DOCSLIB.ORG

Namsskogan-Kortet

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Namsskogan-Kortet NAMSSKOGANKORTET – fiskekortet som gjør det enkelt å være fisker i Namsskogan. Kortet gjelder for ca 90 % av alt areal i Namsskogan kommune: Alle områdene som disponeres av NAMDAL BRUK A/S, ULVIG/KIÆR A/S, STATSKOG SØR-NORGE, NAMSSKOGAN KOMMUNE og NAMSSKOGAN FJELLSTYRE. Kortet gjelder i over 800 vatn/tjern og mange kilometer elver. Ørret er dominerende fiskeart, men i enkelte vatn er det røye. En del elver inneholder dessuten den spesielle NAMSBLANKEN (Nord-Europas eneste laksefisk som lever hele livet kun i elv). Fiskeregler for NAMSSKOGAN-KORTET gjeldende for 2010 - 11. NB! Namsskogankortet kjøpes enkelt på www.inatur.no FISKEKORTPRISER 2010-11: Innenbygds Døgnkort 3 døgnsk. Ukekort Sesongkort sesong Enkeltkort kr 100 kr 200 kr 300 kr 400 kr 300 Familiekort kr 150 kr 300 kr 450 kr 600 kr 450 Med familie menes 1 eller 2 foreldre inkl. 1 eller flere barn under 20 år. PS! Alle som skal fiske med garn og markline skal dog ha løst fiskekort. FOR NÆRMERE INFORMASJON, KONTAKT: NAMSSKOGAN FJELLSTYRE, Turisten: tlf 74 33 34 01 STATOIL NAMSSKOGAN, tlf 74 33 44 74 NAMSSKOGAN FAMILIEPARK 74 33 37 00. 1 GENERELLE BESTEMMELSER. 1. BRUK AV LEVENDE AGN (unntatt mark) ER FORBUDT! 2. Den som skal utøve fiske plikter å sette seg inn i gjeldende lover og regler, samt forvisse seg om at han/hun kjenner eiendomsgrensene. Namsskogankortets gyldighetsområde finner du på kart i flg. brosjyrer/kart: o brosjyren Innlandsfiske i Namsskogan , o brosjyren Opplev naturen på Namdalens tak , o kartet Namsskogan – jakt og fiskekart . o PS ! Fiskekortet gjelder også i de deler av Mellingsvatnet og Smalvatnet som ligger i Nordland. 3. Alle over 16 år som skal drive fiske må ha gyldig fiskekort. Dog kan alle under 20 år fiske på Familiekortet. Et Familiekort omfatter 1 eller 2 foreldre med 1 eller flere barn under 20 år. BÅTER/PÅHENGSMOTOR. 1. Rettighetshavers tillatelse skal innhentes før opplegging av private båter. 2. Bruk av påhengsmotor på inntil 10 hk er tillatt i Mellingsvatnet, Smalvatnet, Frøyningen og flg. strekninger i Namsen: Namsskogan-Sommervold, Trongfoss – grense Grong inkl. farbar nedre strekning av Tunnsjøelva. Jfr. kommunale forskrifter nr 4-2/92. ISFISKE. 1. Isfiske er tillatt med inntil 15 snører med inntil 2 kroker på hvert snøre. ( NB! Husk å merke snørene med navn og adresse når snørene forlates . Husk også å ta opp snørene etter endt fiske. 2. Garnfiske under is er ikke tillatt. OTER og FASTSTÅENDE REDSKAPER. 1. Oterfiske er tillatt med inntil 10 fluer. Kun 1 oter pr båt. 2. Markliner med inntil 15 kroker er tillatt på fjellstyrets områder for alle med gyldig fiskekort i de vatn der det ikke er garnfiskeforbud, eller når det ikke er fredningstid i ”garnvatna”. Markliner eller lignende er ikke tillatt i elv. 3. Teiner tillates kun brukt i samråd med rettighetshaver. 4. Faststående redskaper (garn, markliner, forlatte isfiskesnører) skal merkes med navn og adresse. FANGSTBEGRENSNINGER. 1. I tidligere fluefiskesone ( strekningen I Tunnsjøelva og Namsen fra Gml. E6-bru ned til Grønndalselvas utløp i Namsen) gjelder følgende fangstbegrensninger: Det er forbudt å avlive fisk som er under 25 cm og over 40 cm. Unntak: Hvis fisken er hardt skadet av kroken. Husk å fukte handa før du tar i fisk som skal settes ut igjen. Bruk helst krokutløser. 2 GARNFISKE. PS! Fiskekortet er personlig og kan ikke lånes ut til andre. Dette vil si at den som skal fiske med garn SKAL VÆRE MED UNDER FISKET. En person kan med andre ord ikke overlate til andre å sette og dra sine garn. A. Garnfiske i bekk og elv og nærmere bekk- og elveos enn 50 meter er ikke tillatt andre steder enn der det er fritt garnfiske. Se dog I.1 nedenfor. B. Det er ikke tillatt å ha garn stående i vatna mellom kl 12.00 og 15.00. C. Et garn/garnlenke kan være inntil 25 meter langt og inntil 2 meter dypt . D. Garn skal MERKES med NAVN og ADRESSE . Bruk godt synlige garndobbel/-blåser. E. Maskevidder i millimeter finner du ved å måle avstanden fra knute til knute i garnet . GARNFISKEFORBUD: F. I småtjern og vatn der tilløps- og utløpsbekker ikke er egnet til gyting, samt i elver, er garnfiske ikke tillatt . (Se unntak nedenfor vedr. 2 strekninger i Namsen) G. I flg. vatn/tjern er garnfiske ikke tillatt: Langtønna (ved Smalåsen) , Storfisktjønna (Bjørnstad), Tronestjønna (sør på Finnvollfj). I Tronestj. er alt fiske forbudt (mest privatareal). MASKEVIDDER: H. Maskevidder oppgis delvis i omfar og delvis i millimeter. Maskevidde i millimeter måles fra knute til knute når garnet er i tørr tilstand. HOVEDREGEL: I. I vatn ellers kan alle (med gyldig fiskekort) som hovedregel fiske med 2 garn pr kort. Største tillatte maskevidde 24 mm/26 omfar. Dersom ikke annet er nevnt nedenfor, er garnfiske tillatt hele tiden når vatnet er isfritt. UNNTAK: 1. Mellingsvatnet, Storgåsvatnet, Stordalsvatnet og Namsen (fra Nyrud til Sommervoll (langs østre bredd) og fra Bjørhusdal bru til industriområdet) : 2 garn pr kort med største tillatte maskevidde 31 mm/20 omfar. 2. Garnfiske i Mellingsvatnet og Stordalsvatnet er kun tillatt i tiden fra og med 15. aug. til og med 9. sept. 3. Langtjønna på Steinfjellet samt Steinvatnet (sør for Mellingsv.): 3 garn med største maskevidde 24 mm/26 omfar. FRITT FISKE: J. I flg. vatn er det FRITT FISKE med garn (største tillatte maskevidde 24 mm/26 omfar) : - Alle vatn/tjern med røye (unntatt pkt I3 ovenfor) samt Snåsamotjønnin, Telttjønna, Jotjønnin, Fisktjønna, Sætertjønna, Grubbtjønna, Bergtjønna, Storflyin, Litlgåsvatnet, Finntjønna (ved Finntjønnhytta), og tjern som drenerer til/fra denne, Akseltjønna, Dorditjønna, Kjæråtjønna, Grytåtjønna, Raubergtjønna, Litl-Brekkvatnet, Osvatnet, Millavatnet og Ausvatnet, Disse fiskeregler kan bli endret når som helst hvis hensynet til fiskebestanden tilsier endring. 3 ANBEFALTE FISKEOMRÅDER: Mestparten av fiskeområdene som omfattes av Namsskogankortet har bestander av ørret. Noen vatn/tjern har imidlertid også røye eller både røye og ørret. 1. Namsen. Elva Namsen inneholder ørret av ypperste kvalitet på de fleste strekninger. Ørret i alle størrelser opp til 2-3 kg. Rolig og bred elv med en rekke flyer og små stryk. Enkelte partier med større stryk og fosser. I Namsen kan du også få den relikte laksen Namsblanken - blir sjelden over 3 hg, men er sprek å få på kroken. 2. Namskroken. Namsens øverste del, sørvest i Børgefjell nasjonalpark. Skog og spredt vegetasjon opp mot fjellet. Ørret i Namsen og omkringliggende tjern. 3. Mellingsvatnet. Skoglandskap med høgfjell rundt. Ørret av ypperste kvalitet. Fisk i alle størrelser. Ikke uvanlig med fisk på 1-2 kg. Rundt omkring vatnet finnes det dessuten en rekke tjern som gir spennende fiskeopplevelser. 4. Storfrøyningselva. 10-15 km elvestrekning med mange fine flyer. Elva strekker seg fra dalbotnet til høgfjellsområder. Kan være et utmerket alternativ for fluefiske. 5. Frøyningen. Skoglandskap med høgfjell rundt. Ypperlig ørretfiskevatn. Fisk i alle størrelser opp til 2,0 kg. 6. Gåsvatnområdet. Høgfjellsområde på ca 500 m.o.h. Ørret av ypperste kvalitet i Storgåsvatnet og omkringliggende tjern. Røye i Litlgåsvatnet – tett bestand, men en utmerket smaksopplevelse fra steikpannen. 7. Tunnsjøelva. Fisk på 1-2 kg er ikke uvanlig. Variert og flott natur som skifter fra fjell til dal med spredt gran- og furuskog. 20 km elvestrekning med mange fine flyer. Små stryk mellom flyene. En utmerket fluefiskeelv. 8. Nessåvatna, Skorovassfjella. Vill og flott høgfjellsnatur. 3 store vatn og en mengde mindre vatn/tjern i samme området. Ørret og røye i Tredjevatnet – små røye. Ørret på 2-3 kg er ikke uvanlig. Midtivatnet ligger en del lavere enn Tredjevatnet. Godt ørretfiskevatn og et vatn med stor røye. 9. Storvatnet, Lassemoen. Skogsterreng. Ørret opp til 3 kg, småfallen røye. Bilveg helt frem. 10.Ausvassråa. En rekke vatn og tjern med både ørret og røye. Varierende størrelse på fisk i de fleste. Lett tilgjengelig med skogsbilveg langs vatnene. NB! Husk at kortet kan kjøpes på internett: www.inatur.no . Søk etter Namsskogankortet der. 4 .
Load more

Recommended publications
  • Bear News/Make PDF & CD
    International Bear News Quarterly Newsletter of the International Association for Bear Research and Management (IBA) and the IUCN/SSC Bear Specialist Group February 2002 vol. 11, no. 1 Contents Council News 2 From the President 4 USA/Russia Polar Bear Treaty Support 5 Secretary's Report 6 IBA Travel Grants Due 6 IBA Grants 6 IUCN Grants for Meetings 7 Frank Cooper Craighead, Jr. Eurasia 10 Curiosity Trapped the Cat! 10 Thailand Claws 11 Pyrenees Brown Bear Restoration 13 Genetic Analysis in Austria 13 Romania: Electric Fences & Livestock Americas 15 Peru Workshop & Grassroots Success 17 Andean Bears in Ecuador 18 Venezuela: Andean Bear Project 19 Andean Bear Website 20 Western USA 22 Southwest USA 24 Northcentral USA © Lance Craighead 25 Northeast USA In Memory: Frank Cooper Craighead, Jr. 25 Florida 26 Improved Black Bear Live Trap Publications Zoo News 36 Ursus 12 Contents 27 Polar Bear Management in Central Park 37 16th E. Black Bear Workshop Proceedings Student Affairs 37 Sloth Bears 28 Opportunity Notices 37 Ursus: COYS and Black Bears Banned! 28 Your Proposal is Your Friend Events Opportunities 38 Grizzly Bears: Small Populations Workshop 31 Bear Work Wanted 38 Eighth Western Black Bear Workshop 31 Bear Biologists Needed in Florida 38 Future IBA Conferences Education/Outreach 39 14th IBA Conf. Registration & Information 32 Call for Educational Materials IBA Bears in Culture 44 Contact Information 33 Kermode Bears: From Myth to Mutation 45 Membership Application & Survey 34 Bear Self-Medication 47 Publications Order Form IBA website: www.bearbiology.com Council News From the President Harry Reynolds For example, since 1993, the IBA findings of bear biology that make Alaska Department of Fish and Game grants program (formerly the Bevins science-based conservation an 1300 College Road grant review committee) has dis- effective tool in maintaining the Fairbanks, AK 99701, USA bursed US$108,000 on 30 projects to place of bears in our world.
    [Show full text]
  • Fugler I Norge I 2007 Rapport Fra Norsk Faunakomité for Fugl (NFKF)
    Fugler i Norge i 2007 Rapport fra Norsk faunakomité for fugl (NFKF) Det ble en rekordartet forekomst av fjellmyrløper i Norge i 2007. Registreringer av 45 individer i trekktidene ligger godt over gjennomsnittet på 16 individer i trekktidene pr. år i perioden 1991-2000. Fuglen på bildet er en 1K fotografert i Gaulosen, Melhus (ST) 12.8.2007 av Emil Krokan. Den hadde selskap av tre artsfrender. Tore Reinsborg ette er årsrapport nr. 17 og meddelelse nr. 18 kunne inkludere observasjoner som går ut over de fra NFKF. Forrige rapport ble publisert i Ornis begrensninger som settes av NFKFs egen mal, slik NorvegicaD 2-2009 (Reinsborg 2009). Dette er det 20. som for eksempel spesielle forekomster. Generelt vil virksomhetsåret for NFKF. NFKF alltid legge vekt på å sammenfatte observasjoner fremfor å liste alle kronologisk. Bruk av tabeller er NFKFs sammensetning og arbeid et eksempel på dette. For flere arter er det inkludert For 2007-rapporten har NFKF hatt følgende sam- tilleggsopplysninger fra foregående år når disse ikke mensetning og arbeidsfordeling: Tore Reinsborg er inkludert i tidligere rapporter. For å få en oppdatert (sekretær; alle artsomtaler og værdata). oversikt over antall observasjoner for enkelte arter, kan det derfor også lønne seg å sjekke NFKF-rapporter for Utforming av rapporten årene etter det aktuelle året. Denne rapporten har lagt til grunn de artsforhold som står omtalt i de ulike LRSK-rapportene, og er satt Rapportering og datainnhenting opp i tråd med NFKFs egen rapporteringsliste (se NFKF ønsker å takke alle kontaktpersoner i LRSKene Værnesbranden et al. 2001). Observasjoner som skal for godt samarbeid i produksjonen av denne rap- behandles av Norsk sjeldenhetskomité for fugl (NSKF) porten.
    [Show full text]
  • Og Sårbarhetsvurdering I Børgefjell Nasjonalpark
    543 Verdi- og sårbarhetsvurdering i Børgefjell nasjonalpark - med spesielt fokus på utvalgte lokaliteter og utfordringer knyttet til ferdsel Marianne Evju Dagmar Hagen Stefan Blumentrath Nina E. Eide NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Verdi- og sårbarhetsvurdering i Børgefjell nasjonalpark - med spesielt fokus på utvalgte lokaliteter og utfordringer knyttet til ferdsel Marianne Evju Dagmar Hagen Stefan Blumentrath Nina E. Eide NINA Rapport 543 Evju, M., Hagen, D., Blumentrath, S. & Eide, N.
    [Show full text]
  • Stabilitet Langs Namsen Utbedring Av Gamle Sikringstiltak Mot Ras Og Erosjon Anders Bjordal Mads Johnsen
    Norges vassdrags- og energidirektorat Telefon: 22 95 95 95 Middelthunsgate 29 Telefaks: 22 95 90 00 Postboks 5091 Majorstua Internett: www.nve.no 0301 Oslo Stabilitet langs Namsen Utbedring av gamle sikringstiltak mot ras og erosjon Anders Bjordal Mads Johnsen 5 2007 RAPPORT Stabilitet langs Namsen Utbedring av gamle sikringstiltak mot ras og erosjon Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Rapport nr 5 Utbedring av gamle sikringstiltak mot ras og erosjon Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfatter: Anders Bjordal, Mads Johnsen Medforfatter: Geir B Hagen, Barbro Folde, Tharan Fergus Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 50 Forsidefoto: Flyfoto av Namsen ved Vibstad, anleggsarbeid på 70-tallet og anleggsarbeid i dag. Foto: NVEs fotodatabase ISBN: 978-82-410-0630-2 ISSN: 1501-2832 Sammendrag: Rapporten beskriver alle sikringsanlegg langs Namsen fra Namsos til Grong. Bakgrunnen til alle anleggene er beskrevet og alle sikringsanleggene er vist på oversiktskart. De anleggene som har behov for vedlikehold, reparasjon eller miljømessig oppgradering er beskrevet nærmere. For disse anleggene er det laget tiltaksbeskrivelse, detaljerte kart og kostnadsoverslag. Emneord: Flom, erosjon, sikringstiltak, erosjonssikringstiltak, miljøtiltak kvikkleire, kvikkleireras. Sammendrag I all tid har det gått store ras langs Namsen. Etter store skred i Namsen i 1959 og registrering av erosjonstilstanden i vassdraget i 1961, ble det i 1960 og 70-årene gjennomført et storstilt forbyggingsprogram i Namsen for å sikre mot videre erosjon og utrasing. I det store og dype elvefaret tillot ikke utstyr og arbeidsmetoder den gang en tilstrekkelige god utførelse av forbygningene. Det ble heller ikke lagt særlig vekt på istandsetting og tilrettelegging av adkomstvegen, landskap og miljø. I dag er et stort antall av de gamle forbygningene skadet og trenger reparasjon og miljømessig opprusting.
    [Show full text]
  • 39428 Kystrv Namdal 05.Indd
    En smak av Kystriksveien! Midtre Namdalen Namdalseid - Namsos - Fosnes - Overhalla TURISTGUIDE 2005/06 • Kart • Overnatting • Attraksjoner Innhold Kystriksveien ..................................................................... 2 Turistinformasjon/Skysstasjonen ...................................... 3 KVALITETSHYTTER OG CAMPING - HELE ÅRET Attraksjoner og aktiviteter ........................................ 5 - 34 Namsos ............................................................................... 5 Servering .................................................................... 14 NAMSOS Handel ........................................................................ 15 Overnatting ................................................................ 16 Namdalseid ...................................................................... 18 Oversikt over opplevelser i Midtre Namdalen ................ 21 Regionkart, Midtre Namdal ..................................... 22 - 23 Bykart, Namsos ................................................................ 24 Overhalla ..........................................................................25 Overnatting / Laksefiske ...........................................28 Laksefiske / Handel ...................................................30 Fosnes .............................................................................. 31 Kåret til årets Jakt og fiske ..............................................................35 - 38 camping 2004 Vandring .........................................................................
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]
  • Miljøvernavdelingen
    FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG MILJØVERNAVDELINGEN RAPPORT nr. 10 - 1989 ~anneniN " W I:_.. Qrd~ rrflln ~Vet.na V.rln.,.... fOIIlI ' ~" Lakseundersøkelser i Namsenvassdraget o Arsrapport 1988 .-------_.- .- .. .' ~. Foto: Anton Rikstad FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG MI LJ0VERNAVDELINGEN Miljøvernavdelingen er en del av Fylkesmannsembetet i Nord-Trøndelag. Avdelingen ble opprettet 1. september 1982 og består av følgende faggrupper: - Ferskvannsfisk - Forurensning (V.A.R.) - Kart og data (Fylkeskartkontoret) - Naturvern og friluftsliv - Vassdragsforvaltning - Vilt Miljøvernavdelingen har 27 personer ansatt i fast eller midlertidige stillinger. Resultatene aven del av avdelingens virksomhet trykkes bl.a. i denne rap­ portserien. I tillegg vil resultatene av enkelte konsulenttjenester som er utført for avdelingen bli presentert i serien. Opplaget er begrenset. Rapportens form og innhold er bestemt av hurtig prestasjon av resultater og datagrunnlaget for den enkelte undersøkelse. Det er tillatt og ønskelig at data og vurderinger i rapporten gjengis og benyttes av andre, så fremt kildene oppgis. En liste over tidligere utarbeidete rapporter er gjengitt bak i heftet. Forespørsel kan rettes til: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdeli ngen Statens hus 7700 Steinkjer Tlf. 077/68 000 1 FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG MILJØVERNAVDELINGEN 7700 STEINKJER Tlf. 077 - 68073 Telefax: 077 - 68053 R A P P ORT Inr. 10 - 1989 1 TITTEL: Lakseundersøkelser i Namsenvassdraget DATO Arsrapport 1988. 01.06.89 SAKSBEHANDLER/FORFATTER ANTALL SIDER Kjell Einvik/Anton Rikstad 19 AVDELING/ENHET ANSV. SIGN. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag l miljøvernavdelingen EKSTRAKT I 1988 startet registreringene i et prosjekt om Namsen som laksevassdra9. Det er samlet reproduksjonsdata og satt opp statistikk over laksefisket. Prosjektet vil fortsette med registreringer i 1989 og 1990.
    [Show full text]
  • Yngel Og Ungfisk Av Laks Og Ørret I Namsen, Nord-Trøndelag 2006
    Yngel og ungfisk av laks og ørret i Namsen, Nord-Trøndelag 2006 Ole Kristian Berggård Hans Mack Berger Berger feltBIO Rapport nr. 3 – 2008 Berger FeltBIO Berger feltBIO utgir egen rapportserie som omfatter: Flygata 6 - FeltBIO Minirapport: (Notater, foreløpige meldinger og del - eller sluttresultater). Minirapportene registreres i intern 7500 STJØRDAL database og er ikke tilgjengelig på vanlig måte, og kan ikke uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter. Telefon 934 66 966 - FeltBIO Rapport: (Fullstendig rapport til Oppdragsgiver). FeltBIO rapportene er digitale og re gistreres i feltBIO’s http://www.feltbio.no rapportdatabase, som legges ut på nettet og er tilgjengelig på feltBIO’s hjemmeside og hos Oppdragsgiver. Berger feltBIO rapport 3-2008 Berger feltBIO Rapport nr. 3 – 2008 Stjørdal, mai 2008 ISBN: 978-82-92939-13-0 (pdf) RETTIGHETSHAVER © Berger feltBIO TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Hans Mack Berger (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljøvernavdelingen KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Anton Rikstad FORSIDEBILDE Namsen – Speikan - med innfelt yngel og ungfisk av laksunger. Foto Hans Mack Berger. BAKSDEBILDE Substrat- Laks - Ørret. Foto Hans Mack Berger NØKKELORD - Norge, Nord-Trøndelag, Namsen - Laksefisk – Laks – Ørret - Elfiske – Tetthet – Vekst – Årsyngel - Ungfisk KONTAKTOPPLYSNINGER Berger feltBIO Flygata 6 7500 STJØRDAL NORGE Tlf: +47 934 66 966 http://www.feltbio.no Hans Mack Berger (Cand. real.) Berger feltBIO, Flygt. 6, 7500 Stjørdal
    [Show full text]
  • Statskog DP3 05.Indd
    Fiskelausvatnet*** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2005, DP3 Kommune: Grane, Hattfjelldal Inventør: AHE, SRE, GGA Kartblad: 1926 III Dato feltreg.: 01.09.05, 05-09-05, UTM: Ø:436591, N:7283540 Areal: 41718 daa H.o.h.: 300-1000moh Vegetasjonsone: Nordboreal Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Fiskelausvatnet ligger rett V og SV for Vesterbukta i Røssvatnet, og ca 25-30 km SØ for Mosjøen. Området er lokalisert i der store, åpne dalføret mellom Appfjellet og Jamtfjellet, samt i sidedalføret mot SØ, hvor innsjøen Fiskelausvatnet ligger. Det meste av området er preget av vide dalfører og lange, slake lisider, men det er også mer topografi sk varierte delområ- der. Et viktig berggrunnsgeologisk trekk er fl ere brede bånd av marmor som løper i retning NØ-SV gjennom området. En del areal med ”karstlandskap” ble kartagt. Økologisk variasjon i området vurderes som god. Størrelsen er et positivt trekk ved området. Arronderingen er god, da området dekker inn hele skogslier, fra vassdrag til snaufjell, over en vertikalgradient på litt over 200 meter. Totalt er det fi gurert ut 8 kjerneområder. De fl este av disse er store og med høy verdi. Fastmarkvegetasjon dominerer i området, selv om det også fi nnes en del bakkemyrer av forskjellig rikhet. Skogvegetasjo- nen inneholder ganske store arealer rik høgstaudebjørkeskog og kalkbjørkeskog, ofte i mosaikk. Flere av fastmattemyrene har partier med godt utviklet rikmyrsvegetasjon, både ekstremrikmyr og intermediær myr. Karplantefl oraen i området er artsrik. Frodige bjørkeskoger har ganske stort innslag av selje og rogn. Mer sjeldent fi nnes også osp, hegg og (enkelttrær av) gran. I rike partier er bjørkeskogen kraftig og ganske høyvokst.
    [Show full text]
  • Naturfaglige Registreringer I Forbindelse Med Vern Av Skog På Statskog Sfs Eiendommer
    392 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendommer Del 6 Sammenstilling av registreringene 2004- 2007 Erik Framstad, Terje Blindheim og Tom Hellik Hofton NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendommer Del 6 Sammenstilling av registreringene 2004- 2007 Erik Framstad, Terje Blindheim og Tom Hellik Hofton NINA Rapport 392 Framstad, E., Blindheim, T. & Hofton, T.H.
    [Show full text]
  • Treaty Series Recueil Des Traites
    UNITED NATIONS NATIONS UNIES Treaty Series Treaties and internationalagreements registered or filed and recorded with the Secretariat of the United Nations VOLUME 196 Recueil des Traites Traits et accords internationaux enregistrgs ou classgs et inscrits au rdpertoire au Secrtariat de l'Organisationdes Nations Unies Treaties and internationalagreements registered or filed and recorded with the Secretariat of the United Nations VOLUME 196 1954 I. Nos. 2617-2630 TABLE OF CONTENTS I Treaties and internationalagreements registeredfrom 14 July 1954 to 11 August 1954 Page No. 2617. Norway and Sweden: Convention, concerning the establishment of joint regulations for salmon and sea trout fishing, etc., in Iddefjord and Svinesund. Signed at Oslo, on 28 January 1949 ......... ................... 3 No. 2618. Norway and Sweden: Convention for the amendment of the Convention of 5 February 1919 between the two countries in regard to the access of the nomadic Lapps to reindeer pastures. Signed at Oslo, on 14 December 1949 ....... 19 No. 2619. United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and United States of America: Exchange of notes constituting an agreement regarding technical assistance for the Caribbean area. Washington, 12 and 20 January 1954 . 95 No. 2620. United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and Denmark: Convention on payment of compensation or benefit in respect of industrial injuries (including occupational diseases). Signed at London, on 15 December 1953 .... ... ...................... ... 105 No. 2621. United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and Switzerland: Convention on social insurance (with protocol). Signed at Berne, on 16 January 1953 ....... ....................... ... 119 No. 2622. United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and Mexico: Agreement for the establishment of telecommunication services between British Honduras and Mexico.
    [Show full text]
  • 10 Turmål I Gratangen.Pdf
    Gratangen_turguide_TRYKK_Layout 1 20.04.16 11.01 Side 1 10 turmål i Gratangen Gratangen_turguide_TRYKK_Layout 1 20.04.16 11.01 Side 2 Innhold Ofoten Friluftsråd 10 turmål i Gratangen 3 Hilleshamnvatnet (Hilssájávri) 6 Kåta 8 Snolke (Snulkie) 10 Utgiver Ofoten Friluftsråd Eidevatnet (Áidejávri) 12 ofotenfriluftsrad.no Foldvikvatnet (Girkojávri) 14 Redaksjon Blåfjellet 18 Ragnhild Sandøy, Rita Roaldsen og Belnesvatnet 20 Anita Karlsen Skiftegammen 22 Gpx-spor Bjørn Forselv, Arild Snaufjellet (Ruoppis) 24 Åkenes og Stein- Bjørnarvatnet 26 Ole Sommerseth Rettigheter og plikter på tur · Merka løyper 30 Foto Fotogjeteren Fjellene, fjorden og kystkulturen 31 ISBN Nyttige adresser 31 978-82-690367-0-1 Finansiering Tegnforklaring kart Gratangen kommune, Troms Turruter Symbolene under angir hvor krevende rutene er: fylkes kommune og Veger Enkel Ofoten friluftsråd Kommune- grense Middels Grafisk design Isbre Krevende og kartografi Parkering Ekspert Grafika AS grafika.no Ekvidistanse 20 m Gratangen_turguide_TRYKK_Layout 1 20.04.16 11.01 Side 3 10 turmål i Gratangen Navnet Gratangen kommer av gammelnorsk ’Grjotangr’. ’Angr’ betyr fjord, og ’grjot’ betyr stein. Trulig kommer det av en stor klebersteinforekomst ved fjorden. Fjorden har innløp mellom Grøsnes i nord og Hilleshamn i sør og strekker seg 20 km sørøstover til Fjordbotn i Gratangsbotn. Fjorden går først østover, og ved grenda Lavik tar den en sving sørover. Litt sør for Lavik ligger grenda Hesjeberg og litt lenger sør igjen, Åkenes. Tvers over for Åkenes ligger Foldvik. Her svinger fjorden østover igjen og smalner inn ved Årsteinstraumen. Årstein er admini strasjonssenteret og her ligger også Gratangen kirke. Innafor Årsteinstraumen kalles fjorden Gratangs- botn. Fv 825 går langs hele sørvestsida av fjorden, mens Fv 141 går fra Årstein og nordøstover.
    [Show full text]