Biologisk Mangfold

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Biologisk Mangfold Biologisk mangfold i Lierne kommune Gaarder, G., Fjeldstad, H., Hofton, T.H., Klepsland, J.T. & Reiso, S. 2007. Biologisk mangfold i Lierne kommune. Miljøfaglig utredning, rapport 2007:11. ISBN 978-82- Figur 1 8138-211-4 Biologisk mangfold I L I E R N E K O M M U N E Forsidefoto: Gammel granskog langs Skraptjørnbekken vest for Ulen i søndre del av Lierne. Gammel og relativt lite påvirket skog, gjerne fuktig og frodig, er i nasjonal sammenheng den viktigste biologiske kvaliteten til Lierne kommune, selv om betydelige deler av slik skog har blitt flateavvirket de siste par ti-årene. Foto: Geir Gaarder Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2007:11 Prosjektansvarlig: Geir Gaarder Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektmedarbeider(e): Helge Fjeldstad Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Erlend Skutberg (Fylkesmannen) Lierne kommune Stein Rosten (Lierne kommune) Referanse: Gaarder, G., Fjeldstad, H., Hofton, T.H., Klepsland, J.T. & Reiso, S. 2007. Biologisk mang- fold i Lierne kommune. Miljøfaglig Utredning, rapport 2007:11. 55 s. + vedlegg. Referat: På oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Lierne kommune er det gjort en kvali- tetssikring og supplerende kartlegging av naturtyper i Lierne kommune. Verdifulle lokalite- ter er avgrenset, beskrevet og innlagt i databasen Natur2000. I tillegg er kunnskap omkring det biologiske mangfoldet i kommunen oppsummert, inkludert gjennomgang av naturtyper og rødlistearter. Tidligere utført naturtypekartlegging er kortfattet evaluert. 4 emneord: Biologisk mangfold Naturtypekartlegging Rødlistearter Lierne Forord Miljøfaglig Utredning AS har utført en kartlegging av prioriterte naturtyper i Lierne kommune. Dette er basert både på innsamling av eksisterende opplysnin- ger og nytt feltarbeid gjennomført høsten 2005. Samtidig ble tidligere gjennom- ført naturtypekartlegging av Origo miljø as fra 2003 gjennomgått og kvalitetssik- ret. Prosjektansvarlig for Miljøfaglig utredning har vært Geir Gaarder. Helge Fjeldstad har vært prosjektmedarbeider både under feltarbeid og rapportskriving. I tillegg gjennomførte Tom Hellik Hofton, Jon Klepsland og Sigve Reiso, alle fra Siste Sjanse (nåværende BioFokus), feltarbeid i Lierne samtidig med vårt feltar- beid, hovedsaklig i forbindelse med pågående arbeid med skogvern for Direkto- ratet for naturforvaltning, men i noen grad også den kommunale naturtypekart- leggingen. Disse har også bidratt under rapportskriving, bl.a. med supplerende artsopplysninger. Tom Hellik Hofton og Sigve Reiso gjennomførte også skog- vernregistreringer i kommunen på statsgrunn i 2006. Utredningen er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i samar- beid med Lierne kommune. Kontaktperson hos fylkesmannen har vært Erlend Skutberg, som bl.a. skal ha stor takk for hjelp med bl.a. bakgrunnslitteratur, data- baser og ikke minst digitalisering av kart. Kontaktperson i Lierne kommune har vært Stein Rosten, som bl.a. har bidratt med grunnlagskart. Tingvoll / Oslo, 06/03/2007 Miljøfaglig Utredning AS Geir Gaarder Helge Fjeldstad Innhold FORORD.....................................................................................................................................................4 INNHOLD...................................................................................................................................................5 SAMMENDRAG........................................................................................................................................6 1 INNLEDNING.................................................................................................................................13 2 METODE .........................................................................................................................................14 2.1 INNSAMLING AV INFORMASJON ...............................................................................................14 2.2 PRESENTASJON ........................................................................................................................15 2.3 VERDISETTING.........................................................................................................................16 2.4 ORDFORKLARINGER ................................................................................................................17 3 NATURGRUNNLAGET.................................................................................................................19 3.1 NATURGEOGRAFI OG KLIMA....................................................................................................19 3.2 GEOLOGI ..................................................................................................................................21 3.3 KULTURPÅVIRKNING ...............................................................................................................22 3.4 HISTORISK UTFORSKING AV NATURFORHOLDENE I LIERNE ....................................................24 4 NATURTYPER................................................................................................................................26 4.1 HOVEDNATURTYPER................................................................................................................26 4.2 PRIORITERTE NATURTYPELOKALITETER I KOMMUNEN ...........................................................29 5 RØDLISTETE ARTER....................................................................................................................34 5.1 GENERELT OM RØDLISTA .........................................................................................................34 5.2 RØDLISTETE ARTER I LIERNE KOMMUNE ................................................................................35 6 KVALITETSSIKRING....................................................................................................................43 7 FORVALTNINGSANSVAR............................................................................................................48 8 NYE UNDERSØKELSER..............................................................................................................51 8.1 KALKRIKE MYR- OG FJELLOMRÅDER I NORDLI......................................................................51 8.2 INSEKTRIKE GAMMELSKOGSMILJØER I ØST ............................................................................51 8.3 ANDRE OMRÅDER ....................................................................................................................52 9 KILDER ...........................................................................................................................................53 10 VEDLEGG - FAKTAARK .........................................................................................................56 Sammendrag Bakgrunn På oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Lierne kommune er det gjort en kvalitetssikring og supplerende kartlegging av naturtyper i Lierne kommune. Stor- tinget bestemte i 1997 at alle norske kommuner skal gjennomføre en slik kartleg- ging, og Direktoratet for naturforvaltning utarbeidet egen metodikk og veiledning for dette arbeidet. I Lierne ble prosjektet utført i 2003 og 77 lokaliteter registrert. Fylkesmannen var i etterkant såpass usikker på kvaliteten av dette arbeidet at de ønsket en ekstern kontroll. Ved gjennomgangen ble 60% av lokalitetene (46 lokaliteter) forkastet som feilaktig oppført som verdifulle naturtyper, men der det kunne være andre kvaliteter knyttet til dem. Av de resterende 40% (31 lokaliteter) ble det gjort vesentlige endringer (ny naturtype, annen verdi, andre grenser) for 17 lokaliteter (22%), mens det for de resterende 14 lokalitetene (18%) bare er gjort mindre faglige endringer. Samlet ble svakhetene med eksisterende materiale vurdert som så betydelige, at i stedet for å basere seg på den gamle databasen, er bygd opp en ny for kommunen. Naturgrunnlag Lierne er en skogs- og fjellkommune som ligger lengst øst i Nord-Trøndelag, nær- mest som et innhakk i grensa mot Sverige. Samlet sett er variasjonen i kommunens natur relativt liten sett i norsk sammenheng, med relativt rolige og ensartete trekk, slake gradienter i økologiske egenskaper, og relativt liten variasjon i naturtyper. Landskapsformene er for en stor del rolige og avrundet, med åpne og brede skog- kledde dalganger, lange slake lisider og vidstrakte rolige fjellformasjoner. Store fjellområder dominerer i øst (Hestkjølen) og vest (Blåfjella-Sanddøla), mens sent- rale del av kommunen består av vide skogdaler. Kommunen preges av flere store innsjøer og vassdragssystem. Kommunen ligger på hovedvannskillet i den sentrale skandinaviske fjellkjeden. Lierne er unik ved at vassdragene drenerer i hovedsak østover til Østersjøen, slik at det meste av kommunen rent naturgeografisk hører mer naturlig til det nordsvenske taigaområdet enn til Midt-Norge. Dette har stor betydning for klima, naturtyper og artsmangfold Bare lengst vest kommer det inn mer dramatiske terrengformer, der Sanddøldalen danner en mektig canyon. Laveste punkt ligger på rundt 250 moh. i Sanddøldalen i vest, mens Hestkjøltoppen på 1390 moh. i østre del av kommunen er høyeste punkt. Denne spesielle naturgeografiske posisjonen fører til at østlige elementer i både flora og fauna særpreger kommunen, og gjør at Lierne har flere uvanlige og eks- klusive innslag i artsmangfoldet som ellers ikke eller nesten ikke finnes andre ste- der i Norge. Dette har sin bakgrunn både i de spesielle naturtypene, påvirknings- historien,
Recommended publications
  • Driftsplan for Båtbruk I Statsallmenningene I Lierne 2019 – 2021
    Høringsutkast, 8.1.2019 Driftsplan for båtbruk i statsallmenningene i Lierne 2019 – 2021 Foto: Nils Vidar Bratlandsmo Fjellstyrene i Lierne Godkjent av Statskog, den XX.XX.2018 Godkjent av Nasjonalparkstyret for Blåfjella-Skjækerfjella og Lierne nasjonalparker, den XX.XX.2018 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING ................................................................................................................................................ 3 2 ØKOSYSTEMTJENESTER SOM UTGANGSPUNKT FOR «SAMFORVALTNING» .................................................. 3 3 LITT OM RETTSLIGE FORHOLD ...................................................................................................................... 3 2.1 FISKERETTEN I STATSALLMENNING ......................................................................................................................... 4 2.2 LITT OM RETTSLIGE FORHOLD KNYTTET TIL BRUK OG LAGRING AV BÅT I STATSALLMENNING ................................................ 4 4. FJELLSTYRENES FISKEFORVALTNING ............................................................................................................ 5 5. MÅL ............................................................................................................................................................ 5 6 FJELLSTYREBÅTER UTENFOR VERNEOMRÅDER ............................................................................................. 6 6.1 EKSISTERENDE FJELLSTYREBÅTER UTENFOR VERNEOMRÅDER ......................................................................................
    [Show full text]
  • Fugler I Norge I 2007 Rapport Fra Norsk Faunakomité for Fugl (NFKF)
    Fugler i Norge i 2007 Rapport fra Norsk faunakomité for fugl (NFKF) Det ble en rekordartet forekomst av fjellmyrløper i Norge i 2007. Registreringer av 45 individer i trekktidene ligger godt over gjennomsnittet på 16 individer i trekktidene pr. år i perioden 1991-2000. Fuglen på bildet er en 1K fotografert i Gaulosen, Melhus (ST) 12.8.2007 av Emil Krokan. Den hadde selskap av tre artsfrender. Tore Reinsborg ette er årsrapport nr. 17 og meddelelse nr. 18 kunne inkludere observasjoner som går ut over de fra NFKF. Forrige rapport ble publisert i Ornis begrensninger som settes av NFKFs egen mal, slik NorvegicaD 2-2009 (Reinsborg 2009). Dette er det 20. som for eksempel spesielle forekomster. Generelt vil virksomhetsåret for NFKF. NFKF alltid legge vekt på å sammenfatte observasjoner fremfor å liste alle kronologisk. Bruk av tabeller er NFKFs sammensetning og arbeid et eksempel på dette. For flere arter er det inkludert For 2007-rapporten har NFKF hatt følgende sam- tilleggsopplysninger fra foregående år når disse ikke mensetning og arbeidsfordeling: Tore Reinsborg er inkludert i tidligere rapporter. For å få en oppdatert (sekretær; alle artsomtaler og værdata). oversikt over antall observasjoner for enkelte arter, kan det derfor også lønne seg å sjekke NFKF-rapporter for Utforming av rapporten årene etter det aktuelle året. Denne rapporten har lagt til grunn de artsforhold som står omtalt i de ulike LRSK-rapportene, og er satt Rapportering og datainnhenting opp i tråd med NFKFs egen rapporteringsliste (se NFKF ønsker å takke alle kontaktpersoner i LRSKene Værnesbranden et al. 2001). Observasjoner som skal for godt samarbeid i produksjonen av denne rap- behandles av Norsk sjeldenhetskomité for fugl (NSKF) porten.
    [Show full text]
  • Twin Cities Metropolitan Area
    2020 Minnesota Congressional and Legislative Districts N.W. Angle Unorg St. St. Vincent Vincent Twp Clow Twp St. Joseph McKinley Caribou Humboldt Richardville Unorg Pohlitz Twp Twp Twp Dieter Twp Twp Northwest North Roseau Roseau Lake Twp ¤£75 KITTSON Unorg Unorg Warroad Hampden Poppleton ROSEAU Jadis Twp Hill Twp Lancaster Twp 1A Twp Cannon Twp Soler Twp Moose Twp Spruce Granville Twp Ross Twp Twp Beltrami Roseau Enstrom Cedarbend Moranville Twp Laona Twp Forest North Red Peatland Twp Twp Unorg Baudette River Hallock Unorg Unorg Baudette Unorg Percy Twp Unorg Hallock Badger Malung Roosevelt Twp Thompson Hazelton Polonia Twp Barto Twp Twp Twp Twp Lake Bronson Skagen Twp Falun Twp Williams Stokes Stafford Twp America / Twp Baudette Tegner Twp Beltrami Baudette Unorg Norway Twp Island Unorg Unorg Skane Twp Greenbush Baudette Jupiter Twp Barnett Twp Unorg Pelan Twp Dewey Twp South Red Kennedy Halma Hereim Twp Nereson Grimstad Baudette Twp Mickinock River Twp Twp Twp Beaver Twp Davis Twp Svea Twp £59 Beltrami Baudette ¤ Forest Unorg Spring Arveson Unorg Deerwood Twp Teien Twp Donaldson Brook Twp Twp Deer Twp Karlstad Huss Twp Poplar Palmville Twp Golden Lind Twp Grove Twp Valley Reine Twp Ranier Strathcona Twp Eagle Sinnott Twp Beltrami LAKE International Point Donnelly Twp Augsburg Lincoln Twp Twp Nelson Forest Falls Rainy Twp Park Twp East Huntly Twp Strandquist Park Twp Thief Unorg Lake Como Twp Moose OF THE Unorg Lake Twp River Twp Linsell Twp Beltrami Stephen WOODS Forest Wright Twp West New Maine Unorg Fork Valley Twp Middle Twp Parker Twp Tamarac Wanger Twp Twp River MARSHALL Twp Kabetogama Spruce Whiteford Valley Cedar Twp Rollis Twp Twp Twp Veldt Twp Bloomer Twp Twp Big Newfolden Woods Argyle Littlefork Twp Northwest Middle Alma Twp Foldahl Twp Marsh New Valley 7 Koochiching Northwest St.
    [Show full text]
  • Og Sårbarhetsvurdering I Børgefjell Nasjonalpark
    543 Verdi- og sårbarhetsvurdering i Børgefjell nasjonalpark - med spesielt fokus på utvalgte lokaliteter og utfordringer knyttet til ferdsel Marianne Evju Dagmar Hagen Stefan Blumentrath Nina E. Eide NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Verdi- og sårbarhetsvurdering i Børgefjell nasjonalpark - med spesielt fokus på utvalgte lokaliteter og utfordringer knyttet til ferdsel Marianne Evju Dagmar Hagen Stefan Blumentrath Nina E. Eide NINA Rapport 543 Evju, M., Hagen, D., Blumentrath, S. & Eide, N.
    [Show full text]
  • Per Moen Fluvialgeomorfologi Sk Vurdering Av
    KONTAKTUTVALGET FOR VASSDRAGSREGULERINGER UNIVERSITETET I OSLO POSTBOKS 1037 BLINDERN OSLO 3 PER MOEN FLUVIALGEOMORFOLOGI SK VURDERING AV SØRLI VASSDRAGET OS LO 1983 R A PPORT 83 0 2 FORORD/INNLEDNING Fluvialgeomorfologisk befaring av Sprlivassdraget er utf@rt etter oppdrag fra Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer , Universitetet i Oslo ved flytur over hele nedb rfeltet 26 .7., og i marka 30 .7. - 9 .8.80. For sammenliknende studier ble også enkelte av de delene av Gressåmoen nasjonalpark som ligger utenfor det berørte nedbørfeltet befart fra fly . Oppdraget er i sin helhet bekostet av M iljøverndepartementet . Rapporten gir en fluvialgeomorfologisk beskrivelse av vass- draget, dvs . en omtale av det rennende vanns funksjon i natursystemet . Løsmassene , som i dette området er svært imponerende både i formrikdom og i mektighet , blir behandlet i egen rapport (Sollid 1983). L smassene har imidlertid , ved siden av at de er materialkilder for elvene , uvanlig stor betydning for dreneringsm nsteret i flere av delfeltene . Omtale av ls massene er derfor ogsa n dvendig i denne rapporten . Sommeren 1980 var uvanlig tr r i Sr livassdragets nedb@rfelt , og elvene hadde svært liten vannføring i feltperioden . Det ble derfor ikke funnet hensiktsmessig male konsentrasjonen av suspendert materiale i noen av vassdragene . Mengden av suspendert og bunntransportert materiale er vurdert utfra elvelppsstudier og fluviale avsetninger . Det finnes ikke målinger med limn igraf i Sr livassdraget . Beregninger av transport av oppløst materiale er derfor ikke tatt med . Saltinnholdet i vann fra området er ellers publi- sert i rapport om de ferskvannsbiologiske forhold (Nøst og Koksvik 1981). Ved beskrivelse av nedbprfeltet er f lgende kart benyttet : - NGO 1976 Serie M 711; 1823 I og II, 1923 I, II , III og Iv - NGU 1960 Geologisk kart over Norge - NGU 1959 a) Geologisk kart, Javsj - NGU 1959 b) Geologisk kart, Nordli - NGU 1960 Geologisk kart, Sr li - Sollid , J .L.
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]
  • NGU Rapport 2007.071 Ajourhold Av Grus- Og Pukkdatabasen I Lierne
    NGU Rapport 2007.071 Ajourhold av Grus- og pukkdatabasen i Lierne kommune, Nord-Trøndelag Innhold 1. Innledning .....................................................................................................................................................................4 2. Konklusjon ....................................................................................................................................................................4 3. Tidligere undersøkelser .................................................................................................................................................4 4. Pukkforekomster ...........................................................................................................................................................5 4.1 Skarsdalen (501) ......................................................................................................................................................5 4.2 Eikdalen (502) .........................................................................................................................................................6 4.3 Aspneset (503) .........................................................................................................................................................7 4.4 Dalbekken (504) ......................................................................................................................................................8 4.5 Brennesfloen (505) ..................................................................................................................................................9
    [Show full text]
  • Statskog DP3 05.Indd
    Fiskelausvatnet*** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2005, DP3 Kommune: Grane, Hattfjelldal Inventør: AHE, SRE, GGA Kartblad: 1926 III Dato feltreg.: 01.09.05, 05-09-05, UTM: Ø:436591, N:7283540 Areal: 41718 daa H.o.h.: 300-1000moh Vegetasjonsone: Nordboreal Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Fiskelausvatnet ligger rett V og SV for Vesterbukta i Røssvatnet, og ca 25-30 km SØ for Mosjøen. Området er lokalisert i der store, åpne dalføret mellom Appfjellet og Jamtfjellet, samt i sidedalføret mot SØ, hvor innsjøen Fiskelausvatnet ligger. Det meste av området er preget av vide dalfører og lange, slake lisider, men det er også mer topografi sk varierte delområ- der. Et viktig berggrunnsgeologisk trekk er fl ere brede bånd av marmor som løper i retning NØ-SV gjennom området. En del areal med ”karstlandskap” ble kartagt. Økologisk variasjon i området vurderes som god. Størrelsen er et positivt trekk ved området. Arronderingen er god, da området dekker inn hele skogslier, fra vassdrag til snaufjell, over en vertikalgradient på litt over 200 meter. Totalt er det fi gurert ut 8 kjerneområder. De fl este av disse er store og med høy verdi. Fastmarkvegetasjon dominerer i området, selv om det også fi nnes en del bakkemyrer av forskjellig rikhet. Skogvegetasjo- nen inneholder ganske store arealer rik høgstaudebjørkeskog og kalkbjørkeskog, ofte i mosaikk. Flere av fastmattemyrene har partier med godt utviklet rikmyrsvegetasjon, både ekstremrikmyr og intermediær myr. Karplantefl oraen i området er artsrik. Frodige bjørkeskoger har ganske stort innslag av selje og rogn. Mer sjeldent fi nnes også osp, hegg og (enkelttrær av) gran. I rike partier er bjørkeskogen kraftig og ganske høyvokst.
    [Show full text]
  • Trøndersk Natur Årgang 37 Nr
    Trøndersk Natur Årgang 37 Nr. 2 - 2010 Norsk Ornitologisk Forening avd. Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Trøndersk Natur 2-2010 1 2 Trøndersk Natur 2-2010 TRØNDERSK NA T UR Tidsskrift for Norsk Ornitologisk Forening (NOF), avd. Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Redaktør: Trond Haugskott, Bekkasinv. 9, 7082 Kattem. Tlf.: 72 84 99 40 / 909 48 572. E-post: [email protected]. Hjemmeside: www.haugskott.com Tips til forfattere: Artikler og innlegg til TN sendes til redaktørens adresse, helst pr. e-post. Hvis det er noe du lurer på - kontakt redaktøren. Manusfrist: TN utkommer med to hefter pr. år. Frist for innlevering av manus er hhv. innen 31. mai og 30. november. Adresseforandringer o.l: TN sendes ut til medlemmene av NOF avd. Nord-Trøndelag og NOF avd. Sør-Trøndelag på grunnlag av medlemslistene fra foreningene. Endring av adresse, etterlysning av manglende blad o.l. må derfor rettes til respektive fylkesforening. Opplag for dette nummeret: 450 eks. INNHOLD 4 Kortnebbgås - vårens vakreste eventyr 10 Tilrettelegging for besøkende i våtmarksområdene i Sør-Trøndelag 15 Fugler i Sør-Trøndelag 2009 41 Småstykker 44 Spesielle observasjoner Alle tegninger ved Trond Haugskott Foto: Rinnleiret. Trond Haugskott Trøndersk Natur 2-2010 3 Kortnebbgås - vårens vakreste eventyr - ... men for noen et mareritt ... Tekst og foto: Per Ivar Nicolaisen n vårdag i 1989 ble jeg oppringt avlest og deretter startet detektiv­ litt utpå sommeren ble oppringt av av en kamerat som spekulert i arbeidet med å finne ut hvor og av Dr. Jesper Madsen, Danmarks Ehva slags store fugler som hadde hvem gjessene var merket. Dette var før Miljøundersøkelser.
    [Show full text]
  • Naturfaglige Registreringer I Forbindelse Med Vern Av Skog På Statskog Sfs Eiendommer
    392 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendommer Del 6 Sammenstilling av registreringene 2004- 2007 Erik Framstad, Terje Blindheim og Tom Hellik Hofton NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendommer Del 6 Sammenstilling av registreringene 2004- 2007 Erik Framstad, Terje Blindheim og Tom Hellik Hofton NINA Rapport 392 Framstad, E., Blindheim, T. & Hofton, T.H.
    [Show full text]
  • Treaty Series Recueil Des Traites
    UNITED NATIONS NATIONS UNIES Treaty Series Treaties and internationalagreements registered or filed and recorded with the Secretariat of the United Nations VOLUME 196 Recueil des Traites Traits et accords internationaux enregistrgs ou classgs et inscrits au rdpertoire au Secrtariat de l'Organisationdes Nations Unies Treaties and internationalagreements registered or filed and recorded with the Secretariat of the United Nations VOLUME 196 1954 I. Nos. 2617-2630 TABLE OF CONTENTS I Treaties and internationalagreements registeredfrom 14 July 1954 to 11 August 1954 Page No. 2617. Norway and Sweden: Convention, concerning the establishment of joint regulations for salmon and sea trout fishing, etc., in Iddefjord and Svinesund. Signed at Oslo, on 28 January 1949 ......... ................... 3 No. 2618. Norway and Sweden: Convention for the amendment of the Convention of 5 February 1919 between the two countries in regard to the access of the nomadic Lapps to reindeer pastures. Signed at Oslo, on 14 December 1949 ....... 19 No. 2619. United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and United States of America: Exchange of notes constituting an agreement regarding technical assistance for the Caribbean area. Washington, 12 and 20 January 1954 . 95 No. 2620. United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and Denmark: Convention on payment of compensation or benefit in respect of industrial injuries (including occupational diseases). Signed at London, on 15 December 1953 .... ... ...................... ... 105 No. 2621. United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and Switzerland: Convention on social insurance (with protocol). Signed at Berne, on 16 January 1953 ....... ....................... ... 119 No. 2622. United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and Mexico: Agreement for the establishment of telecommunication services between British Honduras and Mexico.
    [Show full text]
  • Stedsnavn I Nord-Østerdal
    Stedsnavn i Nord-Østerdal JON OLAV RYEN Stedsnavn i Nord-Østerdal med Rondane, Rørosfjella og Femundstraktene KOLOFON FORLAG © Jon Olav Ryen Stedsnavn i Nord-Østerdal med Rondane, Rørosfjella og Femundstraktene Kolofon Forlag AS 2015 Forside- og baksidefoto: Rondane, med Midtronden og Digerronden (foto: Geir Olav Slåen). Prosjektet produseres på oppdrag fra forfatter/oppdragsgiver/utgiver Jon Olav Ryen Alle rettigheter/ansvar for prosjektets innhold tillegges Jon Olav Ryen Henvendelser utover bestilling av produktet bes rettet til Jon Olav Ryen ISBN 978-82-300-1287-1 Produksjon: Kolofon Forlag AS, 2015 Boken kan kjøpes i bokhandelen eller www.kolofon.com Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med Åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar og inndraging og kan straffes med bøter eller fengsel. Innhold Forord ..................................................... 7 Innledning ............................................. 8 Bakgrunn, formål og metode ................. 8 Utvalg av stedsnavn ............................... 10 Skrivemåte og oppsett ............................ 12 Henvisninger, bruk av kilder ................ 13 Lydskrift .................................................. 14 Forkortelser, forklaringer ...................... 15 Stedsnavn .............................................. 17 Sørsamiske terrengord ....................... 483 Kilder ....................................................
    [Show full text]