Apotekforeningens Tidsskrift | Nr

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Apotekforeningens Tidsskrift | Nr Apotekforeningens nr. 2 121. årgang juni 2013 tidsskrift apotek.no/tidsskriftet Stord Konsberg Oslo otek ed ap m dt un r e g r o N Ålgård Strømmen Tønsberg Tromsø "%$")&$)2(1D1ij,!D Ønsker du enkelt å gjøre noe med det? Ecovag® Balance vaginalkapsler inneholder humane melkesyrebakterier som effektivt behandler akutte plager og samtidig forebygger tilbakefall. Les mer på www.navamedic.com kun 1 kapsel/døgn Ecovag Balance® fås i alle apotek og i Navamedic´s nettbutikk, www.navamedic.com innhold 4 Småstoff 29 Portrett: Jonas Gahr Støre apotek | Norge rundt 32 Tryggere for utsatt pasient- 6 Apotek Norge rundt gruppe 7 Fem på gata 8 Spennende med krevende Legemiddeldagene 2013 bransje 36 Veiledning faller i smak 12 Norge på verdenstoppen 38 Sparer ikke tid, men øker – Føflekkskanning hos Boots kvaliteten 14 Store på dyr 40 Armod nok til alle! 16 Her blir 20 000 resepter til medisinpakker 43 Satser på farmasistudiet 19 TønSys – ny hverdag for 45 En mygg ga økt tro på norsk apotekteknikerne helsevesen 25 – Vi er morgendagens 48 TNF-hemmerne fortsetter apotek å øke 51 Skal fortsatt være «hoved- apoteket» 52 Småstoff 54 Nytt siden sist Vi mener... Tjenester kommet for å bli else- og omsorgsminister Jonas anerkjennelse av at apotekene har tatt ut- en positive tilbakemeldingen fra H Gahr Støre roser i denne utgaven fordringen med å igangsette et nasjonalt D Gahr Støre føyer seg inn i rekken av tidsskriftet hvordan norske apotek tiltak for å bedre pasientsikkerheten, for av positivitet som vi opplever i møter fremstår og den rådgivningen som gis. øvrig omtalt i Folkehelsemeldingen. med helsemyndigheter, politikere og Han fremhever spesielt de tiltak som nå pasientorganisasjoner når vi presenterer er satt i gang med hensyn til NB2013 og orprosjekt Oppstartsveiledning, tjenesten. Dessuten er fagforeningene Oppstartsveiledning. Videre uttrykker F som inneholder en strukturert og svært positive til at vi satser på utvik- han stor tro på at denne type tjenester systematisk rådgivning og oppfølging ling av denne type tjenester. er kommet for å bli. Helseministeren av pasienter på ny legemiddelbehand- har for øvrig takket ja til en invitasjon ling i de første 3-5 ukene, ble i mai or å lykkes med disse prosjektene fra Apotekforeningen om å bli nærmere startet opp i 8 utvalgte apotek. Dette for F må vi vise at vi kan. Jeg vil opp- informert om det arbeidet som gjøres å høste erfaring for å utvikle tjenesten. fordre apotekansatte til å fortsette det og de prosjekter som vi arbeider med. Forprosjektet følges opp med en pilot gode arbeidet med god rådgivning til Vi ser frem til besøket. i 32 apotek til høsten, for videre ut- alle pasienter, og dokumenter både prøving av tjenesten. Både forprosjekt gjennomførte samtaler og den hel- ette er veldig hyggelig og en gest og pilot vil bli grundig evaluert og sehjelpen som gis i forbindelse med D til det arbeidet som hver dag ut- dokumentert. Vi håper at Oppstartsvei- NB2013. føres av landets 7000 apotekansatte for ledning skal være en nasjonal tjeneste i å sikre riktig legemiddelbruk, samt en 2015 med offentlig fi nansiering. Per Kristian Faksvåg, fagdirektør Apotekforeningens tidsskrift | Nr. 2 2013 | Side 3 småstoff Trenger riktig medisin 23. april diskuterte Stortinget stor- vært forståelig. Men vi har mye kunn- at de er i stand til og villige til å arbeide tingsmeldingen om bedre kvalitet i skap, både om hva problemene skyldes lenger. Da må vi også klare å håndtere helsetjenestene. og hva som kan gjøres for å redusere viktige problemer som gir dårligere Etter å ha konstatert at feil bruk av dem. helse. Politisk er det nå erkjent at feil legemidler er en av de to vanligste årsa- Mange av problemene med feil le- legemiddelbruk er ett av disse viktige kene til pasientskader, og derfor en av gemiddelbruk fi nner vi hos eldre men- problemene. Vi må komme videre og de viktigste utfordringene, foreslås det nesker som bruker en rekke legemidler, faktisk gjøre det vi kan for å løse det, ikke ett eneste nytt tiltak som vil hjelpe. eller hos pasienter som starter med ny også. Det dør antagelig mellom fem og legemiddelbehandling. Selvsagt er det ti ganger så mange mennesker i Norge mulig å gjøre noe med slike problemer. av feil legemiddelbruk som i trafi kk- Mange tusen apotekansatte som er ulykker. Tallet er usikkert, fordi det helsepersonell, mer enn 2600 av dem ikke registreres. Stortinget har likevel farmasøyter, vil gjerne bidra med sin helt rett når de fastslår at feil bruk av kompetanse. Vi vil gjerne lage gode legemidler er en kjempeutfordring. tjenester på initiativ fra og i samarbeid Dette er blitt fastslått mange ganger med myndighetene, men initiativet tidligere også, uten å få så mange kon- uteblir. sekvenser. Dersom vi ikke visste mye For at samfunnet i fremtiden skal om hva feil legemiddelbruk skyldes kunne møte utfordringen med mange Av Per T. Lund, adm. dir i Apotek- eller hva man kan gjøre for å rette opp fl ere eldre, er vi avhengige av at eldre foreningen. Debattinnlegget sto på feilene, kunne fraværet av handling mennesker holder seg friske lenger og trykk i Aften posten 24.04.2013 ● Farmasidagene 2013 Årets farmasidager går av stabelen fra informasjon, samtidig som det er store – Vi stilles daglig overfor etiske onsdag 30. oktober til og med fredag hull i verdikjeden for legemiddel- problemer, men vet ikke helt hvordan 1. november 2013. Hovedtemaet er behandling. vi skal ta tak i det. Det er også mange «Ansvar for egen helse – trygg i egne Hva er årsaken til at så mange ikke farmasøyter som ikke er klar over at hender?» etterlever sin legemiddelbehandling, Norsk Farmasøytisk Selskap forvalter – I årets program ønsker vi å belyse og hva kan vi gjøre for å bedre dette? Etiske retningslinjer og Etikkrådet for at økt ansvar for egen helse gir nye sier Hege Helm, daglig leder i Norsk farmasøyter i Norge. Og enda verre, det utfordringer. Hvordan oppleves det å Farmasøytisk Selskap. er faktisk mange farmasøyter som ikke være pasient, og hvordan kan apoteket Nytt av året er en egen sesjon for vet at vi har et Etikkråd i Norge! ● hjelpe? Medier fl ommer over av helse - Farmasøytisk etikk. Ansvarlig utgiver Adresse Forsidefoto: Kollasj Vendil Åse/Dreamstime Norges Apotekerforening Slemdalsveien 1 Foto uten byline: Dreamstime ved administrerende direktør P.B. 5070 Majorstuen 0301 Oslo Apotekforeningens tidsskrift arbeider etter Vær Redaktør Telefon: 21 62 02 00 Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vendil Åse, [email protected] Faks: 22 60 81 73 Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, oppfordres til å ta kontakt med Redaksjonsråd Annonser redaksjonen. Petter Moi, apoteker Vitusapotek Majorstuen Add Media v/Erik Sigurdssøn Vegar Lindland Nordeng, apoteker Boots Mobil 900 30 943 Redaksjonen avsluttet 15. mai 2013 apotek Grünerløkka e-post: [email protected] Edle Lund, apoteker Apotek 1 Sandvika Storsenter Apotekforeningen betinger seg retten til å lage Per Kristian Faksvåg, Apotekforeningen Design/produksjon og utgi stoff i tidsskriftet i elektronisk form. Hilde Ariansen, Apotekforeningen 07 Media AS Vendil Åse, redaktør, Apotekforeningen ISSN-nummer 0802-8400 3981/0108/2.000 ER JØM KE IL T M 2 4 9 Side 4 | Nr. 2 2013 | Apotekforeningens tidsskrift 1 7 3 Trykksak småstoff Fagkompetanse i særklasse 72 prosent av det norske folk har høy- est tillit til fagkompetansen i apotek. Dette viser en fersk undersøkelse om fagbransjer i Norge. Undersøkelsen om fagbransjer i Norge er utført av InFact for Euro Business School. Apotek troner alene i toppen. – Dette er svært gledelig for apotek. Det er tydelig at folk føler de får den hjelpen de er ute etter når de kommer på apoteket. De ansatte i apotek har høy faglig kompetanse, og denne undersøkel- sen viser at folk setter stor pris på fag- handelen apotek. Apotekansatte gjør en utrolig viktig jobb når det gjelder å sikre riktig legemiddelbruk og gi gode råd om Folk føler de får god hjelp på apoteket. (Foto: Baard Næss, Inkognito) helseplager og velvære, sier en stolt adm. dir i Apotekforeningen, Per T. Lund. inkludert i undersøkelsen. Desidert på i apotekene, underbygger også funnene På bakgrunn av det siste butikkbesø- topp kommer apotekbransjen, hvor hele fra vår egen årlige undersøkelse, Apo- ket, ble et representativt utvalg av befol- 72 prosent av de spurte sier at de har høy tekbarometeret, gjennomført av TNS kingen i undersøkelsen, gjennomført av tillit til denne bransjens fagkompetanse. Gallup. Her sammenlignes apotek InFact for Euro Business School, spurt Dernest følger optikk og frisør med hen- med andre helseaktører, og også her om å oppgi inntil fem fagbransjer som på holdsvis 31,7 prosent og 23,4 prosent. scorer apotek høyest på tillitsskalaen, bakgrunn av egne opplevelser har høyest – At hele 72 prosent av de spurte foran både leger og sykehus, sier Per fagkompetanse. Totalt var 30 bransjer sier at de har høy tillit til kompetansen T. Lund. ● Vil du være adept? Norsk Farmasøytisk Selskap er klar farmasøyt. En overordnet forutsetning – Hvem som blir valgt ut til å være for å starte opp Mentorprogrammet er at man har en sterk motivasjon til å mentor avhenger av adeptene som for 2013/2014. Søknadsfrist for adept delta i mentorprogrammet, sier Helm. søker. NFS legger ned et stort arbeid i og mentor er 15. juni, med oppstart i Mentorene stiller gjerne år etter år å matche riktig adept/mentor-par slik at slutten av august. og mange har meldt seg for 2013/2014, det blir maksimalt utbytte, sier hun. ● men NFS tar gjerne imot fl ere. I 2010 startet Norsk Farmasøytisk Selskap opp et mentorprogram som gir unge farmasøyter (adepter) mulighet til å bli kjent med erfarne yrkesutøvere (mentorer) og skape sitt eget nettverk. – Dette har vist seg å bli en stor suk- sess. Vi får bare positive tilbakemeldinger, både fra adepter og mentorer, sier Hege Helm i Norsk Farmasøytisk Selskap.
Recommended publications
  • Driftsplan for Båtbruk I Statsallmenningene I Lierne 2019 – 2021
    Høringsutkast, 8.1.2019 Driftsplan for båtbruk i statsallmenningene i Lierne 2019 – 2021 Foto: Nils Vidar Bratlandsmo Fjellstyrene i Lierne Godkjent av Statskog, den XX.XX.2018 Godkjent av Nasjonalparkstyret for Blåfjella-Skjækerfjella og Lierne nasjonalparker, den XX.XX.2018 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING ................................................................................................................................................ 3 2 ØKOSYSTEMTJENESTER SOM UTGANGSPUNKT FOR «SAMFORVALTNING» .................................................. 3 3 LITT OM RETTSLIGE FORHOLD ...................................................................................................................... 3 2.1 FISKERETTEN I STATSALLMENNING ......................................................................................................................... 4 2.2 LITT OM RETTSLIGE FORHOLD KNYTTET TIL BRUK OG LAGRING AV BÅT I STATSALLMENNING ................................................ 4 4. FJELLSTYRENES FISKEFORVALTNING ............................................................................................................ 5 5. MÅL ............................................................................................................................................................ 5 6 FJELLSTYREBÅTER UTENFOR VERNEOMRÅDER ............................................................................................. 6 6.1 EKSISTERENDE FJELLSTYREBÅTER UTENFOR VERNEOMRÅDER ......................................................................................
    [Show full text]
  • Og Sårbarhetsvurdering I Børgefjell Nasjonalpark
    543 Verdi- og sårbarhetsvurdering i Børgefjell nasjonalpark - med spesielt fokus på utvalgte lokaliteter og utfordringer knyttet til ferdsel Marianne Evju Dagmar Hagen Stefan Blumentrath Nina E. Eide NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Verdi- og sårbarhetsvurdering i Børgefjell nasjonalpark - med spesielt fokus på utvalgte lokaliteter og utfordringer knyttet til ferdsel Marianne Evju Dagmar Hagen Stefan Blumentrath Nina E. Eide NINA Rapport 543 Evju, M., Hagen, D., Blumentrath, S. & Eide, N.
    [Show full text]
  • Trøndersk Natur Årgang 37 Nr
    Trøndersk Natur Årgang 37 Nr. 2 - 2010 Norsk Ornitologisk Forening avd. Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Trøndersk Natur 2-2010 1 2 Trøndersk Natur 2-2010 TRØNDERSK NA T UR Tidsskrift for Norsk Ornitologisk Forening (NOF), avd. Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Redaktør: Trond Haugskott, Bekkasinv. 9, 7082 Kattem. Tlf.: 72 84 99 40 / 909 48 572. E-post: [email protected]. Hjemmeside: www.haugskott.com Tips til forfattere: Artikler og innlegg til TN sendes til redaktørens adresse, helst pr. e-post. Hvis det er noe du lurer på - kontakt redaktøren. Manusfrist: TN utkommer med to hefter pr. år. Frist for innlevering av manus er hhv. innen 31. mai og 30. november. Adresseforandringer o.l: TN sendes ut til medlemmene av NOF avd. Nord-Trøndelag og NOF avd. Sør-Trøndelag på grunnlag av medlemslistene fra foreningene. Endring av adresse, etterlysning av manglende blad o.l. må derfor rettes til respektive fylkesforening. Opplag for dette nummeret: 450 eks. INNHOLD 4 Kortnebbgås - vårens vakreste eventyr 10 Tilrettelegging for besøkende i våtmarksområdene i Sør-Trøndelag 15 Fugler i Sør-Trøndelag 2009 41 Småstykker 44 Spesielle observasjoner Alle tegninger ved Trond Haugskott Foto: Rinnleiret. Trond Haugskott Trøndersk Natur 2-2010 3 Kortnebbgås - vårens vakreste eventyr - ... men for noen et mareritt ... Tekst og foto: Per Ivar Nicolaisen n vårdag i 1989 ble jeg oppringt avlest og deretter startet detektiv­ litt utpå sommeren ble oppringt av av en kamerat som spekulert i arbeidet med å finne ut hvor og av Dr. Jesper Madsen, Danmarks Ehva slags store fugler som hadde hvem gjessene var merket. Dette var før Miljøundersøkelser.
    [Show full text]
  • Nye Takter På Helgeland Geolog Og Filosof Oljemodellene Gass I En Nøkkelrolle
    Nye takter på Helgeland Geolog og filosof Oljemodellene Gass i en nøkkelrolle TIDSSKRIFT FRA OLJEDIREKTORATET NR 1 - 2012 1-2012 NORSK SOKKEL | 1 Knekker koder NORSK Oljedirektoratet har hele tiden hatt tro på Barentshavet, selv da alle andre avskrev mulighetene for nye store funn og forlot SOKKEL området på slutten av 1990-tallet. Når jeg skuer tilbake på året som og den endelige størrelsen på fun- pågang og interesse for denne har passert, tenker jeg at selv geo- net må vi nok vente med å fastslå. TFO-runden. loger lar seg overraske. Når blikket Men stort er det. Vi er også i gang med den 22. TIDSSKRIFT FRA rettes framover, ser jeg flere mulig- Vi i Oljedirektoratet har i våre ordinære konsesjonsrunden på OLJEDIREKTORATET heter og høy aktivitet. prognoser for Nordsjøen anslått norsk sokkel. Fristen for å nomi- NR. 1 - 2012 Ved inngangen til dette betydelig ressurstilvekst, basert nere områder er nylig passert. året kommer nyheten om det på at det skulle skje gjennom Det er snart 47 år siden den første 19 nye oljefunnet 7220/7-1 (”Havis”) flere små og mellomstore funn. konsesjonsrunden ble utlyst. Det i Barentshavet. Sammen med Storfunnet på Utsirahøgda over- skjedde 13. april 1965, bare fire fjor­­­årets omtrent like store funn ÅRGANG 9, nr 1 rasket nok de aller fleste. Selv en dager etter at det ved konge- 4 29 36 7220/8-1 (”Skrugard”), gir dette ANSVARLIG UTGIVER spennende perspektiver for av hovedpersonene bak funnet og lig resolusjon var gitt regler for Oljedirektoratet, et havområde som har gitt så intervjuobjektet i denne utgaven utforsking og utnyttelse av under- Postboks 600, 4003 Stavanger mange leteutfordringer og ditto av Norsk sokkel, letedirektør Hans sjøiske petroleumsforekomster på Telefon: +47 51 87 60 00 mange brønner de siste 30 årene.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Innsjøer Med Naturlige Fiske- Samfunn Og Fisketomme Lokaliteter På Sørlandet, Vestlandet Og I Trøndelag
    NINA Norsk institutt for naturforskning Kartlegging av innsjøer med naturlige fiske- samfunn og fisketomme lokaliteter på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag Trygve Hesthagen Gunnel Østborg NINA Oppdragsmelding 724 NINA Norsk institutt for naturforskning Kartlegging av innsjøer med naturlige fiske- samfunn og fisketomme lokaliteter på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag Trygve Hesthagen Gunnel Østborg nina oppdragsmelding 724 Hesthagen, T. & Østborg, G. 2002. Kartlegging av innsjøer NINA publikasjoner med naturlige fiskesamfunn og fisketomme lokaliteter på Sør- landet, Vestlandet og i Trøndelag. NINA Oppdragsmelding NINA utgir følgende faste publikasjoner: 724: 48pp. NINA Fagrapport Trondheim, september 2002 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et ISSN 0802-4103 emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et al- ternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der ISBN 82-426-1278-1 tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nød- vendig. Forvaltningsområde: Opplag: Normalt 300-500 Bevaring av naturens mangfold Management area: NINA Oppdragsmelding Conservation of biodiversity Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I Rettighetshaver ©: tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil opp- NINA dragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- Norsk institutt for naturforskning og konferanseforedrag, års-rapporter fra overvåkningspro- grammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NINA Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes pro- sjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a.
    [Show full text]
  • Skadde Fiskebestander I Norske Innsjøer Fra Rundt 1990 Til 2006
    169 Endringer i areal med forsurings- skadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006 Trygve Hesthagen Gunnel Østborg Rapport nr 123 Naturens Tålegrenser Programmet Naturens Tålegrenser ble satt igang i 1989 i regi av Miljøverndepartementet. Programmet skal blant annet gi innspill til arbeidet med Nordisk Handlingsplan mot Luftforurens- ninger og til aktiviteter under Konvensjonen for Langtransporterte Grensoverskridende Luftforurens- ninger (Genevekonvensjonen). I arbeidet under Genevekonvensjonen er det vedtatt at kritiske belastningsgrenser skal legges til grunn ved utarbeidelse av nye avtaler om utslippsbegrensning av svovel, nitrogen og hydrokarboner. Miljøverndepartementet har det overordnete ansvar for programmet, mens ansvaret for den faglige oppfølgingen er overlatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Statens forurensningstilsyn (SFT). Arbeidsgruppen har for tiden følgende sammensetning: Tor Johannessen - SFT Else Løbersli - DN Steinar Sandøy – DN Henvendelse vedrørende programmet kan rettes til: Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Tel: 73 58 05 00 eller Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep 0032 Oslo 1 Tel: 22 57 34 00 Norsk institutt for naturforskning Endringer i areal med forsurings- skadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006 Trygve Hesthagen Gunnel Østborg NINA Rapport 169 Endringer i areal med forsuringsskadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006. - NINA Rapport 169. 114 s. Trondheim, desember 2008 ISSN: 1504-3312 ISBN: 82-426-1724-4 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Odd Terje Sandlund KVALITETSSIKRET AV Odd Terje Sandlund ANSVARLIG SIGNATUR Odd Terje Sandlund (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Direktoratet for naturforvaltning KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Else Løbersli FORSIDEBILDE Videdalsvassdraget i Rogaland.
    [Show full text]
  • A New Russia? Consequences for Norway and the Royal Norwegian Air Force? Luftkrigsskolens Skriftserie Vol
    A New Russia? Consequences for Norway and the Royal Norwegian Air Force? Luftkrigsskolens skriftserie Vol. 32 Andre utgivelser i skriftserien: Vol. 1 Luftforsvaret— et flerbruksverktøy for den kalde krigen? (1999) Øistein Espenes & Nils Naastad Vol. 2 Aspekter ved konflikt og konflikthåndtering i Kosovo (2000) Gunnar Fermann Vol. 3 Nytt NATO — nytt Luftforsvar?: GILs luftmaktseminar 2000 (2000) Lars Fredrik Moe Øksendal (red.) Vol. 4 Luftkampen sett og vurdert fra Beograd (2000) Ljubisa Rajik Vol. 5 Luftforsvaret i fremtiden: nisjeverktøy for NATO eller multiverktøy for Norge? (2001) John Andreas Olsen Vol. 6 Litteratur om norsk luftfart for 2. verdenskrig: en oversikt og bibliografi (2001) Ole Jørgen Maaø Vol. 7 A critique of the Norwegian air power doctrine (2002) Albert Jensen & Terje Korsnes Vol. 8 Luftmakt, Luftforsvarets og assymetriens utfordringer. GILs luftmaktseminar 2002 (2002) Karl Erik Haug (red.) Vol. 9 Krigen mot Irak: noen perspektiver på bruken av luftmakt (2003) Morten Karlsen, Ole Jørgen Maaø & Nils Naastad Vol. 10 Luftmakt 2020: fremtidige konflikter. GILs luftmaktseminar 2003 (2003) Karl Selanger (red.) Vol. 1 Luftforsvaret og moderne transformasjon: dagens valg, morgendagens tvangstrøye? (2003) Ole Jørgen Maaø (red.) Vol. 12 Luftforsvaret i krig: ledererfaringer og menneskelige betraktninger. GILs lederskapsseminar 2003 (2003) Bjørn Magne Smedsrud (red.) Vol. 13 Strategisk overraskelse sett i lys av Weserübung, Pearl Harbor og Oktoberkrigen (2005) Steinar Larsen Vol. 14 Luftforsvaret i Kongo 1960—1964 (2005) Ståle Schirmer-Michalsen (red.) Vol. 15 Luftforsvarets helikopterengasjement i internasjonale operasjoner: et historisk tilbakeblikk (2005) Ståle Schirmer-Michalsen Vol. 16 Nytt kampfly— Hvilket og til hva? GILs luftmaktseminar 2007 (2007) TorgeirE. Sæveraas (red.) Vol. 17 Trenchard & Slessor: On the Supremacy of Air Power over Sea Power (2007) Gjert Lage Dyndal Vol.
    [Show full text]
  • Vedlegg 1 Bilaga 1 §1 Denne Protokoll Inneholder Nærmere Bestemmelser Om Hvilke Områder Som Reinbeitedistrikt Og Samebyer
    1 Vedlegg 1 Bilaga 1 Områdeprotokoll til konvensjon mellom Områdesprotokoll till konventionen mellan Norge og Sverige om grenseoverskridende Sverige och Norge om grånsoverskridande reindrift renskotsel Innledende bestemmelser Inledande bestAmmelser §1 1§ Denne protokoll inneholder nærmereDetta protokoll innehåller nårmare beståm- bestemmelser om hvilke områder sommelser om vilka områden som samebyar och reinbeitedistriktog samebyer kan anvenderenbetesdistrikt i får anvanda i det andra landet det andre landet for reindrift i henhold tilfor renskotsel enligt artikel 6 i konventionen artikkel 6 i konvensjonen mellom Norge ogmellan Sverige och Norge om grånsoverskrid- Sverige om grenseoverskridende reindrift. ande renskotsel. Geografiske navn, beskrivelser Geografiskaog namn, beskrivningar och koordi- koordinater (WGS 84 i Norge ognater (SWER EF99 TM i Sverige och WGS SWER EF99 TM i Sverige) i protokollen 84er i Norge) i protokollet år håmtade från hentet fra offisielle kart. I Norge er de hentetofficiella kartor. I Sverige år de håmtade från fra kartserien M-711, publisert av StatensOversiktskartan, publicerad av Lantrnåt-eriet, kartverk, og i Sverige fra Oversiktskartan,och i Norge från kartserien M-71 1, publicerad publisert av Lantmåteriet. Områdene er avvist Statens kartverk. Områdena år redovisade på oversiktskart i kartvedleggene 1-4. på oversiktliga kartor i kartbilagorna 1-4. §2 2§ Reinbeitedistriktog sameby, som har rett til Sameby och renbetesdistrikt, som har rått till beite i et område i det andre landet, har rett bete i ett område i det andra landet, har rått att til å flytte til og fra området. Melding om flytta till och från området. Anmålan om flytting skal gis til berørte reinbeitedistriktflyttning ska goras till berorda samebyar och og samebyer.
    [Show full text]
  • 0000 Ffb Forstinor 070101M.Book
    MARIANN KOMISSAR Forstyrrelser i nord – en evaluering av Nordland fylkeskommunes prosjekt Kunstneriske forstyrrelser Copyright © 2007 by Norsk kulturråd All rights reserved Utgitt av Norsk kulturråd i kommisjon hos Fagbokforlaget ISBN: 978-82-7081-134-2 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Forsidebilde: XXX Sideombrekking: Laboremus Prepress AS Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Postboks 6050, Postterminalen 5892 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 – Faks: 55 38 88 01 E-post: [email protected] www.fagbokforlaget.no For mer informasjon om Norsk kulturråd og kulturrådets rapportserie: www.kulturrad.no Norsk kulturråds rapportserie omfatter skrifter som kan ha forsknings- og utredningsmessig interesse for Norsk kulturråd, for deler av norsk kultur- og samfunnsliv, og for forskere og utredere på kulturfeltet. Kulturrådet utgir i tillegg en notatserie med mer foreløpig og begrenset siktemål. Rapportserien redigeres av Norsk kulturråds utredningsseksjon og utgis av Norsk kulturråd i samarbeid med Fagbokforlaget. De vurderinger og konklusjoner som kommer til uttrykk i rapportene, står for den enkelte forfatters regning – og avspeiler ikke nødvendigvis Kulturrådets oppfatninger. Forord Kunstneriske forstyrrelser (KF) er et flerårig kunst- mindre byer, steder og lokalsamfunn som befinner prosjekt utarbeidet av kulturetaten i Nordland fyl- seg langt unna de større kunstinstitusjonene. Steds- keskommune ved tidligere fylkeskultursjef Aaslaug spesifikk kunst åpner for at publikum på små steder Vaa, i samarbeid med kunstner og kurator Per Gun- i norsk utkant kan bli kjent med noe av det som nar Tverbakk. Prosjektet omfatter en serie med rører seg innenfor samtidskunsten. stedsspesifikke kunstprosjekter der nasjonale og Den formen for stedsspesifikk kunst som kjen- internasjonale kunstnere har inngått i nært samar- netegner prosjektene i Kunstneriske forstyrrelser har i beid med kommuner, byer og småsteder i Nordland denne evalueringen fått betegnelsen nyere stedsspe- fylke.
    [Show full text]
  • Biologisk Mangfold
    Biologisk mangfold i Lierne kommune Gaarder, G., Fjeldstad, H., Hofton, T.H., Klepsland, J.T. & Reiso, S. 2007. Biologisk mangfold i Lierne kommune. Miljøfaglig utredning, rapport 2007:11. ISBN 978-82- Figur 1 8138-211-4 Biologisk mangfold I L I E R N E K O M M U N E Forsidefoto: Gammel granskog langs Skraptjørnbekken vest for Ulen i søndre del av Lierne. Gammel og relativt lite påvirket skog, gjerne fuktig og frodig, er i nasjonal sammenheng den viktigste biologiske kvaliteten til Lierne kommune, selv om betydelige deler av slik skog har blitt flateavvirket de siste par ti-årene. Foto: Geir Gaarder Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2007:11 Prosjektansvarlig: Geir Gaarder Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektmedarbeider(e): Helge Fjeldstad Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Erlend Skutberg (Fylkesmannen) Lierne kommune Stein Rosten (Lierne kommune) Referanse: Gaarder, G., Fjeldstad, H., Hofton, T.H., Klepsland, J.T. & Reiso, S. 2007. Biologisk mang- fold i Lierne kommune. Miljøfaglig Utredning, rapport 2007:11. 55 s. + vedlegg. Referat: På oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Lierne kommune er det gjort en kvali- tetssikring og supplerende kartlegging av naturtyper i Lierne kommune. Verdifulle lokalite- ter er avgrenset, beskrevet og innlagt i databasen Natur2000. I tillegg er kunnskap omkring det biologiske mangfoldet i kommunen oppsummert, inkludert gjennomgang av naturtyper og rødlistearter. Tidligere utført naturtypekartlegging er kortfattet evaluert. 4 emneord: Biologisk mangfold Naturtypekartlegging Rødlistearter Lierne Forord Miljøfaglig Utredning AS har utført en kartlegging av prioriterte naturtyper i Lierne kommune. Dette er basert både på innsamling av eksisterende opplysnin- ger og nytt feltarbeid gjennomført høsten 2005.
    [Show full text]
  • Glacialgeologiska Studier I Nordvästra Jämtland
    SVERIGES GEOLOGISKA UNDERSÖKNING Avhandlingar och uppsatser. N:o 253. SER. c. ÅRSBOK 6 (1912): N:o 7. GLACIALGEOLOGISKA STUDIER I NORDVÄSTRA JÄMTLAND AV GUSTAF FRÖDIN MED 'rV Å 'l'A VLOR S'L'OCKHO 1,M N. t;~G L , l lO I{'I'HY C t..:EHIET. P. A. :XOH S'I'E U'I' & f.:Ö~Ii:n 1~14 [141046) l'ris J.:JH kr. SVERIGES GEOLOGISKA UNDERSÖKNING SER. c. Avhandlingar och uppsatser. N:o 253. ÅRSBOK 6 (1912): N:o 7 . GLACIALGEOLOGISK! STUDIER I NORDVÄSTRA JÄMTLAND AV GUSTAF FRÖDIN !!ED TVÅ TAVLOR STOCKHOLM KUNGL. BOKTRYCKERIET. P. A. NORSTEDT & SÖNF.R 1914 [141046] INNEHÅLLSFÖRTECKNING. Sid. Förord. fs recessionen inom Hotagens dalgång . 7. Översikt av områdets glaciala bildningar. 7. Räfflor . 7. Moränbildningar och glaciofluviala avlagringar . 12. Detaljbeskrivning av isrecessionen. Hotag-issjöarna 16. Inledning . 16. Grubbdal-issjön, Ansätt-issjön, Fisk-issjön. Israndslägena I a och I b 19. Grubbdal-issjön och israndsläget I a 19. Ansätt-issjön . 20. Fisk-issjön . 23. Om konstruktionen av israndsläget I b 25. Sörli-issjön. Jsrecessionen mellan randlägena I b och II b 28. Sörli-issjön . 2 8. Allmän översikt . 28. Avlopp och stra.,ndmärken 32. Isrecessionen mellan randlägena I b och II b 34. Veksjö-stadiet . 34. Bakv atten-issjön 35. Skär vång-issjön R9 . Om konstruktionen av israndsläget II b. 41. Isrecessionen mellan randlägena II b och III 44. Rengen-stadiet . 44. Rörvatten-stadiet 46. Lillskär vång-stadiet 48. Isrecessionen mellan randlägena III och IV 50. Val sj ö-stadiet . 50. Gunnar vatten-stadiet . 51. Om konstruktionen av israndslägena IV a och IV b 53.
    [Show full text]
  • FISKE I SØRLI Sørlikortet Er En Sammenslutning Av Statlige Og Private Med Ca
    Sørli er ei vakker fjellbygd, som ligger langs Fiskevegen i kommunen Lierne nordSØRLI i Trøndelag fylke. Bygda består av et titalls spredte grender og har ca 700 innbyggere. Før 1964 var Sørli en egen kommune. Nå er de gamle kommunene Sørli og Nordli slått sammen til en kommune: Lierne. Lierne har i noen sammenhenger blir kalt «Lille Alaska». SØRLI KORTET FISKE I SØRLI Sørlikortet er en sammenslutning av statlige og private Med ca. 1.000 fiskevatn på ett fiskekort, er det vanske- fiskerettsinnehavere i Sørli som tilbyr sportsfiske til lig å få plass for all ønskelig informasjon om alle vatna allmennheten gjennom et felles fiskekort. Når du løser på en brosjyre. Det beste rådet vi kan gi deg er å spørre Sørli kortet kan du sportfiske hvor som helst i Sørli, våre lokalkjente kortselgere om råd og tips. Vi ønsker unntatt i noen få vatn og elvestrekninger som er unntatt likevel å komme med noen hovedtrekk når det gjelder fra kortet. De vatna og elvestrekningene som er unntatt fiske i Sørli. Sørlikortet er merket med skravur på kartet. Mer detaljerte fiskeregler finner du på fiskekortet. - Sportsfiske iSørli Ørretfiske Andre fiskearter Ørret finnes i alle vatn, elver og bekker med fisk i. De I Stuguvatnet og Rørsjøen finnes sik. Det selges et ekstra største ørretene blir som oftest tatt i de store innsjøene i garnkort for sik i Stuguvatnet. Lake finnes i alle de store Sørli’s dalbotn. Fjellvatna i Sørli er imidlertid også kjent innsjøene i Sørli: Lenglingen, Ulen, Rengen, samt i for sitt gode fiske. I fjellet kan Blåfjellvatna og fjellvatna fjellvatna Lakavatnet, lngeltjønna, Akselvatna, m.fl.
    [Show full text]