DOCSLIB.ORG

Trøndersk Natur Årgang 37 Nr

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Trøndersk Natur Årgang 37 Nr Trøndersk Natur Årgang 37 Nr. 2 - 2010 Norsk Ornitologisk Forening avd. Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Trøndersk Natur 2-2010 1 2 Trøndersk Natur 2-2010 TRØNDERSK NA T UR Tidsskrift for Norsk Ornitologisk Forening (NOF), avd. Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Redaktør: Trond Haugskott, Bekkasinv. 9, 7082 Kattem. Tlf.: 72 84 99 40 / 909 48 572. E-post: [email protected]. Hjemmeside: www.haugskott.com Tips til forfattere: Artikler og innlegg til TN sendes til redaktørens adresse, helst pr. e-post. Hvis det er noe du lurer på - kontakt redaktøren. Manusfrist: TN utkommer med to hefter pr. år. Frist for innlevering av manus er hhv. innen 31. mai og 30. november. Adresseforandringer o.l: TN sendes ut til medlemmene av NOF avd. Nord-Trøndelag og NOF avd. Sør-Trøndelag på grunnlag av medlemslistene fra foreningene. Endring av adresse, etterlysning av manglende blad o.l. må derfor rettes til respektive fylkesforening. Opplag for dette nummeret: 450 eks. INNHOLD 4 Kortnebbgås - vårens vakreste eventyr 10 Tilrettelegging for besøkende i våtmarksområdene i Sør-Trøndelag 15 Fugler i Sør-Trøndelag 2009 41 Småstykker 44 Spesielle observasjoner Alle tegninger ved Trond Haugskott Foto: Rinnleiret. Trond Haugskott Trøndersk Natur 2-2010 3 Kortnebbgås - vårens vakreste eventyr - ... men for noen et mareritt ... Tekst og foto: Per Ivar Nicolaisen n vårdag i 1989 ble jeg oppringt avlest og deretter startet detektiv­ litt utpå sommeren ble oppringt av av en kamerat som spekulert i arbeidet med å finne ut hvor og av Dr. Jesper Madsen, Danmarks Ehva slags store fugler som hadde hvem gjessene var merket. Dette var før Miljøundersøkelser. Kontakten var slått seg ned på en åker like ved Internett var dagligdags hjelpemiddel så dermed opprettet. Gjessene var merket Lundleiret i Steinkjer. Gjennom telefonering i øst og vest var frem­ i Jylland (Danmark) som et ledd i å telefonsamtalens løp ble jeg raskt klar gangsmåten. Avlesningene ble sendt inn følge trekket. over at her var det ikke snakk om noe til Direktoratet for Naturforvaltning og dagligdagse fugler, så de fem kilometrene med bil ble tilbakelagt i en litt for rask hastighet! Stor var forundringen da jeg rettet kikkerten mot en flokk på nesten 1000 gjess som gikk ute på en åker og beitet. Flere fuglekikkere kom til og etter litt diskusjon og konsultering av fuglebøker kom vi til at her var det snakk om kortnebbgås (Anser brachyrhynchus). Stor var også forundringen da vi oppdaget at noen av gjessene var utstyrt med en blå halsring. Halsringene ble 4 Trøndersk Natur 2-2010 De påfølgende årene ble det rapportert bestanden. Overvintringområdene er i flere rastende kortnebbgjess i Innherred Belgia/Nederland/Danmark. (Levanger, Verdal, Inderøy og Det tradisjonelle vår­ og høsttrekket Steinkjer) ­ og halsringavlesninger ble for kortnebbgås i Norge var i lange tid en årlig foreteelse om våren. Siden den ukjent. På 1970­tallet ble det spekulert gang er et svært stort antall halsr inger i om gåseflokkene sett over Trøndelag avlest, bestanden av kortnebbgås omkring 17. mai kunne være (Svalbardpopulasjonen) har økt og det kortnebbgjess på vei mot hekkeplassene samme har konflikten med landbruket i på Svalbard. Fra tidligere tider er det regionen. svært lite kjent, men både Collett (1921) og Løwenskiold (1947) nevner at kortnebbgås sporadisk ble observert i Kortnebbgås - Trøndelag om høsten. Bl.a. ble en Anser brachyrhynchus kortnebbgås hann skutt i Steinkjer i 1903. Jeg skal ikke her gå detaljert inn på å Fra før vet vi også at Gaulosen­ Figuren viser hvordan man "følger" en beskrive artens morfologi, da jeg regner området, sør for Tronheim, har vært og kortnebbgås med halsring ned gjennom med at de fleste har kjennskap til er en etablert rasteplass for kortnebb­ trekkruta. denne. Likevel vil jeg kort nevne litt om gås ­ både vår og høst ­ men i et betyde­ bestandsutviklingen, utbredelsen og lig mindre omfang enn det man i dag hvor de viktigste rasteplassene er og vi trekket til arten. opplever i Nord­Trøndelg. vet mye om hvilke grunneiere som blir Kortnebbgås finnes i to adskilte Kortnebbgjessenes mellomlanding i berørt. Likevel blir vi “tatt på senga” populasjoner. Den ene, og største, har Nord­Trøndelag er blitt kjent ikke bare nesten hver vår. Hvorfor beiter de ikke på hekkerområder langs sør/sør­øst nasjonalt med også godt utenfor denne åkeren i år? Hva er forandringene Grønland og på Island. Bestanden teller landets grenser, ikke minst takket være fra forrige år? Hvorfor flyr de noen i dag i overkant av 340 000 individer og forskningen til Dr. Jesper Madsen ved kilometer inn til beite, når de har et godt er i vekst. Overvintringsområdene er på Danmarks Miljøundersøgelser. I snart beite, som står urørt, like ved de Britiske øyer. 25 år har kortnebbgjess fra Svalbard­ natterasten? Den andre bestanden, vår populasjonen vært utstyrt med Spørsmålene er mange og svarene er kortnebbgås, hekker på Svalbard halsringer ­ og det er en formidabel nok langt fra enkle. (Spitsbergen) og er i dag på 63 000 innsats som er utført i felt av både individer (Jepser Madsen pers.medd, hobbyornitologer og profesjonelle. 2011). Sammenlignet med året før har Hvor mange halsringavlesninger som Konflikt det ikke vært noen betydelig vekst i til nå er rapportert inn vites ikke i skrivende stund, men for en tid tilbake Konflikten med landbruket tok til passerte man 200 000 avlesninger. En allerede tidlige på 1990­tallet. Enkelte ringmerkers drøm ? grunneiere rapporterte “flere hundre” Hekkeutbredelse og trekkruter for Basert på avlesninger som stadig gjess som beitet på nysådde kornåkre. kortnebbgås. “tikker inn” kan man i dag fastslå Avisen slo opp krigstyper som “Kort­ kortnebbgjessene bruk av arealer til nebbgåsa kan stoppe korndyrking på nesten alle årets dager. Selv på Svalbard Innherred”. kjenner man nå til mange av artens Utover 1990­tallet kom den første hekkeområder, adferd i hekketiden og toppen i konflikten. Samtidig med at myteområder. Trekkveiene og raste­ grunneiere i Nord­Trøndelag hisset til plassene vår og høst er kartlagt, areal­ krig, skjedde også det samme i bruken i vinterhalvåret er kjent og man Vesterålen. I Vesterålen ble det igang­ kjenner forflytningen mellom ulike satt systematisk jaging av kortnebbgjess områder i de forskjellige land i vinter­ ­ noe som medførte at gjessene fikk halvåret. svært dårlig kondisjon og dermed Hvorfor skal man da fortsette å dårligere hekkesuksess. Året etter forske på denne arten? Kjenner man registrerte vi også at gjessene etablerte ikke til hele “livssyklusen”? Svaret er nye områder i Nord­Trøndelag, nok ikke så enkelt som “Joda....”. Som mengeden gjess som var tilstede mange sikkert kjenner til: “Jo mer du samtidig økte og oppholdstiden ble lærer ­ jo flere spørsmål dukker opp” og ytterligere forlenget. Var dette en gjessene har en fantastisk evne til å respons på jagingen i Vesterålen som endre adferd og strategi fra år til år. hadde pågått året før ? Trolig var det en I Nord­Trøndelag vet vi at kort­ sammenheng. Denne våren opplevde vi nebbgåsa ankommer hver vår, vi vet store menger kortnebbgås i Trøndersk Natur 2-2010 5 Nord­Trøndelag, nye områder ble Litt om beiteadferden i forbindelse med trekket og hekke­ etablert ­ som en følge av tettheten ­ og Nord-Trøndelag perioden på Svalbard. I Danmark har opp holdstiden ble forlenget. De gjessene blitt holdt vekk fra dyrka mark gjessene som fortsatte ferden videre I Danmark er det vist at gjess foretar ved at korn og erter legges ut på nordover mot rasteplassene i Vesterålen skifte av beiteadferden om våren. Tidlig utvalgte arealer som gjessene får beite var bare nede i disse i en svært kort om våren beiter gjessene på kulturgress på. Dette er ingen naturlig føde for periode ­ til stor frustrasjon for ringav­ for så litt senere å gå over til å beite på gjessene og kan ha påvirket gjessenes lesere og gåsetellere ­ før de dro videre erter og korn. Gjessene er avhengige av kondisjonsoppbygging og preferanse til Svalbard. å bygge opp protein­ og fettreserver i for føde i vinterhalvåret. 6 Trøndersk Natur 2-2010 I Nord­Trøndelag viser registreringer å stille nærmere angitt fulldyrka og at gjessene prefererer stubbåkre med en overflatedyrka arealer til disposisjon for gradvis overgang til gress og korn beitende gjess samt tilrettelegge for utover i rasteperioden. Dette har nok beiting på disse arealene. Jaging er ikke en sammenheng med at arealet av tillatt på de arealene hvor det er inngått stubbåkre gradvis avtar i takt med avtale. våronn ­ og gjessene må inn på andre områder for å søke næring. Korn og gress gir ulike næringsverdier, og under­ Valg av friarealer søkelser (Madsen 1986) viser at korn er en god fettkilde, mens gress er en En utfordring når miljøtilskudds­ god proteinkilde. ordningen skal praktiseres er at dette De erfaringer man har så langt med ikke er en erstatningsordning der en kortnebbgjessene i Nord­Trøndeag, vurderer skadene og betaler ut en viser at de har stor evne til å lære å erstatning i etterkant av gåsetrekket. tilpasse seg nye situasjoner. De ankom­ Ved tilskuddsordningen må en mer områdene omtrent 4 uker tidligere gårdbruker i forkant inngå avtale om enn i 1989/1990, rasteperioden er blitt hvilke arealer som ønskes med. Dette forlenget og de finner fort fram til gode kan være basert på tidligere sesongers beiteområder og er selektive med valg erfaringer og gåsetellinger, samtidig av hvileplasser. med at det må tas høyde for årlige Foring av kortnebbgås i Danmark. variasjoner både i naturens utviklingen (fenologiske utvikling) i regionen om Miljøtilskudd våren og variasjoner i gåsetrekket som blant annet kan være styrt av forhold på kommuner. Modellen er i sin helhet Våren 2005 innførte Landbruks­ og forrige rasteplass (Tombre 2008a). beskrevet i Jensen m.fl. 2008, men det matdepartementet forskrift om til­ Med dette som utgangspunkt, samt det er også laget et norsk sammendrag der skudd til tiltak for å tilrettelegge faktum at kortnebbgjess bruker til dels modellen sammenfattes i NINA beitearealer for trekkende hvitkinngås meget store arealer i Nord­Trøndelag Rapport 353, som kan lastes ned som og kortnebbgås (med hjemmel i lov 12.
Load more

Recommended publications
  • Driftsplan for Båtbruk I Statsallmenningene I Lierne 2019 – 2021
    Høringsutkast, 8.1.2019 Driftsplan for båtbruk i statsallmenningene i Lierne 2019 – 2021 Foto: Nils Vidar Bratlandsmo Fjellstyrene i Lierne Godkjent av Statskog, den XX.XX.2018 Godkjent av Nasjonalparkstyret for Blåfjella-Skjækerfjella og Lierne nasjonalparker, den XX.XX.2018 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING ................................................................................................................................................ 3 2 ØKOSYSTEMTJENESTER SOM UTGANGSPUNKT FOR «SAMFORVALTNING» .................................................. 3 3 LITT OM RETTSLIGE FORHOLD ...................................................................................................................... 3 2.1 FISKERETTEN I STATSALLMENNING ......................................................................................................................... 4 2.2 LITT OM RETTSLIGE FORHOLD KNYTTET TIL BRUK OG LAGRING AV BÅT I STATSALLMENNING ................................................ 4 4. FJELLSTYRENES FISKEFORVALTNING ............................................................................................................ 5 5. MÅL ............................................................................................................................................................ 5 6 FJELLSTYREBÅTER UTENFOR VERNEOMRÅDER ............................................................................................. 6 6.1 EKSISTERENDE FJELLSTYREBÅTER UTENFOR VERNEOMRÅDER ......................................................................................
    [Show full text]
  • Bærekraftrapport 2019
    BÆREKRAFTRAPPORT 2019 UTRYDDE UTRYDDE GOD GOD LIKESTILLING FATTIGDOM SULT HELSE UTDANNING MELLOM KJØNNENE RENT VANN OG GODE REN ENERGI ANSTENDIG ARBEID INNOVASJON OG MINDRE SANITÆRFORHOLD FOR ALLE OG ØKONOMISK INFRASTRUKTUR ULIKHET VEKST BÆREKRAFTIGE ANSVARLIG STOPPE LIV UNDER LIV PÅ BYER OG SAMFUNN FORBRUK OG KLIMAENDRINGENE VANN LAND PRODUKSJON FRED OG SAMARBEID RETTFERDIGHET FOR Å NÅ MÅLENE FNs BÆREKRAFTSMÅL UTRYDDE UTRYDDE GOD GOD LIKESTILLING RENT VANN OG GODE FATTIGDOM SULT HELSE UTDANNING MELLOM KJØNNENE SANITÆRFORHOLD REN ENERGI ANSTENDIG ARBEID INNOVASJON OG MINDRE BÆREKRAFTIGE ANSVARLIG FOR ALLE OG ØKONOMISK INFRASTRUKTUR ULIKHET BYER OG SAMFUNN FORBRUK OG VEKST PRODUKSJON STOPPE LIV UNDER LIV PÅ FRED OG SAMARBEID KLIMAENDRINGENE VANN LAND RETTFERDIGHET FOR Å NÅ MÅLENE Innholdsfortegnelse Dette er NTE ................................................................................ 4 Videre utvikling ........................................................................... 5 Bærekraftsmål 5: Likestilling mellom kjønnene ....................... 6 Bærekraftsmål 7: Ren energi for alle ......................................... 8 Bærekraftsmål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst .......... 10 Bærekraftsmål 9: Innovasjon og infrastruktur ......................... 14 Bærekraftsmål 14 og 15: Liv under vann og Liv på land ........... 16 Bærekraftsmål 17: Samarbeid for å nå målene ........................ 18 Samfunnsregnskap for NTEs virksomhet i 2019........................ 19 ÅRSRAPPORT 2019 – 2 NTEs innovasjonscamp på Levanger vgs, i samarbeid med Ungt Entreprenørskap ÅRSRAPPORT 2019 – 3 Dette er bærekraft i NTE Helt siden NTE så dagens lys i 1919, har vi levert for- et spleiselag med Trøndelag fylkeskommune, kom- nybar energi til kundene våre. Etter 100 år med grønn muner, kunder og ildsjeler. vekst i Trøndelag, er NTE i dag det største fornybar- selskapet nord for Dovre. I 2015 vedtok de 193 medlemslandene i FN 17 felles mål for en bærekraftig utvikling i årene frem til 2030.
    [Show full text]
  • Naturlig Utbredelse Av Gran I Norge
    Naturlig utbredelse av gran i Norge NIBIO RAPPORT | VOL. 6 | NR. 111 | 2020 Bernt‐Håvard Øyen, Skognæringa Kyst SA Per Holm Nygaard, Divisjon for Skog og Utmark, NIBIO TITTEL/TITLE NATURLIG UTBREDELSE AV GRAN I NORGE / SPONTANEOUS SPRUCE IN NORWAY Naturlig utbredelse av gran i Norge FORFATTER(E)/AUTHOR(S) Bernt-Håvard Øyen, Per Holm Nygaard DATO/DATE: RAPPORT NR./ TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKTNR./PROJECT NO.: SAKSNR./ARCHIVE NO.: REPORT NO.: 23.09.2020 6/111/2020 Åpen 522010 20/01093 ISBN: ISSN: ANTALL SIDER/ ANTALL VEDLEGG/ NO. OF PAGES: NO. OF APPENDICES: 978-82-17-02637-2 2464-1162 67 13 OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER: KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON: Oppdragsgiver STIKKORD/KEYWORDS: FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK: Vanlig gran, Picea abies, Utbredelse, Spontan, Skogfag, Plantegeografi, Palynologi, Skogøkologi Semi-spontan, Kulturskog, Skogreising, Plantet skog, Norge, Vest-Norge, Nord-Norge SAMMENDRAG/SUMMARY: Litteratur som omhandler utbredelsen til vanlig gran (Picea abies L. Karst.) i Norge er analysert. Rapporten presenterer et nytt utbredelseskart for spontan gran i Norge hvor forekomster i ytterkanten av hovedområdene bestående av småbestand, holt og enkelttrær er inkludert. Vanlig gran opptrer med spontane forekomster i alle norske fylker, regioner og landsdeler, fra kyst til høgfjell. Grandominert skog dekker i dag 32,4 mill. dekar. Spontan gran er så langt ikke blitt registrert utbredt i de ytre kyststrøk på Vestlandet, og i kyst- og fjordstrøk mellom Salten og Øst- Finnmark. Kulturgran og semi-spontan gran er imidlertid vanlig forekommende også her. Kulturskogarealene med gran som er etablert gjennom skogreisingen langs kysten de siste 70 år utgjør om lag 3 millioner dekar. Granas andel av stående volum i skogene er størst i Trøndelag og på Østlandet, og minst på Sørlandet, Vestlandet og i Nord-Norge.
    [Show full text]
  • Heimsfjellet Vindpark, Hemne Kommune 1
    KU – Heimsfjellet vindpark, Hemne kommune 1 NIKU Oppdragsrapport 143/09 Heimsfjellet vindpark Fagutredning Kulturminner og kulturmiljø Kari Larsen Inge Lindblom NIKU 2010 Kulturminner og kulturmiljø KU – Heimsfjellet vindpark, Hemne kommune 2 FORORD ...................................................................................................................................................3 1 SAMMENDRAG ..................................................................................................................................4 1. 1 UNDERSØKELSESOMRÅDET.....................................................................................................................4 1.2 TILTAKSBESKRIVELSE ................................................................................................................................4 1. 3 METODE OG DATAGRUNNLAG..................................................................................................................4 1. 4 KULTURMINNER I REGIONEN ....................................................................................................................5 1.5 KONSEKVENSER FOR VINDPARKEN .........................................................................................................5 1.6 KONSEKVENSER FOR ATKOMSTVEGER...................................................................................................6 1.7 AVBØTENDE TILTAK ....................................................................................................................................6 1.8
    [Show full text]
  • Og Sårbarhetsvurdering I Børgefjell Nasjonalpark
    543 Verdi- og sårbarhetsvurdering i Børgefjell nasjonalpark - med spesielt fokus på utvalgte lokaliteter og utfordringer knyttet til ferdsel Marianne Evju Dagmar Hagen Stefan Blumentrath Nina E. Eide NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Verdi- og sårbarhetsvurdering i Børgefjell nasjonalpark - med spesielt fokus på utvalgte lokaliteter og utfordringer knyttet til ferdsel Marianne Evju Dagmar Hagen Stefan Blumentrath Nina E. Eide NINA Rapport 543 Evju, M., Hagen, D., Blumentrath, S. & Eide, N.
    [Show full text]
  • Per Moen Fluvialgeomorfologi Sk Vurdering Av
    KONTAKTUTVALGET FOR VASSDRAGSREGULERINGER UNIVERSITETET I OSLO POSTBOKS 1037 BLINDERN OSLO 3 PER MOEN FLUVIALGEOMORFOLOGI SK VURDERING AV SØRLI VASSDRAGET OS LO 1983 R A PPORT 83 0 2 FORORD/INNLEDNING Fluvialgeomorfologisk befaring av Sprlivassdraget er utf@rt etter oppdrag fra Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer , Universitetet i Oslo ved flytur over hele nedb rfeltet 26 .7., og i marka 30 .7. - 9 .8.80. For sammenliknende studier ble også enkelte av de delene av Gressåmoen nasjonalpark som ligger utenfor det berørte nedbørfeltet befart fra fly . Oppdraget er i sin helhet bekostet av M iljøverndepartementet . Rapporten gir en fluvialgeomorfologisk beskrivelse av vass- draget, dvs . en omtale av det rennende vanns funksjon i natursystemet . Løsmassene , som i dette området er svært imponerende både i formrikdom og i mektighet , blir behandlet i egen rapport (Sollid 1983). L smassene har imidlertid , ved siden av at de er materialkilder for elvene , uvanlig stor betydning for dreneringsm nsteret i flere av delfeltene . Omtale av ls massene er derfor ogsa n dvendig i denne rapporten . Sommeren 1980 var uvanlig tr r i Sr livassdragets nedb@rfelt , og elvene hadde svært liten vannføring i feltperioden . Det ble derfor ikke funnet hensiktsmessig male konsentrasjonen av suspendert materiale i noen av vassdragene . Mengden av suspendert og bunntransportert materiale er vurdert utfra elvelppsstudier og fluviale avsetninger . Det finnes ikke målinger med limn igraf i Sr livassdraget . Beregninger av transport av oppløst materiale er derfor ikke tatt med . Saltinnholdet i vann fra området er ellers publi- sert i rapport om de ferskvannsbiologiske forhold (Nøst og Koksvik 1981). Ved beskrivelse av nedbprfeltet er f lgende kart benyttet : - NGO 1976 Serie M 711; 1823 I og II, 1923 I, II , III og Iv - NGU 1960 Geologisk kart over Norge - NGU 1959 a) Geologisk kart, Javsj - NGU 1959 b) Geologisk kart, Nordli - NGU 1960 Geologisk kart, Sr li - Sollid , J .L.
    [Show full text]
  • NGU Rapport 2004.003 Wolden, K
    Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Gradering: Åpen Rapport nr.: 2004.004 ISSN 0800-3416 Tittel: Ajourhold av Grus- og Pukkdatabasen med grunnlagsdata for arealplanlegging og ressursregnskap for Sør-Trøndelag fylke. Sluttrapport. Forfatter: Oppdragsgiver: Knut Wolden Sør-Trøndelag fylkeskommune og NGU Fylke: Kommune: Sør-Trøndelag Alle Kartblad (M=1:250.000) Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Trondheim, Røros og Sveg, Østersund, Namsos, Kristiansund Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 25 Pris: 95,- Kartbilag: 1 Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: 2001-2003 10. September 2004 268008 Sammendrag: Grus- og Pukkdatabasen for Sør-Trøndelag ble opprettet i perioden 1981-1987 og mye av innholdet var derfor ikke godt nok til fullt ut å dekke brukernes behov for informasjon. I et treårig samarbeidsprosjekt med Sør-Trøndelag fylkeskommune har derfor NGU foretatt en kommunevis ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme behovet hos planleggerne for grunnlagsdata i forvaltningen av grus og pukk som byggeråstoff, er forekomstene samtidig klassifisert etter hvor viktige de er som framtidige ressurser for byggetekniske formål. Resultatene er presentert i 21 delrapporter og 18 temakart for sand, grus og pukk. I tillegg er det utarbeidet ressursregnskap for disse byggeråstoffene for året 2002 hvor resultatene er presentert i en egen rapport. Fordelingen av sand og grus er svært forskjellig i de ulike delene av fylket. De største forekomstene ligger langs hoveddalene og her foregår også de største uttakene. Spesielt gjelder dette nedre deler av Gauldalen hvor massene går til Trondheim og nabokommunene hvor byggeaktiviteten er størst. På øyene og langs kysten er det lite sand og grus.
    [Show full text]
  • Norges Postverk 1941
    OGES OISIEE SAISIK K .4. OGES OSEK 4 Sttt ptl pr lnné 4 UGI A EAEMEE O E OEIGE AEIE OSSYE OSO . C. GUESE, OKYKKEI 42 For Arene 1884-1899, se Norges Offisielle Statistikk, rekke III. For årene 1900-1904, se rekke IV, senest nr. 120. For Arene 1905-1912, se rekke V, senest nr. 204. For Arene 1913-1919, se rekke VI, senest nr. 180. For Aret 1920, se rekke VII, nr. 18. For Aret 1921, se rekke VII, nr. 50. For Aret 1922, se rekke VII, nr. 87. For Aret 1923, se rekke VII, nr. 126. For Aret 1924, se rekke VII, nr. 171. For Aret 1925, se rekke VII, nr. 197. For Aret 1926, se rekke VIII, nr. 27. For Aret 1927, se rekke VIII, nr. 61. For Aret 1928, se rekke VIII, nr. 95. For Aret 1929, se rekke VIII, nr. 126. For Aret 1930, se rekke VIII, nr. 159. For Aret 1931, se rekke VIII, nr. 187, For Aret 1932, se rekke IX nr. 10. For Aret 1933, se rekke IX nr. 31. For Aret 1934, se rekke IX nr. 56. For Aret 1935, se rekke IX nr. 89. For Aret 1936, se rekke IX nr. 113. For Aret 1937, se rekke IX nr. 14L For Aret 1938, se rekke IX, nr. 163, For Aret 1939, se rekke IX. nr. 197, For Aret 1940, se rekke X, nr. 15. Innholdsfortegnelse. Side Alfabetisk register til tekstavdelingen 118 Fransk resymé V Tekst: Innledning 1 II. Poststeder og postkasser 4 III. Personale og undervisningsvesen 7 IV. Postforsel 13 V.
    [Show full text]
  • NGU Rapport 2007.071 Ajourhold Av Grus- Og Pukkdatabasen I Lierne
    NGU Rapport 2007.071 Ajourhold av Grus- og pukkdatabasen i Lierne kommune, Nord-Trøndelag Innhold 1. Innledning .....................................................................................................................................................................4 2. Konklusjon ....................................................................................................................................................................4 3. Tidligere undersøkelser .................................................................................................................................................4 4. Pukkforekomster ...........................................................................................................................................................5 4.1 Skarsdalen (501) ......................................................................................................................................................5 4.2 Eikdalen (502) .........................................................................................................................................................6 4.3 Aspneset (503) .........................................................................................................................................................7 4.4 Dalbekken (504) ......................................................................................................................................................8 4.5 Brennesfloen (505) ..................................................................................................................................................9
    [Show full text]
  • Med Skolen Som Misjonsmark
    Med skolen som misjonsmark Den norske vekkingsrørslas satsing på lærarutdanning 1890–1946 Alf Gunnar Eritsland Avhandling levert for graden Dr.philos. Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo, 2019 © Alf Gunnar Eritsland, 2020 Doktoravhandlinger forsvart ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Nr.319 ISSN 1501-8962 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslag: Hanne Baadsgaard Utigard. Grafisk produksjon: Reprosentralen, Universitetet i Oslo. 3 Med skolen som misjonsmark _________________________________________________________ Den norske vekkingsrørslas satsing på lærarutdanning 1890–1946 Alf Gunnar Eritsland Avhandling levert for graden Dr.philos. Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo 2019 4 5 6 Innhald Føreord ............................................................................................................................ 8 Del 1. Innleiing .............................................................................................................. 10 Samandrag .................................................................................................................. 10 Problemstilling og forskingsspørsmål ........................................................................ 12 Avhandlingas struktur ................................................................................................
    [Show full text]
  • Nordre Femund Beskrivelse Til Det Geologiske Rektangelkart
    NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 144. NORDRE FEMUND BESKRIVELSE TIL DET GEOLOGISKE REKTANGELKART AV GUNNAR HOLMSEN MED GEOLOGISK KART, 8 TEKSTFIGURER 4 PLANCHER OG ENGLISH SUMMARY 081.0 1935 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO MBnPEPOTSIBUOTEKET POSTBOKS 278 - 8601 MO il' a/ 'vy Innhold. Side Beliggenhet og natur • 5 Tidligere undersøkelser 6 Berggrunnen 7 Grunnfjellet 7 Fyllittformasjonen 10 Sparagmittformasjonen 12 Grunnfjell i sparagmittformasjonen 16 Sålekinnas gneis. Bemerkninger om tektonikken 22 Sterkt presset, finkornig lysegrå sandsten og kvartsitt over Sålekinnas gneis. Femundskvartsitt 25 Blåkvartsen over Femundskvartsitten 28 De løse avleiringer 29 Brebevegelsens retning 29 Bregruset 33 Bredemte sjøer 40 Tufsingdalens bresjø 41 Terrasser ved Femunden 41 Gruveldalens bresjø 42 Sortert sand og grus 44 Torvjord 45 English Summary 48 Litteraturfortegnelse 54 Beliggenhet og natur. Rektangelkartetav Femundennordrenord Femundfor Buviken.omfatterSjøenlandetdelerpå beggeområdetsideri to like store nalvdeler. Mot ve3t strekker kartet sig 3a langt som til foten av de store fjell Gloføken, Sålekinna og Nørefjell, hvis topper alle ligger innen rektangelkartet Tønsets område, og mot øst til riksgrensen. Der fører tre veier inn i kartområdet. En fra nord over Røros zjennem Hådalen til Sønderviken, en fra vest over Os til Seter i Tufsingdalen og en øst fra Idre til Elgåen. Til syd enden av Femund kommer også en annen vei fra Sverige, som forener sig med hovedveien fra Trysil og Engerdalen. Under bygning er en nv riksvei over Øversjødalen og Hodalen. Når den blir ferdig oprettes direkte forbindelse jnellem det svenske veinett og nordre Østerdalens over Tolga. fra Femund til Ke>roB er 36 km. ?a Bj«3en nar der Biden 1890-arene vsert i reBelmeBBiB drift en dampbåt, Bom i den iBfri tid av aret nu Korre3ponderer med rutebiler fra Ke>roB, 3verize oz ?rvBil.
    [Show full text]
  • Spredning Av Ferskvannsfisk I Norge 1205 En Fylkesvis Oversikt Og Nye Registreringer I 2015
    Spredning av ferskvannsfisk i Norge 1205 En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Spredning av ferskvannsfisk i Norge En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1205 Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2016. Spredning av ferskvanns- fisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205.
    [Show full text]