Statskog DP3 05.Indd
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Fiskelausvatnet*** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2005, DP3 Kommune: Grane, Hattfjelldal Inventør: AHE, SRE, GGA Kartblad: 1926 III Dato feltreg.: 01.09.05, 05-09-05, UTM: Ø:436591, N:7283540 Areal: 41718 daa H.o.h.: 300-1000moh Vegetasjonsone: Nordboreal Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Fiskelausvatnet ligger rett V og SV for Vesterbukta i Røssvatnet, og ca 25-30 km SØ for Mosjøen. Området er lokalisert i der store, åpne dalføret mellom Appfjellet og Jamtfjellet, samt i sidedalføret mot SØ, hvor innsjøen Fiskelausvatnet ligger. Det meste av området er preget av vide dalfører og lange, slake lisider, men det er også mer topografi sk varierte delområ- der. Et viktig berggrunnsgeologisk trekk er fl ere brede bånd av marmor som løper i retning NØ-SV gjennom området. En del areal med ”karstlandskap” ble kartagt. Økologisk variasjon i området vurderes som god. Størrelsen er et positivt trekk ved området. Arronderingen er god, da området dekker inn hele skogslier, fra vassdrag til snaufjell, over en vertikalgradient på litt over 200 meter. Totalt er det fi gurert ut 8 kjerneområder. De fl este av disse er store og med høy verdi. Fastmarkvegetasjon dominerer i området, selv om det også fi nnes en del bakkemyrer av forskjellig rikhet. Skogvegetasjo- nen inneholder ganske store arealer rik høgstaudebjørkeskog og kalkbjørkeskog, ofte i mosaikk. Flere av fastmattemyrene har partier med godt utviklet rikmyrsvegetasjon, både ekstremrikmyr og intermediær myr. Karplantefl oraen i området er artsrik. Frodige bjørkeskoger har ganske stort innslag av selje og rogn. Mer sjeldent fi nnes også osp, hegg og (enkelttrær av) gran. I rike partier er bjørkeskogen kraftig og ganske høyvokst. I store deler av området er skogen lite påvirket av veduttak, og her er det betydelig innslag av grove bjørker og dødt trevirke. Det er usikkert hvor sterk den menneskelige påvirkningen for fl ere generasjoner siden har vært. Foreløpig er det dokumentert en artsrik karplantefl ora med høyt innslag av base- og til dels kalkkrevende arter, samt noen mer eller mindre kravfulle (bl.a. kalkbegunstigede) arter av rødskive-, voks- og slørsopper. Potensialet for å fi nne ytterligere kravfulle og rødlistede arter innenfor disse gruppene er godt. Området bidrar på ett punkt (høgstaudeskog) til oppfyllelse av manglene påpekt i evalueringen av dagens skogvern. Bidraget er betydelig. Det verneverdige skogområdet ved Fiskelausvatnet inneholder vegetasjonstyper som er dokumentert fra en rekke lokalite- ter i denne delen av Nordland. Stort areal og velutviklede og artsrike utforminger trekker områdeverdien opp. Vurderingen av verdi er beheftet med usikkerhet, da evalueringen av skogvern i Norge viser til en stor usikkerhet m.h.p. vernebehov for fjellbjørkeskog. Området synes å plassere seg ”helt i toppen” av bjørkeskogsområder som ble kartlagt i forbindelse med vern på Statskog SFs arealer i Nordland i 2005, og vurderes som nasjonalt verneverdig (***). Feltarbeid Feltarbeid ble gjennomført 1. september 2005 i søndre deler av området (nord til Raudvatn) og 5. september i nordre del av området. Det ble ikke prioritert noen nøyaktig inndekning av hele arealet i dette meget store området. I steden ble de mest skogrike delene og andre områder med antatt intessant (basifi l) vegetasjon prioritert. Kikkert ble mye benyttet for å ta rede på potensialet for interessante vegetasjons- og naturtyper i området. Den ”biten” av området som ligger vest for Fisklauselva ble bare avstandsvurdert (v.h.a. kikkert), p.g.a. vanskelig framkommelighet. I deler av undersøkelsesområdet som allerede er vernet etter naturvernloven ble det vektlagt å supplere eksisterende dokumentasjon, men ikke å fi nne en funksjonell avgrensning av det verneverdige skogområde mot areal som allerede er vernet. Tidspunkt og værets betydning Været var godt ved registreringstidspunktet. Kartleggingstidspunktet er gunstig da det gir et godt bilde av vegetasjon og er godt egnet for kartlegging av de fl este viktige artsgrupper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut av Fylkesmannen i Nordland, DN og Statskog SF i forbindelse med opptrappingen av skogvernet. Ver- diene i det undersøkte området er ujevne. I nord, fra Røssvatnet og inn mot Raudvatnet er det overveiende fattig, småvokst og glissen bjørkeskog i mosaikk med mye myr. Potensialet for å fi nne kravfulle skogsarter i dette området er dårlig til meget dårlig, og et par funn av litt sjeldne arter (enkeltfunn av hvitkurle og barksigd/skjørsigd), utgjør enkeltfunn i overveiende trivielle miljøer. Samlet sett vurderes den nordlige delen som neppe mer enn lokalt verneverdig (*). Sammenlignet med naturverdiene i de sørlige delene av området er verneverdiene så lave at området ikke tas med i avgrensningen av det verneverdige området. Østligste deler av dette området (Geittindskardselva) er for øvrig kartlagt som en verdifull naturtype med interessant vannkant- og myrvegetasjon av Kristiansen (2003), men kommenterer der at dette er basert på ”mulige data hos Fylkesmannen i Nordland” og at beskrivelse og registrerte arter mangler. Verdien er da oppført som lokalt viktig. Avgrensningen av det verneverdige området går i små partier ut over grensen for undersøkelsesområdet, og dette er ute- lukkende av arronderingsmessige årsaker. Tidligere undersøkelser Den søndre delen av undersøkelsesområdet, med Fisklausvatnet ble vernet 19.12.1997 (”Fisklausvatnet naturreservat”). Reservatet strekker vestover mot Gluggvasselva. Formålet med fredningen er å bevare et viktig våtmarksområde med naturlig tilhørende vegetasjon og dyreliv, særlig av hensyn til det rike og spesielle fuglelivet (kilde: verneforskriften for naturreservatet, www.lovdata.no). Fisklausvatn-området beskrives i vernesammenheng som en verdifull representant for rike og varierte våtmarker i Sør~Helgelands indre fjellområder. Selv om verdien for fauna framheves sterkest i beskrivelsen av verneverdiene, nevnes også at skogen øst for Fisklausvatnet, mot Apfjellet (d.v.s. innenfor undersøkelsesområdet for skogvern), er særlig frodig med rike innslag av høgstaude-vegetasjon. Området er nøkkelbiotopkartlagt i 1999 eller 2000, og en meget stor nøkkelbiotop er kartlagt øst for Fiskelausvatnet (Lie 2002). Beliggenhet Undersøkelsesområdet ligger rett V og SV for Vesterbukta i Røssvatnet (vatnets sørvestligste ”hjørne”). Fisklausvatnet ligger ca 25-30 km SØ for Mosjøen. Området er lokalisert i det store, åpne dalføret mellom Appfjellet og Jamtfjellet, samt i sidedalføret mot SØ, hvor Fisklausvatnet ligger. Størstedelen av arealet drenerer mot Vest, via Gluggvasselva til Vefsna. Den nordøstligste delen av området, ved Raudvatnet, drenerer østover, mot Røssvatnet. Naturgrunnlag Topografi Det meste av området er preget av vide dalfører og lange, slake lisider. Mot Apfjellet og Jamtfjellet hever terrenget seg brått. Avgrensningen er trukket på toppen av disse bratte lisidene. Vest i området er topografi en variert, med Dølibekken som renner i en markert bekkekløft og med Gluggvassåsen og Inneråsen som markerte koller med bratte skrenter mot SØ. For øvrig er det stor topografi sk variasjon på mindre skala, med betydelige arealer med ”karstlandskap” med oppstående rygger, små skrenter og huler i bakken. Geologi Et viktig berggrunnsgeologisk trekk er fl ere brede bånd av marmor (vesentlig kalkspatmarmor) som løper i retning NØ-SV gjennom området. Andre bergarter i området er glimmergneiser- og skifre og smalere bånd av kalksilikatgneiser- og skifre. Løsmassedekningen er størst i dalsenkningen mellom Nergluggvatnet og Fiskelausvatnet, hvor morene (hovedsakelig tynt dekke, også tykt dekke) er vanligste jordart. For øvrig forekommer elveavsetninger fl ere steder i området. I nord er det store arealer med tynt torv/humusdekke, og sterkt avskrapte arealer med stedvis tynt løsmassedekke. Torv og myr dekker bare små arealer, vesentlig i sør (kilde; berggrunns- og løsmassekart på nett, NGU 2005). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: nordboreal 80% (ca 33370daa) alpin 20% (ca 8340daa) . Fisklausvatnet ligger i nordboreal og lavalpin vegetasjonssone (Moen 1998). Økologisk variasjon Den topografi ske variasjonen er stor bare i vest, i tilknytning til Dølibekken og Gluggvassåsen. Området er preget av gan- ske stor variasjon i vegetasjontyper og dekker inn mange ulike utforminger av nordboreale bjørkeskoger. Skog med ulik eksposisjon er inndekket i området. Total variasjon vurderes som god. Vegetasjon og treslagsfordeling Fastmarkvegetasjon dominerer i området, selv om en det fi nnes en god del areal med vesentlig ganske grunne bakkemyrer av forskjellig rikhet. Skogvegetasjonen inneholder ganske store arealer rik høgstaudebjørkeskog og kalkbjørkeskog, ofte i mosaikk. Oppstikkende rygger og grunnlendte partier med basisk forvitringsmateriale har kalkbjørkeskog og høystaude- bjørkeskog, lavurtutforming. I store sigevannspåvirkede lier med større løsmassedekning og god vanntilgang er høgstau- debjørkeskog vanlig. Ofte dreier det seg om rike utforminger med tydelig innslag av basifi le arter i feltsjiktet. I grunnlendte partier og på oppstikkende marmorrygger består feltsjiktet bl.a. av taggbregne, grønnburkne, tysbast, kranskonvall, hen- geaks, smørbukk, gulsildre, rødsildre og fjellrapp. I rike høgstaudelier inngår bl.a. svarttopp, småengkall, fjelltistel, turt, skogstorkenebb, jåblom, kvann, harerug, fjellrapp, dvergjamne, fjellfrøstjerne, sumphaukeskjegg, strutseving, skogsvine- rot, fi rblad, hundekveke og skogmarihånd. Spesielt rike utforminger har også innslag av arter som brudespore,