Nye Takter På Helgeland Geolog Og Filosof Oljemodellene Gass I En Nøkkelrolle

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Nye Takter På Helgeland Geolog Og Filosof Oljemodellene Gass I En Nøkkelrolle Nye takter på Helgeland Geolog og filosof Oljemodellene Gass i en nøkkelrolle TIDSSKRIFT FRA OLJEDIREKTORATET NR 1 - 2012 1-2012 NORSK SOKKEL | 1 Knekker koder NORSK Oljedirektoratet har hele tiden hatt tro på Barentshavet, selv da alle andre avskrev mulighetene for nye store funn og forlot SOKKEL området på slutten av 1990-tallet. Når jeg skuer tilbake på året som og den endelige størrelsen på fun- pågang og interesse for denne har passert, tenker jeg at selv geo- net må vi nok vente med å fastslå. TFO-runden. loger lar seg overraske. Når blikket Men stort er det. Vi er også i gang med den 22. TIDSSKRIFT FRA rettes framover, ser jeg flere mulig- Vi i Oljedirektoratet har i våre ordinære konsesjonsrunden på OLJEDIREKTORATET heter og høy aktivitet. prognoser for Nordsjøen anslått norsk sokkel. Fristen for å nomi- NR. 1 - 2012 Ved inngangen til dette betydelig ressurstilvekst, basert nere områder er nylig passert. året kommer nyheten om det på at det skulle skje gjennom Det er snart 47 år siden den første 19 nye oljefunnet 7220/7-1 (”Havis”) flere små og mellomstore funn. konsesjonsrunden ble utlyst. Det i Barentshavet. Sammen med Storfunnet på Utsirahøgda over- skjedde 13. april 1965, bare fire fjor­­­årets omtrent like store funn ÅRGANG 9, nr 1 rasket nok de aller fleste. Selv en dager etter at det ved konge- 4 29 36 7220/8-1 (”Skrugard”), gir dette ANSVARLIG UTGIVER spennende perspektiver for av hovedpersonene bak funnet og lig resolusjon var gitt regler for Oljedirektoratet, et havområde som har gitt så intervjuobjektet i denne utgaven utforsking og utnyttelse av under- Postboks 600, 4003 Stavanger mange leteutfordringer og ditto av Norsk sokkel, letedirektør Hans sjøiske petroleumsforekomster på Telefon: +47 51 87 60 00 mange brønner de siste 30 årene. Christen Rønnevik, lar seg over- norsk kontinentalsokkel. Elleve sel- Telefaks: +47 51 55 15 71 Vi nærmer oss 100 letebrønner i velde av størrelsen. I intervjuet skaper søkte på 278 blokker. Vi kan e-post: [email protected] Barentshavet. Kanskje Statoil ende- forteller han om sin filosofi og sitt konstatere at Norge har hatt suk- lig er i ferd med å knekke oljeko- leteteams filosofiske tilnærming sess med sin oljemodell, også den REDAKSJON den i nord. til oppgavene. Det blir spennende omtalt i denne utgaven. Interessen Bjørn Rasen, redaktør Jeg tror det kan komme flere å se om Lundin også lykkes i for norsk sokkel har vært konstant. Bente Bergøy Miljeteig, journalist gode nyheter fra Barentshavet Barentshavet. Selv om vi alle gleder oss Eldbjørg Vaage Melberg, de neste årene. Oljedirektoratet Oljedirektoratet har gjennom- over de positive leteresulta- kommunikasjonsrådgiver har hele tiden hatt tro på ført ny kartlegging i Barentshavet tene, er det viktig å minne om innhold PRODUKSJON Barentshavet, selv da alle andre sørøst, i det nye området som at Oljedirektoratet fortsatt kom- Grafisk: Arne Bjørøen avskrev mulighetene for nye store grenser mot Russland. Etter år med mer til å passe på at selskapene Trykk: Kai Hansen, Stavanger funn og forlot området på slutten venting ble endelig den nye gren- fortsatt investerer – både penger Intervjuet: Oljeconnoisseur.............................................. 4 Papir: Arctic Volume 200/130 gr av 1990-tallet. selinjen avklart i 2011. Stortinget og kompetanse – for å sikre høy Opplag norsk: 7000 Undersøkelsene rundt Jan gav oss i oppdrag å starte innsam- utvinningsgrad fra dagens produ- God plass til CO2-lagre på sokkelen................................. 9 Opplag engelsk: 2000 Mayen gav oss forbløffende resul- ling av data. De seismiske under- serende felt. tater. Geologene har ikke vært søkelsene skal avsluttes i innevæ- Oljemodellene: En historie om penger og makt.........11 LAYOUT/DESIGN optimister med tanke på petrole- rende år. Ettertraktet modell................................................................ 13 Art director umspotensialet der. Likevel finner Aktiviteten i oljenæringen er ABOnnEMENT ER GRATIS vi altså bergarter som tilsier at stor og selskapene, både rettig- Myndighetene fester grepet.............................................. 16 [email protected] det kan finnes olje og gass her. hetshavere og leverandørindustri, Geologene våre er derfor i gang står foran mange utfordrende NORSK SOKKEL på NETT Reportasjen: Hundre meter fra mål............................ 19 med å planlegge et nytt tokt til oppgaver. De nye funnene krever www.npd.no OD-profilen: Rom i modne områder.......................... 28 sommeren. selvsagt sitt av organisasjonene. FORSIDEN Jeg ser tilbake på et oljeår med Mye arbeid gjenstår før operatø- Det svinger i gassmarkedet............................................... 31 Petter Dass (1646-1707) var en flere overraskelser. Lundin påviste rene kan sende inn Plan for utbyg- norsk teolog og dikter, kjent som riktignok 16/2-6 (”Avaldsnes”) på ging og drift (PUD). Tja til gasskraftverk............................................................... 34 Nordlands trompet. Dass var sog- Utsirahøgda i Nordsjøen høsten Parallelt med dette venter Setter Jan Mayen på kartet................................................ 36 neprest til Alstahaug i Nordland. 2010, mens omfanget ble mye kla- nye oppgaver som følge av årets Statuen av ham står i sentrum av rere – og funnet større – da resul- Tildeling i forhåndsdefinerte områ- Steinbra: Den mystiske Åbboren................................... 39 Sandnessjøen. (Foto: Monica Larsen) tatene fra Statoils 16/2-8 (”Aldous der (TFO). Selskapene har hatt South-brønn”) ble kjent i 2011. Det mulighet til å søke på 377 blok- er grunn til å minne om at områ- ker eller deler av blokker i denne det ikke er ferdig utforsket. Flere runden. I et intervju forteller vår Bente Nyland avgrensningsbrønner er planlagt koordinator Janka Rom om stor oljedirektør 2 | NORSK SOKKEL 1-2012 1-2012 NORSK SOKKEL | 3 intervjUET Oljeconnoisseur Nå ser vi hva virkeligheten er, og ikke det vi trodde den var. Det finnes kjennere innen maltwhisky. Andre bruker sine fintfølende neser til å avdekke parfymens hemmeligheter. Her på berget har vi Hans Christen Rønnevik. En røslig figur skvetter ut fra et spørre om opphavsmannen opp- har vokst med utviklingen på | Bjørn Rasen og Emile Ashley (foto) formiddagsmøte i et relativt ano- lever det som om nasjonen går norsk sokkel. Det sitter en referan- nymt kontorbygg på Lysaker, ved fullstendig av hengslene? sehistorie i hodet som gjør at når en speilblank Oslofjord. Han er ”Nei. Nå ser vi hva virkelighe- man har vært med og levd histo- vennligheten selv, men signali- ten er, og ikke det vi trodde den rien fra 1972, så er ikke jeg avhen- serer at han er ivrig etter å bruke var. Og så viser det at du må bore gig av at andre forteller meg hva tiden effektivt. Det er mange som før du vet hvor stort et funn er – som er mulig og ikke mulig. Det å vil ha en bit av letedirektøren eller ikke er. starte i Oljedirektoratet var nyttig disse dagene. Nasjonens for tiden ”Vi kommenterer ikke Statoils for å få en totaloversikt. Den gang mest verdifulle oljejeger har på ny tall, men vi følger med. Vi tar vare var det boret 43 brønner på norsk bidratt til klondikestemning, ikke på vår del av området. Etter hvert sokkel, og jeg kunne navnet på minst i en stadig mer framtreden- får vi samarbeide om helheten av alle de seismiske linjene som var de finansnæring. området,” sier Rønnevik. samlet inn på sokkelen. Siden var Etter år med småpytter, og jeg med på å utvikle forståelsen unntaksvise mellomstore tilvek- Funnet i 2010 på sokkelen nord for 62. bredde- ster til petroleumsbeholdningen, Hva som er Lundins del og grad,” forteller han. ble det nye, store oljefunnet med Statoils del av funnet er en spen- UR 19 kom før storfeltene den klingende arbeidstittelen nende diskusjon, ettersom det Troll, Oseberg, Snorre og Gullfaks ”Avaldsnes/Aldous” like utenfor er snakk om én oljeforekomst. i Nordsjøen. Rapporten ble brukt byfjorden i Stavanger, omregnet ”Avaldsnes” ble påvist i 2010. i forbindelse med tildelingene til kroner, dollar og aksjer minut- Svenskeide Lundin kjøpte seg inn til den fjerde konsesjonsrunden ter etter at borekrona var ute av i lisens 265 (der forekomsten ble på norsk sokkel og den var den borehullet 16/2-6, og i alle fall før bekreftet med ”Aldous-brønnen” første totaloversikten over res- sementpluggen i brønnen var i 2011) ”fordi vi forstod at om vi surspotensialet på norsk sokkel, størknet. Det er like før vi får apps hadde rett, ville funnet strekke basert på alle kjente strukturer på mobiltelefonen som omregner seg inn i denne lisensen.” på det tidspunktet. Nord for 62. oljekolonner i undergrunnen til Rønnevik ble ikke overrasket breddegrad brukte Rønnevik kroner og øre. Oljetørste, materia- da resultatene fra funnbrønnen og kollegene en mer stokastisk listiske nordmenn aner enda mer 16/2-6 ble kjent i september 2010. metode der de antok visse ting velstand. Men resultatet var bedre enn og la til grunn at Nordsjøen var et Vi møter Lundins norske lete- Lundin trodde, ”til dels mye bedre rikt oljebasseng per arealenhet. direktør Hans Christen Rønnevik enn vi trodde.” De antok at det var halvparten samme morgen som partner – og Denne flotte reservoarbergar- så rikt utenfor Midt-Norge og en konkurrent – Statoil har slup- ten befinner seg altså rett utenfor tiendedel så rikt i Barentshavet. pet nye estimater på hvor mye stuedøren til oljebyen Stavanger. Oppsummert blir det samme nivå olje som finnes på Utsirahøgda i Likevel har det tatt 45 år å finne på ressursene nord for 62. bred- Nordsjøen. det. Hvorfor, spør mange seg. degrad som sør for. Dagsorden på møtet han Vi spør om Rønnevik bygger på ”I dag er vi kommet nær dette forlater, er selvsagt de nye esti- gamle data fra den gang han var totaltallet. Jeg finner det spen- matene til Statoil. De er noe mer ansatt i Oljedirektoratet, og var nende når du vet hvordan det nøkterne enn Lundins tidligere sentral i utarbeidelsen av de to tallet kom fram. Ser du på disse publiserte tro på størrelsen – som rapportene fra mars 1979: Oversikt tallene i dag, og tenker på hva du igjen kun overgås av mediene, over uborete strukturer i Nordsjøen visste den gang og hva du vet i som flommer over av bonanza- syd for 62oN… dag, så vet du at det er på langt lignende beskrivelser om …”UR 19,” fullfører han.
Recommended publications
  • Driftsplan for Båtbruk I Statsallmenningene I Lierne 2019 – 2021
    Høringsutkast, 8.1.2019 Driftsplan for båtbruk i statsallmenningene i Lierne 2019 – 2021 Foto: Nils Vidar Bratlandsmo Fjellstyrene i Lierne Godkjent av Statskog, den XX.XX.2018 Godkjent av Nasjonalparkstyret for Blåfjella-Skjækerfjella og Lierne nasjonalparker, den XX.XX.2018 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING ................................................................................................................................................ 3 2 ØKOSYSTEMTJENESTER SOM UTGANGSPUNKT FOR «SAMFORVALTNING» .................................................. 3 3 LITT OM RETTSLIGE FORHOLD ...................................................................................................................... 3 2.1 FISKERETTEN I STATSALLMENNING ......................................................................................................................... 4 2.2 LITT OM RETTSLIGE FORHOLD KNYTTET TIL BRUK OG LAGRING AV BÅT I STATSALLMENNING ................................................ 4 4. FJELLSTYRENES FISKEFORVALTNING ............................................................................................................ 5 5. MÅL ............................................................................................................................................................ 5 6 FJELLSTYREBÅTER UTENFOR VERNEOMRÅDER ............................................................................................. 6 6.1 EKSISTERENDE FJELLSTYREBÅTER UTENFOR VERNEOMRÅDER ......................................................................................
    [Show full text]
  • Og Sårbarhetsvurdering I Børgefjell Nasjonalpark
    543 Verdi- og sårbarhetsvurdering i Børgefjell nasjonalpark - med spesielt fokus på utvalgte lokaliteter og utfordringer knyttet til ferdsel Marianne Evju Dagmar Hagen Stefan Blumentrath Nina E. Eide NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Verdi- og sårbarhetsvurdering i Børgefjell nasjonalpark - med spesielt fokus på utvalgte lokaliteter og utfordringer knyttet til ferdsel Marianne Evju Dagmar Hagen Stefan Blumentrath Nina E. Eide NINA Rapport 543 Evju, M., Hagen, D., Blumentrath, S. & Eide, N.
    [Show full text]
  • Trøndersk Natur Årgang 37 Nr
    Trøndersk Natur Årgang 37 Nr. 2 - 2010 Norsk Ornitologisk Forening avd. Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Trøndersk Natur 2-2010 1 2 Trøndersk Natur 2-2010 TRØNDERSK NA T UR Tidsskrift for Norsk Ornitologisk Forening (NOF), avd. Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Redaktør: Trond Haugskott, Bekkasinv. 9, 7082 Kattem. Tlf.: 72 84 99 40 / 909 48 572. E-post: [email protected]. Hjemmeside: www.haugskott.com Tips til forfattere: Artikler og innlegg til TN sendes til redaktørens adresse, helst pr. e-post. Hvis det er noe du lurer på - kontakt redaktøren. Manusfrist: TN utkommer med to hefter pr. år. Frist for innlevering av manus er hhv. innen 31. mai og 30. november. Adresseforandringer o.l: TN sendes ut til medlemmene av NOF avd. Nord-Trøndelag og NOF avd. Sør-Trøndelag på grunnlag av medlemslistene fra foreningene. Endring av adresse, etterlysning av manglende blad o.l. må derfor rettes til respektive fylkesforening. Opplag for dette nummeret: 450 eks. INNHOLD 4 Kortnebbgås - vårens vakreste eventyr 10 Tilrettelegging for besøkende i våtmarksområdene i Sør-Trøndelag 15 Fugler i Sør-Trøndelag 2009 41 Småstykker 44 Spesielle observasjoner Alle tegninger ved Trond Haugskott Foto: Rinnleiret. Trond Haugskott Trøndersk Natur 2-2010 3 Kortnebbgås - vårens vakreste eventyr - ... men for noen et mareritt ... Tekst og foto: Per Ivar Nicolaisen n vårdag i 1989 ble jeg oppringt avlest og deretter startet detektiv­ litt utpå sommeren ble oppringt av av en kamerat som spekulert i arbeidet med å finne ut hvor og av Dr. Jesper Madsen, Danmarks Ehva slags store fugler som hadde hvem gjessene var merket. Dette var før Miljøundersøkelser.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Innsjøer Med Naturlige Fiske- Samfunn Og Fisketomme Lokaliteter På Sørlandet, Vestlandet Og I Trøndelag
    NINA Norsk institutt for naturforskning Kartlegging av innsjøer med naturlige fiske- samfunn og fisketomme lokaliteter på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag Trygve Hesthagen Gunnel Østborg NINA Oppdragsmelding 724 NINA Norsk institutt for naturforskning Kartlegging av innsjøer med naturlige fiske- samfunn og fisketomme lokaliteter på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag Trygve Hesthagen Gunnel Østborg nina oppdragsmelding 724 Hesthagen, T. & Østborg, G. 2002. Kartlegging av innsjøer NINA publikasjoner med naturlige fiskesamfunn og fisketomme lokaliteter på Sør- landet, Vestlandet og i Trøndelag. NINA Oppdragsmelding NINA utgir følgende faste publikasjoner: 724: 48pp. NINA Fagrapport Trondheim, september 2002 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et ISSN 0802-4103 emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et al- ternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der ISBN 82-426-1278-1 tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nød- vendig. Forvaltningsområde: Opplag: Normalt 300-500 Bevaring av naturens mangfold Management area: NINA Oppdragsmelding Conservation of biodiversity Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I Rettighetshaver ©: tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil opp- NINA dragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- Norsk institutt for naturforskning og konferanseforedrag, års-rapporter fra overvåkningspro- grammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NINA Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes pro- sjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a.
    [Show full text]
  • Skadde Fiskebestander I Norske Innsjøer Fra Rundt 1990 Til 2006
    169 Endringer i areal med forsurings- skadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006 Trygve Hesthagen Gunnel Østborg Rapport nr 123 Naturens Tålegrenser Programmet Naturens Tålegrenser ble satt igang i 1989 i regi av Miljøverndepartementet. Programmet skal blant annet gi innspill til arbeidet med Nordisk Handlingsplan mot Luftforurens- ninger og til aktiviteter under Konvensjonen for Langtransporterte Grensoverskridende Luftforurens- ninger (Genevekonvensjonen). I arbeidet under Genevekonvensjonen er det vedtatt at kritiske belastningsgrenser skal legges til grunn ved utarbeidelse av nye avtaler om utslippsbegrensning av svovel, nitrogen og hydrokarboner. Miljøverndepartementet har det overordnete ansvar for programmet, mens ansvaret for den faglige oppfølgingen er overlatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Statens forurensningstilsyn (SFT). Arbeidsgruppen har for tiden følgende sammensetning: Tor Johannessen - SFT Else Løbersli - DN Steinar Sandøy – DN Henvendelse vedrørende programmet kan rettes til: Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Tel: 73 58 05 00 eller Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep 0032 Oslo 1 Tel: 22 57 34 00 Norsk institutt for naturforskning Endringer i areal med forsurings- skadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006 Trygve Hesthagen Gunnel Østborg NINA Rapport 169 Endringer i areal med forsuringsskadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006. - NINA Rapport 169. 114 s. Trondheim, desember 2008 ISSN: 1504-3312 ISBN: 82-426-1724-4 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Odd Terje Sandlund KVALITETSSIKRET AV Odd Terje Sandlund ANSVARLIG SIGNATUR Odd Terje Sandlund (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Direktoratet for naturforvaltning KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Else Løbersli FORSIDEBILDE Videdalsvassdraget i Rogaland.
    [Show full text]
  • A New Russia? Consequences for Norway and the Royal Norwegian Air Force? Luftkrigsskolens Skriftserie Vol
    A New Russia? Consequences for Norway and the Royal Norwegian Air Force? Luftkrigsskolens skriftserie Vol. 32 Andre utgivelser i skriftserien: Vol. 1 Luftforsvaret— et flerbruksverktøy for den kalde krigen? (1999) Øistein Espenes & Nils Naastad Vol. 2 Aspekter ved konflikt og konflikthåndtering i Kosovo (2000) Gunnar Fermann Vol. 3 Nytt NATO — nytt Luftforsvar?: GILs luftmaktseminar 2000 (2000) Lars Fredrik Moe Øksendal (red.) Vol. 4 Luftkampen sett og vurdert fra Beograd (2000) Ljubisa Rajik Vol. 5 Luftforsvaret i fremtiden: nisjeverktøy for NATO eller multiverktøy for Norge? (2001) John Andreas Olsen Vol. 6 Litteratur om norsk luftfart for 2. verdenskrig: en oversikt og bibliografi (2001) Ole Jørgen Maaø Vol. 7 A critique of the Norwegian air power doctrine (2002) Albert Jensen & Terje Korsnes Vol. 8 Luftmakt, Luftforsvarets og assymetriens utfordringer. GILs luftmaktseminar 2002 (2002) Karl Erik Haug (red.) Vol. 9 Krigen mot Irak: noen perspektiver på bruken av luftmakt (2003) Morten Karlsen, Ole Jørgen Maaø & Nils Naastad Vol. 10 Luftmakt 2020: fremtidige konflikter. GILs luftmaktseminar 2003 (2003) Karl Selanger (red.) Vol. 1 Luftforsvaret og moderne transformasjon: dagens valg, morgendagens tvangstrøye? (2003) Ole Jørgen Maaø (red.) Vol. 12 Luftforsvaret i krig: ledererfaringer og menneskelige betraktninger. GILs lederskapsseminar 2003 (2003) Bjørn Magne Smedsrud (red.) Vol. 13 Strategisk overraskelse sett i lys av Weserübung, Pearl Harbor og Oktoberkrigen (2005) Steinar Larsen Vol. 14 Luftforsvaret i Kongo 1960—1964 (2005) Ståle Schirmer-Michalsen (red.) Vol. 15 Luftforsvarets helikopterengasjement i internasjonale operasjoner: et historisk tilbakeblikk (2005) Ståle Schirmer-Michalsen Vol. 16 Nytt kampfly— Hvilket og til hva? GILs luftmaktseminar 2007 (2007) TorgeirE. Sæveraas (red.) Vol. 17 Trenchard & Slessor: On the Supremacy of Air Power over Sea Power (2007) Gjert Lage Dyndal Vol.
    [Show full text]
  • Vedlegg 1 Bilaga 1 §1 Denne Protokoll Inneholder Nærmere Bestemmelser Om Hvilke Områder Som Reinbeitedistrikt Og Samebyer
    1 Vedlegg 1 Bilaga 1 Områdeprotokoll til konvensjon mellom Områdesprotokoll till konventionen mellan Norge og Sverige om grenseoverskridende Sverige och Norge om grånsoverskridande reindrift renskotsel Innledende bestemmelser Inledande bestAmmelser §1 1§ Denne protokoll inneholder nærmereDetta protokoll innehåller nårmare beståm- bestemmelser om hvilke områder sommelser om vilka områden som samebyar och reinbeitedistriktog samebyer kan anvenderenbetesdistrikt i får anvanda i det andra landet det andre landet for reindrift i henhold tilfor renskotsel enligt artikel 6 i konventionen artikkel 6 i konvensjonen mellom Norge ogmellan Sverige och Norge om grånsoverskrid- Sverige om grenseoverskridende reindrift. ande renskotsel. Geografiske navn, beskrivelser Geografiskaog namn, beskrivningar och koordi- koordinater (WGS 84 i Norge ognater (SWER EF99 TM i Sverige och WGS SWER EF99 TM i Sverige) i protokollen 84er i Norge) i protokollet år håmtade från hentet fra offisielle kart. I Norge er de hentetofficiella kartor. I Sverige år de håmtade från fra kartserien M-711, publisert av StatensOversiktskartan, publicerad av Lantrnåt-eriet, kartverk, og i Sverige fra Oversiktskartan,och i Norge från kartserien M-71 1, publicerad publisert av Lantmåteriet. Områdene er avvist Statens kartverk. Områdena år redovisade på oversiktskart i kartvedleggene 1-4. på oversiktliga kartor i kartbilagorna 1-4. §2 2§ Reinbeitedistriktog sameby, som har rett til Sameby och renbetesdistrikt, som har rått till beite i et område i det andre landet, har rett bete i ett område i det andra landet, har rått att til å flytte til og fra området. Melding om flytta till och från området. Anmålan om flytting skal gis til berørte reinbeitedistriktflyttning ska goras till berorda samebyar och og samebyer.
    [Show full text]
  • 0000 Ffb Forstinor 070101M.Book
    MARIANN KOMISSAR Forstyrrelser i nord – en evaluering av Nordland fylkeskommunes prosjekt Kunstneriske forstyrrelser Copyright © 2007 by Norsk kulturråd All rights reserved Utgitt av Norsk kulturråd i kommisjon hos Fagbokforlaget ISBN: 978-82-7081-134-2 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Forsidebilde: XXX Sideombrekking: Laboremus Prepress AS Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Postboks 6050, Postterminalen 5892 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 – Faks: 55 38 88 01 E-post: [email protected] www.fagbokforlaget.no For mer informasjon om Norsk kulturråd og kulturrådets rapportserie: www.kulturrad.no Norsk kulturråds rapportserie omfatter skrifter som kan ha forsknings- og utredningsmessig interesse for Norsk kulturråd, for deler av norsk kultur- og samfunnsliv, og for forskere og utredere på kulturfeltet. Kulturrådet utgir i tillegg en notatserie med mer foreløpig og begrenset siktemål. Rapportserien redigeres av Norsk kulturråds utredningsseksjon og utgis av Norsk kulturråd i samarbeid med Fagbokforlaget. De vurderinger og konklusjoner som kommer til uttrykk i rapportene, står for den enkelte forfatters regning – og avspeiler ikke nødvendigvis Kulturrådets oppfatninger. Forord Kunstneriske forstyrrelser (KF) er et flerårig kunst- mindre byer, steder og lokalsamfunn som befinner prosjekt utarbeidet av kulturetaten i Nordland fyl- seg langt unna de større kunstinstitusjonene. Steds- keskommune ved tidligere fylkeskultursjef Aaslaug spesifikk kunst åpner for at publikum på små steder Vaa, i samarbeid med kunstner og kurator Per Gun- i norsk utkant kan bli kjent med noe av det som nar Tverbakk. Prosjektet omfatter en serie med rører seg innenfor samtidskunsten. stedsspesifikke kunstprosjekter der nasjonale og Den formen for stedsspesifikk kunst som kjen- internasjonale kunstnere har inngått i nært samar- netegner prosjektene i Kunstneriske forstyrrelser har i beid med kommuner, byer og småsteder i Nordland denne evalueringen fått betegnelsen nyere stedsspe- fylke.
    [Show full text]
  • Apotekforeningens Tidsskrift | Nr
    Apotekforeningens nr. 2 121. årgang juni 2013 tidsskrift apotek.no/tidsskriftet Stord Konsberg Oslo otek ed ap m dt un r e g r o N Ålgård Strømmen Tønsberg Tromsø "%$")&$)2(1D1ij,!D Ønsker du enkelt å gjøre noe med det? Ecovag® Balance vaginalkapsler inneholder humane melkesyrebakterier som effektivt behandler akutte plager og samtidig forebygger tilbakefall. Les mer på www.navamedic.com kun 1 kapsel/døgn Ecovag Balance® fås i alle apotek og i Navamedic´s nettbutikk, www.navamedic.com innhold 4 Småstoff 29 Portrett: Jonas Gahr Støre apotek | Norge rundt 32 Tryggere for utsatt pasient- 6 Apotek Norge rundt gruppe 7 Fem på gata 8 Spennende med krevende Legemiddeldagene 2013 bransje 36 Veiledning faller i smak 12 Norge på verdenstoppen 38 Sparer ikke tid, men øker – Føflekkskanning hos Boots kvaliteten 14 Store på dyr 40 Armod nok til alle! 16 Her blir 20 000 resepter til medisinpakker 43 Satser på farmasistudiet 19 TønSys – ny hverdag for 45 En mygg ga økt tro på norsk apotekteknikerne helsevesen 25 – Vi er morgendagens 48 TNF-hemmerne fortsetter apotek å øke 51 Skal fortsatt være «hoved- apoteket» 52 Småstoff 54 Nytt siden sist Vi mener... Tjenester kommet for å bli else- og omsorgsminister Jonas anerkjennelse av at apotekene har tatt ut- en positive tilbakemeldingen fra H Gahr Støre roser i denne utgaven fordringen med å igangsette et nasjonalt D Gahr Støre føyer seg inn i rekken av tidsskriftet hvordan norske apotek tiltak for å bedre pasientsikkerheten, for av positivitet som vi opplever i møter fremstår og den rådgivningen som gis. øvrig omtalt i Folkehelsemeldingen.
    [Show full text]
  • Biologisk Mangfold
    Biologisk mangfold i Lierne kommune Gaarder, G., Fjeldstad, H., Hofton, T.H., Klepsland, J.T. & Reiso, S. 2007. Biologisk mangfold i Lierne kommune. Miljøfaglig utredning, rapport 2007:11. ISBN 978-82- Figur 1 8138-211-4 Biologisk mangfold I L I E R N E K O M M U N E Forsidefoto: Gammel granskog langs Skraptjørnbekken vest for Ulen i søndre del av Lierne. Gammel og relativt lite påvirket skog, gjerne fuktig og frodig, er i nasjonal sammenheng den viktigste biologiske kvaliteten til Lierne kommune, selv om betydelige deler av slik skog har blitt flateavvirket de siste par ti-årene. Foto: Geir Gaarder Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2007:11 Prosjektansvarlig: Geir Gaarder Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektmedarbeider(e): Helge Fjeldstad Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Erlend Skutberg (Fylkesmannen) Lierne kommune Stein Rosten (Lierne kommune) Referanse: Gaarder, G., Fjeldstad, H., Hofton, T.H., Klepsland, J.T. & Reiso, S. 2007. Biologisk mang- fold i Lierne kommune. Miljøfaglig Utredning, rapport 2007:11. 55 s. + vedlegg. Referat: På oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Lierne kommune er det gjort en kvali- tetssikring og supplerende kartlegging av naturtyper i Lierne kommune. Verdifulle lokalite- ter er avgrenset, beskrevet og innlagt i databasen Natur2000. I tillegg er kunnskap omkring det biologiske mangfoldet i kommunen oppsummert, inkludert gjennomgang av naturtyper og rødlistearter. Tidligere utført naturtypekartlegging er kortfattet evaluert. 4 emneord: Biologisk mangfold Naturtypekartlegging Rødlistearter Lierne Forord Miljøfaglig Utredning AS har utført en kartlegging av prioriterte naturtyper i Lierne kommune. Dette er basert både på innsamling av eksisterende opplysnin- ger og nytt feltarbeid gjennomført høsten 2005.
    [Show full text]
  • Glacialgeologiska Studier I Nordvästra Jämtland
    SVERIGES GEOLOGISKA UNDERSÖKNING Avhandlingar och uppsatser. N:o 253. SER. c. ÅRSBOK 6 (1912): N:o 7. GLACIALGEOLOGISKA STUDIER I NORDVÄSTRA JÄMTLAND AV GUSTAF FRÖDIN MED 'rV Å 'l'A VLOR S'L'OCKHO 1,M N. t;~G L , l lO I{'I'HY C t..:EHIET. P. A. :XOH S'I'E U'I' & f.:Ö~Ii:n 1~14 [141046) l'ris J.:JH kr. SVERIGES GEOLOGISKA UNDERSÖKNING SER. c. Avhandlingar och uppsatser. N:o 253. ÅRSBOK 6 (1912): N:o 7 . GLACIALGEOLOGISK! STUDIER I NORDVÄSTRA JÄMTLAND AV GUSTAF FRÖDIN !!ED TVÅ TAVLOR STOCKHOLM KUNGL. BOKTRYCKERIET. P. A. NORSTEDT & SÖNF.R 1914 [141046] INNEHÅLLSFÖRTECKNING. Sid. Förord. fs recessionen inom Hotagens dalgång . 7. Översikt av områdets glaciala bildningar. 7. Räfflor . 7. Moränbildningar och glaciofluviala avlagringar . 12. Detaljbeskrivning av isrecessionen. Hotag-issjöarna 16. Inledning . 16. Grubbdal-issjön, Ansätt-issjön, Fisk-issjön. Israndslägena I a och I b 19. Grubbdal-issjön och israndsläget I a 19. Ansätt-issjön . 20. Fisk-issjön . 23. Om konstruktionen av israndsläget I b 25. Sörli-issjön. Jsrecessionen mellan randlägena I b och II b 28. Sörli-issjön . 2 8. Allmän översikt . 28. Avlopp och stra.,ndmärken 32. Isrecessionen mellan randlägena I b och II b 34. Veksjö-stadiet . 34. Bakv atten-issjön 35. Skär vång-issjön R9 . Om konstruktionen av israndsläget II b. 41. Isrecessionen mellan randlägena II b och III 44. Rengen-stadiet . 44. Rörvatten-stadiet 46. Lillskär vång-stadiet 48. Isrecessionen mellan randlägena III och IV 50. Val sj ö-stadiet . 50. Gunnar vatten-stadiet . 51. Om konstruktionen av israndslägena IV a och IV b 53.
    [Show full text]
  • FISKE I SØRLI Sørlikortet Er En Sammenslutning Av Statlige Og Private Med Ca
    Sørli er ei vakker fjellbygd, som ligger langs Fiskevegen i kommunen Lierne nordSØRLI i Trøndelag fylke. Bygda består av et titalls spredte grender og har ca 700 innbyggere. Før 1964 var Sørli en egen kommune. Nå er de gamle kommunene Sørli og Nordli slått sammen til en kommune: Lierne. Lierne har i noen sammenhenger blir kalt «Lille Alaska». SØRLI KORTET FISKE I SØRLI Sørlikortet er en sammenslutning av statlige og private Med ca. 1.000 fiskevatn på ett fiskekort, er det vanske- fiskerettsinnehavere i Sørli som tilbyr sportsfiske til lig å få plass for all ønskelig informasjon om alle vatna allmennheten gjennom et felles fiskekort. Når du løser på en brosjyre. Det beste rådet vi kan gi deg er å spørre Sørli kortet kan du sportfiske hvor som helst i Sørli, våre lokalkjente kortselgere om råd og tips. Vi ønsker unntatt i noen få vatn og elvestrekninger som er unntatt likevel å komme med noen hovedtrekk når det gjelder fra kortet. De vatna og elvestrekningene som er unntatt fiske i Sørli. Sørlikortet er merket med skravur på kartet. Mer detaljerte fiskeregler finner du på fiskekortet. - Sportsfiske iSørli Ørretfiske Andre fiskearter Ørret finnes i alle vatn, elver og bekker med fisk i. De I Stuguvatnet og Rørsjøen finnes sik. Det selges et ekstra største ørretene blir som oftest tatt i de store innsjøene i garnkort for sik i Stuguvatnet. Lake finnes i alle de store Sørli’s dalbotn. Fjellvatna i Sørli er imidlertid også kjent innsjøene i Sørli: Lenglingen, Ulen, Rengen, samt i for sitt gode fiske. I fjellet kan Blåfjellvatna og fjellvatna fjellvatna Lakavatnet, lngeltjønna, Akselvatna, m.fl.
    [Show full text]