnet, drenerer østover, mot Røssvatnet.

Naturgrunnlag

Topografi Det meste av området er preget av vide dalfører og lange, slake lisider. Mot Apfjellet og Jamtfjellet hever terrenget seg brått. Avgrensningen er trukket på toppen av disse bratte lisidene. Vest i området er topografi en variert, med Dølibekken som renner i en markert bekkekløft og med Gluggvassåsen og Inneråsen som markerte koller med bratte skrenter mot SØ. For øvrig er det stor topografi sk variasjon på mindre skala, med betydelige arealer med ”karstlandskap” med oppstående rygger, små skrenter og huler i bakken.

Geologi Et viktig berggrunnsgeologisk trekk er fl ere brede bånd av marmor (vesentlig kalkspatmarmor) som løper i retning NØ-SV gjennom området. Andre bergarter i området er glimmergneiser- og skifre og smalere bånd av kalksilikatgneiser- og skifre. Løsmassedekningen er størst i dalsenkningen mellom Nergluggvatnet og Fiskelausvatnet, hvor morene (hovedsakelig tynt dekke, også tykt dekke) er vanligste jordart. For øvrig forekommer elveavsetninger fl ere steder i området. I nord er det store arealer med tynt torv/humusdekke, og sterkt avskrapte arealer med stedvis tynt løsmassedekke. Torv og myr dekker bare små arealer, vesentlig i sør (kilde; berggrunns- og løsmassekart på nett, NGU 2005).

Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: nordboreal 80% (ca 33370daa) alpin 20% (ca 8340daa) . Fisklausvatnet ligger i nordboreal og lavalpin vegetasjonssone (Moen 1998).

Økologisk variasjon Den topografi ske variasjonen er stor bare i vest, i tilknytning til Dølibekken og Gluggvassåsen. Området er preget av gan- ske stor variasjon i vegetasjontyper og dekker inn mange ulike utforminger av nordboreale bjørkeskoger. Skog med ulik eksposisjon er inndekket i området. Total variasjon vurderes som god.

Vegetasjon og treslagsfordeling Fastmarkvegetasjon dominerer i området, selv om en det fi nnes en god del areal med vesentlig ganske grunne bakkemyrer av forskjellig rikhet. Skogvegetasjonen inneholder ganske store arealer rik høgstaudebjørkeskog og kalkbjørkeskog, ofte i mosaikk. Oppstikkende rygger og grunnlendte partier med basisk forvitringsmateriale har kalkbjørkeskog og høystaude- bjørkeskog, lavurtutforming. I store sigevannspåvirkede lier med større løsmassedekning og god vanntilgang er høgstau- debjørkeskog vanlig. Ofte dreier det seg om rike utforminger med tydelig innslag av basifi le arter i feltsjiktet. I grunnlendte partier og på oppstikkende marmorrygger består feltsjiktet bl.a. av taggbregne, grønnburkne, tysbast, kranskonvall, hen- geaks, smørbukk, gulsildre, rødsildre og fjellrapp. I rike høgstaudelier inngår bl.a. svarttopp, småengkall, fjelltistel, turt, skogstorkenebb, jåblom, kvann, harerug, fjellrapp, dvergjamne, fjellfrøstjerne, sumphaukeskjegg, strutseving, skogsvine- rot, fi rblad, hundekveke og skogmarihånd. Spesielt rike utforminger har også innslag av arter som brudespore, stortveblad og fjellpestrot. Rik skogvegetasjonen fi nnes i tilknytning til oppstikkende marmoråser (som Gluggvassåsen og Inneråsen), karstlandskap og hellende terrreng med friske skogtyper. På oppstikkende rygger og fl ate sletter med veldrenert morene er vegetasjonen vesentlig fattigere, og her dominerer vegetasjonstyper som røsslyng-blokkebærskog (fjellskog-utforming), blåbærskog (med bjørk i tresjiktet, for en stor del skrubbærutforming) og kanskje også noe bærlyngskog. Kalkskog er klas- sifi sert som truet vegetasjonstype, kategori ”noe truet” (VU) (Fremstad og Moen 2001). Flere av fastmattemyrene har partier med godt utviklet rikmyrsvegetasjon, bl.a. med brudespore, sotstarr, breimyrull, svart- topp, rynkevier, bjønnbrodd, sveltull, klubbestarr, trillingsiv, hårstarr, dvergjamne og fjellfrøstjerne. Intermediære myrer og fattigmyr er allikevel arealmessig dominerende myrtyper. Fattigmyrsfl oraen inneholder arter som duskull, frynsestarr, bjønnskjegg, bukkeblad, myrhatt, blåtopp og tepperot. Sparsomt innslag av rome på myrpartier gir et suboseanisk preg. Ofte løper litt rikere myrsig gjennom fattigmyrene, og her fi nnes innslag av mer kravfulle karplanter (se over). Frodige bjørkeskoger har ganske stort innslag av selje og rogn. Mer sjeldent fi nnes også osp og hegg (kun observert ved Gluggvassåsen). Sporadiske granforekomster (enkelttrær) fi nnes i området. Skogstruktur og påvirkning I rike partier er skogen kraftig, nokså høyvokst og med store stammedimensjoner (opp til 55 cm i brysthøyde for bjørk, sjelden over 35 og 25 cm for hhv selje og rogn). Skogen er allikevel ofte glissen. I partier er det lav påvirkning fra veduttak, og her er det betydelig innslag av dødt trevirke. Både gadd og læger i ulike nedbrytningsstadier forekommer hyppig. En del bjørk med stammehulrom ble observert. Mange av bjørkene har vært utsatt for snøbrekk, og mye av den stående døde veden er høgstubber. På lave boniteter er bjørkeskogen kortvokst, åpen og tydelig preget av vind og vær. Bjørkeskogen viser liten grad av menneskelig påvirkning i store deler av området. Noen nyere gjennomhogster av bjørk er utført i bunn av Koldalen, og spredt uttak av ved til hyttene i området har lokalt påvirket skogen. Dette er mest tydelig i nærheten av hyttefeltet ved Nedre Gluggvatn. Bjørkeskog som så å si mangler hogstspor ble funnet både sentralt i om- rådet og ved Fiskelausvatnet. Det er imidlertid usikkert hvor sterk den menneskelige påvirkningen for fl ere generasjoner siden har vært, både fra bosetningen til ”Kalk-Ola” ved Gluggvatnet og fra samers bruk av området. Reinsdyrbeite har trolig foregått (og foregår ennå) i området, men vi kjenner ikke til detaljer omkring bruken. Det er heller ikke kjent i hvor stor grad snøras, værslitasje og insektangrep (bjørkemåler) er med på å forme skogstrukturen i området, men trolig er slike effekter betydelige. Det meste av området klassifi serer som verdifullt m.h.p. inngrepsfrihet. Et lite areal innerst ved Fisklausvatnet kvalifi serer som ”villmark” (mer enn 5 km fra nærmeste tyngre teknisk inngrep), mens et bånd fra Fisklausvatnet nordover mot Raud- vatnet klassifi serer som INON sone 1 (3-5 km fra inngrep). Arealene nærmest Gluggvatnan klassifi serer som INON sone 2 (1-3 km fra inngrep) og er dels mindre enn 1 km fra inngrep (vei)(kilde: www.dirnat.no med innsynsløsning).

Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Fiskelausvatnet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

1 Gluggvassåsen SØ Naturtype: Kalkskog - Kalkbjørkeskog UTM: Ø:434000, N:7284400 BMVERDI: A Hoh: 420-500 moh Areal: 187,9daa

Sørøstvendt liside med dominans av rik og frodig bjørkeskog på lett forvitrende marmor. Vegetasjonen domineres av kalkbjørkeskog med overganger mot høgstaudebjørkeskog, rikmyr og lågurtskog. Flere steder er det rygger med marmor opp i dagen. På enkelte rygger og småkoller er vegetasjonen fattigere med dominans av blåbær- og røsslyng-blokkebærskog. Bjørk dominerer i tresjikt med stedvis stort innslag av selje, samt spredte rogn, hegg og osp. Det fi nnes en del einer i busksjiktet. Enkelte partier er åpne høgstaudeenger med lite skog. Den sørlige delen av området er gjengroende kulturlandskap, og består stort sett av relativt ensaldret selje og bjørk, med et frodig og urterikt feltsjikt. Skogen blir gradvis eldre og får noe innslag av død ved videre nordover. Skrubbenever ble observert på enkelte gamle seljer, og en rekke kravfulle sopp, deriblant de rødlistede rødskivevokssopp (DC), Bronserødskivesopp (R) og Entoloma caesiocinctum (DC), ble registrert på spesielt rike partier. Skogen er tidligere hardt påvirket, men er på bakgrunn av svært rik og frodig fl ora med funn av fl ere rødlistede arter vurdert som svært viktig (A).

2 Dølibekken Naturtype: Kalkskog - Kalkbjørkeskog UTM: Ø:434800, N:7285000 BMVERDI: A Hoh: 400-500 moh Areal: 791,9daa

Bekkekløft med tilhørende karstlandskap på fl atere areal nord for kløfta. Brattsidene i kløfta er dominert av treløs rasmark og brattheng med rik lågurtvegetasjon, bergvegger med rød- og gulsildre og høgstudeenger. I bunnen av kløfta inngår rikere sumpskog og mjødurt- enger med spredte trær. Nord for kløfta dominerer frodig høgstaudebjørkeskog/kalkskog i et småkupert karstlandskap. Skogen er tydelig mindre påvirket enn sørsiden av kløfta, med fl ere gamle grove bjørk og død ved i alle stadier. Enkelte grove seljer og rogn fi nnes også spredt. Langs bekker og fuktdråg fi nnes innslag av intermediær- og rikmyrer. Lokaliteten er dominert av rik vegetasjon, og har stor varia- sjon i fuktighet og eksposisjon. Skogen nord for bekkekløfta er også godt utviklet med fl ere gamle trær og en del død ved. Ingen kravfulle sopp ble registrert under feltarbeidet, men potensialet for kalkkrevende markboende sopp regnes som stort. Lokaliteten er vurdert som svært viktig (A).

3 Raudvassåsen Ø Naturtype: Kalkskog - Kalkbjørkeskog UTM: Ø:436500, N:7286000 BMVERDI: A Hoh: 460-500 moh Areal: 227,9daa

Østvendt småkupert liside langs marmoråre. Frodig bjørkeskog i karstlandskap med innslag av selje og rogn. Vegetasjonen domineres av kalkbjørkeskog med overganger mot høgstaudebjørkeskog, rikmyr og lågurtskog. Flere steder er det rygger med marmor opp i dagen. Lengst øst inngår rike myrkanter med bl.a. brudespore. Bjørkeskogen er lite påvirket og har en del død ved og fl ere gamle trær. Kun den svake signalarten Entoloma serrulatum ble registrert under feltarbeidet, men potensialet for kalkkrevende markboende sopp regnes al- likevel som stort. Rik fl ora og lite påvirket skog gir verdi svært viktig (A).

4 Aksla S Naturtype: Kalkskog - Kalkbjørkeskog UTM: Ø:436500, N:7283900 BMVERDI: A Hoh: 480-540 moh Areal: 213,4daa

Vestvendt, småkupert og åpen bekkedal på marmoråre. Frodig bjørkeskog i karstlandskap med innslag av selje og rogn. Vegetasjonen domineres av kalkbjørkeskog med overganger mot høgstaudebjørkeskog, rikmyr og lågurtskog. Flere steder er det rygger med marmor opp i dagen. Bjørkeskogen er lite påvirket og har spredt med død ved og fl ere gamle trær. Den rødlistede Entoloma caesiocinctum (DC) ble registrert i området. Potensialet for fl ere krevende arter regnes som stort. Rik fl ora og lite påvirket skog tilsier verdi svært viktig (A).

5 Inneråsen Ø Naturtype: Kalkskog - Kalkbjørkeskog UTM: Ø:434800, N:7284000 BMVERDI: B Hoh: 420-500 moh Areal: 232,9daa

Trang, sørvestvendt bekkedal/kløft på marmoråre. Frodig bjørkeskog i karstlandskap med innslag av selje og rogn. Vegetasjonen domi- neres av kalkbjørkeskog med overganger mot høgstaudebjørkeskog, rikmyr og lågurtskog. Flere steder er det rygger med marmor opp i dagen. Bjørkeskogen er noe mer påvirket en i kjerneområdene lenger nord. Bare et fåtall trær er gamle, og det fi nnes nokså lite (spredt) med død ved. Den rødlistede rødskivesoppen Entoloma caesiocinctum (DC) ble registrert i området. Potensialet for fl ere krevende arter regnes som stort. Rik fl ora med få gamle trær og lite død ved tilsier verdi viktig (B).

6 Apfjellia Naturtype: Kalkskog - Kalkbjørkeskog UTM: Ø:435800, N:7282500 BMVERDI: C Hoh: 540-620 moh Areal: 293,5daa

I den bratteste delen av Apfjellia er vegetasjonen nokså rik, med dominans av høgstaudebjørkeskog som i større partier er tydelig påvirka av basiske mineraler. Feltsjiktet er rikt, men inneholder ikke ekstremt kalkkrevende arter. Tilsvarende skogslier er ikke svært sjeldent i regionen, og områdeverdien vurderes derfor kun som lokalt viktig (C).

7 Fiskelausvatnet NØ Naturtype: Kalkskog - Kalkbjørkeskog UTM: Ø:436100, N:7281800 BMVERDI: B Hoh: 560-620 moh Areal: 115,9daa

Kjerneområdet omfatter en dalsenkning med rikmyrsstrenger og bjørkeskog. Det er betydelig innslag av kalkrik bjørkeskog. Området er ganske variert og artsrikt, og vurderes som et kjerneområde av regional verdi (verdi B, **).

8 Fiskelausvatnet Ø Naturtype: Bjørkeskog med høgstauder - Nordlige frodige bjørkeskoger UTM: Ø:437200, N:7280000 BMVERDI: A Hoh: 500-600 moh Areal: 1873,3daa

Flere kilometerlange, vestvendte lisider. Avgrensningen fokuserer på den rikeste delen av lia, d.v.s. at de nederste ca 300 meter mot Fisklausvatnet ikke er tatt med (vesentlig fattigere vegetasjon her). Området veksler mellom frodige skogpartier og myr. Flere bekker løper ned gjennom området, og noen steder har bekkene gravd seg ned i løsmassene, slik at det er dannet skråbakker (ofte med friskt sigevann) fra omkringliggende skog/myr og ned til bekkeløpet. Naturtypemessig er området heterogent, med de største naturverdiene knyttet til følgende typer (i) Rike løvskoger av høgstaudetypen, stedvis med mye selje og rogn, (ii) Kalkrike løvskoger i områder med til dels velutviklet karst, (iii) rikmyrer (ekstremrike og middelsrike fastmattemyrer) med rik fl ora og (iv) grovvokste løvskoger med ganske mye dødt trevirke (overlapper for en stor del med (i)). En god del areal består også av mindre interessante naturtyper, som fattigmyr og blåbærbjørkeskog. Området framviser et godt eksempel på en stor og overveiende rik bjørkeskogsli i regionen. Verdien er noe usikker, men p.g.a. det store arealet vurderes området som en kjerneområde av høyeste verdiklasse (verdi A, ***).

Artsmangfold Fiskelausvatnet inneholder et forholdsvis stort areal med rik høgstaudeskog og kalkskog/kalkbjørkeskog. Dette er arealer med artsrik karplantefl ora, med høyt innslag av base- og til dels kalkkrevende arter (se nærmere beskrivelse under vege- tasjon). En del mer eller mindre kravfulle (bl.a. kalkbegunstigede) arter av rødskive- voks- og slørsopper er dokumentert. Floraen av markboende sopp i området er imidlertid dårlig undersøkt hittil, og potensialet for å fi nne ytterligere kravfulle og rødlistede arter innenfor disse gruppene er godt. Floraen av epifyttisk lav virker ganske fattig. Kun et utvalg av de mest trivielle artene i Lobarionsamfunnet er foreløpig dokumentert fra området. Viltundersøkelser er ikke foretatt. Området inneholder ikke viktige våtmarksområder, til forskjell fra eksisterende reservat, som har større områder med myr- og våtmarksmosaikk. Skogområdene i det verneverdige området har trolig en funksjon som leveområde for lirype, men hvorvidt denne funksjonen er stor vites ikke. Ingen arealer i undersøkelsesområdet er klassifi sert som viktige for vilt i ”naturbase på nett” (www.dirnat.no). Tabell: Artsfunn i Fiskelausvatnet. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifi sering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerne- områder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste- Totalt antall Funnet i kjerne-om- status av art råde (nr)

Orkidéfamilien Listera ovata Stortveblad 1 11

Pseudorchis albida Hvitkurle DC 1 1

Bladmoser Dicranum tauricum Borksigd DM 1 1

Busk- og bladlav Lobaria scrobiculata Skrubbenever 10 810

Sopp markboende Cortinarius violaceus Mørkfi olett slørsopp 2 1 11

Entoloma caesiocinctum DC 4 11 11 41 51

Entoloma cyanulum 1 61

Entoloma formosum Bronserødskivesopp R 1 11

Entoloma papillatum Vorterødskivesopp 0 60

Entoloma poliopus Tjærerødskivesopp 1 81

Entoloma serrulatum Mørktannet rød- 1 51 skivesopp

Hygrocybe ceracea Skjør vokssopp 1 11

Hygrocybe coccinea Mønjevokssopp 1 11

Hygrocybe persistens Spissvokssopp DC 1 11

Hygrocybe pratensis Éngvokssopp 2 11 11

Hygrocybe psittacina Grønn vokssopp 1 1

Hygrocybe punicea Skarlagenvokssopp 1 11

Hygrocybe quieta Rødskivevokssopp DC 2 1 11

Hygrocybe reidii Honningvokssopp 2 11 11

Avgrensing og arrondering Området er svært stort, og inneholder et meget stort areal bjørkeskog. Størrelsen er et positivt trekk ved området. P.g.a. de ”gode” bergartene i fjellområdene i Grane, er det potensiale for områder med kalkkrevende fjellplanter (Gaarder & Fjelstad 2005). Kalkrike områder i fjellet er ikke kartlagt innenfor undersøkelsesområdet for vern i Fiskelausvatnet, men po- tensialet for verdifulle områder med kalkrik fjellvegetasjon bør absolutt være til stede i dette området, særlig ved Apfjellet. Vi har ikke foretatt kartlegging i snaufjellet. Grensene er med vilje ikke trekt langt innover fjellet i den hensikt å fange opp mulige arealer med kalkrik fjellvegetasjon. Isteden har vi konsentrert oss om de skogkledte delene, og valgt enkle admin- strative grenser som sikrer god arrondering av skogen - d.v.s. at grensene er trukket opp til de nærmeste toppområdene. I nord er grensa trekt tvers over dalføret slik at områder med triviell vegetasjon langs Raudvasselva ned mot Røssvatnet holdes utenfor. I SV er en del av undersøkelsesområdet sammenfallende med eksisterende naturreservat. Vi har ikke prio- ritert å trekke opp en nøyaktig grense i denne delen av området, da det er logisk at det eksisterende våtmarksreservatet og et eventuelt nytt skogreservat slås sammen til ett verneområde. Området dekker inn hele skogslier, fra vassdrag til snaufjell, i to store dalfører. Skogkledt areal spenner over en vertikal- gradient på litt over 200 meter. Kun ved Gluggvatnan er det utført arronderingsmessige ”krumspring” for å unngå områder med menneskelig påvirkning (hyttefelt). Arronderingen av det verneverdige området vurderes som god. Totalt er det fi gurert ut 8 kjerneområder. De fl este av disse er store. Det er ikke brukt mye tid på å lage nøyaktige av- grensninger. Dette skyldes dels at effektiv inndekking av det ekstremt store undersøkelsesområdet ikke tillot tidkrevende undersøkelser av alt areal. Dels er også stor størrelse på kjerneområder et resultat av at store arealer med rik berggrunn gir tilsvarende store enheter med verdifull vegetasjon. Ofte består hvert enkelt kjerneområde av en mosaikk av naturtyper med ulik verdi. Verdisettingen av kjerneområdene er noe usikker, da vi bare i begrenset grad kunne støtte verdisettingen på konkret dokumentasjon av artsmangfold.

Andre inngrep Noen få hytter/naust og koier ble observert i området. En tydelig sti går fra Nedre Gluggvatnet, gjennom Koldalen til en hytte SØ for Aksla. Et par stier går inn til Fiskelausvatnet.

Vurdering og verdisetting Fiskelausvatnet utgjør en godt arrondert og svært stor enhet med bjørkeskog på kalkrik grunn. De rikeste skogtypene utgjør ”belter” hvor vegetasjonen har god kontakt med basiske mineraler eller sigevannslier med rikt sigevann. En stor del av denne typen areal er fi gurert ut som kjerneområder. Selv om det også fi nnes betydelig areal med fattig lyngbjørkeskog, fattigmyrer etc. må andelen rik skog i området karakteriseres som høy. Denne vurderingen understøttes av sammenlikning med andre bjørkeskogsområder i regionen som er undersøkt m.h.p. skogvern i 2005. Bjørk er dominerende treslag, men i rike områder er det ganske høyt innslag av andre løvtrær, særlig selje og rogn. I litt rikere partier er bjørkeskogen ofte ganske rik på grove trær og dødt trevirke. M.h.p. verneverdi er det positivt at påvir- kningsgraden i store deler av området er lav. Det verneverdige skogområdet ved Fiskelausvatnet inneholder vegetasjonstyper som er dokumentert fra en rekke lokali- teter i denne delen av Nordland, men stort areal og velutviklede og artsrike utforminger trekker områdeverdien opp. Den rike og verdifulle skogvegetasjonen representerer en sjelden og verneverdig del av artsmangfoldet, og dekker inn en truet vegetasjonstype (kalkskog). Forekomst av rike tilfører området variasjon, og styrker områdeverdien. Områdets funksjon for bevaring av artsrike bjørkeskoger er trolig høy, men foreløpig er bare et knippe rødlistearter (markboende sopp) doku- mentert. Ytterligere dokumentasjon er ønskelig for å støtte opp under vurderingen. En stor del av området er defi nert som kjerneområder, oftest med høy verdi. Området bidrar til oppfyllelse av manglene påpekt i evalueringen av dagens skogvern (Framstad et al. 2002, 2003) gjen- nom forekomst av høgstaudeskog i nordboreal sone (inngår både i generelle og regionale anbefalinger). Bidraget er betydelig. Intakte forekomster av rike skogtyper (bl.a. kalkskog) nevnes også som en mangel, men m.h.p. kalkskog synes mangelanalysen å fokusere på kalkrik barskog i lavlandet. Mangelanalysen påpeker at vernebehovet for fjellbjørkeskoger behøver ytterligere utredning, og inntil videre vurderer vi det som usikkert i hvor stor grad kalkrike nordboreale bjørkesko- ger er relevant m.h.p. mangelinndekking. Fiskelausvatnet oppnår høy verdi (** eller ***) på alle relevante verdikriterier. Positive trekk for totalverdien er viktige forekomster av rike vegetasjonstyper, god arrondering, god variasjon og stort areal. Vurderingen av verdi er, i likhet med vurderingen av mangeloppfyllelse, beheftet med usikkerhet fordi evalueringen av skogvernet i Norge (jfr. Fremstad et al. 2002) viser til stor usikkerhet m.h.p. vernebehov for fjellbjørkeskog. Sikring av noen store sammenhengende bjørkeskogsarealer framheves som verdifullt, og nettopp områdestørrelsen er derfor et positivt trekk ved Fiskelausvatnet. På denne bakgrunn, og med støtte i at området synes å plassere seg ”helt i toppen” av bjørkeskogsområder som ble kartlagt i forbindelse med vern på Statskog SFs arealer i Nordland i 2005, vurderes området som nasjonalt verneverdig (***).

Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Fiskelausvatnet. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for krite- riet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørt- Dødved Dødved Gamle Gamle Gamle Treslags- Varia- Rik- Arter Stør- Arron- Samlet het mengde kont. bar- løvtrær edel- fordeling sjon het relse dering verdi trær løvtrær 1 Gluggvassåsen SØ * * * - * - ** ** *** *** - - *** 2 Dølibekken ** *** *** - *** - * *** *** ** - - *** 3 Raudvassåsen Ø *** *** ** - *** - * ** *** ** - - *** 4 Aksla S *** ** ** - *** - * ** *** ** - - *** 5 Inneråsen Ø ** * * - * - * ** *** ** - - ** 6 Apfjellia ** ** ** - * - * ** ** ** - - * 7 Fiskelausvatnet NØ *** ** ** - ** - * ** *** ** - - ** 8 Fiskelausvatnet Ø *** *** ** 0 ** - ** ** *** ** - - *** Totalt for Fiskelaus- *** *** ** 0 ** - ** *** *** ** *** *** *** vatnet

Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding 769. 9pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Fremstad, E. & Moen, A. (red.) 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. - NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser. 2001-4: 1-231. Kristiansen, J.N. 2003. Biologisk mangfold i Hattfjelldal kommune. Kartlegging av naturtyper, fl ora og fauna. Delrapport 1. 225 s. Hattfjell- dal kommune. Lie, M. H. 2002. Nøkkelbiotoper og hensynsområder i statskoger i Grane kommune, Nordland fylke. Prevista AS. Moen, A., 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2005. Berggrunnen i Norge N250, løsmasser i Norge, nettversjon: www.ngu.no/kart/bg250 og www.ngu.no/kart/losmasse/ ?Box=265830:7059367:462701:7134185. Tilgang september 2005. Fiskelausvatnet (Grane, Nordland). Areal 41.718daa, verdi *** Stoe Lapte rremeskie 586

a

v

e n l

k e e le L

k h a d a s e r d d o 823 l a j l ti a g e n e k 950 Svnaorrtdvraetnet e b j e a s f k a i t d r lk r Tjeehpesjaevrie r m a Laptenjaavretje a 654 n i a u 7290 a j t J t D N 948 i

e 693 t e e G l k l r e j a M f a aad t j tege a njoh lv e m N ke k a Jamtvollan n le J l h e je jo k f k Maadtege t n e e 89 m k a r Bekkekløfta b J a 750 901 t Johkegaske e ja Jamtsætra N m e l elva K a e ass lv o udv hke e k Ra njo 446 e h vrie ll e a 432 jae 734 ti k a vre S h b aa a n R 88 b e 412 le rk a a a a v j e Litlapfjellet S 784 N lt e 589 o b n ohtjeAapije ie r 507 v 414 e 438 a 511 j 87 n e e r Åerjiemaadtege k v Stillbekken Stillbekk- k a 504 osen e a 441 b R Båvne s 720 å 524 s 510 Raudvatnet s 468 a Raavrejaevrie v Styvingstjørna Melkarnes- d Jåhtedhmaadtege u 456 Jamtfjellnasen a Raudvass- myran R 86 Njaarkennjuenie 528 429 3 Fisktjørna åsen 571 Dølibekk- Aksla 753 Årjieaesie Jamtneset myran 398 2 525 Dølibekken Vyjr eme 85 J joh 832 Dølimyra å ke h t Gluggvassåsen a stoerre 486 le d 534 a a d h 850 826 Grasgjotfjellet t k Aapije 807 o 517 536 573 e 415 K n Inneråsen j 663 517 1 o 607 a h 395 Raavrejaetvrienbåvloe Nergluggvatnet o k j e 84 g Osen s 508 a Berginesfjellet 5 r 4 G

400 667 609 øvre n G Gluggvae tnet n u 411 721 k e e Graavhkoen- k k Mølntjørna l k e 714 e e a jaevrie Guevtelsjaevrie h i 83 b b ll n t e r s m fj 673 ø j u j t a p Tjaerfie- a A 731 g e 564 T n F 764 v i 491 767 a s 649 L r k Jillehtje Vester- i tjåalhte e e 6

n l

Antontjørna a åsan j Appfjellet o u

h s 624 k e Blanktjørna Aapije 759 e l v 82 Litll5a5n0gtjørna a Nonstinden Langtjørn- 7 816 758 Monshaugan Lang- Monsetjaesie Snjiptje bergan 582 692 760 596 59G1rasbakktjørna 738 Nonstjørna 81 556 n 486 le 532 a d ill Fiskelausvatnet v 599 Guelehtsjaevrien- T Grassbakk- Guelehtsjaevrie n 574 594 ekke Finnb holtan R 510 a boelte 750 818 Svarttjørna p 7280 m 547 lNujveleieruvetjahke 586 e Langtjørn- r e Langtjørna 523 R j 8 729 616 Langtjørnelva a ø Sijliesjaevrie Stortjørna m e haugen v 591 S m r 749 n i Årroejaevrienjohke e a e n r l b i j e o e

l h k Baarmoen- a v 79 k k a 564 n 715 v 590 tjænnah l e e le e Rømn martjørna 703 a r ld ø G Rapmerejaevrie il 583 S i S v 735 e t T 650 r e k Reinhorntjørna i i n 716 e e f k t j Storvatnet Buhtjemejaevrie j e r 623 a l å 686 l å Stoerrejaevrie h b n Båvloen- k Sn5e5l7itjørna e a 78 e k m tjænnah 711 Gierkietjahke n k Njuenie Båvnetjænna l j e a 650 o e n 634 v h e k k 582 åerjie e h ij 729 700 Steinfjelltjørna F Krokvatnet Naturfaglige registreringer 6i8 f7orbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2005 Njeeruvetjahke 608 589 Steinfjellkråa Tjyjsejaevrie N n m

a 0 Verneforslag Tidligeere registreringer Målestokk 1:60 000 v Kartgrunnlag N50 d l 0 n e 692 Snaunakktjørna0 Ekvidistanse 20m n Produsert 01.05.2006 Aajjabahke 7 e r 7 ll ø 2 Alternativ grense Oemr. for vurdering (DN2005) 612 j 706 677698 j 682 t 7 Dåeriesvaerie lf Rutenett 1km k i o Midtlivatnet Vadfjellet 664 P 627 r Aajjabahken- n Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte 33 K 704 698 e Kjerneområder Storfisktjørnan a Vaadtijentjænna tjænnah l Dåeriesvaerie 719 a v ± 732 l Vaadtije Røyetjørna d e n l r l Nestvass- n Nesttjørna 666 ø e 549 693 j Klovtjørnan e t l j f 623 Vueliejaevrie s l a i O 432000mE 33 34 35 d 36 P 37 38 39 440 41 442000mE s

u

a l

e k s i F Fisklausvatnet (Grane, Nordland) Målestokk 1:51 925

7298000

7297000

7296000

7295000

7294000

7293000

7292000

7291000

7290000

7289000

7288000

7287000

7286000

7285000

709000 710000 711000 712000 713000 714000 715000 716000 717000 718000 Fisklausvatnet (nord) (Grane, Nordland) Målestokk 1:37 340

7300000

7299000

7298000

7297000

7296000

7295000

7294000

7293000

7292000

7291000

711000 712000 713000 714000 715000 716000 717000 Fisklausvatnet (sør) (Grane, Nordland) Målestokk 1:34 236

7293000

7292000

7291000

7290000

7289000

7288000

7287000

7286000

7285000

7284000

709000 710000 711000 712000 713000 714000 Bilder fra området Fiskelausvatnet

Den sørøstre delen av området med Fiskelausvatnet og de Utsikt vestover fra Apfjellia, med de to store marmoråsene frodige skogsliene øst for vatnet. Foto: Arne Heggland Gluggvassåsen og Inneråsen sentralt i bildet. Foto: Arne Heggland

Skogslier med bjørk og en del selje øst for Fiskelausvatnet. Foto: Typisk landskap lengst øst i undersøkelsesområdet, langs Arne Heggland Geittindskardelva med utsikt mot Forsmofjellet på nordøstsiden av dalen. Dette er en fattig og åpen fjelldal med lite skog og små skogfaglige naturverdier. Foto: Geir Gaarder