fullført like før jul i 1907 med en Tavlåfolket. total kostnad på kr. 157.475 Av Asbjørn Solum I begynnelsen av 1900 tallet vokste Namsos by ganske raskt og behovet for belysning og elektriske apparater meldte seg. I 1905 brukte Namsos by 80 - 90.000 liter parafin bare til gatebelysning årlig. De så også at behovet for elektrisk strøm ville øke i framtiden. Nerstasjon i Tavlåa med maskinistbolig Sagbruksindustrien vokste og og flaggstang i bakgrunn. behovet meldte seg også på de omkringliggende gårdsbruk. Namsos bystyre oppnevnte i 1905 Så begynte det såkalte Tavlå- en komite bestående av Emil folket å flytte inn i maskinist- Astrup formann, Johs. Cristiansen boliger ved nedre Tavlå kraftverk og H. Ramm. De 3 skulle utrede som ble anlagt nede ved Tavlå- behovet for elektrisk strøm samt elva like i nærheten av dagens mulighet for finansiering. Dette Tavlå vannverk. I 1907 var det resulterte i at det ble stiftet et ikke noen motordrevne kjøretøy å kommunalt elektrisitetsverk og hjelpe seg med. Alt ble oppnevnt en byggekomite 19. transportert med hest og vogn. mars 1907 bestående av Emil Fra veien nede ved Namsen og Astrup formann, Th. opp til Tavlåa er det ca. en km. Sommerschield og Johs. med ganske stor stigning. Kjente Cristiansen. Samme år ble navn langs Tavlå-veien var Halfdan Aursand ansatt som Skarpsvingen, Lissmyra og driftsbestyrer. Det fulgte en Bergtåa. hektisk anleggsperiode med De ansatte 1. maskinist Adolf bygging av Tavlådammen, en Gunerius Nilsen Fossli, født 12. dam i betong , i nordenden juni 1877, ved oppstart av (utløpet) av Tavlåvatnet. Ca 300 kraftverket. Han kom fra m. lenger nede bygde de en Hopbakken meieri i Overhalla inntaksdam, hvor røret ned til hvor han var ansatt som meierist kraftstasjonen startet. Også den og en periode drev butikk. Han en dam i betong. Så ble var gift med Anna Severine fundamenter og gulv til Opdal, født 10. oktober 1881, og kraftstasjonen bygd og til sist ble hadde på det tidspunkt to barn. bygningen oppført og maskiner og Håkon Fossli født 25. juni 1904 og turbiner installert. Anlegget ble Aslaug Fossli født 5. november i 1906. I de første år bodde borte og var bare hjemme i helger Severine med sine 2 barn hos sine og ferier. Skulle man handle på foreldre på Nessenget på Oppdal butikken gikk veien også til hvor de også etter hvert fikk sitt Spillum, da den nye Namsbrua tredje barn Mabel Fossli født først sto ferdig i 1922. Muligheten 16.august 1910. Når så for å komme seg over til Namsos- maskinistboligen sto ferdig flyttet sida, var å ta ferja over fra familien opp i Tavlåa. Etter noen Strømhyll-odden og til Hylla. år fikk familien sitt fjerde barn Like ved innfarten til Tavlå-dalen Arne Sigbjørn Fossli født 28. april bodde det et ektepar med en 1924. datter som kom flyttende fra Sprova som anleggsarbeider i forbindelse med kraftutbyggingen. Det var Fredrikke Margrete Vannebo født 18. mars 1872 og Albert Konrad Vannebo født 2. november 1871 De hadde en datter ved navn Ingeborg født 1. april 1914. Det sies at Albert var utsatt for en alvorlig arbeidsulykke, da ha skulle smøre Fosslifamilien ved maskinistboligen i nerstasjon stålrøra innvendig med steinkulltjære. Langt inne i røra veltet han malingsspannet og ble Noe i samme tid ble det også sittende fast. Med god hjelp fikk bygd en 2. maskinistbolig helt de han ut og kanskje var det å nede ved elva og kraftverket. Her vaske og rengjøre han den største flyttet Tine født 17. februar 1873 jobben. og Peder Leirfall født 11. juni 1885 inn. Tine kom fra Helgeland og Peder vokste opp på småbruket Leirfall like ved Tavlåkorsen og Namsen. De var barnløse. I sine yngre år arbeidet Peder på Spillumsbruket før han fikk jobb som 2. maskinist ved kraftverket. Det utviklet seg så til et lite Turbinrøra til nerstasjon og Tavlådalens samfunn der inne i Tavlå-dalen lille jernbane i Fossbakken med fire voksne og fire barn. Barna gikk på skole på Spillum og Klinga med en lang og strevsom I samme tidsperiode var det skoleveg. Tidvis måtte de bo stadig en betydelig anleggsvirksomhet i Tavlådalen. Fra starten var det installert to Tavlådalen hadde enda en generatorer på 150 Hk. hver. De fallhøyde som ikke var benyttet. ble drevet av liggende Det var fra Smørøy-dammen og peltonturbiner som fikk sitt vann ned til Tavlåvannet. Det ble gjennom et klinket stålrør besluttet å bygge et nytt kraftverk (sveising var ikke oppfunnet ved indre enden av Tavlåvatnet. enda) med diameter 500 mm. Så Det fikk navnet Smørøya i 1909 startet de byggingen av Kraftverk og det ble installert to Selotvass-dammen som utvidet generatorer på 300 Hk. hver, som vannmagasinet med 800.000 ble drevet av fransisturbiner. Det kubikkmeter vann. Dette gjorde ble lagt et 800 mm. rør av tre at de kunne utvide som ble holdt sammen av smidde produksjonskapasiteten med en jernringer. Smia som laget ny generator på 300 Hk. drevet jernringene sto plassert ved siden av en fransisturbin. Man krevde av veien ca. 200 m. nedenfor større vannmengde så vannrøret Smørøy-dammen. De nederste to ble skiftet ut med et med 800 hundre meter av turbinrøret ble mm. i diameter. Dette sto ferdig i laget av sammenklinkede bruk i januar 1912. Så startet stålplater, da trerøra ikke tålte byggingen av Smørøy-dammene i trykket. 1914 som skulle gi en økning av magasinkapasiteten med 3.000.000 kubikkmeter vann. Disse dammene ble laget av steinmur. I 1917 installerte de ytterligere to generatorer på 300 Hk. hver. Nå var Nedre Tavlå Kraftverk komplett med 5 generatorer og en produksjons- kapasitet på 1.200 Hk. ( Ca 1.000 kw. ) Trerøra fra Smørøydammen og ned til øverstasjonen. Her var det mulighet for en dusj. Sammen med kraftstasjons- bygningen ble det bygget en Maskinhallen i nerstasjon med kontroll- tavla i bakgrunnen. maskinistbolig, hvor maskinist Klaus Mo Thorsvik født 14. mai 1893 og fru Anna Mathilde født 7.mars 1893 med familie flyttet inn i 1920. Anna Mathilde var døpt Fossland og kom fra Otterøya. Klaus Mo Thorsvik som opprinnelig var Lofotværing kom flyttende hit fra Trondheim. De hadde 8 barn hvorav 5 av dem ble født etter at de flyttet opp i Tavlådalen. Elste sønnen het Johan født 15. juli 1915, Eva født Thorsvikfamilien feirer jul hjemme i 3, november 1916, Ruth født 9. øverstasjon oktober 1919, Arne født 16. juli Så kom en periode med 1921, Lise født 21. juli 1923, Kåre produksjon og vedlikehold av Andreas født 12.oktober 1925, kraftstasjoner og dam-anlegg. Leif født 7. mars 1927 og til slutt Namsos-samfunnet utviklet seg Ola født 4. juli 1932. raskt og behovet for elektrisitet Litt senere flyttet, Anna og Olaf økte. For å øke Rennemo født henholdsvis 8. mai produksjonskapasiteten ble det 1870 og 25. juni 1885, inn i andre besluttet å bygge en tre-dam øst etasje av maskinistboligen. Olaf for Strømhyldvatna. Det skulle var 2. maskinist ved den nye øke nedslagsfeltet fra 8,6 kraftstasjonen. Det var sikkert liv kvadratkilometer til 18,6 og røre oppe i øverstasjon med kvadratkilometer og dermed mer den store barneflokken til Anna og en fordoble vannmengden. Rester Claus. På det tidspunktet ble det av dammen og den utgravde litt lettere med hensyn til kanalen kan sees også i dag. transport. Namsbrua sto ferdig i Dammen og kanalen ble bygd av 1922 Det begynte etter hvert å bli Alf Solum, gift med eldste datter vanlig med biltrafikk, endog opp av Adolf Gunerius Nilsen Fossli, til Tavlå Kraftstasjon. Fra Aslaug. De bodde nede ved Nerstasjon var det en motorisert Tavlåkorsen på småbruket taubane på skinner opp Lerfald. Til å hjelpe seg hadde han Fossbakken til noen hundre meter Arne Thorsvik, sønn av Claus nedenfor «inntaksdammen» Thorsvik med flere. Damanlegget Videre var det kjerreveg helt opp ble ferdigstilt i 1937. til Smørøydammen. Bullhytta ved Selotvatnet Strømhyldvassdammen med Olafjellet i bakgrunn. Under anleggsperioden med Smørøydammen og Selotvass- Så kom etter hvert krigen og 2. dammen ble det bygd ei september 1942 døde Adolf arbeidsbrakke like innenfor Gunerius Nilsen Fossli. Dette var Smørøydammen. Den ble i noe problematisk, da Adolf også hovedsak bygd av trematerialer drev som børsemaker før krigen som ikke var god nok til å og oppbevarte på illegalt vis flere benyttes i tre-røra fra dammen og våpen gjemt i vegger både ned til kraftverket. Denne hytta, hjemme og i stasjonsbygningen. kalt Brakka, ble overtatt av Dette var i overkant spennende Harald Jacobsen med familie. Han da det tidvis var innkvartert var gårdbruker og fylkesagronom tyskere i andre etasje i boligen. fra Spillum. Oppe ved Selotvass- Etter farens død overtok Arne dammen ble det bygd ei hytte Sigbjørn Fossli som maskinist, vel som het Kikut. Den ble visstnok 18 år gammel. Videre viet han satt opp av Namsos Kommunale hele sitt yrkesaktive liv til elektrisitetsverk og i hovedsak kraftproduksjon i Fiskumfossen. disponert av driftsbestyrer Eldste sønnen Håkon Fossli viet Halfdan Aursand Etter at alle også hele sitt yrkesaktive liv til dammene var fylt opp ble det kraftproduksjon i NTE. Først i bygd ei hytte ved Smørøya og ei Sævikfoss Kraftstasjon som ble ved Selotvatnet. Den ved bygd i 1916, så Follafoss sørenden av Smørøya kalte vi Kraftstasjon, videre til Fiskumfoss Bergmann-hytta og ble satt opp Kraftstasjon og til slutt av Birger og Charles Bergmann. Tunnsjøfoss Kraftstasjon. Birger Bergmann var kasserer i Namsos Sparebank og Charles Bergmann drev en kiosk på Orienthjørnet i Namsos. Hytta ved Selotvatnet lå der hvor Strådalen munner ut i Selotvatnet. Den ble satt opp av brødrene Carl og Wilhelm Bull. De kom hit til Namdalen fra Lier. Carl var født i 1873 og grunnla visnok Tresonitt- fabrikken på Hylla sammen med Hans Evensen.