Ørret Den Vanligste Fiskearten
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 230 ansatte (1999) og omfatter NINA - Norsk institutt for Naturforskning og NIKU - Norsk institutt for kulturminneforskning. FAKTAFAKTA FAKTA-ark gir populariserte sammendrag av publikasjoner fra stiftelsen. Nr. 15 - 1999 Innsjøer i Nord-Trøndelag: Ørret den vanligste fiskearten Ørret er den vanligste fiskearten i Ørret forekom- innsjøer i Nord-Trøndelag, og mer i samtlige finnes nesten i alle lokaliteter kommuner i med fisk. Også ovenfor de natur- Nord-Trønde- lag, fra hav- lige sperrene finnes ørret i de nivå til 962 m fleste bekker, elver og vann på o.h. Se kart grunn av omfattende utsettinger. neste side. Foto: Mulighetene for utsetting av fisk TRYGVE er nå innskjerpet i den nye inn- HESTHAGEN landsfiskeloven. ord-Trøndelag har ca. 4600 vann og tjern større enn ca. 3 hektar. Ørret Nforekommer i 95 prosent av alle registrerte innsjøer med fisk. Den er eneste 17 fiskearter som lever i ferskvann i Nord- siden. Trepigget stingsild har i relativt liten fiskeart i 2300 innsjøer i fylket, som har Trøndelag; til sammenligning reproduserer grad vært satt ut av mennesker og kan der- forholdsvis artsfattig fiskefauna i innsjøer, 41 arter på landsbasis. for vise den naturlige utbredelsen til ørret med 11 reproduserende arter: ørret, røye, Ål og skrubbe er katadrome arter, det vil og røye. Noen utsettinger kan likevel ha sik, harr, lake, gjedde, ørekyte, trepigget si marine arter som bare tilbringer deler av forekommet i Nord-Trøndelag, fordi den er stingsild, bekkerøye, kanadarøye og karuss. livet i ferskvann. Skrubbe finnes i nedre vurdert som en god byttefisk for ørret og Flere av disse artene kan også leve i ren- deler av de fleste større vassdragene i røye. nende vann. Nord-Trøndelag. Den regnes som en salt- Trepigget stingsild er relativt vanlig i vannsfisk, men gyter i brakkvann; de yng- vassdrag under marin grense og lever mest Totalt 17 arter i ferskvann ste aldersgruppene lever i nedre deler av i innsjøer. Arten lever også i bakevjer og I tillegg forekommer det regnbueørret, men vassdragene. roligere partier i bekker og elver. I fersk- arten reproduserer ikke lenger. I rennende Stingsild vann blir trepigget stingsild normalt 4-5 cm vann finnes i tillegg disse artene: laks og Trepigget stingsild vandret inn fra vest lang, og blir derfor ofte ikke lagt merke til. «småblank» (samme art), ål, elvniøye, hav- sammen med blant annet ørret, røye og I saltvann og brakkvann kan den bli 10-11 niøye og skrubbeflyndre. Totalt er det altså laks. Trolig vandret den inn for ca. 9100 år cm. Røye - også en vanlig art i innsjøene Røye er også en relativt vanlig art i inn- varme sjøer og tjern i Sør-Norge er røya Fiskåa (Øyvatnet i Høylandet) og i Strå- sjøer i Nord-Trøndelag. Dels skyldes senere blitt fortrengt av andre fiskearter døla (Veravatnet i Verdal). dette menneskers spredning av arten. eller av ugunstige temperaturforhold. Det Sjørøye er påvist i Nordfolda-vassdra- Blant samene blir røye ofte regnet som har vært omfattende spredning av røye get sør for Bindal, det vil si på grensen en bedre matfisk enn ørret. Dette kan her i landet i løpet av dette århundret. mellom Nord-Trøndelag og Nordland. være forklaringen på hvorfor røye er Innlandsrøya er som regel en innsjø- Bestanden har for øvrig gått sterkt tilbake eneste art i endel høyereliggende fjell- gyter, men kan også gyte i rennende i den senere tid. Temperaturforholdene vann, ved at den er utsatt. vann. I Nord-Trøndelag kjenner en til regnes som den mest sannsynlige årsaken Røye regnes som en arktisk art; den tri- elvegytende røye i Bjørkvasselva ved til at sjørøya ikke forekommer naturlig ves best og oppnår særlig god vekst i Gjevsjøen i Snåsa, i Storsteinelva og lenger sør. relativt kaldt vann. I mange grunne, Heggsjøelva (Grønningen i Snåsa), NINA•NIKU Fellesadministrasjon: Tungasletta 2, 7485 Trondheim Telefon 73 80 14 00 Telefax 73 80 14 01 Ørekyte - naturlig utbredelse i Lierne Ørekyte i Nord-Trøndelag har sin natur- Nord-Trøndelag. På landsbasis er det lett forveksles av ukyndige. Den eneste lige utbredelse i Sørli- og Kvelivassdra- skjedd en omfattende spredning av øre- umiddelbare forskjellen på de to artene gene i Lierne kommune. Innvandringen kyte i løpet av de siste 40-50 årene. er at ørekyten mangler fettfinne. Ørekyte til disse vassdragene har trolig skjedd via Dette skyldes i hovedsak at den har vært ble trolig satt ut i Innsvatnet og Risvatnet sørøstlige vassdrag i Sverige. Ørekyten brukt som levende agn, men den kan også i Verdal som byttefisk for ørret. Ørekyte har innvandret til Lenglingen, Rengen og være spredt sammen med ørretyngel fra kan også bli spredt via overførings- Kingen via Indalselven og til Kvesjøen settefiskanlegg eller ved fangst og utset- tunneler. Dette er trolig opphavet til og Murusjøen via Ångermanelven. ting av villfisk. Klekkerier og oppdretts- bestanden i Namsvatnet. Ørekyte tåler I løpet av de siste 10 årene har imidler- anlegg for ørret som har ørekyte i vann- for øvrig stor forurensningsbelastning av tid ørekyten blitt spredt innen disse kilden er antydet som spredningskilde. tungmetaller, derimot er den følsom for vassdragene og til flere andre vassdrag i Ørret og ørekyte er relativt like og kan surt vann. A B Tapte ørret- og røyebestander Ca. 100 aurebestander i Nord-Trøndelag er enten avtatt eller gått tapt, mens til- svarende tall for røye er 11 bestander. Kraftutbygging, gruvedrift, eutrofiering, ødelagte gyteplasser, hardt fiske og innførsel av pungreken Mysis relicta er årsaker til reduksjon og tap av fiske- bestander. Figuren: Utbredelse av ørret (A) og røye (B) i Nord-Trøndelag. Fem fiskearter innført av mennesker Fem av fiskeartene i Nord-Trøndelags tallet, og Murusjøen i Lierne på 1970- Etableringen skyldes utsettinger på innsjøer er innført av mennesker: sik, tallet. Forekomsten i Murusjøen skjedde svensk side tidlig på 1970-tallet. kanadarøye, bekkerøye, regnbueørret og etter en introduksjon på svensk side. Bekkerøya reproduserer bare i øvre karuss. Kanadarøya reproduserer bare i tre deler av Stjørdalsvassdraget i Meråker Sik ble innført til Stugusjøen, Lierne, i innsjøer i Nord-Trøndelag, i de to kommune etter utsettinger i Storlien- 1877, Hillstadvannet i Flatanger på 1930- Rømmervannene og i Kvesjøen i Lierne. området først på 1970-tallet. Bekkerøya tåler surt vann bedre enn ørret, og er der- for satt ut i mange sure innsjøer i Sør- LAKE radioaktivt innhold var var forsuringspåvirket Norge. finnes foruten i flere alle næringsfattige og lå med overskridelser av Regnbueørret, som trolig ikke lenger større innsjøer i fylket relativt høyt i vassdra- tålegrensen. Det ble reproduserer i Nord-Trøndelag, er vert også i en rekke mindre gene. Mange sluttet å påvist skader på fiskebe- for lakseparasitten Gyrodactylus salaris vann og tjern i Verdal, fiske etter Tsjernobyl, og stander innen et areal på og fiskesykdommen furunkulose, og kan 2 Snåsa og Lierne kommu- det ga økt bestandstett- 5145 km . Størsteparten opprettholde og spre infeksjoner. Det er ner. Laken har også het og dårligere vekst og av dette arealet tilhørte derfor nå streng kontroll med innføring spredt seg naturlig til kondisjon hos fisken. laveste skadeklasse, og og utsetting av regnbueørret i Norge. 2 Snåsavatnet og innsjøer i Målinger i Høysjøen bare 407 km (1,9 pro- Karuss, som trolig ble tatt inn i landet Steinkjervassdraget. 1986-97 har imidlertid sent) var moderat skadet. av munker på 1500-tallet, er bare regis- vist en betydelig ned- TSJERNOBYL PUKKELLAKS trert i 12 lokaliteter i Nord-Trøndelag, gang i konsentrasjonen påvirket fiskebestandene har vært registrert i men hadde tidligere en større utbredelse i av radioaktivt cesium i fylket. Målinger av Nord-Trøndelag. Den fylket. hos både ørret og røye. radioaktivt cesium i ørret har naturlig utbredelse i og røye viste høye kon- FORSURING det nordlige Stillehavet Stoffet er hentet fra sentrasjoner, spesielt i har bare i liten grad ska- og tilhører Stillehavs- kommunene Røyrvik, det fiskebestander i laksene. Gjenfangster i NINA Oppdragsmelding 601 Namsskogan, Lierne, fylke. En kartlegging Norge skjedde etter Sov- Hans Mack Berger, Trygve Hesthagen, Verdal, Grong, Snåsa, tidlig på 1990-tallet viste jetunionens forsøk på å Anton Rikstad: Levanger og Frosta. imidlertid at overflate- overføre den til det nord- «Utbredelse og status for ferskvanns- Innsjøene med høyt vannet i flere områder østlige Atlanterhavet. fisk i innsjøer i Nord-Trøndelag.» BESTILLING: NINA Oppdragsmelding 601 kan bestilles fra NINA.NIKU v/informasjonssjefen. Porto/eksp. kr. 50. Redaktør: TOR B. GUNNERØD — Redigering og produksjon: H.G. JÜRGENS — Trykk: TRYKKERIHUSET SKIPNES - ISSN 0809-1412.