Stedsnavn i Nord-Østerdal JON OLAV RYEN Stedsnavn i Nord-Østerdal med Rondane, Rørosfjella og Femundstraktene KOLOFON FORLAG © Jon Olav Ryen Stedsnavn i Nord-Østerdal med Rondane, Rørosfjella og Femundstraktene Kolofon Forlag AS 2015 Forside- og baksidefoto: Rondane, med Midtronden og Digerronden (foto: Geir Olav Slåen). Prosjektet produseres på oppdrag fra forfatter/oppdragsgiver/utgiver Jon Olav Ryen Alle rettigheter/ansvar for prosjektets innhold tillegges Jon Olav Ryen Henvendelser utover bestilling av produktet bes rettet til Jon Olav Ryen ISBN 978-82-300-1287-1 Produksjon: Kolofon Forlag AS, 2015 Boken kan kjøpes i bokhandelen eller www.kolofon.com Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med Åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar og inndraging og kan straffes med bøter eller fengsel. Innhold Forord ..................................................... 7 Innledning ............................................. 8 Bakgrunn, formål og metode ................. 8 Utvalg av stedsnavn ............................... 10 Skrivemåte og oppsett ............................ 12 Henvisninger, bruk av kilder ................ 13 Lydskrift .................................................. 14 Forkortelser, forklaringer ...................... 15 Stedsnavn .............................................. 17 Sørsamiske terrengord ....................... 483 Kilder ..................................................... 497 Skriftlige .................................................. 497 Elektroniske (Internett) ......................... 504 Muntlige ................................................. 505 Forord Etter at jeg med god hjelp fra kan være vanskelig å oppklare. Jeg har språkinteresserte folldøler hadde prøvd å lage en faglig oppdatert bok fullført ei bok om folldalsdialektene i som samtidig er skrevet for folk flest. 2012, begynte jeg å sysle med tanken Noen av forklaringene som her legges om å samle stedsnavn fra bygdene fram, vil sikkert egge til motstand og i Nord-Østerdal. Utgangspunktet diskusjon. Jeg håper uansett at boka kan var egentlig et aldri så lite stridens bidra til glede over de tusenvis av navn eple fra min egen hjemkommune, som tidligere generasjoner har brukt nemlig skrivemåten til Hummelfjellet og orientert seg etter i våre bygder og (Håmmålsfjellet) i Os - og betydningen fjellstrøk. av dette fjellnavnet. I første omgang avfødte dette en liten avisartikkel i Takk til Folldal kommune, som har Arbeidets Rett, etterfulgt av et par tilsvar gitt økonomisk støtte til boka. En med kommentarer og vennlig kritikk særskilt takk går til Geir Olav Slåen i samme avis. Fra sommeren 2013 har og Per Hvamstad, som har bidratt jeg arbeidet jevnlig med stedsnavn med billedstoff. Anno Museum, fra Nord-Østerdal, samt Rondane og Musea i Nord-Østerdalen, har også Røros- og Femundsdistriktet. Arbeidet velvilligst latt meg bruke noen har vært krevende, med stadige farer bilder. Museumskonsulent Per Arne for misforståelser og feil. Etter utallige Tollefshagen har hjulpet meg med dette. telefonsamtaler, søk på Internett, oppslag Av trykktekniske hensyn er bildene i kartverk og bøker samt besøk på mange samlet midt i boka. av stedene legges nå resultatet fram i bokform. I tillit til mine kilder håper Da gjenstår det bare å ønske leseren god jeg at lesestoffet er gjenkjennelig og tur - til navn og steder fra nordlige deler samtidig lærerikt. Stedsnavn inneholder av Østerdalen og Gudbrandsdalen i vest mye kulturhistorie og språkstoff som til svenskegrensen i øst. 7 Innledning Bakgrunn, formål og metode Femundstraktene og Rørosområdet er Navn markerer identitet. Vi identifiserer ikke utarbeidet så langt. oss med vårt eget navn, men også med navnet på vårt hjemsted eller andre Formålet med boka er å utfylle dette steder vi føler oss knyttet til. Men tomrommet så langt som råd. Sikker hva betyr navnene på disse stedene forklaring på stedsnavn er ikke alltid vi ellers kjenner så godt? Mange har mulig. Noen navn vil antakelig forbli sikkert lurt på hva navnet på deres en språklig gåte, som for eksempel egen hjembygd eller et sted i nærheten Angrefttjønnan i Alvdal eller Tjåårhte i egentlig betyr. Eller vi har spekulert Røros. Som oftest kan en likevel finne på hva kjente navn som Rondane eller en eller flere sannsynlige forklaringer Glåma kommer av. Vi har lest det et eller på navnet. Der to eller flere godt annet sted, men kanskje glemt det.... begrunnede tolkninger finnes, har En hendig og etterrettelig bok å gripe jeg forsøkt å legge fram disse, uten til for å få forklaring på et stedsnavn, nødvendigvis å ta stilling til hvilken er både raskere og mer pålitelig enn som er den rette. Ulike forklaringer kan noen sekunders søk på Internett med noen ganger være like sannsynlige. Et påfølgende leting i søkeresultatene. eksempel på dette er tolkningene som er lansert for Femunden. Å komme En av inspirasjonskildene for fram til sikre konklusjoner er ofte svært dette arbeidet har vært Norsk vanskelig. Noen ganger er det heller ikke stadnamnleksikon, som dekker hele mulig. landet. Her finnes også mange stedsnavn fra Nord-Østerdal og tilstøtende Innen stedsnavnforskningen i Norge områder omtalt og forklart. Men har det vært flere skoleretninger. adskillige navn på lokale fjell, vassdrag To synspunkter som delvis har stått og ulike terrengformasjoner mangler mot hverandre, har lagt hovedvekten naturlig nok i et slikt oppslagsverk. Det på henholdsvis norrøn mytologi og er ellers skrevet mye om lokale stedsnavn geografiske forhold. Mens noen (for fra vårt område i ulike årbøker, eksempel Magnus Olsen) la stor tidsskrifter og andre publikasjoner. vekt på forbindelsen mellom gamle Men en samlet oversikt over stedsnavn stedsnavn og førkristen religion, har i Nord-Østerdal samt Rondane, andre (særlig Eivind Vågslid) villet 8 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL legge hovedvekten på natur forholdene av uvurderlig betydning, samt besøk på til stedene. Et eksempel på dette er flere av stedene. Én ting er å studere kart, elementet tor i stedsnavn. Det kan noe ganske annet er det å se terrenget (foruten mannsnavnet Tor) tolkes med egne øyne, og gjøre seg opp en som gudenavnet Tor. Men Vågslid mening om forholdet mellom navn og ville i flere slike tilfeller forklare dette lende. som et lydmalende ord (‘torden’, ‘bulder’). Begge disse synspunktene Deler av Røros og Os kommuner har er viktige, men de bør ikke drives til jeg rimelig god kjennskap til fra min sin ytterlighet. De to nevnte forskerne oppvekst. Rondane og fjellområdene la også andre synspunkter til grunn, lenger nord har jeg også blitt ganske alt etter sammenhengen. Blant annet godt kjent med gjennom de årene jeg kunne også Vågslid bruke materiale fra har bodd i Folldal. Men for resten av gamle gudedikt for å tolke flere av de distriktet hadde jeg mange huller i gamle stedsnavnene. Noen ganger kan mine kunnskaper. Underveis i dette meningene, både blant fagfolk og legfolk, arbeidet har jeg prøvd å tette så mange bli vel ensidige. En seriøs gransking av som mulig av disse, ikke minst ved stedsnavn bør vurdere navnene ut fra hjelp fra mine informanter. Det har blitt flere hensyn, både geografiske, språklige, mange telefonsamtaler med velvillige religionshistoriske og kulturhistoriske. og kunnskapsrike kjentfolk. Sommeren I denne boka har jeg forsøkt å få et så 2014 var jeg på en nyttig “befaring” stort tilfang av opplysninger som mulig. i Engerdal, med fottur i deler av Enkelte ganger (som i tolkningen av Femundsmarka, samt kjøring på kryss fjellnavnet Gia), har jeg lagt vekt på og tvers av kommunen. etymologi for å legge fram en mulig forklaring. Gia er for øvrig blant de aller Folkelige forklaringer av stedsnavn, eldste stedsnavnene i Nord-Østerdal, uten direkte språklig eller annen ja kanskje i hele landet. Andre ganger faglig begrunnelse, er også tatt med (som ved elvenavnet Rena) har jeg tatt innen rimelighetens grenser. Folkelig med paralleller fra norrøn litteratur for tradisjon kan ofte si noe om den å vise noe av det historiske bakteppet for historiske bakgrunnen til stedet, selv om navnet. Tilsvarende er også opplysninger tolkningen av selve stedsnavnet kan være fra kristen tradisjon (for eksempel feil. Dessuten kan folkelige forklaringer ved non-navnene) tatt med der det er inneholde både morsomme og historiske naturlig. Som oftest har jeg likevel lagt poeng - i skjønn forening! Anekdoten hovedvekten på språklige og geografiske om fiskerne fra Vingelen som måtte opplysninger for å forklare navnene. I returnere fra Narbuvoll en aprildag, er denne sammenheng har ordbøker og derfor tatt med under oppslagsordet kart vært de viktigste arbeidsredskapene, Narsjøen. Til enkelte navn er også sammen med litteratur om emnet. I kulturhistoriske opplysninger tatt med. tillegg har samtale med kjentfolk vært 9 JON OLAV RYEN Engerdal). Når det gjelder Rondane, Utvalg av stedsnavn omfatter dette store fjellområdet Boka omfatter om lag 4.300 stedsnavn mange kommuner i tillegg til Folldal. som har fått egen oppføring. Disse er Forholdsvis mange stedsnavn (særlig hovedsakelig fra kommunene Alvdal, navn på fjell) er derfor tatt med fra Engerdal, Folldal, Os, Rendalen, Røros, Dovre, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron, Tolga og Tynset. Når vi under enkelte Ringebu og Stor-Elvdal for å dekke oppslagsord bruker benevnelsen “vårt nåværende Rondane nasjonalpark. En distrikt” eller “vårt område”, er det for del fjellnavn fra tilstøtende trakter nord det meste disse åtte kommunene vi for Rondane (Grimsdalen,