Stedsnavn i Nord-Østerdal

JON OLAV RYEN

Stedsnavn i Nord-Østerdal med Rondane, Rørosfjella og Femundstraktene

KOLOFON FORLAG © Jon Olav Ryen Stedsnavn i Nord-Østerdal med Rondane, Rørosfjella og Femundstraktene Kolofon Forlag AS 2015

Forside- og baksidefoto: Rondane, med Midtronden og Digerronden (foto: Geir Olav Slåen).

Prosjektet produseres på oppdrag fra forfatter/oppdragsgiver/utgiver Jon Olav Ryen Alle rettigheter/ansvar for prosjektets innhold tillegges Jon Olav Ryen Henvendelser utover bestilling av produktet bes rettet til Jon Olav Ryen

ISBN 978-82-300-1287-1

Produksjon: Kolofon Forlag AS, 2015 Boken kan kjøpes i bokhandelen eller www.kolofon.com

Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med Åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar og inndraging og kan straffes med bøter eller fengsel. Innhold

Forord ...... 7 Innledning ...... 8 Bakgrunn, formål og metode ...... 8 Utvalg av stedsnavn ...... 10 Skrivemåte og oppsett ...... 12 Henvisninger, bruk av kilder ...... 13 Lydskrift ...... 14 Forkortelser, forklaringer ...... 15 Stedsnavn ...... 17 Sørsamiske terrengord ...... 483 Kilder ...... 497 Skriftlige ...... 497 Elektroniske (Internett) ...... 504 Muntlige ...... 505

Forord

Etter at jeg med god hjelp fra kan være vanskelig å oppklare. Jeg har språkinteresserte folldøler hadde prøvd å lage en faglig oppdatert bok fullført ei bok om folldalsdialektene i som samtidig er skrevet for folk flest. 2012, begynte jeg å sysle med tanken Noen av forklaringene som her legges om å samle stedsnavn fra bygdene fram, vil sikkert egge til motstand og i Nord-Østerdal. Utgangspunktet diskusjon. Jeg håper uansett at boka kan var egentlig et aldri så lite stridens bidra til glede over de tusenvis av navn eple fra min egen hjemkommune, som tidligere generasjoner har brukt nemlig skrivemåten til Hummelfjellet og orientert seg etter i våre bygder og (Håmmålsfjellet) i Os - og betydningen fjellstrøk. av dette fjellnavnet. I første omgang avfødte dette en liten avisartikkel i Takk til kommune, som har Arbeidets Rett, etterfulgt av et par tilsvar gitt økonomisk støtte til boka. En med kommentarer og vennlig kritikk særskilt takk går til Geir Olav Slåen i samme avis. Fra sommeren 2013 har og Per Hvamstad, som har bidratt jeg arbeidet jevnlig med stedsnavn med billedstoff. Anno Museum, fra Nord-Østerdal, samt Rondane og Musea i Nord-Østerdalen, har også Røros- og Femundsdistriktet. Arbeidet velvilligst latt meg bruke noen har vært krevende, med stadige farer bilder. Museumskonsulent Per Arne for misforståelser og feil. Etter utallige Tollefshagen har hjulpet meg med dette. telefonsamtaler, søk på Internett, oppslag Av trykktekniske hensyn er bildene i kartverk og bøker samt besøk på mange samlet midt i boka. av stedene legges nå resultatet fram i bokform. I tillit til mine kilder håper Da gjenstår det bare å ønske leseren god jeg at lesestoffet er gjenkjennelig og tur - til navn og steder fra nordlige deler samtidig lærerikt. Stedsnavn inneholder av Østerdalen og i vest mye kulturhistorie og språkstoff som til svenskegrensen i øst.

7 Innledning

Bakgrunn, formål og metode Femundstraktene og Rørosområdet er Navn markerer identitet. Vi identifiserer ikke utarbeidet så langt. oss med vårt eget navn, men også med navnet på vårt hjemsted eller andre Formålet med boka er å utfylle dette steder vi føler oss knyttet til. Men tomrommet så langt som råd. Sikker hva betyr navnene på disse stedene forklaring på stedsnavn er ikke alltid vi ellers kjenner så godt? Mange har mulig. Noen navn vil antakelig forbli sikkert lurt på hva navnet på deres en språklig gåte, som for eksempel egen hjembygd eller et sted i nærheten Angrefttjønnan i eller Tjåårhte i egentlig betyr. Eller vi har spekulert Røros. Som oftest kan en likevel finne på hva kjente navn som Rondane eller en eller flere sannsynlige forklaringer Glåma kommer av. Vi har lest det et eller på navnet. Der to eller flere godt annet sted, men kanskje glemt det.... begrunnede tolkninger finnes, har En hendig og etterrettelig bok å gripe jeg forsøkt å legge fram disse, uten til for å få forklaring på et stedsnavn, nødvendigvis å ta stilling til hvilken er både raskere og mer pålitelig enn som er den rette. Ulike forklaringer kan noen sekunders søk på Internett med noen ganger være like sannsynlige. Et påfølgende leting i søkeresultatene. eksempel på dette er tolkningene som er lansert for Femunden. Å komme En av inspirasjonskildene for fram til sikre konklusjoner er ofte svært dette arbeidet har vært Norsk vanskelig. Noen ganger er det heller ikke stadnamnleksikon, som dekker hele mulig. landet. Her finnes også mange stedsnavn fra Nord-Østerdal og tilstøtende Innen stedsnavnforskningen i Norge områder omtalt og forklart. Men har det vært flere skoleretninger. adskillige navn på lokale fjell, vassdrag To synspunkter som delvis har stått og ulike terrengformasjoner mangler mot hverandre, har lagt hovedvekten naturlig nok i et slikt oppslagsverk. Det på henholdsvis norrøn mytologi og er ellers skrevet mye om lokale stedsnavn geografiske forhold. Mens noen (for fra vårt område i ulike årbøker, eksempel Magnus Olsen) la stor tidsskrifter og andre publikasjoner. vekt på forbindelsen mellom gamle Men en samlet oversikt over stedsnavn stedsnavn og førkristen religion, har i Nord-Østerdal samt Rondane, andre (særlig Eivind Vågslid) villet

8 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL legge hovedvekten på natur­forholdene av uvurderlig betydning, samt besøk på til stedene. Et eksempel på dette er flere av stedene. Én ting er å studere kart, elementet tor i stedsnavn. Det kan noe ganske annet er det å se terrenget (foruten mannsnavnet Tor) tolkes med egne øyne, og gjøre seg opp en som gudenavnet Tor. Men Vågslid mening om forholdet mellom navn og ville i flere slike tilfeller forklare dette lende. som et lydmalende ord (‘torden’, ‘bulder’). Begge disse synspunktene Deler av Røros og Os kommuner har er viktige, men de bør ikke drives til jeg rimelig god kjennskap til fra min sin ytterlighet. De to nevnte forskerne oppvekst. Rondane og fjellområdene la også andre synspunkter til grunn, lenger nord har jeg også blitt ganske alt etter sammenhengen. Blant annet godt kjent med gjennom de årene jeg kunne også Vågslid bruke materiale fra har bodd i Folldal. Men for resten av gamle gudedikt for å tolke flere av de distriktet hadde jeg mange huller i gamle stedsnavnene. Noen ganger kan mine kunnskaper. Underveis i dette meningene, både blant fagfolk og legfolk, arbeidet har jeg prøvd å tette så mange bli vel ensidige. En seriøs gransking av som mulig av disse, ikke minst ved stedsnavn bør vurdere navnene ut fra hjelp fra mine informanter. Det har blitt flere hensyn, både geografiske, språklige, mange telefonsamtaler med velvillige religionshistoriske og kulturhistoriske. og kunnskapsrike kjentfolk. Sommeren I denne boka har jeg forsøkt å få et så 2014 var jeg på en nyttig “befaring” stort tilfang av opplysninger som mulig. i , med fottur i deler av Enkelte ganger (som i tolkningen av Femundsmarka, samt kjøring på kryss fjellnavnet Gia), har jeg lagt vekt på og tvers av kommunen. etymologi for å legge fram en mulig forklaring. Gia er for øvrig blant de aller Folkelige forklaringer av stedsnavn, eldste stedsnavnene i Nord-Østerdal, uten direkte språklig eller annen ja kanskje i hele landet. Andre ganger faglig begrunnelse, er også tatt med (som ved elvenavnet Rena) har jeg tatt innen rimelighetens grenser. Folkelig med paralleller fra norrøn litteratur for tradisjon kan ofte si noe om den å vise noe av det historiske bakteppet for historiske bakgrunnen til stedet, selv om navnet. Tilsvarende er også opplysninger tolkningen av selve stedsnavnet kan være fra kristen tradisjon (for eksempel feil. Dessuten kan folkelige forklaringer ved non-navnene) tatt med der det er inneholde både morsomme og historiske naturlig. Som oftest har jeg likevel lagt poeng - i skjønn forening! Anekdoten hovedvekten på språklige og geografiske om fiskerne fra Vingelen som måtte opplysninger for å forklare navnene. I returnere fra Narbuvoll en aprildag, er denne sammenheng har ordbøker og derfor tatt med under oppslagsordet kart vært de viktigste arbeidsredskapene, Narsjøen. Til enkelte navn er også sammen med litteratur om emnet. I kulturhistoriske opplysninger tatt med. tillegg har samtale med kjentfolk vært

9 JON OLAV RYEN

Engerdal). Når det gjelder Rondane, Utvalg av stedsnavn omfatter dette store fjellområdet Boka omfatter om lag 4.300 stedsnavn mange kommuner i tillegg til Folldal. som har fått egen oppføring. Disse er Forholdsvis mange stedsnavn (særlig hovedsakelig fra kommunene Alvdal, navn på fjell) er derfor tatt med fra Engerdal, Folldal, Os, , Røros, , , Nord-, Sør-Fron, Tolga og . Når vi under enkelte og Stor-Elvdal for å dekke oppslagsord bruker benevnelsen “vårt nåværende Rondane nasjonalpark. En distrikt” eller “vårt område”, er det for del fjellnavn fra tilstøtende trakter nord det meste disse åtte kommunene vi for Rondane (Grimsdalen, ) er sikter til. Så langt det har vært mulig, også tatt med. Enkelte navn fra de andre er alle elvenavn tatt med. Elvenavnene nabokommunene (, , representerer i de fleste tilfeller det , og Åmot) er òg eldste sjiktet av stedsnavn i dalførene. med i boka, enten som eget oppslagsord Videre er alle grender og tettsteder i (for eksempel Innset, Snøhetta) eller de nevnte kommunene representert som belegg under andre oppslagsord. med eget oppslagsord. Innsjøer og tjern Når det flere steder står “også kjent fra” det har vært mulig å finne navnet på, eller lignende, henvises det til en eller er òg tatt med. Av navn på bekker og flere av de 13 nevnte nabokommunene. mindre vassdrag er det gjort et utvalg. Disse kommunene er også representert Det fleste fjell samt (større) åser og med eget oppslagsord, med forklaring av koller fins også omtalt i boka. Vanligvis navnet. er disse angitt med høyde over havet. Noen ganger mangler det imidlertid Alle verneområder (nasjonalparker, nøyaktig høydemåling på kartverkene. I naturreservat, landskapsvernområder) i slike tilfeller er det angitt et omtrentlig Alvdal, Engerdal, Folldal, Os, Rendalen, antall meter over havet (moh.), som Røros, Tolga og Tynset er ført opp med for eksempel under oppslagsordet eget oppslagsord, sammen med en Risbekkåsen. Anslaget er gitt ut fra kortfattet beskrivelse av geologi, flora høydelinjene på kartet så langt det har og fauna. Når det gjelder ellers vanlige vært råd, sammenholdt med omtrentlige stedsnavn som inneholder ledd med høydemålinger angitt på for eksempel visse terrengbetegnelser (fellesnavn), fins yr.no. nærmere forklaring under oppslagsordet for vedkommende ledd. Eksempler på Enkelte stedsnavn fra Holtålen og dette er gjelt, hø, kjøl. er også ført opp som oppslagsord. Grunnen til dette er at flere steder her Gardsnavn er tatt med dersom de har (eksempelvis ) har språklig klar sammenheng med vedkommende og kulturhistorisk forbindelse med oppslagsord. Det samme gjelder kommunene lenger sør, ikke minst slektsnavn som er i bruk i distriktet, og i sørsamisk sammenheng (Røros, som inneholder (deler av) stedsnavnet

10 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL det er tale om. Et utvalg av gardsnavn Her er det også verdt å merke seg at en som ikke uten videre er lett å skjønne del dyr har blitt kalt med andre navn opphavet til, har fått egen oppføring. enn de vanlige, for eksempel gråben Når det gjelder seternavn, er det gjort i stedet for ulv. Det var ansett som et bredere utvalg. Så langt det har farlig å nevne ulven ved sitt egentlige vært mulig, har alle seternavn som navn. Slike forhold har også festet seg i bygger på personnavn (fornavn), fått navnetradisjonen. eget oppslagsord. Dette gjelder også gardsbruk med endelsen -voll. Det som Sørsamiske stedsnavn, så langt de er særpreger Rørosdistriktet når det gjelder kjent fra skriftlige kilder, er også med stedsnavn, er blant annet de mange i boka. Sørsamisk språk og kultur er gardsnavnene på -voll. Opprinnelig en viktig del av kulturhistorien i den var de fleste av disse gardene setrer (på østlige delen av vårt distrikt, og det er dialekten voller) til gardsbruk i Ålen. derfor naturlig at sørsamiske stedsnavn Senere ble setrene til egne bruk. Her og terrengbetegnelser er representert kan det bemerkes at uvanlig mange i en bok som dette. I vårt område er slike steder, særlig rundt Aursunden, det Engerdal og Røros kommuner som har kvinnenavn som førsteledd. For har innslag av sørsamiske stedsnavn. øvrig er det tatt med enkelte seternavn Så langt det har vært mulig, er alle som det ellers kan være vanskelig (og registrerte sørsamiske stedsnavn fra interessant!) å vite bakgrunnen til. disse kommunene ført opp med egne oppslagsord. Dette gjelder riktignok ikke Dyrenavn i tilknytning til stedsnavn mange. Lenger nord (Holtålen, Tydal) inneholder også mye kulturhistorie. er antallet sørsamiske navn betydelig Navn som Kutjønna, Veddtrøa og større. Noen av disse har fått egen Ørnkletten forteller mye om hvor enkelte oppføring, for eksempel Saantenjaevrie dyr og fugler har ferdes og holdt til. I (Esandsjøen). noen tilfeller sier disse stedsnavnene riktignok mer om likheten mellom for Det fins en interessant forbindelse eksempel en fjellknaus og vedkommende mellom stedsnavn i Nord-Østerdal og dyr eller fugl, enn at det er mange av og Målselv i . Innflytterne dette slaget akkurat på dette stedet. fra Østerdalen (og Gudbrandsdalen) som Noen slike navn kan også referere til etablerte seg i disse bygdene fra slutten en enkelthendelse. Men de fleste av av 1700-tallet, plantet kjente og kjære disse navnene gir uansett informasjon stedsnavn fra sitt hjemsted i sitt nye om ferdselsårer og tilholdssteder for miljø nord i landet. Mange stedsnavn i både husdyr og ville dyr langt bakover Nord-Østerdal har ofte tilsvarende navn i tiden. Av villdyr gjelder dette både i Bardu og Målselv, men sjeldnere eller rovdyr (særlig ulv og bjørn) og dyr ellers ikke andre steder i landet. Dette som har vært jaktet på som en del av gjelder kjente navn som Østerdalen, næringsgrunnlaget (eksempelvis rein). Tynset, Innset og Snøhetta, men også

11 JON OLAV RYEN mange rent lokale navn. Dette forholdet En ekstra bemerkning fortjener navn krever imidlertid en egen undersøkelse som inneholder Måsså- (Måså-, ‘mose’). og er ikke kommentert undervegs i De offisielle navneformene veksler denne boka, selv om det hadde vært mellom én og to s’er i navnet. Det fristende. heter for eksempel Måssåbudalen i Tolga, men Måsåbukletten i Rendalen ifølge de fleste kart. Begge bygder Skrivemåte og oppsett uttaler imidlertid måsså med dobbel Mange av våre stedsnavn har opp konsonant, så alle stedsnavn med dette gjennom årene naturlig nok fått ulike ordet burde kanskje vært skrevet med skrivemåter. Vi har stort sett holdt oss til dobbel s her. I Øvre Folldal er uttalen dagens offisielle navn, slik stedsnavnet er annerledes, og tilsvarende stedsnavn skrevet hos Statens kartverk, på offisielle kunne her gjerne vært skrevet med én kart og i leksika. I enkelte tilfeller s (Måså-). Men dersom en skulle ha er alternativ skrivemåte tatt med i gjennomført skrivemåten konsekvent parentes etter oppslagsordet (fete typer). etter uttalen for disse ordene, ville det Eksempelvis er oppslagsordet ha medført nye problemer. Blant annet også ført opp med varianten Kvekne, som ville en ikke finne stedet ved vanlige høver best med tradisjonell lokal uttale. søkefunksjoner på Internett ved en slik Vi har avveket fra offisiell skrivemåte “korrigert” skrivemåte. For å finne disse på noen stedsnavn som har fått en oppslagsordene, må en derfor i denne uheldig og uhistorisk form, blant annet i boka se både under Måså- og Måsså-. Rondane og tilgrensende områder. Dette Selv om navnet skrives med dobbel s, gjelder spesielt i-former i navn som kan det uttales med enkel konsonant Stormyldingi (offisiell skrivemåte ifølge (eller omvendt), noe lydskriften vil vise i Statens kartverk). Her bør elvenavnet hvert enkelt tilfelle. skrives Stormyldinga eller Stormyldinge. I-endelsen er uansett ikke basert på Mange stedsnavn har Nordre, Østre, Øvre dialektisk tradisjon i dette området. og lignende som særskrevet førsteledd. Enkelte av naturvernområdene har også Ofte fins det da et tilsvarende stedsnavn fått en uheldig offisiell skrivemåte som som begynner med Søndre, Vestre, Nedre. ikke er i samsvar med kartverk ellers I slike tilfeller må en vanligvis slå opp (for eksempel “Lille Sølensjø”, som burde på hovedordet (eksempelvis Bjørnberget ha hett Vesle Sølensjøen). I slike tilfeller hvis en søker Nordre Bjørnberget). er det offisielle navnet på området ført Det ville ellers ha blitt unødig mange opp som oppslagsord. Men leseren blir krysshenvisninger med gjentakelser så henvist videre til vedkommende av samme stedsnavn. Ved appellativer stedsnavn slik det skrives i vanlige (fellesnavn) er kjønn på ordet angitt. kartverk. Dette kan veksle fra bygd til bygd eller mellom beslektede ord, slik som i floe, fly, fløy.

12 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL

I forbindelse med sørsamiske stedsnavn er det tilsvarende norske offisielle Henvisninger, bruk av kilder stedsnavnet tatt med, enten med egen I all slags faglitteratur er det alltid henvisning eller utfyllende opplysninger vanskelig å bestemme seg for hvor mye i artikkelen. Omvendt har også en del en skal henvise til sine kilder undervegs. norske stedsnavn oppført det tilsvarende Dette gjelder både når en skriver med sørsamiske ved siden av. Når dette er fagfolk som målgruppe, og når en sikter et offisielt navn (eksempelvis Prahke mot en bredere leserkrets. Denne boka for ), er det sørsamiske navnet er faglig basert, men skrevet for folk ført opp med fete typer ved siden av flest. Henvisninger til annen litteratur det norske oppslagsordet. Dersom er derfor holdt på et moderat nivå for et sørsamisk stedsnavn har hatt en at teksten skal være lettere tilgjengelig. mer begrenset bruk, er dette nevnt i Bakerst i boka er alle kildene - både teksten under det norske oppslagsordet. skriftlige, elektroniske og muntlige - Sørsamiske terrengbetegnelser samlet i eget oppsett. (fellesnavn) er ført opp i egen liste. Som nevnt ovenfor, har Norsk Formen på gards- og slektsnavn i stadnamnleksikon dannet et slags skrift og tale trenger også en ekstra mønster for dette arbeidet. Men mange kommentar. Ett og samme navn kan andre kilder er selvsagt benyttet. veksle mellom nevneform (nominativ) Her må vi fremheve Kjell Venås’ og bøyd kasus (dativ). Steimoegga er monumentale Norske innsjønamn III for eksempel gardsnavn i Alvdal (samt for fylke (1987) samt Knut navn på idrettsanlegget i bygda), mens Bergsland og Lajla Mattsson Maggas Steimoeggen er tilsvarende slektsnavn. Sydsamisk – norsk ordbok (1993). I Dette henger sammen med at et ord tillegg har tre kartsider på Internett vært kan ha forskjellig form alt etter hvilken svært nyttige: www.nord-osterdal.no sammenheng det brukes i. I talemålet (Geodatasamarbeidet i Nord-Østerdal), vil den som behersker alvdalsdialekten, www.norgeskart.no (Statens kartverk) kunne si ei ska’ bortpå egga en tur, men samt værvarslingstjenestens nettside han bygde hus oppunder eggen. I den www.yr.no, som også inneholder en første setningen brukes nevneformen omfattende søkefunksjon for stedsnavn. (egga); i den andre dativformen (eggen). Mange gardsnavn vil, som de fleste Vanligvis er det henvist til annen stedsnavn ellers, ha nevneform (Øya, litteratur ved å vise til forfatter og årstall, Rya, Vangskåsa osv.). Tilsvarende fulgt av sidetall (for eksempel Veka 2000, slektsnavn vil som oftest ha dativform 10). Ved noen få kilder som det siteres (Øyen, Ryen, Vangskåsen). ofte fra, er forkortelser brukt med store bokstaver, etterfulgt av sidetall. Disse forkortelsene finnes i listen på slutten av dette innledningskapitlet, samt i

13 JON OLAV RYEN kildelisten bakerst i boka. Når det er konsonantene er imidlertid skrevet på en henvist til Ivar Aasens ordbok, er det annen måte, blant annet fordi vi ikke har vist til oppslagsord, mens sidetall er hatt tilgang på de ellers vanlige fonetiske sløyfet (den elektroniske versjonen vi har tegnene for palatal uttale. Når det gjelder benyttet, er uten sidetall). vokalsystemet, er det svært komplisert å gjengi dette korrekt på de forskjellige I tillegg til de mange skriftlige kildene dialektene som er representert i denne har de muntlige vært umistelige. I boka. Blant annet skulle en trolig brukt løpet av arbeidet med boka har jeg hatt en mellomlyd mellom e og æ (som i noen kontakt med til sammen 130 lokalkjente navn på Hest-). Lesere som er kyndige folk fra de ulike kommunene. Jeg i den slags finesser, får bære over med skulle gjerne ha spurt flere, men de jeg eventuelle unøyaktigheter, og heller fryde har snakket med, har gitt meg gode seg over språkets rikdom. opplysninger om uttale, geografiske forhold og annet nyttig stoff. Tusen takk Joleik Øverbys liste (udatert) over til hver især! Alle informantene er listet “ekstrabokstaver” for å gjengi uttalen av opp under kildematerialet bakerst i dialektene i Østerdalen har vært til stor boka. hjelp. Øverby kjente østerdalsdialektene svært godt, og var trolig den som hadde best oversikt over disse målførene i Norge. Lydskrift Terrengbeskrivelser og stedsnavn uttales Denne boka bruker disse tegnene og naturlig nok ikke likt i dialektene i vårt kombinasjonene: vidstrakte distrikt. For å angi uttalen så nøyaktig som mulig, er alle oppslagsord, ä vokal som ligger mellom a og æ med unntak av sørsamiske, forsynt med lydskrift i hakeparentes. Av plasshensyn d palatalisert d (d med j-lyd) er bare uttalen til selve oppslagsordet angitt med lydskrift. Dersom det er ë vokal som ligger mellom e og ø flere skriftlige varianter av samme (sjelden) oppslagsord, er disse bare angitt med alternativ skrivemåte, med fete typer, kj ustemt, palatal k, som i østnorsk men uten lydskrift. Det finnes flere kjole, kylling. Dobbel kj skrives kkj typer lydskrift. Det internasjonale IPA- systemet krever mange ekstrategn, noe l retrofleks (tjukk) l som av både tekniske og økonomiske grunner ikke var aktuelt i en bok som l palatalisert l (l med j-lyd) dette. Så langt det har vært råd ved hjelp av vanlige tegn og bokstaver, n palatalisert n (n med j-lyd) har vi prøvd å følge lydskriftsystemet i Norsk stadnamnleksikon. Enkelte av

14 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL

ô vokal som ligger mellom ø, u og å, jamvektsord, f.eks. læga [læg`a] der svært mørk aksenten ikke viser hovedtrykk, men tonelag ò vokal som ligner på ô, men er tydeligere en ø-lyd, bare mørkere : Kolon etter vokal viser at vokalen er enn vanlig ø lang

ö vokal som ligner vanlig ø, men er . Punktum etter konsonant viser bredere enn denne retrofleks (tjukk) uttale av konsonantforbindelse, som i sj retrofleks (tjukk) s, som i østnorsk Kommeren [komm´er.n.], der r og n sjokolade, ski. Dobbel sj skrives ssj “smelter” sammen, som i østlandsk Arne t palatalisert t (t med j-lyd)

* Stjerne etter konsonant betyr ustemt For øvrig er vanlige bokstaver i alfabetet uttale, f.eks. r i Barkald [bär*`kall]. brukt (uten kursiv eller fete typer). Dersom stjerne kommer etter dobbel konsonant, gjelder tegnet begge konsonantane Forkortelser, forklaringer De fleste forkortelsene er med punktum, ’ Apostrof foran konsonant eller men noen er etter sedvane uten (bl.a. km vokal, evt. diftong, betyr at denne for kilometer) utgjør en egen stavelse, f.eks. Nehatten [ne:`hatt’n]. Apostrof er adj. adjektiv òg brukt for å skille to konsonanter art. artikkel, artikler fra hverandre og vise at de bl.a. blant annet (andre) tilhører forskjellige stavelser, f.eks. ca. circa, omtrent Harrbekktjønna (harr`bekk’kjønna] d. død dat. dativ (kasus for bl.a. indirekte ´ Akutt aksent (høyrevendt aksent) objekt) viser at ordet har tonelag 1, dvs. dial. dialekt(er), dialekt-, dialektisk som i Willy. Aksenten viser samtidig dr.avh. doktoravhandling hovedtrykk, og er plassert bak dss. det samme som trykkstavingen dvs. det vil si egl. egentlig ` Grav aksent (venstrevendt aksent) e.Kr. (år) etter Kristus viser at ordet har tonelag 2, el. eller dvs. som i villig. Aksenten viser e.l. eller lignende samtidig hovedtrykk, og er plassert ent. entall bak trykkstavingen. Unntak er etc. et cetera, og så videre

15 JON OLAV RYEN evt. eventuelt NSL Norsk stadnamnleksikon f femininum (hunkjønn) (red. Jørn Sandnes og Ola f.eks. for eksempel Stemshaug, 2007) f.Kr. før Kristus nåv. nåværende flert. flertall o.l. og lignende flg. følgende oppl. opplysning(er) gen. genitiv (eiendomskasus) osv. og så videre hhv. henholdsvis pga. på grunn av ill. illustratør red. redaktør inkl. inklusive s.d. se dette (denne, disse) jfr. jamfør sic sic , slik (brukt om ordet som litt. litteratur står foran, særlig etter en kl. klokka overraskende detalj i teksten: km kilometer ‘slik står det virkelig skrevet’) Kr.f. Kristi fødsel sml. sammenlign, sammenlignet m maskulinum (hankjønn) ssp. subspecies, underart m meter subst. substantiv m.fl. med flere tilsv. tilsvarende; tilsvarer m.m. med mer utg. utgave; utgitt moh. meter over havet v. verb m.v. med videre vedr. vedrørende n nøytrum (intetkjønn) > utviklet til, som har blitt til (om NE Norske Elvenavne (Oluf Rygh, endring av ordformer) Kristiania 1904) NO Norrøn ordbok (Leiv Heggstad, Begrepene ‘gammelnorsk’ og ‘norrønt’ Finn Hødnebø og Erik er brukt om hverandre, om norsk Simensen, Oslo 2012) skriftspråk i perioden ca. 800 - 1350 e.Kr. nom. nominativ (nevneform av substantiv og pronomen)

16 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL A Aaen, Aaeng, Aamo m.fl. Se å. og Stormyra ved Glåma, sørvest for sentrum. Blir òg kalt Storabbortjønna Abbor- Se også Åbbor-, Åbor- og Åbbår-. og Litlabbortjønna. (7) Tjern i Røros kommune, ved Tørresberget nord for Abborholet [åbb`århô:le] (Åbbårholet) Aursunden. Også navn på svært mange (1) Tjern i Ridalen, Røros kommune tjern i Trysil (antakelig 12 forskjellige (ved Øversjøens vestside). (2) Tjern steder). Tjern med dette navnet har i sørenden av Djupsjøen i Elgådalen, (særlig) god forekomst av fiskeslaget Engerdal kommune. Til navnet, se abbor, som er alminnelig over hele Abbortjønna og høl. Se også Åbborholet. Østlandet (mer stedvis i Trøndelag). Pga. ulike skrivemåter er det vanskelig Abborloken [åbb`årlo:ken] Mindre å få oversikt over alle tjern knyttet til tjern, lok (s.d.) på sørsiden av denne fiskearten. I tillegg er flere tjern Brekkfjorden vest for Brekken i Røros lokalt kalt Abbortjønna, Abborloken kommune (vest for Sjøvolltjønna). Til e.l. uten at de er navngitt på kartet. Se navnet, se ellers Abbortjønna. også Åbbårtjønna, Åbbortjønna(n), Åbortjønna; Skarpabbortjønna. Abborodden [åbb`årådd’n] (1) Odde, landtunge i Narsjøen, Os kommune Abboråsen [åbb`årå:s’n] Ås (832 moh.) (sørøst for Nyvollen og Buvika). (2) sørøst for Narbuvoll i Os kommune Odde, landtunge lengst nordvest i (nordvest for Skalleråsen). Til navnet, se Siksjøen, Os kommune (sør for Holla). forrige art. Til navnet, se Abbortjønna og odde. Abelholet [a:b´elhô:le] Tjern nordvest Abborpiken [åbb`årpi:ken] Haug, for Rambergssjøen i Røros kommune kolle (630 moh.) øst for Glåma, sørvest (vest for Skjevdalen). En som het Abel, for sentrum, i Os kommune (sør for har gitt stedet navn. Til sisteleddet, se hol Løneset og Abbortjønnan). Til navnet, se II. Abbortjønna og pik. Abelvola [abb´elvo:la / a:b´el-] Abbortjønna [åbb`årkjønna] (Abbelvola) Fjellknaus (926 moh.) (Abbortjønnan) (1) Tjern i Engerdal nordøst for Rivdalen, mellom Tylldalen kommune, sør for Valdalen. (2) Tjern og Brydalen i Tynset kommune (vest i Engerdal kommune, sør for Røa for Taggarvola). Ifølge et sagn skal det (Storbuddhåen). (3, Abbortjønnan) ha vært to trollbrødre som het Abbel Tjern i Engerdal kommune, sørvest for og Taggar. Det eldste trollet bodde i Drevsjø. (4) Tjern i Engerdal kommune, Kommeren. Kona hans het Komma, og Sømåkvolvet. (5, Abbortjønnan) Tjern fjellet skal ha fått navn etter henne. Det i Tolga kommune, Hodalen (mellom andre trollet, som bodde i Storvola og Drengen og Asmaren). (6, Abbortjønnan) Eggevola, hadde ei kone som het Ra. Tjern i Os kommune, mellom Løneset Hun skulle være spesielt god til å fiske.

17 JON OLAV RYEN A Mellom Kommeren og Eggevola renner Storelva). En som het Adam, er opphavet elva Riva. Her fisket trollkona med noe til navnet. Til sisteleddet, se voll. som liknet ei rive. Komma misunte Ras fiskelykke. Det ble kjekling og hat Akselvollen [aks´’lvåll’n] Gard i Røros mellom konene, noe som også smittet kommune, nordøst for Glåmos, sør for over på mennene deres. Abbel og Taggar Vika ved Aursunden. Førsteleddet er møttes siden en gang og tok til å trette mannsnavnet Aksel. Til sisteleddet, se voll. mens de stod på hver sin vol. Det utartet seg til steinkasting, og snart haglet det Akshaugen [aks`hòu’n] Fjell vest for med store steiner gjennom lufta. En Fiskevollen ved Sølensjøen i Rendalen mengde store steiner ble liggende igjen kommune, 1164 moh. Førsteleddet sikter på hvert fjell. Det ene ble siden hetende helst til kornaks, jfr. Åkeråa (‘åkerelva’) Abelvola, og det andre fikk navnet som renner ut i Sølensjøen sørøst for Taggarvola (Streitlien 1978, 22-23). Det fjellet. Begge navnene kan sikte til kan hende at navnet opprinnelig har korndyrking her i eldre tid. Det er gjort vært Allberrvola (‘fjellet som er helt bart’, funn av kornpollen som viser at det er A.D. Østigaard, personlig meddelelse). dyrket korn ved Vesle Sølensjøen (dvs. Vola er snau på toppen. Til sisteleddet, noe lenger nord) i vikingtiden, kanskje se vol. også enda tidligere (Bergstøl 2008, 94). Trolig har det vært åkerbruk også her Abrahamshøgda [a:b´rahamshøgda] ved selve Sølensjøen før i tiden, under Høyde på nordsiden av Aursunden i Røros bedre klimatiske forhold enn i dag. kommune (sørvest for Attåbakhøgda), 888 moh. Mannsnavnet Abraham er trolig Allmannvola [al`mannvo:la] Høyde, etter ei gruve som lå i området (Abrahams­ ås (967 moh.) øst for i Tynset gruva). Til sisteleddet, se hø (2). kommune, nordøst for Gråvola. Allmannavegen i middelalderen gikk Adamstjønna [a:d`amskjønna] etter det flate høydedraget her (Streitlien Tjern (egl. vik) ved Tufsingas utløp 1978, 18). i Femunden, Os kommune. Før oppdemminga på 1700-tallet var dette Alvdal [älv`dä:l] Kommune og dalføre et tjern uten direkte forbindelse med i Nord-Østerdal, Hedmark fylke. Femunden. Navnet skal skrive seg fra en Førsteleddet i navnet kommer av elv, og mann ved navn Adam fra Tufsingdalen refererer til Glåma (s.d.), altså ‘elvedalen’, (Venås 1987, 97). ‘dalen langs elva’. Til forskjell fra Stor- Elvdal ble Alvdal tidligere kalt Lilleelvdal Adamsvollen [a:d`amsvåll’n] (1) Gard (lokalt Vetlelvdalen). ved Langvika, i Røros kommune. (2) Seter i Nordridalen, Røros kommune, Ametartjønna [å:`me:tarkjønna] Tjern mot grensen til Tydal. I nærheten øst for Sorken i Engerdal kommune, heter det Adamsletta og Adamsfossen (i nord for Store Gunnarsjøen (henger

18 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL A egl. sammen med denne). Navnet, som Andråsberget [and`råsbærje] Berg (s.d.) etter uttalen burde ha vært skrevet øst for Andrå ved Storsjøen i Rendalen Åmetartjønna, kommer av ordet åmetar, kommune, 769 moh. Se Andrå. kjent fra lokalt målføre og svensk. Ordet betyr ‘tømmermåler’, en tidligere Andtjønna [a:n`kjønna] Tjern i yrkesbetegnelse på en som målte opp Rendalen kommune, sørøst for Andrå tømmeret på vegne av skogeieren (jfr. ved Storsjøen. Herfra renner elva Anda svensk mäta, ‘måle’). Se Venås 1987, 560. (s.d.). I nord(øst) ligger Andtjønnkletten (750 moh.). Amundvollen [a:m`unnvåll’n] Gard på sørsiden av Djupsjøen i Røros Andviktjønna [ann`vi:k’kjønna] Tjern kommune. Navnet er etter berggesell ved Femundselva i Engerdal kommune, Amund Larssen (1671-1713), som festet nordvest for Sennsjøen. Navnet er denne vollen. Til sisteleddet, se voll. sammensatt av fuglenavnet and og vik, ‘bukt’. Vika det siktes til, ligger i Anda [a:n`a] Elv i Rendalen kommune, Femundselva nordøst for tjernet, sør for med utløp ved Andrå i Storsjøen (s.d.). Kviløya. Andvikbekken renner gjennom Til navnet, se Andrå. tjernet og ut her.

Anddalen [a:n`dä:’l.n.] Dalføre i Ren­ Angelbekken [ang`’lbekken] Bekk dalen kommune, langs elva Anda (s.d.). i Engerdal kommune, med utløp i Småsjøelva (s.d.) nordøst for Sorken. Andersvollen [ann´er.s.våll’n] (1) Seter Navnet kommer av norrønt ǫngull, øst for Langsjøen i Tolga kommune, ‘fiskekrok’. I den lokale dial. heter det å sørøst for Bekkengvollen. (2) Seter angle om å ‘fiske’ (med stang, helst om nordøst for Brekken i Røros kommune, småfisk). nord for Høgvollknippen. En mann ved navn Anders er opphav til seternavnet. Angelvika [ang`’lvi:ka] Vik i sørøstre Til sisteleddet, se voll. del av Øversjøen, nord for Rien i Røros kommune. Til første del av navnet, se Andrå [and`rå] Gard på østsiden Angelbekken. av Storsjøen i Rendalen kommune, mellom Sjøli og Åkrestrømmen. Pga. Angrefttjønnan [ang`greftkjønnän] sisteleddet (å, s.d.) er dette trolig Tjern sør for Breisjøen i Sølndalen, opprinnelig et elvenavn (= nåværende ­Alvdal kommune (nord for Holmsjøen). Anda, s.d.?). Førsteleddet er kanskje Navnet er gåtefullt (jfr. Venås 1987, 100: gen. av fuglenavnet and. Men det kan “Slik namnet er skrive, er det ikkje råd også komme av gammelnorsk ǫndurr å koma med noko tydingsframlegg”). (‘ski’). Både Andrå og Andraa er brukt Hvis en tar utgangspunkt i greft, kunne som slektsnavn. Se NE, 4; NSL, 72; Veka en likevel kanskje vise til navn som 2000, 40. Greftåsen (Trysil) og gardsnavnet Greften

19 JON OLAV RYEN A (Vang; Løten), som antakelig henger på østsiden av Hittersjøen. Det kan sammen med grøft (‘renne’, ‘grop’). ha skjedd en arrestasjon her, el. Førsteleddet er verre å forklare, men kan bakgrunnen kan være at en arrestant tenkes å komme fra fuglenavnet and el. har bodd på stedet. Det er kjent at angel (‘fiskekrok’, sml. Angelbekken). straffedømte i gammel tid ble forvist til mer bortgjemte steder, og fikk lov til Anstubbodden [ann`stubbådd’n] å slå seg ned på setervoller o.l. Navnet Odde (s.d.) på vestsiden av Femunden i kan imidlertid også henge sammen med Engerdal kommune, mellom Jonasvollen Aresthøgda. Ifølge O. Gjelsvik kommer og Munkfoten. Navnet kommer av dette fjellnavnet av mannsnavnet andstubbe, ‘fuglekasse for and’. Sml. Arest (Ernst). En familie på Røros ble Stubbandtjønna. kalt Arestan (Gjelsvik 1936, 145). Til sisteleddet, se voll. Se òg Aresttjønnan. Anvisåsen [an`vi:så:s’n] Ås, kolle (873 moh.) i Os kommune, nordvest for Askarsholen [ar.s.`ga:r.s.ho:’l.n.] Hummelvoll, nær grensen til Tolga. Skogsområde, li vest for Lonahovda ­Navnet kan henge sammen med v. (nord for Sollund) i Folldal kommune. anvise, ‘vise’, ‘peke ut’. Dette kan gå på at Sisteleddet er hol I (s.d.). Se ellers åsen er forholdsvis markant i landskapet Askarstjønna. og viser retning for vegfarende, eller at det kan være påvist malm her (Rygh Askarshovda [ar.s.`ga:r.s.håvda] Kolle 1900, 416). Anvisås er navnet på et (ca. 940 moh.) vest for Lonahovda bureisingsbruk på østsiden av åsen. i Folldal kommune (nordvest for ­Lonasætran). Til navnet, se Askarstjønna Arasjøen [(h)ä:r`äsjø:’n] (Årasjøen) og hovde. Innsjø i Rendalen kommune, nord for Sølensjøen. Førsteleddet kan komme fra Askarstjønna [ar.s.`ga:r.s.kjønna] Tjern gammelnorsk ari (‘ørn’), evt. dyrenavnet nordvest for Storhøe (Storhøa), øst for hare (Venås 1987, 100). Smørbollen, i Folldal kommune. Uttalen som her er registrert (informant f. 1940), Aresttjønnan [arr`estkjønnan / a:r´] stemmer med K. Venås’ gjengivelse av (Nedre og Øvre) Tjern i Røros en eldre uttale fra 1942. Ifølge Venås kommune, nordøst for Storhittersjøen. 1987, 101-102 dreier det seg om flere Se Arestvollen. Navnet har også vært små tjern, mens kjentfolk nå mener skrevet Arenttjønnan (av mannsnavnet at det bare er ett tjern som har dette Arent?). navnet. Myrområdet der tjernet ligger, heter Åsgardfloen ifølge kartet, men Arestvollen [arr`estvåll’n / a:r´-] (1) heter lokalt Askarsfloen. Her ligger fire Setervoll sørøst for Orvos i Røros små tjern (noen av dem er igjengrodd). kommune, ved Enarsvola. (2) Seter Lonabekken (tidligere kalt Askarsåe) ved Bergstaden i Røros kommune, renner herfra. Navnet har trolig blitt

20 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL A forvansket. Skrivemåten og uttalen henger sjønavnet sammen med norrønt stemmer ikke overens, noe som gjør marr, ‘s j ø’. tolkningen desto vanskeligere. En mulig forklaring er at det opprinnelig har Asmarloken [ass`mar.l.o:ken] Vik ved hett Åsskardstjønna(n). Dvs. at Askar sørenden av Asmaren (s.d.) i Hodalen, kommer av ås + skard (‘fjellkløft’). Tolga kommune. Vika har bare så vidt Terrenget langs bekkens nedløp, med forbindelse med sjøen gjennom to flere dype kløfter, kan passe med denne smale sund (Asmarstrømmen mot vest, forklaringen. Men navnet kan òg Stikkelen mot nord og øst). Den kan henge sammen med det gamle navnet derfor oppfattes som et eget tjern (lok, på Lonahovda, Elgsgardshovda (s.d.). s.d.). Uttalen av Elgsgards- og Askars- er nesten sammenfallende. At manns­ Aspbakken (asp`bakken / åsp`-] (1) navnet Asgeir el. Åsgeir ligger til Bakke på stien fra Holla mot Narbuvoll grunn, er derimot mindre trolig. En i Os kommune, like øst for Korsen. lydutviklingen fra Asgeir > Askard synes (2) Bakke nord for Skårhåmmårdalen lite rimelig. Navnet er dessuten ikke i Røros kommune (vest for Sundet), brukt i bygda før i nyere tid. nedenfor Midter Prestvollen. Treslaget osp (Populus tremula) er gjerne blitt kalt Asmaren [ass`ma:’r.n.] Innsjø sørøst for asp i målføret. Jfr. også Asprøstbakkan Drengen i Hodalen, Tolga kommune. (mot garden Aspheim, nord for Tynset Navnet er trolig bestemt form av et sentrum). gammelt mannsnavn Asmarr, som er kjent fra middelalderen (dog ikke fra Astrupstøtta [ast´rupstøtta] Minnestøtte Hodalen i nyere tid). Et sagn forteller ovenfor Nordre Slåsæter (nord for om to forbrytere fra Brydalen som Hardbakken), nordvest for Dalholen sammen med en hund slo seg ned ved i Folldal kommune. Støtta er satt opp sjøene Asmaren, Drengen og Stikkelen som et minnesmerke på stedet der (s.d.). De fisket i sjøene, og hunden fikk polarforskeren Eivind Astrup (1871- bena fra fisken og ble fet, mens karene 1895) ble funnet død i januar 1896. var magre. Men når de òg begynte å ete Han hadde gått på ski fra bena, ble de også fete. Karene het Asmar tredje juledag og døde her under uklare og Stikjill, mens hunden het Drengen. I omstendigheter. Det er ikke klarlagt om en annen versjon sies det at hunden het han døde av vådeskudd eller om han tok Stikjill (Venås 1987, 102; sml. 150). Et sitt eget liv. annet sagn forteller at en som het Asmar, hadde drept lensmannen på Tynset Atjønna [a:´kjønna] (1) Tjern øst for og søkt tilflukt her. Bak disse sagnene Sorken i Engerdal kommune, sør for kan det ligge et historisk minne om Stormyrtjønnan. (2) Tjern nord for en veidemann (el. flere) som holdt til i Sorken i Engerdal kommune, sør for området. Ifølge en helt annen forklaring Krokåtsjøen. Tjernene har noenlunde

21 JON OLAV RYEN A samme form, og kan minne om Atnosen [at`’no:s’n] Grendelag i Stor- bokstaven A (jamføringsnavn). Sml. Elvdal kommune, ved utløpet av elva Otjønna. Atna i Glåma nordvest for Koppang. Også gardsnavn. Navnet er sammensatt Atna [at´na / at´ne / æt´ne (eldre) / av Atna (s.d.) og os (‘elvemunning’, at´na (/Stor-Elvdal)] (1) Sideelv til ‘elveutløp’). Glåma (s.d.), med utspring i Verkilsdalen i Rondane. Renner gjennom Atndalen Atnoset Naturreservat i Stor-Elvdal og i Folldal og Stor-Elvdal kommuner og Rendalen kommuner, opprettet i 1989. munner ut ved Atnosen. (2) Grend i Omfatter dalsidene på begge sider av Stor-Elvdal kommune, ved Atnosen. Glåma nord for Atnosen. Her finner Navnet kommer trolig av eta (‘ete’, vi mange seter (såttåer) som viser ‘grave’), dvs. ‘elva som har ett seg ned nivået på en rekke bresjøer fra siste i elveløpet’. Det kan også henge saman istid. På østsiden av Glåma strekker med gammelnorsk etja (‘drive fram’), verneområdet seg et godt stykke sør for og sikte til sterk strøm i elva. Begge selve Atnosen. Til navnet, se Atnosen. forklaringene høver godt med elvas ferd gjennom deler av dalen. Jfr. NSL, 77. Atnsjøen [at`’nsjø:’n / at´’n-] Innsjø i Stor-Elvdal og Sør-Fron kommuner, Atnbrua [at`’nbru:a] Grend i Stor- nordvest for Atnbrua. Navnet kommer Elvdal kommune, nord for Enden i av elva Atna (s.d.), som renner gjennom Sollia. Førsteleddet kommer av Atna sjøen. (s.d.). ­Sisteleddet bru kommer av at hovedvegen (fylkesveg 27) krysser Atna Atnsjømyrene [at`’nsjø:myrän / at´’n-] her, ved en større foss ved den sørøstlige (Atnsjømyran) Våtmarksområde enden av Atnsjøen. i Folldal, Stor-Elvdal og Sør-Fron kommuner, ved nordenden av Atnsjøen. Atndalen [at´’nda:l.’n. / æt´’n- (eldre) Natur­reservat siden 2001. Rikt fugleliv / at`’n- (Sollia/Stor-Elvdal)] Dalføre i (bl.a. krikkand, kvinand, enkeltbekkasin Folldal og Stor-Elvdal kommuner, langs og gluttsnipe), høy vegetasjon (starr). elva Atna (s.d.). Også gardsnavn (Stor- Elvdal). I denne boka er Nordre Atndalen Attåbakhøgda [att`åba:khøgda / brukt om dalførets nordre del, fra att`e-] Kolle, høyde i Røros kommune grensen mellom Stor-Elvdal og Folldal i (893 moh.) nord for Kurråsvollan sør til Grimsa i nord. ved Aursunden. Navnet kommer av uttrykket att å bak, ‘baklengs’, ‘bakover Atnglupen [at`’nglu:pen / -glo:pen] på ryggen’. Dette sikter trolig til at Fjell på grensen mellom Stor-Elvdal fjellet er bratt (attkeik, bakoverlent). Til og Rendalen kommuner (1029 moh.), sisteleddet, se hø (2). nordvest for Atnosen. Til betydningen av navnet, se Atna og glup. Auma [ô:m`a] (1) Elv i Tynset

22 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL A kommune, med utløp i Glåma (s.d.) i målføret også skrevet ør; se Ørsjøen, på grensen til Alvdal. (2) Elv i Alvdal Ørsjøtjønna (Rendalen). kommune, med utløp i Glåma (s.d.) sør for Lang­odden. (3) Grend i Tynset Aursjøen [ô:r.`sjø:’n] (Nordre og kommune, ved elva Aumas (1) utløp på Søndre) Innsjø i Rendalen kommune, grensen til Alvdal. Auma kan komme av mellom Hanestad og Barkald. Også navn gammelnorsk aumr (‘ynkelig’, ‘fattig’), på innsjø i Trysil. Til førsteleddet, se aur ymja (‘låte’; ‘murre’) el. kanskje åme II. Se også Ørsjøen. (‘orm’). P. Hovda har foreslått enda en tolkning av aumr (‘hjelperen’, ‘som Aursjøtjønna Se Ørsjøtjønna. gir mat’), noe som kan sikte til godt fiske i elva. Dette synes som den beste Aursunden [æur.`s.u:’n] (Lydskriften forklaringen. Elvene er kjent for å være i NSL er unøyaktig for nom. ent. Lokal fiskerike. Jfr. NSL, 78; NO, 56.742; uttale har tre stavelser i nevneformen, Hovda 1966, 19-22. ikke to). Innsjø i Røros kommune, vest for Brekken. Elva Glåma renner Aumdalen [ô:m`dä:’l.n.] (1) Seterdal i gjennom sjøen. Førsteleddet er helst aur, Tynset kommune, nordøst for Tylldalen. ‘grus’, ‘sand’. Sjøen har mange grunner (2) Seterdal i Alvdal kommune, (nord) med sandbanker. Siste del av navnet er vest for Bellingmo (sør og vest for derimot vanskeligere å forklare. Hvis Blåvola og Urdskardkampen). Også endelsen er -und (ukjent betydning, sml. navn på seter i samme dal. Til navnet, se Femunden), er det merkelig med s-en Auma. midt inne i navnet. Dette kan likevel forklares som en forbindelseskonsonant Aumskardtjønnan [ô:m`ska:lkjønnän] for å lette uttalen, evt. som genitivs s. Tjern nordvest for Hanestad i Rendalen Dersom det er -sund (‘smalt farvann’) kommune, ved grensen til Alvdal som utgjør siste del, kunne dette passe (nord for Skarvhøa). Navnet kommer godt med de fysiske forholdene. Det av Aumskardet nord for tjernene, der er mange trange sund og fjordbotner elva Auma i Alvdal har sine kilder. Til i Aursunden. Problemet med denne navnet, se Auma og skard. løsningen er at det knapt finnes sjønavn som er sammensatt på denne måten; en aur I (grus, sand) Se ør. ville ha ventet Aursundsjøen e.l. (NSL, 79). ­Navnet kan imidlertid ha blitt aur II [æur`- / ô:r`-] forkortet. En kan også tenke seg at sjøen Sammensetningsledd som i stedsnavn opprinnelig het Aurr (Hovda 1975, 38). enkelte ganger kan referere til fiskeslaget aure (ørret), jfr. Søndre og Nordre Aurtjønna [ô:r`kjønna / æur`-] Aursjøen (Rendalen), Aursjøen (Trysil), (Auretjønna) (1) Tjern i Engerdal Aurtjønna (Engerdal). Også i gardsnavn kommune, øst for Femundsenden (ved (Aursjøbekken, Alvdal). Ut fra uttalen Kvemskjølen). (2, Auretjønna) Tjern

23 JON OLAV RYEN B i Røros kommune, sør for Brekken Bakkekampen [bakkekamp´en] sentrum, øst for Botnet (nord for Fjellknaus (1189 moh.) i Nordre Tufsingen). Samme navn også i Nord- og Atndalen i Folldal kommune. Navnet Sør-Fron. Til førsteleddet, se aur II. kommer av beliggenheten ovenfor (øst for) garden Gravmobakken (s.d.), til Avlauptjønna [a:v`lô:pkjønna] daglig kalt Bakken. Tidligere ble kampen (Avlauptjønnan) Tjern ved Sæter i også kalt Stodsbukampen (Streitlien Tufsingdalen i Os kommune (nordøst 2001, 451; jfr. Stadsbuøyen). Se ellers for gardene). Tjernet har, i motsetning Bakktjørna. Til sisteleddet, se kamp. til mange andre i dette området, både inn- og utløp. Kanskje dette er årsak Bakkekletten [bakk`klett’n] Fjellknaus til navnet. Det ligger mange tjern og nord for Tufsingdalen (ovenfor loker i dette myrområdet. Noen vil si Fjellvang) i Os kommune, 926 moh. Avlauptjønnan, dvs. om flere av disse Navnet er antakelig blitt til med tjernene. utgangspunkt i gardene Bakken sørøst for kletten (på østsiden av Tufsinga). Avsjøen [a:v`sjø:’n] Innsjø på Dovrefjell Se ellers Bakktjørna. Til sisteleddet, se i Dovre kommune; en av kildene til Folla klett. (s.d.). Navnet betyr antakelig ‘sjøen som ligger avsides til’. Avsjøen ligger lenger Bakkelokan [bakk`lo:kän] (Bakklokan) unna bygda (dvs. Dombås, Dovre) enn 7-8 små tjern nord for Siksjøen i Os den noe større Vålåsjøen. Se NSL, 82. kommune. Førsteleddet kommer av Bakken i Tufsingdalen (se forrige art.). Se Baggeroe [bagero:´e] (Lokalt) navn på ellers Bakktjørna. Til sisteleddet, se lok. strekningen ned mot Folla fra gardene Sollund, Torud, Dalflyen og Bjørklund, Bakkletten [bakk`klett’n] Ås sør for sørøst for Dalholen i Folldal kommune. Storsjøen i Hodalen i Tolga kommune, Førsteleddet er bagg (‘ungdyr av storfe’). 917 moh. Navnet kommer av Bakkvollen, Det har vært beiteområde for ungdyr i som ligger nordøst for kletten, lenger dette området. Sisteleddet (ro, s.d.) betyr ned mot sjøen. Se ellers Bakktjørna. Til her ‘krok’, ‘hjørne’. sisteleddet, se klett.

Bagghaugen [bägg`hæu’n] Haug, liten Bakktjønna [bakk`kjønna] Tjern sørvest høyde ved Tufsingas utløp i Femunden for Kjemsjøen i Alvdal kommune. Til (nord for Adamstjønna), Os kommune. navnet, se Bakktjørna. Tjernet er òg kalt Til førsteleddet, se Baggeroe. Kjemsjøtjønna (s.d.). Bakktjønna fins også i Tydal. Baggtjønna [bägg`kjønna] Tjern i Rendalen kommune, ved Kivsjøan. Til Bakktjørna [bakk`kjønna] Tjern øst første­leddet, se Baggeroe. Like ved tjernet for i Kvikne, Tynset kommune. ligger Baggåsen. Førsteleddet er terrengbetegnelsen

24 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL B bakke (‘skråning’). Se også Grøntjønnan ligger holmen bak Fjerdingsholmen. (Grøntjørnan). Bakselabakken [ba:k`sæ:labakken] bakli [ba:k`li:] f Nord- el. østvendt Bakke på vegen mellom Østagrenda li, dalside som vender unna sola. Jfr. og Fiskevollen i Rendalen kommune, Baklivola (Engerdal), Baklivollen, omtrent 2 km vest for Milskiftmyra. Baklimyran, Baklia (Røros), Baklie, Navnet kommer av at en måtte bruke Baklisætran (Folldal), Baklidalen baksele når en kjørte med hest her pga. (Tynset), m.fl. det bratte terrenget (bakselen er den delen av seletøyet som går fra selepinnen Baklidalstjønna [ba:k`li:da:l.s.kjønna] og bak lårene på hesten). Samme Tjern i Tynset kommune, Kvikneskogen stedsnavnet finnes kartfestet også i (Myssmørdalsfjellet). Tjernet ligger inne Sør- og Nord-Fron, men tilsv. navn fins i Baklidalen, en sidedal til Tunndalen. Se trolig også andre steder der det har vært bakli. tømmerkjøring el. ­mosekjøring med hest. Baklitjønna [ba:k`li:kjønna] (Baklitjønne) (1) Tjern sørøst for Bakselamyre [ba:k`sælamy:re] Myr­ Elgådalen i Engerdal kommune. (2, område mellom Stadsbuøyen og Baklitjønne) Tjern i Baklia ved Kvita i Mjovassdalen i Folldal kommune, Folldal kommune (nord for Storhovda). sør for Tangberget. Til navnet, se Se bakli. Bakselabakken.

Baklivola [ba:k`li:vo:la] Ås sørøst for Bakselarandan [ba:k`sælarandän] ­Elgådalen i Engerdal kommune, 897 Åsrygger (ikke angitt på kartet) i moh. Se bakli og vol. Lonadalen, vest for Lonabekken, nordvest for sentrum i Folldal Bakolaskarven [ba:k`o:laskarven] kommune. Til navnet, se Bakselabakken Fjell ved Gloføken (nordvest for og rande. Gloføkkampen) i Rendalen kommune, 1274 moh. Bakola kan bety ‘steinura på Baksidevassberget [ba:k`si:vassbærge] baksiden’ (jfr. ole). En annen mulighet Berg (s.d.) (sør)øst for Høvringen i Sel er at navnet henger sammen med dial. kommune, ved utkanten av Rondane bakol (bakor), ‘del av hestesele til bruk i nasjonalpark, 1327 moh. Berget ligger kjøring i nedoverbakke’; sml. neste art. på baksiden av Høvringsvatne, dvs. på Sisteleddet er skarv, s.d. vestsiden. Jfr. Solsidevassberget.

Bakpåholmen [ba:k`på:hålmen] Holme Balvika [bäll´vi:ka] Vik i nordøstlige i i Engerdal kommune (Balvika). del av Isteren i Engerdal kommune. Navnet er trolig lagt på holmen av folk Balvika strekker seg som en lang utstikker på Elvålsvollen. Sett fra denne vollen sørøstover fra Bjørnfjorden (nordre del av

25 JON OLAV RYEN B Isteren), og danner en østlig ytterkant av Bangen [bang´en] Gard i Tynset sjøen. Navnet kunne etter skrivemåten og kommune, øst for sentrum (på sørsiden plasseringen i terrenget tenkes å komme av Glåma, nord for Hugudalen). av gammelnorsk barð, ‘bredd’, ‘kant’, men Navnet kommer av bang, ‘terrasse’, ‘flatt uttalen i dag stemmer dårlig med dette. høydedrag’. Også slektsnavn. Jfr. Veka K. Venås antyder at bell (‘kolv i bjølle’) 2000, 49. kan være førsteleddet, men dette stemmer heller ikke godt med den første vokalen Bangenkvølvet [bang´enkvôlve] i navnet (Venås 1987, 109; sml. Bellsvika Senkning i fjellterrenget (kvølv, s.d.) i Savalen). Førsteleddet fins i flere vest for Søndre Hanksjøen i Dalsbygda, stedsnavn i Nord-Norge (bl.a. Ballangen), Os kommune (mot Sarakvolvet). Like men også her er betydningen høyst østenfor ligger Bangenrabben (896 usikker. Det kan ha samisk opprinnelse. moh.). Til førsteleddet, se Bangen. Sisteleddet er vik, ‘innskjæring i strandlinje’. bank [bank] m Liten forhøyning i lendet, jordrygg. I vårt distrikt ofte brukt Balvikåsen [bäll´vi:kå.s’n] Ås (824 moh.) i lokale stedsnavn som Banken, Bankan, øst for Balvika (s.d.) i Engerdal kommune. Kløverbanken o.l. Andre steder i landet sikter ordet gjerne til forhøyning i sjø- el. Bamsegga [bams`egga] Egg, haug (766 havbunn. moh.) i Dalsbygda i Os kommune, sør for Gruvåsen (vest for Litjhåen, Bannarhøa [bann`arhø:a] Fjell i Tolga Langsåa). Førsteleddet sikter til bjørn. Se kommune, 1082 moh., vest for Telsjøen. ellers egg. Navnet kan tilsynelatende henge sammen med banne (‘sverge’), men dette Bandet [bann´e] Smal fjellrygg (ca. 1360 er uvisst. Til sisteleddet, se hø. moh.) sør for Marsjøfjellet (nordvest for Rundhøa) i Folldal kommune. Navnet Barkald [bär*`kall] Grend ved Glåma er trolig et jamføringsnavn, ut fra lik­ lengst sørøst i Alvdal kommune, mot heten med et band, her kanskje om ‘smal grensen til Rendalen. Navnet skriver strimmel’, ‘snor’ e.l. Fjellformasjonen seg fra gammelnorsk barki (‘strupe’), strekker seg som et band i nord-sør- i stedsnavn brukt om terreng som retning mellom Storhøa og Vesl- “struper” seg sammen i kløfter o.l. Marsjøen. Også navn på fjellskar i Trysil (jfr. den nærliggende Barkaldfossen (nord for Sennsjøen, nær grensen til og Jutulhogget). Ordet barkje om Engerdal). ‘strupe’ er ennå kjent i målføret flere steder i distriktet. Sisteleddet -ald er Bangardsvola Se Mogardstjønna. en gammel avledning som har mistet betydningsinnhold, men kanskje opprinnelig har betydd ‘høyde’ (se ­Skjerallen). Til Barkald er laget flere navn

26 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL B i området (Barkaldåsen på østsiden, nærområdet bruker: Håmmårtjønna, Barkaldvola på vestsiden m.fl.). Også etter fjellknausen vest for tjernet gards- og slektsnavn. (Storhåmmårn).

Barkaldtjønna [bär*`kallkjønna] Tjern Basmoen [ba:s´mo:’n] (Tidl.) gard ved på Barkaldåsen i Rendalen kommune, Strømmen i Alvdal kommune, også kalt nær grensen til Alvdal. Til navnet, se Elsan. Førsteleddet i navnet er trolig Barkald. etter en som var arbeidsformann (bas) ved smeltehytta (Eggset 2011, 244). Til Basdalen [ba:s`da:’l.n.] Dal øst og sørøst sisteleddet, se mo. Forsamlingshuset for Hylleråsen i Engerdal kommune. Basheim ligger sør for Basmoen. Basdalsbekken renner gjennom dalen og ned i Røa nord for grensen til Trysil. Bastosttjønna Se Baskottjønna. Navnet kommer trolig av v. base (‘bale’, ‘tumle’), f.eks. om elgen når den strever Baugen [bæu´’n] Grend i Alvdal seg fram i snøen. Terrenget er stedvis kommune, nå ofte kalt Vestate (s.d.). bratt og vanskelig å ta seg fram i. Det Også gardsnavn. Til navnet, se fortelles at en som het Petter Ness, en Baugsberget, som ligger nordvest for gang skal ha sklidd helt ned i bunnen grenda. av Basdalen. Området der han mistet fotfestet, er kalt Farligbakklia. Baugsberget [bôgs´bærje] Bratt fjellknaus sørvest for sentrum (Steia) i Baskottjønna [bäsk`etkjønna / bask`ot-] Alvdal kommune, 907 moh. Førsteleddet Tjern ved Rykroken i Grimsbu, Folldal baug (av norrønt baugr, ‘noe som er kommune, øst for Storhåmmårn. bøyd’) kan komme av at formen på Navnet fins ikke på offisielle kart, men berget minner om baugen på en båt. Det er kjent fra muntlig tradisjon. Baskot har en karakteristisk form, godt synlig el. basket betyr ‘vanskelig’; ‘uvørden’ på fra flere kanter av bygda. Til sisteleddet, folldalsmålet. Her kan det kanskje sikte se berg. Sml. Bogen. til at terrenget rundt tjernet, som ligger på ei myr, er vanskelig å ta seg fram i. Bealjehkh Sørsamisk navn på Sylan Navnet ser ut til å være en blanding (s.d.) i Tydal kommune. Navnet av målet i Nedre og Øvre Folldal, (med flert.endelsen -h) har kanskje og kan være feilskrevet hos Venås sammenheng med bieljie, ‘øre’ (Venås 1987, 110). Er også blitt kalt (legemsdel), dvs. ‘fjellene som har ører’. Kastosttjønna (s.d.). Det offisielle navnet i Kartverket nå, Bastosttjønna, må være Bekkedalstjønna [bekk`edä:l.s.kjønna] en sammenblanding el. misforståelse. Tjern øst for Storsjøen (Flenøya) i Lokalkjente kjenner ikke til dette Rendalen kommune. Det er flere navnet annet enn fra kart. Tjernet har bekker og bekkedaler i området. Jfr. imidlertid enda et navn som folk i Bekkedalsåsen vest for tjernet.

27 JON OLAV RYEN B Bekkelytjønna [bekk`ely:kjønna] Tjern Bekkostjønna [bekk`o:skjønna] Tjern i Øversjødalen i Tolga kommune, vest i Røros kommune, sørvest for Bekkosen for garden Bekkely (mellom Heggeråa og (s.d.) ved Aursunden. Nordvest for Orva). tjernet ligger Bekkosvola (888 moh.).

Bekkelægret [bekk`elæ:gre] Seter, Bellingan [bæll`ingän (flert.); -`ingen læger (s.d.) sør for Elgsjøen i Oppdal (Alvdal) / -`æ:’n (Tylldalen) (ent.)] kommune, nordvest for Fykfældalen (1) To fjellknauser i Alvdal og Tynset og Flåman. Det renner flere bekker i kommuner (1140 og 1117 moh.), området; men navnet kommer helst mellom Bellingmo og Tylldalen av Hemtjønnbekken, som renner på (Hokstadvangan). På mange kart har sørsiden av lægret. Veslbellingen og Måna byttet plass. Egl. heter det Bellingen (Storbellingen) bare Bekkfettan [bekk`fettän] (1) Utmark, om den ene toppen. Navnet er tolket eng sør for Vangrøftdalen i Dalsbygda, som ‘tvillingene’ (av gammelnorsk Os kommune (Skarvdalen, ovenfor billingr) eller ‘bergknollene’ (av nynorsk Bergvollen). Området ligger på østsiden bell). Tylldalsformen kan godt forstås av Storbekken. (2) Eng øst for Svarthølen som ‘bell-enden’. (2) To mindre holmer i Nørdalen i Os kommune (nedenfor i Femunden i Røros kommune, utenfor Saravollen og fylkesvegen, ved Nøra). innløpet til Synnervika. Her synes den Det renner en bekk på østsiden. Fet (s.d.) første av tolkningene ovenfor som den betyr ’eng, frodig grasvoll ved vann’. mest sannsynlige (‘tvillingene’).

Bekkholtjønna [bekk`hø:lkjønna] Tjern Bellingmo [bæll`ingmo: / bell`-] i Grimsbu, Folldal kommune, sørvest for Grend ved Glåma i Alvdal kommune, Kroktjønna. Det midtre leddet kunne nordvest for Barkald (av gardsnavnet etter skrivemåten tenkes å komme Bellingmoen). Til navnet, se Bellingan og av hól (‘haug’, ‘ås’), men på målføret i mo. Mange eldre folk sier heller Strand Grimsbu uttaler en navnet som høl: (s.d.) om grenda. Bekkhøltjønna. Navnet sikter trolig til Bekkhølen, en kulp i Bubekken som Bellingtjønna [bæll`ingkjønna / renner vest for tjernet (Venås 1987, 110 bæll`æ:’n-] Tjern i Alvdal kommune, har en annen tolkning). Sml. hol I og høl. sørøst for Storbellingen (se Bellingan).

Bekkosen [bekk`o:s’n] Garder på Bellsvika [bells´vi:ka] Vik i Savalen sørsiden av Aursunden i Røros i Tynset kommune. Førsteleddet bell kommune, nord for Hitterdalen. (‘kolv i bjelle’) kan sikte til formen Gardsnavnet betyr ‘stedet der bekken på vika (som kan se ut som en bell i renner ut’ (se Os). Bekken har så Savalen). Men førsteleddet kan også igjen fått navn etter gardene, og heter tolkes som bergknoll e.l., som da Bekkosbekken (med utløp i Aursunden). kan være Savalberget like ved (Venås

28 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL B 1987, 111). Nordvest for vika ligger øst for Brekken, nord for , i Bellsvikvangan og Bellsvikmyran. Se òg Røros kommune. Mannsnavnet Bent Bellingan. (Bernt) ligger til grunn for seternavnet. Til sisteleddet, se voll. Se også Bendikssetra [ben´dikse:tra] Seter nord Berntvollen. for Aursunden (Klasvollen), øst for Gjeltsjøen, i Røros kommune. Setra har berg [bærg / bærj] n Lite fjell, bratt navn etter en som hette Bendik el. Bendix fjellknaus, høyde med nakent fjell; (sml. neste art.). I denne delen av vårt fjellgrunn. Mye brukt som (del av) distrikt heter det ellers nesten bestandig stedsnavn over hele vårt distrikt. Sml. voll (s.d.) om ‘seter’. Marsjøberget, Skriduberget, Tangberget (Folldal), Stor- og Litlsjøberget, Bendiksvollen [ben´diksvåll’n] Gard Tovbergan (Engerdal), Gråberget (Røros; på nordsiden av Aursunden i Røros Rendalen), Baugsberget (Alvdal) osv. kommune (ved Tørresvollen, vest for Også (del av) gards- el. slektsnavn (Berg, Sakrisvollen). Stedet er antakelig oppkalt Bakken-Berg, Bergseth, Berger, Berget etter Bendix Knudsen Wigen, som levde osv.). Noen av de eldste gardene i vårt på slutten av 1600-tallet (se Aspaas 1974, distrikt er Berg (Dalsbygda, Os), Kveberg 308). Se ellers forrige art. (Alvdal) og Olsberg (Tylldalen, Tynset). benk Se Benkjin. Bergatjønna [bær´jakjønna] Tjern i Engerdal kommune, mellom Isteren Benkin [ben`kjin] Fjellterrasser i (Bjørnfjorden) og Femunden. Tjernet Grimsdalen, Dovre kommune (nord for ligger mellom Nordre og Søndre Tverrlisætre). Se Benkjin. Bjørnberget. Førsteleddet er flert. av berg (s.d.). Sml. også Bergetjønna. Benkjin [ben`kjin] (1) (Nordre og Søre) Avsatser, terrasser i fjellsiden ned mot Bergebekktjønna [bær`jebekk’kjønna] Musvolåe i Rondane, Sel kommune. Tjern på Kvikneskogen, Tynset (2) (Nedre og Øvre) Fjellterrasser i kommune, vest for Myssmørdalsfjellet. Haverdalen, Dovre kommune (sør for Bergebekken renner herfra mot nord Gravhøe). Navnet er flert. av benk, dial. og ender ned i Langtjernet. Det heter for ‘strandlinje etter bresjø’ (fra siste Langtjønnberga ved bekkens nedløp. istid). Jfr. såttå. Dette er en mer sannsynlig bakgrunn for navnet enn at bekken (og tjernet) er Bentvollen [bent´våll’n] (1) Seter øst oppkalt etter Myssmørdalsfjellet (Venås for Orvos i Røros kommune (sør for 1987, 112), selv om det også ligger i Flatvollen). (2) Gard sørøst for Gjøssvika samme området. Til førsteleddet, se berg. ved Bergstaden i Røros kommune. (3) Seter nord for Bergstaden, vest for Bergedalstjønne [bærjeda:l.s.´kjønne] Enarsvola, i Røros kommune. (4) Seter (Bergedalstjønnin) (1) Tjern i Nordre

29 JON OLAV RYEN B Atndalen, Folldal kommune, sørvest for Bergerønningen [bær`jerønningen] Gammelgarden. Navnet knytter seg til Gard i Alvdal kommune, sør for en bratt dal (Bergedalen) ovenfor tjernet Strømmen. Navnet kommer av berg (mot sørvest). (2, Bergedalstjønnin) Tjern (s.d.). Det siktes til Brandvålsberget, nord for Rondvatnet i Rondane, Dovre evt. Strømsberget like ved garden. Til kommune. Navnet kommer av Bergedalen sisteleddet (‘rydning’), se Rønning. mellom Digerronden og Smedkinnin. Det er til dels store berghamrer og Bergetjønna [bær`jekjønna] (med steinformasjoner langs bekken som Nedre og Øvre) (1, Nedre og Øvre renner her. Til førsteleddet, se berg. Bergetjønna) Tjern øst for Storsjøen i Rendalen kommune, nord for Andrå. Bergedalstjørna bær`jeda:l.s.kjønna] Det kan være Valsjøberget i sør el. Tjern nordvest for Vesl-Børsjøen i Strandvollberget i nordvest, evt. det Kvikne, Tynset kommune. Det er ingen bratte terrenget ellers, som har ført til bergedal, kløft e.l. i området der selve berg i navnet. (2) Tjern øst for Harrsjøen tjernet ligger, men det renner en bekk i Rendalen kommune. Tjernet ligger fra tjernet og ned i lenger nord. Til ved siden av Finndalskampen. (3) førsteleddet, se berg. Tjern sør for Bjørnhollia i Rondane, på grensen mellom Sør-Fron og Sel Bergekåsa [bær`jekå:sa] Grasbevokst kommuner. Også navn på to andre dalsøkk i Gammeldalen, sør for tjern i Sel (Bergetjønne) og ett i Trysil. Telneset i Tynset kommune. Navnet er Til førsteleddet, se berg. Sml. også sammensatt av berg (s.d.) og kås (s.d.). Bergtjønna. Det er ei bratt skråning her (på østsiden av dalen). Berghåmmåren [bærj`håmmå:’r.n.] (1) Fjellknaus nordvest for Vingelen Bergekåstjønna [bær`jekå:skjønna] (nord for Gjeldalen) i Tolga kommune, Tjern i Gammeldalen, sør for Telneset 1033 moh. (2) Fjellknaus øst for Eidet i Tynset kommune. Tjernet er tatt med (nordvest for Helgesknausen) i Tolga hos K. Venås (Venås 1987, 112), men kommune, ca. 730 moh. (3) Fjellknaus ikke navngitt på kartet. Det er imidlertid nord for Smedåsen i Dalsbygda, Os avmerket et lite tjern som ligger kommune (vest for Vangsgjeltvollen), nedenfor (vest for) Bergekåsa (s.d.), så 776 moh. Antakelig også lokalt navn det må være dette tjernet som er ment. på knaus, berg e.l. flere andre steder. Til førsteleddet, se berg; til sisteleddet, Bergeloken [bærj`lo:ken] Tjern, lok håmmår. (s.d.) sørvest for Holla ved Narbuvoll i Os kommune. Tjernet ligger på ei myr Bergloken [bærj`lo:ken] Tjern, lok (s.d.) mellom flere berg, bl.a. Lortitberget og nordvest for Vingelen sentrum i Tolga Hollberget. Til førsteleddet, se ellers berg. kommune. Tjernet har fått navn etter Sml. også Bergloken. Berghåmmåren (1, s.d.) vest for tjernet.

30 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL B Bergset [bær.s.`et] Tettsted i Rendalen Bersettjønna [bær.s.`etkjønna] kommune, sør for Elvål. Opprinnelig Tjern i Rendalen kommune (nord på gardsnavn, som siden er blitt brukt om Østamyra), sørøst for Bergset (s.d.). hele tettstedet. Førsteleddet er vel helst berg (s.d.), men det kan òg komme Bersfjellet [ber.s.`fjelle] Høyde, av gammelnorsk birki (‘bjørkeskog’). mindre fjell (ca. 875 moh.) nordøst for J. Bergstøl har nylig lansert en tredje Bergstaden i Røros kommune (vest for forklaring: Bergset (Birkisetr) kan ha Storwartz gruve). Navnet er trolig blitt tilhørt det samme handelsnettverket som knyttet til fjellet fordi gruvearbeiderne bl.a. Bjarkøy, Nidaros og Birka (Uppland, (bersan) gikk forbi her på vei til og fra Sverige) i middelalderen. Disse stedene arbeidet. Se ellers neste art. fikk handelsprivilegium ut fra den såkalte Bjarkøyretten, og fikk dermed navnet Berstjønna [ber.s.´kjønna] Tjern Birk- el. Bjark- knyttet til seg (Bergstøl i Kvikne, Tynset kommune, sørøst 2008, 216). Til sisteleddet, se ellers set. Jfr. for Yset. Navnet kommer av berse, Venås 1987, 113 (til Bersetsjøen). ‘gruvearbeider’, ‘berggesell’. Nord for tjernet ligger det gamle gruveområdet Bergstaden Se Røros og Staden. til Kvikne kopperverk; i øst renner Gruvbekken. Bergtjønna [bærj`kjønna] (1) Tjern i Røros kommune, nordøst for Flensjøen Bersvensavollen [bær.`s.vensavåll’n] (Flensmarka). Det er ikke noe fjell el. Gard i Røros kommune, øst høyde med berg i navnet i nærheten, for Kvitsanden ved Bergstaden. så tjernet har helst fått dette navnet Mannsnavnet Bersven(d) ligger til grunn fordi det er berggrunn (fjellgrunn) her. for gardsnavnet. Like nordenfor ligger (2) Tjern i Røros kommune, nord for Bersvensåsen. Til sisteleddet, se voll. Langen gård (ved Synnervika). Tjernet ligger ved Nordberget. Også navn på Beverbekken [be:v´erbekken] Bekk tjern i Rennebu og Holtålen. Se også i Røros kommune, med utløp i Vaula Bergetjønna. (s.d.) vest for Vauldalen. Til navnet, se Bjorbekken. Berntvollen [bær.n.t.´våll’n] Seter, voll (s.d.) nord for Rismosjøen i Røros Biernevæjra Sørsamisk navn på kommune (ved Tørresvollen). En som Bjørnhåmmåren (s.d.) i Røros kommune, het Bernt, har gitt stedet navn. Se også på grensen til Tydal. Det sørsamiske Bentvollen. navnet betyr ‘bjørnejegeren’ (av bïerne: ‘bjørn’; væjrah: ‘som gjerne vil streife Bersetsjøen [bær.s.`etsjø:’n] Mindre omkring på jakt’). Sml. Bergsland/Magga innsjø i Rendalen kommune, nordvest 1993, 353. for Bergset (s.d.), som navnet kommer av.

31 JON OLAV RYEN B Bijjie Mokkenjaevrie Sørsamisk navn neste art.) sikter her kanskje til at (ikke offisielt) på Övre Muggsjön i fjellryggen(e) sett fra enkelte kanter kan Härjedalen, Sverige. Bijjie betyr ‘øvre’, minne om formen på en binge. ‘over’, mens bakgrunnen for Mokken er uklar. Dette kan være en sørsamisk Bingtjønna [bing`kjønna] Tjern i Os omforming av førsteleddet i det norske kommune, sørøst for sentrum (sør for navnet Muggsjøen (s.d.), men det kan Bingegga, vest for Skreddartjønna). òg henge sammen med mehkie (‘krok’; Navnet kommer av garden Bingen ‘dalbotn’; ‘enden av noe’). Jaevrie betyr (Binggarden), som ligger nord for tjernet. ‘sjø’. Sml. Sjaggo 2011, 47. Gardsnavnet henger antakelig sammen med binge (‘avdelt rom til husdyr’; ‘stor Bikkdalen [bikk`da:’l.n.] Dal(søkk) kasse’). Det er òg mulig at det kommer nordøst for Brynhildsvollen ved av slektsnavnet Bing, etter Jens Bing Aursunden i Røros kommune (rådmann i på slutten av (ved Mortenstjønna, nordøst for 1600-tallet, eier av flere garder i Os). Renhåmmårdalen). Navnet er trolig etter en hendelse med kjøring med lass (som Bjerta [bjær.t.´a] Elv i Engerdal veltet). kommune, med utløp i Femunden (s.d.) ved Femundsenden. Navnet kommer Bikkjeloken [bikkj`elo:ken] Tjern antakelig av gammelnorsk bjartr (‘lys’, mellom Fjellsjøen og Orvsjøen i Røros ‘klar’, ‘skinnende’). Ved utløpet heter det kommune (nord for Litlfjellsjøen). Bjertoset, med Bjertodden litt lenger vest. Også navn på tjern i Trysil. Navnet kan Gløta (s.d.), som renner litt lenger nord, komme av en hendelse med en hund har antakelig omtrent samme betydning. (drukning?). Bjorbekken [bjo:r`bekken / bjø:r`-] Billeelva [bill`eælva] Elv i Hitterdalen, Bekk i Kvikne i Tynset kommune, med Røros kommune. Renner fra nedløp i Orkla (s.d.) ved Støa nordøst Storhittersjøen (s.d.) og ut i Grunnsjøen for Orkelbogen. Navnet kommer av (s.d.). Ved elva ligger garden Billehaugen dyrenavnet bjórr på gammelnorsk (òg skrevet Billahaugen). Garden, og (‘bever’). Se også Bjørbekken. senere elva, har fått navn etter familien Bille som kom til Røros i 1730-årene. Jfr. Bjorholen [bjo:r`ho:’l.n.] Tjern Kvikne 1957, 444. på Atnsjømyrene (nordvest for Tostintjønne) i Nordre Atndalen Bingen (Binggarden) Se Bingtjønna. i Folldal kommune. Navnet betyr ‘beverhaugen’ (se Bjøra og hol I). Tjernet Binghøe [bing`hø:e] Fjell, fjellrygg har vel opprinnelig hatt et annet navn, el. (1300 moh.) sørvest for Peer Gynt-hytta et tillegg, som refererte til selve vannet i Rondane (sørøst for Formokampen), (jfr. Venås 1987, 115). Sel kommune. Førsteleddet binge (sml.

32 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL B Bjøllkubakkbotn [bjøll`ku:bakkbått’n] Bjønnhåmmåren [bjønn`håmmå:’r.n.] Smal grasslette i dalsøkk øst for Fjellhammer øst for Narsjøen Eidsmoen i Tolga kommune, like sørøst i Os kommune, 875 moh. Øst for Geitryggen. Ei bjelleku ble slått i for Bjønnhåmmåren ligger hjel av en bjørn her på 1800-tallet. Kua Bjønnhåmmårkåsa. Til navnet, se var trolig fra Telvangen, ei av setrene i Bjørnhåmmåren. området. Bjønnkletten [bjønn`klætt’n] Klett Bjønn- Se også Bjørn-. (s.d.) nord for Einunnfjellet i Folldal kommune, 1030 moh. Til førsteleddet, se Bjønnagna [bjønn`angna] Sted i Bjønnhøa. Gammeldalen (Kløftenget) sørøst for Telneset i Tynset kommune. Her Bjønnkuven [bjønn`ku:ven] Setergrend la bjørneskytteren Embret Erikson i Tolga kommune, nord for Erlia. Litt Nordigard (f. 1774) ut åte (agn) til nedenfor og sør for setrene er det en bjørnen. Embret lå på vakt på en haug i liten, rund topp som kalles Kuven (se nærheten. Sml. Bjønnstille. kuv). Navnet forteller at det har vært bjørn i traktene. Bjønnbakken [bjønn`bakken] (1) Bakke i Holøydalen i Tolga kommune, ovenfor Bjønnkåsa [bjønn`kå:sa] Eng, kås (s.d.) Søndmør (øst for Kvennhusbekken, om sørvest for Knappåsberget (nordvest lag 600 m sørvest for Søndmørtjønna). for Hodalen) i Tolga kommune. Det er (2) Bakke vest for Svukuriset i Engerdal kjent at det har vært mye bjørn i dette kommune. En bjørn hadde hiet sitt her, området. Tre bjørner ble skutt her i enda det bodde folk på gardene like 1870- og 1880-årene. Det ble da brukt ovenfor (Andersen 1969, 236). Navnet åte av hest (Nesset 2009, 119-120). vitner om forekomst av bjørn i trakten. Bjønnsten [bjønn`ste:n’n] (1) Stor stein Bjønndalen Se Bjørndalen. vest for Gardvika i Savalen i Alvdal kommune (Gardvikåsen, om lag 700 Bjønnhøa [bjønn`hø:a] Fjell (1253 m nordvest for Naustermoen). En moh.) sør for nedre del av Einunndalen, hendelse med en bjørn ligger trolig til sørøst for Fatfjellet, i Folldal kommune. grunn for navnet. (2) Stor stein like I det samme området er det mange øst for Litlrøåsen (Lillerøåssætra) i stedsnavn knyttet til dyrenavnet bjønn Engerdal kommune, øst for Hylleråsen. el. bjørn (Bjørnåssætran, Bjørndalen, Det fortelles (fra 1880-årene?) at Jon Bjønntjønna, Bjønnkletten), noe som Bakken og Hans Røen en vårdag på tyder på at det har vært mye bjørn her. ski rekte sporene av en bjørn fra Rølia Til sisteleddet, se hø. nordøstover hit til Litlrøåsen. Sporene viste at bjørnen hadde vært oppå denne

33 JON OLAV RYEN B steinen (Andersen 1969, 240). Jfr. også flere steder med dette navnet enn de Bjørnstein i Nord-Fron. som er regnet opp her, da det er svært vanlig. Navnet er trolig oppstått pga. Bjønnstille [bjønn`stille] Sted sørøst for en hendelse med bjørn el. tidvis stor Åkrestrømmen i Rendalen kommune, forekomst av rovdyret. på vestsiden av Renåa (350 m nordøst for Renåfallet). Det ble en gang lagt Bjøntegård [bjønn`ga:’l.n. / bjønt`egå:l] ut åte av en død hest her i forbindelse (Bjøntegaard) Gards- og slektsnavn med bjørnejakt. Kåre Mistereggen (f. i Øvre Rendal (Østagrenda, sørøst 1932) husker at hans far fortalte dette. for Bergset), Rendalen kommune. Sisteleddet er trolig v. stille i betydningen Betydningen er antakelig ‘Bjørn uti ‘gå varsomt’, ‘liste (seg)’. Sml. Bjønnagna. gard’, om navn på eier etter deling av et gardsbruk (‘uti’ som et retningsvisende Bjønntjønna [bjønn`kjønna] Tjern i ord for å skille garder fra hverandre). Jfr. Einunndalen, Folldal kommune, øst for Bjøntevika (Sølensjøen), Bjøntehaugen Bjønnhøa (s.d.). Også navn på tjern i m.fl. i samme kommune. Se Veka 2000, Sør-Fron. Se også Bjørntjønna. 61.

Bjønnvika [bjønn`vi:ka] Vik på sørsiden Bjøra [bjø:r`a] Elv i Tolga kommune, av Nørdersjøen i Hodalen, Tolga med utløp i Glåma (s.d.) øst for Erlia. kommune. Navnet viser trolig til en Navnet kommer av norrønt bjórr, ‘bever’ hendelse med en bjørn. (NE, 16-17). Jfr. Bjøråa (Stor-Elvdal).

Bjønnåsen [bjønn`å:s’n] (Bjørnåsen) Bjørbekken [bjø:r`bekken] Bekk flere (1) Ås nord for Børstusjøen i Tynset steder, bl.a. i Rendalen, Os og Engerdal kommune, 845 moh. (2, Bjørnåsen) Ås kommuner (i Røros og Midtre Gauldal: øst for Kvilten i Engerdal kommune Bjørsbekken). Førsteleddet er som i (nord på Kvisleflået), 816 moh. (3, Bjøra, s.d. Bjørnåsen) Ås nord for Hanestadkjølen i Rendalen kommune, 831 moh. Bjørbekkloken [bjø:r`bekklo:ken] Tjern (4, Bjørnåsen) Ås, tange nordøst i Engerdal kommune, Sømåkvolvet (øst for Gjersjøen i Tolga kommune, for Langtjønna). Se Bjørbekken og lok. sør for Måsådalen, ca. 925 moh. (5, Bjørnåsen) Ås (ca. 920 moh.) vest Bjørbekktjønna [bjø:r`bekk’kjønna] for Kvebergstjønna, øst for Juliåsen, i (1) Tjern i Rendalen kommune, sørøst Alvdal kommune. (6, Bjørnåssætran) for Flenkjølen. (2) Tjern i Rendalen Se Bjønnhøa. (7, Bjørnåsen) Ås (ca. kommune, sørøst for Søre Osdalssjøen. 810 moh.) øst for Tamnesvola ved (3) Tjern i Engerdal kommune, sør for Aursunden i Røros kommune. Samme Femundsundet. (4) Tjern i Engerdal navnet fins også i bl.a. i Trysil, Åmot kommune, sørvest for Drevsjø. (5) Tjern og Midtre Gauldal. Det kan også være i Røros kommune, sør for Harsjøen og

34 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL B Korstjønna. Til navnet, se Bjørbekken og vokser mye bjørk (Betula) her. Også kalt Bjøra. Toljekletten og Graskletten.

Bjøreggan [bjø:r`eggän] Område og Bjørklauvtjønna [bjør*k`lô:vkjønna] naturreservat (opprettet 1989) i Tolga og Tjern i Tolga kommune, sørøst for Os kommuner, ved elva Bjøras utløp i Blåkletten. Det vokser bjørk (Betula) Glåma øst for Erlia. Kupert terreng, med i området, selv om tjernet ligger en rekke terrasser, eskere (grusrygger) og forholdsvis høyt (924 moh.). dødisgroper fra siste istid. Til navnet, se Bjøra og egg. Bjørkodden [bjør*k`ådd’n] (1) Odde, utstikker på sørsiden av Kvennvika Bjørgan [bjørg`an] (med Nordbjørgan) i Femunden, Engerdal kommune. Gard (tidligere også prestegard) sørøst Naturreservat fra 2005. Her er det bl.a. for Kvikne kirke i Kvikne, Tynset gamle furutrær og død ved i tillegg til kommune. Her ble dikteren Bjørnstjerne bjørk (Betula). (2) Odde i nordvestre Bjørnson (1832-1910) født. Navnet enden av Sølensjøen i Rendalen kommune kommer av gammelnorsk bjǫrg, ‘berg’, (øst for Åroa). Til sisteleddet, se odde. helst brukt om høye, framstikkende og bratte berg el. knauser. Garden Bjørkrøsttjønna [bjør*k`røstkjønna] ligger i bratt lende. Også gardsnavn i (Bjørkrusttjønna) Tjern øst for Trysil og fjellnavn i Midtre Gauldal. Jfr. Hylleråsen i Engerdal kommune, gardsnavnet Bjørga (Oppdal, Midtre nord for Røsætra. Navnet viser til Gauldal) og slektsnavnet Bjørgen (bl.a. skogsområdet (røst, s.d.) øst for tjernet, Midtre Gauldal). Sml. Veka 2000, 61. fra Røa mot Slåttbekken. Til førsteleddet, se forrige art. Nord for tjernet finner Bjørholmen [bjø:r`hålmen] Holme vi elvepartiet Bjørkrøstfloen (Røa). Jfr. i Femundselva i Engerdal kommune, også Bjørkrustbekken (Rendalen) og ved grenda Snerta. Samme navnet fins i Bjørkrusta (Trysil). Trysil. Førsteleddet er som i Bjøra, s.d. Bjørkvisla [bjø:r`kvill*a] Gren av Bjørkkjølen [bjør*k`kjô:’l.n.] Ås Glåma ved Telneset, Tolga kommune. (932 moh.) i Tolga kommune, sørøst Førsteleddet er som i Bjøra, s.d. Til for Telneset (mellom Teldalsvola og sisteleddet, se kvisl. Jfr. Nesset 1974, 138. Blåkletten, nær grensen til Tynset). Til førsteleddet, sml. neste art. Sisteleddet Bjørkøya [bjør*k`øya] Holme i kjøl (s.d.) sikter til høydedraget som åsen Femundselva i Engerdal kommune, danner. nordvest for Snerta. Det vokser bl.a. bjørk (Betula) på holmen, som er svært Bjørkkletten [bjør*k`klett’n] Ås, klett frodig. Det er gammel engslått her. Det (s.d.) nord for Erlia i Tolga kommune, er mulig at sisteleddet øy (s.d.) her like sørvest for Hørttjønnan, 877 moh. Det gjerne skal tolkes som ‘eng ved vann’.

35 JON OLAV RYEN B Bjørn- Se også Bjønn-. Bjønndalen) Mindre dal i Dalsbygda, Os kommune (Åslia, på nordsiden Bjørnbasket [bjønn`baske] Sted mellom av Vangrøftdalen). Bjønndalsbekken Kollutholen og Fallet i Folldal kommune, renner her. (6, Bjønndalen) Dal øst nordøst for Holen og Blæsterburuste. for Sjølisand i Rendalen kommune, Det er fortalt at en gardbruker fra vest for Slemma. (7, Bjønndalen) Streitlien kom ut for bjørn her. Det Dalsøkk sør for Urdskardkampen og oppstod et drabelig basketak mellom Auma (Aumdalen) i Alvdal kommune, mannen og bjørnen, som skal ha blitt nord(øst) for Gammelsætra. Bjønndalen drept med kniv. er vanlig navn også i Nord-Fron, Sør- Fron, Sel, Stor-Elvdal og Ringebu. Bjørnberget [bjønn`bærje] (Nordre og Det har utvilsomt ferdes (mye) bjørn Søndre) Berghamrer (955 og 951 moh.) i disse dalstrøkene. Som et eksempel mellom Isteren og Femunden i Engerdal kan nevnes at Johaugen i Dalsbygda kommune. Navnet er sammensatt av hadde ei sommerseter som het Livollen dyrenavnet bjørn og berg (s.d.). i Åslia, ikke langt fra (5) ovenfor. Setra ble fraflyttet fordi bjørnen var så lei mot Bjørnberga og Isteren Område mellom buskapen (Gjermundsen 1999, 158). Isteren og Femunden i Engerdal kommune, samt en del av selve Isteren Bjørndalshøa [bjønn`da:l.s.hø:a] Høyde (Bjørnfjorden og Balvika). Naturreservat sør(vest) for Orkelbogen i Kvikne, siden 2005. Mange furuskogtyper, Tynset kommune, 917 moh. Nord for stedvis urskogpreg. Våtmarksområdet fjellet ligger Bjørndalen (3, s.d.). Til ved Isteren er rikt på ender, lommer sisteleddet, se hø. og rovfugl, bl.a. fiskeørn. Se også Bjørnberget ovenfor. Bjørnfjorden [bjønn`fjo:’r.n.] Nordligste del (arm) av Isteren i Engerdal Bjørndalen [bjønn`da:’l.n. / `-dä:’l.n.] kommune. Førsteleddet er dyrenavnet (Bjønndalen) (1) Vestlig sidedal til bjørn, som vel først har vært knyttet Einunndalen i Folldal kommune, øst for til berget østenfor (Bjørnberget), og så Fatfjellet. Opprettet som naturreservat deretter har blitt en del av navnet på i 1989. Her er det flere terrasser i ulike fjorden (Venås 1987, 117). Sisteleddet nivåer etter smeltevann fra siste istid. fjord betyr her ‘arm av innsjø’ (sml. Sml. Bjønnhøa i samme området. Løvfjorden). (2) Fjellskar nordøst for Brydalen i Tynset kommune, ned mot Speka ved Bjørnhollia [bjønn`olli:a] Turisthytte Øver Spekehogget. (3) Dal sørvest vest for Musvolkampen i Rondane, Sel for Orkelbogen i Kvikne, Tynset kommune, ved grensen til Folldal og kommune. (4, Bjønndalen) Mindre dal Sør-Fron. Navnet er sammensatt av nordvest for Litldjupsjøen i Dalsbygda, dyrenavnet bjørn og li (‘skråning’) som Os kommune, vest for Skarvan. (5, første og siste ledd. Det midtre leddet

36 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL B er etter skrivemåten hol (‘grop’). Men på grensen mellom Folldal og Tynset ifølge I. A. Streitlien (Steitlien 1980, kommuner, sør for Låg-Gia, 1379 moh. 25) burde navnet skrives Bjønnol-lia, Førsteleddet er dyrenavnet bjørn. Til hvor det midtre leddet kommer av ole sisteleddet, se tange (2). (med tjukk l), dvs. ‘ur’ (steinur). Dette kan passe med terrenget, og stemmer Bjørntjønna [bjønn`kjønna] dessuten godt med lokal uttale. Jfr. også (Bjørntjønnan, Bjørntjønne) (1, Bjørnholbekken i Engerdal. Bjørntjønnan) Tjern i Tolga kommune, nordøst for Gjersjøen. (2) Tjern i Bjørnhåmmåren [bjønn`håmmå:’r.n.] Rendalen kommune, øst for Finnstad. (sørsamisk Biernevæjra) Fjellknaus (3) Tjern i Rendalen kommune, på grensen mellom Tydal og Røros nordøst for Andrå. (4) Tjern i Engerdal kommuner, 1102 moh. (sørøst for kommune, på sørøstre del av Kvisleflået Viglsjøen). Også litt lenger mot (sør for Lortsætra). (5) Tjern i Engerdal nordvest (Viglfjella), i Tydal, heter det kommune, øst for nordre del av Bjørnhåmmåren. Det har ferdes mye Hyllsjøen. (6, Bjørntjønne) Tjern nederst bjørn i området. Til sisteleddet, se i Mjovassdalen i Folldal kommune, håmmår. Se også Bjønnhåmmåren (Os). nord for Tangsætre. Også navn på tre tjern i Midtre Gauldal. Førsteleddet Bjørnskardkampen er dyrenavnet bjørn, som vitner om [bjønn`ska:lkampen] Fjellknaus (1366 forekomst av bjørn el. en hendelse med moh.) sør for Einunndalen i Folldal rovdyret. Se også Bjønntjønna. kommune, nord for Fatfjellet. I nordvest ligger Bjørnskardet (se skard). På sør- og Bjørnvadfossen [bjønn`va:fåss’n] Foss vestsiden av Einunndalen må det ha i elva Lona i Tynset kommune, vest for ferdes mye bjørn, ettersom usedvanlig Lonsjøen. Navnet sikter til et vadested mange navn begynner på Bjørn- el. der bjørn har ferdes (sml. forrige art.). Bjønn i disse traktene. Sml. Bjørndalen, Bjønnhøa, Bjønntjønna m.fl. Bjørnåsen Se Bjønnåsen.

Bjørnskora [bjønn`skò:ra] (Bjønnskåra) Bjørnåsfjellet [bjønn`å:sfjelle] Fjell Skar, juv nordvest for Heggeriset i (1140 moh.) nordøst for Gjersjøen Engerdal kommune, sør for Lerådalen. i Tolga kommune, sør for Sletthøa. Sml. også Bjønnskora i Trysil (nordvest Dyrenavnet bjørn fins også i navnet på for Engerneset). Til førsteleddet, sml. tjernene sør for fjellet (Bjørntjønnan, Bjørntjønna. Sisteleddet er skor, s.d. s.d.). Øst for Bjørntjønnan heter det Bjørnåsen. Fjellet har fått navn etter Bjørntangen [bjønn`tangen] (1) Ås, denne. fjellrygg mellom Kvikneskogen og Magnilla i Tynset kommune (sørøst Bjørnåslokan [bjønn`å:slo:kän] 5-6 små for Eidsfjellet), 967 moh. (2) Fjellrygg tjern sør for Bjørnåsen på Kvisleflået i

37 JON OLAV RYEN B Engerdal kommune (se Bjønnåsen, 2). Rykrokveien og Bjørbekken). Navnet Til sisteleddet, se lok. betyr ‘beverenget’. Til førsteleddet, se Bjøra; til sisteleddet, øy. Jfr. Bjørnåstjønna [bjønn`å:skjønna] (1) Bjørøye nedenfor Dalgardan i Folldal. Tjern i Rendalen kommune, nord for Hanestadkjølen. Tjernet ligger vest Blakka [blakk`a] Elv i Engerdal for Bjørnåsen (se Bjønnåsen). (2) Den kommune, med utløp i Engeråa (s.d.) største av Bjørnåslokan (s.d.) i Engerdal nord for Heggeriset. Opphavet til navnet kommune. Bjørnåstjønna heter det også i er uvisst, men det kommer helst av Midtre Gauldal. blakk, ‘blekfarget’, ‘grumset’, ‘melkefarget’ (NE, 18). Stedsnavn med tilsv. førsteledd Bjørsbekken Se Bjørbekken. Blak(k)- kan òg henge sammen med et gammelnorsk mannsnavn Blakki el. Bjørsjøen [bjø:r.`s.ø:’n] Innsjø sørøst for Blakkr. Sml. lignende elvenavn som Bjørkåsen i Hodalen, Tolga kommune. Kvita, Grøna. Til navnet, se Bjøra, som har sitt utspring her. Det heter også Bjørsjøen i Stor- Blakksjøen [blakk`sjy:’n / bla:k`-] Innsjø Elvdal (sørvest for Atna). i Engerdal kommune, øst for sentrum og Blakksjøhøgda. Til navnet, se Blakka. Bjørsjøkletten [bjø:r.`s.ø:klett`n] Fjellknaus sør for Bjørsjøen (s.d.) i Blakksjøhøgda [blakk`sjy:høgda / Hodalen, Tolga kommune, 1075 moh. bla:k`-] Fjell øst for sentrum i Engerdal Også kalt Veslekletten. Til sisteleddet, se kommune, 1104 moh. Navnet kommer klett. av Blakksjøen og elva Blakka (s.d.) øst og sør for fjellet. Østre Blakksjøhøgda Bjørsjøloken [bjø:r.`s.ø:lo:ken] Tjern er gjerne kalt Luvhøhøgda (s.d.). Folk i sør for Bjørsjøen (s.d.) i Hodalen, Tolga Heggeriset sier helst Hundshøgdhøa (sic) kommune. Til sisteleddet, se lok. om fjellet, jfr. Hundskampen i nordvest. Til sisteleddet, se hø (2). Bjørsjøtjønna [bjø:r.`s.ø:kjønna] Tjern sør for Bjørsjøen (s.d.) i Hodalen, Tolga Blakkstøten [blakk`stø:t’n / bla:k`-] Ås, kommune, nordøst for Bjørsjøloken. kolle i Engerdal kommune, 997 moh., nordøst for Heggeriset. Førsteleddet Bjørtjønna (bjø:r`kjønna] (Bjørtjernet) kommer av elvenavnet Blakka (s.d.). Til Tjern i Kvikne i Tynset kommune (sør sisteleddet, se Haftorsstøten.Også kalt for Børligardan, på vestsiden av Orkla). bare Høa (se hø). Til førsteleddet, se Bjøra. Blankhåen [blank`hå:’n] Tjern, hå Bjørøya [bjø:r`øya] Slette nordøst for (s.d.) nord for Rien i Røros kommune, Engvoll i Grimsbu, Folldal kommune ved grensen til Tydal (ved sørenden av (øst for Ryfetten bru, rett nedenfor Langen). Til førsteleddet, se neste art.

38 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL B Blanktjønna [blank`kjønna] (1) Tjern i vest for Breisjøen (Nordsjøen) i Alvdal Engerdal kommune, Kvisleflået. (2, Store kommune. (2, Blekutjønna) Tjern ved og Vesle Blanktjønna) Tjern i Tynset Atnsjømyrene i Sør-Fron kommune, kommune, Kvikneskogen (øst for riksveg nær grensen til Folldal og Stor- 3, ved Moen). (3) Tjern ved Ulvvatnet i Elvdal. Navnet kommer av dial. bleku, Kvikne, Tynset kommune, mot grensen ‘småfisk’ (blankaktig røye som ikke er til Innset (Rennebu). (4) Tjern nordøst gytemoden). Blekutjønna heter det også i for Bellingmo i Alvdal kommune, mot Trysil (nordøst for Slettås). grensen til Tynset (øst for toppen av Blanktjønnvola, 1028 moh.). (5) Tjern i Blindsildbekken [blinn`sillbekken] Røros kommune, sørvest for Orvsjøen Bekk i Røros kommune. Renner fra (på nordsiden av Brannomshøgda). Stortjønna og ut i Kaldkjøllbekken (s.d.) (6) Tjern i Røros kommune, nord øst for Sevatdalen. Blindsild er et annet for Storwartz gruve (nordvest for navn på ørekyte (liten karpefisk). Klettjønna). (7) Tjern i Røros kommune, nord for Aursunden (på nordsiden av Blindtjønna [blinn`kjønna] (1) Abrahamshøgda). Enkelte kart viser to Tjern i Røros kommune, sørøst for tjern med dette navnet her (det ene er Tamneset ved Aursunden. (2) Tjern i noe større, og ligger nordvest for høgda). Røros kommune, vest for Muggsjølia, Navnet kommer helst av at det er blank, Femundsmarka. (3) Tjern i Røros lys bunn i tjernene. kommune, sør for Feragshåen. Det er påfallende at navnet ikke finnes andre Blankåshamran [blank`å:shamran] plasser i landet, men altså tre steder i den Fjellhamrer nord for Elgådalen i østlige delen av Røros. Navnet kommer Engerdal kommune, høyeste punkt 1050 kanskje av norrønt blindr, ‘skjult’, moh. Førsteleddet blank kan sikte til lys ‘bortgjemt’. Jfr. elvenavn som Hørta og stein el. mose som kan glitre i solskinnet, Dagdylju (s.d.). særlig ved frost. Til sisteleddet (flert.), se håmmår. Våallantjaerhvie (s.d.) er blitt Blisterbekken [blist`erbekken] Bekk brukt som sørsamisk navn på hamrene. i Røros kommune med utløp i Glåma (s.d.) ved Glåmos (sørøst for sentrum, Bleketjønna [blækk`kjønna] Tjern i vest for Svarthølen). Samme navn på Engerdal kommune, ved svenskegrensen bekk i Stor-Elvdal, Holtålen og Tydal. (Kvisleflået). Navnet skriver seg Navnet kommer av blistre (‘plystre’; ‘pipe’, fra dial. blekke, om store blad som ‘hvine’), her kanskje som et lydmalende flyter på vannet, antakelig bukkeblad ord om låten fra bekken. (Menyanthes trifoliata). Jfr. Venås 1987, 120; Galten 2008, 184. Blodmyra [blo:`my:ra] Myr vest for Grimsbu i Folldal kommune, sørvest Blekutjønne [blek`ukjønne / for Håneskletten og Klettsætran. Også ble:k`ukjønna] (Blekutjønna) (1) Tjern kalt Brandsnesmyra. Her, omtrent der

39 JON OLAV RYEN B Svensbekken har sitt utspring, skal Blæsterbekktjønna det ifølge folketradisjonen ha stått et [blæst`erbekk’kjønna] Tjern øst for slag mellom kviknedøler og dovringer. Søndre Rensjøen i Rendalen kommune. Den samme tradisjonen vil ha det til Blæsterbekken renner herfra over at kviknedølenes hærfører falt her, og myrområdet Blæsterbekkjølen og ned i ble begravet i full rustning. Området Renåa lenger nord. Til navnet, se blæster. er delvis rødfarget. Den rødfargede sanden og steinen kommer av den store Blæsterbutjønne [blæsterbu:´kjønne] malmåra i området. Folldal Verk hadde Tjern i Nordre Atndalen (sør for betydelig gruvedrift her i flere år (Nordre Stadsbuøyen) i Folldal kommune. Geitryggen gruve). Navnet forteller at det har det stått ei bu her med blæster (s.d.). Blokkodden [blåkk`ådd’n] Nes, større odde (s.d.) sør i Drevsjøen i Engerdal Blæsterdalen [blæsterda´’:l.n. / kommune, vest for Drevsjø. Her ligger blæst`er-] (1) Gard mellom Atna og et villmarksmuseum med samme navn. Grimsa i Nordre Atndalen i Folldal Førsteleddet sikter til ‘steinblokk’. kommune, nordvest for Stadsbuøyen. (2) Gard vest for Glåma i Alvdal Blostrupmoen [blo:`stru:pmo:’n] Gard kommune, sør for sentrum (Vestate). i Alvdal kommune (Plassen, nordøst Også slektsnavn. Nordre Blæsterdalen for Ligård). Navnet skriver seg fra den kalles et mindre dalføre i Stor-Elvdal. Til første brukeren her, Brostrup Pedersen førsteleddet, se blæster. (1738-1818). Fornavnet ble senere uttalt Blostrup, som siden gikk inn i Blæsterdalskollen [blæsterda:l.s.´kåll’n] gardsnavnet (Eggset 2013, 503). Til Kolle (s.d., 877 moh.) i Nordre Atndalen sisteleddet, se mo. i Folldal kommune, nordøst for garden Blæsterdalen (s.d.). Også kalt bare Kollen. blæster [blæst´er / blest´er] (blester) m Primitiv ovn (smeltegrop) til Blæsterhåen [blæst`erhå:’n] Hå (s.d.) øst utvinning av jern fra myrmalm. Ordet for Håvollen i Os kommune (Nørdalen, hører sammen med v. blåse (en brukte utvidelse av elva Nøra). Til førsteleddet, store blåsebelger ved smeltingen). se blæster. Mange stedsnavn over hele vårt distrikt inneholder dette ordet, f.eks. Blæsterloken [blæst`erlo:ken] Lok (s.d.) Blæsterbakken, Blæsterburustan, i Engerdal kommune, Heggeriset. Til Blæsterburuste (Folldal), Blæsterbekken førsteleddet, se blæster. Her er det funnet (Rendalen), Blæstermyra (bl.a. Os), jernklumper opp til 9 kg etter smelting Blæsterkjølen (Engerdal). Òg i gards- og av malm på stedet (Venås 1987, 123). slektsnavn (Blæsteregga, Blæstermoen, Blæsterdal, Blæsterdalen). Se også flg. art. Blæstertjønna [blæst`erkjønna] Tjern nordvest for Nonsåsen i Dalsbygda,

40 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL B Os kommune. Blæster (s.d.) i navnet Blåbæråsen [blå:´bæ:rå:s’n] Ås (930 viser at det har foregått smelting av moh.) øst for Granberget-grenda malm i nærheten. Flere steder i samme i Engerdal kommune, sørvest for området har fått navn etter tjernet: Veslfjellet (Litlfjellet). Jfr. Blåbærbakken. Blæstertjønnegga, Blæstertjønnfloen, Blæstertjønnbekken. Blåhammeren [blå:`håmmå:’r.n.] (Blåhåmmåren) Fjellhammer (ca. Blæsteråsen [blæst`erå:s’n] Ås, kolle 800 moh.) sør for Yset i Kvikne, (715 moh.) ved Fåset (nordvest for Tynset kommune (nordøstlige del av Kinndøl) i Tynset kommune. Se blæster. Brentfjellet). Samme navnet fins i Tydal og Midtre Gauldal (Blåhåmmåren). Blåberget [blå:´bærje] Berg (s.d.) øst Navnet er sammensatt av fargenavnet blå for Øversjøen i Øversjødalen, Tolga (se Blåberget) og håmmår (s.d.). kommune, ca. 1020 moh. Det heter også Blåberget to steder i Dovre. I fjellnavn vil Blåhølet [blå:`hô:le] Søkk nord for fargenavnet blå vanligvis sikte til at fjellet Misterlia i Rendalen kommune (om ser blått (el. mørkt) ut på avstand, gjerne lag 1,5 km sørøst for Kvernnesvola). fra en bestemt kant. Fargenavnet blå sikter kanskje til blåleire på stedet. Til sisteleddet, se hol II. Blåbærbakken [blå:´bæ:rbakken] Bakke, haug (ca. 730 moh.) nord for Båntjønna Blåkampen [blå:´kampen / blå:`-] og Dalseng i Vingelen, Tolga kommune. Fjell nordvest for Atnbrua i Stor-Elvdal Navnet vitner om godt terreng for kommune, sør for Gravskardhøgda, 1621 blåbær (Vaccinium myrtillus). moh. Til førsteleddet, se Blåberget; til sisteleddet, kamp. Sml. Blåkollen. Blåbærfloen [blå:´bæ:rflo:’n] Myrområde nord for Nonsvola i Blåkletten [blå:´klett’n / blå:`-] (1, Vingelen, Tolga kommune. Øst for floen også kalt Nordkletten) Fjell nordvest for heter det Blåbærlia. Til sisteleddet, se Raudsjødalen i Tolga kommune, 1236 floe. Se ellers Blåbærbakken. moh. Navnet Nordkletten er òg brukt, trolig fordi den ligger som den nordligste Blåbærknausan [blå:´bæ:rknô:sän] av flere kletter i dette området (jfr. Berg, knauser (ca. 780 moh.) øst for Storkletten og Langkletten litt lenger mot Eidet i Tolga kommune, på nordsiden av sørvest). (2) Fjell sørøst for Sålekinna Svartåsen. Se Blåbærbakken og knaus. i Tolga kommune, 1295 moh. (3) Ås, fjell like sør for (2) ovenfor i Tolga Blåbærlia Se Blåbærfloen. Navnet fins kommune, 1204 moh. Til førsteleddet, se ellers i Oppdal og Midtre Gauldal. Jfr. Blåberget; til sisteleddet, klett. Blåbærbakken. Blåkollen [blå:´kåll’n] Fjell, kolle (s.d.) (sør)vest for Atnsjøen i Rondane,

41 JON OLAV RYEN B Sør-Fron kommune, 1580 moh. Til et ganske høyt og bratt fjell, men kan førsteleddet, se Blåberget. likevel minne om ei vol (dvs. forholdsvis flataktig fjelltopp). (2) Fjell, høydedrag Blåloken [blå:`lo:ken] Mindre tjern, vest for Øybakken i Tufsingdalen, Os lok (s.d.) vest for Tufsingdalen i Os kommune, 1007 moh. Til førsteleddet, se kommune (Litjnørdalen, mellom Blåberget. Til sisteleddet, se vol. Tverrelva og Litjnøra, vest for Magnusbua). Det er usikkert hva bog [bo:g] m Sving, krok (på f.eks. fargenavnet blå her sikter til (sml. elv); side, kant (fra norrønt bógr). Se Blåhølet). Orkelbogen, Rivbogen. Jfr. også neste art.

Blårandfjellet [blå:`rannfjelle] Fjell vest Bogen [bo:g´’n] Annet navn på Musvola for Tegningsdalen i Rendalen kommune, (s.d.) sørøst for Breisjøseter i Alvdal 1238 moh. De to første leddene er fargen kommune. Til navnet, se forrige art. blå (se Blåberget) og rand (‘kant’, ’stripe’). Bogen brukes helst av solliværinger; Jfr. Kuven. Musvola av alvdøler. Fjellet ligger nær grensen til Sollia (Stor-Elvdal). Bogen Blårytjønnan [blå:`ry:kjønnän] Tjern er av enkelte også brukt om dalsøkket i Alvdal kommune, nordvest for mellom Musvola og Grytvola. Sml. Bellingmo og Blåvola. Førsteleddet er Baugen. fargen blå, mens andreleddet er ry (s.d., om slett, gjerne steinet, mark; rabb). Det Bolagen [bo:l`agen / bå:l`-] Innsjø i heter Blåryan nordøst for tjernene. Fra Røros kommune, sørøst for Brekken. disse renner Blårybekken ut i Auma. Også navn på innsjø på svensk side. Elva Borga (s.d.) forbinder disse, og Blåskarven [blå:´skärven] Parti av fjellet er antakelig opphav til førsteleddet i Tron (ca. 1435 moh.) i Alvdal kommune, sjønavnet. Til endelsen -agen, se . sør for selve toppen. Navnet er sammensatt av fargen blå (se Blåberget) Bolagstjønnan [bo:l`agskjønnan / og skarv (s.d.). bå:l`-] Tjern i Røros kommune, øst for Bolagen (s.d.). Blåtron [blå:´trå:’n] Parti av fjellet Tron (ca. 1345 moh.) i Tynset kommune, øst Bomskyttarhaugen for selve toppen. Navnet er sammensatt [bomm`skyttarhô:gen] Haug, liten av fargen blå (se Blåberget) og Tron høyde på sørsiden av Vangrøftdalen (s.d.). Navnet brukes trolig helst av folk i i Dalsbygda, Os kommune (på Tylldalen. Bakosgjeltfloen, øst for Nyvollbekken). Navnet skal komme av at en elgjeger Blåvola [blå:´vo:la] (1) Fjell nordvest som var på post her, skjøt bom. for Bellingmo i Alvdal kommune, 1186 moh. (ved Urdskardet). Dette er

42 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL B Bondetjønna [bonn´ekjønna] Tjern Borga (s.d.) renner ut i Aursunden her. sør for Orvsjøen i Røros kommune, øst Også gardsnavn. Borgos er brukt som for Brannomshøgda. Tjernet er også slektsnavn. Til sisteleddet, se Os. kalt Langtjønna (noe som for øvrig passer med formen på vannet). Navnet Borhaugtjørna [bo:r`hòukjønna / Bondetjønna kan ha sammenheng med bårr`- ] Tjern i Rødalen, Tynset kom­ at en gardbruker hadde fiskerett her, mune, nordøst for Brattboren. Førsteled- el. en hendelse med en gardbruker. det Bor- kommer antakelig av borg (se Mannsnavnet Bonde kan også ligge til Borga). grunn. Tjernet ligger i et område hvor det ellers har vært mye gruvevirksomhet Borkhus [bår*k`hu:s] Garder, grendelag (jfr. bl.a. Kongens gruve i nordøst). i Folldal kommune, nordvest for Dalholen. Navnet betyr trolig ‘hus til Bondåsen [bonn´å:s’n] Ås (860 moh.) tørking av bark’. Tidligere samlet en nordøst for Fåset i Tynset kommune, øst inn bark (hovedsakelig av furu) som en for Brennvangen. Også tidligere navn tørket og kjørte hjem vinterstid. Det har på to garder på østsiden av åsen. Navnet fra gammelt av vært frodig furuskog her kommer muligens av mannsnavnet (Streitlien 2001, 330). Også slektsnavn. Bonde (Rygh 1900, 403), selv om dette knapt har vært brukt på Tynset. Borkhuskollen [bår*k`hu:skåll’n] Ås nordvest for Dalholen i Folldal Boren [bò:´’r.n.] (Nørdre og Syndre) kommune, 1021 moh. Navnet kommer Fjellknaus øst for Breisjøen i Sølndalen, av gardsnavnet Borkhus (s.d.). Til Alvdal kommune, 1062 og 1025 moh. Til sisteleddet, se kolle. betydningen, se Borga. Jfr. Borren, Bårn m.fl. Borkhustjønna [bår*k`hu:skjønna] Tjern ved Storsjøen i Rendalen Borga [bår`ja] Elv i Brekken, Røros kommune, øst for Andrå. Østenfor kommune. Kommer fra svensk side, tjernet ligger Borkhusdalen. Til navnet, renner gjennom Bolagen og løper ut se Borkhus. i Aursunden (s.d.) ved Borgosen vest for Brekken sentrum. Navnet kommer Borkhusvadet [bår*k`hu:sva:e] sannsynligvis av borg, som kan ha noe Vadested over elva Einunna sør for ulike betydninger: 1. ‘Vern’, ‘bygdeborg’ Døllisætran i Folldal kommune (øst for (av stein, mur). 2. ‘Høyde’, ‘berg’ som kan Fundindammen). Navnet vitner om at benyttes som borg. 3. Allment om ‘berg’, vadestedet ble brukt av folk fra gardene ‘fjell’ e.l. Jfr. NSL, 100. Se ellers berg; Borkhus (s.d.) på vei til setra i Setaldalen. Bjørgan. Gardsnavnet fins i flere stedsnavn i dette området (Borkhusbekken, Borkhusvegen). Borgosen [bårj`o:s’n] Elveutløp ved Borkhusvadet er òg brukt om et vad over Brekken i Røros kommune. Elva Depla nedenfor Depltjønnin.

43 JON OLAV RYEN B Borren [bårr´’n] (1) Berg nordvest for Dalsbygda, Os kommune, ca. 1020 moh. Kvilvangen i Os kommune, 818 moh. Fjellryggen utgjør en sørøstlig utløper av (2) Berg mellom Hodalen og Kåsa (nord Tverrfjellet. Navnet (‘tangen, fjellryggen for Skjæran) i Tolga kommune, 994 lenger borte’) kommer antakelig av at moh. Også gardsnavn i Holtålen. Navnet denne ligger lenger unna vollene ved henger trolig sammen med borg (‘berg’, Snudda (Snuddvollen, Åsvollen m.fl.) fjell’; se Borga). enn Snuddtangen og Midttangen. Til sisteleddet, se tange. Borrfjellet [bårr`fjelle] (1) Fjell i Narjordet i Os kommune, vest for Bortjønna [bö:r`kjønna] Tjern ved Korssjøen, 1055 moh. (2) Fjell(knaus) Villsjøen i Rendalen kommune. vest for Korssjøen i Røros kommune, Førsteleddet må vel være som i Borga, nordøst for (1) ovenfor, ca. 920 moh. Til s.d. Hos Venås 1987, 124-125 er leddet førsteleddet, se Borren. Bor- drøftet ganske inngående, men uten forslag til hva det kan bety. Borrloken [bårr`lo:ken] Tjern øst for Narsjøen i Os kommune, nordvest for Bortre Stormyrbekken Se Hitre Holla. Navnet kommer av berget Borren Stormyrbekken. (1, s.d.), som ligger sørøst for tjernet. Til sisteleddet, se lok. Borveggen [bö:r`veggen] (Buruveggen) Fjell (1114 moh.) vest for sjøen Tarven i Borrtangen [bårr`tangen / bår.`t.angen] Rendalen kommune (øst for Villsjøen og Fjellrygg (ca. 1000 moh.) i Narjordet i Bortjønna). Førsteleddet kommer anta- Os kommune, vest for Korssjøen. Utgjør kelig av borg; se Borga. Navnet er kanskje nordre del av Borrfjellet. Til førsteleddet, ikke opprinnelig. Ifølge J.B. Bull har fjel- se Borren. Sisteleddet er tange, s.d. let tidligere hett Buruveggen (dial. buru, ‘hunnbjørn’, ‘binne’). Borveggen heller Borrtjørna [bo:r`kjønna / bårr`-] Tjern bratt ned mot sjøen, og danner nærmest vest for Rødalen, Tynset kommune. Tross en loddrett vegg mot øst. Også navn på ulik skrivemåte (her Borr med to r’er) fjell (ås) i Trysil. Sml. Bull 1916, 266. er vel førsteleddet som i Borhaugtjørna (s.d.), dvs. av borg,‘berg’, ‘fjell’. Bostin (Bosten) Se Tælpiggen.

Borsa [bor.s.´a] (Borsen) Gard i Alvdal Se Styggebotn. kommune (Brandvålen), også kalt Brandvold nordre. Navnet kommer av Botnan [bått`nan] (Botnangardan) Bortistu (Bortistuggu). Sml. Søsa, Usa. Navn på garder og grendelag i Kvikne Også brukt om Storsteigen. i Tynset kommune, nord for Kvikne kirke. Terrengordet botn kan ha ulike Bortertangen [bor.t.`er.t.angen] betydninger (jfr. Styggebotn), men betyr Fjellrygg sørvest for Såttåhaugen i her helst ‘dalbotn’. Gardene ligger nede

44 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL B ved Orkla. Det kan også siktes til den kunne også tyde på at førsteleddet er innerste delen av dalen sett sørfra; dalen borr, som vi ofte finner i fjellnavn i blir smalere nord for Botnan. Østerdalen (jfr. Borren, Borrtangen m.fl.). Til betydningen av borr, se Borga. Botnet [bått´ne] Sørøstligste del av Aursunden i Røros kommune, sørvest Bottøltjønnan [bör.t.`ö:lkjønnän for Brekken. Botn betyr her ‘innerste del / bött`–] (også kalt Bottøllokan) av fjord’. Sml. Savalbotn. (Mindre) tjern øst for Isteren i Engerdal kommune. Det er ett tjern og flere små Botnlaustjønna [bòtt`’nlô:skjønna] loker her, sør for Bottølen (s.d.). Jfr. (1) Tjern på vestsiden av Tylldalen, Venås 1987, 125. Tynset kommune, ved grensen til Alvdal (tjernet henger sammen med Brandvollstjønna [brann`vå:l.s.kjønna] Kvebergstjønna). (2) Tjern i Gardvikåsen, (med Vesle Brandvollstjønna) Tjern Alvdal kommune, vest for Savalen. nordøst for Tron, sør for Tronsvangan, Navnet har vel blitt lagt på tjernene på grensen mellom Alvdal og Tynset pga. gjørmebotn e.l., og derfor blitt kalt kommuner. Tjernet har navn etter botnlaus, ‘bunnløs’, ‘uten (skikkelig) Brandvålen, s.d. (som ligger på bunn’. den andre siden av Tron, i Alvdal). Brannvålsbekken (sic) renner fra tjernet Bottkollen [bått`kåll’n] Kolle (s.d.) ned i Auma lenger nord. sørvest for Verkjessætre i Grimsdalen i Dovre kommune (øst for Tverrgjelet), Brandvålen [brann`vå:’l.n.] Grend vest 1303 moh. Like nordøst for kollen ligger for Tron i Alvdal kommune, ved Glåmas Ytre Bottjønne, med Fremste Bottjønne i østside. Navnet betyr ‘brent rydning’; se sørvest. Navnet på kollen kommer trolig brenne og vål. Skrivemåten til første- og av navnet på tjernene (bott, ‘bunn’). sisteleddet har vaklet mellom Brann/Brand og vål/vold/voll. Brandvold er gards- og Bottølen [bör.t.`ö:’l.n. / bött`-] (med slektsnavn herfra (også skrevet Brandvoll). Litle Bottølen) Berg øst for Isteren i Engerdal kommune, vest for Sorken, 905 Brandvålsberget [brann`vå:l.s.bærje] og 780 moh. Førsteleddet er antakelig Berg (nord)vest for Brandvålen (på botn, ‘bunn’; ‘innerste del av dal el. fjord’. vestsiden av Glåma) i Alvdal kommune, Bottølen ligger mellom Femunden og 974 moh. Berget er stupbratt mot øst. Isteren, ved sørenden av begge sjøene. Til navnet, se Brandvålen og berg. Også Sisteleddet er helst dss. tæl (s.d.), hvis kalt Svartberget (s.d.). Den nordøstlige en ikke skal tenke på hol (‘haug’, se hol delen av berget, mot Strømmen ovenfor I). Begge tolkningene gir imidlertid Bergerønningen, kalles Strømsberget. omtrent samme resultat: ‘Fjellryggen ved fjordbotnen’ el. ‘haugen ved fjordbotnen’. Brannen [bra:´’n] Åsrygg (ca. 790 moh.) Uttalen med retrofleks t (som i bort) sør for Botnet (Aursunden) i Røros

45 JON OLAV RYEN B kommune, på sørsiden av Røragsåsen. Se Brattfalltjønna [bratt`fallkjønna] (1) brenne. Tjern på grensen mellom Os og Røros kommuner, nordøst for Siksjøen. Brannfjellet [brann´fjelle] Fjell i Røros (2) Tjern vest for Tufsingdalen i Os kommune, sør for Djupsjøen, 975 moh. kommune, nordvest for Finnrohøgda Samme navn også i Sel. Se brenne. (Litjnørdalen). Navnet forteller om en foss e.l. i nærheten. Brannomshøgda [brann`omshøgda] (1) Høyde nord for Galådalen i Røros Brattfallstentjønna kommune, sør for Storfjellsjøen, ca. 885 [bratt`fallste:nkjønna] Tjern vest for moh. (2) Høyde nordvest for Orvos i Tufsingdalen i Os kommune, nord for Røros kommune, sør for Orvbergsfjellet, Brattfalltjønna (2, s.d.). Navnet viser til 957 moh. Førsteleddet er antakelig dat. stein i el. rundt tjernet, i tillegg til at den flert. av subst. brann (se brenne). Til ligger i nærheten av selve Brattfalltjønna. sisteleddet, se hø (2). Brattfallvadet [bratt`fallva:e] Vadested Brattangen [bratt`tangen] (1) Fjellrygg i Røbekken i Narjordet, Os kommune, i Hummelfjellet, øst for Hodalen i Tolga vest for Kojesletta. Terrenget er bratt her. kommune, 1302 moh. (2) Fjellrygg nord for Øversjødalen i Tolga kommune Bratthøa [bratt`hø:a] (1) Fjell nordøst (nordvest for Svarthaugen), 958 moh. for Eventjønnhøa i Tolga kommune, mot Fjellryggene er temmelig bratte (og grensen til Os. Fjellet består av en rekke kvasse). Til sisteleddet, se tange. topper. Den høyeste (1221 moh.) ligger i Tolga kommune, de andre på grensen til Brattboren [brätt`bårr’n] Fjell vest Os: Nordre Bratthøa (1204 og 1187) og for Rødalen i Tynset kommune, 1176 Bratthøtangen (1157). Fjellet er temmelig moh. Det er flere fjell med bor (‘berg’, bratt, særlig sett fra sør og nordøst. ‘fjell’) som sisteledd her; dette er noe (2) Fjell nord for Aumdalen i Tynset høyere enn Storboren (s.d.) like ved. Til kommune, 1010 moh. (3) Fjell nordøst navnebetydningen, se Borga. for Savalbotn i Tynset kommune, 996 moh. Ingen av de to sistnevnte fjellene er Bratteggtjønna [bratt`eggkjønna] Tjern spesielt høye, men har bratte, markante i Engerdal kommune, vest for Vonsjøen. topper. Til sisteleddet, se hø. Ifølge navnet skal det være ei bratt egg i nærheten, antakelig er denne på østsiden Bratthøroa [bratt`høro:a] Dalbotn i av tjernet etter kartet. I vårt distrikt er Dalsbygda, Os kommune, øst for Nordre egg (s.d.) vanligvis brukt om en kvass Bratthøa. Se Bratthøa (1) og ro. rygg i landskapet, men sjelden om høyere fjellrygger. Brattlifjellet [bratt`li:fjelle] Fjell sørøst for Hitterdalen, øst for Harsjøen, i Røros kommune (990 moh.). Det er bratte

46 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL B lier både på øst-, nord- og vestsiden av Breidglupen [brei`glu:pen] Stort fjellet. fjellskar i Rondane, Dovre kommune, vest for Dørålsglupen. Førsteleddet er braut [bræut] (brøt, brott, brøtt) f/m/n ’bred’, ’vid’. Til sisteleddet, se glup. Kant i terrenget, bakkekant, avsats. Det heter braut i Øvre Folldal og lenger Breisjøen [brei`sjø:’n / bre:`-] Sjø vest vest, ellers i vårt distrikt vanligvis brøt for Storsølnkletten i Alvdal kommune / brott / brøtt. Jfr. Brottet (mange steder, (òg som felles betegnelse på selve bl.a. Tynset, Røros, Rendalen, Os), Breisjøen samt nabosjøene Midtsjøen Tunnbrottet (Tynset), Urdskardbrottet, og Nordsjøen). Navnet henspiller Brottåsen (Alvdal), Brøttet (flere steder helst på sjøens brede, vidstrakte form. i Os), Småkollbrottet (Røros) m.fl. Sml. Det har også vært hevdet at navnet brekke. heller kommer av (is)bre. Det er skuringsstriper fra is i fjellsidene. Uttalen Bredalslia [bre:´as.l.i:a] To garder i i Alvdal kan tyde på den siste tolkningen. Narjordet, Os kommune, nordvest for I Øvre Folldal uttales imidlertid navnet Høsøyvollan. Gardene ligger høyt oppe med diftong. Dette tyder på at den første i lia. Dalføret er bredt her, og navnet ser tolkningen er rett (adj. ‘bred’ uttales bre i ut til å passe perfekt til terrenget. Navnet Alvdal; brei i Øvre Folldal). var det imidlertid Abraham Bredal fra Røros som brakte med seg. Han bygde Breisjøkinn [brei`sjøkjinna / bre:`-] seter her (Gjermundsen 2001 B, 99). (Breisjøkinna) Fjell sør for Breisjøen Bredalslien er brukt som slektsnavn. i Alvdal kommune, mot grensen til Stor-Elvdal, 1408 moh. Til første del av Bredalslihåen [bre:´as.l.i:hå:’n] navnet, se Breisjøen. Sisteleddet er kinn Tjern i Narjordet, Os kommune, (s.d.), ‘bratt fjellside’. nedenfor Bredalslia (s.d.). Også kalt Litlenarjordshåen. Håen ligger like Breisjøseter [brei`sjøsæ:ter / bre:`-] ved elva Nøra, og har forbindelse med Turisthytte (tidligere seter) i Alvdal denne. Til navnet, se ellers hå. kommune, ved Breisjøen (s.d.).

Breen [bre:`’n / bre:`an] Garder Breitjønne [brei`kjønne] Tjern nordvest (bygdelag) i Dalsbygda i Os kommune. for Straumbu i Nordre Atndalen, Navnet er sammensatt av bred (‘vid’) og Folldal kommune (mellom Atna og vin (‘naturlig eng’, ‘beite’). Navn med vin fylkesvegen, sør for Merraverma). Dette er svært gamle, og tilhører en navnetype er et forholdsvis rundt og bredt tjern. fra førkristen tid (før år 1000). Breen er I Ringebu (på Ringebufjellet) finner vi også brukt som slektsnavn (Os, Tolga Indre, Søre og Nørdre Breitjønnet. m.fl.), samt gards- og bygdenavn i Trysil og Oppdal. Se ellers Gjermundsen 1999, Breivadet [brei`va:e] Gammelt vadested 117-118; Veka 2000, 73. Sml. Veen. over Folla nordvest for Dalholen i Folldal

47 JON OLAV RYEN B kommune, nedenfor Frisvoll. En gammel i Tynset kommune, vest for Brekka. Til ferdselsveg fra Tofte i Dovre til Folldal førsteleddet, se brekke. kom ned ved Dalslåen og krysset elva her. Vegen gikk videre via Depldalen Brenna Se brenne. mot Trøndelag og Nidaros. Sml. Brevad; Dølvadfjellet. brenne [brenn`e] f Avsvidd mark i skog el. fjell; avbrent jordstykke til dyrking Brekka [brekk`a] (1) Grend i Tynset (fra gammelnorsk brenna). Svært kommune, sørvest for sentrum. (2) vanlig som stedsnavn i usammensatt Gardsbruk i Rendalen kommune, sør for form, Brenna. Også mye brukt i Midtskogen. Til betydningen, se brekke. sammensetninger, som Unnsetbrenna (Rendalen), Brennhovda, Mikkelbrenna brekke [brekk`e / brækk`e] f Stor, bratt (Folldal), Brenthaugen (Engerdal, Tynset, bakke; lang skråning, helling (av norrønt Trysil, Stor-Elvdal), Brennbakkmoen brekka). I gards- og bygdenavn brukt (Alvdal), Brennvola (Alvdal, Tynset, både i nom. (Brekke, Brekka) og dat. Rendalen, Røros), Mikkelsbrenna (Brekken). Både Brekken og Brækken er (Engerdal), Brennknabben (Oppdal) brukt som slektsnavn. Jfr. Brekkbekken, osv. Ordet brenne ligger til grunn for Storbrekka, Brekkli (Alvdal), Brekkenget mange gards- og slektsnavn i og rundt (Rendalen), Brekkåsen (Tynset), vårt distrikt, f.eks. Brandsnes, Brendryen Finnsbrekka (Tydal) m.fl. Se ellers forrige (Folldal), Brennodden (Folldal, og flg. art. Engerdal, Rendalen), Brenn, Brenna (Rendalen, Os), Brennbakken (Tynset, Brekken [brekk`en] (sørsamisk Prahke) Os), Brennmoen (Tolga), Brennhaugen Bygd og tettsted øst for Aursunden i (Dovre, Sør-Fron m.fl.), Brennan Røros kommune (egen kommune til (Rennebu, Holtålen). 1964). Til betydningen, se brekke. Brennegga [brenn`egga] (1) Åskam, Brekkfjellet [brekk`fjelle] Fjell mellom dalside i Folldal kommune, sør for Folla Feragen og Botnet i Røros kommune, ved Einabu. (2) Åskam i Os kommune, 928 moh. Se brekke. Også kalt Våttåfjellet ved Vangrøfta i Dalsbygda (sør for (s.d.). Kvennegga). Navnet tyder på at det har vært skogbrann i området. Jfr. brenne; Brekkfjorden [brekk`fjo:’r.n.] Østlig arm egg. av Aursunden i Røros kommune, ved Brekken. Til førsteleddet, se brekke. Til Brenneggtjønna [brenn`eggkjønna] sisteleddet, sml. Løvfjorden. Tjern på Fonnåsfjellet i Rendalen kommune. Til navnet, se forrige art. Brekkåsen [brekk`å:s’n] (1) Ås (790 moh.) vest for Fåset i Tynset kommune. Brennfjellet [brenn´fjelle] (1) Fjell, (2) Ås (ca. 570 moh.) nordøst for Auma ås nordvest for Hanestad i Rendalen

48 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL B kommune (vest for Grøttingbratten), Brennkampen [brenn`kampen] Knaus, ca. 930 moh. (2, Tynset kommune) Se ås (755 moh.) øst for Unnsetbrenna i Brennrabben (1). Også fjellnavn flere Rendalen kommune. Navnet tilsier at det steder i Stor-Elvdal, Rennebu, Midtre har vært brann (se brenne) i området. Til Gauldal og Ringebu. Navnet vitner om sisteleddet, se kamp. brann (lyngbrann), se brenne. Sml. også Brentfjellet. Brennkletten [brenn`klett’n] Knaus, ås (1021 moh.) nordøst for Unnsetbrenna Brennhaugtjønna [brenn`hòukjønna] i Rendalen kommune, nordvest for Tjern sørøst for Eidet i Tolga kommune, Neksjøhøgda. Navnet, som også fins i øst for Geitryggen. Brennhaugen ligger Ringebu, tyder på at det har vært (lyng)– nord for tjernet.Til førsteleddet, se brann i området. Se brenne og klett. brenne. Brennknatten [brenn´knar.t.’n.] Brennhovda [brenn´håvda] Høyde, kolle Fjellknaus, fjellskrent (1318 moh.) vest (1051 moh.) i Folldal kommune, øst for Kakelldalen i Folldal kommune, for Nygruva. Førsteleddet kommer av sørøst for Storhøe. Navnet er brenne, s.d. Til sisteleddet, se hovde. sammensatt av brenne og knatt (s.d.), dvs. ‘fjellskrenten der det har vært brann’. Brennhøe [brenn´hø:e] (Brennhøgda) Navnet sikter antakelig til at det har vært (1) Fjell i Rondane (nasjonalpark), lyngbrann et sted i området. Dovre kommune, øst for Svartdalen. (2, Brennhøgda) Fjell på grensen mellom Brennknollen [brenn´knåll’n] Haug, Rendalen, Tolga og Tynset kommuner, knoll (s.d.) nordvest i Einunndalen sørøst for Raudsjødalen, 1163 moh. (3, i Folldal kommune, sørvest for Brennhøgda) Se Brennrabben (1). (4, Småbakkan, 1056 moh. Etter navnet har Brennhøgda) Høyde på Fonnåsfjellet det vært brann her (se brenne). i Rendalen kommune (øst for Brenneggtjønna), 972 moh. Også navn Brennkollen [brenn´kåll’n] Kolle (s.d.) på fjell i Sør- og Nord-Fron (Brennhøa) øst for Døllisætran i Einunndalen, og Sel. Navnet tilsier at det har vært Folldal kommune, 1056 moh. Til (lyng)brann her. Se ellers brenne og hø. førsteleddet, se forrige art.

Brennhåmmåren [brenn´håmmå:’r.n.] Brennrabben [brenn´räbben / brenn`-] Fjellhammer (947 moh.) sørøst for Elgå (1) Fjellrygg øst for Brydalen i Tynset i Engerdal kommune (nord for Dalset). kommune, 1068 moh. Øst for rabben Førsteleddet (se brenne) tyder på at det ligger Brennfjellet (1147 moh.). Sør for har vært brann her. Til sisteleddet, se dette igjen, på Vakkerfjellet i Rendalen håmmår. kommune, ligger Brennhøgda (ca. 1190 moh.). (2) Knaus øst for Kåsa i Tolga kommune, 1019 moh. (3)

49 JON OLAV RYEN B Høydedrag nordøst for Olavsgruva i høyde (ca. 860 moh.) øst for Unset Røros kommune (vest for Bukkvollan i Rendalen kommune, ved Rødvola. og Bukkhaugen), ca. 790 moh. Navnet betyr ‘fjellet der det har brent’. Jfr. Navnene tyder på at det har vært brann brenne; vol. (lyngbrann, evt. skogbrann) på disse stedene. Til førsteleddet, se brenne. Se Brennvolltjønna [brenn`vållkjønna] ellers rabb. Tjern i Dalsbygda i Os kommune, nord for Gruvåsen og Storfloen Brennslættloken [brenn`s.l.ettlo:ken] (innen Storflotjønna naturreservat). Tjern, lok (s.d.) i Røros kommune, øst Tjernet ligger på Brennvollfloen, øst for for søndre del av Korssjøen. Navnet Brennvollåsen og Brennvollhaugen. Til kommer av Brennslættet (910 moh.) førsteleddet, se brenne. Se ellers voll. nord for tjernet. Førsteleddet kommer av brenne, s.d. Skrivemåte og uttale tyder på Brennvoltjønna [brenn`vo:lkjønna] at det er slætte (n) som ligger til grunn (Store og Vesle) Tjern i Alvdal for midtre del av navnet, jfr. Aasen 1873 kommune, vest for Barkald. Navnet (Slætte): “Engstykke, Græsmark hvor kommer av Brennvola (1), s.d. man slaar Hø; især i Fjeldene. Fjellslætte, Skogslætte.” Ordet er ført opp som Brentfjellet [brent´fjelle] (1) Høyde hunkjønnsord i nynorskordbøkene, men sørvest for Yset i Kvikne, Tynset er intetkjønnsord i vårt distrikt. Se også kommune (nord for Hyllbekktjønna), Småslættjønna. ca. 950 moh. Navnet (se brenne) sikter til brann i området. Samme navnet fins i Brenntjønna [brenn`kjønna] Tjern Ringebu. i Engerdal kommune, sørøst for Kvisleflået (nord for Nysætra, på Brenthaugloken [brent´hæulo:ken] sørsiden av Herjåa). Også navn på tjern i Lok (s.d.) sør for Elgådalen i Engerdal Stor-Elvdal og Trysil. Til førsteleddet, se kommune, sørøst for Storsjøen. Nordøst brenne. for loken, mot fylkesveg 654, heter det Brenthaugen (805 moh.). Se ellers neste Brennvola [brenn`vo:la] (1) Fjell art. (936 moh.) i Alvdal kommune, vest for Barkald. (2) Fjell (1068 moh.) i Brenthaugtjønna [brent´hæukjønna] Alvdal kommune, vest for Sølnsætra Tjern sørvest for Elgå i Engerdal og Franksætra i Sølndalen. (3) Ås (844 kommune. Tjernet ligger nær moh.) i Røros kommune, nordøst for Femunden, øst for Brenthaugen (694 Nordvika i Femunden. (4) Fjell (968 moh.), nord for Brenthaugvika. Ifølge moh.) i Tynset kommune, mellom navnet har det vært brann i området (se Tylldalen og Brydalen. (5) Ås, høyde brenne). (ca. 915 moh.) øst for Tylldalen i Tynset kommune, nedenfor Veslevola. (6) Ås,

50 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL B Brenthøgda [brent´høgda] Høyde, kolle Brevadstjørna Se Brevad. nord for Glåmos i Røros kommune, sørøst for Markstenshøgda, ca. 855 moh. Brevan [bre:v`an] Gard i Folldal Førsteleddet forteller at det har vært kommune, mellom sentrum og brann her, jfr. brenne. Til sisteleddet, se Krokhaug, ved Folla sør for Grøtlien. hø (2). Navnet kommer opprinnelig fra brukeren Østen Andersson Indsæt Brentmyrtjønna [brent´my:rkjønna] (1728-1792), som også var postbærer (1) Tjern i Os kommune, nordvest for ved Folldal gruver. Stedet ble derfor kalt Narsjøen. (2) Tjern i Røros kommune, Brev-Østen-plassen, forkortet Brevan nordvest for Hagavika i Aursunden (Streitlien 2000, 448). (Botnet). Begge tjernene ligger i et større myrområde der det må ha vært brann. Brimmedalen [brimm´eda:’l.n.] (Nedre Jfr. brenne. og Søndre) Dal øst for Galten i Engerdal kommune (nordvest for Galtåsknappen). Brestet [brest`e] (1) Kant i terrenget Navnet henger trolig sammen med brem, nord for sentrum i Os kommune, ved ‘kant’. vegen mot Gammelvollia og Røros (sørøst for Kvernåsen, ovenfor Solstad). brott, Brottet Se braut. (2) Terrengkant nord for Svarthaugen i Øversjødalen i Tolga kommune (sør Brunatjørnan [bro:n´akjønnän] Tjern for Stenrabben). (3, Breste) Skogsli øst for Stor-Gardsjøen i Kvikne, Tynset nord for Hovdet i Tynset kommune kommune. Tjernene ligger på fjellet (vest for Gammeldalsvangan, nord for Kviknebruna (s.d.). Fjellnavnet kommer Kjøebekken). Breste (n) betyr ‘kant i av dial. bron (bryn), om kant i terrenget terrenget’, ‘bakkekant’ i målføret. I Budalen (fjellkant). i Midtre Gauldal heter det Brestan. Brurhøgda [bru:r`høgda] Fjellparti Brevad [bre:`va:] Gard nord i Kvikne, i Rendalen kommune, på grensen til Tynset kommune, sør for Storfossen. Tolga og Tynset kommuner nord for Navnet kommer av at det har vært et Spekesjøen; høyeste topp 1282 moh. (bredt) vadested over Orkla her. Jfr. også Førsteleddet brur (‘brud’) er vanlig i gardsnavnet Brevadslia (på vestsiden mange norske stedsnavn, og kan noen av Orkla) og Brevadstjørna (nord for steder være jamføringsnavn (likhet med garden, ovenfor Brevadsætra). Se også en brud). Andre steder er det knyttet til Breivadet (Folldal). sagn om brudefølge el. brud som skal ha ridd utfor et stup e.l. Kanskje kan Brevadfossen [bre:`va:fåss’n] Foss i førsteleddet i noen av disse navnene Vangrøfta i Dalsbygda, Os kommune opprinnelig ha vært brugde (‘kant’, (Vangrøftdalen, vest for Myrtrøvollen). ‘karm’) som så har blitt blandet sammen Til navnet, se Brevad. med brur. Bakgrunnen for fjellnavnet i

51 JON OLAV RYEN B Rendalen skal ifølge et sagn være at et egen skolekrets. Også slektsnavn brudefølge frøs i hjel i dette området. (Brynhildsvoll). Opphav til navnet Det kan òg tenkes at navnet har oppstått skal være en som het Olluf Brynnilds pga. selve formasjonen på fjellet. (d. 1690; se Kvikne 1957, 338). (2) Brurhøgda består av to små fjellrekker Setervoll (nå nedlagt) i Trongdalen som er plassert overfor hverandre i Tolga kommune. Det er verdt å som brur mot brudgom (to jevnstore merke seg at det ved Aursunden topper mot vest; tre mot øst, med og ellers i Rørosdistriktet er mange Vedhundfløyet imellom). Sml. Bull 1916, garder og setrer med kvinnenavn som 73; NSL, 107. Til sisteleddet, se hø (2). førsteledd (jfr. Evavollen, Ellenvollen, Gunnhildvollen, Lisbetvollen, Brya [bry:´a] Elv i Tynset kommune. Martavollen, Ragnhildvollen, Renner gjennom Brydalen og ut i Storgunhildsvollen m.fl.). Flere av disse Finnstadsjøen (s.d.) mot grensen til navnene går trolig tilbake til ei som var Rendalen. Navnet kan kanskje komme budeie på stedet. Til sisteleddet, se voll. av brye (‘trau’, ‘uthult trefat’) el. bru (NE, 24; NSL, 107-108). Bryu (Øvre Folldal) Brynjulvstjørna [brynn`julfskjønna / og brøe er fortsatt kjent i målførene i brønn`øsj-] Tjern i Tynset kommune, Nord-Østerdal om mattrau til husdyr vest for Stai i Kvikne. Tidligere skrevet el. om vasstrau under slipesteinen. Brynhildstjørna. Navnet er ikke entydig. A.D. Østigaard (personlig meddelelse) Er det et kvinne- el. mannsnavn, el. har foreslått at navnet heller betyr ‘den er bakgrunnen en helt annen? Ifølge skinnende’ (av norrønt brjá). Brya er én tradisjon skal ei kvinne ved navn også gardsnavn i Oppdal. Brynhild ha druknet her. K. Venås (Venås 1987, 134) har med utgangspunkt Brydalen [bry:´dä:’l.n.] Bygd i i eldre uttale foreslått at navnet heller går Tynset kommune, øst for Tylldalen. tilbake på brunn (‘brønn’) og hol el. høl Førsteleddet kommer av elvenavnet Brya (‘hull’). Dette kunne kanskje passe med (s.d.). at tjernet er svært dypt, men tolkningen er likevel usikker. Brydalstjønna [bry:´dä:l.s.kjønna] Tjern i Tynset kommune, nordvest for Brønnåtjønna [brønn`å:kjønna] Brydalen (s.d.). Tjern på østsiden av Tylldalen i Tynset kommune (sørvest for Rivåsen). Brønnåa Brynhildstjørna Se Brynjulvstjørna. renner herfra og ned i Tysla. Navnet kommer trolig av ‘brønn’, ‘oppkomme’. Brynhildsvollen [brynn`ilsvåll’n] Til andreleddet, se å. (Brynnildsvoll) (1) Garder og grendelag på nordsiden av Aursunden brøt(t) Se braut. (Brekkfjorden) i Røros kommune, nordvest for Brekken. Tidligere

52 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL B Bråkdalen [brå:k`da:’l. n.] Dalføre vest Førsteleddet siker til ei fiske- el. slåttebu for Sagtindan i Rondane, Sel kommune. som stod her (Kvikne 2001, 34). Sml. Førsteleddet bråk betyr vel helst ‘brak’, Grimsbu. ‘larm’, og henspiller kanskje på lyden av steinras som kan gå her (?). Bubekken [bu:`bekken / bu:´-] (1) Bekk i Rendalen kommune, med utløp i Grøna Bråkdalsbelgen [brå:k`da:l.s.bælgen] (s.d.) nordvest for Grøndalen seter. Fjell sør for Sagtindan i Rondane, Sel (2, også kalt Gammelløbekken) Bekk i kommune, 1915 moh. Til førsteleddet, se Tolga kommune, med utløp i Humla Bråkdalen. Til sisteleddet, se Smiubelgin. (Håmmåla, s.d.) sørøst for Hummelvoll. (3) Bekk i Tynset kommune, med nedløp Bråkdalshøe [brå:k`da:l.s.hø:e] (Indre i Stor-Børsjøen (se Børsjøen) i Kvikne. og Fremre) Fjell i Bråkdalen (s.d.) i (4) Bekk i Tynset kommune, med Rondane, Sel kommune, 1596 og 1607 nedløp i Falningsjøen (s.d.) i Kvikne. (5) moh. Til sisteleddet, se hø. Bekk ved Grimsbu i Folldal kommune. Renner det korte stykket fra Butjønna bu Se Grimsbu. ved Kvebergsøya ut i Grimsa (s.d.) litt lenger nord. (6) Bekk i Os kommune, Buabekken [bu:`abekken / -bækken] med nedløp i Fjellsjøen (s.d.) sørøst for (1) Bekk i Alvdal kommune. Renner fra Forollsjøen. (7) Bekk i Os kommune, Buabekktjønna og ut i Einunna (s.d.) med nedløp i Fjellsjøbekken og videre i på grensen til Folldal, nord for Egnund Dalbusjøen (s.d.) øst for Forollsjøen. (8) (Øvre Røsta og Krokmoen). (2) Bekk i Bekk ved Narbuvoll i Os kommune, med Folldal kommune, med utløp i Marsjøen utløp på vestsiden av Narsjøen (s.d.). (s.d.) fra nordøst. (3) Bekk i Folldal Ellers kjent bekkenavn fra Stor-Elvdal, kommune. Kommer fra Tverrgjelet Åmot, Trysil, Ringebu, Sør- og Nord- øst for Pikhetta og renner i hop med Fron. Navnet viser i de fleste tilfellene Tøftbekken og siden ned i Folla (s.d.) sør til hvilebu el. mosebu; noen steder også for Dalholen. Også bekkenavn i Oppdal. fiskebu. Se ellers Grimsbu. Navnet kommer av bu (‘lite, enkelt hus’); i (1,2) antakelig i betydningen ‘fiskebu’. Budalstjønna [bu:´da:l.s.kjønna] Tjern Sml. Grimsbu. sørvest for Rien i Røros kommune, øst for Langtjønna og Åbborholet. Navnet Buabekktjønna [bu:`abekk’kjønna] (‘tjernet i dalen med buer’) har neppe Tjern vest for Lomsjødalen, sørøst direkte forbindelse med Budal i Midtre for Strålsjøen, i Alvdal kommune. Se Gauldal. Til førsteleddet, jfr. Grimsbu. Buabekken. Buddhåen [budd`hå:’n] (Litlbuddhåen Bubakktjønna [bu:`bakk’kjønna] Tjern og Storbuddhåen) To tjern (håer) i Tynset kommune (Kvikneskogen), på grensen mellom Engerdal og nordøst for garden Bubakken. Røros kommuner, langs -

53 JON OLAV RYEN B Roastenvassdraget (mellom Øvre husdyr i dette området, sml. Haveren, Roasten og Rogshåen). Merkelig nok Geitryggen. I Midtre Gauldal (øst for ligger håene et godt stykke (3 km) Budalen) heter det Bukkhåmmåren. fra hverandre, med flere andre håer imellom. Førsteleddet har uvisst opphav Bukktjønna [bokk`kjønna] Tjern i (av svensk dial. budda, ‘vaske’; el. en Rendalen kommune, øst for Storsjøen forkortelse for Buodden?). Sisteleddet er (sørøst for Andråsberget). Navnet sikter hå, s.d. Jfr. Venås 1987, 136. kanskje til en hendelse med en geitebukk (?). Også navn på tjern i Holtålen. Buhogna [bu:´hångna] Fjell på grensen mellom Os og Holtålen kommuner, øst Bukletten [bu:`klætt’n] (1) Fjell vest for Forollsjøen (1212 moh.). Førsteleddet for Breisjøen i Alvdal kommune, 1532 sikter vel her til fiskebu(er) ved moh. (2, også kalt Bumannkletten) Ås Forollsjøen. Til sistelededdet, se hogn. sørvest for Grimsbu i Folldal kommune (nordøst for Sørli), 835 moh. Her er Buhøgda [bu:´høgda] (med Nordre og det ei grotte der bygdefolket ifølge et Søndre) (1) Fjell øst for Tufsingdalen, sagn skal ha gjemt unna en skatt i en på grensen mellom Engerdal og Os bukjele (i forbindelse med ufredstider?). kommuner. Nordre Buhøgda (1058 Førsteleddet kan i (1) kanskje sikte til moh.) ligger i Engerdal kommune, fiskebu ved Breisjøen, mens det i (2) Søndre Buhøgda (1112 moh.) i Os. Til antakelig går på hvilebu el. slåttebu. sammen ofte kalt Buhøgdan. (2) Fjell Tidligere var det mange slåttebuer øst for Snerta (grenda) i Engerdal på engene nede ved Folla. Disse var kommune, 1128 moh. Førsteleddet bu godt synlige oppe fra Bukletten. Sml. sikter til hvilebu el. mosebu (1), evt. Grimsbu. seterbu (2). Til sisteleddet, se hø (2). Bukstjønna [boks`kjønna] (1) Tjern i Bukkbekktjønna [bokk`bekk’kjønna] Røros kommune, nord for Glåmos (øst for Tjern i Røros kommune, sør for Håsjøen Brenthøgda). (2) Tjern i Røros kommune, (Flensmarka). Søndre Bukkbekken renner vest for Rødalen gruve og Røsjøen, mot herfra og ut i Håsjøen). Til førsteleddet, grensen til Holtålen. (3) Tjern i Rendalen se Bukktjønna. kommune, øst for Finnstad. Navnet er antakelig oppstått som et jamføringsnavn Bukkhammeren [bokk`håmmå:’r.n.] (alle tre tjernene kan på kartet minne om Knaus, håmmår (s.d.) sørvest for klesplagget bukse). sentrum i Tynset kommune (nordvest for Haveren, øst for fylkesveg 30), bulle [bull`e] m Knaus, kolle, ås (av 669 moh. Førsteleddet sikter trolig til bulle, ‘boble’, ‘knopp’; el. bolle, ‘skål’?). ‘geitebukk’, kanskje ut fra likheten med Fins i enkelte stedsnavn ved Brekken en bukk, el. til en hendelse. Navnet føyer i Røros (Dravlbullen, Møssmørbullen). seg inn blant flere stedsnavn knyttet til Sml. Smørbollen.

54 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL B Bumannkletten Se Bukletten. Buru. Også fjellnavn to steder i Midtre Gauldal. Buoddloken Se Svartmyrloken. Buruveggen Se Borveggen. Buoddtjønna [bu:`åddkjønna] Tjern ved Tufsinga i Tufsingdalen, Os kommune, Busjøen [bu:`sjø:’n] (1) Innsjø i Tolga sørvest for Solvang. Navnet refererer til kommune, sørvest for Gjersjøhøa (sørøst en odde der det står el. har stått ei bu. for Magnillsætra). Busjødalen er en del Tufsinga danner med sine mange svinger av landskapsvernområdet Magnilldalen flere odder her. Nord for tjernet finner vi - Busjødalen (s.d.). (2) Innsjø på Buodden, Buøya og Nørder Buodden. svenskegrensen i Rødalen, Engerdal kommune (nord for Litlsjøen). Navnet Bursjøen [bu:r`sjø:’n] Innsjø i Engerdal kommer av bu (her vel om ‘fiskebu’, men kommune, øst for Sorken (sør for jfr. også Grimsbu). Også navn på to sjøer Storjyltingen). Bur kan ha samme i Holtålen; den ene ligger ved grensen til betydning som bu, jfr. Busjøen. Her skal Røros nord for Aursunden. det ha vært mange buer til bruk ved kullbrenning og hogst (Venås 1987, 137). Busjøskarven [bu:`sjø:skarven] Fjell (1069 moh.) nord for Aursunden Buru [burr`u] (Burua) (1) Elv i i Røros kommune, nordøst for Kvikne, Tynset kommune. Renner Klinkenhåmmåren. Busjøen (s.d., fra Stor-Børsjøen og ut i Orkla (s.d.) Holtålen) ligger et stykke nord for fjellet. vest for Orkelbogen. (2, Burua) Bekk Kalles også Sødalsskarven. Elva Storsøa i Stor-Elvdal og Rendalen kommuner, har sine kilder nordøst for fjellet. Til med utløp i Storsjøen (s.d.) nordøst sisteleddet, se skarv. for Lia gard. Navnet kommer helst fra gammelnorsk bera, ‘binne’, ‘hunnbjørn’ Busjøvola [bu:`sjø:vo:la] Fjell (960 (NO, 67). Dial.ordet beru/buru er kjent moh.) i Tynset kommune, sørøst for fra bl.a. Rendalen, Alvdal og Folldal med Magnillsætra. Øst for vola, på den andre denne betydningen. Navnet kan kanskje siden av grensen til Tolga kommune, ha blitt lagt på elva fordi den brummer ligger Busjøen (1, s.d.). Til sisteleddet, se som ei binne, el. pga. forekomst av bjørn vol. i området. En annen mulighet (Venås 1987, 140) er å knytte navnet til dial. Busta Se Varglibusta. burru (‘grop’, ‘fure’, som i nåssåburru). Navnet fins òg som elvenavn i Midtre Bustadtjønna [bu:`stakjønna] Tjern Gauldal og Åmot. Jfr. Børsjøen. i Folldal kommune, på nordsiden av Folla sørøst for sentrum. Navnet er etter Burufjellet [burr`ufjelle] Fjell nord garden Bustad, som ligger like nord for for Stor-Børsjøen i Kvikne i Tynset tjernet, opp mot fylkesvegen. Garden kommune, 965 moh. Til navnet, se bestod opprinnelig visstnok av fire gamle

55 JON OLAV RYEN B gruveplasser (Streitlien 2000, 562). Til Tallsjøen i Tolga kommune. (2) Tjern førsteleddet, se ellers Grimsbu. på grensen mellom Tolga og Tynset kommuner, øst for Magnillkroken. Bustfloen [bust`flo:’n] Myr, floe (s.d.) (3) Tjern i Folldal kommune, ved i Femundsåsen, (nord)øst for Langen Kvebergsøya i Grimsbu. (4) Tjern gjestegård ved Langensjøen i Røros sørvest for Narjordet i Os kommune, kommune. Til førsteleddet, se Bustmyra. sørøst for Mosebuhøgda i Hummelfjellet (nord for Galåtjønna). (5, Butjønne) Bustmyra [bust`my:ra / buss`-] Tjern nederst i Mjovassdalen i Folldal (Bustmyran) (1) Myr i Tufsingdalen kommune, nord for Tangsætre. (6) Tjern i Os kommune, vest for Øybakken. vest for Busjøen i Rødalen i Engerdal (2, Bustmyran) Myr i Tufsingdalen kommune (nær svenskegrensen). (7) i Os kommune, (sør)vest for Sæter, Tjern vest for Femundshytta i Engerdal ovenfor Liset. (3) Myr i Tufsingdalen kommune (på østsiden av Nordre i Os kommune, nord(øst) for Røsta. Buhøgda). (8, også kalt Nestjønna) Tjern (4, Bustmyran) Myr nordøst for i Sømåkvolvet i Engerdal kommune Gjeddsanden ved Siksjøen i Os (mellom Abbortjønna og Øvre kommune, mellom vegen til Siksjølia Pulltjønna). Navnet refererer til bu i og sjøen. (5) Myr nordvest for Botnet betydningen ‘fiskebu’ de fleste stedene. (Aursunden) i Røros kommune, nord Også navn på tjern i Oppdal, Nord- for Klokkarvollen. (6) Myr nord for Fron, Midtre Gauldal og Holtålen. Jfr. Brekkfjorden (Aursunden) i Røros Grimsbu. kommune, nordvest for Sundtjønna. Tilhører det store slåttemyrområdet Buvika [bu:`vi:ka] (1) Vik i vestre del Sølendet (s.d.). (7) Myr vest for av Femunden, nordøst for Sømådalen Orvos i Røros kommune, nordøst i Engerdal kommune. (2) Garder for Storfjellsjøhøgda (sørvest for (grendelag) i Engerdal kommune, se Tverrødalsbua). (8) Myr øst for (1) ovenfor. Som slektsnavn er brukt Hitterdalen, nord for Langen, i Røros Buviken. Bu sikter her til ‘fiskebu’. kommune. Nordvest for myra ligger Gammelt hadde rendølene fiskevær her Bustmyråsen (788 moh.). Navnet er med buer og båthus. (3) Vanlig navn også kjent fra Trysil. Bust sikter trolig til også ved andre sjøer el. tjern, f.eks. på ‘grastust’, ‘stivt gras’. østsiden av Søndre Valsjøen i Rendalen og i Narsjøen i Os (øst for Nyvollen). Jfr. Bustmyrloken [bust`my:r.l.o:ken] Tjern Grimsbu. øst for Hitterdalen i Røros kommune, nord for Langen (se Bustmyra, 8). Til Buåstjønna Se Litlrøtjønna. sisteleddet, se lok. Byringen [by:r`ingen] (Store og Vesl-) Butjønna [bu:`kjønna / bu:´-] Fjell sør for Flenkjølen (øst for Sjøli og (Butjønne) (1) Tjern nordøst for Nedre Slemma) i Rendalen kommune, 1038

56 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL B og 974 moh. Navnet kommer kanskje og opp for gardene. Navnet kommer av gammelnorsk bjórr (‘kile’, ‘trekant’) muligens av gammelnorsk bjórr, ‘bever’ og kan være et jamføringsnavn (sml. (Rygh 1900, 431). NSL, 112-113, Byre). Det er òg foreslått at Byringen henger sammen med Børsjøen [bør.`sjø:’n] (Stor- og Vesl) fjellnavnet Borren o.l., med betydningen Innsjø i Kvikne, Tynset kommune, ‘borg’; ‘berg’ (Venås 1987, 139; se nordøst for Gia (Låg-Gia). Fra Stor- Borga). Sør for Store Byringen ligger Børsjøen renner elva Buru (s.d.), som Storbyringtjønna; sør for Veslbyringen har gitt navn til sjøen. Børsjøen er finner vi Veslebyringtjønna. sjønavn også i Selbu.

Bærhaugen [be:r`hæu’n] Haug, kolle Børsjøhø [bør.`sjø:hø:] (Store og Vesle) nord for Aursunden i Røros kommune Fjell (1303 og 1135 moh.) øst for Låg- (øst for Abrahamshøgda, nordvest for Gia i Kvikne, Tynset kommune. Børsjøen Klasvollen), ca. 825 moh. Navnet tilsier (s.d.) i nord har gitt fjellet navn. Til at det kan være bra med bær (helst sisteleddet, se hø. krekling) her. Børstusjøen [bør.`s.t.usjø:’n] Innsjø i Bølhøgda [bø:l`høgda] (Nørdre) Tynset kommune, sør for Kvikneskogen. Fjell sør for Ramstindan i Rondane Midtleddet er forkorting av stugu (‘stue’), (nasjonalpark), Ringebu kommune, mens førsteleddet kanskje kommer av 1365 moh. (Søre Bølhøgda, 1258 moh., mannsnavnet Børge el. Byrge (slik Venås ligger like utenfor nasjonalparken). 1987, 141). Det er likevel svært sjeldent Førsteleddet kan komme av at en såpass stor sjø har personnavn som gammelnorsk bæli el. ból, ‘bosted’, ‘gard’ førsteledd. Børstubekken har sitt utspring (?), jfr. NSL, 114 (bøle). Til sisteleddet, se her. Øst for sjøen ligger Børstuvola (934 hø (2). moh.).

Bøljarhaugen [bølj`arhæugen] Børsungbekken [bør.s.`ongbækken] Haug mellom Verket (sentrum) Bekk i Dovre og Folldal kommuner. og Husgardan i Folldal kommune Renner fra Børsungtjønne og ut i Folla (ovenfor fylkesvegen, nordvest for (s.d.) lengst vest i Folldal. Børsung finnes Gorbekklykkja). Bakgrunnen for navnet òg i gardsnavnet Børsungsæter øst for (av dial. bølje: ’brøle’, ’belje’) skal være bekken. Børsungsæter var allerede rundt at folk har opplevd skrømt her. Sml. 1750 omtalt som ”en forlatt seter”, og Underjordshaugen, Skrømtbakken. noen har gjettet på en forbindelse med garden Bergseng på Dovre. Dette er Børlia (bø:r.`l.i:a] (Børligardan) Navn imidlertid uvisst (Streitlien 2001, 353). på garder og grendelag i Kvikne i Tynset Garden Bergseng nede ved Folla sør for kommune, nord for Kvikne kirke. Børlia Børsungsæter er et forholdsvis nytt bruk er også navnet på den bratte lia nord (fra 1920-tallet). Navnet har dermed

57 JON OLAV RYEN B uvisst opphav. Heller ikke betydningen av bågå (‘bue’) + skard (s.d.) + hø (s.d., er klarlagt. Endelsen -ung er kjent fra her flert.). Nørdre og Søre Bågåskardet er mange gamle innsjønavn (Øyungen, to fjellskar som skjærer inn mot fjellene Årungen, Skjennungen, Leirungen m.fl.), fra sørvest. med usikker betydning (av angr, ‘vik’?). Sml. Rygh 1900, 391; Indrebø 1924, 250. Bånholmen [bå:n`hålmen] Holme i Se også Øyungen. Isteren i Engerdal kommune, nordvest for Gløtberget. Navnet skal komme Børsungsæter Se Børsungbekken. av at ei kvinne fra garden Vorraberget (Moavollen) fra Drevsjø fødte et barn på Børsungtjønne [bør.s.`ongkjønne] denne holmen. Hun var sannsynligvis på Tjern nordøst for Hjerkinnsholen ved reise til el. fra Rendalen. Til førsteleddet, Hjerkinn, Dovre kommune. Til navnet, se Båntjønna. se Børsungbekken. Bånskardet [bå:n`ska:le] Fjellskar børte [bør.t.`e] n Stort dalsøkk i mellom Nørdre og Søre Bølhøgda i fjellområde som ender i en botn Ringebu kommune (sør for Flåtjønnet, (dalbotn). Stedsnavn som inneholder på vestsiden av fylkesveg 27). Det er dette ordet, har gjerne fjellsider på tre fortalt at ei mor frøs i hjel her med kanter (sml. Sundet 2008, 134-135). det vesle barnet sitt da hun var på vei Ordet er svært vanlig i stedsnavn over fjellet til Sollia. Til førsteleddet, se i Rendalen og Engerdal. Jfr. bl.a. Båntjønna. Horndalsbørtet, Rossbekkbørtet, Uglåbørtet, Børtet, Børtmyra (Rendalen), Bånstenen [bå:n`ste:n’n] Stor, flat Sagbekkbørte, Lauvbekkbørte, Kvislbørte steinblokk ved den gamle veien (Engerdal). Børte kunne tenkes å ha fra Tylldalen til Brydalen i Tynset sammenheng med gammelnorsk bjartr kommune (i hellinga ned til Brønnåa). (‘lys’, ‘skinnende’). I så fall kan navnet Ikke avmerket på offisielle kart, men ha blitt knyttet til slike områder pga. beskrevet hos Streitlien 1978, 55. Konene bekker og små tjern som gir landskapet fra Tylldalen på vei til seters brukte å et glinsende preg. Det er likevel mer hvile her med småbarna, og gjerne skifte sannsynlig at ordet kommer av subst. på dem om nødvendig. Den flate steinen botn (om rundaktig, bratt dal el. er nærmest som et stort, fint bord. Etter uthulning i fjellet). en annen tradisjon skal ei kvinne ha født et barn her. Til førsteleddet, se neste art. bøtn Se Styggebotn. Båntjønna [bå:n`kjønna] Tjern i Bågåskardshøgdin [båg`åska:r.s.høgdin] Vingelen, Tolga kommune (sør for Fjellområde sørvest for Vuludalen i Dalseng, vest for Stormyra). Førsteleddet Rondane (Sør-Fron kommune), høyeste er ganske sikkert dial. bån, ‘barn’. Navnet topp 1364 moh. Navnet er sammensatt kommer da antakelig av en hendelse

58 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL D med et barn, men uvisst hvilken. Noen Båthustjønna [bå:t`hu:skjønna] Tjern informanter mener at navnet sikter til sør for Elgå i Engerdal kommune, vest bunnforholdene i tjernet (bunnen er full for Båthussjøen (s.d.). Samme navn på av gjørme). Selv om denne forklaringen tjern også i Trysil. kan stemme med terrenget, er den vanskelig å forene med det språklige Båtjønna [bå:`kjønna] Tjern i Vingelen, grunnlaget for navnet (‘bunn’ heter botn Tolga kommune, øst for Kovertjønnan. i målføret). Jfr. Sorgentjønna. Til navnet, se Båvola. Sml. Venås 1987, 142. Bårn [bò:´’r.n.] (med Sørbårn) Fjell (1079 og 993 moh.) på grensen mellom Båttjønna [bå:t`kjønna] Tjern på Rendalen og Engerdal kommuner, grensen mellom Tolga og Os kommuner, mellom Sølensjøen og Isteren. Navnet vest for Hørtdalen. Navnet viser kommer helst av borg (‘berg’, ‘fjell’, se antakelig til bruk av båt på tjernet. Borga). Jfr. Boren. Båvola [bå:`vo:la] Fjell i Vingelen, Tolga Båten [bå:t´’n] Terrengformasjon kommune (1064 moh.), sør(øst) for mellom Kjerringa og Råtåsjøen i Folldal Gjersjøen og Kovertjønnan. Stedsnavnet kommune (på vestsiden av veien innover er enestående i denne sammensetningen mot Einunndalen). Terrenget er kupert, i Norge, men jfr. Båfjellet(Grane, med mange søkk og hauger, og danner ) og Båberget (Skjervøy, på dette stedet en slags båtform. Også Troms). I og Gjøvik fins navn på et skar i Dovre (sørøst for gardsnavnet Båberg, på Østre Toten Dombås) og steinsetting formet som en Båkinn. Alle disse er òg egl. fjellnavn, båt ved Dørålsvatnet. som i Tolga, og har helst å gjøre med folketro i forbindelse med berg og fjell. Båthusberget [bå:t`hu:sbærje] Fjell Førsteleddet kan dermed komme av (1092 moh.) i Elgådalen i Engerdal buar i betydningen ‘beboer i berget kommune, (nord)vest for Båthussjøen el. fjellet’, dvs. troll (jfr. Rygh 1905, 69 (s.d.). Fjellet danner en sørlig utstikker om Baafjeldmoen). Til førsteleddet er av Djupsjøberget. Til sisteleddet, se berg. dannet Båtjønna (s.d.), Båtjønnbekken og Båtjønnhaugan (nordøst for Båvola). Til Båthussjøelva Se Båthussjøen. sisteleddet, se vol.

Båthussjøen [bå:t`hu:ssjø:’n] Innsjø Daelietjahke Sørsamisk (ikke offisielt) i Elgådalen i Engerdal kommune, navn på Store Lifjellet(s.d.) i Engerdal nordvest for Herbensen. Båthus er det kommune. Daelietjahke betyr ‘fjellet som vanligste ordet i målføret for ‘naust’ (hus vender mot dalen’, ‘dalfjellet’. el. skur for båt og fiskeredskaper), men nøster er også brukt. Fra sjøen renner Dagdylju [da:g`dylju] Større bekk i Båthussjøelva ut i Djupsjøen (s.d.). Folldal kommune, med utløp i Folla

59 JON OLAV RYEN D (s.d.) sør for Dalholen. Navnet betyr Dalen [da:´’l.n.] Bygd i øvre del av ‘bekken (elva) som skjuler seg for dagen’ Folldal kommune, nordvest for sentrum. (Vågslid 1963, 44). Sisteleddet kommer Tidligere egen skolekrets; den siste av dølje (‘gjemme’, ‘skjule’). Navnet er som hadde nynorsk som hovedmål i kanskje lagt på vassdraget fordi det Hedmark fylke (til 1997). Dalholen (s.d.) renner på skyggesiden (baksiden) av utgjør sentrum av bygda. Dalen (Dahlen) Mesæterhøe og dalføret lenger ned mot er vanlig slektsnavn herfra. Folla. Også del av gardsnavn i Folldal (Dagdyljuøya, Dagdyljuøyen). Jfr. Hørta. Dalfjellet [dä:l`fjelle / da:l`-] (med Inner Dalfjellet) (1) Fjell i Dalsbygda, Dagrostjønne [da:g`ro:skjønne] Tjern Os kommune, vest for Vangrøftdalen i Nordre Atndalen i Folldal kommune, (nordvest for Nørderhogna), 1036 moh. sørøst for Elgevasslien (Liagardan). Ei ku (2) Se Dalberget. (3, Inner Dalfjellet) som het Dagros, skal ha gått seg ned her Fjell nord for (2) ovenfor, 953 moh. (Streitlien 1980, 19). Rett nord for tjernet Dette fjellet ligger lenger inn (dvs. heter det Dagroshaugen. lenger unna, oppover fra setrene ved sjøen) enn (2). Dalfjelletbetyr helst Dagvolsjøen [da:g`vo:lsjø:’n] Innsjø øst ‘fjellet som vender mot dalen’ (dvs. for Brekken, Røros kommune. Navnet ligger nærmest bebyggelsen el. setra). kommer av fjellet i vest, Dagvola (1042 I (1) kan dette gjelde selve Dalsbygda moh.). Sett fra bebyggelsen i Brekken evt. Vangrøftdalen; i (2) dalføret kalt ligger fjellet “der dagen kommer”, dvs. Østerdalen ovenfor Strickertvollen. mot øst. Se ellers vol. Dalgardsgrende [da:l`ga:l.s.grenne] Dalberget [da:l`bærje / -`bærge] Berg Grendelag øst for Dalholen i Folldal (s.d.), fjellhammer øst for Rien i Røros kommune. Navnet viser til bygdenavnet kommune, nord for Strickertvollen, 920 Dalen (s.d.). Grenda består av moh. Også kalt Dalfjellet (2, s.d.). Nordgardan og Sørgardan (Søgardan).

Dalbusjøen [dä:l`busjø:’n] Innsjø øst for Dalholen [da:l`ho:’l.n.] Tettsted og Forollhogna i Dalsbygda i Os kommune, bygdelag i Folldal kommune, sørøst på grensen til Holtålen. Navnet betyr for Hjerkinn. Sisteleddet kommer av antakelig ‘Busjøen som ligger i en dal’ hol I (s.d., ‘skogkledd, lav ås’). Også (K. Venås), jfr. Butjønna i nordvest. Det gardsnavn. finnes imidlertid ikke skriftlige kilder som bekrefter at sjøen har hett Busjøen Dalhøa [da:l`hø:a] Fjell (989 moh.) i (s.d.) tidligere. Se Venås 1987, 142-143. Kvikne i Tynset kommune, mellom Ølset og Stor-Sverjesjøen. Navnet betyr trolig Dalbusjøhøgda [dä:l`busjøhøgda] Fjell ‘fjellet som ligger nær dalen’ (evt. ‘fjellet (1239 moh.) i Os kommune, sørøst for som er vendt mot dalen’). Til sisteleddet, Dalbusjøen (s.d.). Til sisteleddet, se hø (2). se hø.

60 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL D Dalsbygda [dä:l.s.´bygda] Bygd i Os for tjernet (tjernene) er antakelig kommune, nordvest for sentrum. Bygda bakgrunnen for navnet. består av to hoveddalfører: Tjurudalen og Vangrøftdalen (s.d.), og en skulle i Damfløta Se Flendammen. utgangspunktet tro at navnet skriver seg fra disse. Navnet kommer imidlertid Damtjønna [damm`kjønna] av den eldste garden i bygda, Dal. (Damtjørna) (1) Tjern i Tynset Denne har igjen trolig navn etter det kommune, Kvikneskogen (nord for brede dalføret som åpner seg nordvest Solbakken og Lykkja). (2, med Søndre for Vangrøftas utløp i Glåma. Sml. Damtjønna) Tjern i Tynset kommune, Gjermundsen 1999, 20. vest for Værådalen (nordøst for Kommeren). (3, Damtjørna) Tjern i Dalselva Se Håelva. Tynset kommune, vest for Falningsjøen i Kvikne (sørvest for Hælfjellet). (4) Dalshøgda [da:ls´høgda] Tjern i Folldal kommune, ved Moskaret (Stormyrhøgda) Ås, høyde (897 i Grimsbu (se Moskardtjønnan). moh.) nord for Rambergssjøen i Røros Førsteleddet dam kommer av at det har kommune. Navnet kommer antakelig av vært el. er en demning her. Samme navn at høyden ligger nær dalen (dalbunnen), på tjern i Holtålen og Rennebu. nærmere enn f.eks. Tamneshøgda. Navnet Stormyrhøgda er òg brukt. Det er Dansarhaugen [dans`arhæugen] Haug flere myrer i området (mot sør, nord og (ca. 735 moh.) nordvest for sentrum øst). Til sisteleddet, se hø (2). i Folldal kommune (Husgardan, på oversiden av fylkesvegen nordøst for Dalstjønna [da:l.s.´kjønna] (Nordre og Brohaug). Haugen er forholdsvis flat på Fremre) (1) Tjern i Røros kommune, toppen. Her var det dansetilstelninger på nordsiden av Rismosjøen, tidligere, bl.a. under andre verdenskrig sørøst for Bergstaden. Dette er egl. (da det ellers var forbudt med offentlige ett tjern, med en holme i midten. sammenkomster av ulike slag). Samme Retningsbestemmelsene fremre (‘som navnet fins i Åmot. ligger lengst framme’) og nordre er helst gitt fra Mølmannsdalen lenger Dansarsten [dans`arste:n / -ste:n’n] Stor, øst. (2) Tjern i Røros kommune, sørøst flat stein nord for Orregga på Brenneset for Rismosjøen. Førsteleddet kommer ved Litl- i Engerdal kommune. antakelig av Mølmannsdalen (se Dette har vært et populært danse- og Mølmannsdalslia). møtested.

Daltjønna [da:l`kjønna] (med Inner Daudmannsvika [dæu`mannsvi:ka] Daltjønna) Tjern øst for Rien i Røros Vik nord i Marsjøen i Folldal kommune. kommune, nordøst for Strickertvollen. Navnet kommer muligens av dårlige Et lite dalføre kalt Østerdalen vest forhold for fisken i denne delen av sjøen.

61 JON OLAV RYEN D Dellokan [de:l`lo:kän] Mindre har gitt setra navn. Det er mange setrer i tjern, vannpytter nordøst for Yset i dette området som kalles vang (s.d.). Kvikne, Tynset kommune (nord for Svartsjølikletten). Delbekken renner Didrikvollen [de:r´ikvåll’n] Gardsbruk i hefra. Navnet viser trolig til subst. dele Røros kommune, ved Bergstaden (sørøst (‘skille’, ‘grenselinje’). for Gjøssvika). Stedet har navn etter en som het Didrik. Til sisteleddet, se voll. Depla [dæpp`la] Elv i Øvre Folldal, Folldal kommune. Norddepla renner Digerhogna Se Gåeblietjahke. fra Depltjønnan (Depltjønnin) sør for Råtåsjøen og siden sammen med Digerkampen [dig’rkamp´en / di:g`er-] Meddepla og Sørdepla før elva renner (1) Fjell (1421 moh.) på nordsiden ut i Folla (s.d.) nord for Dalholen. Til av nedre del av Einunndalen i Folldal tolkningen av navnet, se dipil. kommune, sørvest for Vesl-Marsjøen. (2) Fjell (1493 moh.) på grensen mellom Depltangen [dæp’ltang´en] Fjellrygg Oppdal og Folldal kommuner, øst for (1218 moh.) sørøst for Pikuthøe i Folldal Unndalsvatnet. Også kalt Ivakammen kommune, mellom Norddepla og (av mannsnavnet Iva el. Ivar + kam, Meddepla. Se Depla og tange. ‘høydedrag’), jfr. Ivakvelvet, Ivabekken og Ivavollen nord og vest for fjellet. Fjellene Depltjønnin Se Depla. er forholdsvis store til å kalles kamp (s.d.).

Derekshåmmåren [de:r´ikshåmmå:’r.n.] Digerkletten [di:g`erklett’n] Fjellknaus Ås, hammer vest for Hyllingen i Røros (1021 moh.) på østsiden av Langsjøen kommune, 835 moh. Førsteleddet i Tolga kommune, sør for Blåkletten. kommer av mannsnavnet Didrik, i Til sisteleddet, se klett. Kletten er ikke målføret uttalt Derek el. Derik. Til særskilt høy, men har forholdsvis bred sisteleddet, se håmmår. form. Se ellers Dirkletten.

Dereksletta [de:r´eks.l.etta] Slette ved Digernestjønna [di:g`er.n.eskjønna] enden av Kloppgjeltegga sør for Bakos i Tjern ved Isteren, Engerdal kommune. Os kommune (vest for sentrum). Stedet Tjernet ligger på et stort nes (Digerneset) har navn etter Didrik Pederssen Bakos, som stikker ut i Isteren sør for som i 1880-åra begynte å rydde en plass Bjørnfjorden. her. Arbeidet stoppet imidlertid opp, og ble til utmark (senere igjen oppdyrket). Digerronden [dig’rånd´’n] Fjelltopp Se Gjermundsen 2001 A, 200. i Rondane, Dovre kommune, 2016 moh. Ligger i samme fjellrekke som Didriksvangen [did´riksvangen] Seter Midtronden og Høgronden (s.d.). i Kvikne, Tynset kommune, sør for Førsteleddet er diger, ‘stor’, ‘svær’. Til Falningsjøen. En mann som het Didrik, sisteleddet, se Rondane.

62 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL D dike [di:k`e] (dikje) n (f?) Grøft; Divlet [div`le] (Drivla) Ås ved Plassen gjørmehull, gjørme (av norrønt díki/ i Alvdal kommune, 920 moh. (ovenfor/ dík). Jfr. Svartdiket og Svartdika (ved nordvest for Lian). Opprinnelig har dette Fjellsjøen, Røros), Lortdikjet (Tolga og merkelige navnet ikke vist til åsen, men Folldal), Skjetdike (Tolga), Lortdiket til et lite tjern i nærheten. E. Vågslid (Røros), Lorthikjan (sic!,Folldal), nevner i Stadnamntydingar et tjern som Lerdiket (Alvdal), Langmyrdiket, heter Tjørndivle, “eit stykke ovanfor der Storflodiket (Os). Jfr. lort. Fold renn ut i Glåma”. Dette navnet skal bety ‘vasspytt’, dvs. et svært lite tjern dipil [dip`il / dipp`il / dypp`-] m (Vågslid 1963, 37). Åsen i Alvdal ligger Vasspytt, dam; lite tjern; samling av i samme området som stedet Vågslid stillestående vann. Ordet (jfr. nynorsk nevner, og navnet Divlet er antakelig depel) fins i enkelte stedsnavn i vårt blitt ført over fra tjernet til åsen. Det er område: Dipilan (bl.a. sør for Stugusjøen imidlertid vanskelig å si nøyaktig hvilket / Stubsjøen, Tynset), Dipillen (sørøst tjern el. lok navnet opprinnelig kan ha for Magnillsætra, Tolga), Dippillen (ved vist til, da kartet ikke viser noe slikt i Savalen, Tynset), Dipilen (ved Furusjøen, nærheten. Vannet kan være inntørket. Sel). Samme ordet ligger også til grunn Varianten Drivla må være en senere for elvenavnet Depla (Folldal), s.d. omforming av navnet. Fra Telemark kjente I. Aasen ordet Hol-dyvle med Dirkletten [di:r`klett’n] Klett betydningen ‘pøl’, ‘sump’ (Aasen 1873). (s.d.) vest for Langsjøen (øst for Orvdalssætran, nord for Gloføken) i Djupdalen [ju:p`da:’l.n.] (1, Djupdal) Tolga kommune, 1037 moh. Førsteleddet Gard ovenfor (øst for) Røsta ved er sammendragning av diger, ‘stor’, ‘svær’. Hummelvoll i Os kommune. (2) Gard På den andre siden av Langsjøen finner sørøst for Gjettjønna ved Bergstaden vi Digerkletten (s.d.). i Røros kommune. (3) Dalsenking nord for Dørålflye i Rondane, Dovre Divillen [div`ill’n] (1) Tjern i Rendalen kommune. (4) Bekkedal nordøst for kommune, sørvest for Elvål (vest for Dølplassen i Alvdal kommune. Også Kampan). (2) Gardsbruk i Rendalen gards- og terrengnavn i Sel, Sør-Fron, kommune, på nordsiden av Østamyra Ringebu, Rennebu, Midtre Gauldal og (sørøst for Bergset). Navnet har trolig Holtålen. Navnet forteller om (dypere) samme opphav som Divlet (s.d.). dalsenking i terrenget.

Divlan [div`län] (Divelia) Parti av vestre Djupdalstjønna [ju:p`dä:l.s.kjønna] Engerdalslia (sørvest for Engerdalssætra) Tjern vest for Kvilten i Engerdal i Engerdal kommune, mellom kommune, nord for Risbakken. Tjernet Hylltjønnbekken og Kvannbekkskora. ligger ikke i noe utpreget (dypt) dalføre, Navnet er trolig flert. av divle, ‘vasspytt’; men har fått navn etter Djupdalsbekken se neste art. som renner herfra og gjennom en

63 JON OLAV RYEN D trang dal mot sør. Også navn på tjern i (Elgådalen). Sjøene er forholdsvis dype, Holtålen og Nord-Fron. men navnet kan òg komme av at de ligger dypt i lendet. Se også Litldjupsjøen Djupholet [ju:p`hô:le] (1) Tjern i og Stordjupsjøen. Grøtådalen, Engerdal kommune. Tjernet ligger i et stort søkk i terrenget, og er Djupskardtjønna [ju:p`sjkal:lkjønna] selv ganske dypt. (2) Dypt søkk i Nordre Tjern i Røros kommune, mellom Atndalen i Folldal kommune, øst for Harsjøen og Røragen. Tjernet har fylkesvegen ved Blæsterdalen (nord for antakelig navn etter det forholdsvis Revsgrenhaugen). Også navn på høl dype fjellskaret mellom Kvernberget (kulp) i Tydal og Nord-Fron (Lågen). Se og Storhøgda. Sørvest for tjernet ligger ellers hol II. Djupskardhøgda (983 moh.).

Djuphåen [ju:p`hå:’n] (1) Tjern i Djupskorra [ju:p`sjkårra] Dypt Hyllingsdalen, Røros kommune (egl. søkk, fjellskar nord for Aursunden og innerste del av en sørøstlig sidegren Abrahamshøgda i Røros kommune av Hyllingen). (2) Tjern, høl i Røros (nordvest for Nedre Stenbutjønna). kommune, langs Røavassdraget på grensen Navnet kommer av skor (s.d.), ‘kløft’. til Engerdal (sør for Røvollen). (3) Høl, Sml. skard. utvidelse av elva Sølna i Alvdal kommune, nord for Breisjøen (Nordsjøen), øst for Djuptjønna [ju:p`kjønna] Rundhåen og Langhåen. Navnet tilsier at (Djuptjønnan, Stor-Djuptjørna, Litl- dette er en dyp hå (s.d.). Djuptjørna, Djuptjønne) (1) Tjern og naturreservat nord for Rien (øst for Djuploken [ju:p`lo:ken] (1) Tjern Storhåen) i Røros kommune, opprettet vest for Storelva i Nordridalen i Røros 2009. Våtmarksområde; også viktig for kommune, mot grensen til Holtålen. reindrift. (2) Tjern sørøst for Glåmos (2) Tjern ved Djupsjøen (Elgådalen) i i Røros kommune, ved Gråhøgda. (3) Engerdal kommune. Tjernene er små, Tjern nordvest for Glåmos i Røros men dype. Til sisteleddet, se lok. kommune, sør for Svarttjønna. (4, Djuptjønnan) Tjern øst for Grådalen Djupsjøberget [ju:p`sjø:bærje] Fjell, i Røros kommune. (5) Tjern ved berg (s.d.) i Elgådalen i Engerdal Hyllingen nordøst for Brekken i kommune, 1112 moh. Fjellet ligger vest Røros kommune (Hyllingsdalen). (6) for Djupsjøen (2), s.d. Tjern ved svenskegrensen i Engerdal kommune (Kvisleflået). Tjernet kalles Djupsjøen [ju:p`sjø:’n] (1) Innsjø i også Storsømmeltjønna (s.d.). (7) Tjern Røros kommune, mellom Bergstaden vest for Vonsjøen i Engerdal kommune og Hitterdalen. Nordøst for sjøen ligger (tilhører Kratltjønnan, s.d.). (8) Tjern flere håer, bl.a. Djupsjøhåa. (2) Innsjø nordvest for sentrum i Vingelen (nord i Engerdal kommune, sørøst for Elgå for Bjørkly) i Tolga kommune. (9) Tjern

64 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL D i Rødalen, Tynset kommune. (10, Stor- dolp [dålp] m/f Grop, søkk, senkning i Djuptjørna og Litl-Djuptjørna) Tjern terrenget. Jfr. Dolpan (øst for Ruglsjøen, i Kvikne, Tynset kommune, øst for samt øst for Brattlifjellet i Røros; også i Innerdalsvatnet. (11, Djuptjønne) Tjern Midtre Gauldal og Holtålen), Taterdolpe i Nordre Atndalen i Folldal kommune, (Dalholen i Folldal) m.fl. ved Gammelgarden. Også navn på tjern i Tydal og Midtre Gauldal. De fleste Dovre [då:v`re] (1) Kommune og bygd tjernene har fått dette navnet fordi i Nord-Gudbrandsdal, fylke. vannet er dypt, men noen steder kan (2) Nasjonalpark i Dovre og Folldal navnet ha blitt lagt på tjernet fordi det kommuner, opprettet i 2003. Strekker ligger i et større søkk i terrenget. seg fra Einbuggdalen og Grimsdalen i sør til Avsjøen og Veslhjerkinnshøe i Dokkampen [dåkk`kampen] Fjellknaus nord. Viktig område for villrein, med (902 moh.) i Alvdal kommune, nord svært rikt mangfold av fjellplanter, for Finnbudalskletten (sørvest for bl.a. finnmarksrørkvein, stivsildre, Baugsberget). Tilhører fjellområdet grynsildre, dovrevalmue og mogop. Også Dokkan (s.d.). Til sisteleddet, se kamp. mangfoldig fugleliv, med f.eks. bergand, sjøorre og kongeørn. Ledegjerder, Dokkan [dåkk`an / `än] Fjellknauser fangstgroper osv. vitner om fangst av sør for Baugsberget i Alvdal kommune, villrein i forhistorisk tid. Spor fra siste høyeste punkt 1056 moh. Området istid, bl.a. dødisgroper. Bygdenavnet består av en rekke knauser og kletter, (opprinnelig gardsnavn) er ikke sikkert bl.a. Høgkletten (Skardkletten, s.d.) og tolket. Mulige forklaringer: 1. Navnet Dokkampen. Navnet er kanskje oppstått kan henge sammen med adj. djup og v. pga. det småkuperte landskapet (av dokk, duve, og bety ‘dal’ el. ‘kløft’ (NSL, 123). ‘søkk’, ‘fordypning’). 2. På gammelnorsk het bygda Dofrar (NO, 109). Dersom dette tilsvarer det Doktertjønna [dåkt´erkjønna] (1) Tjern nynorske ordet davre (‘spakne’, ‘minke’), i Bergstaden, Røros kommune (mellom kan navnet tydes som ‘stedet der Sundvegen og Johan Falkbergets veg). vinden (uværet) spakner’, ‘stedet som (2) Tjern nord for Aumdalen (seter) i gir ly’ (E. Vågslid i Norsk Allkunnebok). Alvdal kommune (Dokkan). En ikke Dovrebygda ligger lunt til sør for navngitt lege (dial. dokter) har gitt Dovrefjell. tjernene navn. I (2) skal navnet ha oppstått da en doktor tok til å sette ut Dovrekvitdalen [dåv’rkvi:t´da:’l.n.] fisk her (Venås 1987, 149). Seter lengst sør i Kvitdalen i Folldal kommune. Dovre (s.d.) som førsteledd Doloken [do:´lo:ken] Tjern, lok (s.d.) i i navnet henger sammen med at det Engerdal kommune, Sømåkvolvet (like er dovringer som har hatt setrer her. øst for Langtjønna). Det stod en utedo Også kalt Dovre-Kvitdalssætrin. Sml. ved loken i mange år. Kvitdalen.

65 JON OLAV RYEN D Dragonstenan [drag`o:nste:nan] Større Drevsjøen [dræ:v`sjø:’n] (1) Innsjø i steiner sør for Botnet (Aursunden) Engerdal kommune, sør for Femunden. i Røros kommune (nordvest for (2) Tjern i Rendalen kommune, nordvest Stensåsen). Dragon er gammel for Sølensjøen (nord for Tanntjønna). betegnelse på ryttersoldat. Her var det Førsteleddet i navnet kan komme av et planer om å stanse svensk fremrykning bortkommet elvenavn (Drevja), som (Gjelsvik 1936, 117). igjen henger sammen med drevje (‘bløt masse’). Jfr. dial. drevju (Øvre Folldal), Dravlbullen [drav`’lbull’n] Høyde (858 om drikke av vann og mjøl o.l. til kyr. moh.) ved Brekkfjellet nord for Feragen Et annet forslag knytter navnet til subst. i Røros kommune. Første del av navnet (snø)drev og v. drive. Det er værhardt på må komme av melkeproduktet dravle og ved disse sjøene. Samme sjønavnet (osteaktig matrett av innkokt melk). fins også i Trysil. Sml. NSL, 125 (som går Hvorfor dette navnet er lagt på høyden, inn for den første tolkningen) og Venås er uklart, men det kan ha sammenheng 1987, 150-151 (som støtter den andre). med seterdrift i området. Litt lenger mot Drevsjømoen er gards- og slektsnavn; nordøst heter det Møssmørbullen (s.d.). Drevsjø også brukt som slektsnavn. Et lignende navn i Trysil er Dravlemyra. Sisteleddet (trolig dss. bolle; se bulle) Drukningsodden [drok`ningsådd’n] kan sikte til at høyden kan minne om en Odde nordvest i Isteren i Engerdal bolle (skål) som er snudd opp-ned. kommune, sør for Elvålsvollen. Navnet vitner om en drukningsulykke. Til Drengen [dreng´en] Mindre innsjø i sisteleddet, se ellers odde. Hodalen, Tolga kommune. Sjøen er en del av Hodalen landskapsvernområde (se Drykkjedalen [drøkk`edä:’l.n.] Dalføre Hodalen), og tilhører et større sjøsystem i Rendalen kommune, ved elva Flenas bestående av Nørdersjøen, Drengen, øvre løp. Til navnet, se Drykkjetjønna. Asmaren, Stikkelen og Storsjøen (s.d.). På gammelnorsk kunne drengr ha flere Drykkjetjønna [drøkk`ekjønna] betydninger, bl.a. ‘stokk’, ‘stang’; ‘rep’. (Drykkjevatnet) Tjern i Rendalen Kanskje kan navnet på sjøen ha oppstått kommune, vest for Flenkjølen. Navnet fordi den kan minne om et tau som henger sammen med drykk (‘drikk’, ligger sammenkveilet el. i en bue. Det ‘drikking’). Kanskje kan en spesiell beslektede ordet drangr (‘smalt skjær’, betydning av dette ordet ligge til grunn ‘bergodde’) kan også ligge til grunn (sml. her. I lokal dial. heter det å drøkke se Caprona 2013, 1107). Til sagnet som () el. drøkke i hæl se (Øvre knytter seg til sjøen, se Asmaren. Rendal) om å drukne. Noen konkret hendelse om drukning her er imidlertid Drevsjø [dræ:v`sjø:] Tettsted i Engerdal ikke kjent (Venås 1987, 152). kommune, sør for Femunden. Se Drevsjøen.

66 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL D Drøppelhaugbekken kommune, med utløp i Auma (s.d.) i [drøpp`’lhòubekken] (Drøppelbekken) samme kommune. Dølbekksætran ligger Bekk i Rendalen og Alvdal ved utløpet av denne bekken. Navnet (Drøppelbekken) kommuner. Renner ut i (døl: ‘mann fra dalen’) henger sammen Storbekken vest for Barkald. Til navnet, med at veien til Gudbrandsdalen gikk se Drøppelhaugen. her.

Drøppelhaugen [drøpp`’lhòu’n] Haug, Dølbekkhøa [dô:l`bekkhø:a] (Med fjellknaus (913 moh.) i Alvdal kommune, Vesle Dølbekkhøa) Fjell (1323 og 1133 vest for Barkald. Førsteleddet skriver moh.) sørvest og vest for Dølbekksætran seg vel fra drople (‘skvette’, ‘smådryppe’). i Alvdal kommune. Til navnet, se Rundt haugen er det en mengde små Dølbekken og hø. tjern og loker. Døljovollen [dô:l`jovåll’n] Seter i Durrie Sørsamisk navn på Skarddøra Tolga kommune, mot grensen til Os, (fjellskar i Skardsfjella, s.d.) i Tydal mellom Milskiftet og Langen. Navnet er kommune. Durrie betyr ‘skar’, ‘pass’, sammensatt av døl (‘mann fra dalen’), ‘dal mellom fjell’, altså tilsv. det norske mannsnavnet Jo og voll (s.d.). navnet. Døllia [døl`i:a] Li, fjellside øst for Dyrestjønna [dy:r`eskjønna] Tjern Fundins sørende i Folldal kommune i Rødalen i Engerdal kommune, nær (innerst i Einunndalen). Førsteleddet svenskegrensen. Førsteleddet kommer døl sikter antakelig til ‘gudbrandsdøl’; neppe av dyr (reinsdyr), ettersom vi da ‘person fra dalen’ (Streitlien 1943, ville ha ventet Dyrtjønna. Det er heller 17). En gammel ferdselsveg gikk her. mannsnavnet Dyre som ligger til grunn Nedenfor Døllia ligger Døllisætran. Jfr. (Venås 1987, 153). også Døllibekken, med utløp i Einunna.

Dyrmannsåsen [dy:r´mannså:s’n] Døllihøe [døl`ihø:e] Fjell (1258 moh.) (Høgåsen) Ås (787 moh.) nordøst for øst for i Folldal kommune. Se Svartvika i Feragen i Røros kommune. Døllia og hø. Navnet skal komme av at feragsinger en gang hogde trær (tømmer?) ulovlig Dølperhammaren i dette området. Hogsten ble imidlertid [dô:l`pæ:rhåmmå:’r.n.] oppdaget, og de måtte betale en større (Dølperhåmmåren) Fjellhammer bot for dette. Det ble dermed en nord for Nedre Spekehogget, nordøst temmelig dyr affære. for Brydalen i Tynset kommune (ca. 890 moh.). Navnet kommer av en døl Dølbekken [dô:l`bekken] (1) Bekk (kanskje gudbrandsdøl) ved navn Per. i Rendalen kommune, med utløp i Det er fortalt at en som ble kalt Døl-Per, Grøttingnea (s.d.). (2) Bekk i Alvdal falt utfor denne stupbratte bergveggen

67 JON OLAV RYEN D ned mot Speka og omkom. Jfr. også Dølvadfjellet [dô:l`va:fjelle] Fjell sør gardsnavnet Dølperstua (Dølperstuen) i for Innerdalsvatnet i Kvikne, Tynset Rendalen (øst for Storsjøen, ved Andrå). kommune (1032 moh.). Det er flere Til sisteleddet, se håmmår. navn på Dølvad- i området sør(øst) for fjellet: Dølvadsætra, Nedre Dølvad, Dølplassen [dô:l`pläss’n] (Øvre og Dølvadbekken, Dølvadkjerka (skar) Nedre) (1) Gard i Alvdal kommune, m.fl. Dølvadet er et gammelt vadested sørvest for Skammelsberget ved over Orkla ved Orkelbogen (s.d.), langs fylkesveg 29 mot Folldal. Navnet ferdselsåren som gikk her. Førsteleddet er sammensatt av døl (‘person fra døl (‘person fra dalen’) sikter til at folk dalen’, her om gudbrandsdøl?) og fra Gudbrandsdalen og Østerdalen fór plass (‘husmannsplass’). Jfr. også forbi her på vei nordover til Trøndelag. Dølplassbekken og Dølplasslia. Dølplass er brukt som slektsnavn. (2) Gard i Døråe [dørå:´e] Elv i Rondane (Dovre Rendalen kommune, sør for Sjølisand kommune). Utgjør øverste del av elva (nær grensen til Åmot). Til navnet, se Atna (s.d.). Førsteleddet dør- henger (1). trolig sammen med subst. dør (jfr. ‘døråpning’), og kan sikte til dalåpningen Dølrøsta [dô:l`røsta] Skogsområde, li i ved Dørålseter (NSL, 128; Hovda 1972, Tynset kommune, nordøst for Telneset 78). Både stedsnavnet og subst. dør (sørøst for Måsåtøa). Til førsteleddet, se uttales med kort vokal i den lokale dial. Dølplassen. Sisteleddet er røst, s.d. Deler av lokal, folkelig tradisjon setter førsteleddet i forbindelse med subst. dyr Døltjønnan se Stordøltjønne og (helst ‘reinsdyr’), og vil se en gammel Vesldøltjønne. jakt- og fangsttradisjon i elvenavnet (NE, 35 nevner begge tolkningene). Døltjønndalen [dô:l`kjønndä:’l.n.] Sisteleddet er å, s.d. Dalføre øst for Grimsa og Såtålia (sør for Grimsbu) i Folldal kommune. Dalen har Dørålen [dørå:l.´’n.] Dalstrøk i Dovre og navn etter Vesldøltjønne og Stordøltjønne Folldal kommuner, sørøst for Stygghøin (s.d.), der døl vel betyr det samme som i Rondane. Landskapsvernområde i Dølplassen (s.d.). Vest for dalen ligger fra 2003, med viktig trekkområde Døltjønnsætra. Døltjønnbekken renner for villrein. Til førsteleddet, se gjennom dalen og ut i Grimsa. Døråe. Sisteleddet kommer trolig fra gammelnorsk áll (‘stripe’, ‘ål’) og sikter til Døltjørnan [dô:l`kjønnän / dø:l`-] renna som dalen og elva danner. To tjern i Folldal kommune, mellom Setaldalen og Oppdal grense (nordvest Dørålseter [dør`å:lsæ:ter] Seter, nå for Borkhussætra). Navnet kommer av turisthytte, i Dørålen i Rondane (Dovre døl, her vel om østerdøl (til forskjell fra kommune). Til navnet, se Dørålen. folk på nordsiden av fjellet).

68 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL E Dørålsglupen [dør`å:l.s.glu:pen] Juv, Eggultjønna [egg`u:lkjønna] Tjern fjellskar i Rondane (Dovre kommune), nordøst for Hylleråsen i Engerdal nord for Dørålseter. Til første del av kommune, vest for Storkjølen (mellom navnet, se Dørålen. Til sisteleddet, se Storolabekken og Rustbekken). glup. Andreleddet kommer helst av kul, slik at navnet opprinnelig har vært Egg-kul- Dørålstjørnin [dør`å:l.s.kjønnin] tjønna. Tjernet ligger i kupert landskap. Samling av flere tjern nordøst for Se ellers egg. Dørålseter i Rondane (Folldal kommune). Til navnet, se Dørålen. Egne Hjem [e:g`ne jemm] Boligfelt nord for sentrum i Folldal kommune. Navnet Dørålsvatnet [dør`å:l.s.vatne] Tjern skriver seg fra tiden med gruvedrift i sørvest for Dørålen i Rondane (Dovre bygda. Tradisjonelt bodde arbeiderne på kommune). Til navnet, se Dørålen. Verket i leiligheter (brakker) øst for Gor- bekken, mens funksjonærer og andre i Døvhanstjønna [dø:v`hanskjenne] lederstillinger bodde på vestsiden av bek- Tjern i Rendalen kommune, øst for ken, i egne boliger. Denne delen av bolig- Nordre Osa (sørvest for Ryensjøen og området ble derfor hetende Egne Hjem. Langtjønnan). Navnet skriver seg fra en døv mann som hette Hans. Like ved Egnund [eng`nunn / ein`unna] Grend tjernet er det en setervoll som heter i Folldal og Alvdal kommuner, ved Døvhans. Einunnas utløp i Folla. Navnet kommer av Einunna (s.d.). Også brukt som egg [egg] f Kvass, smal rygg i slektsnavn (se Einabu). landskapet, smal jordrygg; ås (vanligvis skogbevokst). I vårt distrikt vanlig eid [ei / e:] n Nes, landstripe mellom to stedsnavn i lavere terreng (skogsterreng), vann, halvøy; veg langsmed vann. Òg om sjeldnere som navn på (høyere) fjell. Jfr. tverrdal mellom to bygder (betydningen likevel Høgegga (1512 moh.) og Lågegga er vaklende). Ordet kommer av (1410 moh.) nord for Einunndalen gammelnorsk eið, jfr. svensk ed. Vanlig i Folldal. Ellers vanlig i gards- og (i) gards- og slektsnavn (Eid, Eide, Eidet, slektsnavn (Egga, Eggen, Langegga, Røsteidet, Lilleeide, Storeide, Eidehaugen, Eggan m.fl.). Eidsmoen). Også i stedsnavn, f.eks. Eidsfjellet (s.d., Tolga/Tynset), Eideflye Eggevoltjønna [egg`vo:lkjønna / (Folldal), Eidemyreggan (Os), Eidsfossen æi`e-] Tjern i Tylldalen, Tynset (Tolga). kommune, på Eggevola (vest for toppen). Eggevola (1128 moh.) ligger øst Eidsfjellet [ess´fjelle] Fjell (1121 moh.) for Reitkletten, på egga som heller bratt øst for Støa i Kvikne, Tynset kommune, ned mot Rivdalen. Se egg og vol. på grensen til Tolga. Til førsteleddet, se eid.

69 JON OLAV RYEN E Eidskampen [ess´kampen] Fjell vest Einunna [ein`unna / engn`- / e:n`-] for Magnillsjøen på grensen mellom Sideelv til Folla (s.d.) i Folldal kommune. Tolga og Tynset kommuner (sørøst for Renner gjennom Einunndalen med Eidsfjellet), 990 moh. Til navnet, se eid utløp ved Egnund på grensen mellom og kamp. Alvdal og Folldal kommuner. Elvas øverste løp, i Oppdal, heter Unna, som Einabu [ein`abu:] Gardsbruk i Folldal kan komme av unnr (‘båre’, bølge’). kommune, nær grensen til Alvdal, Man har også gjettet på at unna i like ovenfor Einunnas utløp i Folla. betydningen ‘trives’ kan ligge til grunn. Dikteren, språkgranskeren og presten I norrøn mytologi var Unnr datter til Ivar Mortensson-Egnund (1857-1934) havguden Ægir. Førsteleddet kommer overtok denne garden etter sin far. helst av treslaget einer (Juniperus Hans sønn Ivar Mortensson-Egnund communis), men også her er det foreslått d.y. (1907-1973) var prest i Folldal og en alternativ tolkning, ved å gå ut ifra Alvdal. Til førsteleddet i gardsnavnet, se Egn- som førsteledd (agn, ‘lokkemat for Einunna. Til sisteleddet, se Grimsbu. fisk’). Ifølge enda en forklaring kan den første delen av navnet henge sammen Einståkkåkletten [engn`stòkkòklett’n] med fjellnavnet Gia (s.d.). Vi vet at elva Klett (s.d.) i Alvdal kommune, 1028 av eldre folk også kunne bli kalt Ia [i:`a], moh., på grensen til Folldal (nord for med samme uttale som Gia. Som vi ser, Øvre Kolvet). Navnet kommer av dial. har elva hatt ulike navn, og det er neppe egnståkkå (Alvdal) / einståkå (Folldal), mulig å fastslå hva som er den aller ‘avsides’, ‘øde’. eldste formen (sml. Sæter 1920, 61; NSL, 132). Se også Egnund; Unsetåa. Einståkåglupen [ein`ståkåglu:pen] Fjellkløft sør for Einunndalen i Folldal Einunndalen [ein`unnda:’l.n.] Fjelldal kommune, nord for Einståkåhøe. Til i Folldal kommune, langs elva Einunnas første del av navnet, se Einståkkåkletten. løp (ovenfor Markbulidammen). Norges Til sisteleddet, se glup. lengste seterdal. Mange spor fra siste istid, bl.a. strandlinjer og terrasser. Til Einståkåhøe [ein`ståkåhø:e] navnet, se Einunna. (Einståkåhøa) Fjell sør for Einunndalen i Folldal kommune, 1542 moh. Til Einunndalsranden navnet, se Einståkkåkletten og hø. [ein`unndal.s.rand’n] Naturreservat (opprettet 1989) i Einunndalen, Folldal Einståkåskardet [ein`ståkåska:le] kommune. Området består hovedsakelig Fjellskar sør for Einunndalen i Folldal av en stor esker (grusrygg fra siste istid) kommune. Til første del av navnet, se på vestsiden av elva Einunna, sørøst for Einståkkåkletten. Til sisteleddet, se skard. Nistugusætra. Til navnet, se Einunna og rande.

70 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL E Einunnfjellet [ein`unnfjelle] Fjell Eldåkampen [ell`å:kampen] nordøst for Moskardet i Folldal (Søre og Nørdre) Fjell i Rondane kommune, vest for Einunnas nedre løp. (nasjonalparkområde) sør for Vulufjellet Høyeste punkt 1211 moh., kalt Varden i Nord-Fron kommune, 1224 og 1213 (s.d.). Til navnet, se Einunna. moh. Navnet kommer av elvenavnet Eldåa (med utløp i Frya i Sør-Fron), Einåsen [e:n`å:s’n / e:n`er-] (Eneråsen) som har sine kilder nordvest for Nørdre Ås (958 moh.) vest for Tylldalen i Tynset Eldåkampen. Førsteleddet eld (‘ild’) sikter kommune, nær grensen til Alvdal trolig til at elvevannet er kaldt og “svir (nord for Kvebergstjønna). Førsteleddet som ild”. Andreleddet er å (‘elv’, s.d.). Til kommer av treslaget einer (Juniperus sisteleddet i fjellnavnet, se kamp. communis). Elensetra [e:l`’nse:tra] Seter sør for Eksingbekken [æks`ingbekken] Bekk Sandneset ved Aursunden i Røros i Rendalen kommune, med utløp i kommune. Første delen av navnet Nea (s.d.) ved Hanestad. Til navnet, se kommer av kvinnenavnet Ellen (uttalt Eksingedalen. Samme bekkenavn også i med lang førstevokal). Stor-Elvdal. Elgdalen [ælg`da:’l.n.] Dal (kløft) Eksingedalen [æks`ingerda:’l.n.] sørvest for Søre Sandom i Nordre Dalføre i Engerdal kommune, sørvest for Atndalen, Folldal kommune. Til Valdalen. Lokalt helst kalt Eksingerdalen. førsteleddet, se Elghaugen. Lenger vest ligger Eksinge(r)myra. Det har vært flere utslåtter i dette området. Elgevasshøe Se Stor-Elgevasshøe og Vesl- Navnet kommer helst av dial. eksing, et Elgevasshøe. fellesnavn for flere slags grassorter, helst om grovt, stritt gras (ofte sølvbunke, Elgevasslien [ælg`vassli:n / ælgevass´-] Deschampsia cespitosa, el. finnskjegg, (Søre, Midtre og Nordre) Garder på Nardus stricta). Jfr. også Eksingrøsta vestsiden av Atna i Nordre Atndalen i i Engerdal (sørøst for Risbakken) og Folldal kommune, sørøst for Liakollen. Eksingedalen i Stor-Elvdal (nord for Også slektsnavn (tidligere òg skrevet Atnbrua). Lien). Gardene ligger innunder lia opp mot Elgevatnet (s.d.) lenger vest. Eksinghølet [æks`inghô:le] Myr(hull) på vestsiden av fylkesveg 28 midtveis Elgevatnet [ælgevatt´ne] Tjern nordøst mellom Kvennlia og Brenna i Os for Neverbudalen i Folldal kommune. kommune, om lag 700 m (sør)vest for Navnet sikter helst til godt elgterreng Nyvollen. Stedet ligger på ei myr med et i området. Somme vann el. sjøer kan avlangt tjern. Til navnet, se Eksingedalen òg ha fått elg knyttet til navnet pga. og hol II. ei særskilt hending med en elg (f.eks. drukning) el. at elger ofte har badet her.

71 JON OLAV RYEN E Elghaugen [ælj`hæu`n] Haug (823 Elgsmyrhaugan [æ:l.s.`my:rhòuän] moh.) nordøst for Kommeren i Tynset Hauger, koller (789 moh.) nordvest for kommune (Værådalen). Det skal være Hodalen i Tolga kommune, på østsiden godt elgterreng her. I Trysil finner vi av fylkesvegen og Bjøra (nordvest Elgshøgen (øst for Østby). for Stortjønna). Nordøst for haugene ligger Elgsmyrstrypet. Førsteleddet er Elgrøsta [ælj`røsta] (1) Bjørkeli dyrenavnet elg (gen.). i Engerdal kommune, sørøst for sentrum (fra Tuvbekken nordvest for Elgspiggen [æ:l.s.`piggen / ælj`-] Hestbekkjølen og opp på Blakkmoen). (Elgpiggen) Fjell øst for Spekesjøen, (2) Granli i Engerdal kommune, nord for på grensen mellom Rendalen og Tolga Hylleråsen (øst/nordøst for Hyllvang). kommuner, 1604 moh. Førsteleddet (3) Område sørvest for Kivsjøan er helst dyrenavnet elg (gen.). Til (øst for Mjovassmyra) i Rendalen sisteleddet, se pigg. Fjellet er også blitt kommune, mot grensen til Stor- kalt Elgshøgda (se f.eks. Bull 1916, 161). Elvdal. (4) Høyde (ca. 670 moh.) i Os Arne Bakken (personlig meddelelse) kommune, på østsiden av Østre Tjønnan har pekt på en annen mulighet når (Rotvikkjølen), ved Tufsingas utløp det gjelder tolkningen av fjellnavnet: i Femunden. Navnet vitner om godt Førsteleddet kan komme av heilagr elgterreng. Til sisteleddet, se røst. (‘hellig’), og vise til at Elgspiggen fra gammelt av var oppfattet som et hellig Elgsgardshovda Se Lonahovda. fjell. Navnet må i så fall ha gjennomgått en betydelig endring i uttale over tid. Elgshøgda Se Elgspiggen. Elgspiggen er svært markant i landskapet nord for Rendalssølen. Elgsjøen [ælj`sjø:’n] Innsjø i Oppdal kommune, vest for Unndalsvatnet. Elgsåtangen [æ:l.s.`å:tangen] Mellom sjøen og Unndalsvatnet ligger Fjellrygg, tange (s.d.) nordøst for Elgsjøtangen (1494 moh.). Samme navnet Vesle Orkelsjøtangen i Kvikne, Tynset fins i Holtålen og Tydal (Elgesjøen). Se kommune (vest for Dølvadsætra), ca. ellers Elgevatnet. 910 moh. Første del av navnet kommer av Elsåa (‘Elg-elva’, s.d.) nord for tangen. Elgslettloken [ælj`s.l.ettlo:ken] Tjern, lok (s.d.) i Vingelen i Tolga kommune, Elgtjønnbakken [ælj`kjønnbakken] sørøst for Langsætran (sør for Movollen, Bakke nordøst for Strålsjøåsen i Alvdal på nordsiden av Lona). Det heter kommune (Skarvdalen, ca. 2 km øst for Elgslettet (‘grasmarka der elg ferdes’) Kløftvangen). Nede på myra nord for vest for tjernet. Til andreleddet, se ellers bakken ligger det to små loker og et tjern Brennslættloken. (ingen av dem er navngitt på kartet). Dette er godt elgterreng.

72 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL E Elgå [ælj`å:] (Elgåa) Bygd på østsiden av Elingsåa [æl`ingså:a] (Ælingsåa) Bekk, Femunden i Engerdal kommune, sørvest mindre elv i Rendalen kommune, med for Svukuriset. Elgå har Norges sørligste utløp i Rena (s.d.) sør for Bergset. faste samiske (sørsamiske) bosetting. Til Uttalen viser at navnet neppe kommer navnet, se neste art. av mannsnavnet Elling. K. Venås regner med at en rot al med betydningen Elgåa [ælj`å:a] Elv i Engerdal kommune, ‘vokse’ kan ligge til grunn for navnet. med utløp i Femunden (s.d.) sørvest Lokalkjente har merket seg at elva kan for Elgå. Navnet er sammensatt vokse og minke raskt (Venås 1987, av dyrenavnet elg og å (s.d.). Også 157). Jfr. Elingsåkletten (827 moh.) gardsnavn (Elgåa, nom.) og slektsnavn samt garden Elingsåmoen ved bekkens (Elgåen, Elgaaen, dat.). Førsteleddet utløp. I godt samsvar med uttalen, men vitner om forekomst (og fangst) av elg i inkonsekvent i forhold til skrivemåten disse traktene fra gammelt av. Elingsåa, skrives navnet på to tjern i området Ælingsåtjønna (s.d.). Til Elgådalen [ælj`å:da:’l.n.] Grend og sisteleddet, se å. dalføre i Engerdal kommune, sørøst for Elgå. Også gardsnavn. Til navnet, se Elingsåtjønna Se Ælingsåtjønna. Elgåa. Ellandkollen [ell`ankåll’n] Kolle Elgåhogna [ælj`å:hångna] Fjell øst for (s.d.) i Folldal kommune, nordøst for Elgå i Engerdal kommune, 1460 moh. Dørålseter på grensen til Dovre, ca. Til første del av navnet, se Elgåa. Til 1110 moh. Førsteleddet er mannsnavnet sisteleddet, se hogn. Det sørsamiske Elland. navnet Gealta (s.d.) er òg blitt brukt om fjellet. Ellefsvollen [ell`efsvåll’n] Seter nord for Langsjøen i Tolga kommune. Elgåsjøen Se Litl-Elgåsjøen. Førsteleddet er mannsnavnet Ellef (Eiliv), jfr. garden Ellefsplass i Eliasvollen [ell`i:asvåll’n] Seter øst for Øversjødalen. Til sisteleddet, se voll. Vika ved Aursunden i Røros kommune (nedenfor Baklia). Til sisteleddet, se voll: Ellensvollen [ell`’nsvåll’n] (1) Seter øst Setra er oppkalt etter en ved navn Elias. for Orvos i Røros kommune (nordøst for Krullen). (2) Seter nordvest for Hodalen Eliavangen [ell`i:avangen] Seter i i Tolga kommune (Knappåsen). (3) Tylldalen i Tynset kommune, nordøst for Seter nord for Erlia i Tolga kommune Gammelvangan. Setra er oppkalt etter ei (Bjønnkuven). Til navnet, se neste art. (budeie?) som het Elia. Til sisteleddet, se vang. Ellenvollen [ell`’nvåll’n] Gard ved Aursunden i Røros kommune (Vika). Vedr. kvinnenavn (her Ellen) som

73 JON OLAV RYEN E førsteledd i gards- og seternavn, jfr. bl.a. Elvhøgda [ælv`høgda] Fjellrygg i Elensetra, Evavollen og Brynhildsvollen, nordlige del av Hummelfjellet (nordvest alle ved Aursunden. Til sisteleddet, se for Gråhøgda) i Os kommune, 1326 voll. moh. Navnet kommer av at elva Glåma renner nede ved foten av fjellet, på Elsåa [æ:l.s.`å:a] Elv i Kvikne, Tynset vestsiden. Til sisteleddet, se hø (2). kommune, med utløp i Innerdalsvatnet (s.d.). Uttalen tyder på at navnet Elvsætertjønna [ælv`sæ:terkjønna] kommer av dyrenavnet elg, dvs. ‘Elg-elva’. Tjern ved Femundselva i Engerdal Til sisteleddet, se å. Elva kommer fra to kommune, nordøst for Elvbrua. Tjernet tjern sørvest for Innerdalsvatnet, Stor- ligger nord(vest) for Elvsætra (se sæter). Elsåtjørna og Litl-Elsåtjørna. Elvål [ælv`å:l] Grend i Rendalen Eltdalen Se Storelthøa. kommune, nord for Bergset. Navnet kan skrive seg fra dyrenavnet elg (i så fall kan elvbakke [ælv`bakke / ælvebakk´e] m det ha hett Elgjarváll i gammelnorsk). Bakke ved elv, bakke ned mot elv. Jfr. En annen mulighet er å tenke seg Eldvål Nordre Elvbakken (Øversjødalen, Tolga), som opprinnelig form av navnet, med Elvebakken (Nordre Atndalen, Folldal), betydningen ‘ild’ i førsteleddet (om Elvbakkan (Midtre Gauldal). brenne e.l., dvs. avsvidd stykke i skog el. fjell). Til sisteleddet, se vål. Elvbergan [ælv`bærjän] (Elvberga) Berg (s.d.), fjellknauser mellom søndre Elvåsen [ælv`å:s’n] Ås (589 moh.) sør del av Isteren og Femunden i Engerdal for Fåset i Tynset kommune (sørøst kommune, sør for Bottølen. Her er en for Brekkåsen). Åsen ligger forholdsvis rekke knauser på litt over 800 moh., den nær Glåma (på vestsiden av elva og høyeste 838 moh. Førsteleddet refererer riksvegen). Også navn på ås i Rennebu antakelig til elva Gløta, som renner på og Holtålen (Haltdalen). sørsiden. Emmerttjønna [emm´er.t.kjønna] Tjern Elvdal [ælv`dä:l] (Søre Elvdal, Nordre øverst i Rødalen, Engerdal kommune Elvdal) Dalføre og grend i Engerdal (øst for Langsjøen). Tjernet ser ikke kommune, langs Femundselva (s.d.). ut til å være navngitt på kart, men har Søre Elvdal var tidligere vanligvis regnet vært kjent i Engerdal med dette navnet. fra Husfloen i sør til Granberget i nord. Navnet kommer av mannsnavnet Embret Nordre Elvdal omfattet Femundsundet (Embert), en kortform av Ingebrigt. Se med Ulvågrenda og Galten. Både Søre Venås 1987, 158. og Nordre Elvdal var tidligere egen skolekrets. Jfr. Alvdal. Enan [e:n`an / -`än] (1) Gard i Kvikne (Yset) i Tynset kommune. (2) Li vest for Skjellåvollen i Sølendalen i Rendalen

74 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL E kommune. Navnet kommer antakelig av Engelsmannhølen [eng´elsmannhø:’l.n.] treslaget einer (Juniperus communis), på Kulp, høl (s.d.) i Atna i Nordre dial. ene. Atndalen, Folldal kommune (like sør for avkjøringen til Liagardan). Navnet skal, Enarsvola [e:n`ar.s.vo:la] Fjell, ås sørøst tross skrivemåten (og uttalen), komme for Orvos i Røros kommune, 885 moh. av at en engelskmann som arbeidet Også kalt bare Vola. Enarsvollen (s.d.) ved Verket i Folldal, ofte fisket i denne har kanskje gitt navnet til fjellet, av kulpen. mannsnavnet Einar, i målføret uttalt Enar. I Tydal finner vi Enarsbekken og Engelsvika [eng´elsvi:ka] Vik på Enarstjønnan. Til sisteleddet, se vol. østsiden av Storsjøen i Rendalen kommune, mellom Næstad og Skaret. Enarsvollen [e:n`ar.s.våll’n] Seter sørvest Førsteleddet kommer helst av norrønt for Enarsvola (s.d.) i Røros kommune. ǫngull, ‘fiskekrok’. Jfr. Angelvika. Noen Til sisteleddet, se voll. sier imidlertid Engelskvika, og mener at navnet har med engelskmann å gjøre. Endretjønna [en`drekjønna] Tjern sør for østre del av Håsjøen i Røros Engera Se Engeråa. kommune (Flensmarka). Førsteleddet er mannsnavnet Endre. Engerdal [eng´er.d.ä:’l.n.] Kommune og dalføre nordøst i Hedmark fylke. Enerbekken Se Seksertjønna. Opprettet som egen kommune i 1911 av deler av Ytre Rendal, Øvre Rendal, Tolga eng [eng] n Grasmark (til slått el. og Trysil. Navnet kommer av Engeren, beite). Vanlig i stedsnavn, som Volenget s.d. (Engerdal og Alvdal), Korsenget (Os), Floenget (Os og Tolga), Engfloen Engerdalssætra [eng´er.d.ä:l.s.sæ:tra] (Tynset), Nautenget (Rendalen) etc. Grend (opprinnelig setergrend) i Også mye brukt som (del av) gards- Engerdal kommune, sørvest for Drevsjø. og slektsnavn, f.eks. Enget, Engvoll, Navnet er sammensatt av Engerdal og Engåvoll, Engan, Aaseng, Åseng, Daleng, sæter, s.d. Moseng, Strømsengbakken, Engebakken, Storenget, Stubbenget, Tuvenget. Engeren [eng´er.n. / eng`-] (Engersjøen, Utmarkslåttene ble ofte kalt eng. Foruten med Litl-Engeren) Innsjø i Engerdal og navnene ovenfor, sml. f.eks. Sivertsenget Trysil kommuner, sør for Heggeriset. og Langgrubbenget (Grimsbu i Folldal), Sjønavnet er trolig eldre enn navnet Langenget (Dalsbygda i Os), Stigersenget, på Engeråa (s.d.), og kommer fra Torgersenget (Nørdalen i Os), Fåsetenget gammelnorsk ǫngr, ‘trang’, ‘smal’. Dette (Narjordet i Os), Nygardsenget kan sikte både til sjøens og dalens form. (Dalsbygda og Narjordet i Os). Sml. gjot, Litl-Engeren (på kart òg skrevet Lille slått. Engeren) ligger lenger nord, nordvest

75 JON OLAV RYEN E for Engerdal sentrum. Begge sjøene er og Engåbakken. (2) Elv (Store Engåa) i forholdsvis lange og smale (Engeren Hodalen i Tolga kommune, med utløp er omtrent 17 km lang; Litl-Engeren 2 i Drengen (s.d.). (3) Bekk (Vesleengåa) i km). Det har også vært hevdet at navnet Hodalen i Tolga kommune, med utløp kommer av eng (‘grasmark’), men dette i Luråa (s.d.). Navnet er sammensatt av er lite trolig pga. etterleddet -er. eng og å (s.d.).

Engerneset [enger.n.e:s´e] Grend i Trysil Engådalshøgda [eng`åda:l.s.høgda] Fjell kommune, ved sørenden av Engeren sør for Narbuvoll i Os kommune, 1194 (s.d.). Til sisteleddet, se nes. moh. Fjellet har navn etter dalføret som Engåa (1, s.d.) følger. Til sisteleddet, se Engeråa [eng´erå:a] (Engera) Elv i hø (2). Engerdal og Trysil kommuner. Danner innsjøene Litl-Engeren og Engeren og Enkjefloen [enkj`eflo:’n] Myr øst for flyter sammen med Trysilelva (s.d.) sentrum i Tolga kommune (ovenfor lenger sør. Det heter Engeråa i Engerdal fylkesvegen sørøst for Brennmoen, kommune, før elva renner ut i Engeren. nordvest for Tangvollen). Stedet har Når den renner ut av Engeren i Trysil, navn etter ei enke, men bakgrunnen for heter elva Engera. Til navnet, se Engeren. navnet er ellers ukjent. Til sisteleddet, se Til sisteleddet, se å. floe.

Engjottjønna [eng`jo:tkjønna] Tjern Enoktjønna [e:n´åk’kjønna] Tjern vest i Rendalen kommune, nær grensen til for Rien i Røros kommune, mellom Engerdal, sørvest for Femundsundet Sætertjønna og Storhøgda. Førsteleddet (nord for Kvannholet). Navnet betyr er mannsnavnet Enok. ‘tjernet ved grassletta i skogen’. Til første del av navnet, se ellers eng og gjot. Envola [e:n`vo:la] Fjell sør for Skånborket og Skånsjøen i Rendalen Engloken [eng`lo:ken] Tjern nord for kommune, 919 moh. Førsteleddet er Hodalen i Tolga kommune (nordøst for trolig som i Enan (s.d.), dvs. treslaget Knappåsvollan). Førsteleddet (eng, s.d.) einer. Til sisteleddet, se vol. refererer til de mange slåttengene som ligger i det frodige området på østsiden Eriksbekken Se Hollelva. av Storfloen (Langkåsenget, Øvensenget, Dølmoenget m.fl.). Til sisteleddet, selok . Eriksrudhøe [ei`riksruhø:e] (Eiriksrudhøe) Fjell i Nordre Atndalen, Engåa [eng`å:a] (med Store Engåa, Folldal kommune, 1535 moh., sørøst Vesleengåa) (1) Bekk, mindre elv med for gardene Eriksrud (som også er utløp i Narsjøen (s.d.) ved Engåvollen i slektsnavn). Eriksrudgardene har navn Os kommune. Av bekkenavnet kommer etter rydningsmannen Eirik Larsson, gardsnavnene Engåvollen, Engåhaug som startet opp i 1755. Sisteleddet

76 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL E i gardsnavnet betyr ‘rydning’. Til Esandsjøen [e:`sannsjø:’n] sisteleddet i fjellnavnet, se hø. (Essandsjøen, Esanden, sørsamisk Saantenjaevrie) Innsjø (nå regulert) Eriksvollen [e:r`iksvåll’n] Seter i i Tydal kommune. Regnes som et av Vingelen (nordvest for Gjeldalen, øst landets beste fiskevann. Elva Esna for Lona) i Tolga kommune. Navnet på renner herfra og ut i Nea (s.d.) i samme vollen går tilbake til en som het Erik. kommune. Del av rent sørsamisk Også seternavn i Holtålen. Se ellers voll. område til 1700-tallet. Elve- og sjønavnet må henge i hop på en el. annen måte. Erlia [æ:r.`l.i:a] Garder og grendelag En kunne tenke seg at navnet kommer nordøst for sentrum i Tolga kommune, av eisa, ‘fare fort fram’, ‘haste’. Dette på nordsiden av Glåma. Førsteleddet i passer imidlertid dårlig på elva Esnas navnet kommer trolig av ‘elv’, dvs. ‘elvlia’, langsomme løp, uten store fall. Ifølge ‘lia der elva (= Glåma) renner’ (Veka en alternativ tolkning (K. Bergsland i 2000, 108). Alternativt kan navnet henge NSL, 137) er sjønavnet omformet fra sammen med norrønt elri (treslaget Øysand, dvs. ‘slette langs vann’ (se øy) ‘or’, ‘older’, NO, 133). Også brukt som og ‘sandstrekning’. Elvenavnet kan da (del av) slektsnavn (Erlien, Erlimo). Jfr. være blitt til etter navnsettingen på Erlineset, Erliøyan (nordøst for selve sjøen. Denne tolkningen rimer godt med Erlia); Erli, Erlihaugen (gardsnavn, sannsynlig betydning av det sørsamiske Folldal), Erlia (seternavn, Røros), navnet Saantenjaevrie, s.d. Erlihøgda (Røros), Erlibekken (ved Siksjøen, Os). Esskrokettjønna [æss´kro:ketkjønna] Tjern i Vingelen, Tolga kommune, Ertkjølen [ær.t.`kjô:’l.n.] Myrområde nord for Båvola. Navnet er sammensatt nordøst for Drevsjø i Engerdal av bokstaven S og adj. kroket (‘bøyd’). kommune (ved svenskegrensen, nord Navnet passer godt til tjernet, som for Lillebo). Ert henger antakelig former en s. Tjernet kalles også (sammen sammen med gammelnorsk elptr el. med andre tjern) Koversjøen, s.d. alpt (fuglenavnet ‘svane’), jfr. Storelthøa. Folkelig tradisjon knytter navnet Estensvangen [est`’nsvangen] Seter til erteplanten: Noen av de første nordvest for Gruva (sør for Storbekken) innbyggerne i grenda Lillebo hadde i Kvikne i Tynset kommune, sørøst for under spilljakt om våren fått kontakt Yset. Til navnet, se Estenvollen og vang. med en bjørn. Karene skjøt mot bjørnen med en haglladning som hadde harde Estensvollan [est`’nsvållän] Gard erter i blandingen. Bjørnen ble søkk øst for Orkelbogen i Kvikne, Tynset borte etter skytingen, men senere på kommune (på østsiden av riksvegen og året ble det oppdaget en erteplante her Orkla). Til navnet, se Estenvollen. Det på kjølen (Sundet 2008, 140-141). Til finnes en tradisjon for at kong Øystein sisteleddet, se kjøl. over Oppland skal ha falt i strid med

77 JON OLAV RYEN F trøndere her (Kvikne 2001, 77). Kongen Fabbrotjønna [fabb`rokjønna] Tjern dette gjelder (Øystein Illråde?), levde ved Femundsenden (Femundtunet) på 700-tallet, så tradisjonen er neppe i Engerdal kommune, rett sør for historisk troverdig. Til sisteleddet, se Kopparleden. Til navnet, se Fabroåsen voll. (som skrives med én b; navnet på tjernet skrives med to). Estenvollen [est`’nvåll’n] (1) Gard ved Bergstaden i Røros kommune Fabroåsen [fabb`roå:s’n] Ås (ca. 685 (Gjøssvika). (2) Gard nordøst for moh.) i Os kommune, vest for samløpet Bergstaden i Røros kommune, ved mellom Glåma og Vangrøfta. Navnet Hittersjøen. (3) Seter nordøst for kommer av dial. fabro, ‘farbror’, ‘onkel på Brekken i Røros kommune, sørøst for farssiden’. Også gardsnavn. Hyddvollen. Esten er den vanlige formen av mannsnavnet Øystein i målføret. Se Fadervårkjølla [fa:d`ervå:rkjølla] ellers voll. Oppkomme i Rødalen i Engerdal kommune. Det fortelles at en som fant Evavollen [e:v`avåll’n] (1) Gard igjen kua si her, bad fadervår som takk. ved Bergstaden (Gjøssvika) i Røros Til sisteleddet, se kjølle. kommune. (2) Garder på nordsiden av Aursunden i Røros kommune, vest for Faldet Se Fallet. Ryttervollen. Gardene ved Aursunden har navn etter Eva Wetzel, d. 1739. Falkberget [falk`bærje / -`bærge] Evavoll er brukt som slektsnavn. Til (1) Fjellknaus øst for sørenden av sisteleddet, se voll. Innerdalsvatnet i Kvikne, Tynset kommune, 964 moh. (2) Gard i Eventjønna [e:v`enkjønna] Tjern Rugldalen i Røros kommune (på nordvest for Vingelen i Tolga kommune, vestsiden av Ruglsjøen). Dikteren Johan på grensen til Kvikne (Tynset). Navnet Falkberget (1879-1967) het opprinnelig kan skrive seg fra brukeren Even på Rød Lillebakken, men tok senere Falkberget (Røe) på 1500-tallet (Eggen 1968 A, 227; som slektsnavn, da hans mor var herfra. jfr. Venås 1987, 161). Jfr. Ratvollen. Til førsteleddet i navnet, se Falkfangarhøgda. Sisteleddet er berg, s.d. Eventjønnhøa [e:v`enkjønnhø:a] Fjell Også navn på fjellknaus i Tydal. nordvest for Vingelen i Tolga kommune, på grensen til Kvikne (Tynset), 1152 Falkefengar’n [falkefæng´ar.n.] Lokalt moh. Til navnet, se Eventjønna. navn på Falketinden (s.d.) i Rondane. Sisteleddet er hø, s.d. Til navnet (‘Falkefangeren’), se Falkfangarhøgda. evje Se øvje. Falken [falk´en] Dalføre og seterområde (Falksætran) nord for Vangrøftdalen i

78 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL F Dalsbygda, Os kommune. Til navnet, se Falktjørna [falk`kjønna] Tjern i Falkfangarhøgda. Dalsbygda, Os kommune, nord for Falkpiggen (øst for Fjellsjøen). Til Falketinden [falketinn´] Fjelltopp førsteleddet, se Falkfangarhøgda. vest for Dørålflye i Rondane (1592 moh.), på grensen mellom Dovre og Fallbekktjønna [fall`bekk’kjønna] Sel kommuner. Av kjentfolk gjerne Tjern nordvest for Orvos i Røros kalt Falkefengar’n. Til førsteleddet, se kommune (mellom Røsjøen og Nordre Falkfangarhøgda. Sisteleddet er tind, Langtjønna). Tjernet har navn etter ‘høy, spiss fjelltopp’. I Dovre (Dovrefjell) Fallbekken, som renner herfra og ut finner vi også Falketind. i Tverrøa (s.d.). Navnet på bekken kommer av fall, dvs. høydeforskjell i Falkfangarhøgda [falk`fangarhøgda] terrenget. Også navn på bekk i Holtålen (Falkfangerhøgda) Navn på fjell el. og Rendalen. høyder flere steder nordøst i vårt distrikt (to steder både i Engerdal og Røros; jfr. Falldalen [fall`dä’l.n.] Trangt dalføre, Falkfangarhøa, Oppdal, Falkfangarvola, dyp bekkedal øst for Strupen, nord for Falkhyttvola, Tydal). Slike stedsnavn har Tylldalen, i Tynset kommune. Til navnet, antakelig sammenheng med at det har se Fallet. vært fanget falker (rovfugler i familien Falconidae) ved disse stedene, til bruk Fallegga [fall`egga] Egg, bratt ås (433 i falkejakt (dresserte falker som fanget moh.) (nord)øst for Jutulhogget i fugler i luften). Den samme forklaringen Rendalen kommune, mellom Tysla og kan antakelig gis på andre stedsnavn fylkesveg 30. Se Fallet og egg. med forstavelsen Falk-. I noen få tilfeller, f.eks. Falkberget (s.d.) i Røros kan navnet Fallet [fall´e / fall`e (Folldal, dat.)] ha blitt knyttet til stedet pga. likheten (Faldet) Navn på steder med stor med en falk (jamføringsnavn). Til høydeforskjell i elveløp el. terreng, f.eks. sisteleddet, se hø (2). i Folldal (ved Grimsa, nær grensen til Dovre), Tynset (ved Kløftbekken i Falkhøgda [falk`høgda] Fjell nord for Kvikne, vest for Søndre Magnillsjøen) Vangrøftdalen i Dalsbygda (nordøst for og Engerdal (bl.a. i Snerta). Også brukt Kløftåsen), Os kommune, 1151 moh. i sammensetninger, f.eks. Renåfallet, Jfr. Falkhøa (Rennebu og Oppdal). Til Andfallet, Tegningfallet (Rendalen), førsteleddet i navnet, se Falkfangarhøgda. Lerfallet (Engerdal) og som gards- og Til sisteleddet, se hø (2). slektsnavn (Folldal).

Falkpiggen [falk`piggen] Fjellknaus Fallfossen [fall`fåss’n] (1, Øvre nord for Vangrøftdalen i Dalsbygda (vest Fallfossen) Foss, juv i Grimsa i Folldal for Falkhøgda), Os kommune, 986 moh. kommune, sørvest for Fallet (på sørsiden Til navnet, se Falkfangarhøgda og pigg. av Grimsdalsvegen, nær grensen til

79 JON OLAV RYEN F Dovre). (2, Nedre Fallfossen) Foss nederst Fantholo [fant`holo] Hule, grop i Mjovassdalen i Folldal kommune, ved nordvest for Dalholen i Folldal utløpet av Mjovassbekken i Grimsa. (3) kommune, 2-300 m sørvest for Eidebrua. Foss i Grimsdalen i Dovre kommune Til navnet, se Fantsteinen og holo. Et (Tjønnbekken, se Fallfosshøe). Navnet tilsv. navn er Fanthulua i Trysil (sørøst sikter til stort fall i elveløpet. for Engerneset).

Fallfosshøe [fall`fåsshø:e] Fjell i Fantkjerringmyra [fant`kjærringmy:ra] Grimsdalen i Dovre kommune, nord for Myr nordøst for Heggeriset i Engerdal Grimsdalshytta, 1343 moh. Fallfossen (3, kommune (nord for Hundsjøen). s.d.) ligger på vestsiden av fjellet, hvor Fantkjerring var vanlig navn på kona Tjønnbekken går i et større stryk. Til til en fant (se Fantsteinen). Se også sisteleddet, se hø. Færrkjerringhøa.

Falninga [fæ:l.n.`inga] Elv i Kvikne, Fantkoiehaugen [fant`kåjhæu’n] Eng, Tynset kommune. Renner fra haug (nå nydyrking) om lag 2 km sør Falningsjøen (s.d.) og ned i Ya (s.d.) sør for Galten i Engerdal kommune. Navnet for Plassætran. Nåværende elvenavn forteller at her har det stått ei fantkoie, kommer av sjønavnet, og er neppe dvs. enkelt husvære for fanter. Se ellers opprinnelig. Elva kan tidligere ha hett Fantsteinen. Fala (‘den bleke’); sml. Kvita, Blakka m.fl. På grunn av uttalen er en sammenheng Fantodden [fant`ådd’n] Odde (s.d.), med ordet ferding (‘ferdsel’) lite rimelig. nes på sørsiden av Aursunden i Røros Se NSL, 139; Venås 1987, 162-163. kommune, nordvest for Valset ved Botnet. Til førsteleddet, se Fantsteinen. Falningsjøen [fæ:l.n.`ingsjø:’n] Innsjø i Kvikne, Tynset kommune, nordøst for Fantora [fant`o:la] Steinur (ole, s.d.) i Yset. Sjønavnet henger sammen med Sømådalen, Engerdal kommune (øst for Falninga (s.d.). Haugen). Et fantefølge som var på veg fra Sorken til Haugen, kom ut for styggvær Falningsjøhøa [fæ:l.n.`ingsjøhø:a] Fjell og søkte ly for overnatting blant de på østsiden av Falningsjøen (s.d.) i Tynset store steinene her. Til førsteleddet, se kommune, 1134 moh. Se ellers hø. Fantsteinen.

Fantgrubba [fant`grubba] Søkk, Fantrønningen [fant`rønningen] Slette grubbe (s.d.) nordøst for Solbråten i nord for Litlrøåsen i Engerdal kommune Narjordet i Os kommune, ovenfor veien (sør for Vikjølen, på vestsiden av Røa). til Litlenarjordet. Til navnet, se ellers Til førsteleddet, se Fantsteinen. En fant Fantsteinen. som ble kalt Kristian Sukkertopp, ryddet her. Til sisteleddet, se Rønning.

80 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL F Fantsletta [fant`s.l.etta] (også kalt Fatet [fa:t´e] Botn mellom Fatfjellet og Færrsletta) Slette på nordvestsiden av Grønringen i Folldal kommune, nord for Nedre Tallsjøen i Tolga kommune (nord Grimsbu. Jfr. også Fatet i Sel, nord for for Tallsjøvollen). Se Fantsteinen. Karihaugen. Fjellformasjonen kan minne om et fat el. ei skål (jamføringsnavn om Fantsteinen [fant`ste:n’n] Stor større fordypning i terrenget). Se også kampestein ved den gamle ferdselsvegen Storbekkfatet. (kjerkvegen) mellom Narjordet og Narbuvoll i Os kommune, på vestsiden Fatfjellet [fa:t´fjelle] Fjell (1471 moh.) av Nøra nordvest for Storhåen. Steinen i Folldal kommune, nord for Grimsbu. danner et naturlig ly for vær og vind, På sørsiden av fjellet ligger setergrenda med skråttliggende “tak”. Her hendte det Fatfjellsætran. Til navnet, se Fatet. Av at fanter (landstrykere, tatere) overnattet seterfolk i Kakelldalen er fjellet er også el. søkte ly på sine ferder før i tiden. kalt Slågåhøa (av slågå, s.d., ‘bredt søkk i Mange stedsnavn med fant- vitner fjellterreng’). om steder og ruter med slik ferdsel. Jfr. Fantbekken (Sollia, Stor-Elvdal), Felhansbåtstøa [fe:l`hansbå:tstø:a] Fantåsen (Trysil) m.fl. Se også forrige og Landingsplass for båt i sørenden av flg. art., samt bl.a. Færrkjerringhøa og Galtsjøen (øst for Galthue) i Engerdal Tatersletta. kommune. Navnet er etter Hans Olsen Femundsenden (f. 1809), som ble kalt Fantstigen [fant`sti:en] Sti i Galådalen Fel-Hans. Tilnavnet sikter visstnok ikke i Røros kommune, nord for Ustuvollen til ‘fiolin’, men til etternavnet Feil (derav og Nygardshaugen. Til navnet, se Fel). Fantsteinen. Fellingåsen [fell`ingå:s’n] Ås, kolle Farligbakklia Se Basdalen. (904 moh.) nordøst for Unnsetbrenna i Rendalen kommune (øst for Klettmyra). Fasteplassen [fast`eplass’n] Gardsbruk Navnet kommer vel av gardsnavnet i Folldal kommune, øst for sentrum Fellinga (Fellingen), som fins flere steder (nedenfor fylkesvegen, nordøst for i Rendalen. Dette igjen henger antakelig Bustad). På enkelte kart feilskrevet sammen med trefall (felling av trær) Festeplass. Navnet kommer av (Rygh 1900, 372). mannsnavnet Faste, etter brukeren Faste Oleson (1754-1804). Femmerbekken Se Seksertjønna.

Fastevollen [fast`evåll’n] Seter på Femunden [fæm`unn / fæ:m`- /-`un’n] sørsiden av Djupsjøen i Røros kommune Norges tredje største innsjø, nordøst (øst for Trongsundet). Førsteleddet er i Hedmark og sørøst i Sør-Trøndelag mannsnavnet Faste (jfr. Fasteplassen). Til fylker (Engerdal, Os og Røros sisteleddet, se ellers voll. kommuner). Rikt sikfiske; også god

81 JON OLAV RYEN F bestand av ørret, gjedde, abbor, harr, munden i Engerdal kommune. Til navnet, lake og røye. Minst fire tolkninger av se Femunden. sjønavnet er lansert: 1. Førsteleddet kan komme av en gammel ordstamme Femundshytta [fæm`unshytta / fæ:m`] feim (’skum’, jfr. engelsk foam). Dette (Femundshytten, Gammelhytta) kan i så fall passe med at sjøen danner Gard og turiststed på vestsiden av betydelige bølger under gitte værforhold. Femunden i Engerdal kommune, nord En variant av denne tolkningen er for Jonasvollen. Til første del av navnet, å sette navnet i sammenheng med se Femunden. Sisteleddet er hytte i nynorsk feim (‘råme’, ‘tynn hinne av betydningen ‘smeltehytte’, ‘sted for dogg’). 2. En annen mulighet er å knytte smelting av malm’. Her var det tidligere førsteleddet til fim (‘myrjord’). Dette ei smeltehytte under Røros kobberverk ordet er kjent fra svenske dial. med (1739-1822). Navnet er også brukt som betydningen ‘sjø i myrlendt område’, etternavn (Femundshytten). og fra jysk (‘grasdekke’). Det er store myrstrekninger langs deler av sjøen. 3. Femundsklauva [fæm`unsklæuva / Sjøen er også blitt kalt Femulavatnet. fæ:m`-] Nes mellom Synnervika og Femula er da forstått som mulen på ei Nordvika i Femunden, Røros kommune. ku (jamføringsnavn). 4. Ifølge enda en Til første del av navnet, se Femunden. forklaring kommer sjønavnet av et nå Sisteleddet er et jamføringsnavn, ut fra glemt elvenavn: Femunna (‘fem-elva’, likheten mellom neset og en klauv på enten til tallet 5 el. til fim, ‘snøgg’). Til klauvdyr. Jfr. Urdliklauva. den siste tolkningen kan en tenke på de fem elvene som renner ned i Femunden Femundslia [fæm`unsli:a / fæ:m`-] fra øst: Mugga, Røa, Revlinga, Elgåa og Landskapsvernområde på østsiden Sorka. Sisteleddet - mund (evt.- und) er av Femunden i Engerdal kommune, brukt som endelser på sjø- og elvenavn opprettet i 2003 (nord for Elgå, også ellers, men med usikker betydning. mellom Femunden og Femundsmarka Jfr. NE, 47-48; NSL, 142; Bull 1916, 130; nasjonalpark). Opprinnelig vernet i Nystu 1974, 128-129; Venås 1987, 163- 1971, store deler endret til nasjonalpark i 164. 2003. Blokkmark med naturskog av furu. Til første del av navnet, se Femunden. Femundselva [fæm`unsælva / fæ:m`-] Elv i Engerdal kommune (deler av elva Femundsmarka [fæm`unsmar*ka danner grense mot Rendalen). Renner / fæ:m`-] (1) Område i Engerdal og fra Isteren og Galtsjøen sørover mot Røros kommuner, grovt regnet fra Sennsjøen (s.d.) i Trysil og heter deretter Femunden til svenskegrensen. Landets Trysilelva. Til navnet, se Femunden. sørligste område for samisk reindrift. (2) Nasjonalpark øst og nord for Femunden Femundsenden [fæm`unsæ:’n / fæ:m`-] i Engerdal og Røros kommuner. Garder og turiststed ved sørenden av Fe- Opprettet 1971, utvidet 2003. Særpreget

82 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL F villmark med tykkstammet, glissen sammen med svensk ave, i norske dial. furuskog, uberørte vassdrag og snaue kjent i formen av (m), med betydningen fjellrygger. Store deler av området er dekt ‘vasspytt’, ‘ trang vik’ (jfr. latin aqua). med stein og ur. Til første del av navnet, I Värmland er det også en innsjø med se Femunden. Sisteleddet er mark, s.d. navnet Agen; i Engerdal Litle Skjervagen (s.d.). Se NSL, 142-143; Indrebø 1924, Femundsundet [fæm`unsunne / 240; Reitan 1932, 46; sml. Venås 1987, fæ:m`-] (Sundet) Grend sør for Ulvå- 440 (til Skjervagen). grenda i Engerdal kommune, mellom Ulvåberget og Femundselva. Også gards- Feragselva [ferr`agsælva / førr`-] Elv navn. Til førsteleddet, se Femunden. i Røros kommune. Renner fra Feragen Sund (‘smalt farvann’) refererer her anta- (s.d.) og over i Håsjøen (s.d.). kelig til et smalere parti av Femundselva. Feragsfjellet [ferr`agsfjelle / førr`-] Femundsåsen [fæm`unså:s’n / fæ:m`-] Fjell(område) i Røros kommune, nord- (1) Ås (744 moh.) øst for sørenden av vest for Feragen (s.d.), 910 moh. Her Langsjøen i Engerdal kommune, nord- har det vært flere kromgruver, bl.a. vest for Buvika. (2) Ås (ca. 680 moh.) ­Røtjønngruva og Lekgruva. sørøst for Femundsenden i Engerdal kommune, like sør for Åstjønna ved Feragshåen [ferr`agshå:’n / førr`-] Vik, ­fylkesveg 26. (3) Ås (ca. 780 moh.) nord smal arm i sørvestlige enden av Feragen for Synnervika (Femunden) i Røros (s.d.) i Røros kommune. Til sisteleddet, kommune. Til navnet, se Femunden. se hå.

Femundtjønna [fæm`unkjønna / fet [fett / fætt] (fæt) m/f Eng, frodig fæ:m`-] Tjern i Engerdal kommune, grasvoll ved vann (fra gammelnorsk sørøst for Isterfossen (sør for Snauåsen). fitjar). Jfr. f.eks. Fetten (nord for Hornset, Til navnet, se Femunden. Rendalen og ved Orkelbogen, Tynset), Størfetta, Fettan (Kveberg, Alvdal), Feragen [ferr`a:gen / førr`- / førra:g´en Bjørfettstøa (Bellingmo, Alvdal), Fættan (eldre)] Innsjø og grend i Røros (ved nordenden av Femunden, Røros), kommune, sør for Brekken. Grenda Lonfætten (nordvest for Vingelen, Tolga), ligger nord for selve sjøen, sørøst for Langfetten (nordvest for Orkelbogen, Røragen. Også slektsnavn. Førsteleddet Tynset), Fætten (nord for Vingelen, inneholder kanskje et tapt elvenavn (til Tolga). Ordet fins også i gards- og fara, ‘fare av sted’ el. fòr, ‘renne’, ‘grop’?). slektsnavn (Fetten, Ryfetten i Grimsbu, Navnet tilhører ei særskilt gruppe Folldal; Steifetten i Alvdal; Fettrommet sjønavn på norsk og svensk side øst for i Dalsbygda, Os). Jfr. også Feta (Fætta), Røros, alle med endelsen -agen (Bolagen, Fætten og Fættan i Holtålen m.fl. Øy (1, Røragen; Fjällbolagen, Malmagen, s.d.) har lignende betydning. Skärvagen). Denne endelsen kan henge

83 JON OLAV RYEN F Fetabbortjønna Se Storfetabbortjønna. Finnfloen og Tjåårhte. Til førsteleddet, se Finnfloen. Fetthåen [fett`hå:’n] Hå (s.d.), utvidelse av Elgåa sørøst for Elgå i Engerdal Finnbekken [finn`bekken] (1, også kommune (vest for Dalset). Til kalt Finndalsbekken) Bekk i Rendalen førsteleddet, se fet. kommune, med nedløp i Rena (s.d.) sør for Bergset. (2, også kalt Finnrobekken) Finkhue [fink`hu:e] (Finkhuggu) Bekk i Rendalen og Tolga kommune, Gard i Tynset kommune, på vestsida av med nedløp i Orva (s.d.) i Rendalen Glåma ved Auma bru, nær grensen til kommune. I Midtre Gauldal fins også en Alvdal. Nabogarden heter Strømshoved bekk ved samme navn. Til førsteleddet, (Strømshuggu). Det sistnevnte navnet se Finnstad. sikter vel til at strømføringen i Glåma begynner å øke herfra og sørover Finnbudalen [finn`bu:dä:’l.n.] (huggu, ‘hode’, om øvre del av noe). Jfr. Dalføre nordvest for Aumdalen i Strømsøyen, Strømsøyan og Strømmen Alvdal kommune, øst for Vardfjellet. litt lenger sør langs Glåma. Strømshoved Til de to første leddene, se Finnstad er også slektsnavn. Sisteleddet i navnet og Grimsbu. Gjennom dalen Finkhue er vel dss. i Strømshoved. renner Finnbudalsbekken, med Førsteleddet skal visstnok komme av Finnbudalskletten (931 moh.) på østsiden det gamle ordet finkel, brukt om svakt og, litt lenger nord, Finnbudalstjønna på brennevin (Streitlien 1973, 558-559). vestsiden. Deler av Aumagrenda er blitt kalt Finkgrenda, trolig som en (humoristisk) Finndalen Se Finndalskampen. hentydning til at det ble produsert brennevin her. Finndalskampen [finn`dä:l.s.kampen] Ås, fjellknaus (794 moh.) i Rendalen Finnbakken [finn`bakken] Samisk kommune, øst for Harrsjøen på sommerboplass øst for Gammelgården Hanestadkjølen. Navnet kommer av i Sylen i Engerdal kommune, nær Finndalen, en trang dal i nordøst, ned svenskegrensen. Her var det bl.a. mot selve Rendalen (ovenfor Hårset). Til melketrøer for rein. Disse trøene ble førsteleddet, se Finnstad. Se ellers kamp. senere til fint og godt gjødslet grasmark for garden i Sylen. Navnet er ikke Finnelia [finn`li:a] Li, åsside vest for registrert ellers på offisielle kart i vårt Høsøya og Glåma i Røros kommune distrikt, men navn som Finnbakktjønna (nord for Rektørsvollen i Gammelvollia). (s.d.) tyder på at navnet trolig er brukt Til førsteleddet, se Finnfloen. flere steder. Jfr. Finnkoja (3). Finnfloen [finn`flo:’n] Stort myrområde Finnbakktjønna [finn`bakk’kjønna] mellom Rien og Hyllingen i Røros Tjern i Røros kommune, sør for kommune. Naturreservat fra 1990. Rikt

84 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL F fugle- og planteliv, bl.a. er tranestarr Finnkoihaugen [finn`kåjhæu’n] Haug og hodestarr påvist. Gode moltemyrer. i Holtålen kommune, på nordsiden av Førsteleddet i navnet (finn, ‘same’) Dalbusjøen (øst for Forollsjøen, nær viser at området har vært kjent som grensen til Os). Her har det vært et sørsamisk fra gammelt av (jfr. det svært enkelt husvære for samer. Til de to første gamle stedsnavnet Tjåårhte sørvest for leddene i navnet, se Finnkoiloken. Finnfloen). Til sisteleddet, se floe. Nord for Finnfloen heter det Finnfloodden og Finnkoihåen [finn`kåjhå:’n] Hå (s.d.) Finnflovika, der Finnflobekken renner ut i Grøtåa i Engerdal kommune, vest i Rien. for Grøtådalsætra. Det er flere navn som viser samisk virksomhet i dette Finnfloklumpan Se Tjåårhte. området (jfr. Finnvolltjønnan). Se ellers Finnkoiloken. Finngubbøra [finn`gubbø:ra] Sandbanke i Rønsjøen i Engerdal Finnkoiloken [finn`kåjl:oken] Tjern kommune. En eldre same holdt til i Røros kommune, Femundsmarka ved Rønsjøen og fisket ofte her. Til (mot grensen til Engerdal, nordvest førsteleddet, se Finnfloen; til sisteleddet, for Røvollen). Navnet betyr ‘det lille ør. tjernet ved samekoia’. Til førsteleddet, se Finnfloen. Koje (koie) betyr ‘enkel hytte’, Finnhaugan [finn`hòuän] Seter vest ‘tømmerhoggerhytte’; i Nord-Østerdal for Stugusjøen (Stubsjøen) i Tynset også om slåttebu, fra gammelt av et kommune, nord for Gløta (øst for slags skur av trestammer tekt med torv; Gløtkroken). Landskapet, særlig nord for dessuten om gamme (samisk hustype). setra, er preget av hauger og koller. Til Til sisteleddet, se lok. førsteleddet, se Finnfloen. Finnkoja [finn`kåja / -`kå:ja] Finnholet [finn`hô:le] (Finnhølet) Parti (Finnkojan) (1) Samisk boplass i av bekkedal (elvedal) langs Litltverrelva Tufsingdalen i Os kommune, sørvest i Dalsbygda i Os kommune (nordøst for for Nordset (sørøst for Finnroa). (2, Myrtrøvollen). Til navnet, se Finnfloen Finnkojan) Samiske sommerboplasser og hol II. nord for Finnflovika ved Rien i Røros kommune. (3, Finnkojan) Samisk Finnkneppen [finn`kneppen] sommerboplass nederst i Syløyan, (Finnknippen) Fjellknaus i Røros vest for Sylen i Engerdal kommune. kommune, 899 moh., vest for Rien (øst Det er tilsvarende boplasser også opp for Sætertjønna). Til førsteleddet, se langs Varga (Storsteindalen) samt på Finnfloen. Sisteleddet er knepp (knipp), Finnbakken (s.d.) øst for Gammelgården s.d. i Sylen. Til navnet, se Finnfloen og Finnkoiloken.

85 JON OLAV RYEN F Finnloken [finn`l:oken] Tjern, lok (s.d.) kommune (nordvest for Borren). Navnet i Røros kommune, mellom Litlfjellsjøen er et minne om sørsamisk virksomhet i og Fjellsjøen (vest for Orvsjøen). Til området, jfr. Finnfloen, Finnstad m.fl. førsteleddet, se Finnfloen. Finnshøa [finns´hø:a] Fjell i Finnroa [finn`ro:a] (1) Område vest Einunndalen, Folldal kommune, sørøst for Sæter og Nordset i Tufsingdalen, for Marsjøen, 1523 moh. Til førsteleddet, Os kommune. (2) Dalbotn i Rendalen se Finnstad. Sisteleddet er hø, s.d. kommune, mellom Elgspiggen Etter et gammelt sagn bodde Finnshø- og Gloføken. (3) Dalbotn ved gubben, en overnaturlig skapning, i Finnrokampan, Rendalen kommune. Finnshøa. Han reiste somme tider med Navnet skriver seg fra sørsamisk bruk av stort bryllupsfølge til Tollevshaugkyrkja disse traktene, jfr. Finnfloen og Finnstad. i Grimsdalen (Streitlien 1980, 20). Til sisteleddet, se ro. Finnshøa er også fjellnavn i Oppdal (øst for Drivdalen). Finnroan Se Nordre Finnroan. Finnsjøen [finn`sjø:’n] Innsjø sørøst Finnrobekken [finn`ro:bekken] (med for Atnbrua i Stor-Elvdal kommune. Nordre Finnrobekken) (1) Bekk i Til førsteleddet, se Finnstad. Mange Rendalen kommune, med nedløp i steder i området er oppkalt etter sjøen, Nordre Spekesjøen (s.d.). (2) Bekk i jfr. Finnsjøbekken, Finnsjøknappen, Rendalen kommune, vest og sør for Finnsjøvola, Finnsjøfjellet, Finnstad (nede Finnrokampan. Renner sammen med ved Atna). flere andre bekker ned i Neka (s.d.). (3, Nordre Finnrobekken) Bekk i Tynset Finnskjegget [finn`sjegge] Slette øst kommune, med nedløp i Nordre for Grimsmoen i Folldal kommune (på Spekesjøen (s.d.), om lag 1 km nordvest østsiden av Grimsa, midtveis mellom for (1) ovenfor. Til navnet, se Finnroa. Reinslivegen og Kvebergsøya). Her vokser det mye av planten finnskjegg Finnrohøgda [finn`ro:høgda] (Nardus stricta). Sml. lignende navn Høydedrag nordvest for Sæter og som Finnskjeggrya(n) (Røros, Os), Nordset i Tufsingdalen i Os kommune, Finnskjeggrubba, Finnskjeggrybakken 1060 moh. Se Finnroa og hø (2). (Røros), Finnskjeggvollen, Finnskjeggtrøa (Midtre Gauldal) m.fl. Finnrokampan [finn`ro:kampän] Fjell vest for Spekedalen i Rendalen Finnstad [finn`sta] Grend nord kommune, høyeste topp 1127 moh. Til for Unset i Rendalen kommune, navnet, se Finnroa og kamp (her flert.). mot grensen til Tynset. Finnstad og Finstad er også gards- og slektsnavn Finnrøstan [finn`røstän] Li, røst (s.d.) flere steder (Rendalen, Trysil, Sollia/ sørøst for Storsjøen i Hodalen, Tolga Stor-Elvdal). Navnet kommer helst av

86 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL F finn (‘same’), jfr. Finnfloen.Finnstad i Finnstadsjøen [finn`stasjø:’n] Innsjø Rendalen ligger riktignok utenfor el. i på grensen mellom Tynset og Rendalen utkanten av det som i dag er kjent som kommuner, mellom Finnstad og sørsamisk område, så noen vil hevde Brydalen. Til første del av navnet, se at mannsnavnet Finn kanskje kan Finnstad. være opphav til stedsnavnet. Jfr. likevel Finnroa (s.d.) nordøst for Finnstad og Finnstadåa [finn`staå:a] Elv i Rendalen Finndalen (s.d.) sør for Bergset, noe kommune. Renner fra Finnstadsjøen; som viser at deler av Rendalen har vært heter Unsetåa (s.d.) lenger sør. Til første knyttet til sørsamisk virksomhet fra del av navnet, se Finnstad. Se ellers å. gammelt av. Finndalen kan imidlertid også henge sammen med innvandring Finntjønna [finn`kjønna] Tjern i Tolga fra på 1600-tallet. Sisteleddet kommune, øst for Grantevet (nordvest - stad (‘bosted’; ‘sted’) tyder på at dette for Finnåsen). Finntjønna er også navn er et gammelt navn. Stedsnavn som på to tjern i Oppdal, samt seternavn ender på stad, er ellers ganske sjeldne i i Midtre Gauldal. Vi kjenner til at Nord-Østerdal (jfr. dog Hanestad samt sørsamer har hatt tilhold i Oppdal og gardsnavn som Frendstad, Hokstad, Tolga ved siden av de mer tradisjonelle Gullikstad og Svarstad). Se NSL, 144-145 samiske traktene lenger øst og nord (vedr. Finn-); 421-422 (vedr. stad). Sml. (Fjellheim 1999, 35-47). Navnet er vanlig også Bull 1916, 123; Østigaard 1980, 66; også ellers nordover i sørsamisk område Fjellheim 1999, 35 (kart over sørsamiske (bl.a. Snåsa, Overhalla og ), områder på 1600-tallet), Sundet og kommer av finn, ‘same’. Se ellers 2008, 212-213 (funn av sørsamiske Finnstad. gjenstander fra vikingtiden) og Bergstøl 2008 (sørsamiske funn fra jernalder og Finntjørna [finn`kjønna] Tjern nord middelalder i det nordøstlige Hedmark); for Storlihøa i Kvikne, Tynset kommune Braseth 2014. (øst for Brevadstjørna og Flatfjellet). Førsteleddet kan her kanskje komme Finnstadhøa [finn`stahø:a] Fjell (1016 av norrønt firn, ‘villmark’ (Venås 1987, moh.) nordvest for Brydalen i Tynset 166), men det er minst like sannsynlig kommune. Fjellet ligger et godt stykke at navnet også her kommer av finn i nord for Finnstad (s.d.), men har navnet betydningen ‘same’. Sml. Finntjønna. derfra. Til sisteleddet, se hø. Finntomastjønna [finn`tomaskjønna] Finnstadkletten [finn`staklett’n] Tjern øst for Grådalen i Røros kommune Fjellknaus, klett (s.d.) på grensen mellom (Stenfjellet). Navnet går tilbake til Rendalen og Tynset kommuner, vest for en same (finn) ved navn Tomas. Jfr. Finnstadsjøen (høyeste punkt 983 moh. Finnfloen. ligger i Tynset). Til første del av navnet, se Finnstad.

87 JON OLAV RYEN F Finntrøa [finn`trø:a] Område (nes) ved Firkanthaugen [fi:r`kanthòu’n] Haug, Finnflovika i Rien, i Røros kommune. Til terrengformasjon ved Hummelvoll førsteleddet, se Finnfloen. Sisteleddet er (Håmmålvoll) i Os kommune (sør trø, s.d. for Østre Hummelvoll), ca. 610 moh. Haugen har en firkantet form. Finntrøan [finn`trø:än] (1) Slette nordvest for Raudsjødalen og Firkanthøgda [fi:r`kanthøgda] Skittenkletten i Tolga kommune, sør for Fjell i Rendalen kommune, øst for Skårdalen og Vesltela. (2) Slette nord for Finnstadsjøen, 1266 moh. Formen på Øversjødalen og Svarthaugen i Tolga fjellet kan minne om en firkant. Til kommune, vest for Haugtjønna. Her har sisteleddet, se hø (2). det vært reintrøer. Til førsteleddet, se Finnfloen. Sisteleddet er trø, s.d. Firkantmyra [fi:r`kantmy:ra] Myr i Rendalen kommune, øst for Sjølisand, Finntrøgrubba [finn`trø:grubba] mellom Fuglåsen og Skjerberget. Ifølge Søkk, grubbe (s.d.) nord for Langsjøen kartet danner ikke myra en tydelig i Tolga kommune, om lag 800 m øst for firkant nå, men området kan ha endret Gammelvollan. Til navnet, se forrige art. karakter siden navnet ble gitt.

Finnvolltjønnan [finn`vållkjønnan] (1) Firkanttjønna [fi:r`kantkjønna] Tjern Tjern (trolig sju) i Grøtådalen, Engerdal nord for Raudsjøen i Tolga kommune. kommune, vest for Grøtådalsætra. (2, Tjernet har en bortimot firkantet form. Nedre, Øvre Finnvolltjønnan) Tjern øst Hodølene sier gjerne Hakettjønna; et for Grøthogna i Engerdal kommune, navn som også sikter til den kantete mot svenskegrensen. Her ligger det fasongen på tjernet (Venås 1987, 166). en mengde tjern og loker, mellom 20 og 30. Øvre og Nedre Finnvolltjønnan Fiskarholo [fisk`arholo] Større grop, er brukt som navn på sju av disse. søkk sør for Stadsbuøyen i Nordre Til førsteleddet, se Finnfloen. Med Atndalen i Folldal kommune (på andreleddet voll (s.d.) kan menes østsiden av fylkesvegen, nordvest for boplass for samer, el. god grasmark etter Blæsterbutjønne). Det var hoppbakke reintrøer. Voll betyr ellers vanligvis ‘seter’ her tidligere. Nede i søkket ligger det i denne delen av vårt distrikt. et tjern (ikke navngitt). Navnet sikter til fiske, enten i dette tjernet el. et av de Finnåsen [finn`å:s’n] Ås (684 moh.) i andre i nærheten. Til sisteleddet, se holo. Tolga kommune, sørøst for Grantevet. Åsen ligger like sørøst for Finntjønna Fiskedammen [fiskedamm´en / (s.d.). fisk`dammen] (1) Dam mellom Holen og Fallet i Folldal kommune, vest for Firerbekken Se Seksertjønna. fylkesvegen. (2) Dam nordvest for Støa i Kvikne, Tynset kommune (nord for

88 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL F Orkelbogen, sør for Rundfloen). (3) Tjern mellom Nedre og Midtre Dam nedenfor Bakkensætra i Litlrøåsen Muggsjø i Røros kommune. Det er i Engerdal kommune. Navnet viser mange større og mindre tjern i dette til at vannet er oppdemt med tanke området, men det er uklart hvor mange på fiskeoppdrett. Kjent også fra Trysil av disse navnet omfatter. (9, vanligvis (trolig også brukt lokalt andre steder i skrevet Stortjønna) Tjern i Alvdal distriktet). kommune, mellom Fjellrøstvola og Brennvola (sørvest for Barkald). Samme Fiskeslågåbekken [fisk`s.l.ågåbækken / navnet er også brukt i Trysil og Åmot fiskes.l.åg´å-] Bekk vest for Kakelldalen i (Fiskeløstjennet). Navnet på slike tjern Folldal kommune. Renner sammen med forteller at det er forholdsvis lite fisk her, flere mindre bekker ned i Skardbekken el. ikke fisk overhodet. Én versjon (til 9 i nord for Storhøe og siden ut i Kakella Alvdal) forteller at fiskegarnene en gang (s.d.). Flere andre bekker i området revnet slik at fiskerne ble uten fisk. har slågå (’bredt søkk i fjellterreng’) i navnet. Førsteleddet tilsier at det er bra Fisktjønna [fisk`kjønna / fësk`- / fisjk`- med fisk i nettopp denne bekken. Sml. (Røros)] (Fisketjønne, Fisktjønnan) (1, Midtslågåbekken, Steinslågåbekken. Fisketjønne) Tjern i Nordre Atndalen i Folldal kommune, mellom Blæsterdalen Fiskevollen [fisk`våll’n / fissj`e-] og Myrbekken. (2, Fisketjønne) Tjern Fiskevær ved vestsiden av Sølensjøen nord(vest) for Grimsdalsgruva i Folldal i Rendalen kommune. Et av landets kommune. Herfra renner Storgåsåe. rikeste innlandsfiskevær, med særlig (3) Tjern i Tolga kommune, Vingelen god bestand og fangst av sik og røye. Til (Gjeldalen). (4) Tjern i Rendalen sisteleddet, se voll. kommune, nord for Kivsjøan. (5, Fisktjønnan) Tre tjern i Engerdal Fiskløstjønna [fisk`lô:skjønna / fësk`- / kommune, vest for Snerta (nordøst for fisjk`læus- (Røros)] (Fisklaustjønna, Nordre Brenna). (6) Tjern i Engerdal Fisklaustjønnan) (1) Tjern i Rendalen kommune, nordøst for Heggeriset kommune, mellom Storsjøen og Veksen. (øst for sørenden av Hundsjøen). (7) Fisklaustjønna: (2,3) To tjern i Alvdal Tjern i Engerdal kommune, sørøst på kommune, begge ved Haustsjøen (ett Ulvåkjølen (nordøst for Sundsætra). (8) på sørsiden av sjøen; ett på vestsiden). Tjern i Engerdal kommune, Rødalen. (4) Tjern nordøst for Rien i Røros (9) Tjern i Tynset kommune, vest for kommune. (5) Tjern nordøst for Storvola, Tylldalen. (10) Tjern i Tynset Brynhildsvollen ved Aursunden, sør kommune, Rivdalen (Tylldalen). (11) for Langtjønna, i Røros kommune. (6) Tjern i Tynset kommune, nordvest Tjern sør for Rihåen i Røros kommune. for Gardvika i Savalen (sørøst for (7) Tjern sørvest for Langvika i Rien i Fisktjønnkletten, 1114 moh.). (12) Tjern Røros kommune (vest for fylkesvegen i Tynset kommune, mellom Lomsjøen og Kjerresttjønna). (8, Fisklaustjønnan) og Sørsjøen (sør for Kvikneskogen).

89 JON OLAV RYEN F (13) Tjern i Røros kommune, sørøst for sørøstsiden av selve fjellet el. til slettene Feragen tettsted (øst for Sandviktjønna). nede i Mogardsdalen. Til sisteleddet, se (14) Tjern i Dalsbygda i Os kommune, hø. sørøst for Gruva (nordvest for Bamsegga). Antakelig finnes det flere Fjellengtjønna [fjell`engkjønna] (med tjern med dette navnet enn det vi har Store og Vesle Fjellengtjønna) Tjern registrert her. Navnet vitner om at dette vest for Savalbotn i Tynset kommune, er el. har vært gode fiskevann. Vanlig mellom Sandvikkletten og Fjellenghøa navn også bl.a. i Dovre, Oppdal og (s.d.). Det tre tjernene ligger på rekke Trysil. Sml. Storfisktjønna. og rad fra sørvest mot nordøst, med det minste nærmest Fjellenghøa. Fisktjønnloken [fisk`kjønnlo:ken] Tjern i Tolga kommune, Vingelen Fjellgjelten [fjell`jell*’n] Tjern nord (Gjeldalen). Tjernet er oppkalt etter for Aursunden i Røros kommune, mot Fisktjønna (3, s.d.), som ligger litt grensen til Holtålen. Navnet sikter til lenger øst i Gjeldalen. Merkelig nok at tjernet ligger høyere til fjells enn er Fisktjønnloken adskillig større enn Gjeltsjøen (s.d.), som ligger nærmere Fisktjønna her. Lok (s.d.) betyr ellers et Aursunden. Navnet er ført opp i formen lite tjern, vannpytt. Fjellgjelta (Fjellgjella) hos Indrebø 1924, 262. Fiskvik se Fiskvika. Fjellgutusjøen [fjell`guttusjø:’n] Innsjø Fiskvika [fisjk`vi:ka] Vik øst i Rihåen i i Engerdal kommune, Elgådalen. Til Røros kommune, sør for Rien. Navnet leddet gutu, se Gutua. Fjellgutusjøen tilsier at dette er et bra sted å fiske. ligger noe høyere enn Gutulisjøen (s.d.) Jfr. også gardsnavnene Fiskvik og lenger sør. Fiskvikmoen (sørvest for Åkrestrømmen i Rendalen, ved vestsiden av Storsjøen). Fjellægret [fjell`læ:gre] Seter, læger (s.d.) Fiskvik er også brukt som slektsnavn i Kvikne i Tynset kommune, øst for Vesle (Tylldalen, Rendalen). Orkelsjøtangen.

Fjellborga [fjell`bårja] Elv i Røros Fjellrøstvola [fjell`røstvo:la] Fjell i kommune (Viglen), med utløp i Bolagen Alvdal kommune, 1053 moh., vest (s.d.). Elva kommer fra Sverige og renner for Barkald. Fjellrøst betyr ‘skoglund i gjennom en mengde tjern på norsk side, fjellet’ (el. opp mot fjellet); se røst. Til bl.a. Storhåen. Til navnet, se Borga. sisteleddet, se vol.

Fjellenghøa [fjell`enghø:a] Fjell vest for Fjellsjøen [fjell`sjø:’n] (1) Innsjø i Savalbotn i Tynset kommune (vest for Dalsbygda i Os kommune, sørøst Mogardsdalen), 1139 moh. Eng sikter for Forollsjøen. (2, (sørsamisk antakelig til det frodige området på Raarhkovejaevrie) Innsjø i Tjerråfjella,

90 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL F nordvest for Rien i Røros kommune. Fjelltjønnhåmmåren (3) Innsjø vest for Orvsjøen i Røros [fjell`kjønnhåmmå:’r.n.] Ås, fjellknaus kommune. Sjøene ligger i fjellterreng. Se (750 moh.) vest for Røragen i Røros også Litlfjellsjøen og Storfjellsjøen. kommune, også kalt Storhaugen. Navnet kommer av Fjelltjønna (5, s.d.) i sørvest. Fjellsjøelva [fjell`sjø:ælva] Elv i Røros Til sisteleddet, se håmmår. kommune. Renner fra Fjellsjøen (2, s.d.) vestover til Busjøen (s.d.) i Holtålen. fjerding [fjæ:l`ing / fje:l`] (fjordung, fjordong, fjording) m En fjerdedel av Fjellsjøhøgda [fjell`sjø:høgda] (1) ulike måleenheter. En fjerding (fjordung) Høyde (1094 moh.) i Dalsbygda i Os var som distansemål en fjerdedel av en kommune, sørvest for Fjellsjøen (1, s.d.). gammel norsk mil, dvs. 2,82 km. Ordet (2) Høyde (ca. 1035 moh.) i Tjerråfjella forekommer i stedsnavn flere steder, bl.a. i Røros kommune, nordøst for Fjellsjøen Fjordungskollen (grenseområdet mellom (2, s.d.). (3) Høyde (885 moh.) nord Alvdal og Folldal), Fjordungsbekken for Galåen i Røros kommune, øst for (Rendalen), Fjerdingsholmen, Storfjellsjøen (s.d.). Til sisteleddet, se hø Fjerdingsodden, Fjordongsodden (2). (Engerdal), Fjordungstjønna, Fjordingsbekken (Os), Fjordungs-­ Fjellsjøhåen [fjell`sjø:hå:’n] Tjern nord gjelta / Fjerdingsgjelten (også slektsnavn; for Storfjellsjøen (s.d.) i Røros kommune Vingelen, Tolga), Fjordingshammaren (nordvest for Galåen), mellom Nordvika (Rendalen). Som (del av) gardsnavn og Fjellsjøbekken. Til sisteleddet, se hå. refererer navnet antakelig til fjerdeparten av landsskyld (opprinnelig årlig leie som Fjellsjøtjønnan [fjell`sjø:kjønnan] en leilending betalte til jordeieren). Tjern på østsiden av Fjellsjøen (2, s.d.) i Tjerråfjella i Røros kommune. Fjetretjønna [fjett`erkjønna] Tjern i Engerdal kommune, Rødalen. Navnet Fjelltjønna [fjell`kjønna] (1) Tjern i kommer sannsynligvis av subst. fjetre, som Tynset kommune, nord for Savalen kan ha noe ulik betydning i ordbøkene. I (vest for Mjovatnet). (2) Tjern i Tynset lokalt målføre betyr det helst ‘sledenagle’ kommune, nordvest for Savalen (nord (Venås 1987, 168), men det kan òg menes for Fisktjønnkletten). (3) Tjern i Folldal tverrtre på en slede el. trestykket mellom kommune, nord for Moskaret i Grimsbu mei og tverrtre. I alle fall sikter navnet til (se Moskardtjønnan). (4) Tjern i Røros (bruk av) slede, kanskje i forbindelse med kommune, vest for Feragen (mellom en hendelse med kjøring med hest. Det Gjetsjøhøgda og Falkfangerhøgda). har vært en utslått under garden Rønning (5) Tjern i Røros kommune, sørvest (Hylleråsen) her. Det kan også tenkes at for Røragen. Alle tjernene ligger i navnet sikter til størrelsen el. formen på fjellområder (om ikke nødvendigvis høyt tjernet, som er forholdsvis lite (som en til fjells). nagle e.l.).

91 JON OLAV RYEN F fjording Se fjerding. til fjøs på den nærmeste setra i området (Kvislåsætra). Til sisteleddet, se hø. fjordong Se fjerding. Fjøsrabben [fjø:s`räbben] Rabb (s.d.), fjordung Se fjerding. ås (ca. 1005 moh.) i Alvdal kommune, på nordsiden av Tron (vest for Fjordungstjønna [fjo:l`ongskjønna] Brandvollstjønna). Til førsteleddet, se Tjern i Os kommune, nord for Siksjølia Fjøshøa. Nærmeste seter er Brottvangen. (nordøst for Skrekletten). Til navnet, se fjerding. Fjøstjønna [fjø:s`kjønna] Tjern i Rendalen kommune, Grøndalen (øst for Fjordungstjønnan [fjo:l`ongskjønnän] Grøndalen seter, like nord for fylkesveg Tjern i Alvdal kommune, nordvest for 217). Navnet kommer vel av nærheten til Follandsvangen (nær grensen til Folldal). setra, og dermed (ku)fjøs. Noen kjentfolk vil si Fjordungstjønna, dvs. om bare ett tjern. Til navnet, se Fjøstrøbekken [fjø:s`trø:bekken] Bekk i fjerding. Røros kommune, med utløp i Dalstjønna (s.d.) sørøst for Rismosjøen. Bekken Fjorføllet Se Hesten. renner forbi ei fjøstrø, dvs. inngjerding for husdyr i tilknytning til et fjøs. Fjøla [fjø:l´a] Fjellrygg ved Marsjøfjellet, Folldal kommune, 1338 moh. Navnet Fjøsvollodden [fjø:s`vållådd’n] Odde henspiller vel på formen på fjellet, (s.d.) ved Aursunden i Røros kommune, som kan minne om ei fjøl (‘bord’, sørøst for Tamneset (nordvest for ‘bordstykke’). Øst for denne fjellryggen Klokkarvollen). Til andreleddet, se voll. ligger Saga (s.d.). Flanderborg [fland´erbårg] Bydel øst for Fjølburøsten [fjø:l`burøst’n] Seter og Hyttelva i Bergstaden i Røros kommune. turisthytte nordøst for Håsjøen i Røros Det er ikke klarlagt hva navnet kommer kommune, nordvest for Feragshåen. av. Noen har gjettet på en sammenheng Navnet er sammensatt av fjølbu (‘enkelt med innvandring fra Flandern i Belgia, hus av trefjøler’) og røst (s.d., ‘skogholt’). men dette er ikke bekreftet.

Fjøsdalen [fjø:s`dä:’l.n.] Trang bekkedal Flatatjønna [fla:t`akjønna] Tjern sør nord for Storrøsta i Brydalen i Tynset for Finnfloen, nordøst for Rihåen, i kommune (på østsiden av Brya). Det har Røros kommune. Navnet viser kanskje stått et sommerfjøs her. til at tjernet ligger ute på ei myrflate. Landskapet omkring er ellers temmelig Fjøshøa [fjø:s`hø:a] Fjell vest for kupert, med hauger og hamrer. Jfr. også Dølbekksætran i Alvdal kommune, Flatafjordeni Hyllingen sørøst for tjernet. 1381 moh. Førsteleddet sikter kanskje

92 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL F Flatelva Se Håelva. Aursunden) har hatt fiskerett her. Har tjernet egl. hett Flatvol-tjønna? Sør for Flatfjellet [fla:t`fjelle] (1) Fjell (896 tjernet ligger Flatvola (s.d.). moh.) sørøst for Yset i Kvikne, Tynset kommune, vest for Sætertangen og Flena [fle:n`a] (1) Elv i Rendalen Gråhøa. (2) Fjell (ca. 860 moh.) vest for kommune, med utløp i Storsjøen (s.d.) Storfossen i Kvikne, Tynset kommune, fra sørøst. Her har mange satt livet til nær grensen til Rennebu (østlig del av i forbindelse med tømmerfløting. J.B. Langfjellet). (3) Fjell, ås (ca. 830 moh.) Bull skriver i bygdeboka for Rendalen: øst for Storfossen i Kvikne, Tynset “Langs denne Elv staar der Mærketavle kommune, nordvest for Storlihøa. på Mærketavle med ulæselige Navner Samme navnet fins også i Sel, Oppdal og paa dem, som “blev” [dvs. druknet] i Rennebu. Fjellene har en forholdsvis flat, gammel Tid, og i forrige Aarhundrede jevn form. i alle Fald like opp i 80-Aarene, var det næsten en Vedtægt for Rendalen, at Flatskarvåsen [fla:t`skärvå:s’n] Ås, Fløtingen hvert Aar kræver sin Mand” høydedrag (832 moh.) i Dalsbygda, Os (Bull 1916, 239). (2) Elv i Os og Røros kommune, vest for Gruvåsen. Den litt kommuner. Munner ut i Tufsinga (s.d.) høyere Skarvåsen (s.d.) ligger i sørøst. nord i Tufsingdalen. Også elvenavn i Trysil. Det er lansert fire forklaringer Flattron [fla:t` trå:n / -`trånn /-`tronn] på navnet: 1. Gammelnorsk fleinn (‘pil’, Flatere parti (1308 moh.) av Tron-fjellet ‘våpen med hake’) kan ligge til grunn, (Tron) i Alvdal kommune, sørøst for og sikte til rettlinjet elveløp. Elvene toppen. Også kalt Skredtron. Til navnet, er imidlertid ikke spesielt rettlinjede se Tron. (bortsett fra kanskje i enkelte partier). 2. Et annet forslag knytter elvenavnet til Flatvola [fla:t`vo:la] Høyde, ås i Røros nynorsk flein (‘snau’, ‘bar’). I så fall kan kommune (966 moh.), øst for Brekken. elvenavnet i (2) komme av Flenskampan Vol (s.d.) er brukt om flataktige, runde (s.d.), som da er primærnavn. 3. Ifølge fjelltopper el. åser. Førsteleddet i en tredje tolkning er det en sammenheng dette navnet fungerer dermed som et mellom Flena og det svenske dial. – forsterkende adj. ordet flen (kanskje ‘strandrør’, Phalaris arundinacea: meterhøyt gras med flate Flatvolltjønna [fla:t´vållkjønna] blad). 4. Navnet kan henge sammen med Tjern i Røros kommune, nordøst for nynorsk fleine i betydningen ‘lita, tynn Brekken (ved Grønhøgda). Slik navnet flis’. Den siste forklaringen stemmer godt nå skrives (og uttales), har tjernet med naturforholdene til elva i Rendalen. navn etter Flatvollen. Det er imidlertid Denne elva fører med seg en mengde ingen seter el. gard med dette navnet i skiveformede steiner (Bull 1916, 120). Se dette området, hvis da ikke Flatvollen ellers NE, 52; NSL, 150. andre steder i Røros (f.eks. nord for

93 JON OLAV RYEN F Flendalen [fle:n`da:’l.n.] (1) Dalføre i moh.). Til første del av navnet, se Flena. Rendalen kommune, øst for Storsjøen. Til sisteleddet, se kamp. (2) Dalføre i Røros og Os kommuner, nord for Tufsingdalen. Også navn på Flensmarka [flenns´mar*ka] dalføre i Trysil. Navnet kommer av Flena Naturreservat (siden 2006) i Engerdal (s.d.). og Røros kommuner, ved nordenden av Femunden. Området består av Flendammen [fle:n`dammen] myrer, skogkledde koller, mindre tjern Demning, utvidelse av Flena sørøst og dødisgroper. Marka er delvis dekt for Veksen i Rendalen kommune. Til med stein og ur. Innslag av store furuer førsteleddet, se Flena. På nåværende kart som er mellom 300 og 400 år gamle. er Flendammen markert som fritidsbolig Førsteleddet i navnet kommer av Flena, ved nordenden av selve dammen, som s.d. Til sisteleddet, se mark. ellers kalles Damfløta (av fløyt, ‘utvidelse av elv’). floe [flo:`e] m (1) Myr, myrområde. Svært vanlig (del av) stedsnavn over Flenkjølen [fle:n`kjô:’l.n.] Større hele vårt distrikt, f.eks. Floen, Floan, myrområde i Flendalen øst for Storsjøen Langfloen, Storfloen; Floenget (Narjordet, i Rendalen kommune. Elva Flena (s.d.) Os), Svartåsfloan (bl.a. Hodalen, Tolga). renner gjennom myra. Til sisteleddet, se Sml. fly. (2) Utvidelse av bekk el. elv; kjøl (2). stilleflytende elveparti (av norrønt flói). Denne betydningen ligger til grunn for Flensberget [flenns´bærje] Fjell, berg mange navn særskilt i Engerdal, som (s.d.) i Røros kommune, sørvest for Størfloen, Bufloen, Brefloen, Laugarfloen Flensjøen ved grensen til Os, 936 moh. (Rødalen), Husfloen, Harrfloen, Til førsteleddet, se Flena. Bjørkøyfloen, Snertfloen (Femundselva). Jfr. lignende navn som hå, lok, lon. Flensjøen [flenn´sjø:’n / flenn`-] Innsjø på grensen mellom Os og Røros Floloken [flo:`lo:ken] Mindre tjern (lok, kommuner, mellom Korssjøen og s.d.) sørøst for Eidet i Tolga kommune, Femunden. Til førsteleddet i navnet, se øst for Geitryggen. Tjernet ligger på ei Flena. Også navn på sjø i Trysil. myr kalt Veslefloen (se floe).

Flenskampan [flenns´kampän] Fjell Flomhøgda [flomm`høgda / flå:m`-] sørøst for Flensjøen, på grensen mellom Fjell sørvest for Innerdalsvatnet i Kvikne, Os og Engerdal kommuner, høyeste Tynset kommune, 1161 moh. Navnet topp 1292 moh. Fire topper ligger her henger trolig sammen med flåm (se på rekke og rad. Regnet fra øst mot vest Flåman). Til sisteleddet, se hø (2). finner vi to topper på grensen mellom Engerdal og Os kommuner (1210, 1292 moh.) og to i Os kommune (1214, 1185

94 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL F Flotjønna [flo:`kjønna / flo:´-] (1) Fløtningsjøen [fløtt`ningsjø:’n] Tjern på Ryggen (sør for Evavollen) ved Innsjø ved svenskegrensen (Lillebo) i Aursunden i Røros kommune. (2) Tjern Engerdal kommune, øst for Vurrusjøen sørøst for Tamneset og Tamnesvola ved (størstedelen av sjøen ligger på svensk Aursunden i Røros kommune. (3) Tjern side og heter der Flötningssjön). vest for Telneset i Tynset kommune, Første delen av navnet sikter neppe til nord for Milskiftvangan. Navnet tømmerfløting, men heller til flytting. kommer av floe (1, s.d.). Tjernene ligger i Navnet skal ha sammenheng med at (utkanten av) et myrområde. fiskere fra Heggeriset flyttet mellom to fiskebuer på hver sin side av sjøen fly [fly:] f/n Myrlendt slette; flatt jorde el. (Andersen 1969, 287). mark, snauflate; fjellvidde. Svært vanlig i Øvre Folldal, f.eks. Fegerflye, Kjellflyan Fløtten [fløtt´’n] Gardsnavn flere steder (skytebane), Deplflyin samt gards- og (bl.a. Tynset og Alvdal). Navnet kommer etternavnene Flyen, Dalflyen. Vanlig av ‘flat mark’, ‘slette’ (fra gammelnorsk også i Rondane (bl.a. Vidalsflye, Storflye, flǫtr). Også slektsnavn. Leirflye, Dørålflye). I Engerdal og lengst sør i Os heter det Flyet (n). Jfr. floe, fløy, fløy [fløy] n Myrområde, flatt flå. fjellområde (vel opprinnelig samme ordet som floe, fly og flå, s.d.). Jfr. Flygelen [fly:g´eln] Dalsøkk, tidligere Halvorsfløyet, Gjømtbekkfløyet, hoppbakke i Nørdalen i Os kommune, Stollfløyet, Hattfløyet, Misterfløyet øst for Fossan (på nordsiden av Nøra, (Rendalen), Storhøfløyet (Alvdal), nordøst for Halvmilenget). Da bakken Blakksjøfløyet, (Engerdal), Fløyet var ferdigbygget i 1920-åra og den skulle (Engerdal, Stor-Elvdal), Hamnbekkfløyet få navn, ble navnet Flygelen lansert. “For (Stor-Elvdal) m.fl. Se også kjøl. det måtte ha noe med å fly å gjøre”, ble det sagt. Bakken var bygd slik at det ble flå [flå:] n Fjellvidde, vid flate, flatt høye svev. fjellstrøk; myrområde, gjerne med tjern og bekker (fra gammelnorsk flá). Jfr. Fløta [flø:t`a] Kulp, høl i Femundselva Flået, Kattflået, Kvisleflået, Ulvåflået, sørvest for Femundsundet, på grensen Tuvflået, Flåtjønnan (Engerdal), mellom Rendalen og Engerdal Flåtjønna (Røros, Os) m.fl. Ordet er kommuner (nordøst for Elvbrua). Fløt ført opp med ulikt kjønn i ordbøkene har grunnbetydningen ‘elveutvidelse’ (sml. f.eks. Donali 2007, 149: flåe m). I e.l., jfr. Fløyta mange steder lenger sør Engerdal (også Trysil) er flå imidlertid i fylket (Solør, Odal m.fl.; Venås 1987, entydig intetkjønnsord. Jfr. fløy; Flåman. 175-176). Noen vil heller sette navnet i forbindelse med fløting (tømmerfløting). Flåfattjønna [flå:´fa:tkjønna] Tjern i Tynset kommune, øst for Rødalen (på sørsiden av Vollhåmmåren). Navnet

95 JON OLAV RYEN F kommer av flå(s.d.) og fat (‘kar’, Flåtåberget [flått`åbærje] Fjellknaus, ‘skål’), og sikter til at tjernet ligger i et berg (s.d.) sør for Lillebo og Vurrusjøen fjellområde omgitt av høyder, som i et fat i Engerdal kommune, 841 moh. (Venås 1987, 176). Førsteleddet kommer av flåte, ‘enkel farkost’ el. fløte(‘få til å flyte’). Fjellet har flågå Se Hornflågån. trolig fått navn etter tømmerfløting på Vurrusjøen el. vassdragene i nærheten. Flåman [flå:m`än / `-an] (1) Flatt fjellområde sørvest for Fundin i Folldal Fokstjønna [fåks´kjønna] Tjern kommune. Her ligger Flåmsætrin nordøst for Glåmos i Røros kommune. (Flåmsætran). (2) Naturreservat Tjernet ligger på ei myr (Lokfloan) ved (siden 1989) i Folldal, Oppdal og Litlmolingas utløp i Aursunden. Det er Dovre kommuner. Omfatter i tillegg uklart hva navnet kommer av (Gjelsvik til selve Flåman (se ovenfor) bl.a. også 1936, 77). Jfr. neste art. Kvittjørnin og dalsystemene langs Råtåsjøbekken. Reservatet inneholder Fokstugu [fåkk`stugu] (Fokstua) bl.a. lett synlige terrasser, morener Fjellstue og gard på Dovrefjell i Dovre og spylerenner fra siste istid. Navnet kommune, nordøst for Dombås. kommer av dial. flåm, ‘flatt fjellandskap’ Førsteleddet kan komme av fokk (‘drev’, (gjerne omkranset av fjell og høyder). ‘snøfokk’). Det kan være svært værhardt Ordet henger antakelig sammen med flå her. Det er òg foreslått at navnet kommer (s.d.). Sml. Donali 2007, 150. av et (tapt) elvenavn med betydningen ‘rev’, jfr. engelsk fox, tysk Fuchs (NSL, Flåtesjøen [flått`åsjø:’n / flå:t`a-] 152). Dette ville i så fall stemme godt (Flåtasjøen) Tjern i Engerdal kommune, med Foksåe (tidligere Foksa?), elva som sør for Elgå (nordøst for Tovbergan). Til renner forbi Fokstugu. E. Vågslid har førsteleddet, se Flåtåberget. Det ble ifølge foreslått en tredje tolkning: Ettersom elva kjentfolk brukt treflåter her under fiske har sterkt fall, kan navnet henge sammen (Venås 1987, 176). med gammelnorsk fors, ‘foss’ (Vågslid 1963, 151). Flåtjønna [flå:`kjønna] (Flåtjønnan) (1) Tjern i Røros kommune, øst for Folla [fåll´a / -´e / fòll´a] Elv i Dovre, Grådalen (sørøst for Stenfjellet). (2, Folldal og Alvdal kommuner, med Flåtjønnan) Tjern i Engerdal kommune, utspring på Dovrefjell. Renner gjennom sørøst for Femundsundet (Ulvåflået). Folldalen og ut i Glåma (s.d.) ved (3) Tjern vest for Tufsingdalen i Os Alvdal sentrum. Navnet er tolket som kommune (Litjnørdalen, vest for ‘den brede’, ‘som danner en bred flate’ Gruvetjønnan). Til førsteleddet, se (S. Bugge; sml. NE, 55-56; NSL, 153; flå. Jfr. Flåtjønna (Sør-Fron, Trysil) og NO, 171). Dette høver godt med det Flåtjønnet (Ringebu). forholdsvis vide dalføret. Folla er også navn på mindre elv (bekk) i Holtålen.

96 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL F Fold er nevnt som elvenavn i Snorres Fonnås [fònn`å:s / fånn`- (Engerdal)] Edda. (1) Gard ved Elvål i Rendalen kommune, sør for Fonnåsfjellet. Fonnås er et Follandstjønna Se Follandsvangen. gammelt navn, og har neppe med ‘snøfonn’ å gjøre, selv om dette ikke Follandsvangen [fåll`ansvangen] Seter er utelukket. Førsteleddet kommer i Sølndalen i Alvdal kommune. Navnet heller av mannsnavnet Forni, evt. adj. kommer kanskje av forland, ‘flatt land forn, ‘gammel’ (Rygh 1900, 373; jfr. framfor høye fjell’ (sml. Veka 2000, NO, 174). På garden ble det i 1877 124). Follandsvangen utgjør et flatt parti funnet ei sølvspenne (Fonnåsspenna) på framsiden av Storsølnkletten, sett som er datert til ca. 500 e.Kr. fra Sølndalen. Til sisteleddet, se vang. (folkevandringstiden). Garden er av Sør(øst) for setra ligger Vesle og Store de eldste i Nord-Østerdal. (2) Gard i Follandstjønna. Heggeriset (vest for Engeråa) i Engerdal kommune. Denne garden er mye yngre Folldal [fåll´da:l / fòll´dä:l] Kommune (1880-tallet, sml. Andersen 1966 A, 180), og dalføre i Nord-Østerdal, nordvest i og navnet kommer vel av Fonnåa (s.d.). Hedmark fylke. Forbindelsesdal mellom Østerdalen og Gudbrandsdalen. Utskilt Fonnåsfjellet [fònn`å:sfjelle] Fjell i som egen kommune fra Alvdal i 1914. Rendalen kommune, nord for Elvål. Dalen har navn etter elva Folla (s.d.). Tilhører et større fjellmassiv i Rendalen Folldalen er også navn på dalføre i og Tynset kommuner (jfr. Kommeren, Holtålen. som ligger lenger nord og vest). Har en rekke mindre topper, høyeste punkt Fonnflåhøgda [fänn`flå:høgda] Fjell 969 moh. Navnet på fjellet kommer av (1158 moh.) i Trysil kommune, vest gardsnavnet Fonnås (s.d.). for Engeren, på grensen til Engerdal. Fjellet utgjør nordre del av Tverrfjellet Foransjøhagen [får´ansjøha:gen] (s.d.). Navnet er sammensatt av fonn Gard på Nøra i Os kommune (òg (‘snøfonn’) + flå (s.d., ‘fjellvidde’; kalt Binggarden, se Bingtjønna). ‘myrområde’) + høgde. Utstikkere Navnet kommer sannsynligvis av av dette fjellet litt lenger øst (inne i tysk Franzose (‘franskmann’). Dette Engerdal kommune), kalles Søndre og kan henge sammen med at fransk Nordre Fonnflåhøa. Til sisteleddet, se hø ekspertise antakelig ble benyttet da (2). Nøra smeltehytte ble bygd. Hagen el. hagaen som sisteledd er typisk for flere Fonnåa [fänn`å:a] Mindre bekk i av gardsnavnene i grenda (Presthagen, Engerdal kommune, med utløp i Engeråa Mestvedhagen, Skinnerhagen, jfr. òg (s.d.) nord for Heggeriset. Navnet henger jordstykkene Jenshagaen, Dragarhagaen trolig sammen med fonn (snøfonn). Til m.fl.). sisteleddet, se å.

97 JON OLAV RYEN F Forborgen [får`bårgen] Fjell øst for Forollsjøen [fårr`ålsjø:’n / fårr`el-] Elgåhogna i Engerdal kommune, 1153 (Forelsjøen) Innsjø på grensen mellom moh. Navnet betyr trolig ‘det fremre Os, Holtålen og Midtre Gauldal fjellet (berget)’. Jfr. Forlotten og Borga. kommuner, nordvest for Vangrøftdalen. Opphavet til sjønavnet er innfløkt, men Forda Se Forollosjøen. det må henge sammen med navnet til elva Forda, som renner fra Forollsjøen og Forlotten [får.`l.ått’n] (1) ut i Gaula i Sør-Trøndelag. Elvenavnet Utmarksområde nord(øst) for Forda er antakelig laget til v. fara (‘fare’, Vingelsåsen og Skomakaråskletten i ‘renne’), og kan sikte til at elva farer fort Tolga kommune. (2) Slette nord for av sted i enkelte partier. Men det kan òg Telneset, sør for Kvennan, i Tolga menes elva en ‘farer over’, altså ‘elva med kommune (på vestsiden av Glåma). vadestedet’. Jfr. navn som ender på -ford Førsteleddet betyr ‘fremre’, ‘som ligger i England, som Oxford, Hereford m.fl. lengst framme’. Sisteleddet lott sikter til Den andre stavelsen i sjønavnet er trolig del (part) av skog el. jordstykke. Se også den samme som i Sivilla, Magnilla m.fl. Litjlotten. (kanskje av ile, ‘oppkomme’). Jfr. NSL, 155; Venås 1987, 178. Formokampen [får`mo:kampen] Fjell (1428 moh.) sørøst for Høvringen i Fosstjønna [fòss`kjønna] Tjern sør Rondane, Sel kommune. Formo (‘moen for Tunna og Magnillfossen i Tynset som stikker fram’ el. ‘furumo’?) er kommune. Navnet kommer av en el. gardsnavn i Sel (også mange andre flere fosser i bekken som renner fra steder i landet). Til sisteleddet, se kamp. tjernet og ned gjennom det bratte terrenget mot Tunna. Forollhogna [fårr`ålhångna / fårr`el-] (Forelhogna) (1) Fjell på grensen Franktjønna [frank`kjønna] Tjern i mellom Os, Holtålen og Midtre Rødalen, Tynset kommune. Førsteleddet Gauldal kommuner, 1332 moh., vest kommer av slektsnavnet Frank, jfr. for Forollsjøen. (2) Nasjonalpark også gards- og slektsnavnet Frankmo (opprettet 2001) i Midtre Gauldal, (Frankmoen) i Alvdal og Folldal. Tjernet Holtålen, Rennebu, Tynset, Tolga og Os kan være oppkalt etter gruvearbeider kommuner. Strekker seg mot Gauldalen Peder Olsson Frank, som arbeidet ved i nord og øst, og Dalsbygda/Vingelen Rødalsgruva på 1700-tallet (Steimoeggen og Orkdalen i sør og vest. Stor og stabil 1966, 468). villreinstamme; mange dyregraver og fangstanlegg. Flere sørsamiske Frantjønna [fra:n´kjønna] Tjern nord fortidsminner. Til førsteleddet, se for Fådalen i Tynset kommune, vest Forollsjøen. Se ellers hogn. for Tonnvola. Kanskje kan tjernet opprinnelig ha hett Framtjønna (fram i betydningen ‘nærmest’). Det kunne

98 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL F da være tenkt på at dette tjernet ligger Rondane, Sel kommune. Til navnet, se nærmere setrene el. gardene i Fådalen Illmanndalen. Jfr. også Illmanntjønnin. enn andre tjern (f.eks. Karivangtjønna). Frendstadtjønna [frenn`stakjønna / Fredriksvollen Se Freksvollen. freng`-] (Frendstadtjørna) (1) Tjern på grensen mellom Tolga og Tynset Frekmyr Naturreservat (siden 1989) kommuner, sørøst for Yset (Kvikne). og myrområde i Nordre Atndalen, (2) Tjern vest for Stor-Sverjesjøen i vest og nord for Stadsbuøyen i Folldal Tynset kommune (Kvikne). Frendstad kommune. Bl.a. store eskere (grusrygger) er gardsnavn i Kvikne (ved Orkla, nord fra siste istid, dannet av elver som rant i for Kvikne kirke), der førsteleddet tunneler under isen. Det offisielle navnet kommer av det norrøne mannsnavnet på naturreservatet, Frekmyr, er et kunstig Frændi (‘frende’, ‘venn’). Av gardsnavnet navn, og burde helst ha hett Frekmyre kommer slektsnavnet Frengstad. Til (s.d., dvs. bestemt form). Myrbekken sisteleddet, se Finnstad. renner gjennom den nordlige delen av reservatet og ut i Grimsa. Frengstad Se Frendstadtjønna.

Frekmyre [fre:k´my:re] Myrområde i Fresatjønna [frä:s`akjønna] Tjern nord Nordre Atndalen, vest for Stadsbuøyen for Sølnsjøen og Arasjøen i Rendalen i Folldal kommune. Inngår i kommune. Navnet kommer av v. frøse naturreservatet Frekmyr (s.d.). Navnet (‘fosse’, ‘skumme’). Kjentfolk kan fortelle skal komme av den første brukeren i at det “uler” i isen når den legger seg her. Elgevasslien, Fredrik (Frek) Person (d. Kanskje dette er bakgrunnen for navnet, 1780). heller enn at det sikter til bekkene som renner inn og ut av tjernet. Fresa kan i Freksvollen [freks´våll’n] (1) Seter målføret ha nettopp sidebetydningen i Tolga kommune, nord for Erlia og ‘ule’ e.l. (Venås 1987, 179). Bjørkkletten (Hørddalen, sørøst for Fabrovollen). (2) Seter i Tolga kommune, Frisvollhovda [fri:s´vållhåvda] Ås nordøst for Milskiftet, sør for Langen (919 moh.) nordvest for Dalholen i (Innervollan). Førsteleddet kommer av Folldal kommune, sørvest for garden mannsnavnet Fredrik (sml. forrige art.). Frisvoll. Førsteleddet Fris kommer av Til sisteleddet, se voll. mannsnavnet Fredrik (norrønt Friðrekr; Veka 2000, 129). Til sisteleddet, se hovde. Frekvollen [frek´våll’n] Seter i Tolga kommune, nord for Erlia (Klettsætran). Fron Se Nord-Fron, Sør-Fron. Se forrige art. Froskloken [frösk`lo:ken / fråsk`-] Fremre Illmanntjønne [frem`re Tjern, lok (s.d.) nordvest for Snerta i ill`mannkjønne] Tjern i Illmanndalen i Engerdal kommune, på østsiden av

99 JON OLAV RYEN F Femundselva (sørøst for Kastfloen). Til Frysihelbakken [fry:s´ihæ:lbakken] førsteleddet, se Froskvika. Bakke (egg) nordvest for Orvos i Røros kommune. Bakken ligger om lag 700 Froskmyra [fråsk`my:ra] Myr nordvest m sørøst for Arvedals gruve, 300 m fra for Søndre Østvangen (Austvangen) i parkeringsplassen ved Kongens gruve. Os kommune. Navnet er sjelden angitt Det kan være svært kaldt ved dette på kart, men kjent fra lokal tradisjon (se stedet. Det er helt åpent, uten noen kart hos Gjermundsen 2001 A, 152). Til vegetasjon som kan gi ly. Den gamle navnet, se neste art. vinterveien gikk her.

Froskvika [fråsk`vi:ka] (1) Vik på Frysihjeltjørna [fry:s´ihæ:lkjønna] nordsiden av Vurrusjøen i Engerdal Tjern i Engerdal kommune, sør for kommune, vest for Lillebo. (2) Vik Storbuddhåen (Røavassdraget, sørøst for på østsiden av Femunden i Engerdal Roasten). Navnet kommer vel helst av at kommune, nord for Sorken (vest for stedet er uvanlig kaldt, jfr. forrige art. Rørsjøen). Førsteleddet er frosk (padde). Fugga [fugg`a] Elv i Rendalen Froståltjønna [fròst`òllkjønna] Tjern kommune. Renner gjennom nord for Savalen, Tynset kommune. Fuggsjøen og ut i Mistra (s.d.) nord for Navnet kommer av det nynorske adj. Renåskarven. Navnet betyr trolig ‘den frostal (‘frostlendt’; ‘som tåler lite kulde’). skummende’ (NE, 319; jfr. engelsk fog, Fra tjernet renner Frostålbekken ut i ‘tåke’). Sml. Mugga, Mistra. Tunna. Fuggdalen [fugg`dä:’l.n.] Dalføre og Fruhaugen [fru:´hæu’n] Haug (774 naturreservat i Rendalen kommune, moh.) nord for Galåa i Røros kommune øst for Lomnessjøen. Naturreservatet (nordvest for Tyvoll). Navnet skriver seg (opprettet 2008) strekker seg fra fra Elisabeth Arnisæus Irgens (1618- Mistra i sør til nærmere Volltjønna i 1694), frue på Rørosgård og gift med nord. Verneområdet omfatter et helt direktøren ved Verket. Hun var også kalt nedbørfelt uten særlige tekniske inngrep. “Gåsfrua” (Gjelsvik 1936, 28). Her finnes bl.a. gransumpskog og bærlyngfuruskog. Til navnet, se Fugga. Frysihel [fry:s´ihæ:l / fry:s`-] Søkk nord for Djupsjøen i Røros Fuggsjøen [fugg`sjø:’n] Innsjø i Rendalen kommune, “mellom Sommerhøgda og kommune, øst for Lomnes­sjøen og Litlkletthøgda” (Gjelsvik 1936, 143). Fuggsjøvola. Til navnet, se Fugga. Stedet er ikke avmerket på våre kart, men tatt med hos O. Gjelsvik, som også Fuggsjøvola [fugg`sjø:vo:la] Fjell (890 skriver at gruvefolkene på Storwartz moh.) i Rendalen kommune, vest for fortalte at en mann frøs i hjel på dette Fuggsjøen. Til førsteleddet, se Fugga. stedet. Sisteleddet er vol, s.d.

100 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL F Fuglleken [fugg`’lle:k’n] Slette vest for Fundin [fond`in] Innsjø (nå oppdemt) Femunden i Engerdal kommune (sørvest i Folldal og Oppdal kommuner. Sjøen for Jonasvollen og Tømmervika, mot strekker seg nå fra øvre enden av grensen til Os). Til navnet, som også fins Einunndalen i Folldal til Storvollen i Trysil, se neste art. nordøst for Elgsjøtangen i Oppdal. På Oppdalssiden heter sjøen Unndalsvatnet. Fugllekhaugen [fugg`’lle:khæu’n] Ås Opphavet til navnet er ikke klarlagt, (800 moh.) i Røros kommune, sørvest men én mulighet er å knytte det til for Orvos. Navnet kommer av dial. fugl- gammelnorsk fundinn, ‘oppdaget’, lek (‘paringsleik hos storfugl’). ‘funnet’. Fra norrøn mytologi (Voluspå) kjenner vi til en dverg med samme Fugllekåsen [fugg`’lle:kå:s’n] (1) Ås navn; i middelalderen brukt som (778 moh.) i Røros kommune, nordvest mannsnavn. Sjønavnet kan imidlertid òg for Synnervika (Flensmarka). (2) Ås komme av gammelnorsk fundr, ‘møte’ (ca. 850 moh.) i Tolga kommune, (Stein Dahlen, personlig meddelelse). vest for Vingelen (mot grensen til Elgsjøelva og elva Unna møtes her. Sml. Tynset, nordøst for Svartåsen). Også NO, 188; Venås 1987, 183; Ryen 2012, 83 navn på to åser i Trysil. Til navnet, se (ikke omtalt i NSL). Fugllekhaugen. Furuhovde [furuhåvd´e] (1) Garder og Fuglåstjønna [fugg`’lå:skjønna] Tjern grendelag (òg kalt Furuhovdan) nord i Kvikne i Tynset kommune, sørvest for Dalholen i Folldal kommune, ved for Yset (nordvest for Brentfjellet og vegen til Einunndalen. Også slektsnavn. Svarttjønna). Fuglåsen like ved har gitt (2) Annet navn på Tytinghovda (s.d.) tjernet navn. Det kan her gjelde både nord og opp for (1). Navnet kommer av storfugl (tiur, evt. orre) og småfugl. treslaget furu (Pinus) og hovde (s.d.), Fuglåsen er ellers vanlig navn bl.a. i dvs. ‘kollen der det vokser furu’. Rendalen og Stor-Elvdal. Furuknultjønna [fu:r`uknu:lkjønna] Fuluguttusjøen Se Gutulisjøen. Tjern sørvest for Drevsjø i Engerdal kommune (sør for Sørjota). Tjernet Fundberget [fonn`bærge / -`bærje] Fjell ligger på sørsiden av åsen Furuknulen (1277 moh.) på grensen mellom Folldal (763 moh.). Navnet er sammensatt av og Oppdal kommuner, øst for Fundin trenavnet furu (Pinus) og knul (s.d., (s.d.). Til sisteleddet, se berg. ‘kolle’, ‘ås’).

Fundhøe [fonn`hø:e] Fjell sør for Furuoddtjønnan [fu:r`uåddkjønnän] Fundin (s.d.) i Folldal kommune, 1223 Tjern i Engerdal kommune, mellom moh. Til sisteleddet, se hø. Her er det et Isteren og Femunden, vest for Sorken. gammelt anlegg for falkefangst. Navnet er sammensatt av furu (Pinus) og odde (s.d.).

101 JON OLAV RYEN F Furutjønne [fu:r`ukjønne] Tjern Bl.a. bandt han fiskegarn til eget bruk. nord for Dalholen i Folldal kommune, Hermann døde av lungebetennelse etter nordøst for Furuhovde. Tjernet ligger bading i Atna sommeren 1908. Året etter omtrent på grensen for barskog (her ble det født en ny Hermann i den store furu, Pinus), noe som vel har gitt det søskenflokken på 11. Slik fikk den første navn. Jfr. Tallsjøen. navnet Førre (‘den forrige’) Hermann.

Fykfældalen [fy:k´fellda:’l.n.] Dal Fåa [få:´a] Elv i Tynset kommune, i grenseområdet mellom Oppdal med utløp i Glåma (s.d.) ved Fåset. og Folldal kommuner, nordøst for Navnet kan skrive seg fra norrønt Råtåsjøhø. Navnet kommer trolig av v. Fǫð,‘grenseelva’; her kanskje om gjerde fyke (‘drive gjennom lufta’). Det kan bli el. stengsel for fiskefangst (Hovda 1975, svært sterk vind her, særlig når det er 30). S. Bugge mente imidlertid at navnet sønnavær. Uttalen av andreleddet tyder kunne henge sammen med et gotisk på annet opphav enn adj. fæl. Tanken er ord for ‘skum’ (NE, 45). Ifølge en tredje kanskje at en fell (‘dyrepels’, ‘skinn’) lett tolkning (A.D. Østigaard, personlig vil fyke av gårde under gitte vindforhold. meddelelse) betyr elvenavnet heller, den vesle (fattige) elva’, jfr. norrønt fát´økr, Færrkjerringhøa [færr`kjærringhø:a] ‘fattig’. Dette siste forslaget kan passe Fjell øst for Ørvilldalen i Tolga med at Fåa er sideelv til den adskillig kommune (vest for Midthogna, mot større Glåma. grensen til Os), 1043 moh. Færrkjerring betyr ‘fantkjerring’, ‘farende kone’ (jfr. Fådalen [få:´dä’l.n.] Dalføre nordvest for Fantsteinen). Til sisteleddet, se hø. Fåset i Tynset kommune, langs elva Fåa (s.d.). Flere garder her heter Fådal. Færrsletta Se Fantsletta. (Til navnet, se forrige art.) Fåset [få:´set] Grend i Tynset kommune, ved Fåas utløp i Glåma nord for Auma. fæt Se fet. Likesom Tynset var Fåset opprinnelig navnet på en gard, men navnet er Føllet Se Hesten. kommet bort som selvstendig gardsnavn. Jfr. likevel det nåværende gardsnavnet Førre Hermann-varden [førr`e Fåsetbrua. Til betydningen, se Fåa og set. herr´mannva:lin] Varde ca. 1 km sør for Blæsterdalssætra og Strømbusætra Fåsetodden [få:´setådd’n] Odde (s.d.) i i Mjovassdalen i Folldal kommune, på Nøra nordvest for Håvollen i Nørdalen, stien mot Flatsætra. Varden er oppkalt Os kommune. Fåsetvollen ligger lenger etter Hermann Strømbu, som døde 13 år vest, mot Os, like ovenfor fylkesvegen. gammel. Han var odelsgutt fra Nordre Til førsteleddet, se Fåset (Fåa). Strømbu i Nordre Atndalen, og kjent for å være en oppvakt og aktiv gutt.

102 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL G Fåsten [få:´ste:n] (Fåsteinen) Berg, 26, sør for Tjønnholmen). Tjernet fjellhammer nordøst for Fåset i Tynset har fått navn etter en som het Ivar og kommune (sør for Oddlivangen), 780 som hadde ord på seg for å være gal. moh. Her var det gruvedrift tidligere. Det er ukjent om dette knytter seg til På toppen har det også vært krigsvarde, en bestemt hendelse. Vanligvis kalles etter det gamle varslingsanlegget tjernet imidlertid Gløtbergtjønna, etter gjennom Østerdalen. Berget er bratt, gardsbruket Gløtberget like ved. Til dette med vidt utsyn over bygda fra toppen. navnet, se Gløta og berg. Førsteleddet kommer av elva Fåa (s.d.). Sml. Sten i Alvdal. Galten [gall*´’n / gal*t´’n] Garder og grendelag i Engerdal kommune, Fåtjønna [få:´kjønna] Tjern nordøst for på østsiden av Galtsjøen sør for Savalen, Tynset kommune. Tjernet har Isteren. Også slektsnavn. Dyrenavnet fått navn etter elva Fåa (s.d.), som har galte, ‘hanngris’, føyer seg inn blant sin kilde her. mange gamle dyrenavn i vårt distrikt (Storjyltingen, Tron, Haveren m.fl.). Gaallanavte Ås, kolle (872 moh.) nord Hvis navnet er et jamføringsnavn, er det for Rien (øst for Blankhåen) i Røros likevel merkelig at det ikke er knyttet kommune, like sør for grensen til Tydal. til et fjell el. en høyde. Kanskje har Det sørsamiske navnet er sammensatt av Galtåsen sørøst for gardene opprinnelig gaallan, gen. av ‘panne’, ‘skalle’ og avte hett Galten (sml. Jyltingsvola)? Det kan (åvte), som betyr ‘foran’, ‘framfor’. Jfr. imidlertid også tenkes at navnet først Gaallanåvte (Torkilstöten) i Härjedalen har vært knyttet til sjøen (vanlig navn (Sjaggo 2011, 41). på skjær el. deler av sjø andre steder i landet). O. Rygh går en annen veg Gaejsietjahke Sørsamisk navn på i sin forklaring, ved å vise til gjerdsl Skardsfjella (s.d.) i Tydal kommune. (‘inngjerdet jordstykke’, Rygh 1900, Navnet betyr ‘fjellet med spiss topp’, 375). K. Venås følger dette sporet, ‘tindefjellet’. men tolker navnet som ‘fiskestengsel’ (Venås 1987, 186; slik også Sundet 2008, Galenbotn [gal`inbått’n] Stor dalbotn 139). Ettersom garden ligger like ved sør for Digerronden i Rondane (Dovre Galtsjøen, kan Venås’ forklaring ikke kommune). Navnet (adj. galen, dial. avvises. Forklaringen av lydutviklingen galin) henspiller sannsynligvis på fra gjerdsl (gjelt) til galt virker det ville og bratte terrenget. Se ellers likevel ikke uten videre innlysende. Styggebotn. Bygdebokforfatteren O. Andersen mente også at navnet henger sammen Galenivartjønna [gæ:`’l.n.i:varkjønna] med gjerde, men da helst i forbindelse (Galenivarloken, Gløtbergtjønna) med systemet av dyregraver i distriktet Tjern sørvest for Gløtberget i Engerdal (Andersen 1966 B, 105). -- Alt i alt synes kommune (mellom Isteren og fylkesveg dyrenavnet (dvs. ‘hanngris’) likevel å

103 JON OLAV RYEN G være den beste og enkleste forklaringen, Galåa [ga:l`å:a] (Galåen, Gardåa) selv om heller ikke den er problemfri. (1) Bekk, mindre elv i Os og Tolga kommuner. Renner fra Galåtjønna, Galthue [gall*´hu:e] Smalt parti lengst videre langs grensen mellom Tolga og sør i Galtsjøen i Engerdal kommune. Os, og faller ned i Hola (s.d.) nord for Til førsteleddet, se Galten. Sisteleddet Kåsa. (2, Gardåa) Elv i Kvikne, Tynset sikter til det smale partiet av sjøen, som kommune, med utløp i Orkla (s.d.) går over i Femundselva her (‘hode’ om ved Litlfossen, like sør for grensen mot øverste del av foss e.l.). Stedet er kjent Innset (Rennebu). (3, Gardåa) Bekk i som god fiskeplass. Kvikne, Tynset kommune, med utløp i Falningsjøen (s.d.). (4) Bekk, mindre elv Galthåen [gall*´hå:’n] Hå (s.d.) mellom i Os og Røros kommuner, med utløp i Isterfossen og Galtsjøen i Engerdal Glåma (s.d.) sørvest for Bergstaden. (5, kommune. Førsteleddet er som i Galten Galåen) Grend i Røros kommune, ved (s.d.). utløpet av (4) sørvest for Bergstaden. Førsteleddet i navnet kommer av Galtsjøen [gall*´sjø:’n] (1) Innsjø gammelnorsk garðr (‘gard’, ‘gjerde’). Til sør for Isteren i Engerdal kommune, sisteleddet, se å. Elvenavnet kan tolkes ved grensen til Rendalen (en del av som ‘elva (åa) som danner et gjerde’, sjøen ligger i Rendalen kommune). ‘grenseelva’. Flere elver med dette navnet (2) Naturreservat opprettet i 1981 i danner grense mellom garder el. bygder. Engerdal og Rendalen kommuner. Stedsnavn med garðr kan imidlertid også Omfatter selve Galtsjøen (1) samt være brukt om stengsler el. “gjerder” i Galthåen og Sætertjønna lenger nord, forbindelse med fiske (nett, garn o.l.). med tilhørende våtmarksområde. Ender Sml. Gardåa i Midtre Gauldal (bl.a. mot og enkelte sangsvaner kan overvintre grensen til Rennebu), Oppdal, Holtålen her i åpne råker. Naturreservatet utgjør og Stor-Elvdal. Galåa er også gardsnavn et rikt kulturlandskap med spor av (Røros). Galåen (dat.) er brukt som bl.a. tømmerdrift og myrslåtter. Til slektsnavn. førsteleddet i navnet, se Galten. Galådalen [ga:l`å:da:’l.n.] (1) Dalføre Galtåsknappen [gall*´å:sknappen] nord for Kåsa i Tolga (delvis også Åstopp (på Galtåsen) sørøst for Os) kommune, langs elva Galåa. Isterfossen i Engerdal kommune, 980 Naturreservat siden 2001. Bl.a. moh. Til navnet, se Galten og knapp. myrer med uvanlig stor helningsgrad (bakkemyrer). (2) Dalføre på grensen Galtåstjønna [gall*´å:skjønna] Tjern mellom Røros og Os kommuner, langs sørøst for Isterfossen i Engerdal elva Galåa. Se ellers Galåa for tolkning kommune. Tjernet har navn etter av navnet. Galtåsen i sørvest. Til førsteleddet, se Galten.

104 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL G Galåtjønna [ga:l`å:kjønna] Tjern i Os Gammelelva [gam’læl´va] Bekk sør for kommune, sørøst for Mosebuhøgda i sentrum i Folldal kommune, med utløp i Hummelfjellet (sør for Butjønna). Herfra Folla (s.d.) øst for industriområdet (vest for renner Galåa (1, s.d.), som har gitt Fredheim). Navnet tyder på at dette er (del tjernet navn. av) et gammelt elvefar. Også bekkenavn i Sør-Fron (ved Atnas innløp i Atnsjøen). Gammaldalen Se Gammeldalen. Gammelfaret [gam’lfa:r´e] Elveparti Gammelbuvika [gamm`’lbu:vi:ka] (1) sørøst for Krokhaug i Folldal Vik i Grøvelsjøen, Engerdal kommune. kommune, nord for Øian. Elva Folla (2) Vik nord for Fiskevollen i Sølensjøen, gikk tidligere her, men fikk et rettere Rendalen kommune. Her har det vært løp ved elveregulering i 1930-åra. Det fiskebuer tidligere. Jfr. Grimsbu. gamle elvefaret danner en serie svinger (meandre). Gammeldalen [gamm`’l.d.ä:’l.n. / gamm`alda:’l.n.] (1) Seterdal langs Gammelhøa [gamm`’lhø:a] Fjell (nord) elva Tela i Tynset kommune, sørøst vest for Savalen i Tynset kommune for Telneset. Naturreservat (1989) (vest for Rødalshøa), 1280 moh. Navnet med samme navn, med utstrekning kommer av Gammeldalen (2, s.d.) sør for fra Telneset i nord til Storkletten i sør. fjellet. Meget sjeldent dødisterreng, med opptil 50 m høye eskerrygger (rygger av sand Gammeljovollen [gamm`’ljo:våll’n] og grus), spylerenner, terrasser og seter Seter (også kalt Vangsvollen) nord for (såttåer). (2) Fjelldal (nord)vest for Nedre Tallsjøen i Tolga kommune Savalen i Tynset kommune, sørvest for (Skardet). Navnegrunnlaget er en Rødalshøa. (3, Gammaldalen) Seter som ble kalt Gammel-Jo. I Holtålen sørøst for Valdalen i Engerdal kommune, (Aunegrenda) er det en setervoll med nær svenskegrensen (nord for Valsjøen). det samme navnet. Adj. gammel i navnet henspiller i (1) kanskje på den relative alderen til setrene Gammelkoitjønna [gamm`’lkåikjønna] (vangene) i området. Etter hvert som det Tjern nord for Rien i Røros kommune kom til nye, fikk de andre setrene navnet (mellom Lakstjønna og Storhåen). Gammelsætra, Gammelvangen o.l. Dette Navnet viser til ei gammel koie som står kan så ha blitt overført på selve dalen el. el. har stått her. Se ellers Kojehøgda. deler av denne. I (2) og (3) er bakgrunnen for navnet mer usikker. Det har også Gammelmannshøgda vært spekulert på om navnet heller kan [gamm`’lmannshøgda] Fjell i Røros komme av gamme (samisk hustype), kommune, ved Gjetsjøen vest for ettersom Gammeldalen er svært sjeldent Feragen, 948 moh. Hvordan fjellet har brukt utenom gamle sørsamiske områder fått dette navnet, er uvisst. Til sisteleddet, (navnet finnes bl.a. i Selbu og Ringebu). se hø (2).

105 JON OLAV RYEN G Gammelmanntjønna Gammelsætra [gamm`’lsæ:tra] [gamm`’lmannkjønna] Tjern i (Gammelsætran) (1) Vanlig navn på Røros kommune, vest for Rien (ved seter el. setergrend i mange bygder, bl.a. Brentvollen). Det er uklart hva (hvem) Folldal, Os og Rendalen. Navnet viser navnet sikter til. til at dette er setrer som er eldre enn andre setrer el. setervanger i nærheten. Gammelrabben [gamm`’lräbben] Motsvarende navn er Nysætran e.l. Se Høydedrag, jordrygg i Tolga kommune, ellers sæter. (2) Se Gammelsæterelva. mellom Telneset og Hodalen (øst for Kolletvola). Dette skal være det Gammeltjønna [gamm’lkjønn´a] eldste mosefjellet (måssåfjellet) der en Tjern nord for Heggeriset i Engerdal tok mose (lav) til dyrefôr i Tolga. Til kommune, vest for Bekerbekkjølen (på sisteleddet, se rabb. nordsiden av veien til Blakkstøtlandet). Det ble satt ut fisk her, men den trivdes Gammelstutjønna [gamm`es.t.ukjønna] ikke så godt. Siden ble Nytjønna (s.d.) Tjern i Tolga kommune, sørøst for gravd ut og tatt i bruk. Magnillsætra. Midtleddet stu er forkortelse for stuggu (‘stue’, ‘hus’). Gammeltrøomfloen Navnet viser til en gammel stue ved [gamm`’ltrø:omflo:’n] (Olinafloen) tjernet. Myrområde sør for Kvannåsen i Hodalen i Tolga kommune (ovenfor Rabbenget). Gammelsæterelva [gamm`’lsæ:terælva] Navnet skriver seg fra gardsnavnet Trøan Elv i Dalsbygda i Os kommune, med (se trø). Garden ble delt, og den eldste utløp i Søndre Hanksjøen (s.d.). På delen kalt Gammeltrøan. Floen er òg vestsiden av elva, nord for Søndre kalt Olinafloen, etter ei som het Olina Hanksjøen, heter det Gammelsætra med tilknytning til Gammeltrøan. Til (s.d.). Elva kalles òg bare Gammelsætra sisteleddet, se floe. (!). Gammelvangen [gamm`’lvangen] Gammelsætertjønna (Gammelvangan) Navn på seter el. [gamm`’lsæ:terkjønna] Tjern i Rendalen setrer flere steder (Folldal, Tynset, kommune, nordvest for Åkre. Navnet Tolga). Se Gammelsætra og vang. viser til Gammelsætra (s.d.) sør for tjernet. Gammelvangtjønna [gamm`’lvangkjønna] Tjern i Aumdalen, Gammelsæteråa [gamm`’lsæ:terå:a] Tynset kommune, sør for setergrenda Mindre elv, å (s.d.) øverst i Tylldalen Gammelvangan (se Gammelvangen). i Tynset kommune. Danner sammen med andre vassdrag elva Tysla (s.d.). Til Gammelvollen [gamm`’lvåll’n] navnet, se ellers Gammelsætra. (Gammelvollan) Vanlig navn på seter el. setrer, særlig øst i vårt distrikt (Engerdal,

106 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL G Tolga og Os). Se ellers Gammelsætra og Gardvika [ga:l`vi:ka] Vik vest i Savalen voll. i Alvdal kommune, nær grensen til Tynset. Førsteleddet sikter til gard i Gammelvollia [gamm`’lvålli:a] (1) Li betydningen ‘gjerde’, her om stengsel og setergrend i Os kommune, nordøst for å ta fisk (se Galåa). Jfr. Gardvikåsen for sentrum (nord for Høystad). (2) Li (også setergrend) nordvest for vika. og seterområde ved elva Røa i Røros kommune, sørvest for Orvos. Til navnet, Gardåa Se Galåa. se Gammelvollen. Samme navnet finnes også i Midtre Gauldal og Holtålen. Gardåhøgda [ga:l`å:høgda] Fjell på grensen mellom Holtålen og Os Gammelvolltjønna [gamm`’lvållkjønna] kommuner, 1241 moh., nordvest for (1) Tjern nord for Langen i Os Tjurudalen. Navnet kommer av elva kommune, øst for Nyvollfloen. (2) Tjern Gardåa, som har sine kilder nord for nord for Osvåttåkletten i Os kommune, fjellet, med utløp i Øyungen. Til navnet, sør for Gammelvollåsen. Samme navn se Galåa og hø (2). på tjern i Midtre Gauldal. Tjernene ligger i et område med en blanding av Garmakerdalen [gørr`ma:kerda:’l.n.] eldre og nyere setrer (voller). Se ellers Mindre dal, dalsenkning nordøst Gammelsætra og voll. for sentrum i Tolga kommune, ved fylkesveg 26 mot Hodalen (sørøst Gampbakken [gamp`bakken] Bakke i for Gammelbrua). En garmaker Hodalen, Tolga kommune (nordvest for (dial. gørrmaker) ved ei smeltehytte sentrum, om lag 600 m øst for Myrstad). var en fagarbeider som stod for Det var strevsomt for hestene å dra renselsesprosessen (garing) av tunge lass her. svartkopper (Espelund 2005, 55; Nesset 2009, 83). Jfr. slektsnavnet Garmager Gampeflyan [gampefly:´än] (bl.a. Røros, Folldal). (Gampeflyin) Slette sørvest for Sletten i Dalen, Folldal kommune, sørøst for Garmakervollen [gørr`ma:kervåll’n] Slåen gamle skole. Hester har gjerne Tidligere setervoll i Garmakerdalen (s.d.) holdt til i området. Til sisteleddet, se fly. nordøst for sentrum i Tolga kommune. Til sisteleddet, se voll. Ganka Sørsamisk navn på elva Nea (2, s.d.) i Tydal og Selbu kommuner. Ganka Gaukvollen [gæuk`våll’n] (Gaukvollan) (gånka) betyr ‘konge’ (Bergsland/Magga (1) Gard ved Orvos i Røros 1993, 121), her kanskje brukt pga. elvas kommune (på østsiden av Glåma, ved størrelse (?). Tomasvollen). (2) Seter øst for Orvos i Røros kommune, nordøst for Enarsvola Gardsjøen Se Stor-Gardsjøen og Litl- (Krullen). (3, Gaukvollan, Nordre og Søre Gardsjøen. Gaukvollen) Garder mellom Klasberget

107 JON OLAV RYEN G og Vika ved Aursunden i Røros Fra skaret renner Østre Gaupskardbekken kommune. Førsteleddet er fuglenavnet ned i Tysla i Tylldalen, mens Vestre gauk (gjøk). Til sisteleddet, se voll. Sml. Gaupskardbekken faller ned i Glåma Gjøkhaugen. ved Bellingmo. Førsteleddet er rovdyret gaupe (på dial. gøpe); sisteleddet skard Gaukåstjønna [gô:k`å:skjønna] Tjern (s.d.). I Nord-Fron fins et lignende navn, på Litlrøåsen i Engerdal kommune, Gaupholet. ved Gaukåsen (ca. 875 moh.), nord for Bakksætra. Tjernet er svært lite, Gaupskardkampen [gô:p`ska:lkampen] nærmest en vannpytt. Til førsteleddet, se Fjellknaus nord for Bellingmo i Alvdal forrige art. kommune, 995 moh. Til navnet, se Gaupskardet og kamp. Gaula [gæul´a / gô:l´a] Elv i Sør- Trøndelag fylke. Renner fra traktene sør Gaupvegen [gô:p`veien] Sti fra og øst for Kjølifjellet på grensen mellom Lomnessætra (Bergevollen) mot Tydal og Holtålen, gjennom Gauldalen Skordalen i Rendalen kommune, nordøst og ut i Trondheimsfjorden nord for for Lomnessjøen. Til førsteleddet, se Melhus. Kjent for godt laksefiske. Navnet Gaupskardet. er meget gammelt og ikke sikkert tolket. Det kan komme av en felles Gautåe [gæut`å:e] Elv på Dovrefjell vestgermansk ordstamme gul-, brukt om i Dovre kommune, med utløp i Folla vassdrag. Navnet kan òg stamme fra et (s.d.) sør for Hjerkinn. Ved elvas gammelt germansk ord for ‘gjel’ el. ‘kløft’. utløp ligger Gautåsætre (her ligger nå En tredje forklaring vil sette elvenavnet Hageseter turisthytte). Navnet henger til gaule (‘tute’, ‘hyle’), noe som skulle antakelig sammen med norrønt gjóta sikte til lyden av elvas mange stryk og (‘gyte’, ‘tømme ut’), og kan sikte til at fossefall. Se NE, 65; Kuhn 1969; NSL, elva strømmer over sine bredder til visse 167. tider. Til sisteleddet, se å.

Gauldalen [gæul`d.a:’l.n. / gôl.`-] Gealta Sørsamisk (ikke offisielt) navn på Dalføre langs elva Gaula (s.d.) i Sør- Elgåhogna (s.d.) i Engerdal kommune. Trøndelag fylke. Gealta betyr ‘sammenhengende, langstrakt fjelltopp’. Ordet er gjerne Gaulhåen [gæul`hå:’n] Tjern, hå (s.d.) brukt om fjelltopper med snø på. Det i Holtålen kommune, vest for Riasten. samme sørsamiske navnet er brukt Elva Gaula (s.d.) renner herfra. Gammelt om Storvätteshågna (1204 moh.) ved sørsamisk basisområde. Grövelsjön, Sverige.

Gaupskardet [gô:p`ska:le] Skar, kløft geile Se gjele. nord for Bellingmo i Alvdal kommune, mellom Gaupskardkampen og Bellingan. Geit- Se også Gjet-.

108 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL G Geitkletten [je:t`klett’n] (Gjetkletten) svært vanlig navn, og er trolig brukt Fjellknaus (ca. 930 moh.) i Alvdal også andre steder i vårt distrikt uten kommune, nordøst for Dølplassen (nord at det er avmerket på kart. Geitryggen for Stei-Langsætra). Førsteleddet er (Gjetryggen) fins ellers som stedsnavn i dyrenavnet geit, dial. gjet (se Geitryggen). de fleste omkringliggende kommunene. Til sisteleddet, se klett. Navnet betegner langstrakte, litt kvasse høydedrag el. rygger i landskapet, og Geitryggen [jeit`ryggen] (Gjetryggen, henspiller på likheten med husdyret geit. Gjetryggan) (1) Ås (825 moh.) sørøst Jfr. andre dyrenavn på fjell i vårt distrikt, for Eidet i Tolga kommune, nord for som Haveren, Elgspiggen, Tron, Ruten, Televangen. (2) Ås (ca. 690 moh.) vest Rondane m.fl. for Haveren i Tynset kommune, nordøst for Sætertjørnan. (3) Åsrygg (ca. 900 Geitryggrubba [je:t`ryggrubba] moh.) nord for Sandvika i Savalen Dalsøkk (grubbe, s.d.) ovenfor Røsta i Tynset kommune (nordøstsiden ved Hummelvoll (Håmmålvoll) i Os av Sandvikkletten). (4) Egg (ca. 720 kommune, sør for Gammelvollen (på moh.) sør for Tronsjøen i Tynset østsiden av elva). Til navnet, se ellers kommune, nordvest for Jønnbekklia. Geitryggen. (5) Fjellrygg (1262 moh.) sør for Dølbekksætran i Alvdal kommune, Geitsida [jeit`si:a] (Nørdre og Søre) sørvest for Øykjekletten. (6) Ås (1034 Fjell (sør)vest for Atnsjøen i Rondane, moh.) vest for Grimsbu i Folldal Sør-Fron kommune, høyeste topp kommune. Også gardsnavn. Sør og 1530 moh. Også gardsnavn (Sel). Til nordvest for åsen ligger Søndre og førsteleddet, se Geitryggen. Nordre Geitryggen gruver (nå nedlagt). Sml. Blodmyra. (7) Ås (1067 moh.) Geitvola [je:t`vo:la] Fjell på grensen sørøst for Grimsbu i Folldal kommune, mellom Stor-Elvdal og Rendalen nordvest for Vissmannkletten. (8, kommuner, nordvest for Hanestad Gjetryggen) Fjellrygg (ca. 945 moh.) og Hattfløyet. Til førsteleddet, se nord for Vangrøftdalen i Dalsbygda, Geitryggen. Se ellers vol. Os kommune (Åslia). (9, Gjetryggan) Jordrygger mellom Koian og Røragen Gia [i:`a] Fjell nord for Einunndalen, i Røros kommune (like sør for øst for Setaldalen, i grenseområdet fylkesvegen, nordøst for Tuvdansloken). mellom Folldal og Tynset kommuner. (10) Egg (ca. 660 moh.) sørøst for Høg-Gia (1641 moh.) ligger i Folldal; grenda Ulvåberget i Engerdal kommune, Låg-Gia (1452 moh.) i Tynset. Navnet er langs veien til Sundsætra (sør for antakelig meget gammelt. Én tolkning Ulvåa). (11) Haug (ca. 300 moh.) antar en sammenheng med gammelnorsk sør for Åkrestrømmen i Rendalen gýgr (‘jotunkvinne’, jfr. NO, 231). Ifølge kommune, på vestsiden av Storsjøen en annen forklaring (A.D. Østigaard, (nord for Fiskvikstøa). Dette er et personlig meddelelse) kan navnet henge

109 JON OLAV RYEN G sammen med det norrøne jór, ‘hest’. Det Gjeddholet [jedd`hô:le] Kulp, høl kan i så fall være et sammenligningsnavn. (s.d.) i sørøstre enden av Rismosjøen En tredje, kanskje bedre, mulighet er å i Røros kommune. Til førsteleddet, se knytte fjellnavnet til et gammelt norsk Gjeddtjønna. ord gói, som betyr ‘vintermåned’ el. ‘snø’ (sml. Hovda 1972, 74; NSL, 232). Ifølge Gjeddsanden [jedd`sa:’n] Strand på I. Mortensson-Egnund kan Gia henge nordsiden av Siksjøen i Os kommune sammen med det gamle armenske ordet (vest for Siksjølia og Bustmyran). jiun, som også betyr ‘snø’ (Mortensson- Det fins en god del av fiskeslaget Egnund 1920, 54). Jfr. også latin hiems gjedde i sjøen, så navnet er rimelig. (‘vinter’) samt gresk chion (‘snø’) og Sisteleddet sand betyr her ‘sandstrand’, cheimon (‘vinter’). Alle disse ordene ‘sandstrekning’. knyttet til vinter og snø kommer sannsynligvis fra samme indoeuropeiske Gjeddtjønna [jedd`kjønna / jødd`-] rot. Søker vi langt nok bakover i (Gjeddetjønna, Gjøddtjønna) (1) Tjern språkhistorien etter dette sporet, er øst for Nordre Osdalssjøen i Rendalen fjellnavnetGia i slekt med Himalaya, kommune, mot grensen til Engerdal. ‘snøfjellet’, ‘snøhuset’ (sml. Caprona 2013, (2) Tjern sørvest for Kvilvangen i Os 857). Gia blir snødekt tidlig om høsten i kommune, øst for Litjnøra. (3, 4, 5) Tre forhold til de andre fjellene i området. tjern nord for Rien i Røros kommune. Det ene tjernet ligger øst for Storhåen Gihpergaejsie Sørsamisk navn på (øst for Åsan); de to andre sørøst for Haftorsstøten (s.d.) i Røros kommune. Storhåen (nordøst for Lakstjønna). (6) Førsteleddet kommer av gihpere Tjern sør for Litlrien (vest for Rien) (‘særegen, forseggjort kvinnelue med i Røros kommune. (7, Gjeddetjønna, påsydd kant av tinntråd’), trolig et Gjøddtjønna) Tjern i Hodalen, Tolga jamføringsnavn. Sisteleddet gaejsie betyr kommune, mellom Bjørsjøen og ‘tind’, ‘fjelltopp’. Nørdersjøen. Også navn på tjern i Trysil og Stor-Elvdal. Førsteleddet er fiskearten Gittegga [jitt`egga] Egg (s.d.), ås sør gjedde. for ved Heggeriset i Engerdal kommune, ca. 490 moh. Gitt er dial. for Gjeddvika [jedd`vi:ka] (1) Vik i dyrenavnet ‘geit’. Sml. Geitryggen. nordenden av Engeren i Engerdal kommune (sør for Kveen, Heggeriset). Gjartrudstjønna [jar.t.`ruskjønna] (2) Vik på sørsiden av Vurrusjøen Tjern i Røros kommune, øst for i Engerdal kommune (øst for Brekken sentrum. Tjernet er knyttet Storsundodden). Se Gjeddtjønna. til kvinnenavnet Gjertrud. Samme navneform også i stedsnavnet Gjeddviktjønna [jedd`vi:k’kjønna] Gjartrudsmyra i Midtre Gauldal. Tjern i Engerdal kommune, Rødalen (ved svenskegrensen). Her er det

110 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL G tvilsomt om førsteleddet står for (Alvdal). I noen stedsnavn kan gjelt fiskeslaget gjedde, ettersom denne fisken henge sammen med v. gjete (som i dial. ikke skal finnes her. Ifølge O. Andersen gjeltgut, ‘gjetergutt’), f.eks. Gjeltmyra kommer navnet av ei lang vik (gjedde) (Engerdal; Røros). Sml. kås. på nordsida av vannet (Andersen 1969, 301). Ordet gjedde med betydningen Gjelta [jell*´a] (1) Bekk i Røros ‘vik’ er imidlertid ikke kjent ellers. Da kommune, med utløp i Aursunden (s.d., kunne en heller tenke seg at det er et ved Klasvollen). (2) Vanlig navn på jamføringsnavn (ei av vikene mot nord gardsbruk mange steder, bl.a. i Tynset kan kanskje minne om kjeften på ei og Os. (3) Navn på jordstykke, ofte ikke gapende gjedde). K. Venås har foreslått angitt på kart, f.eks. i Folldal (øst for en tredje mulig tolkning, nemlig at Brendryen i Grimsbu, ved Folla). Se gjelt. gjedde her heller kan vise til ‘død furu’ (Venås 1987, 193). Dette er en betydning Gjeltsjøen [jell*`sjø:’n] Innsjø nord for som er kjent fra andre målfører Aursunden i Røros kommune (mellom (sammenheng med ordet gadd), og som Grønhøgda og Gråhøgdpiken). Til dessuten kan stemme med terrenget der navnet, se gjelt. tjernet ligger. Ifølge en fjerde forklaring sikter navnet til fiskenot; i målføret kan Gjera [je:r`a] Elv i Tolga og Tynset en si gjedda om enden av nota. kommuner. Renner fra Gjersjøen (s.d.) og ut i Magnilla (s.d.) nord for Lonåsen. gjel [jel / je:l] n Trang kløft i berg el. fjell Bekken Storgjera fører ned i Gjersjøen. (av norrønt gil). Jfr. Tverrgjelet (Folldal Opphavet til navnet er vanskelig å og Dovre), Liagjelet, Myldingsgjelet, fastslå. Det kan andre steder i landet Gjelan (Folldal), Gjeldalen (Tolga) m.fl. (Åsnes; ) henge sammen Sml. Kluftin. med gardr (‘gard’, ‘gjerde’), men neppe i vårt distrikt, for her uttales elvenavnet gjele [je:l`e] (geile) m Veg med gjerde ikke med tjukk l. Ifølge K. Rygh (NE, 70) på begge sider (av norrønt geil). Vanlig kommer navnet kanskje av ordet gjer i lokale navn, som f.eks. Svenskgjelen (‘grådig’, ‘grisk’), jfr. subst. gir (‘sterk lyst’, (Tolga), Plassgeilen (Folldal). ‘begjær’). Denne betydningen kan passe til elvas ville og strie løp i mange partier. gjelt [jell* / jel*t] f Inngjerdet jordstykke. I Snorres Edda finner vi elvenavnet Gera. Brukt som (del av) gardsnavn, f.eks. Gjelta (Alvdal, Tynset m.fl.), Nygjelta Gjermundtjønna [jerr`munnkjønna (bl.a. Tolga), Bakosgjelta, Rygjelta (Os), / jærr`-] Tjern i Engerdal kommune, Vangsgjelta (Tolga, Os) og etternavn nordvest for Sorken (sørvest for (Gjelten, Bakosgjelten, Langøygjelten, Rørsjøen). En mann ved navn Gjermund Lillegjelten, Nygjelten m.fl.). Sml. også har gitt navn til tjernet. Nordøst for f.eks. Gjeltkåsa (Tufsingdalen, Os), Bjørnhollia (Vassbulia, Sør-Fron) ligger Gjeltvollen (Tolga og Os), Gjeltan Gjermundstjønna.

111 JON OLAV RYEN G Gjersjøen [je:`sjø:’n] (med kalt Vardkampen (s.d.). (2) Mindre Litlgjersjøen) Innsjø i Vingelen, høyde (ca. 685 moh.) i Røros kommune, Tolga kommune, vest for Londalen. nord for Rørosgård. (3) Fjellhammer Litlgjersjøen ligger nordøst for selve (874 moh.) i Røros kommune, øst for Gjersjøen. Til navnet, se Gjera. Røragen. Førsteleddet er dyrenavnet geit, på målføret gjet. I forbindelse med Gjersjøhøa [je:`sjø:hø:a] (med Nordre fjellnavn er dette helst brukt ut fra Gjersjøhøa) Fjell vest og nordvest for likheten med ei geit, sml. Geitryggen. Gjersjøen i Tolga kommune, 1199 og Sisteleddet er berg, s.d. Òg fjellnavn i 1229 moh. Til navnet, se Gjersjøen og hø. Oppdal, Midtre Gauldal og Holtålen (Gjetberga). I Dovre (Hjerkinn), Nord- Gjertrudstjønna [jær.t.`ruskjønna] Fron og Ringebu finner vi Geitberget. Tjern sørvest for Yset (sør for Nonshaugen) i Kvikne, Tynset Gjetfjøsdalen [je:t`fjø:sda:’l.n.] kommune. Til navnet, se Gjertrudvollen. Dalføre sørøst for Hittersjøen i Røros Sml. også Jetrutjønna. kommune, vest for Stikkelen. Her renner Stendalsbekken, også kalt Gjertrudvollen [jær.t.`ruvåll’n] Gjetfjøsdalsbekken. Navnet refererer til Navn på tre setrer (setervoller) ved fjøs for geit, på målføret gjetfjøs. Øversjødalen, Tolga kommune (to nord og nordvest for Øversjøen; én Gjetholman [je:t`hålman] To små øyer, øst for Langsjøen, nord for Åsvollen). holmer (en større og en svært liten) på Førsteleddet er kvinnenavnet Gjertrud nordvestsiden av Botnet i Aursunden, (jfr. Gjertrudgarden i Øversjødalen). I Røros kommune (øst for Klokkarvollen). Rørosområdet kan det hete Gjartrud; se Til førsteleddet, se Gjetrabben. Gjartrudstjønna. Til sisteleddet, se voll. Gjethushåmmåren Gjeta [je:t`a] Elv som renner fra [je:t`hu:shåmmå:’r.n.] Fjellhammer Gjetsjøen og ut i Feragselva (s.d.) øst for nordvest for Vingelen i Tolga kommune Håsjøen i Røros kommune. Førsteleddet (Gjeldalen), 895 moh. Første delen er ifølge NE, 69-70 dyrenavnet gjet, dial. av navnet betyr ‘hus for geiter’, sml. for ‘geit’. Dette stemmer imidlertid dårlig Gjetfjøsdalen. Like sør for hammeren med uttalen (tonelag 2, ikke 1). Navnet ligger det to setrer, Livollen og kan heller henge sammen med v. gjete. Sumundsvollen. I området har det vært mye gjeting av husdyr i utmarka. Det samme elvenavnet Gjethåmmåren [je:t`håmmå:’r.n.] (1) finner vi i Tydal. Fjellhammer sør for Stai i Kvikne, Tynset kommune, ca. 640 moh. (2) Fjellhammer Gjetberget [je:t`bærje] (1) Fjellhammer sørøst for Gruva (øst for Kroktjønna) (925 moh.) i Røros kommune, vest for i Dalsbygda, Os kommune, ca. 770 Feragen (sørvest for Gjetsjøen). Også moh. Til førsteleddet gjet i fjellnavn, se

112 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL G Gjetberget. Til sisteleddet, se håmmår. (Femundsmarka). (3) Tjern sørvest for Langvika i Rien i Røros kommune (ved Gjetrabben [je:t`rabben] Jordrygg, Notåsen). Sml. også Gjettjønn (Trysil), rabb (s.d.) sørøst for Vika ved Gjettjønnloken (Tydal) og Geittjønna Aursunden i Røros kommune (sørøst for (Sør-Fron). Til navnet, se Gjeta. Gaukvollan), ca. 860 moh. Navnet kan gå på dyrenavnet geit, men også v. gjete. Gjetvola [je:t`vo:la] Høyde, vol (s.d.) Rabben ligger i seterområde. Sml. bl.a. sør for Tylldalskjølen i Tynset kommune Gjetstenen. (sørøst for Tronsjøen), 897 moh. Til førsteleddet gjet i fjellnavn, se Gjetberget. Gjetryggen Se Geitryggen. gjot [jo:t] (jot, gjote) f (Smal) grasslette; Gjetryggtjønna Se Jetrutjønna. langaktig søkk i terrenget. Vanlig (del av) seter- og gardsnavn, samt navn på Gjetsjøen [je:t`sjø:’n] Mindre innsjø i sletter, myrer og dalstrøk. Jfr. Storgjota, Røros kommune, vest for Feragen. Sør Storgjottjønna, Gjotfloen, Jotsætra, for sjøen ligger Gjetsjøhøgda (900 moh.) Koppjota (Rendalen), Vehl- og Storgjota og Gjetberget (s.d.). Samme sjønavnet er (Folldal), Gjotvola, Jota, Gjota, Gjotåsen også kjent fra Trysil. Til navnet, se Gjeta. (Alvdal), Storjota (Tynset, Rendalen), Gjotvollen, Jotbekken (Os, Engerdal). Gjetstenen [je:t`ste:n’n] Større stein Særlig vanlig i Engerdal: Tanggjota, i Nørdalen i Os kommune, vest for Gjotmarka, Gjotbekken, Kvannjota, Saravollen (midtvegs mellom Åsvegen Stenjota, Trangjota, Neverjota m.fl. og Brattbakken). Det ligger flere setrer Flere steder på kartet også i dat.form nedenfor steinen. Til første del av (Nystedjoten, Kjølljoten, Engerdal). navnet, se Gjetrabben. Jfr. Geitsteinen i Ellers vanlig (del av) gards- og Sør-Fron. slektsnavn (Gjota, Jota, Joten, Sørjoten). Skrivemåten kan variere mellom jot og Gjetstraumen [je:t`sjtræumen] gjot. Sml. eng, slått. Elveparti i Røros kommune, mellom Feragshåen og Håsjøen (nederste parti Gjotvola [jo:t`vo:la] Fjell (ca. 1050 av Feragselva). Til første del av navnet, moh.) i Alvdal kommune, sørøst for se Gjeta. Det er delvis sterk strømføring Einståkåkletten (vest for Volengvola). i vassdraget her. Øst for Gjetstraumen Navnet er sammensatt av gjot og vol heter det Gjetvadet. (s.d.).

Gjettjønna [je:t`kjønna] (1) Tjern Gjøddtjønna Se Gjeddtjønna. ved Bergstaden (sørvest for Hagan, på nordsiden av Håelva) i Røros kommune. Gjøkhaugen [jø:k`hæu’n] Haug, ås (ca. (2) Tjern nord for Nedre Muggsjøen 785 moh.) sørøst for Gruva i Kvikne, og Stenkåstjønna i Røros kommune Tynset kommune (øst for Gruvbekken).

113 JON OLAV RYEN G Fuglenavnet gjøk (gauk) fins sjeldent Storgleina, Nordre og Søre Glenna i stedsnavn i vårt distrikt (se ellers (Folldal), Grønglenna (Røros, Rennebu) Gaukvollen). m.fl. Jfr. svensk glänta, ‘lysning (i skog)’.

Gjøssvika [jøss`vi:ka] (Gjøsvika) Vik, Glitra [glitt`ra] (med Øvre og Nedre bukt av Håelva ved Bergstaden i Røros Tverrglitra) Elv i søndre del av kommune, sør for sentrum. Nå også Rondane, Nord-Fron kommune, med navn på boligområde. Førsteleddet er utløp i Furusjøen. Navnet kommer trolig dss. i Gjøstjørnan (se nedenfor). Se også av v. glitre, ‘skinne’, ‘blinke’. NSL, 176. Glitterberget [glitt`erbærje] Berg (s.d.) Gjøstjørnan [jø:s`kjønnän] (med Store nord for Grådalen i Røros kommune, og Vesle Gjøstjønna, sic) Tjern vest for mellom gardene og Rambergssjøen Savalbotn i Tynset kommune. Navnet (på vestsiden av vegen), 876 moh. Til kommer av gjøs, ‘gjørme’, ‘søle’ (Venås førsteleddet, se Glitra. 1987, 196), sml. dial. gjøssmyr om ‘bløtmyr’ (Donali 2007, 174). Det siktes Gloføken [glo:`fø:ken] Fjell i grenseom- antakelig til bunnforholdene i tjernene rådet mellom Rendalen, Tolga og Enger- (el. området rundt). dal kommuner, sørøst for Elgspiggen. Den høyeste toppen (1357 moh.) ligger Glasmakervollen [gla:s`ma:kervåll’n] på grensen mellom de tre kommunene. Setervoll mellom Bergstaden og Lenger sørøst ligger Gloføkkampen (1325 Orvos i Røros kommune (sørøst for moh.). Gloføken betyr ‘fjellet som får Gullikstad). Navnet kommer av yrkes- glør til å fyke’, og sikter antakelig til solas og håndverkerbetegnelsen glasmaker. Til virkning på fjellet, særlig ved solrenning sisteleddet, se voll. Lenger sørvest, vest og solnedgang. for Sundet (nord for Rognåsen), heter det Glasmakermyra og Glasmakerlaua. Se Glåma.

Glen [gle:n] (1) Tjern nordøst for Glophøgda [glåpp`høgda] (Store og Kvilten i Engerdal kommune (sørøst Vesle) Fjell mellom Holyødalen og for Rotbotntjønna, ved Vurrusjøen). Øversjødalen i Tolga kommune, 1140 og (2) Tjern øst for Sorken i Engerdal 1114 moh. Navnet hører trolig sammen kommune (nordvest for Halvorsjøen). med nynorskordet gloppe (‘hule’; ‘kløft’, Navnet henger kanskje sammen med ‘gjel’, jfr. glup). Fjellet er svært bratt. Til glenne (s.d.), men dette er usikkert. sisteleddet, se hø (2).

glenne [glenn`e] (gleine) f Åpen, Gloppa [glåpp`a] Ås (946 moh.) i grasbevokst plass i skog, skogsslette Rendalen kommune, nordøst for Unset (fra norrønt glenna). Sml. Glennkjølen (sørvest for Brennkletten). Til navnet, se (Engerdal), Glenen (Rendalen), Glophøgda.

114 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL G Glopskaret [glåpp`ska:le / glu:p`-] Kakelldalen (navnet mangler på flere Kløft i Rendalen kommune, nordvest kart, men er brukt lokalt. Jfr. Gluphøe for Atneosen (mellom Atnglupen og like nord for juvet). Navnet (se glup) Skarven). Til navnet, se Glophøgda og er også kjent fra Nord-Fron, Sør-Fron, skard. Ringebu og Sel.

Gloptjønna [glåpp`kjønna] Tjern i Gluphøe [glu:p`hø:e] Fjellside, aksel Øversjødalen, Tolga kommune. Tjernet nordøst for Storhøe (egl. en del av ligger mellom Store og Vesle Glophøgda, denne) på vestsiden av Kakelldalen i og har navn etter dette fjellet (se Folldal kommune, ca. 1220 moh. Se glup Glophøgda). og hø.

Gluggen [glugg´’n] Fjellskar nordvest Glytten [glytt´’n] Åpning i landskapet for Hanestad i Rendalen kommune, ved Rundtjønne, sør for Setalsjølia i sør for Vesle Nehatten. Navnet glugg Setaldalen, på grensen mellom Folldal og (‘liten åpning’) sikter vel til åpningen Oppdal kommuner. Når det kom folk på i fjellskaret. Navnet fins òg i Ringebu setra i Setalsjølia sørfra, fikk seterfolket (gammel trekkpassasje for villrein). et glimt av dem når de kom forbi dette stedet. Det er kupert her, med store glup [glu:p] m Trang dal, fjellskar, kløft, flyttblokker. I målføret i Øvre Folldal juv. Jfr. f.eks. Glupen, Langglupdalen heter det glytt om ‘gløtt’, ‘glimt’. Se også (Folldal), Gluptjønnin (Oppdal), Gløtten. Dørålsglupen, Glupsætre (Dovre) m.fl. Se også flg. art. Gløta [glø:t`a / glø:t´a] (1) Elv i Folldal og Tynset kommuner, med utløp i Tunna Glupbekken [glu:p`bækken] (Indre (s.d.) sørøst for Nytrøa og Sørsjøen. (2) og Fremre) Bekk i Folldal kommune, Elv som renner den korte strekningen mellom Storhøe og Kakelldalen. Indre fra sørenden av Femunden til Isteren Glupbekken løper via Skardbekken ned (s.d.) i Engerdal kommune. Ifølge i Kakella (s.d.) ved Skardbekksætran, de fleste fortolkere kommer navnet mens Fremre Glupbekken faller helst av gammelnorsk glita (‘glitre’, ned i Kakella lenger sør, ved ‘skinne’, ‘glinse’). Dette ordet har igjen Klokkerhaugsætre. Bekkenavnet fins sammenheng med subst. gløtt (‘åpning’). også i Oppdal og Nord-Fron. Til navnet, Men navnet kan òg komme av grjót, se glup. ‘stein’. Særlig det svært steinete terrenget ved Gløta i Engerdal inviterer til denne Glupen [glu:p´en] (1) Juv sørvest for tolkningen. Navn på Gløt- og Grøt- Dalholen i Folldal kommune, mot ser flere steder ut til å ha blitt blandet Pikhetta. Juvet ligger mellom Kyrkja sammen i tale og skrift (se Gløtvola; og Tverrgjelet. (2) Juv på nordsiden Grøttingbratten). Av elvenavnet kommer av Storhøe i Folldal kommune, mot stedsnavn som Gløtlægret, Gløtsætra

115 JON OLAV RYEN G (Folldal), Gløttangen, Gløtlisætra, elvenavnet. I gamle papirer er stedet Gløtåsen (Kvikne, Tynset), Gløtvola noen ganger galt Grøtvola (‘steinfjellet’, (?), Gløtbekken (Engerdal), Gløtsjøen, av gammelnorsk grjót, ‘stein’. Jfr. Gløtkjølen (Trysil) samt gards- og Andersen 1966 B, 86). Sisteleddet vol slektsnavnene Gløtvold (?), Gløtli, (s.d.) må vise til fjellområdet nordøst Gløtberget m.fl. Jfr. NE, 76; Nystu 1974, for gardene (Volskarven og Vardfjellet). 129; Venås 1987, 197. Merkelig nok har slektsnavnet Gløtvold et annet etterledd enn grendenavnet, noe Gløtbergtjønna Se Galenivartjønna. som gjør tolkningen av navnet enda mer usikker. Men helst er Grøtvola den eldste Gløtdalen [glø:t`da:’l.n.] Dalføre i formen på fjellet og stedet. Dette har så Tynset kommune, langs elva Gløta (1), blitt endret til Gløtvola. Gløtvold kan ha s.d. oppstått pga. tanken på voll (‘grasslette’) da gardene ble ryddet. Gløten [glø:t´’n] Vik i sørvestre enden av Femunden, Engerdal kommune. Til Glåma [glå:m`a] Norges lengste elv. navnet, se Gløta, som renner mot vest Renner fra fjelltraktene nordøst for herfra. Røros og gjennom Østerdalen, med utløp ved Fredrikstad. Fra Rien til Gløthue [glø:t`hu:e] Øvre enden av Aursunden er elva gjerne kalt Øvre elva Gløta (2, s.d.) i Engerdal kommune, Glåma. Opprinnelig har Glåma blitt ved utløpet fra Gløtfossdammen. Sml. kalt bare Elva, derav navn som Alvdal Galthue. (Litlelvdalen) og Stor-Elvdal. Navnet Glåma kan ha sammenheng med Gløtlægret [glø:t`læ:gre] Læger jotunen Glámr (‘den bleikblå’), ut fra (s.d.) nord for Einunndalen i Folldal fargen på vannet. Et annet alternativ kommune, ved elva Gløta (1, s.d.) nord er å sette elvenavnet til gammelnorsk for Gløtsætra. glaumr (‘ståk’, ‘gny’). Ut fra Glåmas størrelse i forhold til tilstøtende elver Gløtten [gløtt´’n] Li i Røros kommune, kan også betydning ‘stor’ komme på nord for Håelva og Skjevdalen (øst for tale, altså ‘Storelva’ (N. Nystu). Vi har Nausterbekken). Navnet betyr ‘liten samme betydning av glåm i nynorskord åpning’, ‘glimt’. Det er bratt her, nærmest som glåmøygd (‘storøyd’) og glåme et skar. Samme navnet fins også i Trysil. (‘gjøre store øyne’). Tolkningene er Sml. Glytten. usikre. Jfr. NO, 212-213; NSL, 178; Nystu 1974, 126. Gløtvola [glø:t`vo:la] Grendelag øst for Ulvågrenda i Engerdal kommune, Glåmos [glå:m`o:s] Tettsted og bygd i nordvest for Engerdalssætra. Da stedet Røros kommune, vest for Aursunden. ligger ganske langt unna elva Gløta, Egen kommune til 1964. Førsteleddet er opphavet antakelig et annet enn kommer av Glåma (s.d.). Til sisteleddet,

116 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL G se Os. Glåma renner ut av Aursunden øst imidlertid søkt. Forklaringen kan være for Glåmos sentrum. enklere, nemlig at navnet viser til godt land (jordbruksland). Det er god, steinfri gnoll [gnåll] m/f Haug, mindre ås, jord her. Til sisteleddet, se floe. fjellknatt (dial. variant av knoll, s.d.). Vanlig lengst sør i Engerdal kommune Goebletjahke Se Gåeblietjahke. (Tørrgnollen, Storgnollen, Vestregnollen, Brenngnollen, Risgnollen, Gnollsætra Gofaholmen [goff`ahålmen] Holme i m.fl.) og Trysil (Storgnollen, Ormgnollen, Femundselva i Engerdal kommune, nord Gnolla, Gnollgolvet, Gnollmyra etc.). for Kviløya (ved Husfloen). Til Gofa, se neste art. Godmattjønna [go:`ma:tkjønna] Tjern nordvest for Bergset i Rendalen Gofastigen [gof`asti:gen] Sti i Nordre kommune (sør for Kampan). Navnet Atndalen, Folldal kommune (fra har antakelig samme bakgrunn som Eriksrud mot Breisjøen). Gofa betyr Godtjønna, s.d. ‘bestefar’ i målføret. Ordet kan i noen stedsnavn også bety ‘bjørn’, ettersom Godtjønna [go:`kjønna] (1) Tjern i dette rovdyret, i likhet med f.eks. ulven, Tynset kommune, nordvest for Savalen. kunne bli omtalt med andre navn. Jfr. (2) Tjern i Os kommune, vest for her kanskje Goffadalen nord for Ulsberg Tufsingdalen (sørvest for Gruvetjønnan). i Rennebu. Jfr. Godtjønnan i Midtre Gauldal. Navnet sikter trolig til godt fiskevann. Sml. Gorloken [gørr`lo:ken] Tjern nordvest Fisktjønna. for Glåmos i Røros kommune (vest for Djuptjønna). Til førsteleddet, se Godtjønnloken [go:`kjønnlo:ken] (med Gorrtjønna. Sisteleddet er lok (s.d.), Nordre Godtjønnloken) To små tjern ‘vannpytt’. like nordvest for Godtjønna (2, s.d.) vest for Tufsingdalen i Os kommune. Det Gororoe [gor`oro:e] Annet navn renner en bekk fra Godtjønna gjennom på garden Midtre Dalslåen i Folldal begge lokene og videre nordover. Til kommune, vest for Folla ved Dalholen. sisteleddet, se lok. Navnet kommer av kvinnenavnet Goro (Guro, Guri), antakelig etter Guri Godtlandsfloen [góll*´annsflo:’n / Torsteinsdatter Furuhovde, f. 1836. gått´-] Stort myrområde nordøst for Sisteleddet er ro (s.d.), ‘krok’, ‘hjørne’. sentrum i Tynset kommune, på østsiden Garden er òg kalt Lemenslåen (Streitlien av Glåma. Navnet på garden Godtland 2001, 507), jfr. slå. (også slektsnavn) nede ved Glåma kan komme av mannsnavnet Gaute, evt. Gorrtjønna [gørr`kjønna] (Gortjønne, landskapsnavnet Gotland i Sverige (Veka Gørtjønna, Gørrtjønna) (1) Tjern i 2000, 145). Det siste forslaget virker Røros kommune, ved Håelva sørøst

117 JON OLAV RYEN G for Bergstaden. (2, Gortjønne) Tjern i Granberget [gra:n`bærje] (1) Grend, Folldal kommune, nord for sentrum, bygdelag i Engerdal kommune, nordøst vest for Grønhøe (Grønhøa). Herfra for grenda Snerta. (2) Berg nord for renner Gorbekken ned i Folla. (3, (1) i Engerdal kommune, sør for Gørtjønna) Tjern i Tynset kommune, Ulvåberget, 870 moh. (3) Berg sørvest nord for Fådalen (på Fådalskjølen). for Otnes i Rendalen kommune, øst (4, Gørtjønna) Tjern i Tufsingdalen for Ottlaugkampen, 818 moh. Navnet i Os kommune, sørøst for Siksjøen er også kjent fra Åmot og Trysil (sørvest for Siksjøplassen, øst for (inkl. gardsnavn). Til førsteleddet, se Langtjønnbekken). (5, Gørrtjønna) Tjern Gransjøen. Se ellers berg. (egl. vannpytt) nord for Krokettjønna ved Gruva i Dalsbygda i Os kommune. Granbergtjønna [gra:n`bærjkjønna] Navnet kommer av gorr el. gørr, her Tjern vest for Granberget-grenda i om ‘gjørme’, ‘søle’. Også navn på tjern i Engerdal kommune. Til navnet, se Midtre Gauldal (Gortjønna), Nord-Fron Granberget. og Trysil. Grandalen [gra:n`dä:’l.n. / grå:n`-] Gortjønne Se Gorrtjønna. (Gråndalen) (1) Dal sør(øst) for grenda Granberget i Engerdal kommune, Gottormholo [gått`årmholo] Hule nordøst for Snertas (Snertåas) samløp like ovenfor Børsungsæter i Folldal med Veundåa. (2, Gråndalen) Dal vest i kommune (vest for Storhovda, nær Galtåsen i Engerdal kommune, nordøst grensen til Dovre). En som het Guttorm, for Løvhuskjølen. (3) Dal nordøst for tok livet sitt her med en barberkniv i Einståkkåkletten og Kolvet i Alvdal 1861. Kniven ble siden utlånt bl.a. til kommune, nord for Langåsen (sørvest , Dovre og Alvdal når noen hadde for Skardtjønna). (4) Dal sørøst for en utvekst i pannen e.l. Gammelt mente Hummelvoll i Os kommune (nordvest man at et våpen el. redskap som noen for Flågåen, øst for Saltingssletta). hadde tatt seg av dage med, hadde Lokalt er navnet også brukt andre steder. magiske og helbredende krefter. Til Noen av dalene (dalsøkkene) er små sisteleddet, se holo. og bortgjemte. Samme navnet fins i Ringebu og Stor-Elvdal. Til førsteleddet, Granbekktjønna [gra:n`bekk’kjønna] se Gransjøen. Tjern i Femundsmarka, Røros kommune, nordøst for Røsanden (mot Granegga [gra:n`egga] Ås, haug grensen til Engerdal). Navnet kommer (852 moh.) i Tolga kommune, ved av Granbekken, som renner herfra og Orvtjønna (nordøst for Elgspiggen). Til ned i Femunden. Til førsteleddet, se førsteleddet, se Gransjøen. Sml. ellers Gransjøen. egg.

118 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL G Graneggtjønna [gra:n`eggkjønna] Tjern neste art.) + ole (‘steinur’). Navnet er i Sømådalen, Engerdal kommune, vest likevel noe usikkert, da noen også kaller for Tørråsen. Til navnet, se forrige art. tjernet Granåtjønna (av gran + å, ‘elv’). Merkelig nok er ikke Granegga markert Bekken som renner ut fra tjernet, heter noe sted her på kartet, men det er flere Granåbekken. åser el. rygger i nærheten. En av disse kan ha hett Granegga tidligere, og gitt Gransjøen [gra:n`sjø:’n] Innsjø i navn til tjernet. Rendalen kommune, sørøst for Søndre Rensjøen. Førsteleddet er treslaget gran Granholmen [gra:n`hòlmen / -`hålmen] (Picea abies ssp. abies). Sjøen ligger (1) Holme i Glåma, sørvest for relativt høyt (891 moh.), i grenseområdet Hanestad i Rendalen kommune (øst for for granskog. Atnglopen). Dette er egl. ei lita halvøy, ettersom det er fastlandsforbindelse Grantjønnan [gra:n`kjønnan] Navn på nordsiden. (2) Landområde ved på flere tjern i Grøtådalen, Engerdal samløpet mellom Væråa og Finstadåa kommune (vest for Djupholet). Til i Rendalen kommune, sørvest for førsteleddet, se Gransjøen. Finnstad. Heller ikke dette er noen egl. holme, men et område omgitt av vann Grantevet [gra:n`tæ:ve] Grendelag på tre kanter. (3) Holme i Femundselva i Vingelen i Tolga kommune, sørøst i Engerdal kommune, sør for grenda for Østvangen. Til førsteleddet, se Snerta. Samme navnet finner vi i Trysil Gransjøen. Siste delen av navnet henger og Åmot. Til førsteleddet, se Gransjøen. ifølge T. Nesset sammen med tøve i betydningen ‘tvinne’, ‘filtre’. Grantevet Granloken [gra:n`lo:ken] Lok (s.d.), vil da bety ’den tjukkvedte og tette vannpytt nordøst for Hummelvoll granskogen’ (Nesset 1974, 140). i Os kommune, ca. 1 km sørøst for Skredvollan og Sundvollen. Til navnet, Granåsen [gra:n`å:s’n] Ås (902 se ellers Gransjøen. moh.) sørøst for Hanestad i Rendalen kommune, øst for Kivfjellet. Også Granmyrlokan [gra:n`my:r.l.o:kan] To seternavn i Røros (Hitterdalen). Mer mindre tjern nordøst for Rihåen i Røros vanlig utenfor vårt distrikt (Trysil, kommune, sørvest for Tjåårhte. Tjernene Åmot, Stor-Elvdal, Midtre Gauldal). Til ligger på ei myr der det vokser gran (se førsteleddet, se Gransjøen. Gransjøen). Granåtjønna Se Granoltjønna. Granoltjønna [gra:n`o:lkjønna] (Granåtjønna) Tjern sørøst for Grashaveren Se Haveren. Tamneset ved Aursunden i Røros kommune. Første delen av navnet ser ut til å være sammensatt av gran (se

119 JON OLAV RYEN G Grashøa [gra:s`hø:a] Ås nordvest for Gravskardet [gra:v`ska:le] Fjellskar, Heggeriset i Engerdal kommune, 928 kløft i Stor-Elvdal kommune, i moh. Til sisteleddet, se hø. grenseområdet mellom Folldal, Alvdal og Stor-Elvdal kommuner, sørvest for Grasliberget [gra:s`li:bærje] Ås, berg Breisjøen. Til førsteleddet, se Gravhøe. (s.d.) sørøst for Andrå i Rendalen Det er gamle fangstanlegg med kommune (nordvest for Skramsliberget), dyregraver i området, den eldste datert 673 moh. Navnet knytter seg til lia ned til ca. 960 e.Kr. (Eggset 2011, 49). Til mot Storsjøen. sisteleddet, se skard.

Graupbekken [græup`bækken] Gravskardhøgda [gra:v`ska:lhøgda] Bekk nordvest for Dalholen i Folldal Fjell (1767 moh.) nord for Atnsjøen i kommune, med utløp i Slettabekken Stor-Elvdal kommune, mot grensen til (som renner ut i Folla, s.d., vest for Folldal og Alvdal. Navnet kommer av Sletten og Slettalykkja). Graup henger Gravskardet (s.d.), som ligger nord for antakelig sammen med grop, her om fjellet. Til sisteleddet, se hø (2). dyp renne som bekken har laget. I Nord-Fron er det mange stedsnavn som Gravtjønna [grä:v`kjønna / gra:v`-] inneholder dette ordet (gardsnavnet (med Nordre og Søndre) (1, Nordre og Graupe samt Graupelia, Graupsanda, Søndre) Tjern i Spekedalen, Rendalen Grauphågårandan m.fl.). kommune (mellom Spekesjøen og Nordre Spekesjøen). (2) Tjern vest for Gravhøe [gra:v`hø:e] Fjell mellom Knappåsvollan i Tolga kommune (mellom Grimsdalen og Haverdalen i Dovre Dølvollen og Klokkarvollen). Navnet kommune, 1488 moh. På østsiden forteller trolig om dyregraver i området av fjellet ligger Gravhøtangen (1291 (jfr. Gravhøe). Sml. Venås 1987, 204. moh.). Førsteleddet kommer av grav i betydningen ‘dyregrav’, ‘fangstgrav’. Gravåsen [grä:v`å:s’n / gra:v`-] Det er mange store dyregraver i dette (1) Ås (841 moh.) nord for Grøna området. I store deler av vårt distrikt er (Grøndalen) i Rendalen kommune, sør det funnet graver for fangst av både elg for Sandtjønna. (2) Ås (ca. 670 moh.) og rein. Til sisteleddet, se hø. sørvest for Åkrestrømmen i Rendalen kommune (mellom Kneppåsen og Gravmobakken [gra:v`mo:bakken] Gard Nordgardskneppa). (3) Ås (760 i Nordre Atndalen i Folldal kommune, moh.) nordvest for Brandvålsberget i nord for Haldogsøyen. Til daglig kalt Alvdal kommune. (4) Ås (831 moh.) Bakken. Navnet kommer av at det er en sør for Hummelvoll (Håmmålvoll) i rekke dyregraver i det bratte lendet fra Os kommune, ved grensen til Tolga. Atna og opp mot Bakkekampen ovenfor Stedsnavnet fins også i Åmot, Stor- garden (Streitlien 2001, 451), jfr. Gravhøe. Elvdal og Midtre Gauldal. Navnet viser Til andreleddet, se mo. antakelig til dyregraver (jfr. Gravhøe).

120 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL G Grenadervollen [grenn`ade:rvåll’n] Det samme navnet er brukt om en bukk Seter i Røros kommune, sør for Nedre i Snorre-Edda. Jfr. NE, 79; NSL, 182; Håneset. Navnet (grenader, om tidligere Mortensson-Egnund 1920, 53; Streitlien elitesoldat i infanteriet) henger igjen fra 1980, 15. Sml. Haverdalen. tiden da en egen militær avdeling var stasjonert på Røros. Jfr. Korporalsvollen. Grimsbu [grims´bu:] Bygd nordøst for Krokhaug i Folldal kommune, der Grensemyra Se Grenserøsta. elvene Grimsa og Folla renner sammen (også elva Kakella renner ut i Folla her). Grensepytten [grens`epytt’n] Mindre Også gards- og slektsnavn (Grimsbu, tjern nordøst for Atnosen i Stor-Elvdal Grimsbo). Til førsteleddet, se Grimsa. kommune, nord for Vestre Kjølsjøberget. Sisteleddet bu kan i stedsnavn sikte til 1. Pytten ligger på grensen til Rendalen. Jfr. ‘Enkelt hus’, ‘opplagsrom’ (f.eks. seterbu Putten. el. fiskebu), som i Buhogna, Bukletten. 2. ‘Gard’, ‘bosted’; ‘bygd’. Bygde- el. Grenserøsta [grens`erøsta] Høyde soknenavn på -bu finnes ellers i landet (ca. 800 moh.) nordøst for Atnosen hovedsakelig i Oppland og Trøndelag, i Stor-Elvdal kommune, sørøst for jfr. , Ringebu; Rennebu, Selbu, Hanestadvorda. Stedet ligger nær Klæbu m.fl. Sml. NSL, 109. grensen til Rendalen, om lag 1,5 km (sør) øst for Grensemyra og 4 km nordøst for Grimsbutjønnan [grims´bukjønnän] Grensepytten (s.d.). Til sisteleddet, se røst. Samnavn på flere tjern ved Grimsbu i Folldal kommune, øst for samløpet Gresjan [gressj`än] Vik lengst sør i mellom Grimsa og Folla. Ikke på dagens Nørdersjøen i Hodalen, Tolga kommune. offisielle kart, men se Venås 1987, 204. Det vokser starr og gras her, og kjentfolk Flere av tjernene har egne navn, bl.a. mener at navnet kan henge sammen med Bekkholtjønna og Kroktjønna (s.d.). dette (+ flert.ending -an). Kalles også bare Tjønnan. Til navnet, se Grimsbu. Grimsa [grims´a / -´e] Elv i Dovre og Folldal kommuner, med utløp i Folla Grimsdalen [grims´da:’l.n.] Fjelldal (s.d.) ved Grimsbu. Navnet kan komme og seterdal langs elva Grimsa i Dovre av gammelnorsk grimmr, ‘hard’, ‘vond’ (delvis også Folldal) kommune, nordvest (om elvas graving i terrenget enkelte for Rondane. Landskapsvernområde steder, el. om det værharde dalføret?), siden 2003. Viktig trekkområde for men dette er usikkert. Navnet kan òg villrein, med mange dyregraver. Også ha en mytologisk bakgrunn. I norsk andre kulturminner, bl.a. funn (2013) av folketradisjon var den musikalske sverd og ringspenne fra vikingtiden. Til Fossegrimen (Grimen) et overnaturlig navnet, se Grimsa. Grimsdalen er også vesen som oppholdt seg i elver og fosser. navn på en mindre sidedal i Oppdal I Edda er Grim et annet navn på Odin. (Drivdalen).

121 JON OLAV RYEN G Grimsdalsgruva [grims´da:l.s.gru:va] grubbe [grubb`e] f Grop, søkk i Gruve (nå nedlagt) i Dovre og Folldal terrenget. Vanlig som gardsnavn, særlig kommuner, vest for Folldal sentrum og i Sør-Trøndelag, jfr. Grubba (Røros, Nygruva. Selve Grimsdalen ligger vest Holtålen, Midtre Gauldal, Tydal), for gruveområdet. Til navnet, se Grimsa. Ernstgrubba (Hitterdalen, Røros), Se også Sluskebu. Grubban (Narjordet i Os), Grubben (Tynset, Engerdal). Også vanlig i Grimsdalshytta [grims´da:l.s.hytta] (lokale) terrengnavn, f.eks. Djupgrubban Turisthytte i Grimsdalen, Dovre (Narjordet i Os), Djupgrubba (Os, nord kommune. Til navnet, se Grimsa. for sentrum; også Tynset og Engerdal), Storsandgrubba (Dalsbygda i Os), Grimsmoen [grims´mo:’n] Stor Grubban (Røros), Vadgrubba (Korssjøen, sandslette ved Grimsas utløp i Folla i Røros), Storgrubba (bl.a. Rendalen og Folldal kommune. Innlandets største Røros), Potetgrubba (Tufsingdalen i løsmasseavsetning, naturreservat fra Os), Borkgrubban (ved Telneset, Tolga), 1989. En rekke eskere (grusrygger), Grubbenget (Os og Oppdal). dødisgroper og dreneringsspor vitner om isens bevegelse og avsmelting under Grubbvolltjønna [grubb`vållkjønna] siste istid. Til navnet, se Grimsa og mo. Tjern vest for Rien (Langvika) i Røros kommune. Tjernet ligger like ved setra Grimsmotjønnan [grims´mokjønnän] Grubbvollen (som ellers er seternavn Samling av flere tjern (7) ved både i Os og Tolga). Til navnet, se grubbe Grimsmoen i Folldal kommune. og voll. Tjernene ligger i dødisgroper etter avsmelting av store isklumper fra siste Grunnhåen [grunn`hå:’n] Utvidelse istid. Til navnet, se Grimsa og mo. av elva Mugga øst for Nordvika i Røros kommune (Femundsmarka). Navnet Grislehåen [gris.l.`ehå:’n] Hå (s.d.) ved tilsier at vannet er grunt. Til sisteleddet, Øvre Roasten, på grensen mellom Røros se hå. og Engerdal kommuner. Navnet henger sammen med adj. grissen el. glissen, Grunnkratslane [grunn`kräll*an] ‘spredt’, ‘med åpne mellomrom’ og v. Samling av tjern (som også kan grisle, ‘spre tynt utover’. Vannet er flere oppfattes som ett tjern med mange små steder grunt og brer seg utover (Venås holmer) i Engerdal kommune, nord 1987, 205). for Grøtådalen. Tjernene er grunne, derav førsteleddet. Til navnet for øvrig, Grisviktjønna [gri:s`vi:k’kjønna] Tjern se Kratlvola, som ligger nordvest for på østsiden av Holmsjøen, sør for tjernene. Sml. Venås 1987, 206-207. Breisjøen, i Alvdal kommune. Grisvika (dyrenavnet gris + vik, ‘bukt’) har vel Grunnloken [grunn`lo:ken] Vannpytt vært oppfattet som ei vik av Holmsjøen. ved Hongåa, nordvest for Litjenget ved

122 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL G Storfloen, i Dalsbygda i Os kommune. Valdalen. Navnet vitner om gruvedrift. Vannet er grunt. Se ellers lok. Til sisteleddet, se håmmår.

Grunnsjøen [grunn`sjø:’n] Tjern Gruvkletten [gru:v`klett’n] (1) Fjell nordvest for Storhittersjøen i Røros (1198 moh.) nordøst for Markbulia kommune. Sjøen er ikke dyp; derav i Folldal kommune, nordvest for navnet. Vest for sjøen ligger flere håer Trøansætra. Det har vært gruvedrift på på rekke og rad, bl.a. Grunnsjøhåa. Også nordsiden av fjellet. (2) Berg (961 moh.) navn på tjern i Tydal. nord for Fådalen i Tynset kommune, sør for Raudhåmmåren. Her har det Grunntjønna [grunn`kjønna] (1) vært gruvevirksomhet flere steder, både Tjern på grensen mellom Tolga og Os på sør- og nordsiden av kletten. Til kommuner, ved Langen. (2) Tjern i sisteleddet, se klett. Røros kommune, mellom Langensjøen og Feragselva. Til førsteleddet, se forrige Gruvsjøen [gru:v`sjø:’n] Innsjø nord art. for Vauldalen i Røros kommune. Det har vært drevet gruvedrift på en kolle i Gruva [gru:v`a] (1) Gardsbruk (med nordøstenden av sjøen. Øvre og Nedre Gruva) i Dalsbygda, Os kommune. På åsen nordøst for Gruvsjøfjellet [gru:v`sjø:fjelle] gardene var det tidligere ei koppergruve. (sørsamisk Klamhkese) Fjell (1036 Slektsnavnet Grue kommer fra gardene. moh.) i Røros kommune, øst for (2) Seter ved Kvikne kopperverk i Tynset Gruvsjøen (s.d.). kommune, sørøst for Yset. Gruvsjølangtjønna Gruvelsjøen Se Grøvelsjøen. [gru:v`sjø:langkjønna] Tjern nord for Gruvsjøen (s.d.) i Røros kommune. Gruvetjønna [gru:v`kjønna] Tidligere Tjernet er langt og forholdsvis smalt. navn på Åstjønna (s.d.) i Dalsbygda i Os kommune. Tjernet ligger ved gardene Gruvsjøklumpen Se Njuanabaertie. som heter Gruva (s.d.). Gruvsjøtjønna [gru:v`sjø:kjønna] Gruvetjønnan [gru:v`kjønnän] Tjern i (Gruvsjøtjønnan) (1) Tjern nord for Tufsingdalen i Os kommune, nord(vest) Gruvsjøen (s.d.) i Røros kommune. for Finnrohøgda. Ved tjernene ligger det Tjernet er adskillig mindre enn ei nedlagt sølvgruve. Samme navn (flert.) Gruvsjølangtjønna (s.d.), som ligger også i Holtålen. litt lenger mot nord (nordvest). (2, Gruvsjøtjønnan) Tjern sør for Gruvsjøen Gruvhåmmåren [gru:v`håmmå:’r.n.] (s.d.) i Røros kommune. Det er to (Gruvhammaren) Ås, fjellhammer (922 større og flere mindre tjern her; det er moh.) i Engerdal kommune, nordvest for usikkert hvor mange av disse som hører

123 JON OLAV RYEN G til Gruvsjøtjønnan. De andre mindre kommune, nordvest for Kvennan. (4) tjernene (lokene) er ikke navngitt. Ås (890 moh.) nord for Gammelsætra i Alvdal kommune, øst for Haustdalen Gruvslåttan [gru:v`s.l.åttän] og Høgåsen. Navnet viser til tidligere Utmarksområde, slåtter nordvest gruvedrift. for Kløftåsen (sør for Tverrfjellet) i Dalsbygda, Os kommune. En av gardene Gryta [gry:t`a] (1) Bekk, mindre elv på Gruva (s.d.) har hatt slåtter her. Se i Kvikne i Tynset kommune, med ellers slått. utløp i Orkla (s.d.) nord for Støa (nordøst for Storåsen). Til navnet, se Gruvsætran [gru:v`sæ:trän] Grytbekktjørn. (2) Skar, dalbotn mellom (Gruvsætrin) Setrer nordvest for Vesttoppen og Midttoppen i Snøhetta, sentrum i Folldal kommune, øst for Dovre kommune. Her er navnet helst Plassætra og Steinhaugsætra. Setrene et jamføringsnavn (om stort søkk i ligger nær det gamle gruveområdet terrenget). Også navn på både bekk og (Verket). Til sisteleddet, se sæter. dalbotn i Midtre Gauldal.

Gruvvadet [gru:v`va:’e] Vadested i Grytbekktjørn [gry:t`bekk’kjønna] elva Gløta, sør for Røstvangen gruve i (Grytbekktjørna) Tjern øst for Litl- Tynset kommune. Førsteleddet viser at Håsjøen i Kvikne, Tynset kommune, det har vært gruvedrift i nærheten. Til mot grensen til Midtre Gauldal. Navnet sisteleddet, se vad. på tjernet kommer av Grytbekken, som renner herfra og ned i Ena. Førsteleddet Gruvvangen [gru:v`vangen] Seter, kommer av norrønt grjót, ‘stein’. Jfr. vang (s.d.) i Alvdal kommune, vest for Grøtåa m.fl. Tronsvangen. Sør for vangen var det tidligere ei kobbergruve (St. Knut). Grytskardet [gry:t`ska:le] Fjellskar øst for Kvitdalen i Folldal kommune. Gruvvola [gru:v`vo:la] Ås (ca. 1005 I nærheten ligger Grytskardkollen moh.) på nordøstsiden av Kletten i og Grytlie. Navnet her kan være et Vingelen i Tolga kommune. På østsiden jamføringsnavn (søkk i terrenget som av vola har det vært koppergruver. Til ligner ei gryte), hvis ikke førsteleddet sisteleddet, se vol. kommer av grjót (‘stein’).

Gruvåsen [gru:v`å:s’n] (1) Ås (858 Grøna [grø:n`a] Elv i Rendalen moh.) vest for Vangrøfta i Dalsbygda i kommune, med utløp i Mistra Os kommune, øst for Skarvåsen. (2) Ås (s.d.) ved Grønholmen nordøst for (875 moh.) i Dalsbygda i Os kommune, Åkrestrømmen. Også elvenavn i Trysil, på sørsiden av Vangrøftdalen (vest for Stor-Elvdal, Rennebu, Oppdal og Tydal. Mosengvollen). (3) Ås (ca. 820 moh.) Navnet sikter trolig til fargen på vannet på østsiden av Knappåsen i Tolga (til visse årstider). Det kan også noen

124 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL G steder tenkes at navnet kommer av sidegren av denne). Til navnet, se ellers landskapet der elva renner, f.eks. ved Grøndalen (ikke kartfestet her). at det blir tidlig grønt om våren. Jfr. Grøndalen. Grønfjellet [grø:n`fjelle] Fjell nordvest for Brydalen i Tynset kommune, 1009 Grønbakkhøe [grø:n`bakkhø:e] moh. Også navn på fjell i Ringebu og Fjellrygg sørvest for Einunndalen i Holtålen. Til førsteleddet, se Grønvola. Folldal kommune (sør for Kolla), ca. 1405 moh. Navnet sikter til frodig Grønholhallet [grø:n`hô:luhalle] Åsside grasvekst oppetter fjellet. Grønbakken nordvest for Heggeriset i Engerdal el. Grønbakkan er ellers et svært vanlig kommune, nord for Kansbekkdalen. stedsnavn (bl.a. Oppdal, Røros og Skriftformen avviker en god del fra Rendalen). Til sisteleddet, se hø. den lokale uttalen (‘Grønhøluhallet’). Navnet er sammensatt av fargenavnet Grønbog [grø:n`bo:g] Myrområde i grønn + hule (dial. hølu el. hulu) + hall Grimsdalen i Dovre kommune, sør for (‘skråning’). Navnet henger sammen Tollefshaugen. Navnet sikter trolig til at med et juv litt lenger mot nordvest som det blir grønt tidlig her. Sisteleddet er kalles Grønhulua (nedenfor Grashøa). som i Orkelbogen (s.d.), dvs. ‘bøy’, ‘krok’ Jfr. hol II. (el. ‘side’, ‘kant’). Jfr. også Grønbogen nord for Dombås i Dovre. Grønholtjønne [grø:n`holkjønne] Tjern i Nordre Atndalen, Folldal kommune, Grøndalen [grøn`da:’l.n. / grø:n`- / sør for Stadsbuøyen. Førsteleddet er -`dä:’l.n.] (1) Seter sør for Sølen i fargen grønn, mens midtleddet hol er Rendalen kommune, på sørsiden av tvetydig. Det er helst hol i betydningen elva Grøna (mot grensen til Engerdal). ‘søkk’, ‘grop’ navnet sikter til her. Noen Òg om hele dalføret langs Grøna. (2) vil også uttale navnet med lang o, og da Dal nord for Telsjøen i Tolga kommune er det hol i betydningen ‘ås’, ‘haug’ som (grenseområdet mot Tynset). (3) Dal og kan ligge til grunn (Venås 1987, 210). fellesseter i Kvitdalen i Folldal kommune, Grønholen e.l. er imidlertid ikke kjent fra nær grensen til Dovre. Ellers vanlig området, så den første tydningen er nok gards- og bygdenavn (Stor-Elvdal, Trysil) rett (se hol II). el. navn på dalføre (bl.a. Tydal). Også slektsnavn. Førsteleddet er fargen grønn, Grønhulua Se Grønholhallet. som henspiller på frodig vekst, gjerne der det blir tidlig grønt om våren. I (1) har Grønhøa [grø:n`hø:a] (Grønhøe, dalen og setra navn etter elva Grøna (s.d.). Grønhøgda) (Grønhøa:) (1) Fjell (1105 moh.) øst for Yset i Kvikne, Tynset Grøndalshåen [grø:n`da:l.s.hå:’n] kommune. (2) Fjell (1433 moh.) vest for Hå (s.d.) nordøst for Brekken i Røros Rødalen i Tynset kommune. (Grønhøe:) kommune, ved Hyllingen (egl. en østlig (3) Fjell (1215 moh.) nord for Krokhaug

125 JON OLAV RYEN G i Folldal kommune. (Grønhøgda:) (4) fins også i Trysil, Tydal og Oppdal. Fjell (988 moh.) nord for Aursunden (Engesvollen) i Røros kommune. (5) Grøntjønnan [grø:n`kjønnän] Fjell (1028 moh.) nordøst for Brekken (Grøntjørnan) Tjern, seter og i Røros kommune. (6) Østre parti våtmarksområde øst for Yset i av Brattlifjellet (990 moh.) sørøst for Kvikne, Tynset kommune. Opprettet Hitterdalen i Røros kommune. Også som naturreservat i 1981. Viktig fjellnavn i Oppdal og Rennebu. Til hekkeområde for ender og vadefugl, førsteleddet, se Grønvola. Sisteleddet er bl.a. krikkand, brunnakke, toppand og hø, s.d. Sml. også Storgrønhøgda. svømmesnipe. Samme førsteledd som i Grøna (s.d.). Kanskje kan navnet her Grønkampen [grø:n`kampen] heller sikte til fargen på graset og beitet Fjellknaus (969 moh.) i Rendalen enn på selve vannet. To av tjernene kalles kommune, vest for Lomnessjøen og òg Bakktjørna og Nordtjørna (s.d.). Ottlaugkampen. Til førsteleddet, se Grønvola; til sisteleddet, kamp. Grønvola [grø:n`vo:la] (1) Fjell (1075 moh.) i Folldal kommune, sør for Grønlokan [grø:n`lo:kan] Tjern, Rykroken i Grimsbu. (2) Fjell (1014 vannpytter (nå grøftet, på oppdyrket moh.) øst for Gjeldalen i Vingelen, Tolga mark) nordvest for Synnervika og kommune. (3) Fjell (1091 moh.) i Alvdal Langensjøen i Røros kommune (mellom kommune, nord for Haustdalen. Samme Stortjønna og Grunntjønna). I Trysil navn på fjell i Tydal og Midtre Gauldal. (Ljørdalen) heter det Grønloken. Navnet Førsteleddet beskriver fargenyansen på sikter kanskje til frodig grasvekst; sml. fjellet el. -området (f.eks. pga. grasvekst Grøntjønnan. Til sisteleddet, se lok. langt oppetter fjellryggen på en el. flere kanter). Til sisteleddet, se vol. Grønringen [grø:n`ringen] Fjelltopp på sørøstsiden av Fatet (Fatfjellet) nord for Grønvolloken [grø:n`vo:l’lo:ken] Tjern Grimsbu i Folldal kommune, 1375 moh. i Vingelen, Tolga kommune. Navnet Grasveksten i fjellet kan fortone seg som kommer av Grønvola (2, s.d.) sør for et grønt belte rundt det sirkelformede tjernet. Sisteleddet er lok (s.d.). fjellet (sett sørfra). Grønåstjønna [grø:n`å:skjønna] Tjern Grøntjønna [grø:n`kjønna] Tjern på i Alvdal kommune, vest for Plassen nordsiden av elva Grøna i Rendalen (nordvest for Gammelsætra). Det ser kommune (midtveis mellom ut til at det er to små tjern med dette Grønholmen og Elvbrua i Grøndalen, navnet; de ligger like ved hverandre på vest for Nøklebekkens utløp i Grøna). Grønåsen, på nordsiden av veien inn mot Navnet på tjernet kommer antakelig Haustdalen (på nordsiden av Høgåsen). av elvenavnet, men det kan også gå på Tjernet (tjernene) kan nå være inntørket. tjernet selv el. på graset omkring. Navnet Til førsteleddet, se Grønvola.

126 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL G Grøsjøen [grø:`sjø:’n / gre:`-] Innsjø i Grøtholet [grø:t`hô:le] Botn, uthulning Rendalen kommune, øst for Flendalen i fjellet nordøst for Hornset i Rendalen og Storbekkfjellet. Sjønavnet kan kanskje kommune (øst for Østamyra, på komme av v. grø, ‘få til å gro’. I så fall kun- sørsiden av Kverninghue). Navnet ne navnet sikte til at sjøen lett vokser, selv betyr ‘steinhullet’, ‘steinbotnen’. Se ellers om dette stemmer dårlig med mangel på Grøttingbratten og hol II. tilflytende vassdrag (det renner imidlertid en bekk ned i sjøen fra nord). En annen Grøtlia [grø:t`li:a] Garder og grendelag mulighet er at navnet opprinnelig har vært ved Yset i Kvikne, Tynset kommune Grønsjøen (Venås 1987, 211). Noen uttaler (nordvest for Kaltberget, mellom Ya førsteleddet med e-vokal, noe som kan og Orkla). Navnet betyr ‘steinlia’ (se tyde på at navnet heller henger sammen Grøttingbratten). Grøtli brukes som med adj. grissen (‘glissen’, om skogen i om- slektsnavn. Grøtlien (dat.) er gardsnavn rådet?). Tolkningene er usikre. i Folldal (også dette navnet kommer antakelig fra Kvikne). Grøtbekken [grø:t`bekken] Bekk vest for Orvos i Røros kommune, med utløp Grøtstenen [grø:t`ste:n’n] Større stein i Røa (3, s.d.). Det samme bekkenavnet nord for Tufsingas utløp i Femunden finner vi også i Oppdal, Trysil, Dovre og (sør på Kalfloen) i Os kommune. Nord-Fron (de to siste: Grautbekken). Navnet er en av mange omskrivninger Navnet betyr ‘steinbekken’ (se av den myke bergarten kleberstein. Til Grøttingbratten). førsteleddet, se ellers Grøttingbratten.

Grøtberget [grø:t`bærje] (1) Ås i Grøtting Se Grøttingbratten. Hådalen i Røros kommune (nord for Mølmannsdalslia), ca. 765 moh. (2) Grøttingbratten [grøtt`ingbratt’n] Ås sørøst for Yset i Kvikne i Tynset Fjell nordvest for Hanestad i Rendalen kommune (nedenfor Kaltberget), 804 kommune, 1142 moh. Grøtting (også moh. (3) Ås vest for Gardvika ved gards- og etternavn) kommer av Savalen i Alvdal kommune, 819 moh. gammelnorsk grjót, ‘stein’. Terrenget i Navnet betyr ‘steinberget’, ‘steinknausen’. dette området er dekt med delvis svært Til førsteleddet, se Grøttingbratten. Til store steiner (blokksteiner) fra siste istid. sisteleddet, se berg. Sisteleddet er subst. bratte, ‘bratt fjellside’.

Grøtebratten Se Grøttingbratten. Grøttingnea [grøtt`ingne:a] (1) Nordvestre del av det øvre løpet til Grøthogna [grø: t`hångna] Fjell (1401 elva Nea i Rendalen kommune, vest og moh.) nordøst for Elgåhogna i Engerdal nordvest for Hanestad. (2) Naturreservat kommune, nær svenskegrensen. (fra 2002) i Rendalen kommune, langs Førsteleddet er som i Grøttingbratten, nederste del av Grøttingnea før den s.d. Til sisteleddet, se hogn. løper sammen med Hanestadnea. Bl.a.

127 JON OLAV RYEN G urskogpreget granskog som har blitt førsteleddet, se Grøtåa. Samme navnet stående igjen i et område som ellers har fins òg i Ringebu. vært rammet av brann. Mange lavarter, f.eks. fossenål, taiganål og blanknål. Grøvelsjøen [grøv`’lsjø:’n / gruv`-] Navnet er sammensatt av Grøtting (se (Gruvelsjøen, med Litle Grøvelsjøen) Grøttingbratten), og Nea (s.d.). (1) Innsjø ved svenskegrensen i Engerdal kommune, sørøst for Sylen. Grøttingåsen [grøtt`ingå:s’n] Ås (553 Størstedelen av sjøen befinner seg på moh.) nord for Hanestad i Alvdal svensk side, med navnet Grövelsjön. (2) kommune, sørøst for Tegningfallet. Til Naturreservat i Engerdal kommune, navnet, se Grøttingbratten. opprettet i 1989 (sør, vest og nord for Sylen og Grøvelsjøen). Her er bl.a. Grøttjønna [grø:t`kjønna] Tjern i strandlinjer og slukrenner fra siste Engerdal kommune, øst for Hyllsjøen istid i dalsidene. (3, Litle Grøvelsjøen) og Mosahøa. Førsteleddet er det samme Innsjø i Engerdal kommune, sørøst for som i Grøtåa, s.d. Grøttjønna er også Elgåhogna. Herfra renner Grøvelåa ut navn på et tjern i Trysil, sørøst for i Grøvelsjøen. Førsteleddet i sjønavnet Engerneset. kan kanskje henge sammen med norrønt gróf, ‘grav’, ‘grop’ (NO, 225), jfr. nynorsk Grøtåa [grø:t`å.a] (1) Elv i Engerdal gruvle, ‘grave’ (NE, 81; Venås 1987, 208). kommune, med utløp i Roasten På sørsamisk også (delvis) kjent som (Røavassdraget, se Røa (1)). (2) Guevtelejaevrie (s.d.). Bekk, mindre elv i Alvdal og Tynset kommuner, med utløp i Tysla (s.d.) Grøvelåa [grøv`’lå:a / gruv`la] (Gruvla) øverst i Tylldalen. Førsteleddet kommer Elv i Engerdal kommune. Renner fra av gammelnorsk grjót (‘stein’), som i Litle Grøvelsjøen med utløp i Grøvelsjøen bl.a. Grøttingbratten. Sisteleddet er å, s.d. (s.d.). Til sisteleddet, se å. Også bekkenavn i Holtålen (Hessdalen). Grøvsbekken [grøfs`bekken] Grøtådalen [grø:t`ådä:l.n.] (1) Dalstrøk Bekk i Rendalen kommune, med i Engerdal kommune, øst for Stor-Svuku. utløp i Tegninga (s.d.) nordvest for På sørsamisk er Krovhte (s.d.) brukt Grøttingbratten. Navnet kommer av om Grøtådalen med Grøthogna. (2) norrønt gróf, ‘grop’. Bekkedal i Tynset kommune, øverst i Tylldalen (i nordvest, mot Tron). Også Grøvtjønna [grø:v`kjønna] Tjern nord gardsnavn i Holtålen. Til navnet, se for sentrum i Tynset kommune, nordøst Grøtåa. for Moan (på sørsiden av Granbekken, ved veien mot Kvannrøstvangan). Grøtåsen [grø:t`å:s’n] Ås (ca. 760 moh.) Tjernet er muligens inntørket nå. Til sørvest for Elvål i Rendalen kommune førsteleddet, se forrige art. (på nordsiden av Kampan). Til

128 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL G Gråbeinhøa [grå:`be:nhø:a] Gråbenletet [grå:`be:nle:te] Parti (Gråbenhøa) Høyde nordøst for av bygdaveien ved Engebakken Heggeriset i Engerdal kommune, vest i Vangrøftdalen i Dalsbygda, Os for Vesterhogna, 992 moh. Førsteleddet kommune. Her var en halvvoksen gutt gråbein (dial. gråben) er et gammelt fra Smedåsen (på 1800 tallet?) ute for tabuord for ‘ulv’. Man mente det var ulver da han skulle kjøre vann fra vassåra farlig el. skadelig å nevne ulven ved sitt nord for Skarvenget. Kjøreoksen ble egentlige navn. Det har trolig ferdes ihjelrevet av ulvene, mens gutten berget (mye) ulv her. Enkelte slike stedsnavn liv og lemmer ved å velte av vasskaret, kan òg gå tilbake på en særskilt hendelse. tømme det for vann og hvelve det over Til sisteleddet, se hø. Se også Ulvdalen, seg. Til navnet, se ellers Gråbeinhøa og Ulvrøstfloen m.fl. Langleitet.

Gråbeinrya [grå:`be:nry:a] Fjellrabb Gråbenloken [grå:`be:nlo:ken] Tjern (ca. 1070 moh.) vest for Nørderhogna i vest for Sætersjøen i Os kommune, sør Dalsbygda, Os kommune, ved grensen til for Gammelstukletten. Til navnet, se Tolga. Til navnet, se Gråbeinhøa og ry. Gråbeinhøa og lok.

Gråbendalen [grå:`be:nda:’l.n.] Dal Gråbenlokan [grå:`be:nlo:kan] Tjern nordvest for Rien (Øversjøen) i Røros øst for Nordvika i Femunden i Røros kommune, vest for Storelvavollen. Også kommune (sørøst for Grunnhåen). Se navn på dal i Holtålen og Trysil (Jordet). Gråbeinhøa og lok. Til navnet, se Gråbeinhøa. Gråbenmyra [grå:`be:nmy:ra] Gråbenholet [grå:`be:nhô:le] Søkk, (Gråbenmyran) (1) Myr (tidligere fordypning nordøst for Jamtvollen slåtteng) ved Fossbakken, vest for ved Aursunden i Røros kommune. Se Lonåsen, i Tynset kommune. Stedet Gråbeinhøa og hol II. er ikke navngitt på våre kart, men beskrevet hos Streitlien 1978, 343 (“ein Gråbenholmen [grå:`be:nhålmen] stad nær Fossbakken”). (2) Myr øst for Holme, lita øy i Øvre Glåma ved Sundet Rya i Narjordet i Os kommune (nordøst (Aursunden) i Røros kommune. Til for Sønvisgarden, ca. 200 m ovenfor navnet, se Gråbeinhøa. Sommerfjøsbakken). (3, Gråbenmyran) Myrområde vest for Storhittersjøen i Gråbenkåsa [grå:`be:nkå:sa] Røros kommune (sør for Billeelva, vest Utmarksområde sørøst for Hummelvoll for Gråbenhaugan). Navnet går trolig (Håmmålvoll) i Os kommune, ved tilbake til en hendelse med ulv og husdyr Brennvollan (vest for Flågåen). Se (sml. Gråbeinhøa). Gråbeinhøa og kås. Gråbensletta [grå:`be:ns.l.etta] Slette sørøst for Vika ved Aursunden

129 JON OLAV RYEN G i Røros kommune (på Storfloen, Rennebu og Åmot. Til fargenavnet grå i mellom Bekkosvola og Klasberget). Til fjellnavn, se Gråhøgda. førsteleddet, se Gråbeinhøa. Gråflye [grå:´fly:e] Li, fjellområde Gråbenstenen [grå:`be:nste:n’n] Stein nordøst for Stadsbuøyen og Tangberget i ved Bersvegen vest for Orvos i Røros Folldal kommune (nord for Svabudalen). kommune, nordvest for Midtvollen. Til førsteleddet, jfr. Grådalen. Se ellers En ulv tok ei ku for en mann fra fly. Også gardsnavn i Folldal. Kverningan her. Jfr. Gråbensten i Trysil. Til førsteleddet, se også Gråbeinhøa. Gråhaugen [grå:´hòu’n / -´hæugen] (1) Fjellrygg (914 moh.) nordvest for Gråbensundet [grå:`be:nsunne] Myr Barkald i Alvdal kommune, sør for i Hodalen i Tolga kommune, nordøst Urdskardsætran og Auma. (2) Haug, for Nygjelta (vest for Gjeltfloen kolle (751 moh.) ved Husgardan, og Vesleengåa). Dette er et smalt nordvest for sentrum i Folldal kommune myrområde, derav navnet (sund i (øst for Larshus). Navnet er også kjent betydningen ‘smal passasje’ e.l.). Til fra Oppdal, Sel og Nord-Fron. Til navnet, se ellers Gråbeinhøa og sund. førsteleddet, se neste art.

Gråberget [grå:´bærje] (1) Berg i Gråhøgda [grå:´høgda] (Gråhøa, Hådalen i Røros kommune, nord for Gråhøe) (Gråhøgda:) (1) Fjell i Rendalen Mølmannsdalslia, 867 moh. Vest for kommune, 1124 moh., sørøst for berget ligger Gråbergan og Gråbergsetra. Unset. (2, også kalt Hummelfjelltoppen) (2) Berg sørøst for Harrsjøen i Rendalen Fjelltopp i Hummelfjellet i Os kommune, kommune, nord for Hårsetvollen, 768 1543 moh. (3) Fjell i Litjnørdalen (sør moh. Jfr. også Gråberg (gard, Dovre) og for Siksjøen) i Os kommune, 988 moh. Gråberget (Sør-Fron, Midtre Gauldal). (4) Fjell sørvest for Tufsingsdalen i Førsteleddet sikter til fargen på selve Os kommune (sørøst for Sålekinna berget (steinen); se ellers berg. og Blåkletten), 1152 moh. (5) Fjell, ås i Røros kommune, sørøst for Glåmos Grådalen [grå:´da:’l.n.] Dalføre og (ved Djuptjønna), 897 moh. (6) garder sørøst for Korssjøen i Røros Fjellknaus i Røros kommune, nord kommune (nord for Tufsingdalen). for Rambergssjøen og Skjevhøgda, Førsteleddet sikter kanskje til fargen 980 moh. (7) Fjell på grensen mellom på stein el. mose i enkelte partier av Røros kommune og Sverige, 1184 dalføret. Også slektsnavn (Grådal). moh., nordøst for Viglen. Også kalt Ruten (s.d.). (8) Fjell i Røros kommune, Gråfjellet [grå:´fjelle] Fjell (1077 sørvest for Sevatdalen (nordvest for moh.) øst for Unnsetbrenna i Rendalen Kvernskardet), 1080 moh. (9) Høyde kommune (vest for Kulehøgda). Også vest for Søre Elvdal, på grensen mellom navn på fjell i Oppdal, Midtre Gauldal, Rendalen og Engerdal kommuner, 943

130 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL G moh. (10) Fjell i Engerdal kommune, Gråhøgdpiken [grå:´høgdpi:ken] Spiss 1030 moh., sørvest for Engerdalssætra fjellknaus (969 moh.) nord for Evavollen (Kvitvola). (11) Fjell i Alvdal kommune, ved Aursunden i Røros kommune. Til 1108 moh., nord for Tegningshøa. (12) navnet, se Gråhøgda og pik. Fjell i Rendalen kommune, sørvest for Elgspiggen, 1436 moh. (13) Fjell i Tolga Gråhøgdtjønna [grå:´høgdkjønna] kommune, nord(øst) for Elgspiggen, (Gråhøgdtjønnan) (1) Tjern i 1370 moh. (Gråhøa:) (14) Fjell vest Litjnørdalen i Os kommune, sør for for Hodalen i Tolga kommune, 1074 Gråhøgda (3, s.d.). (2, Gråhøgdtjønnan) moh. (15) Fjell nord for Store Børsjøhø To tjern i Litjnørdalen i Os kommune, i Kvikne, Tynset kommune, 1058 sørøst for Gråhøgda (3, s.d.). (3, moh. (16) Ås sørøst for Yset (nord for Gråhøgdtjønnan) Tjern sørvest for Søre Eidsfjellet) i Kvikne, Tynset kommune, Elvdal i Engerdal kommune, ved grensen 995 moh. (Gråhøe:) (17) Fjell sør for til Rendalen. Her kommer navnet av Dørålflye i Rondane, Dovre kommune, Gråhøgda (9, s.d.) nordvest for tjernene. 1751 moh. (18) Fjell sørøst for Gautdalen (på Dovrefjell), Dovre kommune, 1663 Gråkampen [grå:´kampen] Fjell (1314 moh. (19) Fjell i Folldal kommune, nord moh.) sørøst for Storsølnkletten i Alvdal for sentrum (sør for Storhøe), 1418 moh. kommune (sør for Veslsølnsjøen). Også (20) Fjell i Folldal kommune, nordøst for navn på fjell i Ringebu. Til førsteleddet, Smørbollen, 1240 moh. (21) Fjellrygg i se Gråhøgda. Se ellers kamp. Folldal kommune, øst for Streitkampen, 1070 moh. (22) Fjell i Stor-Elvdal Gråkletten [grå:´klætt’n] (Nordre og kommune, nordvest for Enden i Sollia Syndre) (1, Nordre og Syndre) Fjellknaus (Rondane nasjonalpark), 1208 moh. i Engerdal kommune (øst for Høyberget (23) Fjell sør for Bågåskardshøgdin i Søre Elvdal), 979 og 1043 moh. (2) i Sør-Fron kommune (Rondane Fjellknaus på grensen mellom Rendalen nasjonalpark), 1336 moh. Navnet er så og Stor-Elvdal kommuner, øst for vanlig at det trolig også er brukt andre Atnosen (nord for Koppangskjølen), steder i distriktet. For øvrig vanlig 937 moh. I Stor-Elvdal er det også en fjellnavn i mange av nabokommunene annen klett med samme navnet (øst for (Stor-Elvdal, Ringebu, Nord-Fron, Sel, Evenstad). Til førsteleddet, se Gråhøgda; Oppdal, Midtre Gauldal og Holtålen). til sisteleddet, klett. Førsteleddet er fargen grå, som for de høyeste fjellene kan sikte til skydekke el. Gråknarten [grå:´knar.t.’n.] Fjell (1369 skodde som lett legger seg over toppen. moh.) nordøst for Høvringen i Rondane Ellers er det nok mye stein i fjellet som i Dovre kommune, på grensen til Sel. Til vanligvis er bakgrunn for navnet. Noen førsteleddet, se Gråhøgda; til sisteleddet, steder kan fargen på reinmose (reinlav) knart. som vokser i området, ha gitt navn til fjellet. Til sisteleddet, se hø.

131 JON OLAV RYEN G Gråknausen [grå:´knô:s’n] Fjellknaus gross, ‘stor’ (etter tyske arbeidere ved (ca. 750 moh.) nordøst for sentrum i Røros kobberverk). Tolga kommune (ovenfor Tollgjelta). Til førsteleddet, se Gråhøgda; til sisteleddet, Gråsnesbukta [gråss´nesbokta] knaus. (Gråssnesvika) Vik av Femunden i Engerdal kommune, nord for Sorken. Grålodden [grå:l`ådd’n] Odde (s.d.) Innerst i vika ligger Gråsnesvollen. på østsiden av Femunden i Engerdal Her opplevde Per Person Embretsen kommune, omtrent midtveis mellom en dramatisk bjørnejakt høsten 1880. Revlinga og Haugen gård. Navnet Bjørnen ble først skadeskutt, og holdt på synes merkelig, men kan være en å ta Per og jaktkameraten. Men hunden sammendragning av Gråvol-odden. deres oppholdt bjørnen til Per fikk ut Odden ligger i rett linje mellom patronhylsa som hadde kilt seg fast i Femundshytta og Gråvola (6, s.d.) nord børsa, og til slutt fikk avlivet bjørnen for Elgå. (Andersen 1966 A, 539). Til navnet, se Gråsneset. Se Venås 1987, 213 vedr. Gråndalen Se Grandalen. skrivemåten Gråssnesvika.

Grårabben [grå:´räbben] (med Nordre Gråsteinhøa [grå:`steinhø:a / -`ste:n-] Grårabben) (1) Fjellrygg vest for Fjell (1235 moh.) på nordsiden av nedre Langsfjellhogna i Tolga kommune, 1105 Einunndalen (nord for Ørnklettsætran) moh. (2, Nordre Grårabben) Fjellrygg i i Folldal kommune. Til navnet, sml. Tolga kommune, nordvest for (1), 1060 Gråhøgda og hø. moh. Til førsteleddet, se Gråhøgda. Se ellers rabb. Gråtangen [grå:`tangen] Høyde, tange (s.d.) sør for Øvre Hyllingen i Røros Grårandhovda [grå:´rannhåvda] kommune, ca. 830 moh. Til fargenavnet Høyde, kolle (ca. 1070 moh.) vest for grå, se Gråhøgda. Storlihovda i Folldal kommune, sørøst for Gravbekklien. Til førsteleddet, se Gråtjønna [grå:´kjønna] Tjern på Gråhøgda. Høydedraget i nordvest, grensen mellom Stor-Elvdal og Rendalen nedenfor Tverrgjelet, kalles Grårandan kommuner, nordøst for Mogrenda (jfr. rande). Til sisteleddet, se hovde. (nordøst for den adskillig større Gråsjøen Også kalt Skrabbehovda (se skrabb). i Stor-Elvdal). Fargenavnet grå kan knytte seg til selve vannet, el. det kan Gråsida Se Kraeviesgealta. komme av Gråhøgda (s.d.) nordvest for tjernet og sjøen. Gråsneset [gråss´nesse] (Store og Litle) Odde, nes (s.d.) i Femunden, Engerdal Gråvola [grå:`vo:la / grå:´-] (1) Fjell kommune, mellom Elgå og Sorken. (1037 moh.) nordvest for Kvennan Førsteleddet kommer antakelig fra tysk i Tolga kommune, mot grensen til

132 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL G Tynset (vest for Knappåsen). (2) Fjell Gudmund, skal ha omkommet her for (1061 moh.) øst for Savalen i Tynset lenge siden da båten hans støtte på kommune. (3) Ås (835 moh.) i Tynset skjæret og sank. kommune, nordvest for Magnillfossen. (4) Berg (962 moh.) ovenfor Baugslia i Guevtelejaevrie Sørsamisk (ikke Alvdal kommune, øst for Høgkletten. offisielt) navn på Grøvelsjøen (s.d.) i (5) Berg, framspring (ca. 1105 moh.) Engerdal kommune. Betydningen av det ovenfor Tronsvangen, Alvdal kommune sørsamiske navnet er ‘sjøen på fjellvidda’. (nedre del av Tron). (6) Fjell (912 moh.) Navnet er også brukt på flere tjern lenger i Engerdal kommune, nord for Elgå. nord i det sørsamiske området (, (7) Fjell (900 moh.) vest for Volsjøan i Namdalseid, Røyrvik). Femundsmarka, Røros kommune. (8) Fjell (1125 moh.) i Folldal kommune, øst Guevtelsjaevrie Sørsamisk navn for Gammelsætran i Grimsbu. Samme på Viglsjøen (s.d.) i Røros og Tydal navn også i Stor-Elvdal, Ringebu og kommuner. Også dette navnet Tydal. Til førsteleddet, se Gråhøgda; til (jfr. forrige art.) er kjent fra andre sisteleddet, vol. sørsamiske trakter, bl.a. Hattfjelldal. Til betydningen, se Guevtelejaevrie. Gråvoltjønna [grå:`vo:lkjønna] (1) Tjern i Tynset kommune, nordvest Guevtelsjohke Sørsamisk navn (‘elva for Magnillfossen. (2) Tjern i Folldal på fjellvidda’) på Viglåa (s.d.) i Røros kommune, nordøst for Gammelsætran kommune. i Grimsbu. Dette tjernet er også kalt Slettfjellstjønna (av Slettfjellet nordvest Gullgruvhøgda [gull`gru:vhøgda] for tjernet; se Streitlien 1980, 19). Begge Høydedrag sør(øst) for Borrfjellet i tjernene ligger ellers ved Gråvola (s.d.). Narjordet, Os kommune (nordvest for Øvre Musholhøgda), ca. 1050 moh. Gubbtjønna [gubb`kjønna] (1) Tjern Navnet er kjent fra gammel muntlig i Femundsmarka, sørøst for Nordvika, tradisjon. Steinen i fjellet inneholder i Røros kommune. (2) Tjern øst for glimmer, noe som har gitt næring til Håsjøen i Røros kommune. Gubbe betyr forestillingen om at det fins gull her. Det helst ‘gammel mann’, men kan òg stå for fortelles at en gubbe fra Sønvisgarden ‘mektig, stor mann’. bar med seg gråstein herfra og fikk den fraktet til for undersøkelse. Men Gudmundshammeren det viste seg at det ikke var noen gullåre i [gud`munshämmär.n.] Fjellknaus (ca. fjellet --. Til sisteleddet, se ellers hø. 260 moh.) på østsiden av Storsjøen i Rendalen kommune, om lag 2 km sør for Gullikstad [gull´iksta: / gøll´-] (med Andrå. Litt nord for denne hammeren, Nedre og Øvre) Garder i Røros som egl. er et nes, er det et skjær som kommune, sør for Orvos (nord for er lumsk for båttrafikken. En som het Kneffelvollen, mellom riksvegen og

133 JON OLAV RYEN G Glåma). Også slektsnavn. Navnet Gultjønna [gu:l`kjønna] Tjern i går trolig tilbake til Gullich Røraas, Rendalen kommune, øst for Storsjøen. som bodde her på første halvdel av Fargenavnet gul sikter kanskje til lyse, 1600-tallet. Gullik er en variant av gulaktige bunnforhold i tjernet, som mannsnavnet Gudleik (Aspaas 1974, ligger i myrområdet på nordsiden av 226; Veka 2000, 156). Til sisteleddet, se Søndre Valsjøen. Navnet ser ikke ut Finnstad. til å være mye brukt, og er ukjent for informanter som ellers kjenner området Gullsmedtjønna [gull`sme:kjønna] godt. Tjern mellom Isteren (Balvika) og Femunden i Engerdal kommune, Gunmørtrøa [gunn`mørtrø:a] på sørsiden av Søndre Bjørnberget. Jordstykke, trø (s.d.) om lag 1 km sør for Navnet tilskrives en hendelse med et Sandbakken i Tynset kommune, sørvest ektepar som var på veg til Trondheim. for sentrum. Ifølge et sagn skal ei jente De hadde med seg så mye gull og sølv (ved navn Gunbjørg?) ha blitt henrettet at folk mente mannen var gullsmed. her fordi hun druknet det nyfødte barnet En svenske på Sorken rodde ekteparet sitt i bekken like ved. Sagnet kan stemme over Femunden. Det ble hørt rop om med en opplysning om at en skarpretter i hjelp fra Bjørnberget der tjernet ligger, Tynset i 1632 fikk utbetalt 7 riksdaler for og folk mente at svensken hadde drept å henrette en fange. En vet ikke om noen ekteparet, senket dem ned i tjernet og annen henrettelse på Tynset (Streitlien stjålet gullet (Andersen 1966 B, 370). 1978, 166). Etter en annen variant Det finnes også en annen versjon av av sagnet var det en mann som het historien; se Linnbekktjønna. Gunnberg, som ble henrettet her (Røst 1887/1981, 190). Gulløya [gòll`øya] Gard på Moan i Alvdal kommune. Navnet har gitt Gunnarsjøen [gunn`asjø:’n] (Store og næring til fortellinger om en skatt som Litle) Sjøer i Engerdal kommune, øst skal finnes i nærheten. Ifølge et sagn skal for Sorken. Sjøenene er oppkalt etter det ovenfor garden være nedgravd en en mann ved navn Gunnar. I samme kjele med gull. Uttalen av gardsnavnet området finner vi også andre sjøer el. viser imidlertid at førsteleddet ikke tjern med mannsnavn som førsteledd kommer av metallet gull, men av (jfr. Jakobstjønna, Halvorsjøen). Det kan kvinnenavnet Gudlaug (Eggset 2013, gå tilbake på fiskere el. noen som satte ut 268). Sisteleddet øy (s.d.) viser til slette fisk her. el. landområde ved vann. Garden lå tidligere (før Storofsen i juli 1789) nede Gunnarstjønna [gunn`ar.s.kjønna] ved Folla. Av gardsnavnet kommer (med Søndre og Nordre) (1) Tjern øst Gulløymoen, Gulløytrøa og Gulløyholmen for Hanestad i Rendalen kommune. (2, (ute i Folla). Søndre og Nordre Gunnarstjønna) Tjern øst for Bergset i Rendalen kommune

134 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL G (nordvest for Skånborket). Tjernene er Gutulia [gutt`uli:a] (1) Li nordøst oppkalt etter en som het Gunnar. for Sorken i Engerdal kommune, på nordsiden av Gutulisjøen. (2) Gunnartjønna [gunn`arkjønna] Tjern Nasjonalpark (opprettet 1968, utvidet nordøst for Rien i Røros kommune 2004) ved svenskegrensen i Engerdal (Knuglan/ Rihkedgåetietjahke, sør for kommune, nord og øst for Gutulisjøen. Holmtjønna). Til navnet, se forrige art. Storvokst urskog, bl.a. med furuer på Rett nord for tjernet ligger den noe nærmere 500 år og grantrær på over mindre Martatjønna (s.d.). 300 år. Setrer fra omkring 1750. Til betydningen av førsteleddet, se Gutua. Gunnhildvollen [gunn`hillvåll’n] Seter på sørsiden av Aursunden i Røros Gutulisjøen [gutt`uli:sjø:’n] Innsjø nær kommune, nordvest for Valset (Botnet). svenskegrensen i Engerdal kommune, Ei som het Gunnhild, har fått setra nordøst for Sorken. Til navnet, se oppkalt etter seg. Til sisteleddet, se voll. Gutua og Gutulia. Det gamle navnet på Til kvinnenavn ved voll-navn, se ellers sjøen var Fuluguttusjøen (‘Falunveg- Brynhildsvollen. sjøen’, etter Fulu, gammelt navn på byen Falun i Sverige). Vinterstid gikk Gurentjønna [gurr`e:nkjønna / Kopparleden mellom Røros og Falun gurr`en-] Tjern sørøst for Kvilten over Fjellgutusjøen, Gutulisjøen og etter (Rådløskjølen) i Engerdal kommune. Gutua (Nystu 1974, 132). Tjernet skal visstnok være oppkalt etter en Guren Gløtvoll (Venås 1987, 216). Gutulitjønna [gutt`uli:kjønna] Tjern i Engerdal kommune, på nordvestsiden av Gurihåen [gu:r`ihå:’n] Hå (s.d.) i Gutulisjøen (s.d.). Grøvelåa i Engerdal kommune, 1 km vest for Sylen. Håen kan være oppkalt Gutulivola [gutt`uli:vo:la] Fjell nordøst etter Guri Tølløfsdatter Elgåen (ukjent for Gutulisjøen i Engerdal kommune, fødsels- og dødsår; fikk en sønn i 1777). 949 moh. Se Gutulia og vol.

Gutua [gutt`u:a] (1) Elv ved Gygerhøe Se Jegerhøe. svenskegrensen i Engerdal kommune. Renner gjennom Gutulisjøen med utløp Gynaren [jy:n`a:’r.n.] Ås sørøst for i Dalälven i Sverige. Langs elva går det Dalholen, nord for Lurven, i Folldal en gammel ferdselsveg (jfr. Gutulisjøen). kommune, 1069 moh. Navnet kommer (2) Elv, bekk i Engerdal kommune, med av gyne (‘gløtte’, ‘skotte’), kanskje utløp i Fjellgutusjøen (s.d.) i Elgådalen. fordi den lave åsen likesom titter Kan betraktes som øvre del av (1). fram i landskapet. Med inkonsekvent Navnet kommer av gammelnorsk skrivemåte heter det i offisielle kartverk gata (gǫtu), ‘gate’, ‘veg’ (NSL, 188; NE, Jynarflåe og Jynarlie henholdsvis sør og 201.233). nord for åsen.

135 JON OLAV RYEN G Gyssdalskjølen [jyss`däl.s.kjô:’l.n.] Myr- Gørtjønna Se Gorrtjønna. område, kjøl (s.d.) øst for Engeren i En- gerdal kommune, mot grensen til ­Trysil. Gåeblietjahke Variant av Goebletjahke, Samme førsteleddet fins også i Gyss­ sørsamisk betegnelse på Digerhogna vikenget (nord for Heggeriset) og Gyss­ (1294 moh.) nordøst for Elgådalen tjønna (Trysil). Førsteleddet kan kanskje i Engerdal kommune. Gåeblietjahke være avledet av gammelnorsk gjósa, (Goebletjahke) betyr ‘hengefonnfjellet’, ‘sprute’ og sikte til oppkomme el. kilde ‘snøskavlfjellet’. Det norske navnet er i nærheten. En annen mulighet (Venås sammensatt av diger, ‘stor’ og hogn (s.d., 1987, 217) er å tolke gyss som ‘gjørme’ ‘bratt fjell’). (av gysje). Aasen 1873 har oppslagsordet Gysjemyr, med forklaringen “en blød Gåebrie Sørsamisk navn på Kjølifjellet Flade, en Sump”. Sml. Gjøstjørnan. (1288 moh.) i Holtålen kommune. Navnet har kanskje sammenheng med Gør- Se også Gor-. gåeblie, ‘hengefonn’ (?). Jfr. gåebrie- bealjie, ‘en (hund) som har brettet, Gørrfloen [gørr`flo:’n] Myr sørvest for forfrosset øre’ (Bergsland/Magga 1993, sentrum i Tolga kommune (på vegen til 120). Det sørsamiske navnet kan være Vingelsåsen, ved Myrhaug). Førsteleddet meget gammelt, for det er ikke lenger betyr her ‘gjørme’, ‘søle’. Til sisteleddet, kjent som terrengbeskrivelse (Bergsland se floe. 1987, 263).

Gørrmakerdalen, Gørrmakervollen Se Gåsengtjørnan [gå:s`engkjønnän] Tjern Garmakerdalen, Garmakervollen. nord for Falningsjøen i Kvikne, Tynset kommune. Tidligere kalt Gåstjørnan; Gørsildloken [gö:r.`s.illo:ken] Lite andreleddet -eng (s.d.) er kommet til tjern nord for Ulvågrenda i Engerdal senere (Hagen 1951/1952 I, 23). Navnet kommune (like nord for Søndre kommer av fuglearten grågås. Holtjønna). Til første del av navnet, se Gørsildtjønna. Til sisteleddet, se lok. Gåshovda [gå:s`håvda] Ås (1085 moh.) i Folldal kommune, vest for sentrum, Gørsildtjønna [gö:r.`s.illkjønna] (1) nordøst for Vardhøe. Til navnet, se Tjern nordvest for Snerta i Engerdal Gåsåe (som renner vest for åsen) og kommune, på vestsiden av Femundselva hovde. Også gardsnavn (Gåshovde, (sør for Bjørkøya og Sæterbuvika). vanligvis forkortet til Hovde). (2) Tjern nordøst for Lillebo og Vålsjøen i Engerdal kommune, Gåstjønna [gå:s`kjønna] (1) nær svenskegrensen. Gørsild er dss. Tjern (nord)vest for Bergset og ‘ørekyte’ (liten karpefiskart). I Trysil Trønneskampen i Rendalen kommune. finner vi foruten Gørsildtjønna også (2) Tjern sør for Sætersjøen og Skitjønna Gørsildbekken. (?) i Os kommune (se Gåstjønnåsen).

136 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL H Også navn på flere tjern i Trysil, Nord- opprinnelse (av haahte, ‘hatt’?). Johke Fron, Holtålen og Midtre Gauldal. Til betyr ‘elv’. navnet, se Gåsengtjørnan. Haftorsstøten [haft´or.s.t.ø:t’n] Gåstjønnåsen [gå:s`kjønnå:s’n] Ås (sørsamisk Gihpergaejsie) Fjelltopp (ca. 865 moh.) nord for sentrum i (1146 moh.) øst for Rien i Røros Os kommune, vest for Austvangen kommune, på grensen til Sverige (Østvangen). Navnet viser til Gåstjønna og Tydal. Navnet er sammensatt av (s.d.), et navn som ikke ser ut til å være mannsnavnet Haftor og støt (‘bergtopp’, kartfestet i nærheten. Enten viser dette ‘spiss’). Støt fins i flere stedsnavn i Trysil til et tjern som nå har tørket inn, el. det / Engerdal og nordover, men ikke i selve kan dreie seg om et av tjernene lenger Østerdalen: Blakkstøten, Mosastøten, nord for åsen. Mot Sætersjøen ligger det Stenvikstøten, Neverbustøta, Hovdstøtan flere tjern som ikke har navn på kartet. (Engerdal), Støtfjellet (Trysil), Støta Det er likevel merkelig om det er tjern (Trysil, Engerdal), Viglstøten (Røros), såpass langt unna som har gitt navn til Støten (Holtålen, Tydal), Blåstøten åsen. (Holtålen, Tydal), Rundstøten (Midtre Gauldal) m.fl. Brukes også om fjelltopp Gåsåe [gå:s`å:e] Bekk i Folldal el. høyere fjellknaus på svensk side, f.eks. kommune, med utløp i Folla (s.d.) Djupgravstöten, Rogsstöten, Gråstöten, mellom Folldal sentrum og Dalholen Torkilstöten. (nord for Øyvang). Førsteleddet er fuglenavnet gås (her vel om arten Haftorvollen [haft´orvåll’n] (1, også grågås). Til sisteleddet, se å. kalt Pellevollen) Seter sørøst for Orvos i Røros kommune, ved Enarsvola. Gåsåtjønne [gå:s`å:kjønne] Tjern nord (2) Seter sørøst for Vika i Røros for Grimsdalsgruva i Folldal kommune, kommune, vest for Bekkosvola. Det vest for Gynaren. Tjernet ligger i noe sjeldne mannsnavnet Haftor finnes vassdraget til Gåsåe, s.d. i enkelte stedsnavn også lenger nord i Trøndelag (Tydal, Selbu, Meldal); sml. Hadtandurrie Sørsamisk navn på Haftorsstøten. Sisteleddet er voll, s.d. Hyddsjødalen (s.d.) i Tydal kommune. Til Hadtan-, se Hadtanjohke. Durrie Hakettjønna Se Firkanttjønna. betyr ‘skar’, ‘dal mellom fjell’. Haksintjønna [haks`inkjønna] Tjern Hadtanjohke Sørsamisk navn på i Røros kommune, øst for Hyllingen. elva Hydda (s.d.) i Tydal og Røros Haksinbekken renner gjennom tjernet og kommuner. Førsteleddet i det sørsamiske ned i Hyllingen. Ifølge en informant kan elvenavnet er trolig dannet av det norske navnet kanskje henge sammen med eng (Hydda > Hadtan), men det er heller (dvs. Hakseng-tjønna). Vedkommende ikke utenkelig at navnet har samisk hadde imidlertid ingen forklaring

137 JON OLAV RYEN H på førsteleddet Haks-. Navnet hører lende (‘terreng’). Vest for tjernet er det muligens heller sammen med navn på stigning i terrenget, noe som kan være Heksing-; se Heksingneset. opphav til navnet. Denne tolkningen er likevel vanskelig å forene med formen Haksinliloken [haks`inli:lo:ken] Havlentjønna, som er kjent både fra Lok (s.d.) i Røros kommune, øst for skriftlig og muntlig tradisjon. Jfr. Venås Hyllingen (Haksinlia). Se forrige art. 1987, 222-223.

Halamyra [hæ:l`æmy:ra / hæ:l`a-] (1) Hallguttu [hall`guttu] (1) Helling, Myr sørøst for Gløtvola og Stormyra åsside ved Litlmolinga nordvest for i Engerdal kommune, på sørsiden Aursunden i Røros kommune, ned av Engeråa. (2) Myr øst for Gløtvola mot Litlmolingdalsvegen sør for i Engerdal kommune, nordvest for Svenskvollen. (2) Helling sørvest Volskaftet. Navnet på myrområdene, for Vollen ved Nøra i Os kommune som ligger knapt 2 km unna hverandre, (nordvest for Fossan). Førsteleddet kommer av dial. hælæ (andre steder: i navnet kommer av v. halle, ‘helle’, hålå), ‘tørr furu’. Sml. Galten 2008, 89. ‘skråne’. Sisteleddet kommer av norrønt gata (gǫtu), ‘gate’, ‘veg’. Hallguttu er både Haldogsøyen [hal`doksøyen] Gard i gardsnavn og (inngår i) terrengnavn Nordre Atndalen i Folldal kommune, flere steder i Trøndelag, bl.a. Holtålen og nord for grendehuset Rondaheim. Midtre Gauldal. Jfr. Gutua. En mann som het Haldog (Haldo), er opphav til gardsnavnet (Streitlien Hallsteinsskardet [hall`stenska:le] Skard 2001, 457). Sisteleddet er øy (s.d.), i (s.d.) nordøst for Drevsjø i Engerdal betydningen ‘eng, slette ved vann’. Elva kommune, nordvest for Vålåberget. Atna renner vest for garden. Stedet er oppkalt etter en som het Hallstein. Hallaråa [hall`arå:a] (Halleråa) Bekk, mindre elv med utløp i Øversjøen (s.d.) i Hallstenshøgda [hall`stnshøgda] Høyde Øversjødalen, Tolga kommune. Navnet øst for Røste i Os kommune, ved grensen har helst sammenheng med Holla (s.d.), til Røros, 1008 moh. Høyden har navn selv om en da skulle ventet Hallåa. Eller etter en mann ved navn Hallstein. Til kan elvenavnet komme av haldar (dvs. sisteleddet, se hø (2). reinsbukk som i paringstiden er leder for en flokk simler og ungbukker)? Hallstensvollen [hall`stnsvåll’n] Gard i Røros kommune, Djupsjølia. Garden Hallendtjønna [hall`ennkjønna] er oppkalt etter gruvearbeider Halsten (Havlentjønna) Tjern ved Nordre Osa Halstensen, som ble bruker her i 1696 (se i Rendalen kommune, nord for Tarven. Kvikne 1957, 155). Til sisteleddet, se voll. Navnet er muligens en sammensetning av v. halle (‘helle’, ‘skråne’) og subst.

138 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL H Halsteinsvika [hall`stensvi:ka] Vik stedet navn. Jfr. også Halterikrabben og av Femunden i Engerdal kommune, Halterikbekken i samme området. øst for Kvennvika. Navnet kommer av mannsnavnet Halstein (i lokalt Halvkoitjønna [hælv`kåikjønna] Tjern målføre Halsten/Hallsten). Det er blitt i Grøtådalen, Engerdal kommune fortalt at tre personer ved dette navnet (nordvest for Grøtådalsætra). Navnet skal ha druknet her. Ifølge en annen kommer av halvkoie, ei slags primitiv overlevering var det tre rendøler som tømmerkoie (gapahuk). Tjernet er også kom ned Tufsinga i en tungt lastet båt, kalt Halvkottjønna (av kott, ‘lite hus’?). som så gikk ned på veg til Buvika. Den ene av personene i båten het Halstein. Se Halvmilbekken [hælv`mi:lbekken] Andersen 1969, 282; Venås 1987, 223. Bekk i Engerdal kommune, med utløp i Engeråa (s.d.) nord for Heggeriset (ved Halstjønna [hals´kjønna] (Søndre Brustad). Langs bekkens nedløp heter og Nordre) Tjern i Tynset kommune, det Halvmillia. Navnet er helst oppstått Kvikneskogen (øst for riksveg 3, nord med utgangspunkt i Heggeriset i sør. for Tørresvangen). Navnet er vanskelig å Det er noe kortere enn ei halv mil fra tolke. Det kommer neppe av legemsdelen Engerdal sentrum. Se også Milskift-; hals, for da skulle uttalen ha hatt tonem fjerding. (tonelag) 2 i ordsammensetningen, og ikke 1 som i dette tilfellet. Dessuten Halvmilegga [hælv`mi:legga] Høyde uttales hals på den lokal dial. med tjukk (ca. 485 moh.) ved Engeren nord konsonantforbindelse og lang vokal. for Hylleråsen, sør for Hyllvang og Dersom ‘s’ i navnet derimot er genitivs s, Skogheim, i Engerdal kommune. Stedet må førsteleddet være hal e.l. Navnet kunne ligger midtveis mellom Heggeriset og da komme av subst. hal i betydningen grensen mot Trysil. Det er om lag ei halv ‘det å hale’, ‘drag’, ‘tak’. Dette kunne i så fall mil begge veier. Til sisteleddet, se egg. sikte til fiske (drag med garn, f.eks.). Men også dette blir vanskelig å forene med Halvmilenget [hælv`mi:lenge] uttalen, som har kort a. Tolkningen blir Setervang i Os kommune, sørøst for derfor uviss. Sml. Venås 1987, 224. Også sentrum (Nørdalen). Det er i underkant mulig forbindelse med slektsnavnet Hals av ei halv mil hit fra Os sentrum. Til (gruvefolk). Halstjønna (med Halshøgda) sisteleddet, se eng. fins òg i Midtre Gauldal, nordvest for Forollhogna. Halvmilholmen [hælv`mi:lhålmen] Holme i Glåma i Os kommune, nord Halterikdalen [hal*t`e:rikdä:’l.n.] for Hummelvoll (nedenfor Åsberget). Dalføre (bekkedal) på sørsiden Navnet er antakelig lagt på holmen med av Vangrøftdalen i Dalsbygda, Os utgangspunkt i avstanden fra (gardene kommune (vest for Fossgruva). En halt ved) Os sentrum. Det var stor trafikk mann som het Erik (Halt-Erik), har gitt etter elveisen i eldre tid, i forbindelse

139 JON OLAV RYEN H med kjøring av kull og malm til og fra Halvortjønna [hall`vo:rkjønna] Tjern i Røros. Femundsmarka, Røros kommune, nord for Muggsjølia. Tjernet er oppkalt etter Halvmilsskiftet [hælv`mi:lsjifte] en som het Halvor. Grensemerke på østsiden av Storsjøen i Rendalen kommune. Merket ligger Halvortjønnloken omtrent 5 km sør for Andrå, og er [hall`vo:rkjønnlo:ken] Tjern i antakelig brukt i forbindelse med fløting. Femundsmarka, Røros kommune, nord for Muggsjølia (sør for Halvortjønna). Halvmilvardodden [hælv`mi:lva:lådd’n] Tjernet er mindre enn Halvortjønna Odde (s.d.) på vestsiden av Femunden (s.d.), og kalles derfor lok (s.d.). i Engerdal kommune, nord for Femundshytta. Odden ligger ganske Halvtakberget [hælv`ta:kbærje] Berg nøyaktig ei halv mil fra Femundshytta, (s.d.) nordøst for Vesle Glophøgda i men navnet kan også være et merke med Øversjødalen, Tolga kommune, ca. 915 utgangspunkt nordfra (fra Synnervika moh. (på vestsiden av vegen). Navnet el. noe lenger sør). Mellomleddet vard sikter trolig til at det bratte berget viser til varde, ‘merke’. På (enkelte) kart danner et halvtak, dvs. at fjellet skråner er det skrevet Halvmilvaodden, som er ned til en side. Lenger øst, på den andre misvisende (som om det hadde med et siden av vegen, ligger Halvtakmyra. vadested e.l. å gjøre). Halvveisbekken [hælv`veisbekken] Halvorloken [hall`vo:r.l.o:ken] Tjern Bekk øst for (sjøen) Feragen i Røros sørøst for Tamneset ved Aursunden i kommune. Bekken ser ikke ut til å ha Røros kommune, vest for Sjøvolltjønna. utløp i annet vassdrag, men renner En som het Halvor, har gitt tjernet navn. ned i jorda omtrent halvveis mellom Tjernet er svært lite, som en lok (s.d.). Stabburbekken og Kvernhusbekken.

Halvorsjøen [hall`vo:r.sjø:’n] Innsjø hammar Se håmmår. i Engerdal kommune, øst for Sorken. Sjøen er trolig oppkalt etter en av de Hammarsjøen [håmm`år.sjø:’n] Innsjø mange som het Halvor på garden Søndre i Engerdal kommune, Elgådalen. Til Lillebo. Kanskje satte han ut fisk her. førsteleddet, se håmmår. Fjellhammeren Sml. Gunnarsjøen. det her er tale om, er antakelig Herbensen (s.d.), som ligger nordvest for Halvorstjønna [hall`vo:r.s.kjønna] sjøen. Tjern i Kvikne, Tynset kommune, nordvest for Stor-Innsjøen. Navnet Hammerskartjønna kommer av Halvorsgarden, som hadde [hämm`är.s.kär.s.kjønna] Tjern vest slått her (Venås 1987, 225). Sml. ellers for Elvål, Rendalen kommune. Navnet Halvorsjøen. kommer av Hammerskaret som går bratt

140 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL H ned mot bygda sørøst for tjernet. Se som mannsnavn i Norge). Til sisteleddet, håmmår og skard. I lokal uttale er det se Finnstad. Også gards- og slektsnavn. full utjamning mellom vokalene i de tre Jfr. NSL, 195; Veka 2000, 166. Sml. første leddene (Venås 1987, 226). Hangard.

Hammertjønna [håmm`årkjønna] Hanestadnea [han`stane:a] (1) Sørvestre Tjern i Røros kommune, nordvest for del av det øvre løpet til elva Nea i Orvos. Også navn på tjern i Rennebu. Rendalen kommune. (2) Naturreservat Til førsteleddet, se håmmår. Se også (1989) i Rendalen og Stor-Elvdal Håmmårtjønna. kommuner. Området omfatter et bredt belte på begge sider av elva med samme Hamndalen [hamn`da:’l.n.] Dal nord navn (se ovenfor). Her finnes mange for Gløtdalen i Kvikne, Tynset kommune velformede seter (strandlinjer) og (mellom Vesle og Store Børsjøhø). Det spylerenner fra siste istid. Til navnet, se er godt beite for husdyr her (av norrønt Hanestad og Nea. hǫfn, ‘hamn’, ‘beite’). På østsiden av dalen ligger Hamndalssætra. Samme navnet fins Hanestadvorda [han`stavo:la] også på dalføre i Stor-Elvdal og Tydal. (Hanestadåsen, Hanestadfjellet) Fjell (890 moh.) sørøst for Hanestad (s.d.) Hamran Se håmmår. i Rendalen kommune, sørvest for Kivsjøan. Til sisteleddet, se vol. Hanakammen [hänn`akammen] Ås ved Unnsetbrenna (øst for Brennly) Hangard [han`ga:l] Gard i Rendalen i Rendalen kommune, 742 moh. kommune, sørøst for Bergset Navnet, dial. for hanekam, er vel et (Østagrenda). Førsteleddet kan ifølge O. jamføringsnavn (åsen har utseende som Rygh komme av det gamle mannsnavnet minner om kammen på en hane). Húni (Rygh 1900, 371; slik også Veka 2000, 166). Men det er mer sannsynlig Hanakampen [hänn`akampen] Ås sør at navnet henger sammen med hane for Hanestad i Rendalen kommune, 792 (hønsefugl); se Hanestad. Hangaard og moh. Førsteleddet er dial. hana (hane, Hangård er brukt som slektsnavn. hønsefugl; her jamføringsnavn?). Til sisteleddet, se kamp. Navnet fins òg i Sel. Hanksjøen [hank`sjø:’n] (Nordre og Søndre) Innsjøer i Dalsbygda, Os Hanestad [han`sta] Bygd ved Glåma i kommune (søndre del av Tjurudalen). Rendalen kommune, sør for Barkald. Elva Hongåa (s.d.), som renner herfra, Første del av navnet er antakelig kommet har gitt navn til sjøene. fra Hanakampen (s.d.). En sammenheng med et eldre nordisk mannsnavn Hani Hansbakktjønna [hans´bakk’kjønna] el. Húni er òg foreslått, men dette er Tjern sør for Sørsjøtjønna ved Drevsjø mindre trolig (Hane er ikke kjent brukt i Engerdal kommune. Hansbakken

141 JON OLAV RYEN H (tidligere kalt Eriksbakken) er navn på Hansvollen [hans´våll’n] (1) Seter i gardsbruk ved Drevsjø. Nørdalen i Os kommune, nordøst for Langtjønna (nedenfor Klettvollan). Hansbekkvollen [hans´bekkvåll’n] (2) Seter nord for Stikkelen i Røros Seter sør for Elgå i Engerdal kommune, kommune, ovenfor Tellebondvollen. sørvest for Tjønnoddvola. Hansbekken, Også seternavn i Holtålen. Det svært som kommer fra Hanstjønna (s.d.), vanlig mannsnavnet Hans utgjør renner forbi setra og ned i Femunden. førsteleddet; til sisteleddet, se voll. Til førsteleddet, se Hansholtjønne. Hansælan [hann`sæ:län] (Hansælen, Hansholtjønne [hans`ho:lkjønne] Tjern Hansælgrenda) Garder, grendelag i Nordre Atndalen, Folldal kommune, i Tynset kommune, nordvest for nordvest for Straumbu. Førsteleddet er sentrum (øst for Tunna og riksveg 3, mannsnavnet Hans, mens andreleddet nedenfor Utby). Navnet, som også er ut fra uttalen antakelig skal tolkes som slektsnavn (Hansæl), fins ingen andre hol I (s.d.), dvs. om skogkledd ås. Uttalen steder i landet. O. Rygh har gjettet på at kan imidlertid ha endret seg, slik at det førsteleddet kommer av gammelnorsk opprinnelig har vært snakk om et hol i handsal (‘håndslag’), kanskje i betydningen ‘søkk’ (se hol II). forbindelse med et konkret kjøp el. salg. Rygh nevner også en annen mulig Hansjotjønna [hans´jo:kjønna] Tjern tolkning: Sisteleddet kan komme av hæl, på grensen mellom Engerdal kommune om terrengformasjon som ligner hælen og Sverige, Kvisleflået. Tjernet ligger på på en fot, med gen. av horn først i navnet svensk side, men tangerer grensen. En (Rygh 1900, 405). Da vil navnet kunne mann som het Hans-Jo, slo seg ned her tolkes som ‘horns-hælen’, ‘hælen med en gang (Venås 1987, 228). den spisse toppen’. Dette måtte i så fall sikte til de karakteristiske eggene nord Hanstjønna [hans´kjønna] og øst for gardene. (Hanstjønnan) (1) Tjern i Engerdal kommune, sør for Elgå (sørvest for Haradalen [hä:r`adä:’l.n.] Dal, dalsøkk Volsjøen). (2, Hanstjønnan, òg kalt øst for elva Snerta i Engerdal kommune, Smålokan el. bare Lokan) Tjern i nordvest for Høyberget. Til førsteleddet, Engerdal kommune, sør for Elgå (øst se neste art. for Tjønnodden). I Sør-Fron (sør for Atnsjøen, mot Geitsida) finner vi også Harahøgda [hä:r`ahøgda] Kolle, Hanstjønna, i Rennebu (sørøst for fjellrygg sør for Sølen (øst for Innset, mot grensen til Tynset og Midtre Halvorsfløyet) i Rendalen kommune, Gauldal) Hanstjønnin. Tjernene er 1034 moh. Hara er dial. for dyrenavnet oppkalt etter en mann ved navn Hans. hare. Til sisteleddet, se hø (2). Sml. Venås 1987, 228.

142 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL H Hardbakken [ha:l`bakken] (1) Fjell lokket folk til seg. Navnet kunne henge (1249 moh.) sør for Slåsæter i Folldal sammen med denne forestillingen. Ifølge kommune, vest for Dalholen. Nordenfor en annen tolkning henger elvenavnet og lenger ned ligger Veslhardbakken sammen med det islandske v. harpa, (ca. 1060 moh.). (2) Stigning nordøst ‘knipe sammen’. Her er det likevel neppe for Stor-Børsjøen i Kvikne i Tynset et (nå glemt) elvenavn som tjernet kommune, sør for Burudalen. Også har navn etter, men heller tekstil- og navn på fjell i Dovre. Navnet sikter vel til oljeplanten hamp (Cannabis sativa), tung, lang motbakke. Hardbakke kan òg som i flere målføre, også i Rendalen, oppfattes som fellesnavn (‘lite fjell’, ‘liten er kalt harp (samme ordet er også fjelltopp’; se Ryen 2012, 101). brukt om lin). K. Venås har foreslått at bakgrunnen for dette navnet kan være at Hardfjellet, Hardfjelltjørna Se folk tidligere la hamp og lin (harp) i bløtt Hælfjellet, Hælfjelltjørna. i tjernet. Både i Stor-Elvdal og Trysil finnes tjern med det samme navnet. Jfr. Hardnestjønnan [ha:l`neskjønnän] To NE, 92; NSL, 197; Venås 1987, 229-231. tjern ved Savalen i Tynset kommune, øst for Bellsvika. Tjernene ligger på ei Harrbekkfjellet [harr`bekkfjelle / myr. Hardnesvangen sørøst for tjernene härr`-] Fjell nordøst for Narbuvoll i Os er navnet på setra som hører til en av kommune (sørvest for Litlkorssjøen), gardene Hardneset i Alvdal (Bellingmo, 959 moh. Til navnet, se neste art. ved et nes på vestsiden av Glåma). Harrbekktjønna [harr`bekk’kjønna / Härjehogna [hærj`ehångna / -hangna] härr`-] (med Øvre og Nedre) (1, Øvre og (Härjåhogna) Fjell (1184 moh.) nordøst Nedre Harrbekktjønna) Tjern nordøst for for Heggeriset i Engerdal kommune, Narbuvoll i Os kommune, mot grensen til på svenskegrensen. Første delen av Røros. (2) Tjern i Røros kommune, sør for navnet er svensk, som i Härjedalen (av Håsjøen (Flensmarka). Også navn på tjern svensk härja, ‘herje’, ‘ødelegge’, om hardt i Trysil. Navnet kommer av Harrbekken, vær?). Til sisteleddet, se hogn. Også kalt som renner fra el. gjennom disse tjernene. Østerhogna, ut fra plasseringen øst (egl. Førsteleddet er fiskearten harr. nordøst) for Vesterhogna, men dette er trolig et yngre navn. Harrtjønna [harr`kjønna / härr`-] (Hartjønna) (1) Tjern i Hodalen Harptjønna [har*p`kjønna] Tjern (nordvest for Nørdersjøen) i Tolga på østsiden av Storsjøen i Rendalen kommune. (2, med Litj-Harrtjønna) kommune, sør for Andrå. Dersom et Tjern sørvest for Drevsjø i Engerdal tapt elvenavn Harpa ligger til grunn, kan kommune, sør for Sørsjøen. Litj- navnet kanskje komme av v. harpa, ‘spille Harrtjønna er òg kalt Hjertetjønna på harpe’. Fossegrimen (kvernkallen) (Hjerttjønna). Tjernet har form som spilte ifølge gammel folketro på harpe og et hjerte. (3, Hartjønna) Tjern sørøst

143 JON OLAV RYEN H for Ruglsjøen i Røros kommune. Også Hattmakerhåen [hatt`ma:kerhå:’n] navn på tjern i Sel (Harrtjønne). Til Hå (s.d.), utvidelse av Siksjøåa (Sikåa) førsteleddet, se Harrbekktjønna. Sml. i Tufsingdalen i Os kommune, nord også Horrtjønna. for Kvennhusfossen. En som ble kalt Hattmakeren (i Tufsingdalen), har gitt Harsjøen [har.s.`sjø:’n (Røros) / ha:`- stedet navn. Sml. Hattmakerløken (Nord- (Rendalen)] (Harrsjøen) (1) Innsjø på Fron). Yrkebetegnelsen hattemaker Hanestadkjølen i Rendalen kommune. finnes knapt i norske stedsnavn ellers. (2) Innsjø sør for Hitterdalen i Røros kommune. Førsteleddet kommer Haugatjønna [hæu`akjønna] (1) antakelig av fiskearten harr, selv om Tjern i Røros kommune, nord for dette er omstridt for (1). Bl.a. pga. ulik Brynhildsvollen ved Aursunden. vokal i rendalsmålet i fiskenavnet [ä] og (2) Tjern ved Brekken sentrum i sjønavnet [a] er det foreslått at Harsjøen Røros kommune, øst for Borgosen. her heller kan komme av hár, ‘høy’ (Bull Dette tjernet er kjent for sin årlige 1916, 122; sml. Venås 1987, 231-232). isfiskekonkurranse. Det er verken inn- el. Sjøen ligger da også høyt (677 moh.) i utløp her, men likevel bemerkelsesverdig forhold til Lomnessjøen og Storsjøen, mye fisk. Også navn på tjern i Rennebu. som ligger nede i selve Rendalen, mer Til navnet, se Haugtjønna. enn 400 m lavere. Elva Hårenna (s.d.) renner herfra. Harsjøen er også gards- og Haugen [hæu´’n] Gard og turisthytte slektsnavn (Røros). ved Femunden i Engerdal kommune, nord for Elgå (sørøst for Femundshytta). Hasundskåra [ha:`sunnskå:ra] Kløft Garden ligger opp på et høydedrag på nordøstsiden av Høyberget i øst for sjøen. Haugen er ellers naturlig Engerdal kommune, øst for grenda nok vanlig gards- og stedsnavn (også Snerta. Kløfta er oppkalt etter Svein slektsnavn). Hasund. En dag i 1924 hadde han vært på Høybergshammeren, men glemt Haugsetberget [hôkk`setbærje] igjen jakken sin. Dagen etter gikk Fjellknaus, berg (s.d.) øst for Elvål i han opp igjen for å lete etter den. I Rendalen kommune, 862 moh. Berget den forbindelse gikk han utfor her og har navn etter garden Haugset nord for omkom. Til førsteleddet, se skor. Bergset. Navnet har trolig sammenheng med Haukåa (s.d.). Garden ligger midt Hattan Se Nehatten. mellom nedløpet til Nordre og Søndre Haukåa. Hattjønna [hatt`kjønna] Tjern sørvest for Barkald i Alvdal kommune, ved Haugstjønna [hôgs´kjønna] Tjern nord grensen til Rendalen. Hattjønna ligger i Tufsingdalen i Os kommune, nordvest like nord for Store Nehatten (s.d.), som for Litlbekken og Åsly (på østsiden av har gitt tjernet navn. Flena). Se Haugtjønna.

144 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL H Haugtjønna [hòu`kjønna] (1) Tjern ved av v. hauke (‘rope’, ‘huie’). Se NE, 93-95; Nordre Osa i Rendalen kommune, nord NSL, 199 (Hauka). for Tarven. (2) Tjern i Tolga kommune, ved vegen mellom Øversjødalen og Hausta [hôst`a] (Høsta) Elv i Alvdal Narbuvoll, nord for Svarthaugen. kommune, med utløp i Folla (s.d.) nord Tjernene har fått navn etter terrenget for Plassen. Navnet kommer helst av rundt. Kartet viser flere hauger el. koller årstiden høst, og kan sikte til at elva ved begge tjernene. vokser raskt i høstregnet (Venås 1987, 233-234) eller at det har vært høstsetrer i Haukhåmmåren [hô:k`håmmå:’r.n.] dalen (Mortensson-Egnund 1920, 55). Fjellhammer, berg (ca. 970 moh.) øst for Gruvkletten (nord for Trøansætra) Haustdalen [hôst`dä:’l.n.] (Høstdalen) i Marsjølia i Folldal kommune. Til Fjelldal, seterdal i Alvdal kommune, vest førsteleddet, se Haukkampen. Til for Plassen (mot grensen til Folldal). Her sisteleddet, se håmmår. ligger Haustsjøen (Høstsjøen), hvor elva Hausta (s.d.) har sitt utspring, og som Haukkampen [hôk`kampen] Ås (724 har gitt navn til dalen. moh.) øst for nordenden av Harrsjøen i Rendalen kommune, ved nedkjøringen Haustsjøen [hôst`sjø:’n] (Høstsjøen) fra Hanestadkjølen til Bergset. Innsjø i Haustdalen i Alvdal kommune. Førsteleddet er hauk (rovfugl). Dette Til navnet, se Hausta. kan være jamføringsnavn, men sikter vel helst til at det har holdt til hauker her. Til Hauståsen Se Limåsen. sisteleddet, se kamp. Haverdalen [haver.d.a:´l.n.] Fjell- og Haukskjæret [hô:k`sjæ:re] Berg, seterdal i Dovre kommune, nordvest fjellknaus øst for Åkrestrømmen for Rondane. Parallelldal til Grimsdalen i Rendalen kommune (vest for (s.d.), som ligger lenger nord. Elva Skogberghammaren), 583 moh. Haverdalsåe (s.d.) har navn etter dalen. Jfr. Haukskjæra i Stor-Elvdal. Til Førsteleddet kommer av gammelnorsk førsteleddet, se Haukkampen. Se ellers hafr, ‘bukk’ (NO, 236), og kan sikte til skjer. likheten mellom deler av dalformasjonen og en (reins)bukk. Jfr. Haveren; Døråe. Haukåa [hôkk`å:a] (Søndre og Nordre) Reinsjakt og -fangst har vært drevet her Bekk i Rendalen kommune, med utløp i og i tilstøtende områder fra gammelt Rena nord for Bergset. Navnet kommer av, men dette er neppe direkte årsak til trolig (tross kort vokal i uttalen) av hauk navnet. Likedan er det antakelig med (rovfugl), kanskje fordi bekken likesom forholdet mellom navnet på dalen og kaster seg ned den bratte lia som en kornslaget havre. Det skal riktignok være hauk, el. fordi hauker har holdt til her. funnet havrekorn i området, og en har En tredje mulighet er at navnet kommer gjennom pollenanalyser funnet spor

145 JON OLAV RYEN H av kontinuerlig korndyrking (havre) Hedningshaugen [he:d`ningshæu’n] fra romertiden, dvs. 0 - 400 e.Kr. De Mindre høyde (ca. 670 moh.) ved klimatiske forholdene er kjent for å være Femunden i Engerdal kommune, sørvest meget gode i Haverdalen sammenlignet for Elgå (midtveis mot Elvodden). med den mer værharde Grimsdalen. Opphavet til navnet (av hedning, Haverdalen og fjellene omkring er regnet ‘hedensk, ikke kristnet person’) for stedet som det beste reinbeitet i Dovre. er ikke kjent.

Haverdalsåe [haver.d.a:l.s.´å:e] Elv i Heggebekken [hegg`bekken] Dovre kommune, nordvest for Rondane, (Heggjebekken) (1) Bekk i Engerdal med utløp i Grimsa (s.d.). Til tydning av kommune, med utløp i Skjerbekken og navnet, se Haverdalen. Sisteleddet er å, siden i Femundselva (s.d.) i Søre Elvdal. s.d. På Rømundfjellet ligger Heggebekkåsen (995 moh.). (2, Heggjebekken) Bekk i Haveren [havv´er.n.] Ås, lav fjellrygg Folldal kommune, med nedløp i Folla i Tynset kommune, sør for sentrum, (s.d.) øst for Depla ved Dalholen. Til høyeste punkt 839 moh. Navnet har førsteleddet, se Heggeriset. samme opphav som Haverdalen (s.d.). Åsen, som har tre topper, kan Heggedalstjønna [hegg`edä:l.s.kjønna] minne om ryggen på en (geite)bukk, Tjern øst for Storsjøen i Rendalen særlig sett nordfra. Sør for Haveren kommune, vest for Store Mørsjøen. Til finner vi Grashaveren (874 moh.) og førsteleddet, se Heggeriset. Haversvangan; i nord Haverslia. Mot vest ligger Geitryggen (s.d.). Heggekollan [heggekåll´än] Koller (ca. 970 moh.) ovenfor Fallet i Folldal Havlentjønna Se Hallendtjønna. kommune (øst for Ørnhovdbekken, sørøst for Streite). Til navnet, se Havsjøen [haff`sjø:’n (Os) / ha:v`- Heggeriset og kolle. (Røros)] Innsjø (egl. utvidelse av Glåma) på grensen mellom Røros og Os Heggeriset [heggeri:s´e] Grend i kommuner, sør for Høsøya. Førsteleddet Engerdal kommune, ved nordenden hav ville, hvis navnet ikke er ironisk av Engeren. Navnet er sammensatt av ment, bety at sjøen er svært stor, noe den treslaget hegg (Prunus padus) og ris ikke er. Kanskje kan hav i betydningen (‘kjerr’, ‘kratt’). Heggen er karakteristisk ‘hank’, ‘håndtak’ ligge til grunn. Dette for stedet. Dette treslaget var særlig kunne i så fall sikte til formen på sjøen, egnet til å lage rivetinder av, og noen som er rund som håndtaket på ei bøtte. steder kan heggen ha blitt utryddet pga. Med litt fantasi kan en se svingene dette (Galten 2008, 152). i Glåma som bøtta, med sjøen som håndtak (Venås 1987, 234; jfr. Indrebø Heggeruste [heggerust´e] Skogkledd 1924, 88). Også gardsnavn (Os). rygg (røst, s.d.) ved Dørålsvegen i Folldal

146 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL H kommune (sørvest for Jordtjønne ved 1924, 89 har med begge tolkningene. Til Blæsterdalen). Til førsteleddet, se forrige sisteleddet, se også Øyungen. art. Heggloken [hegg`lo:ken] Lite tjern, Heggeråa [hegg`erå:a] Bekk, mindre lok (s.d.) nordøst for Anvisåsen i Os elv i Holøydalen, Tolga kommune, med kommune (sør for Småkåsan, nordvest utløp i Hola (s.d.) nord for Bekkely. for Anvisåsvollan). Navnet er trolig Navnet kommer vel av treslaget hegg (se brukt også andre steder uten at det er Heggeriset), selv om en da ville ha ventet kartfestet. Til førsteleddet, se Heggeriset. Heggåa. Sisteleddet er å, s.d. Til navnet er også laget Heggeråsætra. Heggrøsttjønnan [hegg`røstkjønnan / -än] (Heggrøsttjønna) (1) Tjern i Røros Heggesletta [hegg`s.l.etta] Slette i kommune, Femundsmarka (mot grensen Slåttdalen nordøst for Unset i Rendalen til Engerdal, øst for Røsanden og kommune. Til førsteleddet, se Heggeriset. Granbekkhøgda). Det er to større tjern her, samt 3-4 mindre. (2, Heggrøsttjønna) Heggholet [hegg`hô:le] (Hegghølet) (1) Tjern i Tynset kommune, nordøst for Dalsøkk, botn i Kvennlia i Os kommune Auma (Ripan, vest for Sætertjørnan (knapt 1 km nord for fylkesvegens og fylkesveg 30). Heggrøsta (‘skogholt krysning av kommunegrensen til der det vokser hegg’) er vanlig navn på Engerdal). (2) Dalsøkk øst for Litlvoll i utmark (bl.a. Tolga, Tynset og Engerdal). Engerdalssætra, Engerdal kommune. Til Se ellers Heggeriset og røst. førsteleddet, se Heggeriset; til sisteleddet, hol II. Heim- Se også Hem-.

Hegghølbekken [hegg`hô:lbekken] Heimbekken [heim`bækken] Bekk Bekk i Hådalen i Røros kommune, innerst i Kakelldalen i Folldal kommune, med utløp i et tjern nord for Håelva med nedløp i Kakella (s.d.) ved (Dalselva), vest for Nausterbekken. Storvollen. Jfr. også Heimbekken i Stor- Den trange og fuktige bekkedalen Elvdal og Oppdal. Navnet er lagt på gir gode vekstvilkår for treslaget hegg bekken fordi den på en el. annen måte (se Heggeriset). Til navnet, se ellers ligger i retning hjemmet (hjemgarden) Heggholet. sett fra setra (evt. jaktområdet).

Hegglingen [hægg`lingen] Tjern sør Heimfolkranden [heim`fålkrandin] for Hjerkinn i Dovre kommune, ved Høyde, bakkekam sør for Borkhussætra i Gautåsætre. Tjernet er egl. en utvidelse Setaldalen i Folldal kommune. Folk som av Folla. Navnet kan komme av hegg var igjen hjemme når de andre hadde (se Heggeriset) med endelsen -ing. En flyttet på setra, ble kalt heimfolk. Når de annen mulighet er å tolke førsteleddet kom på seterbesøk, kunne en se dem som avledning av hagl (nedbør). Indrebø komme over denne bakkekammen (se

147 JON OLAV RYEN H rande). Oss såg døm på Heimfolkranda, Heimåsen [hemm`å:s’n] Ås (880 moh.) ble det sagt. i Alvdal kommune, nordøst for sentrum og Sjurdhusvangan. Navnet sikter Heimkletten [hemm`klett’n] Fjellknaus trolig til at åsen ligger ved hjemveien (ca. 955 moh.) i Alvdal kommune, sørvestover fra Nysætra og ned mot nordvest for Tronsvangen. Knausen bygda. kan være navnsatt med utgangspunkt i setrene opp mot Tron (Tronsvangen), da Hekkelskarven [hekk`’lskarven] den ligger på vegen mot bygda herfra. Fjellknaus (901 moh.) (sør)øst for Til sisteleddet, se klett. Galten i Engerdal kommune, øst for Galtåsknappen. Navnet kommer helst Heimrabben [hemm`rabben / -`räbben] av subst. hekle, ‘treplate med pigger til å (1, også kalt Hemåsen) Ås (837 moh.) rense lin og hamp’ (jamføringsnavn?). sør for Finnstad, nord for Neklia, i Til sisteleddet, se skarv. Rendalen kommune. (2) Se Hemrabben (Tynset). Navnet forteller at rabben Heksemtjønna [heks`emkjønna] ligger nærmere bygda (heimen) enn (1) Tjern i Røros kommune, øst for andre høyder i området. Til sisteleddet, Harsjøen. (2) Tjern i Røros kommune, se rabb. sørøst for Harsjøen (ved Tronsmyra). Heksem er gardsnavn i Holtålen, kanskje Heimskardet [heim`ska:le (Dovre) / av treslaget hegg (Prunus padus) + den hemm`- (Alvdal)] (1) Fjellskar sørvest gamle endelsen vin (‘naturlig eng’). Jfr. for Barkald i Alvdal kommune, vest for Veka 2000, 177. Nordisætervola. Navnet kommer trolig av at dette skaret ligger på vegen hjem Heksingdalen [heks`ingda:’l.n.] igjen til garden fra Aursjøbekksætra. Dalføre sørøst for Finnflovika (nord for Gjennom skaret går det en sti som Røbekkvollen) i Røros kommune. Til ender på denne setra, 2-3 km i nordvest. navnet, se Heksingneset. (2) Fjellskar øst for Hjerkinn i Dovre kommune, nær grensen til Folldal (øst Heksingholet [heks`inghô:le] Søkk, for Nonshøe). Her gikk hjemvegen fordypning i terrenget sørøst for Håsjøen til dovringene fra setrene i Kvitdalen (ved Storhåsjømyra) i Røros kommune. (Dovrekvitdalen). Til sisteleddet, se Til navnet, se Heksingneset. skard. Heksingneset [heks`ingnesse] Nes i Heimveitjønna [he:m`veikjønna / sørøstre enden av Botnet (Aursunden), `væg-] Tjern i Grøtådalen, Engerdal sør for Brekken i Røros kommune. Ordet kommune. Tjernet ligger ved vegen fra heksing (samt heksin / haksin) inngår i setra i Grøtådalen til garden Haugen ved navn på flere steder i Rørosdistriktet. Femunden (Venås 1987, 236). Det er ikke kjent fra andre steder i landet. En mulig forklaring kan

148 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL H være at det kommer av eksing, dvs. Helgestjønna [hælj`eskjønna] Tjern i fellesnavn på flere slags grassorter, ofte Tynset kommune, øst for Yset i Kvikne sølvbunke (Deschampsia cespitosa) (rett sør for Hemstadtjønna). Tjernet el. finnskjegg (Nardus stricta). Mindre er antakelig oppkalt etter en mann ved trolig er det at navnet henger sammen navn Helge (her i gen.). Jfr. Venås 1987, med heks, ‘trollkvinne’, ettersom en da 238. ikke ville ventet endelsen -ing. Se også Eksingedalen og Haksintjønna. Helgsjøen [hælj`sjø:’n] Vik nordvest i Aursunden, Røros kommune, ved Heksingvika [heks`ingvi:ka] Vik sør Litlmolingas og Stormolingas utløp. for Heksingneset (se ovenfor) i Røros Navnet kunne tenkes å komme kommune. av norrønt heilagr (‘hellig’), og ha sammenheng med den gamle Heksinlia [heks`in(g)li:a] Li, bratt åsside pilegrimsruten som gikk på nordsiden vest for Feragen i Røros kommune av Aursunden, gjennom Litlmolingdalen (nedenfor Stenskoiehaugen). Til navnet, og videre mot Nidaros (se Sankt se Heksingneset (?). Olavsbakken).

Hektoen [ hækk`to:’n / hækk´-] Gard i Hellbretsåa [høll`brøttså:a] Bekk i Tynset kommune (Fåset). Navnet, som Tylldalen i Tynset kommune, med også er slektsnavn, har uklar bakgrunn. utløp i Tysla (s.d.). Nord for bekkens Det er kanskje sammensatt av treslaget utløp ligger gardene Høllbrøttet og hegg (Prunus padus) og det gamle Høllbrøttsdalen. Gards- og bekkenavnet ordet to (‘grasslette’, ‘glenne’), men det hører utvilsomt sammen. Navnet kan språklige grunnlaget er usikkert. muligens komme av et hellebrudd (steinbrudd der det brytes heller, Helenavollen [hel`e:navåll’n] Setrer hyllbrott på dial.) som lå her. Se ved Milskiftet i Tolga kommune, på Grandum 1997, 372-373.432. nordøstsiden av Ossortjønna. Navnet er et fellesnavn på Aasgjeltvollen, Hem- Se også Heim-. Florhaugvollen (Enerhaug) og Åssårbu (Nesset 2009, 239-240). Ei som het Hemattenga [hemm´attenga] Eng Helena, var kanskje budeie på en av (s.d.), slått i Vangrøftdalen i Dalsbygda, setrene her. Til sisteleddet, se ellers voll. Os kommune. Hematt (‘hjemover’) tilsier at slåtten ligger på veg hjem til Helgesknausen [hælj`esknô:s’n] Knaus, garden (el. setra?). Nærmeste seter er fjellhammer i Tolga kommune, øst for Simensgjeltvollen og Smedåsvollen, men Eidet (nord for Geitryggen), 806 moh. det er ikke sikkert at dette er grunnlaget Til navnet, se Helgestjønna (?). for navnegivningen.

149 JON OLAV RYEN H Hemattstjønna Se Himmelstjønna. til Folldal og Dovre. Navnet kommer av Hemtjønna (2, s.d.) nordvest for fjellet. Hemestjønna Se Himmelstjønna. Til sisteleddet, se hø.

Hemrabben [hemm`räbben] (1) Ås, Hemvasstjønna [he:m`vasskjønna] rygg (ca. 835 moh.) i Londalen i Tolga Tjern i Tynset kommune, øst for Yset i kommune (sørøst for Bjønnåsen, på Kvikne, vest for Grøntjønnan. Navnet østsiden av Bjønnbekken). (2) Haug, kan komme av at dette er av de siste ås (ca. 860 moh.) øst for Tylldalen i tjernene langs elva Ya på hjemvegen til Tynset kommune (nord for Reitkletten). Kvikne. Førsteleddet forteller at stedet ligger langs hjemvegen til setra el. garden, jfr. Hemåsen Se Heimåsen. Hemattenga. Til sisteleddet, se rabb. Henningsmovollen Hemstadtjønna [hemm`stakjønna] [henn`ingsmo:våll’n] Seter (voll, s.d.) på Tjern i Tynset kommune, nord for vestsiden av Sætersjøen i Os kommune Savalen. Navnet (heimstad: ‘hjemsted’, (ved Henningsvika). Henningsmoen ‘bosted’) kan komme av garden i Dalsbygda har navn etter den første Heimstad (Fådalen), el. av at det har vært brukeren der, Henning Jakobssen (d. fast bosetting i området tidligere (Venås 1741). 1987, 236). Henningsrya [henn`ingsry:a] Slette Hemtjønna [he:m`kjønna] (med i skogsområdet sør for Narjordet i Søndre og Nordre) (1, Søndre og Nordre Os kommune (ovenfor den gamle Hemtjønna) Tjern ved Litlrøåsen i kirkevegen, nord for Sandenget). Her Engerdal kommune, øst for Hylleråsen. var det tidligere ei seter. Det skal også ha Tjernene ligger ved vegen fra setrene vært fastboende på denne plassen. Ifølge på Litlrøåsen til Hylleråsen, og har folkelig forklaring kommer navnet av at helst navn av dette (‘tjernet på/ det har bodd en hedning på stedet. Trolig ved hjemvegen’). (2) Tjern i Oppdal er det heller mannsnavnet Henning som kommune, øst for Knutshøa. Navnet ligger til grunn. Det er ukjent hvem dette har trolig oppstått fordi det ligger kan ha vært. Til sisteleddet, se ry. på hjemvegen til Folldal (her kalt Heimtjønne) fra jakt- og fisketraktene i Henriksfjellet [hen´riksfjelle] Høyde, Knutshøområdet. Disse traktene ligger mindre fjell øst for Helgsjøen, nordøst nærmere bosetningen i Folldal enn for Glåmos, i Røros kommune, 833 moh. Oppdal. Ifølge O. Gjelsvik (1936, 82) er navnet etter Henrik Müller fra København. Han Hemtjønnshøa [he:m`kjønnshø:a] Fjell eide ei gruve i området (Aursundgruva). (1555 moh.) i Oppdal kommune, vest Jfr. også Henriksvollen (1, s.d.) og for Flåman og Fykfældalen, nær grensen Henriksmyra i sør, nærmere Aursunden.

150 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL H Henriksvollen [hen´riksvåll’n] (1) hesjestø- (hæsj`stø:] (heskestø-, Seter nordøst for Glåmos i Røros hessestø) f Samling av staurer kommune (nord for Tørresvollen ved (oppreist i bunt) til bruk i høyhesje Aursunden). (2) Seter i Tolga kommune, (òg om gammel utmarksslått). Vanlig øst for Langsfjellhogna ved grensen til sammensetningsledd i stedsnavn Os (mellom Langen og Grunntjønna). bl.a. i Tynset, Tolga og Røros. Sml. (3, også kalt Nymovollen) Seter i Tolga Hesjestøvollen (Tolga, Holtålen), kommune, nord for Erlia (Klettan). Hesjestøenget (Tolga), Hesjestøbakken, Førsteleddet er mannsavnet Henrik. Se Hesjestømyra (Tynset), Hessestømyra ellers voll. (Alvdal), Hesjestøvika (Røros), Hesjestøbekken (Tynset, Røros) m.fl. Herbensen [hærr`bens’n] Berg (984 Heskestø er gards- og slektsnavn i Tolga. moh.) i Elgådalen i Engerdal kommune. Jfr. Hesjestøen, tidl. gard i Folldal. Se også Navnet har trolig opprinnelig vært flg. art., samt stø. Herberg-stenen (Herbergsteinen), som så siden er blitt forenklet i uttalen Hesjestøtjønna (hæsj`stø:kjønna] til Herbensen (Nesset 2001 A, 48). Tjern nordvest for Tylldalskjølen i Denne endringen i uttale (og skrift) Tynset kommune (nord for Auma, mot må ha skjedd over lang tid, og via Sætertjørnan, øst for fylkesveg 30). flere utviklingstrinn. Det er et stort Samme navnet fins også i Stor-Elvdal framspring i fjellet her hvor veifarende (Hesjestøtjørna, nord for Atnbrua). ofte skal ha søkt ly (herberge) før i tiden. Antakelig har det vært utmarksslått ved Berget ligger ved den gamle vintervegen tjernene. Se ellers hesjestø-. fra Dalarna til Røros. Jfr. Fantsteinen. Heskestø se hesjestø-. Herbensloken [hærr`benslo:ken] Mindre tjern, lok (s.d.) sørøst for Hessetjønna [hess`ekjønna] Tjern på Herbensen (s.d.) i Engerdal kommune. Atnsjømyrene, på grensen mellom Stor- Elvdal og Folldal kommuner. Navnet Herjåa [hærj`å:a] Mindre elv, bekk kommer helst av hesje, som på den lokale i Engerdal kommune. Egl. siste del (eldre) dial. kan hete hesse. Tjernet ligger av Hognsjøbekken, som renner i et område der det har vært slåttemark nordover fra Hognsjøen og videre ned (starr og gras). Sml. også Hesstjønne i i Österdalselven i Sverige. Til navnet, se Sel. Härjehogna og å. Hestbetan [hest`be:tän] Utmarksområde Herr-Jenstjønnan [hærr`jenskjønnan] på nordsiden av Siksjøen i Os kommune Tjern nordøst for Rambergssjøen, Røros (nedenfor vegen til Siksjølia, nordvest kommune. Navnet skal gå tilbake til en for Bustmyran). Her har det vært godt som hadde en høyere stilling ved Røros beiteområde for hester. kobberverk, og ble omtalt som Herr-Jens.

151 JON OLAV RYEN H Hestbetåsberget [hest`be:tå:sbærje] flg. art.). Jfr. Venås 1987, 242. Berg (s.d.) i Røros kommune, nord for Nordvika i Femunden, ca. 690 moh. Hestholmen [hest`hålmen] (1) Holme Navnet består av hele fire ledd: hest + øst for Halsteinsvika i Femunden, Os beite (bete) + ås + berg. På nordsiden kommune (nordøst for Nålodden). av berget renner Hestbetåsbekken. Navnet skal komme av at en hest Navnet forteller at det har vært godt svømte hit fra Tjønnodden på den beiteområde for hester her. Hestbetåsen andre siden av Femunden. Fra holmen kalles høydedraget i nærheten. til fastlandet på vestsiden er det bare et kort stykke, men hesten var så utmattet Hesten [hest´’n] Holme i sjøen Asmaren at den kreperte her på holmen (Gjelten i Hodalen, Tolga kommune. Hesten 1920, 43). Hesten var visstnok solgt i usammensatt form er svært vanlig fra Tufsingdalen til Elgå, men trivdes stedsnavn ellers i landet, men i vårt ikke på det nye stedet. (2) Holme på distrikt kjent bare her fra Hodalen Litlrøåsen i Engerdal kommune. Garden (samt Trysil og Nord- og Sør-Fron fra Kolbu hadde utslått her. Også navn på øy nabobygdene). Lenger sørøst i Asmaren i Stor-Elvdal (i Glåma, sør for Koppang). ligger holmene Merra, Føllet og Fjorføllet (‘folen fra i fjor’). Til navnet, se Hestfjellet Hesthovberget [hest`ho:vbærje] og Hestholmen. Fjellknaus på vestsiden av Savalen (nord for Bellsvika) i Tynset kommune, Hesteskotjønne [hæst`sko:kjønne] Tjern 830 moh. Navnet kan komme av i Nordre Atndalen i Folldal kommune, plantenavnet hestehov (Tussilago sør for Eriksrud. Tjernet har form som farfara), el. det siktes til hoven på en hest en hestesko. Sml. Hestskotjønna. (jamføringsnavn?). Men det kan også tenkes at navnet har blitt forvansket, og Hesteskovatna Se Hestskotjønna. at berget opprinnelig het Hestoberget. Jfr. Hestotjørna. Hestfjellet [hest`fjelle] (1) Fjell (917 moh.) vest for Feragen og Gjetsjøen i Hesthovtjønna [hest`ho:vkjønna] Tjern Røros kommune. (2) Fjell (1224 moh.) ved Savalen i Tynset kommune, nordøst nordøst for Falningsjøen i Kvikne, for Savalberget. Noe lenger nord ligger Tynset kommune. Førsteleddet er Hesthovberget (s.d.). Det kan synes som dyrenavnet hest. Slike navn kan komme navnet Hesthovtjønna er blitt blandet av at stedet el. noe i lendet kan ligne på sammen med Hestotjørna (s.d.). Jfr. en hest (jamføringsnavn). Det kan også Venås 1987, 241-242. være knyttet til en hendelse med en hest, f.eks. at en hest har gått seg ned her. Hestkampen [hest`kampen] Fjell (986 Noen steder med hest i navnet kan ha moh.) sørvest for Feragsfjellet i Røros fått navn av at det har vært hesteslepp el. kommune (nordvest for Hestfjellet). Til at hester har gått på beite i området (sml. førsteleddet, se Hestfjellet. Se ellers kamp.

152 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL H Hestkletten [hest`klett’n] (1, også kalt (2) Tjern ved Grimsmoen, Folldal Midtberget) Fjellknaus på vestsiden av kommune. (3, 4) Storhestskotjønna Savalen i Tynset kommune, nord for og Litlhestskotjønna) Tjern i Engerdal Savalberget, 829 moh. (2) Fjellknaus kommune, Kvisleflået (på kart også nord for Djupsjølia i Røros kommune, skrevet Hesteskovatna). Alle tjernene har øst for Gamle Storwartz gruve, ca. 860 en form som minner om en hestesko. moh. Til førsteleddet, se Hestfjellet; til Hestskotjønna er også navn på tjern i sisteleddet, klett. Midtre Gauldal. Se òg Hesteskotjønne.

Hestodden [hest`ådd’n] Odde (s.d.), Hesttjønna [hest`kjønna] (Hesttjørnan) nes i Engerdal kommune, nordvest (1) Tjern i Røros kommune, vest for for sentrum (på vestsiden av Litl- Feragen. (2, Hesttjørnan) Tjern i Kvikne Engeren, ved Brenna). Her har det vært i Tynset kommune, ved Storensjøen beiteområde for hester. (på grensen til Midtre Gauldal). Også navn på tjern i Trysil. Til førsteleddet, se Hestotjørna [hest`okjønna] Tjern ved Hestfjellet. Sml. også Øykjetjønne. Savalen i Tynset kommune, nord for Bellsvika og Hesthovtjønna. Første del Hesttrøkåsa [hest`trø:kå:sa] Jordstykke av navnet er en sammendragning av sør for Østre Sandneset ved Aursunden dyrenavnet hest og sto, ‘hvileplass’, her i Røros kommune (mellom Myrlaumyra om hvileplass el. tilholdssted for hester og Langmyra). Navnet forteller at dette (Venås 1987, 241). Sml. Kustofjellet. er et frodig jordstykke (kås, s.d.) der det har vært innhegning for hester (se trø). Hestrøsta [hest`røsta] Utmarksområde i Narjordet i Os kommune, (nord)øst for Hestveltmoen [hest`vel*tmo:’n] Slette, Sønvisgarden (ovenfor Nordgård, nord mo (s.d.) øst for Hylleråsen i Engerdal for Stortrøbekken). Det har ikke vært kommune, ved veien til Litlrøåsen inngjerding her, men hester har gjerne (drøyt 1,5 km øst for Røbekken). Her beitet i området. ble høylass el. moselass mellomlagret før videre transport med hest ned til bygda. Hestskoloken [hest`sko:lo:ken] (1) Mellomleddet kommer av subst. velte, Tjern i Tufsingdalen, Os kommune ‘velteplass’, ‘sted der en velter el. legger i (mellom skytebanen og Tufsinga). (2) haug’. Tjern ved Hongåa (vest for Storfloen) i Dalsbygda, Os kommune. Loken Hiken [hi:k´en] Myrslått nordøst for (tjernet) har form som en hestesko. Til Hylleråsen i Engerdal kommune. Slåtten sisteleddet, se lok. ligger i et hjørne (hik) av det store myrområdet langs Røbekken (nord for Hestskotjønna [hest`sko:kjønna / hæst`- Røa). (Øvre Folldal)] (1) Tjern i Einunndalen (Meløyfloen), Folldal kommune.

153 JON OLAV RYEN H Himmelberget [himm`elbærje] Berg Hitra Se Hitterelva. (s.d.) på nordvestsiden av Haveren i Tynset kommune (sør for sentrum), ca. Hitre Stormyrbekken [hi:t`re 685 moh. Navnet sikter vel til at berget sto:rmy:rbekken] Bekk øst for Elgådalen er bratt og (forholdsvis) høyt. Berget er i Engerdal kommune. Hitre og Bortre noe høyere enn Bukkhammeren, som Stormyrbekken er navnet på de øverste ligger om lag 300 m lenger vest. grenene av Stormyrbekken, som renner gjennom et større myrområde og ned i Himmelstjønna [himm`elskjønna] Vala (s.d.) sørøst for Valdalen. Navnet Tjern i Tolga kommune, Vingelen (vest Hitre (‘som ligger nærmest’) er trolig for sentrum, sørøst for Djuptjønna laget med utgangspunkt i Valdalen gård. og Bjørkly). Også kalt Hemattstjønna (‘tjernet på hjemvegen’) el. Hemestjønna Hitterdalen [hitt`erda:’l.n.] Grend i (‘tjernet nær hjemmet’). Navnet Røros kommune, øst for Bergstaden. Himmelstjønna kan ha oppstått ved en Størstedelen av bebyggelsen er misforståelse, eller ut fra årsaker som ved Storhittersjøen. Til navnet, se nå er ukjent. Forholdet kan òg være Hittersjøen. omvendt, slik at Himmelstjønna er det opprinnelige navnet, og de to andre har Hitterelva [hitt`erælva] Elv (bekk) i kommet til fordi de er lettere å forstå. Røros kommune. Renner fra Harsjøen og Sml. Venås 1987, 243. ut i Storhittersjøen (s.d.). Også (delvis) kalt Hitra. Til navnet, se Hittersjøen. Hindalen [hinn`dä:’l.n.] Gard ved Fåset i Tynset kommune, nordvest for Leteng. Hittersjøen [hitt`ersjø:’n] Innsjø i Førsteleddet er helst dyrenavnet hind, Røros kommune, like ved (nordøst for) ‘hunnhjort’. Det er mulig at Hinda (?) er Bergstaden. Navnet kommer etter E. et gammelt elve- el. bekkenavn herfra Vågslid muligens av adj. het (heit), ‘varm’ (Brenthaugbekken heter nå vassdraget (NSL, 215). Se også Storhittersjøen, som som renner nedenfor garden). Lenger ligger lenger øst. opp ligger gardene Hindalsbakken og Hindalshaugen. Forklaringen i Hiåa Se Hiåsjøen. bygdeboka for Tynset (Streitlien 1973, 438) med at navnet betyr ‘den andre Hiåsjøen [hi:`å:sjø:’n] (Storhiåsjøen dalen’ (av adj. hin), kunne passe med og Litl-Hiåsjøen) Innsjøer i Tynset og geografiske forhold, ettersom gardene Midtre Gauldal kommuner. Litl-Hiåsjøen her ble bygd senere enn de langs Fåa. ligger i Kvikne, nord for Falningsjøen, Men denne forklaringen stemmer ikke mens Storhiåsjøen ligger et par km med målføret. lenger nord, fra kommunegrensen og nordover. Navnet kommer av elva Hiåa, Hisjøen Se Hiåsjøen. som renner herfra og ned i Ena i Midtre Gauldal. Elvenavnet kan kanskje henge

154 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL H sammen med ‘dyrehi’ (NE, 100). Sjøen er er antakelig av nyere dato, ettersom òg (tidligere) kjent som Hisjøen. det ikke har funnes hjort særlig lenge i Rendalen og Nord-Østerdal ellers. hjell [sjell (Øvre Folldal) / jell] m Flatere parti i dalside; avsats, terrasse. Hjulmakerholmen [ju:l`ma:kerhålmen] Sml. Hjellkåsbekken, Hjellkåsmyra (ved Holme i Glåma ved Orvos i Isteren, Engerdal). Røros kommune. Til navnet, se Hjulmakervollen. Hjerkinn [sjær*`kjinn / jær*`kinn] Grend og fjellstue på Dovrefjell i Dovre Hjulmakerloken [ju:l`ma:kerlo:ken] kommune. Førsteleddet kommer trolig Tjern, (lok, s.d.) i Røros kommune, av hjord (‘buskap’, ‘flokk av husdyr’; NO, mellom Orvos og Glåmos, vest for 216). Sisteleddet er kinn (s.d.), ‘bratt Glåma og fylkesvegen (øst for Holtåsen). fjellside’. Også gards- og slektsnavn. Til navnet, se Hjulmakervollen.

Hjerkinnsdammen Hjulmakervollen [ju:l`ma:kervåll’n] [sjær*`kjinsdammen] Kunstig tjern Seter nordøst for Glåmos i Røros sørøst for Hjerkinn (s.d.) i Dovre kommune, sørøst for Stormolingas kommune. Dammen er blitt til ved utløp i Aursunden. En hjulmaker lagde avrenning fra gruva på Tverrfjellet. og reparerte hjul (og vogner). Navnet føyer seg inn i rekken av mange andre Hjerkinnsholen [sjær*`kjinsho:’l.n.] navn på -voll som har med yrker å gjøre (Hjerkinnholen) Ås sørøst for Hjerkinn i Rørosområdet, sml. Pliktfogdvollen, i Dovre kommune, ved grensen til Glasmakervollen, Snekkervollen, Folldal, 968 moh. Hjerkinnholen Korporalsvollen m.fl. Navnene reflekterer naturreservat på nordsiden av fylkesveg den allsidige yrkesbakgrunnen til 29 ble opprettet i 1993 for å bevare en befolkningen i Kobberverkets tjeneste. av de høyestliggende furuskogene i Sør- Norge (bærlyngfuruskog). Navnet er Hobdet Se hovde. sammensatt av Hjerkinn og hol I (s.d.). Hodalen [ho:`da:’l.n.] (1) Dalføre Hjertetjønna (Hjerttjønna) Se og bygd sørøst for sentrum i Tolga Harrtjønna (2). kommune; utgjør øverste del av elva Holas (s.d.) dalføre. Også gardsnavn. (2) Hjortetjønnan [jor.t.`kjønnän] Tjern Landskapsvernområde opprettet 1989 i Rendalen kommune, nordøst for i Hodalen i Tolga kommune, avgrenset Atnosen (sørvest for Kjølsjøberget, av sjøene Drengen og Storsjøen. Her nær grensen til Stor-Elvdal). Det ligger er et større system av eskere (rygger av tre tjern ute på ei myr her. En særskilt grus) som stikker opp som øyer i sjøene. hendelse (?) med et hjortedyr kan Eskerne ble dannet under siste istid ved være bakgrunnen for navnet. Navnet at elver som gikk i tunneler under isen,

155 JON OLAV RYEN H la igjen store mengder grus, sand og hogn [hångn / hangn (Engerdal)] f stein. Til tolkningen av navnet på dalen, Fjellrygg, bratt fjell, ruvende fjelltopp. se Hola. Svært vanlig i fjellnavn i Os og Engerdal kommuner: Forollhogna, Hodølan [ho:`dô:län] Gard nord i Buhogna, Midthogna, Nørderhogna, Tufsingdalen i Os kommune. Navnet Storhogna (Os), Elgåhogna, Vesterhogna, betyr ‘personene fra Hodalen’. Dette Härjehogna, Digerhogna (Engerdal); jfr. sikter antakelig til første kjente bruker også Langsfjellhogna (Tolga), Sauhogna (Embret Jonssen Ryalen, ca. 1692-1772) (Midtre Gauldal), Skråhogna (Røros) og hans familie. Hodøl er brukt som m.fl. Vanlig i svenske fjellnavn, f.eks. slektsnavn. Jfr. Hodølsvollen (Åsvollen), Hågna, Lillvätteshågna, Storvätteshågna, navn på ei seter i Røros (øst for Orvos, Västerhågna. mellom Enarsvola og Erlihøgda). Til betydningen, se ellers Hodalen og Hola. Hognsjøen [hångn`sjø:’n / hangn`-] Innsjø ved svenskegrensen i Engerdal Hoggbeitet [hågg`beite] Fjell sørøst kommune, nordvest for Härjehogna. for Verkilsdalsbotn i Rondane, Sel Sjøen er oppkalt etter fjellene med hogn kommune, 1805 moh. Tilhører en større (s.d.) i navnet i nærheten (Härjehogna, gruppe fjellnavn som har med smedyrket Litlhogna m.fl). å gjøre, se Storsmeden. Et hoggbeit er et anlegg for å hogge av jern på ambolten Hognsjøhøa hångn`sjø:hø:a / (smiesteet). Jfr. Eriksen 2011, 95. hangn`-] Fjell (960 moh.) nordøst for Hognsjøen (s.d.) i Engerdal kommune. Hogget [hôgg´e] Skar i Tolga kommune, Til sisteleddet, se hø. Merk at høyden like nord for samløpet mellom Ørvilla på vestsiden av samme sjøen kalles og Lona i Vingelen (nord for Gjeldalen). Hognsjøhøgda (s.d.). Sml. Jutulhogget. Hognsjøhøgda [hångn`sjø:høgda Hoggstabben [hôgg`stabb’n] Fjellknaus / hangn`-] Fjell (997 moh.) vest for (1244 moh.) ved Fatfjellet i Folldal Hognsjøen (s.d.) i Engerdal kommune. kommune, sørvest for toppen. Navnet Til sisteleddet, se hø. Sml. forrige art. er vel lagt på fjellknausen ut fra likheten med en hoggestabbe. Hognsjøtjønnan [hångn`sjø:kjønnän / hangn`-] Tjern sørvest for Hognsjøen Hoggtjønna [hôgg`kjønna] Tjern øst (s.d.) og Hognsjøhøgda i Engerdal for Jutulhogget i Rendalen kommune, kommune. sørvest for Midtskogen. Førsteleddet er det samme som i Jutulhogget (s.d.), ‘skar’, Hogntjønna [hångn`kjønna] Tjern ‘ j u v ’. nord for Siksjøen i Os kommune, på grensen til Røros. Tjernet har navn etter Litlhogna og Storhogna i sørøst. Se hogn.

156 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL H Hogsetvollen [hôkk`setvåll’n] Sølenholet (Sølen, Rendalen); Oks- (Haugsetvollen) Gard på vestsiden av Larshølet (Røros) m.fl. Se også Isteren i Engerdal kommune, sørøst Styggebotn; Hølet. for Ormutusjøen. Også kalt Istervollen. Dette er en gard med stor avstand til Hola [ho:l´a] Elv i Tolga kommune, nærmeste nabo, tidligere også uten veg. med utløp i Langsjøen (s.d.). Navnet Hit kom Anna Widén (1890-1973) som kommer antakelig av hol (’ås’, ‘haug’), husholderske i 1928. De aller siste årene som igjen henger sammen med adj. hór drev hun garden alene. Hennes liv er el. hár, ‘høy’, på gammelnorsk. Dette skildret i Dagfinn Grønosets bok Anna kan sikte til elvas og dalførets (særlig i ødemarka (1972). Navnet har kanskje Hodalen) beliggenhet forholdsvis høyt forbindelse med gardsnavnet Haugset i terrenget (7-800 moh.). Terrenget (Hogset) i Rendalen. Førsteleddet stiger betydelig fra Tolga sentrum til her kommer antakelig av haug evt. Hodalen. Herfra starter Hola på sin ferd mannsnavnet Hauk. Men Hogsetvollen sørøstover dalføret (Kåsa, Holøydalen og kan òg ha fått navnet etter Hågen, Øversjødalen). Jfr. hol I. mannen til den første brukeren her, Gjertrud Jonsdatter Sømåen. Hun kom Holbekktjønna [hô:l`bekk’kjønna] hit som enke i 1830-åra. Til andreleddet, (Holbekktjørna) (1, Holbekktjørna) se set; til sisteleddet, voll. Tjern i Kvikne i Tynset kommune, ved Ya øst for Yset (nordøst for Hokstad [håkk`sta] Garder i Tylldalen Hemvasstjønna). (2) Tjern i Røros i Tynset kommune. Også slektsnavn kommune, nordvest for Korssjøen. (òg skrevet Hogstad). Navnet kommer Navnet er knyttet til Holbekken (òg antakelig av mannsnavnet Hauk skrevet Hølbekken el. Hulbekken andre el. Håkon (Håkkå). Sisteleddet stad steder uten tilsv. tjern knyttet til seg). (‘bosted’) kan tyde på at navnet er meget Bekkenavnet skriver seg fra hol el. høl gammelt (jfr. Finnstad). i betydningen ‘hule’, ‘hulrom’. Bekkene med dette navnet har ofte gravd seg hol I [ho:l] m Skogkledd, lav ås el. haug, innunder torva el. ned i faret og laget rundaktig høyde (av gammelnorsk hóll). store groper. Se òg Hølbekktjønna. Fins både i stedsnavn (Kollutholen, Dalholen i Folldal, Hodalen i Tolga) og Holetjønna [ho:l`kjønna] Tjern gards- og etternavn (Dalholen; Holen, nordvest for Renåvangen i Rendalen antakelig også Hoel). kommune (øst for Illevollsbubekken). Navnet kommer helst av hol, ‘ås’, ‘haug’ hol II [hol / hô:l] (høl) n Hull, søkk, (se hol I). Terrenget er svært kupert her. grop; hule; dalbotn (av gammelnorsk hol). Jfr. Kvannholet, Tomasholet, Holgertjønna Se Litlrøvoltjønnloken. Rondholet (Sel), Langholet (Rondane, Folldal); Smørholet, Søre og Nordre

157 JON OLAV RYEN H Holla [håll`a] Terreng-, seter- og Holmsegga, Holmsenget (Os) m.fl. Se gardsnavn flere steder, bl.a. i Alvdal også flg. art. (sørvest for Gardvikåsen), Rendalen (Grøndalen), Tynset (ved Nytrøa) og Holmsjøen [hôlm`sjø:’n] (1) Innsjø Os (sør for Narbuvoll, samt nord for sør for Breisjøen i Alvdal kommune. Vangen, mot Tjurudalen i Dalsbygda). (2) Innsjø nordøst for Sjøli i Rendalen Navnet skriver seg fra gammelnorsk hǫll kommune, nord for Vesle Mørsjøen. Det (‘helling’, ‘skråning’, ‘li’). Også slektsnavn er tre holmer i den sørlige delen av sjøen (). i Alvdal; i Holmsjøen i Rendalen er det én holme. Jfr. holme. Hollbutjønna [håll`bu:kjønna] Tjern sør for Grøna i Rendalen kommune, på Holmsliberget [hôlms´li:bærje] Fjell, Nysæterkjølen. Tjernet er ikke angitt på berg (s.d.) sørøst for Sjølisand i Rendalen kartet, men tatt med hos Venås 1987, kommune, 728 moh. Holmslia er 245. Til navnet, se Holla. Mellomleddet gardsnavn både på øst- og vestsiden av kan her bety ‘seterbu’, ‘seterhus’ el. Storsjøen (vest for berget). Navnet viser kanskje ‘fiskebu’. til den bratte lia ovenfor en nærliggende liten holme (s.d.) i sjøen. Det er typisk Hollelva [håll`ælva] Elv i Os kommune. for flere stedsnavn langs Storsjøen i Renner den korte strekningen fra Rendalen at det samme navnet finnes Litlkorssjøen til Siksjøen (s.d.) i både på øst- og vestsiden av sjøen, f.eks. Tufsingdalen. Øverste del av vassdraget Sæterbekken (på begge sider), Mørtjønna kalles også Eriksbekken. Elva renner (på vestsiden), Mørsjøen (på østsiden). forbi Hollagardene, og har navn etter disse. Se Holla. Holmsloken [hôlms´lo:ken] Tjern, lok (s.d.) sør for Vangrøftdalen i Dalsbygda, Hollet [håll´e] (1) Setergrend sørøst for Os kommune (nord for Langtjønna). Milskiftet i Tolga kommune, vest for På nordsiden av tjernet ligger slåtten Seljåstjønna. Setrene ligger i skråningen Holmsenget. Til førsteleddet, se holme. ned mot Seljåstjønna. (2) Skråning, slakt fjellterreng nordøst for Blåkletten i Holmtjønna [hôlm`kjønna / Tolga kommune (vest for Sletthøa, ned hålm`-] (Holmtjønne) (1) Tjern sør mot Vesltela). Storbekkvollen sørvest for for Botnangardan i Kvikne, Tynset Hollet er også blitt kalt Hollvollen. Til kommune (på sørsiden av Orkla). (2, navnet, se Holla. Sml. Nesset 2009, 171. Holmtjønne) Tjern i Nordre Atndalen i Folldal kommune, mellom Myrbekken holme [hôlm`e / hålm`e] m Lita øy; òg og Kolbottøye (sør for Grimsa). (3, om høyde el. haug som ligger som ei “øy” Holmtjønne) Tjern i Nordre Atndalen i i terrenget. Jfr. gards- og slektsnavnene Folldal kommune, nær grensen til Stor- Holm, Holmen og stedsnavnene Holman Elvdal og Sør-Fron (Atnsjømyrene, sør (Tynset, Os), Holmegga (Rendalen), for Tostintjønne). (4) Tjern mellom

158 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL H Mørsjøen og Holmsjøen (sørøst for Tjern i Engerdal kommune, nordøst Andrå) i Rendalen kommune. (5) for Sølenstua (Ulvågrenda), sør for Tjern vest for Osdalen og Villa i Løvhuskjølen. Førsteleddet kommer vel Rendalen kommune, mot grensen til av subst. hol (n), ‘hull’, selv om terrenget Åmot. (6) Tjern i Engerdal kommune, ved tjernene ikke tilsier dette direkte Sømåkvolvet. (7) Tjern i Engerdal (Venås 1987, 247). Det nordre tjernet kommune, Kvisleflået. (8) Tjern nord ligger riktignok i et tydelig søkk i lendet. for Rien i Røros kommune (sør for (2) Tjern i Engerdal kommune, vest for Stortjønna). Det er en el. flere holmer i Engerdalssætra (Kvitvollia, sørøst for tjernene. I (3) er ingen holme tegnet inn Toresbua). Til førsteleddet, se hol II. på kartet, men det kan ha vært en synlig Også navn på tjern i Midtre Gauldal. Se holme her tidligere. Også vanlig navn for øvrig Høltjønna. i Trysil, Stor-Elvdal (Holmtjernet) og Ringebu (Holmtjønnet). Se ellers holme. Holtålen [hål*t`å:’l.n.] Kommune øverst i Gauldalen, Sør-Trøndelag fylke. Dannet Holmvatnet [hôlm`vatne] Tjern øst for ved sammenslåing av kommunene Bergset i Rendalen kommune, nordvest Haltdalen og Ålen (1972). Førsteleddet for Skånborket. Til førsteleddet, se i Haltdalen (og Holtålen) kommer av holme. elvenavnet Holta, som muligens har samme betydning som Hørta (s.d.). holo [hol`o] (hulu, hule) f Fordypning Navnet Ålen henger sammen med el. hulrom i fjell el. jord; grop, gryte norrønt áll (‘dyp renne i bunnen av elv’). i terrenget (av norrønt hola). Jfr. Dalføret danner flere steder trange, dype f.eks. Hæraholo (Folldal), Grønhulua renner. (Engerdal). Holtålsåsen [hål*t`å:l.s.å:s’n] Ås (765 Holsetvola [hår.s.`etvo:la / hòr.s.`-] moh.) nord for Orvos i Røros kommune, (Hårsetvola) Fjell (1105 moh.) i på vestsiden av Glåma og fylkesvegen Alvdal kommune, nord for Bellingan, (nordvest for Pustbakken). Skrivemåten på grensen til Tylldalen. Fjellet kan har variert mellom Holtålsåsen, Holtåsen muligens ha fått navnet etter garden og Holtåsåsen. Hos Gjelsvik 1936, 60 Holset i Tylldalen (av hol I og set, s.d.). skrevet Holtålsåsen, som trolig er korrekt Noen mener imidlertid at bruket i form. Til navnet, se forrige art. Tylldalen er yngre enn fjellnavnet. På den annen side er det heller ikke særlig Holtåstjønna [hål’t`å:skjønna] Tjern sør sannsynlig at fjellnavnet henger sammen for Holtålsåsen (s.d.) i Røros kommune. med Hårset (s.d.) i Rendalen. Til sisteleddet, se vol. Holøset [ho:l`ø:se] Elva Holas utløp i Langsjøen i Tolga kommune. Til navnet, Holtjønna [hô:l`kjønna] (med Nordre se Hola og Os. og Søndre) (1, Nordre og Søndre)

159 JON OLAV RYEN H Holøydalen [ho:l`øyda:’l.n.] Dalføre i Hopsætran [hòpp`sæ:trän / hòbd`-] Tolga kommune, sør for Kåsa (Kåsa er Setergrend øst for sentrum i Tynset også regnet med til dalføret i enkelte kommune (nordøst for Kvolvet, vest for sammenhenger). Navnet kommer av Gammeldalen). Førsteleddet i navnet Holøyen (dat.), ‘slette langs elva Hola’. kommer av hovde (s.d.), ‘høyde’, ‘kolle’. Holøyen (Holøien) og Holøymoen er både Det som nå heter Hopsæteråsen (923 gards- og slektsnavn. Jfr. Hola og øy. moh.) nord for setrene, har tidligere hett Hovdet (Nesset 1974, 136). Det Hondbettet [honn`bette] Jordstykke heter imidlertid også Hovdet et par km tilhørende garden Søre Nistugu øst for sørøst for setra, men det er neppe denne Dalholen i Folldal kommune. En hund toppen som har gitt setra navn; bl.a. (dial. hond) fra denne garden skal en ligger Vola imellom. Til sisteleddet, se gang ha bitt en person fra garden Søre sæter. Uppistugu. Det ble rettssak, og Søre Uppistugu ble tilkjent et jordstykke som Hoptjønna [ho:p`kjønna] Tjern øst erstatning. Dette ble senere utskiftet. for Hylleråsen, Engerdal kommune (Litlrøåsen, øst for Litlrøa). Førsteleddet Hongåa [hång`å:a] (Hångåa) Elv i går antakelig på eiendoms- el. Dalsbygda, Os kommune. Renner bruksforhold, noe en eier (evt. bruker) fra Hanksjøen(e) og ned i Vangrøfta i hop, dvs. sammen. I dette tilfellet (s.d.). Navnet kommer trolig av hanga er bakgrunnen trolig fiskerett. Jfr. (‘henge’), og kan sikte til hengemyr i Hopenglia (ved Magnillsjøen, Tynset). området som elva renner gjennom (NE, 91), el. at de to Hanksjøene likesom Horna Se Hornoset. “henger sammen” ved hjelp av elva som renner mellom sjøene (Venås 1987, 227). Hornflågån[hò nn`flågån] (Hornflågan) Sml. Hanksjøen; Gammelsæterelva. Fjellområde nordvest for Vuludalen i Rondane (Nord-Fron kommune), Hoppet [håpp´e] Foss i Gløta nordvest høyeste topp 1650 moh. Både ent.form for Gløtlisætra i Tynset kommune (like (Hornflågån) og flert.form (Hornflågan) ved Måssåkluet, s.d.). Til navnet (hopp, er brukt om fjellmassivet. Førsteleddet ‘byks’), sml. Spranget. horn kan være jamføringsnavn, om spiss topp som ligner på horn på dyr Hoppoppbrenna [håpp´oppbrenna] (om fjellets fem markante topper?). Område mellom Galtsætra og Gløtvola i Det er imidlertid svært godt terreng for Engerdal kommune (sør for Akselmyra). reinsjakt her, så navnet kan like gjerne gå En rendøl som ble kalt Hopp-opp’n, var på reinshorn. Sisteleddet flågå betyr ‘vidt en gang uforsiktig med ild her, og et fjellområde’; ‘fjellterrasse’. Jfr. Vesl- og område ble avsvidd. Se ellers brenne. Storflågån (Sør-Fron), Sandflågån (Stor- Elvdal), Flågåen (Os), Østre Flågåen (Tolga).

160 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL H Hornoset [hònn`o:se] Elveos i like ved, på vestsiden av tjernet. Sml. Mistdalen i Rendalen kommune. Elva Hundtjønna. Horna renner ut i Mistra her. Elvenavnet kan kanskje vise til de mange krappe Horrhølen [horr`hø:’l.n.] Kulp, bakevje svingene i store deler av elveløpet (horn i i Folla i Folldal kommune, sør for betydningen ‘hjørne’). Se ellers Os. Dalholen (vis-à-vis Saghaugen). Dette er kjent for å være en god fiskeplass. Horr Hornset [hor.n.´set / hòr.n.´set / -´sjet er dial. for fiskeslaget harr. Se ellers høl. (Rendalen), hånn`set (Tolga)] (1) Garder og grendelag nord for Lomnessjøen i Horrtjønna [horr`kjønna] Tjern sørøst Rendalen kommune. Navnet ser nå til å for Knutshøa i Oppdal kommune, ved bli uttalt med tonelag 1 av de fleste, men grensen til Flåman naturreservat (sør er notert med tonelag 2 hos O. Rygh. for Hemtjønnshøa) i Folldal. Tjernet er Ifølge ham kan navnet henge sammen antakelig navnsatt fra Folldal (fiskeslaget med elvenavnet Hårenna (s.d.; Rygh er ellers ukjent i Oppdal, og uttales i så 1900, 367; slik også Bull 1916, 122). Men fall harr). I Folldal også kalt Råtåtjønne det er òg mulig at Hornset er oppstått (s.d.). Sml. Horrtjønnin ved Fokstugu, uavhengig av elvnavnet, og at det er et Dovre (navnet også kjent fra Sel; se jamføringsnavn (likhet med et horn på Indrebø 1924, 97). Til førsteleddet, se dyr) som viser til en spiss topp el. ås i Horrhølen. nærheten. Det er markante kletter og åser både på øst- og vestsiden av dalen. Hovardshøgda [ho:`va:r.s.høgda] Til sisteleddet, se set. (2) Gard i Tolga (Hovarden) Fjell nordøst for Unset kommune, sørvest for Eidet (på sørsiden (nord for Misterfløyet) i Rendalen av Glåma). Til betydningen, se (1) kommune, 1084 moh. Mange kaller ovenfor. toppen Hovarden (tidligere også skrevet Haavarden). Førsteleddet i navnet Hornsjøhøe [hånn`sjøhø:e] Fjell kommer trolig av det norrøne adj. hór el. i Rondane (nasjonalpark) i Dovre hár, ‘høy’. Andreleddet er gen. av varde, kommune, sørvest for Haverdalen, 1567 ‘merke på fjelltopp’. Til sisteleddet, se hø moh. Hornsjøen (‘sjøen med horn’; jfr. (2). På 1800-tallet frøs Gjermund Larsen Horntjønna) ligger et stykke lenger nord, Løvhaugen fra Unset i hjel her under et med Hornsjøkollen (1355 moh.) like voldsomt snøfall da han og kameraten nordvest for sjøen. Jfr. Indrebø 1924, Gunnar Elvål var på vei til vårfiske. 96-97. Kameraten klarte med nød og neppe å komme hjem i live (Bull 1916, 73-74). Horntjønna [hònn`kjønna] Tjern I Stor-Elvdal finner vi et tilsv. navn i Rendalen kommune, sørøst for Hovarden. Hanestad. Tjernet har tre ganske tydelige “horn” el. hjørner, derav navnet. Horntjønnåsen (857 moh.) ligger

161 JON OLAV RYEN H Hovdagrende [håvd`agrenne] Hugudalen [hugg`uda:’l.n.] Mindre (Hovdagrenda) Grend i Folldal dalføre i Tynset kommune, øst for kommune, vest for sentrum (på sørsiden sentrum. En bekk kalt Hugu (Øvre og av Folla). Gardene ligger på østsiden av Nedre Hugu) renner gjennom dalen og Gåshovda, som har gitt grenda navn (se ut i Glåma. Bekken har sannsynligvis neste art.). navn etter åsen Hovdet (942 moh.) sørøst for dalen. Hovde og Hugu har samme hovde [håvd`e / hòbd`e (Tynset)] betydning (’hode’, her om ‘høyde’, ‘kolle’). n/m/f Høyde, ås, kolle; framstikkende Navnet på høyden har – i en annen form fjellknaus, bergpynt (av norrønt hǫfði). – antakelig blitt overført på bekken og Svært vanlig i Øvre Folldal, både som siden dalen, mens høyden har beholdt stedsnavn (Gåshovda, Knutshovda, den gamle formen Hovdet. Hugudal er Lonahovda, Sæterhovda m.fl.) og gards- brukt som slektsnavn. Jfr. hovde. og slektsnavn (Hovde, Furuhovde). Også kjent i Tynset (Hovdet, òg kalt Hobdet) Hujaregga [hu:j`aregga] Egg (s.d.) øst og Engerdal (Århovden, Hovde, Hovden for Erlia i Tolga kommune, på østsiden m.fl.); dessuten bl.a. Oppdal og Dovre. av Glåma (sørvest for Erlineset), ca. 610 Ordet fins både i hunkjønn (Hovdun moh. Navnet kommer av v. huje, ‘rope’, [flert.], Dovre) og hankjønn (Hovden), ‘skrike’, og henger sammen med at folk men intetkjønn er vanligst (nom. Hovde, ropte herfra til gardene på vestsiden dat. Hovda). av elva når de trengte båtskyss. Sml. Røkegga. Hovdtjønna [håvd`kjønna] Tjern i Engerdal kommune, mellom Hujohaugen [hu:j´ohæugen] Høyde Engerdalssætra og Kvilten (sørøst for (ca. 965 moh.) sørøst for Storlihovda i Risbakken). Førsteleddet kommer av Folldal kommune, vest for vegen opp hovde, s.d. Sør for tjernet er det flere til Nysætran (sør for Salmakerbekken). steder med hovd(e) i navnet (Hovden, Hujo er dial. for uglearten hubro på Hovdstøtan, Hovderoa). I nord finner vi målføret i Øvre Folldal. garden Hovdeng. Samme navn på tjern i Trysil. Hulbekkdal Se Hulbekkmo.

Hugu Se Hugudalen. Hulbekkmo [hø:l`bekkmo: / hull`-] Gard i Tolga kommune, nordvest for Hugubakken [hugg`ubakken] Gard sentrum. Hulbækmo er brukt som ved sentrum i Tynset kommune, ved slektsnavn. Garden ligger ved Hulbekken. utløpet av bekken Hugu i Glåma. Garden Nord for Hulbekkmo ligger garden ligger oppe på en bakke sør for bekkens Hulbekkdal. Førsteleddet er antakelig høl utløp, nederst i Hugudalen (s.d.). Også (s.d., dvs. ‘kulp’). Til sisteleddet, se mo. slektsnavn. Jfr. Eggen 1968 B, 236.

162 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL H Hulderbakken [hull`erbakken] Bratt Navnet på elva kan være sekundært, og bakke etter den gamle setervegen komme av Hummelfjellet, s.d. midtveis mellom Gammelvangan og Aumlia i Aumdalen, Tynset kommune Hummelfjellet[homm`’ lfjelle (ca. 1 km nord for Kraggtjønna). (Os) / hômm`ôr.s.fjelle (Tolga)] Budeiene som måtte gå mellom (Håmmålsfjellet) Fjell i Os og Tolga setergrendene for å hente bortkomne kommuner, nordøst for Hodalen, med dyr, var ofte redde når de gikk over høyeste topp Gråhøgda (1543 moh.). Hulderbakken. Buskapen var også Fjellnavnet er etter manges mening laget engstelig når den skulle passere. Det med utgangspunkt i elvenavnet Humla er granskog her, med spesiell grastorv. el. Håmmåla (s.d.). Fjellnavnet kan Ifølge folketroen hjalp det å ha med imidlertid også være eldst, og komme seg ting av stål (kniver, sakser) for å av Auðhumla (‘mjølkerik, kollet ku’) skremme huldra. Se Streitlien 1978, 367. kjent fra norrøn mytologi (Gylvaginning, Til navnet, se ellers neste art. sml. NO, 53). Dette kan passe med den karakteristiske, kollete formen på fjellet, Huldervangåsen [hull`ervangå:s’n] Ås samt med nedarvet uttale i Os. Humla er (863 moh.) i Tynset kommune, vest for ei forholdsvis lita elv, mens Hummelfjellet Auma (nord for Strømsåsen). Det må er svært dominerende i landskapet. Det ha hett Huldervangen et sted i nærheten er derfor mest trolig at fjellnavnet er eldst, tidligere. Dette navnet er kommet og at elvenavnet Humla er avledet av bort, men navnet på åsen bærer minne dette. Flere av de andre mest markante om at underjordiske holdt til her så fjellene i vårt distrikt har også dyrenavn, setervangen antakelig måtte oppgis. som Tron, Elgspiggen, Rondane, Ruten Huldra var i norsk folketro ei vakker m.fl. Se også bl.a. Gia, Gygerhøe, Fundin, kvinnelig vette som gjerne holdt til i Unsetåa vedr. navn med mulig bakgrunn hauger og berg. Til navnet, se ellers vang. i norrøn mytologi. hulu Se holo. Hummelvoll [homm`’lvåll] (Håmmålvoll) Grend ved Glåma sørvest Humla [homm`la (Os), hômm`ôla for sentrum i Os kommune, nær grensen (Tolga)] (Håmmåla) Elv i Os og Tolga til Tolga. Til første delen av navnet, se kommuner, med utløp i Glåma (s.d.) Humla. Sisteleddet er voll, s.d. Også ved Hummelvoll (Håmmålvoll). Navnet gards- og etternavn. kan gis ulike tolkninger: 1. Elvenavnet kommer ifølge S. Bugge av norrønt Hundshammaren [hunns`hämmär.n.] hǫmulgrýti, ‘tett lag av småstein’ (NO, Fjellhammer (760 moh.) i Engerdal 317; NE, 89). 2. Navnet kan også kommune, nord for Heggeriset. Navn (dersom uttalen Homla legges til grunn) på Hund- kan noen steder komme av skrive seg fra insektet humle. Elvenavnet at dette har vært gamle rettersteder for kunne da sikte til susing fra elva. 3. hunder, eller på annen måte knyttet til

163 JON OLAV RYEN H hendelser med en hund (jakthund?). Til Husfloen [hu:s`flo:’n] (Nordre, Midtre, sisteleddet, se håmmår. Søndre) Garder i Søre Elvdal i Engerdal kommune (ved Femundselva, nord for Hundsholmen [hunns`hålmen] Kviløya). Gardene er oppkalt etter en Holme i Femundselva i Engerdal høl (lon) i Femundselva med samme kommune, sørvest for grenda Snerta. Til navn, se floe (2). Førsteleddet hus viser førsteleddet, se Hundshammaren. antakelig til fiskebuer el. slåttebuer her før den første garden ble bygd (Andersen Hundshøgdhøa (Hundshøgda) Se 1966 B, 7). Også slektsnavn. Blakksjøhøgda. Husgardan Se Husom. Hundsjøen [honn`sjø:’n / hunn`-] (1) Se Storhundsjøen og Veslhundsjøen. (2) Husmåssåbakkan [hu:s`måssåbakkän] Innsjø i Engerdal kommune, nordøst for Li på nordsiden av Vangrøftdalen i Heggeriset. Navnet kommer her helst av Dalsbygda i Os kommune (mellom Hundshammaren (s.d.) i sørvest. Storfloen og Litlåsen). Husmåsså ble (blir) brukt til tetning mellom Hundsjøtjønna [honn`sjø:kjønna] Tjern tømmerstokkene ved husbygging. i Vingelen, Tolga kommune (sørvest Det gjelder trolig særlig furumose for Knausvola). Tjernet ligger mellom (Pleurozium schreberi). Storhundsjøen og Veslhundsjøen (s.d.). Husmåssåegga [hu:s`måssåegga] Egg Hundskampen [hunns`kampen] (med (s.d.) sør for Gruvåsen (øst for Gruva) i Fremre og Øvre Hundskampen) Dalsbygda i Os kommune, ca. 830 moh. Fjellknaus (nord)øst for Engerdal Se forrige art. sentrum i samme kommune, vest for Røskalhøgda, 1086 moh. Fremre Husom [hu:s`om] (1) Garder vest for og Øvre Hundskampen (924 og 1131 sentrum i Folldal kommune, nord for moh.) ligger hhv. nordvest og øst for Folla. Både Husom og Husum brukes selve Hundskampen. Til navnet, se som slektsnavn. (2) Grend, tidligere Hundshammaren og kamp. skolekrets, vest for sentrum i Folldal kommune, på begge sider av Folla (òg Hundtjønna [hunn`kjønna] Tjern gjerne kalt Husgardan). Navnet er dat. i Rendalen kommune, nordvest for flert. av hus. Jfr. garden Husomøyen Hornset. Her ligger òg Hundtjønnåsen (Husøy) sørøst for Folldal sentrum. (877 moh.). Det ser ut til å være usikkerhet om forskjellen på dette tjernet hvelv Se kvølv. og den adskillig større Horntjønna (s.d.), som ligger litt lenger mot nordvest. Sml. Hydda [hydd`a] (sørsamisk Venås 1987, 249.252. Til navnet, se ellers Hadtanjohke) Elv i Tydal og Røros Hundshammaren. kommuner. Renner fra svenskegrensen

164 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL H og ut i Glåma (s.d.) nord for Aursunden langs elveløpet: Elvenavnet kan komme og Brekken. Navnet har ukjent av v. hylle (inn), i betydningen ‘skjule’, betydning ifølge NSL, 230, men kan ‘gjemme’ (Anna Oline Andersen, henge sammen med norrønt ydda, muntlig oppl.). Til det siste forslaget, ‘stikke ut’ (om odde el. nes). På sin veg jfr. det norrøne subst. hulda, ‘noe som gjennom systemet av håer, tjern og dekker el. skjuler’; ‘dekke’. Sml. Dagdylju, sjøer danner elva svært mange odder Hørta m.fl. og formasjoner som kan rettferdiggjøre en slik tolkning. Se også Hadtanjohke; Hyllbekktjønna [hyll`bekk’kjønna] Hyllingen. (med Nedre og Øvre) (1, Nedre og Øvre Hyllbekktjønna) Tjern nordvest Hyddhåen [hydd`hå:’n] Utvidelse av elva for Støa i Kvikne, Tynset kommune. Hydda (s.d.) før utløpet i Glåma nord for Også skrevet Hyllbekktjørnan. Fra Aursunden. Til sisteleddet, se hå. tjernene renner Hyllbekken ut i Orkla. Førsteleddet er antakelig det samme Hyddkleppen [hydd`klæpp’n] Fjell som i elvenavnet Hylla (s.d.). (2) Tjern øst for Viglsjøen i Tydal kommune, på nordøst for Brekken (ved Dagvolsjøen) grensen mot Sverige, 1069 moh. Til i Røros kommune. Også herfra renner førsteleddet, se Hydda. Andreleddet er det en bekk ved navn Hyllbekken, med klepp, s.d. utløp i Hydda. Her kommer kanskje førsteleddet av elvenavnet Hydda (s.d.). Hyddkroken [hydd`kro:ken] Seter ved Hydda (s.d.) i Røros kommune, nær Hylleråsen [hyllerå:s´’n] Bygd på svenskegrensen nordøst for Gruvsjøen. østsiden av Engeren i Engerdal Elva danner en stor sørlig bue (krok) her, kommune, sør for Heggeriset. Til før den fortsetter mot nordvest. førsteleddet i navnet, se Hylla.

Hyddsjødalen [hydd`sjøda:’l.n.] Hyllhammaren [hyll`hämmär.n.] (sørsamisk Hadtandurrie) Dalføre Fjellhammer nord for Hylleråsen i ovenfor Storhyddsjøen (s.d.) i Tydal Engerdal kommune (på sørsiden av kommune. Førsteleddet i navnet er Hylla, sør for Svartåsen), ca. 690 moh. dannet av elvenavnet Hydda (s.d.). Til navnet, se Hylla og håmmår.

Hylla [hyll`a / hyll´a] Bekk, mindre Hyllingen [hyll`ingen] (med Øvre elv i Engerdal kommune, med utløp Hyllingen) Innsjø i Røros kommune, i Engeren (s.d.) sørøst for Heggeriset. nordøst for Brekken. Gjennom denne Navnet kommer ifølge NSL, 230 trolig av renner elva Hydda (s.d.), som har gitt norrønt hella (‘helle’, ‘steinhelle’; ‘avsats navn til sjøen. Hyllingen er også navn på i fjellvegg’). Men det fins en annen fjell i Holtålen (på grensen til Tydal). tolkning som passer minst like godt til det delvis svært steinete terrenget

165 JON OLAV RYEN H Hyllingsdalen [hyll`ingsda:’l.n.] Elva “snører seg sammen” der den Dalstrøk i Røros kommune, øst renner gjennom de trange passasjene og sør for Hyllingen (s.d.). Del av ned mot Atna. Mot den siste tolkningen landskapsvernområdet Skardsfjella og taler riktignok tonelaget (tonelag 2 i Hyllingsdalen (s.d.). hysje/høsje, tonelag 1 i Hyrsa), men dette kan ha skiftet ved overgang fra fellesnavn Hyllingstjønna [hyll`ingskjønna] til egennavn. Tjern øst for Øvre Hyllingen i Røros kommune. Til navnet, se Hyllingen. Hyttbekken [hytt`bekken] Bekk i Engerdal kommune, med utløp i Hyllingsvola [hyll`ingsvo:la] Fjell Femunden (s.d.) ved Femundshytta. nordøst for Øvre Hyllingen og Til betydningen, se Hyttelva. I Oppdal Hyllingstjønna i Røros kommune, 965 (vest for Gjevillvatnet) heter det også moh. Til navnet, se Hyllingen. Hyttbekken (og Hyttdalen), men der henger navnet antakelig sammen med Hyllsjøen [hyll`sjy:’n] Innsjø i Engerdal hytte i betydningen ‘naken bergpynt’, kommune, øst for Heggeriset. Herfra ‘fjelltopp’ (sml. Snøhetta). Tilsv. renner Hylla (s.d.), som har gitt sjøen betydning finner vi i navnet Hyttdalen navn. på Dovrefjell.

Hylltjønna [hyll`kjønna] Tjern i Hyttdalen Se Hyttbekken. Engerdal kommune, sørvest for Engerdalssætra (på østsiden av Hyttelva [hytt`ælva] (1, også kalt Bujotskarven). Tjernet er lite, og ikke Hyttåa) Elv i Engerdal kommune. navngitt på alle kart. Hylltjønnbekken Renner den korte passasjen fra renner herfra (med utløp i Engeråa), og Drevsjøen til Vurrusjøen (s.d.). (2) Elv må ha fått navnet fra dette tjernet. Til i Røros kommune. Også denne elva førsteleddet, se Hylla. renner en kort strekning, fra Hittersjøen gjennom Bergstaden og ut i Håelva Hyrsa [hy:sj´a / -´e] (Hørsa) Elv i Stor- (s.d.). Førsteleddet er hytte i betydningen Elvdal kommune. Renner ut i Atna (s.d.) ‘smeltehytte’ (jfr. Espelund 2005, 161- like sør for kommunegrensen til Folldal, 172). Jfr. Femundshytta og Hyttbekken. sør for Straumbu i Atndalen. Navnet er ikke tolket med sikkerhet. Én mulighet Hyttskrivargrubba er å knytte det til v. hysje, i betydningen [hytt`skri:vargrubba] Søkk, grubbe ‘suse’ (lydhermende ord). En annen (s.d.) i Gammeldalen sørøst for Telneset tolkning (Mortensson-Egnund 1920, 53) i Tynset kommune. En hytteskriver ser en sammenheng med det norrøne (dial. hyttskrivar el. bare skrivar) subst. hors (‘hest’, jfr. engelsk horse). En hadde ansvaret for regnskapet ved en tredje forklaring knytter elvenavnet til smeltehytte. Det var hytteskriveren som dial. hysje el. høsje (‘halsband til hund’). skrev under på kjøresedlene som viste

166 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL H hvor mye malm og kull som ble levert. (flere steder, bl.a. Folldal), Bråkdalshøe Nærmeste smeltehytte lå på Tolga. (Rondane, Sel), Stygghøin (Rondane, Dovre). På mange kart over Rondane Hyttåa Se Hyttelva. og omegn finnes former med - i, f.eks. Storhøi. Dette er misvisende, da det Hælfjellet [hæ:l`fjelle] (Hardfjellet) ikke har noen rot i lokale målføre. Fjell (1167 moh.) vest for Falningsjøen Det heter her Storhøe (Dovre, Øvre i Kvikne, Tynset kommune. Navnet kan Folldal) evt. Storhøa (Alvdal og Nedre være et jamføringsnavn, ut fra likheten Folldal). (2, høgde, høyde) Mindre fjell, med en hæl (bakre del av fot), med høyde; høydedrag. Sml. bl.a. Erlihøgda, Sverjesjøhøa i nord som fotbladet. Men Kvitstenshøgda (Røros), Storhøgda en annen tolkning er òg mulig, ut fra (Røros, Holtålen m.fl.), Storlihøgda formen Hardfjellet. Her kan navnet sikte (Os m.fl.), Sæterhøgda (Folldal). Skillet til at det er værhardt og stritt i dette mellom hø og høgde/høyde er ikke området, som er åpent og utsatt for vær skarpt, hverken språklig el. når det og vind. gjelder størrelsen på fjellene. Men ei hø er vanligvis betydelig større enn ei Hælfjelltjørna [hæ:l`fjellkjønna] høgde. Kombinasjon av hø og høgde (Hardfjelltjørna) Tjern ved Hælfjellet kan òg forekomme i samme navn, som i Kvikne, Tynset kommune. Til Luvhøhøgda og Hundshøgdhøa (sic!) i tolkningen, se Hælfjellet. Engerdal. Sml. også Hognsjøhøgda og Hognsjøhøa ved Hognsjøen i Engerdal. Hæradalen [hær`ada:’l.n.] Dalsøkk på nedsiden av Hussætra i Einunndalen Høen Se Storhåen (8). i Folldal kommune (på østsiden av avkjørselen opp mot setra). Til første del Høgegga Se egg. av navnet, se neste art. Høg-Gia Se Gia. Hæraholo [hær`aholo] Grop, større søkk i terrenget ved garden Hovde Høghaugtjønna [hø:g`hæukjønna] (Deruppe) ved Dalholen i Folldal Tjern i Røros kommune, nord for Pina kommune. Her, nordvest for husene ved Håsjøen. Det finnes ikke noen på garden, var det hoppbakke i 1940- Høghaugen her på kartet, men det er og 1950-åra. Førsteleddet (dial.) er flere høgder i området som tjernet kan dyrenavnet ‘hare’. Haren sprang gjerne ha fått navnet etter (f.eks. Stormyrhøgda, etter grønt om våren her. Til sisteleddet, Tamneshøgda). Jfr. Høghaugtjønn i Sel. se holo. Høgkletten [høy`klett’n] (Høykletten) hø [hø:] (høgde, høyde) f (1, hø) (1) Fjellknaus på grensen mellom Ruvende, rundaktig fjelltopp; høyt Alvdal og Folldal kommuner, vest fjell (av norrønt høð, hæð). Jfr. Storhøa for Kjemsjøen, 1272 moh. (2, også

167 JON OLAV RYEN H kalt Skardkletten) Fjellknaus sør for Høgstdagsknausen [høgs`dagsknô:s’n] Baugsberget i Alvdal kommune, 1020 Fjellknaus (1072 moh.) på Rømundfjellet moh. Fjellene (knausene) er forholdsvis i Engerdal kommune. Navnet sikter høye sammenlignet med andre kletter i til at sola står over denne knausen nærheten (se klett). midt på dagen sett fra gardene nede i bygda nord for fjellet (Søre Elvdal). Jfr. Høgkuven Se Høykuven. også Høgstdagsskardet i Stor-Elvdal og Høgstdagsåsen i Trysil. Høgloftet [hø:g`låfte] Fjellparti sør for Fremre Illmannhøe i Rondane (Sel Høgåstjønna [hø:g`å:skjønna / høy`-] kommune). Til navnet, se Overloftet. (1) Tjern i Tynset kommune, sørøst for Lonåsen (sør for Tverrvola). (2) Tjern i Høgpiken [hø:g`pi:ken] (1) Berg, Rendalen kommune, øst for Sjølisand. I fjellknaus sør for Vonsjøen i Engerdal begge tilfeller ligger tjernet ved Høgåsen. kommune (Grøtådalen), 1021 moh. (2) Også navn på tjern i Ringebu. Sml. Haug nordvest for Rismosjøen i Hådalen Høyåstjønna. i Røros kommune (sørøst for Rybrua), ca. 635 moh. Sisteleddet er ent. bestemt Høisen [høys´’n] (Høysen, Høsgarden; form av pik (s.d.), ‘spiss fjellknaus’. Nordre og Søndre) Garder i Os kommune, sør for Nøras utløp i Glåma Høgranden [hø:g`rand’n / -randin] øst for sentrum. Det er nærliggende, (1) Ås, fjellrygg (1155 moh.) i Folldal men ikke sikkert, at navnet kommer av kommune, nordvest for sentrum Høsøya (s.d.), som ligger lenger nordøst (nordøst for Lonahovda). (2) Haug, langs vegen til Røros. Også slektsnavn kolle (ca. 860 moh.) i Nordre (Høisen). Se Gjermundsen 2001 A, 395. Atndalen i Folldal kommune, nord for Myldingsgjelet (øst for Veslkollhøe). Til høl [hø:l] m (Større) kulp, helst om kulp å være en rande (s.d.), dvs. ‘jordrygg’, er i elv (av norrønt hylr). Jfr. f.eks. Hølen begge forholdsvis høye, og peker seg ut i (Tufsinga i Os; Femundselva i Engerdal landskapet. m.fl.), Svarthølen (Rendalen, Folldal, Stor-Elvdal, Os, Røros), Sauhølen, Høgronden [hø:g`rånd’n] Fjell nord Bekkhølen (Folldal), Gjerdinghølen for Langglupdalen i Rondane, Folldal (Tolga), Storhølen (Tydal). Jfr. Indrebø kommune, 2114 moh. Rondanes tredje 1924, 237-238. høyeste topp, nest etter Rondslottet og Storronden (s.d.). Fjellet og toppen Hølbekktjønna [hô:l`bekk’kjønna] har en karakteristisk, spiss formasjon. Tjern på grensen mellom Alvdal Sisteleddet er det samme (her i ent.) som og Rendalen kommuner, sørvest i Rondane, s.d. for Barkald, øst for Kulhøgda. Til betydningen, se Holbekktjønna.

168 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL H Hølen Se høl. Hønnvarshøgda [hònn`va:r.s.høgda] Fjell (988 moh.) i Rendalen kommune, Hølet [hô:l´e / hol´e (Folldal)] (Holet) nordøst for Unset (nordvest for (1) Sund mellom sjøene Asmaren Kverninghøgda). Navnet er trolig og Stikkelen (nord for Storholmen) i sammensatt av horn + varde + høgde, Hodalen, Tolga kommune. (2) Myrsøkk i dvs. ‘høyden med varden som ligner et Elgådalen i Engerdal kommune (nordøst horn’. Jfr. hø (2). Hovardshøgda (s.d.) for Yttervollen ved Fjellgutusjøen). (3) ligger i samme området. Søkk sør for Svarthaugen i Øversjødalen i Tolga kommune (på østsiden av veien, Hørddalen [hôr.d.`dä:’l.n.] Setergrend nordøst for Halvtakberget). (4, Nordre i Tolga kommune, nordvest for og Søndre) Dalbotn nord(øst) for Hørttjønnan. Også (helst i Os) kalt Brydalen i Tynset kommune, nordvest Toljelia (Nesset 2009, 156). Sml. for Langkletten (ovenfor Haugsvangen, Hørtdalen. Til navnet, se Hørta. på sør- og nordsiden av Jobekken). (5, Holet) Dalsøkk sørvest for Stadsbuøyen Hørsa Se Hyrsa. i Nordre Atndalen, Folldal kommune (på vestsiden av fylkesveg 27). Lokalt er Hørta [hôr.d.`a (Tolga) / hôr.t.`a (Os)] navnet sikkert også brukt andre steder. Elv i Tolga kommune, med utløp i Glåma Til betydning og bruk ellers, se hol II. (s.d.) nordøst for Erlia (ved Erliøyan). Navnet kan komme av gammelnorsk Høllbrøttet Se Hellbretsåa. hulda (‘den skjulte, bortgjemte’), dvs. ‘den skjulte elva’ (Nesset 1999). Elva Høltjønna [hô:l`kjønna] Tjern ved renner i en lengre strekning gjennom Kvilten i Engerdal kommune (øst for myrlandskap, innunder høye landtorver. Bjørklund). Navnet sikter helst til at Tilsv. elvenavn fins to steder i Holtålen tjernet ligger i et tydelig søkk i lendet (Holda, Holta). T. Nesset har tidligere (tjernet ligger på ei lita myr), sml. neste tolket elvenavnet ut fra dial. hærder, art. Jfr. hol II. Høltjønna er også navn på ‘reipkrok’. Dette kunne i så fall sikte til tjern i Midtre Gauldal. Se òg Holtjønna. bakevjene i elva (Nesset 1974, 143). Sml. Dagdylju. Hølvolltjønnan [hô:l`våll’kjønnan] To tjern i Holtålen kommune, nordøst Hørtdalen [hôr.t.`dä:’l.n.] Setergrend i for Rugldalen, ved grensen til Røros Os kommune, nord(øst) for Hørtjønnan. kommune (det søndre tjernet ligger I Tolga gjerne kalt Oslia. Sml. Hørddalen. delvis i Røros). Navnet kommer av Til navnet, se Hørta. Hølvollen vest for tjernene. Førsteleddet er her antakelig høl i betydningen ‘hull’, Hørttjønnan [hôr.t.`kjønnän] To ‘grop’ e.l. (Rygh 1901, 214; sml. hol II). tjern på grensen mellom Tolga og Os Til andreleddet, se voll. kommuner, vest for Anvisåsen. Til navnet, se Hørta.

169 JON OLAV RYEN H Høsa [hø:s`a] Elv i Røros kommune, av vann på nesten alle kanter. Glåma gjør med utløp i Glåma (s.d.) ved Høsøya. en stor sving her. Høsøien (dat.) er brukt Navnet er ikke sikkert tolket. Det som slektsnavn (Veka 2000, 204). Høsøya kan kanskje komme av subst. høse er også gardsnavn. Sml. Høisen. (‘innsnevring av bekk el. elv’) el. v. høse (‘puste tungt’, dvs. et lydmalende ord). Høvringsvatne [høv`ringsvatne] (med Jfr. NE, 115; NSL, 232. Søre Høvringsvatnet) Tre større tjern i Rondane (nasjonalpark), sørvest for Høsenfjellet [hø:s`’nfjelle] Fjell (921 Bråkdalen i Sel kommune. Første delen moh.) i Os kommune, øst for sentrum av navnet kommer antakelig av høvre, en (vest for Høskletten). Navnet henger gammel betegnelse på høyder og fjell (egl. sammen med Høsa (s.d.). Kalles ellers om del på hesteselen, bue over ryggen helst Sundhøgda. på hesten). Men navnet kan òg henge sammen med hafr, ‘bukk’ (se Haveren). Høsfjellet [hø:s`fjelle] Fjellknaus (939 Setergrenda Høvringen ligger (nord)vest moh.) sørøst for Høsøya (nordvest for for tjernene. Vatne er flert. av vatn. Jfr. Hallstenshøgda) i Røros kommune, ved Indrebø 1924, 100-101; NSL, 233. grensen til Os. Til navnet, se Høsa, som har sine kilder øst og sørøst for fjellet. Høyberget [høy`bærje] (Høgberget) Berg (s.d.) øst for grenda Snerta i Høskletten [hø:s`klett’n] Fjellknaus Engerdal kommune, 903 moh. Også (1015 moh.) i Os kommune, øst for gardsnavn (Engerdal, Tynset). For øvrig Røste og Høsenfjellet. Navnet kommer vanlig navn ellers i kommunene vest av Høsa (s.d.). Høsvollen ligger sør for for vårt distrikt (Nord-og Sør-Fron, Sel, kletten, nede ved elva Nøra. Kletten er Ringebu). Se også Hasundskåra. òg delvis kalt Huskletten, etter navnet på søndre del av Høsgarden, Husgarden Høye [høy`e] (Søndre Høye; Midt- (Gjelsvik 1936, 21). På enkelte kart Høye) Garder på Bergset i Rendalen feilaktig skrevet Høstkletten. Til kommune, sør for Øvre Rendal kirke. sisteleddet, se klett. Gardene ligger ved en stor gravhaug, og kan ha fått navn etter denne (Bergstøl Høsta Se Hausta. 2008, 103).

Høstdalen Se Haustdalen. Høykuven [hø:y`ku:ven] Fjell (1213 moh.) i Alvdal kommune, nordvest for Høsøya [hø:s`øya] Grend ved Glåma i Dølbekksætran (øst for Kampan). Fjellet Røros kommune, sørvest for Bergstaden. er ganske høyt i forhold til toppene Navnet (‘sletta ved Høsa’) er sammensatt ellers i området. Det kan òg tenkes av elvenavnet Høsa (s.d.) og øy (s.d.). at førsteleddet sikter til tørket gras, Ved Høsas utløp i Glåma like nedenfor slik at navnet betyr ‘haugen med høy’, grenda er det et stort landområde omgitt ‘høysåten’ e.l. Til sisteleddet, se kuv.

170 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL H Høykuvtjønna [hø:y`ku:vkjønna] Også kjent fra svenske stedsnavn. Sml. (Høykuvtjønnan) Tjern i Alvdal Indrebø 1924, 241; NSL, 234. kommune, sørvest for Høykuven (s.d.) og Røskåsen. Navnet blir brukt dels i ent., Håa Se Håsjøen. dels i flert. (-tjønnan). Det har vært flere tjern her, men de minste er i ferd med å Håan [hå:`än / hå:`an] (1) Flere små gro igjen. tjern sør for Stråsjøen i Sølndalen i Alvdal kommune. (2) Utvidelse av Høysen Se Høisen. Glåma ved Sundet, vest for Kvitsanden i Røros kommune. (3) Bekkeos, del av Høyåstjønna [høy`å:skjønna] (1) Lonsjøen, nord for Lonåsen i Tynset Tjern i Hodalen, Tolga kommune kommune. (4) Tjern (egl. utvidelse av (øst for Drengen og fylkesvegen). Bursjøen) øst for Sorken i Engerdal (2) Tjern øst for Vingelsåsen i Tolga kommune. (5) Tjern sør for Forollsjøen kommune, (nord)øst for Storbrentegga. i Dalsbygda i Os kommune. (6) Tjern Jfr. Høyåsmyran og Høyåsfloen øst og nord for Viglen i Røros kommune. nordøst for tjernet. På enkelte kart Navnet er flert. av hå, s.d. skrevet Høysnartjønna, men dette navnet ser ikke ut til å være brukt Håbudammen [hå:`bu:dammen] av bygdefolket. (3) Tjern nord for Vik i søndre del av Sølensjøen, Vingelsåsen i Tolga kommune. Det Rendalen kommune, sør for Vesthåen. ligger fire tjern på et myrområde her Navnet viser til ei fiskebu (Håbua) på (de andre tre er trolig ikke navnsatt). sørvestsiden av Vesthåen. Sisteleddet Dette må være det samme tjernet som tyder på at vannet er oppdemt. Til er omtalt hos Venås 1987, 257. Garden førsteleddet, se ellers hå. Høyås (Grubba) ligger på østsiden. Alle tjernene (1-3) ligger i nærheten av en Hådalen [hå:´da:’l.n.] Dalføre i Røros høyere ås el. kolle. Se òg Høgåstjønna. kommune, langs Håelva (s.d.). hå [hå:] m/f Stille vann, vik; tjern. Håelva [hå:´ælva] Elv i Røros kommune. Vanligvis om utvidelse av elv el. del Renner fra Rambergssjøen gjennom av større sjø. Ordet er typisk for Rismosjøen og senere ut i Glåma (s.d.) Nord-Østerdal, Femundsmarka og ved Bergstaden. Navnet kommer av Øvre Gauldalen. Jfr. Østerhåen (del hå, s.d. (det er svært mange håer i av Sølensjøen, Rendalen), Storhåen vassdraget). Første delen av elva heter (flere steder, bl.a. Os og Røros), Håan også Flatelva. Mellom Rambergssjøen (bl.a. Alvdal), Galthåen, Grislehåen, og Rismosjøen kalles elva delvis Krokåthåen, Valhåen (Engerdal), Dalselva, kanskje med bakgrunn i Blæsterhåen, Bredalslihåen, Høshåen alle navnene på - dal i dette området (Os), Rihåen, Feragshåen, Skjevhåen (Skjevdalen, Tørresdalen, Sevatdalen, (Røros), Gaulhåen (Holtålen) m.fl. Mølmannsdalen).

171 JON OLAV RYEN H Håen [hå:´’n] (1) Vik i nordre enden av året etter (Gjermundsen 1999, 173). Til Stikkelen i Hodalen, Tolga kommune. sisteleddet, se rabb. (2) Vik i østre del av Nedre Tallsjøen i Tolga kommune. (3) Elveos sør i Håkkåtjønna [håkk`åkjønna] Tjern ved Finnstadsjøen i Rendalen kommune. Falningsjøen i Kvikne, Tynset kommune. (4) Tjern vest for Rødalen i Tynset Tjernets form kan minne om en krok el. kommune, ved grensen til Folldal hake (dial. håkkå). (nord for Vesl-Marsjøen). (5) Lon, vik i søndre del av Langsjøen i Engerdal Håkonsgjeltvollen [hå:k`ons’jell*våll’n] kommune, ved Sømåas utløp. (6) Tjern (1) Seter i Vangrøftdalen i Dalsbygda, mellom Sorken og Elgådalen i Engerdal Os kommune (nord for Brøttet). (2) kommune, sør for Nordersjøen (egl. Seter sørvest for Søndre Hanksjøen utvidelse av Småsjøelva). (7) Vik, høl i i Dalsbygda, Os kommune (Urda). sørøstre enden av Storsjøen i Hodalen, Gardsnavnet Håkonsgjelten er antakelig Tolga kommune (vest for Olasvollen). etter samme Håkon Perssen som er Også navn på vik (elveutvidelse) i Tydal. omtalt under Håkkårabben. Se ellers gjelt Til navnet, se hå. og voll.

Håholmen [hå:´hålmen] (1) Større Håkonsvollen [hå:k`onsvåll’n] Seter holme sør i Sølensjøen i Rendalen øst for Søndre Hanksjøen i Dalsbygda kommune. Holmen ligger mellom i Os kommune. Setra hører til garden Vesthåen, Østerhåen og Storhåen, og har Håkonsgjelten (se ovenfor). Til en mengde viker. (2) Holme i Galthåen sisteleddet, se voll. (nordre del av Galtsjøen) i Engerdal kommune. Til førsteleddet, se hå. Håkåtjønna [håkk`åkjønna] Tjern nord for Øversjødalen i Tolga kommune, Håkkårabben [håkk`åräbben] Fjellrygg nordøst for Brennrabben (nær grensen (1042 moh.) vest for Vangrøftdalen, til Os). Navnet skal gå tilbake på en (sør)øst for Bratthøa, i Dalsbygda i finne ved navn Håkkå som gikk seg ned i Os kommune. Det er mannsnavnet myrområdet her (Venås 1987, 260). Håkon som ligger til grunn for dette stedsnavnet. Håkon (Haagen) Perssen Håmmåla, Håmmålsfjellet, var 11. desember 1744 på tur til Håmmålvoll Se Humla, Hummelfjellet, Dalfjellet for å hente mose sammen Hummelvoll. med sønnen. Mosen lunnet de her på rabben. Et voldsomt uvær med snøfokk håmmår [håmm`år / hômm`ôr / satte inn, så de måtte lesse av igjen all hämm`är / håm`år] (hammar) m mosen og kjøre uten lass hjemover, Hammer, fjellknaus, bratt bergvegg trolig med hver sin hest. Sønnen kom (av norrønt hamarr). Vanlig (del av) hjem i live, mens Håkon ble funnet stedsnavn over hele vårt distrikt, ofte omkommet ved Nørderhogna i april i flert.formen Hamran, men også

172 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL H Håmmåren. I Engerdal og Rendalen ofte Håmohåen. Det ligger flere håer i dette skrevet hammar (bl.a. Hundshammaren; området. Til mellomleddet, se mo. Rangkløvhammaren). Håneset [hå:´nesse] (1) Garder øst og Håmmårbotntjønna nordøst for Høsøya i Røros kommune. [håmm`årbått’nkjønna] Tjern nordvest Navnet kommer av neset (Nedre for Korssjøen i Røros kommune, på Håneset) som Håelva danner i møtet nordsiden av vegen mot Narjordet med Glåma nord for gardene. Hånes (sørvest for Åbbårtjønna). Tjernet ligger og Haanæs brukes som slektsnavn. (2) i en dalbunn med bratte hamrer rundt Nes i sørenden av sjøen Feragen i Røros (jfr. forrige art.). kommune. Sør og vest for neset ligger Feragshåen. Se ellers hå og nes. Håmmårhøa [håmm`århø:a / hômm`ôr-] (1) Fjell øst for Rødalen Håneskletten [hån´esklett’n] Fjellknaus og Rødalshøa i Tynset kommune, nordvest for Grimsbu i Folldal 1243 moh. (2) Fjell nordøst for Stor- kommune (vest for Kjølsætran), 1219 Nappsjøen i Kvikne i Tynset kommune, moh. Navnet må antakelig komme av 1018 moh. Navnet er sammensatt av etternavnet Hånes (se forrige art.), men håmmår og hø (s.d.). bakgrunnen for navnesettingen er ellers ukjent. Til sisteleddet, se klett. Håmmårtjønna [håmm`årkjønna / hômm`ôr-] (1) Tjern sør for Brekken Hånesåsen [hån´eså:s’n] (1) Ås, i Røros kommune, øst for Hagavika. høydedrag sørvest for Bergstaden i (2) Tjern mellom Rien og Viglsjøen Røros kommune. Toppen av selve i Røros kommune, nord for Røsjøen. åsen er også kalt Svendsvollseterhøgda (3) Tjern sørøst for Lorthåen ved (810 moh., av Svensvollen i sørvest). Hyllingen i Røros kommune. (4) Tjern (2) Navnet er òg brukt om grendelaget øst for Kåsa i Tolga kommune (sørvest (Håneset, Tamnesvollen m.fl.) sørvest for for Langtjønna). (5) Dss. Baskottjønna toppen av selve åsen. Se ellers Håneset. (s.d.) ved Rykroken i Folldal kommune. Tjernene har fått navn etter en fjellknaus Hårenna [hår`renna] (Hårrenna) (1) (håmmår, s.d.) i nærheten. Også navn på Elv i Rendalen kommune, med utløp tjern i Sør-Fron og Midtre Gauldal. i elva Rena (s.d.) ved Hornset. (2) Dypt elvefar i et parti av elva Hårenna Håmohåen hå:`mo:hå:’n] Tjern, hå i Rendalen kommune (se ovenfor), (s.d.) ved elva Holas utløp i Langsjøen, naturreservat fra 1993. Barskogsområde Tolga kommune. Til å begynne med har med spesiell kombinasjon av kalk, navnet ganske sikkert vært bare Håen. skygge og fuktighet. Sjeldne planter Via Håmoen (det vanlige navnet på som myskemaure, dalfiol, storrapp garden Nesmoen på nordsiden av håen) og taigastarr m.fl. Navnets førsteledd har navnet etter hvert endret seg til kommer trolig av gammelnorsk hár

173 JON OLAV RYEN I (‘høy’; også ‘dyp’). Dette kan sikte til tilhører et større system av sjøer, tjern elvas sterke fall ned i selve Rendalen og håer som utgjør et sammenhengende og de dype kløftene den passerer. vassdrag fra Feragen til Glåma ved Elvenavnet kan også tenkes å være Bergstaden (jfr. bl.a. Rambergssjøen, direkte avledet av Harsjøen (s.d.), som Håelva). Vestre del av sjøen heter Håa Hårenna kommer fra. Sisteleddet er (med Grunnhåa). I Trysil finner vi renne (‘grøft’, ‘avløp’). Nordre Håsjøen. Se ellers hå.

Hårregga [hårr`egga] (Håregga) Egg, Håvardskollen [hå:v`a:r.s.kåll’n] Ås, åsrygg mellom Østerbekken og Kvern- fjellknaus (1144 moh.) nordøst for bekken i Narjordet i Os kommune (øst for Borkhussætra i Setaldalen, Folldal Kølbotnegga) ca. 760 moh. Egga er mar- kommune. Førsteleddet er trolig kant i landskapet. Navnet kommer mest mannsnavnet Håvard. Men det kan sannsynlig av hár, ‘høy’ (jfr. forrige art.). òg tenkes at det skal tolkes som Det offisielle navnet Hårråegga (av hårrå, Hovardshøgda (s.d.). Til sisteleddet, se ‘hare’) har antakelig oppstått fordi det kolle. opprinnelige navnet ikke har vært forstått. Iggeltjørna [igg`’lkjønna] Tjern i Hårrå- Se òg Hara- og Hæra-. Tylldalen i Tynset kommune, sør for Eggevola. Førsteleddet kommer av igle, Hårråberget [hårr`åbærje] Berg (s.d.) (leddorm av klassen Hirudinea). Igler er ovenfor (sørvest for) Saravollen i tidligere brukt i folkemedisinen til å suge Nørdalen, Os kommune, ca. 815 moh. blod. Tjernet i Tylldalen har en form Førsteleddet er dyrenavnet hårrå, ‘hare’. som minner om ei igle, så dette kan være opphav til navnet her (jamføringsnavn). Hårråodden [hårr`å’ådd’n] Nes, Se også Ygletjønna. odde (s.d.) nord for Telneset i Tolga kommune, på vestsiden av Glåma (sør Ijsengealta Fjell (1525 moh.) nær for Øran). Jfr. forrige art. svenskegrensen i Tydal kommune, nord for Viglfjella. Det sørsamiske ordet gealta Hårset [hår.`s.et] (med Nordre, Søndre betyr ‘(snødekt) fjelltopp’. Første delen og Hårsetstua) Garder i Rendalen av navnet henger trolig sammen med et kommune, sør for Bergset. Nord(vest) ord for ‘rim’, ‘frost’ (av jijsie), men flere for gardene ligger Hårsetberget (ca. tolkninger er mulige. Sml. Bergsland/ 330 moh.). Også brukt som slektsnavn Magga 1993, 147; Sjaggo 2011, 19. (Haarseth). Gardsnavnet kommer sannsynligvis av mannsnavnet Hårek. Til Illmanndalen [ill`mannda:’l.n.] sisteleddet, se set. Dalføre i Rondane, Sel kommune, vest for Bjørnhollia. Elva Illmannåe (s.d.) Håsjøen [hå:´sjø:’n] Innsjø i Røros renner gjennom dalen. Navnet kommer kommune, øst for Rambergssjøen. Sjøen av illmenne (‘ondt menneske’), fortsatt

174 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL I kjent i lokale dial. Ifølge sagn skal det Ingartjønna [ing`a:rkjønna] Tjern i ha holdt til en morder i Illmanndalen. Engerdal kommune, vest for Granberget Navnet på dalen kan her være eldre enn (mellom Bjørbekkåsen og fylkesveg 581). elvenavnet. Kanskje kan Illmannen være Tjernet er oppkalt etter en som het Ingar. det opprinnelige navnet på fjellet som nå kalles Illmannhøe (NSL, 237). Ingebriktsvollen Se Martavollen (1).

Illmannhøe [ill`mannhø:e] (Fremre og Ingulfskletten [ing`ôl.s.klætt’n] Bratt Indre) Fjell på sørsiden av Illmanndalen fjellknaus, klett (s.d.) sør for Narbuvoll i i Rondane, Sel kommune, 1602 og Os kommune, 1137 moh. Ifølge et sagn 1643 moh. Til navnets første del, se skal en mann ved navn Ingulf (i målføret Illmanndalen. Se ellers hø. Ingøl) har rent på ski utfor det stupbratte fjellet og omkommet. Jfr. en tilsv. Illmanntjønnin [ill`mannkjønnin] hendelse i forbindelse med Solansberget Tjern i Illmanndalen i Rondane, Sel (s.d.) lenger øst i det samme dalføret. kommune. Dette er en samling på hele 14 større og mindre tjern som er bundet Ingulfsvollen [ing`ôl.s.våll’n] Seter sammen av Illmannåe. Til navnet, se sørøst for sentrum i Os kommune Illmanndalen. Vest for tjernene ligger (Nørdalen, på nordsiden av Fremre Illmanntjønne (s.d.). Nøra), mellom Stillbakkvollan og Gammelvollan. Setra har tidligere tilhørt Illmannåe [ill`mannå:e] Elv i Rondane, Nysen (Nystu) i Dalsbygda. Navnet på Sel kommune, med utløp i Stormyldinga vollen kan kanskje være etter Ingulf (s.d.). Til navnet, se Illmanndalen og å. Hallstenssen (1875-1958), som var fra Nysen. Se ellers voll. Illmyra [ill`my:ra] Myrstrekning i Tynset kommune, nordvest for Inna [inn`a] (med Litlinna) (1) Elv Finnstadsjøen. Førsteleddet ill betyr som renner fra Stor-Innsjøen i Kvikne i ‘vond’, ‘lei’, her vel fordi myra er bløt og Tynset kommune og ut i Orkla (s.d.) ved vanskelig å krysse. Innset i Rennebu kommune. (2, Litlinna) Mindre elv, bekk som renner fra Litl- Illmyran [ill`my:rän] Myrområde Innsjøen i Kvikne i Tynset kommune, i Alvdal kommune, nordøst for med utløp i Inna (se ovenfor) like nord Dølbekksætran. Til navnet, se Illmyra. for Stor-Innsjøen. Inna kan bety ‘den som kommer langt innenfra’ (NE, 118). Et Illmyrkletten [ill`my:rklett’n] Klett annet forslag knytter navnet til en gammel (s.d.) nordøst for Dølbekksætran indoeuropeisk rot eis med betydningen i Alvdal kommune, 954 moh. Til ‘fare fort fram’. I så fall er elvenavnet meget førsteleddet, se Illmyra. gammelt (Venås 1987, 262).

Imsa Se Messelta.

175 JON OLAV RYEN I Innerdalsvatnet [inn´erda:l.s.vatne] På hammeren har det lett for å legge Kunstig oppdemmet sjø i elva Innas løp, seg is. Hammeren ligger mellom nordvest for Stor-Innsjøen i Kvikne i Vardhammaren og Skordalshammaren. Tynset kommune. Gjennom Innerdalen (‘den indre dalen’) renner Inna Isteren [ist`er.n.] Innsjø i Engerdal (s.d.). Folk på Kvikne sier like gjerne kommune, vest for sørspissen av Innerdalsmagasinet om sjøen. Femunden. Del av naturreservatet Bjørnberga og Isteren (s.d.). Sjøen er Innertjørna [inn`erkjønne] fiskerik; særlig kjent for sportsfiske (Instetjørna) Tjern i Folldal kommune, ved Isterfossen i sørenden. Navnet kan nordvest for Marsjøen. Tjernet ligger komme av treslaget ister (istervier, Salix innerst (lengst “inne”, dvs. lengst mot pentandra). Ister kan imidlertid også nord) av en rekke mindre vann i bety ‘innvollsfett’. Navnet kan i så fall ha Setaldalen. oppstått med henspilling på god og fet fisk fra sjøen. Et tredje forslag knytter Innset [inn`set] Bygd i Orkdalen, sjønavnet til det tyske ordet Inster, som Rennebu kommune, sørøst for Ulsberg. betyr ‘krås’ (magesekk hos fugler). At Tidligere en del av Kvikne (s.d.). stedsnavn betegner kroppsdeler, er ellers Første del av bygdenavnet kommer av ikke uvanlig (Nystu 1974, 130). elvenavnet Inna (s.d.). Til sisteleddet, se set. Ivakammen Se Digerkampen (2).

Innsjøen Se Stor-Innsjøen og Litl- Ivarsvollen [i:v`a:r.s.våll’n] (1) Seter i Innsjøen. Tolga kommune, mellom Bjørsjøen og Bjørkåsen (Bjørsjølia). (2) Seter i Tolga Instetjørna Se Innertjørna. kommune, i Lettingslia sør for Storsjøen i Hodalen. (3) Seter i Os kommune, Irgensvollen [irg´ensvåll’n] Seter Oslia / Hørtdalen (øst for Strandvollen). vest for Anvisåsen i Os kommune, (4) Setervoll i Os kommune, Oslia / nordøst for Hørttjønnan. Setra tilhører Hørtdalen (øst for Rønningsvollen). Irgensgarden i Os. Navnet er etter Navnet er sammensatt av gen. av blikkenslager Henning Irgens, som mannsnavnet Ivar og voll. overtok Moseng Søndre (senere kalt Irgensgarden) i 1843. Irgens-navnet (tysk Ivavollen [i:v`avåll’n] Seter øst for Jürgens) kom til Røros med Johannes Unndalsvatnet i Oppdal kommune. Irgens (d. 1659), direktør ved Røros Ivabekken kommer fra Ivakvelvet nordøst kobberverk. for vollen og renner ut her. Ivavollen er òg seternavn i Midtre Gauldal. Ishammaren [i:s`hämmär.n.] Håmmår Førsteleddet er mannsnavnet Iva (Ivar). (s.d.), fjellknaus nord for Lomnes i Til sisteleddet, se voll. Rendalen kommune, ca. 515 moh.

176 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL J Ivervollen [i:v´ervåll’n] Gardsbruk Jamttjønna [jamt´kjønna] Tjern i nord for Ruglsjøen i Røros kommune, Øversjødalen i Tolga kommune, sørøst på østsiden av fylkesveg 30 (Rugldalen). for Søndmørtjønna. På østsiden av Førsteleddet er mannsnavnet Iver. Til tjernet ligger Jamtenga. Til navnet, se sisteleddet, se voll. neste art.

Jaggelhøa [jagg`’lhø:a] Fjell nordvest Jamtvollen [jamt´våll’n] Gard på for Heggeriset i Engerdal kommune, nordsiden av Aursunden i Røros 1045 moh. Navnet kan komme av jagle kommune, mellom Evavollen og (‘tygge’; ‘klippe’), men det er usikkert hva Kokkvollen. Navnet, som også fins dette i så fall sikter til. Til sisteleddet, se i Holtålen, er sammensatt av jamte, hø. ‘innbygger fra Jämtland’ og voll (s.d.). Både Jamtvoll og Jamt er vanlige Jakob Monsavollen [ja:k´op slektsnavn i Røros. Førsteleddet Jamt måns´avåll’n] (Galåvollplassen) Gard i finnes ellers i stedsnavn også mange Galåa i Røros kommune. Navnet er etter andre steder, særlig i Trøndelag, f.eks. den første brukeren, Jacob Mogensen Jamtbekken, Jamtmoen, Jamtfloen, Catz (1686-1775). Se Kvikne 1957, 76. Jamthaugen, Jamtmyra (Røros), Jamtgjeltodden, Jamtenga, Jamtgarden Jakobstjønna [ja:k´opskjønna] (Tolga), Jamtsætra (Oppdal), Jamtløkkja (Jakobstjønne) (1) Tjern i Engerdal (Midtre Gauldal). Navnene vitner om kommune, nordøst for Sorken. Navnet samkvem og bosettingsmønster på er oppkalt etter Jakob Sorken, som tvers av riksgrensen, ofte i forbindelse bygslet tjernet fra statsskogene og med folk som kom og tok seg arbeid på satte ut fisk her. Han druknet senere i gruvene. Sml. Veka 2000, 211. Fjellgutusjøen (Venås 1987, 262). (2, Jakobstjønne) Tjern i Folldal kommune, Jegerhøe [jæ:g´erhø:e / jæg’rhø:´e] mellom Fjellsyn og Folla ved Dalholen. (Gygerhøe) Fjell vest i Grimsdalen (nord Navnet skal komme av at en som het for Verkjessætre) i Dovre kommune, Jakob, druknet her. Tjernet er inntegnet, 1388 moh. Navnet Jegerhøe gir i men ikke navngitt, på kartet. utgangspunktet god mening, ut fra jakt- og fangsttradisjonene i området. Det kan Jakopåsen [ja:k´opå:s’n] Ås (946 moh.) likevel hende at fjellet opprinnelig het i Dalsbygda i Os kommune, øst for Gygerhøe, men at dette har blitt endret Vangen. Navnet er etter en som het fordi navnet etter hvert ikke ble forstått. Jakob, uten at det er nærmere kjent hvem Gygerhøe kommer av norrønt gýgr, som dette var. betyr ‘trollkjerring’, ‘jotunkvinne’. Dette kan sikte til steinformasjoner e.l. som Jamt- Se Jamtvollen. kan minne om troll (sml. Trolltinden). Nedenfor toppen ligger sju hvite steiner kalt Gygergeiten. Til sisteleddet, se hø.

177 JON OLAV RYEN J Jehanhaugen [je:`anhòu’n] Gard i kommune, (Hørddalen). (2) Seter vest Alvdal kommune (Plassen), sør for for Milskiftet i Tolga kommune, mot Samuelshaugen. Navnet er etter den først grensen til Os. Navnet knytter seg til brukeren, Johan Andersen Grimsbu en som het Jens-Jo (‘Jo, sønn av Jens’ (1767-1841). Navnet Johan er i målføret el. kanskje ‘Jo av Jensslekten’). Til gjerne blitt uttalt Jehan. sisteleddet, se voll.

Jehansdalen [jehans´da:’l.n.] Jensloken [jens´lo:ken] Pytt, lok (s.d.) Dalstrekning mellom Fallet og Sletten i sør for Elgå i Engerdal kommune, øst Folldal kommune, sør for sentrum. Her for fylkesvegen (ca. 900 m nordøst for renner Jehansbekken. Navnet kommer Treelvhølen). En som het Jens, er opphav av mannsnavnet Johannes, i målføret til navnet. Jehans. Antakelig er det Jehans Ryjord fra Dovre (f. ca. 1614) det siktes til. Han Jensvollen [jens´våll’n] (1) Garder ved var den første brukeren i Fallet Nordre Glåmos (sentrum) i Røros kommune, (Hemmi-Fallet). Jfr. Streitlien 2001, 410. nordøst og øst for Krokhølen. (2) Gard på østsiden av Storhittersjøen i Røros Jehansskardet [jehans´ska:le] Fjellskar kommune, trolig oppkalt etter en på grensen mellom Folldal og Alvdal smelter ved smeltehytta i Bergstaden, kommuner, sør for Kyrkjekletten. Til Jens Mortensen (f. 1631). (3) Gard i sisteleddet, se skard. Jehans (jfr. forrige Elgådalen i Engerdal kommune. Også art.) er trolig etter Johannes Oleson gards- og seternavn i Tydal og Ringebu (1791-1890), som var gardbruker på (Jensvollan). Jensvoll (Jensvold) er brukt Stadsbuøyen Nordre (Uppistugu). som slektsnavn. Gardene er oppkalt etter en som het Jens. Til sisteleddet, se voll. Jehanstjønne [jehans´kjønne] Tjern i Nordre Atndalen i Folldal kommune, Jerpstenen [jær*p`ste:n’n] Stor stein sør nordøst for Fallet. Tjernet ligger på for Sjøli i Rendalen kommune. Steinen vestsiden av fylkesvegen. Sør for ligger inn mot land i Storsjøen, mellom tjernet, vest for Fiskedammen, ligger Granlund og Nordsveen. Ifølge et sagn Jehanshaugan. Til navnet, se Jehansdalen. skal en jutul ha kastet denne steinen tvers over sjøen etter ei jerpe (skogfugl Jensasætra [jens`asæ:tra] Seter på størrelse med ei rype). (setervoll) i Folldal kommune, nordvest for Geitryggen (sør for Håneskletten). Jervbekken Se Jervtjønna. Navnet knytter seg til gardsnavnet Jensan (Brandplassen, Bekken). Brukerne her Jervmyre [jærv`my:re] Myr nordøst het Jens i flere generasjoner. for Fallet i Folldal kommune (nord for Bjørnbasket). Til navnet, se flg. art. Jensjovollen [jens´jovåll’n] (1) Seter nord for Erlia og Bjørkkletten i Tolga

178 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL J Jervstenen [jærv`ste:n’n] Større stein 1,5 i så fall til terrenget her (om egg el. km sørøst for Kvilvangen i Os kommune terrengformasjon som ligner ryggen på (ved Hollstien nordøst for Kjøllan, på ei geit, sml. Geitryggen). vegen opp mot Hollsætra). Ettersom navnet er knyttet til en bestemt stein, er Johannesvollen [jo:`hannesvåll’n] bakgrunnen antakelig en hendelse her (1) Seter i Røros kommune, mellom med rovdyret jerv. Stormolingas og Litlmolingas utløp i Aursunden, nord for Helgsjøen. (2) Gard Jervtjønna [jærv`kjønna] (Øvre og nordøst for Orvos i Røros kommune, øst Nedre) Tjern sør for Dagvolsjøen i for Hjulmakerholmen. Navnet er etter en Røros kommune, øst for Brekken. som het Johannes. Til sisteleddet, se voll. Rovdyret jerv har ferdes mye i traktene her. Andre stedsnavn i nærheten vitner Johaugahøgda [jo:´hæuahøgda] Fjell om det: I øst ligger Jervbekkhåmmåren sør for Bolagen i Røros kommune, 1168 (930 moh.); fra tjernene renner moh. Fjellet kan være oppkalt etter en Jervbekken ned i Vaula. som ble kalt Jo Hauga, eller etter en haug, Johaugen (som også er gardsnavn Jervåsmoen [jærv`å:smo:’n] (1) Slette i Dalsbygda i Os). Til sisteleddet, se hø øst for Bjøreggan og Bjøra i Tolga (2). kommune (nordvest for Dølmovollen). (2) Skogsområde nord for Bjøreggan i Jokumsvollen [jo:k´umsvåll’n] Seter i Tolga kommune, vest for Bjøra (øst for Røros kommune, sør for Nedre Håneset. Hujaregga). Stedene ligger i nærheten Navnegrunnlaget er mannsnavnet av hverandre, øst for Erlia og Glåma. Jokum. Se ellers voll. En skulle ut fra navnet vente å finne Jervåsen i nærheten. Merkelig nok er Jo-Larsavollen [jo:la:r.s.´avåll’n] Seter dette ikke tilfelle. Men området består ved Bergstaden i Røros kommune av mange åser og koller, og en av disse (Gjøssvika). En som het Jo Larsa (‘Jo har antakelig hett Jervåsen tidligere. Larsson’), er opphav til seternavnet. Se I Ringebu finner vi Jervåstjønnet. Til ellers voll. førsteleddet, se Jervtjønna. Se ellers mo. Jonasdalen [jo:n´asda:’l.n.] Dalføre Jetrutjønna [jet`ru:kjønna / jær.t.`-] i Tynset kommune, nordøst for (Gjetryggtjønna) Tjern øst for Nedre Børstusjøen (nord for Stenvola). Dalen Tallsjøen (Håen) i Tolga kommune. er oppkalt etter en som het Jonas. Tjernet er lite, og ligger på ei lita myr nord for elva Tolja. Navnet, hvis det er Jonashøgda [jo:n´ashøgda] Fjell (1140 riktig, må vel komme av kvinnenavnet moh.) i Tolga kommune, sørvest for Gjertrud. Sml. Gjartrudstjønna og Kåsa. Førsteleddet er mannsnavnet Gjertrudstjønna. Tjernet er imidlertid Jonas. Til sisteleddet, se hø (2). òg blitt kalt Gjetryggtjønna. Dette viser

179 JON OLAV RYEN J Jonastjønna [jo:n´askjønna] Tjern ved kommune (ovenfor riksvegen, nord Femunden i Engerdal kommune, nord for Harrbekkvika i Nørdersjøen). for Isteren. Like ved ligger Jonasåsen Førsteleddet er gen. av mannsnavnet Jon. (758 moh.) og Jonasodden, begge Til sisteleddet, se voll. formodentlig oppkalt etter samme person. Jontjønna [jonn´kjønna] Tjern på Litlrøåsen i Engerdal kommune (sørvest Jonasvollen [jo:n´asvåll’n] (1) for Gaukåsen). En som het Jon, bygde Gardsbruk på vestsiden av Femunden, seter på Litlrøåsen i 1830-årene. Engerdal kommune, sørøst for Tufsingdalen. Tidligere seter under Jo-Olsavollen [jo:`o:l.s.avåll’n] (1) Seter Jonasgarden ved Femundshytta. (2, på nordsiden av Aursunden i Røros òg kalt Nedre Botnvollen) Seter nord kommune, rett overfor Sandneset. (2) for Jonasvika i Botnet (Aursunden), Seter øst for Sørensfjellet og Stormolinga sørvest for Brekken i Røros kommune. i Røros kommune, mot grensen til Mannsnavnet Jonas går i det første Holtålen. Navnet er etter en som het tilfellet antakelig tilbake på en slekt i Jo Olesen (i dagligtalen Jo Olsa). Til Ålen (Andersen 1966 B, 181-182), mens sisteleddet, se voll. det andre navnet trolig kommer fra Jonas Monsen (Mogensen), f. ca. 1650 Jo-Persavollen [jo:`pe:r.s.avåll’n] Seter (Kvikne 1957, 406). Det kan være tale øst for Håneset Nordre (Hånesåsen), om samme slekt. Til sisteleddet, se voll. Røros kommune. En som het Jo(n) Person, er opphav til navnet. Til Jonasøya [jo:n´asøya] Landområde (nes) sisteleddet, se voll. ved Tverrøa i Røros kommune, nordvest for Rørosgård (øst for Storfjellsjøhøgda). Jopålsakletten [jo`pålsaklætt’n / Sisteleddet er øy (s.d.), her i betydningen -klett’n] (1) Fjellknaus (920 moh.) ‘landområde ved vann’. Mannsnavnet i Engerdal kommune, øst for Vesle Jonas fins i adskillige stedsnavn i Sølensjøen, på grensen til Rendalen. distriktet; se art. ovenfor. Også kalt Vesle Sølensjøkletten (Litj- Sølensjøkletten). (2) Fjellknaus (932 Jonsasætra [jons`asæ:tra] Seter (egl. moh.) sør for Narjordet (på vestsiden to setrer) i Einunndalen i Folldal av Nøra) i Os kommune, nordøst kommune, sørøst for Nistusætra (på for Storlihøgda. De to første leddene sørsiden av Einunna). Førsteleddet Jonsa kommer av Jo Pålsa (Jon Pålssen, d. betyr ‘sønn av Jon’, kanskje etter Anders 1716), den første brukeren på garden Jonson Torshaugen (Langtjernet, 1754- Rya (Jopålsagarden) i Narjordet. 1823). Sisteleddet er klett, s.d.

Jonsvollen [jons´våll’n] Setervoll Jopålsaloken [jo`pålsalo:ken] Lok (nå jorde) i Hodalen i Tolga (s.d.), vannpytt i Øversjødalen, Tolga

180 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL J kommune. Til første del av navnet, se Jovangen [jo:´vangen] Seter nordvest Jopålsakletten. for Geitryggen i Folldal kommune (Klettsætran). Den som ryddet Jopålsatjønna [jo`pålsakjønna] Tjern setervangen, het Jo. Vang (s.d.) som sørvest for Narjordet i Os kommune, øst benevnelse på seter er ellers heller for Mosebuhøgda i Hummelfjellet. Til sjelden i Folldal. navnet, se Jopålsakletten. Jopålsagarden har antakelig hatt fiskerett her. Jovollen|[jo:´våll’n] (1) Seter vest for Stikkelen i Hodalen, Tolga kommune. Jopålshåmmåren [jo`pålshåmmå:’r.n.] (2, også kalt både Vangsvollen og Fjellhammer (994 moh.) ved Øversjøen Rokstadvollen) Seter nord for Øver i Tolga kommune. Til navnet, se Tallsjøen i Tolga kommune (Olaberget). Jopålsakletten og håmmår. Det er fortalt Førsteleddet er det svært vanlige at kalver fra Jopålsagarden i Narjordet mannsnavnet Jo (Jon). Se ellers voll. gikk utfor stupet her. Juhtemeåelkie Sørsamisk (ikke offisielt) Jordtjønne [jo:l`kjønne] Tjern sør for navn på den østlige ryggen av Store Blæsterdalen i Nordre Atndalen, Folldal Lifjellet (s.d.) i Engerdal kommune. Det kommune, nordøst for Heggeruste. sørsamiske navnet betyr ‘fjellryggen der Navnet viser helst til at tjernet ligger flyttevegen går’ (juhteme: ‘flytting’; åelkie: nær dyrket mark. Men tjernet har også ‘aksel’, ‘fjellrygg’). mye jord i bunnen, så dette kan òg være grunnen til navnelagingen. Julekveldsstenen [ju:l`kvellste:n’n] Stor stein på østsiden av Engeren Jorpetjahke Sørsamisk navn på (1) i Trysil kommune, ved utløpet av Sushøgda (s.d.) i Engerdal kommune; Trefjerdingsbekken (sør for Storsnes, (2) Nersjøskarven (1099 moh.) nordvest ved fylkesvegen). En julekveld på første for Busjøen i Holtålen kommune. halvdel av 1700-tallet kom to karer Jorpetjahke betyr ‘rundfjellet’, fra Heggeriset tilbake fra Trysil etter ‘rundhøgda’, og er også brukt om julehandel. Sjøen var frosset, men isen andre fjell i sørsamisk område, bl.a. i var usikker. I mørket var det heller Härjedalen. ikke mulig å fortsette i det vegløse landskapet inne på land. De måtte derfor jot Se gjot. overnatte under denne steinen, som hadde overheng og dermed ga et visst ly Joten [jo:t´’n] (med Søndre, Nordre) (Andersen 1969, 417). I forbindelse med (1) Garder i Sømådalen i Engerdal vegarbeid rundt 1970 ble steinen sprengt kommune. (2 ) Gard i Heggeriset i og dumpet i sjøkanten. I 2010 ble en av Engerdal kommune (også kalt Tores). steinblokkene hentet opp igjen og satt Også brukt som slektsnavn. Til opp som et minne om hendelsen for betydningen, se gjot. snart 300 år siden. Sml. Fantsteinen.

181 JON OLAV RYEN J Julfisktjønna [ju:l`fisjk’kjønna] (1) Tjern Navnet er knyttet til et sagn om en jutul i Femundsmarka i Røros kommune, (stort troll) som hogde ut dette skaret nord for Nedre Roasten og Roastbekken. for å føre Glåma over fra Østerdalen til (2) Tjern øst for Grådalen (gardene) i Rendalen. Jfr. Barkald; Jutulgrava. (2) Røros kommune. Det har vært fisket til Skar sør for Rondvassbu i Rondane, Sel jul i disse vannene. Også navn på et tjern kommune. Sisteleddet hogg sikter i begge i Midtre Gauldal (for øvrig ikke kjent navnene til ‘skar’, ‘juv’. ellers i landet). Jutulhølet [ju:t`ulhô:le] (1) Stor Juliåsen Se Limåsen. dødisgrop i Ripan naturreservat i Tynset kommune, 500 m vest for Tron Jutulgrava [jutt`ulgra:va] Stor steinrøys ungdomssenter. Dødisgropa er om i Rendalen kommune, nordøst for lag 80 m i tverrmål og 12-15 m dyp. Jutulhogget (s.d.). Stedet, som er (2) Grop, hull i berget på vestsiden av vernet som naturminne, ligger øst for Gjeldalen i Vingelen, Tolga kommune. Tysladammen, på østsiden av fylkesveg Sagnet sier at hullet i berget oppstod da 30 sørøst for Midtskogen. Det foreligger Vingelsjutulene prøvde å lede vannet ingen entydig geologisk forklaring fra Litjønna til den andre siden av på hvordan steinrøysa, som har en berghammeren. De gav opp foretaket, så horisontal overflate, er blitt til da isen det ble bare med dette ene hullet --. Til smeltet under siste istid. Sagnet vet navnet, se ellers Jutulhogget og hol II. imidlertid å fortelle at dette er grava til Rendalsjutulen. Han ble truffet av en Jyltingsvola [jylt`ingsvo:la] Fjell sør kjempestein som Glåmdalsjutulen kastet for Gutulia i Engerdal kommune, 874 da Rendalsjutulen prøvde å lede Glåma moh. Jylting er helst et jamføringsnavn over i Rendalen. med ‘grispurke’ (av gammelnorsk gylta, beslektet med galte). Flere Jutulhogget [jutt`ulhågge / -hôgge] andre stedsnavn i dette området (1, også kalt Jutulskaret) Stort juv i (Jyltingsbrenna, Jylthamaren, Alvdal og Rendalen kommuner, mellom Storjyltingen m.fl.) inneholder samme Barkald og Midtskogen. Juvet, som er ordet. Sisteleddet er vol, s.d. Se også 2,5 km langt og mellom 100 og 240 m Galten. dypt, er Nord-Europas største canyon. Opprettet som naturreservat i 1959, Jynaren Se Gynaren. utvidet i 1989. Lavrik furuskog vokser oppe på platået; nede i selve hogget Jøfrutjønna [jø:´frukjønna] Tjern i finnes varmekrevende planter som alm, Aumdalen, Tynset kommune, sørøst liljekonvall og kantkonvall. Jutulhogget for Lundvangen. Jøfru er helst et ble dannet under siste istid da bresjøen kunavn, selv om det er vanskelig å finne øverst i Østerdalen ble tappet ut i løpet eksempler på at det har vært brukt i av svært kort tid fra 665 til 510 moh. vår tid i distriktet. Førsteleddet Jø (Gjø)

182 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL K er kjent i andre gamle kunavn, som folkelig forklaring har tolket navnet Gjøkrone, Gjøkoll, Gjøbår osv. (Bull 1916, som ‘elva som kakker (banker, slår) 206; jfr. Venås 1987, 267-268). på steinene’. 3. I. Mortensson-Egnund (1920, 56) foreslo å tolke det første Jøgåsmyra [jø:´gå:smy:ra] Myrområde leddet kakk som ‘klett’, ‘knaus’. Dette kan øst for Grøndalen seter i Rendalen sikte til det som nå heter Kakellkletten, kommune (sør for Kanalen). Første som elva renner forbi. Det siste leddet delen av navnet er antakelig et kunavn kan være en avledning kjent fra andre (Gjøgås), kjent fra Rendalen (Bull 1916, elvenavn i distriktet (-ella/-illa), jfr. 206) og bl.a. Trøndelag. Ei ku med dette Sivilla. navnet kan ha gått ned her. Sml. også forrige art. Kakelldalen [kakell´da:’l.n. / kakk`-] Fjelldal og seterdal nordvest for Grimsbu Jønnbekkvola [jønn`bekkvo:la] Fjell i Folldal kommune, langs elva Kakella (1051 moh.) i Tynset kommune, sørøst (s.d.). for Tronsjøen (nord for Tylldalen). Navnet kommer av Jønnbekken, som Kakellkletten [kakell´klætt’n / kakk`-] renner ned i Tronsjøen herfra. Bekken Fjellknaus ved Grimsbu i Folldal kom- fører med seg jern (jønn), dvs. myrmalm. mune, 953 moh. Til navnet, se Kakella og klett. Jørgenvollen [jørg´envåll’n] Seter, voll (s.d.) nordøst for Bergstaden i Røros Kalberget [ka:l`bærje] Berg, fjellknaus kommune, mellom Hittersjøen og øst for Hanestad (nordøst for Kivfjellet) Enarsvola. En ved navn Jørgen har fått i Rendalen kommune, 920 moh. setra oppkalt etter seg. Også navn på seter øst for berget. Sisteleddet er berg, s.d. Det er usikkert Jørnvollen [jø:r.n.´våll’n] Seter, voll hva førsteleddet i navnet kommer av. (s.d.) i Elgådalen, Engerdal kommune. Ettersom berget ligger i setertrakter, Setra har navn etter en som het Jørn (fra kunne en tenke seg at dyrenavnet kalv Søndre Båtstø). ligger til grunn, men da har det i så fall skjedd en forskyvning i uttalen. Kakella [kakell´a / kakk`ella] Elv i Folldal kommune, med utløp i Folla Kaldkjøllbekken [kall`kjøllbekken] (s.d.) ved Grimsbu. Flere forslag Bekk i Røros kommune, med utløp er lansert som forklaring på dette i Røbekken (s.d.) øst for Sevatdalen. navnet, som er enestående i landet: Navnet sikter til at bekken kommer 1. Førsteleddet kan komme av ‘kake’, fra en kilde med kaldt vann (av kjølle, ‘brød’, og andreleddet av ‘helle’, ‘flat stein’. ‘oppkomme’, ‘kilde’). Navnet kan da sikte til gamle dagers forhold da en stekte brød på steinheller Kaldloken [kall`lo:ken] (Kaldløken) (jfr. NE, 123; Streitlien 1980, 16). 2. En Liten bekk ved Flåman i Folldal

183 JON OLAV RYEN K kommune, med utløp (via Veslebekken Kalvhammeren [kälv`hämmär.n.] (1) og Flåmbekken) i Fundin, s.d. Navnet Knaus (ca. 585 moh.) vest for Storsjøen i viser til kaldt vann (oppkomme). Til Rendalen kommune, sørvest for Fiskvik. sisteleddet, se lok. (2) Knaus (ca. 775 moh.) i Søre Elvdal i Engerdal kommune, sørøst for Olasætra Kaltberget [kal*t`bærge] Berg (s.d.) (sør for Høyberget). To kalver fra sørøst for Yset og Grøtlia i Kvikne i Nymoen gikk utfor her og slo seg i hjel. Tynset kommune, 952 moh. Navnet Til sisteleddet, se håmmår. kommer trolig av kjele (norrønt ketill), og sikter enten til formasjonen Kalvhuetjønna [kä:l`hukjønna] Tjern på selve berget el. hullene etter nord for Brennmoen i Holøydalen, klebersteinsbruddet her. Navnet fins òg i Tolga kommune. Hva navnet sikter til, Oppdal. er ikke kjent. Det kan imidlertid være et jamføringsnavn. Tjernet er avlangt, Kalvbekktjønna [kälv`bekk’kjønna] med en form som kan minne om et Tjern i Tylldalen, Tynset kommune. kalvehode. Bekken som renner fra tjernet og ut i Storbekken (og videre ned i Riva), heter Kalvkipptjønna [kalv`kji:pkjønna] Kalvbekken. Navnet forteller at det har Tjern i Tynset kommune, Kvikneskogen vært beiteområde for kalver her. (øst for riksveg 3, nord for Skårtjønna). Også gardsnavn. Navnet er forklart Kalven [kälv´en / kalv´en] (1, også å komme av dial. kalvkipp, ‘niste av kalt Tronkalven) Mindre fjell i Tynset kalvekjøtt’. Dette var mat som gjeterne kommune, nordøst for Tron, 1016 moh. kunne ha med seg før i tiden (sml. Venås Fjellet ligger som en kalv ved siden av 1987, 270). Kalvkipptjønna heter det det mektige Tron-fjellet. Til sagnet om også nordøst for Innset (Rennebu). Jfr. at dette fjellet en gang skal kalve, se Kalvkippegga (vest for Hodalen, Tolga). Tron. (2) Høyde, mindre fjell i Dovre kommune, ved grensen til Folldal Kalvloken [kalv`lo:ken] Tjern i Røros (sørvest for Fallet), 1045 moh. Høyden kommune, vest for Bekkosen ved ligger inntil Storkringla (s.d.). Se for Aursunden. Tjernet, som er lite som en øvrig (1). (3) Gren, liten fjordarm av lok (s.d.), ligger på Bekkosvola. Tjernet Nordvika i Femunden, Røros kommune. ligger ikke langt fra setrer med naturlig Se for øvrig (1). Sml. Muri 1975, 121. beiteområde for kalver og kyr.

Kalvhagaloken [kalv`ha:galo:ken] Lite Kamferhaugen [kam´ferhæugen / tjern, lok (s.d.) sørvest for Orvos i Røros -´hæu’n] (1) Haug på sørsiden av kommune (nordøst for Rørosgård, på Ruglsjøen i Røros kommune, mellom vestsiden av Glåma). Navnet kommer av Storhaugen og jernbanen, ca. 670 gardsnavnet Kalvhagan (‘inngjerdinga moh. (2) Haug, ås nord for sentrum for kalver’). og Gruvskrabben i Folldal kommune,

184 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL K ca. 970 moh. Det er usikkert hvordan til seg selv (Streitlien 2000, 49). Til navnet har oppstått. Kamfer er et sisteleddet, se mo. krystallinsk stoff med særpreget lukt og smak, bl.a. anvendt som slimløsende Kansbekken [käns´bekken] Bekk i middel. Navnet kan kanskje ha blitt brakt Engerdal kommune, med nedløp i til Folldal fra Røros med gruvearbeidere. Engeråa (s.d.) nord for Heggeriset. Lignende navn fins også utenfor vårt Navnet skal komme av at det er svært distrikt, men sjelden (bl.a. Klæbu). bratt her, og det bærer “kant i kant” langs bekkens nedløp (muntlig opplysning, kamp [kamp] m Bred, rundaktig, Jo Gjermunds). En annen mulighet er bratt fjelltopp, gjerne frittstående at førsteleddet kommer av plantenavnet i terrenget. Jfr. f.eks. Flenskampan kvann (se Kvannslådalen). Også navn (Engerdal), Grønkampen, Hanakampen, på bekk i Trysil (mellom Engerneset og Trønneskampen (Rendalen), Kampan Jordet). (Rendalen og Alvdal). Svært vanlig i Nordre Atndalen i Folldal (Kvasskampen, Kardusloken [kar.d.`uslo:ken] (1) Sleukampen, Strømbukampen, Tjern sørvest for Høsøya i Røros Bakkekampen, Perskampen m.fl.). kommune, nord for Havsjøen (tett ved Glåma, ved grensen til Os). (2) Tjern Kamptjønna [kamp`kjønna] nordøst for Sætersjøen, nord for elva (Kamptjønnan) (1) Tjern i Engerdal Galåa i Røros kommune (nordvest for kommune, nord for Femundshytta, Flatvollen). Kardus er knyttet til navn mot grensen til Røros og Os. Navnet på sjøer, bekker og tjern også lenger kommer av Flenskampan vest for nord i Trøndelag (bl.a. Melhus). Ordet tjernet. (2, Kamptjønnan) Tjern i Røros kunne tidligere betegne røyketobakk kommune, ved Flensjøen, mot grensen (el. pose til dette). Dersom dette er til Engerdal og Os. Også her kommer opphavet til navnet, kan det kanskje navnet av Flenskampan, som ligger i sør. betegne hvilested der en tok røykepause Kamptjønna finner vi også i Stor-Elvdal, el. “pipehvil” (se Tobakkpiptjønna og nord for Atnsjøen. Her kommer navnet Tobakktjønna). Kardus kunne riktignok antakelig av Neskampen rett sør for også brukes om pose til krutt el. tjernet (Blåkampen er høyere, men ligger dynamitt (òg om selve kruttladningen), lenger unna). Se ellers kamp. men det er vanskelig å se noen forklaring på at dette kan være opphav til navnet. Kanelkenmoen [kanelk´enmo:’n] Jorde Tross skrivemåten kan forklaringen være vest for Krokmoen i Grimsbu, Folldal en helt annen enn de to forannevnte. kommune (sør for Folla). Stedet er Noen steder i landet finner vi nemlig oppkalt etter Kanelken Bersvennsdatter Karustjønna, Karustjern el. Karusputten Kjøllmoen (1800-1881). Hun og mannen (bl.a. Drammen, Sør-Fron), der navnet Nils bodde en tid på Krokmoen, og de går på fiskeslaget karuss (karpefisk). ryddet dette stedet som en liten plass Det samme gjelder trolig Karrustjern

185 JON OLAV RYEN K (sic) nordøst for Einbuggdalen i Dovre. for Renåa). (2) Tjern på vestsiden Denne fisken er kjent for å kunne leve i av Storsjøen i Rendalen kommune, lengre tid i små tjern, med lite el. ingen sørøst for Mørtjønna (nordøst for oksygentilførsel. Ettersom tjern med Sæterkletten). (3, Karitjønnan) Tjern øst både Kardus og Karus i navnet gjerne er for Hylleråsen i Engerdal kommune (ved små, ofte bare som vannpytter, er dette Stormerramyra). 10-11 tjern ligger her kanskje den riktige forklaringen. Til samlet i en slags ring. Også navn på tjern sisteleddet, se lok. Sml. Indrebø 1924, i Trysil. Tjernene er oppkalt etter ei som 109; Venås 1987, 273. het Kari.

Karigutlægret [ka:r`igu:tlæ:gre] Læger Karivangtjønna [ka:r`ivangkjønna] (s.d.), fedriftsplass ved Orkelkroken i Tjern nord for Fådalen (nordøst for Oppdal kommune, sør for Ålbusætra. Gruvkletten) i Tynset kommune. Kariguten (Ole Olsen Nørstegaard 1817- Skogsområdet nord for tjernet heter 1906, også kalt Karisen) bodde her i flere Karivangen, der navnet tilsier at det år med store fedrifter. Han hadde også tidligere har vært seter. På denne setra en gild hest som han spente for og gjerne huserte de underjordiske imidlertid hjalp folldøler med når de kom for å slik at den måtte flyttes. Vang (s.d.) er hente fôr fra myrslåttene. Det går mange vanlig betegnelse for seter i Tynset, selv anekdoter om Kariguten. Det fortelles om seter (sæter) og vang kan brukes at han sent en kveld hadde kommet om hverandre. Sml. Klettvangan og til Hjerkinn. Vegen dit var lang, og før Moanlangsætra henholdsvis sørvest og tilbaketuren spekulerte han på hvilken nordøst for tjernet, som er oppkalt etter veg han skulle ta tilbake til Orkelkroken. ei ved navn Kari. Seternavn på -vang har Da skal han ha spurt folket på Hjerkinn: ellers sjelden personnavn som førsteledd Såg døkk ker e kom frå da e kom? En (Beito 1949, 146-152). annen vending som lever på folkemunne i Oppdal, er Karigutens bemerkning når Karlvollen [ka:l´våll’n] Gard nord turen var kommet for å dele ut når de for Djupsjøen (Djupsjøhåa) i Røros spilte kort: Det går så furt ikring. kommune. Garden har navn etter en som het Karl. Til sisteleddet, se voll. Karilægret [ka:r`ilæ:gre] Seter, læger (s.d.) vest for Unndalsvatnet i Oppdal Karttjønna [kar.t.`kjønna] kommune, nordøst for Elgsjøtangen. (Karttjønnan) Tjern ved Litlrøåsen Stedet har navn etter ei som het Kari. Til (sørøst for Benvegfloen) i Engerdal Kariguten (Karisen), se Karigutlægret. kommune, øst for Hylleråsen. Navnet kan komme av kart i betydningen Karitjønna [ka:r`ikjønna] ‘umoden frukt’ (pga. størrelsen?), hvis (Karitjønnan) (1) Tjern ved det ikke er kart over terreng o.l. som Renåvangen i Rendalen kommune menes, altså ‘tjernet som fins på kartet’ (på nordsiden av fylkesvegen, vest (Venås 1987, 273). Men helst siktes det

186 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL K til moltekart. Det ligger to tjern like ved Kastosttjønna [kast`ostkjønna] hverandre her. Noen sier Karttjønnan Annet navn på Baskottjønna (s.d.) ved om begge tjernene. Rykroken i Folldal kommune. Navnet skal ha oppstått ved at en (gjetergutt?) Kaspervollen [kasp´ervåll’n] Gard sør hadde blitt lei av nistematen sin, som for Storhittersjøen i Røros kommune. bestod av ost, og kastet den i tjernet Førsteleddet er mannsnavnet Kasper. Til (Venås 1987, 274). sisteleddet, se voll. Kasttjønna [kast`kjønna] (1) Tjern i Kasshøgda [kass`høgda] Fjell vest for Tynset kommune, Kvikneskogen (øst for Feragen i Røros kommune (nordøst riksveg 3, vest for Movangen). (2) Tjern for Gjetsjøen), 946 moh. Fjellet har en i Tynset kommune, Aumdalen (vest for firkantet form og kan kanskje minne Rønningsvangen og Arnemovangen). Til om ei kasse (jamføringsnavn). Til førsteleddet i navnet, se Kastfloen. Også sisteleddet, se hø (2). her sikter nok navnet til godt fiskevann, med kast i betydningen ‘notkast’. Kastfloen [kast`flo:’n] Stilleflytende parti av Femundselva, nordvest Katrenaloken [kat`re:nalo:ken] for Snerta i Engerdal kommune. Vannpytt, lok (s.d.) mellom Feragen og Førsteleddet kommer av v. kaste, og Falkfangarhøgda i Røros kommune. Ei sikter trolig til notkasting i forbindelse kvinne ved navn Katarina (Katrine), i med fiske. Sisteleddet floe(s.d.) betyr målføret Katrena, er opphav til navnet. ellers i vårt distrikt vanligvis myrlendt slette el. våtmark, men her må det gjelde Kattjønna [katt`kjønna] (1) Tjern selve vannet el. elva (Venås 1987, 273: i Tynset kommune, Kvikneskogen “Her går visst namnet på den breie og (ved Bubakken). (2) Tjern i Tynset stille elva og på tjørna attmed”). Jfr. også kommune, øst for Orkelbogen, Kvikne Harrfloen og Bjørkøyfloen hhv. sør og (ved riksvegen). (3) Tjern i Røros nord for Kastfloen, samt Husfloen. kommune, nord for Ruglsjøen og Løssidalen, mot grensen til Holtålen. (4) Kastflotjønna [kast`flo:kjønna] Tjern Tjern ved Glåmos i Røros kommune, sørvest for Kastfloen (s.d.) i Engerdal vest for selve elveoset ved Aursunden. kommune, sør(øst) for Kastflovola. (5, også kalt Vondtjønna, s.d.) Tjern nord for Sølnsætra i Sølndalen i Alvdal Kastflovola [kast`flo:vo:la] Ås (849 kommune. Alle tjernene, med unntak av moh.) på grensen mellom Rendalen (5), er små, nærmest som en vannpytt og Engerdal kommuner, nordvest for el. dam. Navnet kan ha festet seg som en grenda Snerta. Åsen ligger (nord)vest for nedsettende betegnelse pga. størrelsen, Kastfloen (s.d.). Til sisteleddet, se vol. el. fordi det bare er småfisk - “kattemat” - i disse tjernene (Venås 1987, 274). Noen steder kan en hendelse med en katt være

187 JON OLAV RYEN K årsak til navnet, som også fins i Trysil. Kattvadet [katt`va:e] Vadested over Vangrøfta i Dalsbygda, Os kommune Kattloken [katt`lo:ken] (1) Tjern nord (sørøst for Nonsåsbakken). Elva er svært for Brekken, sørvest for Hyddvollen. (2) grunn her og lett å krysse (så selv en Myr ved Skåkåsfjellet i Røros kommune, katt, som ikke liker vann, kan komme nord for Rismosjøen. (3) Tjern nordvest “tørrskodd” over). for Synnervika og Langensjøen i Røros kommune. (4) Tjern ved Aursunden Kikkerthaugan [kjikk´er.t.hòuän] i Røros kommune, nordvest for Fjellknauser (sør)vest for Barkald i Borgosen. (5) Tjern ved Aursunden i Alvdal kommune, nord for Kulhøgda, Røros kommune, vest for Borgosen. Til ca. 910 moh. Navnet viser til bruk av førsteleddet, se Kattjønna. Sisteleddet kikkert, gjerne i forbindelse med jakt. er lok (s.d.), dvs. ‘lite tjern’, ‘vannpytt’. Se også Storkattloken og Litlkattloken. Killingholmen [kjill`inghålmen / -`hôlmen] (1) Holme i Grimsa i Folldal Kattugla Se Kattuglehøe. kommune, sørvest for Grimsenget (vest for Såtålia). (2) Holme i Glåma Kattugleberget [katt`ug’lbærje] i Rendalen kommune, nordøst for Fjellknaus nord for Siksjøen i Os Hanestad (sør for Grøtfossen). (3) kommune, sørvest for Storhogna, Holme i Femundselva i Engerdal 915 moh. Her skal det etter navnet kommune, ved Femundsundet (nord ha holdt til kattugler. Til sisteleddet, for Måsåvika). Også navn på mindre øy se berg. På nordsiden av berget ligger i Glåma (nordøst for hovedkirken) og Kattugletjønna. Jfr. Kattuglebrenna Setninga (Sollia) i Stor-Elvdal kommune. (Trysil). Samme navnet finnes i Åmot og Trysil. Navnet forteller i noen av tilfellene Kattuglehøe [katt`ug’lhø:e] Fjell nord kanskje om en hendelse med en killing for Grimsdalen (vest for Grimsdalshytta) (‘kje’, ‘unge av geit’). På noen av stedene i Dovre kommune, 1553 moh. Fjellet kan det ha vært beite for killinger. har en rekke topper i nord-sør-retning; den høyeste ligger lengst mot nord. kinn [kjinn / kjinn] f Fjellkant, bratt Den sørligste (1465 moh.), nærmest fjellside, bergside. Jfr. Sålekinna (Tolga/Os), Grimsdalen, heter Kattugla. På Skjellåkinn, Breisjøkinn (grenseområdet vestsiden av fjellet ligger Kattuglehøi mellom Folldal, Alvdal og Stor-Elvdal), naturreservat (opprettet i 1985; burde Smedkinnin, Hjerkinn (Dovre). vært skrevet Kattuglehøe). Til navnet, se Kattugleberget og hø. Kinnbøtta [kjinn`bøtta] Tjern i Tynset kommune, Aumdalen (sørøst for Kattugletjønna Se Kattugleberget. Kasttjønna). Tjernet ligger i et søkk el. grop, noe som kan ha gitt opphav til navnet. Ei kinnbøtte er et kar til å lage smør i.

188 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL K Kinndøl [kjinn`dô:l / -`dô:län] Gard Kivfjellet [kji:v`fjelle] Fjell sør(øst) for i Tynset kommune, Fåset (øst for Hanestad i Rendalen kommune, 949 Blæsteråsen). Litt lenger nord ligger moh. Til navnet, se Kivsjøan. garden Kindølshaug (også slektsnavn). Det er forholdsvis bratt terreng rundt Kivsjøan [kji:v`sjø:a] To innsjøer (også gardene. Navnet er trolig sammensatt av kalt Storsjøen og Veslesjøen) i Rendalen kinn (s.d., ‘fjellkant’) og døl (‘person fra kommune, sørøst for Hanestad. dalen’). Jfr. Hodølan. Sjønavnet kan ifølge J.B. Bull komme av finsk kivi, ‘stein’ (Bull 1916, 123). Sjøene Kinsesåsen [kjins`eså:s’n] Ås (963 har mye og stor stein etter breddene, og moh.) vest for Tylldalen i Tynset har kanskje fått navn i samband med kommune (nord for Botnlaustjønna). finsk innvandring via Trysil først på Åsen het opprinnelig Kyndelsmessåsen 1600-tallet. Elva Kiva (s.d.) har trolig fått (Marit Trøen, personlig meddelelse). navn etter sjøene, og ikke omvendt. Dette har sammenheng med at folk fra Alvdal i gammel tid søkte kirke i Kjelkedalen [kjælk`dä:’l.n.] Dalføre Tylldalen. Kyndelsmesse (2. februar) var i Alvdal kommune, sørvest for en viktig merkedag både i kirkelivet Dølbekksætran. Førsteleddet kjelke (katolsk lysmesse, missa candelarum) kan henge sammen med at det ble og i folketradisjonen. Gammelt ble det brukt kjelke til å frakte mose til dyrefôr sagt at en skulle ha igjen halvparten av gjennom dalføret (Venås 1987, 278). vinterlageret med fôr, ved osv. ved denne merkedagen. I Alvdal kalles åsen helst Kjelkedalstjønna [kjælk`dä:l.s.kjønna] Tjønnåsen (trolig etter Kvebergstjønna To tjern sørøst for Fjøshøa i Kjelkedalen, nedenfor åsen); tidligere også Alvdal kommune. Tjernet (tjernene) Nysæteråsen (etter Kvebergsvangan, som er ikke navngitt på kartet, men er tatt tidligere ble beskrevet som «Kveberg med hos Venås 1987, 278. Til navnet, se Nysætra»). Kjelkedalen.

Kittedals-Kroken Gammelt navn på Kjellarhåen [kjell`arhå:’n] Elveutvidelse, grenda (garden) Kroken i Tunndalen hå (s.d.) av Langselva, nord for Rien i sørvest for Lonåsen i Tynset kommune. Røros kommune. Kjellar (‘kjeller’) kan Elva Tunna gjør en stor sving mot sør sikte til at vannet er dypt her. her, rundt Storåsen. Den første delen i navnet har trolig sammenheng med Kjellmyrtjønna [kjell`my:rkjønna] Tjern kjele (av norrønt ketill, jfr. svensk kittel), øst for Hylleråsen i Engerdal kommune ‘kasserolle’, ‘fat’, her om søkk i terrenget. (sørøst for Tørrgnollen). Navnet på tjernet kommer av Kjellmyra litt lenger Kiva [kji:v`a] Elv i Rendalen kommune, mot sørvest. Førsteleddet kommer av med utløp i Glåma (s.d.) ved Hanestad. kjelde (‘kilde’, ‘oppkomme’). Til navnet, se Kivsjøan.

189 JON OLAV RYEN K Kjellsvollen [kjells´våll’n] (Kjelsvollen) Kjemsjøtjønna [kjemm`sjø:kjønna] (1) Seter i Røros kommune, nord for Tjern i Alvdal kommune, sørvest for Kokkvollen ved Aursunden (Nedre Kjemsjøen (s.d.). Tjernet er tatt med hos Sødalen). (2) Gard i Røros kommune, Venås 1987, 279, men ikke navngitt på sør for sjøen Langen (Hitterdalen). våre kart. Må trolig tilsvare Bakktjønna Navnet er trolig etter brukeren Kiel (s.d.). (Kjell) Hermansen, d. omkr. 1700. (3) Seter i Røros kommune, øst for Kjerka [kjer*k`a] Stor stein på østsiden Orvos (øst for Gaukvollen). (4) Seter i av (nedenfor) Hovdet (Hobdet) i Tynset Røros kommune, sørøst for Gjøssvika. kommune, på den gamle flyttingsvegen Førsteleddet er gen. av mannsnavnet til høstsetrene i Gammeldalen. Man Kjell. Til sisteleddet, se voll. mente at underjordiske holdt til i denne steinen. Navnet (dial. for kirke) er ellers Kjelåsfjellet [kje:l`å:sfjelle] Fjell øst oppstått som et jamføringsnavn. Steinen for Bergset og Skånsjøen i Rendalen er flere meter høy. Jfr. Kyrkja. kommune, 890 moh. Førsteleddet kjel er antakelig en jamføring mellom formen Kjerklehaugan [kjer*k`le:hòuän] på fjellet og ‘kjele’, ‘kokekar’. Jfr. Kjelåsen Forhøyninger i terrenget i Hodalen på den andre siden av dalen, vest for i Tolga kommune, på vestsiden Bergset. av bebyggelsen. Navnet kommer av dial. kjerke (‘kirkec) og le (led) Kjemsjøen [kjemm`sjø:’n] Innsjø ‘åpning i gjerde’. Her lå det siste leet mellom Haustdalen og Sølndalen (grindåpningen) til vintervegen før den i Alvdal kommune, sørvest for fortsatte ut av bygda på vei mot Tolga. Haustsjøen. Navnet kommer kanskje av v. komme, om et sted en kommer Kjerkvika [kjer*k`vi:ka] Vik, bukt på (kjem) fram til, f.eks. på veg til el. fra vestsiden av Narsjøen i Os kommune. Haustdalen (?). Sml. Veka 2000, 227 Vika ligger nedenfor Narbuvoll kirke. Jfr. (vedr. Kjemhus i Numedal). Forstavelsen forrige art. kjem kan òg forklares som ‘tilgjengelig’ (Aasen 1873), om et sted som har kjerr [kjærr] (kjørr) f Kratt, tett god adkomst. Å knytte kjem til ordet småskog, ris (av norrønt kjarr). Sml. kam i betydningen ‘tagget fjellrygg’ f.eks. Kjerran (Røros, Engerdal), Kjæreng passer derimot ikke så godt på fjellene (Tynset). i nærheten med tilsvarende navn (Kjemsjøvola, 1084 moh., Kjemsjøfjellet, Kjerresttjønna [kjerr`estkjønna] Tjern 1129 moh.). Sjøen har også gitt navn til sørvest for Rien (Langvika) i Røros Kjemsjøsætra og Kjemsjøbekken i samme kommune. Tjernet har trolig vært et området. Jfr. Kjemsjøen i Stor-Elvdal (øst yndet “fristed” for kjærestepar. Men for Koppang). navnet kan òg komme av sørsamisk gierehtse, ‘pulk’.

190 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL K Kjerringbakken [kjærr`ingbakken] Kjerstibekkaloken Bakke ved avkjørselen til Halvmilenget [kjær.s.t.`ibekkalo:ken] Tjern, lok (s.d.) nordøst for sentrum i Os kommune nord for Rien og Storhåen i Røros (Nørdalen). Bakken ligger ved kommune, sørvest for Movollen. Navnet fylkesvegen, like nord for fossestrykene skriver seg fra ei som ble kalt Kjersti som Nøra danner her. Det fortelles at ei Bekka (Bekken). kone en gang skulle gå til Os fra lenger øst i Nørdalen. Da hun kom til denne Kjesaråsknappen [kje:s`arå:sknappen] bakken, sa hun ved seg selv: “Nå har jeg Ås, kolle (797 moh.) sørvest for Sølen, gått halve veien. Resten går jeg i morgen.” øst for Mistra, i Rendalen kommune Så snudde hun og gikk hjem igjen. (vest for Gjota). Førsteleddet kommer kanskje av keis (‘sving’, ‘bøy’). Ås Kjerringtjønna [kjærr`ingkjønna] Tjern og knapp (s.d.) har omtrent samme i Hodalen i Tolga kommune, vest for betydning. Til sammen kan de tre Ryhaug. Det er blitt sagt at ei kvinne leddene i navnet da bety ‘åskollen som druknet seg her. Antakelig var dette svinger’ el. ‘åskollen som danner en bue’. Marit Torgjersdatter, som ble funnet Dette kan for så vidt passe med formen druknet i tjernet i juli 1690. Kvelden på åsen. Sml. Veka 2000, 222 (vedr. før sitt eget bryllup hadde hun tatt på Keiseraas, Keiserud). Alternativt kan seg de beste klærne sine og gått ut. Man førsteleddet komme av nynorsk kjese, trodde først hun var gått for å møte ‘osteløype’. Navn på melkeprodukter slektninger som var ventet til bryllupet o.l. er ikke uvanlig i stedsnavn (Gjermundsen m.fl. 2011, 83-85). (gjerne tilknyttet seterområder, jfr. Samme navnet fins på tjern i Trysil. Lomnesmistersætra nordvest for åsen. Se òg Dravlbullen). Kjerrtjønna [kjærr`kjønna] Tjern sør for Elgå i Engerdal kommune (ved Kjondalen [kjo:n`da:’l.n.] Dalføre Nyrøstvola, vest for Djupsjøberget). Til i Rondane, Sel kommune, øst for førsteleddet, se kjerr. Høvringsvatne og Solsidevassberget. Navnet henger kanskje sammen med Kjerråa Se Tjerråa. v. tjone (‘pusle’, ‘streve’) el. subst. tjon, som kan ha flere ulike betydninger, Kjerråtjønna (kjærr`åkjønna] (1) Tjern bl.a. ‘småarbeid’; ‘dyrestell’; ‘stakkarslig i Ridalen, ved nordvestre enden av Rien menneske (el. dyr)’. Tydningen er uviss. i Røros kommune. (2) Dss. Tjerråtjønna (på grensen til Holtålen), s.d. Navnet Kjurrua Se Tjurua. kommer av kjerr (s.d.) og å (s.d.). Skrivemåten er svært vaklende mellom Kjurrudalen Se Tjurudalen. Tjerr- og Kjerr-. Se ellers Tjerråa. Kjæreng [kjæ:r`eng] (Øvre, Nedre) Garder og grendelag i Tynset kommune,

191 JON OLAV RYEN K mellom flyplassen og sentrum (øst for ‘fjellrygg’, for vannskillet går her (Kjølja Glåma). Førsteleddet kommer trolig av renner nordover; Tjurua mot sør). kjerr (s.d.). Se ellers eng. En annen mulighet er å knytte navnet til v. kjøle (om særskilt kaldt vann?). Kjøebekken [kjø:`ebekken] (1) Bekk i Uttalen har imidlertid ikke tjukk l, noe Tynset kommune, med utløp i Stortela som gjør tolkningen usikker. Navnet (se Tela) i Gammeldalen. (2) Bekk i kan òg henge sammen med kjølle, s.d. Tynset kommune, med utløp i Øvre Kjølitjønna kalles av folk i Dalsbygda Hugu (se Hugu) ved Kolvet sørøst for gjerne Melitjønna (av gardsnavnet Meli). Hugudalen og sentrum. Bekkene renner Ved Kjølifjellet i Holtålen ligger Øvre og i nærheten av hverandre. Kjøe betyr Nedre Kjølitjønna. ‘liten fisk’, ‘småfisk’. kjølle [kjøll`e] f Kilde, oppkomme kjøl [kjø:l / kjô:l] m (1) Åsrygg, (av norrønt kelda). Jfr. gards- og fjellrygg, kant i terrenget (med form slektsnavnene Kjølle, Kjøllmoen og som kjølen på en båt). (2) Myrområde, Kjøllestad (Folldal). Finnes ellers i (høytliggende) myrstrekning, skogsmark stedsnavn som f.eks. Kjøllan (sørøst med myr (av norrønt kjǫlr). Særlig for Kvilvangen, Os), Kaldkjøllbekken mange stedsnavn i Engerdal har kjøl i (Sevatdalen, Røros). seg, vanligvis med betydning (2). Sml. f.eks. Bjertkjølen, Båtkjølen, Glennkjølen, Kjøltjønna [kjô:l`kjønna] (Store og Gyssdalskjølen, Galtåskjølen, Slaggkjølen, Vesle) Tjern nordvest for Barkald i Trankjølen, Øvstkjeldkjølen (Engerdal), Alvdal kommune. Setra Urdlikjølen Hanestadkjølen, Kjølsjødalen (Rendalen), ligger vest for tjernene. Kjøl (s.d.) betyr Kjølbekkdalen (Alvdal), Kjølfloen, her helst ‘myrområde’, ‘skogsmark Kjølsætran (Folldal), Tylldalskjølen med myr’ (som er vanlig betydning av (Tynset). Jfr. svensk köl. Trolig henger også kjøl lenger øst, særlig i Rendalen og sørsamisk gïeles, gïelese sammen med dette Engerdal). ordet. Jfr. Lindberg 1941; Hovda 1975, 45; NSL, 256-257; Caprona 2013, 763. Kjørdalstjønne [kjø:r.`d.a:l.s.kjønne / kjøyr.`-] Tjern sørøst for Krokhaug Kjølitjønna [kjø:l`ikjønna] (Melitjønna) i Folldal kommune, sør for Folla og Tjern i Røros kommune, nord for Gammelfaret (øst for Øian). I Kjørdalen Tjurudalen i Os (vest for Tverrøtjønna). sør for tjernet går en gammel kjøreveg. Kjølidalen følger vassdraget herfra og ned i Hessjøen i Ålen lenger nord. Elva Kjørtjønne [kjø:r`kjønne / kjøyr`-] Kjølja har en av sine kilder i tjernet, Tjern sørøst for Krokhaug i Folldal og må være opphav til navnet på både kommune. Tjernet ligger like ved tjernet og dalen. Hva elvenavnet kommer Kjørdalstjønne (s.d.), bare nærmere av, er uvisst. Det kan ha samband med Folla, og navnet må vel henge sammen kjøl (s.d.) i betydningen ‘kant i terrenget’, med dette.

192 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL K Kjørvegrøsttjønnan her en kort periode i regi av Øresundske [kjø:r`veirøstkjønnän] To mindre tjern kobberverk. øst for Sorken i Engerdal kommune. Navnet kommer av at den gamle Klasvollen [kla:s´våll’n] (1) Garder kjørevegen mellom Femunden og ved Aursunden, nord for Sandneset, skogsområdet i øst gikk forbi her (Venås i Røros kommune. (2) Garder 1987, 281). Jfr. Kjørvegrøsta sørvest for i Galåen i Røros kommune. (3) tjernene. Midtleddet i navnet (røst, s.d.) Garder nord for Djupsjøen i Røros betyr ‘skogholt’ (gjerne i litt bratt lende). kommune (Djupsjølia). Førsteleddet er mannsnavnet Klas (Klaus). Til Kjøtholet [kjøt`hole] Dalbotn sør sisteleddet, se voll. for Illmanndalen (nord for Indre Illmannhøe) i Rondane, Sel kommune. Klavastrupet [kla:v`astrø:pe] Dal, Navnet kan kanskje dreie seg om lagring fjellskar øst for Snerta i Engerdal av reinsdyrkjøtt i forbindelse med jakt. I kommune (vest for Nordre Gråkletten). dette og andre områder av Rondane fins Navnet er trolig sammensatt av klave det mange gamle fangstgroper for rein (dial. klava, ‘halsbøyle for dyr’) og strupe (sml. Jordhøy 2013, 58-61), så navnet (‘innsnevring’, ‘trang passasje’). Det er kan òg henge sammen med dette. Til trangt og bratt her. Sml. Strypet. sisteleddet, se hol II. Klebergruvtjønna Klamhkese Sørsamisk navn på [klæbb´ergru:vkjønna] Tjern sørøst for Gruvsjøfjellet (s.d.) i Røros kommune. Grimsbu i Folldal kommune, vest for Det er ikke kjent hva Klamhkese (også Reinslitjønnan. Navnet viser til ei nå kjent i formen Klammekse / Klammokse) nedlagt klebersteinsgruve (Klebergruva) betyr. Sml. Sjaggo 2011, 16. rett øst for tjernet.

Klaratjønne [kla:r´akjønne] Tjern Klemetbakken Se Klemetkollen. vest for Rondvatnet (sørvest for Svarthammaren) i Sel kommune. Navnet Klemetbekken Se Klemetkollen. kan komme av kvinnenavnet Klara, evt. av adj. klar, ‘blank’, ‘ren’ (?). Nordvest for Klemeti [klemm´eti] (Klemetti) tjernet ligger Klarabotn. Bosettingsplass i Tufsingdalen i Os kommune, øst (nordøst) for Flenas Klasberget [kla:s´bærje] Berg (s.d.) samløp med Siksjøåa (Tufsinga). Plassen nordøst for Storwartz gruve i Røros ligger ved et større myrområde kalt kommune (sør for Sandneset), 905 moh. Klemetifloen, med vanskelig adkomst. Berget er oppkalt etter Claus (dial. Klas) Klemeti er finsk slektsnavn (Midtdal Rasmussen, d. 1677. Han var bl.a. tilsatt 1991, 585; Gjermundsen 2001 B, 277). som pliktfogd og hytteskriver ved Røros kobberverk, og fikk i gang gruvedrift

193 JON OLAV RYEN K Klemetkollen [klæmm´etkåll’n] Ås, klett [klett / klætt / klætt] m/f Fjellknaus, mindre fjelltopp i Einunndalen i Folldal bergnabb, ofte med steile, loddrette kommune, nordvest for Digerkampen, sider (fra norrønt klettr). Vanlig over 1139 moh. Navnet er sammensatt av hele distriktet, f.eks. Kakellkletten, mannsnavnet Klemet og kolle (s.d.). Kyrkjekletten (Folldal), Bukletten, Det er blitt fortalt at en fangstmann ved Nordkletten, Svartkletten, Vissmannkletten, navn Klemet levde i nedre del av Folldal Skarvklettan (Alvdal), Jopålsakletta (Os), for flere hundre år siden. Det skal være Klettan (Engerdal, Rendalen, Alvdal, han som bygde og brukte dyregravene Tolga), Utistukletten (Rendalen). Merk at i denne delen av bygda (el. av de siste ordet kan ha ulikt kjønn (oftest hankjønn som brukte dem?). Klemet bodde sørvest i vårt distrikt; hunkjønn i øst og visstnok på Klemetbakken, som ligger nordøst). Også (i) gards- og slektsnavn, vest for Moskaret, ved oppkjøringen til bl.a. Kletten og Kletvang. Einunndalen. Her er det tufter etter en gammel boplass. Det er mulig, men ikke Klettan Se klett. sikkert, at Klemetkollen også har navn etter denne veidemannen (Streitlien 1980, Klettdalstjønna [klett`dä:l.skjønna] 22). På østsiden av Klemetkollen renner Tjern i Tolga kommune, mellom Klemetbekken gjennom Klemetkvolvet. Bannarhøa og Tverrhøa sørvest for Hodalen. Tjernet har fått navn etter Klemmetvollen [klemm´etvåll’n] Gard Store og Vesle Bjørsjøkletten, som ligger øst for Glåmos i Røros kommune, ved et stykke unna, men er litt høyere og sørsiden av Aursunden. Klemmetvoll er mer markant enn de mer nærliggende brukt som slektsnavn (av mannsnavnet Bannarhøa og Tverrhøa. Ifølge K. Venås Klemmet el. Klemet, jfr. forrige art.). Til (1987, 282) er det to tjern som kalles sisteleddet, se voll. Klettdalstjønnan. På nåværende kart er bare ett tjern navngitt, men det ligger et klepp [klepp / klæpp] m Klump, annet like ved (uten navn på kartet). Se fjellknaus (fra norrønt kleppr). I vårt ellers klett til førsteleddet. distrikt bare kjent fra Trøndelag. Jfr. Kleppan (Røros), Kleppen (Tydal, Klettloken [klætt`lo:ken] Tjern, lok Holtålen), Rypkleppen, Børkleppen/ (s.d.) i Engerdal kommune, nordøst Bjørkleppen, Killingdalskleppen (Holtålen), for Elgåhogna. Tjernet ligger innunder Hyddkleppen, Storkleppen (Tydal), (sørøst for) Revlingkletten, som Litlkleppen (Holtålen, Tydal). Den førsteleddet i navnet trolig kommer fra sørsamiske formen kliehpie med omtrent (se klett). Klettloken tilhører en større samme betydning fins i flere stedsnavn samling av loker kalt Revlinglokane (s.d.). i Härjedalen (Kliehpie, Kliehpiengabpe). Dette sørsamiske ordet er trolig innlånt Klettsjøen Se Søndre Klettsjøen. fra nordisk, evt. omforming av svensk kläpp. Se også Klimpen.

194 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL K Klettjønna [klett`kjønna] (Klettjønnan) (4) Berg, fjellknaus i Tolga kommune, (1) Tjern i Rendalen kommune, vest for sørvest for Gjersjøen, 1148 moh. Klimp Storsjøen og Sjølisand. Tjernet har navn betyr ‘klump’, ‘snau bergknaus’, og er etter Sæterkletten i sørøst. (2) Tjern i en eldre form av klepp, s.d. Sml. Nesset Alvdal kommune, Veslsølndalen. Her 1974, 136-138. kommer navnet av Veslsølnkletten og Storsølnkletten, som ligger på hver sin Klinkenhåmmåren side av tjernet. (3, Klettjønnan) To tjern i [klink´enhåmmå:’r.n.] Ås, fjellhammer Røros kommune, sørøst for Hitterdalen, nord for Aursunden i Røros kommune, mellom Harsjøen og Røragen. Det sørvest for Fjellgjelten, 1047 moh. Sør må være Riskletten el. Litlkletten som for hammeren ligger Klinkengruva. har gitt dem navn. (4) Tjern i Røros Navnet sikter trolig til redskapet kommune, ved Storwartz gruve nordøst klinkhammer. Til sisteleddet, jfr. dessuten for Bergstaden. Navnet sikter her trolig håmmår. til Hestkletten sørøst for tjernet. Til førsteleddet, se ellers klett. Klinkhåmmåren [klink´håmmå:’r.n.] Fjellhammer nordøst for Lonadalen i Klettsæterklettan [klett`sæ:terklettän] Folldal kommune, øst for Askarsfloen, Fjellknauser sørøst for Finnstad i ca. 1590 moh. (nordvestlig rygg av Rendalen kommune (sør for Neka), 1021 Storhøe). Til navnet, som ikke er moh. Knausene har antakelig hett bare registrert på kart, se forrige art. Klettan tidligere. Setergrenda Klettsætra i sør er oppkalt etter disse. Siden har dette Klitten [klitt´’n] Ås, knaus nord for seternavnet blitt knyttet til knausene, Heggeriset i Engerdal kommune, 817 som dermed har fått klett (s.d.) både moh. Navnet er antakelig en sideform først og sist i navnet. av klett (s.d.), dvs. ‘fjellknaus’. Knausen har en karakteristisk form. Jfr. Aasen Klettvolloken [klett`vållo:ken] Tjern 1873, som har Klitta (“Bjergknold”) som sørøst for Sætersjøen i Os kommune. oppslagsord, med henvisning til klett. Navnet kommer av setra Klettvollen, som ligger nordvest for tjernet. Se ellers klett, Klokkaren Se Trollkyrkja. voll og lok. Tjernet ligger på ei myr. Klokkerkampen [klåkk`arkampen] Klimpen [klimp´en] (1, også kalt Fjellknaus (ca. 1010 moh.) sørvest Sivilvangklimpen) Fjell i Tynset for Valleråmoen i Alvdal kommune, kommune, øst for søndre del av nordvest for Valleråkjølen (Klettan). Savalen, 1001 moh. (2) Ås i Tynset Fjellet har kanskje fått navn etter en av kommune, vest for Telneset (nordøst gardene lenger nord (Klokkarhaugen, for Seljestadvangan), 853 moh. (3) Ås i Klokkartrøa) (?). Yrkesbetegnelsen klokker Tynset kommune, nordvest for sentrum (kirkelig tjenestemann) er svært vanlig i (Tunndalen, øst for Veslsætra), 734 moh. gardsnavn. Til sisteleddet, se kamp.

195 JON OLAV RYEN K Kluftan Se Kluftin. Klunkneset [klonk`nesse] Ås, fjellknaus (838 moh.) i Rendalen Kluftbekken [kluft`bækken] (Indre kommune, sørvest for Hanestad (vest og Fremre) Bekk vest for Kakelldalen for Hanakampen og Glåma). Navnet er i Folldal kommune, med nedløp i hhv. merkelig. Sisteleddet nes (s.d.) brukes Midtslågåbekken og Fiskeslågåbekken ellers vanligvis om smalt landområde (s.d.) øst for Sletthøe. Bekken har flere som stikker ut i elv el. sjø, men her om forgreninger, så kluft (‘kløft’) kan her en fjellformasjon et godt stykke unna ha betydningen ‘sted der noe deler seg’, Glåma. Knausen kan kanskje likevel ‘forgrening’. Det er riktignok også flere minne om et nes der den stikker seg større fordypninger i fjellsiden langs fram i terrenget. Førsteleddet klunk fins bekkens nedløp. Disse kan oppfattes som ellers svært sjelden i stedsnavn. Det kan kløfter el. skar. Også bekkenavn i Dovre. vise til lyden av bjelle, f.eks. i forbindelse Se òg Kløftesbekken. med en hendelse med et husdyr. Men det kan også henge sammen med klukk (om Kluftin [kluft`in] (1) Fjellskar i klukkende lyd fra fugl, f.eks. tiur?). Rondane, Dovre kommune (Djupdalen, sør for Haverdalsåe). (2) Skar i Nordre Kluvan [klu:v`än] Skar, dalbotn sør Atndalen, Folldal kommune (sørøst for for Blåskarven, vest for Flattron i Solvang). (3) Fjellskar i Rondane, Sel Alvdal kommune. Navnet må antakelig kommune (sørvest for Rondvassbu). henge sammen med v. kløyve, ‘dele i to’, Navnet er flert. av dial. kluft, ‘kløft’, ‘skar’, ‘sprenge’. ‘gjel’. Jfr. også flert.formen Kluftan (bl.a. Mjovassdalen, Folldal). Det heter tilsv. Klyvitjønne [klyv`ikjønne] Tjern i Kløftan i Midtre Gauldal og Holtålen. Nordre Atndalen i Folldal kommune, sør for Blæsterdalen. Navnet kommer av det Kluggu [klugg`u] Skar i Kvikne, Tynset lydhermende ordet klyvi (klyvy), dial. for kommune (øst for Børligardan). Dial. - gluttsnipe. Denne fuglen er kjent for sin ordet kluggu (f) brukes om bratt, vanske- karakteristiske fløyting. lig terreng. Det er svært uveisomt her, og vanskelig å ta seg fram. Kløftan Se Kluftin.

klump [klomp] m Knaus, bergknatt. Jfr. Kløftbekkhøgda [kløft`bekkhøgda] bl.a. Finnfloklumpan, Klumpen (Røros; Fjell (1215 moh.) på grensen mellom også Midtre Gauldal), Klumpan, Skard- Rendalen og Alvdal kommuner, sørvest klumpen (Røros). Sml. klepp; Klimpen. for Barkald og Kulhøgda. Fjellet består av en rekke topper som ligger etter Klumptjønna [klomp`kjønna] Tjern hverandre i nord-sør-retning. Vestre og vest for sjøen Feragen i Røros kommune, Østre Kløftbekken kommer fra hver sin øst for Kasshøgda. Tjernet ligger like ved side av fjellet og renner ned i Tegninga et berg kalt Klumpen (se forrige art.). lenger sør. Navnet sikter trolig til at

196 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL K begge bekkene (som for øvrig ikke har overnattet i bua her. Om natta tok det forbindelse med hverandre) danner en fyr i bua og klærne hans mens han sov. vinkel med Tegninga. Men det kan også Han hadde så sprunget ut av døra og ned være tenkt på de mange sidebekkene mot vannet for å slokke. Men i mørket som lager en kløftform med bekken hadde han snublet og støtt hodet mot de renner ned i. Sml. Kløftesbekken og en stein. Han ble senere funnet død Kløftet. ved vannkanten. Jo var fra Haugen ved Femunden, men hadde flyttet til Røros Kløftesbekken [kløft`esbekken] Bekk da dette hendte (Andersen 1966 B, 194). i Einunndalen i Folldal kommune, med utløp i Einunna (s.d.) øst for Kløfthåtjønnan [kløft`hå:kjønnan] Nistugusætra. Navneformen er uvanlig Tjern i Engerdal kommune, ved (gen.), og skiller seg fra det ellers Kløfthåen (Røa). Til navnet, se alminnelige navnet Kløftbekken (spesielt Kløfthåen. vanlig i Rendalen). Navnet kan sikte både til vinkelen bekken danner med Kløftmyrtjønna [kløft`my:rkjønna] Råbekken og til skaret den renner ned Tjern sør(øst) for Kvilten i Engerdal gjennom. Se også Kluftbekken. kommune (vest på Kvisleflået). Førsteleddet refererer til stedet der Kløftet [kløft´e] (1) Navn flere steder Litlkvisla (Vesterkvisla) og Kvisla der elver deler seg el. møtes, f.eks. (Østerkvisla) løper sammen (se Kløftet). Tolga (der Vesltela renner ut i Stortela ved Bjørkkjølen), Os (Dalsbygda, der Kløfttjønnan [kløft`kjønnän] Svartåa møter Hongåa), Kvikne (hvor (Kløfttjørnan) (1) Tjern sør for Ya løper ut i Orkla). Noen steder kan Aumdalen i Alvdal kommune (øst for det også hete Korsen (s.d.). (2) Navn på Øykjekletten). Det er ikke noe sted som juv, skar, søkk e.l., bl.a. Tolga, Alvdal, heter -kløfta e.l. i nærheten, men navnet Tynset, Oppdal. (3) Gardsnavn (Tolga og kan vise til Melbekkdalen sør og øst for Tynset; også Rennebu). Av subst. kløft, tjernene. Dalen er bratt og trang og som i terrengnavn kan bety 1. ‘sted der danner ei bergkløft el. et gjel flere steder. noe deler seg’ el. 2. ‘revne’, ‘skar’, ‘juv’. Jfr. Det er usikkert hvor mange tjern dette Kluftin. gjelder. Området har mange større og mindre tjern. (2) Tjern nord for Siksjøen Kløfthåen [kløft`hå:’n] Tjern, hå (s.d.; i Os kommune. Her er det antakelig egl. utvidelse av elva Røa) på grensen kløft i betydningen ‘vinkel’ som ligger til mellom Engerdal og Røros kommuner, grunn. Det ene tjernet har to viker som øst for Øvre Roasten og Storbuddhåen. danner en skarp vinkel. (3, Kløfttjørnan) Håen har formasjon som ei bjørkekløft Tjern øst for Store Børsjøhø i Kvikne (av kløft, ‘vinkel der noe deler seg’). Hit i Tynset kommune. Her er det helst hadde Jo Larsa (1843-1916) gått alene samme betydning av kløft som i (2), en oktoberdag for å fiske med nett, og kanskje på grunnlag av vinkelen som

197 JON OLAV RYEN K bekken mellom tjernene danner med det knall [knall / knäll] m Haug, mindre ås, største tjernet (Venås 1987, 285). fjellknatt (tilsv. knoll). Jfr. Orrknallen, Litlknallen, Storknallen (Engerdal), Kløftåsen[k løft`å:s’n] (1) Ås (842 moh.) Knallen (Tufsingdalen, Os; også Tydal). nordvest for Vangrøftdalen i Dalsbygda i Os kommune. Åsen utgjør en lang rygg i Knallra [knäll`ra:] Berghamrer nord(øst) landskapet mellom Snudda og Tverrelva, for Heggeriset i Engerdal kommune, øverst som møtes et stykke sørøst for åsen. (2) i lia nord for veien til Blakkstøtlandet (ca. Åsrygg (ca. 800 moh.) nord for Tunndalen 820 moh.; ikke avmerket på våre kart). i Tynset kommune, nord for Tunnas aller Jfr. Knallra i Trysil (sørøst for Hylleråsen, øverste løp. Kløftåsbekken renner (med rett sør for grensen til Engerdal). Navnet flere andre bekker) sammen med Tunna sør er sammensatt av knall (s.d.) og ra, og øst for åsen. (3) Åsrygg (ca. 1050 moh.) ‘Brusrygge’ nord for Haustdalen i Alvdal kommune, på nordvestsiden av Kvitvola (sør for Kolvet). knapp [knapp] m (Rund) ås, haug, I (1) og (2) er navnegrunnlaget antakelig knaus. Vanlig særlig øst i vårt distrikt, bekkene el. elvene som renner i vinkel jfr. Knappen (Rendalen, Engerdal, på hverandre og danner ei kløft. Når det Stor-Elvdal), Søndre og Nordre gjelder (3), er det kanskje heller det bratte Kvitvolaknappen, Galtåsknappen, terrenget som har ført til navnet (fjellkløft). Røskdalsknappen, Lauvbekknappen Navnet Kløftåsener også kjent fra Tydal. Se (Engerdal), Knappåsen (Røros, Tolga, ellers Kløftet (1) ovenfor. Tynset), Knappåsberget (Tolga), Knappane (Rendalen), m.fl. Også bl.a. Kløvsten [klô:v`ste:n’n] (Kløvstenen) i Midtre Gauldal (Risknappan) og (1) Stor stein ved munningen av Ringebu (Hestknappen). Tufsinga i Femunden, Os kommune (utenfor Tjønnan, sørvest for Korneset). Knapptjønna [knapp`kjønna] Tjern, høl Steinen stikker opp av vannkanten, øst for Heggeriset i Engerdal kommune, godt synlig på lengre avstand. På sør- i bekken (kanalen) mellom Hyllsjøen og og nordsiden av steinen ligger hhv. Hundsjøen. Navnet kan kanskje være Kløvstenskjæret og Kløvstenodden. (2, lagt på tjernet fordi det er lite og rundt, Kløvstenen) Stor stein mellom Korssjøen men det kan også gå på en av åsene i og Grådalen i Røros kommune, like ved nærheten, kalt Knappen (se knapp). Harrbekken. (3, Kløvstenen) Stor stein Samme navnet fins òg i Rennebu. vest for Nørderhogna i Dalsbygda, Os kommune. Steinen ligger 1 km rett vest Knappåstjønnan [knapp`å:s’kjønnän] for toppen. Navnet forteller at steinene Tre tjern vest for Kvennan, Tolga er delt (kløvd) i to. Det er trolig også kommune. Navnet kommer av andre store steiner som har dette navnet Knappåsen, som ligger sør for tjernene, i utmarka i distriktet, uten at de er mot grensen til Tynset. Til navnet, se registrert på kart. knapp. Se også Midttjønna (4).

198 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL K knart [knar.t.] (knatt) m Framspring tjernene. Se ellers knaus. Sml. også i landskapet, haug med steiner og Knøstjønna. skrenter; pynt, knaus (fra norrønt knattr). Knatt og knart kan bli brukt Kneken [kne:k´en] Fjellparti nordvest om hverandre, også innen samme bygd. for Litldjupsjøen i Dalsbygda i Os Jfr. Knarten, Knartan, Brennknatten kommune (vest for Storskarven, nederst (Folldal), Knatten (Folldal/Oppdal, i Bjønndalen). Navnet kommer av kneik, Alvdal), Gråknarten, Svartknattan ‘stigning’, ‘bratt bakke’. (Dovre). I Trysil fins også formen Knetten. knepp [knæpp] m/n/f Se knipp. Ordet (i denne formen) fins helst i Røros knatt Se knart. og ellers i Trøndelag, f.eks. Kneppen (Røros, Holtålen, Midtre Gauldal knaus [knæus] (knøs) m Fjellknatt, m.fl.), Gråkneppa (Midtre Gauldal), bergskrent. Jfr. f.eks. Knausan (Dovre, Brattkneppet, Gruvkneppen (Tydal), Folldal), Storknausen (Folldal), Knausen Elgsjøkneppen, Kneppan, Bønskneppen (bl.a. turisthytte, Tynset; gardsnavn, (Holtålen), Kneppskardet (Oppdal). Oppdal), Slettknausen (Alvdal, Os), Men jfr. også Storekneppet, Veslkneppet Stortjønnknausen, Røstknausen, (Einunndalen, Folldal), Nordgardskneppa Blåbærknausan (Tolga). Det kan også (Rendalen), Langvasskneppan (Kvikne, hete knøs (uten diftong): Knøsvangan, Tynset), Kneppåsen (Stor-Elvdal Knøsen, Knøstjønna m.fl. (Tynset). / Rendalen). Merk at knepp kan Mange andre terrengnavn på k har forekomme i alle tre kjønn, selv om lignende betydning, sml. kamp, klett, hankjønn er vanligst. klump, kolle, knart, knepp, knipp, knul m.fl. knipp [knipp] m Bratt fjellknaus, berg; bratt bakke. Ordet kommer Knausloken [knô:s`lo:ken] Tjern, antakelig av gammelnorsk hnípa, ‘henge lok (s.d.) i Tolga kommune, nord for utover’. Sml. Aasen 1873 (Knippa): “en Vingelssætra. Navnet kommer trolig Bjergknold, Fjeldtop”. Forekommer i av at loken ligger på nordsiden av flere stedsnavn nordøst i vårt område: Knausvola (1041 moh.). Knippen, Høgvollknippen, Storknippen m.fl. (Røros). Vanlig i Trøndelag ellers, Knaustjønna [knô:s`kjønna / f.eks. Knippan (Midtre Gauldal m.fl.), knæus`-] (1) Tjern i Tolga kommune, Middagsknippen (Midtre Gauldal). Jfr. nordøst for Kåsa. Navnet kommer av knepp. Prestliknausen (s.d.) sørvest for tjernet. (2, Nordre og Søndre) Tjern nordøst knoll [knåll] m Haug, mindre ås, for sentrum i Tynset kommune, vest fjellknatt (av norrønt knollr). Jfr. for Gammeldalen. Her viser navnet til Godknollen, Storknollen (Folldal), Knausen (949 moh.), som ligger mellom Bjørkåsknollan (Tynset), Volknollen

199 JON OLAV RYEN K (Tolga), Orrknollen (Engerdal), Knuvlloken [knuv`’llo:ken] Tjern Knollberget (Trysil) m.fl. Jfr. gnoll. i Røros kommune, mellom Rien og Rihkedtjahke (Storhøgda). Navnet Knuglan [knug`lan] (sørsamisk kommer av adj. knuvlet (‘ujevn’, Rihkedgåetietjahke) Fjellhamrer ‘humpet’) og lok (‘vannpytt’). Dette nordøst for Rien i Røros kommune, kan neppe gå på fasongen på tjernet, mot grensen til Tydal, høyeste punkt som er avlangt og ellers jevnt i formen. 924 moh. Navnet betyr ‘fjellhamrene’, Førsteleddet kan heller sikte til steinete ‘knausene’ (av adj. knuglet, ‘ujevn’). landskap e.l. rundt tjernet, evt. til særskilte bunnforhold i tjernet. knul [knu:l] m Knaus, liten ås, forhøyning i terrenget. Kjent bare fra Engerdal i vårt knøs Se knaus. distrikt (jfr. Knulen, Furuknulen). Sml. også Storfalliknulen (Trysil). Knøstjønna [knô:s`kjønna] Tjern i Brydalen, Tynset kommune, nordvest for Knutshovda [knuts´håvda] Kolle, hovde Storrøsta. Tjernet ligger ved to knauser (s.d.) (1085 moh.) nordvest for Streitlien (Knausen el. Knøsen, 758 og 787 moh.), i Folldal kommune, sørvest for sentrum. jfr. Knøsvangan litt lenger sør. Til navnet, Også gardsnavn. Navnet går tilbake til en se knaus. Sml. også Knaustjønna. som het Knut. Jfr. Knutshøa. Koian [kå:j`an] (Kojan) (1) Garder i Knutshø [knuts´hø:] Røros kommune, sørvest for Botnet ved Landskapsvernområde (opprettet 2002) Aursunden. Nordvest for gardene ligger i Dovre, Folldal, Oppdal og Tynset Koieåsen, 833 moh. (2) Gard i Røros kommuner. Området ligger øst for selve kommune, nordvest for Glåmos, mot Knutshøa (s.d.) og E6, og vest for riksveg Rugldalen. (3) Seter i Kvikne, Tynset 3. Villreinstamme, med svært gode kommune, sørøst for Yset (mellom beiteforhold og rikt planteliv ellers. Berstjønna og gruva). Navnet kan være brukt også andre steder uten at det er Knutshøa [knuts´hø:a] (Nørdre, avmerket på kart. Til betydningen, se Midtre, Syndre) Fjell øst for Kongsvoll Kojehøgda. i Oppdal kommune, høyeste topp 1690 moh. (Syndre Knutshøa). Mannsnavnet Koiebakken [kåj`ebakken] Bakke Knut går kanskje tilbake på en sør for Døllisætran i Einunndalen, veidemann som streifet i dette området. Folldal kommune (midtveis ned mot Personnavn på (større) fjell er ellers Borkhusvadet). Til førsteleddet, se relativt sjeldent (jfr. dog bl.a. Larstind Kojehøgda. vest for Snøhetta i Dovre, Sørensfjellet i Røros og Rømundfjellet samt Nilsvola i Koieloken [kåj`elo:ken] Tjern, lok (s.d.) Engerdal). Til sisteleddet, se hø. vest for Tufsingdalen i Os kommune (nord for Sæterstjønna lengst sør i

200 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL K Litjnørdalen, jfr. kart hos Midtdal 1991, Kokktangen [kåkk`tangen] Ås nord 670). Til førsteleddet, se Kojehøgda. for Kokkvollen ved Aursunden i Røros kommune, 922 moh. Førsteleddet Koietjønna [kåj`ekjønna] (1) Tjern i kommer av gardsnavnet Kokkvollen, Vingelen, Tolga kommune (nord for hvor førsteleddet kommer av det tyske Båvola). Ifølge kartet dss. Koversjøen, slektsnavnet Koch, ‘kokk’ (Veka 2000, men oppført som eget tjern hos 235). Til sisteleddet, se tange. Venås 1987, 288. (2) Tjern vest for Tufsingdalen i Os kommune (vest for kolbotn [kol`bått’n / kô:l`- ] (kølbotn) Brattfalltjønna i Litjnørdalen, jfr. kart m Navn på sted der det er brent kull, hos Midtdal 1991, 670). Til førsteleddet, f.eks. Yter og Øvre Kølbotnan (Vingelen i se Kojehøgda. Tolga). Vanlig i sammensetninger, f.eks. Kølbotnegga (Narjordet i Os), Kolbottøye Kojehaugtjønnan [kåj`ehæukjønnän] (ved Grimsa, Folldal). Også gardsnavn, Tjern i Kvikne, Tynset kommune, nord bl.a. i Folldal. Slektsnavnet Botten for Gløta (vest for Midthøa). Navnet (Folldal) har samme opphav. viser til en haug i nærområdet med ei koje (‘enkel hytte’, her trolig om Kolbotnen Fritidseiendom på vestsiden seterhus). Det heter riktignok ikke av Savalen (Gardvika) i Tynset Kojehaugen noe sted i nærheten, så dette kommune, nær grensen til Alvdal. navnet er enten blitt glemt el. erstattet Dikterparet (1862-1934) av annet navn. Koiehaugen finner vi og (1851-1924) bodde her derimot både i Os, Rendalen og Midtre i flere år. Til navnet, se kolbotn. Gauldal. Se ellers Kojehøgda; Venås 1987, 288. Kolbutjønna [kô:l`bu:kjønna] Tjern i Engerdal kommune, Heggeriset. Navnet Kojehøgda [kå:j`ehø:a] (med Ytre kommer av gardsnavnet Kolbu på stedet. Kojehøgda) Fjell sør for Hodalen i Dette viser til buer der folk bodde i Tolga kommune, 1118 og 1049 moh. forbindelse med kullbrenning (for Røros Førsteleddet koje (koie) betyr ‘enkel kobberverk). Folk på Kolbugardene sier hytte’, ‘tømmerhoggerhytte’; i Nord- imidlertid ofte bare Tjønna. Kolbutjønna Østerdal også om slåttebu, fra gammelt er også navn på tjern i Trysil (nordvest av et slags skur av trestammer tekt med for Plassen). torv. Ordet er dessuten brukt om gamme (samisk hustype). Kullbrennere holdt Kolla [kåll`a] Fjell nordvest for gjerne til i koier mens de passet kullmila. Kakelldalen i Folldal kommune (sørvest Til sisteleddet, se hø (2). Stedsnavn med for Langhøa), 1467 moh. Også navn på førsteleddet Koje el. Koie er ellers vanlig, fjelltopp på grensen mellom Dovre og som Koietrøa (Os), Koievika (Engerdal), Oppdal (øst for Snøheim). Se kolle. Kojevollen (Røros, Os), Koieplass (Folldal).

201 JON OLAV RYEN K Kollberget [kåll`bærge] Berg (s.d.) Koltjønna [kô:l`kjønna] Tjern i på sørøstsiden av Liakollen i Nordre Røros kommune, øst for Nordvika Atndalen, Folldal kommune, ca. 960 (Femundsmarka). Det er helst moh. Førsteleddet er kolle (s.d.). Samme kullbrenning som har gitt opphav til navnet fins to steder i Oppdal (vest for navnet her. Andre steder kan mørk Kongsvoll og nordvest for Grønbakken) botn el. andre forhold ved selve tjernet samt ett sted i Nord-Fron (Kollberg, tenkes som bakgrunn for navnet, som nordøst for ). også er kjent fra Nord-Fron, Ringebu (Koltjønnet), Rennebu og Midtre kolle [kåll`e] m/f Rundvoren åstopp, Gauldal. knaus (òg om høyere fjell). Vanligst vest i vårt distrikt, både i usammensatt form Kolvet [kålv`e] (1) Seter (Øvre og Ytre) (Kollen, f.eks. øst for Gia i Tynset, Kolla i grenseområdet mellom Alvdal og nordvest for Kakelldalen i Folldal) og i Folldal kommuner, øst for Grimsbu (sør sammensetninger (f.eks. Borkhuskollen, og vest for Einståkkåkletten). (2) Seter Liakollen, Ellandkollen i Folldal, i Folldal kommune, vest for Moskaret. Blåkollen i Sør-Fron, Vasshuskollen i (3) Skar i Folldal kommune, nordvest Dovre). Også i andre sammensetninger, for Moskaret. Navnet henger sammen f.eks. Småkollbrottet (Røros). Særlig med kvølv (s.d.), om (stor) fordypning i vanlig på vestsiden av Nordre Atndalen lendet. Denne betydningen passer godt i Folldal (som kamp er det på østsiden). til terrenget på alle disse stedene. Merk at ordet kan være både hankjønn og hunkjønn. Kommandanthåa [komm`andanthå:a] Hå (s.d.), elveutvidelse vest for Kolletvola [kåll`etvo:la] (1) Fjell nord Kommandantvollen (s.d.) i Røros for Haustdalen (sørøst for Kolvet) i kommune. Alvdal kommune, 1089 moh. (2) Fjell vest for Veslsølna (øst for Follandstjønna Kommandantvollen og Måsådalen) i Alvdal kommune, 1086 [komm`andantvåll’n] Gard i Røros moh. 3) Fjell(rygg) sørvest for Nonsvola kommune, nordøst for Djupsjøen (mot i Vingelen i Tolga kommune, 1010 Hitterdalen). Navnet kunne tenkes å moh. (4) Fjell sørvest for Bjørsjøen i komme direkte av kommandant (‘militær Tolga kommune, 1022 moh. Navnet er sjef’), men navnet oppstod visstnok sammensatt av adj. kollet (‘rundaktig’, etter at familien Commendant overtok ‘med form som en kolle’) og vol (s.d.). bruket (som tidligere het Fiskevollen) rundt 1700. Se Kvikne 1957, 172-173. Kollutholen [kåll`otho:’l.n.] Ås i Folldal Jfr. Kommandantplassen i Tynset (Yset) kommune, nordøst for Fallet, 1049 moh. samt slektsnavnet Kommandantvold. Se Førsteleddet er kollut, ‘rundaktig’, ‘med også Grenadervollen, Korporalsvollen. Til form som en kolle’. Til sisteleddet hol sisteleddet, se voll. (’ås’), se hol I.

202 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL K Kommeren [komm´er.n.] Fjell øst for Ifølge en tredje tolkning kan elvenavnet Tylldalen (sørøst for Søndre Rivtjønna) henge sammen med køl (‘kull’), ut i Tynset kommune, 1168 moh. Navnet fra tidligere uttale med tjukk l (Kola). betyr antakelig ‘kloss’, ‘kubbe’, sml. kumb Navnet kan etter denne forklaringen i flere norske dial. Se òg Fonnåsfjellet. gjenspeile tiden da store skogsområder Til sagnet om trollet i Kommeren, se her ble hogd ned og brent til kull, som så Abelvola. ble kjørt til Røros kobberverk (Bull 1916, 124). Navnet har neppe sammenheng Kommertjønna [komm´erkjønna] med Koren (s.d.). Til sagnet om Tjern i Tynset kommune, oppe i fjellet tylldølenes enorme fiskefangst i Kora, se Kommeren (s.d.). Tjernet ligger vest for Tylldalsvika. toppen. Koren [ko:r´’n] Gard i Os kommune, Kongsbekklægret [kångs´bækklæ:gre] ved sentrum (nordøst for brua over Læger (s.d.) i Setaldalen i Folldal Glåma). Navnet kommer antakelig av kommune, nær grensen til Oppdal. dial. kor (‘binge’, ‘inngjerding til småfe’), Kongsbekken renner forbi stedet og ned sml. Bingen. Mellom Øybakken og i Orkla lenger nord. Det er vanskelig å si Øygjelta ved garden var det tidligere små hvorfor det heter Kongsbekken (samme inngjerdinger for kalver. bekkenavnet også i Trysil). Antakelig kan det knyttes til en tradisjon el. et sagn Kornanderskardet [kånn`annerska:le] om at en konge skal ha reist forbi her. Kløft, skard (s.d.) i Engerdal kommune, sørøst for Sorken. Til sisteleddet, se Kongsskardet [kångs´ska:le] Kløft, skard. I samme området finner vi skard (s.d.) øst for Åkrestrømmen i Kornanderbekken, Kornandermyra og Rendalen kommune. Skardet ligger i Kornandertjønna (s.d.). omtrentlig nord-sør-retning, med Vestre og Østre Kongsskardåsen (748 og 865 Kornandertjønna [kånn`annerkjønna] moh.) på hver side. Gjennom skardet Tjern i Engerdal kommune, sørøst renner Skardbekken (Skarbekken) med for Sorken. Navnet kan kanskje henge uløp nede i Mistra lenger nord. Til sammen med fuglenavnet and, som førsteleddet, se forrige art. heter ander i målføret (Venås 1987, 292). Førsteleddet korn er likevel forvirrende Kora [ko:r´a] Lokalt navn på nederste (om en egen andeart som har med korn del av elva Tufsinga (s.d.) i Os kommune, å gjøre?). Jfr. Stubbandtjønna. ut mot Femunden. Navnet kan komme av kur (’ro’, ‘opphold’), og sikte til at elva Korneset Se Kora. renner stilt her. En annen, vel mindre sannsynlig, forklaring går ut på at Korphaugen [kår*p`hòu’n] Haug, fiskerne holdt kor (‘andakt’) på Korneset høyde (905 moh.) nordvest for Nordre før i tiden (sml. Nystu 1974, 127-128). Mistsjøen i Rendalen kommune. Til

203 JON OLAV RYEN K førsteleddet, se neste art. Samme navnet og Nordre Korsen) Nes nordøst for fins i Sel. Kvennvika i Femunden (Tjønnan), Os kommune. Neset har en slags korsform. Korphåmmåren [kår*p`håmmå:’r.n.] (4) Stikryss på grensen mellom Rendalen (1) Bratt fjellknaus (ca. 960 moh.) på og Stor-Elvdal kommuner, vest for nordsiden av Orvbergsfjellet i Røros Storsjøen (sør for Kneppåsen). (5) kommune (nordvest for Orvos og Stikryss mellom Holla og Narsjøen, Os Kongens gruve). (2) Fjellknaus ved kommune. Som disse stedsnavnene viser, Vauldalen i Røros kommune (ikke er kors i betydningen ‘kryss’ (for øvrig navngitt på våre kart, men beskrevet hos òg brukt om trådvinne ved hesjing) Gjelsvik 1936, 102: “Svartberget, sør um hankjønnsord i flere av våre målfører. bekken”). Til sisteleddet, se håmmår. Korphammeren er også registrert i Åmot Korsenget [kår.s.`enge] Eng (tidligere (nord for Deset). Det skal være mye korp slått) sør for Narjordet i Os kommune, (ravn, svart kråkefugl) som holder til på på vestsiden av Nøra (nord for disse stedene. Tjønnenget). Navnet kommer antakelig av at to veger (stier) har møttes her (sml. Korporalsvollen [kor*p`ora:lsvåll’n] Korsen). I eldre papirer kalt Korsvegenget. Seter i Røros kommune, sør for Nedre Til sisteleddet, se eng. Håneset. Navnet (korporal: lavere befalsgrad) vitner om tiden da en Korssjøen [kår.s.`sjø:’n] (med egen militær avdeling var stasjonert Litlkorssjøen) (1, med Litlkorssjøen) på Røros (i forbindelse med Røros Innsjø vest for Grådalen i Røros kobberverk). Sml. Grenadervollen, kommune (Litlkorssjøen strekker seg også Kommandantvollen. inn i Os kommune). (2, Lille Korssjøen:) Naturreservat opprettet i 1992, øst for Korsberghøa [kår.s.`bærjhø:a] Fjell Litlkorssjøen (se ovenfor) i Os og Røros (1429 moh.) sørøst for Kvislådalen i kommuner. Barskogsområde, med rik Alvdal kommune, ved grensen mot Stor- fuglefauna og morenerygger. Navnet Elvdal og Rendalen (øst for Sølnsjøhøa). kan komme av at sjøen danner en slags Førsteleddet kors sikter kanskje til korsform, med en “tverrarm” i nord korsformen som fjellet danner (?), sett (dette er likevel ikke særlig tydelig). fra en bestemt vinkel (jfr. Korssjøen). Se Mindre trolig er det at navnet skriver ellers berg og hø. seg fra vegskille e.l., eller at kors er blitt satt opp her som grensemerke. K. Venås Korsen [kår.s.´’n.] (1) Samløp mellom har lansert en helt annen tolkning: to små bekker (ikke navnsatt på kartet) Navnet kan ifølge ham komme av køl, øst for Martavollen i Nordridalen, med bakgrunn i kullkjøring til Røros Røros kommune. (2) Korsformet sund kobberverk (Venås 1987, 318; se også i Øversjøen (ved Øversjøholmen) nord Kora). Også gards- og slektsnavn. for Rien, Røros kommune. (3, Søndre

204 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL K Korssjøfjellet Se Korssjøvola. flere andre stupbratte berg er en tragisk hendelse knyttet til dette stedet. Ei Korssjøkjerka [kår.s.`sjøkjer*ka] kvinne fra Slåbakken falt ned fra berget Fjellknaus, hammer vest for Korssjøen og slo seg i hjel (Eggen 1968 B, 301). (s.d.) i Røros kommune, ca. 950 Sml. bl.a. Ingulfskletten. moh. (ved Seterkletten). Navnet er et jamføringsnavn, ut fra likheten med ei Kottenget [kått`enge] Gard nordvest for kirke (el. -tårn), på dial. kjerke. Neby, vest for Tunna (Moan), i Tynset kommune. Førsteleddet er kanskje som Korssjøskipet [kår.s.`sjøsji:pe] Berg vest i Kottberget (s.d.). En annen mulighet for nordre enden av Korssjøen (s.d.) i er at det kommer av kott, ‘lite hus’. Til Røros kommune, ca. 790 moh. (vest for sisteleddet, se eng. Håmmårbotntjønna). Formasjonen på berget kan minne om et skip. Kottjønna [kått`kjønna] (Øvre og Nedre) Tjern (nord)øst for Nedre Korssjøvola [kår.s.`sjøvo:la] Fjellrygg, Tallsjøen, Tolga kommune. Navnet har vol (s.d.) øst for Litlkorssjøen i Røros samme førsteledd som Kottberget (s.d.), kommune, 1120 moh. Også kalt men tjernene ligger noen kilometer Korssjøfjellet. Til navnet, se ellers unna. Hvis tjernene (tjernet) skulle Korssjøen. ha vært oppkalt etter berget, ville vi dessuten ha ventet Kottbergtjønna. En Korstjønna [kår.s.`kjønna] (1) Tjern annen mulighet byr seg fram ved å se sør for Harsjøen i Røros kommune. (2) på hvilke setrer som ligger i nærheten. Tjern sør for Røa (Roasten) i Engerdal Like nord for Øvre Kottjønna ligger kommune. (3) Tjern nordvest for Flatvollen. Den første som kom på Femundshytta i Engerdal kommune. garden Flaten, skal ha hett Kot(t). Dette Også navn på tjern i Holtålen. Navnet er riktignok et uvanlig navn, men kan er antakelig oppstått pga. formen være korrekt. Sml. Venås 1987, 294. på tjernene (likhet med et kors). Jfr. Korssjøen. Koversjøen [kåvv´ersjø:’n] (Kovertjønnan) Mindre innsjø nord Kottberget [kått`bærje] Berg (s.d.) for Båvola i Vingelen, Tolga kommune. på vestsiden av Nedre Tallsjøen i Rundt nesten hele sjøen er det flere Tolga kommune, 805 moh. Navnet på små loker og tjern. Navnet kan ifølge T. denne bratte fjellknausen kan være Nesset komme av et gammelt dial. - et dyrenavn, ut fra sammenligningen ord kover (av gammelnorsk kofarn) med med en katt: Kattberget (av norrønt betydningen ‘liten hund’ (Nesset 2007 kǫttr; se Nesset 1974, 140-141). Sml. B). I. Aasens ordbok har oppføringen de gamle dyrenavnene Tron, Haveren Kovern (Koverhund) med tilsv. m.fl. Navnet kan òg ha sammenheng betydning (Aasen 1873). Ut fra denne med slektsnavnet Kot el. Kott. Som med tolkningen kan bakgrunnen for navnet

205 JON OLAV RYEN K være en hendelse en gang i tiden med inneholder samme ordet. Sisteleddet er en hund, f.eks. drukning. Sml. Stor- og vol (s.d.). Veslhundsjøen (s.d.). i samme distrikt (nord for selve Vingelen). Se også Kremmaren [kremm`a:’r.n.] Kampestein Koietjønna; Esskrokettjønna. i Setaldalen, Folldal kommune, nord for Borkhussætra. Steinen ligger ved Krabbtjønna [kräbb`kjønna / krabb`-] vegen til Setalsjølia. En kremmar (1) Tjern i Os kommune, nord for (handelsmann) skal ha overnattet ved Siksjøen. (2) Tjern i Røros kommune, denne steinen. Det er mange store øst for Nordvika i Femunden. blokksteiner i dette området. Førsteleddet må vel komme av v. krabbe (‘krype’, ‘kravle’), men det er uklart Krestenloken [krest´’nlo:ken] Tjern hvordan navnet har oppstått. nord for Djupsjøen (Bersfjellet) i Røros kommune, vest for Storwartz gruve. Kraeviesgealta Fjell sørøst for Førsteleddet er mannsnavnet Kresten Stuggusjøen i Tydal kommune, 1006 (dial. for Kristen el. Kristian). Ut fra moh. Det sørsamiske navnet betyr tjernet renner Krestenbekken ned i ‘Gråfjell’. Det norske navnet er Gråsida Djupsjøen. Til sisteleddet, se lok. (som for øvrig også er navn på fjell i Dovre). Kriken [kri:k´en] Gardsbruk ved Krokhaug i Folldal kommune, på Kraggtjønna [krägg`kjønna] Tjern sørsiden av Folla. Navnet (av krik: ‘krok’, i Tynset kommune, Aumdalen (vest ‘bøyning’, ‘sving’) kommer av at garden for Aumlivangan). Kragg brukes om ligger ved et lite tjern (Kriktjønna) med ‘forvokst, kroket tre’, helst om furu som form som en krok el. bue. På østsiden har mange kvister. Navnegrunnlaget av tjernet ligger garden Lillekroken kan være kraggskog omkring vannet, el. (Veslkroken), som også er slektsnavn kragg(er) som har falt uti. samt navn på grendelaget her.

Kratltjønnan Se Kratlvola. Kriktjønna [kri:k`kjønna] Tjern ved Krokhaug i Folldal kommune. Se Kriken. Kratlvola [kräll*`vo:la] Fjell nord for Grøtådalen i Engerdal kommune, 1078 Kringletåsen [kring`letå:s’n] Ås øst for moh. Førsteleddet kratl henger sammen Fådalen i Tynset kommune (nord for med dial. kratlet (krahlet), ‘ulendt’, gjerne Bondåsen), 884 moh. Lignende navn også om steinet terreng. Sør for dette er Kringlethaugen (Vingelen, Tolga), fjellet ligger Kratltjønnan i et område Kringletmyra (nord for sentrum, Tolga). med svært mange små tjern, loker og Til førsteleddet, se Kringlotberget. sjøer (direkte knyttet til fjellnavnet, el. om selve tjernene, dvs. ‘de sundrevne Kringlotberget [kring`lotbærge] Berg tjernene’?). Se også Grunnkratslane, som (s.d.) på sørøstsiden av Veslkringla

206 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL K i Folldal kommune (sørvest for lå på Krokhaug. Navnet kan sikte til Blæsterdalen), 1026 moh. Adj. kringlot svingene elva Folla gjør gjennom grenda, betyr i målføret ‘rund’, ‘som ligger men det er like sannsynlig at krok- har omkring noe’. Se ellers neste art. festet seg ved navnet fordi selve dalføret her dreier betydelig fra sørvestlig til Kringltjønna [kring`’lkjønna] Tjern i (nord)vestlig retning sett fra Grimsbu. Vingelen, Tolga kommune, nordvest for Krokhaug er også gardsnavn. Sml. sentrum (Gjeldalen). Navnet kommer av Kriken. kringle (‘rund skive’, ‘ring’). Antakelig viser dette til selve tjernet, som har en rundaktig Krokloken [kro:k`lo:ken] Tjern i form (selv om det ikke er helt rundt). Flensmarka i Røros kommune (vest for Svartåsen). Tjernet har form som en stor Kristianstjønna [krest´janskjønna] krok. Til sisteleddet, se lok. Tjern i Røros kommune, mot svenskegrensen nordøst for Hyllingen. Kroktjønna [kro:k`kjønna] Av mannsnavnet Kristian. (Kroktjønne, Krokettjønna, Kroktjønnan) Vanlig navn på tjern Kristiansvollen [krest´jansvåll’n / mange steder, bl.a. Alvdal (3), Folldal krist´ians-] Seter i Røros kommune, sør (2) og Os (3). Tjern med dette navnet for Orvos (nordøst for Gullikstad). Av danner en mer el. mindre tydelig krok el. mannsnavnet Kristian og voll (s.d.). sving. Sml. Kriktjønna.

Kristoffertjønna [kres`tafferkjønna] Kroktjønnkletten [kro:k`kjønnklætt’n] Tjern sør for Øversjøen i Tolga Fjellknaus (960 moh.) øst for Børstusjøen kommune. Navnet kommer vel fra i Tynset kommune, sør for Magnillkroken. Kristoffergarden rett nedenfor tjernet, Navnet refererer til Kroktjønnan øst for oppkalt etter en mann ved navn kletten og Magnilla. Se forrige art. Kristoffer. På enkelte kart er tjernet også kalt Vintertjønna. Kroktjønnsbekken [kro:k`kjønnsbækken] Bekk i Dalen Kroketloken (kro:k`etlo:ken] Tjern i Folldal kommune, med utløp i Folla ved Vangrøfta (nordøst for Nonsåsen) (s.d.) vest for Dalflyen. Bekken har i Dalsbygda, Os kommune. Tjernet er navn etter Kroktjønne, et tjern med en egl. en elvesving (meander) som er blitt karakteristisk krok el. bue. Tjernet ligger liggende igjen i form av en kroksjø. Til nede ved Folla, øst for bekkens utløp. sisteleddet, se lok. Krokøydalen [kro:k`øyda:’l.n.] Krokhaug [kro:k`hæu(g)] Grend og Dalstrekning i Nordre Atndalen i kirkested sørvest for Grimsbu i Folldal Folldal kommune, sør for Stadsbuøyen. kommune, med navn er etter garden Krokbekken renner her og ut i Atna ved Kroken. Det gamle kommunesentret avkjøringen til Liagardan (Elgevasslien).

207 JON OLAV RYEN K Andreleddet øy (s.d., ‘grasslette ved på holme i Femundselva (Trysil, nær vann’) sikter til slettene langs bekken og grensen til Engerdal). Førsteleddet er fylkesvegen. fuglenavnet kråke.

Krokåthåen [kro:k`åthå:’n] Hå (s.d.) Kråktjønnbekken [krå:k`kjønnbækken] i Grøtådalen i Engerdal kommune Bekk i Nordre Atndalen i Folldal (egl. en utvidelse av elva Grøtåa, s.d.). kommune, med nedløp i Atna (s.d.) sørøst Førsteleddet er adj. krokåt, ‘kroket’, for Søre Sandom. Kråktjønna fins ikke ‘bøyd’ (i denne delen av Engerdal på kartet her (navnet er derimot kjent fra snakkes det rørosdialekt). Håen danner Trysil). Til førsteleddet, se forrige art. en stor S-form. Sml. Kroktjønna. Kubekken [ku:´bækken / -´bekken] Krokåtsjøen [kro:k`åtsjø:’n] Innsjø i (1) Bekk i Nordre Atndalen i Folldal Engerdal kommune, nord for Sorken. Til kommune, med utløp i Kvennbekken førsteleddet, se Krokåthåen. og deretter Atna (s.d.) sørvest for Søre Eriksrud. (2) Bekk sør for Krokåttjønna [kro:k`åtkjønna] Aursunden i Røros kommune, med Tjern i Engerdal kommune, sørvest utløp i myrområdet nord for Stormyra, for Krokåtsjøen. Til førsteleddet, se på nordsiden av Bukkvollen. Ellers Krokåthåen. Krokåttjønna er også navn bekkenavn også i Midtre Gauldal, på et tjern i Oppdal. Sml. det vanligere Oppdal og Trysil. Navnet viser til at det navnet Kroktjønna. har vært kubeite i området.

Krovhte Sørsamisk (ikke offisielt) Kudalen [ku:´da:’l.n.] Dalsøkk, bekkedal navn på Grøtådalen (s.d.) i Engerdal nord for boligfeltet på Dalholen i Folldal kommune. Krovhte betyr ‘gryte’ (trolig kommune. Her var det tidligere kubeite. innlånt i samisk fra nordisk). Navnet er også kjent fra Åmot og Nord- Fron. Krullen [krull´’n] Setergrend (også navn på seter) øst for Orvos i Røros Kuevja [ku:´evja] Evje, elvebukt nord kommune, nordøst for Enarsvola for Brekken (øst for Sølendet) i Røros (med bl.a. Gaukvollen og Hallvollen). kommune, sør for Hyddas utløp i Glåma. I samme området heter det Krullmoen Til førsteleddet, se øvje. Bakgrunnen for og Krullstien. Navnet sikter antakelig til navnet kan være en hendelse med ei ku el. skogkrull, dvs. skogholt. at kyr har holdt til el. holder til her. Jfr. de mange vollene (setrene) i området, bl.a. Kråkholmen [krå:k`hålmen] (1) Holme Skottvollen, Hyddvollen og Nilsvollen. i Isteren (vest for Bjørnfjordneset) i Engerdal kommune. (2) Holme i Kuhølskarven [ku:´hô:lskärven] Høyde Femunden (nordøst for Sollerøya og (824 moh.) nordøst for Engerdalssætra, Nålodden) i Os kommune. Også navn sør for Risbakken, i Engerdal kommune.

208 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL K Sisteleddet er skarv (s.d., ‘nakent steinet, “kulet” landskap (blokkhav). berg’). Første delen av navnet, kuhøl, Kultjønnkvolvet nord for tjernet forteller (‘kuhull’, ‘grop etter ku’), viser kanskje også om det kuperte landskapet her til at ei ku har gått seg ned i området. (sml. kvølv). Se også Kula. Utgangspunktet for navnet er trolig Kuhølet i sørenden av myra som kalles Kumyra [ku:´my:ra] Myr øst for Kuhølkjølen (øst for høyden). Nord for Langsjøen i Tolga kommune (sørøst Kuhølet ligger Kuhøldammen. for Gammelvollan). Samme navnet er dessuten registrert i Trysil. Trolig er Kula [ku:l`a] Fjell i Tolga kommune, det også brukt lokalt flere andre steder. 1081 moh., på grensen mot Os (mellom Navnet sikter helst til at ei ku har gått seg Narbuvoll og Galådalen). Navnet er et ned i myra. jamføringsnavn (fjellet er rundaktig, og kan minne om ei kule). Kuneset [ku:´nesse] Nes (s.d.), utstikker på østsiden av Femunden i Engerdal Kulhøgda [ku:l`høgda] (Kulehøgda) kommune, sørvest for Haugen gård. (1) Fjell sørvest for Barkald, på grensen Litt lenger sør ligger Litle Kuneset. Til mellom Rendalen og Alvdal kommuner, navnet, se Kuodden. 1066 moh. (2) Fjell øst for Unnsetbrenna i Rendalen kommune (sørvest for Kuodden [ku:´ådd’n] (1) Odde på Neksjøhøgda), 1179 moh. Til førsteleddet, nordsiden av Storsjøen i Hodalen i Tolga se Kula; til sisteleddet, hø (2). kommune (ved Storholmen). (2) Odde sørøst for Valset ved Botnet, Aursunden, Kulkjøltjønna [ku:l`kjô:lkjønna] Tjern i i Røros kommune. (3) Odde, lang Engerdal kommune, nær svenskegrensen utstikker nordvest i Rambergssjøen i øst for Kvilten. Det ligger flere små Røros kommune (sør for Skjevdalen og tjern her, lengst sørøst på Kulkjølen Evja). Navnet tilsier at stedene er el. har (‘myrområdet med kuler’). Til det midtre vært beiteområder for storfe (med god leddet, se kjøl (2). tilgang på vann). Til sisteleddet, se odde.

Kuloken [ku:´lo:ken] Tjern, lok (s.d.) i Kurråsen [kurr`å:s’n / kørr`-] (Kuråsen) Tolga kommune, nordøst for sentrum Gard ved Glåmos (øst for sentrum) i (nordøst for Smeltarmyra). Tjernet er Røros kommune. Førsteleddet henger trolig inntørket fra tid til annen. Samme trolig sammen med norrønt kyrr, ‘still’, navnet fins i Trysil (Ljørdalen). Se ellers ‘rolig’ (Veka 2000, 244). Glåma renner Kutjønna. stilt, i store svinger, ut fra Aursunden her. Slektsnavnet skrives Kurås el. Kuraas. Kultjønna [ku:l`kjønna] Tjern i Engerdal kommune, nord for Isteren. Kusten [kust´’n] Fjell i Rendalen Herfra renner Kultjønnbekken, med kommune, 1012 moh., sørøst for utløp i Isteren. Tjernet ligger i et svært Spekesjøen. Betydningen av navnet er

209 JON OLAV RYEN K uklar. K. Venås antar en sammenheng (Tolga/Tynset), Høykuven (Alvdal) m.fl. med ordet kust (kustus), ‘disiplin’; Sml. også Kula. ‘respekt’ (Venås 1987, 299). I så fall kan det henspille på krevende værforhold e.l. Kuvan [ku:v`än] Skogsområde mellom i området (?). En annen mulighet er at Kvilvangen og Narsjøen i Os kommune. navnet kommer av gust, ‘(kald) vindpust’. Til navnet, se kuv.

Kustofjellet [ku:´sto:fjelle] Fjell i Tynset Kuven [ku:v´en] Fjelltopp (1237 moh.) kommune, nord for Savalen, 985 moh. mellom Store Nehatten og Blårandfjellet Navnet er sammensatt av dyrenavnet ku i Rendalen kommune, nordvest for og sto, ‘hvileplass’. Jfr. Hestotjørna. Hanestad. Jfr. også Kuvbekken (Alvdal) på nordsiden av fjellet. Lokalt heter Kusttjønna [kust`kjønna] Tjern det antakelig også Kuven andre steder i i Rendalen kommune, sørøst for vårt distrikt, uten at det står på kartet. Spekesjøen. Til navnet, se Kusten. Det samme navnet er registrert i Trysil (Ljørdalen). Se kuv. Kutardalen [ku:t`ar.d.ä:’l.n.] Bekkedal sørøst for Hummelvoll (Håmmålvoll) i Kuvlbekken [kuv´’lbekken] Bekk i Os kommune, vest for Gråhøgda. Dalen Tynset kommune, Kvikneskogen. Renner er en trang, østlig sidedal til Humlas fra området øst for Store Børsjøhø og (Håmmålas) øvre løp, ved Trångdalen. ut i vassdraget nord for Stugusjøen Navnet kommer av kute, ‘springe’, løpe’. (Stubsjøen). Langs bekkens nedre løp, Det går en veg (sti) opp gjennom dalen. mellom Røstvangen og Smedplassen, heter det Kuvlenget. Navnet sikter Kutjønna [ku:´kjønna] (1) Tjern i Røros kanskje til ujevnt terreng (av kuvlet, kommune, øst for Brekken sentrum. ‘ujevn’, ‘humpet’?). Nordvest for tjernet ligger Kuberga og Kuberget. (2) Tjern i Tynset kommune, Kuvmillom [ku:v`millom] Fjellskar mellom Volsvangan og Åsvangan nordvest for Høvringen i Rondane nordvest for Telneset. Førsteleddet er (nasjonalpark), Dovre kommune. Skaret dyrenavnet ku. Samme navn på tjern ligger mellom Storkuva (1451 moh.) også i Oppdal, Nord-Fron og Ringebu og Veslkuva (1445 moh.). Navnet betyr (Kutjønnet). Slike navn er knyttet til ‘mellom toppene (kulene)’. Se ellers kuv. steder der beitebruk og kuhold, ofte i setertrakter, er el. har vært vanlig. Kuvola [ku:´vo:la] Ås (850 moh.) Navnet kan òg gå tilbake til en bestemt på østsiden av Femunden i Engerdal hendelse med ei ku. kommune, vest for Falkfangarhøgda. Åsen har trolig blitt knyttet til husdyrnavnet kuv [ku:v] m Kul, rundaktig topp, ku pga. setertrakter i nærheten, jfr. høydedrag (fra gammelnorsk kúfr). Jfr. Kuvolsætra i sørvest. Haugen gård ligger bl.a. Kuven (Rendalen, Tolga), Kvitkuven heller ikke langt unna (2-3 km mot

210 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL K nordvest). Til sisteleddet, se vol. Kvannhølen [kvann`hø:’l.n.] Vannpytt, lite tjern øst for Kåsa i Tolga kommune, Kuvstongåsen [ku:v`stångå:s’n] (nord)vest for Tynsethøgda (øst for Ås, fjellrygg (ca. 995 moh.) ved Mattiseggan, nord for Tynsetbekken). Øversjødalen i Tolga kommune Til førsteleddet, se Kvannslådalen. (sørøstlig utløper av Vesle Glophøgda). Sisteleddet høl (s.d.) betyr ‘kulp’, ‘dyp Kuvstong (‘rundaktig stang’) sikter helst d a m’. til formasjonen på fjellryggen. Jfr. kuv. Kvannhølet [kvann`hô:le] Dalsøkk sør Kvannbekken [kvann`bekken] Vanlig for Kvilvangen, Os kommune. Samme navn på bekk (bl.a. Rendalen og navnet også i Trysil (Drevjedalen). Engerdal), av plantenavnet kvann (se Til førsteleddet, se Kvannslådalen. Kvannslådalen). Sisteleddet høl (n) betyr her ‘søkk’, ‘fordypning’ (= hol II, s.d.). Kvannberget [kvann`bærje] Fjellknaus, berg (s.d.) vest for Tylldalen i Tynset Kvannjota [kvann`jo:ta] Slette, kommune, sør for Vesltron (1079 moh.). jordstykke sørøst for Kvilten i Engerdal Til førsteleddet, se Kvannslådalen. kommune (på østsiden av Storbekkmyra og Kvisla). Til førsteleddet, se Kvannbergvollan [kvann`bærjvållän] Kvannslådalen. Sisteleddet betyr Setergrend i Tolga kommune, nord ‘grasslette’; ‘langaktig søkk’ (se gjot). for Vingelen. Til førsteleddet, se Kvannslådalen. Andreleddet er berg; Kvannkåsbakken [kvann`kå:sbakken] sisteleddet voll (s.d.). Gard i Narjordet i Os kommune (øst for Røbekkmoen). Til de to første leddene, Kvanndalen [kvann`da:’l.n.] (1) Mindre se Kvannkåstjønna. Garden, til daglig fjelldal nordvest for Markbulia i Folldal kalt Haugen, ligger i bakkete landskap. kommune (øst for Gråsteinhøa). (2) Mindre fjelldal vest for Kyrkjekletten i Kvannkåstjønna [kvann`kå:skjønna] Folldal kommune (fra Stodsbubekken Tjern i Os kommune, sør for Forollsjøen. nordøstover mot Kvasskampen). Navnet Til førsteleddet, se Kvannslådalen. er trolig brukt (lokalt) også andre steder. Andreleddet er kås (s.d.), ‘frodig Til førsteleddet, se Kvannslådalen. j o r d s t y k k e’.

Kvannholet [kvann`hô:le (Rendalen) Kvannriset [kvann`ri:se] Li i Tynset / `-hole (Sel)] (1) Gard nord for kommune, Spekedalen (nordvest for Femundselva i Rendalen kommune, ved Ålbyggplassen). Til førsteleddet, se grensen mot Engerdal. (2) Dalbotn i Kvannslådalen. Sisteleddet er ris (s.d.), Rondane (Sel kommune), ved Bråkdalen. ‘kjerr’, ‘kratt’. Til navnet, se Kvannhølet.

211 JON OLAV RYEN K Kvannskardet [kvann`sk:ale] Fjellskar Kvannøybekken [kvann`øybækken] i Tynset kommune, øst for Tylldalen Bekk i Folldal kommune (Husgardan), og Kommeren. Til førsteleddet, se med utløp i Folla (s.d.) sør for Kvannslådalen. Til sisteleddet, se skard. Storøymoen. Nede ved bekkens utløp heter det Kvannøyan, ‘sletteområdet Kvannskardtjønna Se Kvanntjønna. ved elva der det vokser kvann’. Til førsteleddet, se ellers Kvannslådalen. Til Kvannsletten [kvann`s.l.ett’n] (Søndre og andreleddet, se øy. Nordre) Garder ved Krokhaug i Folldal kommune. Til førsteleddet, se Kvannslå­ Kvannåstjønnan [kvann`å:skjønnän] To dalen. Gardene ligger på slett, flat mark. små tjern øst for Kvannåsen i Hodalen, Tolga kommune (sør for Veslehøgda). Kvannslådalen [kvann`s.l.åda:’l.n.] Til førsteleddet, se Kvannslådalen. Dalføre nord for Høvringen i Rondane (nasjonalpark), Sel kommune. De to første Kvarvet [kvärv`e] Gard i Rendalen leddene i navnet er kvann (skjermplante, kommune, mellom elva Rena og Angelica archangelica) + slå (s.d.). Steder Østamyra sør for Bergset. Kvarv betyr med kvann i navnet forteller at denne ‘krets’, ‘bøyning’ (også om omfar av planten er, eller har vært, vanlig i området. stokker i tømmerhus), og sikter her Kvann er gammel nytte- og medisinplante, trolig til at garden ligger ved en krok av bl.a. er bladene blitt nyttet som dyrefôr Rena (elva har tidligere gått i en skarpere (Galten 2008, 171-172). sving nord for garden). Også navn på grend i Sør-Fron. Kvannslådalsåe [kvann`s.l.ådal.s.å:e] Bekk, mindre elv i Rondane Kvasskampen [kvass`kampen] Fjell sør (nasjonalpark), Sel kommune. Renner for Mjovassdalen i Folldal kommune, ut i Høvringsåe og siden ut i Lågen i nordvest for Kyrkjekletten, 1406 moh. samme kommune. Elva har navn etter Fjellet er bratt og steilt (kvast), særlig Kvannslådalen, s.d. Til sisteleddet, se å. mot nord og øst. Til sisteleddet, se kamp.

Kvanntjønna [kvann`kjønna] (med Kveberg [kvøbb´er / kvåbb´år / Søndre og Nordre) (1) Tjern nord for kve:´bærg] Gard og grendelag i Alvdal Savalen i Tynset kommune. (2) To tjern kommune, ved Glåma sør for sentrum. (Søndre og Nordre) øst for Tylldalen og O. Rygh anser det for sikkert at dette fjellet Kommeren i Tynset kommune. gardsnavnet hører sammen med Hveberg Også kalt Kvannskardtjønna (Venås i Vang og Grue, men “kan intet oplyse om 1987, 300). (3) Tjern i Alvdal kommune, Oprindelse og Betydning” (Rygh 1900, 86. vest for Tegningshøa. Til førsteleddet, se Jfr. Veka 2000, 247: “Uvisst førsteledd”). Kvannslådalen. Førsteleddet ser ut til å tilsvare det vanlige ordet for innhegning for krøtter (kve), selv om uttalen kan tale imot dette. O.

212 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL K Røst mente at Kveberg kan ha vært seter kvelv Se kvølv. for tylldølene (Røst 1887/1981, 188). Sisteleddet er berg (s.d.). Øst for garden Kvemsjøen [kvæmm´sjø:’n] Tjern, og grenda ligger Kvebergsberget (jfr. liten innsjø sørøst for Sorken i Engerdal tilsv. “dobbeltnavn” andre steder, f.eks. kommune. Ifølge K. Venås kan navnet Bergeberget i ). komme av nynorskordet kvam, ‘trang, bortgjemt dal’ (Venås 1987, 301). Kvebergsmyra [kvøbb`er.s.my:ra] Tolkningen er imidlertid usikker. Jfr. Tidligere myrområde (nå oppdyrket) Kvemsjøåsen og Kvemsbekken i samme vest for Glåma ved Kveberg i Alvdal området. Se òg neste art. kommune. Under grøfting her ble det i 1906 funnet ei gammel ski. Den viste seg Kvemskjølen [kvæms´kjô:’l.n.] å være av sørsamisk type, og er datert til Myrområde i Engerdal kommune, ca. 585 e.Kr. (Bergstøl 2008, 73). sørøst for Kvemsjøen. Utgjør nå en del av naturreservatet Volaberget og Kvebergstjønna [kvøbb`er.s.kjønna] Kvemskjølen (s.d.). Til førsteleddet, se Tjern på grensen mellom Alvdal og Kvemsjøen. Sisteleddet er kjøl (2), s.d. Tynset kommuner, øst for Alvdal sentrum, mot Tylldalen. Tjernet ligger Kvenn- Se også Kvern-. ved Kvebergsvangan, som hører til garden Kveberg (s.d.). Kvenna [kvenn´a] Bekk, mindre elv i Os og Engerdal kommuner, med utløp Kvebergsøya [kvøbb´er.s.øya] Gard i Kvennvika i Femunden. Til navnet, (tidligere seter) i Grimsbu, Folldal se Kvennan. Elvenavnet Kvenna, som kommune. Til navnet, se Kveberg og øy. også finnes andre steder i landet (bl.a. Garden ligger på et sletteområde øst for Rauland), kan noen steder henge elva Grimsa. sammen med plantenavnet kvann (se Kvannslådalen). Kvekne Se Kvikne. Kvennan [kvenn`än] Grend(elag) og Kveldsbetemyran [kvells`be:temy:ran] campingplass i Tolga kommune, nord Myrområde sørvest for Orvos i Røros for Telneset. Navnet er flert. av kvenn, kommune (nord for Rørosgård, nordvest ‘kvern’, ‘mølle’ (i bekk el. annet vassdrag). for Gjetberget). Navnet forteller om Kvennbekken kommer ned gjennom kveldsbeite for husdyr. Kvenndalen og renner ut i Møkkelbekken og siden ut i Glåma her. Kveldshaugen [kvells`hòu’n] Høyde (1081 moh.) nordøst for Veslsølnkletten Kvennbekken [kvenn`bekken / i Alvdal kommune. Navnet er trolig laget -`bækk-] (Kvernbekken) Svært vanlig av folket på Veslsølnsætra. Herfra kan en navn på bekk (bl.a. Tynset, Os, Folldal) se kveldssola over denne haugen. der det har vært kvern (jfr. Kvennan).

213 JON OLAV RYEN K Sml. også Kvannbekken. Navnet kommer av Kvernbekken, som renner herfra og ned i Vangrøfta sør for Kvennbekkvola [kvenn`bekkvo:la] Spellmoen. Til førsteleddet, se Kvennan. Høyde sør for Sætersjøen i Os Også navn på tjern i Oppdal. kommune, sørøst for Jakopåsen, 865 moh. Kvennbekken (s.d.) renner vest Kvernberget [kvenn`bærje] (1) for vola og senere ut i Vangrøfta. Til Fjellknaus mellom Harsjøen og Røragen sisteleddet, se vol. i Røros kommune, 992 moh. (2) Fjellknaus øst for Sjøli ved Storsjøen Kvennlia [kvenn`li:a] Li, dalside vest i Rendalen kommune, 663 moh. for Femunden i Os kommune, nord Førsteleddet kommer neppe av kvern for Kvennvika. Navnet kommer av elva (‘mølle’) på disse stedene, da det ikke er Kvenna (s.d.) som renner ned gjennom navnsatt noen Kvernbekken i nærheten. lia. Også navn på seter. Jfr. derimot Kvernhøgda (?). Det kan også være et jamføringsnavn. Også Kvennvika [kvenn`vi:ka] (1) Vik i fjellnavn i Midtre Gauldal. Femunden, Engerdal kommune, nordøst for Sømådalen og Buvika. Navnet Kvernhustjønna [kvenn`hu:skjønna] kommer av elva Kvenna (s.d.), som Tjern i Viglen, Røros kommune (sørvest renner ut her. (2) Vik av Engeren, nord for Tverrviglen). Kvernhusbekken (Kvenn- for Hylleråsen i Engerdal kommune. husbekken) renner herfra og ut i Feragen. Etter navnet må det også her ha vært ei Et kvernhus var et hus til å male korn i. kvern (kvenn) i området. Til førsteleddet, se ellers Kvennan. Kvernhøgda [kvenn´høyda] Fjell(rygg) (1101 moh.) vest for Tjurudalen i Kvennvikhøgda [kvenn`vi:khøgda] Dalsbygda, Os kommune. Navnet (med Litle Kvennvikhøgda) (1) Fjell skal komme av at det ble hentet på grensen mellom Os, Tolga og materiale (stein) til kvernsteiner her. Til Engerdal kommuner, nordvest for sisteleddet, se hø (2). Kvennvika ved Femunden, 1075 moh. (2, Litle Kvennvikhøgda) Fjell i Engerdal Kverninga [kvenn`inga] (1) Elv i kommune, sør for Kvennvikhøgda Rendalen kommune, med utløp i (se ovenfor), 829 moh. Til navnet, se Unsetåa (s.d.). (2) Elv i Rendalen Kvennvika og hø (2). kommune, med utløp i Rena (s.d.) mellom Hornset og Bergset. Til navnet, Kvern- Se også Kvenn-. jfr. Kvennan (av kvenn, ‘kvern’, ‘mølle’).

Kvernbekktjønna [kvenn`bekk’kjønna] Kverninghue [kvenn`inghu:e] Ås (810 (Også kalt Åstjønna) Tjern i Os moh.) sørøst for Bergset i Rendalen kommune, sørvest for sentrum og kommune (øst for Østamyra). Til Fabroåsen (nordøst for Nystedvollen). førsteleddet, se Kverninga. Sisteleddet

214 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL K (‘hode’, ‘høyde’) tilsv. hovde, s.d. øst for Siksjøen i Os kommune, nord for Bakkekletten. Kvennbekken renner Kverninghøgda [kvenn`inghøgda] Fjell fra ei myr øst for tjernet og ned i Flena. øst for Unset i Rendalen kommune, 1275 Samme navnet fins også i Rennebu. Til moh. Navnet kommer av elva Kverninga førsteleddet, se Kvennan. (1), s.d. Til sisteleddet, se hø (2). kvihl Se kvisl. Kvernlia Se Kvennlia. Kvikndølskletten [kvek`ndô:l.s.klætt’n] Kvernnes Se Kværnes. Klett (s.d.) nordvest for Magnillfossen (sørvest for Gråvola) i Tynset Kvernnesvola [kvenn`nessvo:la] Fjell (914 kommune, 811 moh. Til kvikndøl, se moh.) nordøst for Kværnes ved Lomnes- Kvikndølstjørna. sjøen i Rendalen kommune. Navnet kom- mer av Kværnes (s.d.), som er skrevet på Kvikndølstjørna [kvek`ndô:lkjønna] ulike måter. Til sisteleddet, se vol. (Kviknedølstjønna) Tjern i Tynset kommune, øst for Savalbotn. Navnet Kvernskardet [kvenn`ska:le] (Skardet, skal komme av at en mann fra Kvikne Skardhøgda) Fjell (1128 moh.) sørvest (kvikndøl) gikk gjennom isen her en for Sevatdalen i Røros kommune, nord vårdag. En gammel ferdselsveg til Kvikne for Neverbuhøgda. Førsteleddet kommer gikk forbi tjernet (Venås 1987, 304). Sør trolig av navnet på bekken som renner for tjernet ligger Kvikndølsåsen. nord for fjellet, Kvernhusbekken (se Kvernhustjønna). Men det kan òg være Kvikne [kvik`ne / kvek`-] (Kvekne) at det ble hentet kvernstein her, el. at Bygd i øvre del av Orkdalen, Tynset det vises til plantenavnet kvann (se kommune. Inntil 1966 egen kommune, Kvannslådalen). Sisteleddet skard (s.d.) deretter delt mellom Rennebu (Sør- refererer til fjellskaret i nordvest, mot Trøndelag) og Tynset (Hedmark). Gråhøgda. Ved åpningen av skardet Innset (s.d.) sokn gikk til Rennebu, heter det Skarddøra. Kvikne sokn til Tynset. Navnet på bygda kommer kanskje fra gammelnorsk Kverntjønna [kvenn`kjønna] kvikr (‘kvikk’, ‘levende’) og kan sikte til (Kvenntjønna) (1) Tjern i Tynset kvikksand eller kvikkleire (NSL, 273). kommune, Kvikneskogen (øst for Støa). Også bygdenavn i Nord-Fron. Kvernbekken renner ned i Orkla vest for tjernet. (2) Tjern i Engerdal kommune, Kviknebruna [kvik`nebro:na / øst for Kvilten. Det vesle tjernet kvek`-] Fjell øst for Stor-Gardsjøen (vest ligger for seg selv, sør for Sandtjønna. for Ølset) i Kvikne, Tynset kommune, (3, Kvenntjønna) Tjern i Orkdalen 1103 moh. Til førsteleddet, se Kvikne. (Kvikne) i Tynset kommune, nordøst Sisteleddet -bruna henger antakelig for Børligardan. (4, Kvenntjønna) Tjern sammen med gammelnorsk brún

215 JON OLAV RYEN K (dial. bron/bryn), om kant i terrenget sørøst for Narsjøen. Gardene ligger ved (fjellkant). Sml. bl.a. Holbruna i Oppdal. ferdselsvegen fra Os til Tufsingdalen. Navnet vitner om at dette stedet har Kvikneskogen [kvik`nesko:gen / vært hvilested for lasskjørere og andre kvek`-] Skogsområde i Tynset fra gammelt av. Kvilvang er brukt som kommune, høyeste parti på riksveg 3 slektsnavn. Kvilvangen er også kjent mellom Tynset og Kvikne (ca. 730 moh.). som stedsnavn fra Midtre Gauldal Til første del av navnet, se Kvikne. (skogsområde sørvest for Støren). Til sisteleddet, se ellers vang. Kviknetjønna [kvek`’nkjønna] Tjern på grensen mellom Oppdal og Tynset Kviløya [kvi:l`øya] Øy i Femundselva kommuner, øst for Vesle Orkelsjøen. sør for Husfloen i Elvdalen (Søre Elvdal) Sett fra nabobygda Oppdal er navnet i Engerdal kommune, nær grensen naturlig, ettersom tjernet ligger på til Trysil. Øya er stor, over 1 km lang, grensen mot el. på vegen til Kvikne (s.d.). med forholdsvis smale sund på hver side. Navnet sikter til at folk hvilte her, Kvilhåmmåren [kvi:l`håmmå:’r.n.] kanskje helst i forbindelse med slått. Øya Berg, fjellhammer (ca. 760 moh.) ved har godt slåtteng. Moskaret i Grimsbu, Folldal kommune. Kvilhåmmåren ligger rett nordvest for Kvipsdalen [kviss`da:’l.n.] Gard i Røros den store høyresvingen (Storsvingen) kommune (Hådalen, ved østre enden ved starten av Einunndalsvegen. av Rambergssjøen). Det er usikkert hva Nedenfor denne hammeren var det en navnet kommer av. Også kalt Ysterdalen gammel hvileplass på veien opp de bratte (Østerdalen). bakkene. Til sisteleddet, se håmmår. kvisl [kvill*] (kvihl, kvilt, kvitl) f Kvilrabben [kvi:l`räbben] Rabb (s.d., Liten gren av elv, gjerne der vannet ca. 940 moh.) nordvest for Gardvika i står stille el. renner rolig. Òg om eng, Savalen i Tynset kommune, sørvest for slette e.l. ved gren av elv el. der to elver Fisktjønnkletten (sør for Stormyra). Her møtes. Jfr. Kvisla (s.d.), Kvislan (Tolga); har det vært hvilested på den lange veien Kvilten (dat.; Tynset og Engerdal, også til bl.a. Strålbergsætra og Rødalen. slektsnavn), Kvilta, Kviltøvja (Os), Kvitla (Røros) m.fl. Se også elvenavnene Kvisla, Kvilten [kvill*´’n] (1) Grend i Engerdal Kvislåa. kommune, sør for Drevsjø. Også gards- og slektsnavn. (2) Gard i Brydalen i Kvisla [kvill*´a] (1, også kalt Kvislåa) Tynset kommune. Til betydningen, se Elv i Engerdal kommune, med utløp i kvisl. Drevsjøen (s.d.). (2) Grend i Engerdal kommune, også kalt Kvilten (s.d.). (3, òg Kvilvangen [kvi:l`vangen] (Søndre skrevet Kvitla) Bekk i Røros kommune. og Nordre) Garder i Os kommune, Renner det korte stykket fra Borga ved

216 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL K Bolagen og ut i Vaula (s.d.) sørøst for kommune, nær grensen til Stor-Elvdal Brekken. (4) Grasslette, eng mellom og Rendalen. Til navnet, se Kvislåa (som Elvål og Bergset i Rendalen kommune, renner nordover fra tjernet). Mot sør og på østsiden av elva Rena (det ligger inn i Stor-Elvdal renner Kvislåbekken. en liten kroksjø her, like ved elva). (5) Forgrening av Glåma nord for Telneset, Kvislåtjønnhøgda [kvill*`å:kjønnhøgda] Tolga kommune. Elva danner to øyer Fjell (sør)øst for Sølnsjøhøa i Alvdal her. Til betydningen, se kvisl. kommune, 1289 moh. Navnet kommer av Kvislåtjønna (s.d.). Til sisteleddet, se Kvislbørthøgda [kvill*`bør.t.høgda] Fjell hø (2). (1054 moh.) i Engerdal kommune, sør for Kvisleflået (øst for Svarthammaren). Kvistenloken [kvist´’nlo:ken] Tjern, Kvislbørte kalles det slakere partiet lok (s.d.) sørøst for Stikkelen i Røros (myrområdet) øst for fjellet. Til navnet, kommune (vest for Rauberget). Det er se ellers kvisl, børte og hø (2). uvisst hva navnet (av kvist, ‘gren’?) sikter til. Kvisleflået [kvill*`flå:e] Stort myrområde sørøst for Kvilten i Engerdal Kvita [kvi:t`a] Elv i Folldal og Dovre kommune, mot svenskegrensen. Navnet kommuner, med utløp i Folla (s.d.) ved er sammensatt av kvisl og flå(s.d.). Dalholen. Navnet kommer sannsynligvis fra norrønt hvítr (‘hvit’, ‘skinnende’), og Kvisleflået og Hovdlia Naturreservat kan sikte til vasskum i elva, særlig i den sørøst for Kvilten i Engerdal kommune, øverste, bratteste delen (Streitlien 1980, opprettet i 2005. Kvisleflået ble fredet 14). Ifølge en annen forklaring (Gunnar i 1981, og utvidet i 2005 til å omfatte Eide, hos Venås 1987, 304) har elva fått skogslia mot sør og vest. Mange dette navnet fordi den under flom graver skogtyper, bl.a. høystaudegranskog. med seg silt (avleiret slam, på folldalsmålet Største samling og tetthet av død furu kvabb) og farger vannet grå- el. hvitaktig. i Sør-Norge. Hekkeområde for mange fugler, også sjeldne (bl.a. sangsvane og Kvitbekken [kvi:t`bekken] Navn på fjellmyrløper). bekk flere steder, bl.a. i Tolga, Oppdal og Ringebu. Til navnet, se Kvita. Kvislåa [kvill*`å:a] (1) Bekk i Alvdal kommune. Renner fra Kvislåtjønna Kvitberget [kvi:t`bærje] (1) Fjellskrent, gjennom Kvislåskardet og Kvislådalen stup (ca. 515 moh.) på nordsiden av og ut i Veslsølna (se Sølna). (2) Se Kvisla Anddalen i Rendalen kommune, sørøst (1). Navnet er sammensatt av kvisl og å for Andrå. (2) Fjellknaus (836 moh.) (s.d.). nord for Kvilvangen i Os kommune. Samme navn også i Sør-Fron, Nord-Fron Kvislåtjønna [kvill*`å:kjønna] Tjern og Ringebu. Til førsteleddet, se Kvitvola. (sør)øst for Sølnsjøhøa i Alvdal Se ellers berg.

217 JON OLAV RYEN K Kvitdalen [kvi:t`da:’l.n.] (1) Dalføre og Kvitsjøen [kvi:t`sjø:’n] Tjern i Tolga seterdal i Dovre og Folldal kommuner, kommune, nordvest for Langsætran i nordøst for Hjerkinn. Gjennom dalen Vingelen, øst for Gjera. Navnet kan sikte renner elva Kvita (s.d.). (2) Gardsbruk til lys bunn el. til hvitt skum på vannet. i Dovre kommune (lengst inne i selve Jfr. Kvita. Kvitdalen, se ovenfor). Helst kalt Hjerkinnskvitdalen. Kvitskjærtjønna [kvi:t`sjæ:rkjønna] Tjern i Rendalen kommune, sørøst for Kvitfjellet [kvi:t`fjelle] Fjell sørøst for Åkrestrømmen (vest for Tørråsen). Søndre Rensjøen i Rendalen kommune, Navnet henspiller på hvitt berg el. fjell, 994 moh. Også navn på fjell i Rennebu jfr. Kvitskjæret nord for tjernet. Til det og Ringebu. Til førsteleddet, se Kvitvola. midtre leddet i navnet, se skjer.

Kvitkuven [kvi:t`ku:ven] Fjell på grensen Kvitsteinhøa [kvi:t`steinhø:a / -`ste:n-] mellom Tynset og Tolga kommuner, nord- Fjell (1336 moh.) nord for Einunndalen øst for Brydalen (sør for Langkletten), i Folldal kommune, (nord)øst for 1080 moh. Til førsteleddet, se Kvitvola. Fallsætra. Steiner i fjellet gir det et hvitt Sisteleddet kommer av kuv, s.d. preg på avstand. Sør for fjellet ligger Gråsteinhøa (s.d.). Til sisteleddet, se hø. Kvitla Se kvisl. Kvitstenen [kvi:t`ste:n’n] (Kvitsteinen) Kvitmannen Se Njuanabaertie. (1) Stein ved Storfjellsjøhøgda (500 m nordøst for toppen) i Røros kommune Kvitrabben [kvi:t`rabben / -`räbben] (vest for Orvos og Røa). (2) Stein midtveis (1) Fjellrygg nord for Aursunden mellom Storfjellsjøhøgda og Røsjøen (Evavollen) i Røros kommune, ca. 840 (på sørsiden av Lobekken, om lag 400 m moh. (2) Fjellrygg sørøst for Finnstad sørvest for Lofloen) i Røros kommune i Rendalen kommune (sørvest for (nordvest for Orvos). (3) Stein sørøst for Langkletten), 1000 moh. (3) Haug, Storhittersjøen i Røros kommune (ca. 800 jordrygg øst for Hummelfjell Friluftspark m nordøst for Åsvollen, midtveis mellom i Os kommune, vest for Litlevollen, ca. Rishaugsletta og Jokomslauenget). 820 moh. Navnet viser til hvit stein el. (4, Kvitsteinen) Stein nordvest for mose (lav). Til sistleddet, se rabb. Kvikneskogen i Tynset kommune (2 km nordøst for Sløbekksætra, på vestsiden Kvitsanden [kvi:t`sa:’n] av Stillbekken). (5, Kvitsteinen) Stein Landskapsvernområde like ved midtveis mellom Stor-Innsjøen og Litl- Bergstaden i Røros kommune, Innsjøen i Kvikne, Tynset kommune opprettet i 2004. Et av de største (200 m sørvest for krysset Dølvadveien flygesandsområdene i i / Storinnsjøveien). Disse store, hvite Norge. De hvite sanddynene ble til ved steinene har gjerne vært - og er - smeltevannsavleiring under siste istid. utmerkede veimerker. Noen steder (som

218 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL K i 4) har slike steiner også fungert som høyeste punkt 1153 moh. (kalt Nordre grensemerke. Lokalt fins navnet sikkert Kvitvolaknappen). Kvit (hvit) kan sikte også andre steder. til hvitfarget mose (lav) el. stein. Til sisteleddet, se vol. Kvitstenshøgda [kvi:t`ste:nshøgda] Høyde (906 moh.) nordvest for Kvitåsbekktjønna [kvi:t`å:sbekk’kjønna] Storwartz gruve i Røros kommune, øst Tjern i Rendalen kommune, sørøst for for Erlihøgda. Til navnet, se Kvitsteinhøa. Osdalssætra. Kvitåsbekken kommer fra området ved Kvitåsen (2, s.d.), renner Kvitstenshåmmåren gjennom tjernet og siden ut i Nordre [kvi:t`ste:nshåmmå:’r.n.] Bergknaus (ca. Osa lenger øst. 690 moh.) øst for sørenden av Ruglsjøen i Røros kommune (på østsiden av Kvitåsen [kvi:t`å:s’n] (med Midtre, fylkesveg 30). Her er det ei skjæring med Vestre og Østre) (1) Ås sør for Fådalen mye hvit stein, lett synlig på avstand. Til i Tynset kommune, nordvest for sisteleddet, se håmmår. Bjørkåsen, 841 moh. (2, Midtre, Vestre og Østre Kvitåsen) Åser sør for Grøna Kvitstenstjønna [kvi:t`ste:nskjønna] i Rendalen kommune, nordvest for Tjern mellom Sevatdalen og Tørresdalen Osdalssætra, 927, 901 og 883 moh. Til i Røros kommune, sør for gamle førsteleddet, se forrige art. Hådalsvegen. Hvit stein i el. rundt tjernet er opphav til navnet. Sør for tjernet kvolve Se kvølv. ligger Kvitstensloken. Kværnes [kvenn`ness] (Kvernnes) Kvittjørnin [kvi:t`kjønnin / -kjønnän] Garder og grendelag i Rendalen (Kvittjønnan) Tjern i Øvre Folldal, kommune, øst for Lomnessjøen (sør for på grensen mellom Folldal og Dovre Lomnes). I samme grenda ligger gardene kommuner, nordvest for Råtåsjøhø. Til Kværnesmoen og Kværnesbrenna. Navnet navnet, se Kvita, som har sine kilder her. er sammensatt av kvern (‘mølle’) og nes. Skrivemåten veksler mellom Kværnes og Kvitvola [kvi:t`vo:la] (1) Fjell nord Kvernnes. Kværnæs, Kværness og Kværnes for Haustsjøen i Alvdal kommune, er vanlig slektsnavn. Se ellers Kvennan høyeste punkt 1248 moh. (kalt og nes. I Trysil er Kvernneset gardsnavn. Storkampen). Fjellet tilhører et større system av voler i dette området (fra vest kvølv [kvølv / kvôlv] (kvølve, kvolve, mot øst): Tverrlivola, Skarvdalsvola, kvelv) f/n Hvelv, stort søkk i fjellside, Kvitvola, Kolletvola, Grønvola, Gjotvola, dalsøkk mellom fjell el. høyder. Jfr. Volengvola. (2) Fjellrygg, berg ved Kvolvet (mange steder, bl.a. Tolga og Skammelsberget i Alvdal kommune, Alvdal), Sømåkvolvet, Kvølvtjønna ca. 1050 moh. (3) Fjell i Engerdal (Engerdal, Røros), Sarakvolvet (Os), kommune, nordvest for sentrum, Rødalskvolvet (Tynset), Stadsbukvolve,

219 JON OLAV RYEN K Eiriksrudkvolve, Kukvølve (Folldal), Kyrkjestein [kjyr*kjestein´] Større Fjordungskvolvet, Kvislåkvolvet (Alvdal), stein ved Mjovassdalsvegen i Folldal Storkvolvet (Rendalen, Alvdal, Oppdal), kommune, sørvest for Grimsenget Kvelvmyra (Rendalen). Seter- og (mellom Brattbakken og Fallbakkan). terrengnavnet Kolvet (s.d.) i Alvdal og Navnet henger trolig sammen Folldal hører også hit. med formasjonen på steinen (se Kyrkjekletten). Kvølvtjønna [kvôlv`kjønna] (1) Tjern sør for Isteren i Engerdal kommune, kølbotn Se kolbotn, Kolbotnen. sørvest for Galtåsen. (2) Tjern nordøst for Øvre Hyllingen og Hyllingstjønna Kåppårflata [kåpp`årfla:ta] Slette i i Røros kommune. Til førsteleddet, se Røros kommune, nord for Hittersjøen kvølv. (på østsiden av Brekkveien, sør for Metlingvollen). Navnet viser til metallet Kyndelsmessåsen Se Kinsesåsen. kopper, dial. kåppår.

Kyrkja [kjyr*kj`a] Fjellknaus øst for Kåppårrullen [kåpp`årrull’n] Bekk i Pikhetta i Folldal kommune, 1275 Narjordet i Os kommune, med nedløp moh. Navnet er antakelig oppstått i Røbekken (s.d.) sør for Enget. Navnet pga. likheten med ei kirke. Fjellet er henger antakelig ikke sammen med bratt og steilt, jfr. Glupen og Tverrgjelet metallet kopper, men trekopper (kar like ved. I Grimsdalen (Dovre) brukt til melkeprodukter) og rulle (‘velte’, finner vi Tollevshaugkyrkja ved setra ‘trille’). Det skal finnes mange små Tollevshaugen. Se også Kjerka. runde, fine steiner i bekken. Slike steiner ble lagt oppi trekoppene når de skulle Kyrkjekletten [kjyr*kjeklætt´’n] Fjell vaskes etter bruk av f.eks. tjukkmjølk. på grensen mellom Folldal og Alvdal Koppene ble ristet godt, med rullende kommuner, nordvest for Breisjøen, 1545 stein oppi. Ifølge en annen forklaring moh. Navnet kan komme av at folk skal navnet komme av at trekoppene fra nordre del av Sollia tidligere søkte som var lagt ut i bekken for å trutne om kirke i Alvdal. De tok da fjellvegen over våren, rullet av gårde i vårflommen. Breisjøen til Sølndalen, på østsiden av Kyrkjekletten (Streitlien 1980, 10). kås [kå:s] f Jordstykke i skogområde; Denne vegen ble gjerne kalt Kyrkjevegen. frodig eng til slått el. beite; rydning. Navnet kan imidlertid òg være et Kås kan noen steder (f.eks. Kvikne) jamføringsnavn, da fjellet, med den ha spesialbetydninger som ‘flatt lende karakteristiske “hatten” på, kan minne under ei li’ e.l. Ordet kǫs betydde på om ei kirke. Til sisteleddet, se klett. Òg gammelnorsk opprinnelig ‘dunge’, ‘haug’ kalt Måsålasset (sett fra Dalen). (av kvister, felte tre o.l.). Kåsa, Storkåsa o.l. er mye brukt som (lokalt) stedsnavn. Sml. ellers Kåsa (bl.a. grend i Tolga,

220 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL L s.d.), Kåsholmen (Engerdal), Bjønnkåsa, Kåsåspiggen [kå:s`å:spiggen] Åstopp, Kåsberget (Tolga), Kåsan, Kåsåsen (Os spiss kolle (ca. 730 moh.) sør for og Tolga), Mastukåsa (Os), Hølkåsa, Dalsbygda og Vanggrøfta i Os kommune Småkåsan (Os, Røros), Stenkåsa (Tolga, (nord for Kåsåsen og Nystuvollen). Til Os, Røros, Trysil), Okskåsa, Per- førsteleddet, se kås; til sisteleddet, pigg. Svensakåsan, Merkeskåsa, Mortenkåsan (Røros) m.fl. Også (del av) gards-, seter- Lakaloken [la:k`alo:ken] Mindre tjern el. slektsnavn, bl.a. Vangskåsen (Os), i Sømåkvolvet (vest for Abbortjønna) Kåsbakken (Røros), Heggkåsa (Tolga, i Engerdal kommune. Laka er dial. Røros, Oppdal), Rundkåsvollen (Røros). for fiskearten lake (ferskvannsfisk i Se òg flg. art. samt vål. torskefamilien). Til sisteleddet, se lok.

Kåsa [kå:s´a] Grend i Tolga kommune, Lakstjønna [laks`kjønna] Tjern nord sørøst for Hodalen. Også gardsnavn bl.a. i for Rien (nordøst for Råvollen) i Røros Tolga, Røros og Oppdal (Kåsa, Kåsan). El- kommune. Det finnes ikke laks her lers vanlig (lokalt) navn flere steder. Se kås. (derimot ørret og sik). Navnet kan kanskje ha sammenheng med at en har Kåsbekken [kå:s`bekken / -bækken] kalt ørreten for laks (ørreten tilhører Navn på bekk el. mindre vassdrag flere lakseslekten). Et tjern i Trysil har det steder, bl.a. Oppdal, Tolga og Engerdal. samme navnet. Til førsteleddet, se kås. Langberget [lang`bærge / `-bærje] (1) Kåsdalen [kå:s`dä:’l.n.] Mindre dal Berg nord på Einunnfjellet i Folldal sørvest for sentrum i Tolga kommune, kommune (sør for Bjønnklettskaret), ca. vest for Urset. Kåsbekken renner 1075 moh. (2) Berg øst for Svarthaugen gjennom dalen og ut i Glåma øst for i Øversjødalen i Tolga kommune, ca. Kleven. Til førsteleddet, se kås. 1005 moh. (3) Berg nord for Stikkelen (øst for Enarsvola) i Røros kommune, Kåslia [kå:s`li:a] Li vest for 811 moh. (4) Se Storhøgda (1). Navnet er Skårhåmmårdalen i Røros kommune også kjent fra Ringebu, Nord-Fron, Sel, (vest for flyplassen og Glåma). Sør-Fron, Trysil og Tydal. Kartet viser at Navnet henger sammen med Kåsa og berget er forholdsvis langstrakt på disse Kåsbakken lenger nord (ved Sundet). Til stedene. Se ellers berg. førsteleddet, se kås. Langbrotkollen [lang`brotkåll’n] Ås Kåstjønna [kå:s`kjønna] Tjern i Røros (1087 moh.) nordøst for Elgevatnet i kommune, ved Kåsa på nordsiden av Nordre Atndalen, Folldal kommune. Rambergssjøen (egl. ei vik av sjøen). Til Brot kan i målføret ha betydningen førsteleddet, se kås. ‘skogs- el. fjellterreng med god grasvekst el. bærlyng’ (Ryen 2012, 54). Dette er nok meningen her.

221 JON OLAV RYEN L Langeggtjønnan [lang`eggkjønnan] Langglupdalen [lang`glu:pda:’l.n.] Tjern i Femundsmarka, Røros Lang, dyp bekkedal nordøst for kommune, nord for Røa (Roasten). Rondslottet i Rondane, Folldal Navnet Langegga er ikke notert på kartet, kommune. Langglupbekken renner men det er flere langstrakte egger og gjennom dalen og ut i Stormyldinge åsrygger i området. nord for Bjørnhollia. Navnet kommer av glup (s.d.), ‘trang dal,’ ‘fjellskar’. Jfr. Langen [lang´en] (1) Innsjø på grensen Breidglupen, Dørålsglupen m.fl. mellom Os og Tolga kommuner, øst for Langsfjellhogna. (2) Innsjø i Røros Langholvatnet [lang`holvatne] kommune, nord for Synnervika i Tjern øst for Verkilsdalen i Rondane, Femunden, også kalt Langensjøen. Dovre kommune. Navnet kommer av (3) Innsjø i Røros kommune, Langholet, en stor dalbotn der tjernet Hitterdalen (øst for Storhittersjøen). ligger (jfr. hol II). (4) Innsjø på grensen mellom Røros og Tydal kommuner, nord for Rien Langhøa [lang`hø:a] (1) Fjell sør for (størsteparten av sjøen ligger i Tydal). Einunndalen i Folldal kommune, nord Også navn på innsjø i Holtålen for Kolla. Det langstrakte fjellet består kommune. Navnet henspiller på av en rekke jevnstore topper (fra sørøst sjøenes avlange form. Også gards- og mot nordvest: 1416, 1351, 1490 og 1406 slektsnavn (bl.a. Røros). moh.). (2) Fjell sørøst for Spekehogget i Tynset kommune, 1273 moh. Fjellet, Langensjøen Se Langen (2). som har to jevnhøye topper, er en del av Spekehøan (s.d.). Til sisteleddet, se hø. Langfjellet [lang`fjelle] (1) Fjell sørvest for Haustsjøen og Kjemsjøen i Alvdal Langhåen [lang`hå:’n] (1) Utvidelse kommune, mot grensen til Folldal (1284 av elva Sømåa i Sømådalen, Engerdal moh.). (2) Fjell nord for Grøvelsjøen i kommune, nord for kirken. (2) Utvidelse Engerdal kommune, ved svenskegrensen av elva Nøra nord for Narsjøen i Os (982 moh.). Også navn på fjell i Rennebu kommune (sørøst for Storhåen). (3) (sørvest for Storfossen, på grensen Utvidelse av elva Sølna nord for Breisjøen mellom Innset og Kvikne) og Nord-Fron. (Nordsjøen) i Alvdal kommune (øst for Fjell med dette navnet har en lang(smal) Rundhåen). Alle håene er forholdsvis form, og består ofte av en rekke topper lange og smale. Til sisteleddet, se hå. etter hverandre. Jfr. Langhøa. Langhåmmåren [lang`håmmå:’r.n.] Langfonnskridu [lang`fånnskri:u] Bekk Fjellhammer (ca. 825 moh.) sørøst i Rondane, Dovre kommune. Renner for Sandneset ved Aursunden, Røros ned i Haverdalsåe (s.d.). Navnet er kommune. Dette er en lang og sammensatt av langfonn (‘lang (snø) - smal håmmår (s.d.) på sørsiden av fonn’) og skridu (s.d.). Svarthåmmåren.

222 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL L Langkletten [lang`klett’n] (1) Fjellknaus Havsjøen, Os kommune. (5, Langlete) på grensen mellom Tynset og Tolga Myrområde ved Tufsingas utløp i kommuner, nord for Brydalen, 1256 Femunden (nord for Adamstjønna), Os moh. (2) Fjellknaus i Rendalen kommune. Også gards- og slektsnavn kommune, øst for Finnstad, 1113 (Langleite, Alvdal; Langlete, Holtålen). moh. (3) Fjellknaus i Tolga kommune, Navnet er sammensatt av adj. lang og på østsiden av Langsjøen (sør for subst. leite el. lete, med betydningen Digerkletten), 895 moh. Fjellknausene er ‘sted hvor en ser langt framover’; ‘høyde forholdsvis lange (delvis også smale). Til med god utsikt’ (av norrønt líta, ‘se’). sisteleddet, se klett. På steder med dette navnet går dalen el. elva i ganske rett linje, så en har utsyn Langklettjønna [lang`klettkjønna] langt framover (NSL, 283; sml. NO, 395). Tjern øst for Finnstad i Rendalen Ifølge T. Vågslid er leite i stedsnavn først kommune. Tjernet ligger på nordsiden og fremst knyttet til høydedrag i rålendt av Langkletten (s.d.). lende (Vågslid 2013, 266).

Langknutvollen [lang`knu:tvåll’n] Seter Langloken [lang`lo:ken] (1) Langstrakt nordøst for Orvos i Røros kommune myr i Røros kommune, sør for Rien (nordvest for Erlihøgda). Setra har navn (nord for Rihåvollen). Det har etter etter en som hette Knut, med tilnavnet navnet antakelig vært et tjern her Lang-Knut. Til sisteleddet, se voll. tidligere. (2) Lite, smalt tjern i Røros kommune, sør for Brekkfjorden i Langlandsloken [lang`lannslo:ken] Aursunden (sørvest for Sjøvollen). Til Tjern i Litlmolingdalen (nordøst for sisteleddet, se lok. Ruglsjøen) i Røros kommune, vest for Langtjønna. Navnet sikter til langstrakt Langmarittjønna [lang`mä:ritkjønna] landområde, kanskje den lange, Tjern i Rendalen kommune, sørvest smale myra som tjernet ligger på. Til for Elvål (på Tronsjøåsen). Tjernet er sisteleddet, se lok. oppkalt etter ei som het Marit, trolig ei som hadde med seterstellet på Vestkjølen Langleitet [lang`leite / -`le:te] å gjøre. Det har vært setrer her siden (Langleite, Langlete) (1) Kulp i Unsetåa 1600-tallet (Venås 1987, 307). Like nord nord for Unnsetbrenna i Rendalen for tjernet ligger Langmaritåsen. Fra kommune (òg om jordstykke ved elva tjernet renner Langmaritbekken ned i i samme området). (2) Område øst for Tronsjøen. riksvegen mellom Lonåsen og Nytrøa i Tynset kommune (ovenfor Vårli). Langmyra [lang`my:ra] (1) Myrområde (3, Langleite) Slette nord for Hornset, ved Barkaldkjølen, Rendalen og Tynset Rendalen kommune. (4, Langlete) Slette kommuner. Opprettet som naturreservat på vestsiden av Glåma (Gammelvollia, i 1990. Flere starrarter, bl.a. sveltstarr og nedenfor Øyvollen) sørvest for granstarr. (2) Vanlig navn på langstrakt

223 JON OLAV RYEN L myr el. myrområde mange steder, bl.a. av Storhåen. Sml. neste art. i Alvdal og Engerdal. I Røros heter det Langmyrhøgda to steder (vest for Langsfjellhogna [langs´fjellhångna] Fjell Feragen og på nordsiden av Aursunden). nordøst for Vingelen i Tolga kommune, 1210 moh. Førsteleddet langs (‘parallelt Langneshåmmåren med’; ‘bortover’) er antakelig knyttet til [lang`neshåmmå:’r.n.] Høyde vest for fjellet pga. de tre toppene (1108, 1210, Feragen i Røros kommune, 825 moh. 1141 moh.) som ligger i ganske rett Navnet kommer av Langneset i Feragen, linje. Fjellet tilhører et større system øst for fjellet. Til sisteleddet, se håmmår. av hogner (se hogn) i området, nemlig Langsfjellhogna (Tolga), Midthogna Langrustkampen [lang`rustkampen] og Nørderhogna (Dalsbygda, Os). Berg, fjelltopp (1057 moh.) nord for Tilsammen har disse sju topper som Straumbu i Nordre Atndalen i Folldal ligger på en rekke fra sør mot nord. kommune. Navnet er sammensatt av adj. lang + rust (‘skogholt’, se røst) + Langsjøen [lang`sjø:’n] (1) Innsjø kamp (s.d.). Langruste heter lia nedenfor i Tolga og Engerdal kommuner, kampen. nordvest for Sømådalen. (2) Tjern i Folldal kommune, ved Fundin (vest Langryåsen [lang`ry:å:s’n] (1) Ås (848 for Fundindammen). (3) Tjern i moh.) sørøst for Søndre Hanksjøen i Engerdal kommune, Rødalen (mot Dalsbygda, Os kommune (nordvest for svenskegrensen, sør for Busjøen og Myrvollen). Også navn på seter i samme Litlsjøen). Til navnet, se Langen. området (øst for Storfloen). (2) Ås (ca. Langsjøen og Langsjøvollen (Langsjøvold, 760 moh.) sørvest for Hyllingen i Røros Langsjøvoll) er gards- og slektsnavn kommune (øst for Torsvollen). Navnet (Engerdal og Tolga). sikter til ei langstrakt ry (s.d.), dvs. rabb el. steinet slette, i nærheten av åsen. Langsmaltjønna [lang`sma:lkjønna] Tjern nordvest for Korssjøen og Langryåstjønna [lang`ry:å:skjønna] Storrøtjønna i Røros kommune (sørøst Tjern nordvest for Langryåsen (1, s.d.) i for Kvernskardet). Tjernet er langt og Dalsbygda i Os kommune, på østsiden smalt. av Hongåa. Langsvola [langs´vo:la] Fjell i Tydal Langselva [langs´ælva] Elv i Røros kommune, ved grensen til Holtålen kommune, nord for Rien mot grensen og Røros (øst og sørøst for Riasten). til Tydal. Renner det korte stykket fra Nørdre Langsvola (956 moh.) og Syndre Kjellarhåen (s.d.) til Storhåen (3, s.d.). Langsvola (927 moh.) danner her en bue Navnet henger kanskje sammen med at rundt sommerlandet Mahkalahke. Fjellet elva renner langsetter landskapet som består ellers av en rekke topper på ca. går i øst-vestretning mot nordre enden 900-950 moh. Førsteleddet kan kanskje

224 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL L sikte til at fjellet ligger langs ferdselsåren Langtjønnhøgda [lang`kjønnhøgda] fra Ridalen mot Stuggudalen. Navnet Høyde (996 moh.) sør for Siksjøen i kan imidlertid òg være en forkortelse Tufsingdalen, Os kommune (sørøst for for Langensvola (av sjøen Langen øst for Gråhøgda). Nordre og Søndre Langtjønna Syndre Langsvola). Til sisteleddet, se vol. ligger henholdsvis nordvest og øst for fjellet. Til sisteleddet, se hø (2). Langsåa [langs´å:a] Elv, større bekk i Os kommune (Dalsbygda). Renner fra Se Øvre Langvatnet og Nedre Langen (s.d.) og ut i Vangrøfta(s.d.). Langvatnet. Førsteleddet kommer vel av Langen, selv om en heller ville ha ventet formen Lappvollen [lapp`våll’n] Grasslette Langenåa (Langsåa forkortet form av ved Grövelsjön i Sverige (Idre), nær Langensåa, med genitivs s?). Også i norskegrensen (sjøen heter Grøvelsjøen Holtålen (ved Øyungen) er det en bekk på norsk side, i Engerdal kommune). kalt Langsåa som renner fra en sjø som Dette er en gammel sørsamisk boplass heter Langen. Sisteleddet er å, s.d. (Fjellheim 1999, 46). Lapp er vanlig svensk, også eldre norsk, betegnelse for Langsåstjønna [langs´å:skjønna / ‘same’. Til sisteleddet, se voll. -´å:kjønna] (Østre og Vestre) Tjern i Dalsbygda i Os kommune, sør for Gruva. Larslitjørna [la:r.s.`li:kjønna] Slik navnet nå er skrevet, er navnet Tjern i Tynset kommune, øst for knyttet til Langsåsen (‘åsen som går i Innerdalsvatnet i Kvikne. Larslia ligger lengderetningen, langsmed dalen’), der mellom Innerdalsvatnet og tjernet, og er tjernene ligger. Noen sier imidlertid oppkalt etter en som het Lars, men uvisst Langsåtjønna. I det siste tilfellet knyttes hvem (Venås 1987, 308). navnet til elva Langsåa (s.d.), som renner øst for åsen. Larssvehøe [la:r.s.´svehø:e] Høyde, fjellrygg (ca. 1100 moh.) vest for Langtjønna [lang`kjønna] (1) Lonadalen i Folldal kommune, nord Landskapsvernområde (opprettet i 2003) for Skansan. Nedenfor høyden renner i Røros kommune. Omfatter søndre Larssvebekken ned i Lonabekken. Navnet del av Feragen og Langtjønna nord for er sammensatt av mannsnavnet Lars + Femunden med tilstøtende område. sve (‘ryddet skogland etter brenning’) Særegent kulturlandskap knyttet til bl.a. + hø (s.d.). Ei bu kalt Larshuset stod fløtningsanlegg mellom Femunden og her tidligere. Navnet er trolig etter Lars Feragen. Rik vegetasjon. (2) Svært vanlig Steinhaug (1875-1941), bruker på Søre navn på avlange, smale tjern, bl.a. Alvdal Dalflyen. (4), Tolga (4), Rendalen (5) og Tynset (9). Lassevollen [lass`evåll’n] Seter, voll (s.d.) nord for Rismosjøen i Røros kommune (ved Gråbergsetra). En som het Lasse

225 JON OLAV RYEN L (Lars), har gitt vollen navn. laue, ‘løe’). Lauvåstjønna fins også kartfestet i Sør-Fron, Rennebu og Trysil. Laumyrloken [læu`my:rloken] Tjern Navnet kommer av en nærliggende øst for Siksjøen i Os kommune, nordvest Lauvåsen, der navnet forteller at det for Bakkekletten. Det er flere navn på vokser el. har vokst løvrik skog. Laumyr- sør for tjernet (bl.a. Laumyrroa, Laumyrbekken). Laumyra ligger ved Lauåstjønna Se Lauvåstjønna (5). sørenden av Siksjøen. Navnet sikter til at det har stått (står) ei el. flere løer Lebladtjønna [læb`blakjønna] Tjern (høyløer) på myra. Løe kalles laue i nord for Hyllsjøen ved Heggeriset, målføret. Til sisteleddet, se lok. Engerdal kommune. Leblad på den lokale dial. viser til ‘store blad som Lausåa [lô:s`å:a] (Løsåa) Bekk i flyter på vassflaten’ (Venås 1987, 311). Rendalen kommune, med utløp i Rena Plantene det siktes til, kan f.eks. være (s.d.) ved Hornset. Førsteleddet sikter storvassoleie (Batrachium floribundum) trolig til løsmasser i el. ved bekken. Jfr. el. soleinøkkerose (Nuphar pumila). Jfr. gardsnavnet Lausåmoen. Til sisteleddet, Galten 2008, 120-121.127-128. Se også se å. Også bekkenavn i Sør-Fron. Bleketjønna.

Lauvneset Se Løneset. lega Se læga.

Lauvåskletten [lô:v`å:sklætt’n] Knaus, Legertjønna [læ:g´erkjønna] klett (s.d.) i Tynset kommune, nordvest Tjern i Oppdal kommune, mellom for Brydalen (nord for Oppmåshøa), 991 Hemtjønnshøa og Fundin (vest for moh. Navnet knytter seg til Lauvåsen på Flåmbekken, nær grensen til Folldal). nordsiden av kletten. Se ellers neste art. Navnet kommer av læger (s.d.). Jfr. Bekkelægret nordvest for tjernet. Navnet Lauvåstjønna [lô:v`å:skjønna / burde helst vært skrevet Lægertjønna. læuv`-] (1) Tjern i Engerdal kommune, vest for Kvilten. (2) Tjern øst for sentrum Leinåe [lein`å:e] Bekk, mindre elv i i Tynset kommune, mot Brydalen Rondane, Sel kommune. Renner ned i (sørvest for Hovdet, på sørsiden av Musvolåe (s.d.) ved Mjølrakkhaugan. fylkesvegen). (3) Tjern ved Nordre Navnet kommer av gammelnorsk lein Osa i Rendalen kommune (sørøst for (‘skråning’, ‘helling’). Sisteleddet er å Borveggen). (4) Tjern øst for Kroktjønna (s.d.). i Grimsbu, Folldal kommune. Også kalt Ygletjønna (2, s.d.). (5) Tjern i Leirbekktjønna [le:r`bekk’kjønna] Røros kommune, mellom Brekken og Tjern sørvest for Fuggsjøen i Rendalen Tamneset (sørøst for Tamnesvola og kommune (sørøst for Fuggsjøvola). Lauvåsvola). Dette tjernet er også på Tjernet har ikke inn- el. utløp, men enkelte kart kalt Lauåstjønna (av dial. kartet viser en bekk som renner lenger

226 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL L vest. Denne bekken har antakelig Lekjenna [le:`kjænna] Bekk, mindre elv leirbotn, el. renner i terreng med leire. i Trysil og Engerdal kommuner, med utløp i Engeren (s.d.) vestfra, nordvest Leirholomyre [leir`holomy:re] Myr for Hylleråsen. Førsteleddet le (led) er nord for Nordre Eriksrud i Nordre svært mangetydig. Det kan i målførene Atndalen i Folldal kommune. Myra i vårt område bety 1.‘lei’, ‘farveg’; 2. ligger på oversiden av fylkesveg 27, like ‘retning’, ‘kant’; 3. ‘ly’, ‘vern’; 4. ‘åpning i nord for Søre Skriubekken. Det er groper gjerde’; 5. ‘lei’, ‘sliten’. Enda en mulighet med leire her. Jfr. holo. er å knytte ordet til 6. leida, ‘helle’, ‘skråne’ (Aasen 1873). Her i bekkenavnet Leirtjørna [leir`kjønna / -e] er kanskje den siste betydningen aktuell (Leirtjønne, Lertjønna) (1) Tjern ved (slik O. Rygh i NE, 144). Lekjenna Borkhussætra i Setaldalen, Folldal renner i delvis svært bratt terreng. kommune. (2, Leirtjønne) Kulp, høl i elva Andreleddet i navnet kommer av tjern. Depla (Sørdepla), nord for Dalholen i Lekjenndalen og Lekjennskaftet (nordvest Folldal kommune. (3, Lertjønna) Tjern for utløpet i Engeren) har navn etter nord for Vingelen i Tolga kommune, bekken. Jfr. Leitjønnan, Letjønna. ved Granslettvollen. Jfr. også Lertjønna i Oppdal. Navnet forteller at det er Lekhåmmåren [le:k`håmmå:’r.n.] leirbotn i selve tjernet, evt. også i Fjellknaus sørvest for Røragen i Røros området omkring. kommune (på Feragsfjellet), 962 moh. Førsteleddet kommer av familienavnet Leirvika [le:r`vi:ka] Vik av Femunden, Leigh (kjøpmannsfamilie på Røros). Jfr. sør for Femundshytta, Engerdal også Lekgruva i samme området. kommune. Til førsteleddet i navnet, se Leirtjørna. Lemenslåen Se Gororoe.

Leiråe [leir`å:e] Bekk, mindre elv i Lemsklinningen [læms`klenningen] Rondane, Sel kommune, med utløp (Lemsklenningen) Utmarksområde i Glitra (Nord-Fron). Førsteleddet er (slått) på nordsiden av Aursunden jordarten leire. Til sisteleddet, se å. nordøst for Glåmos i Røros Navnet kan da bety ‘elva med leirbunn’ kommune (sørøst for Molingbrua og el. ‘elva som fører leire med seg’. Sml. Naustervollen). Navnet er sammensatt NSL, 286 (Leira). av dial. lemse (lefse, i Rørosområdet en god, egenartet lefse påsmurt sukker og Leitjønnan [le:`kjønnän] Tjern øst for smør) og klenning, dvs. to sammenlagte Storsjøen (Andrå) i Rendalen kommune, lemsspjeld (lefse tilskåret som trekanter). sørvest for Veksen. Til førsteleddet, se Utmarksslåtten har trolig fått dette Lekjenna (her kanskje helst om ‘veg’, navnet fordi den har (hadde) form som ‘retning’). Sml. Venås 1987, 312. en trekant.

227 JON OLAV RYEN L Lenketjønna [lenk`ekjønna] Tjern sør Blakkneset. Sisteleddet sikter til det for Sorken, Engerdal kommune. Hva sterkt fallende terrenget. førsteleddet lenke (‘kjede’, ‘bånd’) viser til, er uvisst. Tjernet ligger for seg selv Lergruva [le:r`gru:va] (1) Gruve (nå uten å være kjedet sammen med andre nedlagt) i Engerdal kommune, nordvest tjern. Heller ikke er det knyttet til noen for Engerdalssætra. I gruva tok en ut bekk. leire (dial. lere), ofte brukt i steinmurer, ovner, peiser o.l. (2) Gruve (nå nedlagt) Lensmannsberget [lens´mannsbærje] i Røros kommune, vest for grenda Berg (s.d.) nordøst for Drevsjø i Engerdal Feragen. Denne gruva tilhørte det store kommune (Jyltingmarka), 772 moh. kromgruvefeltet i Feragsfjellet. Samme Navnet går antakelig tilbake på en navnet fins òg i Trysil og Tydal. bestemt hendelse med en lensmann. Lergruvtjønnan [le:r`gru:vkjønnan] Lensmannsmoen [lens´mannsmo:’n] Tjern mellom Nordvika og Synnervika Slette øst for Langtjønna i Nørdalen, Os i Røros kommune. Navnet viser til ei kommune. Til navnet, se Stillbakken. leirgruve som lå i dette området (jfr. forrige art.). Lera [le:r´a] (Leråa) Elv i Engerdal kommune, med utløp vestfra i Engeråa Lerloken [le:r.`l.o:ken] Tjern, lok (s.d.) nord for Heggeriset og Blakkneset (s.d.) på grensen mellom Tolga og (sør for Brustad og Vangen). Navnet Os kommuner, vest for Hørtdalen kommer av leire (leirjord). I dial. her (mellom Seljåstjønna og Båttjønna). Til heter det lere (monoftong) og ikke leire førsteleddet, se Lera. (diftong). Lerskaftet [le:r.`s.kafte] Åsrygg (ca. 950 Lerbekkloken [le:r`bekklo:ken] Tjern, moh.) i Engerdal kommune, sørvest lok (s.d.) ved elva Flena i Os kommune, for sentrum. Førsteleddet kommer av nord for Tufsingdalen. Lerbekken har sitt elva Lera (s.d.), som renner gjennom utløp i elva sør for tjernet. Førsteleddet Lerådalen vest og sør for åsen. Til er som i Lera, s.d. sisteleddet, se skaft.

Lerdiket [le:r`di:ke] Tjern nord for Lertjønna Se Leirtjørna. Kveberg i Alvdal kommune (sørøst for Hauståsen). Navnet er sammensatt av Lervahåen [lær`vahå:’n] Tjern, hå (s.d.) lere (‘leire’, ‘leirjord’) og dike (‘grøft’, nord for Rien i Røros kommune, mot ‘gjørmehull’). Se ellers Lera og dike. grensen til Tydal. Håen har en særpreget fasong, med svært mange viker og Lerfallet [le:r`falle] Stryk i elva Lera odder. Navnet sikter kanskje til at håen (s.d.) i Engerdal kommune, ved samløpet er “lurvete” av utseende (av dial. lørvet, med Engeråa nord for Heggeriset og ‘lurvet’, ‘fillet’).

228 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL L Lervika [le:r`vi:ka] Vik på nordsiden av Letningsloken [let`ningslo:ken] Vik Aursunden i Røros kommune, mellom på sørsiden av Storsjøen (sørøst for Jamtvollen og Kokkvollen. Førsteleddet Bakkvika) i Hodalen, Tolga kommune. kommer av dial. lere (‘leire’, ‘leirjord’). Vika er innsnevret av et smalt sund, og kan oppfattes som et lite tjern (lok, s.d.). Leråa Se Lera. Til første del av navnet, se Letningsåa.

Lerådalen [le:r`å:dä:’l.n.] Dal nordvest Letningsåa [let`ningså:a] (Lettingsåa) for Heggeriset i Engerdal kommune. Større bekk med utløp sørfra i Storsjøen Elva Lera (s.d.) renner gjennom dalen. (s.d.) i Hodalen, Tolga kommune. Letning henger vel helst sammen Leteng [le:t`eng] Gard ved Fåset i med letne (‘klarne’, ‘bli lettere’). Jfr. Tynset kommune (mellom riksvegen Letningsvollan og Letningsbekken og Glåma, øst for Brenthaugbekken). i samme området. Noe vaklende Også slektsnavn. Førsteleddet er dss. i skrivemåte har medført at fjellet sør for Langleitet (s.d.), dvs. ‘høyde el. sted med bekken heter Lettingshøgda (s.d.); jfr. god utsikt’. Sisteleddet eng er muligens også Lettingskvolvet. Til sisteleddet, se å. kommet til sent, ettersom eldre folk uttalte (uttaler) navnet Lete (Rygh Lettingshøgda [lett`ingshøgda] 1900, 407). Dette tilsvarer også navnet Fjell i Tolga kommune, nordvest for på nabobruket i sørvest (Leitet). Litt Holøydalen, 1220 moh. Til navnet, se nærmere Tynset, på den andre siden av Letningsåa og hø (2). riksvegen, ligger Letåkeren. Liakollen [li:`akåll’n] Åstopp (1031 Letjønna [le:`kjønna] (1) Tjern i Tynset moh.) i Nordre Atndalen, Folldal kommune, sørøst for møtet mellom kommune, øst for Elgevatnet. Navnet elvene Magnilla og Gjera (nord for skriver seg fra Elgevasslie (gards- og Lonåstjønna). (2) Tjern på grensen slektsnavn: Elgevasslien), også forkortet mellom Tolga og Tynset kommuner, Lia, nedenfor kollen. Til sisteleddet, se nord for Gjeråsen. (3) Tjern i Tolga kolle. kommune, nordøst for Tallsjøen. Til førsteleddet, se Lekjenna. Kanskje kan Liatjønna [li:`akjønna] Tjern vest for betydningen ‘ly’ passe best, i alle fall for Børligardan og Orkla i Kvikne, Tynset (3). Bergsiden ovenfor gjør at tjernet her kommune. Ettersom tjernet ligger på ligger i le for vind og vær (Nesset 1974, vestsiden av elva, sikter vel navnet til den 142). Jfr. Letjørna i Stor-Elvdal. bratte lia opp mot Kviknebruna. Også navn på tjern i Oppdal. Se også Litjønna. Letjønnberget [le:`kjønnbærje] Berg (s.d.) nordøst for Tallsjøen i Tolga Lifjelltjønna [li:`fjellkjønna] Tjern kommune, 850 moh. Se Letjønna (3). i Engerdal kommune, nord for Fjellgutusjøen i Elgådalen. Sørøst for

229 JON OLAV RYEN L tjernet ligger Vesle Lifjellet( Litl-Lifjellet, Linnbekktjønna [linn`bekk’kjønna] 946 moh.). Lia som navnet viser til, Tjern i Engerdal kommune, øst for gjelder antakelig fjell- og åssiden nord Gutulia. Linnbekken (‘Linjebekken’, for (gardene) Elgådalen. Store Lifjellet ‘Grensebekken’) renner nær (s.d.) ligger lenger øst. svenskegrensen, sør for Finnvollen. Linnbekktjønna er ikke navngitt på Lille Engeren Se Engeren. kartet, men det dreier seg antakelig om et av tjernene øst for Finnvollen. Ifølge Lille Korssjøen Se Korssjøen. en variant av historien om drapet på en gullsmed og kona (se Gullsmedtjønna), Lille Sølensjø Se Sølensjøen. var det i dette tjernet ekteparet ble senket. Samme versjon av historien vet Lillebo [vell*`bu: / likkj`-] (Veslbu, å fortelle at det var to brødre om drapet Litlbu) Grend nær svenskegrensen (Østigaard 2007, 34). i Engerdal kommune, ved østenden av Vurrusjøen. Også gards- og Linnj’åelkie Sørsamisk navn (ikke slektsnavn. Navnet kommer av at folk offisielt) på Sjøhøgda (1121 moh.) sør fra Heggeriset, før det ble fast bosetting for Grøvelsjøen ved svenskegrensen her, hadde fiskebu både ved Storbusjøen i Engerdal kommune. Navnet betyr (Storbosjön, nå på svensk side) og ved ‘grenseaksel’ (Falkenberg 1982/83, 78), Vurrusjøen. Den minste fiskebua var jfr. åelkie i egen liste over sørsamiske her ved Lillebo (Andersen 1966 A, 436). navn. Til sisteleddet, sml. Grimsbu. Også gardsnavn i Trysil. Lirostjønne [li:`ro:skjønne] Tjern sørøst for Nygruva, Folldal kommune (ved Lillerøåsen Se Litlrøåsen. Brennhovda). Ei ku ved navn Liros har trolig gått seg ned her (Gunnar Eide; se Limåsen [li:m`å:s’n] Ås (876 Venås 1987, 317). moh.) i Alvdal kommune, øst for Kvebergsberget. Navnet kommer Lisbetvollen [lis´betvåll’n] Setervoll antakelig av dial. lime, ‘skinne i grønt’, på nordsiden av Aursunden i Røros ‘bli grønn’ (Ryen 2012, 152), som igjen kommune, ved Sakrisvollen. Ei (budeie?) henger sammen med gammelnorsk lím som het Lisbet, er opphav til seternavnet. (‘kvister’, ‘grener’; jfr. soplime). Limåsen Jfr. Brynhildsvollen. Se ellers voll. sikter trolig til at det blir tidlig grønt her. Lenger mot nordvest i Alvdal, øst for Litj- Se også Litl-. Sjulhus, finner vi to andre åser som også viser til årstid: Hauståsen (777 moh.) og Litjfjellet [likkj`fjelle] Fjell, berg i Juliåsen (855 moh.). Kvikne i Tynset kommune, sørvest for Innerdalsvatnet (øst for Råbekken), 982 moh. Fjellet har kanskje fått navn (litj:

230 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL L ‘lille’, ‘vesle’) ut fra sammenligning med førsteleddet, se Litl-Svuku. Flomhøgda (1161 moh.) i nordvest. Flere fjell i Holtålen har samme navnet. Til Litjkletten [likkj`klett’n] Fjellhammer førsteleddet, sml. Litl-Svuku. øst for Fjellvang i Tufsingdalen, Os kommune, ca. 850 moh. Kletten er en Litjgodtjønna [likkj`go:kjønna] del av den noe høyere Bakkekletten. Til Tjern i Os kommune, øst for Langen førsteleddet, se Litl-Svuku; se ellers klett. mot grensen til Tolga. Til navnet, se Godtjønna. Dette tjernet er lite, nesten Litjlotten [likkj`lått’n] Slåtteng ved som en lok, derav førsteleddet (jfr. Litl- Litjnøra sørøst for Narsjøen i Os Svuku). kommune (sørøst for Klettvollen). Ellers vanlig navn på skogteig o.l. flere Litjgråhøgda Se Veslegråhøgda. steder. Ved oppdeling av jordstykker og skogteiger ble de enkelte delene gjerne Litjhelvet [likkj`helvet] Traktformet kalt lotter, ofte med et utmerkingsledd fordypning ved Svartåas utløp i Hongåa foran (Stor-, Litj-, Tjønn- osv.). Lott betyr (Kløftet) i Dalsbygda, Os kommune. her ‘del’, ‘stykke’, ‘part’. Til førsteleddet, se Navnet er sammensatt av litj (‘vesle’) Litl-Svuku. og helvete (‘straffested’, ‘pinested’), noe som nok sikter til det smale og dype Litjnøra [likkj`nô:ra] Elv med utløp elvepartiet og det uveisomme terrenget i Narsjøen (s.d.) i Os kommune. Til her. Stedet er ellers kjent som en god førsteleddet, se Litl-Svuku; se ellers Nøra. fiskeplass (beskrevet hos Gjelten 1920, På en del kart skrevet Veslenøra (som 94-95; men der kalt Velt-Helvetet (sic!)). imidlertid ikke stemmer overens med Et lignende navn i Sel er Veslehelvete. lokal bruk og uttale).

Litjhøgda [likkj`høgda] (1, også kalt Litjnørdalen [likkj`nô:r.d.a:’l.n.] Dalføre Litj-Kvennvikhøgda) Høyde i Engerdal langs elva Litjnøra (s.d.), vest og nordvest kommune, vest for Kvennvika ved for Tufsingdalen i Os kommune. Femunden, 829 moh. (2) Høyde nord for Stordjupsjøen i Dalsbygda, Os Litj-Orkelsjøtangen Se Vesle kommune, 925 moh. (3) Fjell øst for Orkelsjøtangen. Fjellsjøen i Dalsbygda, Os kommune, 1017 moh. I Holtålten (Haltdalen) Litjsundtjønna Se Sundtjønna. finnes et fjell med samme navnet. Til førsteleddet, se Litl-Svuku; se ellers hø Litj-Sæterstjønna Se Sætertjønna (8). (2). Se også Litlhøgda. Litjtjønna Se Litltjønna. Litjhåen [likkj`hå:’n] Elveutvidelse, hå (s.d.) nord for Langen (Langsåa) Litjønna [li:`kjønna] (1) Tjern nord i Dalsbygda, Os kommune. Til for Gammelvangen i Vingelen, Tolga

231 JON OLAV RYEN L kommune. (2) Tjern mellom Lomsjøen med Smedberget (?) like sønnenfor. (4) og Tunna, Tynset kommune. Navnet Berg (ca. 770 moh.) øst for Galådalen i forteller at tjernet ligger ved ei li, dvs. i Røros kommune, nord for Galåvollen. nærheten av (sterkt) skrånende terreng. Storåsen ligger lenger nord. (5) Berg (ca. 830 moh.) ved Skåkåsen nord Litjåsen [likkj`å:s’n] (1) Ås (811 moh.) for Håelva i Røros kommune. Berget på vestsiden av Tufsingdalen i Os ligger på vestsiden av den noe høyere kommune, nordvest for Røsta. Høgåsen Rundhaugen. (6) Berg (ca. 810 moh.) litt lenger nord er såvidt høyere. (2) Li, øst for Bergstaden i Røros kommune, åsside på østsiden av Tufsingdalen i Os vest for Stikkilldalen. Her kan det kommune, sørøst for Åsly og Litlbekken. hende at Skåkåsfjellet i sør har vært (3) Haug (ca. 720 moh.) på østsiden sammenligningsgrunnlaget. Litlberget av Tufsingdalen i Os kommune, øst fins også i Rennebu og Trysil. Til for Solvang (nord for Sagbekken). Til førsteleddet, se Litl-Svuku; se ellers berg. førsteleddet, se Litl-Svuku. Sml. Litlåsen, Sml. Vesleberget; Storberget. Vesleåsen, Veslåsen. Litldjupsjøen [likkj`ju:psjø:en] Innsjø Litl- Se også Litj-. nordøst for Nørderhogna i Dalsbygda, Os kommune. Stordjupsjøen (s.d.) ligger Litlabborloken [likkj`åbbårlo:ken] litt lenger sør. Sjøene er forholdsvis Tjern sørøst for Tamneset ved jevnstore. Til førsteleddet, se ellers Litl- Aursunden i Røros kommune, vest for Svuku. Sjøvolltjønna. Loken er noe mindre enn Abborloken i sørøst (nærmere Litlebutjønna [likkj`bu:kjønna] Tjern Sjøvolltjønna). Litlabborloken henger i Os kommune, vest for Tufsingdalen sammen med Langloken, som ellers (Straumen), nord for Tverrhøgda. er adskillig større enn Abborloken. Navnet viser til ei lita bu (fiskebu) Til navnet, se for øvrig Litl-Svuku og som står el. har stått ved tjernet. Til Abbortjønna. førsteleddet, se Litl-Svuku.

Litlberget [likkj`bærje] (1) Berg (ca. 915 Litlebuvatnet [likkj`bu:vatne] Tjern vest moh.) i Elgådalen i Engerdal kommune, for Sømådalen i Engerdal kommune (øst vest for Djupsjøen. Fjellet har antakelig for Småklettan). Til navnet, se forrige art. fått navn ut fra sammenligning med det noe høyere Djupsjøberget. (2) Berg Litl-Elgsjøtjønna Se Litl-Elgåsjøtjønna. (ca. 790 moh.) sørøst for Glåmos i Røros kommune, mellom Valsettjønna Litl-Elgåsjøen [likkj`æljåsjø:’n] og det adskillig høyere Klasberget. (3) Mindre innsjø sørøst for Elgå i Berg (ca. 820 moh.) ved Bukkvollan i Engerdal kommune. Det er merkelig Røros kommune, sørøst for (2) ovenfor. at sjøen har forstavelsen Litl- (‘vesle-‘), Her er kanskje berget sammenlignet da det ikke er noen sjø som heter

232 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL L Elgåsjøen el. Stor-Elgåsjøen. Kanskje Førsteleddet i Skjervagen kommer er sammenligningsgrunnlaget Volsjøen av skarv (s.d.). Her sikter vel dette til el. Djupsjøen (s.d.). Begge er adskillig bunnforholdene i sjøen (‘sjøen med større, og ligger i nærheten. Elva Elgåa steingrunn’, Venås 1987, 440). Til (s.d.) har sin kilder i dette området. sisteleddet, se Feragen. Sjøen kan òg kalles Stor-Skjervagen. Sjøen er nesten Litl-Elgåsjøtjønna [likkj`æljåsjøkjønna] delt i to av et smalt sund; de to delene Tjern sørøst for Litl-Elgåsjøen (s.d.) i er noenlunde jevnstore. Skjervagen er Engerdal kommune, øst for Djupsjøen. også slektsnavn (bl.a. Røros). Se òg På kartet står det Litl-Elgsjøtjønna om Skjervagtjønna. dette tjernet. Dette navnet må være galt (evt. en forenkling), for hverken Elgsjøen Litlesætertjønna [likkj`sæ:terkjønna] el. Elgsjøtjønna er kjent i Engerdal. Tjern i Engerdal kommune, vest Formen Litl-Elgåsjøtjønna gir derimot for Kvemskjølen (nordøst for god mening. Fra dette tjernet renner det Femundsenden). Litlesæteråsen ligger en bekk ned i Litl-Elgåsjøen. Tjernet har nordøst for tjernet. Navnet knytter seg til dermed naturlig nok navn etter denne ei seter i nærheten. Se ellers Litl-Svuku sjøen. Begge utgjør en av kildene til elva og sæter. Elgåa. Sml. Venås 1987, 319. Litlevonsjøvola [likkj`vo:nsjø:vo:la] Litl-Elsåtjørna Se Elsåa. (Søndre og Nordre) Fjell (990 og 924 moh.) ved Litle Vonsjøen i Engerdal Litlelva [likkj`ælva] (1) Mindre kommune, sør for Rogen. Til navnet, se elv i Røros kommune, med utløp i Vonsjøen og vol. Førsteleddet er som i Storvolltjønna (s.d.) ved Vauldalen, Litl-Svuku (s.d.). nær svenskegrensen. (2) Elv i Røros kommune. Renner fra Håsjøen til Litleåa [likkj`å:a] Mindre elv, bekk i Rambergssjøen (s.d.). Her kommer Tufsingdalen i Os kommune, med utløp vel navnet av elvas korte strekning. i Tjønnan i Femunden (s.d.). Se ellers Førsteleddet er som i Litl-Svuku (s.d.). Litlåa.

Litlenarjordet [likkj`narjo:le] Litlfiskloken [likkj`fisjklo:ken] Tjern sør Gardsbruk i Narjordet i Os kommune, for Brekkfjorden (Aursunden) i Røros vest for Nøra (nordvest for Grubban). Til kommune, sørvest for Sjøvollen. Navnet navnet, se Litl-Svuku og Narjordet. betyr ‘det vesle tjernet med småfisk’. Til førsteleddet, se Litl-Svuku. Sisteleddet er Litl-Engeren Se Engeren. lok, s.d.

Litle Skjervagen [likkj`sjerva:gen] Litlfjellet [likkj`fjelle] (1) Fjell, åskam Innsjø ved svenskegrensen i Engerdal i Røros kommune, vest for Bergstaden kommune, øst for Femundsenden. og Sundet, 847 moh. (2) Fjellparti i

233 JON OLAV RYEN L Røros kommune, vest for Bekkosen Litlhyddsjøen [likkj`hyddsjø:’n] Innsjø ved Aursunden (øst for Bekkosvola), lengst nordøst i Røros kommune, vest ca. 820 moh. Òg fjellparti sørvest for for Haftorsstøten, ved grensen til Tydal. dette, øst for Olavsgruva, ca. 825 moh. Elva Hydda (s.d.) renner gjennom sjøen (3) Fjellrygg i Røros kommune, sør for og har gitt den navn. Lenger nord, på Djupsjøen (en del av Rådlausfjellet), grensen mellom Tydal og Sverige, ligger ca. 900 moh. (4) Fjell, åskam i Røros Storhyddsjøen. Til førsteleddet, se Litl- kommune, ved svenskegrensen nord Svuku. for Vauldalen og Gruvsjøen, 944 moh. (5) Fjell nordøst i Kvikne,Tynset Litlhyllsjøen [likkj`hyllsjy:’n] Innsjø øst kommune, vest for Litl-Hiåsjøen (ca. for Heggeriset i Engerdal kommune, vest 1020 moh.). (6) Dss. Veslfjellet (2, s.d.) i for Hyllsjøen (s.d.). Til førsteleddet, se Engerdal kommune. Svært vanlig navn Litl-Svuku. i Trøndelag, bl.a. Midtre Gauldal og Holtålen. Navnet beskriver et forholdsvis Litlhøgda [likkj`høgda] (1) Fjell i lavt fjell (ås) el. fjellparti. Til førsteleddet, Engerdal kommune, vest for sentrum se Litl-Svuku. (østlig del av Kvitvola), ca. 920 moh. (2) Fjell vest for Såttåhaugen i Dalsbygda, Litlfjellsjøen [likkj`fjellsjø:’n] Mindre Os kommune, 1171 moh. (3) Fjell nord innsjø, tjern i Røros kommune, vest for Korssjøen (Krokbekken) i Røros for Orvsjøen. Sjøen er adskillig mindre kommune, 914 moh. (4) Fjell øst for enn Fjellsjøen (3, s.d.) litt lenger mot Ruglsjøen (ved Midthøgda) i Røros nordvest. Til førsteleddet, se Litl-Svuku. kommune, ca. 840 moh. Også vanlig navn på mindre høyder el. fjell i Midtre Litl-Gardsjøen [likkj`ga:lsjø:’n] Mindre Gauldal og Holtålen. Til førsteleddet, innsjø i Kvikne, Tynset kommune, mot se Litl-Svuku; se ellers hø (2). Se òg grensen til Innset. Til navnet, se Litl- Litjhøgda, Veslehøa/Veslehøgda. Svuku og Galåa. Litlhåen [likkj`hå:’n] (1) Vik i sørenden Litlgjersjøen Se Gjersjøen. av Forollsjøen i Os kommune. Kan også betraktes som et eget tjern, men har så Litl-Hiåsjøen Se Hiåsjøen. vidt forbindelse med selve sjøen. (2) Tjern, høl sør for Rihåen, ved Glåmas Litlhogna [likkj`hångna] (1) Fjell utløp fra Rien i Røros kommune. (3) nordvest for Grådalssetra i Røros Tjern nord for Rien i Røros kommune. kommune, 980 moh. (2) Fjell nordøst Førsteleddet (se Litl-Svuku) tilsier at for Heggeriset i Engerdal kommune, ved dette er et mindre vann. Sml. Storhåen. svenskegrensen, 1048 moh. (nordvestlig Til sisteleddet, se hå. utløper av Härjehogna). Til førsteleddet, se Litl-Svuku. Se ellers hogn. Litlkattloken [likkj`kattlo:ken] Lite tjern, lok (s.d., nå gjengrodd) nord for

234 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL L Koian i Røros kommune, sørvest for nord for Synnervika i Femunden, Røros Valset ved Aursunden. Litt lenger sør kommune. Til førsteleddet, se Litl-Svuku. ligger den noe større Storkattloken. Til Midtleddet krokåt er dial. for adj. krokåt, førsteleddet, jfr. Litl-Svuku. Til navnet ‘bøyd’, ‘kroket’. Dette høver med formen ellers, se Kattloken. på tjernene.

Litlinna Se Inna. Litllangtjønna [likkj`langkjønna] Tjern på nordsiden av Nordvika, Røros Litl-Innsjøen [likkj`innsjø:’n] Tjern, kommune (nord for Femunden). Til mindre innsjø i Kvikne, Tynset førsteleddet, se Litl-Svuku. Navnet kommune, vest for Yset. Elva Litlinna (‘Vesle-Langtjønna’) må ses i forhold til renner herfra. Til førsteleddet, se Litl- Langtjønna, som ligger litt lenger nord. Svuku. Se ellers Stor-Innsjøen. Litllifjellet [likkj`li:fjelle] Ås, mindre Litlkletten [likkj`klett’n / `-klætt’n] (1) fjell på nordsiden av Hådalen (øst Fjellknaus øst for Yset, nord for Ya, i for Rismosjøen) i Røros kommune, Kvikne, Tynset kommune (ca. 1065 moh.). 849 moh. Litllia (‘den vesle lia’) ligger Navnet skriver seg fra den 100 m høyere på østsiden av fjellet, og har vel fått Svartsjølikletten (1158 moh.) litt lenger dette navnet ut fra sammenligning nord. (2) Fjellknaus vest for Ruglsjøen og med Mølmannsdalslia lenger vest. Til Ratvollen i Røros kommune, 871 moh. førsteleddet, se Litl-Svuku. I sørøst ligger Storkletten (919 moh.). (3) Fjellknaus sørøst for Hitterdalen i Litlmanntjønna [likkj`mannkjønna] Røros kommune, øst for Brattlifjellet, Tjern i Røros kommune, nord for 905 moh. I nord ligger den noe høyere Korssjøen (ved Røtjønnan). Navnet Riskletten (976 moh.). (4) Fjellknaus nord (‘den lille mannen’) henger sammen for Rambergssjøen i Røros kommune, med navnet på åsen øst for tjernet, ved Raudhåmmårtjønna, ca. 960 moh. Litlmannsåsen (jamføringsnavn?). Til Denne er så vidt lavest av fire jevnstore førsteleddet, se Litl-Svuku. klettene kalt Klettan (foruten Litlkletten: Storkletten, Midtkletten og Synner Kletten). Litlmolinga [likkj`mo:linga] Elv i Røros Til førsteleddet, se Litl-Svuku. Se ellers kommune, med utløp i Aursunden (s.d.) klett. nordøst for Glåmos. Til førsteleddet, se Litl-Svuku. Se ellers Stormolinga. Litlkorssjøen Se Korssjøen. Litlmolingtjønna [likkj`mo:lingkjønna] Litlkrokåttjønna [likkj`kro:kåtkjønna] Tjern nordøst for Ruglsjøen, på grensen (1) Tjern nordøst for Øvre Hyllingen mellom Holtålen og Røros kommuner i Røros kommune, sørvest for (nordvest for Sørensfjellet). Litlmolinga Litlhyddsjøen. (2, sammen med et (s.d.) har en av sine kilder her. annet tjern kalt Kroktjønnan) Tjern

235 JON OLAV RYEN L Litl-Reinstjørna Se Stor-Reinstjørna. Gruvetjønna). (3) Tjern vest for Tufsingdalen i Os kommune (sør for Litlrien [likkj`ri:’n] (1) Tjern i Røros Sætersberget, like nord for Saubua). kommune, på vestsiden av Riens (2) og (3) er ikke navnfestet på vanlige nordende, øst for Nysetervollen. (2) kart, men se detaljkart hos Midtdal Naturreservat i Røros kommune, 1991, 670. Til førsteleddet, se Litl-Svuku opprettet 2009. Omfatter tjernet Litlrien (tjernene er små). Rø kommer av dial. (se ovenfor) samt andre småtjern og røe (fiskearten røye). området rundt disse. Våtmarksområdet med sin rike flora har også flekker av Litlrøvoltjønnloken gammel skog. Navnet er sammensatt av [likkj`rø:vo:lkjønnlo:ken] Mindre litl (‘vesle’, se Litl-Svuku) og Rien (s.d.). tjern ved Røvoltjønnan (s.d.) øst for Femunden i Engerdal kommune. Litlrundhåen Se Storrundhåen. Navnet er en kjede av hele fem sammensetningsledd: Litl-rø-vol- Litlrøa Se Litlrøsjøen. tjønn-loken. Til førsteleddet, se Litl- Svuku. Sisteleddet er lok, s.d. Også kalt Litlrøbekktjønnan Holgertjønna, etter en oppsynsmann [likkj`rø:bekk’kjønnän] Tjern på grensen med dette navnet. Det er mange tjern og mellom Os og Røros kommuner, øst loker i dette området; mange av dem har for Borrtangen i Narjordet (ett tjern ikke navn. ligger i Os/Røros, de andre i Røros). Litlrøbekken renner fra det største tjernet Litlrøåsen [likkj`rø:å:s’n / likkj`rå:s’n] og ut i Røbekken og videre ut i Nøra i Ås (ca. 880 moh.) og seterområde, nå Narjordet. Navnet kommer av fiskearten også hyttefelt, nordøst for Hylleråsen i røye, dial. røe. Til førsteleddet, se Litl- Engerdal kommune. Litlrøa renner ned i Svuku. Røa her. Til navnebetydningen, se ellers Røa (2). Litlrøsjøen [likkj`rö:sjø:’n] Innsjø på grensen mellom Trysil og Engerdal Litlsandtjønna [likkj`sannkjønna] kommuner, (sør)øst for Hylleråsen. Tjern sørøst for Nordre Hanksjøen Sjønavnet kommer av elva (bekken) i Dalsbygda, Os kommune. Det er Litlrøa, som renner fra sjøen og ut i Røa sandbotn i tjernet, derav navnet. lenger nord, ved Litlrøåsen. Rø viser til Også navn på tjern i Holtålen og fiskeslaget røye som i forrige art, jfr. Røa Midtre Gauldal. Den adskillig større (2). Til førsteleddet, se Litl-Svuku. Storsandtjønna (s.d.) ligger lenger nord. Sandbekken renner gjennom begge Litlrøtjønna (1) Se Røtjønna (7). tjernene. (2, også kalt Buåstjønna) Tjern vest for Tufsingdalen i Os kommune Litlsjøberget [likkj`sjø:bærje] Fjell, berg (Litjnørdalen, rett sør for Indre (s.d.) i Elgådalen i Engerdal kommune,

236 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL L 1082 moh. Øst for berget ligger Litlsjøen (6) og Midtre Gauldal (4). Førsteleddet (2, s.d.). (se Litl-Svuku) forteller at tjernet er lite sammenlignet med andre nærliggende Litlsjøen [likkj`sjø:’n] (1) Mindre tjern. Sml. Vesltjønna; Stortjønna. innsjø i Rødalen i Engerdal kommune, ved svenskegrensen (ved Busjøen Litltverrelva [likkj`tværrælva] Mindre og Langsjøen). (2) Mindre innsjø i elv i Dalsbygda i Os kommune. Renner Elgådalen i Engerdal kommune (ved fra Åslifjellet ned i Tverrelva (s.d.), Storsjøen). (3) Mindre innsjø i Røros som igjen er sideelv til Vangrøfta. Både kommune, ved Røavassdraget (øst for Litltverrelva og Tverrelva renner omtrent Nedre Roasten). Også navn på tjern på tvers av elvene de renner ut i. Til i Holtålen (Litjsjøen, nordre vik av førsteleddet, se Litl-Svuku. Forollsjøen) og Midtre Gauldal. Navnet er lagt på sjøen, som flere steder er Litlvola [likkj`vo:la] (1) Ås sør for mer på størrelse med et tjern, ut fra Brekken (øst for Hagavika) i Røros sammenligning med en større sjø i kommune, ca. 820 moh. (2) Fjell øst nærheten. Til førsteleddet, se Litl-Svuku. for Korssjøvola (mot Grådalen) i Røros kommune, 996 moh. (3) Åsrygg Litlskogtjønna [likkj`sko:gkjønna] Tjern nordvest for Tamnesvola i Røros nord for Fjølburøsten, på vestsiden av kommune, ca. 825 moh. Også fjellnavn Feragen i Røros kommune. Tjernet ligger i Tydal. Alle steder er navnet oppstått i skogsterreng. Førsteleddet (se Litl-Svuku) ved at det ligger ei større vol (fjell) i går på tjernets, ikke skogens, størrelse. nærheten. Til førsteleddet, se Litl-Svuku. Sml. den noe større Storskogtjønna, som Se ellers vol. Sml. også Veslevola. ligger litt lenger nord. Litlvolsjøen [likkj`vo:lsjø:’n] Sjø i Litl-Svuku [likkj`svukku] Fjelltopp Femundsmarka, Røros kommune, nordøst for Elgå, Engerdal kommune, mellom Volsjøan og Nedre Muggsjøen. 1153 moh. Førsteleddet betyr ‘vesle’, Til førsteleddet, se Litl-Svuku. Se ellers ‘lille’, og kan skrives både Litl- og Litj- i Volsjøen (2). stedsnavn i vårt område, tross lik uttale. Vehl- og Vesl- har samme betydning. Til Litløyhøgda [likkj`øyhøgda] Fjell tolkningen av Svuku, se Svukuriset. nordvest for Nordre Hanksjøen i Dalsbygda, Os kommune, 1041 moh. På Litlsøa [likkj`sø:a] Mindre elv i Røros sørsiden av fjellet renner Litløybekken, kommune, med utløp ved Søodden i med utløp i Tjurua lenger sørøst. Aursunden (s.d.). Til navnet, se Storsøa. Navnet kommer av Litløya (Litjøya), et Se ellers forrige art. utmarksområde nordvest for bekkeosen (av øy, ‘slette ved vann’). Til førsteleddet, Litltjønna [likkj`kjønna] (Litltjørna) se Litl-Svuku. Se ellers hø (2). Vanlig navn på mindre tjern, bl.a. Røros

237 JON OLAV RYEN L Litlåa [likkj`å:a] Mindre elv i Tolga og kommune. Ljosmyre heter det ellers flere Engerdal kommuner, med utløp i Buvika steder i Folldal (bl.a. ved Dalholen), i Femunden (s.d.). Til førsteleddet, se dessuten i Sel og Nord-Fron (Ljosmyra). Litl-Svuku. Sisteleddet er å, s.d. Se også Førsteleddet ljos (‘lys’) sikter til Litleåa. vegetasjonen som kan få myra til å virke lys el. hvitaktig. Litlåbutjønna [likkj`å:bu:kjønna] Tjern sør for Tufsingdalen i Os kommune, Ljosåbelgen [jo:s`å:bælgen] Fjell nordvest for Adamstjønna. Tjernet har sørøst for Bråkdalen i Rondane (Sel navn etter ei bu (fiskebu) ved Litleåa (sic, kommune), 1948 moh. Fjellet har i s.d.). Se ellers Litlåa. muntlig (og skriftlig) tradisjon flere navn: Smiuhåmmåren, Hammaren Litlåsen [likkj`å:s’n] (1) Ås og Sukkertoppen. Førsteleddet i det (878 moh.) i Dalsbygda i Os nåværende offisielle navnet kommer kommune (Vangrøftdalen, øst for av Ljosåe (s.d.), som har sine kilder i Simensgjeltvollen). Åsen er kanskje sett i botnen sør for fjellet. Til sisteleddet, se forhold til det adskillig høyere Åslifjellet Smiubelgin. i nordvest, evt. Urdtangen i nord. (2) Ås (ca. 735 moh.) nord for Klasvollen ved Ljosåe [jo:s`å:e] Elv i Rondane, Sel Aursunden i Røros kommune. Åsen er kommune, med utløp i Vesleula (se Ula). ikke særlig høyere enn Aursunden. (3) Førsteleddet ljos (‘lys’) sikter antakelig Ås (ca. 865 moh.) nord for Sakrisvollen til lyse bunnforhold i elva (NSL, 291). ved Aursunden i Røros kommune. Sisteleddet er å, s.d. Abrahamshøgda østenfor er noe høyere, men ikke mye (drøyt 20 m). Også navn Ljøsnåa [jøs`’nå:a] Elv i Røros på ås (inkl. gardsnavn) i Midtre Gauldal, kommune, med utløp i Feragen (s.d.). Tydal og Trysil. Til førsteleddet, se Navnet henger trolig sammen med Litl-Svuku. Se også Litjåsen, Vesleåsen, gammelnorsk ljósnar, ‘lysning’, ‘glenne Veslåsen. i skogen’ (?). Ljusnan er elvenavn i Sverige. Til sisteleddet, se å. Livangtjønna [li:`vangkjønna] Tjern nord for Fåsten i Tynset kommune, Ljøsnådalstjønna [jøs`’nå:da:l.s.kjønna] sørøst for Bondåsen. Navnet er trolig en Tjern nordøst for Svartvika i Feragen, forkortelse for Oddlivangtjønna, etter Røros kommune. Ljøsnåa (s.d.) renner setra Oddlivangen, som ligger like ved. gjennom Ljøsnådalen. Elva har (en av) Oddlia (Oddlien) er navnet på en gard sine kilder i dette tjernet. nede i bygda sørøst for Fåsten. Til det midtre leddet i navnet på tjernet, se vang. Ljøsnåvola [jøs`’nå:vo:la] Ås (828 moh.) øst for Svartvika i Feragen i Røros Ljosmyrdalen [jo:s`myr.d.a:’l.n.] kommune. Til navnet, se Ljøsnåa og vol. Dalsøkk øst for Nygruva i Folldal

238 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL L Lohn Se lon. Lomloken [lom`lo:ken] (Lomlokan) (1) Tjern i Øversjødalen i Tolga lok [lo:k] (løk) m Stillerennende, kommune (sør for Hola). (2) Tjern dyp bekk; elveparti med rolig vann, i Grådalen i Røros kommune (ved vik i elv; òg om mindre tjern el. pytt, Gammelvollen). (3) Tjern nord for særlig på myr (av norrønt lǿkr). Jfr. Korssjøen i Røros kommune (på bl.a. Hestskoloken (ved Tufsinga, Os), sørsiden av Rambergsfjellet). (4) Tjern Nordavindloken (Litjnørdalen, Os), øst for Korssjøen i Røros kommune Lunningsloken (sør for Djupsjøen, (Slåttmyråsen). (5) Tjern nord for Røros), Løkan (sør for Orkla ved Litlfjellsjøen i Røros kommune, Ålbusætra, Oppdal), Lokan (bl.a. ved mellom Orvsjøen og Fjellsjøen. (6, Savalen, Tynset; vest for Orvos og sør Lomlokan) Tjern, høler (kulper) for Valset, Røros; øst for Narsjøen, sør for Brekkfjorden (Aursunden) Os), Loken (bl.a. mange steder i Tolga), i Røros kommune, sørvest for Kvannløken (Folldal). Ordet er kjent Sjøvollen. Tjernene er små, og kalles fra svenske dial., og inngår også i flere derfor naturlig nok loker (se lok). Til svenske stedsnavn (Indrebø 1924, 242; førsteleddet, se Lomsjøen og Lomtjønna. Caprona 2013, 222). Jfr. lon. Lomnes [lôm`nes] Gard og grendelag Lokkarhaugen [låkk`arhæugen] Haug på østsiden av Lomnessjøen i Rendalen (ca. 920 moh.) i Einunndalen i Folldal kommune. Òg brukt som etternavn kommune, sør for Klemetkollen (ca. 500 (skrevet både Lomnes, Lombnes, m nord for Fallsætra, på vestsiden av Lombness og Lombnæs). Første del Klemetbekken). Se neste art. av navnet skriver seg antakelig fra svømmefuglen lom, hvis ikke et gammelt Lokkarhøe [låkk`arhø:e] Fjell i Folldal elvenavn Luma (‘den milde, varme’) kommune, øst for Kvitdalen, 1244 moh. ligger til grunn. Nes (‘landtunge’, ‘odde’) Navnet går vel tilbake på kulokk el. finner vi dessuten i grendenavnene lokking på andre husdyr i forbindelse Kværnes og Otnes, som også ligger ved med seterdrift og gjeting. Til sisteleddet, Lomnessjøen. Se Rygh 1900, 365-366; se hø. Venås 1987, 322-323; Veka 2000, 266.

Lokkarsletta [låkk`ars.l.etta] Slette øst for Hemtjønnshøa og Gråkollen i Oppdal kommune, vest for Flåmsætran Lomnesbuvika [lôm`nesbu:vika] Vik, (ved grensen til Folldal kommune). bukt sør for Fiskevollen i Sølensjøen, Lokkarsletta heter det også i Sør-Fron Rendalen kommune. Garden Lomnes (Gålå) og Dovre (sør for Dovreskogen). (s.d.) hadde fiskerett og fiskebu her Til navnet, se forrige art. (Venås 1987, 322). Til bu, se også Grimsbu.

239 JON OLAV RYEN L Lomnessjøen [lôm`nesjø:’n] Innsjø i Til navnet, se Lomsjøen og vol. Rendalen kommune, nord for Storsjøen. Til navnet, se Lomnes. Lomslåtjønne [lom`s.l.å:kjønne] Tjern i Folldal kommune, sør(øst) for sentrum Lomnestjønna [lôm`neskjønna] Tjern (øst for Sveen, om lag 200 m vest for i Rendalen kommune, nordvest for fylkesveg 27). Navnet er sammensatt Lomnessjøen (vest for Motjønnåsen). av fuglenavnet lom og slå (s.d., om Det er merkelig at tjernet har navnet grasslette i hellende terreng), jfr. Lomslåe Lomnes knyttet til seg, ettersom hverken i nærheten. I myra i utkanten av tjernet tjernet el. området her har hatt særskilt er det funnet elggevir, trolig fra det forbindelse til dette stedet (el. garden). enorme fangstanlegget med ca. 200 Kanskje kan forklaringen være at dyregraver øst for Streitligardene. Dette en herfra ser ned på Lomnes når en kan ha vært en gammel offerplass for kommer vestfra (Venås 1987, 323). jegere.

Lomnesvola [lom`nesvo:la] Fjell vest Lomtjønna [lom`kjønna] (Lomtjønnan, for Lomsjøen i Alvdal kommune, 1051 Lomtjønne, Lomtjønn) (1, Øvre, Midtre moh. Det heter ikke Lomnes noe sted i og Nedre) Tjern i Rendalen kommune, Alvdal (jfr. derimot Rendalen). Navnet ved Storsjøen sørøst for Åkrestrømmen har kanskje oppstått for å skille dette (nordøst for Flenøya). (2, Nedre og Øvre fjellet fra vola på østsiden av sjøen Lomtjønna) Tjern i Rendalen kommune, (Lomsjøvola, s.d.). Jfr. ellers Lomsjøen og sør for Grøndalen mot grensen til vol. Engerdal (øst for Nysæterkjølen). (3) Tjern i Rendalen kommune, mellom Lomsjødalen [lom`sjø:dä:’l.n.] Dalføre Villa og Nordre Osa, mot grensen til og setergrend i Alvdal kommune, ved Åmot (nord for Strandvilla). (4) Tjern Lomsjøen (2), s.d.). i Rendalen kommune, nordøst for Søndre Rensjøen. (5, Vesle og Store Lomsjøelva [lom`sjø:ælva] Mindre elv i Lomtjønna) Tjern i Tynset kommune, Tynset kommune. Renner fra Lomsjøen Kvikneskogen, øst for riksveg 3 (øst og ut i Gløta (s.d.) sør for Sørsjøen. Til for Store Blanktjønna). (6) Tjern i navnet, se Lomsjøen. Tynset kommune, Kvikneskogen, mellom riksveg 3 og Orkelkroken. (7) Lomsjøen [lom`sjø:’n] (1) Innsjø i Tjern i Engerdal kommune, vest for Tynset kommune, nord for Savalen og Drevsjø (nord for Sørjota). (8) Tjern Mjovatnet. (2) Innsjø i Alvdal kommune, i Engerdal kommune, ved Sorken sør for Savalen. Førsteleddet viser til (sørøst for Sorkvika). (9, Lomtjønn) svømmefuglen lom. Tjern mellom Rønsjøen og Grøvelsjøen i Engerdal kommune. (10) Tjern øst Lomsjøvola [lom`sjø:vo:la] Fjell øst for for Eidet i Tolga kommune, mellom Lomsjøen i Alvdal kommune, 1056 moh. Svartåsen og Helgesknausen. (11) Tjern

240 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL L øst for Sætersjøen i Os (delvis også gards- og etternavn (Lohn). Se for øvrig Røros) kommune, vest for Galåen. lok; Lonåsen m.fl. (12) Tjern i Dalsbygda i Os kommune, på vestsiden av Søndre Hanksjøen. Lona [lo:n`a / lo:r.n.`a] (1) Kulp, høl ved (13) Tjern i Røros kommune, vest for Breisjøseter i Alvdal kommune. (2) Elv i Bekkosen ved Aursunden. (14, også kalt Tolga og Tynset kommuner, med utløp Ålbyggtjønna) Tjern i Røros kommune, i Tunna (s.d.) sørøst for Lonåsen. Til nordvest for Orvsjøen (øst for nordre tydningen, se lon. del av Fjellsjøen). (15) Tjern i Røros kommune, nordøst for Kokkvollen Lonahovda [lo:n`ahåvda] Ås sørøst for ved Aursunden, mellom Storfloen og Dalholen i Folldal kommune, 1064 moh. Storsøa. Også kalt Lomtjønnloken. (16) Navnet er sammensatt av lon og hovde Tjern i Røros kommune, nordøst for (s.d.). Tidligere kalt Elgsgardshovda Svartvika i Feragen. (17, Lomtjønne) (‘åsen med elg-gjerdet’). Det er flere Tjern i Folldal kommune, mellom gamle dyregraver i området. Jfr. Fallet og Streitlien (på østsiden av Streitlien 1980, 21. fylkesvegen). Også navn på tjern i Sør- og Nord-Fron, Dovre (ved Gautåsæter), Londalen - Ørvilldalen [lo:r.n.`dä:’l.n. Midtre Gauldal, Holtålen og Trysil. - ørv`illdä:’l.n.] Landskapsvernområde Navnet viser til at svømmefuglen lom (opprettet 2001) langs elvene Lona (2) og skal holde til ved tjernene. Som vi ser, Ørvilla (s.d.) i Tolga kommune, nordvest er dette navnet svært vanlig i Nord- for Vingelen. Rikt kulturlandskap Østerdal med omegn. Av om lag 80 med setervoller; sjeldne plantearter. I tilfeller på landsbasis finner vi nær Londalen fins spor fra siste istid, bl.a. fjerdeparten i vårt distrikt. Det fins for terrasser og spylerenner. øvrig knapt ellers på Østlandet, men forekommer ofte fra Trøndelag og Lonin [lo:n`in] (1) Vik i sørenden av nordover. Antakelig finnes det flere tjern Rondvatnet i Sel kommune. (2) Høl, i våre kommuner med dette navnet enn større kulp ved Follas øvre løp nordøst vi har klart å registrere her. Sml. også for Avsjøen i Dovre kommune. Også Lomloken, Lomsjøen. vanlig navn i bl.a. Sør-Fron. Navnet er flert. av lon, s.d. Lomtjønnloken Se Lomtjønna (15). Lonsjøen [lo:r.n.`sjø:’n] Innsjø nordøst lon [lo:n / lo:r.n.] f Kulp, bukt med for Lonåsen i Tynset kommune, sør stillestående vann i bekk el. elv; dypt, for elva Lona, mot grensen til Tolga stillerennende parti av bekk el. elv (Vingelen). Til navnet, se lon. (fra norrønt lón). Foruten i elvenavnet Lona (2, s.d.) fins ordet i særlig mange Lontjørna [lo:r.n.`kjønna] (Stortjønna) stedsnavn i Folldal (bl.a. Lonabekken, Tjern på grensen mellom Tynset og Lonakroken, Lonasætran). I Folldal også Tolga kommune (største delen ligger i

241 JON OLAV RYEN L Tynset), nordøst for Lonåsen. Tjernet Røros kommune. Også stedsnavn i Sel. er betydelig mindre enn Lonsjøen, som Til førsteleddet, se lort. Sisteleddet hol ligger like ved (mot sørvest). Jfr. også (høl) kan gå både på senkning i terrenget Lontjønna i Oppdal og Sør-Fron. Til (1, slik også i Sel) og kulp el. tjern (2 og navnet, se lon. 3). Jfr. hol II, høl.

Lonåsen [lo:r.n.`å:s’n] Bygd i Tynset Lortholrenna [lor.t.`hô:lrenna] Kanal kommune, ved Lonåsen (767 moh.) langs mellom Nordvika og Litllangtjønna riksveg 3 mot Kvikne. Elva Lona (s.d.) (nord for Femunden) i Røros kommune. renner på østsiden av åsen og har gitt Lorthol (Lorthøl) betyr ‘grop med den og bygda navn. Lonåsen, Lonåsmo gjørme’ e.l. Sisteleddet renne (subst.) (Lonåsmoen, Lunåsmo), Lonstøenget refererer her til ‘grøft’, ‘avløp’. (Lunstøeng) er også gardsnavn; Lunåsmo, Lunstøeng (s.d.) slektsnavn. Lortholvika [lor.t.`hô:lvi:ka] Vik, bukt av Isteren, Engerdal kommune. Til Lonåstjønna [lo:r.n.`å:skjønna] navnet, se Lortholrenna. Tjern nord for Lonåsen (s.d.) i Tynset kommune, mellom Magnilla og Lona. Lorthåen [lor.t.`hå:’n] Sørøstlig gren (hå, s.d.) av Hyllingen nordøst for lort [lor.t.] m Gjørme; bløt, svart jord; Brekken i Røros kommune. Se ellers lort. myrjord. Også mer allment om søle, skitt. Sml. flg. art. Lortikje [lor.t.`i:kje] Myr nordøst for Unnsetbrenna i Rendalen kommune, Lortdiket [lor.t.`di:ke] Myr vest vest for Øygjotmyra (Økjoten). Navnet for Galåen i Røros kommune, mot er nok en variant av Lortdikjet, s.d. grensen til Os (nord for Lomtjønna). Til førsteleddet, se lort. Sisteleddet dike Lorttjønna [lor.t.`kjønna] Tjern sør (s.d.) betyr ‘grøft’, ‘gjørmehull’. for Hanestad i Rendalen kommune, ved grensen til Stor-Elvdal (på ei lita Lortdikjet [lor.t.`di:kje] Myrhull myr sørøst for Hanestadvorda). Samme vest for Knausvola i Vingelen, Tolga navnet fins òg i Sør- og Nord-Fron, kommune. Stedet ligger i utkanten av ei Stor-Elvdal (Lorttjernet), Trysil, Midtre langstrakt myr sør for Vesle Hundsjøen. Gauldal og Ringebu (Lorttjønnet). Til navnet, se forrige art. Også brukt Navnet viser til gjørme ved (el. i bunnen lokalt andre steder. av) tjernet. Se ellers lort.

Lortholet [lor.t.`hô:le] (1) Søkk øst Lortvika [lor.t.`vi:ka] (1) Vik, bukt for Storknausen i Grimsbu, Folldal ved Kværnesodden (Lomnessjøen), kommune. (2) Høl, større kulp i Rendalen kommune. (2) Vik, bukt av Rambergssjøen, Røros kommune. (3) Holmsjøen, sør for Breisjøseter i Alvdal Tjern ved Lortholrenna (se nedenfor) i kommune. Til førsteleddet, se lort. Også

242 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL L stedsnavn i Trysil og Nord-Fron. len har små bjørkeholt som på avstand ser ut som bustet (dial. lurvot) hår. Lossgarden [loss´ga:’l.n. / låss´-] Gard på Fåset i Tynset kommune (nordøst for Lurvuthovda [lurv`othåvda] Ås Løkken). Anders Lossius (d. 1721) eide i (hovde, s.d.) nordøst for Furutjønne ved sin tid mange bruk i Tynset og Tylldalen, Dalholen i Folldal kommune, 1080 moh. og gardsnavnet skal være etter ham. Se Lurven. Losgård brukes som slektsnavn. Se Røst 1887/1981, 208. Luråa [lu:r`å:a] Bekk, mindre elv i Hodalen, Tolga kommune. Lunningsloken [lunn`ingslo:ken] Tjern Navnet henger trolig sammen med sør for Djupsjøen i Røros kommune, gammelnorsk lúðr, ‘uthulet stokk’; ‘rør’. I mellom Rådlausfjellet og Rislia. Navnet så fall kan navnet ha noenlunde samme forteller at det har vært kjørt sammen betydning som Drengen (s.d.), sjøen som og lagret (lunnet) her (tømmer, kanskje elva renner ut i. òg mose). Tjernet ligger like ovenfor skogbandet. Til sisteleddet, se lok. Lussisætre [luss`isæ:tre] Setervoll i Nordre Atndalen i Folldal kommune, Lunstøeng [lo:r.n.`stø:enge] sørøst for Rånåtjønne (på østsiden av (Lonstøenget, Nordre og Søndre) fylkesvegen, nord for Djuptjønne). Garder sørøst for Lonåsen i Tynset Førsteleddet kommer av kvinnenavnet kommune, ved riksveg 3. Navnet Lusia (dial. Lussi). Setra tilhørte kommer av elva Lona (s.d.), som Lusia Jonsdatter Slåbumoen (f. 1751), renner ut i Tunna nord for gardene. som en tid var gift med brukeren i Andreleddet stø (s.d., ‘elvebredd’) sikter Gravmobakken lenger nord i bygda. her kanskje til oppkjørselen fra Tunna, den gangen vinterveien gikk etter elva Luvhøa [lu:v`hø:a] Ås (990 moh.) (Streitlien 1973, 197). Til sisteleddet, se nordøst for Blakksjøfløyet i Engerdal eng. Også slektsnavn. kommune (sør for Kvisleflået). Førsteleddet må vel sikte til hodeplagget Lunåsmo Se Lonåsen. luve. Til sisteleddet, se hø. Sml. også neste art. Lurven [lurv´en] (1) Ås nordvest for Fal- let i Folldal kommune (sørøst for Streite), Luvhøhøgda [lu:v`hø:høgda] (Østre ca. 1000 moh. (2, òg kalt Lurvuthovda) Ås Blakksjøhøgda) Fjell (1061 moh.) nordvest for Streitkampen i Folldal kom- nordøst for Blakksjøfløyet i Engerdal mune (sør for Gynaren), ca. 1120 moh. kommune. Til førsteleddet, se Luvhøa, (3) Høyde, ås ovenfor Øyasætre i Folldal som ligger lenger ned mot lia i nordøst. kommune, øst for Veslhjerkinnshøe, ca. Andre- og tredjeleddet utgjør et sjeldent 1030 moh. Navnet, som også er kjent også språklig sammentreff av de to variantene fra Dovre og Sel, sikter til at åsen el. kol- hø (s.d.) og høgde – i ett og samme ord.

243 JON OLAV RYEN L lykkje [lykkj`e] (løkke, løkkje) f løk Se lok. Inngjerdet jordstykke (av norrønt lykkja). Ofte brukt i helt lokale stedsnavn løkke Se lykkje. (Kalvlykkja, Vesllykkja o.l.), ellers (i) gards- og slektsnavn (Dalløkken, Løneset [lô:`nesse / læu`-] (Løvneset) Oddløkken, Løkken, i dagligtalen i Øvre Gard i Os kommune, sørvest for Folldal Dallykkjun, Oddlykkjun, evt. sentrum (sørøst for utløpet av Vangrøfta Dallykkja, Oddlykkja osv.). Nordøst i vårt i Glåma). Glåma danner et stor nes distrikt heter det vanligvis trø, s.d. (s.d.) her. Gardsnavnet er skrevet på ulike vis på kart og andre dokumenter Lysinga [ly:s`inga] Bekk i Rendalen (bl.a. Lauvneset, Løvneset), som om kommune, med nedløp i Rena (s.d.) førsteleddet er løv (blad på trær), men sørøst for Bergset (øst for Hårset). uttalen tyder på at navnet kommer av Navnet tilsv. Ljosåe (s.d.), og sikter løe (laue). Det var slåtteland fra gammelt trolig til lyse bunnforhold i deler av av her, hvor det stod ei el. flere løer (se bekkefaret. Sør for bekkens øvre løp Gjermundsen 2001 A, 170). Skrivemåten ligger Lysingåsen (822 moh.). med v har likevel festnet seg, også i slektsnavnet (Løvnes). læga [læg`a] (lega) m Avsats, høyde som er flat oppå. Jfr. Øvre og Nedre Lørjefloan [lør`jeflo:än] Myrområder Legan (Nordre Atndalen, Folldal), Legan ved Sømåas utløp i Isteren, Engerdal (Dovre). kommune. Ordet lørje forekommer i enkelte stedsnavn i våtmarksområder lægd [lægd] f Søkk i terrenget, dokk; lavt i vårt distrikt, og sikter til mudder og lende (av norrønt lægð). Jfr. Storlægda, gjørme (trolig sammenheng med lorje el. Storlægdbekken (Rendalen). Delvis lørje, ‘mudderpram’, ‘skrøpelig fartøy’). samme betydning som gjot, s.d. Til sisteleddet, se fly.

læger [læ:g´er] n Sted i fjellet for fedrift, Lørjemyra [lør`jemy:ra] (1) Myr øst med hvileplass el. overnattingssted (fra for Kvilvangen i Os kommune (mot norrønt legr). Jfr. Kongsbekklægret i Siksjøen). (2) Myr sør for Kvilvangen Setaldalen (Folldal), Fjellægret nord for i Os kommune (sørøst for Skalleråsen, Orkla, Enmolægeret og Tjuvholdlægeret på østsiden av Litjnøra). Til navnet, se ved Storya/Nordya (Tynset), Bekkelægret, Lørjefloan. Abrahamslægeret, Karilægret (Oppdal) m.fl. Lørjemåsåmyra [lør`jemåssåmy:ra] Myr løft [løft] (løyft) n Bratt glenne i skog nordøst for Sorken i Engerdal kommune (laget av skred); bratt skar i fjell. Jfr. (nord for Jakobstjønna, sørøst for Reinsløftet (Råtåsjøhøa, Folldal), Løyftet, Bekkdalssætra). Til navnet, se Lørjefloan. Slettløyftet (vest for Verkilsdalen i Sml. også Måsårya. Rondane, Dovre) m.fl.

244 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL L Løssitjønna [løss´ikjønna] Tjern løyft Se løft. nordøst for Ruglsjøen i Røros kommune, øst for Ivervollen. Sør for tjernet Løypet [løyp´e] Fjellskar sør for heter det Løssidalen og Løssihøgda (av Illmanndalen i Rondane, Sel kommune kvinnenavnet Lusie). (øst for Simlepiggen). Navnet henger trolig sammen med laup i betydningen Løvbekktjønna [lô:v`bekk’kjønna] Tjern ‘elve- el. bekkefar’. sørøst for Sålekinna (Sålekinntoppen) i Tolga kommune, nordvest for Blåkletten. Låaraboelte Li, åsside øst for Den nordre snippen av tjernet ligger så Hyllingen i Røros kommune (nordøst vidt inne i Os kommune (Tufsingdalen). for Hyllingstjønna). Låara (jfr. elva Kjentfolk uttaler navnet dels med v Låarte i Snåsa) har uviss betydning, (Løvbekk-), dels uten (Løbekk-). I det siste mens boelte er sørsamisk for ‘bjørkeli’, tilfellet kunne førsteleddet være subst. løe ‘vegetasjonsområde for løvtrær’. (‘bu’). Etter dagens offisielle skrivemåte har navnet løv som førsteledd, noe som Lågegga Se egg. vel er opprinnelig (konsonanten v kan ha falt bort ved sammenstøt med b og Låg-Gia Se Gia. skapt den sekundære formen Løbekken). Løvbekken renner fra tjernet og ut i Lågtjønna [lå:g`kjønna] Tjern i Langsjøen i sør. Jfr. Venås 1987, 328. Rødalen i Engerdal kommune (østre del av Tangmyra). Terrenget er stort sett Løvfjorden [lô:v`fjo:’r.n.] Arm i temmelig flatt, med mange små tjern sørenden av Lomnessjøen, nord for og loker som alle ligger på ca. 900 moh. Åkrestrømmen i Rendalen kommune. Noen av dem ligger også noen meter Førsteleddet løv sikter til løvtrær ved lavere enn Lågtjønna (den laveste i elva og sjøen. Fjord viser her til ‘arm av området er 894 moh., mens Lågtjønna innsjø’. Jfr. Brekkfjorden (Aursunden, ligger på 904 moh.). Navnet kan kanskje Røros), Sørfjorden (dss. Breisjøen, komme av at det ligger en liten haug Alvdal) og Bjørnfjorden (Isteren, (910 moh.) rett på østsiden av tjernet, Engerdal). slik at plassen der tjernet ligger, virker lav i forhold til denne. Terrenget lenger Løvhustjønna [lô:v`hu:skjønna] Tjern nord skråner opp mot den mektige i Engerdal kommune, på Løvhuskjølen Vesterhogna. sørøst for Galtsjøen. Løvhus (‘hus av løv’) viser til lende tettbevokst med Lårgardsglupen [lå:r´ga:r.s.glu:pen] løvtrær. Fjellskar i Rondane, Sel kommune, sør(vest) for Rondhaugen. Navnet Løvneset Se Løneset. kommer formodentlig av gardsnavnet Laurgard (Sel), som igjen er dannet Løvåstjønna Se Lauvåstjønna. av elvenavnet Lågen (av norrønt lǫgr,

245 JON OLAV RYEN M ‘vann’; ‘log’, ‘væske’). Til sisteleddet, se Magnilldalen [mang`nilldä:’l.n.] glup. Jfr. NE, 138. Seterdal nordvest for Lonåsen i Tynset kommune. Elva Magnilla (s.d.) renner Låkåsundet [låkk`åsunne] Sund, trang gjennom dalføret. passasje i Nørdersjøen i Hodalen, Tolga kommune. Førsteleddet er dial. Magnilldalen - Busjødalen for fiskearten lake (ferskvannsfisk i Landskapsvernområde i Tolga og Tynset torskefamilien). kommuner, øst for Kvikneskogen, opprettet 2001. Kulturlandskap med Maglivollen [mag`livåll’n] Gard sør setrer, utmarksslåtter og kulturminner. for Glåmos og Vintervollen i Røros Til navnet, se Magnilla og Busjøen. kommune (nord for Sundvollen). Dette var opprinnelig seter under en gard Magnillsjøen [ mang`nillsjø:’n] (Nørdre i Ålen. Magli var trolig navnet på ei og Syndre) Innsjø i Tolga kommune, seterjente (Aspaas 1974, 300). mot grensen til Tynset, sørøst for Eidsfjellet. Herfra renner elva Magnilla Magnhildbrennskarven (s.d.), som har gitt navn til sjøen. [mangn`hillbrennskärven] Ås, naken fjellrygg nord(øst) for sentrum i Mahkalahke Gammelt sørsamisk område Engerdal kommune (Engerdal Østfjell), (sommerland) ved Litllangen (Litj- 917 moh. Navnet er sammensatt av Langen) nordvest for sjøen Langen i Tydal kvinnenavnet Magnhild samt brenne og kommune. Mange kulturminner, bl.a. skarv (s.d.). melkegroper, boplasser og samleplasser for rein. Navnet er ikke tolket med Magnilla [ mang`nilla] Elv i Tolga og sikkerhet. Det kan ha sammenheng med Tynset kommuner, med utløp i Tunna sørsamisk mehkie, som bl.a. kan bety (s.d.) ved Magnillfossen sørvest for ‘bukt’, ‘krok’; ‘ende’, ‘dalbotn’, el. også ‘sted Lonåsen. Magnilla betyr trolig ‘den en kommer til’ (el. vender tilbake til). kraftige elva’ (av norrønt magn: ‘styrke’, Mahkalahke kan òg henge sammen med ‘kraft’). T. Vågslid mente at førsteleddet et gammelt ord måkkalak (‘dyp grop i sjø heller er mag, med betydningen ‘sump’, el. elv’), kanskje innlånt fra annet samisk ‘mudder’. Til sisteleddet, se Sivilla. språk. Jfr. Bergsland 1995, 18; Fjellheim Folkelig tradisjon knytter navnet på elva 1999, 77-80.291-297. til kvinnenavnet Magnhild, men dette stemmer neppe hverken språklig el. Malenaåsen [mal`e:naå:s’n] Ås (947 historisk. Flere stedsnavn langs elveløpet moh.) i Haustdalen, Alvdal kommune, bygger på elvenavnet, jfr. Magnillsjøen sør for Midtsætra. Kvinnenavnet Malena (s.d.), Magnilldalen, Magnillfloan, viser trolig til ei budeie på en av de Magnillsætra m.fl. Sml. NE, 153; NSL, mange setrene i dalen. 303; Vågslid 2013, 234.

246 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL M Malimovollen [ma:l`imo:våll’n] Seter Butjønna). Anne Nygårdshaug (1865- i Hørtdalen i Os kommune, nordvest 1957) fortalte at det ble funnet et avhogd for Anvisåsen. Setra tilhører garden mannehode her. Malimoen (Osmoen østre). Garden har antakelig navn etter Mali Olsdatter (d. Mannstenen [mann`ste:n’n] Større 1817), som bodde her mens stedet var stein nord for sentrum i Tolga husmannsplass. kommune, ca. 500 m nordvest for Olvollen (Ummundsolvollen), rett Malmberget [malm`bærje] Berg ved Smeltarmyra. Ifølge sagnet skal en (s.d.) mellom Feragen og Nordvika skomaker som arbeidet på en søndag, ha (Femunden) i Røros kommune, ca. 705 blitt til stein på dette stedet. moh. Til førsteleddet, se neste art. Marenvollen [ma:`’r.n.våll’n] (1) Seter Malmtektkvølve [malm`tektkvølve] og turisthytte i Røros kommune, sør for Fjellsøkk nordøst for Dalholen i Folldal Harsjøen (nordvest for Korstjønna). (2) kommune, mellom Depltangen og Gard i Røros kommune, ved Gjøssvika. Knartan. Navnet kommer av malmtak, Stedene har fått navn etter ei som het dvs. at det har blitt tatt malm (bergart Maren. Til sisteleddet, se voll. med metall) her. Til sisteleddet, se kvølv. I Rendalen (vest for Elvål) heter det mark [mar*k] (mork) f Utmark, skog, Malmtekta. skogstrekning (fra gammelnorsk mǫrk). Jfr. bl.a. Flensmarka, Femundsmarka Mana Se Måna. (Røros/Engerdal). Den eldre formen mork finnes bl.a. i slekts- og gardsnavnet Manndrape [mann`dra:pe] Sted sørøst Morken (dat.) og Morka (nom.) i Folldal for Dalholen i Folldal kommune, og Dovre. Se også Morkensgrenda. midtveis mellom Strømhaug og Øyvang (på vestsiden av Folla, like på oversiden Markbulidammen av vegen som går langs elva). En [mar*k`bu:li:dammen] Demning, folldøl skal ha hengt seg her en gang på utviding av elva Einunna nord for 1800-tallet. Det fortelles at det var kona Moskaret, Folldal kommune. Markbulia som fant ham, og at hun skar ham ned (‘lia med markbuer’, dvs. slåtte- el. med en ljå. Sml. lignende navn som jaktbuer (?)) heter setergrenda nord for Manndrapstjønna (Midtre Gauldal) og dammen. Det var fjellslåtter her før det Manndraparbekken (Rennebu). Se også ble etablert seter. flg. art. Markkåsholtjønna Mannhuggudalen [mann`huggudä:’l.n.] [mar*k`kå:shô:lkjønna] Tjern vest for Område i Magnilldalen i Tynset nordenden av Korssjøen, på grensen kommune, litt nord for Gjerenget på mellom Os og Røros kommune. veien inn mot Magnillsætra (sør for Ifølge kartet dss. Røtjønna (2, s.d.).

247 JON OLAV RYEN M Førsteleddet mark sikter helst til ‘grense’ (uttalt med tjukk l), og knytter det (sml. neste art.). Kås betyr ‘jordstykke’, direkte til elvenavnet Mela (s.d.) og mel, ‘frodig eng’, mens hol her trolig går på ‘sandbanke’ (Venås 1987, 330-331). Sjøen ‘hull’, ‘fordypning i terrenget’. Tjernet er på gamle kart kalt Store Mælsjøen. Jfr. har forbindelse med Markkåsholbekken norrønt mǫl, ‘banke av småstein’ (NO, lenger nord. Se ellers hol II, kås. 445). Se også Vesl-Marsjøen.

Markstenshøgda [mar*k`ste:nshøgda] Marsjøfjellet [ma:r.`sjøfjelle] Fjell nord Ås nord for Glåmos i Røros kommune for Einunndalen i Folldal kommune, på (sørøst for Ruglsjøen og Grønlivollen), grensen til Tynset, 1524 moh. Til navnet, 881 moh. Marksten betyr ‘merkestein’, se Marsjøen (som ligger 8-10 km mot ‘grensestein’. Til sisteleddet, se hø (2). nordvest).

Marsfjellet [mar.s.´fjelle] Fjell Marsjøtangen [ma:r.`sjøtangen] Fjell (1228 moh.) i Rendalen kommune, vest for Marsjøen (Oppdalsbukta) mellom Unset og Sølensjøen (vest for i Folldal kommune, 1214 moh. Se Misterfløyet). Førsteleddet kan vise til Marsjøen og tange. måneden mars, evt. marsj (‘vandring’ (?), men bakgrunnen for navnelagingen er Marsjøåa [ma:r.`sjøå:a / -e] Grenseelv ikke kjent. Navnet kan òg ha sørsamisk mellom Folldal, Tynset og Alvdal opphav (kjent fra Västerbotten, også kommuner, med utløp i Einunna slektsnavn). (s.d.) nordvest for Strålsjøåsen. Til førsteleddet, se Marsjøen. Sisteleddet er Marsjøberget [ma:r.`sjøbærge] å, s.d. Berg (s.d.) sørøst for Borkhussætra i Setaldalen i Folldal kommune, 1183 Martatjønna [mar.t.`akjønna] Tjern moh. Til navnet ellers, se Marsjøen. nordøst for Rien i Røros kommune (Knuglan/ Rihkedgåetietjahke, sør for Marsjøen [ma:r.`sjø:’n] Innsjø nord Holmtjønna). Ei som het Marta, er for Einunndalen i Folldal kommune, opphav til navnet. Jfr. Gunnartjønna, sørvest for Gia. Førsteleddet i sjønavnet som ligger like ved. kan tenkes å komme fra gammelnorsk marr, som kan ha to ulike betydninger: Martavollen [mar.t.`avåll’n] (1, også kalt 1. ‘Hest’. 2. ‘Hav’, ‘sjø’. I. A. Streitlien Marta’an, Ingebriktsvollen) Gard nord (Streitlien 1980, 18) mente at navnet for Aursunden (ved Brekkfjorden, øst kan sikte til hestelæger her i gammel for Brynhildsvollen) i Røros kommune. tid, noe som passer godt til den første Stedet har fått navn etter Marta Olsdotter forklaringen. Den andre betydningen Røragen (d. 1858). (2) Seter i Nord- vil tilsvare navnet Havsjøen (s.d.), Ridalen i Røros kommune, sør for Øvre kjent fra Røros. K. Venås har derimot Fjellheim. Setra ble kjøpt av garden foreslått at sjønavnet egl. er Malsjøen nevnt ovenfor (1), så navnegrunnlaget

248 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL M er kanskje det samme. Litt lenger kommune, nord for Floenget. Første nord, nord for Vasstjønnbekken, ligger del av navnet er sammendragning av Gammel-Martavollen. Til sisteleddet, se matstuggu, ‘hus, lager for mat’ (særlig voll. Sml. ellers Brynhildsvollen. mjølkeprodukter). Navnet sikter trolig til frodige beite- og slåtteområder. Til Massingtjønna [mass`ingkjønna / sisteleddet, se kås. ma:s`-] (Massingtjønne) (1) Tjern nordøst for Bergstaden og Hittersjøen Mattisvollen [matt`isvåll’n] (1) Gard i i Røros kommune. (2, Massingtjønne) Røros kommune, Djupsjølia. (2) Seter i Tjern i Nordre Atndalen, Folldal Røros kommune, øst for Orvos, mellom kommune, øst for Gammelgarden. Enarsvola og Bersfjellet. (3) Seter Flere tjern i Sør-Fron har samme navn. nordøst for Hørtdalen i Os kommune Jfr. også Masingbekken, Masingmyra (Osvollan). Mannsnavnet Mattis (Alvdal), Massingsmedmyra (Røros), (Mattias) ligger til grunn for gards- og Masingsmedenget, Massingsmedvollen seternavnet. Den første brukeren av (Tolga), Masingtjønna (Oppdal). Bortsett (1) var Matias Dybsjøli, d. rundt 1700 fra Masingsmedenget (‘jordstykket til (Kvikne 1957, 156). messingsmeden’), Massingsmedmyra og Massingsmedvollen er det vanskelig Maurtuvbakken [mô:r.`t.u:vbakken] å forklare hvorfor metallet messing Bakke, haug (ca. 630 moh.) i Tolga (dial. massing) er knyttet til disse kommune, vest for sentrum (på vegen stedsnavnene (sml. Venås 1987, 333). til Vingelsåsen, mellom Åsgjelta og En mulig forklaring kan være at vannet Myrhaug). Et lignende navn har det er blankt el. blinker som i messing, gamle bruket (nå nedlagt) Maurtuvmoen kanskje pga. særlige bunnforhold. Det i Alvdal (Vestate). Navnet viser til kan dermed være et jamføringsnavn ut maurtuer på stedet. fra fargen (jfr. Gultjønna). Det kunne òg tenkes at navnet er blitt forvansket, Medhøa [me:`hø:a / mehø:´a] (1) Fjell og at andreleddet er eng (‘grasmark’). på grensen mellom Tynset og Folldal Førsteleddet blir likevel verre å forklare kommuner, øst for Gia, 1404 moh. (2) ut fra en slik tolkning. Fjell i Setaldalen i Folldal kommune, ca. 1180 moh. Navnet betyr ‘midthøa’, Massingvika [mass`ingvi:ka] Vik i evt. ‘høa som en sikter etter’, jfr. norrønt Isteren i Engerdal kommune, nord for mið (‘midtpunkt’; ‘méd’, ‘merke’). Til Ormutua. Til navnet, se Massingtjønna. sisteleddet, se hø.

Mastukåsa [mas`stukå:sa] (1) Utmarks- Medtjønne [mekjønn´e] Tjern ved og seterområde nordøst for Kløftåsen Borkhussætra i Setaldalen, Folldal i Dalsbygda, Os kommune. I nordøst kommune. Til førsteleddet, se Medhøa. ligger Mastukåshøgda (1032 moh.). På flere kart nå skrevet Midttjørna. (2) Utmarksområde i Narjordet i Os Navnet kommer helst av plasseringen

249 JON OLAV RYEN M mellom Rundtjørna og Innertjørna Mellomkletten [mell`omklett’n] (Venås 1987, 341), selv om det ligger Fjellknaus, klett (s.d.) i Alvdal kommune, et lite tjern også mellom Medtjønne og sørvest for toppen av Tron, 1196 moh. Innertjørna (merk ulik offisiell stavemåte Kletten har trolig fått navnet fordi den for ‘tjern’). ligger mellom Nordkletten og selve Trontoppen (sett fra gardene sørvest for Medtjørna [me:`kjønna] Tjern på fjellet, nede ved Glåma). grensen mellom Tynset og Folldal kommuner, mellom Marsjøfjellet og Meltjønnan [mæ:l`kjønnän] Tjern i Medhøa. Til førsteleddet, se Medhøa. Alvdal kommune, sør for Øykjekletten. Også navn på tjern i Nord-Fron Herfra renner Melbekken nordøstover (Medtjønna). Se òg Midttjønna. med utløp i Auma. Førsteleddet er dss. mæl (s.d.). Meiåa [mei`å:a] Elv i Rendalen kommune, med utløp i Sølna (s.d.) i Meløya [mæ:l`øya] Seter og landområde samme kommune. Navnet kommer i Einunndalen, Folldal kommune, ved antakelig av mige (‘late vannet’, ‘pisse’). elva Melas utløp i Einunna. Til navnet, Se NE, 156-157. se Mela og øy. I Tolga (Londalen) fins samme navnet (skrevet Mæløya). mel Se mæl. Betydningen er den samme, med fellesnavnet mæl (s.d.) som førsteledd, Mela [mæ:l`a] Elv i Folldal kommune. ‘sandbakke langs elv el. vann’. Renner fra Marsjøen og ut i Einunna (s.d.) ved Meløya. Navnet kommer av Meløyfloen [mæ:l`øyflo:’n] mæl (s.d.), ‘sandbakke langs elv el. vann’. Våtmarksområde sørøst for Meløya i Einunndalen i Folldal kommune, på Meliesvegen [me:`li:esveien] Veg som begge sider av Einunna. Opprettet som går fra Storbekkvollen (nordøst for naturreservat i 1981. Her fins en rekke Anvisåsen) og nordover til Fabroåsen, plantearter, bl.a. gullmyrklegg, myrtevier, vest for Glåma i Os kommune. Navnet sotstarr og småstarr. Krikkand, bergand, forteller at vegen går midtlies, dvs. midt sivspurv, løvsanger og lappspurv er blant oppe i lia. vanlige fuglearter i området. Navnet er sammensatt av Meløya og floe (s.d.). Melitjønna Se Kjølitjønna. Mergeltjønna [mærg´elkjønna] Melkampen [mæ:l`kampen] Fjelltopp Tjern i Tolga kommune, nordøst for nord for Einunndalen i Folldal Nedre Tallsjøen (nord for Myrvollen). kommune, øst for Småbakkan, 1164 Navnet kommer av at det ble tatt moh. Elva Mela (s.d.) renner på østsiden mergel (blanding av leire og kalk) her av fjellet. Til sisteleddet, se kamp. til smeltehytta. Tjernet kalles også Vangstjønna (s.d.).

250 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL M Merkesbekken [mær*k`esbekken] (1) Merratjønne [mærr`akjønne] Tjern i Bekk sørøst for sentrum i Os kommune Nordre Atndalen, Folldal kommune, (Nørdalen), med utløp i Nøra (s.d.) sørøst for Straumbu. Føsteleddet knytter øst for Langtjønna. Bekken utgjorde tjernet til merr (‘hunn-hest’). Dette kan gammelt ei grense for setring i Nørdalen. sikte til en særskilt hendelse med ei De som hadde setrer øst for bekken, merr, el. at hester har hatt drikkevannet fikk ikke bruke disse mellom sankthans her. Også navn på tjern i Nord-Fron, og 15. august, av hensyn til slåttene der Sør-Fron og Trysil. Se også Hesttjønna (Gjermundsen 2001 A, 303). (2) Bekk m.fl. med utløp i Storhittersjøen (s.d.) i Røros kommune. (3) Bekk i Holtålen og Røros Merraverma [mærr`aværma] Tjern i kommuner, med utløp i Sjursvolltjønna Nordre Atndalen i Folldal kommune, (s.d., Litlmolingdalen). (4) Bekk med sør for Gammelgarden og Sætre. Til utløp via Stamnesbekken i Aursunden førsteleddet, se Merratjønne. Verme (s.d.), nord for Hitterdalen i Røros betegner oppkomme som ikke fryser til kommune. (5) Bekk med utløp i Glåma om vinteren. Sverre Morken, som vokste (s.d.) ved Orvos i Røros kommune. (6) opp i nærheten, forteller: Oss fekk streng Bekk med utløp i Rambergssjøen (s.d.) beskjed tå ‘n mor um at oss måtte passe i Røros kommune. Bekken kommer oss for Merravermun når oss gjekk på ski fra Merkestjønna (se nedenfor). Navnet ette’ myrom um vintern da oss va’ rysse. viser til merke i betydningen ‘grense’. Det kunne være vanskelig å oppdage Også bekkenavn i Holtålen; jfr. dessuten tjernet når det hadde drevet snø over. (3) ovenfor. Svært vanlig bekkenavn i Trøndelag ellers. Se også Merkestjønna. Messelta [mess`el*ta] Bekk, mindre elv i Engerdal kommune. Renner ut i Engeråa Merkestjønna [mær*k`eskjønna] (s.d.) nord for Heggeriset. Navnet på Tjern nord for Rambergssjøen i Røros bekken kommer av garden Messelt, som kommune. Navnet viser antakelig til ligger like ved bekken. Gardsnavnet grensemerke. Samme navnet finnes også kommer fra Stor-Elvdal (også etternavn). i Tydal og Holtålen. Opphavet til navnet er uvisst. O. Rygh har gjettet på at det kan ha forbindelse Merra Se Hesten. med elva Imsa (av ‘ymis’, ‘skiftende’), som renner ut i Glåma ved Messelt- Merradalen Se Mæradalen. gardene (Imsroa) i Stor-Elvdal. Siste delen av gardsnavnet kommer kanskje Merraslettin [mærr`as.l.ettin] av holt (‘lund’, ‘skogholt’). Se Rygh 1900, Myrområde nord for Formokampen i 355. Rondane, Sel kommune. Navnet sikter trolig til en hendelse med en hest (jfr. Messeltkampen [mess`el*tkampen] Ås, neste art.). Sisteleddet er flert. av slette. knaus (873 moh.) i Engerdal kommune, sørvest for sentrum. Navnet kommer av

251 JON OLAV RYEN M elva Messelta (s.d.), som renner gjennom den andre (1208 moh.) litt nordenfor, i Djupdalen i vest. Til sisteleddet, se kamp. Os. Se ellers Langsfjellhogna. Søndre del (utstikker) av kampen kalles Messeltangen. Midthøgda [mitt`høgda] (Midthøa) (1) Fjell i Røros kommune, øst for Ruglsjøen, Mesæterhøe [mesæ:t´erhø:e] Fjell nord 947 moh. (2, Midthøa) Fjell nord for for Grimsdalen i Dovre kommune, mot Vingelen i Tolga kommune, nordvest for grensen til Folldal, 1425 moh. Navnet Midthogna (mot grensen til Os), 1029 kommer av Mesætre (‘Midtsetra’) sør moh. (3, Midthøa) Fjell øst for Rødalen i for fjellet, nede i selve Grimsdalen. Tynset kommune (mellom Rødalshøa og Til førsteleddet, se også Medhøa; til Håmmårhøa), 1264 moh. (4, Midthøa) sisteleddet, hø. Fjell vest for Stugusjøen i Tynset kommune, nord for Gløtlisætra, 1011 Middagshaugen [medd´agshæu’n / moh. (5) Fjell øst for Brydalen i Tynset midd´ashòu’n] (1) Ås i Røros kommune, kommune (Spekehøan), 1184 moh. sør for Bergstaden (ovenfor Skistuggu), Navnet beskriver et fjell el. en høyde som 837 moh. (2) Ås i Røros kommune, sør ligger (midt) mellom to el. flere andre for Feragen tettsted, 751 moh. (3) Ås i høyder. Midthøgda også navn på fjell (ås) Haustdalen i Alvdal kommune, sørøst i Oppdal. Til sisteleddet, se hø. for Haustsjøen, ca. 885 moh. Navnet, som er svært vanlig ellers i landet, er Midthåen[mitt`hå:’n] Utvidelse av oppstått ved at sola står over åsen rundt elva Sølna ved utløpet fra Sølensjøen, middagstider (dvs. kl. 12) sett fra et Rendalen kommune. Håen ligger midt bestemt punkt i lendet (her henholdsvis mellom Storhåen og Slåtthåen. Til Bergstaden, Feragen og Langsætra). sisteleddet, se hå.

Middagstjønna [medd´askjønna] Midtiloken [mitt´ilo:ken] Tjern, Tjern i Tynset kommune, nord for lok (s.d.) sørøst for Stikkelen i Røros Savalen. Middagstjønna er kjent fra flere kommune (vest for Raubergåsen). steder ellers i landet (fra Trøndelag og Navnet kommer antakelig av at tjernet nordover), men i vårt distrikt fins det ligger noenlunde midt mellom Oksloken bare her. Navnet sikter kanskje til godt og Kvistenloken. fiske eller til at sola står over tjernet rundt middagstider sett fra et bestemt Midtloftet Se Overloftet. punkt. Kalles også Tovåstjønna (s.d.). Midtre Gauldal [mitt`re gæul.`d.a:’l.n. Midthogna [mitt`hångna] Fjell på / gôl.`-] Kommune i midtre del av grensen mellom Os og Tolga kommuner, Gauldalen i Sør-Trøndelag fylke. Dannet vest for Stordjupsjøen i Dalsbygda. i 1964 ved sammenslåing av de tidligere Fjellet har to jevnstore topper. Den ene kommunene Singsås, Støren, Budal og (1206 moh.) ligger på kommunegrensen, Soknedal. Til navnet, se Gaula.

252 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL M Midtre Tjønna [mitt`re kjønn´a] Tjern Midtslåttjønnan [mitt`s.l.åttkjønnan] sørøst for Kvilten i Engerdal kommune Tjern i Femundsmarka, Røros (sørøstre del av Kvisleflået). Tjernet kommune (nordøst for Røvollen, vest ligger mellom Søndre og Nordre Tjønna. for Revsjøen). Navnet viser til en av flere Samlet kalles de Starrtjønnan (s.d.). Se slåtter (slåttemarker) der tjernene ligger. ellers Midttjønna. Se slått.

Midtronden [mitt`rånd’n] Fjelltopp i Midttjønna [mitt`kjønna] (1) Tjern Rondane, Dovre kommune, 2060 moh. i Engerdal kommune, sør for Elgå. Ligger midt i en fjellrekke, mellom Tjernet ligger (midt) mellom flere Digerronden og Høgronden (s.d.). Til andre tjern. De nærmeste som har sisteleddet, se Rondane. navn på kartet, er Båthustjønna og Storbekktjønna, men det er uklart om Midtrøsttjønnan [mitt`röstkjønnan] dette er opphav til navnet Midt-tjønna. Samling av flere tjern ved Røa i Engerdal (2) Tjern i Rendalen kommune, øst for kommune, vest for Litle Vonsjøen. Storsjøen (Andrå). Dette tjernet ligger Røst kan bety ‘skogkrull’, ‘skogholt’, mellom Nørdsttjønna og Synsttjønna. men også ‘høydedrag’. Tjernene ligger i (3) Tjern ved Haugsetberget i Rendalen skogsterreng. kommune, øst for Elvål. Tjernet har Nordre og Søndre Tjønna på hver sin Midtsjøen [mitt`sjø:’n] Innsjø i Alvdal side. (4) Tjern i Tolga kommune, ved kommune, vest for Storsølnkletten. Sjøen Knappåsen. Stortjønna og Vesletjønna ligger mellom Breisjøen (Sørfjorden) og heter tjernene i nordvest og sørøst. Nordsjøen. Til sammen er disse tre tjernene også kalt Knappåstjønnan (s.d.). (5) Midtskogen [mitt`sko:gen] Garder, Tjern i Tynset kommune, nord for grendelag i Rendalen kommune, nordøst Savalen, mellom Hemstadtjønna for Jutulhogget. Gardene ligger midtveis og Øykjeklettjønna. (6) Tjern ved mellom Øvre Rendal (Bergset) og Sætersjøen i Os kommune, mellom Tylldalen. Også brukt som slektsnavn. Skitjønna og Sæterlitjønna. (7) Tjern i Røros kommune, sørøst for Ruglsjøen. Midtslågåbekken [mitt`s.l.ågåbækken] Tjernet ligger mellom Litjtjønna (i sør) Bekk i Folldal kommune, vest og Storsandtjønna. Til Midttjørna i for Kakelldalen. Renner ned i Folldal, se Medtjønne. Steinslågåbekken (s.d.) øst for Sletthøe. Slågå (s.d.) betyr ’bredt Midtviglen Se Vigltjønnhøgda. søkk i fjellterreng’. Det er flere søkk og skar i fjellområdet. Førsteleddet Midtvola [mitt`vo:la] Fjellrygg (1010 sikter antakelig til at bekken ligger moh.) nordvest for Kåsa i Tolga midt mellom Steinslågåbekken og kommune. Utgjør det midtre partiet Fiskeslågåbekken. av Volfjellet (s.d.). Vest for Atnbrua i

253 JON OLAV RYEN M Stor-Elvdal heter det også Midtvola. Til Korssjøen og Sevatdalen i Røros kommu- sisteleddet, se ellers vol. ne. Lenger vest, på vestsiden av veien, lig- ger Milstenfloen. Til navnet, se neste art. Midtåstjønna [mitt`å:skjønna] Tjern sørøst for Hanestad i Rendalen Milstensodden [mi:l`ste:nsådd’n] kommune, mellom Skarven og Odde (s.d.) øst for Tamnesvollen ved Kalberget. Navnet viser til Midtåsen, Brekkfjorden (Aursunden) Røros som ligger på nordsiden av tjernet, midt kommune. Navnet forteller at det har ute på et myrområde. vært et distansemerke (milestein) her som viser at det er ei mil fra en viss plass. Mikkelsvollen [mikkj`ilsvåll’n] (Mikkjelsvollen) (1) Slette (tidligere Miltjønna [mi:l`kjønna] Tjern øst for setervoll) i Tufsingdalen i Os kommune, Elvål i Rendalen kommune. Tjernet nordøst for Sæter (sørvest for Ryvollen). er svært lite, men må ha vært et (2, Mikkjelsvollen) Seter i Tufsingdalen i distansemål på den gamle ferdselsvegen Os kommune, nord for Siksjøen (øst for fra Øvre Rendalen via Misterfløyet til Siksjølia). Mannsnavnet Mikkel ligger til Sølensjøen. Sml. Milskifttjønna. grunn for navnet på begge stedene. Til sisteleddet, se voll. Misterdalen [mist`er.d.ä’l.n.] Dalføre langs elva Mistras (s.d.) nedre løp i Milskift- [mi:l`sjift] Del av stedsnavn Rendalen kommune, øst og nordøst for flere steder, bl.a. Tolga (Milskiftet), Åkrestrømmen. Lenger nord, vest for Rendalen (Milskiftmyra) og Tynset Sølen, kalles dalen langs den samme elva (Milskiftvangan). Disse navnene Mistdalen. markerer at stedet ligger (om lag) en mil unna forrige markeringspunkt langs Misterfløyet [mist`erfløye] Fjellvidde, samme ferdselsåre. En gammel norsk stort myrområde nordvest for Sølensjøen mil var 11,3 km, mens en dansk mil var i Rendalen kommune, nord og øst for omtrent 7,5 km (sml. Nesset 1974, 136). Marsfjellet. Øvre del av elva Mistra Jfr. fjerding; Halvmilenget m.fl. (s.d.) renner gjennom landskapet. Til sisteleddet, se fløy. Milskifttjønna [mi:l`sjiftkjønna] (1) Tjern i Rendalen kommune, mellom Misterosen [mist`ero:s’n] Gard nord Hornset og Bergset (Østamyra). (2) for elva Mistras utløp i Rena ved Tjern nord for Nedre Tallsjøen i Tolga Åkrestrømmen. Også slektsnavn. Se kommune, mot grensen til Os. (3) Tjern Mistra og Os. i Tynset kommune, vest for Telneset. Til navnet, se Milskift-. Mistertjønna [mist`erkjønna] Tjern nordøst for Unset i Rendalen kommune, Milstenlia [mi:l`ste:nli:a] (Skogs)li på øst- vest for Smikkjølhøgda. Elva Mistra siden av veien, omtrent midtveis, mellom (s.d.) renner herfra.

254 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL M Mistra [mist´ra] Elv med utløp i Rena Mjovassbekken [mjo:`vassbekken / (s.d.) ved Åkrestrømmen i Rendalen -bækk- (Folldal)] (1) Bekk i Alvdal kommune. Elvenavnet skriver seg kommune, med utløp i Stråsjøen antakelig fra gammelnorsk mistr (s.d.) i Sølndalen. (2) Bekk i Folldal (‘yr’, ‘tåke’, ‘skodderegn’), jfr. engelsk kommune, med utløp i Grimsa (s.d.) og svensk mist, islandsk mistur (NE, øst for Kollutholen. (3) Bekk i Rendalen 160; NSL, 312). I flere norske målføre kommune, med utløp i Kiva (s.d.) sør for fins fremdeles ordet mist med denne Hanestad. Til navnet, se Mjovatnet. betydningen. Sml. Fugga, Mugga. J.B. Bull mente derimot at elvenavnet kom Mjovassdalen [mjo:`vassda:’l.n.] Fjelldal av Mistsjøen (s.d.; òg kalt Missjøen) sør for Grimsa i Folldal kommune, langs i betydningen ‘Midtsjøen’, ut fra at løpet til Mjovassbekken. Til førsteleddet, den (Søre Mistsjøen) ligger midtveis se Mjovatnet. mellom Lomnes og Sølensjøen. Lomnes hadde som eneste gard i Ytre Rendalen Mjovassdalskletten fiskerett i Sølensjøen (Bull 1916, 121). [mjo:`vassdal.s.klett’n] Fjell i Alvdal Bulls forklaring av sjønavnet er lett å kommune, 1348 moh., ved grensen følge, men den språklige overgangen fra til Folldal øst for Mjovassdalen. Til sjønavnet til Mistra er ikke innlysende førsteleddet, se Mjovatnet. Sisteleddet (endelsen -tra kan da neppe forklares). er klett, s.d. Fjellet har flere navn i lokal -- Den eldste ulykken vi kjenner til tradisjon. Sett fra Mjovassdalssætra i forbindelse med tømmerfløting er det gjerne blitt kalt Skarvhøe el. i Rendalen, skjedde her (mellom Skarvhøa. Tverrbekkhøa er også brukt Østmannsvadet og Bruhølen) i 1726. Ola om (deler av) fjellet. Hansen Kvernæs skulle hogge løs det fastfrosne tømmeret, men stokkene gled, Mjovassjøen [mjo:`vass’sjø:’n] (Nordre og han fór på hodet ned i elva og ble ført og Søndre) Innsjø i Rendalen og Stor- bort av strømmen. Hans to kamerater Elvdal kommuner, vest for Lomnessjøen var hjelpeløse vitner til ulykken (Bull (Nordre Mjovassjøen ligger delvis i Stor- 1916, 240). Elvdal). Sjøene er forholdsvis smale. Til førsteleddet, se Mjovatnet. Mistsjøen [mist`sjø:’n] (Søre og Nordre) Innsjøer i Rendalen kommune, Mjovasskletten [mjo:`vassklett’n] vest og nordvest for Sølen. Det er ganske Knaus, bergnabb i Tynset kommune stor avstand (13-14 km) mellom Nordre (939 moh.), nord for Savalen (øst for og Søre Mistsjøen, men elva Mistra Mjovatnet, s.d.). Sisteleddet er klett (s.d.). (s.d.) renner tett forbi den nordre og siden gjennom den søndre sjøen og har Mjovatnet [mjo:`vatne] (1) Innsjø i gitt begge navn. Til J.B. Bulls teori om Alvdal kommune, nord for Breisjøen. sjønavnet, se Mistra. (2) Innsjø i Tynset kommune, nord for Savalen. Mjo kommer av norrønt mjór,

255 JON OLAV RYEN M ‘smal’, ‘innsnevret’, ‘trang’. Begge sjøene Moberget [mo:´bærje] Berg (s.d.) sør er lange og smale. for Molia, nordvest for Tufsingdalen i Os kommune, 894 moh. Til førsteleddet, se Mjølrakkhaugan [mjø:l`rakkhæugän] mo. Vanlig gardsnavn i Trysil (også Stor- Hauger, knauser (ca. 1200 moh.) i Elvdal). Rondane, sør for Illmannhøe (Nord- Fron kommune). Navnet kommer av Mogardstjønna [mo:´ga:r.s.kjønna] mjølrakke, dial. for ‘fjellrev’ (hvitrev, av Tjern i Tynset kommune, vest for gammelnorsk melrakki). Savalbotn. K. Venås har foreslått at navnet kommer av gardsnavnet Moen Mjølrakkhaugen [mjø:l`rakkhæugen] (Tynset), utvidet og omformet til Mogard Haug, lavere fjell (1141 moh.) i Rondane (‘Moengarden’). Et tilsvarende stedsnavn (Dovre kommune), nord for Høvringen i området er Bangardsvola (1034 moh.) og Kvannslådalen. Til tolkning av øst for tjernet, antakelig av gardsnavnet navnet, se Mjølrakkhaugan. Bangen (s.d.). Se Venås 1987, 344-345. Jfr. også Mogardsbekken, Mogardsdalen Mjølrakkåe [mjø:l`rakkå:e] Bekk i og Mogardssætra i samme området, som Rondane (Dovre og Sel kommuner), stedsvis er svært bratt, med bergvegger med utløp i Kvannslådalsåe (s.d.) og hamrer. Til førsteleddet, se ellers mo. vest for Høvringen. Til navnet, se Mjølrakkhaugan og å. Molinga [mo:l`inga] Våtmarksområde ved vestenden av Aursunden i Røros mo [mo:] m Tørr sandslette, gjerne kommune, ved utløpet av Litlmolinga langs vassdrag; flat, tørr skogsmark og Stormolinga. Opprettet som (fra norrønt mór). Vanlig (i) stedsnavn, naturreservat i 1983. Mange fuglarter, gards- og slektsnavn: Moen, Moan, også sjeldne, er kjent fra området, Drevsjømoen, Jordmoen, Krokmoen, bl.a. gråhegre, krikkand, skjeand, Kvebergsmoen, Moløkken, Morønning, havelle og svømmesnipe. Til navnet, se Mostue, Motrøa/Motrøen, Nymoen, Stormolinga. Stamoen, Stormoen m.fl. Moloken [mo:´lo:ken] Tjern i Vingelen, Moan [mo:`an / -`än] (1) Grend i Tolga kommune, nordvest for sentrum. Alvdal kommune, sør for Plassen. Tjernet ligger nede i den trange Grenda ligger på et høydedrag, ei tørr Gjeldalen, på en liten mo (s.d.). Til slette på vestsiden av Folla. (2) Grend i sisteleddet, se lok. Tynset kommune, nordvest for sentrum (vest for riksveg 3 og Tunna). Også Molt- Se også Mult-. grendenavn i Holtålen (Haltdalen). For øvrig vanlig gards- og slektsnavn. Navnet Moltmyrtjønna [møl*t`my:rkjønna] er flert. av mo, s.d. Tjern i Rendalen kommune, sørvest for Femundsundet (vest for Muggbekken).

256 Busjøen, Tolga (foto: Per Hvamstad)

Rondane i månelys (foto: Geir Olav Slåen) Strømmen, Alvdal. Tynsetbygda i bakgrunnen (foto: Per Hvamstad)

Fæmund II ved Haugen brygge, Femunden (foto: Per Hvamstad) Røros (Bergstaden) (foto: Anno museum, Musea i Nord-Østerdalen)

Vollan, Kvikne (foto: Per Hvamstad) Forollhogna (foto: Per Hvamstad)

Buvika ved Femunden (foto: Anno museum, Musea i Nord-Østerdalen) Trøvangen ved Savalen (foto: Per Hvamstad)

Børsungsæter, Folldal (foto: Per Hvamstad)

Savalen. Finktrøvangen og Svarthue (foto: Per Hvamstad)

Misterdalen, Rendalen (foto: Per Hvamstad)

Flåman, Einunndalen (foto: Per Hvamstad) Kvikne kirke (foto: Per Hvamstad) Langsætra, Vingelen (foto: Per Hvamstad)

Dalsætra, Einunndalen (foto: Per Hvamstad) Breisjøseter, Alvdal (foto: Per Hvamstad)

Jordamoen i Alvdal, med Tron i bakgrunnen (foto: Per Hvamstad) STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL M Tjernet ligger på ei myr der det En som het Håkkå Øvstuen, skal ha skal finnes godt med molte (Rubus drept en fra Budalen ved denne bekken. chamaemorus). Sml. Myrbærmyra. Budølen overfalt Håkkå ei beksvart natt mens denne drev og fanget fisk med Molttjønna [møl*t`kjønna / mål*t`-] lyster. Tjern i Engerdal kommune, sør for Femundsundet (ved Øvre Granbergsjota, mork Se mark. Granberget). Se Moltmyrtjønna. Morkensgrenda [mår*k´ensgrenna] Monsettjønne [mon´setkjønne] Tjern (Morkagardan) (1) Grend i i Nordre Atndalen i Folldal kommune, Grimsbu i Folldal kommune, vest nedenfor garden Morken (sørvest for Kakella. Grenda ligger oppe i lia for Elvebakken). Like nordvest for mot Kjølsætran. (2, Morkagardan) tjernet gjør Atna en sving og danner I dagligtalen betegnelse på gardene Monsetodden. Monset fins som tilhørende Streitlien, Sveen og Sletten gardsnavn (Orkdal), og er ellers kjent i Folldal kommune (sør for sentrum). som etternavn, men ikke i vårt distrikt. Førsteleddet kommer av mork, ‘skog’, Førsteleddet kommer muligens av et ‘skogstrekning’ (se mark). Morkagardan gammelt mannsnavn Máni, som òg er òg navn på grendelag i Oppdal. er kjent som hestenavn fra sagaene (sammenheng med man, faks på hest?). Morraklumpen [mårr`åklompen] Til andreleddet, se set. (Mårråklumpen) Fjellknaus nordøst for Brekken i Røros kommune, nord for Monstjønna [måns´kjønna] Tjern Hyddkroken, 902 moh. Navnet kommer sørvest for Glåmos i Røros kommune, helst av at morgensola kommer opp over vest for Glåma og Monsberget (773 denne fjellknausen sett fra setrene ved moh.). Førsteleddet er mannsnavnet Øvre Hyllingen. Til sisteleddet, se klump. Mons, kanskje etter den første brukeren på Kroken (ved svingen i Glåma). Jfr. Mortenstjønna [mor.t.`’nskjønna] Tjern Gjelsvik 1936, 65. nord for Aursunden (Brekkfjorden) i Røros kommune (nordøst for Monsvollen [måns´våll’n] (1) Seter Brynhildsvollen). Navnet går tilbake nordøst for Bergstaden, nord for en mann ved navn Morten. Fra tjernet Stikkelen, i Røros kommune. (2) Seter renner Mortensbekken. Øst for tjernet øst for Håneset Øvre (Hånesåsen) i ligger Mortenslia. Røros kommune. Navnet er sammensatt av mannsnavnet Mons og voll (s.d.). Mortensvollen [mor.t.`’nsvåll’n] Gardsbruk i Hitterdalen (nord for Mordbekken [mord`bekken / Grunnsjøen) i Røros kommune. mo:l`-] Bekk ved Fjellsjøen (sørvest for Førsteleddet er mannsnavnet Morten. Til Forollsjøen) i Dalsbygda i Os kommune. sisteleddet, se voll.

273 JON OLAV RYEN M Mortenåsvollen [mor.t.`’nå:svåll’n] overnatting og hvile i forbindelse med (Rislia) Gard (nå seter) sør for sanking av mose (reinlav) til dyrefôr om Djupsjøen i Røros kommune. Navnet er høsten. Se ellers Måsåbukletten og hø. trolig etter Morten Olsen Aasen, bruker fra 1734. Jfr. Kvikne 1957, 166. Moseng [måss`eng] (Mosengen) (1, Mosengen, òg kalt Moseng) Garder Mortloken [mor.t.`lo:ken] (1) Lite nordvest for sentrum i Os kommune, tjern nordøst for Sorken i Engerdal ved Vangfrøfta sørøst for Brufossen. kommune (ved Tolgebekken). (2) Lite (2, Moseng) Gard nord for Krokhaug i tjern sørøst for Litl-Elgåsjøen i Engerdal Folldal kommune. Navnet er ikke sikkert kommune. Navnet er sammensatt av tolket. Førsteleddet kan være mose, som mort (karpefisk) og lok (s.d.). imidlertid kan bety både 1. vanlig ‘mose’ (sporeplante av gruppen Bryophyta), Morttjønna [mor.t.`kjønna] Tjern nord 2. ‘lav’ (plante av gruppen Lichenes) for Hornset i Rendalen kommune. Til og 3. ‘myr’. Det siste kan kanskje passe førsteleddet, se Mortloken. best på området der Moseng-gardene i Os ligger. Sisteleddet er vel eng (s.d.) i Mosahøa [mäss`ähø:a] Ås, høyde (889 vanlig betydning (‘grasmark’), selv om moh.) i Engerdal kommune, øst for formen Mosengen (hankjønn) virker Hyllsjøen og Tangvollen. Til førsteleddet, eiendommelig. Skifte av kjønn i norsk se Mosebuhøgda. Se ellers hø. språk er likevel ikke uvanlig (Beito 1954). Moseng er også slektsnavn i Os og Mosastorrhuskjølen Folldal. Jfr. Rygh 1900, 421 (som feiltolker [mäss`ästörru:skjô:’l.n.] Myrområde kjønnet); Gjermundsen 1999, 386. nordøst for Heggeriset i Engerdal kommune, øst for Hundsjøen. Navnet er Mosengtjønna [måss`engkjønna] Tjern sammensatt av dial. måssåstørhus (‘bu sør for Moseng i Os kommune, nordvest el. ljørbu brukt til mosesanking’) og kjøl for Kvernbekktjønna. Til navnet, se (her: ‘myr’). Moseng.

Mose- Se også Måså-, Måsså-. Mosevelta [måss`åvæl*ta] (Midlertidig) samleplass for frosne lass av mose (til Mosebuhøgda [måss`åbuhøgda / dyrefôr), øst for Storrøstfloen i Brydalen, -høyda] (1) Fjelltopp (1284 moh.) Tynset kommune. Samme navnet også i Hummelfjellet i Tolga kommune, brukt i Trysil. Jfr. Måsåveltåsen. sør for Gråhøgda. (2) Fjelltopp (1282 moh.) lengst sørøst i Hummelfjellet, på Moskardtjønnan [mo:´ska:lkjønnän] grensen mellom Os og Tolga kommuner Samling av flere tjern nord for Moskaret (i Narjordet helst kalt Mosebutangen). (s.d.) i Grimsbu, Folldal kommune. De Navnet kommer av dial. måssåbu, tre som har navn, heter hver for seg dvs. lite, enkelt hus i fjellet, brukt til Stortjønna, Damtjønna og Fjelltjønna.

274 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL M Moskaret [mo:´ska:le] (Moskardet) Muggsjøen [mugg`sjø:’n] (Nedre og Kløft, trang dal sørvest for Einunnfjellet Midtre) Sjøer i Røros kommune, ved i Grimsbu, Folldal kommune. svenskegrensen øst for Nordvika i Oppkjørselen til Einunndalen østfra Femunden. Nedre og Midtre Muggsjøen går her. Navnet kommer av mo (s.d., jfr. ligger på norsk side; Övre Muggsjön på gardene Moan som ligger lenger vest) og svensk side (Härjedalen, Jämtland). Til skard (s.d.). Også gardsnavn. grunn for sjønavnet ligger elvenavnet Mugga, s.d. Motjønne [mo:´kjønne] (Motjønna) (1) Tjern i Nordre Atndalen, Folldal Muggsjølitjønna [mugg`sjø:li:kjønna] kommune, nord for Gravmobakken og Tjern nord(vest) for Nedre Muggsjøen i Berg. (2, Motjønna) Tjern i Rendalen Røros kommune. Muggsjølia er navnet kommune, sørvest for Hornset. på setra nordenfor tjernet. Se ellers Samme navn også i Stor-Elvdal (sør for Muggsjøen. Atnsjøen) og Trysil. Tjernet i Folldal ligger i ei dødisgrop på ei sandslette; i Multkjølen [mul*t`kjô:’l.n.] Myrområde Rendalen ligger tjernet på en ås. I begge øst for Østre Blakksjøhøgda (sør for tilfeller befinner tjernet seg på en mo Kvisleflået) i Engerdal kommune. (s.d., her helst om ‘tørr sandslette’). Samme navnet også i Trysil. Her skal det finnes bra med moltebær (Rubus Mugga [mugg`a] Elv i Femundsmarka, chamaemorus). Se også Moltmyrtjønna, Røros kommune. Renner fra Sverige Myrbærmyra m.fl. gjennom Muggsjøen(e) og ned i Nordvika i Femunden (s.d.). Navnet Multmyrene [møl*t`my:’r.n.] kommer trolig av norrønt mugga, Myrområde sør for Sølen og ‘skodderegn’, ‘tåke’, ‘yr’. Jfr. også Halvorsfløyet i Rendalen kommune (ved elvenavnene Fugga og Mistra, som Slåttmyra, sørøst for Gjota). Multmyra, antakelig har samme betydning (NE, Multmyran osv. er ellers vanlige navn 164-165; NO, 439). Det er imidlertid lokalt, selv om det ikke er navnfestet på også tenkelig at navnet kan ha samisk kart. Til navnet, se ellers forrige art. opprinnelse. Elva er på sørsamisk delvis kalt Mokkenjohke (Sjaggo 2011, 26). Se Munkbakken [monk`bakken] Haug, Bijjie Mokkenjaevrie. bakke ved Elvål i Rendalen kommune (ved Fløtten, vest for Tysla og Muggbekken [mugg`bekken] fylkesvegen). Den gamle pilegrimsruten Bekk i Rendalen kommune, med gjennom Rendalen har gått her el. i utløp i Femundselva (s.d.) sørvest nærheten (jfr. Munksletta). for Femundsundet. Her er nok navnegrunnlaget ikke som i forrige art., Munkbeitsetra [monk`be:tsæ:tra] men dial. mugg, ‘mygg’ (insekt). (Munkbetsetra) Seter øst for Osdalen i Rendalen kommune, sørvest for

275 JON OLAV RYEN M Rømundfjellet, mot grensen til Engerdal. terrenget her. Fjellet består av mange berg Navnet forteller at munker med følge på og skrenter. Nedenfor fjellet (mot sørvest) pilegrimsferd mot Nidaros trolig hadde ligger Musholtjønnan og Musholbekken, hvileplass og beite for hestene sine her med utløp i Nøra ved Musholberget. På den (Sundet 2008, 153). Jfr. Munkbetbekken, andre siden av Nøra ligger Musholvollen. Munkbettjønnen m.fl. i Trysil. Se ellers Til sisteleddet, se hø (2). Munksletta. Mussmør- Se også Myssmør-, Møsmør-, Munkfoten [monk`fo:t’n] Nes i og Møssmør-. Femunden, nord for Jonasvollen i Engerdal kommune. Navnet henspiller Mussmørbakken [møss`mø:rbakken] trolig på likheten med en fot. Hvorfor Bakke sørøst for Øversjødalen i Tolga det heter Munk-foten, er uvisst, men kommune, nord for Langsjøen (like nord kan være et minne om en gammel for fylkesvegen ved Løvbekken). Det er pilegrimsrute. Nordvest for neset flere setrer i området, bl.a. Ellefsvollen ligger Munkfothøgda (815 moh.). og Løvbekkvollen. Til navnet, se Munkfotskjæra ligger litt lenger Mussmørenga. nord i Femunden, midtvegs mellom Jonasvollen og Femundshytta. Jfr. Mussmørdalshøgda Se Munksletta. Til et sagn om Munkfoten, Myssmørdalsfjellet. se Revlinga. Mussmørenga [muss`mø:renga] Munksletta [monk`s.l.etta] Slette Setervoll nord for Vingelen i Tolga nord for Hørtdalen i Os kommune. kommune (vest for Veslhundsjøen, Navnet har helst sammenheng med nordvest for toppen av Sæteråsen). pilegrimsvandringene mot Nidaros i Mussmør er dial. for ‘brunost’, noen middelalderen (av munk: ‘mann som er steder om brunost (raudost) før den opptatt i klosterorden’). Nord for sletta har stivnet (prim). Navnet henger helst har det gått en gammel pilegrimsled. sammen med seterdrift med ysting i området. Til sisteleddet, se eng. Musholhøgda [mu:s`hô:lhøgda / mu:sj`’l-] (med Øvre Musholhøgda) Fjell Mussubekken [muss`ubekken] Bekk sørøst for Narjordet i Os kommune, 1051 i Kvikne, Tynset kommune, med utløp og 1010 moh. Navnet viser kanskje til at i Orkla (s.d.) ved Veen (sør for Kvikne det kan være mange hull (høl, se hol II) og kirke). Mussu er dial. for ‘myse’, og bol etter mus her, el. at det fins mange små sikter antakelig til fargen på vannet. Jfr. hull som kan minne om dette i terrenget. Mysutjønne. Ifølge en annen (lokal) forklaring er navnet egl. sammensatt av murs + ole (s.d.), Musvola [mu:s`vo:la] Fjell sørøst for dvs. ‘mur’ + ‘steinur’. Dette kan stemme Holmsjøen (ved Breisjøseter) i Alvdal både med deler av lokal uttale og med kommune, 1116 moh. Til navnet, se

276 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL M Musvolåe. Se også Bogen. (Myrbærmyre) (1) Myr mellom Kvanntjønna og Nordre Tegningsætra i Musvolkampen [mu:s`vo:lkampen] Alvdal kommune, sørvest for Barkald. Fjelltopp (nord)øst for Bjørnhollia i (2, Myrbærmyre) Myr nordøst for Rondane, Sør-Fron kommune, 1152 Eriksrud i Nordre Atndalen, Folldal moh. Til sisteleddet, se kamp. Til de to kommune (sør for Søre Skriubekken). første leddene, se Musvolåe. Lokalt brukes dette navnet trolig også andre steder, uten at det er notert på Musvoltjønna [mu:s`vo:lkjønna] Tjern kart. Myrbær er et annet ord for ‘molte’ øst for Bjørnhollia i Rondane, Sør-Fron (Rubus chamaemorus) i målføret. kommune. Se Musvolåe. Myrbærsbekken [my:r`bæ:r.s.bækken] Musvolåe [mu:s`volå:e] Elv i Rondane, Bekk i Dalen i Folldal kommune, med Sel kommune. Renner gjennom utløp i Kroktjønnsbekken (s.d.) vest for Musvorddalen (Musvoldalen) og ut i Smørbollen. Til navnet, se Myrbærmyra. Bergetjønna sør for Bjørnhollia. Navnet er sammensatt av mus (smågnager), vol Myrbærtjønne [my:r`bæ:rkjønne] (s.d.) og å (s.d.). Elva må ha fått navn Tjern sør for Hjerkinnsdammen i Dovre etter et fjell kalt Musvola, som senere har kommune (på sørsiden av Folla). Til skiftet navn (= nåv. Musvolkampen?). navnet, se Myrbærmyra. Skrivemåten veksler mellom Musvol- og Musvord-. Myre [my:r`e] (1) Grend, bygdelag nordøst for Høystad i Os kommune, mot Myldinga Se Veslmyldinga, Stormyldinga. grensen til Røros. (2) Vanlig gardsnavn flere steder, bl.a. Rendalen og Os. Også Myldingi [myll`inge / -a] (Myldinga) slektsnavn. Av gammelnorsk mýrr, ‘myr’. Naturreservat i Folldal og Sør- Fron kommuner, opprettet i 1989 og utvidet Myrstadvelta [my:r.`s.t.avæl*ta] i 2003. Reservatet ligger vest for Tidligere velteplass for tømmer Atnsjømyrene naturreservat og øst på østsiden av Femundselva ved for Rondane nasjonalpark, i området Femundsundet i Engerdal kommune, for nedløpet til Stormyldinga og ved garden Myrstad. Herfra ble Veslmyldinga. Spylerenner, terrasse m.v. tømmeret inntil 1990-tallet fløtet sørover fra siste istid. Myldinggjelet har ført store og inn til Karlstad i Sverige (Galten 2008, grusmasser mot Langglupdalen. Den 89). Til sisteleddet, se Åsvelta. offisielle skrivemåten er uheldig (burde hete Myldinga el. Myldinge naturreservat. Myssmør- Se også Mussmør-, Møsmør-, I-ending tilhører ikke lokale dialekter). Møssmør-. Til tydning av navnet, se Stormyldinga. Myssmørdalsfjellet Myrbærmyra [my:r`bæ:rmy:ra] [muss`mør.d.a:l.s.fjelle]

277 JON OLAV RYEN M (Mussmørdalshøgda) Fjell på Melan (Tynset) m.fl. Skrivemåten Kvikneskogen (vest for Bjørntangen) varierer mellom mel og mæl. i Tynset kommune, 925 moh. Mussmørdalen er en parallelldal til Mæløya Se Meløya. Baklidalen, på vestsiden av Tunndalen. Myssmør (Mussmør) er dial. for ‘brunost’, Mæradalen [mærr`ada:’l.n.] Dalsøkk noen steder om brunost (raudost) før sør for Grøna (Grønhue) i Rendalen den har stivnet (prim). Navnet kan kommune, øst for Holla. Navnet viser til sikte til seterdrift med ysting, el. at noe at merrer (hopper) har holdt til her, el. til i dalen har en brunfarge som minner en hendelse med ei merr. om myssmør. Hvis det siste er tilfelle, er sammenhengen antakelig jernrust i Møkkelbekken [møkk`’lbekken / fjellgrunnen (jfr. Streitlien 1978, 28). mykk`- (Rendalen)] (1) Bekk i Rendalen kommune, med utløp i Kverninga (s.d.) Myssmørdalstjønna nordøst for Unset. (2) Bekk i Tolga [muss`mør.d.a:l.s.kjønna] Tjern i Tynset kommune, med utløp i Glåma (s.d.) ved kommune, Kvikneskogen (nordøst for Kvennan. Navnet kommer av norrønt Baklidalen). Tjernet er ført opp hos mikill, ‘stor’, ‘svær’, altså ‘Storbekken’. Venås 1987, 352, men ikke markert Jfr. Møkkelbekktjønna (s.d., Rendalen), på kartet. Det må dreie seg om et av Møkkelbekkåsen (Tolga), Møkkeløya tjernene på el. ved Mussmørdalshøgda (Stor-Elvdal) m.fl. (Myssmørdalsfjellet), jfr. forrige art. Møkkelbekktjønna Myssmørtjønnan Se Tunntjønnan. [møkk`’lbekk’kjønna / mykk`-] Tjern i Rendalen kommune, øst for Mysutjønne [mys`ukjønne] Tjern Unset (Slåttdalen). Herfra renner nederst i Mjovassdalen i Folldal Møkkelbekken (1, s.d.) mot nord. kommune, nedenfor (nordvest for) Tangsætre, sør for Grimsa. Navnet Mølmannsdalslia [møll`mannsdal.s.li:a] kommer av dial. mysu, ‘myse’ (væske Naturreservat ved Håelvavassdraget som blir igjen av melk når ostestoffet i Røros kommune, på østsiden av er skilt fra). Tjernet har trolig fått dette Rismosjøen, opprettet i 2008. Gammel navnet ut fra sammenligning med den furuskog, bl.a. kalklågurtfuruskog. blågrønne fargen som mysen har. Sml. Navnet kommer av gardsnavnet Venås 1987, 352. Mølmannsdalen. Slektsnavnet Mølmann (‘møller’) kommer antakelig fra tysk og mæl [mæ:l] m Sand- el. grusbakke dansk, og er opprinnelig innbyggernavn langs elv el. vann (av norrønt melr). Jfr. fra steder som Müllershof o.l. (Veka bl.a. Oddmælan, Liamælen, Stormælen, 2000, 296). Meløya (Folldal), Mæløya (Tolga), Meltjønnan, Randmæl (Alvdal), Melen,

278 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL M Mølmannsløkkja [møll`mannsløkkja] Møs(s)mør- Se også Mussmør-, Seter nordøst for Orvos i Røros Myssmør-. kommune, nordvest for Erlihøgda (nord for Ålbyggvollen). Til navnet, se forrige Møsmørbekken [møss`mørbekken] art. og lykkje. Bekk i Rendalen kommune. Utgjør øvre del av Storbekken, som faller Møm [mømm] (Nordstu Mømb, ut i Unsetåa (s.d.) ved Unset. Utstu Mømb, Mømsbrenna) Garder i Sammenligningen med møssmør Rendalen kommune, sørøst for Bergset (‘brunost’) er kanskje ut fra fargen på (på østsiden av Rena). Slektsnavnet vannet til somme tider. skrives Mømb. Navnet, som ikke er kjent som gardsnavn andre steder i landet, Møsmørvola [møss`mørvo:la] Ås (869 kan muligens komme av gammelnorsk moh.) sør for Rien (sørvest for Riosen) i mjǫðm, ’hofte’, ’hofteskål’. I så fall kan det Røros kommune. Se Møssmørbullen og være ut fra en sammenligning med noe i vol. terrenget i nærheten (Rygh 1900, 371). Møssmørbullen [møss`mørbull’n] Møra [mø:r`a / mø:r´a] Elv i Rendalen Fjellknaus sør for Brekken, vest for kommune, med utløp i Storsjøen (s.d.) Tufsingen, i Røros kommune, 886 moh. ved Sjøli. Navnet har helst sammenheng Møssmør er vanlig navn for ‘rødost’ med myr. Det er flere større myrområder (brunost) på målføret. Sisteleddet der elva har sine kilder, særlig øst for kan være et jamføringsnavn (en bolle Vesle Mørsjøen. Sml. NE, 168-169; som er snudd på hodet; se bulle). Sml. Venås 1987, 355. Dravlbullen, som ligger litt lenger sør.

Mørkletten [mø:r`klett’n] Fjellknaus Målarenget [må:l`arenge] Eng (s.d.) (647 moh.) vest for Storsjøen i Rendalen nordøst for Enget i Narjordet, Os kommune, sørøst for Netsjøen. Til kommune. Navnet kommer trolig av at navnet, se Møra (på den andre siden av en som var maler, hadde slåtteng her. Storsjøen), og klett. Det kan òg være at det ble tatt pigment (fargepartikler) til maling i området. Mørsjøen [mø:`sjø:’n] (Store og Vesle) Innsjø i Rendalen kommune, nord for Målartjønna [må:l`arkjønna] Sjøli. Navnet kommer av Møra (s.d.), (Målertjønna) Tjern i Engerdal som renner herfra. kommune, øst for Sorken. Ved dette tjernet eide en kar som hette Målar-Per, Mørtjønna [mø:r`kjønna] Tjern i en utslått (Venås 1987, 355). Rendalen kommune, vest for Storsjøen (sørøst for Netsjøen). Herfra renner Målarvollen [må:l`arvåll’n] Seter, voll Mørbekken ut i Storsjøen. Til førsteleddet, (s.d.) i Dalsbygda i Os kommune, sørvest se Møra (på østsiden av Storsjøen). for Henningsmoen. Navnet går trolig

279 JON OLAV RYEN M tilbake til Erik Estenssen (1830-1886, øst for Nøra og i Narjordet, begge Os), fra Moseng Nordre, Ingjerdsan). Han Måssåbakken (nord for Østvangen gikk i malerlære i Trondheim. Sml. og ved Brenna, begge Os; sørøst for Gjermundsen 1999, 410. Vintervollen, Røros).

Målbekken [må:l`bekken] Bekk i Måssåbudalen [måss`åbu:dä:’l.n.] Rendalen kommune, med nedløp i Setervang i Tolga kommune, sørvest for Storsjøen (s.d.) nordvest for Sjøli. Bekken Bjørkåsen. Til navnet, se Måsåbukletten. har gitt navn til Målbekkhammaren På den andre siden av Storbekken heter (òg kalt Målbekkampen, 676 moh.) og det Måssåbufloen. Målbekkvika, der bekken renner ut i sjøen. Navnet kan komme av mål i Måssåfloen [måss`åflo:’n] Myrområde betydning ‘mæle’ (om duren el. lyden fra nord for Rihåvollen ved Rien, Røros bekken?). Det kan òg siktes til at dette kommune. Til navnet, se Måsårya og var et mål underveis for vegfarende. floe. Ved den gamle brua over bekken var det tidligere hvileplass. Måssågrubba [måss`ågrubba] Søkk vest for Rya i Vingelen, Tolga kommune. Til Måna [må:n´a / må:r.n.´a] (Mana) Navn navnet, se Måsårya og grubbe. på fjell el. høyde flere steder, bl.a. Alvdal og Tynset. Også gards- og slektsnavn. Måssåholmen [måss`åhålmen] Holme, Navnet kommer av gammelnorsk lita øy i Djupsjøen, Røros kommune. Til mǫn (‘hesteman’, ‘faks’), og sikter til førsteleddet, se Måsårya. at fjellet kan minne om formen på hesteman (jamføringsnavn). Også brukt Måssåkluet [måss`åklu:e] Høl, større i sammensetning, f.eks. Tjurudalsmåna kulp i Gløta, nordvest for Gløtlisætra i (Os), Månknausen (Tolga), Månberget, Tynset kommune (sørvest for Midthøa). Månvangan (Tynset), Storbekkmåna Til førsteleddet, se Måsårya. Sisteleddet (Rendalen), Hammermåna, Måntrøa klu (n) er ukjent, men må her vise (Alvdal), Hestmåna (Sel), Månkampen til kulpen i elva (sammenheng med (Stor-Elvdal). måssåklo, ‘mengden av mose som følger med tindene i ei moserive’?). Hoppet Måsakluet Se Måssåkluet. (s.d.) ligger like i nærheten.

Måsså- Se også Måså-. Måssåmyra [måss`åmy:ra] (1) Myr øst for Hodalen sentrum, Tolga kommune. Måssåbakken [måss`åbakken] (2) Myr på sørsiden av Brekkfjorden i (Måssåbakkan) Vanlig navn på høyde Aursunden, Røros kommune. (3) Myr el. større bakke der det vokser mose (evt. sør for Langen gård, Røros kommune. reinlav, se Måsårya). Ofte lokalt navn, Til førsteleddet, se Måsårya. f.eks. Måssåbakkan (ved Stigersenget

280 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL M Måssåodden [måss`å’ådd’n] Nes på tjernet. Samme navn på tjern i Stor- østsiden av Storhittersjøen i Røros Elvdal. kommune. Til førsteleddet, se Måsårya. Til sisteleddet, se odde. Se òg Måsåodden Måsådalen [måss`ådä:’l.n.] (1) Dalføre i (Engerdal). Tolga kommune, nordøst for Gjersjøen. I dalføret ligger Måsådalstjønna. Måssåtjønna [måss`åkjønna] (1, (2) Tverrdal til Sølndalen i Alvdal med Søndre Måssåtjønna) Tjern i kommune, øst for Follandsvangen. Til Os kommune, sørvest for Gruva i førsteleddet, se Måsårya. Dalsbygda. (2) Tjern i Røros kommune, i Ljøsnådalen ved Feragen. Også navn på Måsåegga [måss`åegga] Egg (s.d.), tjern i Midtre Gauldal. Til førsteleddet, høyde (716 moh.) i Sømådalen, Engerdal se Måsårya. Se også Måsåtjønna. kommune. Til førsteleddet, se ellers Måsårya. Måssåvegen [måss`åveien] Vanlig navn på (traktor)veg i skogs- og fjellterreng. Måsålasset [måss`ålasse] Haug, ås Navnet forteller om tidligere tiders (1028 moh.) i Folldal kommune, øst for kjøring av mose som tilleggsfôr fra Ryberget, Grimsbu. Haugen ser ut som fjellet ned til bygda. Kjøringen fant sted et lass med mose (avlangt, stort lass vinterstid (med hest, senere traktor), etter som ble kjørt med hest til dyrefôr). Til at frosten var kommet. Jfr. Måsåbukletten. førsteleddet, se Måsårya. Til førsteleddet, se ellers Måsårya. Måsålassknausen [måss`ålassknô:s’n] Måså- Se også Måsså-. Knaus, kolle (998 moh.) i Folldal kommune, øst for Ryberget i Grimsbu. Måsåbukletten [måss`åbu:klett’n Til sisteleddet, se knaus. Se ellers / må:s`å-] Ås (802 moh.) nordøst Måsålasset (som ligger like ved). for Hornset i Rendalen kommune (sørøst for Svankletten). Ei måsåbu Måsåodden [måss`å’ådd’n] Odde, nes i var ei hvilebu til bruk når en tok mose Fjellgutusjøen, Engerdal kommune. Til (reinlav) til krøtterfôr om høsten (slik navnet, se Måssåodden (Røros). sanking tok de fleste steder slutt i løpet av 1950-åra). Det heter ellers Måsåbua Måsårya [mås`åry:a] Rabb nord for (Måssåbua) mange slike steder i fjellet. Krokhaug (ved Kakelldalsvegen, vest Til sisteleddet, se klett. for Klettsætran) i Folldal kommune, ca. 1018 moh. Førsteleddet er dial. måså, Måsåbutjønna [måss`åbukjønna / ‘mose’ (plante som hører til gruppen må:s`å-] Tjern i Rendalen kommune, Bryophyta blant sporeplantene). Ordet nordøst for Hornset (sørøst kan òg bety ‘reinlav’ el. ‘reinmose’ for Svankletten). Til navnet, se (lavarter av slekten Cladonia). Til Måsåbukletten, som ligger rett sør for andreleddet, se ry.

281 JON OLAV RYEN N Måsårybekken [måss`åry:bekken / Femundselva, Rendalen kommune (ved må:s`å-] Bekk sørøst for Renåfjellet i Femundsundet). Til førsteleddet, se Rendalen kommune, med utløp i Renåa Måsårya. (s.d.). Til navnet, se Måsårya. Nabben [nabb´’n] Nes på østsiden av Måsåslåe [mås`ås.l.å:e] Område ved Savalen i Tynset kommune, sørøst for Storlihovda, vest for Dalholen i Folldal Savalbotn. Nabb betyr ‘spiss’, ‘bergknatt’, kommune. Til førsteleddet, se Måsårya. og sikter vel her til den spisse odden Sisteleddet er slå (s.d.). el. neset som stikker ut i sjøen. Også gardsnavn i Stor-Elvdal og Trysil. Sml. Måsåstøa [måss`åstø:a] Gard ved også f.eks. Størnabben (Rendalen, Telneset, Tynset kommune. Til ved Lomnessjøen samt nord for førsteleddet, se Måsårya. Til sisteleddet, Unnsetbrenna). se stø. Nakkua [nakk`u:a] (Nakhuåa) (1) Måsåtjønna [måss`åkjønna] (1, Elv (bekk) i Rendalen kommune, med Måsåtjørna) Tjern i Tynset kommune, utløp i Storsjøen (s.d.) vestfra, like sør for Stor-Sverjesjøen i Kvikne. (2, nord for grensen til Åmot. (2, også Måsåtjønn) Tjern i Os kommune, skrevet Nakhuåa) Elv (bekk) i Rendalen vest for Vangrøftdalen (på østsiden av kommune, med utløp i Storsjøen (s.d.) Dalfjellet) i Dalsbygda. Også navn på østfra, sør for Sjølisand. Like nord for tjern i Ringebu, Trysil og Sør-Fron. utløpet i Storsjøen (2) ligger garden Til førsteleddet, se Måsårya. Sml. også Nakhuen (Nakkuen, dat.). Navnet Måssåtjønna. kommer sannsynligvis av ‘nakke’ (om fjellformasjon). Trolig er det et nå Måsåvegen Se Måssåvegen. tapt fjellnavn som ligger til grunn for elvenavnet. Dette kan f.eks. dreie seg Måsåvelthammaren om det som nå heter Nakhuhammaren [måss`åvælthåmmår.n. / -hämmär.n.] (ca. 260 moh.) nede ved Storsjøen, på Fjellknaus i Søre Elvdal, Engerdal østsiden. Men det kan også være et kommune, 842 moh. Til sisteleddet, se annet fjell el. annen knaus i nærheten håmmår. Se ellers Måsåveltåsen. som opprinnelig har hett Nakken e.l. og senere gitt navn til elva. Måsåveltåsen [måss`åvæl*tå:s’n] Ås, kolle vest for Ryensjøen i Rendalen Nappsjøen Se Stor-Nappsjøen. kommune, 853 moh. Til førsteleddet, se Måsårya. Navnet forteller at det her var Narbuvoll [narr`bu:våll] Bygd i Os midlertidig samleplass for frosne lass av kommune, sørøst for Narjordet, mose (til dyrefôr). Se òg Mosevelta. ved Narsjøen. Også slektsnavn. Til betydningen av førsteleddet, se Nøra. Måsåvika [måss`åvi:ka] Vik, bukt i Mellomleddet bu sikter her helst til

282 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL N ’fiskebu’. Til sisteleddet, se voll. To av kommune, 1071 moh. Til førsteleddet, se gardene her har også endelsen voll Nøra. Sisteleddet er skaft, s.d. (Nyvollen, Engåvollen). Narøset [närr`ø:se / narr`-] Utløp av Naren Se Narsjøen. elva Nøra fra Narsjøen i Os kommune. Til førsteleddet, se Nøra. Sisteleddet er Narjordet [narr`jo:le] Bygd sørøst for en variant av os, her om ‘sted der elv sentrum i Os kommune, mot Narbuvoll. renner ut av innsjø’. Sml. Os. Også gards- og slektsnavn (Narjord). Førsteleddet er antakelig det samme som Nauster- Se også Nøster-. i elva Nøra (s.d.), som renner gjennom bygda. Sisteleddet er jorde (‘jordstykke’). Nausterdalen [nôst`erdä:’l.n.] Dalføre På det lokale målføret heter det ellers i Alvdal kommune, sør for Savalen. Til ikke jorde, men gjerde om jordstykke el. navnet, se Naustertjønna. inngjerdet mark. Naustermoen [nôst`ermo:’n] Gard i Narkroken [närr`kro:ken / Alvdal kommune, ved Gardvika i Savalen. narr`-] Høl, kulp sørvest for Kvilvangen Til navnet, se Naustertjønna og mo. i Os kommune. Elva Litjnøra danner en skarp sving (krok) her, hvor også Nausterodden [nôst`erådd’n] Odde, Gjeddtjønnbekken har sitt utløp. nes på østsiden av Savalbotn (nedenfor Førsteleddet Nar- er vel lagt til navnet Savalen Fjellhotell), Tynset kommune. pga. nærheten til Narsjøen (s.d.). Til navnet, se Naustertjønna og odde.

Narsjøen [närr`sjø:’n / narr`-] (Naren) Naustertjønna [nôst`erkjønna] Tjern i Innsjø i Os kommune, ved Narbuvoll. Haustdalen, Alvdal kommune, vest for Folkelig tradisjon vil ha det til at navnet Haustsjøen. Navnet kommer av nauster henger sammen med ‘narre’, knyttet til (nøster), dial. for naust (‘båthus’). Også et sagn om bønder som skal ha reist fra navn på tjern i Holtålen og Stor-Elvdal. Vingelen en vårdag for å fiske på sjøen, Se også Nøstertjønna. i tiden vingelsingene hadde fiskerett her. Men det viste seg at sjøen fortsatt Naustervola [nôst`ervo:la / lå islagt, så de måtte returnere med nôst´-] Fjell i Alvdal kommune, sør uforrettet sak, etter å ha “fare aprilnarr” for Savalen (øst for Lomsjøvola), 1037 (E. Eggen i Fjell-Ljom 15. mai 1931). moh. Til førsteleddet, se Naustertjønna. Sjønavnet henger nok heller sammen Sisteleddet er vol, s.d. med elvenavnet Nøra (s.d.), selv om opprinnelsen er uklar. Naustervoll(en) [næust`ervåll’n] Gard i Røros kommune, ved Aursunden Narskaftet [närr`skafte / narr`-] (øst for Molingbrua). Til navnet, se Fjellrygg (nord)vest for Narbuvoll i Os Naustertjønna og voll.

283 JON OLAV RYEN N Naustvika [næust`vi:ka] Vik i vestre Nedre Langvatnet [ne:`re lang`vatne] del av Fundin (nord for Flåman), Tjern i Kvikne, Tynset kommune, Folldal kommune. Til førsteleddet, se nordøst for Falningsjøen. Tjernet er Naustertjønna. ikke spesielt langt (og smalt), men har nok fått navnet fra vannet som ligger Nea [ne:´a] (sørsamisk Ganka [2]) (1) litt høyere og mot nordvest, Øvre Elv i Rendalen kommune, med utløp Langvatnet (s.d.). i Glåma (s.d.) mellom Hanestad og Atnosen. Øverste del av elva er todelt, Nehalsen [ne:`ha:sj’n] Ås (ca. 440 og kalles henholdsvis Hanestadnea og moh.) i Rendalen kommune, sørvest Grøttingnea (s.d.). (2) Elv i Tydal og for Hanestad. Åsen ligger på vestsiden Selbu kommuner, med utløp i Selbusjøen av Glåma, nordvest for elva Neas (s.d.) (elva heter deretter Nidelva). Opphavet utløp. Sisteleddet er et jamføringsnavn, til elvenavnet har vært mye diskutert: 1. ut fra likheten med legemsdelen hals. Jfr. Navnet kan komme fra gammelnorsk Rondhalsen, Tegninghalsen. niðr (‘ned’). Ut fra dette skulle Nea bety ‘den nedre elva’. 2. Med utgangspunkt i Nehatten [ne:`hatt’n] (Store og Vesle) latin nitere (‘skinne’) kan elvenavnet bety Fjell nordvest for Hanestad i Rendalen ‘elva som skinner, glitrer’. 3. Navnet kan kommune, ved grensen til Alvdal, 1316 tenkes å henge sammen med nyislandsk og 1222 moh. Førsteleddet kommer niður, ‘elvebrus’. 4. Nea kan også komme av elvenavnet Nea (s.d.). Sisteleddet fra en indoeuropeisk rot nid- med sikter til fjellets formasjon og plassering betydningen ‘flyte’, ‘strømme’. Nidelva (rundt, forholdsvis isolert), som kan i Sør-Trøndelag har samme språklige minne om hodeplagget hatt. Lokalt sier opprinnelse som Nea. Sikker tolkning av folk gjerne Hattan om de to fjelltoppene. dette svært gamle elvenavnet er neppe Jfr. Svarthattan i Oppdal. mulig. Jfr. NE, 172-173; NSL, 326.329- 330. Neka [ne:k`a] Elv i Rendalen kommune, med utløp i Finnstadåa (s.d.) østfra, sør Neby [ne:`by: / næ:`-] Grendelag for Finnstad. Nekbekken heter en bekk nedenfor Tynset kirke i Tynset som renner ut i Finnstadåa vestfra på kommune. Neby (Ned-by) ligger helt samme stedet. O. Rygh (NE, 172) har nede ved Glåma, derav navnet (vel også gjettet på en sammenheng med gnikke pga. plasseringen nedenfor kirkestedet (‘gni’, ‘knuse’, ‘male’). Men elvenavnet el. prestegarden, det gamle Tunnusetr). kan også være avledet av Neksjøen (s.d.), Sisteleddet betyr her ‘gard’ (av norrønt og bety ‘den nedre elva’. býr). Også brukt som etternavn. Neby var fra gammelt av sentrum (tingsted) i Nekmyrene [ne:k`myrän] Naturreservat Tynset. Jfr. Utby, Østby; Nesteby m.fl. i Rendalen kommune, opprettet i 1981. Elva Neka renner gjennom våtmarksområdet, som også omfatter

284 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL N bl.a. Neksjøen. Rikt fugleliv, med bl.a. kommune. Trass i navnet er dette (nå) 10 andearter og 13 vaderarter påvist. Til ingen holme, med en odde som stikker førsteleddet, se Neka. ut i sjøen. Det har vært dyrket nepe her (jfr. forrige art.). Neksjøen [ne:k`sjø:’n] Innsjø i Rendalen kommune, sørøst for Finnstad. Neremyran [ne:r`emy:rän] Myrområde Førsteleddet kan komme av elvenavnet sør for Dalholen i Folldal kommune, Neka, s.d. J.B. Bull mente imidlertid at mellom Gåsåe og Dagdylju (sør for sjønavnet var eldst, og betyr ‘den nedre Svarttjønne). Navnet er sammensatt sjø’ (Nedsjøen), ut fra sjøens beliggenhet av dial. nere (‘nedre’) og flert. av i forhold til Spekesjøen (Bull 1916, myr. Myrene ligger noe lavere enn 121). Bull hevdet at bokstaven k kan ha myrområdet litt lenger nord (ved Gåsåe). kommet inn i navnet for å rime med Spek(e)sjøen, slik som også elvenavnene Nerloftet Se Overloftet. Speka og Neka rimer på hverandre. Se også Venås 1987, 360. nes [ness / næss / ne:s] n Landtunge, odde, framstikkende terrengformasjon. Neksjøhøgda [ne:k`sjø:høgda] Fjelltopp Vanlig i både gards-, slekts- og stedsnavn sør for Neksjøen (s.d.) i Rendalen over hele vårt distrikt (f.eks. Ness, kommune, 1183 moh. Til sisteleddet, se Næs(s), Neset, Nesset, Nesvoll, Brandsnes, hø (2). Løvnes/Lø(v)neset, Håneset/Hånes, Sandneset/Sandnes, Tamneset/Tamnes, Nekvollåsen [ne:k`vållå:s’n] Ås sørøst for Telneset/Telnes, Engerneset). Jfr. odde, Finnstad i Rendalen kommune (nordvest tange. for Klettsæterklettan), 866 moh. Førsteleddet kommer av elva Neka (s.d.) Neset [næss´e] Stort nes (s.d.) i Røros som renner nord for åsen. Andreleddet kommune, mellom Synnervika og voll (s.d.) sikter vel her til ‘grasslette’ e.l. Nordvika i Femunden. nede i dalføret mot Neka el. Unsetåa. Nesgubbtjønna [ne:s`gubbkjønna] Nepeloken [ne:p`lo:ken] Tjern i Tjern i Rendalen kommune, nordvest Engerdal kommune, Valdalen (ikke for Hanestad, vest for Grøttingsætra. navngitt på kartet, men hos Venås Navnet til tjernet er knyttet til en mann 1987, 360). Førsteleddet er planten nepe (gubbe) fra Hanestad, men uvisst hvem. (Brassica rapa). Det er litt underlig at Jfr. Venås 1987, 361. denne kulturplanten har gitt navn til et sted i utmarka. I stedet for poteter ble Nesjøen [ne:´sjø:’n] Innsjø i Tydal det dyrket nepe i eldre tid. kommune, dannet ved oppdemming av elva Nea og Esandsjøen. Til navnet, se Nepholmen [ne:p`hålmen] Nes på Nea. østsiden av Storhittersjøen i Røros

285 JON OLAV RYEN N Nessertjønna [ness´erkjønna] Tjern sør Netsjøen [ne:t`sjø:’n] Innsjø på grensen for Grøndalen i Rendalen kommune, mellom Rendalen og Stor-Elvdal ved grensen til Engerdal (nordvest for kommuner, vest for Storsjøen (nordøst Kastflovola). Betydningen av Nesser er for Evenstad). Førsteleddet kan komme ukjent (sml. Venås 1987, 362). Det kan av nett i betydningen ‘fiskegarn’. Uttalen kanskje dreie seg om et slektsnavn, kjent (lang e) stemmer riktignok ikke så godt bl.a. fra Nord-Trøndelag. med denne betydningen, så tolkningen er usikker. Elva Neta i Stor-Elvdal renner Nessloken [ness´lo:ken] Tjern nord herfra. Sml. NE, 172; Venås 1987, 363. for Sølenstua i Engerdal kommune, på østsiden av fylkesveg 217. Navnet Neverbudalen [næv`erbuda:’l.n.] kommer av at en fra Heggeriset med Fjelldal, dalføre i Rondane slektsnavnet Ness slo seg ned og bygde i (nasjonalpark), Folldal kommune, vest nærheten. Til sisteleddet, se lok. for Stor-Elgevasshøe. Til navnet, se Neverbukollen. Nesstjønna [ness´kjønna] Tjern i Nørdalen i Os kommune, sørøst for Neverbuhøe [næv`erbuhø:e] Fjelltopp Håvollen. Tjernet ligger ut mot et nes i Rondane (nasjonalpark), Dovre (s.d.) i Nøra. Elva danner flere nes og kommune, øst for Dørålseter, 1324 moh. håer (bl.a. Blæsterhåen) her. Det kan Til navnet, se Neverbukollen og hø. òg hende at navnet på tjernet kommer av nes som tjernet selv danner (det har Neverbuhøgda [ne:v`erbuhøgda] Fjell på flere viker og danner dermed små nes el. grensen mellom Os og Røros kommuner, odder). nord for Narjordet, 1101 moh. Av folk i Bredalslia også kalt Gråhøgda el. Nesteby [nest`eby:] (Nedsteby) (1) Storhøgda (Gjelsvik 1936, 19). Til navnet, Gard i Vingelsåsen i Tolga kommune. (2, se Neverbukollen og hø (2). Nedsteby) Garder i Alvdal kommune, på østsiden av Glåma sørøst for sentrum. Neverbukollen [næv`erbukåll’n] Ås, Jfr. Nestebymoen, Nestebyjordet (Alvdal). fjelltopp i Rondane (nasjonalpark), vest Også slektsnavn (Nesteby, Næsteby). for Neverbudalen, på grensen mellom Navnet betyr ‘den nederste garden’, av Folldal og Dovre kommuner, 1345 moh. norrønt býr, ‘gard’. Jfr. Neby. Navnet er sammensatt av never (‘ytre del av bark på bjørk’) + bu (‘lite hus’). Til Nestjønna [ness´kjønna] Tjern i sisteleddet, se kolle. Engerdal kommune, Sømåkvolvet (mellom Abbortjønna og Øvre Neverbustøta [ne:v`erbustø:ta] Fjellrygg Pulltjønna). Et ganske tydelig nes (s.d.) (995 moh.) øst for Hylleråsen i Engerdal stikker ut i tjernet, som også kalles kommune, ved svenskegrensen. Butjønna (8, s.d.). Også navn på tjern i Til navnet, se Neverbukollen og Stor-Elvdal. Haftorsstøten.

286 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL N Neverbutjønne [næv`erbu:kjønne] (garden, setra) oppkalt etter seg. Til Tjern sør for Neverbukollen (s.d.) i sisteleddet, se voll. Rondane, Dovre kommune. Nimmehtsgaejsie Sørsamisk navn på Nigardshøe [ni:´ga:r.s.hø:e] Høyde nordre del av Skardsfjella (s.d.) i Tydal (1117 moh.) nordøst for Dalholen i kommune, 1529 moh. Navnet betyr Folldal kommune, øst for Furutjønne. trolig ‘det navnløse fjellet’, av nomme Navnet sikter trolig til garden Dernere, (‘navn’) og gaejsie (‘fjelltopp’). Jfr. Sjaggo som ligger på samme siden (østsiden) av 2011, 34. dalføret. Til sisteleddet, se hø. Nirsen Se Nirslokan. Nilsbutjønna [nils´bu:kjønna] Tjern i Rendalen kommune, vest for Nirskletten [ni:r.s.´klett’n] Fjellknaus, Femundsundet ved grensen til Engerdal. klett (s.d.) nordvest for Sætersjøen i Os En som het Nils, skal ha hatt ei bu kommune, ca. 960 moh. Til førsteleddet, (antakelig fiskebu) her. se Nirslokan.

Nilsjovollen [nils´jovåll’n] (1) Seter Nirslokan [ni:r.s.´lo:kän] Små tjern på i Tolga kommune, vest for Milskiftet østsiden av Snudda, sør for Kløftåsen, (mot grensen til Os). (2) Seter i Tolga i Dalsbygda i Os kommune. Tre tjern kommune, Bjønnkuven (nord for Erlia). ligger med litt avstand fra hverandre i Setra er oppkalt etter en som het Nils- et myrområde. Førsteleddet kommer Jo (dvs. Jo, sønn til Nils el. tilhørende av gardsnavnet Nirstu (dat. Nirsen), Nilsslekten). Se ellers voll. som kanskje henger sammen med mannsnavnet Nils, selv om dette er Nilsvola [nils´vo:la] Fjell på usikkert (Gjermundsen 1999, 302). Det svenskegrensen i Engerdal kommune er flere andre stedsnavn i Dalsbygda med (øst for Sylfjellet), ca. 990 moh. En spor av dette gardsnavnet: Nirsvollen (jeger?) ved navn Nils har gitt navn (to forskjellige steder), Nirskletten (s.d.), til fjellet. Til sisteleddet, se vol. Til Nirsenget m.fl. Til sisteleddet, se lok. personnavn i fjellnavn, se ellers Knutshøa. Njuanabaertie Sørsamisk navn på Gruvsjøhøgda (Gruvsjøklumpen, 1023 Nilsvollen [nils´våll’n] (1) Gard nord moh.), Kvitmannen (1036 moh.) og for Brekken i Røros kommune, nordøst Storhåmmåren (1007 moh.) nordøst for Sundet. (2) Seter nordvest for Rien i for Brekken og Dagvolsjøen i Røros Røros kommune (Tjerråsen). (3) Seter kommune. Ordet er sammensatt av ‘nes’, nordøst for Brekken i Røros kommune, ‘tange’ (njuana) og ‘tarm’ (baertie), noe sørøst for Hyddvollen. (4) Seter ved som kanskje sikter til den smale formen Stillbakken i Nørdalen i Os kommune. på deler av fjellet (fjellene). En mann som het Nils, har fått stedet

287 JON OLAV RYEN N Noerhtegaejsie Sørsamisk navn på Os kommune. Navnet kommer av nor, Nordskardsfjellet i Skardsfjella (s.d.) i ‘trangt sund’. Ordet er beslektet med Tydal kommune, 1442 moh. Navnet engelsk narrow (‘smal’), og fantes i flere betyr ‘Nordtoppen’ (av noerhte, ‘nord’ og stedsnavn i gammelnorsk (NO, 457- gaejsie, ‘fjelltopp’). 458).

non [no:n / non / no:r.n.] n (?) Av latin Nordavindloken [no:l`avinnlo:ken] Lite nona hora (‘niende time’, regnet fra kl. tjern, lok (s.d.) vest for Tufsingdalen i 6 om morgenen). Brukt i stedsnavn Os kommune (Litjnørdalen, nordvest for å markere når klokka var ca. 15-16 for Godtjønna, på vestsiden av Litjnøra). på ettermiddagen, og det var tid for Nordavinden får trolig godt tak her. måltidet non (opprinnelig bønnetid i Navnet finnes ikke på vanlige kart, men katolsk tid, kl. 15). Ordet fins i mange se Midtdal 1991, 670-671. fjell- og terrengnavn, f.eks. Nonsvola (s.d.), Nonsåsen (Os), Nonshaugen Norderelva [nôr.d.`erælva] Elv i (Tynset; også bl.a. Sel, Oppdal), Nonshøe Engerdal kommune. Renner den korte (Dovre), Nonshøa, Nonsfjellet (Oppdal). strekningen fra Storjyltingen til Bursjøen Flere av disse stedsnavnene kan antakelig (s.d.) øst for Sorken. Navnet (‘den nordre knyttes til pilegrimsruter til Nidaros i elva’) er trolig laget med utgangspunkt middelalderen. Jfr. Hummelvoll 1980; i en av sjøene lenger sør, evt. Staupåa i Gjermundsen m.fl. 2011, 290; Caprona sørøst. 2013, 461. Norderlægret [nôr.d.`erlæ:gre] Sted Nonsvola [nons´vo:la] (1) Fjell i nordøst for Heggeriset i Engerdal Vingelen (sørvest for sentrum) i kommune, på nordsiden av Rødalsvegen Tolga kommune, 1089 moh. (2) Ås i (sør for Gråbeinhøa, på vestsiden av Tylldalen (nord for Vangdalen) i Tynset Tangen). Læger (s.d.) går her trolig kommune, 933 moh. (3) Ås nord(vest) tilbake på leirplass for norske styrker for Hanestad i Rendalen kommune, under grensefeidene med Sverige. På mellom Nordisætra og Kløftbekkhøgda, svensk side, øst for Härjehogna, heter 1061 moh. På enkelte kart feilskrevet det bl.a. Storlägret. Monsvola. Til navnet, se non og vol. Nordersjøen [nôr.d.`ersjø:’n] (1) Nora [no:r`a] (med Stornora, Litlnora) Innsjø i Engerdal kommune, sørvest (1) Tjern ved Storelva (Litlnora) og for Fjellgutusjøen. Det ligger en mindre utvidelse av denne (Stornora) i Røros sjø rett sør(øst) for Nordersjøen, som kommune, Nordridalen. Samme navnet antakelig har blitt navngitt av folk går igjen flere steder i dette området: på Småsjøvollen. Nedenfor denne Normyra (to steder), Normyran, setervangen ligger Yttersjøen (s.d.). Norbekken. (2) Innløpet til Glåma i (2) Innsjø øverst i Rødalen i Engerdal Havsjøen, på grensen mellom Røros og kommune (det aller meste av sjøen ligger

288 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL N på svenske side). Sjøen ligger ovenfor Nordkletten [no:l`klett’n] Fjellknaus, Busjøen, og er dermed den nordligste av klett (s.d.) nordvest for Tronsvangen i sjøene i Rødalen. Svenskene kaller den Alvdal kommune, 1086 moh. Kletten Storsjön, ettersom den er den største av er vel navnsatt fra gardene i sør nede i sjøene i dalføret (Andersen 1969, 300). bygda (ved Glåma). Se òg Blåkletten (1). Se også Nørdersjøen (Tolga). Nordpåtjønnan [no:l´påkjønnän] Nordfjordbekken [no:l`fjo:lbekken] Tjern nordøst for Litlsæteråsen Bekk i Tolga kommune, med utløp i (Volaberget) sørøst for Sorken i Engerdal Glåma (s.d.) ved Kleven sørvest for kommune. Navnet er kanskje laget med sentrum. Navnet skal komme av at utgangspunkt fra f.eks. Kvemskjølen handelsfolk fra Nordfjord rastet ved lenger sør. bekken på sine ferder til Røros (Eggen 1968 B, 309). Nordre Atndalen Se Atndalen.

Nord-Fron [no:l`fro:n] Kommune i Nordre Elvdal Se Elvdal. Gudbrandsdalen, Oppland fylke. Felles kommune med Sør-Fron før 1851 og i Nordre Finnroan [nôr.d.`re -finn`ro:än] perioden 1966-1977. Bygdenavnet Fron Fjelldal i Rendalen kommune, vest for er ikke sikkert tolket. Det kan komme Spekedalen. Til navnet, se Finnroa. av frón (‘land’, ‘jord’), kjent fra norrøn poesi. Et annet forslag knytter det til Nordre Geitryggen Se Geitryggen (6). elvenavnet Frya, som igjen kan henge sammen med treslaget furu (el. fråde, Nordre Osa [nôr.d.`re o:s`a] Elv i ‘skum’ (?)). Jfr. NSL, 159; NO, 184. Rendalen og Åmot kommuner, med utløp i Osensjøen i Åmot. Osa kommer Nordgardan Se Dalgardsgrende. helst av os, ‘elvemunning’, hvis ikke navnet heller skal knyttes til v. ase, ‘bruse Nordisætertjønna [no:l`isæ:terkjønna] opp’, ‘svelle (opp)’ (slik Venås 1987, 379). (Øvre og Nedre) Tjern i Rendalen kommune, sørvest for Barkald mot Nordre Rivdalstjønna [nôr.d.`er grensen til Alvdal. Nordisætra ligger sør ri:v`däl.s.kjønna] Tjern i Rivdalen, øst for tjernene. Jfr. sæter. for Tylldalen i Tynset kommune. Til navnet, se Riva. Nordisætervola [no:l`isæ:tervo:la] Fjell på grensen mellom Alvdal og Rendalen Nordre Tjønna [nôr.d.`re kjønn´a] kommuner, sørvest for Barkald, 1032 moh. (1) Tjern øst for Elvål (Haugsetberget) Navnet kommer av Nordisætra i Rendalen, i Rendalen kommune. Tjernet ligger se ovenfor. Til sisteleddet, se vol. lengst nord i en rekke på tre. (2) Tjern sørøst for Kvilten i Engerdal kommune, sørøstre del av Kvisleflået. Tjernet ligger

289 JON OLAV RYEN N lengst mot nordvest i en rekke på tre kommune. Jfr. Nosen i Sel. Navnet omtrent jevnstore vann (det er ellers kommer av norrønt nǫs, ‘nesebor’, flert. svært mange tjern i området). Sml. nasir og nasar, ‘nese’ (jfr. NO, 462; Søndre Tjønna. Eriksen 2011, 162).

Nordsjøen [no:l`sjø:’n] Innsjø vest Nottjønna [no:t`kjønna] Tjern i for Sølen i Alvdal kommune, nord for Rendalen kommune, øst for Flendalen. Midtsjøen og Breisjøen. Førsteleddet viser trolig til fiske med not (fiskenett). Nordtjørna [no:l`kjønna] Tjern øst for Yset i Kvikne, Tynset kommune. Tjernet Notåstjønnan [no:t`å:skjønnan] (Ner ligger nord for Bakktjørna. Se også og Øver) To tjern sørvest for Langvika Grøntjønnan (Grøntjørnan). i Rien, Røros kommune (vest for fylkesvegen). Tjernene har navn etter Nordvika [no:l`vi:ka] Vik, bukt i Notåsen (838 moh.) i nordvest (også nordøstre enden av Femunden, Røros gardsnavn). Førsteleddet not henger kommune. Jfr. Synnervika. kanskje sammen med fiske (sml. forrige art.). Nordytjørna [no:l`y:kjønna] Tjern øst for Litl-Håsjøen i Kvikne, Tynset Nova Se Stor-Nappsjøen. kommune, mot grensen til Midtre Gauldal. Tjernet er kilde for elva Nordya, Novola [no:´vå:la] Fjell i Holtålen en av sideelvene til Ya (s.d.). kommune, nordvest for Nesvollen (Rugldalen). Førsteleddet no (‘trau’) viser Norsa [no:r.s.´a] Gardsbruk ved Kveberg til formen på fjellet, som kan minne om i Alvdal, øst for Glåma. Navnet kommer et trau som ligger med bunnen i været. av Nordistu (antakelig sett i forhold til Til sisteleddet, se vol. Merk uttalen gardene Bortistu og Kveberg). Jfr. også (registrert hos Gjelsvik 1936, 71). Veslenorsa og Stornorsa (Vingelen, Tolga), hvor navnet har samme Novåsen [nå:v`å:s’n] Ås mot grensen til betydning (disse gardene ligger nord Rennebu i Kvikne, Tynset kommune, for Nystu). Et gardsnavn med tilsv. 755 moh. (sørøst for Ulvvatnet). sammendragning er Borsa (s.d.). Navnet kommer av elva Nova (se Stor- Nappsjøen). Norsten Se Sørsten. nubb [nubb] m Topp, fjellknaus. Jfr. Nose [no:s´e] (Nosa) (1) Haug, bratt Nubben og Vestnubben i Rendalen. Ellers fjellskrent (ca. 1040 moh.) på nordsiden sjelden terrengbetegnelse i vårt distrikt. av Grimsdalen i Dovre kommune (vest for Tverrlisætre). (2) Sørøstlig utstikker nup [nu:p] m Fjelltopp med bratt (ca. 1200 moh.) av Setalberget i Folldal forside. Jfr. Nupen, Sandnupen

290 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL N (Rendalen). Også seternavn (Trysil). Nygruvtjønne [ny:`gru:vkjønne] Ordet kommer fra norrønt gnúpr, ‘nut Tjern øst for Nygruva (s.d.) i Folldal som heller framover’ (NO, 216). kommune.

Nuptjønna [nu:p`kjønna] Tjern sørvest Nylandtjønna [ny:`lannkjønna] Tjern for Søre Mistsjøen i Rendalen kommune. sørvest for Øver Tallsjøen i Tolga Navnet kommer av fjellet Nupen kommune (øst for Røsli). Det har vært (1048 moh.) nordøst for tjernet. Til dyrking i området i nyere tid. betydningen, se nup. Nyløtjønna [ny:`lô:kjønna] (Øvre og nut [nu:t] m Høy, avrundet fjelltopp, Nedre) Tjern sørvest for Kvilvangen i Os knatt. Knapt brukt i stedsnavn i vårt dis- kommune, mot Skalleråsen. Tjernene trikt. Jfr. dog Svartnuten (s.d.) i Rondane. ligger på et myrområde på østsiden av (nedenfor) Litjnøra, like øst for Nybubekktjønna [ny:`bu:bekk’kjønna] Stygglandet. Nedre Nyløtjønna er delvis Tjern øst for Snerta, Engerdal kommune attgrodd. Navnet kommer av Nyløa, en (ved Buhøgda). Nybubekken renner fra av mange løer til lagring av fôr høstet på tjernet og ut i Femundselva. Navnet slåttene i området. kommer av bu, her kanskje om seterbu (Venås 1987, 368). Nyrøstvola [ny:`røstvo:la] Fjellknauser sør for Elgå (sørvest for Volsjøen) i Nybyen [ny:`by:’n] Boligfelt nord for Engerdal kommune, 983 og 1020 moh. samfunnshuset i sentrum av Folldal Nyrøstvoltjønna brukes som navn på et kommune. Navnet er trolig blitt til fordi av tjernene som ligger her, men det er boligene ble bygget senere enn den eldre usikkert om det gjelder et av de to små gruvebebyggelsen på Verket. tjernene nord for den laveste toppen, el. tjernet oppe på den litt høyere lenger Nygruva [ny:`gru:va] Gruve (nå mot nordøst. Til navnet, se røst og vol. nedlagt) sørvest for sentrum i Folldal kommune, nordøst for Streitkampen. Nysen [ny:s`’n] Gard i Dalsbygda Tidligere kalt Grev Moltkes gruve. Etter (Østgarden) i Os kommune. Navnet at denne hadde vært nedlagt i lengre tid, er en sammendragning av Nystu el. ble virksomheten ble tatt opp igjen av Nystugguen (dat.). Se Gjermundsen Folldal Verk på 1900-tallet under navnet 1999, 339. Nygruva. Ny-Sverige [ny:`sværje] Fjellområde Nygruvhøgde [ny:`gru:vhøgde] nord for Rambergssjøen i Røros (Nygruvhøgda) Høydedrag, kolle (ca. kommune, øst for Merkestjønna. Det 1020 moh.) i Folldal kommune, sørvest fortelles om en rørosing som særs flink for Nygruva (s.d.). Til sisteleddet, se hø. til å plukke molte. Når han fikk spørsmål om hvor han hadde funnet så mye bær,

291 JON OLAV RYEN N svarte han bare at han hadde vært i og utløp sørøst for Os sentrum. (2) Grend “Sverige”. Dermed skal visstnok navnet langs elva Nøra sørøst for Os sentrum Ny-Sverige ha oppstått om dette området. i samme kommune, før Nøras utløp i Glåma. Også slektsnavn (Nøren, dat.). Nysæterhøa [ny:`sæ:terhø:a] Fjell En folkelig forklaring har villet se en (1320 moh.) i Alvdal kommune, øst sammenheng med v. nøre, ‘gjøre opp ild’ for Veslsølna. Navnet må skrive seg fra (òg ‘friske på’, om vind), men den mørke etableringen av ei ny seter i området ø-vokalen taler imot dette. Elvenavnet (Stalundvangen el. Kvislåsætra?). kan ifølge S. Bugge heller henge sammen med gammelnorsk naðr (naðra), ‘orm’, Nysætertjønna [ny:`sæ:terkjønna] ‘slange’ (NE, 327; slik også Venås 1987, (Nysætertjønnan) (1) Tjern i Rendalen 358-359). Elva er imidlertid ganske kommune, mellom Hanestad og Barkald. rettlinjet, så sammenligningen med en Nysætra ligger sør for tjernet. (2, Øvre orm e.l. gir heller dårlig mening annet Nysætertjønnan, Ytre Nysætertjønna) enn i enkelte partier. En bedre forklaring Tjern i Rendalen kommune, nordøst er derfor å knytte elvenavnet til nare, for Renåvangen og Svultningsåsen. som i flere norske dial. betyr ‘blåse’ (især Både Nysæterbekken og Nysæterkjølen om kald vind). I. Aasen fører opp dette er avmerket på kartet, men ingen ordet i sin ordbok (Aasen 1873). Ordet er Nysætra. (3) Tjern i Alvdal kommune, også kjent som subst. Aasen kjenner det vest for Plassen, ovenfor vegen mot imidlertid fra andre strøk enn Østerdalen Haustdalen. Tjernet ligger midt mellom (bl.a. Telemark). På den annen side fins Gammelsætra (i sørvest) og Nyætra (i ordet nare også fortsatt i svensk, med nordøst). Jfr. sæter. betydningen ‘sno’, ‘bitende vind’. Nøra renner gjennom et bredt, åpent dalføre Nytjønna [ny:`kjønna] Tjern i Engerdal hvor det ofte blåser. Et problem med denne kommune, nordøst for Heggeriset siste forklaringen kan være ø-vokalen (nordøst på Bekerbekkjølen, på sørsiden i navnet, men den stemmer godt med av veien til Blakkstøtlandet). Tjernet førsteleddet i Narjordet, Narbuvoll og er gravd ut i nyere tid for å sette ut Narsjøen (Naren, s.d.). Det kan hende at fisk. Navnet henger sammen med førsteleddet Nar- i Narsjøen (Naren) er Gammeltjønna (s.d.) i samme området. eldst, og at elvenavnet har oppstått av dette. Den språklige utviklingen er imidlertid Nytrøa [ny:`trø:a] Garder, grendelag i uklar. Nøra er også navn på ei grend i Tynset kommune, sør for Kvikneskogen. Holtålen (øst for Ålen sentrum). Litjnøra Ellers vanlig stedsnavn på nydyrket (s.d.) kalles ei mindre elv som renner ut i jordstykke e.l., samt gards- og slektsnavn Narsjøen fra sørøst. (Nytrøen). Sml. trø. Nørderhogna [nôr.d.`erhångna] Fjell Nøra [nô:r´a] (1) Sideelv til Glåma (s.d.) (1202 moh.) i Dalsbygda i Os kommune, i Os kommune, med utspring i Narsjøen nordvest for Stordjupsjøen. Fjellet er

292 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL N det nordligste av flere hogner (se hogn) Nørdsti [nôr.s.t.´i] Gard i Alvdal i området, jfr. Langsfjellhogna. Til første kommune (Plassen). Garden ligger del av navnet, se ellers Nørdersjøen. nørdsti (‘lengst nord i’) grenda. Også slektsnavn. Nørdersjøen [nôr.d.`ersjø:’n / når.d.`-] Sjø i Hodalen, Tolga kommune. Nørdsttjønna [nôr.s.t.`kjønna] Tjern i Førsteleddet er dial. nørder (‘nordre’, Rendalen kommune, øst for Storsjøen ‘som ligger i nord’). Sjøen er den (Andrå). Tre tjern ligger etter hverandre nordligste av flere større sjøer som her; dette ligger lengst mot nord ligger på ei rekke fra nordvest til sørøst (nørdst). i Hodalen (jfr. Drengen, Asmaren, Stikkelen og Storsjøen). Se også Nørfjellet [nô:r`fjelle] Fjell vest for Nordersjøen (Engerdal). Tufsingdalen i Os kommune (øst for Tynsethøgda), 1248 moh. Navnet Nørdre Ytjønna [nôr.d.`er y:´kjønna] kommer av Nøra, s.d. Litjnøra har sine Tjern sør for Sauhogna i Midtre Gauldal kilder øst for fjellet. kommune, ved grensen til Tynset (Kvikne). Tjernet har navn etter elva Nørloken [nô:r`lo:ken] Elveutvidelse, Ya (s.d.), som har en av sine kilder her. høl vest for Tufsingdalen i Os kommune Første del av navnet (Nørdre, ‘lengst mot (Litjnørdalen, nord for Stentjønna). Elva nord’) skiller tjernet fra Sørytjørna (s.d.) Litjnøra danner en lok (s.d.) her. Til på den andre siden av kommune- og førsteleddet, se Nøra. fylkesgrensen (Tynset / Hedmark). Nørsten Se Sørsten. Nørdstetjønna [nôr.s.t.`ekjønna] (1) Tjern i Rødalen, Tynset kommune. Nøster- Se også Nauster-. Tjernet ligger lengst mot nord (nørdst) av en rekke tjern her (bl.a. Butjønna, Nøsterodden [nôst`erådd’n] Nes i Øver- Rundtjønna). (2) Tjern nordvest for sjøen, Øversjødalen i Tolga kommune. Til Bellsvika ved Savalen, Tynset kommune. navnet, se Nøstervika og odde. Her er det vanskelig å se at tjernet har en plassering som stemmer med Nøstertjønna [nôst`erkjønna] Tjern førsteleddet nørdst. Det er ingen tjern i Tolga kommune, sørøst for Eidet i nærheten, heller ikke mot sør. Ifølge (nordøst for Geitryggen). Til navnet, se Venås 1987, 371 henger navneformen Nøstervika. Se òg Naustertjønna. her sammen med gards- og slektsnavnet Nørdsti (s.d.) i Alvdal. Dette kan ha med Nøstervika [nôst`ervi:ka] Vik på fiskerett å gjøre. Jfr. Mogardstjønna, som østsiden av Narsjøen i Os kommune. ligger et stykke unna, mot nordvest. Navnet kommer av dial. nøster (‘naust’, ‘båthus’). Samme navnet fins også i Tydal (Esandsjøen).

293 JON OLAV RYEN O Nøstvika [nöst`vi:ka] (Nøstervika) Vik Oklebekken [åkk`lebekken] Bekk i nord for Buvika i Femunden, Engerdal Alvdal kommune, med utløp i Sølna kommune. Se Nøstervika. (s.d.). Navnet kommer antakelig av okle (‘ankel’), sml. forrige art. Nålodden [nå:l`ådd’n] Odde (s.d.) på østsiden av Halsteinsvika i Femunden, Oksbakken [oks`bakken] Bakke nordøst Engerdal kommune. Odden er en for Strålsjøåsen i Alvdal kommune, om forholdsvis smal utstikker i sjøen, og lag 900 m nordvest for Strålsjøvangen. har vel fått navn etter jamføring med Til navnet, se Okstjønna. redskapet nål. Oksbekken [uks`bækken] (Uksbekken) odde [ådd`e] m Nes, (smal) tange som (1) Bekk i Folldal kommune, med utløp i stikker ut i sjø el. vann (av gammelnorsk Folla (s.d.) sørvest for Nordgård i Husom oddi). Vanlig (del av) steds-, gards- og krets. (2) Bekk i Folldal kommune, med slektsnavn. Sml. Odden, Oddtrøen, utløp i Setalbekken sør for Borkhussætra Langodden (bl.a. Alvdal), Oddløkken, og videre i Einunna (s.d.) i Einunndalen. Brennodden (bl.a. Folldal), Skåvårodden, Ved Marsjøen øst for bekken var det Sagodden, Revlingodden (Engerdal), tidligere oksedrift. Også navn på bekk i Sandnesodden, Søodden, Sakrisodden, Stor-Elvdal (Sollia), Trysil og Ringebu. Okssandodden, Tullodden (Røros), Til førsteleddet, se Okstjønna. Sml. også Omfløttodden (Tolga) m.fl. Uksan.

Oddstea [òdd`ste:a] Gard i Alvdal Oksehullet [oks`hô:le] (Oksholet) kommune, nordvest for Bellingmo. Dal(søkk) nordøst for Unnsetbrenna i Garden ligger ved sørbredden av Glåma, Rendalen kommune (Slåttmyra, nord på den andre siden av Langodden. Navnet for Fellingåsen). Stedet har antakelig fått betyr ‘elvebredden som danner en odde’ navn pga. en hendelse med en okse (det (el. ‘ligger på en odde’). Se odde og ste. er ei smal myr nede i dalen her), sml. Okstjønna. Til sisteleddet, se hol II. Often [oft´’n] Ofta( ) Gard ved sentrum i Tynset kommune, øst for prestegarden. Okshaugan [oks`hòuän] Høyder (ca. Også slektsnavn. Navnet er en 655 moh.) nordøst for Erlia i Tolga sammendragning av oppstuggu, ‘den øvre kommune (øst for Myrvollen, på stua’ (Veka 2000, 312). Garden ligger på østsiden av Hørta). Til førsteleddet, se oppsiden av Jonstuen (Jonsta). Okstjønna.

Okkelholet [åkk`’lhô:le] Nes ved elva Oksholmen [oks`hålmen] Holme Borga i Røros kommune, ved Brekken i Storsjøen (sørøst for Langodden) sentrum. Navnet er sammensatt av i Hodalen, Tolga kommune. Til okle (‘ankel’) og hol/høl (‘grop’). Til førsteleddet, se Okstjønna. sisteleddet, se ellers hol II.

294 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL O Okshølen [oks`hø:’l.n.] Høl (s.d.), kommune (nedenfor Middagsstenan). elvekulp i Hallaråa i Øversjødalen i (4) Tjern sørøst for Håsjøen i Røros Tolga kommune, sør for Svarthaugen. Jfr. kommune, ved Litlhåsjømyra. (5) Tjern Okshølmyran og Okshølbekken litt lenger sør for Djupsjøen (øst for Skåkåsvollan) nord. Til førsteleddet, se Okstjønna. i Røros kommune. Tjernene er små, og kalles derfor naturlig nok lok (s.d.). Til Oksjota [oks`jo:ta] Li, dalside i førsteleddet, se Okstjønna. Navnet finnes Engerdal kommune, nord for Snerta. også i Trysil. Til førsteleddet, se Okstjønna. Til sisteleddet, se gjot. Oksmyra [oks`my:ra] (1) Myrområde i Tylldalen, Tynset kommune, sørvest for Okskvisla [oks`kvill*a] Slette ved Nedre Kommeren. (2) Myrområde i Rendalen Orva i Holøydalen, Tolga kommune. Til kommune, nordøst for Atnosen. Til førsteleddet, se Okstjønna. Sisteleddet er førsteleddet, se Okstjønna. kvisl, s.d. Okssandodden [oks`sannådd’n] Odde Okskåsa [oks`kå:sa] Frodig i Brekkfjorden, Aursunden, i Røros skogsområde i Røros kommune, kommune. Til førsteleddet, se Okstjønna. nord for Rien (Valsetlia, nordøst for Andreleddet forteller at dette er sandrik Valsetvollen). Samme navnet fins også jord. Til sisteleddet, se odde. i Midtre Gauldal. Til førsteleddet, se Okstjønna; til sisteleddet, kås. Okstjønna [oks`kjønna] (1) Tjern i Rendalen kommune, sørvest for Oks-Larshølet [oks`la:r.s.hô:le] Tjern Hanestadvorda (nordøst for Atnosen, i Røros kommune, mellom Korssjøen nær grensen til Stor-Elvdal). I og Sevatdalen (nordøst for Røtjønnan). nærheten er det uvanlig mange Oks-Lars var trolig navnet på en gjeter. steder som har navn etter tjernet: Til sisteleddet, sml. hol II. Okstjønnåsen, Okstjønnmyra, (også Oksmyra, se ovenfor), Okstjønnsøkken, Oksle [åks.´l.e] (Søre og Nørdre) Fjell Okstjønnsalen m.fl. (2) Tjern i Røros i Rondane, Folldal kommune, 1779 og kommune, nord for Brynhildsvollen ved 1589 moh. Navnet er bestemt form av Aursunden (Sødalen). Sørvest og nord dial. oksel, ‘fjellaksel’, ‘høyde i en fjellside’. for tjernet heter det Okstjønnmyra og Se også Storhøaksla. Okstjønnhaugen. På steder med okse som førsteledd i stedsnavn har antakelig okser Oksloken [oks`lo:ken] (1) Tjern holdt til på beite, el. navnet er oppstått mellom Glåmos og Ruglsjøen (ved pga. en hendelse med en okse. I alle fall Storsandtjønna) i Røros kommune. forteller navnet om bruk av husdyr i (2) Tjern nord for Botnet (Hagavika) i utmarka. Samme navn på tjern i Midtre Røros kommune, sørvest for Brekken. Gauldal og Stor-Elvdal (Okstjernet, øst (3) Tjern sør for Sevatdalen i Røros for Imsroa). Sml. Oksloken.

295 JON OLAV RYEN O Oksvollen [oks`våll’n] Seter, voll Olastjønna [o:l`askjønna] (med Nordre (s.d.) i Rødalen nordvest for Orvos i Olastjønna) (1) Tjern sør for Seljeåsen Røros kommune (sør for Røvollen og i Os kommune. Olasvollen (1, s.d.) Stormyra). Se ellers Okstjønna. ligger mellom åsen og tjernet, og er opphavet til navnet. (2, med Nordre Olaberget [o:l`abærje] Berg (s.d.) nord Olastjønna) Tjern vest for Tufsingdalen for Øver Tallsjøen og Røset i Tolga i Os kommune (Litjnørdalen, nordøst kommune, vest for Bakkavollen (ca. 950 for Stentjønna). En som het Ola, har gitt moh.). Førsteleddet kommer av ole (s.d.), tjernene navn. ‘steinur’. Berget, som ligger mellom Veslolåa og Storolåa, rommer et større Olasvollen [o:l`asvåll’n] (1) Seter steinbrudd (granitt). sør for Seljeåsen i Os kommune, øst for Midtgardsvollen. (2) Seter øst for Olafloen[o: l`aflo:’n] Myrområde nord Storsjøen i Tolga kommune, mellom for Øver Tallsjøen i Tolga kommune. Hodalen og Kåsa (Trongdalen; se Nesset Naturreservat siden 2001. Kompleks 2009, 109-110). Det svært vanlige myr med næringsrik berggrunn. Mange mannsnavnet Ola (Ole) har gitt setrene starrarter (bl.a. hårstarr, agnorstarr, navn. Til sisteleddet, se voll. blankstarr). Også våtmarksfugler som ellers er sjeldne i regionen (bl.a. gråhegre, Olbekktjønna [o:l`bekk’kjønna] (Øvre siland og rødnebbterne). Førsteleddet og Nedre) Tjern i Røros kommune, i navnet er bestemt form av ole (s.d.), nordvest for Synnervika i Femunden ‘steinur’. Til sisteleddet, se floe. Elva Olåa (ved Langsåsen). Olbekken er ikke (s.d.) renner gjennom området. navngitt på kartet (men sml. samme navn i Vangfrøftdalen, Os, skrevet Ola Gundersa-vollen (o:l`a både Olbekken og Urdbekken). Navnet gunn`er.s.avåll’n] Seter nord for Erlia kommer av ole (s.d.), dvs. ‘steinur’. Det er (Klettan) i Tolga kommune. Også kalt steinet terreng her. Nymovollen. Ole Gundersen bygde ny seter her (egl. nederste del av Olderlunna [ôl.d.´erlunna] Skog nord Henriksvollen, s.d.). Se Nesset 2009, 154. for Vingelen i Tolga kommune, vest for Øver Tallsjøen (nedenfor Simasvollen). Olaloken [o:l`alo:ken] (1) Tjern i Tolga Navnet er sammensatt av treslaget kommune, sørøst for Eidet (nordøst for older (or, tre av slekten Alnus) og lund Geitryggen). På nordvestsiden av tjernet (‘skogholt’). ligger Olahaugen. (2) Tjern i Røros kommune, øst for Håsjøen (sør for Olderrøsta [ôl.d.`errøsta / Gubbtjønna). Tjernene er oppkalt etter ôl.d.´-] (Orderrøsta) (1) Li, skoglund en mann ved navn Ola. Til sisteleddet, i Tufsingdalen i Os kommune, vest se lok. for Sæter (sørvest for Nordset). (2) Li, skoglund i Tufsingdalen i Os kommune,

296 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL O øst for Tufsinga ved Øybakken. (3, ‘Ola Erikson-loken’. Men førsteleddet Orderrøsta) Li, skogsområde vest for kunne også tenkes å være dial. ole (s.d., nordlige del av Isteren (Bjørnfjorden) i ‘steinur’), da det er svært ulendt og Engerdal kommune, sør for Århovden. steinet ved tjernet. Det blir imidlertid Jfr. tilsv. navn Olderrusten i Sel. Til vanskelig å få mening i resten av navnet førsteleddet, se Olderlunna. Sisteleddet dersom dette er tilfelle. Hvis kartformen er røst (s.d.), ‘skogholt’, ‘(skogkledd) Oleviksloken derimot er korrekt form, r y g g ’. kan tjernet kan ha fått navn etter vika som Borga danner vest for Borgfossen Olderskogen [ôl.d.`er.s.ko:gen] (Ol-vika, ‘vika med steinur’). Til Campingplass i Engerdal kommune, sisteleddet, se lok. nordvest for Heggeriset. Til førsteleddet, se Olderlunna. Olinafloen Se Gammeltrøomfloen.

Oldertrøa [ôl.d.´ertrø:a] Gard i Oljonsavollen [o:l`jonsavåll’n] Seter i Tynset kommune, nord for sentrum. Rugldalen i Røros kommune, vest for Slektsnavnet er Oldertrøen. Det ligger Rugla og Myran. Oljonsa er forkortelse flere garder her med trø (s.d., ‘inngjerdet for Ola Jonsa, dvs. Ola Jonson. Til jordstykke’) i navnet, på rekke og sisteleddet, se voll. rad nord for Glåma og fylkesvegen: Trøgardan, Oldertrøa, Nytrøa, Rudtrøa. Olkar [o:l`kar] (Grøtliplassen) Til førsteleddet, se Olderlunna. Gardsbruk i Kvikne i Tynset kommune (Grøtlia, vest for Kaltberget). Sørvest for ole [o:l`e] (ol) f Ur, steinur, skråning garden ligger Olkarfossen (i Orkla). En av større og mindre steiner (av norrønt kunne i første omgang gjette på at dette urð). Jfr. Ola el. Stenola flere steder, bl.a. i merkelige navnet er en forvanskning av Tolga. I andre deler av vårt område (bl.a. Orkla. Men navnet skal komme av den Alvdal, Folldal) heter det oftest ul (urd), første brukeren her, som het Ola Kar (d. f.eks. Urdlia, Storurde (s.d.). Ørde (s.d.) 1766). Se Kvikne 2001, 132. kommer vel òg av samme ordet. Se også Bjørnhollia; Olåa. Jfr. Streitlien 1980, 25. Olliverloken [oll`i:ve.r.lo:ken] Pytt, lok (s.d.) øst for Elgå i Engerdal kommune Oleriksaloken [o:l`eriksalo:ken] (ca. 1,3 km øst for Båtstø). En som het (Oleviksloken?) Tjern sørøst for Oliver (i stedsnavnet skrevet med to l’er), Brekken sentrum i Røros kommune, er opphav til navnet. Dette kan være vest for Borgfossen. Navnet er skrevet Oliver Martinsen Valdal, som druknet Oleviksloken i Kartverket. Lokalkjente under fløting i Sorkåa i juni 1915 som har jaktet i området, sier imidlertid (Andersen 1966 B, 228). (nå) Oleriksaloken. Dette navnet synes å være sammensatt av mannsnavnet Ololsaloken [o:l`o:r.salo:ken] Ole (Ola) og patronymet Eriksen, dvs. (Olorsaloken) Mindre tjern sør for

297 JON OLAV RYEN O Ololsavollen (s.d.) sør for Langen i Tolga Terrenget el. bekkefaret har mye stor kommune. Til sisteleddet, se lok. stein (steinur). Andre steder i distriktet kan det hete ul (urd). Jfr. Ula og Urda. Ololsavollen [o:l`o:r.savåll’n] (Orsavollen) (1) Seter nordøst for Nedre Oppdal [opp`da:l] Kommune i Sør- Tallsjøen i Tolga kommune (Pauran). (2) Trøndelag fylke, nord for Dovrefjell. Seter i Tolga kommune, sør for Langen Navnet sikter til at dalen ligger høyere (Innervollan). Navnet er sammensatt av enn Sunndalen lenger vest. Også gards- mannsnavnet Ola og patronymet Orsa og slektsnavn (bl.a. Nord-Fron). I andre (‘sønn til Ola’), dvs. Ola Olason. Begge bygder sikter (gards)navnet til at garden setrene tilhører samme Orsagarden. Til el. stedet ligger langt inne i el. oppe i sisteleddet, se voll. dalen. Se NSL, 344-345.

Ol-Persavangen [o:l`pæ:rs.a.vangen] Oppdalsvike [opp`da:l.s.vi:ke] Vik i (Rasmusplassen) Seter i Rødalen Marsjøen, Folldal kommune. Navnet i Tynset kommune, ved grensen til er nok lagt på vika fordi den ligger mot Folldal (nord for Einabusætra). Setra nordvest, dvs. i retning Oppdal. har antakelig navn etter gruvearbeider Ole Pederson Husom (f. 1765). Til Oppgardsholmen [opp`ga:l.s.hôlmen] sisteleddet, se vang. Større holme i Glåma i Alvdal kommune, nordvest for Bellingmo (sør Ol-Torsaberget [o:l`to:r.s.abærje] (med for Aumas utløp). Det midtre leddet gard Litl-Ol-Torsaberget) Berg (s.d.) i Røros betyr her ‘fiskestengsel’, ‘gjerde’. kommune, sør for Harsjøen (mellom Langtjønna og Korstjønna), 844 moh. Oppmåshøa [opp`må:shø:a] Høyde Litl-Ol-Torsaberget (829 moh.) ligger nordvest for Brydalen i Tynset kommune rett nordenfor. Mellom bergene ligger (sør for Lauvåskletten), 996 moh. Navnet Ol-Torsavollen, oppkalt etter en som het henger, tross uttale og skrivemåte, trolig Ol-Torsa (Ola Toreson). sammen med måså (‘mose’; òg om ‘reinlav’ el. ‘reinmose’. Se Måsårya). Til Olåa [o:l`å:a] (1) Bekk (Store og Litle) i sisteleddet, se hø. Engerdal kommune. Renner fra området sørøst for Digerhogna og inn i Sverige. Oppårød Se Røden. (2) Bekk, mindre elv (med Veslolåa) i Tolga kommune, med utløp i (Øver) Orderrøsta Se Olderrøsta. Tallsjøen (s.d.). Bekke- og elvenavnet har ikke noe med mannsnavnet Ola å gjøre Orgelkassen [årj´elkass’n] Sted vest (sml. derimot vanlige stedsnavn lokalt i for Orvos og Storfjellsjøhøgda i Røros flere bygder, som Olasenget, Olasetra o.l.). kommune, sør for Lokan. Stedet ligger Navnet er sammensatt av dial. ol el. ole like ved stien som går nordover til (s.d.) og å (s.d.), dvs. ‘elva med steinur’. Tverrøtjønna. Navnet oppstod etter at

298 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL O en mann i mangel av annet husvære ‘strev’). Elvenavnet kan da sikte til en gang overnattet i ei orgelkasse i Orklas delvis sterke strømføring på sin forbindelse med sanking av mose i lange ferd (jfr. NSL, 346). Flere elvenavn området. (Ei slik orgelkasse var brukt til har tilsv. betydning, sml. Atna m.fl. frakt av husorgel, og var ganske vanlig, men neppe som overnattingsplass --). Orkla [år*k´la / åkk´la] Elv i Sør- Trøndelag og Hedmark fylker, Orkelbogen [år*k`’lbo:gen / åkk`’l-] renner fra Store Orkelsjøen i Oppdal Gard i Kvikne, Tynset kommune, sørvest kommune, inn i Tynset kommune for Støa. Her gjør elva Orkla (s.d.) en og videre nordover med utløp i større sving (bog, dvs. ‘bøy’, ‘krok’; ‘side’, Trondheimsfjorden ved Orkanger. Kjent kant’). Også etternavn (Orkelbog). Sml. som god lakseelv. Til navnets betydning, Orkelkroken. se Orkelsjøen.

Orkelkroken [år*k`’lkro:ken / åkk`’l-] Ormbekken [årm`bekken] Bekk i Os og (1) Landskap ved elva Orkla (s.d.) i Tolga kommuner. Kommer fra vestsiden Oppdal kommune, nord for Setaldalen av Sletthøa sørvest for Narbuvoll (Os) og Såtållia. Elva danner store kroker med utløp i Galåa (s.d.) i Galådalen og svinger her. Her holdt den vidgjetne (Tolga). Til førsteleddet, se Ormbolet. Kariguten til (se Karigutlægret). (2) Samme navnet fins òg i Trysil, Sør-Fron Større kulp i elva Orkla (s.d.) i Kvikne, og Holtålen. Tynset kommune, sørøst for Orkelbogen. Her gjør elva en stor, tilnærmet Ormberget [årm`bærge] Berg (s.d.) rettvinklet sving (krok). ved Øvre Sletten (mellom Fallet og sentrum, nord for Jehansdalen) i Folldal Orkelsjøen [år*k`’lsjø:’n / åkk`’l-] kommune, ca. 780 moh. Samme navnet (Store og Vesle / Litj-) Sjøer i Oppdal fins i Oppdal, Sør-Fron og Midtre kommune, nord og nordøst for Gauldal. Til førsteleddet, se Ormbolet. Unndalen, mot grensen til Tynset (Kvikne). Elva Orkla har sitt utspring Ormbolet [årm`bo:le] Gard i Alvdal fra Store Orkelsjøen, og renner senere kommune, ved Dølplassen (ovenfor sammen med Vesle Orkla (Litj-Orkla), elva og fylkesvegen). Her har det ifølge som kommer fra Vesle Orkelsjøen (Litj- navnet (‘ormereiret’) holdt til orm Orkelsjøen). Navnet på sjøen kommer (antakelig hoggorm). trolig av et opprinnelig elvenavn Ork, som via endelsen -il el. -ul (kjent også Ormegga [årm`egga] Jordrygg, egg (s.d.) fra andre vassdrag og sjøer) ble til sørøst for Klasvollen i Galåen i Røros Orkel. Sjønavnet har så senere dannet kommune, ca. 625 moh. Også stedsnavn grunnlag for det nåværende elvenavnet i Trysil. Til førsteleddet, se Ormbolet. Orkla. Navnet er ikke sikkert tolket, men kan ha sammenheng med ork (‘arbeid’,

299 JON OLAV RYEN O Ormehaugan [årmehæug´än] Hauger, førsteleddet, se neste art. I Rennebu fins bakket landskap ved Dalholen i Folldal det samme stedsnavnet. kommune (ovenfor fylkesvegen, mellom Gamle Dalgardsvegen og Ormlokan [årm`lo:kan] Myrområde Måssåhaugen), ca. 760 moh. Til navnet, sør for Rihåen i Røros kommune, øst for se Ormholhaugen. Elvavollen. Det ligger én liten lok (s.d.) på myra, og én lenger øst. Ifølge navnet Ormgrashøgda [årm`gra:shøgda] fins det orm (helst hoggorm) her. Fjell (1066 moh.) på grensen mellom Røros og Os kommuner, nordvest for Ormrøsta [årm`røsta] (Skogkledd) rygg Bredalslia. I Trysil (øst for Trysilfjellet) i Tufsingdalen i Os kommune, sørøst for finner vi Ormgrasbakken. Ormgras er Solvang. Til førsteleddet, se Ormlokan. folkelig navn på flere bregnetyper; særlig Sisteleddet røst (s.d.) er svært vanlig i brukt om ormetelg (Dryopteris filix-mas) Tufsingdalen, jfr. bare i dette området og skog- og fjellburkne (Athyrium filix- Sagbekkrøsta og Skrivarvollrøsta øst femina og distentifolium). Ormetelg er i for Ormrøsta, samt Lauvrøsta i sør og folkemedisinen blitt brukt til fremstilling Olderrøsta i sørvest. Mot vest ligger av et middel mot innvollsorm. Jfr. Galten Ormrøstfloen. 2008, 82-85. Til sisteleddet, se hø (2). Ormrøstbekken [årm`røstbekken] Bekk Ormhaugen [årm`hæu’n] Gard i i Rendalen kommune, med utløp i Tysla Røros kommune, nord for Orvos (på (s.d.) nordvest for Elvål. Til navnet, se vestsiden av Glåma og Brannegga). Til Ormrøsta. førsteleddet, se neste art. Ormsletta [årm`s.l.etta] (1) Eng Ormholhaugen [årm`holhæugen] Haug nordvest for Brevad i Kvikne, Tynset sørøst for Øyvang i Folldal kommune, kommune (mellom riksveg 3 og Orkla). vest for Strømhaug (ved grensen mellom (2) Eng sørøst for Orkelkroken i Husom og Dalen krets). Navnet tilsier at Kvikne, Tynset kommune (på vestsiden det er el. har vært orm (hoggorm) her. av riksveg 3). Også gardsnavn. Til Til andreleddet, se hol II. førsteleddet, se Ormlokan.

Ormkåstjønna [årm`kå:skjønna] Tjern i Ormutua [årm`uttua / örm`-] (1) Røros kommune, sør for østre enden av Elv i Engerdal kommune. Renner Håsjøen. Herfra renner Ormkåsbekken fra Ormutusjøen (s.d.) og ut i Isteren ut i Håsjøen. Navnet kommer av (s.d.). (2) Vik (egl. stor utvidelse av elva Ormkåsa, ‘det frodige jordstykket der det nevnt ovenfor) vest i Isteren i Engerdal finnes orm (hoggorm)’. Jfr. kås. kommune, nord for Hogsetvollen. Førsteleddet orm sikter her antakelig til Ormlia [årm`li:a] Li sør for Dølplass i at elva og vika med sine mange bukter Alvdal kommune, vest for Månsætra. Til og svinger minner om en orm el. slange.

300 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL O Siste del av navnet, utua, er muligens Moskaret i Folldal kommune, (nord)øst forkorting av gutua (se Gutu), slik at for Kolvet, høyeste punkt ca. 915 moh. navnet betyr ‘vegen, passasjen (dvs. Til førsteleddet, se Orrknallen. elva) som slynger seg som en orm’. Flere stedsnavn i området er dannet med Orrknallen [årr`knall’n] Ås vest for dette elvenavnet som utgangspunkt Valdalen i Engerdal kommune, 883 moh. (Ormutumyran og Ormutuoset, samt Førsteleddet i navnet kommer helst av Ormutusjøen og Ormututjønna, s.d.). Sml. orre (‘orrfugl’, ‘orrhane’). Sisteleddet knall Venås 1987, 376. (s.d.) betyr ‘haug’, ‘ås’.

Ormutusjøen [årm`uttusjø:’n / Orrknollen [årr`knåll’n] Ås øst for örm` -] Innsjø vest for Isteren i Engerdal Gutulisjøen og Gutulivollen i Engerdal kommune, nordvest for Hogsetvollen. kommune, 815 moh. Til betydningen, se Til navnet, se Ormutua. ovenfor (knoll = knall).

Ormututjønna [årm`uttukjønna / Orrkollen [årr`kåll’n] Kolle, haug øst for örm` -] Tjern ved Ormutusjøen i Ørnhovda i Folldal kommune (nord for Engerdal kommune (ikke navngitt på Husum og Steinhaugen), ca. 875 moh. kartet, men se Venås 1987, 377). Til Til førsteleddet, se Orrknallen. navnet, se Ormutua. Orrleitet [årr`le:te] Tidligere gardsbruk Orregga [ò:r`egga] Egg (s.d.), jordrygg (nå seter) nordvest for Steivanglia i nord for sentrum (Brenneset ved Litl- Alvdal kommune, ved fylkesveg 29 mot Engeren) i Engerdal kommune, ca. Folldal. Til førsteleddet, se Orrknallen. 550 moh. Samme navn også i Trysil. Sisteleddet er vel dss. i Langleitet Førsteleddet er fuglenavnet orre, som i (Langleite), s.d. Orrknallen (s.d.). Orrmyra [årr`my:ra] Myr i Elgådalen i Orrhaugen [årr`hæugen] Haug, høyde Engerdal kommune, øst for Herbensen. (ca. 980 moh.) nord for Børsungsæter i Navnet er trolig brukt også andre steder Folldal kommune, sør for Heimskardet. i vårt distrikt, med ikke registrert på kart Også navn på høyde i Sør-Fron og Trysil ellers (nærmeste sted er i Åmot, nordøst (Orrhaugene). Se Orrknallen. for Rena). Til førsteleddet, se Orrknallen.

Orrhåmmåren [årr`håmmå:’r.n.] Orva [årv`a] (med Nordre og Søndre Ås, håmmår (s.d.) øst for Kvennvika Orva) (1) Elv i Røros kommune, med (Femunden) i Engerdal kommune, 756 utløp i Glåma (s.d.) ved Orvos. (2) moh. Til førsteleddet, se Orrknallen. Bekk, mindre elv (Nordre Orva) i Tolga kommune, med utløp i Hola (s.d.) Orrkletten [årr`klætt’n] (Store og i Holøydalen. (3) Bekk, mindre elv Vesle) Knaus, klett (s.d.) vest for (Søndre Orva) i Rendalen kommune,

301 JON OLAV RYEN O med utløp i Sølna (s.d.) vest for ut i Hola. Til betydningen av navnet, se Storlægda i samme kommune (sørvest Orva. for Gloføken). Også bekkenavn i Holtålen. Det er hevdet at navnet Orvøya [årv`øya] Større landområde kommer av gammelnorsk orf (‘orv’, ‘skaft ved utløpet av Orva (2, s.d.) i Hola i på ljå’) og sikter til det forholdsvis rette Holøydalen, Tolga kommune. Navnet elveløpet i enkelte partier. Men navnet er brukt om området på begge sider kan like gjerne henge sammen med av Hola. Tidligere også gardsnavn gammelnorsk ǫrr (‘snøgg’, ‘rask’). Orva i (Orvøyen). Sisteleddet øy (s.d.) betyr Røros vokser fort i flom, og tar ofte nye her ‘landområde ved vann’. Nordvest far (Gjelsvik 1936, 52). Sml. Ørvilla. for Orvas samløp med Hola ligger Orvøyvollen. Jfr. Eggen 1968 B, 546. Orvbergsfjellet [årv`bær.s.fjelle] Fjell vest for Glåmos og Kongens gruve i os Se Os. Røros kommune (øst for Røsjøen), 963 moh. Elva Orva (1, s.d.) har gitt fjellet Os [o:s] Kommune og tettsted øverst i navn. Til andreleddet, se berg. Nord-Østerdal, Hedmark fylke. Egen kommune fra 1926; del av Tolga-Os Orvdalen [årv`dä:’l.n.] Fjelldal i 1966-1976; igjen egen kommune fra Tolga kommune, øst og nordøst for 1977. Også brukt som (del av) gards- Elgspiggen. Elva Orva (2, s.d.) renner og etternavn (Os, Osflaten, Osgjelten, gjennom dalen. Oshaug, Osmoen, Ostrøen, Bakos, Bakosgjelten m.fl.). Navnet betyr Orvilla Se Ørvilla. ‘elveutløp’ el. ‘sted der elv renner ut av en innsjø’ (av norrønt óss). Her sikter Orvos [årv`o:s] Grend i Røros navnet til Vangrøftas utløp i Glåma kommune, nord for Bergstaden. Navnet sørvest for Os sentrum. Litt lenger øst er er sammensatt av elvenavnet Orva og Os det også et større elveos, der Nøra renner (s.d.). Orva renner ut i Glåma her. ut i Glåma. Os er mye brukt også som del av stedsnavn ellers i vårt distrikt, særlig i Orvsjøen [årv`sjø:’n] Innsjø i Røros nordøst (Glåmos, Røros, Orvos, Borgosen kommune, nordvest for Glåmos. Til m.fl.). Ordet kan flere steder ha formen førsteleddet, se Orva (1), som renner øs (n) (Narøset, Hongåøset, Os; Holøset, herfra. Tolga; Svenskøset, Engerdal).

Orvtjønna [årv`kjønna] (1) Tjern i Osa Se Nordre Osa. Orvdalen, Tolga kommune (nordøst for Elgspiggen). Herfra renner Nordre og Osdalen [o:s`dä:’l.n.] Dalføre og Søndre Orva. (2) Tjern i Holøydalen, naturreservat (opprettet 1989) i Rendalen Tolga kommune (ved Bekkely). Nordre kommune, ved elva Nordre Osas øvre løp Orva renner gjennom dette tjernet og og kilder. Myrområde med svært mange

302 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL O småtjern og vann, samt morener avsatt Ossortjønna [åss`å(r)kjønna] Tjern på tvers av isens bevegelsesretning under nord for Nedre Tallsjøen i Tolga siste istid. Hekkeområde for mange kommune, ved Milskiftet mot grensen våtmarksfugler (gluttsnipe, småspove, til Os. Navnet kommer antakelig av et grønnstilk, stokkand m.fl.). Førsteleddet gammelt mannsnavn som var svært betyr helst ‘elvemunning’, men det kan vanlig i Norge i middelalderen, ǫzurr òg ha sammenheng med v. ‘svulme opp’, (tilsv. svensk Assar?). Se NO, 755; jfr. ‘bruse’ (se Nordre Osa). Det heter også Venås 1987, 379. Osdalen langs Nordre Osas løp lenger sør i Rendalen og Åmot. Osteret [ost`re] Vik, sving i elva Glåma ved Kveberg i Alvdal kommune. Navnet Osdalssjøen [o:s`dä:l.sjø:’n] (Nordre kommer trolig av norrønt óstr, ‘halsgrop’ og Søre) Innsjø øst for Nordre Osa (NO, 475). Ordet kan ha blitt knyttet til i Rendalen kommune (vest for stedet som en jamføring mellom elvas Gråhøgda, ved grensen til Engerdal). Til noe trange, svingete passasje og et sted førsteleddet, se Osdalen. på kroppen som er trangt og danner en bøy (jfr. Barkald). Osteregga øst for Osdalssjøhøgda [o:s`dä:l.sjø:høgda] (1) elva og garden Ostermoen på vestsiden Fjell (Østre Osdalssjøhøgda, 894 moh. inneholder samme ordet. og Vestre Osdalssjøhøgda, 845 moh.) i Rendalen kommune, ved Osdalssjøen. Osthåmmåren [ost`håmmå:’r.n.] (2) Naturreservat sørøst for Osdalen Fjellhammer sør for Djupsjøen (på naturreservat i Rendalen kommune, sørsiden av Rådlausfjellet) i Røros opprettet 2002. Omfatter foruten fjellet kommune, 875 moh. Dette er antakelig Osdalssjøhøgda også bl.a. Nordre og et jamføringsnavn, ut fra likheten med Søre Osdalssjøen. Området er preget av en (rund) ost. Til sisteleddet, se håmmår. furuskog og granskog på næringsfattig berggrunn, med spor etter flere Osvåttåkletten [o:s´våttåklett’n] skogbranner; dessuten landskapsmerker (Våttåkletten) Fjellknaus, berg fra siste istid. Til førsteleddet i navnet, se (949 moh.) nord for Hørtdalen i Os Osdalen. Til sisteleddet, se hø (2). kommune. Førsteleddet er bygdenavnet Os (s.d.), antakelig for å skille denne fra Osdalssjøtjønna [o:s`dä:l.sjø:kjønna] andre kletter i Tolga. På Osvåttåkletten Tjern i Rendalen kommune, mellom ble det reist veter, dvs. tømmerstokker Søre og Nordre Osdalssjøen (s.d.). oppreist i pyramideform, som ble tent for å varsle om fiender. Sml. Våttån. Oslia [o:s´li:a] (1) Se Hørtdalen. (2) Sisteleddet er klett, s.d. Gard nordvest for sentrum og Os kirke i Os kommune. Garden ligger oppe i Oterbekken [o:t´erbekken] Bekk den sydvendte lia nord for Osmoen. Til i Rendalen kommune, med utløp i førsteleddet, se Os. Villa (s.d.) sørøst for Villdalssætra.

303 JON OLAV RYEN P Samme bekkenavnet fins også i Trysil Ottdammen [ött`dammen] Tjern, (Otterbekken). Førsteleddet er oter, kunstig dam i elva Otta (s.d.) i Rendalen rovdyr i mårfamilien. kommune, nordvest for Otnes.

Otersteinen [o:t´erste:n’n] (Otersten) Ottlaugkampen [ött`lòukampen] Fjell Stor stein ved fylkesvegen på østsiden av med to jevnstore topper (950 og 946 Storsjøen i Rendalen kommune, 5-6 km moh.) i Rendalen kommune, sørvest nord for Andrå (ved rasteplass). Dette for Otnes. Fjellet ligger sør for Ottdalen er en av de største frittstående steinene i og elva Otta (s.d.). Ottlauga er navnet landet. Sml. Oterbekken. på setra nordøst for fjellet. Andreleddet laug betyr kanskje ‘vask’; ‘badeplass’ Otjønna [o:´kjønna] Tjern øst for (setra ligger ved en sidebekk til Otta). Til Kvikneskogen i Tynset kommune, sisteleddet, se kamp. ved Magnilla (nord for Magnillfloan). Tjernet har en særpreget form og danner Ousten [ôst´’n] (Øver-Østen) Gard i bortimot en runding, noe som kan Dalsbygda, Os kommune. Ousten (egl. minne om bokstaven O (jfr. Atjønna og ‘Øst-stugguen’) er brukt som slektsnavn. Esskrokettjønna). Garden er et av brukene lengst mot øst i en samling av garder (Breen, s.d.). Jfr. Otnes [ött`nes] Tettsted i Rendalen også Ousta i Vingelen, Tolga kommune kommune, på vestsiden av Lomnessjøen. (denne garden ligger på østsiden i en Førsteleddet kommer av elvenavnet Otta klynge på 5-6 garder). (s.d.). Til andreleddet, se nes og Lomnes. Overloftet [å:v`er.l.åfte] Li, åsside på Otta [ött`ä] Elv i Rendalen kommune, vestsiden av Litlmolingdalen i Røros med utløp i Lomnessjøen. Navnet fins kommune, nordøst for Ruglsjøen (øst som elve- og stedsnavn også andre steder for Vola). Lenger nede i åssiden heter i landet (bl.a. Sel). Betydningen kan være det Midtloftet og Nerloftet. Navnet er et ‘den skremmende’, jfr. gammelnorsk jamføringsnavn med øverste etasje(r) i et ótti (‘redsel’, ‘otte’) el. ótta (‘skremme’). hus. Sml. Høgloftet. Navnet kunne da sikte til flomfare e.l. Men det fins òg en annen forklaring, Paddloken [padd`lo:ken] Tjern i som setter navnet i sammenheng med Flensmarka, Røros kommune, nordvest otte (‘grålysning’). Dette ordet henger for Rundtjønna. Ifølge navnet skal det igjen sammen med eldre indoeuropeiske finnes padder (amfibieart) her. Tjernet er ord med betydningen ‘stråle’, ‘lysning’ o.l. lite; se lok. Sml. Froskvika. Dermed kan elvenavnet beskrive fargen el. lysvirkningen til vannet i elva. Jfr. Pantslåtten Se slått. Blakka, Kvita, Grøna m.fl. Pauran [pô:r`än] Setertrakt i Tolga kommune, nord(øst) for Nedre

304 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL P Tallsjøen. Navnet (flert.) har samme for Nedre Tallsjøen (Pauran) i Tolga betydning som førsteleddet i Paureng kommune. (2) Seter ved Milskiftet (nord (s.d.). Kanskje er det den delvis sterke for Milskifttjønna) i Tolga kommune. vassføringen til Vangsbekken som har Setrene tilhører samme gard (Flaten), ført til navnet. Bekken graver som en oppkalt etter Per Flaten. Flatvollen er arbeidsmaur (arbeidspaur) i grusen på ellers vanlig seternavn i Os, Røros og sin veg forbi vollene (Nesset 2009, 183- Tolga. Til sisteleddet, se voll. 184). Per-Hansavollen [pe:rhans´avåll’n] Seter Paureng [pô:r`eng] (1) Gard i Tynset øst for Stor-Molinga i Røros kommune, kommune, nordøst for sentrum nord for Ol-bakkhøgda. Setra har navn (ved fylkesvegen, vest for Glåma ved etter en Per Hansa (dvs. Per Hansson; Åkerøya). (2, også kalt Paulenget) Gard sml. neste art.). Se ellers voll. vest for Glåma i Alvdal kommune, nord for sentrum (ved riksvegen, Persa [pe:r.s.´a] Gard i Galåen, Røros sørøst for Sten). Førsteleddet kommer kommune. Navnet er avledet av sannsynligvis av dial. paure, ‘streve’, mannsnavnet Per. Endelsen - sa er ‘arbeide sent og tidlig’. Til sisteleddet, patronym (avledning av fornavnet til se eng. Navnet kan òg komme av pøl, faren med endelsen - son), dvs. ‘sønn til ‘vasspytt’. Per’.

Pellementhaugen [pell`ementhòu’n] Ås Persbåvolvollen [pæ:r.s.´bå:vo:lvåll’n] vest for Hørttjønnan i Tolga kommune, Setervoll sørøst for Båvola (s.d.) i 807 moh. Pellement er dial. for ‘puss’, Vingelen i Tolga kommune (sørvest ‘spillopper’, ‘skøyerstreker’. for Storfloen). Til navnet, se ellers Persvollen. Pellevollen [pell`evåll’n] Seter (også kalt Haftorvollen) sørøst for Orvos i Perskampen [pæ:r.s.´kampen] Fjellknaus Røros kommune, på nordvestsiden av nord for garden Sandom i Nordre Enarsvola. Setra har navn etter en som Atndalen, Folldal kommune, 1055 moh. het Pelle (Per). Navnet går antakelig tilbake til Peder Erlandson Hjerkinn (ca. 1649-1739), Penggravvika [peng`gra:vi:ka] Vik som ryddet den første garden i Nordre nordvest i Rien, Røros kommune, Atndalen, trolig på Sandom (Streitlien ved Øyenvollen (sør for Øversjøen). 2001, 477). Til sisteleddet, se kamp. Bakgrunnen for navnet ukjent, men navnet må sikte til at det skal ha blitt Perskrokvollen [pæ:r.s.´kro:kvåll’n] gravd ned penger her en gang. Seter ved nordenden av Sætersjøen i Os kommune, nær grensen til Røros. Perflatvollen [pær.s.`fla:tvåll’n] (1, Perskroken er et gardsbruk i Dalsbygda. også kalt Paurvollen) Seter nordøst Navnet er antakelig etter brukeren Per

305 JON OLAV RYEN P Embretssen (d. 1905). Se Gjermundsen pigg [pigg] m Spiss fjelltopp. Sml. 1999, 261. Elgspiggen (Rendalen/Tolga), Raudsjøpiggen (Tolga), Falkpiggen (Os), Persvollen [pe:r.s.´våll’n / pæ:r.s.´-] (1) Simlepiggen (Sel) m.fl. Seter i Røros kommune, øst for Orvos (nordøst for Enarsvola). (2) Seter i pik [pi:k] m/f Spiss fjellknaus, fjelltopp Vingelen i Tolga kommune, nordvest for (men vanligvis mindre spiss enn Berghåmmåren (mot Lona). (3) Seter i pigg, s.d.); åstopp. Jfr. bl.a. Vigelpiken, Vingelen i Tolga kommune, nordøst for Gråhøgdpiken, Rundhaugpiken, Båvola. (4) Setervoll i Vingelen i Tolga Kokkpiken, Pikstenshøgda, Pikhaugen kommune, vest for Sjusjøåsen (mellom (Røros), Auspiken (Holtålen), Engsetvollen og Lona). En mann Abborpiken (Os), Høgpiken (Engerdal, som het Per, er opphav til navnet. Til Røros), Pikhetta, Pikuthøe, Piken sisteleddet, se voll. (Folldal), Pika (Stor-Elvdal). Se også flg. art. Peråsvollen [pe:r`å:svåll’n] (1) Gard nordøst for Bergstaden i Pikegga [pi:k`egga] (1) Ås nord for Røros kommune, nord for Stikkelen Håsjøen, øst for Tamneshøgda, i Røros (Djupsjølia). (2) Seter ved Bergstaden i kommune (765 moh.). (2) Ås, haug nord Røros kommune (Gjøssvika). Det heter for Larsgarden i Øversjødalen, Tolga Peråsdalen og Peråsbekken på østsiden kommune (806 moh.). Begge stedene av Harsjøen. Garden i Djupslia (1) har er åsen (egga) bratt, og rager godt i navn etter Peder (Per) Haas, bruker på terrenget. Se pik og egg. slutten av 1600-tallet. Antakelig er også de andre stedene oppkalt etter ham. Til Pikhetta [pi:k`hætta] Fjell på grensen sisteleddet, se voll. mellom Dovre og Folldal kommuner, nord for Grimsdalshytta, 1510 moh. Petter Olsa-tjønna [pitt´er Fjellet har en liten, men markant spiss o:l.s.´akjønna] Tjern nordvest for (se pik). Til sisteleddet, se Snøhetta. Korssjøen i Røros kommune (vest for Storrøtjønna). Navnet knytter seg til en Pikstenshøgda [pi:k`ste:nshøgda] Fjell i som het Petter Olsa (Petter Olesen). Røros kommune, vest for Rien, 951 moh. Førsteleddet er pik (s.d.). Mellomleddet Pettervollen [pitt´ervåll’n] (Petervollen) tilsvarer målføret her, hvor de sier sten (1) Seter sørøst for Vika i Røros om ‘stein’. Til sisteleddet, se hø (2). kommune (øst for Valsettjønna). (2, Petervollen) Seter sørøst for Stikkelen Piktjønna [pi:k`kjønna] (Piktjønne) i Røros kommune (Stikkilldalsvollan). (1) Tjern i Rødalen, Tynset kommune. Mannsnavnet Petter ligger til grunn for Pik (s.d.) betyr vanligvis ‘spiss fjelltopp’, navnet på begge setrene. Til sisteleddet, men det er ingen slik topp el. knaus se voll. i nærheten som kan forklare navnet

306 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL P her. Opphavet skal visstnok være at Tørrsommeren 1947 førte til at vannet en alvdøl som ble kalt Piken [pi:k´’n], minket sterkt. Tåtaftbekken (s.d.) har slo starr like ved tjernet (Venås 1987, sin kilde her. Navnet vitner om at en av 384). (2, Piktjønne) Tjern nord for pilegrimsrutene til Nidaros har gått forbi Skranglehaugan i Rondane, Dovre her el. et sted i nærheten. Sml. Nonshøe kommune. I Stor-Elvdal (Enden i Sollia) (nordøst for tjernet, på den andre siden finner vi Piktjørna. I de to siste tilfellene av fylkesvegen). Ikke omtalt hos Indrebø viser navnet til en spiss fjellknaus i 1924 el. navnfestet på kart. nærheten (i Stor-Elvdal kalt Pika). Pina [pi:n`a] Sund på nordsiden av Pikuthaugen [pi:k`othæugen] Håsjøen i Røros kommune. Navnet (Pikothaugen) (1) Høyde, fjellknaus kommer antakelig av at sundet er trangt, (1013 moh.) sør for Småbakkan i og vanskelig å passere med båt. Også Einunndalen, Folldal kommune brukt om lia nordvest for sundet. (nordvest for Meløya). (2, Pikothaugen) Haug (ca. 765 moh.) i Nordre Atndalen Pinsti [pins´ti] (med Pinstivollen) i Folldal kommune, (nord)øst for Gard i Røros kommune, sørøst for Rånåtjønne (nord for Sjogfonnbekken). Bergstaden (nordøst for Pinstitjønna). I (3, Pikothaugen) Haug (ca. 800 moh.) det lokale talemålet heter det pinsti om sør for Blæsterdalen og Jordtjønne i kirkehøytiden pinse. Jfr. svensk pingst, Folldal kommune (innenfor Frekmyr tysk Pfingsten. Dette er nok forklaringen naturreservat). Pikut betyr ‘spiss i enden’, på navnet, og ikke nødvendigvis jfr. pik ovenfor. den sammensatte formen ‘pinse-tid’. Garden var tidligere seter under Verket. Pikuthøtjønne [pi:k`othø:kjønne] Tjern Navnet skal ha blitt knyttet til stedet øst for Kvitdalen i Folldal kommune, fordi det var et mål å flytte hit rundt sørvest for Råtåsjøhø. Også kalt pinse, dvs. mai/juni. Jfr. det liknende Pikuttjønne. Navnet kommer av Pikuthøe gardsnavnet Påska (som imidlertid har (‘det spisse fjellet’, 1288 moh.) sør for en annen opprinnelse). Til sisteleddet i tjernet. Se ellers pik. Den nåværende Pinstivollen, se voll. offisielle kartformen Pikuthøtjørni er uheldig og uten rot i målføret, som har Pinstitjønna [pins´tikjønna] Tjern i -e i bestemt form ent. Røros kommune, sørøst for Bergstaden (ved Håelva, sørøst for Gjettjønna). Til Pikuttjønne Se Pikuthøtjønne. navnet, se Pinsti.

Pilegrimstjønne [pi:l`gri:mskjønne] Piprørtjønna [pi:p`rø:rkjønna] Tjern Tjern i Dovre kommune, rett sør for nord for Langen (Hitterdalen) i Røros Veslhjerkinnshøe, ved grensen til kommune. Piprør betegner en form Folldal. Tjernet er nå inntørket, men for myrgras (starr, dvs. planter av var et ganske stort tjern rundt 1940. slekten Carex), som vokser i el. ved

307 JON OLAV RYEN P tjernet. Tjernet ligger på ei myr. Se også Pondarvangen [pon`darvangen] Rørtjønna og Røyrpiptjønne. Setervang i Grimsdalen (sør for Storberget) i Dovre kommune. Her skal Planloken [pla:n`lo:ken] Tjern øst det etter folketradisjonen ha vært en for Sæter i Tufsingdalen (sørøst for gammel markedsplass hvor østerdøler Sætertjønna). Navnet sikter trolig til det og gudbrandsdøler møttes. I nyere flate terrenget her, i tillegg til jevn bunn i tid (siden 2001) er det holdt en årlig tjernet. Til sisteleddet, se lok. markedsdag på stedet. Navnet henger kanskje sammen med pund, i målføret Plassen [plass´’n] (1) Grend, tettsted i pond (eldre norsk vektenhet). Til Alvdal kommune, ved Folla nordvest sisteleddet, se vang. for sentrum. (2) Lokalt navn på Bergstaden (Røros, s.d.). Navnet i Alvdal Pottbekken [pått`bekken] Bekk i og Røros kommer egl. av Hytteplassen, Rendalen og Åmot kommuner, med stedet der smeltehytta stod. Også nedløp i Slemma (s.d.) sør for grensen gards- og slektsnavn (Folldal, Alvdal, mellom de samme kommunene Tynset). Plassen var vanlig navn på (Slemdalen, sørøst for Sjølisand). Navnet husmannsplasser. henger trolig sammen med putt, ‘pytt’, ‘dam’. Jfr. Putten. Plassje Sørsamisk navn på byen Røros (s.d.). Navnet er sørsamisk omforming Prahke Sørsamisk navn på Brekken av Plassen (2, s.d.). (s.d.) i Røros kommune. Prahke er trolig en sørsamisk omforming av det norske Pliktfogdvollen [plikt´fågdvåll’n] Seter navnet. i Røros kommune, sørøst for Vika ved Aursunden (ved Svensvollen, sørøst for Prekstolen [pre:k`sto:’l.n.] (1) Fjell Valsettjønna). Jfr. også Pliktfogdløkkja i Alvdal kommune, vest for Barkald (øst for Orvos i Røros). En pliktfogd og Tegningshøa (ved grensen mot var ansvarlig for bøndene som utførte Rendalen), 1454 moh. (2) Berg, knaus i pliktarbeid (i dette tilfellet ved Røros Rendalen kommune (nord for Atneosen, kobberverk). Til sisteleddet, se voll. vest for Neholmen), 619 moh. Formen på det bratte fjellet (knausen) kan begge Polsloken [påls´lo:ken] Lok (s.d.) i steder minne om en prekestol. Samme Flensmarka, Røros kommune, sørøst navnet finner vi i Midtre Gauldal. for Harrbekktjønna. Førsteleddet er pols (gammel norsk pardans, særlig Presten Se Trollkyrkja. kjent fra Rørostraktene). Navnet har trolig oppstått i forbindelse med dans Prestgardstjønna [prest`ga:r.s.kjønna] (dansetilstelning?) ved loken. Det ligger Tjern i Brydalen i Tynset kommune, et par buer like ved (Kjørarbua og nord for Finnstadsjøen. Navnet kommer Harrbekkbua). av at den gamle prestegarden i Tylldalen

308 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL P hadde fiskerett her. Også navn på tjern i Prysshøgda [pryss´høgda] Høyde, ås Sel. nord for Korssjøen i Røros kommune, 907 moh. Navnet kommer av Presthallbakktjønna slektsnavnet Prytz, vanlig på Røros (fra [prest`hallbakk’kjønna] Tjern vest for tysk; med betydningen ‘fra Preussen’ el. Asmaren i Hodalen i Tolga kommune. av stedsnavnet Prützen, se Veka 2000, Navnet viser til en bakke med helling 323). Til sisteleddet, se hø (2). (skråning). Det er ikke kjent om noen prest har hatt forbindelse med tjernet Puletjønnan [pu:l`kjønnän] Tjern i el. området her (f.eks. fiskerett), Engerdal kommune, nordvest for Isteren. men navnet kan ha oppstått etter Navnet er etter en informant til K. Venås en hendelse med en prest i denne (Venås 1987, 388), men ikke navngitt bakken. Noen informanter vil heller si på kartet. Den konkrete bakgrunnen for Bresthallbakktjønna om dette tjernet. navnet (‘ha samleie’) er ukjent. Kanskje I så fall kommer førsteleddet av breste er det et skjemtende navn, basert på et (‘kant i terrenget’). Denne varianten kan ordspill med Pulltjønna (s.d.), som ligger ha oppstått senere, som en forklaring på i samme området. navnet etter at den konkrete hendelsen var glemt. pull [pull] m Pytt, vanndam; kulp. Kan òg brukes om søkk i terrenget (Pullen på Prestliknausen [prest`li:knæus’n] vestsiden av Atnsjøen, Stor-Elvdal). Jfr. Fjellknaus nordøst for Kåsa i Tolga dipil, lok, Putten m.fl. kommune, 1020 moh. Navnet kommer av garden Prestlien nede ved Hola Pulltjønna [pull`kjønna] (Øvre og sørvest for knausen. Opprinnelig Nedre (?)) Tjern i Engerdal kommune, var dette trolig slåttebruk under vest for Isteren (Sømåkvolvet). Navnet prestegarden i Tynset (Eggen 1968 B, kommer av dial. pulle el. pulre, ‘boble’, 507). ‘strømme fram’ (jfr. også pull ovenfor). Vanligvis skrevet og omtalt i ent., men Prussu [pruss`u] (Prussubekken) noen bruker navnet om minst to tjern Bekk i Røros kommune, med utløp i her (sml. Østertjønna). Røa (s.d.), øst for Røsjøen (nordvest for Orvos). Navnet er ført opp av O. Rygh i Pulslokan [puls´lo:kän] Flere små tjern NE, 183 som Prussa, men uten tolkning. nordøst for Kvennvika (Femunden) i Det er ikke funnet andre steder i landet. Os kommune, på vestsiden av veien til Det mest nærliggende er å gjette på at Nålodden (nord for Orrhåmmåren). dette er et lydhermende ord, kanskje Det er uvisst hva navnet kommer av. Det med bakgrunn i v. pruste, ‘puste kraftig ligger flere mindre tjern her; det er også og støtvis’. Dette kan sikte til lyden fra usikkert hvor mange av disse som har bekken under visse forhold, f.eks. i dette navnet. Til sisteleddet, se lok. vårløsningen.

309 JON OLAV RYEN P Pundarvangen Se Pondarvangen. seg (jfr. Prussu). Dernest kan gardene ha fått navn etter bekken. Den første Punnibakken [punn`ibakken] Gard forklaringen er likevel rimeligst. i Tufsingdalen, Os kommune, nord for Flenas samløp med Siksjøåa. putt Se Putten. Navnet kommer av dial. punni, ‘under’, ‘oppunder’. Garden ligger nedenfor de Puttbekken [putt`bekken] Bekk i Røros andre gardene i Bakkengrenda. kommune. Renner fra Putten (s.d.) ut i Glåma (s.d.) sør for Rien. Samme Purktjønnmyra [pur*k`kjønnmy:ra] bekkenavnet fins i Trysil og Nord-Fron. Myrområde nordøst for Lomnes og Jfr. Pottbekken. Lomnessætra i Rendalen kommune. Det ligger flere mindre tjern her, men ingen Putten [putt´’n] Lite tjern, lok (s.d.) nord av dem er navngitt på kartet. Navnet på for Sølendet i Røros kommune, øst for myra tilsier at et av tjernene her har hett Stenvollvollen og Nyvollen. Putt betyr Purktjønna. Til navnet (av purke, ‘ho- ‘dam’, ‘lite tjern’. Også gardsnavn (Røros, gris’), sml. Jyltingsvola og Galten. Sel).

Pusskonnhøan puss`kånnhø:än] Pælene [pæ:`la] Åser mellom Villa Fjellknauser nordvest for Storperhøa og Nordre Osa i Rendalen kommune (nordøst for Ossætra) i Einunndalen i (sørøst for Villdalssætra), høyeste topp Folldal kommune, ca. 1170 og 1200 moh. 765 moh. Navnegrunnlaget er uvisst. Til navnet, se Pusskorntjønne og hø. Pålsolavollen [på:ls´o:lavåll’n] Seter, voll Pusskorntjønne [puss`kånnkjønne] (s.d.) nordøst for Øver Tallsjøen i Tolga Tjern nord for Børsungsæter, øst for kommune, øst for Olafloen. Første delen Nonshøe, i Folldal kommune (på av navnet er mannsnavnet Påls-Ola, dvs. grensen til Dovre). Pusskonn er dial. Ola Pålson el. Paulson (evt. tilhørende for ‘testikkel’. Tjernet er nærmest Pålsslekten). sirkelrundt. Pålsvollen [på:ls´våll’n] (1) Seter i Tolga Pustbakken [pust`bakken] Garder i kommune, mot grensen til Os, mellom Røros kommune, sørvest for Glåmos Milskiftet og Langen (Buhaugen). (2) (sør for Slettmoen). Gardene ligger ved Seter i Tolga kommune, nord for Erlia ferdselsvegen på vestsiden av Glåma. (Klettan, ved Bergjevollen). (3) Seter i Her var det godt å ta seg en hvil - en Os kommune, øst for Nordre Hanksjøen pust i bakken. Forbi gardene renner i Dalsbygda. Setrene har navn etter en Pustbekken, antakelig oppkalt etter som het Pål (Paul). Også seternavn i gardene. Det kan òg tenkes at bekken Holtålen. Til sisteleddet, se voll. først har fått navn, men av en annen grunn: at den ”puster”, dvs. gir lyd fra

310 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL Q Påltjønne [på:l´kjønne] Tjern i Folldal kommune (øst for Mosengenget og kommune, nord for Fallet (vest for Mosengvollen). Til førsteleddet, se rabb. Lomtjønnshaugen og fylkesvegen). Til Det er ellers flere stedsnavn med rabb i førsteleddet i navnet, se forrige art. navnet sør og sørvest for dette området (Langrabben, Solskinnsrabben, Rabban). Pålvollen [på:l´våll’n] Setervoll i Røros kommune, ved Bergstaden (Gjøssvika). Rabbtjønna [räbb`kjønna] (1) Til førsteleddet i navnet, se Pålsvollen. Tjern i Tolga kommune, nord for Til sisteleddet, se voll. Storsjøen i Hodalen (ved Rabban). (2) Tjern i Rendalen kommune, øst for Påska [påsjk`a] Gard nord(vest) Renåvangen. Til navnet, se rabb. for Rismosjøen i Hådalen i Røros kommune (øst for Høgpiken). Opphavet Rabbåstjønnan [räbb`å:skjønnän] To til gardsnavnet er det nederlandske tjern øst for sentrum i Tolga kommune, slektsnavnet Paasche, som kom til Røros ved Bjøreggan. Rabbåsen ligger sørvest på slutten av 1600-tallet. Sml. Pinsti. for tjernene, på den andre siden av fylkesvegen. Til førsteleddet, se rabb. Qvintushøgda [kvint´ushøgda] Høyde (911 moh.) nordvest for Olavsgruva Ragnhildflye Se Råtåsjøen. i Røros kommune. Navnet viser til gruva Christianus Qvintus (‘Kristian Ragnhildvollen [rangn`hillvåll’n] den femte’), som tilhører samme feltet Gardsbruk (se voll) i Røros kommune, (Østgruvefeltet) som Storwartz. nord for Rismosjøen (ved Påska). Ei som het Ragnhild, har gitt garden navn. Raarhkovejaevrie Sørsamisk navn på Jfr. Brynhildsvollen vedr. de usedvanlig Fjellsjøen (s.d.) i Tjerråfjella i Røros mange kvinnenavn på garder og setrer i kommune. Raarhkovejaevrie betyr Røros. ‘sjøen der en skiller reinen’ (Raarhkoe el. raarhkove: ‘reinskilling’, ‘skifting’). Ragnvaldstjønna [rangn`valskjønna] Tjern nordvest for Granberget rabb [rabb / räbb] m Steinet, skrinn (grenda) i Engerdal kommune, nord jordrygg; høydedrag uten vegetasjon. for Granbergtjønna. Navnet skal være Vanlig både som enkeltnavn (Rabben, etter den første bureiseren i Granberget, Rabban) og i ulike sammensetninger, Ragnvald Åsgård. f.eks. Tørrabbslåtten (Røros), Storrabben (bl.a. Folldal), Grårabben (Tolga), Rakstvegskardet [rakst`veiska:le] Skard Vardrabben (bl.a. Os), Grindolarabben (s.d.) nordøst for Drevsjø i Engerdal (Røros). Jfr. rande, ry, skrabb, tæl m.fl. kommune (nord for Storkjølen, vest for Vola). Navnet forteller at det har gått Rabblia [räbb`li:a] Li, åsside (sør) - krøttersti el. annet dyretråkk her (av vest for Vangrøftdalen i Dalsbygda, Os rekster: ‘veglei der dyr ferdes’).

311 JON OLAV RYEN R Rambergssjøen [ramm`er.s.ø:’n] Innsjø Rangkløvhammaren i Røros kommune, i samme vassdrag [rang`klô:vhämmär.n.] som Håsjøen og Håelva, sørøst for (Rangkløvhammeren) (1) Bratt Bergstaden. De to første leddene i navnet fjellhammer, stup på vestsiden av er sammensatt av fuglenavnet ramn Storsjøen i Rendalen kommune (sørøst (ravn) og berg (s.d.). Ramberget (943 for Lia gard). (2) Naturreservat ved (1) moh.) ligger like ved sjøen, på sør(vest)- ovenfor i Rendalen kommune, opprettet siden, med Rambergsfjellet (994 moh.) i 1993. Området har et rikt plante- og litt lenger mot sørvest. dyreliv. Den stedvis stupbratte bergveggen har uvanlig gode vekstvilkår. Her finnes Rambergstjønna [ramm`er.s.kjønna] bl.a. blåbærgranskog, småbregnegranskog (med Litlrambergstjønna) Tjern sør for og høgstaudegranskog; tysbast, marisko, Rambergssjøen (s.d.) i Røros kommune, bjønnbrodd og fjellfrøstjerne. Blant sørøst for Rambergsfjellet. vanlige fuglearter i området er bokfink, løvsanger, ravn og jerpe. Navnet er Ramstindan [ramms´tinnän] Fjell (1334 sammensatt av rang (‘vrang’, ‘vrien’), moh.) sørøst i Rondane (nasjonalpark), kløv og håmmår (s.d.). Det er vanskelig Ringebu kommune, nordvest for å avgjøre hva mellomleddet kløv sikter Muen. Til førsteleddet i navnet, se Store til (1. ‘todelt bør’, dvs. hestekløv? 2. Ramshøgda. Sisteleddet er tind, ‘spiss, ‘bergsprekk’? 3. ‘klauv’ på klauvdyr?). høy fjelltopp’. Navnet sikter i alle fall til vrient og bratt terreng. rande [rand`e] m Smal jordrygg; rygg el. høyde i terrenget. Jfr. Randen, Rankvika [rank`vi:ka] Vik i Vesleranden (Rondane, Sel), Randan, Femundselva, sør for Snerta, i Engerdal Einunndalsranden, Høgranden, kommune. Førsteleddet er helst subst. Randabekken (Folldal) m.fl. Også rank, ‘lang stav’, ‘solid kjepp’. (del av) gards- og etternavn (Randen, Randmæl). Se også Heimfolkranden. Rankviktjønna [rank`vi:k’kjønna] Tjern i Engerdal kommune, like sør for Randivangen [rand`ivangen] Seter Rankvika (s.d.). På enkelte kart også kalt sør for Fatfjellet i Folldal kommune Kroktjønna. (Fatfjellsætran). Ei (budeie?) som het Randi, har gitt setra navn. Sml. ellers Rapmere Fjell i Holtålen kommune, Jovangen vedr. sisteleddet vang (s.d.) i 1012 moh., nordvest for Riasten. Det seternavn i Folldal. sørsamiske ordet rapmere (ræpmere) betyr ‘røver’ el. ‘rømling’. Det inngår Randivollan [rand`ivållan] Setervoller i flere stedsnavn lenger nord i det nordøst for Orvos, Røros kommune (nord sørsamiske området, bl.a. Hattfjelldal for Enarsvola). Vollene har navn etter ei (Rapmeretjahke). ved navn Randi. Til sisteleddet, se voll.

312 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL R Rasmusvollen [rass´musvåll’n] (1) Seter antakelig av rød lav på steinen i fjellet i Tolga kommune, nord for Erlia og (Venås 1987, 390). I andre fjellnavn kan Bjørkkletten (Hørddalen, ved Movollen). navnet sikte til myrmalm som farger (2) Seter i Røros kommune, øst for fjellet (berget) rødaktig el. til solas Bergstaden (Stikkilldalsvollan, sør for virkning på fjellet. Jfr. Rødfjellet. Til Stikkelen). (3) Seter i Røros kommune, andreleddet, se berg. ved nordvestre enden av Aursunden (øst for Naustervollen). Også seternavn Raudfjellet [rô:`fjelle] (med Nørdre i Tydal. Setrene er oppkalt etter en ved og Søndre) (1) Fjell øst for Flenkjølen navn Rasmus. Til sisteleddet, se voll. i Rendalen kommune, 1010 moh. (2, Nørdre og Søndre Raudfjellet) Ås øst for Ratet [ra:t´e] Myrområde i Hodalen, Nordre Osa i Rendalen kommune, ved Tolga kommune (vest for Tangmoen og grensen mot Åmot og Trysil, 865 og 864 Luråa). Navnet kommer av rat (‘avfall’, moh. (3) Ås nord for Bellingmo i Alvdal ‘skrap’, fra gammelnorsk hrati). kommune, ved grensen til Tynset, 988 moh. Til navnet, se Raudbergstjønne. Jfr. Ratevja [ra:t`øvja] Vik i Unsetåa også Rødfjellet. nord for Unset, Rendalen kommune. Førsteleddet er dss. i Ratet, s.d. Til Raudhamran [ræu`hamrän] sisteleddet, se øvje. Fjellknauser (ca. 1385 moh.) i Rondane (nasjonalpark) i Dovre kommune, Ratvollen [ra:t`våll’n] Gardsbruk i sørvest for Haverdalen. Til førsteleddet, Rugldalen i Røros kommune, vest se Raudbergstjønne. Se ellers håmmår. for Ruglsjøen. Her bodde dikteren Johan Falkberget (se Falkberget). Til Raudhåmmårtjønna førsteleddet, se Ratet. Se ellers voll. [ræu`håmmårkjønna / rô:`-] (Raudhåmmårtjørna) (1) Tjern i Røros Rauberget [ræu`bærje] Berg (s.d.) kommune, sør for Djupsjøen (sørvest sør for Djupsjøen i Røros kommune, for Harsjøen). Raudhåmmåren (977 nordvest for Klettan, 860 moh. Til moh.) ligger nordøst for tjernet. (2, førsteleddet, se Raudbergstjønne. Navnet Raudhåmmårtjørna) Tjern i Tynset fins også i Nord-Fron og Sel. kommune, sørvest for Magnillfossen og Tunna. Tjernet ligger like ved Raudbergskardet [ræu`ber.s.ka:le] Raudhåmmåren (912 moh.). Fargenavnet Fjellskar i Folldal kommune, vest for kommer her av kis i berggrunnen. Einståkåhøe. Til navnet, se neste art. og Til fargenavnet raud, se ellers skard. Raudbergstjønne. Til andreleddet, se håmmår. Raudbergstjønne [ræu`ber.s.kjønne] Tjern i Folldal kommune, sør for Raudkletten [rô:`klætt’n] Ås (1079 Einståkåhøe. Fargenavnet kommer her moh.) sør for Grimsbu i Folldal

313 JON OLAV RYEN R kommune, (sør)øst for Døltjønnsætra. Raud(sjø)tjønna [rô:`sjø:kjønna] Tjern Samme navn også i Stor-Elvdal. Til sørøst for Raudsjøen i Tolga kommune fargenavnet raud (rød) i fjellnavn, se (ikke navngitt på kartet, men hos Venås Rødfjellet. Til sisteleddet, se klett. 1987, 391). Til navnet, se Raudsjøen.

Raudkollen [rô:`kåll’n] (1) Ås (883 Raudsjøåa [rô:`sjø:å:a] Elv i Tolga moh.) vest for Nordre Osa i Rendalen kommune, med utløp i Speka (s.d.) kommune (nedenfor Gamleskarven). sørvest for Raudsjøpiggen. Første del av (2) Ås (ca. 835 moh.) sørvest for navnet kommer av Raudsjøen (s.d.), hvor Otnes i Rendalen kommune (sørøst elva har sitt utspring. Til sisteleddet, se å. for Ottlaugkampen). Til fargenavnet raud (rød) i fjellnavn, se Rødfjellet. Til Raudtjønnan [rø:`kjønnän] Tjern nord sisteleddet, se kolle. for Siksjøen i Os kommune, nordøst for Holla. Uttalen tyder på at navnet Raudsjødalen [rô:`sjø:dä:’l.n.] Fjelldal i neppe kommer av fargen på vannet, men Tolga kommune, langs elva Raudsjøåa vest av fiskeslaget røye, lokalt kalt røe (jfr. for Raudsjøpiggen. Til første del av navnet, Venås 1987, 391). Sml. Rødtjønnan og se Raudsjøen. I Raudsjødalen ble Norges Røtjønna. Flere kjentfolk sier imidlertid første meieri drevet i årene 1856-1858. Rotjønnan (s.d.) om disse tjernene. Navnet kan være feilskrevet. Raudsjøen [rô:`sjø:’n] (med Vesle Raudsjøen) Mindre innsjø i Tolga Raudvola [ræu`vo:la / rô:`- (Rendalen)] kommune, vest for Holøydalen. Sjøen (1) Ås (757 moh.) nord for Håsjøen, har trolig fått fargenavnet raud (rød) vest for Fjølburøsten, i Røros kommune. pga. jordsmonnet. (2) Fjell, ås (822 moh.) sør for Grøna (Nysæterkjølen) i Rendalen kommune. Raudsjøhøa [rô:`sjø:hø:a] Fjell øst for Til fargenavnet raud (rød) i fjellnavn, se Raudsjøen i Tolga kommune, 1222 moh. Rødfjellet. Til sisteleddet, se vol. Se også Til navnet, se Raudsjøen og hø. Rødvola.

Raudsjøpiggen [rô:`sjø:piggen] Fjell Rauhåmmåren [ræu`håmmå:’r.n.] sørvest for Raudsjøen i Tolga kommune, (1) Fjellhammer (977 moh.) i Røros 1306 moh. Til navnet, se Raudsjøen og kommune, vest for Harsjøen. (2) pigg. Fjellhammer (ca. 805 moh.) i Røros kommune, øst for Røragen (på Raudsjøtangen [rô:`sjø:tangen] (med vestsiden av Gjetberget). Førsteleddet Østre Raudsjøtangen) Fjell(rygg) på er fargen raud, her skrevet rau (‘rød’). vest- og østsiden av Raudsjødalen i Tolga Til sisteleddet, se håmmår. Sml. også kommune (Raudsjøtangen, 1132 moh.; Rødfjellet. Østre Raudsjøtangen, 1214 moh.). Til navnet, se Raudsjøen og tange.

314 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL R Rauloken [ræu`lo:ken] Lite tjern, lok må være samme mannen (Streitlien 2000, (s.d.) ved Sevatdalen i Røros kommune 337). Reinhof-navnet festet seg siden ved (på østsiden av Korssjøvegen, øst for garden, som altså heller ”burde” ha hett Skytterheimen). Fargenavnet raud, her Reinhardt. Reinhardt er tysk mannsnavn. skrevet rau (‘rød’), kommer trolig av at Garden er også kalt Røroshaugen, trolig det er myrmalm i området. fordi gruvearbeidere fra Røros har bodd her. Raustenen [ræu`ste:n’n] Større stein nordøst for Storhittersjøen i Røros Reinsfjelltjønna [re:n`fjellkjønna] kommune, ca. 500 m sør for Øvre Tjern nordvest for Hanestad og Aresttjønna. Førsteleddet er fargenavnet Grøttingbratten i Rendalen kommune. raud, ‘rød’. Jfr. Raustenbekken (ved Heggly, Tjernet har navn etter Reinsfjellet(1090 Tufsingdalen i Os), Raustensbekken (øst moh.) lenger nordvest. Navnet sikter til for Bergstaden, Røros), Rødstenbekken gode trakter for reinsdyr. (sør for Sætersjøen i Os, samt nordøst for Moan i Tynset), Rødstenen (Rognes, Reinslia [reins´li:a / rens.´l.i:a / Midtre Gauldal). Fargen kan komme rengns`le:a (eldre)] Li, åsside i Folldal av jernmalm i vannet el. (ved steiner i kommune, ved grensen til Alvdal, tørrere terreng) rødfarget lav. Sml. også mellom Grimsbu og Haustdalen. Her Rødfjellet. gikk taubanen fra de gamle gruvene ved Folldal sentrum til Alvdal. Ut Ravaldslettfjellet [ravv`als.l.ettfjelle] fra gammel uttale kan sisteleddet Fjell nord for Gjersjøen i Tolga opprinnelig ha vært led (‘veglei’, ‘farveg’), kommune, 1188 moh. Jfr. Ravallbekken, om terreng og trekkrute for reinsdyr. som renner øst for fjellet (offisielt skrevet Andre vil oppfatte sisteleddet som lia. med to l’er, til forskjell fra fjellnavnet). Førsteleddet er uansett dyrenavnet rein, Fjellet består av flere jevnstore, flate på målføret i Nedre Folldal og Alvdal topper. Jfr. Sletthøa i nordøst. Navnet [re:n]. Eldre folk sier også [rengn]. skal være etter en mann som ble kalt Ravall’n (av ravle, ‘arbeide snøgt og Reinslitjønnan [rens.´l.i:kjønnän] Tjern slurvet’). Han var kjent for å være en øst for Grimsbu i Folldal kommune, mot driftig og tiltaksom kar (oppnavnet var Haustdalen. Se Reinslia. nok brukt i godmodig mening). Reinstjønna [re:ns`kjønna] Tjern i Reinhof [rein´håff] (Røroshaugen) Gard Rødalen, Tynset kommune, sørøst for i Folldal kommune, mellom sentrum Veslboren. Tjernet ligger i gode trakter og Krokhaug (vest for Bihaugen). Johan for rein og reinsjakt. Se også Stor- Fredrik Reinhardt var berglege og kirurg Reinstjørna og Litl-Reinstjørna. ved Folldal Verk fra 1773. En berglege som visstnok het Johan Kristian Reinhof, reit [re:t] (ret) f Åkerlapp, åkerstripe; er også nevnt i enkelte kilder, men dette jordstykke; langstrakt rydning i skog

315 JON OLAV RYEN R el. ved elv (av gammelnorsk reitr). Jfr. jfr. Rhinen i Tyskland). Helst er vel den Reiten, Reittrøa m.fl. (Tylldalen, Tynset), første forklaringen rett. J.B. Bull forteller at Retøyan (Yset, Tynset), Retvollen (Røros; traktene rundt Nordre og Søndre Rensjøen Holtålen) m.fl. og slektsnavnene Reiten, har vært “aldeles ypperlige Rensdyrtrakter” Redtrøen. Sml. flg. art. fra gammelt av. Sjøene kan ha fått navn etter reinen, og deretter har navnet etter Reitan [re:t`an] Stasjon og gard sørøst hvert blitt overført på elvene Rena og for Ålen sentrum i Holtålen kommune, Renåa og hele dalføret. Jfr. NE, 188; Bull nord for Gaula. Navnet er flert. av reit 1916, 120; Venås 1987, 394; NSL, 361. (s.d.). Herfra hadde dikteren Anders I Edda (bl.a. Reginsmål, Atlekvida og Reitan (1826-1872) og språkgranskeren Grimnesmål) er ei elv ved navn Rín nevnt Jørgen Reitan (1871-1944) navnet sitt. flere ganger. Se også Renåa. Navnet Reitan fins også mange andre steder i Trøndelag. Rendalen [renn`dä:’l.n.] Kommune og sidedal til Østerdalen i Hedmark fylke; Reittjønna [re:t`kjønna] Tjern i regnes i mange sammenhenger med til Aumdalen, Tynset kommune, vest for Nord-Østerdal. Kommunen ble dannet Framistuvangen. Tjernet har tilhørt ved sammenslåing av Ytre Rendal garden Reiten i Tylldalen. Også navn på og Øvre Rendal kommuner i 1965. tjern i Midtre Gauldal (Rettjønnan). Til Også navn på dalføre i Holtålen. Til førsteleddet, se reit. førsteleddet, se Rena.

Reivtjønne [reiv`kjønne] Tjern i Nordre Rendalssølen Se Sølen (2). Atndalen (sør for Gammelgarden) i Folldal kommune. Til navnet, se Renholtmyra [re:n`hål*tmy:ra] Revtjønna. Myrområde vest for Langvika og Grubbvolltjønna ved Rien, Røros Rena [re:n´a] (1) Elv i Rendalen og Åmot kommune. Navnet er sammensatt av ren kommuner, med utløp i Glåma (s.d.). Elva (‘reinsdyr’) og holt (‘liten skog’). Stedet dannes ved sammenløpet av Unsetåa og ligger i gammelt sørsamisk område, jfr. Tysla, og renner gjennom Lomnessjøen og navnet Finnkneppen nordvest for myra. Storsjøen i Rendalen og videre sørover til utløpet i Glåma ved Rena tettsted i Åmot. Renhåmmårdalen (2) Tettsted og sentrum i Åmot kommune, [re:n`håmmår.d.a:’l.n.] Mindre dal ved samløpet mellom elvene Rena og nord for Aursunden (Brekkfjorden) i Glåma (se ovenfor). Også elvenavn i Røros kommune, vest for Mortenslia. Holtålen (Litjrena, Storrena). Navnet kan Førsteleddet er ren (‘reinsdyr’). Vi skulle henge sammen med reinsdyr el. rein i vente å finne navnet Renhåmmåren i betydningen ‘åkerkant’. Elvenavnet har òg området, men det er ikke avmerket på (Nystu 1947, 13-15) blitt tolket som ‘elva kartet (se ellers håmmår). I sørvest ligger som renner seint’ (av stammen ri-, ‘flyte’; Revhåmmårdalen (s.d.).

316 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL R Rennebu [renn`bu: / -`buan] Kommune området, som ligger på begge sider av i Sør-Trøndelag fylke, nord for Oppdal. fylkesvegen. Myrene ligger i tradisjonelt I 1966 ble Innset sokn innlemmet i område for tamrein (ren: dial. for kommunen fra daværende Kvikne ‘rein’, ‘reinsdyr’). Jfr. også Rensmyra kommune. Førsteleddet i navnet kan (Dalsbygda i Os, samt flere steder i henge sammen med det gammelnorske Trysil). ordet rann (‘hus’), i betydningen ‘husklynge’. Navnet kunne da bety Renstrøa [re:ns´trø:a] Haug, kolle ‘bygda med husklyngene’ (NSL, 361). sørvest for Rien i Røros kommune (nord Tolkningen er imidlertid usikker. Til for Stuggulia / Haugavollen). Til navnet, sisteleddet, se Grimsbu. se Renstrømyra.

Renseldalen [rensj´’lda:’l.n.] Mindre Renstrømyra [re:ns´trø:my:ra] dal, bekkedal i Holøydalen i Tolga Myrområde i Røros kommune, øst kommune (sør for Skogøydalen, for Svartvika (Feragen). Navnet på sørvest for Jordfloen). Nede ved Hola myra vitner om tamreindrift (renstrø: skal det tidligere ha vært et slåtteng ‘innhegning for rein’). kalt Renslan. Uttalen tyder ikke uten videre på sammenheng med rensel Renåa [re:n`å:a] (1) Elv i Rendalen (‘ferdsel’, ‘tråkk’; ‘verk’), men noen annen kommune, med utløp i Mistra (s.d.) forklaring er vanskelig å gi. nordøst for Åkrestrømmen (nord for Renåvangen). (2) Bekk, mindre elv i Rensfjellet [re:ns´fjelle] Fjellparti, ås Rendalen kommune, med utløp i Flena (ca. 950 moh.) vest for Litl-Innsjøen i (s.d.) sørøst for Åkrestrømmen. Til Kvikne i Tynset kommune (sørøst for navnet, se Rena og å. Taraldshøa). Navnet vitner om at dette er gode trakter for reinsdyr (på målføret: Renåfjellet [re:n`å:fjelle] Fjell øst for ren). På østsiden av fjellet renner Åkrestrømmen i Rendalen kommune, Rensbekken. Lenger nord ligger Stor- og 1028 moh. Til navnet, se Renåa (1), som Litl-Reinstjørna (s.d.; med inkonsekvent renner øst for fjellet. skrivemåte for førsteleddet). Renåmyrtjønna [re:n`å:my:rkjønna] Rensjøen [re:n`sjø:’n] (Nordre og Tjern sørvest for Renåvangen i Rendalen Søndre). Innsjø i Rendalen kommune, kommune. Tjernet ligger på Renåmyra, øst for Storsjøen og Flena. Til som har gitt det navn. Renåa (s.d.) førsteleddet, se Rena. Også navn på renner et par km øst for myra og tjernet. innsjø i Holtålen (samt Selbu). Renåskarven [re:n`å:skärven] Fjell vest Rensmyran [re:ns´my:rän] Myrområde for Renåvangen i Rendalen kommune, lengst sør i Os kommune, nordøst for 962 moh. Til navnet, se Renåa. Kvennlia. Elva Kvenna renner gjennom

317 JON OLAV RYEN R Renåtjønnan [re:n`å:kjønnän] Tjern Retvollen [re:t`våll’n] Setervoll nordvest nordvest for Nordre Rensjøen i Rendalen for Aursunden i Røros kommune, øst kommune. I likhet med Renåmyrtjønna for Litlmolinga og Svenskvollen. Også (s.d.) ligger tjernene i et myrområde, seternavn i Holtålen. Navnet kommer og er derfor delvis blitt kalt det samme. antakelig av reit (s.d.), ‘åkerlapp’, Navnet kommer av Renåa (2). Sml. ‘jordstripe’. Venås 1987, 395. Reva [re:v`a] Innsjø (vassdrag) ved Reppan [repp`än] Utmarksområde i svenskegrensen i Røros kommune, Tolga kommune, sør for Brennvollan nord for Rogen. Navnet (f) tyder på at og Humla (Håmmåla), nær grensen til sjøen betraktes som vassdrag el. elv, da Os (sørøst for Gravåsen). Repp betyr elvenavn nesten alltid er hunkjønnsord; vanligvis ‘grend’, ‘strøk av ei bygd’, men innsjønavn oftest hankjønnsord. må her ha sidebetydningen ‘remse av Like nordvest for Reva ligger den litt jordstykke, skogstrekning’ e.l. høyereliggende Revsjøen (s.d.). Det er dyrenavnet rev som ligger til grunn for Repskårdalen [re:p`skå:r.d.a:’l.n. / begge navnene (NE, 191). -skò:r.-] (Repskørdalen) Dalføre nordøst for Børstusjøen og Stenvola i Tynset Revgardsegga [re:v`ga:r.s.egga] Haug, kommune (sørlig sidedal til Tunndalen, egg (s.d.) i Sømådalen (ved sentrum, vest parallelldal til Jonasdalen). Andreleddet for fylkesvegen) i Engerdal kommune, skår (‘skar’, ‘kløft’) må vel sikte til det ca. 700 moh. Her har det vært revgard, trange dalføret. Dalen er smal, med bratte dvs. skur for oppdrett av rever. bergsider og mye stor stein. Førsteleddet rep (‘reip’, ‘tau’) har neppe med kjøring Revhibakka [re:v`hi:bakka] Skråning med hest å gjøre, da det er svært ulendt nordøst for grenda Granberget i og lite fremkommelig her. Derimot Engerdal kommune, vest for Gråhøgda fortelles det at en eneboer (sørsame?) (sørøst for Flåtjønnan). Terrenget og skal ha holdt til i dalen. Han livnærte seg navnet tilsier at dette er tilholdssted for ved å lage tau, belter o.l. av skinn. rever (med revehi).

ret Se reit. Revhibakken [re:v`hi:bakken] Bakke sørøst for Tamneset ved Aursunden i Retbakkhøgda [re:t`bakkhøgda] Høyde, Røros kommune (sørøst for Langmyran, ås nord for Aursunden (Sakrisvollen), vest for Tamnesvola). Samme navnet fins øst for Børsetsetra, ca. 865 moh. Det òg i Trysil (nord for Flermoen); trolig heter Retlia (ifølge kartet Reitlia) lenger også andre steder lokalt. Se ellers forrige ned mot Aursunden, øst for Sakrisvollen art. og Lisbetvollen. Navnet kommer trolig av reit (s.d.), ‘åkerlapp’, ‘jordstripe’. Til Revhiegga [ræ:v`hi:egga] Egg (s.d.) sisteleddet, se hø (2). i Tolga kommune, vest for Hodalen

318 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL R (øst for Kolletvola, nordøst for Sollerkongen stod på Buhøgda, mens Gammelrabben). Navnet fins minst fire Ola stod på Stor-Svuku. Ingen av steder i Trysil, og er nok ellers også brukt dem greide å nå fram til den andre, så andre steder uten at det er kartfestet. Til steinene havnet i Femunden. De ble til navnet, se Revhibakka. slutt til Grålodden, Munkfoten (s.d.) og Munkfotskjæra. Revhihaugen [re:v`hi:hæu’n] Haug, forhøyning nord for Aursunden Revlingkletten [rev`lingklætt’n] Fjell (Tørresvollen) i Røros kommune (1154 moh.) nordøst for Elgå i Engerdal (vest for Børsetsetra). Til navnet, se kommune. Elva Revlinga (s.d.) har Revhibakka. Navnet Revhihaugen er sine kilder nord og sør for kletten. Til svært vanlig også ellers (bl.a. Trysil), sisteleddet, se klett. noen steder trolig også uten at det er registrert på kart. Revlinglokane [rev`linglo:kan] Flere (7-8) mindre tjern i Engerdal kommune, Revhåmmårdalen sørøst for Revlingkletten. Navnet er [re:v`håmmår.d.a:’l.n.] Mindre dal sammensatt av Revlinga og lok (s.d.). Det nord for Aursunden i Røros kommune største av tjernene kalles også Klettloken (nordøst for Brynhildsvollen, øst (s.d.). for Markgravhaugen). Navnet er sammensatt av dyrenavnet rev og Revlingsjøane [rev`lingsjø:an] To håmmår (s.d.). Jfr. Renhåmmårdalen litt sjøer i Engerdal kommune, vest for lenger mot nordøst. Revlingkletten. Navnet kommer av Revlinga (s.d.). Revlinga [rev`linga] Elv i Engerdal kommune, med utløp i Femunden (s.d.) Revmyrtjønna [re:v`my:rkjønna] Tjern nord for Elgå. Navnet kommer trolig i Engerdal kommune, sørøst for Kvilten av gammelnorsk refill (‘revle’, ‘remse’, (sørvest for Tollåsen). Tjernet ligger ‘stripe’), jfr. v. rivle (‘bli flekkvist bart ved ei myr der det ifølge navnet gjerne for snø’). Dette kan vise til at elva lager holder til rever. flekker (revler) av bar mark i ellers snødekt område, el. til flekker på selve Revrumpa [re:v`rompa] Slette sørvest elva. Elvenavnet finnes i flere stedsnavn for Bekkosen ved Aursunden i Røros på østsiden av Femunden (Revlingodden, kommune, nordøst for Tjønnberget. Revlingsjøane, Revlingkletten m.fl.). Stedet ligger ved nordenden av ei myr. Sagnet sier at det i traktene ved Stor- Navnet er kartfestet, men lite brukt, selv Svuku bodde en fredløs mann ved blant lokalkjente. Bakgrunnen for navnet navn Ola Revlingen. Han skal ha levd er trolig en hendelse med en rev. noenlunde samtidig med Sollerkongen (se Solra). En gang stod de på hvert Revsgrenhaugen [røfs`grenhæugen] sitt fjell og kastet stein på hverandre. (1) Sandhaug i Mjovassdalen i Folldal

319 JON OLAV RYEN R kommune, midveis mellom Øvre og Ria [ri:´a] Elv i Røros kommune, nå Nedre Mjovassdalssætre (på østsiden vanligvis kalt Storelva. Renner fra av Mjovassbekken, like sør for innsjøen Riasten i Holtålen og ut i Tverrbekken). (2) Sandhaug øst for Rien (s.d.). Elvenavnet kan komme av fylkesveg 27 ved Blæsterdalen i Folldal et gammelt germansk ord for ‘elv’ (jfr. kommune, nordøst for Fisketjønne. engelsk river, latin rivus). En annen (3, ikke avmerket på kart) Sandhaug mulighet er at navnet henger sammen nord for Stodsbukvølvet i Folldal med gammelnorsk ríða (‘svinge’, ‘dreie’; kommune, langs turiststien som går om svinget elveløp?). Ei av elvene i Edda fra Stadsbuøyen til Breisjøen (like sør (Grimnesmål) heter Rid. Sml. NE, 191- for Klettbekken). Navnet kommer 192; NSL, 362-363. av dial. røfsgren, ‘revehi’. Sml. også Revgrenranden (Dovre). Riasten [ri:`ast’n] Innsjø i Holtålen kommune, ved grensen til Røros og Revsjøen [re:v`sjø:’n] (1) Innsjø (tjern) Tydal. Til førsteleddet, se Ria. Sisteleddet nordvest for Galåen og Storfjellsjøen i er det samme som i Roasten, s.d. Røros kommune (mot grensen til Os). (2) Innsjø i Femundsmarka, Røros Ridalen [ri:´da:’l.n.] Dalføre lengst kommune, nord for Røavassdraget nord i Røros kommune, fra nordvestre (nær svenskegrensen, sørvest for enden av Rien til grensen mot Holtålen Skjebrofjellet). Sml. også Reva. Navnet og Tydal. Slektsnavnet Ridal stammer kommer av rovdyret rev. herfra. Til førsteleddet, se Ria.

Revtjønna [re:v`kjønna] Tjern i Rien [ri:´’n] Innsjø i Røros kommune, Aumdalen, Tynset kommune. Navnet nord for Brekken. Til navnet, se Ria. kommer av reiv (‘fiskeline med kroker’); ikke dyrenavnet rev (jfr. uttalen). Også Rihkedgåetietjahke Sørsamisk navn navn på tjern i Rennebu. Sml. Reivtjønne på Knuglan (s.d.) i Røros kommune. (Folldal). Rihkedgåetietjahke kan oversettes med ‘fjellet der brunstreinen holder til’. Jfr. Revtjørna [ræ:v`kjønna] Tjern i neste art. Rødalen, Tynset kommune. Uttalen viser at det er snakk om dyrenavnet rev. Rundt Rihkedtjahke Sørsamisk navn på tjernet er det sandhauger, noe som gjør Storhøgda (1056 moh.) mellom Rien og dette til et bra sted å fange rever (Venås Viglsjøen i Røros kommune, ved grensen 1987, 396). Den offisielle skrivemåten på mot Tydal. Det sørsamiske navnet betyr dette navnet og det foregående viser at ‘brunstfjellet’ (rihkedh: ‘parre seg’, ‘gå i tjønn og tjørn brukes noe om hverandre brunst’, om hannrein; tjahke: ‘fjell’). Jfr. i stedsnavn i vårt distrikt (tjørn likevel Storhøgda (2). helst nord i Tynset kommune; ellers tjønn).

320 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL R Rihåen [ri:´hå:’n] Tjern, elveutvidelse Risbakken [ri:s`bakken] Grend i (av Glåma) sør for Rien (s.d.) i Røros Engerdal kommune, nordøst for kommune. Nord for Rihåen ligger Engerdalssætra. Også gardsnavn. Navnet Rihåvollen. Til sisteleddet, se hå. er ellers kjent fra Nord-Fron og Ringebu. Til førsteleddet, se ris. Ringebu [ring`bu:] Kommune i Gudbrandsdalen, Oppland fylke. Risbekkfjellet [ri:s`bekkfjelle] Fjell på Førsteleddet er muligens et folkenavn, grensen mellom Rendalen og Tynset ringar (som i Ringerike). Til sisteleddet kommuner, 1005 moh., sørøst for bu (her om ‘bygd’), se Grimsbu. Tylldalen og Kommeren. Vest for fjellet renner Risbekken, som har gitt det navn. Riosen [ri:´o:s’n] Elveos i sørenden av Til førsteleddet, se ris. Rien (s.d.) i Røros kommune. Her renner Glåma ut fra Rien før den fortsetter Risbekktjønna [ri:s`bekk’kjønna] Tjern gjennom Rihåen på sin veg sørover mot øst for Isteren i Engerdal kommune, Aursunden. Til sisteleddet, se Os. mellom Bjørnfjorden og Femunden. Til førsteleddet, se ris. Risbekken renner Ripan [ri:p`an / -än] Område nordvest herfra. Tjernet ligger ved Søndre for Tylldalskjølen i Tynset kommune, Bjørnberget, sørøst for Risbekkåsen. nordøst for grenda Auma. Opprettet som naturreservat i 1976. Stort breelvdelta Risbekkåsen [ri:s`bekkå:s’n] Ås, høyde med dødisgroper, strandvoller, terrasser øst for Isteren i Engerdal kommune m.v. fra siste istid. Navnet kommer (mellom Bjørnfjorden og Femunden), trolig av rip el. ripe (‘kant’, ‘rand’; ‘rift’), ca. 760 moh. Risbekken renner på og sikter til skuringsstripene i terrenget østsiden av åsen og har gitt den navn. Til etter bresjøen som lå her. førsteleddet, se ris.

Riptjønna [ri:p`kjønna] Tjern nordvest Risgnollen [ri:s`gnåll’n] Fjellknaus, ås for Tylldalskjølen i Tynset kommune, øst (967 moh.) (sør)vest for Heggeriset i for Auma (Ripan). Til navnet, se Ripan. Engerdal kommune. Til førsteleddet, se ris. Sisteleddet gnoll (s.d., ‘kolle’, ‘ås’) ris [ri:s] n (Område med) kjerr, kratt, finnes i flere stedsnavn i dette området kvist (fra norrønt hrís). Vanlig som del (Storgnollen, Gnollsætra m.fl.). av stedsnavn, helst i lavere fjellterreng. Sml. Heggeriset, Svukuriset, Risbakken, Riskletten [ri:s`klætt’n] Fjellknaus Risgnollen (Engerdal), Storriset, vest for Røragen i Røros kommune, øst Vondriset, Vestre Korsbergriset (Alvdal), for Brattlifjellet (976 moh.). Navnet er Risåsan (Os), Rismoen (Folldal, Røros) sammensatt av ris og klett (s.d.), dvs. m.fl. ‘fjellknausen der det vokser kjerr’.

321 JON OLAV RYEN R Riskneppen [ri:s`knæppen] Haug, ås Risodden [ri:s`ådd’n] Odde (s.d.) i i Røros kommune, 882 moh., vest for Femunden i Os kommune (Tjønnan, Rien. Til førsteleddet, se ris. Knepp (= vest for Korneset). Til førsteleddet, se ris. knipp, s.d.) betyr ‘fjellknaus’, ‘berg’; ‘bratt bakke’. Ristjønnan [ri:s`kjønnän] (1) Tjern øst for Nordre Osa i Rendalen kommune Riskåsa [ri:s`kå:sa] Høyde (1026 moh.) (sørøst for Ryensjøen, mot grensen vest for Korssjøen, på grensen mellom til Trysil). (2) Tjern nordøst for Elgå i Os og Røros kommuner. Førsteleddet Engerdal kommune, ved Revlinga (sør er ris (s.d.); sisteleddet kås (s.d.), altså for Svukuriset). Begge steder refererer ‘frodig eng med kjerr’. Navnet passer navnet til ett større samt flere mindre dårlig på et fjell el. høyde, og er trolig tjern. Også navn på tjern (Ristjønna) i blitt feilplassert på kartet. Navnet Oppdal, Midtre Gauldal og Tydal. Til sikter helst til et område nedenfor førsteleddet, se ris. høydedraget. Litt lenger sør ligger Riskåshøgda (1010 moh.). Risåsen [ri:s`å:s’n] (Risåsan) (1) Ås i Engerdal kommune, nord for Søre Elvdal Rismoen [ri:s`mo:’n] (1) Gard ved (vest for Buhøgda), ca. 930 moh. (2) Ås i sentrum i Folldal kommune, nede ved Engerdal kommune, øst for Galten, 906 Folla. (2) Mo, slette på nordsiden av moh. (3, Risåsan) Høydedrag sørøst for Rismosjøen ved Bergstaden i Røros Sætersjøen i Os kommune, 836 moh. kommune. Navnet er sammensatt av Også navn på ås i Trysil. Til førsteleddet, ris (s.d.) og mo (s.d.). I Folldal også se ris. slektsnavn. På sletta ved Rismoen i Folldal var det vanlig at en brøt ris til Riva [ri:v`a] Elv i Tylldalen, Tynset krøttera i vårknipa (Streitlien 2000, 626). kommune, med utløp i Tysla (s.d.). Navnet henger antakelig sammen Rismosjøen [ri:s`mo:sjø:’n] Innsjø i med v. rive (‘spjære’, ‘flenge’) og subst. Røros kommune, sørøst for Bergstaden. revne (‘kløft’). Elva renner gjennom Egl. en utvidelse av Håelva. Navnet bratt terreng. Av elvenavnet kommer kommer av Rismoen, s.d. Rismotjønna Rivvangberget, Rivdalen m.fl. Til sagnet ligger på nordsiden av sjøen, ved Fremre om trollkona som fisket i Riva, se Dalstjønna. Abelvola. Se også flg. art.

Rismotjønna Se Rismosjøen. Rivbogen [ri:v`bo:gen] Slette ved elva Riva nord for Rivvangberget i Tylldalen, Rismyrloken [ri:s`my:r.l.o:ken] Tjern Tynset kommune. Sisteleddet bog betyr (lok, s.d.) sørøst for Sætersjøen i Os ‘bøy’, ‘krok’. Elva svinger fra sørlig til kommune, sør for Risåsan. Førsteleddet (sør)vestlig retning her. Sml. Orkelbogen. er ris (s.d.), dvs. ‘kjerr’, ‘kratt’. Tjernet ligger på ei myr.

322 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL R Rivdalen [ri:v`dä:’l.n.] Dalføre etter elva Rogndalen [rångn`dä:’l.n.] Dal i Rivas (s.d.) øvre løp øst for Tylldalen, Engerdal kommune, midtveis mellom Tynset kommune. Fjellgutusjøen og Valdalen (mellom Gutua og Orrknallen). Se Rognåsen. Rivtjønna Se Søndre Rivtjønna og Nordre Rivdalstjønna. Rognhaugen [rångn`hæugen] Høyde (ca. 980 moh.) nord for ro [ro:] f Krok, hjørne; dalbotn (av Krokhaug i Folldal kommune (mellom gammelnorsk ró). Inngår som del av Kakelldalsvegen og Nordre Geitryggen flere terrengnavn, f.eks. Finnroa (bl.a. gruve). Til navnet, se Rognåsen. Os), Søteroa (Rendalen), Hovderoa, Roskarven (Engerdal), Storhaugroa, Rognrusta [rångn`rusta] (Rognrøsta) Styggroa (Tolga), Roan, Bratthøroa (1) Li vest for Djupsjøen i Elgådalen (Os), Baggeroe, Gororoe (Folldal). I i Engerdal kommune (sørøst for fjellområder kan ordet i noen av disse Litlberget). (2, Rognrøsta) Li nordøst stedsnavnene ha tilnærmet samme for Sorken i Engerdal kommune betydning som botn (se Styggebotn). (vest for Sorkvola). (3, Rognrøsta) Li, skogsområde øst for Langen gjestegård Roasten [ro:`ast’n] (Øvre og Nedre) (nord for Synnervika) i Røros kommune. Innsjø øst for Femunden, på grensen Rognruste er kjent fra Dovre (gardsnavn) mellom Engerdal og Røros kommuner. og Sel. Til førsteleddet, se Rognåsen; til Elva Røa renner fra sjøen Rogen på sisteleddet, røst. svenskegrensen gjennom Roasten. Mellom disse to sjønavnene og Rognåsen [rångn`å:s’n] Ås (ca. 820 elvenavnet Røa må det være en språklig moh.) i Røros kommune, Galådalen sammenheng, men betydningen av både (sør for Skitligtjønna). Navnet òg kjent førsteleddet Ro- (Rø-) og sisteleddet fra Åmot (seter) og Trysil. Treslaget -asten er ukjent. Førsteleddet kan rogn (Sorbus aucuparia) fins forholdsvis komme av en gammel germansk sjelden i registrerte stedsnavn i vårt ordtstamme med betydningen ‘krok’, distrikt, og da helst i øst (Engerdal og ‘vrå’, men dette er høyst usikkert. Røros). På gammelnorsk het rogn reynir Opphavet til navnene kan være svensk. (trolig beslektet med fargenavnet raud). I Innsjøen Riasten (s.d.) har samme folkemedisinen ble rogn brukt bl.a. mot endelse. Jfr. Ria. Se NSL, 365; Venås gikt. Også mye brukt materiale til å lage 1987, 398-400. ski av.

Rogen [ro:g´’n] Innsjø i Engerdal og Rogshåen [roks´hå:’n] Tjern, hå (s.d.) Røros kommuner, på svenskegrensen. Se ved Rogen, på grensen mellom Røros forrige art. og Engerdal kommuner. Håen har navn etter sjøen Rogen, s.d.

323 JON OLAV RYEN R Rogsvola [roks´vo:la] Fjell (937 Rompa [romp`a] (1) Lite tjern nordvest moh.) i Engerdal kommune, ved for Buvika i Engerdal kommune, øst svenskegrensen. Førsteleddet har ukjent for Langsjøen og fylkesveg 26, nær betydning (henger kanskje sammen med grensen til Tolga (Ryfloen). (2) Del av sjøen Rogen på svensk side; jfr. Roasten). myrområde øst for Langsjøen i Tolga Sisteleddet er vol, s.d. kommune, om lag 2 km nord for (1) ovenfor. Også gardsnavn (Nord-Fron) Rokampen [ro:´kampen] Fjellknaus, og navn på vik (Sør-Fron). Navnet er et kamp (s.d.) vest for Isteren (nordvest jamføringsnavn med rumpe, ‘ende’, ‘hale’. for Svalsjøen) i Engerdal kommune, 868 moh. Førsteleddet ro (s.d.) sikter Romsdalssætra [roms´da:l.s.’sæ:tra] her trolig til dalbotnene på nord- og Seter i Einunndalen i Folldal kommune, sørøstsiden av fjellet. nordøst for Stugulia. Her, langt unna bebyggelsen i Folldal, var det fastboende Rokka Se Rokktjønnan. i lengre tid på første del av 1800-tallet, kanskje også på 1700-tallet. Navnet Rokktjønnan [rokk`kjønnän] Tjern skriver seg fra gruvearbeider Ole Oleson i Tynset kommune, Tylldalen (øst Romsdal (1722-1792) og hans slekt (se for Rivvangberget). Bekken (elva) Streitlien 2000, 424). Rokka renner herfra ut i Tysla. Navnet kommer helst av gammelnorsk rjóða (‘gi Rondane [rånd`än / -`an / rond`-] rødfarge’) el. nynorsk rokka (‘jernrust’). (Rondan) (1) Fjellområde mellom Se Venås 1987, 401. Gudbrandsdalen og Østerdalen, høyeste topp Rondslottet (2178 moh.). (2) Rokstadbutjønna [råkk`stabukjønna] Nasjonalpark i Stor-Elvdal, Ringebu, Tjern i Rendalen kommune, øst Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Dovre og for Nordre Osa, ved Bjørbekkåsen. Folldal kommuner. Landets første Navnet skal komme av at en mann nasjonalpark (1962), utvidet i 2003. som het Rokstad, satte opp ei bu Omfatter nå grovt regnet området (tømmerkoie, el. kanskje fiskebu?) her. fra fylkesveg 27 over Venabygdsfjellet Gardsnavnet Rokstad el. Rogstad er i sørøst til Grimsdalen og Folldal i ikke fra Østerdalen, men kjent fra bl.a. nord. Området har store iserosjoner og (jfr. Venås 1987, 402). andre merker etter siste istid. Betydelig villreinstamme; stort antall dyregraver rom [romm] n Småbruk, plass, og andre spor etter villreinfangst. hjem; gammel bosettingsplass. Jfr. Navnet kan etter tradisjonell mening Findalsrommet (Tolga), Knutsola- komme av gammelnorsk rǫnd (‘rand’, rommet, Lundrommet, Vollrommet, ‘stripe’), som kanskje opprinnelig var Revrommet (Os), Nyrommet navnet på det langsmale Rondvatnet (Folldal), Ol-Persarommet (Alvdal), (NSL, 368). Men det er mer sannsynlig Nilsmøllerrommet (Røros) m.fl. at fjellnavnet kommer av det gamle

324 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL R ordet for galte el. hanngris, rånå er ellers navn på ås (fjell) i Sør-Fron (Streitlien 1980, 22-24), jfr. norrønt og Oppdal, samt seternavn i Ringebu. runi, moderne norsk råne. Sett I tillegg kommer antakelig flere lokale fra deler av Gudbrandsdalen kan navn som ikke er angitt på kart. Jfr. også Rondane minne om ryggen på en gris gardsnavnet Rundhaugen i Holtålen og (jamføringsnavn). Denne teorien støttes Sel. Navnet (2-4) sikter til haugens el. av navneformen til bekken som renner kollens runde form. gjennom nordre deler av Rondane og ut i Atna, Rånåbekken (s.d.). En variant Rondslottet [rånn`s.l.åtte] Fjell sørvest av denne tolkningen er å se navnet for Langglupdalen i Rondane, Folldal på bakgrunn av norrønt rani, som kommune, 2178 moh. Rondanes betyr ‘tryne’, ‘snute’ (på gris). I. Aasens høyeste topp. Til første del av navnet, se ordbok har oppslagsordet Rane med Rondane. Navnet på selve fjellet, med denne betydningen, i tillegg til “Pynt, slottet som endelse, er et forholdsvis nytt spids, fremragende Klippe” (Aasen navn (“turistnavn”). 1873). Se også Mortensson-Egnund 1920, 55. Rondvassbu [rånn`vassbu] Turisthytte i Rondane, Sel kommune, ved sørenden Rondhalsen [rånn`hasj’n] Smal fjellrygg av Rondvatnet. Til navnet, se Rondane (høyeste punkt ca. 1650 moh.) vest for og Rondvatnet. Til sisteleddet, se Rondvatnet i Rondane, Sel kommune. Grimsbu (1). Til førsteleddet, se Rondane. Hals er et jamføringsnavn, som uttrykker likhet Rondvasshøgde [rånn`vasshøgde] med legemsdelen hals (om smalt parti, Fjell øst for Rondvatnet (nord for rygg e.l. i terrenget). Se også Nehalsen, Illmanndalen) i Rondane, Sel kommune, Tegninghalsen. 1923 moh. Til navnet, se Rondane og Rondvatnet. Sisteleddet er hø, s.d. Rondhaugen [rånn`hæugen / ronn`-] (Rundhaugen) (1) Fjell Rondvatnet [rånn`vatne] Innsjø nordvest for Bråkdalen i Rondane, i Rondane, Sel kommune, vest for Sel kommune, 1576 moh. Til Vinjeronden og Storronden. Til navnet, førsteleddet her, se Rondane. (2) se Rondane. Liten haug ved Storoddtjønne i Nordre Atndalen, Folldal kommune Ropartjønna [ro:p`arkjønna] (Søndre (nordvest for Elvebakken), ca. 720 og Nordre) Tjern øst for Tylldalen moh. (3, Rundhaugen) Haug nord(øst) i Tynset kommune, ved grensen til for Narsjøen i Os kommune, sør Rendalen (sørøst for Kommeren). for Musholhøgda, 892 moh. (4, Navnet skal komme av at ei jente Rundhaugen) Haug, kolle sørvest for druknet det nyfødte barnet sitt i et av Bellingmo i Alvdal kommune (nordøst tjernene. Senere ble det påstått at det for Urdlivola), ca. 885 moh. Rundhaugen ble hørt barnerop herfra (Streitlien

325 JON OLAV RYEN R 1978, 36). I Midtre Gauldal fins også Rubbjota [rubb`jo:ta] Setervoll i Ropartjønna. Engerdal kommune, sørvest for sentrum (nordvest for Messeltkampen). Rosenøytjønne [ro:s`’nøykjønne] Tjern Førsteleddet sikter til det som blir i Nordre Atndalen i Folldal kommune, igjen av ljåslått, helst på ujevn mark sørvest for Gravmobakken. Ei ku som (grasstubb). Til sisteleddet, se gjot. het Rosenøy, skal ha gått ned her. Tjernet er svært lite, og ligger på ei myr. Rud Se Røden.

Rossbekken [råss`bekken] Bekk i Rugelråen [rugg`’lrå:’n] Bergkløft, Rendalen kommune, øst for Jutulhogget. elvegjel i Øvre Ålen i Holtålen Renner ned Tyslia i et tjern (ikke kommune. Kløfta strekker seg fra navngitt på kartet) nord for Brekka. Nesvolden i sør til Engan i nord langs Navnet kommer av norrønt hross, ‘hest’; løpet til elva Rugla (s.d.). Nede i juvet ‘merr’. Sml. Hestfjellet, Merratjønne, fins rester av tre husmannsplasser. Den Øykjetjønne m.fl., noe som viser at mest kjente av dem er Salomeråen, mange former for dyrenavnet ‘hest’ har som har navn etter Salome Raaen. Hun festet seg i våre stedsnavn. bodde her fra 1790-årene til sin død i 1848. Sisteleddet i navnet er råe (m), Rotbotntjønna [ro:t`bått’nkjønna] Tjern dial. for ‘gjel’, ‘juv’. sør for Drevsjø i Engerdal kommune, ved Vurrusjøen. Navnet skal antakelig Rugla [rugg´la] Elv i Røros og Holtålen vise til røtter på bunnen av tjernet. kommuner. Renner nordover fra Ruglsjøen med utløp i Gaula (s.d.) Rotjønnan [ro:´kjønnän / ro:`-] (1) nordvest for Reitan stasjon. Navnet Tjern nord for Tufsingdalen (øst for henger muligens sammen med v. rugle Siksjølia) i Os kommune. (2, også kalt (‘vakle’; ‘gå ruggende av sted’) og adj. Raudtjønnan) Tjern nord for Siksjøen ruglet (‘ujevn’). Dette kan sikte til det (nordøst for Holla) i Os kommune. “ruglete” landskapet i elveløpets øverste Navnet kan komme av subst. ro i del, hvor elva renner langsomt, med betydningen ‘krå’, ‘krok’, hvis det ikke er store svinger. Se NE, 200; NSL, 371. Jfr. v. ro som ligger til grunn. Navnet kan i så også Viglåa. fall sikte til bruk av båt på tjernene. Rugldalen [ræu`eda:’l.n. / rugg`’l-] Rovpe Ås, høyde (875 moh.) i Holtålen (Rugeldalen) Dalføre i Holtålen kommune, nord for Riasten. Det og Røros kommuner, nordvest for sørsamiske navnet betyr ‘lang ås’ el. ‘lav Glåmos (sidedal til Gauldalen). Her haug’, som gjerne er bevokst med ris, går vannskillet mellom tilførselselvene einer o.l. (Bergsland/Magga 1993, 240). til Gaula og Glåma; høyeste punkt på fylkesveg 30 og Rørosbanen (670 moh.). Rugldalen er brukt som gardsnavn,

326 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL R Rugeldal som slektsnavn. Navnet Engerdal kommune, vest for Hylleråsen kommer av elva Rugla (s.d.). og Engeren, 994 moh. Også kjent bl.a. fra Dovre, Oppdal, Midtre Gauldal og Ruglsjøen [ræu`esjø:’n / rugg`’l-] Innsjø Holtålen. Fjell med dette navnet har i Røros kommune, nordvest for Glåmos. avrundede former, og ligger gjerne fritt Herfra renner Rugla (s.d.). Også gards- til. De markerer ofte (kommune)grenser. og slektsnavn. Til sisteleddet, se hø.

Rundflotjønna [runn`flo:kjønna] Tjern Rundhåen [runn`hå:’n] (1) Hå (s.d.) sørvest for Forollsjøen i Os kommune. i Engerdal kommune, Grøtådalen Tjernet er lite og rundt, og ligger på (sørvest for Vonsjøen). (2) Hå (s.d.) i Rundfloen. Jfr. floe. Alvdal kommune, nord for Breisjøen (Nordsjøen). Begge stedene har håen Rundhaugen Se Rondhaugen. (tjernet) en forholdsvis rund form.

Rundhaugtjønna [runn`hæukjønna] Rundhåmmåren [runn`håmmå:’r.n.] Tjern øst for Røsjøen (ved Oscars sjakt) Rundaktig fjellknaus (ca. 835 moh.) i Røros kommune, nordvest for Orvos. sørøst for Sandneset ved Aursunden, Navnet kommer vel av Rundhaugpiken Røros kommune. Knausen ligger inntil (925 moh.) nordvest for tjernet. En el. utgjør en del av Svarthåmmåren (4, kunne ha ventet at tjernet da skulle hett d.s.). Til sisteleddet, se håmmår. Rundhaugpiktjønna, men det kan hende at haugen tidligere het Rundhaugen, Rundhåtjønna [runn`hå:kjønna] Tjern i og siden fått leddet pik (‘spiss’) lagt til i Engerdal kommune, Grøtådalen. Tjernet navnet. Haugen er rund og bratt. ligger like nord for Rundhåen (1, s.d.), og har navn etter denne. Rundhøgda [runn`høgda] (Rundhøa, Rundhøe) (1) Fjell nordøst for Rundjotskarven [runn`jo:tskarven] Fjell Rugldalen i Røros kommune, på grensen i Engerdal kommune, 995 moh., vest til Holtålen, 938 moh. (2, Rundhøa) Fjell for Kvisleflået. Navnet er sammensatt av nordvest for Gjersjøen i Tolga kommune, adj. rund + subst. jot (se gjot) + subst. på grensen til Tynset, 1204 moh. (3) skarv (s.d.), dvs. ‘fjellet ved den runde Fjell i Engerdal kommune, nordøst for grassletta’. Fjellgutusjøen (sør for Sushøgda), 1120 moh. (4) Fjell nordvest for Tjurudalen i Rundknausen [runn`knô:s’n] Ås (904 Os kommune, ved grensen til Holtålen, moh.) i Grimsbu i Folldal kommune, øst 986 moh. (5, Rundhøa) Fjell i Tynset for Krokmoen og Rykroken. Det ligger kommune, sør for Gløtdalen, 1321 moh. flere åser (knauser) på rekke og rad i (6, Rundhøa) Fjell nord for Einunndalen nord-sør-retning i området; denne er den (sørvest for Vesl-Marsjøen) i Folldal nordligste, med en avrundet, jevn form. kommune, 1421 moh. (7, Rundhøa) Ås i

327 JON OLAV RYEN R Rundmyrloken [runn`my:r.l.o:ken] Rupflågån [ru:p`flågån] Ås, fjellrygg Mindre tjern (lok, s.d.) sørøst for Elgå i (1225 moh.) sør for Blåkollen i Rondane Engerdal kommune (øst for Heggrøsta, (Sør-Fron kommune). Ifølge navnet kan nordøst for Dalsmyra). Tjernet ligger i det være god forekomst av rype her (jfr. utkanten av ei myr som ikke er spesielt neste art.). Sisteleddet flågå betyr ‘vidt rund ifølge kartet. Selve tjernet kan fjellområde’; ‘fjellterrasse’. derimot oppfattes som rundaktig. Førsteleddet beskriver derfor trolig Rupholet [ru:p`hole] Søkk sørvest for tjernet, og ikke myra (dvs. ‘Rund- Grimsmoen i Folldal kommune, øst myrloken’, ikke ‘Rundmyr-loken’). for Mjovassdalsvegen ved Brattbakken. Navnet sikter til forekomst av rype (dial. Rundsteinhøa [runn`ste:nhø:a] Fjell rupe). Til sisteleddet, se hol II. (1392 moh.) sør for Dølbekksætran i Alvdal kommune, sørvest for Ruphuskampen [ru:p`hu:skampen] Øykjekletten. Navnet skal trolig Fjell(hammer) i Einunndalen i Folldal oppfattes som Rund-Steinhøa (se kommune, ca. 1440 moh., sør for Steinhøa), og ikke Rundstein-høa. Fjellet Marsjøen. Fjellet er egl. en del av har en forholdsvis rund form (sett fra Finnshøa (s.d.). Ruphusbekken renner nord). Til sisteleddet, se hø. herfra og ned i Einunna. Lenger nede i Einunndalen finner vi samme Rundtjønna [runn`kjønna] bekkenavnet, samt Ryphusdalen (nord (Rundtjørna, Rundtjønne) Vanlig navn for Digerkampen). Ryphusbekken heter på forholdsvis runde, sirkelformede det også nord for Fatfjellet, samt nord tjern, bl.a. i Os (4), Engerdal (2), Folldal for Småbakkan. Ruphus var kvilebuer og Alvdal. Navnet ser ikke ut til å høve til bruk ved rypefangst om vintrene like godt alle steder, men det har gjerne (av dial. rupe, fuglenavnet ‘rype’). oppstått ut fra sammenligning med et Alle disse stedsnavnene er fra samme el. flere andre (avlange, smale) tjern i fjellområdet i Folldal, og forteller om nærheten. en viktig attåtnæring i tidligere tider i disse traktene. Jfr. også Ruphushaugan Rundtom [ront´um] Garder (grendelag) nordøst for Lonahovda og Ruphusøye i nord for Dalholen i Folldal kommune, Mjovassdalen, Folldal. I Oppdal finner vi mellom Norddepla og Kvita. Navnet Ryphuskollen og Ryphusan (seter); i Sel (‘omkring’, ‘rundt omkring’) sikter Ruphussætrin. antakelig til at gardene ligger i en slags halvbue el. sving i landskapet. Russu [russ`u] Bekk i Kvikne, Tynset kommune, med utløp i Ya (s.d.) sør Rundtomtjønnan [runt´omkjønnän] for Sæterfjellet. Navnet kan komme av Små myrtjern sørøst for Hyllsjøen i subst. ròse i betydningen ‘jordskred’, Engerdal kommune (Rømarka, nord for ‘steinskred’ el. v. ruse, ‘storme frem’, Røbekken). Til navnet, se forrige art. ‘styrte’, men dette er usikkert (NE, 201).

328 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL R Av bekkenavnet kommer Russutangen, (ruv: ‘størrelse’, ‘omfang’), jfr. uttrykk Russuøya, Russubotn, Russumyra. som det ser svært ut på ruv. Sett fra Svartsjøen og Svartsjølia stiger terrenget Russutjørnan [russ`ukjønnän] Tjern i bratt opp mot denne fjellknausen. Russubotn, nordøst for Falningsjøen i Kvikne, Tynset kommune. Tjernene er ry [ry:] f Snau, tørr (steinholdig) slette, ikke navngitt på alle kart, men oppført gjerne med finnskjegg e.l.; flataktig rabb, hos Venås 1987, 407. Til navnet, se steinet jordrygg. Noen steder også brukt Russu. om myrområde, men dette er sjeldent (bl.a. Slettrya ved Magnilla, Tynset). rust Se røst. Vanlig i stedsnavn, gards- og etternavn over hele vårt distrikt, særlig i nordøst Rutbekken Se Ruttjønnan. (Tolga, Os, Røros, Engerdal). Jfr. Storrya, Rya, Ryan, Saksrya, Måsårya, Slettrya, Ruten [ru:t´’n] Fjell på grensen mellom Tuvrya, Finnskjeggrya, Finnskjeggryan Røros kommune og Sverige, nordøst for (nom.), Ryen, Brendryen (dat.), Ryalen, Viglen, 1184 moh. Også kalt Gråhøgda Ryvollen, Rye, Ryeng, Ryenget, Ryfetten, (7, s.d.). Ruten er dessuten fjellnavn Ryhaug, Rykroken, Rymoen, Ryvang m.fl. i Tydal, Nord-Fron og Sør-Fron. Jfr. Ryin (nordvest for Elgsjøen, Oppdal) er også Rønsjøruten (s.d., Engerdal) og flert. av det samme ordet (ellers Ryan). Litlrutpiken (Tydal). Navnet kommer av gammelnorsk hrútr, ‘vær’, ‘saubukk’ Ryalen [ry:`a:l’n] Gard i Hodalen i Tolga (jamføringsnavn). Sml. Haveren, Kalven, kommune. Også slektsnavn. Navnet er Tron m.fl. ukjent ellers i landet. Professor O. Rygh kunne “ikke give noget sikkert Bidrag Rutrøysa Se Ruttjønnan. til dette Navns Forklaring” (Rygh 1900, 416). E. Vågslid har senere hevdet at Ruttjønnan [ru:t`kjønnan] (Seks) tjern navnet kan henge sammen med rjuv i Røros kommune, ved svenskegrensen (‘steinet fjellrygg’), med endelsen aldr sør for Vauldalen. I sør renner (kanskje ‘høyde’, ikke uvanlig i fjellnavn). Rutbekken, med utløp i Bolagen. Førsteleddet tilsvarer dermed antakelig Nærmeste grenserøys, i sørøst, kalles ry (Vågslid 1963, 23.76-78). Det synes Rutrøysa. Navnet henger sammen med likevel unødvendig å gå omveien om rjuv Ruten, s.d. Jfr. Ruttjønna (Sør-Fron), slik Vågslid gjør. Førsteleddet ry (s.d.) er Ruttjønnmyra (Trysil). belagt i mange stedsnavn og er i levende bruk i de fleste målførene i distriktet. Til Ruv [ru:v] Knaus, fjellknatt (1033 moh.) det usikre sisteleddet, se Skjerallen. øst for Yset, nord for Ya i Kvikne, Tynset kommune (ved Svartsjølikletten). Navnet Ryberget [ry:´bærge] Berg (s.d.) øst for henger sammen med ruve, ‘virke stor’, ‘se Engvoll i Grimsbu, Folldal kommune, stor ut’. Ordet er også kjent som subst. 962 moh. Navnet kommer av garden

329 JON OLAV RYEN R Ryen (Øvre og Nedre) på den andre Rypmyra [ry:p`my:ra] (Rypemyra). siden av Folla (se ry). (1) Myr nord for Aursunden og Øvre Sødalen i Røros kommune Ryensjøen [ry:´’nsjø:’n] Tjern, mindre (øst for Kokktangen og Storsøa). innsjø i Rendalen kommune, øst for (2) Myr sørøst for Femundsundet i Nordre Osa (vest for Storelthøa). Til Engerdal kommune (Varmsbekkroa, førsteleddet, se ry. Ulvåflået). (3, Rypemyra) Myr vest for Storsjøen i Rendalen kommune Ryggen [rygg´en] Nes sør for Evavollen (nord for Kneppåsen, nordvest for ved Aursunden i Røros kommune (rett Nordgardskneppa). Navnet eksisterer imot Tamneset). Navnet kommer av sikkert også andre steder selv som det formasjonen på neset, som kan minne ikke er avmerket på kart. Navnet tilsier om en rygg. Neset er langt og smalt, med at det kan holde til mye rypefugl på en spiss ytterst som dreier østover. disse stedene. Jfr. Rypvollmyra (Midtre Gauldal). Ryhaugkletten [ry:´hæuklætt’n] Ås vest for Moskaret i Grimsbu i Folldal Ryskaret [ry:´ska:le] Skard (s.d.), kommune, 969 moh. Garden Ryhaug dypt søkk øst for Grimsbu i Folldal ligger nede ved Folla rett sør for åsen. Til kommune, øst og sørøst for Ryberget. Til førsteleddet, se ry. Se ellers klett. Også førsteleddet, se ry. kalt Storkletten (s.d., 9). Rysæteråsen [ry:´sæ:terå:s’n] Ryhaugkollen [ry:´hæukåll’n] Fjelltopp (Langsæteråsen) Ås (922 moh.) i nord for Einunndalen i Folldal Vingelen, Tolga kommune (sørvest for kommune, sørvest for Marsjøfjellet Gjeldalen). Rysæteråsen er også navn og Saga, 1200 moh. Garden Ryhaug på setra på østsiden av selve åsen. Det (Grimsbu) har seter nedenfor kollen. Se andre navnet som brukes på åsen, ellers forrige art. og kolle. Langsæteråsen, kommer av setergrenda Langsætran i sørvest. Rylia [ry:´li:a] Li, åsside vest for Rismosjøen i Røros kommune. Ved Rytjønna [ry:´kjønna] (1) Tjern øst for nordenden av Rismosjøen heter det Rya. Magnillkroken (nord for Fløttsætra) Til betydningen, se ry. i Tynset kommune. (2) Tjern sørvest for Håsjøen i Røros kommune, øst for Ryphus- Se Ruphuskampen. Grådalsvegen. Til førsteleddet, se ry. Det heter Ryan nord for tjernet i Tynset. Rypkallmyra [ry:p`kallmy:ra] Myr i Engerdal kommune, øst for Hylleråsen Ryttervollen [rytt´ervåll’n] (1) Gard (Litlrøåsen, vest for Trankjølen). Her spiller på nordsiden av Aursunden i Røros gjerne rypesteggene (hannrypene, dial. kommune (ved Evavollen). (2) Seter rypkallan) om våren. Se ellers neste art. nord for Øver Tallsjøen og Olafloen i

330 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL R Tolga kommune (Olaberget). (3) Seter kommune, med utløp i Røa (2, s.d.) øst nord for Nedre Tallsjøen (Skardet) i for Hylleråsen. (3) Bekk i Tjurudalen Tolga kommune, øst for Småmyran. i Os kommune, med nedløp i Tjurua Ryttergård er navn på en gard mellom (s.d.) nordøst for Tollolenget ved Nedre Tallsjøen og sentrum (nordvest grensen til Røros. (4) Bekk i Røros for Flatgård). Garden (setra) har, kommune, med utløp i Hyllingen (s.d.) direkte el. indirekte, fått navn etter en sørøst for Rien, ved Haugavollen. (5) som gjorde tjeneste til hest i militæret Bekk i Røros kommune, med utløp (kavalerist). Navnet er ett av mange i vassdraget mellom Korstjønna og eksempler på garder el. setrer med Harsjøen (s.d.) nordøst for Marenvollen. gamle yrkesnavn tilknyttet militæret (6) Bekk i Røros kommune, med utløp el. bergdrift, særlig i Rørosområdet. i Korstjønna (s.d.), 1-2 km sør for (5) Jfr. Glasmakervollen, Hjulmakervollen, ovenfor. (7) Bekk i Røros kommune, Grenadervollen, Pliktfogdvollen m.fl. med utløp i Håelva (Flatelva, s.d.) nord Også slektsnavn (Ryttervoll, Ryttervold). for Sevatdalen. Også bekkenavn i Tydal Til sisteleddet, se voll. og Midtre Gauldal (Rødbekken). Navnet sikter til fiskearten røye (på dial. røe), Røa [rø:`a / rø:´a] (1) Elv på grensen evt. fargen rød. Sml. Røa. mellom Engerdal og Røros kommuner, med utløp i Femunden (s.d.). Til Røbekkmoen [rø:`bekkmo:’n] Slette, mo betydningen av dette navnet, se Roasten. (s.d.) i Narjordet i Os kommune, sørøst (2) Elv i Engerdal kommune, med utløp i for Grubban og Enget. Røbekken (1, s.d.) Engeren (s.d.) sør for Hylleråsen. (3) Elv renner ut i Nøra like nordenfor moen. i Røros kommune, med utløp i Glåma (s.d.) ved Rørosgård sørvest for Orvos. Rødalen [rø:´da:’l.n. / -´dä- / rø:`-] (1) (4) Elv i Engerdal kommune, med utløp Dalføre i Engerdal kommune, nordøst i Grøvelsjøen (s.d.). Navnet fins også for Hylleråsen, mot svenskegrensen lenger nordover i Trøndelag (bl.a. Tydal). (langs elva Røa). (2) Dalføre i Røros Betydningen av elvenavnet i (2), (3) og kommune, nordvest for Orvos (langs (4) kommer helst av fiskearten røye (på elva Røa). (3) Dalføre i Tynset kommune, dial. røe). Navnet kan imidlertid òg være nordvest for Savalen og Rødalshøa, sør direkte avledet av raud, ‘rød’, ‘rødfarget’. for Gløta. (4) Dalføre i Os kommune, Røye er en laksefisk med rød buk. Jfr. øst for Narjordet. Også navn på dalføre NE, 203; NSL, 374. Se også Røtjønna i Tydal, samt gardsnavn (Engerdal). m.fl. Navnet kommer av Røa (2-4, s.d.), dvs. fiskeartenrøye (dial. røe). I Tynset og Røbekken [rø:`bekken / rø:´-] (1) Os heter vassdraget i dalen henholdsvis Bekk, mindre elv i Narjordet, Os Rødalsbekken og Røbekken. I det første kommune. Renner fra Røtjønna ved tilfellet kan et tapt elvenavn (bekkenavn) grensen til Røros og ut i Nøra (s.d.) Røa ha gitt navnet til dalen. Bekken har ved Røbekkmoen. (2) Bekk i Engerdal deretter fått navn etter dalføret.

331 JON OLAV RYEN R Rødalselva [rø:´da:l.s.ælva / rø:`-] (vest for Østamyra). Rød i fjellnavn kan Elv i Tynset kommune. Renner fra noen steder sikte til fargen på stein el. Reinstjønna i Rødalen og ut i Marsjøåa lav, evt. til myrmalm som farger fjellet el. (s.d.) sørøst for Einabusætra. Til navnet, berget rødaktig. Oftest er bakgrunnen se Rødalen (3). trolig likevel at sola kan gi fjellet et rødaktig skjær. Sml. Gloføken. Rødalshøa [rø:´da:l.s.hø:a / rø:`-] Fjell nordvest for Savalen i Tynset kommune Rødhammeren [rô:`håmmå:’r.n.] Berg, (øst for Rødalen), 1436 moh. Til navnet, fjellhammer på nordøstsiden av Haveren se Rødalen (3) og hø. i Tynset kommune (sør for sentrum), ca. 785 moh. Samme navnet finnes også Rødbutjønna [rô:`bu:kjønna] Tjern i Trysil og Åmot (Raudhammeren). Til på østsiden av Sølensjøen i Rendalen navnet, se Rødfjellet og håmmår. kommune. Navnet kommer kanskje av (rødfargede?) fiskebuer på stedet, Rødrabban [ræu`rabban] Jordrygger jfr. Rødbuhytta sør for tjernet. Det (rabb, s.d., her i flert.) nord for er imidlertid også flere andre navn Aursunden i Røros kommune i nærområdet med fargenavnet rød (nordvest for Jamtvollen, sørøst for (Rødsand nord for tjernet; Rødvola Gråhøgdpiken), ca. 830 moh. Til i sør). Navnet på tjernet kan også fargenavnet, se Rødfjellet. henge sammen med disse. I så fall er sammensetningen Rød-butjønna, ikke Rødsandlikampen [rô:`sannli:kampen] Rødbu-tjønna. Ifølge Venås 1987, 390 Fjellknaus sørøst for nordenden av er det også et tjern med samme navn på Sølensjøen i Rendalen kommune, 924 vestsiden av Sølensjøen. Dette kalles nå moh. Nærmere Sølensjøen, mot sørvest, Rønningstjønna (s.d.) på kartet. ligger Rødsandlivollen. Navnet viser til rødfarget sand el. sandstrand. Til Røden [rø:´’n] (Rød, Rud) (1, Røden) sisteleddet, se kamp. Grende- og gardsnavn i Vingelen i Tolga kommune. (2) I Tylldalen i Tynset Rødstenbekken m.fl. Se Raustenen. kommune finner vi samme navneleddet i gardsnavnene Rød, Hansrød, Tølløvsrød, Rødtjønnan [rø:`kjønnän] Tjern sørvest Oppårød og Rud. Navnet kommer av for Narjordet i Os kommune, mot norrønt ruð, ‘rydning’ (evt. rjóðr, ‘glenne’, Hummelfjellet (sørvest for Hamran). ‘åpning i skog’). Tilsv. etternavn er Røe. Tross skrivemåten kommer førsteleddet Røen er også gardsnavn i Ringebu. Jfr. ikke (direkte) av fargen rød, men av Rygh 1900, 394.411; Grandum 1997, fiskeslaget røye (dial. røe). Jfr. Røtjønna. 171.187; Veka 2000, 346-347. Rødvola [rô:`vo:la] (1) Ås (797 moh.) Rødfjellet [rô:`fjelle] Fjell, ås (841 moh.) sørøst for Sølensjøen i Rendalen i Rendalen kommune, sør for Bergset kommune, mot grensen til Engerdal.

332 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL R (2) Ås (877 moh.) øst for Unset i el. Roka hos Aasen). Navnet sikter da trolig Rendalen kommune. Til fargenavnet rød til myrvann el. rustvann i (enkelte av) i fjellnavn, se Rødfjellet. Til sisteleddet, se tjernene. Se Venås 1987, 410-411. vol. Sml. også Raudvola. Røloken [rø:`lo:ken] Lite tjern, lok (s.d.) Røe Se Røden. vest for Tufsingdalen i Os kommune (sør for Sætersberget, like nord for Saubua). Røfshi- Se Røvshi-. Førsteleddet sikter til fiskeslaget røye, dial. røe. Jfr. Røtjønna. Røgullaugtjønna [rø:`gòllòkjønna] Tjern i Rødalen i Engerdal kommune, Rømundfjellet[rø:`mu nnfjelle] Fjell mellom Tangmyra og Røa (nord for (1099 moh.) sør for Søre Elvdal i Engerdal Dyrestjønna). Navnet skal komme kommune, nordvest for Sennsjøen. av ei som het Gullaug fra garden Røa Navnet går kanskje tilbake til en jeger nede ved Engeren. Det er mange el. fangstmann ved navn Rømund slåtteng i området der tjernet ligger. Til (Romund). Til personnavn knyttet til førsteleddet, se ellers Røa. fjell, se ellers Knutshøa. J.B. Bull mente imidlertid at fjellnavnet ikke hadde noe Røkegga [rø:k`egga] Bakke ved garden med en person å gjøre, men heller kom av Egga i Dalsbygda (Vangrøftdalen) i Os et nå tapt elvenavn (Raumund, ‘den som kommune. Stedet fikk dette navnet fordi larmer’; Bull 1916, 269). folk fra Vingelen på vei til kirke i Ålen tente opp varme (røke) her for å varsle Rønning [rønn`ing] (Rønningen) bygdefolket om at de ville bli satt over Vanlig (del av) gards- og etternavn elva. Elias Gjelten forteller om flere (Rønning, Nyrønning, Morønning, gamle navn i Dalsbygda som vitner om Øyrønningen etc.). Navnet skriver seg ferdsel fra Vingelen gjennom Dalsbygda fra norrønt ruðningr, ‘rydning’, brukt til Ålen: Vingelsgjelen, Vardetrøen om plasser og garder. Ordet kan også bli (ovenfor Østgarden) og Vingelstrøen brukt om utmark (f.eks. Rønningsenga, (nord for Kroken). Se Gjelten 1920, 100. Tolga; Rønningan, Midtre Gauldal). Jfr. Hujaregga. Rønningstjønna [rønn`ingskjønna] Røkketjønnan [ròkk`òkjønnän] Tjern Tjern på vestsiden av Sølensjøen i sørøst for Drevsjø i Engerdal kommune Rendalen kommune (øst for Stollsætra). (Sæterkjølen, vest for Tollåsen). Tjernene Til førsteleddet, se Rønning. Tjernet er mange og små, og en kunne tenke seg er også kalt Rødbutjønna (s.d.). I at navnet kom av subst. roka, som betyr Stor-Elvdal (sør for Atna) ligger ‘rad’, ‘rekke’ (ordet er oppført hos Aasen Rønningstjørnene. 1873). Ifølge K. Venås kommer navnet imidlertid heller av et likelydende ord med Rønnogbekken [rønn`ogbækken] betydningen ‘jernrust’ (oppført som Rokka Bekk nordvest for Dalholen i Folldal

333 JON OLAV RYEN R kommune, med utløp i Folla (s.d.) Røragen [rør`agen / røra:g´en (eldre)] nordøst for Frisvoll. Rønnog er et Innsjø i Røros kommune, nord gammelt kvinnenavn (variant av for Feragen. Også navn på nes på Rønnaug). Kanskje går bekkenavnet nordøstsiden av sjøen, samt gards- og tilbake til Kirsten Rønnaug Larsdatter slektsnavn. Førsteleddet er som i Røros Haugen (f. 1806) el. Rønnaug Larsdatter (s.d.). Til sisteleddet, se Feragen. Johannesson (f. 1859). Begge bodde ei tid i Eideslåen (nå under Frisvoll). Jfr. Rørmyra [rø:r`my:ra] Gard i Rendalen Streitlien 2001, 314-315. kommune, sørøst for Åkrestrømmen (øst for Flenfallet). Førsteleddet Rønsjøen [rønn`sjø:’n] Innsjø i Engerdal rør sikter vel her til ‘siv’ (myr- og kommune, nordvest for Grøvelsjøen. vannplanter av slekten Juncus), brukt til Navnet kommer trolig av elva Røa (4) vinterfôr. som renner herfra, selv om konsonanten n etter Rø da kan være vanskelig å Røros [rør`o:s] (sørsamisk Plassje) forklare. K. Venås (1987, 411) har et noe Kommune og by sørøst i Sør-Trøndelag uklart forslag om at sjønavnet heller fylke, nord for Os i Østerdalen. henger sammen med ry, ‘åpen slette’. Kommunen ble opprettet i 1964 ved sammenslåing av de tidligere Rønsjøhåen [rønn`sjø:hå:’n] Hå (s.d.) kommunene Røros bergstad, Røros i østenden av Rønsjøen (s.d.) i Engerdal landsogn, Brekken og Glåmos. I kommune. dagligtalen er selve byen òg kalt Staden eller Plassen. Røros er opprinnelig Rønsjøruten [rønn`sjø:ru:t’n] Fjell nord gardsnavn (Rørosgård, ved Røas utløp for Rønsjøen (s.d.) i Engerdal kommune, i Glåma sørvest for Orvos). Senere ble 1264 moh. Til sisteleddet, se Ruten. dette navnet lagt på byen (Bergstaden) og hele kommunen. Også brukt som Rønsjøvola [rønn`sjø:vo:la] Fjellrygg vest slektsnavn. Førsteleddet uttales med for Rønsjøen (s.d.) i Engerdal kommune, kort ø (uttalen gjengitt i NSL, 376 1054 moh. Til sisteleddet, se vol. er unøyaktig), noe som også gjør tolkningen av navnet noe usikker. Men Røosen [rø:`o:s’n] Utløp av elva Røa (3, førsteleddet henger trolig sammen med s.d.) fra Røsjøen i Røros kommune. Til elvenavnet Røa (3, s.d.), dvs. fiskearten sisteleddet, se Os. røye (røe i målføret). Sisteleddet er os, ‘elvemunning’. Mange stedsnavn i Røoset [rø:`o:se] Utløp av elva Røa samme kommune ender på -os el. -osen (1, s.d.) i Femunden på grensen (Glåmos, Orvos, Borgosen, Bekkosen, mellom Røros og Engerdal kommuner Røosen, Riosen). (Femundsmarka). Til sisteleddet, se Os. Merk at os kan være både hankjønn og Rørosbakken [rør`o:sbakken] Bakke i intetkjønn, sml. forrige art. Øversjødalen, Tolga kommune (nord

334 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL R for Gjertrudgarden). Navnet skriver Røsebygda [rø:s`ebygda] Grendelag seg trolig fra tiden da kullkjørere tok i ved sentrum i Tolga kommune, vest vei herfra el. fór forbi på vei til Røros for Glåma. Førsteleddet kommer kobberverk. Sml. Espelund 2005, 101. helst av dial. (sten)røse, ‘steinrøys’. Jfr. slektsnavnet Røseplass. Rørosgård Se Røros. Røsjøen [rø:` sjø:’n] (1) Innsjø i Røros Røroshaugen Se Reinhof. kommune, nordvest for Orvos. (2) Innsjø i Røros kommune, øst for Rien. Rørsjøen [rø:`sjø:’n] Tjern ved Også sjønavn i Trysil (sørvest for Femunden i Engerdal kommune, nord Engerneset). Til navnet, se Røa (3). for Sorken. Uttalen uten r i slutten av førsteleddet tyder på at det er fiskeslaget Røsjøhøgda [rø:` sjø:høgda] (1) Fjell røye (dial. røe) som ligger til grunn for sørvest for Røsjøen (1, s.d.) i Røros navnet (jfr. Røa). Det skal finnes røye i kommune, 1001 moh. (2) Fjell sørvest sjøen. Fisken kalles også rør på flere dial., for Røsjøen (2, s.d.) i Røros kommune, bl.a. i Oppdal (Donali 2007, 346). 942 moh. Til sisteleddet, se hø (2).

Rørsjøtjønna [rø:`sjø:kjønna] Tjern Røskalhøgda [rø`ska:lhøgda] Fjell nord for Rørsjøen (s.d.) i Engerdal (nord)øst for sentrum i Engerdal kommune. kommune, øst for Hundskampen, 1131 moh. Det er to navngitte skard Rørtjønna [rø:r`kjønna] (1) Tjern i i området (Moliskardet i sør; Syndre Engerdal kommune, sør for Drevsjø Svarthammarskardet mot nordøst). (sørøst for Åsvang). (2) Tjern i Engerdal Antakelig inneholder også dette navnet kommune, nord for Sorken (sørøst det samme leddet (fargen rød + skard, for Rørsjøen). (3) Tjern i Engerdal ‘fjellkløft’). Til sisteleddet, se hø (2). kommune, ved Sømåas utløp i Isteren (på sørsiden av Storkroken). (4) Tjern Røskattodden [røss`kattådd’n] Nes i Tolga kommune, Vingelen (sør for på sørsiden av Aursunden i Røros Åsheim). (5) Tjern i Tynset kommune, kommune, sørøst for Bekkosen (øst for Brydalen. Samme navn på tjern i Storvika og Storvikodden). Røskatt er Stor-Elvdal og Trysil. Også her kan dial. for røyskatt, rovdyr i mårfamilien. navnet komme av fiskeslaget røye; jfr. Rørsjøen. Men siden navnet er skrevet Røskberget [røsk`bærje] Berg (s.d.) øst og (vanligvis) uttalt med r til slutt i for Lomnes i Rendalen kommune, ca. førsteleddet, kan det også være rør i 645 moh. Til førsteleddet, se Røskåsen. betydningen ‘myrgras’ (starr, dvs. planter av slekten Carex) som ligger til grunn. Røskfløyet [røsk`fløye] Myrområde Jfr. Venås 1987, 412. Sml. også Røtjønna. (fløy, s.d.) nordvest for Unset i Rendalen kommune (i østre del av Fonnåsfjellet).

335 JON OLAV RYEN R Til førsteleddet, se Røskåsen. (Alvdal), Tjukkrøsta (Engerdal, Os), Granrøsta (Tolga, Os), Røtjønnrøsta Røskgjotdalen [røsk`jo:tdä:’l.n.] (Røros). Jfr. også gards- og slektsnavn Dal i Engerdal kommune, nordøst som Røsta, Røste, Røsten (bl.a. Os, for Sølenstua (sørvest for Nordre Folldal), Røsteidet (Os), Røstbakken Holtjønna). Til førsteleddet, se Røskåsen. (Tynset, Tolga), Storrøsten (Tynset), Andreleddet gjot (s.d.) betyr ‘smal Storrøsta (Tynset, Alvdal), Slåttrøsta, grasslette’, ‘søkk’. Neverrøsta (Tynset), Langrøsta (bl.a. Tynset, Engerdal), Ruste, Beitrusten Røskgjotvelta [røsk`jo:tvæl*ta] Tidligere (Folldal), Lønnrusten (Rendalen) m.fl. større velteplass for tømmer nord for Sølenstua, på østsiden av Femundselva. Røstet [røst`e] (Nordre og Søre) Ås, Herfra ble tømmeret fløtet sørover og bergknaus (680 og 645 moh.) nord for inn til Karlstad i Sverige (inntil 1991; se Sjøli i Rendalen kommune. Til navnet, Galten 2008, 89). Til navnet, se forrige se røst. art. og Åsvelta. Røstbergtjønna [røst`bærjkjønna] Røskåsen [røsk`å:s’n] (1) Ås øst for Tjern øst for Sjøli i Rendalen kommune. Savalen, sørøst for Snausjøvola, i Tynset Tjernet ligger sør for Røstberget (832 kommune, ca. 910 moh. Ei seter ved moh.). Navnet kommer av røst og samme navn ligger like ved åsen. (2) Ås berg (s.d.), dvs. ‘fjellet ved (el. med) øst for Drevsjø og Vålåberget i Engerdal skogholtet’. kommune (ved Ertkjølen), ca. 695 moh. (3) Ås nordvest for Dølbekksætran i Røstberget [røst`bærje] (1) Se Alvdal kommune, sørvest for Høykuven, Røstbergtjønna. (2) Fjell på østsiden 1021 moh. Samme navnet også i Trysil. av Brydalen i Tynset kommune, ca. Røsk er et annet ord for plantenavnet 725 moh. (3) Fjell nord for Nordvika smyle (Avenella flexuosa), en av de (Femunden) i Røros kommune, 706 vanligste ville grasartene (også godt moh. Til navnet, se Røstbergtjønna. beitegras). Andre steder kan det hete rusk el. rysk (jfr. bl.a. Ruskåsen i Stor- Røstdammen [røst`dammen] Tjern i Elvdal; Ryskåsen flere steder i Trysil). Tynset kommune, sørvest for sentrum og Sml. Galten 2008, 280. Kjæreng. Kvernbekken renner gjennom tjernet, som er en kunstig demning, og røst [røst] (rust) f/n Liten skog, ut i Glåma. Dammen ligger like ovenfor lund, bjørkeholt, gjerne i skrått lende; Røsta og Røstbakken; jfr. også Røstegga (skogkledd) rygg (av norrønt rust). vest for tjernet. Til førsteleddet, se røst. Vanlig i lokale stedsnavn, f.eks. Hallrøsta (Vingelen i Tolga), Røste, Ulvrøsta, Røstknausen [røst´knæus’n] Fjellknaus, Stenrøsta (Os), Røstet (Rendalen), kolle vest for Kåsa i Tolga kommune, 944 Kolvedrøsta (Auma i Tynset), Horøsta moh. Knausen er antakelig oppkalt etter

336 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL R garden Røsta nede i Kåsa (se røst). Se på grensen mellom Os og Røros ellers knaus til sisteleddet. kommuner, vest for Korssjøens nordende (nordøst for Narjordet). (3) Røstvangen [røst`vangen] (1) Seter Tjern nordøst for Tufsingdalen i Os (gard) i Kvikne, Tynset kommune, kommune, nord for Nordre Buhøgda. vest for nordre enden av Stugusjøen (4) Tjern øst for Kvebergsøya i Grimsbu (Stubsjøen). (2) Gruve (nå nedlagt) i Folldal kommune (ved Stormoegga). i Kvikne, Tynset kommune, sørvest (5, Røtjønnan) Tjern nord for Sjøli for Stugusjøen (Stubsjøen). (3) Seter i Rendalen kommune, sørvest for på vestsiden av Storsjøen i Rendalen Veksen (nordvest for Holmsjøen). (6, kommune, (Solungsdalen, øst for Østre Røtjønnan) Tjern sør for Feragsfjellet Reset). Navnet er sammensatt av røst i Røros kommune, sørvest for Feragen og vang (s.d.), dvs. ‘grasvollen i el. ved tettsted. (7, Røtjønnan, også kalt Øver skogholtet’. Røtjønna, Litlrøtjønna og Storrøtjønna) Tjern nordvest for Korssjøen i Røros Røsvika [røss´vi:ka] (Røstvika) Vik kommune. (8, Røtjønnan) Tjern øst for nord i Storsjøen i Hodalen, Tolga Finnfloen (ved Rien) i Røros kommune, kommune (nord for Langodden). sør for Røsjøen. Røtjønna er også kjent Røsvikbekken renner ut her. Nord fra Holtålen. Navnet kommer av røe, for Røsvika finner vi Nedre og Øver dial. for fiskearten røye. Sml. Rødtjønnan. Røsvikåsen (846 og 887 moh.). Det er ikke godt å si hva navnet kommer av. Røve [røv´e] (Råtåsjørøve, Røven) Uttalen i førsteleddet (kort vokal, tonelag Terrengformasjon (forsenkning, renne 1) tyder kanskje på at ordet har med i fjellside) på nordsiden av Råtåsjøhø dial. røsse å gjøre (‘drysse’; ‘smuldre’). i Folldal kommune, ved grensen Dette kan i så fall sikte til grus el. stein til Dovre. Navnet (av røv: ’rumpe’, som sklir ned i sjøen el. andre steder ’bakende’) er helst et jamføringsnavn. i terrenget her. Noen kjentfolk mener Fjellformasjonen kan minne om to bestemt at det heter Røstvika (av røst, rumpeballer. s.d.). Ettersom begge formene er i bruk, er det vanskelig å avgjøre hva som er det Røvola [rø:`vo:la] Høyde (829 moh.) korrekte (opprinnelige) navnet. på østsiden av Femunden i Engerdal kommune, sør for Røavassdraget ved Røsviktjønna [røss´vi:k’kjønna] Tjern grensen til Røros. Førsteleddet kommer nord for Storsjøen i Hodalen, Tolga av elvenavnet Røa (1); jfr. Roasten. kommune. Tjernet ligger like øst for Førsteleddet på fjellet kan òg passe med Røsvika, s.d. fargen rød, ettersom røsslyngen tidvis kan få vola til å virke rød (Venås 1987, Røtjønna [rø:`kjønna] (Røtjønnan) 414). Sisteleddet er vol, s.d. Sml. Rødvola. (1) Tjern ved Dagvolsjøen i Røros kommune, øst for Brekken. (2) Tjern

337 JON OLAV RYEN R Røvoltjønnan [rø:`vo:lkjønnan] Tjern sørvestre enden av Innerdalsvatnet (s.d.). vest for Roasten i Engerdal kommune, (2) Bekk nord for Einunndalen i Folldal sørøst for Røvola (s.d.). kommune. Renner både nordover og sørover fra vannskillet mellom Finnshøa Røvshidalen [røfs`hi:dä:’l.n.] Dalsøkk og Lågegga, med utløp i Marsjøen og sørøst for sentrum i Tynset kommune, Kløftesbekken (s.d.). Samme navnet på vestsiden av Brydalsvegen (mellom (samt Litlråbekken) fins i Midtre Gauldal. Hugudalsvangan og Lauvåskletten). Til betydningen, se Rådelsbekken. Navnet forteller om revehi i området (av dial. røv, ‘rev’). Rådelerabben [rå:`de:leräbben] Høyde, rygg (ca. 860 moh.) sørøst for Unset Røvshiranden [røfs`hi:rand‘n] Jordrygg i Rendalen kommune (nordøst for mellom Tælpiggen og Grønringen ved Haugsetberget). Rådele betyr ‘grense’, Fatfjellet i Folldal kommune, nord for ‘skille’. Se ellers rabb. Grimsbu. Til første del av navnet, se forrige art. Se ellers rande. Rådelsbekken [rå:`de:lsbekken] (1) Bekk i Rendalen kommune, med utløp Røyrpiptjønne [røyr`pi:pkjønne] i Renåa (s.d.) nord for Flenfallet (øst (Røypupptjønne) Tjern sør for Dalholen for Storsjøen). (2) Bekk i Rendalen i Folldal kommune, mellom Gåsåe og kommune, med utløp i Storsjøen (s.d.) Dagdylju (sørvest for Søre Dalåsen). vestfra, sør for Rangkløvhammaren Navnet kommer av en type myrgras og Sæterbekken. Navnet betyr (starr, dvs. planter av slekten Carex) ‘grensebekken’ (sml. forrige art.). som vokser ved tjernet, som ligger på Bekkenavnet er svært vanlig lenger sør ei større myr. Kjentfolk i området sier og øst i Hedmark, bl.a i Stor-Elvdal og Veslrøyrpiptjønne el. Veslrøypupptjønne Trysil. om et mindre tjern som ligger litt lenger vest, på den andre siden av Dagdylju. Rådlausfjellet [rå:`læusfjelle] Ås, Sml. Piprørtjønna. mindre fjell (922 moh.) øst for Bergstaden i Røros kommune, sør Røåstjønna [rø:`å:skjønna] (Nordre og for Djupsjøen. Flere steder i samme Søndre) Tjern nordøst for Hylleråsen området har rådlaus i navnet, bl.a. i Engerdal kommune. Tjernene ligger Rådlausvollen (også Rådlausberget øst ved Røåsen (863 moh.). Åsen har navn for Storhittersjøen). Rådlaus (‘rådvill’, etter elva Røa (s.d.), som renner ut i ‘hjelpeløs’) henspiller trolig på vansker Engeren sør for åsen og tjernene. Det er med å finne retningen under særskilte fiskeslaget røye (dial. røe) som ligger til (vær)forhold. Jfr. Rådløsbakken m.fl. grunn for navnet. Rådløsbakken [rå:`lô:sbakken] Bakke, Råbekken [rå:`bekken] (1) Bekk i åsside sør for Yset i Kvikne, Tynset Kvikne i Tynset kommune, med utløp i kommune (nordøst for Fuglåstjønna).

338 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL S Lenger oppe i lia, etter samme vegen, Kvittjønnan og Fykfældalen. Sjøen ligger ligger Rådløsmyra. Navnet kan henspille i et skar ved vannskillet. Det er svært på vansker med å finne fram i området, værhardt i området. Jonsokdagen i 1896 el. en bestemt situasjon (f.eks. med å frøs ei budeie ihjel her (Ragnhildflye, komme fram med tunge lass). Se ellers litt nord for sjøen, er oppkalt etter Rådlausfjellet. henne). Førsteleddet råtå kunne tenkes å komme av adj. roten (‘morken’, ‘som Rådløskjølen [rå:`lô:skjô:’l.n.] holder på å gå i oppløsning’). På lokalt Myrområde sørøst for Kvilten i målføre uttales dette ordet imidlertid Engerdal kommune (Kvisleflået, øst for med o [rot`e]. Kanskje kan navnet heller Blæsteråsen). Det kan ifølge kjentfolk komme av norrønt hrjóta (‘falle ut’, ‘fare være svært vanskelig å finne fram her fram’, ‘styrte ned’). Råtåsjøen kan dermed under gitte forhold (sml. forrige art.). bety ‘ras-sjøen’ (Venås 1987, 416; jfr. NO, Sisteleddet er brukt i betydningen 290). Dette kan høve godt med det bratte ‘skogsmark med myr’, se kjøl (2). terrenget her. Rådløskjølrøsta ligger i samme området. Råtåsjøhø [råt`åsjøhø:] (Råtåsjøhøe) Rådløsmyra Se Rådløsbakken. Fjell nordvest for Råtåsjøen i Folldal kommune, 1583 moh., nær grensen Rånåbekken [rån`åbækken] Bekk, til Dovre og Oppdal. Til navnet, se mindre elv som renner fra Midtbotn Råtåsjøen. i Rondane og ut i Atna (s.d.) i Folldal kommune. Førsteleddet rånå (moderne Råtåsjønose [råt`åsjøno:se] Fjellrygg norsk råne) betyr ‘hanngris’, ‘galte’. Se på østsiden av Råtåsjøhø (s.d.) i Folldal også Rondane. kommune, ca. 1390 moh. Til sisteleddet, se Nose. Rånåtjønne [rån`åkjønne] Tjern nord for Gammelgarden i Nordre Atndalen, Råtåtjønne Se Horrtjønna. Til navnet, se Folldal kommune. Til navnet, se ellers Råtåsjøen. Rånåbekken, som renner ut i Atna nord for tjernet. Rååstjønna [rå:`å:skjønna] Tjern nord for Hanestad i Rendalen kommune, Råtangen [rå:`tangen] Høyde, fjellrygg sørvest for Nysætra. Rååsen (739 moh.) (942 moh.) nord for Aursunden ligger nord for tjernet. Førsteleddet her (Jamtvollen) i Røros kommune, nordvest kommer antakelig av rå (rådele), dvs. for Kokktangen. Førsteleddet rå betyr ‘grense’, ‘skille’. her antakelig ‘grense’, ‘grenseskille’ (jfr. Rååstjønna). Til sisteleddet, se tange. Saantenjaevrie Sørsamisk navn på Esandsjøen (s.d.) i Tydal kommune. Råtåsjøen [råt`åsjø:’n] Innsjø nord for Saantenjaevrie betyr ‘sjøen som hører til Dalholen i Folldal kommune, sørøst for området Saante’, jfr. betegnelsen Saanti

339 JON OLAV RYEN S sïjte på reinbeitedistriktet her. Saante Sagtjønne [sa:g`kjønne] Tjern nord (flert. saanth) kan kanskje være innlånt for Stadsbuøyen i Nordre Atndalen i i samisk fra (eldre) norsk sandr el. sand Folldal kommune, øst for Blæsterdalen i betydningen ‘sandbanke’, ‘sandmo’. Jfr. og fylkesveg 27. Det har vært ei sag NSL, 137; Bergsland 1943, 322-323. i bekken som renner øst for tjernet (Myrbekken). Tilsv. navn (Sagtjønna) Saga [sa:g´a] Fjell sørvest for finnes på tre forskjellige steder i Trysil. Marsjøfjellet nord for Einunndalen i Folldal kommune, 1460 moh. Fjellet, Sakrisodden [sakk`risådd’n] Landtunge, med sine kvasse tinder mot nordvest, odde (s.d.) i Aursunden i Røros kan minne om et sagblad el. ei sag. Like kommune, nordøst for Glåmos (øst for ved ligger Fjøla (s.d.). Bendiksvollen). Plantefredningsområde fra 1981. Eneste sikre naturlige Sagbekken [sa:g`bekken / -bækk-] voksested i Vest-Europa for sibirstjerne ­Vanlig navn på bekk der det har vært (Eurybia sibirica). Navnet kommer av vassag (tømmersag drevet med vass- Sakrisvollen, s.d. kraft). Sakrisvollen [sakk`risvåll’n] Gard på Sagbekktjønnan [sa:g`bekk’kjønnän] nordsiden av Aursunden i Røros kom- Tjern i Os kommune, ved foten av mune, nord for Sakrisodden. Sakrisvoll Hummelfjellet (Håmmålsfjellet) vest er tilsv. slektsnavn. Navnet er sammen- for Narjordet. Sagbekken renner satt av Sakris (omforming av mannsnav- herfra og ned i Nøra i Narjordet. Jfr. net Sakarias, fra hebraisk) og voll (s.d.). Sjurstjønna(n). Saksbekkvollen (sjaks`bekkvåll’n] Sagbekkåsen [sa:g`bekkå:s’n] Ås i Seter øst for Narjordet i Os kommune, Tufsingdalen i Os kommune, 769 moh. nordvest for Fantsteinen. Saksbekken, Sagbekken (s.d.) renner nordenfor åsen som renner forbi vollen og ned i Nøra, og ut i Tufsinga nordvest for Solvang. har gitt den navn. Lokal og gammel uttale er med sj. Ifølge lokalkjente Sagtindan [sa:g`tinnän] Kvass fjellrygg kommer navnet av at det var sjakset sørvest for Verkilsdalen i Rondane, (‘hakket’, ‘trælet å klippe’) å slå graset på Dovre kommune, høyeste punkt 1838 vollen, pga. tuver o.l. Noen mener også moh. Navnet (‘tennene på et sagblad’) at navnet kommer av saks, da bekkens sikter til den skarpe fjellkammen nedløp minner om formen på redskapet med sine kvasse tinder. Sisteleddet saks. Dette stemmer imidlertid dårligere har dessuten (også) den konkrete med uttalen. Den nyere skrivemåten i betydningen ‘høy, spiss fjelltopp’. enkelte kartverk (Skjalbekkvollen) er ikke korrekt. Til sisteleddet, se ellers voll. Sagtinden [sa:g`tinn] Tidligere navn på Trolltinden (s.d.) i Rondane.

340 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL S Salen [sa:l´’n] Fjellrygg vest for kommune, nær sentrum. Tjernet har Digerronden i Rondane, Dovre navn etter garden Sandbakken (‘bakke av kommune, 1515 moh. Til navnet, se sand’) like ved. Garden ligger nær Glåma Salsfjellet. (på sørsiden). Sml. Stasjonstjønna. (2) Tjern i Aumdalen, Tynset kommune, Salmakerbekken [sa:l`ma:kerbækken] øst for Tylldalskjølen. Navnet skriver seg Bekk i Folldal kommune, med utløp også her fra garden Sandbakken, som i Folla (s.d.) ved Dalholen, vest for fikk tildelt skog i dette området (Venås Dalen kyrkje. Navnet på bekken er 1987, 419). etter salmakeren Ole Hansson Dalslåen (1793-1882). Bekken renner forbi garden Sandfjelltjørn [sann`fjellkjønna] Dalslåen, som han ryddet (Streitlien (Sandfjelltjønna) Tjern i Kvikne i Tynset 2001, 203). kommune, nord for Sverjesjøene. Navnet skriver seg fra Sandfjellet (1258 moh.) litt Salomeråen Se Rugelråen. lenger nord, på grensen mellom Tynset, Midtre Gauldal og Rennebu kommuner. Salsfjellet [sa:ls´fjelle] Fjell sørvest for Grøvelsjøen i Engerdal kommune, Sandgrova [sann`gro:va] Bekk øst for 1281 moh. Førsteleddet kommer av Setaldalen i Folldal kommune, med gammelnorsk sǫðull (‘ridesal’), og sikter utløp i Sandtjørnbekken (som siden til salformen på fjellet (fjellet har en renner ned i Marsjøen, s.d.). Navnet er rekke topper). Sml. Sølen. sammensatt av sand og gróv, (‘bekkefar’, ‘renne der vannet har gravd’). Saltingssletta [sal*t`ings.l.etta] Slette sørøst for Hummelvoll (Håmmålvoll) Sandneset [sann`nesse] (med Vestre, i Os kommune, ved Stormyrsætra. Østre) (1) Nes i Langsjøen, Tolga Navnet forteller at her fikk husdyra salt. kommune. (2, Vestre og Østre Sandneset) Jfr. Saltingen (Sør-Fron), Saltlaupen Nes i Aursunden, Røros kommune, øst (Nord-Fron), Saltlia (Midtre Gauldal), for Glåmos og Vika. Også gards- og Saltpåsåbekken (Trysil) m.fl. slektsnavn (Sandnes). Navnet tilsier at det er sand(strand) her. Til sisteleddet, Saltstenputten [sal*t`ste:nputt’n] Tjern, se nes. vannpytt i Rendalen kommune, mellom Hanestadvorda og Kivsjøan (vest for Sandnesrohøgda [sann`nesro:høgda] Vaet, Mjovassbekken). Saltsten (saltstein) Fjell vest for Langsjøen i Tolga vil si saltholdig stein el. stein en strør kommune, 1253 moh. (en del av salt på til krøtter. Til sisteleddet, se også Gloføken). Navnet kommer av Putten. Sandneset, s.d. Fjellnavnet forutsetter også et stedsnavn Sandnesroa (‘kroken Sandbakktjønna [sann`bakk’kjønna] ved Sandneset’, ikke avmerket på kartet). (1) Tjern (egl. gammelt elvefar) i Tynset Se ellers nes, ro og hø (2).

341 JON OLAV RYEN S Sandomshøe [sand`omshø:e] forholdsvis små. I Røros er Sandtjønnan (Semlehøe) Fjell nordvest for Sandom gardsnavn. Se også Storsandtjønna. i Nordre Atndalen, Folldal kommune, 1356 moh. Navnet kommer av gards- og Sandvika [sann`vi:ka] (1) Vik i vestre slektsnavnet Sandom (dat. flert. av sand, del av Savalen, Alvdal kommune, nord ‘sandstrekning’, ‘sandbanke’). Sisteleddet for Gardvika. Nord for Sandvika ligger er hø, s.d. Lokalt sier en helst Semlehøe Sandvikkletten (1137 moh.). (2) Vik sør (‘fjellet til hunnreinen’), som antakelig er i Savalen, Alvdal kommune, ved utløpet det opprinnelige navnet på dette fjellet; av Lomsjøbekken. (3) Vik i nordenden slik også på eldre kart. Sml. Streitlien av Feragen i Røros kommune (øst for 1980, 21. Svartstenfloen). Navnet er antakelig også brukt (lokalt) andre steder i distriktet. Sandtangtjønna [sann`tangkjønna] Førsteleddet tyder på at det er sandbotn i Tjern i Øversjødalen i Tolga kommune sjøen på disse stedene. (vest for Gjertrudgarden). Navnet viser til en tange (s.d.) av sand. Sandviktjønna [sann`vi:k’kjønna] (1) Tjern i Engerdal kommune, øst Sandtjønna [sann`kjønna / for Hylleråsen (Øvstkjeldkjølen, vest sann`-] (Sandtjørna) (1) Tjern i for Litlrøa). (2) To tjern (med ca. 250 Rendalen ­kommune, mellom Grøndalen m mellomrom) i Røros kommune, og Sølen (sør for Harahøgda). (2) Tjern i sørøst for Feragen tettsted (nordøst for Rendalen kommune, nordøst for Sjøli (øst Sandvika). Se ellers Sandvika. for Vesle Mørsjøen). (3, Sandtjørna) Tjern i Setaldalen, Folldal kommune, nord for Sankt Olavsbakken [sankto:l´afsbakken] Marsjøen. Ved tjernet ligger Sandtjørnhøa Bakke nordøst for Nesvollvadet i (1270 moh.) og Sandtjørnkollen (1458 Litlmolingdalen i Røros kommune (nord moh.). (4) Tjern i Engerdal kommune, for Sankt Olavsrya). Bakken ligger langs ved Kvilten (sørøst for Østby). (5) Tjern en gammel pilegrimsveg som gikk fra i Engerdal kommune, (nord)øst for Elgå. Härjedalen i Sverige, gjennom Brekken Vest for tjernet ligger Sandtjønnvola og videre på nordsiden av Aursunden (1099 moh.). (6) Tjern i Vingelen, Tolga og gjennom Litlmolingdalen. Herfra kommune (ved Sanna og Trøan, nær gikk ruten over fjellet mot Ålen og inn sentrum). (7) Tjern i Dalsbygda, Os på Gauldalsvegen mot Nidaros. Skrinet kommune, nordvest for Gruva (nord med levningene til Olav den Hellige for Nørdervollan). (8) Tjern i Røros (995-1030) var det store målet for kommune, ved Bergstaden (Kvitsanden). pilegrimene. Navnet på kongen (i vårt (9) Tjern i Røros kommune, nordøst for distrikt helst kalt Olaf) festet seg flere Brekken (ved Dagvolsjøen). Også navn på steder langs pilegrimsrutene. tjern i Rennebu. I tjern med dette navnet er det nesten uten unntak sandbotn Sankt Olavsrya [sankto:l´afsry:a / (Venås 1987, 420). De fleste tjernene er sant`osjry:a (eldre)] Dalsøkk, slette

342 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL S øst for Nesvollvadet i Litlmolingdalen for Nordgård). Til førsteleddet, se i Røros kommune, om lag 200 m Sauskarven. sør(øst) for Sankt Olavsbakken, s.d. Til sisteleddet, se ry. Den eldre, sterkt Saukampen [sæu`kampen] Fjell sammendratte uttalen er notert hos (1343 moh.) vest for Enden i Rondane Gjelsvik 1936, 78. (nasjonalpark) i Stor-Elvdal kommune, sør for Vuludalen. Til førsteleddet, se Saravollen [sa:r´avåll’n] Seter i Sauskarven; til sisteleddet, kamp. Os kommune, sørøst for sentrum (Nørdalen, sør for Langtjønna og Sauloken [sæu`lo:ken] Tjern i Engerdal Nøra). Setra hører til Saragarden kommune, sørvest for Engerdalssætra (Skinnerhagen, på Nøra, ved Os (nordvest for Kvitvola, øst for sentrum), som har navn etter Sara Gråhøgda). Tjernet ligger på ei lita Jakobsdatter (1717-1795). Jfr. myr. Til førsteleddet, se Sauskarven; til Gjermundsen 2001 A, 353. sisteleddet, lok.

Satansrivillen [sa:t´ansrivill’n] Fjellrygg Sauodden [sæu`ådd’n] Odde (s.d.), nes i nord for Spranget ved Store Ula, sørøst Rihåen (sør for Rien) i Røros kommune. for Randen, i Rondane (Sel kommune). Til førsteleddet, se Sauskarven. Rivillen kommer antakelig av norrønt refill (‘revle’, ‘remse’, ‘stripe’). Satan (av hebraisk, Saurya [sô:`ry:a] Myr nordøst for ‘motstander’) sikter trolig til vanskelig og Nedre Tallsjøen og Letjønnberget i farlig terreng. Det er et stygt myrhull her. Tolga kommune. Ry (s.d.) betyr ellers tørr, snau slette e.l. Dette er et av få Sauberget [sæu`bærge] Fjellknaus, berg tilfeller hvor ordet også er brukt om bløtt (s.d.) nordvest for Sandom (oppunder terreng. En sau har antakelig gått seg ned Perskampen) i Nordre Atndalen i her. Sml. neste art. Folldal kommune, ca. 955 moh. Også navn på berg i Oppdal (Storlidalen). Til Sauskarven [sô:`skärven] Fjell, berg førsteleddet, se Sauskarven. (579 moh.) sør for Bergset i Rendalen kommune (på sørsiden av Finndalen). Sauholmen [sô:`hôlmen] Større holme Sisteleddet er skarv (s.d.), ‘nakent fjell’. nær sentrum i Alvdal kommune, ved Førsteleddet kan sikte til at mye sau har Follas utløp i Glåma. En smal kanal på holdt til i området. En særskilt hendelse østsiden av holmen skiller den fra en med sau(er) kan òg være årsak til navn enda større holme kalt Øya. Se ellers med Sau- som førsteledd. Sml. også Sauskarven. Søskarven.

Sauhølen [sæu`hø:’l.n.] Kulp, høl Savalberget [savv`albærje / sävv`äl-] (s.d.) i Folla i Folldal kommune, vest Fjellknaus (802 moh.) ved Savalen i for Lonabekken og Lonaøyan (sør Tynset kommune, mellom Bellsvika og

343 JON OLAV RYEN S selve sjøen. Også navn på to garder nede for Lia gard) samt Femmerbekken ved sjøen. Til navnet, se Savalen og berg. i samme område (òg nordvest for Sevalberget er slektsnavn herfra. Hornset) i Rendalen. Tilsvarende navn er Enerbekken, Toerbekken, Treerbekken Savalbotn [savv`albòtt’n / sävv`äl-] og Firerbekken nordvest for Hornset Vik i nordenden av Savalen i Tynset i samme kommune. Noen av de kommune. Sisteleddet botn betyr her andre store skogbygdene har samme ‘ende av fjord’, ‘innerste del av fjordarm’. navnetradisjon, f.eks. Åmot (Tiertjennet, Se ellers Savalen. Elleverkoia osv.).

Savalen [savv`a:’l.n. / sävv`ä:’l.n.] Seksklokksteinen [seks`klåkkste:n’n] Innsjø i Alvdal og Tynset kommuner, Stor stein på nordsiden av Einunnfjellet vest for Fåset. Opprinnelsen til navnet i Folldal kommune (noen hundre meter er uklar. Gammelnorsk sefa (’berolige’) sør for skaret mot Bjønnkletten). Sett kan kanskje ligge til grunn, eller sef fra Skarvåssætran og Bjørnåssætran (‘vassgras’, ‘starr’, grasaktige planter av står sola over steinen klokka seks om slekten Carex). En tredje forklaring, morgenen. som knytter sjønavnet til sívalr (‘rund’), passer ikke så godt med formen på Sel [sel] Kommune i Nord- sjøen, selv om deler av den kan virke Gudbrandsdal, Oppland fylke. Dannet i rund fra enkelte hold. En fjerde mulighet 1965 ved sammenslåing av Sel, og byr seg fram ved å legge merke til deler av Nord-Fron og Vågå kommuner. likheten mellom lokal uttale og sævar på Navnet kommer av gammelnorsk sil, gammelnorsk, som igjen henger sammen ‘stiltrennende vann i bekk el. elv’. Dette med sjór (‘sjø’). Ingen av tolkningene er sikter antakelig til Lågens rolige ferd imidlertid problemfrie. Sml. Venås 1987, gjennom deler av bygda. Jfr. Trysil. 421-423; NSL, 384. Seljestadtjønna [sæl`jestakjønna] Tjern Savalkletten [savv`alklett’n / sävv`äl-] i Tynset kommune, vest for Telneset. Fjellknaus nord for Savalbotn i Tynset Like ved tjernet ligger Seljestadvangan, kommune, 953 moh. Også gardsnavn. som vel har gitt navn til tjernet. Vi Til navnet, se Savalen og klett. kjenner ikke til noe gardsnavn Seljestad fra vårt område (det fins derimot bl.a. Seksertjønna [seks´erkjønna] Tjern i Skien). Navnet kan ha oppstått under øst for Storsjøen i Rendalen kommune innflytelse fra Seljeåsen og Seljåstjønna (nordøst for Andrå og Valsjøberget). (s.d.) lengre nord. Navnet, som er feilskrevet Sekertjønna på enkelte kart, viser antakelig til Seljeåsen [sôlj`å:s’n] (Søljåsen) Ås skogteignummer, dvs. teig nummer seks. sørøst for Langen i Os kommune, nær Jfr. navn som Sekserbua og Femmerbua grensen til Tolga, 760 moh. Her ligger på vestsiden av Storsjøen (sør og sørvest setergrenda med samme navn (gjerne

344 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL S kalt Søljåsen). Førsteleddet er treslaget Sennsjøen [sænn`sjy:’n] Innsjø vest for selje (Salix caprea). Engeren i Trysil kommune, ved grensen til Engerdal. Sjønavnet kommer av Seljåstjønna [sôlj`å:skjønna] Tjern på Senna, elva som renner ut i Femundselva grensen mellom Tolga og Os kommuner, (Trysilelva) nord for sjøen og danner sørøst for Langen. Navnet kommer av grense mellom Trysil og Engerdal. Seljeåsen (s.d.) nord for tjernet. Navnet kommer antakelig av subst. sand, selv om dette er usikkert. Jfr. NSL, 387 Sellere [sell´re] (1, også kalt Johannes- og Venås 1987, 425-426. selleret) Tjern i Engerdal kommune, ved svenskegrensen. Elva Gutua renner set [set] Rest av gammelt gjennom tjernet, som ligger sørøst sammensetningsledd, antakelig fra for Gutulisjøen. (2) Tjern i Engerdal gammelnorsk setr el. sætr. Begge disse kommune, “øst for sentrum” (Venås ordene kunne ha betydningen ‘bosted’, 1987, 424). Det er uklart hvilket tjern ‘tilholdssted’ i tillegg til bl.a. ‘seter’. det her siktes til. Det er ikke angitt Gardsnavn på - set går opprinnelig på kartet, men skal egl. være en hå av tilbake til førkristen tid i Norge (ca. 800 - Svarttjønnbekken (i så fall: nordøst for 1000 e.Kr.). I hele landet er det bare fem Drevsjø, øst for Furuknulen?). Navnet navn på kommuner el. sokn som ender kommer av plantenavnet sildre (seller på - set, derav Tynset og Innset (s.d.). på målføret). Det er helst snakk om Sml. ellers grendenavnene Bergset, Fåset, stjernesildre (Saxifraga stellaris), den Hornset, Unset, Yset og Ølset innenfor vanligste av sildrene i Engerdal. Gulsildre vårt område. Jfr. sæter, vang, voll. Se (Saxifraga aizoides) er sjeldnere, og ikke NSL, 387-389; Beito 1949. registrert i denne delen av kommunen (jfr. Galten 2008, 138-139). Setalberget [sæt`albærge] Fjell vest for Borkhussætra i Setaldalen, Folldal Sellesdalstjønnan Se Sillidalstjønnan. kommune, 1370 moh. Til førsteleddet, se Setaldalen; til sisteleddet, berg. Semlehøe Se Sandomshøe. Setaldalen [sæt`alda:’l.n.] Fjelldal nord Sengfôrmyra [seng`fo:rmy:ra] Myr for Einunndalen (nord for Småbakkan) sør for Langsjøvollen i Tolga kommune i Folldal kommune, mot grensen til (mellom sjøen og fylkesvegen, nær Oppdal. Seta (sæta) er samme ordet grensen til Engerdal). Navnet er som såttå (s.d.), ‘avsats, strandlinje etter også kjent fra andre steder uten at bresjø’. Navnet er trolig en forkortelse det er avmerket på vanlige kart, bl.a. for Setallidalen (av Setallia). I Oppdal er Litlrøåsen i Engerdal. Tidligere brukte skriftformen og uttalen såtå (såttå). en starr (myrgras) som fôr (fyll) i sengemadrasser. Se ellers Starrhåen. Setallia Se Såtållia.

345 JON OLAV RYEN S Setalsjøen Se Såtålsjøen. kontrast til Bretninga flyter elva Setninga rolig gjennom sjøen. Navnet på sjøen sete Se såttå. kan derfor tolkes som ‘sjøen som har satt seg’ (Venås 1987, 425). seter Se sæter. Settungen [sett`ongen] Vik i Femunden Seter- Se også Sæter-. i Engerdal kommune, sør for Kvennvika. K. Venås nevner tydningen ‘det som Seterfjellet [se:t`erfjelle] Fjell, snau ås setter seg’ (jfr. Setningen ovenfor), men øst for Finnfloen (ved Rien) i Røros mener at navnet heller kommer av kommune, 907 moh. Det er flere setrer måleenheten settung (Venås 1987, 426). (voller) i området, bl.a. Haugavollen og En settung var et gammelt hulmål for Røbekkvollen sør og vest for fjellet. Se tørre varer, vanligvis 8,7 l. Til sisteleddet ellers sæter. (dersom den første tolkningen legges til grunn), se Øyungen. Seterkletten [se:t`erklett’n] Fjellknaus (995 moh.) vest for Korssjøen i Røros Sevatdalen [sev`atda:’l.n.] Gard i kommune, sørvest for Svartvika (nær Hådalen, Røros kommune, (sørøst for grensen til Os og Narjordet). Navnet Rismosjøen). Også slektsnavn (Sevatdal). (se sæter) kommer antakelig av setrene Navnet kommer trolig fra den første Oppigårdsvollen og Nedigårdsvollen nede brukeren, Sevat Findsen (1628-1727). Se ved Korssjøen. Til sisteleddet, se klett. Kvikne 1957, 115-116.

Setertjønna [se:t`erkjønna] Tjern nord Signestjønna [sinn`eskjønna] Tjern for Øvre Hyllingen i Røros kommune, nord for Hornset i Rendalen kommune sørøst for Finnfloen. Tjernet har kanskje (Østamyra, sør for Milskifttjønna). navn etter Haugavollen, som ligger nede Tjernet har antakelig navn etter ei som ved Hyllingen. Seterfjellet (s.d.) ligger om het Signe, selv om s’en (gen.) midt i lag 1 km lenger nord. navnet virker unødvendig. At navnet skal vise til et nes, er imidlertid mindre Setninga [set`ninga] Elv i Sollia, Stor- rimelig (Venås 1987, 426-427). Tjernet Elvdal kommune, med utløp i Atna (s.d.) er lite, og danner ingen tydelige nes el. ved Mogrenda. Navnet er avledet av v. odder. Den første stavelsen i navnet sitja (‘sitte’), og hentyder til elvas stille og ville dessuten da være vanskelig å rolige fall, jfr. Setningen. Sml. NE, 209. forklare.

Setningen [set`ningen] (Setningsjøen) Sigridloken [sig`rilo:ken] Vannpytt, lok Innsjø sør for Enden i Sollia, Stor-Elvdal (s.d.) mellom Sæter og Punnibakkvollen kommune. Egl. utvidelse av elva Setninga i Tufsingdalen, Os kommune (øst for (s.d.). En av bekkene som fosser ned i Tufsinga). Loken er svært liten og ligger sjøen, heter Bretninga (av bratt). Som en på ei lita myr. Den er oppkalt etter ei

346 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL S som het Sigrid, kanskje i forbindelse med heter deretter Tufsinga (s.d.). Til navnet, gjeting i området. se Siksjøen og å.

Sijlenvaarta Sørsamisk (ikke offisielt) Sillidalstjønnan [sill´ida:l.s.kjønnan] navn på Sylvola (s.d.) i Engerdal (Nersillidalstjønna, kommune. Sijlen er formodentlig samisk Øversillidalstjønna) Tjern nordvest omforming av det norske syl (sijle betyr for Synnervika i Røros kommune ellers ‘sil’ på sørsamisk). Vaarta betyr (Flensmarka, nordvest for Fugllekåsen). ‘lavt snaufjell omgitt av krattskog’, ‘vol’. Navnet skal visstnok komme fra en svenske som var med på tømmerhogst i Sikkelbekken [sikk`’lbekken] Bekk i området. På en av stokkene i ei gammel Tolga kommune, med utløp i Nedre finnekoje ble navnet Sillidal (?) funnet Tallsjøen (s.d.). Navnet viser til at bekken risset inn. Den offisielle skrivemåten har liten vassføring (sikkel: ‘silder’; ‘det å Sellesdalstjønnan stemmer dårlig med renne med svak lyd’). lokal uttale.

Sikodden [si:k`ådd’n] Odde, landtunge Simagjeltvollen [si:m`ajell*våll’n] Seter i Siksjøen (nordøst for Kvilvangen) i Os nordøst for Vingelen i Tolga kommune kommune. Til førsteleddet, se Siksjøen; (Milskiftet, sør for Nilsjovollen). Navnet til sisteleddet, se odde. er sammensatt av mannsnavnet Simen samt gjelt (‘inngjerdet jordstykke’) og Siksjøen [si:k`sjø:’n] Innsjø i Os voll (s.d.). kommune, sørøst for Narsjøen. Regnes til øvre del av Tufsingdalen. Sjøen har Simastallroa [si:m`astallro:a] Dalsøkk tradisjoner for rikt fiske, særlig av sik, ved elva Hola i Holøydalen, Tolga men også av bl.a. abbor og gjedde. kommune (nordøst for Holøymoen, på Også (del av) gardsnavn (Siksjølia, østsiden av elva). Navnet tyder på at det Siksjøplassen) og slektsnavn (Siksjø). har stått en stall her tilhørende en som Førsteleddet er ganske sikkert ‘sik’ het Simen, kanskje i forbindelse med et (ferskvannsfisk av sikslekten). Noen har slåtteng. Til sisteleddet, se ro. imidlertid ment at navnet ikke kommer av fiskeslaget sik, men av v. sige (‘renne Simasvollen [si:m`asvåll’n] (1) Seter vest langsomt’), altså Sigsjøen. Dette er for Øver Tallsjøen i Tolga kommune, trolig en gammel skriftform som likevel nordøst for Vingelen (Vingelssætra). sikter til fiskeslaget sik. Formen Siksjøen (2) Seter nord for Øver Tallsjøen og stemmer uansett godt med uttalen. Røset i Tolga kommune, nordøst for Vingelen. (3) Seter i Londalen Siksjøåa [si:k`sjø:å:a] (Sikåa) Elv i (Kvannbergvollan) i Tolga kommune, Tufsingdalen, Os kommune. Renner det nordvest for Vingelen. (4) Seter nord for korte stykket fra Siksjøen til samløpet Vesle Hundsjøen, sørøst for Reinsvollen i med Flena (s.d.) sør for Hodøl. Elva Tolga kommune, nord for Vingelen. Det

347 JON OLAV RYEN S er bemerkelsesverdig at det ligger seks Simlehøa (Trysil) Se Sømmelhøa. setrer (voller, inkl. Simavollen) oppkalt etter en el. flere som het Simen, i samme Simlepiggen [sim`lepiggen] Fjelltopp området av Tolga kommune. Sml. sørøst for Rondvassbu i Rondane, Sel dessuten Simagjeltvollen, Simensvollen og kommune, 1721 moh. Førsteleddet er Simensgjeltvollen. Til sisteleddet, se voll. simle, ‘hunnrein’. Enkelte stedsnavn med simle kan tyde på at området har vært Simavollen [si:m`avåll’n] (1) Seter godt kalvingsland (Jordhøy 2013, 97). Til nordøst for Vingelen i Tolga kommune, sisteleddet, se pigg. mot grensen til Os (Innervollan, sør for Langen). (2) Seter nordøst for Nedre Simletinden [sim`letinn] Fjelltopp Tallsjøen i Tolga kommune (Pauran). Til vest for Verkilsdalen i Rondane, Dovre navnet, se Simasvollen. kommune, 1771 moh. Til førsteleddet, se Simlepiggen. Sisteleddet er tind, ‘spiss, Simensgjeltvollen [si:m´ens’jell*våll’n] høy fjelltopp’. (1) Seter nord for Søndre Hanksjøen i Dalsbygda, Os kommune. (2) Seter Sivertsvollen [si:v´er.t.svåll’n] (1) vest for Litlåsen i Vangrøftdalen i Gard ved Aursunden (Vika) i Røros Dalsbygda, Os kommune. (3) Seter sør kommune. (2) Seter ved Narbuvoll i Os for Kløftåsen i Dalsbygda, Os kommune kommune (på østsiden av Narsjøen). (nord for Smedåsvollen). Gardsnavnet Førsteleddet er mannsnavnet Sivert. Til Simensgjelta (Simensgjelten) er sisteleddet, se voll. sammensatt av mannsnavnet Simen og gjelt (s.d., ‘inngjerdet jordstykke’). Det Sivilla [siv`illa] Elv i Tynset og Alvdal er trolig Simen Erikssen (ca. 1627-1690) kommuner, med utløp i Glåma (s.d.) som er opphav til gardsnavnet. ved Strømmen i Alvdal. Elva kommer fra Savalen (s.d.). Sjø- og elvenavnet har Simensvollen [si:m´ensvåll’n] Seter i sannsynligvis samme opphav. Endelsen Hørtdalen (Osvollan) i Os kommune, -illa el. -ella fins òg i andre elvenavn i nordvest for Anvisåsen. Setra tilhører distriktet (Magnilla, Kakella m.fl.), men garden Storgjelta på Os, der brukerne betydningen er usikker (sammenheng har hett Simensen siden Engebret med ile, ‘kilde’, ‘oppkomme’?). Sml. også Simensen (1856-1941). Til sisteleddet, se Orkelsjøen (endelsen -el). Av elvenavnet voll. kommer Sivilldalen, Sivillmoen, Sivillhaugen m.fl.Sevilhaug og Sivilhaug Simmelhøa [sim’lhø:´a] Fjell sør for er også slektsnavn. Musvorddalen i Rondane (nasjonalpark) i Nord-Fron kommune, 1465 moh. Sjangelmyra [sjang`’lmy:ra] (1) Myr Til førsteleddet, se Simlepiggen; til øst for Hylleråsen i Engerdal kommune sisteleddet, hø. Regnes som en del av (øst for Røåsen, vest for Røbekken). (2) Vulufjellet (se Vulua). Myr nordøst for Hylleråsen i Engerdal

348 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL S kommune (Rødalen). Navnet skal i det ved Gjeltan. Navnet kommer av siste tilfellet ha oppstått fordi folk var mannsnavnet Sjur (sammenheng så slitne at de sjanglet da de dro tunge med Sjurdsgarden i Narjordet, i bører med høy (storr) fra myra. Ifølge en forbindelse med at folk derfra var her på annen forklaring kommer navnet av at kullbrenning?). Det heter Sjurshaugen myra er så bløt at den skjelver som gelé. sør for tjernet. Til sisteleddet, se lok.

Sjogfonnbekketjønne Sjurskletten [sju:r.s.´klett’n] Fjellknaus, [sjofånnbækk´ekjønne] Tjern i Nordre klett (s.d.) nordvest for Narjordet i Os Atndalen, Folldal kommune, nord kommune, 932 moh. Kletten har navn for Langrustkampen. Sjogfonnbekken etter Sjursgarden i Narjordet (se flg. art.) (‘snøfonnbekken’) renner gjennom tjernet og ut i Atna. På målføret i Øvre Sjurstjønna(n) [sju:r.s.´kjønna] Tjern Folldal sier en sjog om ‘snø’. vest for Narjordet i Os kommune (innenfor Hamran, ved Jomortenbua). Sjokoladebyen [sjokola:d`eby:’n] De som bor i bygdelaget der Sagbekken Boligfelt nedenfor Verket i sentrum av renner ned i Nøra, kaller tjernene Folldal kommune, øst for Gorbekken. Sagbekktjønnan (s.d.), mens de som bor Navnet skal komme av at det stod en lenger nord, helst sier Sjurstjønnan el. kiosk her. Sjurstjønna (egl. bare ett tjern med dette navnet, men det er en mengde tjern Sjulhus [sju:l´us] Gard og boligområde i dette området). Navnet kommer av i Alvdal kommune, sør for sentrum. Sjurdsgarden i Narjordet, etter brukeren Navnet kommer antakelig av Sjurd Ellevssen (d. 1729). Jfr. Venås mannsnavnet Sigurd (Rygh 1900, 378- 1987, 430; Gjermundsen 2001 B, 87.94. 379) eller Sjur, dvs. ‘huset til Sigurd / Sjur’. Eldste kjente skriftform er Sjursvollan [sju:r.s.´vållan / -än] Sigurðarhús. Det er derfor mindre (Sjursvollen, Sjurdsvollen) (1) Setrer sannsynlig at navnet kommer av skjul sør for Gjøssvika i Røros kommune (‘skur’; ‘ly’). Avledet av samme navn er (opp mot Hånesåsen). (2) Setrer nordøst Sjulhustrøa, Sjulhusvangan, Sjulhusenget, for Rugldalen i Røros kommune, ved Sjulhusmyra m.fl. Skrivemåten har vaklet Litlmolinga nær grensen til Holtålen. (3, mellom Sjulhus og Sjurdhus (som ellers Sjursvollen) Seter nordøst for Glåmos i gir lik uttale). Røros kommune (nord for Tørresvollen ved Aursunden). (4, Sjurdsvollen) Sjurdhus Se Sjulhus. Tidligere setervoll på østsiden av Narsjøen i Os kommune. Navnet Sjurdsvollen Se Sjursvollan. er også kjent fra Tydal og Holtålen. Navnegrunnlaget er mannsnavnet Sjur Sjurloken [sju:r.´l.o:ken] Tjern i (Sjurd). Se ellers voll. Øversjødalen, Tolga kommune,

349 JON OLAV RYEN S Sjursvolltjønna [sju:r.s.´vållkjønna] for Sjøvollen nordvest for Brekken. Tjern nordøst for Rugldalen i Røros Garden Sjøvollen ligger nede ved kommune, ved Litlmolinga nær grensen Aursunden. Til andreleddet, se voll. til Holtålen. Se Sjursvollan (2). Tjernet kalles også Stortjønna.

Sjusjøen [sju:´sjø:’n / sju:`-] Tjern i Sjåbratoppen [sjå:´bra:tåppen] Ås øst Tolga kommune, nær Vingelen sentrum. for Brekken i Røros kommune, vest for Hvis førsteleddet er tallordet sju, kan Flatvola, ca. 890 moh. Navnet forteller at navnet sikte til at det er sju (større) dette er et sted med god utsikt. tjern i området vest for Vingelen kirke. Med litt velvilje kan tallet bli sju, når en skaft [skaft] n Lavere, langstrakt unntar et par mindre loker. Men navnet fjellrygg. Jfr. Narskaftet (Os), Vigelskaftet kan òg være en forkortelse for Sjursjøen, (Røros), Volskaftet, Lekjennskaftet etter mannsnavnet Sjur. (Engerdal) m.fl.

Sjøendtjønna [sjø:`ennkjønna] Tjern Skagatjønna [skägäkjønn´a] Tjern på sør for Lillebo i Engerdal kommune, grensen mellom Engerdal og Trysil nær svenskegrensen. Tjernet ligger i kommuner (Bittermarka, nær grensen den sørøstre enden av Vurrusjøen. Like til Sverige). En kunne tenke seg at øst for tjernet ligger det et annet, noe navnet kommer av subst. skage, som mindre, tjern. Dette ser ikke ut til å være kan bety ‘noe som ruver’, f.eks. om navnsatt. fremspring i fjell e.l. Dette kunne her vise til Neverbustøta el. Østerfjellet i Sjøhøgda Se Linnj’åelkie. nord. Men en annen tolkning er vel så sannsynlig: Grunnlaget for navnet Sjøli [sjø:`li:] Kirkested i Rendalen kan være dial. skagga, om årsgammel kommune, øst for Storsjøen. Også reinskalv (Venås 1987, 433). Bakgrunnen gardsnavn (Øvre og Nedre Sjøli). Åssiden for navnet kan da være en hendelse med skråner bratt ned mot sjøen her. en reinskalv, eller at dette har vært gode reinsdyrtrakter (det har vært villrein Sjølisand[sjø:`li:sann] Bygd øst for her tidligere). Et lignende navn er Storsjøen i Rendalen kommune, mot Storsømmeltjønna (s.d.). grensen til Åmot. Nord for selve Sjølisand heter det Sjøli (s.d.) og Sand Skagsnebb [ska:gs´næbbe] (her vel ‘sandstrand’). Bygdenavnet (Skagsnebbet) Fjellrygg i Rondane kombinerer begge disse navnene. De (Dørålen), Dovre kommune, 1592 moh. fleste gardene i bygda ligger nede ved Navnet er sammensatt av skag (‘odde’, sjøen. ‘tange’, av norrønt skagi) og nebb (‘rygg som stikker ut i terrenget med form som Sjøvolltjønna [sjø:`vållkjønna] Tjern et nebb’). ved Aursunden i Røros kommune, sør

350 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL S Skagsnebbtjønne [ska:gs´næbbkjønne] ved Skallhaugen (765 moh.), som er Tjern nordøst for Skagsnebb (s.d.) i et jamføringsnavn (likhet med skalle, Rondane, Dovre kommune. ‘panne’, jfr. Skalleråsen).

Skallbekkloken Se Skallbekktjønnan. Skammelsberget [skamm`el.s.bærje / skamm`uns- (eldre)] Fjellknaus øst Skallbekktjønnan [skall`bekk’kjønnan] for Dølplassen, Alvdal kommune, 933 Tjern nord for Rien i Røros kommune, moh. Førsteleddet er kanskje skammel nordøst for Råvollen. Det er to tjern (‘lav krakk’). Navnet kan ha blitt lagt på som ligger tett i hop her; med en tynn berget på bakgrunn av den drøyt 100 landstripe imellom. Det minste tjernet m høyere Naustervola (1037 moh.) på er også kalt Skallbekkloken. Skallbekken nordsiden. I. Mortensson-Egnund tolket renner herfra ut i Skallbekkvika i Rien. derimot navnet som Skam-nesberget, ‘det Navnet på bekken kan komme av en stutte neset’ (Mortensson-Egnund 1920, bergrygg e.l. med form som en skalle 55). Til sisteleddet, se berg. (s.d.). Det er flere koller og knauser i området, men navnet knytter seg Skancketjønna [skank`ekjønna] Tjern helst til to holmer lenger sør i Rien, i Alvdal kommune, Veslsølndalen. Litlskallen og Skallen. Et tilsvarende navn Tjernet er ikke avmerket på alle kart, (Skalltjennet) er kjent fra Åmot. men ført opp hos Venås 1987, 433. Navnet kommer av slektsnavnet Skancke, skalle [skall`e / skäll`e] m Bergrygg, tørr etter en som hadde gard i Alvdal. jordrygg (jamføringsnavn med ‘(for)- Dette slektsnavnet (av skank, ‘lår’, ‘fot’) hode’, ‘panne’). Forholdsvis sjeldent kom trolig til Norge fra Jämtland på terrengnavn i vårt distrikt, men fins bl.a. 12-1300-tallet (Veka 2000, 359). i stedsnavnene Berseskallen (Engerdal), Skalleråsen (s.d., Os), Skallen, Skanckjensvollen [sjkank`jensvåll’n] Skallhaugen, Litlskallen (Røros). (Skanck-Jensvollen) Gardsbruk i Røros kommune, ved Bergstaden (sørøst for Skalleråsen [skall`erå:s’n] (1) Ås sørøst Gjøssvika). En som het Jens av slekten for Narbuvoll i Os kommune, 862 moh. Skancke, er opphav til navnet (jfr. forrige (2) Tidligere fellesseter (1957-1971) for art.). Se ellers voll. geit, ca. 2 km sørøst for selve Skalleråsen. Ofte kalt bare Gjetsetra. Skalleråsen er Skansan [skans`än] Hauger, antakelig et jamføringsnavn (flert. av forhøyninger (ca. 1025 moh.) sør for skalle, s.d.). Smørbollen, øst for Dalholen i Folldal kommune. Skanse betyr ‘befestning (av Skallhaugtjønnan [skall`hæukjønnan] jordvoll og skyttergrav)’. Terrenget her (Ner, Øver og Midter Skallhaugtjønna) kan minne om skanser. Tre tjern sør for Borgosen ved Brekken i Røros kommune. Tjernene ligger

351 JON OLAV RYEN S skard [ska:l / sjka:l (Røros) / ska:r] Skardklumpen [sjka:l`klompen] (skar) n Kløft, fjellkløft, revne i fjell Fjellknaus, fjellrygg (ca. 880 moh.) på (av norrønt skarð). Jfr. f.eks. Moskaret, sørvestsiden av Brekkfjellet (nordøst Einståkåskardet (Folldal), Urdskardet for Gjetberget) i Røros kommune. (Alvdal), Ørnskardet, Kornanderskardet Sørvest for Skardklumpen ligger (Engerdal), Glopskaret (Rendalen). Også Skarddalen. Til navnet, se skard og gards- og slektsnavn (Skaret, Skardet). klump. Sml. skor. Skardsfjella [ska:r.s.´fjella] (sørsamisk Skarddøra [sjka:l`dø:ra] (1, Røros) Se Gaejsietjahke) Fjellområde ved Kvernskardet. (2, Tydal) Se Durrie. svenskegrensen i Tydal kommune, øst og sørøst for Stuggusjøen, høyeste topp Skardfjellet [ska:l`fjelle] Fjell vest for 1546 moh. Til førsteleddet, se skard. Finnstad i Rendalen kommune, 983 moh. Fjellnavnet fins også i Nord-Fron, Skardsfjella og Hyllingsdalen Ringebu og Trysil. Se skard. Landskapsvernområde (opprettet 2009) i Røros og Tydal kommuner. Urørt Skardhøa [ska:l`hø:a] (1) Fjell nordøst vassdragsnatur knyttet til Glåmas kilder; for Fatfjellet i Folldal kommune (sør fjellbjørkeskog. Mange sørsamiske for Einunndalen), 1501 moh. Jfr. kulturminner. Se egne art. om Østerdalsskardet (s.d.) på østsiden Skardsfjella og Hyllingsdalen. av fjellet. (2) Fjell øst for Øvre Mjovassdalssætre i Folldal kommune, Skardstjønna [ska:r.s.´kjønna / nær grensen mot Alvdal, 1309 moh. skä:r.s.´-] (1) Tjern i Tolga kommune, Navnet forteller om et skard (s.d.) i nær sentrum i Vingelen. Navnet sikter nærheten. Se ellers hø. til et skardlignende søkk i terrenget der tjernet ligger. (2) Tjern i Rendalen Skardkampen [ska:l`kampen] Fjell kommune, i Sølenskardet mellom Søre sør(vest) for Tegningshøa i Alvdal og Midtre Sølen. Jfr. skard. kommune, nær grensen til Rendalen, 1144 moh. Det er ei større slukt Skardtjønna [ska:l`kjønna / sjka:l`-] på østsiden av fjellet (se skard). Til (Skardtjønne) (1) Tjern vest for sisteleddet, se kamp. Dølplassen i Alvdal kommune (sør for Folla og Skardkletten). (2) Tjern Skardkletten [ska:l`klætt’n] (1) Knaus nordvest for Korssjøen i Røros (ca. 805 moh.) i Alvdal kommune, vest kommune, mellom Rødalssetra og for Dølplassen og Gråmoen (sør for Neverbuhøgda. (3, Skardtjønne) Tjern Folla). (2) Se Høgkletten. Førsteleddet i Nordre Atndalen i Folldal kommune, refererer til et skard (s.d.) i nærheten. Til i skardet mellom Bakkekampen og sisteleddet, se klett. Veslkollen. Også navn på tjern i Sel, Nord-Fron, Trysil og Oppdal.

352 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL S Til førsteleddet, se skard. Se også tømmer el. på røttene av ferske stubber. Skartjønna. Skarptroll er også kjent fra svenske målføre. Skarklettene [ska:l`klett’n] Fjellknauser øst for Storsjøen i Rendalen kommune, Skarpåstjønna [skär*p`å:skjønna / nord for Andrå (vest for Rønningsåsen). skar*p`- / sjkar*p`-] (med Syndre og Navnet refererer til flere fjellskar Nørdre) (1) Tjern i Tynset kommune, i området (Vestskaret, Midtskaret, sør for Stugusjøen (sørvest for Østskaret). Se ellers skard; klett. Sørsjøfloan). (2, Syndre og Nørdre Skarpåstjønna) Tjern i Røros kommune, Skarpabbortjønna Femundsmarka (sørøst for Nordvika, [skar*p`åbbårkjønna] Tjern i Engerdal mot grensen til Engerdal). I begge kommune, øst for Sorken (ved Bursjøen, tilfeller ligger tjernet (tjernene) ikke vest for Staupådalen). Navnet viser til langt unna Skarpåsen. Førsteleddet fiskearten abbor. Skarp kan vise til typen skarp skal vel her forstås i betydningen fiskeskjell el. til at fisken er mager (Venås ‘kvass’ (dvs. om formasjonen på åsen el. 1987, 96). Samme navn på tjern i Trysil. fjellryggen). Se ellers Abbortjønna. Skarrbenåsen [sjkarr`be:nå:s’n] Ås Skarphaugen [skär*p`hòu’n] Gard i ved Ryvollen øst for Brekken i Røros Tynset kommune, nordvest for sentrum kommune. Ikke navngitt på våre kart, (Utby). Adj. skarp er her antakelig brukt men beskrevet hos Gjelsvik 1936, 100. om skrinn, mager jord. Skarre er dial. for ‘hest’, ofte om mindre god arbeidshest. Det er trolig funnet ben Skarpkåsa [sjkar*p`kå:sa] Eng / av hest her. skogsområde sørøst for Hitterdalen i Røros kommune, sør for Salvevollen (øst Skartjønna [ska:l`kjønna] Tjern i for Kjellsmyra). Sisteleddet betyr ‘frodig Tynset kommune, sørøst for Lonåsen. jordstykke’ (se kås). Sammenstillingen Tjernet ligger i Skardalen. Samme mellom skarp (se Skarphaugen) og kås navn (og skrivemåte) på tjern i Stor- er merkelig, da de to ordene trekker Elvdal. Til førsteleddet, se skard. Se også i hver sin retning hvis begge sikter til Skardtjønna. jordsmonnet. Det kan tyde på at skarp her kanskje har en annen betydning. skarv [skarv / skärv /sjkarv] m (1) Nakent fjell, berg; steingrunn. Ordet Skarptrolltjønna [skar*p`trøllkjønna] fins i bestemt form (Skarven) mange Tjern i Engerdal kommune, øst for steder, bl.a. i Rendalen, Engerdal og Femundsenden (vest for Kvemskjølen). Alvdal. Også i sammensetninger, f.eks. Skarptroll er dial. for et insekt (bille) Skarvdalen (Rendalen, Alvdal m.fl.), med hardt skall og lange horn (trolig Skarvhøgda (bl.a. Tolga), Storskarven skogsnutebille). Det legger eggene sine i (bl.a. Røros og Rendalen), Skarvåsen

353 JON OLAV RYEN S (Folldal, Os), Flatskarvåsen (Os), kommune, nordøst for Hodalen, Rundjotskarven (Engerdal). Se også 1306 moh. (2, Skarvhøa) Fjell nord skjer. (2) I enkelte stedsnavn kan skarv for Hattfløyet i Rendalen kommune, kanskje også være et fuglenavn (dial. for nær grensen til Alvdal og Stor-Elvdal, ‘fjellrype’), f.eks. Skarvåsen. 1254 moh. Samme fjellnavn også i Trysil (Skarvhøa) og Sel (Skarvhøe). Til Skarva [skärv`a] Bekk, mindre førsteleddet, se skarv; til sisteleddet, hø. elv med utløp i Snudda (s.d.) vest for Vangrøftdalen i Dalsbygda, Os Skarvhåmmåren [skarv`håmmå:’r.n.] kommune. Navnet kommer av skarv Fjellhammer (1050 moh.) vest for (s.d.). Elgåhogna og Mosastøten i Engerdal kommune. Til førsteleddet, se skarv; til Skarvan [skärv`än] Fjellparti inkl. sisteleddet, håmmår. Storskarven (3, s.d.) i Dalsbygda, Os kommune. Samme navnet fins i Holtålen Skarvklettan [skärv`klettän] og Nord- og Sør-Fron. Se skarv. Fjellknauser (høyeste punkt 1056 moh.) sør for Baugsberget i Alvdal Skarvberget [skärv`bærje] Berg (s.d.) kommune, nordøst for Finnbudalen. vest for Flendalen i Rendalen kommune Til førsteleddet, se skarv. Det er mange (nord for Veksen), 824 moh. Til kletter (se klett) i dette området, jfr. førsteleddet, se skarv. Navnet er svært Høgkletten, Klettan. Lokalt er imidlertid vanlig i Nord-Norge, men fins knapt Dokkan (s.d.) det vanligste navnet på ellers i landet. området.

Skarvdalsvola [skärv`dä:l.s.vo:la] Fjell Skarvrabban [skärv`räbbän] Fjellrygg, nord for Haustdalen i Alvdal kommune ås (943 moh.) sørøst for Lonsjøen i (vest for Kvitvola), 1127 moh. Til Tynset kommune, vest for Gråvola. Til førsteleddet, se skarv. Sisteleddet er vol, navnet, se skarv og rabb. s.d. Skarvtjønna [skärv`kjønna / skarv`-] Skarvhaugen [skärv`hòu’n] Ås (ca. (1) Tjern i Rendalen kommune, nord for 810 moh.) vest for Plassen i Alvdal Flenkjølen (vest for Grøsjøen). (2) Tjern kommune, nordøst for Divlet. Sørøst i Rendalen kommune, øst for Finnstad. for haugen er det også mange gardsnavn (3) Tjern i Tolga kommune, nord for som ender på -haug (Nordihaugan, Bjørsjøen. Også navn på tjern i Sør-Fron, Dølhaugen, Svarvarhaugen m.fl.). Til Stor-Elvdal, Holtålen og Midtre Gauldal. førsteleddet, se skarv. Tjern med skarv som førsteledd refererer vanligvis til fjell el. høyde i nærheten Skarvhøgda [skarv`høgda / skärv`-] med tilsv. navn (f.eks. Skarven). Navnet (Skarvhøa) (1) Fjellrygg (sør)vest på tjernet i Tolga viser ikke til et fjell, for Gråhøgda i Hummelfjellet i Tolga men til store steiner som stikker opp

354 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL S av vannet (jfr. Venås 1987, 434). Se for Skinnarenget [sjinn`arenge] Slåtteng øvrig skarv. sør for Narjordet i Os kommune (ved Oddvollen). Skinnarengbekken renner Skarvvola [skärv`vo:la / skarv`-] (1) ut i Nøra like sør for enget. Navnet Høyde i Alvdal kommune, vest for kommer antakelig av norrønt skinnari, Barkald og Brennvola, 950 moh. (2) ‘skinnfellmaker’ (el. ‘en som arbeider Høyde i Rendalen kommune, nordvest med finere skinnarbeid’). Garden for Hanestad (sørøst for Svartfjellet), Skinnerhagen (Saragarden) på Nøra ved 996 moh. Også fjellnavn i Ringebu. Os hadde slåtteng her. Til sisteleddet, se Førsteleddet er skarv, s.d. Til sisteleddet, eng. se vol. Skinnarodden [sjinn`arådd’n] (1) Nes Skarvåsen [skärv`å:s’n / skarv`-] (1) på østsiden av Femunden i Engerdal Ås vest for Gruvåsen i Dalsbygda, kommune, sør for Sorken. (2) Nes i Os kommune (nordvest for Gruva), Nordre Atndalen i Folldal kommune, 840 moh. (2) Ås i Einunndalen, øst for Søndre Sandom (Vehllykkja). Folldal kommune (sørvest for Atna danner et stort nes her. Samme Markbulidammen, øst for Bjønntjønna), navnet også brukt i Trysil (Osensjøen). 991 moh. Til førsteleddet, se skarv. Til førsteleddet, se Skinnarenget. Se ellers odde. Skarvåsloken [skärv`å:slo:ken] Mindre tjern sør for Skarvåsen (1, Skitjønna [sji:´kjønna / sji:`-] (1) Tjern s.d.) i Dalsbygda i Os kommune. Til i Os kommune, sør for Sætersjøen. Det sisteleddet, se lok. er flere små tjern i nærheten; de kalles òg, sammen med det større tjernet, Skiftet [sjift`e] Eldre navn på garden for Skitjønnan (Venås 1987, 437). (2) Strand (s.d.) ved Glåma sørvest for Tjern i Engerdal kommune, nord for sentrum i Os kommune. Navnet henger Drevsjø. Navnet kommer begge steder trolig sammen med at det var skysskifte helst av ski (til å renne på snøen med). på Strand. Alternativt kan det henge sammen med skeid (‘kjøreveg’). K. Venås noterer Skillingstjønna [sjill´ingskjønna] tonem (tonelag) 2 i uttalen, men dagens (Skillingtjønna) Tjern i Rendalen informanter i Os bruker klart tonem 1 kommune, nord for innsjøen Tarven og (som i skiføre, skirenn osv.). Kværnessætrene. Navnet kommer av den gamle myntenheten skilling, kanskje Skitligdalsloken [sjitt`lida:l.s.lo:ken] fordi tjernet er svært lite, akkurat som Tjern nordøst for Galådalen i Røros skillingen var liten og hadde lav verdi kommune, sør for Skitligtjønna (s.d.). (Venås 1987, 436). Tjernet er lite, og kalles naturlig nok lok (s.d.).

355 JON OLAV RYEN S Skitlighåmmåran [sjitt`lihåmmåran] Skjebrotjønnan [sje:´brokjønnan] Tjern Fjellhamrer (892 moh.) i Røros ved svenskegrensen i Femundsmarka i kommune, nordøst for Sætersjøen Røros kommune, øst for Volsjøan. Til (sør for Storfjellsjøen). Til navnet, se navnet, se Skjebrofjellet. Skitligtjønna og håmmår. Skjeft- Se Skjeftsjøen. Skitligtjønna [sjitt`likjønna] Tjern nordøst for Galådalen i Røros kommune, Skjeftsjøen [sjæft`sjø:’n] Tjern i vest for Litlfjellet. Herfra renner Engerdal kommune, øst for Sorken Skitligbekken ned i Fjellsjøbekken lenger (vest for Jylthamaren). Skjefte fins også nord og siden ut i Røa. På rørosdialekten som stedsnavn bl.a. i Røros (navn på betyr skitlig ‘liten’, ‘skrøpelig’ (Gjelsvik jordstykke ved Langen), og ellers i 1936, 32-33), men tjernet er ikke spesielt sammensetninger som Skjeftbekken lite (ca. 300 m langt). Kanskje det heller (Rendalen), Skjeftmyra (Rendalen, siktes til at vannet tidvis kan være Engerdal, Røros m.fl.), Skjeftholmen grumsete. (Engerdal, Trysil), Skjeftdalen, Skjeftdalsbekken, Skjeftslågån (Folldal), Skittenkletten [sjett`’nklett’n] Fjell Skjeftlia (Tynset), Skjefthåen (Engerdal), (1186 moh.) i Tolga kommune, nordvest Skjeftmyran (Røros) m.fl. Navnet sikter for Raudsjødalen. Førsteleddet sikter til skavgras (Equisetum hyemale), dial. trolig til fargen på fjellet (sml. forrige skjefte, skjeftgras el. skureskjefte.Dette art.), kanskje som en fargekontrast til graset, med ru og hard stengel, ble Blåkletten i vest. Til sisteleddet, se klett. tidligere brukt til å skure trebøtter, golv, Øst for kletten ligger Skittenklettørdet. tinnsaker o.l. med. Vokser på næringsrik myr, i sumpskog o.l. (Galten 2008, 77). Skjebrofjellet [sje:´brofjelle] Fjell (ca. Sml. Strålsjøen (med samme betydning). 980 moh.) i Femundsmarka i Røros I navnet Skjefthåen i Engerdal (nordvest kommune, ved svenskegrensen øst for Gutulisjøen) kan det også tenkes for Volsjøan og Skjebrotjønnan. Sør at førsteleddet betyr ‘skaft’, ‘håndtak’. for fjellet ligger Skjebrofjelltangen (942 Skjefthåen ligger som et skaft til moh.). Fjellet fortsetter østover på Yttersjøen. Når det gjelder Skjeftsjøen, er svensk side, med navnet Skedbrofjället det lite naturlig å se denne som et skaft (1183 moh.). Det norske og svenske til f.eks. Bursjøen, slik K. Venås antar navnet kommer sannsynligvis av den (Venås 1987, 438). Skjeftsjøen er ikke sørsamiske betegnelsen på fjellet på lang og smal, og gir knapt assosiasjoner svensk side, Sjkeabpore. Dette navnet ser til et skaft. igjen ut til å henge sammen med skæhpa (‘simleflokk’; ‘simle’). Skjebrofjellet Skjellåa [sjell`å:a / sjell`a] (med Søre (Sjkeabpore) kan dermed bety ‘fjellet der og Nordre) (1) Sideelver til Sølna reinen (simlene) samles.’ Sml. Sjaggo (s.d.) i Rendalen kommune, øst for 2011, 28; Bergsland/Magga 1993, 269. Neksjøhøgda. (2) Bekk, mindre elv på

356 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL S grensen mellom Alvdal og Stor-Elvdal Alvdal kommune (Venås 1987, 438). kommuner, med utløp i Holmsjøen (1, Til førsteleddet, se Skjellåa. Jfr. også s.d.) i Alvdal Vestfjell. Også elvenavn Skjellåtjønnan i Holtålen (grenseområdet i Holtålen. Førsteleddet kan tenkes å mot Tydal). komme av gammelnorsk skella (‘skjelle’, ‘larme’) og sikte til lyden fra elva. Skjelle skjer [sjæ:r / sje:r] (skjær) n/f Fast berg, er for øvrig i flere norske dial. navn på fjellgrunn som stikker opp i terrenget; planten engsmelle (Silene vulgaris), noe steinblokk (av norrønt sker). Jfr. som kunne peke i samme retning. Ifølge Skjerbekken (Rendalen, Engerdal m.fl.), K. Venås (1987, 438) betyr elvenavnet Skjerberget (Rendalen), Skjeret (Tolga), imidlertid Skil-åa, dvs. ‘elva som skiller’, Skjerhøgda (s.d., Tolga, Os), Skjervika ‘grenseelva’. Dette stemmer godt med at (Os), Kvitskjæret (Rendalen), Stenskjera elva danner grense mellom Alvdal og (Røros), Skjerdalen (Sel, Sør-Fron) m.fl. Stor-Elvdal (Sollia). Denne tolkningen Slektsnavnet Skjæret (bl.a. Alvdal) har synes derfor å være mest korrekt, i alle antakelig samme betydning. Se også fall for (2). Sisteleddet er å, s.d. skarv; Skjæran.

Skjellåfloene [sjell`å:floän] Skjer- Se også Skjær-. (Skjellåfloan) Våtmarksområde i Alvdal kommune, sør for Breisjøseter. Til Skjerallen [sjærall´’n] Fjellrygg (ca. navnet, se Skjellåa og floe. 1600 moh.) øst for Eriksrudhøe i Nordre Atndalen, Folldal kommune, Skjellåkinn [sjell`å:kjinna] nær grensen til Alvdal. Navnet (Skjellåkinna) Fjell i Alvdal kommune er sammensatt av skjer (s.d.) og (1706 moh.), i grenseområdet mellom etterleddet all (ell, ald), kjent også fra Alvdal, Folldal og Stor-Elvdal, vest for andre fjellnavn. Etterleddet har trolig Breisjøseter. Til navnet, se Skjellåa og opprinnelig betydd ‘høyde’, men siden kinn (‘bratt fjellside’). mistet betydningsinnhold (Vågslid 1963, 19; jfr. Streitlien 1980, 10). Ifølge Skjellåmyrin [sjell`å:my:rin] en annen forklaring henger sisteleddet (Skjellåmyran) Myrområde i Stor- sammen med helle (steinhelle). Det er Elvdal (og Alvdal) kommune, sør mye skifer i fjellet her. Sml. Skjerellfjellet for Breisjøseter. Kjent for gode og Skjerellhøa i Rondane (Nord-Fron) molteforekomster. Til første del av samt Skjerellkampen (Sør-Fron). Se òg navnet, se Skjellåa. Ryalen.

Skjellåtjønna [sjell`å:kjønna] (1) Tjern Skjerbekkhøa [sjæ:r`bekkhø:a] Fjell i Sølendalen, Rendalen kommune, (1099 moh.) i Engerdal kommune, sør øst for Skjellåvollen. Nord for tjernet for Søre Elvdal (Rømundfjellet). Til renner Søre Skjellåa ut i Sølna. (2) navnet, se neste art. Tjern i Skjellåbotn øst for Skjellåkinn,

357 JON OLAV RYEN S Skjerbekkraudkollen Skjervagen Se Litle Skjervagen. [sjæ:r`bekkrô:kåll’n] Kolle (s.d.) sør for Tarven i Osdalen i Rendalen Skjervagtjønna [sjerv`a:gkjønna / kommune (883 moh.). Navnet kommer sjerv`aks-] Tjern ved svenskegrensen av Skjerbekken nord for kollen. Til i Engerdal kommune, øst for førsteleddet, se skjer. Selve kollen (åsen) Femundsenden. Til navnet, se Litle er karakterisert med fargenavnet raud Skjervagen (som ligger like ved tjernet). (‘rød’). Det heter Raudkollen (s.d.) også lenger nord i Osdalen. Skjeråsen [sjæ:r`å:s’n] Ås øst for Østagrenda i Rendalen kommune, 680 Skjerbekktjønna [sjæ:r`bekk’kjønna] moh. Til førsteleddet, se skjer. Vanlig (Skjerbekktjørnet) (1) Tjern i navn (også gardsnavn) i Trysil, Åmot og Engerdal kommune, Rømundfjellet Stor-Elvdal. Se også Skjæråsen. (sør for Skjerbekkhøa). Skjærbekken (Skjerbekken) renner fra tjernet og ut Skjetdike [sjett`di:ke] Bekk nord for i Femundselva. (2, Skjerbekktjørnet, Nedre Tallsjøen i Tolga kommune. også skrevet Skjærbekktjønna) Tjern på Bekken ender i et lite tjern nord for grensen mellom Stor-Elvdal og Rendalen Felvollen. Noen kart navngir dette kommuner, øst for Stai. Skjærbekken tjernet som Skjetdike. Navnet er renner østover herfra og ned i Storsjøen. sammensatt av skjet (‘lort’, ‘skitt’) og dike Til førsteleddet, se skjer. (s.d., ‘grøft’, ‘gjørmehull’).

Skjerellfjellet, Skjerellhøa, Skjevdalen [sje:v`da:’l.n.] Garder Skjerellkampen Se Skjerallen. nordvest for Rambergssjøen i Hådalen i Røros kommune. Øst for gardene ligger Skjerhøgda [sjæ:r´høgda] (1) Fjellknaus Skjevhøgda (942 moh.). Førsteleddet sør for Narjordet i Os kommune, 1152 synes å være skjev i vanlig betydning moh. Danner en sørvestlig utstikker (‘skakk’, ‘skrå’), men kan ifølge O. av Storlihøgda. (2) Fjellknaus nord Gjelsvik heller komme av sjef. Gards- for Glophøgda i Øversjødalen i Tolga og familienavnet (Skjevdal) kom først; kommune, ca. 975 moh. Navnet er deretter navnet på fjellet (Gjelsvik 1936, sammensatt av skjer (s.d.) og høgde (se 183). hø). Skjevhåan [sje:v`hå:an] (Nedre og Øvre Skjerpet [sjær*p´e] Gruve (nå nedlagt) Skjevhåen) Elveutvidelse (av Feragselva) vest for Grimsbu i Folldal kommune mellom Feragen og Håsjøen i Røros (Nordre Geitryggen). Navnet betyr ‘sted kommune. Førsteleddet kommer vel av der en leter el. har lett etter malm’ (fra formen på håene, jfr. forrige art. Se ellers tysk Schurf). hå.

Skjær- Se også Skjer-.

358 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL S Skjæran [sjæ:r`än] (1) Ås, berg i Tolga moh. Ellers vanlig navn i Trysil og Åmot kommune, vest for Kåsa, 1100 moh. (også slektsnavn). Til førsteleddet, se (2, med Øvre og Nedre Skjæran) Berg i skjer. Sml. Skjeråsen. Tolga kommune, nordøst for Eidet, ca. 760 moh. (3) Vestveggen av Ulvåberget Skjånnåråsen [sjòr.n.`ärå:s’n] Ås i Engerdal kommune, ca. 660-780 moh. (866 moh.) sør for Aumdalen i Tynset Samme betydning som skjer (s.d.), dvs. kommune, øst for Jønnbekkvola og ‘fast berg’, ‘fjellgrunn’. Langsætra. Også navn på setergrenda vest for åsen. Navnet har ifølge Joleik Skjærbekktjønna Se Skjerbekktjønna (2). Øverby (personlig meddelelse) sammenheng med dial. skjårnå, ‘vimse Skjærberget [sjæ:r`bærje] (1) Fjell hit og dit’, ‘skjene’ (om krøtter som (967 moh.) øst for Sjølisand i Rendalen løper av gårde, f.eks. for å bli kvitt klegg kommune, nordvest for Bjønndalen. o.l.). (2) Knaus (392 moh.) nordvest for Sjøli (Sjøli Nedre) i Rendalen kommune. Skogtjønna [sko:g`kjønna] (1) Tjern Samme navnet er også kjent fra i Engerdal kommune, sørvest for Stor-Elvdal (Skjerberget) og Trysil Elgådalen (nord for Stenvikstøten). (gardsnavn). Navnet er sammensatt av (2) Tjern i Engerdal kommune, ved skjer (skjær), ‘fast berg’, ‘fjellgrunn’ og Røavassdraget (vest for Øvre Roasten). berg. Navnet er dermed et eksempel på Det er skogsterreng begge steder. Jfr. “dobbeltnavn” som består av to nesten Skogtjønne i Sel. synonyme ord (jfr. f.eks. Tamneset). Skomakerdalen [sko:´ma:ker.d.a:’l.n.] Dal i Øversjødalen i Tolga kommune, sør for Hola og Øversjøenget. Til navnet, Skjærbuloka [sjæ:r´bu:lo:ka] Tjern, se Skomakervollen. I Midtre Gauldal fins vannpytter sør for Femundsundet i også et dalføre med det samme navnet. Engerdal kommune (Bjørbekkåsen, sørvest for Ingartjønna). Det ligger to Skomakertjønna [sko:´ma:kerkjønna] litt større tjern på ei myr her, samt to Tjern i Øvre Rendal (Østagrenda, ved svært små. Navnet kommer av ei (kvile)- Bjøntegård) i Rendalen kommune. Til bu, Skjærbua (av skjer, s.d.). Loka er i navnet, se Skomakervollen. Samme målføret (rendalsdial.) flert. av lok, s.d. navnet fins i Oppdal, Midtre Gauldal og Rennebu. Skjæråsen [sjæ:r`å:s’n] (1) Åsrygg nordvest for Engerdalssætra (mellom Skomakervollen [sko:´ma:kervåll’n] Holtjønnmyra og Halamyra) i Engerdal Seter øst for Nedre Tallsjøen i Tolga kommune, ca. 755 moh. (2) Ås, høyde kommune (Åsan, ved Gjeltvollen). nordvest for Heggeriset (sør for Yrkesbetegnelsen skomaker fins foruten Grønhulua) i Engerdal kommune, 844 i enkelte stedsnavn også i gards- og

359 JON OLAV RYEN S slektsnavn bl.a. i Dovre og Folldal Skorsåa [skòr.s.´å:a] Bekk, mindre elv (Skomakerstuen, Skomakerhaugen m.fl.). i Rendalen kommune. Renner mellom Til sisteleddet, se voll. Fonnåsfjellet og Skårsjøhøgdan, med nedløp i Tysla (s.d.) ved Midtskogen. Til Skomakeråskletten førsteleddet, se skor. Sisteleddet er å, s.d. [sko:´ma:kerå:sklett’n] Klett (s.d.) nord Bekkenavnet fins òg i Tydal. for Vingelsåsen i Tolga kommune, 742 moh. Til navnet, se Skomakervollen. Skortan [skor.t.`ån] Fjellpassasje (ca. 1125 moh.) sørøst for Elgsjøen i Oppdal skor [skå:r / skò:r / sjkårr (Røros) / skor] kommune, nordøst for Bekkelægret mot (skår, skoro) f Trang kløft i bergside, dyp grensen til Folldal. Skort betyr ‘liten, bekkedal; flate under et berg, berghylle. trang bergkløft’, ‘tverr åpning i berg’ Jfr. Rypskora (Trysil), Bjørnskora, (sml. Donali 2007, 375; Eriksen 2011, Pinskora, Sagbekkskåra (Engerdal), 199). I Sel finner vi et tilsv. navn Skortan. Skorra (Røros) m.fl. Sml. skard. Skortbekken [skor.t.`bækken] Bekk Skordalen Se Skårdalen. sørvest for Haverdalen i Dovre kommune, med utløp i Haverdalsåe Skordalshammaren (s.d.). Bekken danner grense mellom [skò:r.`d.ä:lshämmär.n.] Fjellknaus Rondane nasjonalpark og Grimsdalen (ca. 680 moh.) i Rendalen kommune, landskapsvernområde. Til førsteleddet, nordøst for Lomnes. Navnet kommer se Skortan. av den trange Skårdalen (s.d., samt skor) som går nordøstover fra fjellknausen, Skoråtberget [skor`åtbærge] (med sør(øst) for Lomnessætra. Til sisteleddet, Søre Skoråtberget) Fjell, berg (s.d.) se håmmår. vest for Peer Gynt-hytta i Rondane, Sel kommune (1298 og 1309 moh.). Navnet Skorra [sjkårr´a] (1) Skar, kløft sør for henger trolig sammen med skor, (s.d.), Brekken i Røros kommune, mellom ‘berghylle’, ‘avsats i fjellvegg’. Brekkfjellet og Botnet. (2) Bekk nord for Aursunden i Røros kommune, Skottmikkjilvollen [sjkått`mikkjilvåll’n] med utløp i Storsøa (s.d.) sørvest for Seter sørøst for Storhittersjøen i Røros Pikstenshøgda. Bekken renner ned kommune, vest for Salvevollen. Stedet er gjennom en trang, skarlignende dal. oppkalt etter Skott-Mikkel (Mikkel Olsen (3) Skar, bratt li vest for Ridalen i Røros Skott, 1631-1716). Til sisteleddet, se voll. kommune (langs Storbekken, sør / sørvest for Kokkvollvollen). Til navnet, skrabb [skrabb / skräbb] m/n Rabb, se skor. fjellknaus; steinet lende. Jfr. f.eks. Gruvskrabben, Skrabban, Skrabbholet, Skorsjøen Se Skårsjøen. Bruvollskrabban (Folldal), Skrabben (Tynset, Alvdal, Folldal, Stor-Elvdal),

360 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL S Storskrabbet (Dovre). Skreddartjønna [skredd`arkjønna] Tjern ved Nøra i Os kommune (sørøst Skrabbehovda Se Grårandhovda. for sentrum, vest for Korseggan og Nymoen). Navnet, yrkesbetegnelsen Skrabbtjønna [skräbb`kjønna] skredder, kommer vel av Skreddargarden (Skrabbtjønnan) Tjern øst for (Mestvedhagen) som ligger nord for Sorken i Engerdal kommune (vest tjernene. Gardsnavnet er etter skredderen for Storjyltingen). Egl. to tjern Ola Toressen, som kjøpte garden i 1740- (Skrabbtjønnan) som så vidt henger i åra (Gjermundsen 2001 A, 336). hop, men på mange kart ansett som ett tjern. En steinet holme er antakelig Skreddarvelta [skredd`arvæl*ta] Sted opphav til navnet; se skrabb. ved vegen nord for (nedenfor) Nysætran i Dalen, Folldal kommune (sørøst for Skramslitjønna [skrams´li:kjønna] Storlihovda). En kar kalt Vesl-skreddaren, (1) Tjern øst for Storsjøen i Rendalen som bodde på garden Frisvoll, veltet kommune, sørøst for Andrå (vest for en gang med et moselass her. Sml. Skramsliberget, 758 moh.). (2) Tjern øst Mosevelta, Åsvelta. for Storsjøen i Rendalen kommune, sørøst for Sjølisand. Navnet kan komme av Skreddarvollen [skreddar`våll’n] (1) norrønt skráma (‘lyse’, ‘skinne’, NO, 561), Seter, voll (s.d.) ved Milskiftet i Tolga men noe elvenavn Skråma e.l. er ikke kommune, nedenfor Milskiftåsen kjent i området, noe som ellers ville ha (nær grensen til Os). (2) Seter, voll vært rimelig. Bekken som renner ut av (2), (s.d.) nord for Erlia i Tolga kommune fører ned i elva Glesåa, som riktignok har (Bjønnkuven). Setra er (via gardsnavn) en lignende betydning (‘den skinnende?’). oppkalt etter en som var skredder. Sml. Jfr. NE, 74 (Glesua); Venås 1987, 444-445. Snekkervollen, Hjulmakervollen m.fl.

Skranglehaugan [skrang’lhæug´än] Skredfjellet [skre:`fjelle] Fjell nord for Fjellknauser sør for Dørålseter i Dølbekksætran i Alvdal kommune, ca. Rondane, Dovre kommune. Her er 1085 moh. (nordre del av Vardfjellet). det mange karakteristiske dødisgroper Fjellet er svært bratt mot nord. Her kan (grytehull) fra siste istid. Navnet det gå både stein- og snøras. kommer vel av v. skrangle i betydningen ‘gå ustøtt’, og sikter til det svært ujevne, Skremtjønna [sjkræ:m`kjønna] Tjern “humpete” landskapet med mange nord for Brekkfjorden i Aursunden, hauger og groper. Røros kommune (Mortenslia). Herfra renner Skremtjønnbekken ned i Skranglerabben [skrang`’lräbben] Rabb Aursunden. Navnet går antakelig tilbake (s.d.) i Orvdalen, Tolga kommune, øst til en bestemt (skremmende) hendelse, for Elgspiggen. Til første del av navnet, men uvisst hvilken. Tjernet er også kalt se Skranglehaugan. Strømmevolltjønna (s.d.).

361 JON OLAV RYEN S Skrekletten [skre:´klætt’n] Fjellknaus Skrøbbtangen [skrøbb`tangen / nord for Siksjølia i Os kommune, 924 skrabb`-] Fjellrygg (1174 moh.) nordøst moh. Fjellet er bratt, og det har gått for Yset i Kvikne, Tynset kommune (vest steinskred her. Jfr. også neste art. Til for Storensjøen, ved grensen mot Midtre sisteleddet, se klett. Gauldal). Førsteleddet er dss. skrabb, s.d. Til sisteleddet, se tange. skridu [skri:`u] (skriu) f Skred, ras. Jfr. Skriduberget (Folldal), Skridubekken Skrømtbakken [skrømt´bakken] Bakke (Alvdal, Dovre), Skridulaupbekken i Gammeldalen i Tynset kommune, (Dovre/Folldal), Søre og Nørdre ca. 500 m nord for Sødalsvangan. Det Skriubekken (Folldal). Navn med dette skal flere ganger ha blitt sett skrømt ordet kan være noe inkonsekvent skrevet (‘spøkelser’; ‘gjenferd’) her. Sml. i offisielle kartverk, også innen samme Bøljarhaugen, Underjordshaugen. bygd. Sml. f.eks. Skriduberget, men Skriubekken (begge Folldal). Ordet er Skråhogna [skrå:´hångna] Fjell (1103 beslektet med skryu, s.d. moh.) i Røros kommune, sørøst for Vauldalen ved svenskegrensen. Fjellet Skrivarvollen [skri:v`arvåll’n] kan virke skjevt (skrått) fra enkelte hold. (1) Seter nord for Nedre Tallsjøen Til sisteleddet, se hogn. Kalles også i Tolga kommune (Skardet). (2) Volldalshøgda (s.d.). Setervoll mellom Falkfangarhøgda og Sagbekkåsen i Tufsingdalen i Os Skurru [sjkurr`u] Skogstrekning nord kommune (nordøst for Bjørkvollen). for Aursunden i Røros kommune Hit hadde Bente Jakobsdatter gått fra (nordøst for Brynhildsvollen og Femundshytta for å hente en sekk Haugatjønna). I samme området, litt med høy 11. mai 1803. Neste dag ble lenger sør, heter det (med inkonsekvent hun funnet ihjelfrosset, bare en drøy skrivemåte) Skurufloenog Skurusletta. km fra hjemmet. Hun hadde sunket Navnet henger antakelig sammen med sammen på tilbaketuren av utmattelse skor og skard (s.d.), om fordypning i og kulde. - Skrivarvollen er også navn terrenget. Sml. Skurufjellet i Trysil og på seter(voll) i Midtre Gauldal. Navnet Skørru, sideelv til Gaula i Holtålen. forteller at stedet har vært eid el. brukt av en hytteskriver ved ei smeltehytte (se Skurtjønna [sjku:r`kjønna] Tjern vest Hyttskrivargrubba). Til sisteleddet, se for Nordridalen i Røros kommune, voll. nær grensen til Holtålen (nordøst for Tjerråtjønna). Navnet kan henge samme skryu [skry:`u] f Steinur, utrast jord el. med skur i betydningen ‘byge’ (f.eks. stein. Skryu er navn på en setervoll øst regnskur) el. ‘skjul’, ‘uthus’. for Dalholen i Folldal kommune (sørvest for Skansan, øst for Kroktjønnsbekken). Skuvhtåelkie Sørsamisk navn på fjellet Storslåga (s.d.) i Engerdal kommune.

362 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL S Åelkie betyr ‘aksel’, ‘fjellaksel’. Formen Kroktjønna, i Dalsbygda i Os kommune. Skovht’åelkie (Falkenberg 1982/83, 78) er Navnet er trolig et jamføringsnavn, ut fra også kjent. likheten med ei skål (som er snudd med bunnen i været). Til sisteleddet, se egg. Skvampen Se Svartskvampen. På sørsiden ligger Skålgrubba.

Skvålåbekken [skvåll`åbekken] Bekk Skånborket [skå:n`bòr*kje / skå:r.n.`-] med utløp i Aursunden (s.d.) i Røros Seter øst for Bergset i Rendalen kommune (Brekkfjorden, vest for kommune (ved Skånsjøen, nord Sjøvollen). Navnet kommer av dial. for Envola). Navnet er ukjent fra skvålå, ‘skvulpe’, ‘plaske’, ‘sprute’. andre steder, og vrient å tolke. Men førsteleddet kan muligens komme Skåkhumulhaugen av gammelnorsk skán (‘skorpe’). Slik [skå:k`hummulhæu’n] Haug (ca. navnet er sammensatt, kan det menes 850 moh.) på Litlrøåsen nordøst for hard, skorpeaktig bark (‘ytterste lag på Hylleråsen i Engerdal kommune. trestamme’, dial. bork). Det kan dermed Navnet vitner om kjøring med hest kanskje være snakk om hard bark på og hesteredskap: Skåk (flert. skjæk el. trær som vokser el. har vokst her. Jfr. skjæker) er drag for hesteredskap el. Borketollsbakken sørvest for setra, ved hestekjøretøy, mens humul betegner veien ned til bygda. tverrtreet mellom to (par) skjæker. Skånsjøen [skå:n`sjø:’n / skå:r.n.`-] Skåkåstjønna [sjkå:k`å:skjønna] Innsjø, tjern ved Skånborket (s.d.) i Tjern i Røros kommune, nord for Rendalen kommune. I Stor-Elvdal finner Mølmannsdalen (Storfloen). Navnet kan vi Skårnsjøen, kanskje med samme komme av dial. skåkås, ‘tverrtre bakerst betydning (jfr. Venås 1987, 449). mellom skjækene’ (av skåk, se forrige art). En hendelse med kjøring med hest skår Se skor. kan i så fall ha ført til navnet. Øst og nord for tjernet ligger Skåkåsstenen og Skårdalen [skå:r.`d.ä:’l.n. / skò:r.`- / Skåkåsvollan; i nordvest Skåkåsfjellet. -`da:’l.n.] (Skordalen) (1) Dal nord for Fjellet kan ha blitt oppkalt etter tjernet, Skittenkletten i Tolga kommune, vest for hvis ikke forholdet er omvendt. O. Rygh Ørddalen. (2) Dal vest for Galådalen i (Rygh 1901, 206) regner heller med at Tolga kommune (øst for Midtvola). (3) Skåkåsen er et jamføringsnavn, med Dal øst for Brydalen i Tynset kommune. bakgrunn i skåk (om langstrakte former (4) Dal ved riksveg 3 vest for Solvang i terrenget). Skåkåsen er også gardsnavn i Tynset kommune, nord for Storåsen. i Holtålen. (5) Dal nordøst for Lomnes i Rendalen kommune, sørøst for Lomnessætra. Skåleggan [skå:l`eggän] Ås, høyedrag (6) Dal vest for Taraldshaugen ved (ca. 765 moh.) sør for Gruvåsen, øst for Plassen i Alvdal kommune. Det samme

363 JON OLAV RYEN S stedsnavnet fins òg i Åmot, Stor-Elvdal, Skåvårodden (skåvv`årådd’n] Odde, Sør-Fron og Holtålen (også grende- og nes ved Halsteinsvika vest i Femunden, gardsnavn). Navnet viser til en trang dal Engerdal kommune. Førsteleddet el. kløft med bratte bergvegger (se skor). kommer kanskje av skåvå, dial. for ‘skave’, ‘skrape’ (?). Til sisteleddet, se Skårdalstela [skå:r.`d.ä:l.s.tella] Bekk i odde. Tolga kommune, mot grensen til Tynset. Flyter sammen med Vesltela nord for Slaggtjønna [s.l.ägg`kjønna / s.l.agg`-] Blåkletten. Til førsteleddet, se skor. Til (med Nordre og Søndre) (1, Nordre sisteleddet, se Tela. og Søndre Slaggtjønna, også kalt Slaggtjønnan) Tjern i Rendalen Skårhåmmårdalen kommune, vest for Elvål (nordvest [sjkårr`håmmår.d.a:’l.n.] Trangt dalføre for Tronsjøåsen). (2) Tjern i Engerdal sør for Sundet i Røros kommune, kommune, sørøst for Buvika ved nordøst for Galåen. Navnet kommer Femunden (øst for Sømådalen). av skor (s.d.), ‘trang kløft i bergside’. På (3) Tjern i Engerdal kommune, østsiden er det et stupbratt berg. Til Sømåkvolvet (mellom Holmtjønnbekken sisteleddet, se håmmår. og Ormutumyran). Slagg kan bety både ‘avfall ved smiing’ og ‘spytt’ (av v. slagge). Skårsjøen [sko:r.`sjø:’n] (Skorsjøen) K. Venås nevner enda en mulighet, Tjern i Rendalen kommune, på nemlig at navnet kan henge sammen nordsiden av Fonnåsfjellet, sørvest for med slågå (s.d., om søkk i terrenget). Finnstad. Skårsjøen har trolig navn etter I Engerdal er det et annet tjern som Skorsåa lenger sør. Til førsteleddet, se heter Slågtjønna (s.d.), som ganske skor. sikkert kommer av slågå. Ettersom det heter Slaggtjønna her, er vel helst Skårsjøhøgda [sko:r.`sjøhøgda] (Søndre sammenhengen en annen. Det er og Nordre) Fjell på grensen mellom rimeligst å tolke slagg som ‘spytt’, ‘sikl’. Rendalen og Tynset kommuner, sørvest Dette kan sikte til tjernets størrelse i (2), for Skårsjøen (s.d.), 1034 og 1026 moh. som nærmest er en vannpytt. I (1) sikter Til sisteleddet, se hø (2). navnet helst til den stilleflytende bekken som fører vann til tjernene, el. til bekken Skårtjønna [skå:r`kjønna / sjkårr`- mellom dem. Det er lite fall her. (Røros)] (1) Tjern i Tynset kommune, Kvikneskogen (øst for riksveg 3, nord Slemma [s.l.æmm`a] Elv i Rendalen for Bubakktjønna). (2) Tjern i Røros og Åmot kommuner, med utløp i kommune, sørøst for Høsøya (på Osensjøen i Åmot. Navnet kan kanskje Høsfjellet). Navnet kommer av skor henge sammen med sløyma, ‘gå raskt (s.d.). og slengende’ (NE, 232). En annen mulighet er at ordet kommer av slemme el. slamme (1. ‘avsette slam, bunnfall’;

364 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL S 2. ‘larme’, ‘smelle’, jfr. slamre). Ingen av Fjell nordøst for Dalholen i Folldal tolkningene er uproblematiske. Sml. kommune (1555 moh.). (4) Fjell i Os Aasen 1873 (slemba); Venås 1987, 450- kommune, sørvest for Narbuvoll (1198 451 (Slemsjøen). moh.). (5, Sletthøe) Fjell i Rondane, Dovre kommune (1577 moh.), (sør)vest Slephaugen [s.l.e:p`hæu’n] Haug for Dørålflye og Falketind. Også navn på midtveis mellom Femundsundet og fjell i Oppdal. Fjell med dette navnet har Elvbrua i Engerdal kommune. Den en forholdsvis flat, avrundet form, men gamle ferdselsvegen fra Drevsjø til er ellers dominerende i landskapet. Til Rendalen gikk her. Gammelt kjørte de sisteleddet, se hø. på slep om somrene, før det ble veg. Når de nådde hit til Slephaugen, var de Slettknausen [s.l.ett`knæus’n / -`knô:s’n] første slepstengene utslitte, og nye måtte (1) Fjellknaus (879 moh.) sør for hogges (Andersen 1969, 415). Savalen i Alvdal kommune, nordvest for Lomsjødalen. (2) Fjellknaus (945 moh.) Sleppfisktjønna [s.l.æpp`fisjk’kjønna] nord for Hørtdalen i Os kommune Tjern øst for Grådalen i Røros kommune (sørlig del av Osvåttåkletten). Knausen (Stenfjellet). Navnet forteller at det har er temmelig flat (slett) på toppen begge blitt satt ut fisk her. steder. Se ellers knaus.

Slettfjellet [s.l.ett`fjelle] (1) Fjell nordøst Slettryloken [s.l.ett`rylo:ken] Tjern øst for Finnstad i Rendalen kommune (sør for Magnilla (vest for Letjønna) i Tynset for Vakkerfjellet), 1196 moh. (2) Se kommune, nord for Lonåsen. Slettrya er Slettfjellkampen (Folldal). Også fjellnavn et myromåde med flere små tjern (som i Trysil, Holtålen og Midtre Gauldal. Til ikke er navngitt på kartet). Tjernet det navnet, se ellers Sletthøa. her er snakk om, er ført opp hos Venås 1987, 452. Jfr. ry og lok. Slettfjellkampen [s.l.ett`fjellkampen] Fjelltopp nordøst for Fatfjellsætran, nord Sleukampen [s.l.e:`ukampen] for Grimsbu i Folldal kommune, 1214 Fjelltopp nordøst for Eriksrud i Nordre moh. Det slakere partiet nord for toppen Atndalen, Folldal kommune, 1442 moh. heter Slettfjellet (s.d.). Til sisteleddet, se Førsteleddet er det gamle dial.ordet sleu kamp. (= sløe), ‘kasse for å fange fisk i bekk el. elv’. Ordet er ennå kjent av eldre folk. I Slettfjellstjønna Se Gråvoltjønna (2). elva Atna rett ut for Sleukampen satte en trolig ut sleu tidligere, derav navnet Sletthøa [s.l.ett`hø:a] (Sletthøe) (1) Fjell (Streitlien 1980, 21-22). Noen km øst for Eventjønnhøa i Tolga kommune lenger sør (nord for Rånåtjønne) renner (1122 moh.), mot grensen til Tynset Veslesleubekken, som inneholder det (Kvikne). (2) Fjell i Ørddalen i Tolga samme ordet. Se også Sløbekken m.fl. Til kommune (1182 moh.). (3, Sletthøe) sisteleddet, se kamp.

365 JON OLAV RYEN S Sliflobekken [s.l.i:`flo:bekken] Bekk Sløefossen [s.l.ø:`efåss’n] Foss, elvestryk nordøst og nord for Litlrøåsen i Engerdal i Tysla i Rendalen kommune, vest for kommune (Rødalen), med utløp i Røa Fonnås og Elvål. Til førsteleddet, se (2, s.d.). Førsteleddet sli er dss. slim, Sleukampen. dvs. ‘grønske’. Andreleddet flo kommer helst av floe (s.d.), her om vassdam el. sløgd [s.l.øgd] f Dalsøkk, langt søkk stilleflytende del av bekk el. elv. i terrenget. Jfr. Munkfotsløgdan (Engerdal). I Midtre Gaudal (nordøst for Slupkieh (Sloeptje) Dalsøkk, fjellskar Ramstadsjøen) heter det Sløgda. Jfr. slå, øst for Tverrviglen, Røros kommune. slågå, vigge. Slupkieh (antakelig flert.form) har ukjent betydning på sørsamisk, mens sloeptje Sløhåen [s.l.ø:`hå:’n] Vik i nordre betyr innsnitt el. hakk i noe, her om skar enden av Nørdersjøen i Hodalen, Tolga i terrenget (sml. Sjaggo 2011, 36). kommune. Til navnet, se Sleukampen og hå. Sluskebu [s.l.uskebu:´ / s.l.usk`-] To hvilebuer (steinbuer) ved gammelt slå [s.l.å:] f Graskledd avsats i fjellside el. gruveområde (Grimsdalsgruva) i li; slak helling, lite søkk med grasmark Grimsdalen i Dovre kommune (nordvest i ellers bratt terreng. Jfr. Kvannslådalen for Tollevshaugen, nær grensen til (Rondane, Sel), Slåen (tidligere Folldal). Slusk betyr i denne forbindelse skolekrets i Øvre Folldal), Slåbekken ‘gruvearbeider’, ‘anleggsarbeider’. (Alvdal og Stor-Elvdal). Også (del av) gards- og slektsnavn flere steder, Slåen slætte Se Brennslættloken. (bl.a. Sel og Folldal), Dalslåen, Høgslåen, Slåsæter (Folldal), Slåbakken (Tolga) Sløa [s.l.ø:´a] (1) Høl, stilleflytende parti m.fl. i Hallaråa nordvest for Svarthaugen i Øversjødalen, Tolga kommune. (2) Slåbakktjønna [s.l.å:´bakk’kjønna] Bekk med utløp i Nørdersjøen (s.d.) i Tjern nord for Kletten i Vingelen, Tolga Hodalen, Tolga kommune. Til navnet, se kommune. Navnet på tjernet kommer av Sløbekken. garden Slåbakken, der det er en tydelig avsats (slå, s.d.) i terrenget. Nord for Sløbekken [s.l.ø:`bekken] Bekk i tjernet ligger Slåbakkåsen (947 moh.). Kvikne i Tynset kommune, med utløp Garden Slåbakken hadde seter i dette i Orkla (s.d.) nordvest for Orkelbogen. området (Venås 1987, 454). Bekkenavnet, som også fins i Stor- Elvdal, Oppdal og Tydal, kommer av Slåbakkvika [s.l.å:´bakkvi:ka] Vik i fiskeredskapet sløe (se Sleukampen). Jfr. Nedre Tallsjøen, Tolga kommune. Se Sløa. Slåbakktjønna.

Slågtjønna [s.l.å:g`åkjønna]

366 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL S (Slågåtjønna) Tjern nord for Elgådalen Galtsjøen), Hopslåtten (dvs. ‘slått flere i Engerdal kommune, øst for fjellet brukte i hop’, nord for Aursunden, Storslåga. Førsteleddet kommer av slågå, Røros), Skjeggslåtten (Litlmolingdalen, s.d. Røros), Kårslåtten (Holtålen) og Tørrabbslåtten (Hitterdalen, Røros) er slågå [s.l.åg`å / s.l.ågg`å / s.l.å:g`å] kulturhistorisk viktige navn som forteller (slåggå) m Bredt søkk i fjellterreng, om tidligere tiders økonomiske forhold flatere parti i ellers bratt lende; for fjellbøndene. Eng og gjot (s.d.) er skråning. Jfr. Slågån (Alvdal og Folldal), flere steder brukt synonymt med slått. Breidslågån (Oppdal), Slågåbekken, Steinslågåbekken (Folldal), Slåggåen Slåtthåen [s.l.ått`hå:’n] Utvidelse av (Røros), Storslåga (Engerdal), elva Sølna (smalt tjern) ved utløpet Slåggåmyran (Os), Slåggåhøgda, Slåggån fra Sølensjøen (sør for Midthåen) i (Holtålen) m.fl. Rendalen kommune. Førsteleddet slått (s.d.) forteller at det har vært slått Slågåbekken [s.l.åg`åbækken] (1) Bekk i til dyrefôr (antakelig starr) her. Til Folldal kommune, med nedløp i Kakella sisteleddet, se hå. (s.d.) ved Erlisætra i Kakelldalen. (2) Bekk i Folldal kommune, med nedløp Slåttjønna [s.l.ått`kjønna] Tjern i i Einunna (s.d.) øst for Langhøa i Rendalen kommune, nordøst for Søndre Einunndalen. Jfr. også Slåggåbekken i Rensjøen. Tjernet, som ikke er navngitt Holtålen. Til førsteleddet, se slågå. på alle kart, ligger sør for Slåttmyra. Navnet tilsier at det har vært høstet Slågåhøa Se Fatfjellet. dyrefôr, antakelig starr, her. Jfr. Venås 1987, 454. Slågåtjønna Se Slågtjønna. Slåttloken [s.l.ått`lo:ken] Tjern, slått [s.l.ått] m Plass i utmark der en vannpytt i Engerdal kommune, sør(vest) tidligere slo gras. Svært mange lokale for Femundsundet (sørøst for Øverli). navn med -slått er nå i ferd med å bli Tjernet ligger på ei myr. Kartet viser glemt; likedan hvor disse slåttene lå. tre tjern her; ett av dem er nærmest en Ofte stod det ei løe (bu) på stedet. vannpytt. Til navnet, se slått og lok. Navn på slike slåtter er f.eks. Vollslåtten (Narjordet, Os), Elvslåtten (Narbuvoll, Slåttmyrdalen [s.l.ått`my:rda:’l.n.] Os), Kvennslåtten (Tufsingdalen, Dal i Røros kommune, på østsiden Os), Kaldvasslåtten (Glåmos, Røros), av Korssjøen. Her ligger Slåttmyra Follslåtten (Folldal), Slåttgrubba og Slåttmyråsen. Navnene forteller at (Engerdal), Slåttåsen, Slåttrøsta det har vært slått starr til dyrefôr her. (Tynset). Navn som Pantslåtten (sør Slåttmyra heter det også i Rendalen og for Djupsjøen, Røros), Kvannslåttan Engerdal; Slåttmyråsen i Trysil. (Rendalen, ved Femundselva sør for

367 JON OLAV RYEN S Slåttmyrloken [s.l.ått`my:rlo:ken] ivrig fisker. Også på sine eldre dager lå Tjern, vannpytt i Os kommune, nord han alene på fiske ved Femunden hele for Siksjøen. Oppført hos Venås 1987, sommeren (Midtdal 1991, 356). 454, men ikke avmerket på alle kart. Til navnet, se ovenfor. Smedhamran [sme:`hamrän] (Søre, Austre og Nørdre) Store fjellhamrer Slåttåsen [s.l.ått`å:s’n] Ås (ca. 765 moh.) nordvest for Rondvassdalen i Rondane, nord for sentrum i Tynset kommune Dovre kommune, henholdsvis 1922, (nord for Østby). Også gardsnavn. 1849 og 1898 moh. Til førsteleddet, Navnet vitner om at det har vært utmark se Storsmeden. Sisteleddet er flert. av med slått (slåttemark) her. Se ellers slått. håmmår, s.d.

Smalhøa [sma:l`hø:a] Fjell i Alvdal Smed-Jotjønna [sme:`jo:kjønna] Tjern kommune, nordvest for Tegningshøa, i Litjnørdalen i Os kommune (nordvest mot grensen til Rendalen, 1198 moh. for Brattfalltjønna). Tjernet er oppkalt Fjellet er forholdsvis smalt og langt. Til etter en som het Jo. Dette sikter helst til sisteleddet, se hø. I Rennebu finner vi Joen Pedersen Finstad, som var smed Smalhøgda. ved gruva i Tufsingdalen i årene 1714- 1716, og første bruker av Smedgarden Smalhøtjønnan [sma:l`høkjønnän] (Midtdal nordre) i Tufsingdalen. Fra Tjern i Alvdal kommune, øst for Smalhøa samme garden kjenner vi også en annen (s.d.). Det er usikkert hvor mange tjern som var smed og som ble kalt Smed-Jo, dette dreier seg om (to jevnstore er nemlig John Ingulfsen Midtdal (1846- markert med navnet på kartet, men det 1913). Navnet Storrøtjønna er også er en rekke mindre tjern lenger nord som brukt om dette tjernet (av røe, dial. for også kanskje hører med). fiskeslaget røye). Se Midtdal 1991, 336; 670 (kart). Smedberget [sme:`bærje] Berg (s.d.) nordøst for Olavsgruva i Røros Smedkinnin [sme:`kjinnin] Fjellkant, kommune (sør for Litlberget), ca. 815 fjellaksel i Rondane, Dovre kommune, moh. Førsteleddet er yrkesbetegnelsen på nordsiden av Smedhamran. Til smed. En knapp km mot nordøst ligger førsteleddet, se Storsmeden. Sisteleddet Smedtjønna (s.d.). er flert. av kinn (s.d.), ‘bratt fjellside’.

Smedgubbhølen [sme:`gubbhø:’l.n.] Smedloken [sme:`lo:ken] Tjern i Kulp, høl (s.d.) vest for Tufsingdalen i Tufsingdalen i Os kommune, sørøst for Os kommune (sørvest for Sætersberget Midtdalsgrenda (mellom fylkesvegen og og Sæterstjønna, om lag 600 m nordvest Tufsinga, øst for Vesterheim). Navnet for Saubua). Det siktes til en fiskeplass skriver seg fra Smedgarden, som har navn etter smeden Ingul Midtdal (1816-1902), etter en som var smed ved Tufsingdalen kalt Smed-Ingul. Han var kjent som sølvgruve, Joen Pedersen Finstad (jfr.

368 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL S Midtdal 1991, 336; Gjermundsen 2001 B, Smiuhåmmåren (Hammaren) Se 228). Se ellers Smed-Jotjønna. Ljosåbelgen.

Smedtjønna [sme:`kjønna] Tjern ved Smiukampen [smi:`ukampen] Fjell Bekkosvola i Røros kommune, sørvest (1799 moh.) sør for Bråkdalsbelgen i for Bekkosen ved Aursunden. En smed Rondane, Sel kommune. Til førsteleddet, har fått yrkesnavnet knyttet til tjernet. se Smiubelgin. Sisteleddet er kamp, s.d.

Smikkjølhøgda [smøkk`kjøllhøgda] Smørbekkhåen [smø:r`bekkhå:’n] Hå Fjell nordøst for Unset i Rendalen (s.d.), vik i nordre enden av Langsjøen kommune, 1023 moh. Navnet på fjellet i Tolga kommune (Øversjødalen). kommer av Smikk-kjølla (s.d.), og burde Smørbekken renner ut i elva Hola nord derfor vært skrevet med to l’er. Til for håen. Navnet sikter antakelig til sisteleddet, se hø (2). frodig grasvekst og godt beite (som gir mye smør), jfr. Smørbekkengan på Smikk-kjølla [smøkk`kjølla] Kilde nordsiden av håen. (oppkomme) til elva Mistra i Rendalen kommune, nordøst for Unset. Siste Smørbollen [smør`bållin] Fjell nordøst delen av navnet kommer av kjølle, ‘kilde’. for Dalholen i Folldal kommune, 1244 Førsteleddet har kanskje sammenheng moh. Navnet er et jamføringsnavn; fjellet med v. smikke (‘smelle’). Navnet kunne kan minne om en smørbolle. Det blir da hentyde til lyden som vannet lager sagt at når snøen tiner her om våren, er (Venås 1987, 456). Jfr. Smikkjøldbekken det som “når en skraper ut smøret av en som renner herfra. De ulike offisielle bolle”. Jfr. også Ytre og Indre Smørbollen skrivemåtene til navnene i området, (Hemare Smørbollin) ved Fokstugu i Smikkjøl-høgda, Smikkjøl-bua og Dovre. Smikkjøld-bekken viser usikkerhet i navnetradisjonen. Smørdallen [smø:r.`d.äll’n] Åsrygg (949 moh.) i Engerdal kommune, Smiubelgin [smi:`ubælgin] Fjellrekke sørvest for sentrum (Lerådalen, øst for vest for Rondvatnet i Rondane, Sel Øveråsen). Navnet kan være oppstått kommune. Består bl.a. av Sagtindan, ut fra sammenligning med en smørdall Storsmeden og Veslesmeden (s.d.). Navnet (trekar til å ha smør i). Åsen har en er sammensatt av smiu (dial. for ‘smie’, karakteristisk form, og blir lokalt også ‘verksted for smed’) og flert. av belg kalt Rundhøgen (Rundhaugen). (‘blåsebelg’, ‘redskap til å blåse luft på varmen med’). Ordet føyer seg inn i Smørholet [smø:r`hô:le] Stor dalbotn rekken av mange navn knyttet til ‘smed’ i i Sølen, Rendalen kommune (sørøst denne delen av Rondane (se Storsmeden for Tissvola). Førsteleddet er vel for flere oppl.). Lenger sør, mellom Store subst. smør; andreleddet er hol, ‘botn’. Ula og Vesleula, ligger Smiubelgtjønne. Sammensetningen med smør kan sikte

369 JON OLAV RYEN S til at den store dalbotnen er “gravd ut” Utby). Fra først av var navnet trolig tilsynelatende like lett som en kan lage brukt bare om Storeggen og Lilleggen; et hull i en klump med smør. Det kan senere om Mælan m.fl. (Streitlien 1973, òg tenkes at førsteleddet sikter til at det 5). blir fort grønt i området, men da må det gjelde terrenget lenger nede, mot vest. Småhaugan [små:`hæugän /-`hòuän] Sml. neste art. (1) Fjell, fjellformasjoner i Rondane, Dovre kommune, høyeste topp 1858 Smørsteinslykkja [smør.`s.t.einslykkja] moh. Utgjør en del av Stygghøin vest og Jordstykke ved garden Kvistli i Folldal nordvest for Dørålseter. Navnet er noe kommune, nordvest for Dalholen. På merkelig, både fordi alle “haugene” er jordet (se lykkje) er det en stor stein høye fjell, og fordi de også er omtrent som etter navnet kan ha blitt brukt som like høye som Stygghøin. Navnet er offerstein. Ofring av mat el. drikke for kanskje laget med utgangspunkt i god grøde m.v. er kjent fra gammel den noe høyere Digerronden m.fl. folketradisjon, bl.a. ble grøt, smør og øl i sørøst. Småhaugan danner et brukt til formålet. Navnet kan imidlertid karakteristisk, bølgete fjellandskap. Sml. òg tolkes som et rosende navn, om Skranglehaugan (s.d.) på østsiden av gode vekstvilkår (jorda og garden er dalen. (2) Hauger, mindre koller (ca. 890 sørvendt). Flere stedsnavn med smør moh.) nordøst for Haldogsøyen i Nordre som forstaving kan være svært gamle Atndalen i Folldal kommune (nedenfor (jfr. NSL, 412-413). Bakkesætre). (3) Hauger, mindre koller (ca. 750 moh.) nord for Seljeåsen i Os Småbakkan små:`bakkän] Setergrend kommune, sørøst for Langen. nord for Einunndalen i Folldal kommune, sør for Setaldalen. Småhøgdene [små:`høgd’n] Landskapet er karakteristisk småkupert. Fjellformasjoner, høyder nord for Harahøgda i Rendalen kommune, ca. 1110 Smådalan [små:`da:län] Dalføre nord moh. Navnet sikter helst til at høydene er for Vingelen i Tolga kommune, mot betydelig lavere enn Rendalssølen lenger Bratthøa og grensen til Os. Her er det nord. Småhøgdbekken renner mot sørøst mange små bekker som danner flere fra et av tjernene i området. Til sisteleddet, mindre, langstrakte søkk (bekkedaler) se hø (2). i terrenget. Samme navnet finnes også i Oppdal. Småklettan [små:`klættän] (1) Fjellknauser nordøst for Vesle Sølensjøen Smågardan [små:`ga:län] Grend, i Rendalen kommune, ved grensen til garder i Tynset kommune, vest for Engerdal, 934 og 943 moh. Knausene Neby og Tunna. Navnet går antakelig er litt lavere enn Storkletten (958 moh.) på størrelsen på disse gardene i tidligere litt lenger øst, i Engerdal kommune. tider (sett i forhold til Østby, Neby og Sml. også Treklettan. (2) Fjellknauser

370 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL S nordvest for Follandsvangen i Sølndalen Småsjøelva [små:`sjøælva] Elv i i Alvdal kommune (nordøst for Engerdal kommune, nordvest for Mjovassdalskletten), ca. 1200 moh. Gutulisjøen. Renner fra Nordersjøen Navnsettingen har vel skjedd ut fra bl.a. gjennom Yttersjøen og med utløp i sammenligning med Langfjellet, som er Gutua (s.d.). Navnet sikter antakelig til adskillig høyere (1284 moh.). Storkletten i de to sistnevnte sjøene (garden mellom sørøst er derimot en god del lavere (!) enn disse heter Småsjøvollen). Småklettan, 1133 moh. (3) Fjellknauser nordvest for Breisjøen i Alvdal kommune, Småslættjønna [små:`s.l.ettkjønna] øst for Kyrkjekletten, 1186 moh. Også Tjern i Røros kommune, sør for her er faktisk Storkletten, som ligger Djupsjøen. Navnet kommer av slætte, like nordenfor, lavere (1175 moh.). ‘slått’, ‘engstykke’, ‘grasmark’. Se også Kyrkjekletten i vest kan ha medvirket til Brennslættloken. at klettene her har fått adj. små- knyttet til seg. Til sisteleddet, se klett. Småtjønnan [små:`kjønnan /-än] (1) To mindre tjern ved Båtstadvika ved Smålokan [små:`lo:kän] (1) Tjern vest Aursunden (Botnet) i Røros kommune. for Femundshytta i Engerdal kommune. (2) To mindre tjern nord for sjøen (2) Tjern sør for Elgå i Engerdal Feragen, øst for bygda ved samme navn, kommune (øst for Tjønnodden), også i Røros kommune. (3) To mindre tjern kalt Hanstjønnan, s.d. (3) Tjern ved sørøst for Femundsenden i Engerdal østre enden av Storsjøen i Hodalen, kommune (øst for Hølbekkjølen). (4) To Tolga kommune (nord for Langvika). (4) tjern nordvest for Gruva i Dalsbygda, Os Tjern sørøst for Siksjøen, Os kommune kommune (nordvest for Flovollan). (5) (nordvest for Søndre Langtjønna). Lokalt To tjern (ett av dem svært lite) nordvest er navnet trolig også brukt andre steder. for Gruva i Dalsbygda, Os kommune Siste del av navnet er flert. av lok, s.d. (vest for Flovollan). Tjernene ligger Det er snakk om små vann. Jfr. Storloken. ca. 1 km sør for (4). Merkelig nok er Småtjønnan på alle disse stedene brukt Smårøsttjønna [små:`røstkjønna] Tjern om to tjern. Antakelig fins navnet i Sømåkvolvet i Engerdal kommune også andre steder enn de vi har klart å (nordøst for Holmtjønna). Se neste art. registrere. Jfr. Småtjønnin i Rennebu.

Smårøsttjønnan [små:`røstkjønnän] Småvolan [små:`vo:län] Fjell, åsrygger Tjern øst for Sømådalen i Engerdal (høyeste topp 1168 moh.) nordvest for kommune (nord for Trolltjønna / Hanestad (øverst i Tegningsdalen) i Bjørnfjorden, Isteren). Midtleddet røst Rendalen kommune, mot grensen til (s.d.) viser til området der tjernene Alvdal. Til sisteleddet, se vol. ligger. Det heter Smårøstan også om et annet (myr)område i Engerdal (nordøst Snauberget [snæu`bærje] Berg (s.d.) for Sorken), samt i Tolga og Os. sørøst for Lonåsen i Tynset kommune

371 JON OLAV RYEN S (sørvest for Høgåsen), 804 moh. Til bl.a. Hjulmakervollen, Skreddarvollen). førsteleddet, se Snaukletten. Snerta [snär.t.`a / snär.t.´a] (1, også kalt Snaubrenna [snæu`brænna] Ås (667 Snertåa) Elv i Engerdal kommune, med moh.) sør for Galtsjøen i Engerdal utløp i Femundselva (s.d.). (2) Grend ved kommune. Det er snaut og bart her, elva Snertas utløp i Engerdal kommune, trolig etter brann (se brenne). Noen nordvest for Søre Elvdal kirke. Navnet kaller åsen el. deler av denne for kommer antakelig av snerte (‘skynde seg’, Snotoppen, men dette ser ut til å være et ‘stryke av sted’). Elva har forholdsvis nyere navn. sterkt fall.

Snaukletten [snæu`klætt’n] Klett (s.d.) Snertådalen [snär.t.`ådä:’l.n.] Dalføre (sør)øst for Gammelsætran i Grimsbu, langs det øvre løpet til elva Snerta (1, Folldal kommune, 993 moh. Dette er en s.d.) i Engerdal kommune. Navnet på bar, naken knaus. dalen tilsier at elva også er blitt kalt Snertåa (jfr. å). Snauodden [snæu`ådd’n] Odde (s.d.) nordøst for Tamneset i Aursunden (vest Snjofonnkroken [sjofånn´kro:ken] for utløpet av Tamnesbekken) i Røros (Sjofonnkroken) Fjellparti (senkning kommune. Navnet forteller at det er lite i terrenget) mellom Simletinden vegetasjon her. og Gråhøe vest for Verkilsdalen i Rondane, på grensen mellom Dovre Snausjøvola [snæu`sjø:vo:la] Fjellknaus og Sel kommuner. Snøfonner (på dial. øst for Savalen i Tynset kommune, 1045 sjofonn, flert. sjofenn) blir lett liggende moh. Førsteleddet snau (jfr. forrige i dette området også sommerstid. art.) må sikte til vola, ikke sjøen. Til Sisteleddet krok er her brukt om ‘hjørne’, sisteleddet, se vol. ‘vinkelaktig fordypning’.

Snekkervollen [snekk´arvåll’n] Snotoppen Se Snaubrenna. (Snekkarvollen) (1) Gard i Røros kommune, øst for Høsøya (Hånesåsen). Snudda [snudd`a] Elv i Dalsbygda, (2) Seter i Røros kommune, nord for Os kommune. Kommer fra området Rismosjøen (sørøst for Pinstivollen). (3, nordvest for Kløftåsen og utgjør senere Snekkarvollen) Seter i Tolga kommune, (med flere mindre elver og bekker) sørvest for Milskifte. (4, Snekkarvollen) Vangrøfta, s.d. Elvenavnet kan ha Seter i Tolga kommune, Klettan (nord sammenheng med snudde (’streife’, for Erlia). En som var snekker, har vært ’snerte’), kjent fra flere norske dial., jfr. eier el. bruker av setra (garden). Navnet svensk snudda vid. Et tilsv. ord snudd er hører til en større gruppe gards- og kjent fra svenske dial., med betydningen seternavn, særlig i Rørosområdet, som ’spiss’, ’snipp’ (slik NSL, 414). En annen har yrkesbetegnelse som førsteledd (se mulighet er at navnet kommer av v. snu

372 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL S (‘dreie’, ‘vende’). Det kan da sikte til de Snøfonntjønnan [snø:`fånnkjønnan] store svingene elva gjør ved Snuddvollen. Tjern nord for Aursunden i Røros Dalføret heter Snuddalen. kommune, øst for Gjeltsjøen. Det kan ofte ligge snøfonner her, gjerne lenge Snuddtangen [snudd`tangen] Fjellrygg utover våren. Sml. Snjofonnkroken. (1104 moh.) nordvest for Kløftåsen, sør for Såttåhaugen, i Dalsbygda i Os Snøhetta [sjohætt´a / snø:`hetta] Fjell kommune. Navnet kommer av elva nordvest for Hjerkinn på Dovrefjell Snudda (s.d.). Til sisteleddet, se tange. i Dovre kommune, nær grensen til Oppdal og Lesja. Høyeste topp Snurruegga [snurr`uegga] (1) Ås i Tolga (Stortoppen, òg kalt Østtoppen) 2286 kommune, sørvest for Kvennan, 776 moh. Førsteleddet uttales lokalt moh. (2) Ås i Os kommune, nord for (Dovre, Folldal) sjo’ av dial. sjog, ‘snø’. Osmoen (Oslia), 715 moh. Førsteleddet Sisteleddet kan tolkes som ‘dekke’, betyr ‘snare’ (fangstredskap for rype, ‘lokk’, men kan også komme av hytte hare o.l.). Til sisteleddet, se egg. Samme i betydningen ‘naken bergpynt’, navnet fins Midtre Gauldal og Oppdal ‘fjelltopp’. (Snorroegga, gardsnavn). Soenehkejaevrie Innsjø nordøst for Snyrilhustjønne [snyr`ilhu:skjønne] Viglsjøen i Tydal kommune, nær Lite tjern, vannpytt vest for Sæterhovda grensen til Sverige. Det sørsamiske ved Dalholen, Folldal kommune (øst navnet er sammensatt av soenehke for Søre Stålan). Bløtdyret ‘snegl’ heter (‘lasso’, ‘tau laget av sener’) og jaevrie snyril el. snyryl på dialekten(e) i Nord- (‘sjø’). Nordøst for sjøen ligger fjellet Gudbrandsdal, inkl. Øvre Folldal Soenehketjahke (1310 moh.). (Eriksen 2011, 216; Ryen 2012, 35). Snyrilhus betyr dermed ‘sneglehus’, som Sokshaugen [såks`hòu’n] Høyde det finnes mye av her ved tjernet. (892 moh.) sørvest for Fiskevollen ved Sølensjøen i Rendalen kommune Snøfonnhøa [snø:`fånnhø:a] Fjell (Åkerådalen). Navnet skal skrive seg (1420 moh.) på nordsiden av nedre del fra bruk av saks (dial. soks) til fangst av av Einunndalen i Folldal kommune hauker her. (øst for Digerkampen). Til navnet, se Snøfonntjønnan og hø (1). Solansberget [so:l´ansbærje] Berg (s.d.), fjellknaus nord for Tufsingdalen Snøfonnhøgda [snø:`fånnhøgda] i Os kommune (ovenfor Fjellvang ved Høyde (948 moh.) nord for Aursunden i Siksjøen), ca. 875 moh. Berget utgjør Røros kommune (mellom Gjeltsjøen og en del av Bakkekletten. Navnet er etter Klinkenhåmmåren). Se Snøfonntjønnan en som het Solan fra Øvre Moen i og hø (2). Tufsingdalen. Han omkom i 1809 da han rente på ski utfor berget. Sør for berget

373 JON OLAV RYEN S renner Solansbekken ut i Siksjøåa. Sml. kan stemme, sier det noe om det vide og Ingulfskletten. åpne landskapet rundt øya og sjøen, med lang solgang. Navnet henger antakelig Soldategga [sol`da:tegga] Egg (ca. 680 sammen med svelle, ‘svulme’ (jfr. norrønt moh.) i Tufsingdalen i Os kommune, om sullr), noe som kan sikte til at øya virker lag 300 m sør for Sæter Søndre. Her skal høy sett fra sjøen og det ellers flate det en gang ha ligget norske soldater på landskapet rundt Femunden (NSL, 416). vakt mot svensk angrep (Midtdal 1991, Høyeste toppen på øya (725 moh.) er 535). ca. 60 m høyere enn sjøen (664 moh.). Det går flere sagn om Sollerkongen, en Sollern [soll´er.n.] (1) Se Solra. veidemann som skal ha holdt til her. (2) Høyde (ca. 865 moh.) nordøst Han skal etter tradisjonen ha hatt både for Unnsetbrenna og Klettsætra i stålbue, stålski (!) og stålbile (øks). Ifølge Rendalen kommune (like nordøst for sagnet ble dattera hans gift til garden Grønbakken). Til navnet, se Solra. Lomnes i Rendalen. Hun lengtet tilbake til Sollerøya, og sa en gang: “Her er nok Sollerøya Se Solra. pent ved Lomnæs’ lier, men penar var det ved Femunds sider, der storoksan Sollia [so:`lia] Bygd (egen kommune hass far [dvs. elgene] gjekk som best” til 1965) lengst nord i Stor-Elvdal (Østigaard 2007, 20; sml. Andersen 1966 kommune. Grenser til Folldal i nord B, 354). Til andre sagn om Sollerkongen, og berører lengst vest Rondanes se Stillbakken og Revlinga. ytterområde. Navnet betyr ‘sol-lia’, dvs. ‘lia der sola skinner’. Solsidevassberget [so:l`si:vassbærge] Berg (s.d.) (sør)øst for Høvringen Sollitjønna [so:`likjønna] (Nordre, i Sel kommune, sørvest i Rondane Midtre og Søndre) Tjern sør for nasjonalpark, 1403 moh. Berget ligger på Engerdalssætra i Engerdal kommune. solsiden av Høvringsvatne, dvs. på den Tjernene ligger på rekke og rad på solrike østsiden. Jfr. Baksidevassberget. østsiden av fylkesvegen og elva, de to sørligste sør for bruket Solli. Til navnet, Sorgentjønna [sör´jenkjønna] Tjern se Sollia. i Tolga kommune, nær sentrum i Vingelen (sørøst for Sandtjønna). Navnet Solra [sold´ra / soll´ra] (Sollerøya, kommer av subst. sorg. Ei jente druknet Sollern) Øy i Femunden, Engerdal her for lenge siden. Senere skal en annen kommune, sørøst for Kvennvika. Øya ha druknet seg i tjernet. Se Venås 1987, er drøyt 2 km lang, og den største i 458. Femunden. Lille Sollerøya er en liten holme sør for selve øya. En folkelig Sorka [sår*k´a] (Sorkåa) Elv i Engerdal forklaring tyder navnet som ‘den solrike kommune, med utløp i Femunden (s.d.) øya’. Selv om dette rent språklig neppe ved Sorken. Opphavet til navnet er uvisst.

374 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL S Det kan komme av et eldre ord for ‘svart’, Sottdalen [sått`da:’l.n.] Dalføre langs ‘mørk’ (NE, 252), eller ha sammenheng Sotta (s.d.) i Kvikne i Tynset kommune. med v. surkle (Veka 2000, 394). En forbindelse med sverkjil (dial. for ‘virvel’) Sparsjøen [spa:´sjø:’n] Innsjø i Tynset er også foreslått (Venås 1987, 490, til kommune, nordøst for Rødalen. Navnet Sverkja). Navnet kan da sikte til virvler er ikke sikkert tolket. Det kan komme som strømmen lager i elva. En fjerde av gammelnorsk spǫrr, ‘spurv’ el. spǫlr, mulighet bør også overveies: I. Aasen ‘spildre’, ‘tynn, smal fjøl’. En tredje fører opp v. sorka i sin ordbok, med mulighet er å tolke førsteleddet som forklaringen “faae en Iisskorpe” (Aasen noe en sparer på, noe som er gjevt (her 1873). Navnet kan i så fall vise til (tidlig) sammenheng med at en sparte på kreftene isdannelse på elva om høsten eller at isen ved å følge denne leia fra f.eks. Fådalen til ligger lenge om våren. Jfr. Sorken. Stugusjøen?). Som en fjerde tolkning kan nevnes ‘karrig’, ‘knapp’. Se Rygh 1900, 406; Sorken [sår*k´en] Grend på østsiden Venås 1987, 459. Sparsjøbekken renner av Femunden i Engerdal kommune, nordover fra sjøen og ut i Gløta; sør for ved elva Sorkas utløp nord for sjøen ligger Sparsjøvollan. Femundsenden. Også gards- og etternavn. Til navnet (dat.), se Sorka Speka [spe:k`a] (1) Elv i Rendalen (nom.). kommune, med utløp i Sølna (s.d.) i samme kommune. (2) Elv i Tynset Sorksjøen [sår*k`sjø:’n] (med Litl- kommune, med utløp i Brya (s.d.). Sorksjøen) Innsjø i Engerdal kommune, Navnet kan komme av dial. speke (‘fryse’, øst for Sorken. Litl-Sorsjøen ligger rett ‘bli til is’), kjent og brukt over hele sør for selve Sorksjøen. Navnet kommer vårt distrikt. En annen mulighet er at av Sorka (s.d.), som renner herfra. elvenavnet kan henge sammen med v. spikke, dvs. ‘elva som skjærer seg ned Sorkvola [sår*k`vo:la] Fjell nordøst for i terrenget’ (A.D. Østigaard, personlig Sorken i Engerdal kommune, 1012 moh. meddelelse). Nedløpet mot Brya er svært Til navnet, se Sorka og vol. bratt, jfr. Spekehogget. Se også Svartspeka.

Sorkåa Se Sorka. Spekedalen [spe:k`dä’l.n.] Dalføre i Tynset og Rendalen kommuner, langs Sotta [sått´a] Bekk i Kvikne i Tynset elva Speka (s.d.). Jfr. også Spekdalen i kommune, med utløp i Tunna (s.d.) Midtre Gauldal. nordvest for Stugusjøen (Stubsjøen). Navnet henger trolig sammen med sott Spekehogget [spe:k`hôgge] (Nedre og (‘hard sykdom’), men noen mer konkret Øver) Juv i Tynset kommune, øst for bakgrunn for navnet er ikke kjent. Brydalen. Til førsteleddet, se Speka. Til sisteleddet hogg (‘skar’, ‘juv’, ‘revne i fjell’), se også Jutulhogget.

375 JON OLAV RYEN S Spekehøan [spe:k`hø:än] Fjell øst for Sponga [spång´a] Lon, stilleflytende Brydalen i Tynset kommune. Fjellet parti av elva Hola i Holøydalen, Tolga består av Langhøa (1273 moh.), Midthøa kommune (rett nord for Simastallroa, (1184) og Veslhøa (1050). nordøst for Holøymoen). Navnet fins også andre steder i landet, men knapt Spekesjøen [spe:k`sjø:’n] (med Nordre ellers i vårt distrikt. Jfr. dog Spongøya, Spekesjøen) Sjøer i Rendalen kommune, Spongsvea m.fl. i Stor-Elvdal. Det hører vest for Elgspiggen. Nordre Spekesjøen antakelig sammen med nynorskordet ligger også delvis i Tynset kommune. spong (av norrønt spǫng), som kan bety Selve Spekesjøen kalles gjerne Søndre ‘stang’; ‘smal stripe’. Ordet er også brukt Spekesjøen. Til førsteleddet, se Speka. om isbru over ei elv el. en fjord (jfr. Aasen 1873, Spong). På svensk brukes Spenningsvangen [spenn`ingsvangen] spång om klopp el. gangbru. Grasslette øst for Vesletjønna i Aumdalen i Tynset kommune (nordvest Spranget [sprang´e] (1) Juv vest for for Øverbyvangan). Her har det tidligere Liafossen i Nordre Atndalen, Folldal vært seter. Navnet kan henge sammen kommune. Elva Atna renner gjennom med de gamle plassene Spenning og flere trange gjel (juv) i dette området. (2) Halvspenning i Østbygrenda på Tynset el. Juv sørvest for Rondvassbu i Rondane, Spenningsteen ved Fåset. Navnet på disse Sel kommune (ved Store Ula, sør for husmannsplassene kommer antakelig av Satansrivillen). 22.-23. august 2005 vidjespenning, dvs. bånd av vidjekvister prøvde to store reinsflokker i to dager til å feste et band i el. stenge ei grind å komme over elva Ula sørover ved med. Til sisteleddet, se vang. Spranget uten å lykkes. 7. september samme året stod en flokk på 600 dyr Spisseltynna [spiss´eltynna] Tjern i på myrene nord for Spranget uten å Rendalen kommune, øst for Storsjøen komme over (noe av årsaken var stor (på myrområdet nordøst for Søndre turisttrafikk inn til Rondvassbu denne Valsjøen). Navnet er merkelig, og ser dagen; se Jordhøy 2013, 103). Navnet heller ikke ut til å være mye brukt. Det er (sprang: ‘hopp’, ‘byks’) hentyder til at en ukjent for flere lokalkjente informanter. må gjøre et langt hopp for å komme over Førsteleddet kan kanskje sikte til den elvefaret eller juvet. Stedsnavnet Spranget spisse formen på tjernet (det ender i fins òg i Ringebu og Nord-Fron (i Nord- en spiss mot nordvest). Til andreleddet Fron også gardsnavn). -el, se kanskje Sivilla (av ile, ‘kilde’?). Tynna kan hentyde til godt fiske, men Spranhke Sørsamisk navn på det kan òg henge sammen med tvinne Tjerråtjønna (s.d.) i Holtålen og Røros og henspille på den store kroken som kommuner. Betydningen av navnet er tjernet danner sammen med en bekk ukjent. som renner inn i tjernet fra nordøst og videre mot nordvest.

376 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL S Spranhkenjohke Sørsamisk navn Bu betyr her helst ‘bosted’, ‘gard’ (jfr. på Tjerråa (s.d.) i Røros kommune. Grimsbu), mens sisteleddet øy (s.d.) sikter Betydningen av første del av navnet er til de store slettene vest for Stodsbubekken. ukjent. Johke betyr ‘elv’, ‘bekk’. Navnet skulle dermed bety ‘engsletta ved garden(e) med hesteflokken’. Slektsnavnet Sprengen [spreng´en] Nes på vestsiden knyttet til gardene er Øyen. av Engeren i Engerdal kommune, sør for Heggeriset og Kolbu. Det er usikkert Staesvollen [sta:`esvåll’n] Seter sørøst hvilken konkret bakgrunn navnet har for Vesle Orkelsjøtangen i Kvikne, Tynset (av sprenge, ‘presse’, bryte opp’; om kommune (på vestsiden av Orkla, nord steinsprang?). for Støsætran). Det var Iver Stae som bygde seter her i 1832. Til sisteleddet, se Spælen [spæ:´’l.n.] Jordstykke ved voll. Se ellers gardsnavnet Stai. Lonaøyan ved Folla i Husom krets, Folldal kommune (sør for Nordgård). Stai [sta:`i] (Øvre, Søre og Ytre) Navnet (spæl: ‘kort hale’, f.eks. på sau) Garder nord for Kvikne kirke i Tynset henspiller antakelig på den smale formen kommune. Slektsnavnet er skrevet både på jordet. Spælen er også grendenavn i Stai og Stae. Navnet kommer av stad Oppdal. i betydningen ‘elvebredd’, dvs. med samme meningsinnhold som ste og stø Spåajmetjahke Sørsamisk (ikke (s.d.). Gardene ligger på vestsiden av offisielt) navn på Rundhøgda (1120 Orkla. Også gards- og grendenavn i Stor- moh.) i Engerdal kommune, nordøst for Elvdal. Elgådalen. Spåajme (båajme, bååjme, bööjme) er sørsamisk for ‘fjellvåk’ Stallbakken [stall`bakken] (1) Bakke (rovfugl i haukefamilien). Tjahke betyr øst for Bjøreggan og Bjøra i Tolga ‘fjell’, ‘fjelltopp’. Sml. Bergsland/Magga kommune (nord for Dølmovollen, 1993, 47.309. mellom Jervåsmoen og Langegga). Her var det stall med hvileplass for hestene Staden [sta:´’n] Vanlig navn (i til tolgingene i forbindelse med kjøring dagligtale) på byen Røros, dvs. av mose til dyrefôr (i motsetning til Bergstaden (s.d.). Jfr. svensk stad, tysk hodølene hadde tolgingene lang vei til Stadt (‘by’). mosefjellet). (2) Bakke sør for sjøen Feragen i Røros kommune, øst for Stadsbuøyen [sta:ds´bu:øyen] Langtjønna. Nord for bakken ligger (Stodsbuøye) Garder øst for Frekmyre Stallmyra. og fylkesvegen i Nordre Atndalen, Folldal kommune. Stadsbuøyen (dat.) er Stallbekktjønna [stall`bekk’kjønna] normalisert form av Stodsbuøye (nom.). Tjern nord for Korssjøen i Røros Førsteleddet i navnet er sannsynligvis kommune (ved Rambergsfjellet). subst. sto, ‘flokk av merrer og hingst(er)’. Stallbekken renner herfra. Navnet

377 JON OLAV RYEN S kommer vel av Stallan (‘stallene’), som til Femunden. Førsteleddet starr (i lokale ligger nordvest for Korssjøgardene og dial. òg storr/stør/størr) er gras av slekten viser til at hester har holdt til her. Carex, tidligere brukt til dyrefôr, men òg som fyll i madrasser, f.eks. på setrene. Stalloddan [stall`åddän] Odder nordøst Jfr. også Starrmyra (Røros), Starrbakken, for Rotvika på Femundens vestside Størrmyra (Tolga) m.fl. i Engerdal kommune (Elgå ligger på den andre siden av sjøen, mot sørøst). Starrloken [starr`lo:ken] (Starloken) (1, I sør ligger Stalloddholman. Jfr. også Starloken) Tjern i Røros kommune, ved Stalloddvika og Stalloddrøstan i samme Hyddas utløp i Glåma nord for Brekken området. Navnene forteller om stall(er) (mellom Skottvollen og Storhåen). (2) for hester. Til førsteleddet, se odde. Tjern nordvest for Orvsjøen i Røros kommune (ved Vardvollan). (3) Tjern Stamoen [sta:`mo:’n] (med Nedre nord for Botnet i Aursunden i Røros Stamoen) Slette og garder på vestsiden kommune (øst for Torpvola). Til av Glåma ved Kveberg i Alvdal førsteleddet, se Starrhåen. Se ellers lok. kommune. Også slektsnavn. Førsteleddet kommer antakelig av stad (jfr. stø), her Starrmyrhøgda [starr`my:rhøgda] om elvebredd. Til sisteleddet, se mo. Jfr. Høyde (848 moh.) nordøst for Stalund m.fl. i samme området. Storhittersjøen i Røros kommune, sørøst for Svartholhøgda. Til førsteleddet, se Stampbekken [stamp`bækken] Bekk Starrhåen; til sisteleddet, hø (2). i Nordre Atndalen, Folldal kommune. Bekken kommer ned ved Nordre Starrmyrloken [starr`my:rlo:ken] Myr Eriksrud og renner ut i Atna (s.d.) sørøst for Stikkelen i Røros kommune, nedenfor garden. Navnet kommer av øst for Skåkåsfjellet. Stikkilldalsbekken at det før i tiden ble stampet her, dvs. renner gjennom myrområdet. Til behandlet klær (vadmel) ved å presse førsteleddet, se Starrhåen. Se ellers lok. dem i vann (ved støt og banking). Starrtjønnan [sta:r`kjønnän] Tjern Starrenget [starr`enge] (1) Slette, eng sørøst for Kvilten i Engerdal kommune, (s.d.) ved Tunna i Tynset kommune, mot svenskegrensen (søndre del øst for Magnillfossen. (2) Slette, eng av Kvisleflået). Til førsteleddet, se (s.d.) sørøst for Bjørntangen i Tynset Starrhåen. Samme navn også i Trysil kommune, ved Magnilla (nordøst for (Starrtjønna). Sml. Storrtjønna, Otjønna). Navnet forteller at det vokser Størtjønna m.fl. starr her (se Starrhåen). Stasjonstjønna [stassj`onskjønna] Starrhåen [starr`hå:’n / st:ar`-] Hå (s.d.) Tjern i Tynset kommune, like ved på grensen mellom Røros og Engerdal jernbanestasjonen i sentrum. Egl. en kommune, i Røavassdraget før utløpet meander (sving i elv), som siden er

378 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL S dannet til et bueformet tjern etter at Steia [stei´a] (Steien) Glåma har tatt nytt løp. Det er flere slike Forretningsområde og sentrum i Alvdal bueformede tjern her; sml. Stikilen og kommune, ved Follas utløp i Glåma. Sandbakktjønna. Navnet kommer av gammelnorsk Steig, som ofte har vært brukt om kirkested, Staupåa [stæup`å:a] Elv i Engerdal tingsted o.l. Ordet henger sammen med kommune, ved svenskegrensen øst for v. stige, og betegner et sted som ligger Sorken. Renner fra Skjeftsjøen over i forholdsvis høyt i terrenget, el. bratt Sverige og faller der i Dalälven. Staup lende. Også (del av) gardsnavn, bl.a. betyr ‘fordypning’, ‘søkk’; ‘stup’ (NE, Steihaug og Storsteigen. Steimoen og 244). Sisteleddet er å, s.d. Sør for elva Steimoegga har samme forstavelse, men ligger Staupåsen (802 moh.). jfr. her kanskje like gjerne ste (stø), s.d. Det kan flere ganger være vanskelig å ste [ste:] f Elvebredd, kant langs elv, eng skille mellom stei(g) (‘høyde’; ‘stigning’) ved elv (dss. stø, s.d.). Fins flere steder og ste (‘elvebredd’) i våre stedsnavn. Sml. som (del av) gards- og slektsnavn. Jfr. Rygh 1900, 377-378; Veka 2000, 400. Stea (Alvdal, Tynset, Folldal), Brandsnes- Stea (Folldal), Steen (Folldal, Tynset), Stein- Se også Sten-. Steimostea, Taraldstea, Oddstea (Alvdal). Til Steia, Storsteigen m.fl. (Alvdal), se Steinbekktjønnan Se Stenbekktjønnan. Steia. Steinbudalen [stein`bu:da:’l.n.] (Indre Steet [ste:´e] Fjell vest for Rondvatnet og Fremre) Fjelldal i Rondane, Nord- i Rondane, Sel kommune, 1996 moh. Fron kommune, vest og sørvest for Navnet kommer av ste (‘ambolt’) og Vulufjellet (Simmelhøa). Navnet viser hører til en gruppe fjellnavn i Rondane til buer av stein i området. Slike buer er som henspiller på smedredskaper og det mange av i Rondane, brukt av jegere, smedarbeid. Steet har form som en fiskere, falkfangere og fotturister. ambolt. Jfr. Storsmeden. Steinbudalshøa [stein`bu:da:l.s.hø:a] Steffavollen [stæff`avåll’n] (1) Seter Fjell (1387 moh.) nord(vest) for vest for Orvos i Røros kommune (nord Steinbudalen (s.d.) i Rondane, Nord- for Midtvollen og Merkesbekken). Fron kommune. (2) Seter(voll) vest for Djupsjølia i Røros kommune. Vollen ligger like Steinbuhøe [stein`buhø:e] (1) Fjell ved Steffaelva, som renner den korte (1531 moh.) nordvest for Bråkdalen strekningen fra Djupsjøen til Stikkelen. i Rondane, Sel kommune. (2) (Fjell Steffa er dial. for mannsnavnet Steffen. (1354 moh.) nord for Grimsdalen Til sisteleddet, se voll. i Dovre kommune (nordvest for Grimsdalshytta). Til navnet, se Steinbudalen og hø.

379 JON OLAV RYEN S Steindalen Se Stendalen. Steinhøa [stein`hø:a / ste:n`-] (Steinhøe) (1) Fjell nord for Steinfjellet [ste:n`fjelle] (Stenfjellet) Einunndalen i Folldal kommune, øst (1) Fjellområde nord for Fuggsjøen for Meløya, 1348 moh. (2) Fjell sør for (nordøst for Lomnes) i Rendalen Einunndalen i Folldal kommune, 1340 kommune, høyeste punkt 1071 moh. moh. (ved Østerdalsskardet). (3) Fjell (2) Naturreservat opprettet i 2009 i øst for Råtåsjøen i Folldal kommune, Rendalen kommune, vest for nordre del 1610 moh. Merkelig nok finner vi tre fjell av Steinfjellet (se ovenfor). Reservatet med dette navnet i Folldal, alle på dalens består av lite påvirket naturskog, med nordside. I samme området finner vi delvis gammel furuskog med trær på også Gråsteinhøa og Kvitsteinhøa (s.d.). I 4-500 år. Rik flora av sopp og lav; særlig Oppdal finner vi Stenhøa, i Sel Steinhø, i vanlig er ulvelav. (3, Stenfjellet) Fjell Stor-Elvdal Steinhøgda. Navnet forteller nordøst for Tufsingdalen (øst for Flena) om mye (stor) stein i og rundt fjellet. Til i Os kommune, 952 moh. (4, Stenfjellet) sisteleddet, se hø. Sml. Rundsteinhøa. Fjell øst for Grådalen i Røros kommune, 973 moh. Navnet tilsier at det er mye Steinskardhøa [ste:n`ska:lhø:a] Fjell (stor) stein i og rundt fjellet. Samme sørøst for Gjersjøen i Vingelen, Tolga fjellnavnet finner vi i Midtre Gauldal kommune, 1092 moh. Navnet kommer (nord for Forollsjøen) og Tydal (sørvest av et skar som går nordøst for fjellet. Se for Sylan). skard og hø. Jfr. Stenskardet (Oppdal).

Steinfjelltjønna [ste:n`fjellkjønna] Steinslågåbekken [stein`s.l.ågåbækken] Tjern nord for Fuggsjøen i Rendalen Bekk vest for Kakelldalen i Folldal kommune, mellom de to nordligste kommune, sør for Kolla. Renner høydene i Steinfjellet (1, s.d.). sammen med flere andre bekker ned i Skardbekken og siden ned i Steinhaugtjørna [ste:n`hòukjønna] Kakella (s.d.). Slågå (s.d.) betyr ’søkk Tjern i Rødalen, Tynset kommune i fjellterreng’. Det er flere søkk og (nordvest for Søgardsvangen). Høyden skar i fjellområdet der bekken renner. like ved tjernet (1006 moh.) er ikke Førsteleddet kan knyttes til slågå, men navngitt på kartet, men det må være er vel heller et utmerkingsledd som denne høyden (haugen) som vannet har karakteriserer selve bekken, kanskje fått navn etter (Venås 1987, 467). pga. mye stein ved breddene (sml. Midtslågåbekken, Fiskeslågåbekken). Steinhyllhøa [ste:n`hyllhø:a] Fjell (1134 moh.) i Tolga kommune, vest for Steintjønna [ste:n`kjønna] (Stentjønna, Raudsjøpiggen. Navnet er sammensatt Steintjørna) (1) Tjern vest for av dial. stenhylle, ‘avsats i fjellvegg’; ‘stor Tufsingdalen i Os kommune (sør i steinplate’ og hø, s.d. Litjnørdalen, nordvest for Sætersberget). (2) Tjern i Tynset kommune, mellom

380 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL S Eggevola og Kommeren (Tylldalen). (3) Stenbotntjønna [ste:n`bòtt’nkjønna Tjern i Rendalen kommune, vest for / -bått’n-] Tjern i Tylldalen i Tynset Elvål. (4,5) To tjern i Engerdal kommune, kommune, ovenfor Rivdalen. Tjernet er øst for Sorken. Det ene tjernet ligger grunt, med steinet bunn. ved Jyltingsætra, det andre nord for Store Gunnarsjøen. (6) Tjern i Røros Stenbuberget [ste:n`bu:bærje] Berg kommune, ved Dagvolsjøen øst for (s.d.) øst for Stormolinga i Røros Brekken. (7) Tjern i Røros kommune, kommune (nord for Aursunden), vest ved Rien sørvest for Langvika. (8, for Grønhøgda, 972 moh. Navnet viser Steintjørna) Tjern i Tynset kommune, til ei steinbu som står el. har stått her. Rødalen (sør for Hektosætra). Også navn på tjern i Sør-Fron (Atnsjømyrene), Stenbutjønna [ste:n`bu:kjønna] (Øvre Trysil, Stor-Elvdal, Dovre (Steintjønne) og Nedre) Tjern i Røros kommune, og Ringebu (Nørdre og Søre Steintjønnet). nord for Aursunden og Abrahamshøgda Til førsteleddet, se Stenhåen. (sør for Stenbuberget). Fra Nedre Stenbutjønna renner Stenbubekken ut i Steivanglia [stei`vangli:a] Grendelag og Aursunden. Til navnet, se Stenbuberget. li i Alvdal kommune, nord for Plassen. Lenger oppe i lia ligger setergrenda Stendalen [ste:n`da:’l.n.] (Steindalen) Steivangan. Til navnet, se Steia og vang. (1) Mindre dal på vestsiden av Femunden i Engerdal kommune, mellom Sten [ste:n / ste:n´’n] Bergtopp, bratt Jonasvollen og Korneset. (2) Mindre fjellknaus nordøst for Plassen i Alvdal dal ved Narbuvoll i Os kommune, kommune, 905 moh. Stenslia heter like vest for (ovenfor) Mattisgarden, gardsbruket ved fylkesvegen nedenfor Nordigarden og Østigarden. (3) Mindre toppen. Til navnformen, se også Storsten, dal sør for Koian og Gauldalsvollen i Tjønnåssten m.fl. Røros kommune (øst for Brattlifjellet). (4, Steindalen, også kalt Steinbekkdalen) Sten- Se også Stein-. Fjelldal på sørsiden av Eidsfjellet i Kvikne, Tynset kommune (nordøst for Stenbekktjønnan [ste:n`bekk’kjønnän] Tunntjønnan). (5, Steindalen) Fjelldal (Stenbekktjønna) (1) Tjern i Engerdal nordvest for Bråkdalen i Rondane, Sel kommune, nordøst for Sorken. kommune. (6, Steindalen) Dalsøkk nord Stenbekken renner herfra ut i elva for Brennkollen ved Småbakkan (nord Sorka. (2, Stenbekktjønna) Tjern i for Einunndalen) i Folldal kommune. (7, Engerdal kommune, mellom Snerta og Vestre og Østre Steindalen) Dalsøkk nord Femundsundet (sørvest for Granberget). for Hussætra i Einunndalen i Folldal Fra dette tjernet renner Stenbekken kommune, på sørvest- og sørøstsiden ned i Femundselva. Det er stein i el. av Storperhøa. Navnet er også kjent fra ved bekken som har gitt navn til både Midtre Gauldal, Rennebu, Sør- og Nord- bekken og tjernet (tjernene). Fron. Det er til dels svært ulendt på flere

381 JON OLAV RYEN S av disse stedene, med mye stor stein. Stenkletten [ste:n`klett’n] (1) Fjellknaus (ca. 920 moh.) nord for Hørtdalen i Os Stendalstjønna [ste:n`da:l.s.kjønna] kommune (en del av Osvåttåkletten). Tjern øst for Sorken i Engerdal (2) Fjellknaus (875 moh.) nord for Erlia kommune, sørvest for Stenbekktjønnan. og Klettsætran i Tolga kommune. Til Terrenget rundt tjernet er steinet. sisteleddet, se klett.

Stenelva [ste:n`ælva] Bekk, mindre elv Stenkåstjønna [ste:n`kå:skjønna] Tjern i Engerdal kommune, mellom Elgå og i Røros kommune, nord for Nedre Elgådalen. Renner fra Djupsjøen til Litl- Muggsjøen, Femundsmarka. Stenkåsa Elgåsjøen (s.d.). Navnet forteller at det er (‘det frodige jordstykket med mye stein’) mye stein i selve elva (bekken) el. langs er ellers vanlig navn flere steder i Nord- breddene (jfr. også Stenbekken litt lenger Østerdal (Røros, Tolga, Os). Se ellers kås. nord). Stenbekken er ellers et svært vanlig navn i den østlige del av vårt Stenloken [ste:n`lo:ken] Tjern distrikt (Røros, Engerdal m.fl.). i Engerdal kommune, sør for Femundsenden (øst for Krokettjønna). Stenengvola [ste:n`engvo:la] Fjell, Navnet er også kjent fra Trysil. Til åsrygg (1025 moh.) nordvest for førsteleddet, se Stenhåen. Sisteleddet Vingelsåsen i Tolga kommune (like sør kommer av lok, s.d. for Nonsvola). Utmarkslåtten Stenenget ligger på sørsiden av fjellet, ned mot Stenpiggen [ste:n`piggen] Fjellknaus allmannavegen. Se ellers eng og vol. (ca. 1075 moh.) vest for Tylldalen i Tynset kommune (en del av Kvannberget Stenhåen [ste:n`hå:’n] (Stenhåa) sør for Vesltron). Til sisteleddet, se pigg. Tjern, hå (s.d.) nordøst for Viglpiken, Røros kommune, mot svenskegrensen. Stenskarven [ste:n`skärven] Høyde (980 Noen vil helst si Stenhåa. Førsteleddet moh.) nordøst for Hognsjøen i Engerdal sten, ‘stein’, viser i innsjønavn oftest til kommune, vest for Nysæterskarven. Til bunnforholdene, men kan òg vise til sisteleddet, se skarv. lendet omkring el. at steiner stikker opp av vannet (sml. Venås 1987, 466). Stentjønna Se Steintjønna.

Stenkjørkja [ste:n`kjär*kja] Stenvika [ste:n`vi:ka] (1) Vik i Steinformasjon bygget ved Gnollsætra Femunden i Engerdal kommune, sørvest for Heggeriset i Engerdal nord for Sorken. Navnet kommer av kommune. Steinene ble lagt opp av en kjempestor stein her. (2) Vik på unggutter (gjetergutter?) rundt 1900. østsiden av Hittersjøen ved Bergstaden, Kjørkje er dial. for ‘kirke’. Røros kommune. Til førsteleddet, sml. Stenhåen.

382 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL S Stenvikstøten [ste:n`vi:kstø:t’n] Fjell forrige art. Fjellet ligger på grensen (949 moh.) i Engerdal kommune, mellom nåværende Nidaros og mellom Sorken og Elgå. Navnet kommer bispedømmer. Se ellers Vardhøa. Til av Stenvika (1, s.d.) i Femunden. Til sisteleddet, se hø (2). sisteleddet, se Haftorsstøten. Stigerhaugen [sti:g´erhæugen] Gard Stenvikåsen [ste:n`vi:kå:s’n] Ås (832 i Folldal kommune, vest for sentrum moh.) i Engerdal kommune, nordøst for (Hovdagrenda). Navnet kommer trolig Stenvika (1, s.d.) i Femunden. av at en som var stiger (se neste art.), bodde her el. på annen måte har hatt Stenvola [ste:n`vo:la] (Steinvola) (1) tilknytning til garden. Fjell (995 moh.) i Tynset kommune, nordøst for Børstusjøen (nordvest Stigersøya [sti:g´er.s.øya / sti:sj´i-] for Magnillkroken). (2, også kalt Nes på vestsiden av Tufsinga, nordøst Veslkampen) Fjellknaus (1224 moh.) i for Øybakken, i Tufsingdalen i Os Alvdal kommune, nord for Haustsjøen kommune. Stigersøya var tidligere (en del av Kvitvola). (3, Steinvola) Fjell slåtteland under garden Røsta. (1128 moh.) øst for Veslsølnkletten i Førsteleddet kan se ut som gen. av stiger, Alvdal kommune. Til sisteleddet, se vol. ‘arbeidsformann i ei gruve’. Navnet kunne da kanskje sikte til en som var Stenvolloken [ste:n`vållo:ken] Lite stiger i sølvgruva i dalen. Men den gamle tjern, lok (s.d.) nord for Sølendet i Røros uttalen (Stisjiøya) tyder på annet opphav, kommune. Navnet kommer antakelig så tolkningen er uviss. Sisteleddet øy av gardsnavnet Stenvollen øst for Sundet (s.d.) betyr her ‘eng ved vann’. Sml. nede ved Aursunden. Setra Stenvollvollen Gjermundsen 2001 B, 280. ligger nordenfor tjernet. Stikilen [stikkj`il’n] Tjern (gammelt Stiftslinjebekken[stifts´linjebekken] Bekk elvefar) i Tynset kommune, nær sentrum i Røros kommune. Renner fra Hånesåsen ved Sandbakktjønna. Til betydningen, se ned i Glåma (s.d.) øst for Galåen. Bekken neste art. Se også Stasjonstjønna. ligger noe nord for (den nåværende) fylkes- og stiftsgrensen mellom Sør-Trøndelag Stikkelen [sjtikkj`il’n (Røros)/stikkj`- (Nidaros) og Hedmark (Hamar), men (Hodalen)] (1, også skrevet Stikkillen) navnet må vel sikte til grensen mellom Innsjø nordøst for Bergstaden i Røros stiftene, dvs. bispedømmene. kommune, vest for Djupsjøen. (2) Innsjø i Hodalen, Tolga kommune. Navnet Stiftsvardhøgda [stifts´va:lhøgda] Fjell kommer av stikkel, ‘pigg’, ‘torn’, og sikter (1235 moh.) på grensen mellom Midtre til formasjonen på sjøen(e), med mange Gauldal og Tynset kommuner, nordøst kvasse viker. I sagnet som knytter seg til for Litl-Hiåsjøen (Kvikne). Førsteleddet sjøen i Hodalen, er navnet et mannsnavn stift sikter trolig til bispedømme, jfr. (se Asmaren).

383 JON OLAV RYEN S Stillan [still`an / `- än] Myrområde Husfloen). Førsteleddet sikter til at sør for Dalholen i Folldal kommune, vannet renner rolig her. Det er merkelig ovenfor skogbandet sørvest for Barstad at sisteleddet kås (s.d.), som alltid ellers og Åkerhaugen. Navnet er trolig oppstått brukes om jordstykke, eng el.l., her er fordi bekken Gåsåe renner stilt, med lite betegner vannet. Antakelig har navnet fall, gjennom dette området. Det heter opprinnelig vært brukt om et område også Stillan i Orkla ved Ålbusætra i inne på land, og senere blitt overført til Oppdal. elvepartiet her.

Stillbakken [still`bakken] Bakke i Stodsbubekken [stoss´bubækken] Nørdalen, sørøst for sentrum i Os Større bekk i Nordre Atndalen, Folldal kommune (på nordsiden av Nøra, øst for kommune, med utløp i Grimsa (s.d.). Langtjønna). Også navn på setergrend Bekken heter Myrbekken det siste stykket her. Navnet skal komme av et sagn om før utløpet i Grimsa ved Sæter. Bekken Sollerkongen: Lensmannen i Rendalen renner forbi Stadsbuøyen (s.d.). hadde reist for å drive inn skatt fra denne mektige mannen, som holdt til Stodsbuøye Se Stadsbuøyen. på Sollerøya i Femunden (se Solra). Men han var ikke hjemme, så lensmannen Stokkbekktjønna [ståkk`bekk’kjønna] tok med seg kona, dattera og kua som Tjern i Rendalen kommune, mellom pant. På vegen tilbake, mot Os, rastet Søndre Rensjøen og Nordre Osa. de på Lensmannsmoen (s.d.), som ligger Førsteleddet er subst. stokk, her vel i like ved Stillbakken. Da skal de ha hørt betydningen ‘trestamme’. Bakgrunnen lyden av en bue som ble spent oppe på skal være at en brukte stokker for å kjøre bakken. Det var Sollerkongen som “stilte over bekken som renner herfra ned i buen”, og stod klar til å skyte lensmannen. Nordre Osa. Siden ble bakken hetende Stillbakken. Ifølge en annen versjon skal dattera ha Stolla [stôll´a] Elv øst for Sølen i sagt til mora: “Mor, nå hørte je en knepp Rendalen kommune, med utløp sørøst i av stålbogen hass far”. “Å nei, det var nok Sølensjøen (s.d.). Navnet kan komme av bare en klonk av bjellekolven hinnes v. stolle, ‘slenge av sted’, ‘gå sakte’ (Aasen Dagros”, svarte mora. Like etter hvinte det 1873: stulla). Jfr. Stollfløyet ved elvas fra pilen som drepte øvrighetens mann øvre løp, Stolltjønna (s.d.) og Stollsætra (den siste versjonen fortalt i Bygdebok for lenger nede, og Stollvika ved utløpet i Engerdal, Andersen 1966 B, 354). Sølensjøen.

Stillelva Se Tjønnan (2). Stolltjønna [stôll`kjønna] Tjern øst for Sølen i Rendalen kommune, nord(vest) Stillkåsa [still`kå:sa] Lon, stilleflytende for Nordre Ørsjøen. Elva Stolla (s.d.), parti av Femundselva i Engerdal som renner forbi på nordsiden, har gitt kommune, vest for Kviløya (sør for tjernet navn.

384 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL S Stonga [stång´a] Høydedrag, fjellslette moh.) nordvest for Langsfjellhogna i (932 moh.) nordøst for Skånsjøen Tolga kommune, øst for Ørvilla. Jfr. også i Rendalen kommune, vest for Storbekkhøa i Oppdal. Navnet refererer Horndalsbørtet. Tidligere stod det ei til Storbekken, som har sitt utspring ved stang i ei grenserøys her, som markerte fjellet el. renner i nærheten av dette. Til skillet mellom beiterettighetene til sisteleddet, se hø (2). setrene i Skånborket og Horndalen. Storbekktjønna [sto:r`bekk’kjønna] Storbakktjørna [sto:r`bakk’kjønna] (Storbekktjønnan) (1) Tjern sørvest Tjern i Rødalen, Tynset kommune. for Baugsberget (Dokkan, vest for Navnet er antakelig blitt til med Høgkletten) i Alvdal kommune. (2) Tjern utgangspunkt fra Hektosetra. Terrenget øst for sørenden av (Store) Korssjøen i herfra stiger betraktelig opp til tjernet. Røros kommune. (3, Storbekktjønnan) Jfr. Venås 1987, 469. Tjern vest for Ridalen i Røros kommune, sørøst for Fjellsjøen. (4) Tjern i Engerdal Storbekken [sto:r`bekken / -bækk-] kommune, vest for Elgådalen (sørøst Svært vanlig navn på større bekk. Sml. for Nyrøstvola). (5) Tjern i Rendalen Møkkelbekken. kommune, på Fonnåsfjellet. (6) Tjern i Tolga kommune, ved Svartåsen (nordøst Storbekkfatet [sto:r`bekkfa:te] (1) for Båvola) i Vingelen. Storbekken (s.d.) Botn, fordypning i terrenget mellom renner ut fra tjernene. Storbekkhøgda, Langsfjellhogna og Midthogna i Tolga kommune. (2) Storbekktjørna [sto:r`bekk’kjønna] Fjellslette nordvest for Elgspiggen (vest Tjern sørøst for Yset i Kvikne, Tynset for Svartdalshøgda) i Tolga kommune. kommune, nord for Rundhøa. Storbekken (s.d.) renner gjennom el. i Storbekken (s.d.) renner ut herfra. nærheten av området. Til siste del av navnet, se Fatet. Storberget [sto:r`bærge / -`bærje] (1) Berg (ca. 840 moh.) vest for Orkelbogen Storbekkfjellet [sto:r`bekkfjelle] i Kvikne i Tynset kommune, nord (Nordre og Søndre) Fjell øst for for Høgfloen og Orkla. (2) Berg (ca. Flendalen (sør for Søndre Rensjøen) 900 moh.) på nordøstsiden av Vesle i Rendalen kommune, 1091 og 1067 Glophøgda i Øversjødalen i Tolga moh. Storbekken renner ned i Flena på kommune. (3) Berg (ca. 830 moh.) ved vestsiden av fjellet. Også fjellnavn i Stor- Narbuvoll i Os kommune, nord for Elvdal og Holtålen. Narvollan. (4) Berg (ca. 750 moh.) på nordsiden av Rien i Røros kommune Storbekkhøgda [sto:r`bekkhøgda] (1) (ved Penggravvika). Navnet er ellers Fjell (1180 moh.) nord for Aursunden i svært vanlig, ikke minst lenger sør i Røros kommune, sørøst for Storskarven Østerdalen. Til sisteleddet, se berg. Jfr. ved grensen til Holtålen. (2) Fjell (1157 Vesleberget, Litlberget.

385 JON OLAV RYEN S Stor-Beritstenen [sto:r`be:ritste:n’n] Stor Store Lifjellet [sto:r`e li:`fjelle] Fjell stein 2-3 km nord for Brekken sentrum nord for Valdalen gård i Engerdal (ved fylkesvegen) i Røros kommune. kommune, sør for Digerhogna, 1219 Det er ikke kjent hvem Stor-Berit var, moh. Førsteleddet i Lifjellet er bent fram og hvilken hendelse som evt. danner li, ‘dalside’, ‘skråning’. På sørsamisk er bakgrunn for navnet. Daelietjahke (s.d.) blitt brukt om selve fjellet. Østsiden av fjellet er blitt kalt Storbolagstjønna [sto:r`bo:lagskjønna Juhtemeåelkie (s.d.). / `bå:l- ] Tjern øst for Bolagen i Røros kommune. Tjernet er adskillig større enn Store Ramshøgda [sto:r`e rams´høgda] Bolagstjønnan (s.d.), som ligger mellom Fjell (1463 moh.) sørøst i Rondane Bolagen og Storbolagstjønna. nasjonalpark i Stor-Elvdal kommune, sørvest for Enden. Førsteleddet Storboren [sto:r`bårr’n] Fjell vest kan komme av fuglenavnet ramn for Rødalen, Tynset kommune, 1165 el. et plantenavn (kanskje geitrams, moh. Det er flere fjell med bor (‘berg’, Chamerion angustifolium). Til ‘fjell’) som sisteledd her; dette er ikke sisteleddet, se hø (2). det høyeste av dem, men ruver godt i terrenget. Til navnebetydningen, se ellers Storekneppet [sto:r`knæppe] Bratt Borga. fjellknaus sørøst for Stugulikampen i Einunndalen i Folldal kommune, Storbyringtjønna Se Byringen. 1196 moh. Se knepp (= knipp). Jfr. også Veslkneppet. Stordammen [sto:r.`d.ammen] Dam, tjern nord for sentrum i Folldal Stor-Elgevasshøe [sto:r`ælgevasshø:e] kommune, (sør)øst for Gruvsætran (øst Fjell (1608 moh.) øst for Neverbudalen for Gorbekken). Det ligger en mindre i Folldal kommune. Elgevatnet (s.d.) dam (tjern) like sør for Stordammen. har gitt navn til fjellet, som er betydelig større enn Vesl-Elgevasshøe (s.d.). Til Stordjupsjøen [sto:r`ju:psjø:’n] (Djup­ sisteleddet, se hø. sjøen) Innsjø i Os kommune, øst for Midthogna i Dalsbygda (sml. Litldjup- Stor-Elsåtjørna Se Elsåa. sjøen). Sjøen er dyp (30-40 m), og ligger dessuten dypt i terrenget. Sml. Djupsjøen. Storelthøa [sto:r`ær.t.hø:a] Fjell (1202 moh.) på Rømundfjellet, på Stordøltjønne [sto:r.`d.ô:lkjønne] Tjern grensen mellom Rendalen og Engerdal nordøst for Mjovassdalen i Folldal kommuner, vest for Sennsjøen nær kommune. Tjernet ligger like ved grensen til Trysil. Det midtre leddet elt Vesldøltjønne (s.d.). forekommer i mange stedsnavn landet over (Alta, Elta, Eltarvåg osv.) og går tilbake til fuglenavnet elptr el. alpt i

386 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL S gammelnorsk (‘svane’). På sørøstsiden Storfiskloken [sto:r`fisklo:ken] Lite av fjellet, på grensen mellom Engerdal tjern, lok (s.d.) vest for Tufsingdalen i og Trysil, ligger Veslelttjønna (s.d.). Os kommune (Litjnørdalen, nord for Lenger sør i Trysil ligger garden Eltdalen Stentjønna og Tvillingtjønnan). Se ellers og Eltsjøen. Navnene kommer av Elta, neste art. elva som renner ut i Trysilelva ved Jordet. Eltdalen er også navn på et Storfisktjønna [sto:r`fisk’kjønna / -fisjk- mindre dalføre i Stor-Elvdal. Grunnlaget (Røros)] (Storfisktjønnan) (1) Tjern for elvenavnet kan være at elva er i Rendalen kommune, på vestsiden av stilleflytende og minner om svaner som Reinsfjellet (nordvest for Hanestad). (2) glir etter vannflaten, el. at svaner holder Tjern i Rendalen kommune, mellom til her. Søre og Nordre Osdalssjøen. (3) Tjern i Røros kommune, nordøst for Brekken Storelva (1) Se Ria. (2) Se Glåma. (ved Våttån). (4, Storfisktjønnan) Tjern i Engerdal kommune, mellom Roasten Stor-Elvdal [sto:r`ælvda:l] Kommune og Rogen (Røavassdraget). (5) Tjern og dalføre i Østerdalen, Hedmark vest for Tufsingdalen i Os kommune fylke. Dannet i 1965 ved sammenslåing (Litjnørdalen, ved øvre del av Nordre av tidligere Sollia og Stor-Elvdal Tverrelva). I tjern med dette navnet kommuner. Navnet sikter til at elva kan en vente å få stor fisk. En lokal Glåma (‘Storelva’) renner gjennom fisker kommenterte navnet på tjernene dalen. Sml. Alvdal. i Engerdal slik: “Dem bærer namnet sitt med rette” (Venås 1987, 469). Sml. også Storestjønna [sto:r`esskjønna] Tjern Fisktjønna. nord for Sølendet ved Aursunden i Røros kommune, øst for Vassmyråsen og Storfjellet [sto:r`fjelle] Fjell, berg (938 Tvilokfloen. Tjernet har en særegen form moh.) sørøst for Kveberg i Alvdal og danner en stor krok, med flere små kommune, nord for Langodden. Mellom viker. Det kan være tenkt på at tjernet Storfjellet og Veslfjellet (s.d.) i nordøst ligner bokstaven S, uten at dette er særlig går Veslskardet. Storfjellet er også tydelig. Jfr. Esskrokettjønna. fjellnavn i Tydal og Ringebu.

Storfetabbortjønna Storfjellsjøen [sto:r`fjellsjø:’n] Innsjø [sto:r`fe:tåbbårkjønna] Tjern i Engerdal nord(vest) for Galåen i Røros kommune kommune, Kvisleflået. Et noe mindre (nordøst for Sætersjøen). Sjøen er, tjern, nærmere svenskegrensen (mot forvirrende nok, mindre enn Fjellsjøen sørøst), heter Fetabbortjønna. I begge (s.d.) lenger nord i samme kommune, tjernene skal det finnes god og feit men har vel fått tilnavnet Stor- fordi den fisk av arten abbor. Sml. Abbortjønna, er større enn andre sjøer i nærheten Åbbårtjønna m.fl. (bl.a. Revsjøen, som er adskillig mindre).

387 JON OLAV RYEN S Storfjellsjøhøgda [sto:r`fjellsjøhøgda] kommune. Nordvest for tjernet ligger Høyde, ås (920 moh.) i Røros kommune, Storgjotkletten (1153 moh.). Navnet nord for Storfjellsjøen (s.d.). Til kommer av gjot (s.d.), om (grasbevokst) sisteleddet, se hø (2). søkk i terrenget.

Storfloen [sto:r`flo:’n] (1) Myrområde Storgrønhøgda [sto:r`grø:nhøgda] Fjell og naturreservat (2001) nordøst (1314 moh.) nordøst for Storgrytdalen for Vangrøftdalen i Dalsbygda, Os i Stor-Elvdal kommune, nær grensen til kommune. Sjelden samling av ulike Alvdal og Rendalen (sør for Kvislåtjønna myrtyper. 13 påviste hekkende i Alvdal). Til navnet, se Grønhøa. våtmarksfuglearter (ingen sjeldne, heller ikke ender). (2) Vanlig navn på større Storgunhildsvollen [sto:r`gunhilsvåll’n] myrområde. Til navnet, se floe (fly). Seter øst for Orvos i Røros kommune (nordøst for Enarsvola, ved Krullen Storflotjønna [sto:r`flo:kjønna] (1) og Florvollen). Vollen er en av mange Tjern (også omtalt som Storflotjønnan) i Rørosdistriktet som er oppkalt og naturreservat (2001) nord for etter ei kvinne, her Stor-Gunhild. Jfr. Gruvåsen i Dalsbygda, Os kommune. Brynhildsvollen og voll. Sammensatt myrområde med mange starrarter (bl.a. sotstarr, klubbestarr) og Storhaugtjønne [sto:r`hæugkjønne] hekkende fuglearter (bl.a. fiskemåke, Tjern sørøst for Peer Gynt-hytta i heipiplerke og gulerle). (2) Tjern i Rondane (Sel kommune). Navnet Engerdal kommune, øst for Sorken kommer av Storhaugen (1102 moh.) (Bekkedalen). Til navnet, se floe (fly). Et nordvest for tjernet. tjern i Trysil har samme navn. Storhittersjøen [sto:r`hittersjø:’n] Storfurutjønna [sto:r`furukjønna] Innsjø i Røros kommune, nordøst for Tjern nordøst for Grådalssætra i Røros Bergstaden (øst for Djupsjøen). Til kommune, sør for Gammelvollberget. navnet, se Hittersjøen. Ei særs stor furu står el. har stått her. Tjernet ligger i skogsområde. Storhiåsjøen Se Hiåsjøen.

Stor-Gardsjøen [sto:r`ga:lsjø:’n] Innsjø Storhogna [sto:r`hångna] Fjell nord for i Kvikne, Tynset kommune, mot grensen Tufsingdalen (nordøst for Siksjøen) i til Innset. Til navnet, se Galåa. Os kommune, 1019 moh. Det er et noe mindre fjell kalt Litlhogna (s.d.) på den Storgjottjønna [sto:r`jo:tkjønna] andre siden av fylkesgrensen, i Røros. (Storgjottjørna) (1) Tjern sørøst for Storhogna er bare noen få meter høyere, Osdalssjøene i Rendalen kommune, ved men med en mer markant form. Se også grensen til Engerdal. (2, Storgjottjørna) hogn. Tjern vest for Savalbotn i Tynset

388 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL S Storhovda [sto:r`håvda] Ås (1091 moh.) grensen mellom Engerdal og Trysil øst for Børsungsæter i Folldal kommune, kommuner, nordvest for Heggeriset, vest for Kvita. Selv om åsen ikke er 1139 moh. Vanlig fjellnavn også i Dovre, særskilt høy, er den høyere enn 2-3 andre Sør-Fron, Sel, Oppdal og Rennebu. koller i nærheten. Også navn på ås el. Navnet sikter til ruvende, høye fjell (se kolle i Dovre (Storhovda, Storhovdaet). hø). Sml. Storhøgda. Til sisteleddet, se hovde. Storhøaksla [sto:r`hø:aks.l.a] Fjellaksel, Storhovde [sto:r`håvde] Ås (993 moh.) rundaktig høyde i Alvdal kommune i Folldal kommune, nord for Krokhaug (1318 moh.), sør for Storhøa (3, s.d.) ved (vest for Svensbekken). Se Storhovda. grensen til Rendalen. Til sisteleddet, se Oksle. Storhovsbekktjønna [sto:r`hå:vsbekk’kjønna] Tjern vest for Storhøarmen [sto:r`hø:armen] Røsjøen i Røros kommune, mot grensen Fjellrygg sør for Rydningsøyen i Folldal til Holtålen (nord for Bukstjønna). kommune, ved grensen mot Dovre. Storhovsbekken renner herfra og ut i Fjellformasjonen, som kan minne om Hessjøen i Ålen i Holtålen kommune. en arm, er egl. en utstikker av Storhøe i Navnet henger sammen med Hovsvollan Dovre (1453 moh.). Se ellers Storhøa. nede ved sjøen, og kommer vel av gardsnavnet Hov (‘hedensk, dvs. Storhøgda [sto:r`høgda] (1) Fjell vest førkristent, gudshus’) i Ålen. for Feragsfjellet i Røros kommune, 1073 moh. Av folk fra Harsjøen gjerne kalt Storhundsjøen [sto:r`honnsjø:’n] Innsjø Langberget (Gjelsvik 1936, 118). (2) Dss. i Tolga kommune, Vingelen (nord for Rihkedtjahke (s.d.) i Røros kommune. Kletten). Til navnet, se Veslhundsjøen. (3) Fjell vest for Rien, sør for Fjellsjøen, i Røros kommune, 1023 moh. (4) Storhyddsjøen [sto:r`hyddsjø:’n] Innsjø Knaus, høyde sørøst for Harsjøen og i Tydal kommune, sørøst for Viglsjøen. Langtjønna i Røros kommune (vest for Herfra renner elva Hydda (s.d.) sørover Hestkampen), 818 moh. (5) Høyde nord inn i Røros kommune. for Aursunden og Gjeltsjøen i Røros kommune, 995 moh. (6) Fjell sørøst for Storhøa [sto:r`hø:a] (Storhøe) (1) Søndre Rensjøen, nord for Villsjøen, Fjell nord for Einunndalen, sør for i Rendalen kommune, 1188 moh. (7) Marsjøfjellet, i Folldal kommune, 1454 Fjell nordvest for Nørderhogna i Os moh. (2, Storhøe) Fjell sørvest og vest kommune (sør for Dalfjellet), 1088 moh. for Kakelldalen, nord for sentrum i (8) Knaus sør for Hallstenshøgda i Os Folldal kommune, 1605 moh. (3) Fjell kommune (nordre del av Høskletten), på grensen mellom Alvdal og Rendalen 1008 moh. Også navn på fjell el. kommuner, sør for Aumdalen og høyde i Holtålen og Midtre Gauldal. I Øykjekletten, 1518 moh. (4) Fjell på motsetning til Storhøa (s.d.) er Storhøgda

389 JON OLAV RYEN S mest brukt om (lavere) knauser og dvs. knaus el. bergvegg. I Stor-Elvdal høyder, ikke om høye fjell. Jfr. hø (2). (Stai) er Veslhammaren gardsnavn.

Storhåen [sto:r`hå:’n] (1) Elveutvidelse Stor-Ingeborgmyra like nord for Hyddas utløp i Glåma nord [sto:r`ingebårgmy:ra] Myrområde sørøst for Aursunden, Røros kommune. (2) for Heggeriset i Engerdal kommune, ved Tjern (egl. utvidelse av elva Mugga) ved Hyllsjøen. Stedet er knyttet til ei som ble Midtre Muggsjøen i Røros kommune, kalt Stor-Ingeborg. ved svenskegrensen. (3) Mindre sjø (egl. utvidelse av Langselva) nord for Stor-Ingridstenen [sto:r`ingriste:n’n] Rien i Røros kommune. (4) Tjern (egl. Større stein nordvest for Brekkfjellet i utvidelse av elva Fjellborga) øst for Røros kommune (om lag 1 km (sør)øst for Viglpiken i Røros kommune. (5) Vik Åsvang, nedenfor Ol-Hansahåmmåren). av Sølensjøen i Rendalen kommune, Hvem Stor-Ingrid var, og bakgrunnen for før Sølnas utløp fra sjøen. (6) Stille navnet ellers, er ukjent. parti, lon (s.d.) av Klettbekken, vest for Raudsjødalen i Tolga kommune. Stor-Innsjøen [sto:r`innsjø:’n] Innsjø (7) Vik i sørenden av Forollsjøen i Os i Kvikne, Tynset kommune, sørvest for kommune. (8, også kalt Høen) Utvidelse Yset. Sjønavnet kommer av elvenavnet av elva Nøra ved Håvollen vest for Inna (s.d.). Sml. også Litl-Innsjøen. Bredalslia i Os kommune. (9, Storhåa, dat.) Utvidelse av Langsåa ved utløpet Storjyltingen [sto:r`jyl*tingen] Innsjø i fra Langen i Dalsbygda, Os kommune. Engerdal kommune, øst for Sorken. Av (10) Utvidelse av elva Nøra nord for førsteleddet skulle en tro at det er flere Narsjøen i Os kommune. Samme navn sjøer som heter Jyltingen, men dette også flere steder i Trysil. Navnet tilsier at er ikke tilfelle ifølge kartet. Navn som det er en mindre hå el. tjern i nærheten Jyltingsætra ved Halvorsjøen tyder på at (sml. Litlhåen), el. at vannet ellers er flere av nabosjøene har blitt regnet som forholdsvis stort. Se ellers hå. Jyltinger tidligere (Venås 1987, 472). Til betydningen av navnet, se Jyltingsvola. Storhåmmåren [sto:r`håmmå:’r.n.] (Storhåmmårn) (1) Fjell (1007 moh.) øst Storkampen [sto:r`kampen] (1) Fjell for Brekken i Røros kommune, nordvest (1248 moh.) nord for Haustsjøen for Vauldalen. Sml. Njuanabaertie. i Alvdal kommune, høyeste punkt (2, Storhåmmårn) Berg (815 moh.) i på Kvitvola (s.d.). (2) Fjell (ca. 1105 Grimsbu i Folldal kommune, øst for moh.) i Alvdal kommune, sørøst for Rykroken. Samme navnet fins også i Veslsølnas samløp med Sølna. Her er Ringebu (ved Lågen vest for sentrum) det et større system av fjelltopper, kalt og Holtålen (Ålen, sør for Svølgja). Kampan: Veslkampen, Storkampen, Antakelig òg brukt lokalt andre steder. Veslskardkampen og Storskardkampen. Navnet viser til en større håmmår (s.d.), Til sisteleddet, se kamp.

390 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL S Storkattloken Se Litlkattloken. (dss. Ryhaugkletten, s.d.). (10) Fjell nord for Brydalen i Tynset kommune, Storkjøltjønna [sto:r`kjô:lkjønna] Tjern ved grensen til Tolga, 1318 moh. (11) i Engerdal kommune, sørøst for Kvilten Fjell sør for Bjørsjøen i Tolga kommune (Kvisleflået). Storkjølen er et større (nord for Telsjøen), 1169 moh. Blir myrområde i vestre del av Kvisleflået. sammen med Bjørsjøkletten (s.d.) gjerne Kjøl (s.d.) betyr her ‘myrområde’, kalt Klettan. Storkletten finner vi også i ‘myrstrekning’. I Trysil (Ljørdalen) Ringebu og Stor-Elvdal. Fjell(knauser) finnes et tjern med samme navnet. Sml. med dette navnet har en el. flere mindre Kjøltjønna. knauser el. fjell i nærheten; de fleste av disse kalles også klett (s.d.). Storkleiva [sto:r`kle:va] Fjell (1072 moh.) vest for Svergja og Bjørgan i Storknausen [sto:r`knô:s’n] Fjellknaus, Kvikne, Tynset kommune. Kleiv betyr ås (1021 moh.) sørøst for Krokmoen og ‘bratt bergside med veg el. sti’. Fjellet Rykroken i Grimsbu, Folldal kommune (berget) er svært bratt mot øst. (nordvest for Ytre Kolvet). Også kalt Storknollen. I området er det mange Storkletten [sto:r`klett’n / -`klætt’n] steder med knaus i navnet: Knauslia og (1) Fjellknaus nordøst for Siksjøen i Knausan i vest og sør; Rundknausen i Os kommune (mot Flendalen), 915 nord. Sml. også Storknausen to steder i moh. (2) Fjellknaus på nordsiden av Trysil. Osvåttåkletten nord for Hørtdalen i Os kommune, 949 moh. (3) Fjellknaus øst Storkollen [sto:r`kåll’n] (1) Fjell nordøst for Orvsjøen i Røros kommune (nord for Marsjøen i Folldal kommune, 1596 for Christianus Sextus gruve), 919 moh. (utgjør en del av Gia-massivet). moh. Fjellet blir gjerne kalt Sextusfjellet, (2) Åstopp mellom Grimsdalen og etter navnet på gruva. (4) Fjellknaus Haverdalen i Dovre kommune (nordøst (en del av Klettan) nord for Skjevdalen for Gravhøe), 1306 moh. Begge toppene (Rambergssjøen) i Røros kommune, 959 er relativt høye til å kalles kolle (s.d.). moh. (5) Fjellknaus vest for Sømådalen Sml. også Blåkollen. i Engerdal kommune, mot grensen til Rendalen, 958 moh. (6) Fjelltopp nord Storkringla [sto:r`kringla] Fjell (1380 for Breisjøen i Alvdal kommune (ved moh.) mellom Grimsa og Atna, sørvest Flatsætra), 1175 moh. (7) Fjellknaus, for Fallet, på grensen mellom Dovre og rygg nordvest for Plassen i Alvdal Folldal kommuner. Navnet (av kringle, kommune (egl. en del av Volengvola, ‘rund skive’, ‘ring’) viser til fjellets form nordvest for Tollåsen), ca. 1050 moh. og plassering. Storkringla ligger som en (8) Fjellknaus nord for Stråsjøen i ringformet, rund fjelltopp for seg selv, Sølndalen, Alvdal kommune (vest for med god avstand til andre fjell. Se også Nyhussætra), 1133 moh. (9) Ås vest for Kalven (2) og Veslkringla. Moskaret i Grismbu, Folldal kommune

391 JON OLAV RYEN S Storkrokåttjønna [sto:r`kro:kåtkjønna] fjellnavn i Holtålen og Rennebu. Til (1) Tjern nordøst for Øvre Hyllingen sisteleddet, se hø (2). i Røros kommune. (2, også kalt Kroktjønnan) Tjern nord for Storloken [sto:r.`l.o:ken] (1) Tjern Synnervika i Femunden, Røros i Os kommune, øst for Hummelvoll kommune. Midtleddet krokåt er dial. (Håmmålvoll), opp mot Gråhøgda for adj. kroket, ‘bøyd’. Dette passer (ovenfor Kutardalen). (2) Tjern i godt med formen på tjernene. Jfr. Røros kommune, mellom Langen Litlkrokåttjønna. og Storhittersjøen. (3) Tjern vest for Vauldalen i Røros kommune, nord for Storkuva Se Kuvmillom. Bolagen og Vaula. Vannene er små, men likevel forholdsvis store til å kalles en Storkåsloken [sto:r`kå:slo:ken] Tjern i lok, s.d. Flere steder i Trysil har samme Engerdal kommune, nord for Gutulia. navnet ifølge kartet. I tillegg fins navnet Det ligger flere små tjern nordøst for sikkert lokalt også andre steder uten at Baklitjønna; bare ett av dem er navnsatt de er navngitt på kart. på kartet. Navnet er sammensatt av kås (s.d.) + lok (s.d.). Med førsteleddet vil Storlotten [sto:r`lått’n] Vanlig (lokalt) navnet bety ‘det lille tjernet ved det store navn på skogteiger o.l. Se Litjlotten. og frodige jordstykket’. Stormikkeltjønna [sto:r`mikkelkjønna] Storlauvrøsttjønnan Tjern i Engerdal kommune, nord [sto:r`lô:vröstkjønnän] Tjern i Engerdal for Gutulia. Tjernet er oppkalt etter kommune, nord for Femundshytta. en person som ble kalt Stor-Mikkel Lauvrøst betyr ‘lund av lauvskog’. Se (Venås 1987, 473). Fra tjernet renner ellers røst. Stormikkelbekken mot vest. I samme området ligger Stormikkelslåttan og Storlihovda [sto:r.`l.ihåvda] Ås vest for Stormikkelbrenna. Dalholen og Folla i Folldal kommune, 1024 moh. Åsen ligger ovenfor Storlie Stormoegga [sto:r`mo:egga] (1) Ås og (Storlia). Til sisteleddet, se hovde. skianlegg i Folldal kommune, sør for Grimsbu. (2) Egg, åsrygg i Tufsingdalen Storlihøa [sto:r.`l.ihø:a] Fjell nord for i Os kommune. Navnet kommer begge Børligardan i Kvikne, Tynset kommune, steder av ei stor slette kalt Stormoen. Til 996 moh. Navnet er knyttet til lia sørvest sisteleddet, se egg. for fjellet. Til sisteleddet, se hø (1). Stormolinga [sto:r`mo:linga] Elv i Røros Storlihøgda [sto:r.`l.ihøgda] Fjell sør kommune, med utløp i Aursunden (s.d.) for Narjordet, nordvest for Narbuvoll, i nordøst for Glåmos. Navnet Molinga Os kommune, 1172 moh. Storlia går ned kan kanskje komme av mole (‘knase mot Storlivollan sørøst for fjellet. Også sund’, ‘smuldre’, dvs. ‘elva som maler i

392 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL S stykker’). Jfr. også Litlmolinga (s.d.) og Stormyrtjønna [sto:r`my:rkjønna] Molingdalsskarven (Holtålen). (Stormyrtjønnan) (1) Tjern sør for Femundsundet i Engerdal Stormurhøa [sto:r`mu:rhø:a] Fjell kommune (nordøst for Elvsætra). (1062 moh.) i Kvikne, Tynset kommune, (2, Stormyrtjønnan) Tjern sørvest sørvest for Kviknebruna. Fjellet er ikke for Vonsjøen, ved svenskegrensen i særskilt høyt, men bratt. Mur i fjellnavn Engerdal kommune. (3, Stormyrtjønnan) ellers i landet er gjerne brukt om bratte Tjern øst for Sorken i Engerdal fjell el. berg (f.eks. Muren, Stormuren). kommune. (4) Tjern i Tufsingdalen i Til sisteleddet, se hø. Os kommune, sørøst for Sætergardene. Sml. Stormyrtjønnet i Ringebu (Venabu). Stormyldinga [sto:r`myllinga / -e] Navnet på tjernene kommer av et (Stormyldinge) Elv med utspring i (større) myrområde i nærheten, de fleste Rondane, med nedløp i Atna (s.d.) ved steder kalt Stormyra. Straumbu i Folldal kommune. Navnet kommer av mylde (‘strø jord el. mold Stor-Nappsjøen [sto:r`nappsjø:’n] på’). Elva fører med seg betydelige (med Litl-Nappsjøen) Innsjø i Kvikne, mengder sand og grus (Streitlien 1980, Tynset kommune, nord(øst) for Ølset. 18). Navnet på sjøen kommer av elvenavnet Nova (også skrevet Nåva). Nova renner Stormyra [sto:r`my:ra] (1) fra Stor-Nappsjøen og ut i Orkla (s.d.) Naturreservat (opprettet 2001) langs i Rennebu lenger nord. Nov betyr Glåma i Tynset kommune, nord for ‘utvendig hjørne på hus’, her trolig om Auma. Sammenhengende myrområde skarp kant i terrenget. Navnet kan sikte med sjeldne starrarter (trillingstarr, til en av flere vinkler som elveløpet finnmarksstarr) og et stort antall danner, el. en av de mange bergpyntene hekkende våtmarksfuglearter (f.eks. elva passerer på vegen ned det trange trane, stokkand, kvinand, sivspurv). dalføret mot Orkla. Jfr. NE, 169-170. (2) Vanlig navn på større myrområde; også gardsnavn (i vårt distrikt: Os; også Storoddtjønne [sto:r`åddkjønne] Tjern i Trysil). Nordre Atndalen i Folldal kommune, sør for Sandom. Atna danner mange store Stormyrhøgda [sto:r`my:rhøgda] svinger her, med odder el. nes mellom (1) Se Dalshøgda. (2) Høyde nordvest elvesvingene (bl.a. Sandomsodden, for Galåa i Røros kommune (vest for Killingodden, Skinnarodden, Langodden), Litlfjellet), 839 moh. (3) Høyde nordøst men ingen Storodden avmerket på kartet for Storhittersjøen i Røros kommune, ca. (kanskje Storbekkodden sørøst for tjernet 835 moh. Også fjellnavn i Trysil (vest for er bakgrunnen for navnet?). Det heter Osensjøen). Et større myrområde kalt Storoddsmyran der tjernet ligger. Se Stormyra ligger i nærheten av alle stedene. ellers odde.

393 JON OLAV RYEN S Storperhøa [sto:r`pæ:rhø:a] Fjell nord reinsjakt. Litt sør for tjernet ligger den for Hussætra i Einunndalen, Folldal noe mindre Litl-Reinstjørna. kommune, 1162 moh. Fjellet er knyttet til en (jeger?) som ble kalt Stor-Per. Til Storronden [sto:r`rånd’n] Fjell øst for sisteleddet, se hø. Rondvatnet i Rondane, Sel kommune, 2138 moh. Rondanes nest høyeste topp. Stor-Peråsen [sto:r`pæ:rå:s’n / -`pe:r-] Til siste del av navnet, se Rondane. Ås (808 moh.) nordvest for Austvangen (Østvangen) i Os kommune (øst for Storrtjønna [stø:r`kjønna (Rendalen) Storfloen, ved Kvennbekken). Navnet er / størr`- (Tolga)] (Storrtjønnan, trolig etter en svenske som ble kalt Stor- Størrtjønnan) (1) Tjern i Rendalen Per (Svensson). Han drev med nydyrking kommune, øst for Finnstad (sørvest for i distriktet på slutten av 1800-tallet. Gjota). (2, Storrtjønnan, Størrtjønnan) Tjern i Tolga kommune, nordøst for Storpurka [sto:r`pur*ka] Holme Øver Tallsjøen. Samme el. tilsv. navn i Sølensjøen (mellom Stollvika og også i Sør- og Nord-Fron, Ringebu og Langvika) i Rendalen kommune. Det Sel. Navnet kommer av storr (starr), er blitt fortalt at rendølene i gammel tid grasaktige planter av slekten Carex. Se brukte å ta med seg griser til fisket ved også Starrtjønnan, Størtjønna m.fl. sjøen, og fôre dem opp med fiskeavfall. For å slippe å gjete grisene ble de satt ut Storrundhåen [sto:r`runnhå:’n] Hå på enkelte holmer el. øyer. (s.d.) på grensen mellom Engerdal og Røros kommuner, vest for Rogen Storrabben [sto:r`rabben / -`räbben] i Røavassdraget. Håen ser ikke særlig (1) Fjellrygg (1075 moh.) vest for rund ut på kartet, men er forholdsvis Einabusætra i Folldal kommune, stor og bred til å kalles en hå. Vest sørøst for Vesl-Marsjøen. (2) Ås for denne ligger Litlrundhåen, som i (930 moh.) vest for Røstvangen motsetning til den store lettere kan gruve i Tynset kommune, sørvest for oppfattes som rund i formen. Stugusjøen. (3) Haug (ca. 870 moh.) sør for Stordjupsjøen i Dalsbygda, Storrvassberget [storr`vassbærge] Berg Os kommune. Også navn på fjellrygg (s.d.), fjellknaus mellom Grimsdalen og i Sør-Fron. Det er andre, mindre Haverdalen i Dovre kommune, 1406 moh. rabber i nærheten av disse stedene, Fjellet har navn etter Storrvatnet, s.d. bl.a. Måssåtjønnrabben øst for (3). Til sisteleddet, se rabb. Storrvatnet [storr`vatne] Innsjø mellom Grimsdalen og Haverdalen i Dovre Stor-Reinstjørna [sto:r`re:nskjønna] kommune. Navnet kommer av storr Tjern i Kvikne i Tynset kommune, (starr), grasaktige planter av slekten mellom Innerdalsvatnet og Stai. Navnet Carex. forteller om gode trakter for rein og

394 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL S Storrøtjønna (1) Se Røtjønna (7). (2) Se denne og Sæterhovda. Det som på Smed-Jotjønna. nyere kart kalles Storskardet mellom Sletthøtangen og Sletthøe, heter egl. Storsandtjønna [sto:r`sannkjønna] (1) Sletthøskardet. Se ellers skard og hovde. Tjern på grensen mellom Os og Røros kommuner, øst for Nordre Hanksjøen Storskarven [sto:r.`s.kärven / (Dalsbygda). (2) Tjern mellom Glåmos -`s.karven] (1) Fjell (1024 moh.) i og Ruglsjøen i Røros kommune. Rendalen kommune, sørvest for Barkald. Førsteleddet beskriver vel størrelsen Førsteleddet stor- er kanskje lagt til på tjernet, og ikke på sandstrekningen navnet ut fra sammenligning med el. sandbotnen, dvs. Stor-Sandtjønna. den noe lavere Skarvvola (s.d.), el. en Også navn på tjern i Holtålen. Se ellers av klettene i nærheten. (2) Fjell (1265 Sandtjønna; Litlsandtjønna. moh.) på grensen mellom Holtålen og Røros kommuner, nordvest for sjøen Storsjøberget [sto:r.`s.ø:bærje] Fjell, Fjellgjelten. Sml. Litjskarven lenger mot berg (s.d.) i Elgådalen i Engerdal nordvest (i Holtålen). (3) Fjell, ås (1013 kommune, 1008 moh. Storsjøen (4, s.d.) moh.) i Dalsbygda, Os kommune, sør for nordøst for fjellet har gitt det navn. Vangrøftdalen (nord for Litldjupsjøen). Også her heter det Litjskarven i Storsjøen [sto:r.`s.ø:’n] (1) Innsjø sør nærheten (nord for Storskarven; disse for Lomnessjøen i Rendalen kommune. utgjør Skarvan). Samme navn på fjell En av landets dypeste innsjøer (309 i Holtålen og Midtre Gauldal. Til m); rikt sikfiske. Fra gammelt av også sisteleddet, se skarv. kalt . (2) Innsjø i Rendalen kommune, den største av Kivsjøan (s.d.). Storskarvola [sto:r.`s.ka:lvo:la] Fjell (3) Innsjø i Hodalen i Tolga kommune; sørøst for Grimsbu i Folldal kommune en del av Hodalen landskapsvernområde (nord for Reinslia, nær grensen mot (se Hodalen). (4) Innsjø i Elgådalen, Alvdal), 1162 moh. Fjellet har to topper, Engerdal kommune. (5) Tjern, mindre med Storskaret imellom. Til navnet, se innsjø vest for Heggeriset i Engerdal skard og vol. kommune, mot grensen til Trysil. Navnet tilsier at sjøen det er tale om, er Stor-Skjervagen Se Litle Skjervagen. betydelig større enn andre sjøer el. vann i nærheten. Det kan være stor innbyrdes Storskogtjønna [sto:r.`s.ko:gkjønna] forskjell på størrelsen til innsjøene med Tjern nord for Fjølburøsten, på vestsiden dette navnet, f.eks. mellom (1) og (2). av Feragen, i Røros kommune. Tjernet ligger i skogsterreng. Sml. Litlskogtjønna. Storskardshovda [sto:r.`s.ka:r.s.håvda] Fjellknaus mellom Sletthøe og Dalholen Storsletthøgda [sto:r.`s.l.etthøgda] Fjell i Folldal kommune, 1097 moh. Navnet (1034 moh.) i Os kommune, nordvest for kommer av Storskardet, som går mellom Bredalslia i Narjordet. Navnet kommer

395 JON OLAV RYEN S av Storsletta, ei slette nede i lia sør for for Elgåhogna. Navnet kommer av fjellet. Ifølge O. Gjelsvik (1936, 20) er store steiner i el. ved tjernene. Jfr. navnet imidlertid Storslætthøgda, av Storsteinåsen (948 moh.) i øst. I Trysil Storslættet, myra vest for høgda. I så finner vi Storstentjønna. fall er andreleddet slætte (‘engstykke’, ‘grasmark’). Til sisteleddet, se hø (2). Storsten [sto:r.`s.t.e:n’n / -ste:n] (1) Høyde (ca. 700 moh.) sør for Elgå i Storslåga [sto:r.`s.l.å:ga] (sørsamisk Engerdal kommune, ved Elgåa. (2) Stor Skuvhtåelkie) Fjell (nord)øst for stein mellom Haveren og Bratthøa i Elgådalen i Engerdal kommune, 1344 Tynset kommune, øst for Storskaret. moh. Navnet kommer av slågå (s.d.), Det er uvanlig med stedsnavn i kjent som terrengbetegnelse i flere lokale ubestemt form (bortsett fra de eldste dial., med betydningen ‘bredt søkk i gardsnavnene, som Berg). Jfr. likevel fjellterreng’; ‘skråning’. bl.a. Sten (Alvdal), Fåsten (Tynset). Det er mulig at sisteleddet sten i bestemt Storslågskardet [sto:r.`s.l.å:gska:le] form har blitt oppfattet som én stavelse, Skard (s.d.) i Engerdal kommune, selv om det har to stavelser i uttalen i mellom Storslåga og Elgåhogna. Til målføret. Skriftformen Storsten har trolig navnet, se ellers Storslåga. også virket tilbake på uttalen.

Storsmeden [sto:r`sme:’n] Fjell nordvest Storstenan [sto:r.`s.t.e:nän] (1) Store for Rondhalsen i Rondane, Dovre blokksteiner på østsiden av Rien kommune, 2016 moh. Navnet føyer (Dalfjellet) i Røros kommune. (2) Store seg inn i rekken av mange fjellnavn i blokksteiner sør for Narjordet i Os Rondane som henspiller på smed eller kommune (på Storstensletta, mellom redskaper som hører til smedyrket Nytrøa og Korsenget). Ellers vanlig lokalt (jamføringsnavn): Veslesmeden, stedsnavn uten at det er avmerket på kart. Smiubelgin, Smiukampen, Smedhamran, Smedkinnin, Hoggbeitet, Steet, Storstenberget [sto:r.`s.t.e:nbærje] (1) Ljosåbelgen, Bråkdalsbelgen (s.d.). Berg (s.d.) nord for Kvilvangen i Os kommune, ca. 825 moh. Innenfor et lite Storstabbstøloken område har vi her mange stedsnavn som [sto:r.`s.t.abbstø:lo:ken] Tjern i Rødalen inneholder -berg: Foruten Storstenberget i Engerdal kommune, nær riksgrensen finner vi Lortitberget, Kvitberget (begge (sørøst for Gjeddviktjønna). Navnet med henspilling på farge) og Hollberget kommer av at det ble reist store stabber (av garden Holla, s.d.). (2) Berg (s.d.) (stakker, hauger) av gras el. storr her. Til nord for Vingelsåsen i Tolga kommune de to siste leddene, se stø og lok. (sørvest for Skomakeråskletten), ca. 720 moh. Sml. ellers Storstenen. Storsteintjønnan [sto:r.`s.t.e:nkjønnan] Tjern i Engerdal kommune, nordøst

396 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL S Storstenen [sto:r.`s.t.e:n’n] (1) Berg Stor-Sverjesjøen [sto:r`sværjsjø:’n] (s.d.; her som én stor stein) ved (med Litl-Sverjesjøen) Innsjø i Kvikne, nordvestre enden av Rambergssjøen i Tynset kommune, øst for Ølset og Røros kommune, sør for Tørresdalen. Dalhøa. Herfra renner Sverja (s.d.), som (2) Stor stein sørøst for Rødalen gruve, sjøen har fått navn fra. Røros kommune. (3) Stor stein mellom Tjåårhte og Rien, Røros kommune. Stor-Svuku [sto:r`svukku] (sørsamisk (4) Stor stein sørøst for Stortjønna i Svahke) Fjell nordøst for Elgå i Engerdal Holøydalen, Tolga kommune. (5) Stor kommune, 1416 moh. Til navnet, se stein (berg) nordvest for Skarvhøgda Svukuriset. (ved Hummelfjellet) i Tolga kommune, mot grensen til Os. Samme stedsnavn Storsvulten [sto:r.`s.vul*t’n] Fjell øst også avmerket på kart over Oppdal, for Høgronden i Rondane, Folldal Trysil og Tydal. Stedsnavnet er trolig kommune, 1871 moh. Til navnet, se brukt også flere andre steder selv om det Veslsvulten. ikke er kartfestet. Storsylen Se Sylan. Storstenodden [sto:r.`s.t.e:nådd’n] Odde (s.d.) sørøst i Rambergssjøen Storsøa [sto:r`sø:a] Elv i Røros kommune, (nord for Svenskmyra) i Hådalen i med utløp i Aursunden, s.d. (Søosen, ved Røros kommune. Det er en el. flere store Brynhildsvollen). Søa betyr antakelig ‘den steiner her. sydende, brusende’, av gammelnorsk sjóða, ‘syde’, ‘koke’ (NE, 261-262). Litlsøa (s.d.) Storstensdalen [sto:r.`s.t.e:nsdä:’l.n.] renner ut i Aursunden noen hundre meter Bekkedal på vestsiden av Tylldalen i lenger vest. Tynset kommune, nordvest for Tylldalen kirke (nord for Anstensjordet). Navnet Storsølnkletten Se Sølen. viser trolig til mye stor stein langs el. i bekkefaret. Storsømmeltjønna [sto:r.` s.ömmölkjønna (eldre) / -s.åmm’l-] Storstenskardet [sto:r.`s.t.e:nska:le] Tjern i Engerdal kommune, nær Skard (s.d.) i Engerdal kommune, sørøst svenskegrensen på Kvisleflået. Navnet for Gutulivola. Det er store steiner i kommer av sømmøl, et eldre dial.ord for området (blokkmark). ‘simle’, ‘hunnrein’. Dette ordet ble brukt om både hann- og hunndyr av reinsdyr; Storstenvola [sto:r.`s.t.e:nvo:la] Fjell, nå er simle vanlig i målføret. Navnet er knaus mellom Tylldalen og Brydalen et eksempel på den store betydningen av i Tynset kommune, sørvest for reinsjakt og -fangst i distriktet. Et annet Finnstadhøa, 1062 moh. Like ved toppen tjern på Kvisleflået, sørvest for dette er det en stor steinblokk. tjernet, heter Sømmeltjønna. Det er noe mindre.

397 JON OLAV RYEN S Stortela Se Tela. Storvola [sto:r`vo:la] (1) Fjell mellom Tylldalen og Brydalen i Tynset kommune, Stortingsmannstjønna 1035 moh. Det er flere voler i området; [sto:r.t.`ingsmannskjønna] Tjern sør for denne er den nest høyeste. Navnet er Femundsundet i Engerdal kommune, imidlertid òg brukt om hele fjellområdet. sørvest for Stormyrtjønna (nordøst for Jfr. Storstenvola. (2) Fjell i Røros Elvsætra). Navnet på tjernet er knyttet til kommune, ved Klettjønna, nordvest for en stortingsmann, men det er ikke kjent Gamle Storwartz gruve, 905 moh. Vola hvem dette var. er ikke særskilt høy, men ligger for seg selv og rager således godt i terrenget. (3) Stortjønna [sto:r`kjønna] (Stortjønne) Fjellrygg, ås i Folldal kommune, nord for Vanlig navn på tjern mange steder, Gammelsætran i Grimsbu, 1152 moh. bl.a. Alvdal (3), Engerdal (5), Tolga Fjellene litt lenger nord er høyere, men (3), Rendalen (5). Det ligger ett el. flere vola er vel sammenlignet med den noe mindre tjern like ved som har ført til lavere Gråvola i øst. Også navn på to fjell i navnet. Det kan være stor innbyrdes Stor-Elvdal. Til sisteleddet, se vol. forskjell mellom tjern med dette navnet når det gjelder størrelsen (jfr. Storsjøen). Storvolltjønna [sto:r`vållkjønna] Tjern ved svenskegrensen (Vauldalen) i Røros Stortjønnhøa [sto:r`kjønnhø:a] (med kommune. Litt lenger øst, inn mot Østre Stortjønnhøa) Fjell vest for riksgrensen, ligger Volltjønna (s.d.), Storsjøen i Hodalen, Tolga kommune, som er noe mindre. Førsteleddet Stor- 1144 og 1122 moh. Navnet kommer av går derfor på tjernets størrelse (dvs. Stortjønna sørøst for den høyeste toppen. ‘Stor-volltjønna’, ikke ‘Storvoll-tjønna’). I området ligger Elvavollen, Gamle Stortjønnknausen [sto:r`kjønnknæus’n] Elvavollen og Elvasetra. Jfr. voll. Knaus (s.d.) nordvest for Holøydalen, Tolga kommune, 1004 moh. Navnet Storvoltjønna [sto:r`vo:lkjønna] Tjern i kommer av Stortjønna nordøst for Tynset kommune, mellom Tylldalen og knausen (nede ved Hola). Brydalen. Tjernet ligger mellom tre voler (Brennvola, Storstenvola og Storvola). Se Storurde [sto:r`u:le] (1) Ur i Nordre Storvola. Atndalen i Folldal kommune, nordøst for Blæsterdalskollen (på østsiden av Storwartz gruve [sto:r´var.t.s gru:v`e] fylkesvegen, vest for Holmtjønne). (2) Ur Gruve (nå nedlagt) nord for Djupsjølia i Nordre Atndalen i Folldal kommune, i Røros kommune. Den rikeste ovenfor Motjønne (nordvest for og betydeligste tilhørende Røros Bakkekampen). Navnet viser til ei stor kobberverk. Navnet er en (delvis) tysk steinur. Jfr. ole. omforming av Storvola (2, s.d.), som ligger like nord for gruva (av tysk Warze, Storviglen Se Viglen. ‘vorte’, ‘utvekst’).

398 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL S Storåstjønna [sto:r`å:skjønna] (1) Sør-Fron og Stor-Elvdal. Atna renner Tjern nordøst for sentrum i Tynset på nedsiden av gardene, med delvis kommune, nord for Storåsen (819 sterk strømføring (Stormyldinga moh.). (2) Tjern sørøst for Sjølisand i renner ut i Atna her). Jfr. Strauman. Rendalen kommune, mot grensen til Til sisteleddet (her vel opprinnelig om Åmot. Her kommer navnet antakelig ‘fiskebu’), se Grimsbu. Strømbu er brukt av Nordre Storåsen i Åmot (766 moh.). som slektsnavn. Gardsnavnet er gjerne (3) Tjern øst for Nordre Osa i Rendalen brukt i bestemt form (dat.), Stråmbuen. kommune, ved grensen til Åmot (2, Strømbu) Gard i Tylldalen i Tynset (Blautkjølen). Storåsen (i Åmot, 642 kommune, like øst for Rivas nedløp i moh.) litt lenger sør må ha gitt tjernet Tysla. navn. Straumen [strømm´en] (Strømmen, Strand [strann] (1) Vanlig gardsnavn, Strømsvollen) Gard i Tufsingdalen i bl.a. i Alvdal og Os kommuner (også Os kommune, nord for Brenna. Garden slektsnavn). (2) Tidligere skolekrets i ligger like ved Tufsinga, som renner ut i Alvdal kommune, bestående av grendene Femunden noen kilometer lenger sør. Til Bellingmo og Barkald (s.d.). Eldre navnet, se Strauman. Jfr. også Strømmen. folk sier helst Strand om Bellingmo. Jfr. også grenda Strand i Stor-Elvdal. Straumsloken [strømms´lo:ken] Tjern, Strand (‘landstrekning, stripe langs lok (s.d.) i Tufsingdalen i Os kommune, vann’) er i vårt distrikt særlig knyttet vest for garden Straumen (s.d.). til stedsnavn langs Glåma. Også vanlig i sammensetninger, f.eks. Nordstrand Streite [streit´e] Fjell i Folldal kommune, (nord for Heggeriset i Engerdal, samt nordøst for Grimsdalen, 1147 moh. Fra nedenfor Kvitfjell i Ringebu). to små (ikke navnsatte) tjern nordvest for Streite renner Streitbekken ned i Strandloken [strann`lo:ken] Lite Grimsdalen og ut i Grimsa. Til navnet, tjern, lok (s.d.) i Hørtdalen (Oslia) i Os se Streitlien. kommune, sørvest for Strandvollen. Navnet kommer av seter-og gardsnavnet Streitkampen [streit´kampen] Fjell Strand (s.d.) på Os. (1214 moh.) på grensen mellom Folldal og Dovre kommuner, øst Strauman [sjtræum`an] Parti av elva for Tollevshaugen i Grimsdalen. Til Glåma nordøst for Galåen, Røros førsteleddet, se Streitlien. Sisteleddet er kommune. Det er sterk strømføring her. bestemt form av kamp, s.d.

Straumbu [strøm´bu: / stråm`-] Streitlien [streit`li:n] Garder og (Strømbu, Stråmbu; Nordre og Søre) grendelag i Folldal kommune, mellom (1) Garder i Nordre Atndalen i Folldal Fallet og sentrum. Også slektsnavn. kommune, nord(vest) for grensen til Navnet kommer kanskje av v. streite,

399 JON OLAV RYEN S ‘slite’, ‘streve’. Ifølge bygdebokforfatteren Struphansneset [stru:p`hansne:se] I. A. Streitlien skriver navnet seg fra Nes (s.d.) ved Engeren (Hylleråsen) den tiden gudbrandsdølene tok seg i Engerdal kommune, nord for slåttonnarbeid i Østerdalen. Det var Storrotneset. Førsteleddet henger tungt og strevsomt å gå opp lia her på sammen med v. strupe, ‘kvele’. Det er veg tilbake til Gudbrandsdalen. En fortalt at en (loffer?) som het Hans, gammel ferdselsåre gikk over Streite hengte seg her for lenge siden. (s.d.) vest for gardene (Streitlien 1980, 21). Strypen [stry:p´en] Skogstrekning, skogteig vest for Bekkosen ved Streittjønne [streit´kjønne] Tjern i Aursunden (nordvest for Bekkosvola) i Grimsdalen i Dovre kommune, mellom Røros kommune. Til navnet, se Strypet. Tollevshaugen og Streitkampen. Til betydningen av førsteleddet, se Streitlien. Strypet [stry:p´e] (Strype) (1) Mindre dalføre i Tolga kommune, nordvest Strickertvollen [strikk´er.t.våll’n] Seter for Raudsjødalen. (2) Skar i Tynset (voll, s.d.) på østsiden av Rien i Røros kommune, nord for Stugusjøen. (3) kommune (nord for Finnflovika). Myrstripe i Tynset kommune, nordøst Strickert er vanlig slektsnavn på Røros for Fåset (nord for Fåsten, sør for og i Brekken, og er opprinnelig et tysk Oddlivangen). (4) Myrstripe sørøst yrkesnavn (av stricken, ‘knytte’, om for Kvilvangen (nord for Kjøllan) i person som laget rep og tauverk). Os kommune. (5) Slette sørvest for Bekkosen ved Aursunden i Røros Strupen [stru:p`en] Trang passasje nord kommune (nord for Bekkostjønna). for Tylldalen i Tynset kommune, mot Tyll- (6, Strype) Skar øst for Vingelsåsen i dalskjølen. Fylkesvegen går her. Jfr. Strup- Tolga kommune (vest for Høyåsfloen). eggan og Strupvangdalen på hhv. vest- og Navnet kommer av subst. strupe (strype), østsiden. Navnet er også brukt lokalt an- ‘innsnevring’, ‘smalt punkt’, ‘trang dre steder uten at det er markert på kartet passasje’. Strypet er også brukt som (bl.a. Engerdal). Til navnet, se Strypet. lokalt stedsnavn uten at det kartfestet (bl.a. Engerdal), samt som gards- og Strupbekken [stru:p`bekken] Bekk i slektsnavn (Alvdal, Os m.fl.). I Midtre Rendalen kommune, med utløp i Mistra Gauldal er Strypet navnet på et skar. (s.d.) sørvest for Tannvola. Førsteleddet Ordet fins også i sammensetninger, tilsv. Strypet, s.d. som Furustrypet, Langstrypet (Røros), Elgsmyrstrypet (Tolga). Strypan (flert.) Strupmyrbekken [stru:p`my:rbekken] heter et skogsområde nordvest for Bekk i Rendalen kommune, med utløp Riosen i Røros. Sml. flg. art. samt i Grøna (s.d.) nord for Holla. Strupmyra Strupen m.fl. og Klavastrupet. (‘Smalmyra’) er et myrområde nord for bekkens utløp. Til førsteleddet, se Strypet.

400 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL S Stryplyu [stry:p`ly:u] Eng (opprinnelig også Straumen (Os). løe) nordvest for Straumbu i Nordre Atndalen, Folldal kommune (nord for Strømmevolltjønna Breitjønne). Navnet sikter til ei lyu (‘løe’, [sjtrømm`vållkjønna / sjtræum`-] ‘hus til å oppbevare høy i’) som har Tjern i Mortenslia, nord for Aursunden stått her, mellom Atna og Breitjønne. (Brekkfjorden) i Røros kommune. Førsteleddet må sikte til det smale Strømmevoll er gards- og seternavn partiet med grasbevokst land mellom andre steder i Røros (men ikke ved elva og myra. Jfr. Strypet. Aursunden). Til navnet, se forrige art. og voll. Tjernet kalles også Skremtjønna Stryptjønnan [stry:p`kjønnän] (s.d.). Tjern i Tolga kommune, mellom Blåkletten og Skittenkletten, nordvest Strømsberget Se Brandvålsberget. for Raudsjødalen. Se Strypet (1). Jfr. Stryptjønna i Midtre Gauldal, Strømshoved Se Finkhue.

Stræthåen [stre:t`hå:’n] Smal arm i nordre Strømsvollen Se Straumen. enden av Langsjøen, Tolga kommune (Øversjødalen). Nynorskordet strete kan Strålsjøen [strå:`sjø:’n / strå:l`-] Innsjø ha betydningen ‘smal gate’ el. ‘smalt sund’. i Alvdal kommune, sørvest for Savalen. Det siste passer godt her (sml. Venås 1987, Førsteleddet kommer sannsynligvis fra 477). Til sisteleddet, se hå. plantenavnet strål, som er brukt om ulike vann- og myrplanter (Equisetum- og Strømbu Se Straumbu. Carex-arter). Langs vestbredden av sjøen vokser det et bredt belte med elvesnelle Strømbukampen [strøm´bukampen] (Equisetum fluviatile). Garden Strålberg Fjellknaus (1243 moh.) nordøst for (også slektsnavn) ligger på vestsiden Straumbu i Nordre Atndalen, Folldal av sjøen, sammen med Strålsjøhaug og kommune. Til førsteleddet, se Straumbu Strålsjøvangen. Jfr. NSL, 432; Venås 1987, (som òg skrives og uttales Strømbu). 477-478. Se også Stråsjøen. Sisteleddet er kamp, s.d. Strålsjøåsen [strå:`sjøå:s’n / strå:l`-] Strømmen [strô:m´’n / strømm´’n] (1) (1) Ås nordvest for Strålsjøen i Alvdal Grend i Alvdal kommune, sør for Auma. kommune, 971 moh. (2) Grend sørøst Navnet henspiller på (sterk) strøm i for Strålsjøåsen (se ovenfor) i Alvdal elva Glåma. Her renner også elva Sivilla kommune. Til navnet, se Strålsjøen. ut. På andre siden av Glåma heter det Strømsøyan (Strømsøyen). (2) Gard i Stråmbu Se Straumbu. Engerdal kommune, ved Lillebo. Her sikter navnet til det korte vassdraget Stråmhugu [strå:m`hugu] Parti av mellom Vurrusjøen og Fløtningsjøen. Se elva Einunna i Einunndalen i Folldal

401 JON OLAV RYEN S kommune, sørvest for Hussætra (om lag bekken mellom tjernet og Veslsølnsjøen 600 m ovenfor Vesløya). Navnet sikter som heter Stubben. Tjernet heter egl. til at strømføringen i elva øker herfra Stubbtjønna (Venås 1987, 479), og er (hugu, ‘hode’, om øvre del av noe). Stråm oppkalt etter bekken. er eldre dial. for ‘strøm’. Stubbtjønna Se Stubben (2). Stråsjøen [strå:`sjø:’n] Tjern i Sølndalen, Alvdal kommune, sørvest Stubsjøen Se Stugusjøen. for Follandsvangen. Navnet har trolig samme betydning som Strålsjøen (s.d.). Stuggulia [stugg`uli:a] Li, åsside i Røros Se Venås 1987, 478. kommune, sørvest for Rien, nordøst for Sødalsgardene. Til navnet, se neste art. Stubbandtjønna [stubb`ann(er)kjønna] (Stubbanetjønna) Tjern sørvest for Stuggusjøen [stugg`usjø:’n] Innsjø Kvilten i Engerdal kommune, nord for i Tydal kommune, sør for Nesjøen. Blæsteråsen. Navnet kommer av at det Førsteleddet er stug(g)u, ‘lite hus’, ‘stue’. tidligere ble laget fuglekasser (kalt hølke, f.eks. andhølke, også kalt andstubbe) Stugulia [stug`uli:a / stugg`u-] Li og av trestubber. Kassene ble hengt opp seterområde i Einunndalen, Folldal i tre så ender (oftest kvinand) kunne kommune, sør for Einunna (nord for ruge i dem. Eggene ble plukket til bruk Bjørndalen). Førsteleddet er stugu, ‘lite i husholdningen. Navnet på tjernet hus’, ‘stue’. I forbindelse med fedrift til forteller dermed at det her fins ender dovringer (Angard og Killi) bodde det som ruger (ruget) i slike kasser laget gjetere i Stugulia. Det er også sagt at det av trestubber (Venås 1987, 478). Den har vært fastboende her, men dette er offisielle skrivemåten Stubbanetjønna er usikkert. Sml. Romsdalssætra i samme uheldig og gjør det nærmest umulig å området. skjønne opphavet til navnet. Et lignende navn er Anstubbodden (s.d.). Stugulihøa [stug`ulihø:a / stugg`u-] Fjell vest for Stugulia i Einunndalen, Stubben [stubb´’n] (1) Tjern sør Folldal kommune, 1201 moh. Til første for Breisjøen (Sørfjorden) i Alvdal del av navnet, se Stugulia. Til sisteleddet, kommune. Navnet stubb (‘stump’, ‘rest’) se hø. kan vise til at tjernet utgjør ei vik av Breisjøen. Men tjernet kan òg oppfattes Stugulikampen [stug`ulikampen / som en utvidelse av elva som renner fra stugg`u-] Fjell vest for Stugulia i Einunn­ Holmsjøen og ut i Breisjøen. (2, også dalen, Folldal kommune, 1311 moh. (sør- kalt Stubbtjønna) Tjern (bekk?) nord vest for Stugulihøa). Til første del av navnet, for Veslsølnsjøen i Alvdal kommune. se Stugulia. Til sisteleddet, se kamp. Ifølge kartet er tjernet kalt Stubben, men flere lokale kjentfolk mener det er

402 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL S Stugusjøen [stugg`usjø:’n] Innsjø sør Tylldalen i Tynset kommune (vest for for Kvikneskogen i Tynset kommune, fylkesvegen, nord for Grøtåvangen). på vestsiden av riksveg 3. Navnet (5) Skar sør for Aumdalen i Alvdal kommer av stugu, ‘hus’, ‘stue’, her trolig kommune (mellom Gammelsætra og om en slags fjellstue for langveisfarende. Melbekken). (6, med Styggdalsenget) Sjøen kalles også Stubsjøen el. Mindre dalsøkk sør for Krokhaug i Stubbsjøen (forkorting el. forvanskning Folldal kommune (nordvest for Øian, av Stugusjøen?). Stugusjøen er også på sørsiden av bygdaveien). Lokalt gardsnavn; Stubsjøen slektsnavn. Sml. er navnet antakelig også brukt andre Streitlien 1973, 298-299; Venås 1987, steder om bratte, vanskelig tilgjengelige 479; Veka 2000, 409. bekkedaler, kløfter o.l. Ellers vanlig navn bl.a. i Trysil og Nord-Fron. Til Stullen [stull´’n] Gruvegang (-inngang) førsteleddet, se ellers Styggebotn. på nordsiden av Gruvåsen i Dalsbygda, Os kommune (6-700 m vest/sørvest for Styggdalstjønna [stygg`dä:l.s.kjønna] Nyås). Stull er dial. for stoll, ‘horisontal Tjern nord for Snerta i Engerdal gruvegang’. Ordet er sikkert brukt andre kommune (ved Kåsa, vest for steder (evt. i sammensetninger) der Femundselva). Styggdalen er ikke det har vært gruvedrift, uten at det er markert på kartet, men lendet er bratt navngitt på kart. Nordøst for Olavsgruva her. Se ellers Styggebotn for førsteleddet. (Røros) heter det Stulltomta. Styggebotn [stygebått´’n] Stor dalbotn Styggberget [stygg`bærje] Berg (s.d.) øst for Rondvatnet i Rondane, Sel nordvest for Auma, sørøst for Brekkåsen, kommune. Førsteleddet stygg (‘farlig’, i Tynset kommune, ca. 600 moh. Berget ’skremmende’) henspiller vel på det er temmelig bratt, og ligger i kronglete ville og bratte terrenget. Botn betyr terreng. Samme navnet fins i Stor-Elvdal her ‘dalbotn’, ‘rundaktig, bratt dal el. (Sollia) og Trysil (sør for Engerneset), uthulning i fjellet’. Tilsvarende navn og og er ellers svært vanlig lenger sør i terreng finnes mange steder i Rondane: Hedmark. Til førsteleddet, se også Galenbotn, Kaldbekkbotn, Klarabotn, Styggebotn. Krokåtbekkbotn, Langbotn, Ljosåbotn, Midtbotn, Myldingsbotn, Smedbotn, Styggdalen [stygg`dä:’l.n. / -`da:’l.n.] (1) Storbotn, Tjønnbotn, Verkilsdalsbotn, Trang dal øst for Risbakken i Engerdal Vidjedalsbotn. Den sterke iserosjonen kommune (på østsiden av fylkesveg 26, under siste istid har skapt disse enorme vest for Østre Hovdkjølen). (2) Trang botnene, som er typisk for store deler av dal, skar nordvest for Elvål i Rendalen Rondane. Sml. ellers Bøtnet (Tolga). Til kommune (nord for Storbekken). (3) Botnet (Røros), s.d. Trang dal, skard ved Lonåsen i Tynset kommune, nordøst for Lonas samløp Styggfisktjønna [stygg`fisjk’kjønna] med Tunna. (4) Bekkedal nord i Tjern i Femundsmarka, Røros

403 JON OLAV RYEN S kommune, nord for Røa (Nedre formen på sjøene (særlig den største), Roasten). Ifølge kjentfolk skal det være som har ualminnelig mange viker, stygg, gammel fisk her (navnet henspiller holmer og utstikkere. Terrenget rundt de på utseendet). sørlige sjøene er også temmelig kupert.

Stygghåmmåren [stygg`håmmå:’r.n.] Styggskardet [stygg`ska:le] Fjellskar i Fjellhammer, bratt knaus (ca. 920 moh.) Sør-Fron kommune, sørøst i Rondane sørøst for Hitterdalen i Røros kommune (sør for Vuludalen, på grensen til Stor- (på sørøstsiden av Brattlifjellet, sørvest Elvdal). Styggskardshøa (1364 moh.) for Gauldalsvollen). Til førsteleddet, se ligger vest for skaret, som er bratt Styggebotn; til sisteleddet, håmmår. og uveisomt (sml. Styggebotn). Til sisteleddet, se skard. Stygghøin [stygg`hø:in] Fjellmassiv vest og nordvest for Dørålen i Rondane, Styggskåra [stygg`skò:ra] Trang, Dovre kommune, høyeste topp 1853 dyp bekkedal nord for Heggeriset i moh. Til førsteleddet, se Styggebotn. Engerdal kommune (øst for Lerfallet, Sisteleddet er flert. av hø (s.d.). på nordsiden av Blakka). Terrrenget er bratt og ulendt (sml. neste art.). Til Stygglandet [stygg`lanne] (1) Område sisteleddet, se skor (skår). sør for Elgå i Engerdal kommune, nord og nordøst for Tjønnoddvola. Styggtjønna [stygg`kjønna] Tjern (2) Område vest for nordre del av i Aumdalen i Tynset kommune, øst Gutulisjøen i Engerdal kommune. (3) for Skjånnåråsen. Navnet (stygg i Område sørvest for Kvilvangen i Os betydningen ‘vill’, ‘farlig’) kan komme kommune (nedenfor Skalleråsen, på av terrenget rundt vannet el. av at østsiden av Litjnøra). Landskapet er selve vannet er brådypt. Tjernet ligger svært kupert og ulendt på disse stedene, i småkupert, men ikke i spesielt bratt, derav navnet (sml. Styggebotn). terreng. Navnet sikter derfor helst til at tjernet er brådypt. Styggroa [stygg`ro:a] (1) Dalbotn nord for Sålekinna i Tolga kommune. Styggtjønnkampen [stygg`kjønnkampen] (2) Dalbotn sør for Svartdalshøgda i Fjellknaus vest for Moskaret Tolga kommune, vest for Holøydalen. (Moskarsætran) i Grimsbu i Folldal Terrenget er bratt (og vilt) begge kommune, 1015 moh. Det ligger steder. Til førsteleddet, se Styggebotn. ikke noe tjern i nærheten som heter Sisteleddet er ro, s.d. Styggtjønna (se ovenfor), men det kan kanskje dreie seg om et tjern som nå er Styggsjøan [stygg`sjø:an] Innsjø(er) inntørket. På sørøstsiden av kampen ligger nordøst for Roasten (Røa) i Styggtjønnholet. Terrenget i området er Femundsmarka, Røros kommune. Det svært bratt. Til sisteleddet, se kamp. henspilles antakelig på den “lurvete”

404 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL S stø [stø:] f Elvebredd, kant langs elv, Til sisteleddet i fjellnavnet, se hø (2). eng ved elv; sted ved stranda der en kan dra opp en båt. Jfr. gardsnavnene Støvelskaftet [støvv`’lskafte] Fjellrygg Støen (Folldal og Tynset), Støa, Støenget, i Viglen, Røros kommune, 1282 moh. Støholen, Måsåstøa (ved Telneset, Formasjonen på fjellet kan minne om Tynset), Båtstøa (Elgå, Engerdal). Ordet skaftet på en støvel (jfr. skaft). brukes også som (del av) slektsnavn (Støen, Støholen). Ste (s.d.) har samme Støvltjønna [støvv`’lkjønna] betydning. Jfr. også Stamoen. Tjern nordøst for Brekken i Røros kommune, nord for Våttån. Tjernet Størloken [stò:r`lo:ken] Lite tjern i kan kanskje minne om en støvel, men Folldal kommune, øst for Einunnfjellet. sammenligningen ligger ikke klart i Til førsteleddet, se Storrtjønna. Sistleddet dagen. Myrområdet sør for tjernet kalles kommer av lok, s.d. Støvlmyran. Navnet har helst oppstått ved at noen har gått seg fast og mistet Størrtjønnrya [størr`kjønnry:a] en støvel i myra, og at dette har blitt Myr vest for Gruva i Dalsbygda, Os hengende igjen i navnet på myrområdet kommune (mellom Stortjønna og og tjernet. Gammelt var det ikke mange Stordjupsjøen). Betegnelsen ry (s.d.) som hadde gummistøvler, så en hendelse for ‘myr’ er sjelden, men forekommer med dette fotplagget ville lett ha blitt bl.a. her. På myra ligger det et lite tjern knyttet til navnet på et slikt sted. som ikke er navngitt på kartet, men dette må være Størrtjønna. Til navnet, se Stålan [stå:l`an] (Nordre og Søre) Storrtjønna. Garder i Folldal kommune, nord for Dalholen. Navnet kommer sannsynligvis Størtjønna [stø:r`kjønna] (med Nordre av norrønt stǫðull, ‘sted der buskapen Størtjønna) Tjern i Rendalen kommune, samles for å melkes’ (beslektet med øst for Unset. Størkjønnåsen (900 moh.) støl, ‘seter’). Stålbekken renner mellom ligger vest for tjernene. Til navnet, se gardene og ned i Uppebekken sør for Storrtjønna. Stålmyre. Jfr. Stålane (seternavn) i Nord- Fron og Sel. Ståland er slektsnavn i Størrtjønnan Se Storrtjønna. Folldal. Stålem i Os har antakelig samme opphav og betydning (Veka 2000, 411). støt Se Haftorsstøten. Sukkertoppen Se Ljosåbelgen. Støvelbekkhøgda [støvv`’lbekkhøgda] Fjell i Viglen, Røros kommune, 1404 Sulus [sul`us] Gard nordøst for Glåmos moh. Fjellet har navn etter Støvelbekken, i Røros kommune (på nordsiden av som har sine kilder på sørsiden av fjellet Aursunden, nordvest for Tørresberget). (med utløp i Feragen). Bekken har igjen Navnet kommer trolig av norrønt antakelig navn etter Støvelskaftet (s.d.). sáluhús, ‘herberge’ (Rygh 1901, 207;

405 JON OLAV RYEN S jfr. NO, 513). Det kan tyde på dette har Summundsgarden og voll. vært hvilested for pilegrimer. Den gamle veien fra Härjedalen mot Nidaros gikk Sumundsvollen [summ`unsvåll’n] her (Aspaas 1974, 310-311). Se også (1) Seter i Vingelen, Tolga kommune Sankt Olavsbakken. (Langsætran, vest for sentrum og Lona). (2) Seter i Vingelen, Tolga kommune Summundsfloen [summ`unsflo:’n] (vest for sentrum, Gjeldalen). Setrene Myrområde, floe (s.d.) i Os kommune, er oppkalt etter en som het Semund nordøst for Tufsingas utløp i Femunden (Simen), dial. Sumund. (Tjønnan). Like nordvest for myra ligger Summundsrøsta. Til navnet, se sund [sunn] n Trangt, smalt farvann; Summundsgarden. ferjested (egl. ‘sted der en kan svømme over’, av v. symje. Ifølge en annen Summundsgarden [summ`unsga:’l.n.] forklaring av adv. sund, ‘som er skilt (Bakken østre) Gard nord i Tufsingdalen fra hverandre’). Også brukt om smale (Bakkegrenda) i Os kommune. Det er myrområder mellom berg e.l. I enkelte mannsnavnet Semund (Simen), dial. navn er sund vanskelig å skille fra ord Summund, som ligger til grunn for med opphav i gammelnorsk sunnr gardsnavnet, kanskje etter brukeren (‘sør’). Vanlig gards- og etternavn, i vårt Semund Erikssen (d. 1784). Garden distrikt særlig i Os og Røros (Sundet, hadde senere flere brukere med samme Sund, Sundaker, Sundåkeren, Sundberg, navnet, enten som fornavn el. slektsnavn Sundmoen, Sundt m.fl.). Sml. NSL, 435. (Semundsen). Summund finnes i flere stedsnavn også lenger sør i Tufsingdalen, Sundet [sunn´e] (1) Grendelag ved bl.a. Summundsvollen (s.d.). Glåma i Røros kommune, vest for Kvitsanden og flyplassen. (2) Området Summundsmyra [summ`unsmy:ra] der Glåma renner ut i Aursunden Myr lengst sør i Os kommune, ved nordvest for Brekken. Ellers vanlig Femunden (øst for Kvennvika). Se navn i sjøer og elver, samt gards- og Summundsgarden. slektsnavn. Se sund.

Summundstjønna [summ`unskjønna] Sundhøgda [sunn`høgda] Fjell (921 Tjern i Tufsingdalen i Os kommune, sør moh.) i Os kommune, øst for sentrum for Summundsvollen (s.d.). (vest for Høskletten). Førsteleddet sund sikter til elvesund, evt. til garden Summundsvollen [summ`unsvåll’n] Sundet ved Glåma. I nyere tid gjerne kalt Gard i Tufsingdalen i Os kommune, Høsenfjellet (s.d.). sør(øst) for Sæter (øst for Tufsinga). Sørvest for garden, vest for elva og Sundloken [sunn`lo:ken] Lite tjern, fylkesvegen, ligger Summundsundet, lok (s.d.) sør for Elgådalen i Engerdal ei smal myrstripe. Til navnet, se kommune (sørvest for Fjellgutusjøen,

406 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL S rett på østsiden av fylkesveg 654). Det Susodden [su:s`ådd’n] Odde (s.d.) i renner en bekk østover fra loken og ut på vestsiden av Femunden i Engerdal i Yttersjøen. Førsteleddet sund (s.d.) kommune, nord for Femundshytta (nær sikter her helst til det smale partiet i grensen til Røros). Også kalt Prestodden. terrenget, som stiger bratt opp mot Til førsteleddet, se Sushøgda. Litl- og Storknallen i nordvest og sørøst. Navnet kan òg gå på sundet Sutarrusttjønna [su:t`arustkjønna] mellom Fjellgutusjøen og Yttersjøen i Tjern øst for Raudfjellet i Rendalen nordøst. Dette ligger imidlertid 1-2 km kommune, ved grensen mot Trysil. unna, så det er mindre trolig at dette er Første delen av navnet kommer bakgrunnen for navnet. antakelig av norrønt (via latin) sútari, ‘skomaker’. Det er merkelig at denne Sundtjønna [sunn`kjønna] (med yrkesbetegnelsen skal være knyttet Litjsundtjønna) (1) Tjern ved til tjernet. Det er langt til nærmeste nordenden av Narsjøen, Os kommune. bosetting. Men ordet sutar el. suter Litjsundtjønna ligger like nordvest for er også brukt om en art karpefisk selve Sundtjønna. (2) Tjern nordvest (Tinca tinca), som på grunn av den for Brekken i Røros kommune, ved mørke fargen er blitt assosiert med en Aursunden. Førsteleddet sund (s.d.) skomaker. Navnegrunnlaget kan òg sikter her antakelig til Øvre Glåmas være en annen fisk, blåstål (egl. hannen utløp i Brekkfjorden sørøst for tjernet. av Labrus mixtus). Også denne fisken Navnet på tjernet ved Narbuvoll (1) er mørk (svart el. blå), og er blitt kalt kommer derimot helst av Sundmyra (om sutar el. suter. Andreleddet rust betyr smalt myrområde). ‘skogholt’ (se røst). Bakgrunnen for navnet på tjernet kan dermed være at Sushøgda [su:s`høgda] (sørsamisk skogen i området kan fortone seg svart, Jorpetjahke) Fjelltopp nordøst for og at et av fiskeslagene kjent som sutar Fjellgutusjøen i Engerdal kommune, ble assosiert med skogholtet her pga. den 1252 moh. Førsteleddet kommer av dial. svarte (mørke) fargen. Sml. Venås 1987, suse, ‘ettårig reinsbukk’. Til sisteleddet, 484; www.snl.no [25.03.15]. se hø (2). Det sørsamiske navnet Jorpetjahke betyr ‘rundhøgda’, ‘det runde Svaberget [sva:`bærje] Berg (s.d.), fjellet’. fjellhammer nord for Grådalen i Røros kommune (på vestsiden av vegen, Suskvolvet [su:s`kvôlve] Senkning mellom gardene og Rambergssjøen), 867 i terrenget øst for den sørlige delen moh. Til førsteleddet, se Svabudalen. av Isteren i Engerdal kommune (sør for Elvbergan, nordvest for Svabudalen [sva:`buda:’l.n.] (1) Dal Gløtfossdammen). Til førsteleddet, se nordøst for Stadsbuøyen i Folldal, forrige art. Sisteleddet er som i kvølv, s.d. øst for Tangberget. (2) Dal i Rondane (nasjonalparkområde), sørvest for

407 JON OLAV RYEN S Enden i Stor-Elvdal kommune. Her Svartbekktjønna [svar.t.`bekk’kjønna] renner Svabubekken fra Svabutjørna. (med Inner Svartbekktjønna) Tjern (Svabubekken også navn på bekk lenger i Røros kommune, øst for Rien (ved sørvest i området, i Ringebu kommune). Røsjøen). Herfra renner Svartbekken ned Navnet er sammensatt av sva (‘flatt berg’, i Rien. Ved fargen svart i navn på bekker ‘nakent fjell’) og bu (‘lite hus’). el. vann kan dette sikte til mørk bunn el. til at vannet (bekken, elva) ligger dypt i Svahke Sørsamisk navn på fjellet Stor- terrenget, omgitt av skog. Svuku (s.d.) i Engerdal kommune. Jfr. Svahken sïjte (Elgå reinbeitedistrikt). Svartberget [svar.t.`bærje / -bærge] Svahke er neppe et navn av sørsamisk (1) Fjellknaus øst for Lonåsen og Lona opprinnelse, men en omforming av det i Tynset kommune, 888 moh. (2) norske navnet Svuku. Fjellknaus mellom Tylldalen og Brydalen i Tynset kommune, øst for Storvola, 958 Svalsjøen [sva:`sjø:’n] Innsjø i moh. Nedenfor berget ligger Svartbekken Engerdal kommune, vest for Isteren. Til og Svarttjønna. (3) Fjellknaus øst for førsteleddet i navnet, se Svalåa. Stadsbuøyen i Folldal kommune (egl. en nordvestlig utløper av Kvasskampen), Svalåa [sva:l`å:a] Elv i Engerdal ca. 1270 moh. (4) Fjellknaus nord for kommune, renner det korte stykket Feragsfjellet i Røros kommune (ved fra Svalsjøen og ut i Isteren (s.d.). Røragen), 751 moh. (5) Fjellknaus sør Navnet kommer sannsynligvis av sval, for Brekken i Røros kommune (mellom ‘(behagelig) kjølig’. Elva har gitt navn til Botnet og Tufsingen), 868 moh. (6) Svalsjøen (s.d.), Svalholmen m.fl. Annet navn på Brandvålsberget (s.d.) i Alvdal kommune. Samme navnet også Svankletten [sva:n`klett’n] Klett i Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, (s.d.) nordøst for Hornset i Rendalen Dovre og Holtålen. Til førsteleddet, se kommune, 562 moh. (øst for den sørlige Svartfjellet. Se ellers berg. delen av Østamyra). Førsteleddet sikter trolig til formen på fjellet (jamføring Svartbotnen [svar.t.`bått’n] Strekning med fuglen svane). i Femundselva i Elvdalen, Engerdal kommune, nord for Snerta (fra Svarstad [svar.`s.t.a] (Nordre og Bjørkøyfloen og et stykke nordover). Søndre) Gard ved Åkrestrømmen Navnet er på flere kart brukt om et tjern i Rendalen kommune. Førsteleddet på vestsiden av Femundselva i samme kommer av svarve, ‘svinge’, ‘gå i ring’, og området, med det gjelder nok selve elva. sikter trolig til elva Mistras utløp i Rena Bunnen kan fortone seg ekstra mørk på her. Til sisteleddet stad (‘bosted’), se denne elvestrekningen. Finnstad. Svartdalen [svar.t.`da:’l.n.] Dalføre nordvest for Holøyen i Tolga kommune.

408 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL S Førsteleddet er fargen svart. Farger (2) Fjell (1141 moh.) i Engerdal er ofte brukt som utmerkingsnavn på kommune, nordøst for sentrum (nord elver, dalfører el. fjell, f.eks. Grøndalen, for Blakksjøfløyet). (3) Fjell (1170 Grådalen, Kvita, Blåkampen, Gråhøgda. moh.) nordøst for Finnstad i Rendalen Ved navn på dalfører kan svart sikte kommune (nedenfor Slettfjellet). Til til skog el. andre terrengforhold (stein, førsteleddet, se Svartfjellet; til sisteleddet, dype kløfter) som kan få dalen til å virke håmmår. Se også Svarthammeren, mørk. Svartdalen er også navn på dalføre Svarthåmmåren. bl.a. i Dovre, Ringebu og Nord-Fron. Svarthammartjønnan Svartdalshøgda [svar.t.`da:l.s.høgda] [svar.t.`hômmôrkjønnän / -`hämmär-] Fjell vest for Holøyen i Tolga kommune, Tjern i Engerdal kommune, øst 1405 moh. Navnet kommer av for sentrum (mot Kvisleflået). Svartdalen, s.d. Til sisteleddet, se hø (2). Navnegrunnlaget er Svarthammaren (2, s.d.) nordvest for tjernene. Svartdalsknarten [svar.t.`da:l.s.knar.t.’n.] Fjell i Rondane (nasjonalpark), Dovre Svarthammeren [svar.t.`håmmå:’r.n. kommune, 1269 moh. Navnet kommer / - `hômmô:’r.n.] (1) Fjellhammer av Svartdalen (s.d.), her et dalføre (ca. 920 moh.) sørøst for Storvola i som går ned mot Dovreskogen. Til Tynset kommune, mellom Tylldalen sisteleddet, se knart. og Brydalen. (2) Fjellhammer (ca. 670 moh.) ved Yset i Kvikne, Tynset Svartfjellet [svar.t.`fjelle] Fjell i kommune (sørøst for Vollan, på Rendalen kommune, 1213 moh., vestsiden av Orkla). (3) Fjellhammer (ca. nordvest for Hanestad (nord og nordøst 825 moh.) sørøst for Snerta i Engerdal for Tegningsdalen). Også navn på fjell kommune (nordvest for Risåsen). Til i Ringebu. Fargen svart kan ha blitt navnet, Svarthammaren. Sml. også knyttet til fjell pga. fargen på steinen Svarthåmmåren. i området el. skyggevirkning (alt etter hvor en ser fjellet fra). Noen steder kan Svarthammerlitjørnan òg skog el. skogholt i nærheten være [svar.t.`hammar.l.ikjønnän / -`hômmôr-] opphav til navnet. I motsetning til de Tjern (ett større og ett mindre) i svært vanlige navnene Gråhøgda og Aumdalen i Tynset kommune, vest for Grønhøa (s.d.) fins ikke navnet Svarthøa Søgardsvangan. Vest for tjernene ligger e.l. i vårt distrikt (knapt heller i landet Svarthammerlia, under bratte fjellhamrer for øvrig). (se håmmår). Til førsteleddet, se Svartfjellet. Svarthammaren [svar.t.`håmår.n. / -`hômmô:’r.n. / -`hämmä:’r.n. ] (1) Fjell Svarthamran [svar.t.`hamran] (1751 moh.) vest for Rondvatnet og Fjellhamrer, knauser (ca. 940 moh.) Rondhalsen i Rondane, Sel kommune. i Elgådalen i Engerdal kommune

409 JON OLAV RYEN S (sørøst for Djupsjøen). Navnet kan ses sørsiden av Folla (sørøst for Tuvan). Til i sammenheng med de noe høyere - og det midtre leddet, se hol II. Sisteleddet lysere - Blankåshamran (s.d.) i nordøst. øy (s.d.) betyr her ‘grasslette ved vann’. I Samme navnet finner vi også i Rennebu. samme området, på hver sin side av elva, Til førsteleddet, se ellers Svartfjellet; til ligger Buøye og Småøyan. sisteleddet, håmmår. Svarthugu [svar.t.`huggu] (Svarthue) Svarthaugan [svar.t.`hòuän] Knaus (746 moh.) i Gardvika i Savalen, Fjellområde og naturreservat (opprettet i Alvdal kommune. Knausen ligger på en 1989) i Folldal kommune, på begge sider holme øst for Kolbotnen. Svart sikter av elva Kakella i Kakelldalen, sørvest vel til fargen på selve knausen (berget). for Fatfjellsætran. Svarthaugan er en Hugu betyr her dss. hovde (s.d.), dvs. stor israndavsetning (grusrygg) fra siste ‘høyde’, ’knaus’. istid. Kakella har skåret seg gjennom denne avsetningen, som ligger på tvers Svarthåmmåren [svar.t.`håmmå:’r.n.] av dalretningen. Lenger nord er det seter (1) Fjellhammer nordøst for Sorken (vest (såttåer, strandlinjer) fra bredemte sjøer. for Storsjøberget) i Engerdal kommune, Til førsteleddet, sml. Svartfjellet. ca. 950 moh. (2) Fjellhammer sørøst for Svarthaugen i Øversjødalen i Tolga Svartholhøgda [svar.t.`hô:lhøgda] kommune, ca. 940 moh. (3) Fjellhammer (Svarthølhøgda) Høyde (862 moh.) i Skåkåsfjellet sørøst for Bergstaden nord for Storhittersjøen i Røros i Røros kommune, ca. 870 moh. (4) kommune. Navnet kommer av garden Fjellhammer sørøst for Sandneset ved Svartholet nordøst for Strømmevollen, Aursunden i Røros kommune, 846 dvs. fargenavnet svart + hull el. høl moh. (5) Fjellhammer mellom Rien og (‘grop’, ‘fordypning’). Det siktes trolig til Røsjøen i Røros kommune, 885 moh. myrhull. Til sisteleddet, se hø (2). Navnet er også kjent fra Rennebu og Sør-Fron. Til førsteleddet, se Svartfjellet. Svartholtjønne [svar.t.`holkjønne] Sisteleddet er håmmår (‘fjellhammer’, (Svartholtjønna) (1) Tjern sørvest ‘bratt fjellvegg’), s.d. for Blæsterdalen i Folldal kommune, vest for Heggeruste (på vestsiden av Svartkampen [svar.t.`kampen] (1) Dørålsvegen). (2, Svartholtjønna) Fjellknaus (1099 moh.) sørøst i Rondane Tjern nord for Storhittersjøen i Røros nasjonalpark i Sør-Fron kommune, kommune (nordvest for Jensfjellhaugen). nordøst for Eldåsæter (nær grensen Svartholet (Svarthølet) fins i flere navn i til Ringebu). (2) Fjellknaus (ca. 915 området (Svartholhøgda, Svarthollaua). moh.) vest for Rien i Røros kommune, Se ellers Svartholhøgda. nord for Finnkneppen. Også fjellnavn i Sel. Til førsteleddet, se Svartfjellet. Til Svartholøye [svar.t.`holøye] Slette sisteleddet, se kamp. ved Dalholen i Folldal kommune, på

410 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL S Svartkletten [svar.t.`klætt’n] (1) Svartmyrloken [svar.t.`my:r.l.o:ken] Fjellknaus (926 moh.) i Alvdal Tjern, lok (s.d.) i Tufsingdalen, Os kommune, nær grensen til Folldal, kommune, nord for Åsheim. Svartmyra nordøst for Einståkkåkletten og ligger ifølge kartet et stykke unna, sørøst Øvre Kolvet. (2) Fjellknaus (ca. 910 for tjernet. Det er store myrområder her moh.) i Folldal kommune, øst for (jfr. Sagmyran, Midtmyran, Gørfloan Gammelsætran og Snaukletten i m.fl.). Loken kalles også Buoddloken. Grimsbu. Til førsteleddet, se Svartfjellet. Buoddtjønna (s.d.) ligger litt lenger mot Se ellers klett. nordvest.

Svartknatten [svar.t.`knatt’n] Svartmyråsen [svar.t.`my:rå:s’n] Ås (713 (Svartknarten) (1) Fjellknaus (1396 moh.) i Tufsingdalen i Os kommune, moh.) øst for Høvringsvatne og nordøst for Sæter. Åsen ligger i samme Kjondalen i Rondane, Sel kommune. (2, myrområde som beskrevet i forrige art. Svartknarten) Fjellknaus (1298 moh.) nordøst for Høvringen i Rondane, Sel Svartnuten [svar.t.`nu:t’n] Fjelltopp kommune. Fargen på fjellet er i (2) sett øst for Rondvatnet i Rondane, Sel i forhold til den lysere Gråknarten rett kommune, 1840 moh. Til førsteleddet, nordenfor. Til førsteleddet, se ellers sml. Svartfjellet. Til det i vårt distrikt Svartfjellet. Sisteleddet betyr ‘knaus’, svært sjeldne sisteleddet, se nut. ‘framspring i landskapet’ (se knart). Svartsjøen [svar.t.`sjø:’n] (med Svartknausen [svar.t.`knæus’n / Litlsvartsjøen) (1) Mindre innsjø i -`knô:s’n] Fjellknaus (868 moh.) sør for Femundsmarka, sørøst for Nordvika, Gardvika i Savalen, Alvdal kommune. Til i Røros kommune. (2, Litlsvartsjøen) førsteleddet, se Svartfjellet. Se ellers knaus. Tjern sørøst for (1) ovenfor i Røros kommune. (3) Tjern i Kvikne i Tynset Svartlandtjønna [svar.t.`lannkjønna] kommune, øst for Yset (sørøst for Tjern på nordsiden av Nørdersjøen i Sæterfjellet). Også navn på tjern i Hodalen, Tolga kommune. Tjernet ligger Holtålen. Etter størrelsen kunne de på en stor utstikker i sjøen. Navnet sikter heller kalles tjern. Til førsteleddet, se kanskje til jordsmonnet. Svartbekktjønna.

Svartloken [svar.t.`lo:ken] (1) Tjern øst Svartsjølikletten [svar.t.`sjø:liklætt’n] for Langen i Os kommune, nær grensen Fjellknaus øst for Yset, nord for Ya i til Tolga. (2) Tjern sør for Langvika i Rien Kvikne, Tynset kommune (1158 moh.). i Røros kommune. Begge steder heter Navnet kommer av Svartsjøen (3, s.d.). det Svarttjønna i nærheten. Svartloken er Lia nordøst for sjøen fører opp til også navnfestet i Holtålen og Trysil. Til kletten. Til sisteleddet, se klett. fargen svart i navn på tjern og vassdrag, se Svartbekktjønna. Se ellers lok.

411 JON OLAV RYEN S Svartskvampen [svar.t.`skvampen] (Venås 1987, 486). Til navnet, se ellers Grunne øst for Korneset i Femunden Svartbekktjønna. i Engerdal kommune (nordvest for Nordre Litlholmen). Svart sikter vel Svartvika Se Tjeehpesloekte. til fargen på selve steinen som stikker like opp i vannflaten her. Dette er en av Svartviktjønnan [svar.t.`vi:k’kjønnan] flere skvamper el. steiner en må passe Tjern i Femundsmarka, nordøst seg for når en ferdes i båt på nordre for Nordvika, i Røros kommune. del av Femunden. Navnet henger trolig Svartvikbekken renner fra tjernene sammen med nynorsk og dial. skvampe, ned i Svartvika i Feragen nordvest skvample (‘skvulpe’, ‘plaske’). for tjernene. Til navnet, se ellers Tjeehpesloekte. Svartspeka [svar.t.`spe:ka] Elv i Tynset kommune, med utløp i Speka (2, s.d.) Svartåa [svar.t.`å:a] Bekk i Dalsbygda, øst for Spekehøan. Til førsteleddet, se Os kommune, med utløp i Hongåa (s.d.) Svartbekktjønna. sør for Søndre Hanksjøen. Ellers vanlig bekke- og elvenavn, særlig i Trysil. Svartstenfloen [svar.t.`ste:nflo:’n] Myr Til førsteleddet, se Svartbekktjønna. (floe, s.d.) øst for nordenden av sjøen Sisteleddet er å, s.d. Feragen i Røros kommune. Myrområdet har svartaktig, mørk stein. Samme Svartådalshøgda [svar.t.`å:da:l.s.høgda] navnet fins i Trysil. Fjell, høydedrag (1030 moh.) i Dalsbygda, Os kommune, vest/nordvest Svartstotjønnan [svar.t.`sto:kjønnän] for Nordre Hanksjøen. Svartåa (s.d.) Tjern nord for Siksjøen i Os kommune, har sine kilder på sørsiden av fjellet. Til nordøst for Holla. Fra tjernet renner sisteleddet, se hø (2). Svartstobekken ned i Siksjøen. Nordvest for bekkens utløp heter det Svartstoet. Svartåstjønna [svar.t.`å:skjønna] (1) Navnet kommer antakelig av sto Tjern sør for sentrum i Tolga kommune, (‘hvileplass for krøtter’; ‘hestefølge’). ved Storbekkvollen. (2) Tjern sør for Førsteleddet svart kan sikte til området Lonåsen i Tynset kommune, øst for nede ved sjøen (svartjord, myrjord?). Raudhåmmåren. (3) Tjern øst for Savalen i Tynset kommune, mellom Svarttjønna [svar.t.`kjønna] Gråvola og Svartåsen. (4) Tjern øst for (Svarttjønnan, Svarttjønne, Svarttjønn) Botnet ved Brekken i Røros kommune. Svært vanlig navn på tjern, bl.a. i Tynset (5) Tjern sørvest for Orvos i Røros (7), Rendalen (6), Engerdal (5?). Navnet kommune, nord for Røa. Også navn på er så alminnelig at det er vanskelig å tjern i Trysil. Tjernene ligger i nærheten få oversikt over antallet i de enkelte av en ås med det svært vanlige navnet kommunene. Det er registrert 40 tilfeller Svartåsen. Til fargenavnet svart på i Oppland fylke og drøyt 80 i Hedmark høyder el. fjell, se Svartfjellet. Navnet

412 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL S Svartåsen øst for Savalen (3) skal ifølge Svenselva Se Svensvola (2). en informant komme av at det er brent kull der (Venås 1987, 487-488). Svenshåmmåren [svens´håmmå:’r.n.] Fjellknaus (håmmår, s.d.) øst for Svarvarhaugen [svär`värhòu’n] Gard Øversjøen i Øversjødalen i Tolga i Alvdal kommune (Plassen). Garden kommune, ca. 1075 moh. (nord for er oppkalt etter en som arbeidet Blåberget). En som het Sven, har fått med å dreie (svarve) ting av tre. Jfr. navnet knyttet til stedet. Antakelig Svarvarmælen (ved Mellombekken, gjelder dette en mann fra garden Folldal). Øversjøen. sve [sve:] f Sted som er ryddet ved at Svenskdalen [svensk`dä:’l.n.] skogen er blitt avsvidd (av gammelnorsk (Svenskgjelen) Tidligere dalsøkk ved svíða, ‘svi’, ‘brenne’). Ordet er brukt som sentrum i Tolga kommune, på nordsiden (del av) stedsnavn, gards- og etternavn, av Glåma og fylkesveg 30 (vest for jfr. bl.a. Sveen (Folldal, Rendalen, Tolga kirke). Elias Gjelten skriver om Engerdal), Svea (bl.a. Rendalen, Stor- en hendelse da svenske tropper ble Elvdal), Nordsveen, Rugsveen/Rugsvea, innlosjert i distriktet i 1718: “Samme Svemåsåkvolvet (Rendalen), Pallsvea jul var det rimeligvis, at en svensk (Ringebu). Se ellers vål, som har omtrent avdeling marscherte nedover til Tolgens samme betydning. nuværende hytteplads forbi det sted, hvor kommunelokalet nu staar. Denne Svelta [svel*t´a] Tidligere slåtter (nord)- lille dal oppover fra nævnte hus kaldes vest for Orvos i Røros kommune, sør den dag i dag efter den begivenhet for Røsjøen (øst for Persbua og Røa). Svenskdalen” (Gjelten 1920, 13). I dag Navnet (av svelte, ‘sulte’) sikter kanskje til er dette helst kjent som Svenskgjelen magert gras (?). Se Gjelsvik 1936, 44. (av gjele, ‘veg med gjerde på begge sider’). Svenskdalen er også kjent som Svemorka [sve:´mår*ka] Bratt skogsli stedsnavn fra Rennebu, Midtre Gauldal sør for sentrum og Folla i Folldal og Holtålen. kommune. Navnet knytter seg til gardsnavnet Sveen lenger oppe i lia (se Svensktjønna [svensk`kjønna] Tjern i sve). Til sisteleddet, se mark. Tynset kommune, ved sentrum (nord for Sandbakken, øst for Tunnas utløp Svendsvollen [svens´våll’n] Seter øst i Glåma). En svenske skal ha druknet for Håneset Nordre (Hånesåsen) i Røros her. Ifølge én versjon skal navnet ha kommune. Også seternavn i Holtålen. Se sammenheng med svenskehæren som Svensvollen. kom til Tylldalen julehelgen 1718. Svenskene mistet flere soldater i kamp Svendsvollseterhøgda Se Hånesåsen. med norske styrker nyttårsdagen, og på vegen tilbake mot Røros senket

413 JON OLAV RYEN S svenskene sine døde i dette tjernet, som 612). Senere kan det ha tatt opp i seg lå like ved almannavegen som gikk forbi betydningen ‘virvle’, ‘svive rundt’ fra Sandbakken (Streitlien 1978, 136; Venås nynorskordet sverve (Venås 1987, 489). 1987, 489). Sverja kan da sikte til bruset fra elva og virvlene som den skaper i strømføringen. Svensvola [svens´vo:la] (1) Berg, fjell Se også Stor-Sverjesjøen. i Røros kommune, mellom Djupsjøen og Storhittersjøen, 911 moh. Svenslia Sverjesjøen Se Stor-Sverjesjøen. og Svensvollen ligger ved vola. (2) Ås øst for Svartvika (Feragen) i Røros Sverjesjøhøa [sværj`sjø:hø:a] Fjell nord kommune, 928 moh. Nordvest for vola for Yset i Kvikne, Tynset kommune, renner Svenselva (med utløp i Ljøsnåa). 1240 moh. Førsteleddet kommer av Mannsnavnet Sven ligger til grunn for elvenavnet Sverja (s.d.). Fjellet ligger førsteleddet. Til sisteleddet, se vol. øst for Stor-Sverjesjøen (s.d.), som også kalles Sverjesjøen. Til sisteleddet, se hø. Svensvollen [svens´våll’n] (1) Gard sørøst for Vika i Røros kommune Sverjesjøhøtjørna [sværj`sjø:hø:kjønna] (Engfløtdalen, nordøst for Valsettjønna). Tjern i Kvikne, Tynset kommune. (2) Seter sørøst for Vika i Røros Tjernet ligger i Sverjesjøhøa (s.d.), derav kommune (sørøst for Valsettjønna). navnet. (3) Gard sør for Storhittersjøen i Røros kommune, ved Svensvola. (4) Seter Svinsjøen [svi:n`sjø:’n] Tjern (egl. sørøst for sentrum i Os kommune vik) ved nordvestre enden av Isteren (Nørdalen), ovenfor Håvollen og i Engerdal kommune, ved utløpet av fylkesvegen. Setra hører til Svensgarden Sømåa. Svin som dyrenavn er ikke i bruk (Presthagen) på Nøra i Os, med navn i målføret til vanlig. Det kan her være etter brukeren Sven Olssen (d. ca. 1717). brukt i nedsettende mening. Harald Mannsnavnet Sven ligger ellers til grunn Lillebo, som var tømmerhogger ved for gards- og seternavnet alle stedene. Jfr. Svinsjøen, mintes at vannet var så dårlig også Svendsvollen. Til sisteleddet, se voll. at hestene ikke ville ha det (Venås 1987, 491). Et lignende navn, Svintjønna, er Sverja [svær`ja] (1) Mindre elv, bekk kjent fra Sør-Fron og Midtre Gauldal. i Kvikne, Tynset kommune. Renner ut i Orkla (s.d.) sørvest for Bjørgan. (2) Svukuriset [svukk`uri:se] Gard Gard i Kvikne, Tynset kommune, øst og turisthytte øst for Femunden i for elva Sverjas (1) utløp i Orkla. Som Engerdal kommune, nord for Revlinga. slektsnavn er brukt Svergja. Navnet Svuku kommer antakelig av svika, er ifølge NSL, 440 utolket, men det er med betydningen ‘bøye’, ‘bugne’. I. ikke urimelig at elvenavnet kan komme Aasens ordbok fører opp sviga i denne av et lydhermende ord tilsv. norrønt betydningen (Aasen 1873). Jfr. også og islandsk svarra (‘suse’, ‘bruse’, NO, ordet sveig, som fortsatt er kjent i mange

414 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL S norske dial., om tynn bjørkekvist el. kommune. Vika har navnet synner riskvist. Sisteleddet er ris (s.d., ‘kratt’). (‘søndre’) fordi den ligger litt lenger sør Svuku kan være et tapt elvenavn. (egl. mer mot vest) enn Nordvika (s.d.), selv om begge vikene er i nordenden av Svultningsåsen [svul*t`ningså:s’n] Ås sjøen. (797 moh.) nordøst for Renåvangen i Rendalen kommune (vest for Synsttjønna [synst`kjønna] Tjern i Nysæterkjølen). Navnet må henge Rendalen kommune, øst for Andrå ved sammen med adj. svultin (‘sulten’), Storsjøen (nord for Andtjønna). Tre men noen konkret bakgrunn for tjern ligger etter hverandre her; dette navnelagingen er ikke kjent. ligger lengst mot sør (synst). Samme navn også i Trysil. Svåen Se Øvre Svåen. Syrstalkhaugen [sy:r`stalkhæu’n] Sylan [sy:l`an] (Sylene, sørsamisk Haug i Rugldalen i Røros kommune, Bealjehkh) Fjellområde øst for Nesjøen vest for Rugla (om lag 200 m nord for i Tydal kommune, i grenseområdet Ruglheim). Syrstalk er dial. for småsyre mot Sverige (Jämtland). Høyeste topp (Rumex acetosella). Storsylen, 1762 moh. Navnet henspiller på likheten mellom redskapet syl (‘spiss’) sæta Se såttå. og de bratte, kvasse fjelltindene. sæter [sæ:t´er / se:t´er] f/n Seter, Sylen [sy:l´’n] Turiststasjon og gard (egl. beiteområde med hus der en har (hadde) de tre gardene Ryvang, Gammelgården buskapen om sommeren (òg om selve og Sylseth) ved nordvestre enden av seterhuset); setergrend (av gammelnorsk Grøvelsjøen i Engerdal kommune, nær sætr og setr). Brukt både som (del av) riksgrensen. Til navnet, se Sylan. gards- og slektsnavn (Sæter, Sæther, Sæteren m.fl.) og stedsnavn (bl.a. Sylfjellet [sy:l`fjelle] Fjell øst for Litl- Sætersjøen, Os, Sæterhovda, Folldal, Svuku i Engerdal kommune, 1335 moh. Breisjøseter, Alvdal, Engerdalssætra, Til betydningen av navnet, se Sylan. Engerdal). I stedsnavn vanligvis skrevet Fjellet er bratt, særlig mot øst. og uttalt sæter vest og sør i vårt distrikt, men helst seter i Rørosområdet. I deler Sylvola [sy:l`vo:la] Fjell nordvest for av distriktet heter det like gjerne voll Sylen i Engerdal kommune, 1040 moh. (s.d.); noen steder også vang (s.d.). Sml. Til førsteleddet, se Sylan. Sisteleddet er Beito 1949; NSL, 389-390; Caprona 2013, vol, s.d. På sørsamisk kalt Sijlenvaarta 1128. (s.d., ikke offisielt). Sæter- Se også Seter-. Synnervika [synn`ervi:ka] Vik i nordvestre ende av Femunden, Røros

415 JON OLAV RYEN S Sæterberget [sæt’rbærg´e (Dovre) / Sæterkletten [sæ:t`erklett’n] Fjellknaus sæ:t´er.s.bærge (Os)] (Sætersberget) (1) vest for Storsjøen i Rendalen kommune, Berg (s.d.), fjellknaus (1386 moh.) ved (sør)vest for Sjølisand (672 moh.). Haverdalen, Dovre kommune. Berget Navnet viser til Holmslisætra, som ligger ligger vest for Haverdalsseter (sic). sørvest for kletten. Til sisteleddet, se klett. Berget og setra har underlig nok ulike offisielle skrivemåter for ‘seter’. (2, helst Sæterlitjønna [sæ:t`er.l.i:kjønna / kalt Sætersberget) Berg (s.d.), fjellknaus se:t`-] Tjern i Os kommune, sør for (1055 moh.) vest for Tufsingdalen i Os Sætersjøen. Det er tvilsomt om dette kommune, sørvest for Finnrohøgda. er et opprinnelig navn. Antakelig Navnet kommer her av gardsnavnet skal tjernet regnes til Skitjønnan (se Sæter i Tufsingdalen. Sætersgardene Skitjønna). hadde fiskerett i et større tjern lenger vest (se Sætertjønna, 8). Sætersjøen [sæ:t`ersjø:’n / se:t`-] Innsjø på grensen mellom Os og Røros Sæterfjellet [sæ:t`erfjelle] Fjell i Kvikne, kommuner (størstedelen ligger i Os), Tynset kommune, sør for Falningsjøen vest for Galåen. Sjøen ligger midt i (1048 moh.). Det ligger mange setrer et seterområde, med setervoller på vest for fjellet, alle med vang i navnet omtrent alle kanter. Selv om sæter (bl.a. Sverjevangen, Markhaugvangen). (seter) er brukt i målføret, er det verdt å Om det er noen av disse el. Plassætran merke seg at samtlige setrer i området lenger sør som har gitt fjellet navn, er rundt sjøen kalles voller, som ellers er vanskelig å si. Vang og sæter (s.d.) kan det vanlige i Røros og Os: Vangvollen, brukes om hverandre her om ‘seter’, Henningsmovollen, Haugsgjeltvollen, ‘setervoll’. Også fjellnavn i Oppdal. Se òg Perskrokvollen, Spellmovollen, Ustuvollen Seterfjellet. m.fl. Jfr. voll; sæter.

Sæterhovda [sæt’rhåvd´a] Høyde, ås i Sætersjøvola [sæ:t`ersjø:vo:la / se:t`-] Folldal kommune, nordøst for Dalholen, Fjellrygg vest for Sætersjøen i Dalsbygda, 1059 moh. Navnet er antakelig etter Os kommune, ca. 935 moh. Til navnet, Gammelsætre sørøst for åsen. Se ellers se Sætersjøen og vol. hovde. Sætersloken [sæ:t´er.s.l.o:ken] (1) Tjern, Sæterhøgda [sæt’rhøgd´a] Høyde, lok (s.d.) på vestsiden av Tufsingdalen ås i Folldal kommune, nord(vest) for i Os kommune, vest for Sæterberget sentrum, ca. 1025 moh. Nedenfor (Sætersberget). Loken ligger nord for høyden ligger det flere setrer Sæterstjønna (se Sætertjønna, 8). (2) (Gruvsætran, Plassætra, Steinhaugsætra). Tjern, lok (s.d.) vest for Vingelen i Tolga Til navnet, se ellers sæter og hø (2). I kommune (øst for Kvitsjøen). Navnet Nord-Fron og Stor-Elvdal (nord for knytter seg her trolig til setertraktene i Atnsjøen) finner vi Sæterhøa. sørøst (Langsætran).

416 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL S Sætertangen [sæ:t`er.t.angen] (1) Sæteråsen [sæ:t`erå:s’n] (1) Ås i Tynset Fjellrygg (1200 moh.) på grensen kommune, nordøst for Stugusjøen mellom Tolga og Tynset kommuner, (Stubsjøen), 868 moh. (2) Ås i Tynset nordøst for Eidsfjellet (vest for kommune, nord for Fådalen (vest Rundhøa). Vest for fjellet ligger for Raudhåmmåren), 856 moh. (3) det flere setrer, bl.a. Prestlisætra og Ås i Engerdal kommune, nordøst for Hanshusvangen. Til sisteleddet, se tange. Heggeriset, 836 moh. (4) Ås nord for Vingelen i Tolga kommune (nordvest Sætertjønna [sæ:t`erkjønna / sæ:t´ers-] for Knausvola), 979 moh. Også kjent fra (Sæterstjønna, Sætertjørnan) (1) Tjern Trysil og Midtre Gauldal (Seteråsen). øst for Storsjøen i Rendalen kommune, Navnet viser til en ås som ligger nær en sørøst for Andrå. (2) Tjern på vestsiden el. flere setrer. av Isterfossen i Engerdal kommune. Tjernet er tappet ned med en kanal ut Søa Se Litlsøa, Storsøa. i Galthåen for å få mer slåttmark. (3) Tjern i Grøtådalen, Engerdal kommune Sødalen [sø:`da:’l.n.] (1) Dal nord for (nordvest for Grøtådalsætra). (4) Tjern Aursunden i Røros kommune, mot sørøst for Snerta, Engerdal kommune. grensen til Holtålen (sørøst for Busjøen). (5) Tjern sør for sentrum i Tolga (2, med Øvre og Nedre) Gardsbruk kommune (øst for Helgesknausen). på nordsiden av Aursunden (nord for (6, Sætertjørnan) Tjern nordvest for Brynhildsvollen) i Røros kommune. Aumdalen i Tynset kommune (sør for Også slektsnavn (Sødal, Sødahl). Navnet Geitryggen, øst for fylkesveg 30). (7) kommer av elva Søa (se Storsøa), som Tjern i Tufsingdalen i Os kommune, har sine kilder i (1). øst for Sæter (ved Tufsinga). (8, helst kalt Sæterstjønna; også kalt Stor- Sødalsskarven Se Busjøskarven. Sæterstjønna) Tjern på vestsiden av Tufsingdalen i Os kommune, vest for Sødalstjønnan [sø:`da:l.s.kjønnan] Sæterberget (Sætersberget). 200 m mot Tjern i Sødalen (1, s.d.) i Røros nordvest ligger Litj-Sæterstjønna. (9) kommune, sør for Fjellsjøen. Tjern i Røros kommune, vest for Rien (Finnkneppen). Jfr. samme navn på tjern Sølen [sô:´’l.n.] (1) Fjell sørvest i i Trysil, Rennebu (bl.a. Innset) og Stor- Alvdal kommune (1827 moh.), øst Elvdal. - Navnet forteller at det ligger el. for Breisjøen. Også kalt Sølnkletten har ligget ei el. flere setrer i området der eller Storsølnkletten. I nordøst ligger tjernet befinner seg. I enkelte tilfeller Veslsølnkletten (1454 moh.). (2) Fjell (som 6) kan det bety at en seterveg har sørvest for Sølensjøen i Rendalen gått forbi tjernet. I (8) kommer navnet av kommune (1755 moh.), også kjent som at gardene Sæter i Tufsingdalen har hatt Rendalssølen. I samme fjellmassivet fiskerett her. Se også Setertjønna. ligger Nordre Sølen (1699 moh.) og Søre Sølen (1688 moh.) samt Veslesølen (1136

417 JON OLAV RYEN S moh., på nordsiden av selve Sølen). Navnet er sammensatt av dial. sø’ (‘sør’, (3) Landskapsvernområde i Rendalen ‘sørlig’) og lende (‘terreng’, ‘mark’). kommune, opprettet i 2011. Området Førsteleddet kunne kanskje også henge omfatter bl.a. selve Sølen (fjellmassivet, sammen med elvenavnet Søa, men dette se ovenfor) og søndre del av Sølensjøen. er mindre trolig, da Storsøa og Litlsøa Særegent natur- og kulturlandskap, med (s.d.) renner ut i Aursunden lenger vest, dødisgroper og skuringsstriper m.m. flere km unna. Sml. NSL, 443. fra siste istid. I landskapsvernområdet er det flere setergrender. Med sin Sølenholet ([sô:l.n.`hô:le] (Søre og karakteristiske form ruver fjellet både i Nordre) Stor og dyp dalbotn vest Alvdal og Rendalen i landskapet, og er for Søre og Nordre Sølen i Rendalen trolig blitt navnsatt før elva (se Sølna). kommune. Til navnet, se Sølen og hol II. Navnet kan ifølge S. Bugge (NE, 336) henge sammen med gammelnorsk sǫlr Sølensjøen [sô:l.n.`sjø:’n] (med Vesle (‘mørk’, ‘mørkvoren’; kanskje heller ‘blek’, Sølensjøen) (1, med Vesle Sølensjøen) ‘gusten’). N. Nystu (Nystu 1974, 131-132) Innsjø nordøst for Sølen i Rendalen tenkte seg heller at navnet kommer av et kommune. Særlig kjent for rikt høstfiske ord for ‘ridesal’ på gammelnorsk, sǫðull. (røye, sik, lake). Jfr. Fiskevollen. Vesle Dette siste forslaget kan passe godt med Sølensjøen er mye mindre og ligger den særpregede formen på fjellet både i nord for selve Sølensjøen. (2, Lille Alvdal og Rendalen (adskilte, markante Sølensjø) Naturreservat opprettet i 1981 topper med en stor fordypning imellom, i Rendalen kommune. Verneområdet slik at fjellformasjonen minner om en omfatter begge sidene av elva Sølna ridesal). Jfr. Salsfjellet. fra nordenden av selve Sølensjøen og til nord for Vesle Sølensjøen. Sølenberga [sô:l.n.`bærja] Berg Våtmarksområde med rikt planteliv (s.d.), fjellknauser sør for Sølensjøen (bl.a. bjønnskjegg, dystarr, agnorstarr, i Rendalen kommune (nordøst for kjevlestarr og istervier) og fugleliv. Hele Ørsjøvola), 948 moh. Til navnet, se ellers 11 andearter og 15 vaderarter er påvist Sølen. i området. Til tolkning av sjønavnet, se Sølen. Sølendalen [sô:l.n.`dä:’l.n.] Fjelldal, seterdal i Rendalen kommune, nord for Sølenstua Se Ulvågrenda. Sølensjøen. Til navnet, se Sølen. Sølentjønna [sô:l.n.`kjønna] Tjern Sølendet [sø:`lenne] Slåttemyrområde sør for Sølen (Smørholet) i Rendalen nord for Aursunden (Brekkfjorden) kommune, mellom Sandnupen og i Røros kommune. Naturreservat Halvorsfløyet. Til navnet, se Sølen. fra 1990. Rik flora, med bl.a. sjeldne og krevende planter som svartkurle, Søljåsen Se Seljeåsen. handmarinøkkel og lappmarihand.

418 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL S Sølna [sô:l.n.´a (Alvdal) / sô:l.n.`a Sølvrabben [søll`räbben] Ås, jordrygg (Rendalen)] (1, med Veslsølna) Elv i nord for Aumdalen i Tynset kommune, Alvdal kommune, med utløp i Folla (s.d.) øst for Bratthøa, 977 moh. Navnet sikter sørøst for Plassen. (2) Elv i Rendalen trolig til at det kan glinse som av sølv i kommune, med utløp i Femundselva terrenget (av stein, mose). Sisteleddet (s.d.) sør for Galtsjøen, på grensen til betyr ‘steinet, skrinn jordrygg’. Se rabb. Engerdal. Elvenavnet har antakelig blitt dannet etter fjellnavnet Sølen (s.d.), Sømmelhøa [söm’lhø:´a] Fjell (1131 og ikke omvendt (som ellers er det moh.) i Trysil kommune, nordvest for vanligste). Også gards- og slektsnavn. Jfr. Heggeriset. På kart nå skrevet Simlehøa. NSL, 443; Veka 2000, 421. Denne skriftformen er imidlertid sterkt normalisert, og avviker fra dialekten. Sølndalen [sô:l.n.`dä:’l.n.] Fjelldal, Sømmel (el. sømmøl) er det gamle ordet seterdal i Alvdal kommune, strekker seg for ‘simle’, ‘hunnrein’. nordover på vestsiden av Storsølnkletten og siden østover mot Alvdal sentrum. Sømmeltjønna Se Storsømmeltjønna. Elva Sølna renner gjennom dalen. Veslsølndalen følger dalføret øst for Sømåa [sø:m`å:a] Elv i Engerdal Veslsølnkletten. Til betydningen kommune, med utløp i Isteren (s.d.). av navnet, se Sølen. Jfr. Sølendalen i Noen hevder at gards- og slektsnavnet Rendalen. Sømåen (dat.) er eldre enn elvenavnet, med betydningen ‘sør ved elva’ (sø’mme’ Sølnkletten Se Sølen (1). åen). Men språklig sett er forklaringen trolig en annen, nemlig at førsteleddet Sølnsjødalstjønna kommer av symje, ‘svømme’. Elvenavnet [sô:l.n.`sjø:dä:l.s.kjønna] Tjern sør for betyr dermed ‘elva en kan svømme over’, Veslsølnsjøen i Alvdal kommune, nær ‘svømme-elva’. Til sisteleddet, se å. grensen til Stor-Elvdal. Til førsteleddet, se Sølen. Sømådalen [sø:m`å:da:’l.n.] Grend og dalføre langs elva Sømå (s.d.) i Engerdal Sølnsjøhøa [sô:l.n.`sjø:hø:a] Fjell i kommune, vest for Femunden. Alvdal kommune, 1416 moh., sørøst for Veslsølnsjøen, som fjellet har navn etter. Sømåkvolvet [sø:m`å:kvôlve] Kupert Førsteleddet kommer av Sølen (s.d.). Til område sørvest for Sømådalen i sisteleddet, se hø. Engerdal kommune, nord for Bårn. Området har mange fiskerike tjern. Til Sølnsjøskrabbane [sô:l.n.`sjø:skräbbän] navnet, se Sømåa og kvølv. Fjellknauser i Alvdal og Stor-Elvdal kom- muner, sørøst for Veslsølnsjøen, høyeste Søndmør [symm`ø:r / sønn`mø:r / punkt 1326 moh. Førsteleddet kommer av synn`my:r] Gardsnavn i Holøydalen, Sølen (s.d.). Til sisteleddet, se skrabb. Tolga kommune (på sørsiden av Hola,

419 JON OLAV RYEN S vest for Ellefsplass). Navnet er antakelig (Midtre Tjønna, Nordre Tjønna). etter sunnmøringen Nils Pedersen Søndmør (1703-1775; se Eggen 1968 Sønvisgarden [sønn`vi:sga:’r.n.] Gard i B, 551). Også slektsnavn (Søndmør, Narjordet, Os kommune. Sønvis (Synvis, Sønmør). Sundvis) er svensk mannsnavn. Jens Sønvissen startet opp gardsdrift her Søndmørtjønna [symm`ørkjønna] rundt 1680. Faren, Sundvis Jensson, Tjern i Holøydalen, Tolga kommune. Til hadde kommet til Røros kobberverk fra navnet, se Søndmør (som ligger like ved Jämtland (Gjermundsen 2001 B, 44). tjernet). Søra Se Sørsjøen (3). Søndre Geitryggen Se Geitryggen (6). Søre Elvdal Se Elvdal. Søndre Klettsjøen [sø:r`e klett`sjø:’n] Innsjø, tjern i Alvdal kommune, øst Sørensfjellet [sø:`’r.n.sfjelle] Fjell for Breisjøen (Midtsjøen) i Sølndalen. nordøst for Ruglsjøen i Røros kommune, Navnet Klettsjøen må komme av på grensen til Holtålen, ca. 950 moh. Storsølnkletten som ligger mot sørøst. Fjellet har navn etter en som het Sjøen i nord heter (nå) Veslsteitjønna Søren. Også kalt Tverrfjellet (s.d.). Til (s.d.), men har tidligere trolig blitt kalt personnavn i fjellnavn, se Knutshøa. Nordre Klettsjøen. Sørfjorden [sø:r`fjo:’r.n.] Navn brukt på Søndre Rivtjønna [synn`er ri:v`kjønna] selve Breisjøen (s.d.) i Alvdal kommune, Tjern i Tylldalen, Tynset kommune. Elva dvs. den sørligste av de tre sjøene (fjord Riva (s.d.) renner gjennom tjernet og har her om ‘innsjø’). gitt det navn. Lenger nord ligger Nordre Rivdalstjønna (s.d.). Sør-Fron [sø:r`fro:n] Kommune i Gudbrandsdalen, Oppland fylke. Felles Søndre Tjønna [synn`er kjønn´a] kommune med Nord-Fron før 1851 og (1) Tjern nordøst for Seljeåsen i i perioden 1966-1977. Til tolkningen av Os kommune, ved Lilletrøvollen. navnet, se Nord-Fron. Tjernet ligger sør (sørvest) for Gammelvolltjønna, og er antakelig Sørgardan (Søgardan) Se navnsatt ut fra denne. (2) Tjern ved Dalgardsgrende. Haugsetberget i Rendalen kommune, øst for Elvål. Lenger nord ligger Midtjønna Sørhovda [sø:´håvda] Høyde, kolle i og Nordre Tjønna. (3) Tjern ved Folldal kommune, nordøst for Dalholen svenskegrensen i Engerdal kommune, (ovenfor Dalgardan), 969 moh. Kollen sørøst for Kvilten (sørøstre del av ligger sør (sørvest) for Sæterhovda. Se Kvisleflået). Tjernet ligger lengst sørøst ellers hovde. av tre tjern på omtrent samme størrelse

420 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL S Sørjota [sø:r`jo:ta] Gard i Engerdal Sørsjøtjønna [sö:`sjø:kjønna] Tjern kommune, vest for Drevsjø og Sørsjøen. i Engerdal kommune, ved Drevsjø. Til førsteleddet, se Sørsjøen (3). Tjernet ligger på østsiden av Sørsjøen Sisteleddet betyr ‘(smal) grasslette’ (se (s.d., 3), og har navn etter denne. gjot). Sørsten [sø:s´’n] (Øvre og Nedre) Gard Sørkletten [sø:`klett’n] Fjellknaus, klett i Tynset kommune, nord for Tynset (s.d.) sør for Flattron i Alvdal kommune, kirke. Navnet er en sammendragning av 1320 moh. Kletten utgjør den sørligste Søristugguen. I samme området ligger delen av Tronfjellmassivet. Ursten (Utsten, ‘Utistugguen’), Norsten (‘Nordistugguen’), Nørsten (‘Stuggu Sørsjøen [sø:`sjø:’n / sö:`-] (1) Innsjø lengst mot nord’). Gardene lå tidligere sør for Kvikneskogen i Tynset kommune. tettere i hop, i en klynge. (2) Naturreservat i Tynset kommune, opprettet 1981. Omfatter søndre del av Sørytjørna [synn`er y:´kjønna] Tjern i Stugusjøen (Stubsjøen) og Sørsjøen (som Kvikne, Tynset kommune, nordøst for ovenfor) samt nedre del av Gløta med Yset mot grensen til Midtre Gauldal. tilgrensende myrområder og slåttenger. Tjernet er det sørligste av to tjern som Våtmarksområde med flere hekkende danner kilde til elva Ya (s.d.), som andearter, bl.a. krikkand og brunnakke. tjernene er oppkalt etter (jfr. Nørdre (3) Innsjø i Engerdal kommune, vest Ytjønna). for Drevsjø. Navnet kan komme av at disse sjøene ligger sør for en større sjø el. Søsa [sø:s´a] (Søsen) Gard i Alvdal annen lokalitet. Sørsjøen ligger sør for kommune (Brandvålen), òg kalt Stugusjøen i Tynset og sør for Femunden, Brandvold el. Fløtten. Navnet er en evt. (sør)vest for Drevsjøen, i Engerdal. sammendragning av Søstu (Søristuggu). Men navnet i Engerdal kan òg ses i Jfr. Usa, Borsa. sammenheng med elva Søra, som renner ut i sjøen. Elva er ikke stor, og kunne for Søskarven [sô:`skärven] (Sauskarven) så vidt ha fått navn etter sjøen. Vanligvis Fjell i Rendalen kommune, 1132 moh., er elvenavn likevel eldst i slike tilfeller. En nordvest for Sølensjøen. Navnet ser informant fra Engerdal (Harald Lillebo) fra offisiell skrivemåte (Søskarven) satte K. Venås på sporet av en sannsynlig ut til å bety ‘berget som ligger i sør’. tydning av navnet. Ordet søre kan bli Det er imidlertid vanskelig å se brukt om å klage og bære seg, f.eks. hvilket fjell el. annet landemerke dette om ei ku, el. om susingen fra en bekk. skulle være sett i forhold til. Helst er Elvenavnet Søra kunne da sikte til låten det husdyret sau det siktes til, noe av elva under visse forhold (Venås 1987, som også stemmer med den mørke 498). Sørsjøen og garden Sørjota litt lenger ø-en i uttalen. Se òg Sauskarven. Til vest har sannsynligvis fått navn etter elva. sisteleddet, se skarv.

421 JON OLAV RYEN S Søta [sø:t`a] Større bekk i Rendalen ’sele’, ’hestesele’ ligge til grunn for navnet. kommune. Renner fra Sølenmassivet I så fall kan det kanskje sikte til at en ned i Grøna (s.d.) øst for Grønholmen. tenker seg at en legger en sele på det Navnet kan ifølge K. Rygh komme av bratte fjellet som på en hest. Hvis denne plantenavnet søte (kanskje snøsøte, tolkningen er riktig, nærmer meningen Gentiana nivalis). K. Venås har antydet seg saklig sett den mest sannsynlige at navnet på bekken også kan bety ‘den betydningen av fjellnavnet Sølen (s.d.). søte, friske’. Se NE, 263; Venås 1987, 500. Men ordet såle (sålå) kan òg bety ‘underside av fot’ (jamføringsnavn?). Et Søteroa [sø:t`ero:a] Dyp dalbotn sør for sagn sier at det skal ha vært ei sølvgruve Søre Sølen i Rendalen kommune. Elva Søta her, og at dette er opphavet til navnet (s.d.) har sine kilder her, og har gitt navnet (‘Sølvkinna’). Dette er en folkelig til førsteleddet. Sisteleddet ro (s.d.) er her forklaring som hverken stemmer med brukt om stor fordypning i terrenget. uttalen el. med de geologiske forholdene.

Søtjønna [sø:`kjønna] Tjern nord for Sålåpinnklemma [såll`åpinnklæmma] Aursunden i Røros kommune, sørøst Parti med flere stryk i elva Folla mellom for Klinkengruva. Navnet kommer av Moskaret og Rykroken i Grimsbu, elvenavnet Søa (se Storsøa). Folldal kommune. Navnet skriver seg fra den tiden det var vanlig å kjøre med Søttjønna [sø:t`kjønna] Tjern øst for hest på den islagte elva vinterstid. Det Mistra i Rendalen kommune, sør for var svært trangt ett bestemt sted her pga. Sølen. Til navnet, se Søta, som renner en stor stein i elva, og det kunne gå hardt gjennom tjernet. utover selepinner (sålåpinner) og seletøy om en ikke kjørte forsiktig når en kom Søvola [sø:´vo:la] Høyde, fjellrygg med store lass. (935 moh.) øst for Rugldalen, nord for Midthøgda, i Røros kommune. såttå [sått`å / sòtt`ò] (såtå, seta, sæta) Førsteleddet kommer av sør, dvs. ‘vola m Mindre avsats i dal- el. fjellside, som ligger i sør’. Litt lenger nord, på strandlinje etter bresjø fra siste istid. grensen til Holtålen, heter det Vola (946 Steder som inneholder dette ordet, moh.). Til sisteleddet, se vol. har ofte tydelige horisontale linjer i landskapet, og viser høydenivået på Sålekinna [såll`åkjinna] (Sålåkinna) bresjøen da strandlinjene ble avsatt. Fjell mellom Øversjødalen og Ordet fins i mange stedsnavn i vårt Tufsingdalen, på grensen mellom Tolga distrikt, men uttales og skrives ulikt pga. og Os kommuner, høyeste punkt 1595 dial.forskjeller. Sml. bl.a. Setallia/Såtållia moh. Sisteleddet betyr ‘bratt fjellside’; (s.d., Øvre Folldal/Oppdal), Såtålia, se kinn. Førsteleddet er vanskeligere å Såtån (ved Grimsa, Folldal), Såttån, tolke, i alle fall etter skrivemåten. Etter Såttåen (bl.a. sørøst for Yset i Kvikne, uttalen kan dial.ordet sålå i betydningen Tynset), Såttålia (Kvennan, Tolga),

422 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL T Såttåhaugen (s.d., Dalsbygda i Os), Øvre ‘spiss’. Vola er bratt og spiss mot øst, med og Ytre Såttå (Tufsingdalen, Os). mange store flyttblokker (steinblokker). Til sagnet om Abel (Abbel) og Taggar, se Såttåhaugen [sått`åhòuen] Setergrend Abelvola. sør for Forollsjøen i Dalsbygda, Os kommune. Til navnet, se såttå. Vest Taksbekkvola [taks`bekkvo:la] Fjell, for Såttåhaugen ligger Såttåhaugberga åsrygg (972 moh.) på grensen mellom (fjellhamrer). Os og Røros kommuner, nordøst for Narbuvoll. Nord for fjellet renner såtå Se såttå. Taksbekken ned i Litlkorssjøen. Navnet skal visstnok komme av at det har blitt Såtålhøa [sått`ålhø:a] Fjell i Oppdal holdt takst (taksering) her. Grensen kommune (1184 moh.), nord for mellom kommunene og fylkene Setaldalen i Folldal. Såtål er trolig (amtene) er endret flere ganger i en forkortelse for Såtållia (s.d.). Til dette området. På enkelte kart skrevet sisteleddet, se hø. Takspekvola og Takspekbekken, noe som må være en misforståelse. Til sisteleddet, Såtållia [sått`åli:a] (Setallia) Seter i se vol. Jfr. NE, 266. Oppdal kommune, nord for Setaldalen i Folldal. Navnet kommer av såttå, s.d. + Talet [tæ:l´e] (1) Fjellrygg sørøst for li. Det er merkelig at det har kommet inn Elgspiggen i Rendalen kommune. (2, en ekstra l i skrivemåten (Såtållia, ikke Vestre og Østre Talet) Li, slak fjellside Såtålia). Merk også ulik skrivemåte og nordøst for Kvitkuven i Tolga kommune uttale i Oppdal (Såtå-) og Folldal (Seta-). (vest for Raudsjødalen). (3) Svakt hellende fjellområde vest for Galådalen i Tolga Såtålsjøen [sått`ålsjø:’n / sått`åli:sjø:’n] kommune. Navnet er, tross skrivemåten, (Setalsjøen) Innsjø i Oppdal kommune, dss. tæl (s.d., ‘slak, vegetasjonsløs skråning nord for Setaldalen i Folldal. Navnet i fjellet’). Også i sammensetninger, som kommer av Såtållia (s.d.), som ligger Orvdalstalet (Tolga). nordøst for sjøen. Tallsjøen [tall´sjø:’n] (Nedre og Øver) Såtåtjønne [såt`åkjønne / sòtt`òkjønna] Innsjøer i Tolga kommune, nordøst for Tjern sør for Grimsa i Folldal kommune, Vingelen. Nedre Tallsjøen er betydelig nordøst for Nedre Mjovassdalsætran. Se større enn Øver Tallsjøen. Til navnet, se såttå. Tolga.

Taggarvola [tägg´ärvo:la] Fjell (869 Tallsjøloken [tall´sjølo:ken] Tjern vest moh.) nordøst for Rivdalen i Tynset for Øver Tallsjøen i Tolga kommune (øst kommune, sørvest for Brydalen. for Haugli). Til navnet, se Tolga og lok. Sisteleddet er vol (s.d.), mens førsteleddet trolig kommer av tagg,

423 JON OLAV RYEN T Tallåsen [tall`å:s’n] Ås (712 moh.) i Også gardsnavn (Tangen), da helst i Rendalen kommune, Flendalen (nord for betydning (1). Veksen og Skarvberget). Samme navnet fins flere steder i Trysil. Førsteleddet Tanglægret [tang`læ:gre] Seter, læger tall viser til treslaget ‘furu’ (Pinus). Sml. (s.d.) vest for Unndalsvatnet i Oppdal Tolga. kommune, nær grensen til Folldal. Førsteleddet (se tange) kommer vel her Tamneset [tamm`næsse] Nes i av Elgsjøtangen i nordvest. Aursunden (sørøst for Ryggen) i Røros kommune. Neset danner den vestligste Tangtjønna [tang`kjønna] (Tangtjørna) spissen av ei stor halvøy i sjøen. Også (1, Søndre Tangtjønna) Tjern i Rendalen gardsnavn, samt slektsnavn (Tamnes). kommune, nordvest for Fiskevollen ved Førsteleddet kommer antakelig av tange, Sølensjøen. Lenger nord ligger ifølge ‘odde’, ‘nes’ (Veka 2000, 425). Navnet kartet Tanntjønna. Denne het antakelig er dermed et “dobbeltnavn”, hvor første opprinnelig Nordre Tangkjønna (Venås og siste del av navnet egl. har samme 1987, 503). Tann og tang ser her ut til å betydning. Til sisteleddet, se også nes. ha blitt blandet sammen i muntlig (og skriftlig) tradisjon. (2, Fremre og Nørdre Tamneshøgda [tamm`næshøgda] Fjell Tangtjønna) Tjern i Tolga kommune, øst nordvest for Håsjøen i Røros kommune, for Måsådalen og Lona. (3) Tjern i Tolga 950 moh. Til første delen av navnet, se kommune, nord for Bjørsjøen. (4) Tjern Tamneset. Til sisteleddet, se hø (2). i Os kommune, vest for Tufsingdalen. (5, Tangtjørna) Tjern i Tynset kommune, Tamnesvola [tamm`næsvo:la] Fjellrygg øst for Låg-Gia og Kollen, sørvest for sørøst for Tamneset (s.d.) i Røros Vesle Børsjøhø. I Trysil finner vi også kommune, 883 moh. Til sisteleddet, se Nordre Tangtjønna. Alle tjernene ligger vol. ved en fjellrygg (tange, s.d.) som har gitt dem navn. Det er således ikke tange Tangberget [tang`bærge] Berg (s.d.) i betydningen ‘odde’ e.l. i selve tjernet nordøst for Stadsbuøyen i Folldal som ligger til grunn for navnet, men en kommune, 1110 moh. Navnet knytter fjellformasjon i nærheten (høydedrag, seg til fjellryggen Tangen (se tange) litt fjellrygg). lenger sør. Tannberget [tann`bærje] Fjell, berg tange [tang`e] m (1) Smal, lav odde; nordvest for Sølensjøen i Rendalen nes. (2) Høydedrag, fjellrygg (av norrønt kommune, 1106 moh. Til navnet, se tangi). Jfr. Nelitangen, Midttangen Tannvola. (Rendalen), Tangegga (Folldal), Borrtangen (Os), Tangmyra (Engerdal), Tanntjønna Se Tangkjønna (1). Tanggrubban, Raudsjøtangen (Tolga), Tangvollen (Tolga og Engerdal) m.fl.

424 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL T Tannvola [tann`vo:la] Fjell nordvest for Tarven [tärv´en] Innsjø i Rendalen Sølen i Rendalen kommune, 1225 moh. kommune, sørvest for Søre Osdalssjøen. Fjellet kan ha fått navnet ut fra likhet Elva Nordre Osa renner gjennom sjøen. med ei tann. Dette er, tross etterleddet Betydningen av navnet er uviss. Det vol (s.d.), et bratt fjell, som kan minne har blitt gjettet på en forbindelse med om ei kvass tann e.l. det norrøne ordet þǫrf (‘nødvendighet’; ‘nytte’), noe som kunne sikte til godt Taraldhaugen [tar`alhæugen] Høyde fiske. I sjøen er det nå mest gjedde. (ca. 915 moh.) sørvest for Dalholen i Andre har villet tolke navnet utfra Folldal kommune, øst for Nysætran. en gammel germansk rot ter- med Haugen, som består av bratte avleiringer, betydningen ‘rive’, ‘slite i stykker,’ dvs. er oppkalt etter en mann som het Tarald. ‘sjøen som er revet i stykker’. Dette Landskapet er svært kupert her. Også passer heller ikke godt med forholdene kalt Taraldhaugan. slik de er nå (sjøen er oppdemt), men de kan ha vært annerledes da navnet ble Taraldstea [tärr`älste:a] (Taraldsteen) lagt på sjøen (Venås 1987, 505-506). Gard nordvest for sentrum (øst for Steimoegga) i Alvdal kommune, også Taterdolpe [ta:t´erdålpe] Søkk, dolp kalt Synnate. Navnet er sammensatt (s.d.) ved Dalholen i Folldal kommune, av mannsnavnet Tarald (etter Tarald sør(øst) for Fjellheim samfunnshus. Til Eriksen Taraldstuen, 1698-1767) og navnet, se neste art. ste (s.d.). Tharaldsteen er brukt som slektsnavn. Tatersletta [ta:t´er.s.l.etta] Slette i Os kommune, nord for sentrum (på Taraldstjørna [ta:r`alskjønna] oversiden av vegen mot Gammelvollia (med Søndre Taraldstjørna) Tjern og Røros, nordøst for Kvernåsen i Kvikne, Tynset kommune, øst for og Kvernmoen). Her slo tatere Innerdalsvatnet. I området er det flere (landstrykere) seg ofte ned på sine ferder navn med mannsnavnet Tarald som før i tiden. Se også Fantsteinen m.fl. førsteledd: Taraldshøa (1061 moh.) sør for tjernene og Taraldsbekken, Tatertjønna [tätt`erkjønna / ta:t`-] Tjern som renner fra det største tjernet ned i øst for Tylldalen i Tynset kommune Innerdalsvatnet. Ned mot Innerdalen (mellom Rivdalen og Værådalen, sørøst heter det Taraldslia. Alle disse navnene for Abelvola). Navnet skal komme av at må antakelig referere til én og samme to tatere (landstrykere) drepte hverandre mann ved navn Tarald, som holdt til i i et slagsmål om ei jente, og ble senket Innerdalen el. ferdes mye her. Det har ned i dette tjernet (Streitlien 1978, 36). tidligere vært fast bosetting i dalen, men Fra tjernet renner Taterbekken ned i kanskje ikke så langt oppe (Venås 1987, Riva. Nordvest for tjernet heter det 505). Tatereggan. Jfr. også Tatertjønna i Trysil (ved svenskegrensen, øst for Lutnes).

425 JON OLAV RYEN T Tegninga [teng`ninga] Elv i Alvdal og fra Telsjøen og ned i Glåma (s.d.) Rendalen kommuner, med utløp i Glåma ved Telneset. (2, Vesltela) Elv i Tolga (s.d.) ved Hanestad. Navnet kan ifølge kommune, med utløp i Glåma (s.d.) like K. Rygh (NE, 265) henge sammen med nord for Stortela. (3, Vesltela, også kalt norrønt þagna (‘forstumme’, ‘bli taus’), Aurbekken) Bekk i Tolga kommune, noe som kan sikte til at lyden av elva med utløp i Stortela (1, ovenfor) ved dempes el. knapt høres i enkelte partier. Kløftet nord for Blåkletten. Navnet er ikke sikkert tolket. Det kan komme av Tegninghalsen [teng`ningha:sj’n] gammelnorsk þǫll, ‘toll’, ‘furu’ (Pinus), Fjellkant, aksel nordvest for Hanestad om elv som renner gjennom furuskog i Rendalen kommune, 784 moh. Til (NSL, 449). Et annet forslag knytter førsteleddet, se elvenavnet Tegninga. navnet til et gammelnorsk ord þel med Tegninga renner på vest- og sørsiden av betydningen ‘grunn’, ‘botn’, ‘golv’ (NO, fjellet. Sisteleddet er et jamføringsnavn, 652; jfr. Veka 2000, 428; Venås 1987, som antyder likhet med legemsdelen 508). Elvenavnet kunne da henspille hals. Sml. Nehalsen, Rondhalsen. på det (delvis) flate terrenget der Tela renner, evt. knyttes til moderne norsk Tegningsdalen [teng`ningsdä:’l.n.] tele, ‘frosset mark’. Merkelig nok uttales Dalføre nordvest for Hanestad i navnet med forskjellig tonem (tonelag) i Rendalen kommune, langs elva Tegninga Tynset og Tolga. (s.d.), som har gitt navn til dalen. Teldalstjønna [tell`da:l.s.kjønna / Tegningshøa [teng`ningshø:a] Fjell i -`ga:l.s.-] Tjern i Tolga kommune, Alvdal kommune, sørvest for Barkald, sørøst for Telneset (øst for elva Stortela). 1335 moh. Elva Tegninga (s.d.) har sine Teldalen er navnet på dalen nordøst kilder vest og nordvest for fjellet. Til for Telneset der Stortela renner, samt sisteleddet, se hø. gardsnavn. Tjernet ligger ikke langt fra toppen av Teldalsvola (1142 moh.), på Tegningstjønnan [teng`ningskjønnän] grensen mellom Tynset og Tolga. Til (Nordre og Søndre) Tjern i Alvdal førsteleddet i navnet, se Tela. Merkelig kommune, vest for Tegningshøa. Både nok uttaler mange navnet både på Nordre og Søndre Tegningstjønnan består vola og tjernet med g, som om det het av to store og flere små tjern. Herfra Telgardsvola, Telgardstjønna (Venås 1987, renner elva Tegninga (s.d.), som har gitt 507). Antakelig har dette skjedd ved en navn til tjernene. sammenblanding av Teldalen og tanken på at dette også er navnet på en gard. tel (fjelltel) Se tæl. Telebond [tell´ebon] Gard i Tolga Tela [tell`a (Tolga) / tell´a (Tynset)] kommune, ved sentrum (øst for Tolga (Stortela, Vesltela) (1, Stortela) Elv i kirke, på nordsiden av Glåma). Nå gjerne Tynset og Tolga kommuner. Renner kalt Ummundsgarden. Også slektsnavn

426 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL T (Tellebon, Tellebond), bl.a. i Tolga, gamle mannsnavnet Tengel ifølge O. Røros og Folldal. Jfr. Tellebonbekken, Rygh (Rygh 1900, 133). K. Venås har Tellebonvollen (Røros). Navnet viser vært inne på tanken at Tengstad ganske opprinnelig til en innflytter fra Telemark enkelt kan bety ‘tingsted’, uten at dette (Rygh 1900, 414; Veka 2000, 427). kan sies å være særlig sannsynlig for et så grisgrendt område som Engerdal Telneset [tell`næsse] Grend ved Glåma (Venås 1987, 508). Tingstad er òg brukt i Tynset kommune, ved grensen til som slektsnavn, og den rimeligste Tolga. Første del av navnet kommer av forklaringen på stedsnavnet er at en elvenavnet Tela, s.d. Til sisteleddet, se person som het Tingstad (el. Tengstad), nes. Glåma renner i store buer her og har bodd her el. på annen måte hatt danner flere store nes. Også gards- og tilknytning til området. Det er likevel slektsnavn. merkelig at det samme navnet har satt spor etter seg både i Engerdal og Telsjøen [tell´sjø:’n] Innsjø i Tolga Rendalen, med stor geografisk avstand kommune, vest for Hodalen. Herfra mellom stedene. renner elva Tela (s.d.; egl. Stortela), som har gitt sjøen navn. Tissvola [tiss´vo:la] Fjell vest for Sølen i Rendalen kommune, 1198 Telvanglia [tell`vangli:a] Område moh. Førsteleddet kommer kanskje fra nordvest for Bannarhøa i Tolga gammelnorsk þídr, ‘opptint’, ‘isfri’ (Venås kommune, i lia mot Vesltela. 1987, 509). Tross etterleddet vol (s.d., Naturreservat fra 1989. Sterkt kupert ‘flataktig fjelltopp’) er dette et bratt, spisst terreng med bl.a. en rekke eskere fjell, særlig mot øst. (rygger) og forsenkninger fra siste istid. Navnet er sammensatt av elvenavnet Tela Tissvoltjønna [tiss´vo:lkjønna] Tjern (s.d.), vang (s.d.) og li. Telvangen er navn i Rendalen kommune, mellom Søre på to setrer nordvest for naturreservatet, Mistsjøen og Sølen. Tjernet ligger ved Vesltela. innunder (på sørøstsiden av) Tissvola, s.d. Tengstadkjønna [teng`stakjønna] Tjern sør for Femundsenden i Engerdal Titjønna [ti:`kjønna] Tjern i Engerdal kommune. I samme området ligger kommune, på vestsiden av Vonsjøen. Tengstadmyra og Tengstadåsen (697 Navnet kommer av v. tide el. tie, ‘gyte’ moh.). I Rendalen (ved Hanestadkjølen) (om fisk). Det skal være en fin gyteplass finner vi også Tengstadåsen (784 moh.) her, helst for røye. og Tengstadbekken. Det er usikkert hva dette navnet kommer av; det er ikke Tiurleken [ti:`ur.l.e:ken] (1) Haug kjent som gardsnavn i vårt distrikt. (ca. 850 moh.) i Tufsingdalen i Os Gardsnavnet Tingstad er derimot kjent kommune, vest for Summundsvollen fra bl.a. Åmot, og kommer av det (sør for Finnkoja). (2) Haug (691 moh.)

427 JON OLAV RYEN T på østsiden av Gammeldalen i Tynset Til navnet, se Tjerråa. Nede ved selve kommune (Teldalen, ved Storgrubba). Rien ligger det et lite tjern som skrives Navnet forteller at dette er en fin plass Kjerråtjønna (s.d.). for tiurleik. Tjerråøyan [kjærr`åøyan] Tjeehpesloekte Sørsamisk navn på Våtmarksområde ved Tjerråas utløp i Svartvika i Feragen i Røros kommune. Rien, Røros kommune. Naturreservat fra Det sørsamiske navnet har samme 2009. Næringsrike vierkratt med allsidig betydning som det norske (tjeehpes: fugleliv. Viktig område for reindrift. Til ‘svart’; loekte: ‘vik’, ‘bukt’). Navnet kan navnet, se Tjerråa og øy. sikte til mørke bunnforhold i sjøen. Tjoholdtjørna Se Tjuvholdtjørna. Tjerråa [kjærr`å:a] (Kjerråa, sørsamisk Spranhkenjohke) Elv i Røros kommune, Tjukkskogen [kjukk`sko:gen] med utløp i Øversjøen (s.d.). Navnet Skogsområde i Røros kommune, nord kommer, tross skrivemåten, av kjerr for Synnervika og Femundsåsen. (‘kratt’, ‘tett småskog’). Langs elva, særlig Furuskogen står tett her, noe som nederste del, er det mye kjerr og kratt. kan ha sammenheng med at finnene Skrivemåten varierer mellom Tjerr- og (samene) hadde koier i området. Tråkk Kjerr-. Det heter f.eks. Tjukk-kjerran og og gjødsling fra tamreinen gav gode Kjerråøyan el. Tjerråøyan, noe som er vekstforhold til skogen. forvirrende for forståelsen av ordet. Tjurua [kjurr`ua / kjurr`u / kju:l`u Tjerråfjella [kjærr`åfjella] Fjellområde (eldre)] (Tjuru) Elv i Dalsbygda i Os nordvest for Rien i Røros kommune, kommune, med utløp i Hanksjøen (s.d.). høyest punkt 1046 moh. Til navnet, se Navnet henspiller trolig på at elva flyter Tjerråa. rolig, som tyktflytende tjære (dial. tjuru). En annen mulighet er at navnet kommer Tjerrålia [kjærr`åli:a] (sørsamisk av kjøl i betydningen ‘myr’, ‘grasslette’. Tjærrååge) Bjørkeli vest for Den eldre uttalen kan stemme med en Nord-Ridalen i Røros kommune. slik tolkning (Gjelsvik 1936, 39). Gammelt sørsamisk oppholdssted på ettersommeren. Mange kulturminner, Tjurudalen [kjurr`udä:’l.n.] med boplasser, stabburstufter, (Kjurrudalen) Seterdal nordøst i melkegroper m.m. (se Fjellheim 1999, Dalsbygda, Os kommune. Til navnets 80-82.282-290). Til navnet, se Tjerråa. betydning, se Tjurua. Dalen utgjør en del av landskapsvernområdet Vangrøftdalen Tjerråtjønna [kjærr`åkjønna] - Kjurrudalen. (sørsamisk Spranhke) Tjern på grensen mellom Røros og Holtålen kommuner, Tjurumyra [kjurr`umy:ra] Myr sørvest nord for Fjellsjøen, nordvest for Rien. for Tron i Alvdal kommune (Tronslia,

428 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL T vest for Gruvvangen). Til navnet, se kommune. (2) Gammelt sted for tjæreovn Tjurua. i skogsområde ca. 600 m (nord)-vest for Søndre Fallet i Folldal kommune. Navnet Tjuvdalen [kju:v`da:’l.n.] Dalsøkk på er trolig brukt også andre steder uten at vestsiden av Nordre Atndalen i Folldal det er registrert på kart. Gammelt hadde kommune (vest for Monsetodden ved mange garder sin egen tjæreovn. Til Elvebakken). Det er fortalt at det for betydningen, se neste art. lenge siden ble funnet tyvegods her, i det uveisomme og bratte terrenget. Tjyruskjellmyrin [kjyr`usjellmy:rin] De stjålne sakene stammet fra garden Myrområde i Nordre Atndalen i Folldal Nordre Sandom, 2-3 km lenger nord. kommune, nordvest for Stadsbuøyen. Navnet kommer av dial. tjyruhjell Tjuvholdtjørna [kjo:`hållkjønna] (tjyruskjell), en form for tjæreovn, laget (med Nørdre Tjuvholdtjørna) Tjern som en hjell (hems, lem) over ei stor i Kvikne, Tynset kommune, mellom grop i bakken. Tjyru brukes om ‘tjære’ i Storya og Midtya. Etter dagens offisielle målføret her. Sml. Tjurua (Os). skrivemåte skulle en tro navnet kom av tjuv (‘tyv’) og tilhold (‘tilholdssted’). Tjyruskjellslette [kjyr`usjells.l.ette] Det går da også et sagn om en tyv, kalt Grasbevokst område sørvest for Sletten Tjyv-Anders, som skal ha holdt til i dette i Dalen, Folldal kommune (sørøst for området (Østigaard 2006, 33). Uttalen Gampeflyan). Til navnet, se forrige art. av navnet på tjernet tyder imidlertid på og slætte (‘grasmark’). at dette ikke er opphavet til selve navnet (Venås 1987, 511). Etter uttalen burde Tjyruvedkostmyre [kjyr`uve:kåstmy:re] navnet helst skrives Tjoholdtjørna, og Myr i Nordre Atndalen i Folldal førsteleddet bør da tolkes annerledes. kommune, ovenfor (øst for) Morken og Det betyr trolig ‘slekt’ (jfr. subst. Tjo Solvang. Her har det ligget vedhauger hos Aasen 1873), brukt om både folk med tjyruved (tyrived, feitved). Kost el. og dyr. Navnet på tjernet skulle da bety kåst er dial. for ‘vedstøe’, ‘stabel med ved’. ‘tjernet der folk el. dyr holder til el. underholder seg’. Andreleddet hold er Tjærrååge Sørsamisk navn på Tjerrålia da tolket som ‘opphold’, ‘matberging’. (s.d.) i Røros kommune. Navnet tilsvarer Navnet kan dermed sikte til fiske i det norske Tjerrå, med endelsen -ge. tjernet, evt. jakt i området omkring. Jfr. Tjuvholdlægeret sør for det sørligste Tjønna [kjønn´a] (Tjørna) (1) Tjern tjernet og Tjuvholdtangen (1058 moh.) i Tolga kommune, øst for Eidsmoen. på østsiden. Tjernet er svært lite, og ligger på ei myr. Det er ingen andre tjern el. vann Tjyruskjellen [kjyr`usjell’n] (1) Gammelt i nærheten. (2) Jorde ved Savalen sted for tjæreovn ca. 200 m sør for Søre (Savalberget) i Tynset kommune. Jordet Elgevasslien i Nordre Atndalen i Folldal ligger nordenfor et myrområde med to

429 JON OLAV RYEN T tjern (Hardnestjønnan). Det har kanskje Tjønnengan [kjønn`engän] vært et tredje tjern her tidligere. (3) Eldre Utmarksområde, eng (s.d.) nordvest for navn på Tjønnoddtjønna (s.d.) i Engerdal Tronsjøen på Tylldalskjølen i Tynset kommune. (4, Tjørna) Tjern i Kvikne, kommune (mellom Tronsvangan og Tynset kommune, nordøst for Låg-Gia fylkesvegen). Et tjern ligger i utkanten (sørvest for Vesl-Børsjøen). Det ligger to av et myrområde her, med grasmark jevnstore tjern her, men bare det ene er rundt. navngitt på kartet. Navnet på dette tjernet kommer vel av at dette er ei tjønn (tjørn), Tjønnenget [kjønn`enge] Slette, eng til forskjell fra den større Vesl-Børsjøen. (s.d.) sør for Narjordet i Os kommune, Tjønna er òg brukt lokalt om tjern andre på vestsiden av Nøra (nordvest for steder (f.eks. ved Kolbu sør for Heggeriset Oddvollen). Det har ligget et tjern her i Engerdal) uten at dette er angitt på kart; tidligere (nå inntørket). I Rennebu finnes da helst om tjern som ligger for seg selv ei slette med det samme navnet. uten andre vann i nærheten. Tjønnoddtjønna [kjønn`åddkjønna] Tjønnan [kjønn`än] (1, Vestre og Østre) Tjern, egl. vik av Femunden, sørvest for Viker i vestre del av Femunden i Os Elgå. Dette tjernet het tidligere trolig kommune, nordøst for Kvennvika. bare Tjønna. Odden der tjernet ligger, Vikene har antakelig tidligere vært fikk så navnet Tjønnodden. Senere fikk tjern før Femunden ble demt opp på tjernet “nytt” navn. Navnet har dermed 1700-tallet for å kunne fløte tømmer til utviklet seg fra Tjønna via Tjønnodden > Røros over Feragen og Håelva (Venås Tjønnoddtjønna. Sml. Venås 1987, 512- 1987, 97; jfr. Adamstjønna). Tidligere 513. også et viktig område for slått av starr (se Starrhåen). (2, også kalt Stillelva) Tjønnoddvola [kjønn`åddvo:la] Fjell Utvidelse av elva Sømåa før utløpet sør for Elgå i Engerdal kommune, 929 i Isteren i Engerdal kommune. (3) moh. Fjellet har navn etter Tjønnodden Myrområde nordøst for sentrum i (se forrige art.). Sisteleddet er vol, s.d. Tynset kommune (Godtlandsfloen). (4) Antakelig har fjellet tidligere hett bare Fellesnavn på flere tjern ved Grimsbu Vola (se Venås 1987, 548, til Volsjøen). i Folldal, se Grimsbutjønnan. (5) Tjern Også kalt Volsjøvola. nord for Strålsjøen i Alvdal kommune (nordvest for garden Strypet). Disse Tjønnslættjønna [kjønn`s.l.ættkjønna] tjernene er ikke navngitt på kartet, men Tjern nord for Sølendet i Røros omtales gjerne som Tjønnan attpå åsa. kommune, sørøst for Nyvollen og Tjønnan brukes ganske sikkert også om Stenvollvollen. Navnet kommer av ‘tjern’ andre tjern rundt om i distriktet enn de + slætte (‘slått’, ‘engstykke’, ‘grasmark’). som er registrert her. Også gardsnavn Slåtten i området har hett Tjønnslættet, (Rennebu og Midtre Gauldal). dvs. ‘slåtten ved tjernet’. Av navnet på slåtten har så navnet på tjernet blitt til,

430 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL T slik at tjønn er representert både i første Tobakktjønna [tobb´ak’kjønna] Tjern og siste del av navnet. nord for Grøna i Rendalen kommune, sørvest for Søre Ørsjøen. Opphavet Tjønnåsen [kjønn`å:s’n] (1) Ås på til navnet er ukjent. Kanskje kan vestsiden av Storsjøen i Rendalen det forklares på lignende måte som kommune (sørøst for Kneppåsen), 664 Tobakkpiptjønna (s.d.). moh. Navnegrunnlaget er Stortjønna, som ligger sør for åstoppen. (2) Se Tobiasvollen [tobb`iasvåll’n] Eng Kinsesåsen. Tjønnåsen er vanlig navn i (tidligere husmannsplass) ved sørøstre Trysil og Midtre Gauldal. enden av Narsjøen i Os kommune, vest for Litjnøras utløp. Her bodde Tjønnåssten [kjønn`å:ste:n / -ste:n’n] Tobias Torbergssen og kona Johanna Fjellknaus, ås (991 moh.) sørøst for Olsdatter i årene 1877-1908. De var da Hauststjøen i Haustdalen i Alvdal husmannsfolk under garden Engåvollen. kommune. Det ligger flere tjern (uten Tidligere kalt Gammelvollen. Til navn) både på øst- og vestsiden av åsen. sisteleddet, se voll. Til navneformen, jfr. Sten. Todalertjønna [to:`da:ler.s.kjønna] Tjåårhte Fjellhamrer (høyeste punkt 860 Tjern vest for Isteren i Engerdal moh.) mellom Rien og Hyllingen i Røros kommune (Sømåkvolvet, mot grensen kommune, på norsk Finnfloklumpan. til Rendalen). Navnet skal visstok ha Det sørsamiske navnet er meget oppstått ved at de som kjørte kull til gammelt. Betydningen er ikke klarlagt Røros kobberverk, fikk to daler for å (sammenheng med tjårhtoe, ‘fjelltopp’?). kjøre en lest med kull (Venås 1987, 513). Det norske navnet er sammensatt av Kullet ble kjørt i en karm (korg) på tre deler, finn (‘same’), floe (s.d.) og sleden. Karmen tok en lest, som var et klump (s.d.), altså ‘fjellhamrene ved gammelt hulmål (også vektenhet) tilsv. myrområdet der samene holder til’. Jfr. 12 tønner. Det er påvist mange kullmiler Finnfloen i samme området. her i Sømåkvolvet (Asbjørn Ryen, feltarbeid sommeren 2014). Tobakkpiptjønna [tobb`akpi:pkjønna] Tjern i Tynset kommune, nordvest for Toerbekken Se Seksertjønna. Savalbotn (øst for Vollhåmmåren). Ingenting ved formen på vannet el. Toklokkletten [to:`klåkk’klett’n] Ås, terrenget rundt kan forklare dette artige klett (s.d.) sørøst for Flenkjølen (vest navnet. Det har kanskje oppstått ved at for Osdalen) i Rendalen kommune, 800 folk som kom etter vegen på østsida av moh. Navnet forteller at sola står over tjernet, tok en røykepause her (Streitlien denne kletten når klokka er to (14) sett 1978, 33). fra et visst punkt. Antakelig er det folk på Villdalssætra som har lagt navn på kletten. Se også Triklokkhøa.

431 JON OLAV RYEN T Tolga [tål`ja] Kommune og tettsted Tollevshaugkyrkja Se Kyrkja. i Nord-Østerdal, Hedmark fylke. Før 1926 og i perioden 1966-1976 én kom- Tollevshågåvollen [tøll`øfshåggåvåll’n] mune med Os. Navnet må på et el. annet (Tollefshagenvollen) Seter i Vingelen, vis henge sammen med Tallsjøen og Tolga kommune, nordøst for Båvola. navnet på bekken og elva Tolja (s.d.). Setra tilhører garden Tollefshagen (etter Det kan komme av gammelnorsk talga, Tølløf el. Tollev, dial. for mannsnavnet det samme ordet som i telgje (‘skjære Torleif). Til sisteleddet, se voll. til’, ‘spikke’). En mer sannsynlig forkla- ring er å knytte navnet til treslaget toll Tollevsvollen [tøll`øfsvåll’n] Seter el. tall (‘furu’, Pinus). Dette samsvarer i Vingelen, Tolga kommune, øst for godt med førsteleddet i Tallsjøen (tross Båvola og Storbekktjønna. Førsteleddet manglende palatal uttale av l i sjønav- tilsv. mannsnavnet Torleif, jfr. forrige art. net). Nedre Tallsjøen er omkranset Se ellers voll. av furuskog. I Engerdal finner vi også Tolgesbekken, Tolgesjøen og Tolgevollen. Tollolloken [tåll`o:llo:ken] Tjern Navnet her skal komme av at folk fra nordøst for Anvisåsen i Os kommune Tolga (Eide?) bodde fast på Tolgevollen (Osvollan). Garden Tollolen (Osgjelta, (sml. Andersen 1966 A, 540). Se ellers vest for Os kirke) har seter her. Navnet NE, 272.337; NSL, 455; Nesset 1974, kommer av toll (‘tall’, ‘furu’, Pinus) og 141-142. Ei av elvene i Edda (Grimnes- muligens hol (‘skogkledd, lav ås’). Til mål) heter þǫll. sisteleddet, se lok.

Tolgesjøen [tål`jesjø:’n / tål`ge-] Innsjø i Tolltjønna [tåll`kjønna] (Tollartjønna) Engerdal kommune, nordøst for Sorken. Tjern ved svenskegrensen (Vauldalen) i Se Tolga. Røros kommune. Tjernet ligger ved den gamle tollstasjonen, nær riksgrensen. Tolja [tål`ja] Bekk, mindre elv som renner fra Øver Tallsjøen, gjennom Tollåtjønnan [tall`å:kjønnän / tåll` - ] Nedre Tallsjøen og videre ned i Glåma Tjern øst for Kvilten i Engerdal (s.d.) ved sentrum i Tolga kommune. Til kommune, ved svenskegrensen navnet, se Tolga. (Rådløskjølen). I samme område finnes Tollåsen (802 moh.). Førsteleddet toll el. Toljekletten Se Bjørkkletten. tall betyr ‘furu’ (Pinus). Andreleddet å (s.d.) viser til bekken (elva) Nordre og Toljelia Se Hørddalen. Søndre Tollåa.

Tollan [tåll`än / tåll`an] Gard i Erlia i Tolmodstjønne [tål´moskjønne] Tjern Tolga kommune. Også slektsnavn. Til på Frekmyre i Folldal kommune, ved navnet (her flert.), se Tolga. fylkesveg 27. Navnet sikter antakelig til gjeting. Tjernet ligger i et gammelt og

432 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL T godt beiteområde. Det trengtes tålmod og fangstgrop på stedet samt litterær når en passet på dyra hele dagen. tradisjon (Færøyingesaga) tidfester Torkjel til andre halvdel av 900-tallet. Tolvhøgda [tålv´høgda] Høyde (997 Dersom Torkjel holdt til her, er det moh.) vest for Flensjøen, nordvest for likevel merkelig at dalen nå kalles Grådalssetra, i Røros kommune, på Torberdalen (sml. neste art.), og ikke grensen til Os. Navnet viser helst til et Torkjeldalen. Torberdalen er også navn gammelt merke for klokkeslettet 12. Sett på dalføre i Holtålen (Øvre Ålen). fra (den gamle) bebyggelsen i Grådalen ligger Tolvhøgda ganske rett i sør. Til Torbertjønna [tor´berkjønna] Tjern sisteleddet, se hø (2). Sml. Triklokkhøa. (nord)øst for Ruglsjøen i Røros kommune, mellom Midthøgda og Tomastjønna [tomm´askjønna] Tjern Søvola. En som het Torberg (dial. i Londalen i Tolga kommune (vest for Torber), har gitt navn til tjernet. Vest Mæløya). Tjernet er oppkalt etter en som for tjernet ligger Torbertjønnhøgda (922 het Tomas. moh.). I Holtålen (Øvre Ålen) finnes også Torbertjønna (del av Busjøen); sml. Tomasvollen [tomm´asvåll’n] (1) Gard forrige art. nordøst for Orvos i Røros kommune, ved Gaukvollen. (2, også kalt Søre Torpet [tår*p´e] (1) Garder sørvest Åsvollen og Holstvollen) Seter sør for for Brekken i Røros kommune, på Djupsjøen i Røros kommune, øst for nordsiden av Botnet (Aursunden). Stikkilldalen. Garden (setra) er oppkalt Nordvest for gardene ligger Torpvola etter en som het Tomas. Til sisteleddet, (806 moh.). (2) Gammel bosettingsplass se voll. Se også Tåmmåsvollen. mellom Hodalen og Tolga sentrum (sør for Bjøreggan). Torp i betydningen Tonnvola [tònn`vo:la] Fjell (960 ‘liten gard’, ‘plass’ kommer fra svensk, moh.) i Tynset kommune, sørøst for og er vanlig i Østerdalen (og Solør). Raudhåmmåren, vest for elva Tunna Ordet betydde på gammelnorsk ‘gard’ (s.d.), som har gitt fjellet navn. Til el. ‘grend’, jfr. tysk Dorf, ‘landsby’ (NSL, sisteleddet, se vol. 457-458; Caprona 2013, 1136).

Torberdalen [tor´ber.d.a:’l.n.] Dalsøkk Torslokan [to:r.s.´lo:kan] Tre nordøst for Slåen gamle skule i Folldal mindre tjern vest for Hyllingen kommune, ned mot Folla sørvest for (Derekshåmmåren) i Røros kommune. Borkhus. Her skal etter tradisjonen Navnet kommer vel av Torsvollen (s.d.) Torkjel Barfrost (Turrfrost) ha holdt til. sørvest for tjernene. Til sisteleddet, se Ifølge lokale sagn var han den første lok. folldøl (Steinsland 2014, 212-215). Etter å ha vært lyst fredløs, slo han Torsvollen [to:r.s.´våll’n] Gard nord for seg ned her. Funn av gammel boplass Brekken og Hydda i Røros kommune,

433 JON OLAV RYEN T på østsiden av Glåma. Anders Thoresen (Atnsjømyrene, nord for Holmtjønne). (Torsen) var eier av stedet (den gang Grunnlaget for navnet er mannsnavnet seter under Skottgården, se Kvikne 1957, Torstein, dial. Tostin. 229). Til sisteleddet, se ellers voll. Totjønnan [to:´kjønnän] Tjern nord for Torsætra [to:r.´s.æ:tra] Seter nordvest Erlia og Bjørkkletten i Tolga kommune for Geitryggen i Folldal kommune (sørøst for Rasmusvollen). Det er (Klettsætran). Førsteleddet, av tallordet to som ligger til grunn for mannsnavnet Tor, henger kanskje navnet. De to tjernene ligger for seg selv, sammen med gardsnavnet Torsan et godt stykke fra andre tjern. (Røsten). Tovbergan [to:v´bærjan / tå:v`-] Torvstrømyra [tårv`strø:my:ra] (1) Myr (Tovberga) Berg (s.d.), fjellhamrer sør vest for Storsjøen og Lia gard i Rendalen for Elgå i Engerdal kommune, 1026 moh. kommune (ved Storsjøvegen). (2) Myr Førsteleddet tov sikter til en grassort som øst for Unset i Rendalen kommune, gjerne vokser på tørre sletter. Det dreier (nord)vest for Rødvola. Navnet fins seg trolig om smyle (Avenella flexuosa, ganske sikkert også lokalt andre steder, også kalt røsk), en av de vanligste ville uten at de er registrert på offisielle kart. grasartene. Jfr. Galten 2008, 280. På slike myrer blir (ble) det tatt torv til å strø med og til jordforbedring. Torva blir Tovhaugtjønna [to:v`hæukjønna] Tjern tørket og sundrevet før bruk. nordvest for Magnillfossen i Tynset kommune (nord for Gråvola, øst for Torvsætertjønna [tårv`sæ:terkjønna] Slettåsen). Navnet på tjernet kan kanskje Tjern nord for Litlrøåsen i Engerdal ha sammenheng med gardsnavnet kommune (sørøst for Brefloen). Det er Tovsmoen på Lonåsen (Venås 1987, 516). tykk torv i kanten på tjernet. Torvsætra Se ellers Tovåstjønna. er ikke kjent i området. Tovolloken [to:`vållo:ken] Bekk i Alvdal Tostenkollen [tåst`’nkåll’n] (1) kommune, med utløp i Glåma (s.d.) Fjell nord for Einunndalen i Folldal sørvest for sentrum (Vestate, vest for kommune, øst for Marsjøen, 1535 Holmen). Første delen av navnet er moh. (2) Fjell øst for Meløyfloen i trolig sammensatt av tallordet to + voll Einunndalen i Folldal kommune, (‘grasslette’, ‘grasmark’). Til sisteleddet, 1206 moh. Navnet er sammensatt av se lok. mannsnavnet Tosten (Torstein) og kolle (s.d.). Til førsteleddet, se også neste art. Tovåstjønna [to:v`å:skjønna] Tjern i Tynset, nord for Savalen. Tovåsen (840 Tostintjønne [tåst`inkjønne] moh.) ligger et stykke fra tjernet, ved (Tostinstjønne) Tjern i Nordre Atndalen Mjovatnet, men det må være fra denne i Folldal kommune, sørøst for Straumbu åsen tjernet har navn. Kalles også

434 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL T Middagstjønna (s.d.). Åsen og tjernet er Treerbekken Se Seksertjønna. ifølge K. Venås trolig kalt opp etter en mann ved navn Tov (Venås 1987, 516). Trekanttjønna [tri:`kantkjønna] Tjern Hvis dette er riktig, er det merkelig at i Røros kommune, mellom Harsjøen det heter Tovåsen flere steder ellers, og Røragen. Tjernet har form som en både i Tynset (2), Alvdal (1), Tolga (1) trekant, med tre tydelige utstikkere el. og i Midtre Gauldal (3). Spredningen av “hjørner”. dette stedsnavnet tyder på at førsteleddet heller kan være en terrengbetegnelse el. Treklettan [tri:`klættän] Berg (847 et plantenavn. Det kan dreie seg om tuve moh.) på grensen mellom Rendalen (‘tue’), men helst er det plantenavnet og Engerdal kommuner, mellom Vesle tov (smyle) det er tale om (se Tovbergan Sølensjøen og Sømådalen. En kunne ovenfor). Sml. Rygh 1905, 96-97 (til kanskje tro at navnet henger sammen gardsnavnet Tovåsen i Leirfjord). med antall kletter i området, jfr. Jopålsakletten i sør og Storkletten og Trangdalen Se Trongdalen. Småklettan i nord. Men navnet sikter helst til at sola står over Treklettan når Trankjølen [tra:n`kjô:’l.n.] Myrområde klokka er tre på ettermiddagen (sett fra øst for Litlrøåsen i Engerdal kommune. Sømådalen?). Sml. Triklokkhøa m.fl. Til Til førsteleddet, se Tranloken. Kjøl (s.d.) sisteleddet, se klett. betyr her ‘myr’. Lenger øst, nærmere svenskegrensen, heter det Trangjota. Treloken [tre:`lo:ken] Lite tjern, kulp ved Aursunden i Røros kommune, vest Tranloken [tra:n`lo:ken] Tjern for Borgosen. Vannet ligger på ei myr. sørøst for Heggeriset og Hyllsjøen i Bakgrunnen kan være at trær har sunket Engerdal kommune (Båtkjølen, øst for ned i myra (vannet) her. Til sisteleddet, Hopsmyra). Førsteleddet er fuglenavnet se lok. trane. Se ellers lok. Trifjerdingsloken [tri:`fjelingslo:ken] Trasttjønnan [träst`kjønnän] Tjern Lite tjern, lok (s.d.) nordøst for Sorken øst for Langodden i Alvdal kommune, i Engerdal kommune (Bekkedalen). nordvest for Bellingan. Det er ett større Dette var et sted for kullbrenning, og tjern (også kalt Stortrasttjønna) og ett kjørevegen til Røros gikk her. Herfra adskillig mindre (Vehltrasttjønna) som til Sorken var det tre fjerdinger, dvs. ca. har dette navnet. Spurvefuglen trost 7,5 km (Venås 1987, 517). Jfr. fjerding. I (dial. trast) har gitt tjernene navn. Trysil finner vi Trefjerdungstjønna (øst for Engeren). Treelvhølen [tri:`ælvhø:’l.n.] Kulp i elva Elgåa sør for Elgå i Engerdal kommune Triklokkhøa [tri:`klåkkhø:a] Fjell (1292 (sørøst for Storsten). Elva deler seg i tre moh.) nordøst for Markbulia i Folldal løp her. Til sisteleddet, se høl. kommune, sørøst for Snøfonnhøa.

435 JON OLAV RYEN T Bakgrunnen for navnet skal være at navnet Trolltinden. Troll fins ikke i andre sola står over fjellet om lag klokka tre fjellnavn i Rondane. Men begge navnene på ettermiddagen sett fra et bestemt har lokal tradisjon, også hos eldre folk. sted. Navnelagingen har trolig skjedd Det er derfor vanskelig å fastslå hva som fra Rødalsgruva nordøst for fjellet. Til er den eldste navneformen. Sagtindan sisteleddet, se hø. Sml. Toklokkletten. (s.d.) er navnet på fjellrekka i sørvest, med den store Verkilsdalsbotn imellom. Tritjønnan [tri:´kjønnan] Tjern i Røros Se også Gygerhøe/Jegerhøe. kommune, sørøst for Hyllingen. Tre tjern ligger samlet her. Tritjønnsbekken Trolltjønna [tröll`kjønna / tråll`-] renner herfra og ned i Haksinbekken (Trolltjønn, Trolltjørna) (1) Tjern i og siden ut i Hyllingen. Jfr. Tritjønna Engerdal kommune, Sømådalen (egl. (Ringebu) og Tritjønnin (Oppdal). Se nordre ende av Bjørnfjorden, Isteren). også Tvillingtjønna. (2) Tjern i Rendalen kommune, vest for Storsjøen (sørøst for Netsjøen). Trollkyrkja [tråll`kjyr*kja] (3) Tjern sør for Stugusjøen i Tynset Steinformasjon mellom Setalberget kommune, ved Gløtåsen. (4, Trolltjønn) og Digerkampen, nordvest for Tjern nordvest for Magnillsætra i Tolga Borkhussætra i Folldal kommune (mot kommune, mot grensen til Kvikne grensen til Oppdal). Førsteleddet sikter og Tynset. (5, Trolltjørna) Tjern nord vel til troll i betydningen overnaturlig for Einunndalen i Folldal kommune, skapning fra folketroen. Her i Setaldalen ved Gløtsætra. Navnet er også kjent nord for Borkhussætra er det mange fra Midtre Gauldal, Tydal og Trysil blokksteiner, og flere har (lokale) navn (Trolltjønnen). Navnet kan komme som tilhører samme ordfeltet som av troll i betydningen ‘farlig vette’, sisteleddet: Presten (ved Setalbekken, ‘overnaturlig vesen’, kjent fra folketroen. sørøst for Setalsjøen), Klokkaren m.fl. Særlig kan dette gjelde på steder med Trollkyrkja kalles òg et bratt berg i store steiner (ur el. blokkhav), som i (1). Dovre (nord for Dombås, ved grensen Noen steder kan forklaringen være at til Lesja) samt i Sør-Fron. I Oppdal trolldom (svartekunst, magi) skal ha blitt (Drivdalen) finner vi Trollkjerka. Alle utøvd ved el. omkring tjernet. Mange av navnene er vel sammenligningsnavn. Se disse historiene er nå glemt (jfr. Venås også Kyrkja. 1987, 520).

Trolltinden [tråll`tinn / trøll`-] Tron [trå:´’n / trånn / tronn] Fjell i Fjell øst for Verkilsdalen i Rondane, Alvdal og Tynset kommuner, nordøst Dovre kommune, 2018 moh. Navnet for Alvdal sentrum (1665 moh.). Navnet er sammensatt av troll (‘overnaturlig betyr ‘gris’, ‘galte’ (av gammelnorsk skapning’) og tind (‘spiss, høy fjelltopp’). þróndr) og tilhører en betydelig gruppe Også kalt Sagtinden (avmerket på dyrenavn på fjell i vårt distrikt (se bl.a. tidligere kart). Siden 1999 er det offisielle Elgspiggen, Haveren, Kalven, Ruten).

436 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL T Et sagn sier at når Tron kalver, blir dette karakteristiske landskapet (fra bygda rik på gull (det er gjort funn av øst mot vest): Trongdalen, Breddalen, kobberkis i området. Fargen på kisen Låvedalen, Husdalen (nærmest garden kan minne om gull). En annen variant, Fonnås). (2, Trångdalen) Liten dal ved etter Vis-Knut, lyder: “Når Tronfjell grenda Snerta (øst for Snertmoen) i kalver, blir Norge stort og rikt”. Mange Engerdal kommune. (3, Trångdalen) gards- og slektsnavn i Alvdal har Liten dal mellom Engerdalssætra og Tron som førsteledd, sml. Tronslien, Risbakken i Engerdal kommune (sørvest Tronsmoen, Tronskroken, Tronsegga, for Sørhagen). (4, Trångdalen) Elvedal Tronshaugen m.fl. I Alvdal, i lia opp mot sørøst for Hummelvoll (Håmmålvoll) i Tron, ligger turiststedet Tronsvangen. Os kommune, nordøst for Brennvollan, På nordøst- og sørvestsiden av fjellet nær grensen til Tolga. Dalen følger ligger setergrendene Tronsvangan Humlas (Håmmålas) øvre løp et stykke (Tynset og Alvdal). I Oppdal finner fra kommunegrensen og nordover. (5, vi Trondfjellet; i Tydal (på grensen til Trangdalen) Dal mellom Hodalen og Selbu) Tronshatten. Kåsa i Tolga kommune. (6, Trangdalen) Bekkedal (Bjørbekken) nordøst for Trondsmedvollen [tronn`sme:våll’n] Orkelbogen i Kvikne, Tynset kommune. Seter øst for Orvos i Røros kommune Navnet er også kjent fra Trysil (sør for Langknutvollen). En smed som (Trangdalen), Oppdal, Midtre Gauldal het Trond, har bodd her el. på annet vis og Holtålen. Navnet henspiller på den gitt navn til setra. Til sisteleddet, se voll. smale, trange passasjen som dalen Tronsmed er ellers brukt som slektsnavn danner på disse stedene. i Røros (bl.a. Djupsjølia). Tronget [trång´e] (Trongen) (1) Trondvollen [tronn´våll’n] Seter Fjellskar i Bråkdalen i Rondane, Sel i Nørdalen i Os kommune (ved kommune. (2) Smalt terrengparti nord Stillbakken). Førsteleddet er for Aursunden (nordvest for Høghaugen mannsnavnet Trond. Se ellers voll. ved Engesvollen) i Røros kommune. (3) Smalt terrengparti i Tufsingdalen i Os Tronga [trång`a] Trang dal, fjellskar kommune, ved veien mot Jonasvollen. nord for Einunndalen i Folldal (4, Trongen) Flere steder i Engerdal kommune, mot Gløtsætra (nordvest for kommune (ikke kartfestet), bl.a. Marsjøfjellet). Til navnet, se Tronget. Elgådalen. Navnet Tronget fins også i Oppdal, Sel, Åmot og Holtålen, og Trongdalen [trång`dä:’l.n. / -`da:’l.n.] kommer av adj. trong (‘trang’, ‘smal’). (Trångdalen, Trangdalen) (1) Sml. Tronga. Liten dal, langstrakt søkk ved Elvål i Rendalen kommune, sørøst for garden Trongskora [trång`sjkårra] Fjellskar, Fonnås. Det ligger flere små daler kløft nordøst for Øvre Hyllingen i etter hverandre i nord-sør-retning i Røros kommune (på nordsiden av

437 JON OLAV RYEN T Hyllingsvola). Til førsteleddet, se i Sverige. Selve Trysilelva renner fra Tronget. Sisteleddet kommer av skor, s.d. Sennsjøen (elva heter lenger nord Femundselva, s.d.) og inn i Sverige, hvor Tronsjøen [trå:n´sjø:’n / trånn´- / den heter Klarälven. Navnet kommer tronn´-] (1) Innsjø i Rendalen av bygdenavnet Trysil. Førsteleddet kommune, nordvest for Bergset. (2, kan kanskje være et nå glemt elvenavn med Vesle Tronsjøen) Innsjø i Tynset tre (subst.), men dette er usikkert. kommune, på Tylldalskjølen. Også Sisteleddet er sil, kjent fra gammelnorsk gardsnavn (Tronsjø). Til navnet, se Tron. i betydningen ‘stilleflytende strekning i Det er merkelig at sjøen i Rendalen heter elv’. Jfr. moderne norsk sile, sildre, svensk Tronsjøen, da fjellet Tron ligger langt sila (‘smårenne’, ‘piple’). unna. Det kan hende at et av fjellene i nærheten opprinnelig har hett Tron trø [trø:] f Inngjerdet jordstykke; (sml. Venås 1987, 521). Forklaringen inngjerding for krøtter (fra norrønt er trolig at navnet på sjøen kommer trǫð). Gjerne brukt i lokale navn som av fjellknausen som tidligere ble kalt Kutrøa, Kalvtrøa o.l. Ellers vanlig (i) Tronskampen (nå Trønneskampen, gards- og slektsnavn (Trøen, Trøan, s.d.). At navnet på dette fjellet i sin Stortrøen, Myrtrøen, Nytrøen, Oddtrøen tur har sammenheng med fjellet m.fl.). Sml. lykkje. Tron i Tynset/Alvdal, er likevel ikke usannsynlig. Tronskampen kan ses på Trønneskampen [trønn´eskampen] som en fortsettelse av fjellkjeden som Berg, ås i Rendalen kommune, vest for går langs Tylldalens vestside og ned i Bergset, 813 moh. Også navn på høyde Rendalen (Tron - Holsetvola - Bellingan i Stor-Elvdal. Førsteleddet kommer - Barkaldåsen - Kampan). fra gards- og slektsnavnet Trønnes i Stor-Elvdal. Dette er igjen sammensatt Tronsåa [trå:ns´å:a / trånns´-] (med av elvenavnet Trya (av subst. tre?) Nordre og Søndre) Bekk, mindre elv i og nes (‘odde’). Til sisteleddet, se Alvdal kommune. Renner fra Tron ned kamp. Kampen har opprinnelig hett i Glåma (s.d.) nord for Alvdal sentrum. Tronskampen (Bull 1916, 266-268), sml. Til førsteleddet, se Tron. Jfr. å. Tronsjøen lenger nordvest.

Trosttjønnan Se Trasttjønnan. Trønnesvollen [trønn´esvåll’n] (Trønneshaugen) Gard i Røros Trysil [try:s`il / tryss`-] Kommune øst kommune, Djupsjølia (nord for i Hedmark fylke, sør for Engerdal. Til Djupsjøen). Navnet kommer antakelig navnet, se neste art. av trø og nes (s.d.). Trønnes også brukt som slektsnavn (sml. Veka 2000, 441). Trysilelva [try:s`ilælva / tryss`-] Elv i Til Trønnes i Stor-Elvdal, se forrige art. Trysil kommune. Tilhører vassdraget som løper fra Femunden til Vänern Trångdalen Se Trongdalen.

438 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL T Tufsinga (tufs`inga / tøfs`-] Elv i betydning som elvenavnet Tufsinga, s.d. Tufsingdalen i Os kommune, med utløp i Femunden (s.d.) nordøst for Kvennvika. Tufsinghåmmåren Navnet på elva henger etter manges [tufs`inghåmmå:’r.n.] Fjellknaus øst for mening trolig sammen med subst. Tufsingen i Røros kommune, 1055 moh. tufs (’armod’) og adj. tufset (’skrøpelig’, Til navnet, se Tufsinga og håmmår. ’puslet’), og kan hentyde til at elva renner stilt gjennom landskapet, uten å gjøre Tufthaugen [tuft`hòu’n] (1) Liten haug mye vesen av seg. Ifølge et annet forslag øst for Haveren i Tynset kommune, nord kan navnet heller komme av tafs (tufs) i for Skardvangen. (2) Liten haug sør for betydningen ‘trevle’, ‘floke’ (jfr. adj. tafset). Grashaveren i Tynset kommune, like øst Dette kan i så fall sikte til det særegne for Hansmovangen på Hemstadvangan landskapet med starr o.l. i deltaet nord i Aumdalen. (3) Gard ved Bellingmo for utløpet i Femunden. Jfr. Kora. i Alvdal kommune (øst for Glåma, mellom riksvegen og jernbanen). Tufsingdalen [tufs`ingda:’l.n.] (1) Dalføre, Stedene skal etter folketradisjonen bygd i Os kommune, sørøst for Narbuvoll. ha vært tilholdssted for tufter, dvs. Her finner vi Tufsingdalseskeren, en 13 km småvokste underjordiske (Streitlien lang rygg av sand og grus etter siste istid. 1978, 362). En del av denne inngår i naturreservatet av samme navn, opprettet i 1989. Til Tullodden [tull`ådd’n] (1) Nes på ei lita navnet på dalen, se Tufsinga. (2) Mindre øy (ikke navngitt) sør for Stormolingas dalføre nordøst for Feragen i Røros utløp i Aursunden, Røros kommune kommune (sørvest for sjøen Tufsingen, (vest for Hjulmakervollen). (2) Nes i s.d.). På svenske side, øst for Femunden, nordre del av Orvsjøen, nordvest for finner vi Töfsingdalen. Orvos i Røros kommune. Når kyr fra Nørdre Rugldalen kom utpå spissen her Tufsingdalseskeren Se Tufsingdalen. og det led til kvelds, ble de stående og raute mot land, uhuga på veien tilbake. Tufsingdeltaet [tufs`ingdel*ta:e] Førsteleddet kan sikte til vanskelig Elvedelta i Os kommune, ved elva terreng (?), av tulle, ‘rote’, ‘surre’. Til Tufsingas utløp i Femunden, opprettet sisteleddet, se odde. som naturreservat i 1981. Her vokser bl.a. den sjeldne finnmarksstarren. Store Tunga [tong`a] Navn på terreng som har gruntvannsområder med rikt fugleliv form som legemsdelen tunge (landtunge, (observasjon av bl.a. horndykker og bretunge); avlang, fremstikkende sivhauk). Til navnet, se Tufsinga. terrengformasjon. Fins i enkelte stedsnavn vest i vårt distrikt: Tunga Tufsingen [tufs`ingen] Innsjø mellom (Rondane, nordøst for Glitterdalen Feragen og Brekken i Røros kommune. i Nord-Fron), Ultunga (vest for Formodentlig har sjønavnet samme Mysusæter, Sel), Søre og Nørdre Tunga,

439 JON OLAV RYEN T Tunghovda, Tunglie (alle ved elva Depla, Turaren [tu:r`a:’r.n.] Bekk i Folldal Folldal). Også gardsnavn (Nord-Fron, kommune, med utløp i Slettabekken Dovre). mellom Fallet og Streitlien. Navnet kommer av dial. ture, ‘dure’, ‘larme’. En Tunna [tònn`a / tunn`a] (Tonna) bekk i Dovre med nedløp i Avsjøen heter Elv i Tynset kommune. Kommer fra også Turaren. Kvikneskogen og renner ut i Glåma (s.d.) vest for Tynset sentrum. Elvenavnet Turrtjønnan [turr`kjønnän] Myr i er ikke sikkert tolket. Det har blitt satt Folldal kommune, mellom Stadsbuøyen i forbindelse med gammelnorsk tǫnn og Grimsa. Det må ha vært tjern her (‘tann’), noe som kan sikte til at elva tidligere, som (delvis) har tørket inn. Se graver i elveleiet (S. Bugge). Tunna ellers neste art. har også blitt knyttet til nynorskordet tunn (‘virvel’, ‘ring’). I så fall kan navnet Turrtjønnin [turr`kjønnin] Tjern beskrive virvlene som lages av strømmen i Rondane (nasjonalpark), sør for i elva, eller kanskje helst de store Veslkuva i Dovre kommune. Turr (‘tørr’) svingene elva lager i det flate landskapet sikter vel til at tjernene delvis kan tørke før utløpet i Glåma. Jfr. NE, 339; NSL, inn sommerstid. Noen av tjernene er 456; Nesset 1974, 135; Hovda 1975, 31. svært små. Det er interessant at vi ikke finner noen tjern som heter Tørrtjønnan Tunndalen [tònn`dä:’l.n. / tunn`-] e.l., som det ville hete lenger øst og nord Dalføre langs øvre del av elva Tunna i distriktet vårt (vi må helt til Rana i (s.d.) i Tynset kommune (Kvikneskogen, Nord-Norge for å finne dette navnet). Jfr. sør for Myssmørdalsfjellet). Også brukt, Turrtjønnet (Ringebu). i videre forstand, om dalføret lengre ned langs elva (forbi Magnillfossen og Turrøyan [turr`øyän] Slette ved Atna Lonåsen). i Nordre Atndalen, Folldal kommune (nord for Sandom). Atna gjør en stor Tunntjønnan [tònn`kjønnän / sving her, og Turrøyan danner egl. et nes. tunn`-] Tjern på Kvikneskogen i Navnet er sammensatt av turr (‘tørr’) og Tynset kommune, på nordsiden av øy (s.d., ‘slette ved vann’). Myssmørdalsfjellet. Førsteleddet kommer av elvenavnet Tunna, s.d. Tutørkatjønna [tu:´tør*kakjønna] Tjern Tunna har sine kilder her. Tjernene er i Røros kommune, øst for Korssjøen òg blitt kalt Myssmørtjønnan, et navn og Stortjønna (nordvest for Grådalen). som trolig har sammenheng med mye Navnet betyr ‘tjernet som er tørket jernrust langs strendene her, og at fargen ut’ (dial. tu-tørka: ‘som er tørket ut’, dermed minner om myssmør (brunost). ‘uttørket’). Se Streitlien 1978, 28. Tuvdansloken [tu:v`danslo:ken] Lite tjern nordvest for Røragen

440 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL T i Røros kommune. Navnet er (2) Tjern på grensen mellom Folldal sammensatt av tuve (dvs. tue, ‘topp’, og Oppdal kommuner, nord for ‘liten forhøyning på marka’, forkortet Kvittjønnan. (3, Tuvtjønne) Tjern i til tuv i sammensetning) + dans + Nordre Atndalen i Folldal kommune, lok (‘vannpytt’). Navnet vil da bety sørøst for Straumbu (nord for ‘vannpytten der en kan danse på tuene’. Bjorholen). Også navn på tjern i Stor- Elvdal. Navnet kommer av tue, ‘topp’, Tuvdanstjønna [tu:v`danskjønna] Tjern ‘liten forhøyning på marka’. Det er tuvet ved Litlrøåsen i Engerdal kommune (øst (i Folldal: tuvot) ved disse tjernene. Ved for Litlrøa / Vidammen). Se forrige art. (2) siktes det til ei tue i tjernet. Sml. også Tovåstjønna og Tuvtjørna. Tuvengtjønna [tu:v`engkjønna] Tjern (kroksjø) ved Tunnas utløp i Tuvtjørna [tu:v`kjønna] (med Søndre og Glåma (Neby) i Tynset kommune. Nørdre) (1, Nørdre og Søndre Tuvtjørna) Navnet forteller at det er tuvet her (se Tjern i Tynset kommune, mellom Tuvdansloken). Til andreleddet, se eng. Innerdalsvatnet og Stor-Gardsjøen i Kvikne. (2) Tjern øst for Yset (Kvikne) Tuvloken [tu:v`lo:ken] (1) Myr nord i Tynset kommune, mellom Ya og for Hyddvollen og Hydda (sørøst for Storbekken. Til navnet, se Tuvtjønna. Torsvollen) i Røros kommune. Her har det antakelig vært et lite tjern som nå er Tverrelva [tværr`ælva] (1) Sideelv gjengrodd. (2) Lite tjern (pytt) sørøst for til Vangrøfta (s.d.) i Dalsbygda, garden Stormyra i Os kommune (ovenfor Os kommune. Løper sammen veien og jernbanen, øst for Fjordingsegga). med Vangrøfta ved Brøttet, sør for Navnet tilsier at dette er el. har vært Håkonsgjeltvollen. (2) Sideelv til Litjnøra en lok (s.d.) i et terreng med tuer. Sml. (s.d.) i Os kommune. Renner ut i Tuvdansloken. Navnet er også kartfestet Litjnøras øvre løp, nordøst for Sålekinna. fra Trysil, og er sikkert også brukt andre Førsteleddet er som i Tverråa, s.d. Se steder enn det offisielle kart viser. også Litltverrelva.

Tuvslætte [tu:v`s.l.ætte] Seter sørvest for Tverrfjellet [tværr`fjelle] (1) Fjell sørvest Rihåen i Røros kommune (på vestsiden for Såttåhaugen i Os kommune, 1241 av Glåma, sørvest for Elvavollen). moh., mot grensen til Kvikne (Tynset). Også navn på myrområde i Midtre (2) Fjell vest for Engeren i Engerdal Gauldal (Budalen). Til førsteleddet, kommune, 1209 moh., på grensen til se Tuvdansloken. Slætte (n) betyr ‘eng’, Trysil. (3) Dss. Sørensfjellet (s.d.) i Røros ‘grasmark’ (se Brennslættloken). kommune. Også navn på fjell i Dovre (Hjerkinn; med betydelig gruvedrift Tuvtjønna [tu:v`kjønna] (Tuvtjønne) 1968-1993) og Sør-Fron. Navnet tilsier at (1) Tjern øst for Rien i Røros kommune, fjellet går omtrent på tvers av retningen mot grensen til Tydal (ved Viglsjøen). til daler el. andre fjell i området.

441 JON OLAV RYEN T Tverrfjelltjørnan [tværr`fjellkjønnän] Folldal (nordøst for Vissmannkletten). Tjern øst for Tjuvholdlægeret i Kvikne, Første delen av navnet sikter til lia som Tynset kommune, mot grensen til Os. går (delvis) på tvers av fjellets el. dalens Tjernene ligger nordvest for Tverrfjellet retning. Til sisteleddet, se vol. (1, s.d.) i Os. Tverrviglen [tværr`vigg’l.n.] Fjell Tverrflena [tværr`fle:na] Sidebekk til (1486 moh.) i Viglen i Røros kommune, Flena (s.d.) i Røros og Os kommuner. nordvest for Storviglen. Til navnet, se Til navnet, se Tverråa og Flena. Tverrfjellet og Viglen.

Tverrgjelet Se gjel. Tverrvola [tværr`vo:la] Fjell øst for Lonåsen og Lona i Tynset kommune, Tverrgjelskampen [tværr`jelskampen] 949 moh. Navnet refererer kanskje til Fjellknaus vest for Haldogsøyen i Nordre Tverråa (1, s.d.), som renner på øst- og Atndalen, Folldal kommune, 1019 moh., sørsiden av fjellet. Fjellet har en litt nord for Perskampen. Navnet kommer annen retning enn bl.a. Svartberget i av Tverrgjelet innenfor knausen, ei trang nordvest, så dette kan òg være grunnen fjellkløft som går på tvers av stigningen til navnet. Til sisteleddet, se vol. opp mot fjellet vestenfor (se gjel). Til sisteleddet, se kamp. Tverrøa [tværr`rø:a] Elv vest for Orvos i Røros kommune. Renner ut i Røa (3), Tverrhøgda [tværr`høgda] (Tverrhøa) s.d. Til førsteleddet, se Tverråa. (1) Høyde (888 moh.) sørvest for Tufsingdalen i Os kommune, nord Tverrøtjønna [tværr`ø:kjønna] Tjern for Kvennlia. (2, Tverrhøa) Fjell (1115 nordvest for Orvos i Røros kommune, moh.) vest for Hodalen og Telsjøen i mot grensen til Os og Holtålen. Tverrøa Tolga kommune. Også navn på høyde i (s.d.) renner herfra. Ringebu og Holtålen (Tverrhøgdan). Til navnet, se Tverrfjellet og hø. Tverråa [tværr`å:a / tvæ:r`-] (1) Bekk, mindre elv i Tynset kommune, med Tverrlihøe [tværr`li:hø:e] Fjell nordøst utløp i Tunna (s.d.) sørøst for Lonåsen. for Dalholen (vest for Smørbollen) i Også gardsnavn. Slektsnavnet skrives Folldal kommune, 1137 moh. Det heter Tveråen (dat.). (2) Bekk, mindre elv i Tverrlie nedenfor fjellet, mot sørvest. Se Tylldalen, Tynset kommune, med utløp i ellers flg. art. Tysla (s.d.). (3) Bekk, mindre elv i Alvdal kommune, med utløp i Tegninga (s.d.). Tverrlivola [tværr`li:vo:la] (1) Fjell Navnet (‘elva som går på tvers’) viser (976 moh.) nordøst for Brekken i Røros til at bekken (elva) renner i om lag 90 kommune (vest for Njuanabaertie). (2) graders vinkel på vassdraget den løper ut Fjell (1108 moh.) nord for Haustdalen i. Tverråa er elvenavn også i Oppdal og i Alvdal kommune, nær grensen til Ringebu; i Holtålen gardsnavn. Jfr. å.

442 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL T Tverråfjellet [tværr`åfjelle] Fjell (1334 kommune, nordvest for Femundshytta moh.) sør for Øykjekletten i Alvdal (Buhøgda). Her er det mange andre kommune, mot grensen til Rendalen. tjern, men disse skiller seg ut som Også navn på fjell i Holtålen. Til navnet, noenlunde jevnstore (den lengst mot se Tverråa (3). vest er likevel klart størst). De ligger tett ved hverandre. (3, Tvillingtjønnan) Tjern Tverråtjønna [tværr`åkjønna / tvæ:r`-] vest for Tufsingdalen i Os kommune (1) Tjern i Røros kommune, Ridalen (sør i Litjnørdalen, nord for Stentjønna). (ved nordvestre enden av Rien). Det er Dette er egl. ett tjern med et langt nes merkelig at det heter Tverråtjønna her, som nesten deler tjernet i to forholdsvis da Tverråa ikke er registrert på kartet. like deler. Samme navn på tjern i Tydal Navnet er trolig blandet sammen med (Tvillingtjønna) og Sel (Tvillingtjønnin). Kjerråtjønna (s.d.). (2) Tjern i Tynset Sml. Tritjønnan. kommune, øst for Lonåsen og Lona (Skarvdalen, på østsiden av Tverrvola). Tvillingvarden [tvill`ingva:’r.n.] Varde, Også navn på tjern i Sør-Fron, steinrøys øst for Unset i Rendalen Holtålen (Tverråtjønnan) og Ringebu kommune, like ved fjellvegen til (Tverråtjønnet). Til navnet, se Tverråa. Sølendalen (mellom Smikkjølbua og Hovardshøgda). Varden er reist til Tveråen Se Tverråa (1). minne om to tvillinger som døde like etter fødselen her vinteren 1883-1884. Tvibotntjønna [tvi:`bòtt’nkjønna] Tjern Sørsamen Morten Hansen og kona Kaia, i Tynset kommune, nord for Tylldalen. som var høygravid, hadde gått på ski fra Det er også fire andre mindre tjern traktene ved Nordre Spekesjøen sørover (loker) like ved. Det er visstnok to som Rendalsfjella for å se etter vinterbeite til kalles Tvibotntjønna. Navnet kommer reinflokken. Undervegs røk det opp til et av at tjernet (tjernene) har to botner voldsomt uvær, og de rakk ikke tilbake (bunner), dvs. at den første består av til gammen før det ble mørkt. Kaia fødte gjørme og planter, som en lett tråkker tvillingene i ei hule i en snøskavl, men gjennom. Ifølge et sagn skal en svenske begge døde. “Fjellet tok att bånan sine,” ha gått gjennom isen her (Venås 1987, skal mora ha sagt. Jfr. Østigaard 2006, 525). 56.

Tvillingtjønna [tvill`ingkjønna] Tvilokfloen [tvi:`lo:kflo:’n] Myr, floe (Tvillingtjønnan) (1) Tjern i Engerdal (s.d.) nord for Sølendet ved Aursunden kommune, øst for Hylleråsen (Rømarka). i Røros kommune (nordøst for Tjernet ligger som en tvilling ved siden Skremtjønna). Det ligger to mindre og av et annet, som er uten navn. Begge ett litt større tjern her. Navnet (tvilok: ‘to tjernene har omtrent samme størrelse loker’, se lok) kan sikte til de to minste og form, men Tvillingtjønna er størst. lengst nord på myra. (2, Tvillingtjønnan) To tjern i Engerdal

443 JON OLAV RYEN T Tydal [ty:´da:l] Kommune og dalføre kanskje der prestegarden nå ligger. Til i Sør-Trøndelag fylke, nord for Røros. sisteleddet, se set. Navnet kommer av elva Tya (sideelv til Nea), med usikker betydning (‘den som Tynsetbekken Se Tynsethøgda. sveller opp’?). Se NE, 339; NSL, 467. Tynsetdalen [tynn`se:tda:’l.n. / Tylldalen [tyll´dä:’l.n.] Bygd i Tynset tønn`-] (1) Dal sørøst for Glåmos (øst kommune, vest for Brydalen. Navnet for Vintervollen) i Røros kommune. (2) kommer av elva Tysla (s.d.), som renner Dalsøkk ved Urset i Tolga kommune, sør gjennom dalen. for sentrum. Navnet kommer av at vegen til Tynset gikk her. Tylldalslokan [tyll`dä:l.s.lo:kän] Tjern sørvest for Gloføklia i Engerdal Tynsethøgda [tynn`se:thøgda] Fjell på kommune, nordvest for Langsjøåsen. grensen mellom Os og Tolga kommuner, Navnet kommer trolig av at tylldøler mellom Tufsingdalen og Kåsa (1304 hadde fiskerett her (jfr. neste art.). Til moh.). Sørøst for fjellet renner sisteleddet, se lok. Tynsetbekken ut i Litjnøra i Os. Mot vest renner en bekk med samme navnet Tylldalsvika [tyll`dä:l.s.vi:ka] Vik nord ut i Hallaråa i Tolga. Fjellnavnet skal for Buvika i Femunden i Engerdal visstnok komme av at folk fra Tynset fór kommune. Navnet henger trolig sammen over fjellet her på vei til Femunden på med at folk fra Tylldalen har fisket her. fiske (Eggen 1968 B, 505). Til sisteleddet, Ifølge et sagn skal en fredløs tylldøl på se hø (2). flukt ha krysset elva Kora (Tufsinga) lenger nordøst, og oppdaget at elva Tysktjønna [tysjk`kjønna] Tjern i Røros var så stinn av fisk at han nesten gikk kommune, nord for Botnet (Hagavika) tørrskodd over. Han skal da ha våget i Aursunden. Tjernet kalles også seg tilbake til Tylldalen for å berette om Litltjønna. Den direkte bakgrunnen for fiskemengdene. Folket tok sjansen på å navnet er ukjent, men Kobberverket tro på ham selv om han var forbryter. hadde periodevis stort behov for tysk Det viste seg å stemme at elva var rik gruveekspertise. Tysk bosetting har på fisk. Fisket fikk navnet Korfiskjet for øvrig påvirket rørosdialekten, bl.a. (Kor-fisket). Selve Tylldalsvika ligger i uttalen av navnet på dette tjernet imidlertid et stykke sørvest for utløpet (sj-lyden tilsvarer tysk sch). Jfr. også av Kora. Jfr. Østigaard 2006, 4-5. Tyskvollen og Tyskmyra, begge Røros.

Tynset [tynn`sæ:t] (Tynnset) Kommune Tysla [tyll*´a (Tylldalen) / tøll*´a og tettsted i Nord-Østerdal, Hedmark (Rendalen)] Elv i Tynset og Rendalen fylke. Førsteleddet i navnet kommer kommuner. Renner gjennom Tylldalen fra elvenavnet Tunna (s.d.). Tunnusetr og løper sammen med Unsetåa (s.d.) ved var opprinnelig navnet på en gard, Elvål; danner deretter elva Rena (s.d.).

444 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL T Navnet kan ifølge S. Bugge (NE, 339- for Kivoset ved Hanestad i Rendalen 340) henge sammen med gammelnorsk kommune. Navnet er sammensatt av þísl (‘vognarm’, ‘vognstang’; NO, 655) og tuv (‘topp’, ‘tuve’) og den svært gamle sikte til det forholdsvis rette elveløpet. endelsen vin (‘naturlig eng’, ‘beite’), tilsv. Rimeligere synes forslaget til O. Rygh Tuveng. Også gardsnavn i Oppdal (Ner (Rygh 1900, 393), som setter elvenavnet og Øver Tyve). Sml. Rygh 1901, 189; til det lydmalende þýss (‘larm’, ‘bråk’; Streitlien 1978, 94. NO, 669). Dette ordet er mer brukt enn þísl, som bare er kjent fra poetiske Tyvoll [ty:´våll] (Tyvollen) (1) Garder tekster. Navnet kan imidlertid òg henge i Galåa i Røros kommune. (2, Tyvollen) sammen med tuss (‘troll’) el. tusle Gard nord for Ruglsjøen i Røros (‘rasle’). Tolkningene er usikre. kommune. Også slektsnavn (Tyvold). Førsteleddet er utolket (sammenheng Tytinghovda [ty:t`inghåvda] Ås med elvenavnet Tya? Jfr. Tydal). (956 moh.) nord for Dalholen og Sisteleddet er det svært vanlige voll, s.d. Furuhovdan i Folldal kommune, ved vegen til Einunndalen. Nå også navn på tæl [tæ:l] n/m Slak, vegetasjonsløs hyttefelt på vestsiden av åsen. Navnet er skråning i fjellet, naken fjellrygg (kanskje sammensatt av tyting, dial. for ‘tyttebær’ sammenheng med gammelnorsk þeli, (Vaccinium vitis-idaea) og hovde (s.d.). ‘tele’ el. þel, ‘grunn’, ‘botn’). Jfr. bl.a. Tælet Jfr. Tytinghaugen i Holtålen (nordvest (Os, Tynset, Folldal), Tælpiggen (s.d., for Hessdalskjølen) og Tydal (sør for Folldal), kanskje også Bottølen (s.d., Stuggudalen). Engerdal). Se også Talet og Tålet.

Tytlingneset [ty:t`lingne:se] Nes (s.d.), Tælpiggen [tæ:l´piggen] Spiss, mindre odde i Engeren nord for Hylleråsen fjelltopp sør for Fatfjellet i Folldal i Engerdal kommune (like nord for kommune, 1152 moh. Til navnet, se Langtallneset). Tytling (sic) er et tæl og pigg. Toppen kalles også Bostin gammelt ord i målføret her for ‘tyttebær’ el. Bosten lokalt (av dial. boste, ‘kost’, (se forrige art.), selv om de fleste nå sier ‘børste’?). tyting el. tyttber. Ordet tytling er kanskje oppstått med tanke på tyttebærlyngen, Tøftan [tøft`än] Gard sør for Dalholen men så blitt overført til selve bæret. i Folldal kommune, vest for Folla (nord for Bekken). Navnet kommer av Tyve [ty:v`e] (1) Gammelt navn på ‘tuft’, ‘tomt’. Nord for Tøftbekken ligger grassletter flere steder ved Tunnas utløp Gammel-Tøftan og Tøfthaugen. Tøftan i Glåma i Tynset kommune (vest og er også gardsnavn i Oppdal. Jfr. Tøfte i sørvest for Neby). Tyve var trolig navnet Nord-Fron. på den aller eldste garden i Tynset, kanskje etablert så tidlig som rundt Kr.f. Tøllefsvollen [tøll`øfsvåll’n] Seter (voll, (2, med Ytre Tyve) Slette øst og nordøst s.d.) i Vingelen i Tolga kommune, sørøst

445 JON OLAV RYEN T for Langsæteråsen (vest for Lona og i Røros (Tørresvollen, Tørresvollsetra). Gardsvollen). Til navnet, se neste art. Navnet kommer av mannsnavnet Torgils (Torgeir), i målføret Tørres. Både Tørres Tølløvstrøan [tøll`øfstrø:än] Setervoll og Tørresvold (-voll) er slektsnavn (Veka ved nordvestsiden av Narsjøen i Os 2000, 446). Til sisteleddet, se voll. kommune. Navnet er sammensatt av mannsnavnet Tølløv (Torleif) og trø Tørrtjønnan Se Turrtjønnan. (s.d.). Stedet tilhører garden Nyvollen på den andre siden av sjøen. Tørråstjønna [tø:r`å:skjønna] Tjern i Rendalen kommune, vest for Snerta i Tømmerranden [tømm`erand’n / Engerdal. Tjernet ligger i et myrområde timb’rand´in] Jordrygg (ikke angitt på nord for Tørråsen (Tørråsene, 849 moh.). kartet) i Lonadalen (øst for Skansan), Navnet forteller om skrint og tørt nordvest for sentrum i Folldal jordsmonn. kommune. Stedet ligger utenfor leia for tømmerkjøring og -drift. Navnet, Tålet [tæ:l´e] Ås, fjellrygg nordøst for som er i ferd med å bli glemt, kan Brydalen i Tynset kommune, sør for kanskje komme av kjøring av tømmer Kvitkuven (ca. 935 moh.). Navnet er dss. til setrene i Kakelldalen, og at stedet ble tæl (s.d.), ‘naken fjellrygg’. brukt til lunning av slikt tømmer (til byggemateriale). Til sisteleddet, se rande. Tålormslåråket [tålårm´s.l.årå:ke] Sti sør for Sæterberget i Haverdalen Tønnesbekktjønna i Dovre kommune. Første delen av [tønn´esbekk’kjønna] Tjern i Rendalen navnet er plantenavnet tålårm (lushatt kommune, mellom Steinfjellet og Nupen. el. tyrihjelm, Aconitum lycoctonum Navnet kommer av Tønnesbekken, som ssp. septentrionale). Denne planten renner nordover herfra til Veslmistra. er brukt i folkemedisinen, bl.a. som Tønnes kommer trolig av gammelnorsk smertestillende middel og mot lus. De to þyrnir, ‘torn(ebusk)’, ‘klunger’ (NO, 669; siste leddene er slå (‘avsats i fjellside’) og Venås 1987, 527). råk (‘sti’, ‘tråkk’). Se ellers slå.

Tørresvangen [tørr´esvangen] Tåmmåsvollen [tåmm´åsvåll’n] (1, (Tørrisvangen) Gardsbruk i Kvikne i også kalt Lunheimvollen) Seter nordøst Tynset kommune, nord for Stubsjøen for Milskiftet i Tolga kommune (ved (på østsiden av riksvegen). Til navnet, se Pålsvollen). (2) Seter på vestsiden av Tørresvollen. Sisteleddet er vang, s.d. Nedre Tallsjøen i Tolga kommune (Sjøvollan). (3) Seter i Seljeåsen i Os Tørresvollen [tørr´esvåll’n] Navn kommune, sørøst for Langen. Førsteleddet på gardsbruk flere steder i Røros kommer av mannsnavnet Tomas (som kommune, bl.a. ved Aursunden (vest gardsnavnet Thomasgårdpå Tolga). Til for Sakrisvollen). Også navn på seter sisteleddet, se voll. Sml. Tomasvollen.

446 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL U Tåtaftbekken [tå:´taftbækken] Bekk i Uksbekken Se Oksbekken. Dovre og Folldal kommuner. Renner fra Pilegrimstjønne og ut i Folla (s.d.) vest Ula [u:l`a] (Store Ula og Vesleula) Elv for Rydningsøyen i Folldal, ved grensen i Sel kommune. Store Ula renner fra til Dovre. Til navnet, se neste art. Rondvatnet og ut i Lågen ved Selsverket, mens Vesleula renner ned i Store Ula Tåtafttjønne [tå:´taftkjønne] Tjern vest vest for Mysusæter. Navnet kommer vel for Rydningsøyen i Folldal kommune, helst av subst. ur (‘steinur’). En annen nær grensen til Dovre (på sørsiden av mulighet er å knytte elvenavnet til v. ule Folla). Offisiell skrivemåte er Tåtefttjønne, (‘hyle’, ‘tute’), dvs. et lydmalende ord. men Bjørg Lien (f. 1920), som vokste Både subst. og v. uttales med tjukk l. opp på Øyasætre like i nærheten, sier Tåtafttjønne, som må anses som korrekt Ulset Se Ølset. form. Navnet kommer trolig av v. tappe, ‘tømme’, ‘la renne’, slik at det betyr ‘tjernet Ultjønne [u:l`kjønne] (Ultjønna) Tjern som er tappet ned, drenert’ (tjernet er i Nordre Atndalen, Folldal kommune, ikke tørt, men mangler inn- og utløp). nær grensen til Stor-Elvdal (sørøst for Bekken som renner forbi tjernet, heter Tostintjønne). Tjernet ligger på det store Tåtaftbekken(feilskrevet Tåteftbekkenpå myrområdet nord for Atnsjøen. Navnet kart). Det kan hende at det er bekken viser til ur (‘steinur’) oppe i den bratte lia som har gitt navn til tjernet, og ikke like øst for tjernet. omvendt. Se også Pilegrimstjønne. Ulvdalen [ulv`da:’l.n.] (1) Dal, Uglåa [ugg`’lå:a] (Nordre og Søre) langstrakt søkk nordøst for Krokhaug Sideelv til Unsetåa (s.d.) i Rendalen i Folldal kommune, sør for Storhovde. kommune, nord og øst for Unset. Navnet (2) Fjelldal nordøst for Markbulia i er en sammensentning av fuglenavnet Folldal kommune, øst for Snøfonnhøa. I ugle og å (s.d.). Jfr. også Uglålia og disse traktene har det ifølge navnet vært Uglåbørtet i hhv. nedre og øvre del av mye ulv. Det kan også gå tilbake på en elveløpet. særskilt hendelse med rovdyret. Se også Gråbeinhøa, Gråbendalen m.fl. Uksan [uks`än] Fjellvidde, slette i Rondane (nasjonalpark), Ringebu Ulvfloen [ulv`flo:’n] Myr sørøst for kommune, sør for Nørdre Bølhøgda. Narbuvoll i Os kommune, mellom Navnet er flert. av dial. ukse (okse, storfe). Engådalshøgda og Tynsethøgda. Til Ettersom dette ikke er navn på fjell, men navnet, se Ulvdalen og floe. på fjellvidde, er det antakelig ikke noe jamføringsnavn. Navnet kan gå tilbake en Ulvmoen [ulv`mo:’n] Myrområde øst særskilt hendelse med okse(r), el. at okser for Ulvvatnet (s.d.) i Kvikne, Tynset har holdt til i området. Jfr. også Fremre kommune. og Indre Uksbekken øst for Uksan.

447 JON OLAV RYEN U Ulvmyre [ulv`my:re] Myr i Nordre Ulvåa [ulv`å:a] Bekk, mindre elv Atndalen i Folldal kommune, vest i Engerdal kommune, med utløp for Myrbekkens utløp i Grimsa (ved i Femundselva (s.d.) nord for Holmtjønne). Til førsteleddet, se Femundsundet. Navnet er sammensatt Ulvdalen. av dyrenavnet ulv og å (s.d.). Kanskje har mye ulv ferdes her tidligere. Men Ulvplassen [ulv`plass’n] Tidligere det kan òg tenkes at det er fuglen hubro gardsbruk på Plassen i Alvdal kommune (også kalt bergulv) som ligger til grunn (ved Folla, sørøst for Gjelten bru). for navnet her. Ulvåberget sør for elva er Navnet skal komme av at garden lå ved kjent som tilholdssted for hubro. Ulvåa en gammel trekkvei for ulv over elva. Se er også elvenavn i Åmot og Trysil. ellers Ulvdalen. Ulvåberget [ulv`å:bærje] Fjell (997 Ulvrøstfloen[u lv`røstflo:’n] Myrområde moh.) sørøst for Ulvåas (s.d.) utløp i øst for Tufsingdalen i Os kommune Femundselva, Engerdal kommune. Til (mot Jonasvollen). Det ligger flere tjern sisteleddet, se berg. på myra. Navnet kommer av ei seter tilhørende Jonasvollen, Ulvrøsta, ved Ulvågrenda [ulv`å:grenna] Grend i skogbandet litt lenger nord. Dette navnet Engerdal kommune, ved Ulvåas (s.d.) er igjen sammensatt av dyrenavnet ulv og samløp med Femundselva. Tidligere røst (‘skogholt’). Jfr. Ulvdalen; røst; floe. kalt Gjermundgrenda ved Ulvåa, etter tre ved navn Gjermund som startet som Ulvtjønnan [ulv`kjønnän] Tjern øst for bureisere her rundt 1915. Også benevnt Tylldalen i Tynset kommune (nord for (med et nyere navn) Sølenstua. Elva Rivåsen). Til førsteleddet, se Ulvdalen. Sølna renner ut i Femundselva 2-3 km lenger nord. Ulvvatnet [ulv`vatne / ôl`-] (Ølvatnet) Innsjø i Tynset og Rennebu kommuner, Ulvåsen [ulv`å:s’n] (1) Ås (795 moh.) på grensen mellom Kvikne og Innset, øst i Vingelen i Tolga kommune, sørvest for Orkla. Ut fra den offisielle skrivemåten for Gjeldalen. Navnet vitner om at åsen ser det ut til at førsteleddet er dyrenavnet ligger i trakter der rovdyret ulv har ferdes, ulv, hvis det da ikke er mannsnavnet Ulf kanskje knyttet til en særskilt hendelse. som ligger til grunn. Men navnet kan òg komme av øl (‘varmedis’, ‘varme’), for Ummundsvollen [umm`unsvåll’n] Seter skrivemåten til garden nede i bygda vest i Klettdalen (nord for Spekedalen) i for vatnet har vært både Ulvvassbekken Tolga kommune, øst for Heljesvollen. Ny og (nå offisielt) Ølvassbekken. Den lokale seter er bygd i setergrenda Skardet nord uttalen av øl på Innset i betydningen for Nedre Tallsjøen i samme kommune. ‘varme’ [ô:l] høver godt med dette siste Navnet er etter første bruker, Amund forslaget (se Venås 1987, 529-530). (Ummund) Nilsen på 1600-tallet (Nesset 2009, 56.195). Til sisteleddet, se voll.

448 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL U Underjordshaugen [ond`ejo:r.s.hæugen] med tiden blitt forkortet fra et Også kalt Vondjordshaugen. Haug ved opprinnelig elvenavn Unna (kanskje fra Døllisætran (øst for Fundin) i Folldal gammelnorsk unnr, ‘båre’, ‘bølge’). Jfr. kommune. Haugen ligger ovenfor Unnr, datter til havguden Ægir i norrøn setrene og vegen, 150 m nordøst for den mytologi (òg et av Odins mange navn). østligste setra. Her er gjort gravfunn fra Det er mindre trolig at det moderne merovingertiden (ca. 550 - 800 e.Kr.). kvinnenavnet Unn ligger til grunn for Kanskje har minnet om gravhaugen elvenavnet. Til andreleddet, se set; til senere i folketradisjonen blitt til et sagn sisteleddet, å. Jfr. Nystu 1974, 128; NO, om underjordiske. Det skal ha spøkt her, 683. Se også Einunna. fortelles det (Streitlien 1943, 17). Se også Bøljarhaugen, Skrømtbakken. Uppebekken [upp`ebækken] Bekk i Folldal kommune, med utløp i Folla Undliåstjønna [unn`li:å:skjønna] Tjern (s.d.) ved Dalholen. Bekken renner forbi sør for Nordre Hanksjøen i Dalsbygda, Uppehovda (s.d.). Os kommune. Navnet kommer av Undliåsen (926 moh.) nordøst for Uppehovda [upp`ehåvda] Kolle, tjernet. Undli betyr ‘under lia’, ‘nedenfor hovde (s.d.) nord for Dalholen i Folldal lia’. kommune, 886 moh. Kollen ligger like ovenfor garden Uppheim (‘Oppheim’), Unna Se Einunna og Unsetåa. også kalt Deruppe, og har vel navn etter denne. Unnsetbrenna [on`setbrenna] Grend i Rendalen kommune, nord for Unset ur (urd) Se ole. (s.d.). Sisteleddet brenne (s.d.) vitner om skogbrann i området, jfr. Brennkampen Urda [u:l`a] (1) Fjell sørvest for Stai i øst for grenda. Den offisielle Kvikne, Tynset kommune, 1093 moh. skrivemåten, Unnsetbrenna, er merkelig (2) Seter sørvest for Søndre Hanksjøen og inkonsekvent, ettersom både elva i Dalsbygda, Os kommune. Vest for (Unsetåa) og nabogrenda (Unset) skrives setra ligger Urdtangen (940 moh.). med én n. Navnebetydningen er som i ole (s.d.), dvs. ‘ur’, ‘steinur’. Unset [on`set] Grend i Rendalen kommune, nord for Elvål. Også gards- Urdlia [u:l`li:a] Bratt, steinet li i Alvdal og slektsnavn (Undset, Undseth). Til kommune, sørvest for Bellingmo. Til førsteleddet, se Unsetåa. Se ellers set. førsteleddet, se Urda. Jfr. Urdlimoen (gard), Urdlikjølen (seter) og Urdlivola Unsetåa [on`setå:a] Elv i Rendalen (937 moh.). Gards- og slektsnavnet kommune. Renner sammen med Urstrømmen ved Barkald har samme Tysla (s.d.) og danner elva Rena (s.d.) førsteledd (skrives både Ur- og Urd-). ved Elvål. Førsteleddet er antakelig

449 JON OLAV RYEN V Urdliklauva [u:l`liklô:va] Kløft, skar i Utistu (Utistuggu; se Ustu). I forhold til Alvdal kommune, nordvest for Barkald. de andre gardene ligger denne garden Til navnet, se Urdlia. Sisteleddet er klauv, lengst ute på elvebakken mot Glåma. ‘kløft’ (jamføring med klauv på klauvdyr, Sml. Borsa, Søsa. f.eks. ku). Ustu [u:s´stu / us´stu] (Utstu) Urdskardbrottet [u:l`ska:lbrôtte] Gardsnavn flere steder (bl.a. i Dalsbygda Fjellkant, steinur sørøst for Urdskardet i Os kommune, sørøst for Johaugen). (s.d.) i Alvdal kommune, ca. 800 moh. Navnet er en sammentrekning av Utistu Til sisteleddet, se braut. (Utistuggu), dvs. ‘den ytre (nedre) garden’. Sml. Utby. Urdskardet [u:l`ska:le] Fjellkløft nordvest for Bellingmo i Alvdal Ustuloken [u:s`stulo:ken / us`-] kommune, vest for Blåvola. Til (Utstuloken) (1) Mindre tjern i Os førsteleddet, se Urda. Sisteleddet er kommune, like nord for Utstutjønna skard, s.d. (s.d.). (2) Mindre tjern nord for Vingelen i Tolga kommune (Smådalan, mot Urdskardtjønna [u:l`ska:lkjønna] Tjern i Bratthøa). Ytre Rød (Utstu) i Vingelen Alvdal kommune, vest for Blåvola. Tjernet hadde utmarkslått her. (3) Mindre tjern ligger like vest for Urdskardet (s.d.) og øst for Sætersjøen i Os kommune, ved nord for Urdskardkampen (1056 moh.). I Ustuvollen, som har gitt tjernet navn. selve Urdskardet er det også et tjern, men Til første del av navnet, se Ustu. Til dette ser ikke ut til å være navnsatt. sisteleddet, se lok.

Urdtangen [u:l`tangen] Fjell, ås sørvest Ustutjønna [u:s`stukjønna] Tjern for Søndre Hanksjøen i Dalsbygda, Os sørvest for sentrum i Os kommune, kommune, 940 moh. Til førsteleddet, se sørøst for Løneset. Garden Ustu (s.d.) Urda. Sisteleddet er tange, s.d. hadde setervoll her (Ustuvollen).

Urset [u:r.`s.et] Garder i Tolga Utby [u:t`by: / ybb`y:] (Ybby) kommune, sør for sentrum (på vestsiden Grendelag nord for Tynset kirke i Tynset av Glåma). Navnet kommer av Ølset kommune. Navnet betyr ‘den ytre (s.d.) på Kvikne. Til sisteleddet, se set. (nedre) garden’ (av norrønt býr). Også Også brukt som slektsnavn (Urset, etternavn. Jfr. Neby, Østby; Ustu. Urseth). vad [va:] n Vadested i bekk el. elv, Ursten Se Sørsten. grunt sted der en kan vade over. Jfr. f.eks. Gruvvadet (Tynset), Borkhusvadet Usa [u:s´a] (Usen) Gard i Alvdal (Folldal). kommune (Brandvålen), også kalt Brandvold nedre. Navnet kommer av

450 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL V Vadkroken [va:`kro:ken] Tjern sørøst også komme av varde. Men heller ikke for sentrum i Folldal kommune, øst for dette stemmer særlig godt med terrenget. brua over Folla. Tjernet henger nesten I nærheten av Vala (på norsk side) er det i hop med Folla, og danner en vinkel ingen fjell med varde i navnet. Elvenavnet el. krok med denne. Til førsteleddet, se uttales dessuten ikke med tjukk l. Den vad. første tolkningen er kanskje best.

Vakkerfjellet [vakk`erfjelle] Fjell Valdalen [vall`d.a:’l.n.] Gard og i Rendalen kommune, øst for turisthytte i Engerdal kommune, øst Finnstadsjøen, 1257 moh. Førsteleddet for Elgådalen. Slektsnavnet herfra vakker kan henspille på selve fjellet el. på skrives både Waldal og Valdal. Merk landskapet omkring. at uttaleformen hverken har tjukk eller palatal l. Til navnet, se Vala. Vakkerlifjellet [vakk`er.l.i:fjelle] Fjell nordøst for Stor-Innsjøen i Kvikne, Valhåen [va:l`hå:’n] Hå (s.d.), tjern ved Tynset kommune, 953 moh. Det heter svenskegrensen i Engerdal kommune, Vakkerlia sørvest for fjellet. Se ellers nordøst for Gutulia. Elva Vala (s.d.) renner forrige art. gjennom håen. Merk at uttaleformen hverken har tjukk eller palatal l. Vakkerlitjønna [vakk`er.l.i:kjønna] Tjern nord for Haustdalen i Alvdal Valleråa [väll`rå:a] Elv i Alvdal kommune, mellom Volengvola og kommune, med utløp i Glåma (s.d.) vest Grønvola. Tjernet er ikke navnsatt på for Kveberg. Navnet kommer ifølge K. kartet, men det er inntegnet fem små Venås av voll (Venås 1987, 532). Dette tjern i et myrområde kalt Vakkerlia. kan da sikte til ‘grasslette’ el. ‘eng’ i Navnet på tjernet er notert hos Venås allmen betydning, hvis det ikke er snakk 1987, 532. om setervoll. Sisteleddet er å (s.d.). Jfr. Valleråkjølen og Valleråtjønna i samme Vala [va:l`a] Elv ved svenskegrensen i området. Valleråmoen (Valråmoen, Engerdal kommune. Renner gjennom Walråmoen) er tilsv. gards- og Valhåen og Valsjøen og videre inn i Sverige, slektsnavn. hvor den renner ut i Dalälven. Navnet er ikke sikkert tolket. 1. Elvenavnet kan henge Valleråtjønna [väll`rå:kjønna] Tjern i sammen med val (fra gammelnorsk vaðill) Alvdal kommune, nordvest for Blåvola. med betydningen ‘vadested’, ‘grunn vik’, Elva Valleråa (s.d.) renner herfra forbi ‘sund’ e.l. 2. Navnet kunne tenkes å komme garden Valleråmoen og ut i Glåma. av gammelnorsk vǫlr (‘rund kjepp’), noe som i så fall sikter til rettlinjet elveløp. Dette Valsettjønna [va:l.`s.etkjønna] (1) Tjern passer ikke godt på denne elva, selv om i Røros kommune, sørøst for Vika ved den renner i ganske rett linje et stykke nord Aursunden (sørvest for Klasberget). (2) for Baklitjønna. 3. Navnet kunne kanskje Tjern i Røros kommune, nordøst for

451 JON OLAV RYEN V Hitterdalen (nord for Langen). Tjernene Vamåsen [vamm`å:s’n] (1) Ås vest for har fått navnet fra Valset-gardene øst Søndre Rensjøen i Rendalen kommune, for (2), ved Botnet sørvest for Brekken. nordvest for Vamfjellet, 858 moh. (2) Valset var tidligere egen skolekrets. Naturreservat i Rendalen kommune, Navnet Valset kommer antakelig av opprettet i 2005. Omfatter selve Vamåsen ‘varde’ + set (s.d.). Førsteleddet kan også (se ovenfor) med bl.a. myrområder mot komme av norrønt vaðill, ‘vadested’, nord og øst. Eldre, fuktig naturskog av ‘grunt sund’. Gardsnavnet kommer gran, samt gammel furuskog. Enkelte kanskje annetsteds fra (Kvikne 1957, fuktighetskrevende arter i bekkekløfter. 384; jfr. NSL, 478). Til førsteleddet i navnet, se Vamma.

Valsjøen [va:l`sjø:’n (Engerdal) / va:`- vang [vang] m (1) Setervoll, inngjerdet (Rendalen)] (med Søndre, Nordre) (1) grasmark ved seterhus; òg om setervoll Innsjø i Engerdal kommune, nordøst for inkl. seterhus. (2) Grasvoll, grasslette, Gutulia. (2, Søndre og Nordre Valsjøen) åpen plass (av gammelnorsk vangr). Innsjø i Rendalen kommune, nordøst Vanlig seternavn bl.a. i Alvdal og for Andrå (nordvest for Veksen). Nordre Tynset, f.eks. Steivangan (Alvdal), Valsjøen er betydelig mindre, som et Rundvangen, Milskiftvangen, tjern. Til navnet, se Vala. Didriksvangen (Tynset), Klettvangen (Alvdal, Folldal), Telvangen, Ryvangen, Vamfjellet [vamm`fjelle] Fjell sørvest for Eidevangen (Tolga), Vangsvollen (Os, Søndre Rensjøen i Rendalen kommune, Tolga). Også (i) gardsnavn el. slektsnavn: 1055 moh. Til navnet, se Vamma. Klettvangan/Kletvang (Tynset), Vangen (bl.a. Tynset), Østvangen/Østvang, Vamma [vamm`a] (Vamåa) Bekk i Nordvang (bl.a. Tolga, Os), Kvilvangen/ Rendalen kommune, med utløp i Flena Kvilvang, Vangskåsa/Vangskåsen (Os), (s.d.) sørøst for Åkrestrømmen og Øyvang (Folldal) m.fl. Vanlig i navn på Flenøya. Stedsnavn på vam- el. vom- forsamlingshus og nyere bruk (Follvang, kommer antakelig av vom, ‘magesekk’, Fjellvang, Solvang). Jfr. NSL, 479; og betegner ofte rundaktige tjern el. Caprona 2013, 234. Se også sæter, voll. landskapsformer. Øst og sør for Vamma finner vi Vamfjellet og Vamtjønna (s.d.). Vangdalen [vang`dä:’l.n.] Dal Det er trolig fjellet el. tjernet som her har (bekkedal) på vestsiden av Tylldalen i gitt navn til de andre navnene på vam- i Tynset kommune (sør for Nonsvola). området (Vamtjønnbekken, Vammyra, Også kalt Vangbekkdalen. Vangbekken Vamsætra m.fl.). Se også Vamåsen. renner her. Til førsteleddet, se vang.

Vamtjønna [vamm`kjønna] Tjern i Vanghøa [vang`hø:a] Fjell vest for Rendalen kommune, sørvest for Søndre Stikkelen i Hodalen, Tolga kommune, Rensjøen. Til navnet, se Vamma. 1150 moh. Førsteleddet vang kan sikte til seter el. setervang, selv om det heter voll

452 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL V om ‘seter’ i målføret her. De nærmeste Vangtjønna [vang`kjønna] Tjern i setrene heter Nyvollen og Utistuvollen Tynset kommune, ved Lomsjøen nord (nede ved Stikkelen). Navnet kan òg for Savalen. Navnet kommer av at det er sikte til ‘grasvoll’ e.l. i sin alminnelighet. setervanger like ved tjernet (Livangan). Se ellers vang og hø. Se Venås 1987, 534.

Vangrøfta [vang`grøfta] (1) Elv i Varden [va:`’r.n.] (Vardberget) Dalsbygda, Os kommune, med utløp Bergtopp, knaus (1211 moh.) i i Glåma (s.d.) vest for Os sentrum. Folldal kommune (høyeste punkt (2) Grend i Dalsbygda, Os kommune. på Einunnfjellet, s.d.). Til navnet, se Førsteleddet er antakelig vang (s.d.), Vardfjellet. og viser til bruket Vangen (Nordvang, Nordvangen). Sisteleddet i navnet er Vardfjellet [va:l`fjelle] (1) Fjell nord for vanskeligere å tolke. Noen har gjettet på Dølbekksætran i Alvdal kommune, 1098 rift (‘revne’; òg om ‘vegstykke’), men det moh. (2) Fjell nordøst for Ulvågrenda i er mer rimelig at det er ordet grøft (jfr. Engerdal kommune (sør for Bjertkjølen), gammelnorsk grǫptr, ‘graving’, ‘grop’) 958 moh. Sml. Gløtvola. Samme navn som ligger til grunn (dvs. Vang-grøfta). også i Nord-Fron, Dovre og Stor-Elvdal. Elvenavnet vil i så fall bety ‘grøfta (med Varde (‘merke på fjelltopp’) i fjellnavn vann) som går forbi Vangen’. Jfr. NSL, forteller at det er el. har vært en godt 479; Gjermundsen 1999, 19. synlig varde på fjellet, el. at selve toppen kan minne om en varde. Vangrøftdalen [vang`grøftdä:’l.n.] Seterdal langs elva Vangrøfta i Vardhammaren [va:l`hämmär.n.] Dalsbygda, Os kommune. Også Fjellknaus (ca. 550 moh.) nord for del av Vangrøftdalen - Kjurrudalen Lomnes i Rendalen kommune, vest landskapsvernområde i samme for Lomnessætra. Til førsteleddet, se kommune, opprettet i 2001. Mange Vardfjellet; til sisteleddet, håmmår. intakte setermiljøer, med utmarksbeite Det ligger flere hamrer på rekke og og slått. Til navnet, se Vangrøfta. Jfr. rad i området nord for Lomnes, jfr. Tjurudalen. Skordalshammaren og Ishammaren (s.d.).

Vangstjønna [vangs´kjønna] (1) Vardhøa [va:l`hø:a] (Vardhøe, Se Mergeltjønna (Tolga). (2) Tjern Vardhøgda, Vardehøgda) (1) Ås, fjellkam i Sømådalen, Engerdal kommune. øst for Tylldalen i Tynset kommune (ved Også navn på tjern i Sel (Vangstjønne). Kommeren), 965 moh. (2, Vardhøe) Fjell Navnet kommer av vang, s.d. Tjernene i Folldal kommune, sørvest for sentrum i Tolga og Sel ligger i setertrakter, mens (nord for Streitkampen), 1135 moh. (3, Vangstjønna i Engerdal (Sømådalen) Vardhøe) Fjell i Folldal kommune, ved ligger nede i bygda. Sletthøtangen nordøst for Dalholen, 1163 moh. (4, Vardhøe) Fjellrygg i Folldal

453 JON OLAV RYEN V kommune, ved Smørbollen øst for grensen mellom kommunene. Den Dalholen, ca. 1120 moh. (5, Vardhøgda) gamle allmannavegen gikk forbi her. Ås i Røros kommune, nord for sentrum Vardtjønnbekken renner østover og ned (Bergstaden), 798 moh. (6, Vardhøgda) Ås i Storbekken i Tynset. (2) Tjern nordøst i Røros kommune, mellom Korssjøen og for Høykuven i Alvdal kommune, sør Rambergssjøen, 962 moh. (7, Vardhøgda) for Sølna. Tjernet har antakelig navn Fjellrygg øst for Vangsgjeltvollen i etter Vardfjellet i sør. Vardtjønnbekken Tjurudalen i Dalsbygda, Os kommune, renner fra tjernet og ut i Sølna. Vest for 964 moh. (8, Vardehøgda) Fjell på tjernet ligger Vardsætra, kalt Vardan grensen mellom Tolga og Os kommuner, (Venås 1987, 535). Også navn på tjern i nordøst for Langsjøen, 1174 moh. Navnet Sør-Fron, Midtre Gauldal, Rennebu og også kjent fra Oppdal, Rennebu, Trysil Trysil. Til førsteleddet, se Vardfjellet. (Vardhøa), Dovre, Sel (Vardhøe) og Stor-Elvdal (Vardehøgda). Til navnet, se Varga [varj`a] (Vargåa) Mindre elv Vardfjelletog hø. i Engerdal kommune, med utløp i Grøvelåa (s.d.) vest for Sylen. Navnet Vardkampen [va:l`kampen] kommer helst av dyrenavnet varg, ‘ulv’ Fjellhammer vest for Feragen i Røros (jfr. NE, 291). Sml. Verjåa. kommune, 925 moh. (sørvest for Gjetsjøen). Navnet er sammensatt av Vargekletten [værj`eklætt’n] Klett (s.d.) varde (se Vardfjellet) og kamp (s.d., ‘bratt ved Langsjøen i Tolga kommune, 967 fjelltopp’). Også kalt Gjetberget (1, s.d.). moh. Førsteleddet er som i Varga (s.d.).

Vardmoan [va:l`mo:än] (1) Slette Vargholet [varj`hô:le] Skogsområde sør for elva Sølna i Alvdal kommune, sørvest for Rien i Røros kommune, vest nordøst for Vardsætra. (2) Naturreservat for Langtjønna (nord for Bjørkli). Til (1989) i Alvdal kommune. Omfatter førsteleddet, se Varga; til sisteleddet, hol de egl. Vardmoan (se ovenfor) og den II. nordvestlige delen av Finnbudalen. Verneområdet inneholder terrasser i Varglibusta [varj`li:busta] Ås (841 fire ulike høydenivåer, bevokst med moh.) nordvest for Bergstaden og Sundet lav- og lyngrik furuskog. Terrassene i Røros kommune, sør for Røa. Varglia er avsetninger etter smeltevannselver (av varg, ‘ulv’) ligger nord for åsen. fra siste istid. Navnet kommer av varde Sisteleddet bust betyr her kanskje ‘rygg’, (‘merke på fjelltopp’, jfr. Vardfjelletlenger ‘åsrygg’ (Gjelsvik 1936, 256), hvis det sør) og mo (s.d.). ikke siktes til ‘grastust’, ‘stivt gras’. Busta er også navn på en åsrygg øst for Fonnås Vardtjønna [va:l`kjønna] (1) Tjern ved Elvål i Rendalen samt høydedrag ved på grensen mellom Tolga og Tynset Sør-Depla i Folldal (Buste). Sml. også kommuner, vest for Kvennan. Ved Bustvola i Tydal. Jfr. Lurven. tjernet er det en varde som markerer

454 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL V Vargodden [varj`ådd’n] Odde (s.d.), Vassberget [vass`bærge] Fjell i nes på sørsiden av Aursunden i Røros Rondane, Dovre kommune, 1855 moh. kommune, vest for Botnet (rett overfor Førsteleddet sikter trolig til Dørålsvatnet, Klokkarvollen). Til førsteleddet, se som ligger nordenfor fjellet. Men det Varga. kan òg komme av at berget er omgitt av Verkilsåe og Døråe med tilflytende Varpstensvika [vär*p`ste:nsvi:ka] Vik bekker i sør og øst, samt Vassbekken i i Glåma midtveis mellom Barkald og nord. Til sisteleddet, se berg. Bellingmo i Alvdal kommune. Litt lenger nord ligger Varpstensenget og Vasshuskollen [vass`hu:skåll’n] Fjell Varpstensleite. Varp sikter her trolig til i Rondane, Dovre kommune (sørvest kast med fiskegarn el. not. for Vassberget), 1783 moh. Vasshus betyr ‘hus el. bu ved vann’, men det Vartjørna [va:r`kjønna] Tjern i Kvikne, er ikke innlysende hva dette sikter til. Tynset kommune, mot grensen til Midtre Det ligger tjern og vassdrag både på Gauldal. Førsteleddet i navnet kommer nord- og sørsiden av Vasshuskollen (jfr. antakelig av varsemle el. varsimle, dvs. Vassberget). Til sisteleddet, se kolle. simle (ho-rein) som holder vakt for reinsflokken og fører denne (sml. Donali Vasskjelet [vass`sjele] Fjellparti 2007, 493). Tjernet ser ikke ut til å være sør for Falketinden i Rondane (Sel navngitt på kartet, men er tatt med hos kommune), høyste punkt 1487 moh. Venås 1987, 535. Det skal være godt Navnet betyr ‘vannskillet’. Herfra reinsterreng her. Det er en mengde større renner Djupdalsbekken nordover, mens og mindre tjern i denne delen av Kvikne, Kvannslådalsåe renner mot sørvest. særlig øst for Stiftsvardhøgda. Mange av dem er ikke navnsatt. Vasskåsan [vass`kå:sän] Myrområde øst for Øversjøen i Øversjødalen, Tolga Vassbekktjønna [vass`bekk’kjønna] kommune. Det er ett mindre tjern og (Vassbekktjønnan) (1) Tjern i flere små loker på myra. Til navnet, se Rendalen kommune, sør for Grøna Vasskåstjønna. (Nysæterkjølen). Ifølge kartet renner Vassbekken ut i tjernet fra nordøst. Vasskåslia [vass`kå:sli:a] Li vest (2, Vassbekktjønnan) Tjern i Røros for Narbuvoll i Os kommune, nær kommune, i Nordridalen ved grensen grensen til Tolga (på østsiden av Galåa til Tydal (sørøst for Øvre Fjellheim). i Galådalen, sørøst for Øyvollen). Til Vasstjønnbekken (sic!) renner fra det navnet, se Vasskåstjønna. største tjernet og ned i Storelva. Også navn på tjern i Midtre Gauldal og Trysil. Vasskåstjønna [vass`kå:skjønna] Tjern Navnet kan sikte til stor (og skiftende) i Tolga kommune, sørøst for Blåkletten. vassføring i bekken som renner inn el. ut Ei kås (s.d.) er et jordstykke med god av tjernene. grasmark. Førsteleddet tilsier at det er

455 JON OLAV RYEN V godt med væte her. Jfr. Venås 1987, 536. Vauldalen [våll`da:’l.n.] Gard, tollstasjon og grendelag i Røros kommune, Vasspottjønna [vass`påttkjønna] Tjern øst for Brekken. Navnet henger (kulp) i Vassbekken sør for gardene på tilsynelatende sammen med elvenavnet Kvilten i Engerdal kommune. Navnet Vaula (s.d.), som har sitt utspring her kommer trolig av at gardene hentet (Storvolltjønna). I så fall vil navnet bety vann til husholdningen her tidligere ‘dalen ved vadestedet’. Den lokale uttalen (vasspotte: ‘bøtte’, ‘vasskar’?). er imidlertid annerledes (monoftong, samt palatal, ikke tjukk l), og kunne tyde Vasstjønna [vass`kjønna] Tjern i Tynset på voll (s.d.) som førsteledd. Skrivemåten kommune, Rødalen. Tjernet ligger like peker likevel i retning av at elva har gitt ved Søgardsvangen. Navnet kommer av navn til dalen. Sml. NSL, 483-484. at folk hentet vann fra tjernet til bruk på setra (Venås 1987, 536-537). Vedalen [ve:`dä’l.n.] Gammelt navn på vegen opp fra Neby og forbi Tynset Vassviktjønna [vass`vi:k’kjønna] Tjern kirke i Tynset kommune. Navnet kan i Engerdal kommune, Røavassdraget skrive seg fra gammelnorsk vé (‘blotsted’, (ved Øvre Roasten). Antakelig refererer ‘hellig sted’). Like i nærheten er det en navnet til den nærmeste vika i Øvre haug som heter Torshaugen, som kanskje Roasten. Vassvika kan bety at vika er inneholder gudenavnet Tor fra førkristen stor og rik på vann, el. at det er rålendt i tid (sml. Nesset 1974, 134-135). Denne området rundt. forklaringen harmonerer godt med at gamle kirkesteder gjerne ble lagt til Vatningsloken [vatt`ningslo:ken] (1) gudehov o.l. Tjern nordvest for Storjyltingen, øst for Sorken, i Engerdal kommune. (2) Veddtrøa [vedd`trø:a] Vanlig navn Tjern nordvest for Flensjøen i Røros på inngjerdet beiteområde for værer kommune. Tjernene har tjent som (saubukker), f.eks. i Vurrusjølia i vanningssted for husdyr (helst hest). Til Engerdal kommune. Stedene (og navnet) sisteleddet, se lok. er nå i ferd med å bli glemt. Førsteleddet vedde (norrønt veðr) er i vanlig bruk i Vattentjønna [vatt`’nkjønna] Tjern i våre målfører for ‘vær’, ‘hannsau’. Engerdal kommune, sør for Svarttjønna på Kvisleflået. Tjernet har vært Vedhundbekken [ve:`hunnbekken] vanningssted for skogshester. Bekk i Kvikne, Tynset kommune, med utløp i Litl-Hiåsjøen (se Hiåsjøen). Vaula [væul´a] Elv i Røros kommune, Bekken starter på nordvestsiden av med utløp i Borga (s.d.) sørøst for Vedhundbolhøgda (s.d.). Brekken. Opphavet til og betydningen av navnet er uklart. Kanskje dss. Vala (s.d.) i Vedhundbolhøgda [ve:`hunnbo:lhøgda] Engerdal, dvs. ‘vadested’ (?). Jfr. Vauldalen. Fjell (1235 moh.) i Kvikne, Tynset

456 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL V kommune, mellom Falningsjøen og vehl- Se Litl-Svuku. grensen til Midtre Gauldal. Ifølge navnet på fjellet skal det ha vært revehi her Veksen [vekks`’n] Innsjø i Rendalen (vedhund: dial. for ‘hvitrev’; bol: ‘leie, kommune, øst for Storsjøen og Andrå. bosted for dyr’). Til sisteleddet, se hø (2). Navnet har sannsynligvis sammenheng med vekse (‘vokse’, ‘stige raskt’), og kan Vedhundfløyet [ve:`hunnfløye] sikte til endring av vannstanden under Myrområde i Rendalen kommune, gitte forhold, el. kanskje til at sjøen kan nord for (Søndre) Spekesjøen (sør for ese ut mot myrområdene sør for sjøen Brennhøgda). Til første del av navnet, se (slik Venås 1987, 537). Vedhundbolhøgda. Til sisteleddet, se fløy. Sml. også Vedhundrobekken i samme Veksenklavtjønna [vekks`’nkla:vkjønna] området. Tjern nord for sjøen Veksen (s.d.) i Rendalen kommune. Tjernet ligger i en Vedhundrobekken Se Vedhundfløyet. dal kalt Veksenklaven (av klave, ‘bøyle’ (?)). Vedtjønna [ve:`kjønna] Tjern sør for Aursunden (Klemmetvollen) i Røros Velttjønna [velt`kjønna] Tjern vest for kommune, nord for Kvitstenshøgda. Glåmos, sør for Arvedals gruve, i Røros Også navn på flere tjern i Midtre Gauldal kommune. Tjernet er beskrevet hos (Vedtjønnan). Sannsynligvis er det ved Gjelsvik 1936, 53-54, men ser ikke ut til i betydningen ‘trevirke’ navnet sikter å være navnsatt på alle kart (noen steder til. Tjernene ligger til fjells, ovenfor feilaktig skrevet Vesletjønna). Navnet skogbandet (hvitt område på kartet), kommer av velte (om noe som er veltet, men navnet kan komme av at det ligger lagt i haug). gamle trestammer i vannet. Vensåsen [venns´å:s’n] (1, nå helst kalt Veen [ve:´’n / væ:´’n] (Ven) Gard i Kvikne, Klumpen) Ås sørøst for Orvsjøen i Røros Tynset kommune, sør for Kvikne kirke. kommune, sør for Christianus Sextus Veen er dat.form. Tilsvarende nom.form gruve, 900 moh. (2) Ås sørøst for (1) er Venna (E’ ska’ ne’på Venna). Navnet ovenfor, øst for Kongens gruve, ca. 840 er meget gammelt (navnetypen er fra moh. Navnet kommer av gardsnavnet førkristen tid), og kommer sannsynligvis Venna, med samme betydning som Veen fra norrønt vin, ‘naturlig eng’, ‘beite’. En (s.d.). Se Gjelsvik 1936, 62-63. annen mulighet er at navnet kommer av vé (‘hellig sted’, se Vedalen). Ovenfor Verjebekken Se Verjåa. garden ligger Veensberga. Også slektsnavn, skrevet Ween. Til navnetolkningen, se Verjåa [værj`å:a] Elv i Os kommune, Rygh 1900, 430; Veka 2000, 458, Kvikne med utløp i Glåma (s.d.) sørfra ved 2001, 375. Jfr. Breen. Os sentrum. Navnet kan komme av varg (‘ulv’), men også av dial. værjet

457 JON OLAV RYEN V (‘voldsom’, ‘herjende’). Ifølge den siste Verma [vær`ma] Mindre bekk tolkningen kan navnet vise til at elva (oppkomme) i Nordre Atndalen i Folldal kan grave sterkt under vårflommen. kommune, med utløp i Fisketjønne (s.d.) En tredje mulighet bør kanskje også sør for Blæsterdalen. Også navn på elv i overveies: Elvenavnet kan henge Midtre Gauldal. Navnet sikter til (varmt) sammen med det gamle ordet verj, vann som ikke fryser til om vinteren. Se brukt om tuftekaller (underjordiske), også Merraverma. kanskje òg om finner el. sørsamer (Østigaard 1980, 66). I Alvdal finner vi Veslboren [vell*`bårr’n] Fjell sørvest for samme leddet i Verjebekken (Sølndalen). Rødalen i Tynset kommune, 1070 moh. Sisteleddet er å, s.d. Jfr. Varga. Det er flere fjell med bor (‘berg’, ‘fjell’) som sisteledd vest for Rødalen; dette er det Verket [vær*k´e] Boligfelt nord for minste av dem (til førsteleddet, jfr. Litl- sentrum i Folldal kommune, øst for Svuku). Til betydningen, se ellers Borga. Gorbekken. Navnet viser til Folldal Verks gamle gruveområde. Sml. Egne Veslburu [vell*`burru] Bekk, mindre elv Hjem. i Kvikne, Tynset kommune. Renner fra Vesl-Børsjøen og ut i Stor-Børsjøen (se Verkilsdalen [vær*kj`ilsda:’l.n.] Dalføre Børsjøen). Veslburua er navnet på en bekk vest for Trolltinden (Sagtinden) i i Åmot. Til navnet, se Litl-Svuku og Buru. Rondane, Dovre kommune. Her renner Verkilsåe (s.d.), som har gitt navn til Vesldøltjønne [vell*`dô:lkjønne] dalen. Tjern nordøst for Mjovassdalen i Folldal kommune. Døl (‘person Verkilsdalsvatnet fra dalen’) er her kanskje brukt om [vær*kj`ilsda:l.s.vatne] Tjern i gudbrandsdøler, i forbindelse med Verkilsdalsbotn i Rondane, Sel at folk fra Gudbrandsdalen reiste kommune. Elva Verkilsåe (s.d.) renner gjennom distriktet på vei til slåttearbeid herfra. i Trøndelag (Venås 1987, 153) el. Østerdalen. Se òg Dølplassen. Tjernet Verkilsåe [vær*kj`ilså:e] Elv i Rondane, i ligger like ved Stordøltjønne (s.d.). Til Sel og Dovre kommuner. Utgjør øvre løp førsteleddet, se Litl-Svuku. av Døråe (s.d.). Første delen av navnet ser ut til å være en sammensetning av Vesle Lifjellet (Litl-Lifjellet) Se verk (‘arbeid’) og avledningen -il, kanskje Lifjelltjønna. dss. -illa kjent fra andre elvenavn (se Sivilla). Det er mulig at elva opprinnelig Vesle Orkelsjøtangen het Verkilla (‘elva som arbeider’, dvs. [likkj`år*k’lsjøtangen] (Litj- graver seg ned i elveløpet). Sisteleddet å Orkelsjøtangen) Fjellrygg (1123 moh.) (s.d.) kan være lagt til senere. Jfr. Orkla. nordvest for Staesvollen i Kvikne, Tynset kommune (mot grensen til Oppdal).

458 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL V Navnet kommer av Vesle Orkelsjøen (se Narbuvoll i Os kommune, 1106 moh. Til Orkelsjøen). Til sisteleddet, se tange. førsteleddet, se Litl-Svuku. Fjellet er sett i forhold til Gråhøgda i Hummelfjellet, Vesleberget [vell*`bærge] (1) Fjell som er betydelig høyere. Se ellers (1066 moh.) nord for Einunndalen og Gråhøgda og hø (2). Småbakkan i Folldal kommune. Det er formodentlig det 300 m høyere Setalberget Veslehøe [vell*`hø:e] (Veslehøgda, lenger nord som har ført til navnet. (2) Veslhøgda) (1) Fjell i Nordre Atndalen Berg (739 moh.) vest for Nedre Tallsjøen i Folldal kommune (øst for Straumbu), i Tolga kommune. I sør ligger det noe 1238 moh. (2, Veslehøgda) Berg øst for høyere Kottberget. (3) Berg (ca. 695 Galådalen i Tolga kommune (sør for Kula, moh.) ved Kveberg sørøst for sentrum i mot grensen til Os), ca. 980 moh. (3, Alvdal kommune. Berget er her antakelig Veslehøgda) Knaus vest for Kåsa i Tolga sammenlignet med Kvebergsberget i kommune, 940 moh. (4, Veslehøgda) sørvest. Vesleberget fins også som navn på Knaus øst for Hodalen i Tolga kommune berg el. fjell i Sel og Dovre. Til førsteleddet, (sørvest for Brattangen), 1090 moh. (5, se Litl-Svuku. Til sisteleddet, se berg. Se Veslehøgda) Fjell nordøst for Neksjøen også Litlberget; Storberget. i Rendalen kommune (ved Gråhøgda), 1222 moh. (6, Veslehøgda) Fjellrygg øst Veslebjørtjønna [vell*`bjø:rkjønna] for Spekedalssætra i Rendalen kommune Tjern nordøst for Bjørsjøen i Hodalen (ved Elgspiggen), 1073 moh. Veslehøgda i Tolga kommune. Bekken Veslebjøra også navn på fjell i Nord-Fron. Til danner et langsmalt tjern her, og renner førsteleddet, se Litl-Svuku; til sisteleddet, ut i Bjøra (s.d.) litt lenger nord. Til hø (2). Se ellers Veslhøa og Veslhøin, samt førsteleddet, se Litl-Svuku. Litjhøgda/Litlhøgda.

Veslebyringtjønna Se Byringen. Veslekletten [vell*`klett’n] (1) Fjellknaus (947 moh.) sør for Hugudalsvangan Veslefjellet [vell*`fjelle] (Veslfjellet) i Tynset kommune (nordre del av (1) Fjell (920 moh.) i Alvdal kommune, Grønfjellet). (2) Høyde (867 moh.) sørøst for Kvebergsberget (vest for øst for Finnstadhøa i Brydalen i Blanktjønnvola). (2, Veslfjellet, også kalt Tynset kommune. (3) Fjellknaus (ca. Litlfjellet) Fjell (1005 moh.) i Engerdal 1025 moh.) nord for Haustdalen i kommune, vest for sentrum (sørvest for Alvdal kommune, på sørvestsiden av Kvitvola). Fjellene er lavere enn andre Volengvola. (4) Fjellknaus (ca. 945 moh.) fjell i området. Samme navnet fins i på sørvestsiden av Einståkkåkletten øst Dovre, Sel og Ringebu. Til førsteleddet, for Ytre Kolvet i Folldal kommune, nær se Litl-Svuku. grensen til Alvdal. (5) Dss. Bjørsjøkletten (s.d.) i Tolga kommune. Også navn Veslegråhøgda [likkj`grå:høgda] på fjellknaus flere steder i Stor-Elvdal. (Litjgråhøgda) Fjell nordvest for I nærheten av disse (se klett) ligger

459 JON OLAV RYEN V det en el. flere andre større kletter. Til Veslenøra Se Litjnøra. førsteleddet, se Litl-Svuku. Veslepiggen [vell*`piggen] Fjellknaus Vesleklettjønna [vell*`klettkjønna] (ca. 980 moh.) sørvest for Ytre Tjern nord for Aumdalen i Tynset Kolvet i Folldal kommune (vest for kommune (Grønfjellet). Veslekletten Einståkkåkletten). Se Litl-Svuku og pigg. (1, s.d.) ligger nord for tjernet. En noe høyere fjellknaus (klett, s.d.) er Veslesjøen [vell*`sjø:’n] Innsjø sørøst Lauvåskletten (991 moh.) lenger øst. Til for Hanestad i Rendalen kommune, den førsteleddet, se Litl-Svuku. minste av Kivsjøan (s.d.). De to sjøene er bortimot jevnstore, men den mot Vesl-Elgevasshøe [vell*`ælgevasshø:e] nordvest er noe mindre enn den andre. Fjell på vestsiden av Nordre Atndalen Til førsteleddet, se Litl-Svuku. i Folldal kommune, 1267 moh. Fjellet er adskillig lavere enn Stor-Elgevasshøe Veslesleubekken [vell*`s.l.e:ubækken] (s.d.) lenger vest, derav førsteleddet Bekk i Nordre Atndalen i Folldal (se Litl-Svuku). Til navnet ellers, se kommune, med utløp i Atna (s.d.) Elgevatnet og hø. nord for Rånåtjønne. Navnet forteller at her har det vært fangst av fisk med Veslelttjønna [vell*`ær.t.kjønna] Tjern sleu (en slags kasse for å fange fisk). på grensen mellom Engerdal og Trysil Til førsteleddet, se Litl-Svuku. Jfr. også kommuner, vest for Sennsjøen. Tjernet Sleukampen. ligger sørøst for Storelthøa (s.d.), og inneholder samme mellomleddet som Veslesmeden [vell*`sme:’n] Fjell fjellnavnet. Til førsteleddet, se Litl-Svuku. nordvest for Rondvatnet i Rondane, Dovre kommune, 2015 moh. Til Veslelægerkletten [vell*`læ:gerklætt’n] førsteleddet, se Litl-Svuku. Se ellers Fjell, klett (s.d.) vest for Musvorddalen Storsmeden. i Rondane i Sel kommune, 1455 moh. Fjellet ligger like nord for Veslesætertjønna [vell*`sæ:terkjønna] Veslelægerkvelven (s.d.). (1) Tjern i Tynset kommune, Fåset (mot Savalen). (2) Tjern i Rendalen Veslelægerkvelven [vell*`læ:gerkvælven] kommune, nordvest for Bergset (ved Fjellknaus vest for Musvorddalen i Tronsjøen). Begge tjernene ligger ved ei Rondane i Sel kommune, 1428 moh. seter kalt Veslesætra. Til førsteleddet, se Veslelægeret ligger i sør, ned mot dalen Litl-Svuku. (ca. 1225 moh.). Her har det vært hvileplass for folk og buskap (se læger). Vesletjønna Se Vesltjønna. Sisteleddet er kvelv (‘hvelv’, ‘søkk i fjellside’; se kvølv). Til førsteleddet, se Veslevola [vell*`vo:la] (Veslvola) (1) Litl-Svuku. Fjell i Tolga kommune, nordvest for

460 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL V Vingelen sentrum (ved Berghåmmåren), Veslhjerkinnshøe 1004 moh. (2) Fjell på grensen [vell*`sjær*kjinnshø:e] Fjell på grensen mellom Tynset og Alvdal kommuner mellom Folldal og Dovre kommuner, (Gardvikåsen), vest for Savalen, 1050 1192 moh. Fjellet ligger sørøst for moh. (3, Veslvola) Fjell på grensen Hjerkinn (s.d.). Til førsteleddet, se Litl- mellom Tynset og Tolga kommuner, øst Svuku; til sisteleddet, hø. for Gammeldalen (sør for Teldaldsvola), 1048 moh. (4) Ås i Tynset kommune, øst Veslhundsjøen [vell*`honnsjø:’n] for Tylldalen, 945 moh. (5) Ås nordøst Innsjø, tjern i Tolga kommune, Vingelen for Øvre Kolvet i Alvdal kommune, sør (nordvest for Knausvola). Navnet for Einabu, 967 moh. (6) Fjell, ås i Alvdal kommer helst av vedhund, ‘fjellrev’ kommune, sør for Kveberg (ved Blåvola), (Venås 1987, 251). Sjøen er adskillig 989 moh. Alle fjellene har en høyere vol mindre enn Storhundsjøen (s.d.). (s.d.) e.l. i nærheten. Til førsteleddet, se Sml. også Hundsjøen (Engerdal). Til Litl-Svuku. Sml. Storvola. førsteleddet, se ellers Litl-Svuku.

Vesleåsen [vell*`å:s’n] (Veslåsen) Svært Veslhøa [vell*`hø:a] (Veslhøe) (1) Fjell vanlig navn på mindre ås el. kolle, bl.a. i vest for Savalen i Tynset kommune Tynset, Alvdal og Trysil. Til førsteleddet, (sørøst for Rødalen), 1149 moh. (2) se ellers Litl-Svuku. Sml. (det noe Fjell øst for Brydalen i Tynset kommune sjeldnere) Litlåsen, Litjåsen. (en del av Spekehøan), 1050 moh. (3) Fjell sør for Sølen (Storsølnkletten) i Vesleåta [vell*`å:ta] Fjell i Rondane, Alvdal kommune, 1208 moh. (4) Fjell Dovre kommune, nord for Dørålsvatnet på sørsiden av Einunndalen (sør for (1615 moh.). Navnet kommer Blodstrupmosætra) i Folldal kommune, antakelig av åte, ‘lokkemat for rovdyr’. 1150 moh. (5) Fjell i Nordre Atndalen Jfr. Storåtdalen i nordøst (vest for i Folldal kommune (øst for Straumbu), Stygghøin), som inneholder samme 1238 moh. (6, Veslhøe) Fjell sørvest ordet. Til førsteleddet, se ellers Litl- for Fatfjellet i Folldal kommune (sør Svuku. for Hoggstabben), 1179 moh. Samme fjellnavnet fins også i Nord-Fron, Veslfiskvika [vell*`fiskvi:ka] Vik Oppdal og Dovre (Veslhøe). Navnet i nordøstre enden av Sølensjøen i viser til ei hø (s.d.) som er lavere enn Rendalen kommune. Navnet kan bety et annet fjell i nærheten. Dette trenger at dette er et sted med små fisk, el. at ikke nødvendigvis hete Storhøa (s.d.). Til vika er mindre enn en tilsvarende Stor- førsteleddet, se ellers Litl-Svuku. Se også Fiskvika (evt. Fiskvika). Noen slik vik Veslehøe/Veslehøgda, Litjhøgda/Litlhøgda. er imidlertid ikke markert på kartet, så den første tolkningen er trolig rett. Til Veslhøin [vell*`hø:in] Høyder, førsteleddet, se Litl-Svuku. fjellknauser nord for Husom (sør for Bruvollskrabban) i Folldal kommune,

461 JON OLAV RYEN V ca. 1070 moh. Navnet høver godt sett Kongsvoll). Til navnet, se Litl-Svuku og i forhold til fjellene lenger nord, bl.a. kolle. Gråhøe og Storhøe, som er mye høyere. Også navn på fjell i Dovre. Til navnet Veslkollhøe [vell*`kållhø:e] Fjelltopp, (her flert.), se forrige art. hø (s.d.) nordvest for Myldingsgjelet i Rondane, Folldal kommune, 1204 moh. Veslkampen [vell*`kampen] (1) Til navnet, se ellers Litl-Svuku og kolle. Fjellknaus (1120 moh.) i Alvdal kommune, sørøst for Veslsølnas samløp Veslkringla [vell*`kringla] Fjell (1126 med Sølna (en del av Kampan). (2, også moh.) sør for Fallet i Folldal kommune, kalt Stenvola) Fjellknaus (1224 moh.) mellom Atna og Grimsa. Til navnet, se nord for Haustsjøen i Alvdal kommune Storkringla (som ligger lenger vest). Ved (en del av Kvitvola). Begge steder er Avsjøen i Dovre finner vi både Kringla navnet gitt ut fra en litt høyere fjellknaus og Veslkringla. Til førsteleddet, se Litl- (kamp, s.d.) kalt Storkampen. Til Svuku. førsteleddet, se ellers Litl-Svuku. Veslkuva Se Kuvmillom. Veslkletten [vell*`klett’n] Fjellknaus, berg (1105 moh.) nord for Brydalen Vesl-Marsjøen [vell*`ma:r.sjø:’n] Innsjø i Tynset kommune, på grensen til på grensen mellom Folldal og Tynset Tolga. Samme navnet også i Stor- kommuner, nord for Einunndalen. Sjøen Elvdal. Til førsteleddet, se Litl-Svuku. er betydelig mindre enn Marsjøen (s.d.), Sml. Storkletten. Se også Veslekletten, og ligger om lag en mil sørøst for denne. Litlkletten, Litjkletten. Til førsteleddet i navnet, se Litl-Svuku.

Veslkneppet [vell*`knæppe] Fjellknaus Veslmistra [vell*`mistra] Sideelv til nord for Bjørndalen i Einunndalen i Mistra (s.d.) i Rendalen kommune. Folldal kommune, ca. 1060 moh. Til Renner ut i Mistra like nord for Søre navnet, se Litl-Svuku og knepp (= knipp). Mistsjøen. Til førsteleddet, se Litl-Svuku. Sml. Storekneppet. Veslmyldinga [vell*`myllinga / -e] Veslkollen [vell*`kåll’n] (1) Fjelltopp (Veslmyldinge) Elv med utspring i i Folldal kommune, ved grensen til Rondane, renner ut i Atna (s.d.) i Folldal Dovre sørøst for Pikhetta, 1367 moh. (2) kommune, nord for Stormyldinga (s.d.). Fjelltopp, knaus øst for Bakkekampen Til førsteleddet, se Litl-Svuku. i Nordre Atndalen i Folldal kommune, 1197 moh. (3) Kolle sørvest for Ytre Veslmyrtjønna [vell*`my:rkjønna] Tjern Kolvet i Folldal kommune, ca. 965 moh. ved Breisjøseter i Alvdal kommune. I Dovre finner vi det samme navnet Tjernet ligger på ei lita myr sørøst for (Grimsdalen); i Oppdal Veslkolla to setra. Til førsteleddet, se Litl-Svuku. steder (øst for Knutshøa samt vest for

462 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL V Veslskardhøe [vell*`ska:lhø:e] Fjell brukt om dalføret som følger Veslsølnas (1405 moh.) nordvest for Pikhetta løp øst for Veslsølnkletten. Til navnet, se i Folldal kommune, nær grensen til Litl-Svuku og Sølen. Dovre. Veslskardet er et fjellskar som går sør for fjellet. Til førsteleddet, se Litl- Veslsølnkletten Se Sølen. Svuku. Veslsølnsjøen [vell*`sôl.n.sjø:’n] Veslslettjønna [vell*`s.l.ettkjønna] Innsjø sør for Veslsølnkletten i Alvdal Tjern nordøst for Savalbotn i Tynset kommune. Til navnet, se Litl-Svuku og kommune, ved Bratthøa. Navnet betyr Sølen. ‘tjernet ved (på) den vesle sletta’. Det er ellers bratt i området. Til førsteleddet, se Vesltela Se Tela. Litl-Svuku. Vesltjønna [vell*`kjønna] (Vesltjørna, Veslsteitjønna [vell*`steikjønna] Tjern Vesletjønna) Vanlig navn på mindre ved Breisjøen i Alvdal kommune tjern, særlig i Alvdal (4) og Tynset (4). (Sølndalen). Navnet blir uttalt og tolket Også bl.a. i Nord-Fron og Trysil. Det noe ulikt, men er vel en sammensetning er ett el. flere større tjern (evt. en sjø) i av Vesl + stei. Til førsteleddet, se Litl- nærheten. Til førsteleddet, se Litl-Svuku. Svuku. Stei betyr ‘stigning’ el. ‘høyde’ (se Se òg Litltjønna. Steia). Dette passer godt med terrenget her. Det stiger, men ikke så mye, på Vesltjønnvola [vell*`kjønnvo:la] øst- og vestsiden av tjernet. Tjernet kan Fjellrygg vest for Lomsjødalen i Alvdal tidligere ha hett Nordre Klettsjøen (jfr. kommune, 1013 moh. Vesltjønna Søndre Klettsjøen). (s.d.) ligger sørøst for vola, i retning Lomsjøen. Til sisteleddet, se vol. Veslsvulten [vell*`svul*t’n] Fjell på grensen mellom Sel og Folldal Vesltron [vell*`trå:’n / -`trånn / -`tronn] kommuner i Rondane, nordvest for (1) Fjelltopp (1220 moh.) sørøst for Bjørnhollia, 1579 moh. Til førsteleddet, Flattron (del av Tron-fjellet) i Tynset se Litl-Svuku. Sisteleddet kan ifølge P. kommune. (2) Fjellknaus (ca. 1045 Hovda komme av svelle, ‘svulme (opp)’ moh.) på den nordlige delen av Tron- (Hovda 1972, 74). Betydningen kan fjellet i Alvdal kommune (ved grensen til da bli ‘den som er svulmet opp’. Jfr. Tynset). Til førsteleddet, se Litl-Svuku. Storsvulten. Vesltronfloen[ve ll*`trånnflo:’n] Veslsølna Se Sølna. Myrområde på nordsiden av Tron-fjellet i Alvdal kommune, nordvest for Vesltron (2, Veslsølndalen [vell*`sôl.n.dä:’l.n.] s.d.). Det ligger et lite tjern her. Kartet har Dalføre mellom Veslsølnkletten og merkelig nok knyttet navnet til tjernet, ikke Storsølnkletten i Alvdal kommune. Òg til myra. Men en floe(s.d.) betyr i denne

463 JON OLAV RYEN V delen av Nord-Østerdal alltid ‘myrområde’, Vestutjønna [vest`ukjønna] Annet navn ikke ‘tjern’. I Engerdal kan derimot floe på Veslsteitjønna (s.d.) ved Breisjøen i sikte til vann, men da i forbindelse med Alvdal kommune (Sølndalen). Navnet er stilleflytende parti av elv e.l. oppgitt hos Venås 1987, 543, og er trolig en uttalevariant av Veslsteitjønna. Veslvola Se Veslevola. Vetlelvdalen Se Alvdal. Veslvolaberget Se Volaberget. Veundåa [ve:`unnå:a] Elv i Engerdal Vestate [vest`atæ:] Nyere navn på grend kommune, med utløp i Snerta (s.d.) på vestsiden av Glåma, sørvest for sør for Granberget-grenda. Navnet sentrum, i Alvdal kommune. Navnet er (sml. også gardsnavnet Veund samt dial. for vestenfor (dvs. vest for elva). Jfr. Veundåsen) er kanskje avledet av Baugen, som er det opprinnelige navnet gammelnorsk viðr (‘skog’), men på grenda. dette er usikkert. Ordet kan også ha sammenheng med dial. vedhund, Vesterhogna [vest`erhångna / -hangna] ‘hvitrev’ (jfr. bl.a. Vedhundfløyet i Fjell ved svenskegrensen i Engerdal Rendalen). Veunden (Veundsjøen) er kommune, nordøst for Heggeriset, innsjønavn i Tydal kommune, hvor 1114 moh. Fjellet ligger (syd)vest for vi også finner elvenavnet Veunda. Til Härjehogna (s.d.). Til sisteleddet, se hogn. sisteleddet, se å. NE, 296; NSL, 490.

Vesthåen [vest`hå:’n] Hå (s.d.) i søndre Vidammen [vi:`dammen] Badeplass del av Sølensjøen i Rendalen kommune. i Litlrøa, sør for Litlrøåsen i Engerdal Jfr. Østerhåen. kommune (nord for Sandviktjønna). Førsteleddet er plantenavnet vier, se Vestsætertjønna [vest`sæ:terkjønna] neste art. (1) Tjern i Engerdal kommune, Søre Elvdal (vest for Nymoen og Vidjedalen [vi:`da:’l.n.] Dalstrøk i Femundselva). Vestsætra ligger på Rondane, Dovre kommune, sørøst for sørsiden av tjernet. Navnet kommer vel Dørålseter. Navnet kommer av vier av at setra ligger på vestsiden av elva. (vidje, buskformede planter av slekten (2) Tjern i Tynset kommune, nordvest Salix), som det vokser mye av her. for Aumdalen (sørvest for Haveren, sør for Geitryggen). Tjernet er en del av Viertjønna [vi:`erkjønna] Tjern øst for Sætertjørnan (merk ulike skrivemåter for Elvål i Rendalen kommune (nordøst for ‘tjern’!). Det er usikkert hvorfor navnet Haugsetkjølvollen). Til navnet, se forrige Vestsætertjønna er blitt knyttet til dette art. tjernet (se Sætertjørnan, 6). Men det ligger flere setrer (vanger) lenger øst, vigge [vigg`e] f Snaufjell, lende ovenfor bl.a. Haversvangan. skogbandet (av gammelnorsk viðr,

464 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL V ‘skog’). Vanlig terrengbetegnelse i Øvre Viglstøten [vigg`’lstø:t’n] Fjelltopp i Folldal og Dovre. Viglen i Røros kommune, 1386 moh. Til navnet, se Viglen og Haftorsstøten. Vigla Se Viglåa. Vigltjønna [vigg`’lkjønna] Tjern Viglen [vigg´el.n. / -´jel.n.] (Vigelen, i Viglen (mellom Tverrviglen og Viglan) Fjellområde øst for Feragen i Midtviglen), Røros kommune. Til Røros kommune, mot svenskegrensen. navnet, se Viglen. Høyeste topp Storviglen (1561 moh.). Navnet henger trolig sammen med Vigltjønnhøgda [vigg`’lkjønnhøgda] svensk vigg el. vigge, ‘kile’, ‘kjegle’ (også (Midtviglen) Fjell i Viglen, Røros kjent fra norske dial.), og sikter til kommune, 1381 moh. Navnet kommer formasjonen på fjellene. Fjellnavnet kan av Vigltjønna (s.d.), som ligger sørøst for imidlertid òg komme av elvenavnet Vigla toppen. Til sisteleddet, se hø (2). (= Viglåa, s.d.). Viglåa [vigg`’lå:a] (sørsamisk Viglfjella [vigg`’lfjella] Fjellområde Guevtelsjohke). (1) Elv i Røros (høyeste topp 1340 moh.) i Tydal kommune. Renner fra Viglsjøen og ut kommune, nordøst for Viglsjøen. Til i Hyllingen (s.d.). (2) Naturreservat navnet, se Viglen (som ligger adskillig (opprettet 2009) i Røros kommune, lenger sør). ved Viglåas nedre løp og området nord og øst for Øvre Hyllingen. Viglpiken [vigg`’lpi:ken] Fjelltopp Reservatet inneholder et tilnærmet urørt (1361 moh.) i Viglen, Røros kommune, bjørkeskogsområde med mangfoldig nordvest for Midtviglen. Til førsteleddet, plante- og dyreliv. Slik navnet nå er se Viglen. Sisteleddet kommer av pik, s.d. skrevet (og uttalt), er det sammensatt av Vigl + å. Hvis dette er opprinnelig, Viglsjøen [vigg`’lsjø:’n] (sørsamisk kommer elvenavnet av Viglen (s.d.). Til Guevtelsjaevrie) Innsjø i Tydal og sisteleddet, se å. Elvenavnet er imidlertid Røros kommuner, nordøst for Rien. Til skrevet Vigla tidligere (NE, 297). I så førsteleddet i navnet, se Viglen (som fall er elva navnsatt først. Vigla er tolket imidlertid ligger adskillig lenger sør). som ‘den som vingler, farer hit og dit’ (S. Bugge; NE, 342). Et lignende navn er Viglskaftet [vigg`’lskafte] (1) Fjellrygg i Rugla (s.d.). Viglen i Røros kommune, 1144 moh. (2) Fjell ved Tufsingen i Røros kommune, Vika [vi:k´a] () Grend ved 1001 moh. Til navnet, se Viglen og skaft. Aursunden i Røros kommune, sørøst Jfr. også Støvelskaftet i samme området for Glåmos. Også gards- og slektsnavn som (1). (Viken). Aursunden danner ei stor vik (bukt) her.

465 JON OLAV RYEN V Vikbutjønna [vi:k`bu:kjønna] i en slags bue sør for Kletten. Også (i) (Nordre og Østre) To tjern sørvest for gards- og slektsnavn: Vingelen, Vingill, Femundsundet, Engerdal kommune Vingelsgård, Vingelsgaard. Se Nesset (sør for Kvannholet, på sørsiden av 1974, 138-139. fylkesvegen). Tjernene ligger like ved siden av hverandre. Det har stått Vingelsgjelen, Vingelstrøen Se Røkegga. ei gammel ljørbu her (enkel hytte med røkåpning i taket, brukt som Vingelsåsen [vinn`ilså:s’n] Garder overnattingssted for tømmerhoggere). (grendelag) i Tolga kommune, sørøst Ljørbua stod i vika til det ene tjernet. for Vingelen. Gardene ligger i åssiden Bua ble kalt Vikbua, og tjernet fikk så på vegen opp mot Vingelen (s.d.) fra navn etter denne (Venås 1987, 544). fylkesvegen.

Vikliloken [vi:k`li:lo:ken] Tjern sør Vinjeronden [vin`jerånd’n] Fjell for Vika i Røros kommune, vest for øst for Rondvatnet i Rondane, på Akselvollen. Nordøst for tjernet ligger grensen mellom Folldal, Dovre og Sel Viklia, ‘lia som fører ned til (opp fra) kommuner, 2044 moh. Navnet er et Vika’, dvs. Vika ved Aursunden. Til nylaget “turistnavn”, knyttet til dikteren sisteleddet, se lok. Tjernet er lite. Aa.O. Vinje (1818-1870). Til sisteleddet, se Rondane. Villa [vill´a] Elv i Rendalen og Åmot kommuner. Renner ut i Nordre Osa (s.d.) Vintertjønna [vint`erkjønna] ved Villoset i Åmot. Navnet har kanskje (Vintertjønne) (1) Tjern i Øversjødalen sammenheng med gammelnorsk villr i Tolga kommune, vest for Håmohåen. (‘vill’, ‘vegvill’; ‘kåt’, ‘styrløs’). Tjernet er egl. en elveutvidelse (av Hola). (2, Vintertjønne) Tjern sør for Dalholen Villsjøen [vill`sjø:’n] Innsjø i Rendalen i Folldal kommune, mellom Gåsåe og kommune, sørøst for Søndre Rensjøen. Dagdylju (øst for Neremyran). Også Navnet kommer av elva Villa (s.d.), som navn på tjern i Stor-Elvdal (Vintertjørn, har sin kilde her. Sollia). Navnet kommer helst av at det har gått vintervei her. Se også Vingelen [vinn`il’n] Bygd i Tolga Kristoffertjønna. kommune, vest for sentrum. Når en ser bort fra endelsen en (bestemt form) Vintervegodden [vint`erveiådd’n] Nes og -el/-il (vanlig avledningsendelse, på sørsiden av Siksjøen i Os kommune, jfr. Orkelsjøen), står en tilbake med nord for Molia. Her har det gått en førsteleddet ving (etter uttalen: vinn). vinterveg. Dette har helst sammenheng med vinde (‘vri’, ‘bøye’), slik at Vingelen kan bety Vintervegtjønna [vint`erveikjønna] ‘kroken’, ‘bøyen’. Dette høver godt med Tjern ved Høsøya (vest for Storkroken) i formen på bygdas bebyggelse, som ligger Røros kommune. Se forrige art.

466 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL V Vintervegvika [vint`erveivi:ka] (1) kommune, mot grensen til Folldal. Til Vik på sørsiden av Rismosjøen i Røros navnet, se Vissmannkletten. kommune, nord for Åstjønna. (2) Vik på nordsiden av Håsjøen i Røros vol [vo:l] (vord) f Flataktig fjelltopp, kommune, øst for Bjørbekkens utløp. Se lavt snaufjell, rund ås; rygg av stein el. Vintervegodden. grus. Ordet kommer fra norrønt varða, ‘varde’, som igjen trolig henger sammen Vintervollen [vint`ervåll’n] Garder ved med sørsamisk vaartoe, vaellie og vaerie. Glåmos i Røros kommune, på østsiden Vanlig (del av) navn på rundaktige, av Glåma (sørøst for Kroken). Navnet lavere fjell over hele regionen. Jfr. Vola forteller at dette har vært setrer til å (bl.a. Alvdal), Storvola (bl.a. Tynset), begynne med (se voll), der en siden Storskarvola (Folldal), Nonsvola (Tolga, overvintret, eller som ble brukt som Tynset), Kvitvola (Alvdal, Engerdal), seter deler av vinteren, f.eks. fram til jul. Barkaldvola, Naustervola, Volengvola Slektsnavnet skrives både Vintervold, (Alvdal), Nyrøstvola, Gutulivola, Wintervold, Vintervoll og Wintervoll. Sorkvola (Engerdal), Dagvola (Røros), Gråvola (Tynset, Folldal), Hanestadvorda Vissmannkletten [viss`mannklett’n] (Rendalen) m.fl. Ordet inngår også i Klett (s.d.) nordvest for Haustdalen navn som Volsjøen, Volenget osv. Se også i Alvdal kommune, 1098 moh., på flg. art. grensen til Folldal. På flere kart feilskrevet Vismannskletten e.l. En Vola [vo:l´a] (1) Fjell (1113 moh.) folkelig forklaring med vismann knytter i Tynset kommune, nordøst for navnet til fjellet som viktig vegmerke Finnstadsjøen. Brennrabben (1, s.d.) for fjellfarende i dette grenseområdet regnes trolig med til fjellet. (2) Ås (948 mellom Folldal og Alvdal. Den språklige moh.) i Tynset kommune, nordvest for bagrunnen er noe annerledes, men i Brydalen (øst for Hugudalsåsen). (3, sak likevel den samme: Førsteleddet gjerne kalt Første Vola) Fjell (ca. 1125 viss kommer av gammelnorsk vita i moh.) i Folldal kommune, nord for betydningen ‘være vendt mot’, ‘peke Markbulia (øst for Gråsteinhøa). (4, mot’. Dette samsvarer med den korte gjerne kalt Andre Vola) Fjell (1128 moh.) vokalen i førsteleddet i fjellnavnet. Fjellet i Folldal kommune, like nord for (3) fikk dermed navn etter funksjonen som ovenfor. (5) Fjell (1110 moh.) mellom vegviser i fjellandskapet, personifisert Follandsvangen og Kjemsjøen i Alvdal i en mann (Venås 1987, 546; jfr. kommune. (6) Fjell (1009 moh.) i Tolga Streitlien 1980, 10). I sør og sørøst kommune, nord for Kåsa og Trangdalen ligger Vissmannlia, Vissmannbekken og (østre del av Volfjellet). (7) Ås (889 moh.) Vissmanntjønna. i Engerdal kommune, nordøst for Drevsjø (sørvest for Furuknulen). (8) Ås (946 Vissmanntjønna [viss`mannkjønna] moh.) nordøst for Ruglsjøen i Røros Tjern nordvest for Haustdalen i Alvdal kommune, nær grensen til Holtålen (nord

467 JON OLAV RYEN V for Søvola). Navnet fins òg nordvest for fikk navn etter dette. Siden har fjellet Atnbrua i Stor-Elvdal (Nordre og Søre fått “nytt” navn etter enget. Dermed har Vola) og i Trysil. Til betydningen, se vol. vol kommet med både som første- og sisteledd i navnet: Vola > Volenget > Volaberget [vo:l´abærje] (1) Fjellknaus Volengvola. Se ellers eng og vol. nord(øst) for Drevsjø i Engerdal kommune, ca. 860 moh. Navnet er Volfjellet [vo:l`fjelle] (1) Fjell i Tolga sammensatt av vol (s.d.) og berg (s.d.). kommune, nordvest for Kåsa og Det heter Vola (889 moh.) sør for selve Trangdalen (øst for Storsjøen), 1046 berget. Lenger sør, rett øst for Drevsjø, moh. Til det samme fjellet hører finner vi Veslvolaberget (779 moh.). Volknollen, Midtvola og Vola. Til (2) Fjellområde nord og nordøst for førsteleddet, se vol. Volfjellet heter det Drevsjø, med Volaberget (se ovenfor) og også i Trysil. omkringliggende skog, åser og knauser. Volkampen [vo:l`kampen] Fjelltopp Volaberget og Kvemskjølen (944 moh.) i Alvdal kommune, nordvest Naturreservat nord og nordøst for for Barkald. Sisteleddet kamp (s.d.) tilsier Drevsjø i Engerdal kommune, opprettet at dette er et forholdsvis bratt fjell (særlig i 2005. Volaberget (2, s.d.) har store mot sør og øst). Førsteleddet vol (s.d.) er arealer med urskoglignende furuskog. lagt til fordi fjelltoppen utgjør en del av Betydelige forekomster av vedboende Urdlivola (se Urdlia). sopp knyttet til død ved av furu. Kvemskjølen (s.d.) er et stort myrområde voll [våll / vå:l (Røros, eldre)] m (1) med mange myrtyper og plantesamfunn. Grasslette, grasmark. (2) Vang, grasmark ved seterhus; seter (av gammelnorsk Voldalen [vo:l.`d.ä:’l.n.] Dalføre i vǫllr, jfr. svensk vall). Vanlig i gards- og Vingelen i Tolga kommune, sørvest seternavn, særlig rundt Aursunden for Båvola. Gjennom dalen renner i Røros kommune (Brynhildsvollen, Volbekken, med utløp i Gjera i Jamtvollen, Kokkvollen, Ryttervollen, vest. Navnet skriver seg kanskje fra Sakrisvollen, Klasvollen, Ellenvollen Trettengvola (988 moh.) i øst, men kan m.fl.), men også ellers i vårt distrikt òg komme av de andre høydene (volene) (Voll, Vollan, Nyvoll, Bonesvoll, Volden, på nord- og sørsiden av dalen. Se ellers Engåvoll osv.). I nord og øst brukes vol. Samme navnet fins også på en helst voll om ‘seter’ (f.eks. Storvollen, sidedal i Stor-Elvdal (vest for Atnbrua). Storlivollen, Bekkvollen, Gjerstadvollen, Tallsjøvollen, Nygardsvollen, Volengvola [vo:l`engvo:la] Fjell sør for Gråsnesvollen). Noen steder har vi Dølplassen i Alvdal kommune, 1079 “dobbeltnavn”, som Vollvollen (Tolga og moh. Det heter Volenget (‘grasmarka Os), Vollsvollen, Volltjønnvollen (Os), ved vola’) øst for fjellet. Dette tyder på at Kokkvollvollen (Røros), Jakobsvollvollen fjellet tidligere het bare Vola, og at enget (Midtre Gauldal) el. Vollvollan

468 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL V (Holtålen) m.fl. Det kan også forekomme på grensen mellom Røros og kombinasjoner med vang el. sæter (seter), Engerdal kommuner (Røavassdraget). f.eks. Vangsvollen (Tolga, Os), Vangvollen Førsteleddet viser vel til Røvollen, ei seter (Rendalen, Os), Nordvangvollen (Os), som ligger nordøst for håen. Sml. voll. Vollsætra (Rennebu, Oppdal, Nord- Fron), Tørresvollsetra, Nysetervollen Vollhåmmåren [våll`håmmå:’r.n.] (Røros). Lenger sør og sørvest (Tynset, Fjellhammer (1146 moh.) nordvest for Alvdal, Rendalen, Folldal), brukes helst Savalen i Tynset kommune, nord(øst) sæter (s.d.). Mange steder ble det som for Rødalshøa. Førsteleddet refererer opprinnelig var seter (voll), etter hvert antakelig til Sparsjøvollan nede ved eget bruk, særlig i Aursundsområdet i Sparsjøen. Det heter Vollholet midtveis Røros. Her etablerte mange gardbrukere mellom Vollhåmmåren og Sparsjøen. Se fra Ålen setrer som senere ble overtatt ellers voll og håmmår. av rørosinger og opparbeidet til egne garder. Sml. NSL, 498; Caprona 2013, Vollokan [vo:l`lo:kan] Tre (fire?) små 235. Jfr. vang, sæter. tjern sørøst for Tamneset i Aursunden, Røros kommune, nordvest for Torpvola. Vollberget [våll`bærje] Mindre berg Det største av tjernene er også kalt (s.d.) ved Glåmos sentrum i Røros Volloken (s.d.). Navnet er sammensatt kommune, ca. 645 moh. Til førsteleddet, av fjellnavnet vol og lok (s.d.), ‘flataktig se voll. Det er flere voller i nærheten, fjelltopp’ og ‘lite tjern’. bl.a. Jensvollen sørvest for berget. Volloken [vo:l`lo:ken] (1) Se Vollokan. Volldalshøgda [våll`da:l.s.høgda] Fjell (2) Mindre tjern nord for Hitterdalen i i Røros kommune, ved svenskegrensen Røros kommune, sørøst for Bekkosvola. sørøst for Vauldalen (1103 moh.), også Til navnet, se forrige art. kalt Skråhogna. Første del av navnet ser ut til å være en lydrett omskriving Vollskampen [vålls´kampen] Ås, knaus av uttalen av Vauldalen (s.d.). Til nord for Unnsetbrenna i Rendalen sisteleddet, se hø (2). kommune, 786 moh. Førsteleddet voll (s.d.) kommer antakelig av grasslettene Vollfjellet [våll`fjelle] Fjell sørvest nede ved Unsetåa vest for åsen. Til for Kåsa (sør for Skjæran) i Tolga sisteleddet, se kamp. kommune, 1081 moh. Navnet sikter helst til setrene (vollene) sørøst for fjellet Volltjønna [våll`kjønna] (1) Tjern (Svartdalssætran), men det kan også i Tolga kommune, Kåsa (nordøst henge sammen med garden Vollen nede i for Fjelltun). (2) Tjern i Tynset Kåsa. Jfr. Vollfjellet i Holtålen. kommune, Kvikneskogen (ved Estensvollan). (3) Tjern i Rendalen Vollhåen [våll`hå:’n] Hå (s.d.), kommune, ved Steinfjellet, øst for elveutvidelse nordvest for Roasten, Elingsåkletten. (4) Tjern i Rendalen

469 JON OLAV RYEN V kommune, vest for Åkrestrømmen. flere navn på vol: Volskaftet (832 moh.), (5) Tjern i Rendalen kommune, Volenget m.fl. mot sørøst; Volbrenna og sør for Renåvangen og Renåsætra. Gløtvola mot sørvest. Til førsteleddet, se (6) Tjern i Engerdal kommune, sør vol; til sisteleddet, skarv. for Ulvåberget (Femundsundet), nordøst for Bjørbekkåsen. (7) Tjern Voltjønna [vo:l`kjønna] (Voltjønnan, i Røros kommune, Vauldalen (ved Voltjørnan) (1) Tjern øst for svenskegrensen). Jfr. Volltjørnene i Lomnessjøen i Rendalen kommune, Stor-Elvdal. Navnet refererer til voll, ved Kvernnesvola. (2, Voltjønnan) ‘grasslette’, de fleste steder om setervoll Flere mindre tjern (nord)øst for el. seter. Jfr. voll. Grøtådalen i Engerdal kommune. Tjernene ligger mellom Kratlvola og Volpiggen [vo:l`piggen] Fjelltopp, knaus Nordre Litlevonsjøvola. (3) Tjern i (943 moh.) sørøst for Baugsberget, Tolga kommune, mellom Storsjøen øst for Gråvola, i Alvdal kommune. og Galådalen. Tjernet ligger oppe på Førsteleddet (se vol) tilsier at selve fjellet Volfjellet. (4, Voltjørnan) Tjern øst for der toppen ligger, har en avrundet form, Børstusjøen i Tynset kommune. Nord for mens sisteleddet pigg (s.d.) forteller at tjernene ligger Stenvola og Børstuvola. selve toppen er spiss og bratt. (5) Tjern i Alvdal kommune, nordvest for Barkald, opp mot Urdlivola. Volsjøen [vo:l`sjø:’n] (Volsjøan) (1) Som beskrivelsene viser, har tjernene Innsjø sør for Elgå i Engerdal kommune. navn etter ei vol (‘flat fjelltopp’, ‘rund ås’) Sjøen ligger øst for Tjønnoddvola (s.d.). i nærheten. Ifølge K. Venås har denne tidligere hett bare Vola (Venås 1987, 548). Men Vondtjønna [vonn`kjønna] Tjern i Nyrøstvola (s.d.) i sør kan også ha vært Sølndalen i Alvdal kommune, nord for bestemmende for navnelagingen. (2, Sølnsætra. Førsteleddet innebærer en Volsjøan) Innsjøer i Femundsmarka, nedsettende betydning av et el. annet Røros kommune, sør for Mugga (mot slag, men bakgrunnen for navnet svenskegrensen). Navnet kommer av er ellers uviss. Tjernet er også kalt Gråvola vest for sjøene. Se ellers vol. Kattjønna (5, s.d.). Jfr. Venås 1987, 274.548. Volsjøtjønna [vo:l`sjø:kjønna] Tjern sør for Elgå i Engerdal kommune, ved Vonsjøen [vo:n`sjø:’n / vonn`-] (med Volsjøen (s.d.). Litle Vonsjøen) Innsjø i Engerdal kommune, på grensen til Sverige nord Volsjøvola Se Tjønnoddvola. for Grøtådalen. Størstedelen av den største sjøen ligger i Sverige. Førsteleddet Volskarven [vo:l`skärven] Ås (940 von kan tydes som ‘håp’, ‘forventning’ moh.) i Engerdal kommune, nordvest (om fiskefangst?). Det er likevel usikkert for Engerdalssætra. I dette området fins om førsteleddet opprinnelig er von.

470 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL V Sjøen heter på svensk side Våndsjön. Førsteleddet har blitt satt i sammenheng Dette kan være en forvanskning av med varde, men dette er lite trolig av opprinnelig von, men det kan også språklige grunner. Kanskje er det et nå være at den eldste formen var vándr el. tapt elvenavn (Vera) som ligger til grunn vóndr, dvs. ‘vond’. Som lydskriften viser, for sjønavnet (NSL, 500). K. Venås kan førsteleddet også uttales med kort peker på en tredje mulighet: Navnet kan vokal. I så fall blir meningen at sjøen byr komme av vare (‘handelsvare’, ‘gods’), på vansker på en el. annen måte (sml. og gå tilbake på lasskjøring mellom Vondtjønna). Uttalen (i Norge) gjør det Sverige og Røros via Drevsjø (Venås mindre sannsynlig at navnet kommer 1987, 549-550). Vurru kan i målføret òg av vånd, ‘jordrotte’, selv om dette ikke er bety ‘opphold på et sted’ samt ‘reinbrems’ utelukket. (insekt, snylter på reinsdyr). Sikker tolkning er neppe mulig. Vonsjøgusten [vo:n`sjø:gust’n / vonn`-] Fjell (1002 moh.) ved Vonsjøen i Væråa [væ:r`å:a] Elv i Tynset og Engerdal kommune, på svenskegrensen. Rendalen kommuner, med utløp Til navnets første del, se Vonsjøen. i Finnstadåa (s.d.) ved Finnstad i Gusten kan henge sammen med gust Rendalen. Ifølge S. Bugge kan navnet (‘vindpust’, ‘svak vind’). Alternativt kan komme av en gammel ordstamme (ver) det bety ‘kilde’, av gammelnorsk gjósa med betydningen ‘stille’, ‘rolig’ (NE, 294), (‘bryte fram’). altså ‘den stilleflytende elva’. Jfr. kanskje også Verjåa (s.d.). Til sisteleddet, se å. Vonsjøtjønna [vo:n`sjø:kjønna / vonn`-] Tjern på nordvestsiden av Vonsjøen (s.d.) Væråtjønna [væ:r`å:kjønna] Tjern i i Engerdal kommune. Tynset kommune, vest for Brydalen. Se Veråa, som renner herfra. vord Se vol. Våallantjaerhvie Sørsamisk (ikke Vulua [vul`ua / vull`ua] Elv i Sør- offisielt) navn på Blankåshamran (s.d.) Fron og Stor-Elvdal kommuner (delvis i Engerdal kommune. Tjaerhvie betyr i Rondane nasjonalpark), med utløp ‘lite, rundt fjell som ligger for seg selv i i Setningen (s.d.) i Sollia. Navnet kan høyfjellet’ (Bergsland/Magga 1993, 308). henge sammen med gammelnorsk vǫlr, Våallan henger kanskje sammen med ‘stav’, ‘stang’, og sikte til det forholdsvis vaale (‘varde’) (?). rette elveløpet (NO, 738; NSL, 502). Jfr. Vulufjellet, Vuludalsråket (Nord-Fron), Våghalsloken [vå:g`ha:sjlo:ken] Tjern Indre og Fremre Vulutjønna (Nord- og sørvest for Båtstadvika ved Aursunden Sør-Fron), Vuludalen (Stor-Elvdal). (Botnet) i Røros kommune. Tjernet er lite, som en lok (s.d.), og ligger på ei myr Vurrusjøen [vurr`usjø:’n] Innsjø i kalt Våghalsmyra. Det ligger et lite tjern Engerdal kommune, sørøst for Drevsjø. til her, som ikke navnsatt. Øst for myra

471 JON OLAV RYEN V ligger Våghalshaugen. Myra er antakelig Vålåtjønnkjølen i samme området. til tider svært bløt, og vanskelig å komme utpå. Bare en våghals (‘svært vågal Vålåsjøen [vål`åsjø:’n] Innsjø på person’) vil finne på å krysse ei slik myr. Dovrefjell i Dovre kommune. Navnet er satt i forbindelse med norrønt vǫlr, som Våkhåmmåren [vå:k`håmmå:’r.n.] betyr ‘rund stokk’, ‘stang’. Dette kan sikte Berg (827 moh.) sør for Brekken, til sjøens forholdsvis rette form, uten øst for Hagavika, i Røros kommune. store kroker. Sjøen har riktignok en svak Førsteleddet er fuglenavnet våk (rovfugl, bueform, men kan gjerne minne om en helst fjellvåk). Se ellers håmmår. stokk e.l.

vål [vå:l] m/n (1) Samling av brente Vålåtjønna [vå:l`åkjønna] Tjern nord røtter, stammer og kvister i utmark. for Vurrusjøen i Engerdal kommune. (2) Sted hvor skogen er blitt ryddet ved Herfra renner Vålåa (s.d.), som tjernet er at trær er felt og brent sammen med oppkalt etter. røtter i store hauger. Ordet fins i noen få stedsnavn i vårt område, jfr. Brandvålen Våttåfjellet [vått`åfjelle] Fjell, høyde (Alvdal), Elvål (Rendalen), kanskje også (928 moh.) i Røros kommune, nord for Vålåa, Vålsjøen m.fl. (Engerdal). Jfr. Feragen. Kalles også Brekkfjellet (s.d.). brenne, sve; kås. Til navnet, se Våttån. Samme fjellnavnet finner vi både i Rennebu og Selbu. Vålsjøen [vå:`sjø:’n] Tjern øst for Drevsjø i Engerdal kommune, ved Våttåkletten Se Osvåttåkletten. svenskegrensen nord for Lillebo. Til tolkning av navnet, se Vålåa (som renner Våttån [vått`ån] Ås, mindre fjelltopp gjennom tjernet). på nordsiden av Dagvola i Brekken, Røros kommune, 1095 moh. Navnet Vålåa [vå:l`å:a] Elv nær svenskegrensen i denne formen er kjent fra mange (ved Lillebo) i Engerdal kommune, med andre steder i Trøndelag (bl.a. Tydal, utløp i Strømmen mellom Vurrusjøen Rennebu, Holtålen). Våttån kommer av og Fløtningsjøen (s.d.). Betydningen gammelnorsk viti, ‘vete’ (vedstabel som av navnet er uklart, men henger helst ble tent på fjelltopp for å varsle om ufred), sammen med vål (s.d.; jfr. Venås 1987, ‘varde’. Det gammelnorske ordet betyr egl. 551). Noen mener at det heller kommer ‘viser’, ‘den som viser veg’). Jfr. NO, 735. av ‘varde’, men dette er lite sannsynlig av språklige grunner. Dessuten ville Våttåsen [vått`å:s’n] Ås i Tolga et elvenavn neppe vise til en varde kommune, 796 moh., øst for Vingelen. (Vålåberget er dannet av elvenavnet, Ifølge T. Nesset (1974, 139) kommer ikke omvendt). Til sisteleddet, se å. navnet av dial.ordet våttå (‘merke Til elvenavnet er dannet Vålsjøen til fiskegarn’, dvs. treplate el. en slags (s.d.), Vålåberget, Vålåtjønna (s.d.) og flottør). Dette tilsvarer væta, kjent fra

472 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL Æ bl.a. Folldal. Våttåsen er navn på ås også Ysterodden [yst`erådd’n] Odde (s.d.) i Holtålen og Midtre Gauldal, men der på nordsiden av Aursunden i Røros antakelig i betydningen ‘vardeåsen’ (se kommune. Navnet, som betyr ‘den østre Våttån ovenfor). odden’, er trolig laget med utgangspunkt i Sakrisodden, som ligger litt lenger vest. Ya [y:´a] Elv i Kvikne, Tynset kommune, med utløp i Orkla (s.d.) ved Yset. Elva Ysterskardet Se Østerdalsskardet. starter ved grensen til Midtre Gauldal som Storya, og løper sammen med Ystertangen [yst`ertangen] Åsrygg, Nordya og Midtya til elva Ya lenger tange (2, s.d.) øst for Finnflovika ved sørvest. Navnet kommer helst av Rien i Røros kommune. Litt lenger gammelnorsk ýja el. úa, ‘yre’, ‘være full nord(vest) ligger Tangen; mot nordøst av’ (her trolig om fisk; jfr. NO, 670; Innertangen. Se ellers Ysterodden. Vågslid 1963, 102). Ya er kjent som ei fiskerik elv. Sml. Auma. Ytjørna Se Sørytjørna, Nørdre Ytjønna (sic). De to skrivemåtene for ‘tjern’ Ybby Se Utby. reflekterer ulik tradisjon for henholdsvis Kvikne (tjørn) og Midtre Gauldal (tjønn) Ygletjønna [ygg`lekjønna (Rendalen) når det gjelder offisiell skrivemåte. / ygg`’l- (Folldal)] (1) Tjern øst for Sjølisand i Rendalen kommune (øst Yttersjøen [ytt`ersjø:’n] (1) Innsjø for samløpet mellom Slemma og i Engerdal kommune, like sør for Storbekken). (2) Dss. Lauvåstjønna (4, Fjellgutusjøen. (2) Innsjø i Engerdal s.d.) ved Grimsbu i Folldal kommune. kommune, sørøst for Nordersjøen og Førsteleddet kommer av igle (leddorm Småsjøvollen, vest for Gutua. Sjøene av klassen Hirudinea), og er helst et ligger i nærheten av hverandre. (1) jamføringsnavn. Begge tjernene kan etter ligger i “ytterkanten” av Fjellgutusjøen; formen minne om ei igle når en studerer den andre et stykke unna, “lengst ute”, i kartet. Sml. Iggeltjørna. forhold til Nordersjøen, kanskje sett fra Småsjøvollen. Yttersjøen ligger også noe Yset [y:`set] Grend i Kvikne, Tynset lavere enn Nordersjøen. kommune. Første del av navnet kommer av elva Ya (s.d.), som renner ut i Ælingsåa Se Elingsåa. Orkla her. Også gardsnavn i Holtålen, hvor navnet vel tyder ‘den ytterste Ælingsåtjønna [æl`ingsåkjønna] garden’ (ved utløpet av Holta i Gaula i (Søndre og Nordre) Tjern i Rendalen Haltdalen). I navnet Ysetet i Rennebu kommune, nordøst for Lomnes. Til (øst for Berkåk) kommer vel førsteleddet navnet, se Elingsåa (tross ulik skrivemåte også av ytterst. Til sisteleddet, se set. av Æling/Eling).

473 JON OLAV RYEN Ø Ølset [ô:l.`s.et] (Øvre, Nedre) Garder Ørnhammeren [ø:r.n.`håmmå:’r.n.] i Kvikne i Tynset kommune, ved Orkla Fjellhammer, bratt knaus (ca. 855 nord for Kvikne kirke. Ifølge O. Rygh moh.) på sørsiden av Gutulivola kommer gardsnavnet av mannsnavnet ved Gutulia, nær svenskegrensen i Ǫlvir (Rygh 1900, 431). Men navnet Engerdal kommune. Til førsteleddet, se henger trolig heller sammen med øl, Ørnkletten. Se ellers håmmår. ‘varme’, ‘varmedis’ (jfr. Ulvvatnet). Til sisteleddet, se set. Ørnholet [ø:r.n.`hô:le] (Ørnhølet) Fjellhylle nord(øst) for sentrum i Ølvatnet Se Ulvvatnet. Engerdal kommune, sør for Engerdal Østfjell. Nørdre og Syndre Ørnholbekken ør [ø:r] (aur) f Banke av sand el. grus, renner på hver sin side av Ørnholet, et særlig ved elveos (av norrønt eyrr). Jfr. tilholdssted for ørn (jfr. Ørnkletten). Øra (mange steder, bl.a. Røros og Tydal), Sisteleddet hol (dvs. ’hull’) sikter Aursunden, Flatstenøra (Røros), Øran antakelig til at fjellhylla ligger i en (Tolga), Langøra (Os), Auran (Oppdal), fordypning el. en slags grop i det bratte Einunnøra (Folldal). Også som (del og ulendte terrenget. av) gardsnavn: Øra (Alvdal, Tynset), Ørbakken, Ørvoll (Alvdal) m.fl. Ørnhovda [ø:r.n.`håvda] (1) Ås, fjellknaus (1053 moh.) lengst øst i Ørdbekken [ô:l`bekken] Bekk i Tolga Grimsdalen i Dovre kommune, nær kommune, med utløp i Veslhundsjøen grensen til Folldal (vest for Fallet). (2) (s.d.) nord for Vingelen. Øst for bekkens Ås (954 moh.) nordvest for Husom i utløp heter det Ørdet. Til navnet, se ørde. Folldal kommune, sør for Bakkesætran. Til førsteleddet, se Ørnkletten. Se ellers Ørddalen [ô:l.`d.ä:’l.n.] (Syndre og hovde. Nørdre) Fjelldal i Tolga kommune, nord for Raudsjødalen. Førsteleddet kommer Ørnkjellhaugan [ø:r.n.`kjellhæuan] av ørde, s.d. Knauser, hauger sør i Holtålsåsen nord for Orvos i Røros kommune. ørde [ô:l`e] n Steinet fjellterreng; ur. Kjent Ørnkjell sikter til fjellhylle med ørnereir. bare fra Tolga og Tynset: Ørdet (Vingelen, Samme navnet fins i Oppdal. Jfr. også Tolga; Brydalen og Månvangan, Tynset), Ørnkjelldalen og gardsnavnet Ørnkjellen Skittenklettørdet (Tolga) m.fl. Ordet er vel i Oppdal. Til førsteleddet, se ellers en variant av ole (s.d.). Ørnkletten.

Ørnberget [ø:r.n.`bærge] Berg (s.d.) Ørnkjøldodden [ø:r.n.`kjøllådd’n] Odde på sørøstsiden av Veslkringla i Folldal (s.d.) sør for Synnervika i Femunden, kommune, nord for Atna, ca. 1010 moh. Røros kommune (vest for Bellingan). Samme navnet fins også i Sel og Oppdal. Til førsteleddet, se Ørnkletten. Til førsteleddet, se Ørnkletten. Mellomleddet kjøld kommer av kjølle,

474 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL Ø ’kilde’. En bekk renner ut i sjøen her, på Ørsjøvola [ô:r.`s.øvo:la] Fjellrygg øst for sørsiden av odden. Søre Ørsjøen i Rendalen kommune, 968 moh. Navnet kommer av Ørsjøen (s.d.) Ørnkletten [ø:r.n.`klætt’n] Fjellknaus og vol (s.d.). (1047 moh.) nederst i Einunndalen i Folldal kommune, vest for Ørvilla [ørv`illa / ø:r`villa] Elv i Tolga Markbulidammen. Det bratte og delvis kommune. Renner ut i Lona (2, s.d.), utilgjengelige terrenget er et yndet nordvest for Vingelen. Førsteleddet tilholdssted for rovfuglen ørn. Se kan tolkes som ‘økende’ (jfr. norrøn ellers klett. Nordvest for kletten ligger forstaving ør-, med intenstiv betydning). setergrenda Ørnklettsætran. Sisteleddet kan være det samme som i Sivilla (s.d.). Navnet kan etter dette Ørnskardet [ø:r.n.`ska:le] Fjellkløft bety ‘elva som vokser’ el. ‘elva som øst for Femundsenden og Kvemskjølen veller rikelig fram’. Ifølge kjentfolk (sør for Kornanderskardet) i Engerdal øker Ørvilla kraftig (“frøser opp”) i kommune. Se Ørnkletten og skard. vårflommen. Alternativt kan elvenavnet henge sammen med nynorsk og dial. Ørnslåkvean [ø:r.n.`s.l.å:kve:än] ørvill, ‘svimmel’, ‘som går i ørske’ og sikte Grassletter ved vegen opp til til de store svingene som elva gjør før Bakkesætran nordvest for sentrum samløpet med Lona. En tredje mulighet i Folldal kommune. Stedet ligger er å knytte elvenavnet til Orva (s.d.). i nærheten av Ørnhovda (2, s.d.). Sml. NO, 748; NSL, 347 (Orva), 506 Andreleddet slå (s.d.) betyr ‘grasslette i (Ørvella). bratt terreng’. Sisteleddet er flert. av kve, ‘innhegning for husdyr’. Det ble tidligere Ørvilldalen [ørv`illdä:’l.n. / ø:r`vill-] arrangert dansetilstelninger her (jfr. Dalføre langs elva Ørvilla (s.d.) nord for Dansarhaugen). Vingelen i Tolga kommune, mot grensen til Os. Utgjør sammen med Londalen Ørsjøen [ô:r.`s.ø:’n] (Nordre og Søre) landskapsvernområdet Londalen - Innsjø i Rendalen kommune, sør for Ørvilldalen (s.d.). Sølensjøen. Også sjønavn i Trysil. Uttalen av førsteleddet (med mørk ø) øs Se Os. tyder på at det er fiskeslaget aure det siktes til (se aur II). Østagrenda [ôst`agrenna] Grend, bygdelag i Øvre Rendal i Rendalen Ørsjøtjønna [ô:r.`s.ø:kjønna] (Øvre kommune, (sør)øst for Bergset. Gardene og Nedre) Tjern i Rendalen kommune, ligger på østsiden av elva Rena. sørvest for Femundsundet (nordvest for Elvbrua). Tjernene har navn etter Østby [ôst`by:] Grendelag nær sentrum Ørsjøen (s.d.), som ligger lenger nord. i Tynset kommune (nord for Glåma, øst for Tynset kirke). Gardene er

475 JON OLAV RYEN Ø trolig navngitt med utgangspunkt fra Østerfjellet [øst`erfjelle / ôst`-] Fjell kirkestedet el. prestegarden, som ligger (1100 moh.) ved svenskegrensen i lenger vest. Sisteleddet er et gammelt Engerdal kommune, øst for Litlrøåsen. ord for ‘gard’ (av norrønt býr). Vanlig Navnet kommer helst av at fjellet ligger som etternavn. Østby finner vi som lengst mot øst i denne delen av Engerdal. grendenavn også i Tydal og Trysil. Jfr. Neby og Utby. Østerhogna Se Härjehogna.

Østelva [ôst`ælva] Mindre elv i Tolga Østerhåen [ôst`erhå:’n] Vik, hå (s.d.) kommune. Renner fra området øst lengst sør i Sølensjøen, Rendalen for Bratthøa sammen med flere andre kommune. Like ved, mot vest, ligger mindre vassdrag ned i Lona (2, s.d.) Vesthåen. nord for Vingelen. Elva utgjør en østlig gren av vassdraget, mot grensen til Os. Østertjønna [ôst`erkjønna] Tjern i Engerdal kommune, vest for Isteren Østerdalen [øst`er.d.a:’l.n. / ôst`-] (Sømåkvolvet). Tre tjern ligger her (1) Dalføre langs Glåma, fra Elverum forholdsvis tett i hop; dette er det i sør til Os i nord, med sidedaler østligste av dem. Pulltjønna (Nedre og omkringliggende fjelltrakter. (2) Pulltjønna) ligger riktignok like øst/ Mindre dalføre øst for Rien i Røros sørøst for tjernet, og “forstyrrer” bildet. kommune, nord for Strickertvollen. I Tjernet er ikke nevnt hos Venås 1987. (1) refererer navnet til at dalen ligger Sml. Pulltjønna. i den østlige delen av Innlandet, øst for Gudbrandsdalen. I (2) er navnet Østmannholmen [ôst`mannhôlmen] antakelig oppstått ut fra beliggenheten Holme i Sølensjøen (nord for Stollvika) i øst for sjøen Rien. Navnet finnes også på Rendalen kommune. Navnet viser trolig dalføre i Midtre Gauldal. til at fisket i sjøen i gammel tid ble drevet østfra, ikke bare av rendøler. Sml. Bull Østerdalsskardet [øst`erda:l.s.ska:le] 1916, 135. (Ysterskardet) Fjellskar mellom Steinhøa og Stugulikampen sør for Øvensrabben [ø:v`ensräbben] Rabb Einunndalen i Folldal kommune. En (s.d.) på grensen mellom Os kommune gammel ferdselsåre for turister til Kvikne og Tolga kommuner (1013 moh.), øst for gikk her. Skaret utgjorde dermed en Langsfjellhogna. Førsteleddet kommer forbindelse mellom Østerdalen og trolig fra mannsnavnet Even; sml. neste art. Trøndelag. Gjennom skaret har det også gått seterflyttingsvei. Navnet Ysterskardet Øvensvollen [ø:v`ensvåll’n] (1) Seter (‘Østerskardet’) viser til at dette er ei nordvest for Hodalen i Tolga kommune østlig rute, sett fra f.eks. Fatfjellsætran. (Knappåsvollan, øst for Erlimovollen). Til sisteleddet, se skard. (2) Setervoll (tidligere seter) øst for Hodalen i Tolga kommune (Småvollan,

476 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL Ø Trongdalen; se Nesset 2009, 114). Navnet her trolig til sjøens plassering nordenfor er sammensatt av mannsnavnet Even selve Rien, dvs. mot vannretningen. (dial. Øven) og voll (s.d.). Øversjøtjønna [ø:v`sjøkjønna] Tjern Øverby [ø:v`erby: / yrr`by:] Gards- øst for Holøymoen i Holøydalen, Tolga og slektsnavn i Tylldalen i Tynset kommune (på østsiden av Hola). Tjernet kommune. Navnet betyr ‘den øvre er svært lite, og antakelig nå borte (i garden’ (av norrønt býr, ‘gard’). Sml. forbindelse med nydyrking). Stedet Neby, Østby m.fl. ligger et godt stykke fra Øversjøen (1, s.d.), men navnet kan komme av at Øverloken [ø:v`er.l.o:ken] Tjern nordøst tjernet ligger ved veien dit. for Anvisåsen i Os kommune (Osvollan). Øver (‘øvre’) kan komme av Øvervollen, Øversjøåa [ø:v`sjøå:a] Elv som renner som ligger like sønnenfor. Men navnet fra Øversjøen og ut Hola (s.d.) i kan også sikte til plasseringen i forhold Øversjødalen, Tolga kommune. Til til Tollolloken (s.d.), som ligger like ved. navnet, se Øversjøen og å. Til sisteleddet, se lok. øvje [øv`je] (evje) f Vik, bukt; gren av elv, Øversjødalen [ø:v`sjøda:’l.n.] Dalføre bakevje (av norrønt efja). Òg om eng ved og bygd i Tolga kommune, nord for vik, bakevje o.l. Jfr. Øvja (ved Aursunden, Langsjøen. Dalen har navn etter Røros), Evja (Håsjøen, Røros), Kviltøvja, Øversjøen (s.d.). Svendøvja (ved Femunden, Os), Ratevja (Unset, Rendalen), Kvarsevja (sør for Øversjøen [ø:v`esjø:’n] (1) Innsjø Bergset, Rendalen). i Øversjødalen i Tolga kommune, mot Svarthaugen. Sjønavnet skriver Øvre Langvatnet [ø:v`re lang`vatne] seg helst fra sjøens plassering høyere Tjern i Kvikne, Tynset kommune, opp i terrenget enn gardene nede i nordøst for Falningsjøen. Tjernet er bygda. Kristoffertjønna (s.d.) ligger forholdsvis langt og smalt. Langvatnet like nedenfor sjøen, men dette er fins også bl.a. i Nord-Fron, Sør-Fron og neppe sammenligningsgrunnlaget Sel. for navnet. Øversjøen er også navn på garden på nordsiden av sjøen, samt Øvre Svåen [ø:v`re svå:´’n] Stryk i slektsnavn herfra. (2) Innsjø vest for Tufsingas nedre løp i Os kommune Sølen i Rendalen kommune, øst for (Kalfloen), nord for utløpet i Femunden. Tissvola. Sjøen er trolig navnsatt ut fra Svåen kan ha sammenheng med et sammenligning med Søre Mistsjøen gammelt ord for kjøving (svelling pga. på sørvestsiden av Tissvola. (3) Innsjø frost), el. kanskje heller norrønt svað, i Røros kommune, Ridalen. Storelva ‘glatt sted’ (?). Sml. NO, 611; Veka 2000, (senere Glåma) renner gjennom 414 (Svanes). Øversjøen og ut i Rien. Navnet sikter

477 JON OLAV RYEN Ø øy [øy] f (1) Slette, frodig eng ved vann Førsteleddet kommer av øyk el. øk (‘hest’, (ofte ved elv) (av norrønt ey). Vanlig i ‘gamp’). Begge klettene kan fra visse stedsnavn (Holøydalen, Erliøyan, Tolga, kanter minne om hest el. hestehode Meløya, Turrøyan, Folldal, Høsøya, (jamføringsnavn). Navnet kan òg gå Hartzøyan, Jonasøya, Røros, Øyabekken, tilbake til en hendelse med hest(er). Sml. Tynset/Folldal, Flenøya, Rendalen, Øyan, også Øykjeklettbekken og Øykjegrubba Engerdal, Tolga, Folldal m.fl.), særlig i (Alvdal), Øykjeklettjønna (Tynset). Til helt lokale navn (jfr. uttrykk som nordi sisteleddet, se klett. øyom, nedi øyen osv.). Mye brukt (i) gards- og etternavn (Øien, Øyen, Øyan, Øykjeklettjønna [ø:kj`eklettkjønna] Øybakken, Øygard, Øynes, Øystad, (1) Tjern nord for Savalbotn i Tynset Øyvang, Holøyen, Husomøyen (Husøy), kommune. Det er merkelig at tjernet Landfastøyen, Langøyen, Langøigjelten, har dette navnet, da det ikke er noen Rydningsøyen m.fl.). Også i seternavn, klett som heter Øykjekletten her. Det f.eks. Øyvollen (bl.a. Røros), Storøyvollan er riktignok andre kletter (fjellknauser) (Tolga), Øyasætre (Folldal). Et lignende i nærheten, jfr. Mjovasskletten, fellesnavn er fet (s.d.). (2) Landområde Savalkletten. (2) Tjern i Alvdal (større enn holme) som er omgitt av kommune, sør for Aumdalen. Det er vann på alle kanter. ikke navnsatt på kartet, og informanter som kjenner navnet, er ikke sikker på Øyabekkfjellet [øy`abekkfjelle] Fjell nøyaktig hvilket tjern det er (Venås 1987, (1005 moh.) i Kvikne i Tynset kommune, 556-557). Antakelig må det gjelde et av nordvest for Stor-Børsjøen. Navnet de mange små tjernene som ligger nord kommer av Øyabekken, som har sine og nordøst for Øykjekletten, i retning kilder på østsiden av fjellet, med utløp Aumdalen (jfr. Kløfttjønnan). Til navnet, i Orkla lenger nord. Bekkenavnet er se ellers Øykjekletten. også kjent fra Folldal og Rennebu. Til førsteleddet, se øy. Øykjetjønne [øykjekjønn´e] Tjern øst for Dalholen, nord for Lonahovda, i Øybrøstet [øy`brøste] Høl (s.d.), Folldal kommune. Tjernet er lite, og kan stilleflytende parti av Femundselva i tørke inn sommerstid. Navnet kommer Engerdal kommune, sørøst for Husfloen. av øyk (‘hest’, ‘gamp’). Det har vært et Navnet kommer av at stedet ligger på gjevt beiteområde for hester (og andre framsiden av Kviløya, sett fra nordvest husdyr) her. (bryst/brøst i betydningen ‘framsiden av noe’). Øykjetjønnshovde [øykjekjønns´håvde] Ås øst for Dalholen, nord for Øykjekletten [ø:kj`klett’n] (1) Lonahovda, i Folldal kommune, 1044 Fjellknaus i Alvdal kommune, sør moh. Navnet kommer av Øykjetjønne for Tron, 1016 moh. (2) Fjell i Alvdal (s.d.). Til sisteleddet, se hovde. kommune, vest for Barkald, 1266 moh.

478 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL Å Øykletten [øy`klett’n] Knaus (626 Åbborholet [åbb`århô:le] (1) Tjern ved moh.) sørøst for Langodden i Alvdal nordenden av Rien, Røros kommune kommune, øst for Aumas utløp i Glåma. (sørøst for Storhåen, ved Råvollen). (2) Navnet er sammensatt av øy (s.d., ‘slette Tjern mellom Langtjønna og Åbbårsjøen ved vann’) og klett (s.d., ‘fjellknaus’). i Røros kommune, sørvest for Rien. Til navnet, se Åbbårtjønna og høl. Øyungen [øy`ongen] (1) Innsjø i Holtålen kommune, nordøst for Åbborsjøen Se Åbbårsjøen. Forollsjøen. (2) Landskapsvernområde i Holtålen og Røros kommuner, opprettet Åbbortjønna [åbb`årkjønna] (med i 2001. Området består av mange sjøer, Søndre og Nordre; Åbbortjønn) (1, hvorav Øyungen er den største, samt Søndre og Nordre Åbbortjønna, òg kalt setervoller og kulturminner. Navnets Åbbortjønnan) Tjern i Tynset kommune, første del er øy (‘landområde omgitt av nord for Auma (Stormyra, vest for el. ved vann’), mens -ungen er en svært Lunde). (2, Åbbortjønn) Tjern i Engerdal gammel endelse i innsjønavn. Endelsen kommune, vest for Drevsjø og Sørsjøen. henger kanskje sammen med -angr Jfr. Åbbortjønn (Sel), Åbbortjønnet (‘fjord’, ‘vik’), som i Orkanger, Stavanger (Ringebu). Til navnet, se Åbbårtjønna. etc., men har i likhet med -angr, -ing m.fl. siden blitt et rent formelement med Åbbår- Se også Abbor-, Åbbor- og Åbor. glemt meningsinnhold (se NSL, 508, Øyangen; Indrebø 1924, 245-255). Jfr. øy Åbbårsjøen [åbb`årsjø:’n] Mindre (2); Settungen. innsjø, tjern ved Rien i Røros kommune (sør for Langvika). I Ringebu finner vi å [å:] f Mindre elv, større bekk (av Åbårsjøen. Til navnet, se Åbbårtjønna. norrønt á). Jfr. Sømåa (Engerdal), Renåa (Rendalen), Verjåa, Litleåa (Os), Døråe Åbbårtjønna [åbb`årkjønna] (1) Tjern (Rondane/Dovre), Gåsåe (Folldal) m.fl. i Røros kommune, nord for Korssjøen. Ellers vanlig i gards- og slektsnavn som (2) Tjern i Røros kommune, nordøst Aaen, Åen, Aaeng (Alvdal, Tynset), for Nordvika (Femunden). (3) Tjern i Elgaaen/Elgåen (Engerdal), Aamo (Os). Røros kommune, nord for Muggsjølia. (4) Tjern i Røros kommune, like sør for Åarjelgaejsie Sørsamisk navn på Brekken. (5) Tjern i Røros kommune, Sørskardsfjellet i Skardsfjella (s.d.) i like nord for Brekken, ved Borgosen. Jfr. Tydal kommune, 1469 moh. Navnet også samme navn på tjern i Nord-Fron. betyr ‘Sørtoppen’ (av åarjel, ‘sør’, ‘sørlig’ Åbbår er dial. for fiskearten abbor, sml. og gaejsie, ‘fjelltopp’). Abbortjønna, Åbbortjønna, Åbortjønna. De mange ulike skrivemåtene gjør det Åbbor- Se også Abbor-, Åbbår- og Åbor. vanskelig å få oversikt over alle tjern med fisken abbor i navnet.

479 JON OLAV RYEN Å Åborhullet Se Åborhølet. kommune (nordvest for Abborpiken). Navnet knytter seg til Åkertrøa på Åborhølet [åbb`århô:le] (1) Vik i nordsiden av tjernet (se trø). På enkelte søndre enden av Djupsjøen i Engerdal kart kan det se ut til at tjernet tilhører kommune, sørøst for Elgå. (2) Vik, Abbortjønnan (6, s.d.), med disse ligger smal arm sørvest i Sorksjøen i Engerdal litt lenger unna Glåma, mot øst. Se kart kommune, (nord)øst for Sorken. Til hos Gjermundsen 2001 A, 182. navnet, se Åbbårtjønna og høl. Åkeråa [åk`erå:a] Bekk i Rendalen Åbortjønna [åbb`årkjønna] (1) To tjern kommune, med utløp i Sølensjøen i Rendalen kommune (Nordre Osa), (s.d.) sør for Fiskevollen. Navnet mellom Osdalssætra og Illvålssætra. Det tyder på at det kan ha vært åkerbruk er 1-2 km mellom tjernene. (2) Tjern med korndyrking her i gammel tid i Rendalen kommune, øst for Elvål. (se Akshaugen, som ligger i samme (3) Tjern i Engerdal kommune, sør for området). Til sisteleddet, se å. Femundsenden. Jfr. også Åbortjønna, Åbortjønnin i Nord-Fron og Åbortjønna Åkrestrømmen [å:k`restrømmen] i Sør-Fron. Til navnet, se Åbbårtjønna. Tettbebyggelse i Rendalen kommune, ved Mistras utløp i Rena nord for Åfløyholet [å:`fløyhole] Skar, passasje Storsjøen. Garden Åkre (dat. av akr, øst for Borkhussætra i Setaldalen, Folldal ‘åker’, ‘dyrka jord’) lenger nord har gitt kommune. Navnet kommer av at de stedet navn. Sisteleddet sikter til sterk gammelt drog båtene (åfløy: ‘båt med strømføring i elva Rena. flat bunn’) over skaret til Marsjøen el. Sandtjønna. Til sisteleddet, se hol II. Ålbusætra [ål`bu:sæ:tra (Folldal) / æl`- (Oppdal)] Seter ved Orkla i Oppdal Åkersteinen [å:k`er.s.te:n’n] (Åkersten) kommune (nord for Orkelkroken, nær Ås (685 moh.) sør for Otnes i Rendalen grensen til Folldal og Tynset). Gards- og kommune. Navnet viser til garden Åkre grendenavnet Ålbu i Oppdal kommer lenger sørøst (se Åkrestrømmen). Til antakelig av det gamle mannsnavnet Óli sisteleddet, se lignende navn som Sten, + bu (Rygh 1901, 187). Til andreleddet, Storsten m.fl. sml. Grimsbu. Se ellers sæter.

Åkersåa [å:k´er.s.å:a] Bekk i Rendalen Ålbyggtjønna [å:l`byggkjønna] (1) kommune, med utløp i Rena (s.d.) Tjern nordvest for Orvsjøen i Røros vestfra, ved garden Åkre sør for kommune, øst for nordre del av Lomnessjøen. Til førsteleddet, se Fjellsjøen. Tjernet er òg kalt Lomtjønna Åkrestrømmen. Se ellers å. (14, s.d.). (2) Tjern ved Rørosgård (Trøan) i Røros kommune. Dette tjernet Åkertrøtjønna [å:k`ertrø:kjønna] Tjern er lite og rundt, og ligger lengst øst på ved Løneset sørvest for sentrum i Os Ålbyggmyra. Ålbygg betyr ‘innbygger fra

480 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL Å Ålen’. Navnet henger antakelig sammen Århovdtjønna [å:r`håvdkjønna] Tjern i med at ålbygger hadde fiskerett her. Sømådalen i Engerdal kommune, øst for Århovden (s.d.). Ålen Se Holtålen. Åroa [å:´ro:a] Vik lengst nordvest i Åmetartjønna Se Ametartjønna. Sølensjøen, Rendalen kommune. Navnet betyr ‘elvekroken’, sammensatt av å og Åmot [å:´mot] Kommune i Sør- ro (s.d.). Sølna renner ut i sjøen her. Østerdal, Hedmark fylke. Navnet betyr På kartet står det Åroe, som må være ‘møte mellom elver’ (dvs. Rena og trykkfeil. Sml. Venås 1987, 562. Glåma). Jfr. å. Årøvja Se Årevja. Ånestjønnan [å:`ne:skjønnän] Tjern i Engerdal kommune, øst for Sorken Åsan [å:s`än / -`an] (1) Grend, bygdelag (nordvest for Staupådalen). Tjernene i Vingelen, Tolga kommune. (2, Ytre er oppkalt etter en som het Åne (Arne). Åsan) Setergrend i Tynset kommune, Han skal ha hatt seter her. Den samme vest for Telneset. Også vanlig lokalt navn Åne druknet i Sorksjøen i 1805, på ellers. Navnet (flert.) viser til to el. flere veg hjem fra spilljakt om våren. Nord åser el. høydedrag. for tjernene heter det Ånesmyran. Jfr. Andersen 1966 A, 522; Venås 1987, 561. Åsfjellet [å:s`fjelle] Fjell (970 moh.) i Kvikne, Tynset kommune, nord(vest) for Årasjøen Se Arasjøen. Orkelbogen. Navnet refererer antakelig til Storåsen (822 moh.) nordøst for fjellet, Årevja [å:r`øvja] Lon, stilleflytende nær riksvegen. Også navn på fjell i Stor- elveparti i Rendalen kommune, nord for Elvdal (øst for Storgrytdalen). Sølensjøen (mellom Sølna og Arasjøen). Navnet er sammensatt av å (‘elv’) og evje Åsgardfloen Se Askarstjønna. (‘bakevje’, ‘sidegren av elv’). Årevja utgjør siste del av bekken (elva) som renner fra Åshøgda [å:s`høgda] (med Øvre Arasjøen og ut i Sølna. Åshøgda) Høyde sørøst for Narjordet i Os kommune (sørvest for Borrfjellet), 978 Århovden [å:r`håvd’n] Ås, bergpynt og 1019 moh. Til sisteleddet, se hø (2). i Sømådalen i Engerdal kommune, nordvest for Bjørnfjorden, 791 moh. Åslauvollen [å:s`læuvåll’n] Setervoll øst Førsteleddet er helst gen. ent. av for Tamneset ved Aursunden i Røros gammelnorsk á (‘å’, ‘elv’), og kan sikte til kommune (ovenfor Småkåsan, øst for elva Sømåa (s.d.) som renner i dalbotnen Tamnesbekken). Første delen av navnet vest for åsen. Til sisteleddet, se hovde. er trolig sammensatt av ås + laue (‘løe’). Til sisteleddet, se voll.

481 JON OLAV RYEN Å Åslifjellet [å:s`li:fjelle] Fjell (1195 moh.) (3) Annet navn på Storåstjønna (3,s.d.) i nord for Vangrøftdalen i Dalsbygda, Os Rendalen kommune. (4) Tjern sørøst for kommune. Navnet kommer av Åslia, Femundsenden i Engerdal kommune. nordre dalsida av Vangrøftdalen. (5) Tjern nordøst for Sorken i Engerdal kommune. (6) Tjern ved sørenden av Åslitjønnan [å:s`li:kjønnän] Tjern Rismosjøen i Røros kommune. (7) nord for Vangrøftdalen i Dalsbygda, Os Tjern i Bergstaden sentrum (vest for kommune. Tjernene (ett stort tjern med Bergstaden Ziir), Røros kommune mange viker samt flere mindre tjern el. (nå tørrlagt?). (8) Tjern nordvest for loker) ligger oppe på Åslifjellet (s.d.), et Korssjøen i Røros kommune, nord for godt stykke nord for selve Åslia. Storrøtjønna. Også navn på tjern i Stor- Elvdal, Nord-Fron (Åstjønnin) og Midtre Åsloken [å:s`lo:ken] Tjern ved Vangrøfta Gauldal. Navnet viser til en el. flere i Dalsbygda, Os kommune. Åsen det nærliggende åser el. høydedrag. vises til i navnet, er Nonsåsen (766 moh.) sørvest for tjernet. Til sisteleddet, se lok. Åsvelta [å:s`væl*ta] Tømmervelteplass sør for Femundsundet i Engerdal kommune Åsmyrtjønna [å:s`my:rkjønna] Tjern (nordvest for Granberget-grenda og Sten- nordvest for Åkrestrømmen i Rendalen bekkjølen, øst for Søndre Gresbukjølen). kommune. Tjernet ligger på ei myr kalt Sisteleddet velte (subst.) betyr her ‘velte- Vollmyra. Navnet på tjernet kommer av plass’, ‘sted der en velter el. legger i haug’. at denne myra ligger oppe på Fuglåsen. Åtjønna [å:´kjønna] Tjern vest for Åstjønna [å:s`kjønna] (1) Tjern ved Tufsingdalen i Os kommune (sør for Gruva i Dalsbygda, Os kommune. Sæterstjønna, ved Saubua). Førsteleddet Sml. Gruvetjønna. (2) Annet navn på å (‘mindre elv’, ‘bekk’) sikter til Litleåa, Kvernbekktjønna (s.d.) i Os kommune. som renner gjennom tjernet.

482 Sørsamiske terrengord

I likhet med andre samiske språk har ganske store. Nordlige former er utelatt i sørsamisk en mengde presise ord og listen, mens enkelte er i bruk bare sørpå, uttrykk for terreng og naturforhold. dvs. i vårt distrikt. Den følgende listen er selvsagt ikke uttømmende, men inneholder de Ordforklaringene er hovedsakelig viktigste sørsamiske ord som beskriver hentet fra Knut Bergsland og Lajla utmarks- og fjellterreng. Sørsamisk er i Mattsson Magga: Åarjelsaemien-daaroen bruk fra Helgeland og Umeälven i nord baakoegærja. Sydsamisk-norsk ordbok til Femundstraktene og Idre i Dalarna (1993) og Lajla Mattsson Magga: Norsk- i sør, på begge sider av riksgrensen. sydsamisk ordbok. Daaroen-åarjelsaemien Dialektforskjellene er naturlig nok baakoegærja (2009). aaha Liten bukt med trangt innløp; aavjere Bløtt, sumpig myrland på fjellet. stilleflytende parti av elv. aavroe Ur som er vanskelig å forsere aajege (aajeh) Kilde, oppkomme (på pga. store steiner. myr). Sml. gaaltije. aavroske Steinet terreng med grasbakke aajeh-eatneme Sumpområde, våt mark. innimellom. Aavroske dajve: Strekning med storsteinet ur. aajeh-johke Bekk med drikkevann (egl. ‘kilde-bekk’). aavtja Skog. Aaksj-aavtja: Ung, tett bjørkeskog, småskog. Jfr. skoeke. aajeske dajve Sump, gjørmet område (f.eks. bløtmyr). abpere Elvebredd, helling ned mot elv. Jfr. johke-beala. aallije Bergheller, løs stein som heller utover og danner lihpie (s.d.) som man aejrie Eid, landstripe mellom to vann. kan gå inn under. aernie-sijjie Ildstedplass. aarege (aareh) Steinur, område med grus og stein (av norrønt eyrr, ør).

483 JON OLAV RYEN aesie Skogkledd ås. Jfr. beetsetje-gïelese, beetse (beetsetje, beettsuve) Furuskog, goes’-aesie, såekie-aesie. furuholt, furumo. aevjie (aevtie) Frodig eng på forlatt beetsehke Furuskog. reinhage el. tomt etter gamme. Giedtie- aevjie: Eng, grasslette på gammel beetsetje-gïelese Ås med furuskog. Sml. gjerdeplass for rein. aesie. baahkoe Bratt helling, fjellside. belnie Tue; liten haug. baalka Sti. bertie (bertie-raedtie, bertien-raedtie) Tregense, skogband; kanten av fjellet. baamere (baamere-raedtie) Kanten av et fjell; bratt skråning utenfor bertiel Tørr mo med mange ubevokste strandområdet i en sjø. områder (jaame-goebleh). baarmerh-laante Bakket landskap, bïekere (bïekere-pluevie) Moltemyr. kupert terreng. Sml. laadth-bïekere, laadth-pluevie, muerjie-bïekere. baarmoe (baarma, baarmoe-raedtie) Framkanten av et fjell som går bratt ned. baektie Brattberg, hammer. bïekere-laante Myrlendt terreng, myrland (med mosetuer). baektie-klaajpoe Bergkløft. bïerje Berg, høyde med nakent fjell. baektie-skåare Bergrevne, bergsprekk. bïerje-gaske Bergsprekk, mellomrom bahke Bakke; mark. mellom berg. balnege (balnerge, balneske) Tuet. bïerje-klaajhpe Tynn berghelle; bergkløft. Jfr. baektie-klaajpoe; gierkie- balneske pluevie Myr med tuer. klaajpoe. balse Tue, forhøyning på marken. Jfr. bïerje-spaenjie Stupbratt berg, (ikke belnie. særlig høyt) berg med mose og gras oppå og med bratt, loddrett side. barsje Fjellkant, sted man kan se både mot fjelltoppen og ned i dalen. bijjie-lapte Avsats i fjellside.

484 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL bijjies Høyt beliggende. Bijjies-durrie: dajve Område, trakt; terreng; strekning. Øvre skar, skar høyt oppe (i fjellet). Bijjies-vuemieh: De øverste skogdalene. darte Stykke langs kant i terrenget. Johken darte: Landbakke, kant langs elv. bilhtie-baahkoe Bergside. deava Haug, bakke; mark. Tjårroe deava, boelte Bjørkeli, vegetasjonsområde for tjarrah deava: Haug med stein og reinlav løvtrær. (uten grasbeite). Sml. bahke. boelte-hagke Li med (frodig) løvskog. deava-gaske Mellomrom mellom to hauger. bossestahke Avblåst sted (dvs. der snøen har blåst bort) på fjellet vinterstid. diedtjie (dïedtje) Våtmark, bløtt område. burrie Snau bergrygg (der snøen blåser vekk); stor fjellknaus. Burrie-baahkoe: diehltie Isbre, stor snøbre (som ligger Fjellskråning. utover sommeren) burtie Bergrygg. Jfr. tjuvvelge, tjårroe. doedtere Høyfjell. byjje Li, dalskråning; bygd. Jfr. ræjroe. doedtere-vaerie Forblåst fjell. bæjjadahke Høydedrag, øvre del av durrie Skar, dal mellom fjell. Jfr. Durrie landskap. (Skarddøra), Tydal. bæjjaldahke Øvre del av noe; fjellband. durrie-mahkeldh Enden av et skar. båarhke (båårhke) Fjellpass, skar. durrie-mehkie Det innerste av et skar, enden av et skar. båatsoe-dajve Reinbeitedistrikt. dåedtjies johke Stilleflytende elv. Jfr. båavkedh-laante Lende med mose der vealma, galkeme. det er tungt å gå. dårretje Mindre skar, liten fjellkløft. båvloe (bavla) Flatt, skogløst lavland (mellom fjell el. mellom skog og fjell). eabjoe-pluevie Ufremkommelig (bløt) myr. båvne (bavne) Snau åsrygg; lavt, snaut fjell omgitt av skog. eatneme Landskap; distrikt. daelie Dal (helst i stedsnavn). fuersie Foss. Sml. garse, gertjie.

485 JON OLAV RYEN fååhpere (fååhper) Stup, brattheng. garhpe Bergkløft, gjel, utilgjengelig bekkedal. gaajhroe Skrånende avsats i fjellside; steinrygg som deler elv el. bekk i to løp garre-deava Hard bakke, fast grunn. (under vårflom). garse (1) Foss, stryk i elv. (2) Fjellskar, gaajsh-baahkoe (gaajsh-baahka) dyp senkning i berg. Fjellside med bregner. gasngese-goelpene Einermo, slette med gaaljoe (gaalja) Oppholdssted for rein; einerbusker. sti som er opptrampet av rein (særlig i skog). gasngese-hagke Tett kratt av einer. gaaloe (gaalove) Vadested, grunt sted i geajnoe (geajna) Veg. elv el. bekk. gealta Sammenhengende langstrakt gaaltije Kilde, oppkomme. fjelltopp; (snødekt) fjelltopp. gaaltijen-åerie Åre, oppkomme. geavtse (geavtje) Lav fjellkam mellom to fjell. gaave Krok, sving i elv el. bekk. gertjie Stryk el. foss i bekk el. elv. gabpe Flat haug, flataktig forhøyning på fjellet (mot skoggrensen); forhøying på giedtie Reingjerde, reinhage, trø. flatt land. gïeles (gïelese) Kjøl (på fjell), fjellrygg; gaejsie Tind, bratt fjelltopp. Jfr. ås med bjørkeskog; bakket og tørt Gihpergaejsie (Haftorsstøten), Røros, område. Gaejsietjahke (Skardsfjella), Tydal. gïerkeske (gearkeske, geadkeske) gaelmie Grav ute i marken. Steinet, som er full av steiner. galkeme (galkenimmie) Parti av elv gierkie-aare Område med store steiner. med sterk strøm. gierkie-aavroe Steinur. galkije Strøm i bekk. Galkije johke: Rennende bekk. gierkie-klaajpoe Berghelle, uframkommelig bergkløft. Sml. bïerje- garhpa Senkning i terrenget. klaajhpe.

gierkie-vyjreme Steinras.

486 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL gïeve Gjørme, mudder. guevtele Snaufjell, fjellvidde; midten av noe (f.eks. en sjø). gïevege Søkkmyr (som er umulig å komme over). györte (1) Avsats i fjellside. (2) Lang, smal ås med utsikt til begge sider, gilkuve Stryk, strøm mellom stillere åsrygg. Györte-raejkie: Lang, stor renne i partier i elv el. bekk. fjellside. gïlle (gylle) Grasbevokst, skogløs knaus. gåatome-dajve Beiteområde, trakt med beite (for rein). goeble Bratt senkning i fjellet (der snøen kan ligge lenge). gåatome-laante Beiteland (for rein). goelpe (goelpene) Mo, tørr slette. gåeblie (gåebleme, goebleme) Hengefonn, snøskavl. Jfr. Goebletjahke goebpere-eatneme (goebpere-laante) (Digerhogna), Engerdal. Område der det vokser sopp. gåelvie Større juv i fjellterreng, med goerpesje-laante Område der det har stupbratte fjellvegger og isbre i bunnen. vært skogbrann. gåetie-sijjie (gööth-sijjie) Gammeplass, goes’-aesie (goese-tjuvvelge) Ås med kåteplass, -tuft. granskog. Jfr. aesie. haevtie Stort, dypt hull i berg (el. goese-framhte Grankjerr. sandjord). goese-hagke Tett smågranskog. hyölmesje (hyölmedahke) Den nederste delen av et fjell. goese-råhtoe (goese-råhta) Granskog. hårsoe (hårsa) Bjørkekratt med grove goese-stråantje Grankjerr i fjellbandet. grener. goesetje Granmo; liten ås med granskog. ielmie Trakt, egn, område. golle Liten, ufremkommelig kløft, ïentje Voll, dyrket eng. Jfr. sïetere-ïentje. innsnevring mellom to berg. jaame- derhviegoeble Bakke med torv govre Skar, kløft. Jfr.durrie , dårretje. uten grasvekst (jaame: ‘død’, ‘dødt’). gualijes (gualijs) Fiskerik (om sjø). jaame-goeble Ubevokst område i fjellet; ubevokst fjelldal.

487 JON OLAV RYEN jaavretje Liten sjø. Se ellers jaevrie. johke Elv, bekk. Sml. Guevtelsjohke (Viglåa), Røros m.fl. jabpe Lavtliggende slette mellom to elver; liten, kuvet flate på en større johke-beala Elvebredd. høyslette el. på en lavslette; flatt, knudret fjell. johketje Liten bekk. jaevrie Innsjø, sjø, vann. Guelie-jaevrie: johke-gaske Land mellom to elver. Fiskevann, fiskerik sjø. Skaalnje-jaevrie: Langt, avlangt vann. Saajve-jaevrie: johke-krohke Bekkedal, liten elvedal. Hellig vann der underjordiske holder til. Måskoes jaevrie: Innsjø med lite tilløp og johke-skåarhte Dypt, ufremkommelig avløp. Latjke-jaevrie: Isfritt vann, sjø. Jfr. bekkefar, bekkekløft. Sml. skåarhte. Raarhkovejaevrie (Fjellsjøen), Røros. johke-tsïrkitje (johke-tsïrkije) Liten jalkadahke (jalkede) Slette, slett mark. bekk. jalla Flat, åpen dal inn mot fjellet. jåarta Jord(eiendom). jallatjommes Det høyeste av et fjell el. jålladahke (jalladahke, jolledahke) fjellområde. Høyde, kolle, forhøyning. jalloe (jalla) Høyde. klaabpere Lende med steiner og tuer (og som dermed er vanskelig å ta seg frem i). jarhta Stygt, vilt landskap med stupbratte berg og trange, dype daler. klaajpoe (1) Bergspiss som stikker opp av et vann el. henger utover et bratt berg; jarngen-vaevlie Se vaevlie. bergkløft. (2) Tørt land med reinmose langs elv (i skogen). jeanoe (jeana) Stor elv, hovedelv. klaasa Holme (i elv). jiehkie Snøfonn i fjellet om sommeren; snøbru over bekk el. elv; isbre. klahtja Dal el. kløft som er så smal at reinsflokken ikke kan spre seg til sidene. jïeneme Land, område (i stedsnavn); jordbru (jordstykke som elv el. bekk klaejpie Trang, farbar kløft, pass. renner under). klihte (klihtie) Avsats, berghylle. Sml. joeve Strekning dekket av ur; steinur. lïtnje.

kloemese Grop.

488 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL klohtjege (Terreng) som har små, trange krööpte Grøft, grop. daler. kröövve Krok, sving (på bekk el. veg). klåvva (klavva) Sund, smalt farvann; smal tange mellom to vann. kråave Gryte, større fordypning i terrenget. kraavhpe Gryte i terrenget. laadth-bïekere Moltemyr, molteflo. kraavhpehke Meget kupert. laadth-pluevie Moltemyr. kraavhpijes (kraavhpijs) Kupert, bakkete. laante Land, egn, distrikt, område. kraejhpie Kupert terreng med mange lantja Vannpytt. Sml. leabpoe, leasjoe berger og skorter. m.fl. kraesie-goeble Grasbevokst parti i lapte (låpte) Avsats i fjellside (òg om loft, fjellside. andre etasje i hus). Jfr. bijjie-lapte. kraesie-pluevie Grasbevokst myr. leabpoe (leabpa) Vann uten avløp og innløp, vannpytt. krahtjoe Bergkløft (i fjellet). Jfr. saaleme, skåarhte m.fl. leaka Mindre dalsenkning i fjell, hvelv. Sml. låetie. krïense Grense (òg om riksgrensen mellom Norge og Sverige). leasjoe (leasja, sleasja) Vannpytt, vannhull; lite tjern. krobpe Grop. Krobpe-låemie: Dyp dal. lehkie Kant, egn, sted. krobpijes laante Kupert landskap, landskap med mange groper og liedtjie Flatformet, dalaktig landskap; fordypninger. flataktig senkning. kroepte Grop, grav. liekie (lyöke) (Langstrakt) grop, fordypning i terrenget. krogke Grop, gryteaktig senkning i terrenget. Sml. kråave. lihpie Bergheller. Jfr. aallije. krogkege (krogkerge) Kupert, med lïtnje (lïknje) Liten avsats, hylle i groper. fjellside. Lïtnjege laante: Landskap som er fullt av avsatser.

489 JON OLAV RYEN loebpele Lite tjern, lok. Guelie-loebpele: i fjellside (gjør det lettere å passe på Fiskevann, fisketjern. Loebpele-gåervie: reinsflokken). Krok av lite tjern. morhteske-pluevie (morhte-pluevie) loekte Vik, bukt. Jfr. Tjeehpesloekte Svart bløtmyr. (Svartvika i Feragen, Røros). morhte-saajse Myrhull med svart, bløt lopme-lïhpedimmie Utoverhengende jord (uten vegetasjon). snøskavl. moskese Terreng der en ikke kommer lopme-vyjreme Snøskred. videre, uvegsomt lende. lovve-bahke (lovve-deava) Hvileplass muerhkie Tange mellom to sjøer. for rein. muerjie-bïekere Moltemyr. lovve-pluevie Bløtmyr. nalhte Kolle, liten haug (frittstående på lovve-sijjie (lyvve-sijjie) Se lovve-bahke. en fjellslette). luspie Elveutløp fra innsjø. nalhtege-dajve Område med mange nalhth (koller og hauger). låemie Liten grasdal, (grasbevokst) senkning mellom hauger. nallehks laante Område med lite vegetasjon. låetie Grasbevokst dalsøkk, dalsenkning mellom fjell (hvelv). Sml. leaka. njaarke Større utløper av et fjellparti, fjellrygg (òg om halvøy). maadtege Foten av et fjell; lavere fjellpass. Jfr. vaerien-maadtege. njeamehke (njeemehtje) Sleipt, fuktig svaberg. mahkeldh Enden av en dal el. bekk. njeeruve Tørrlendt, grasbevokst voll el. maskaldahke Lukket dal. Jfr. meskie. lysning i bjørkeskog (gjerne ved elv). mehkie Bukt; krok; (dal)botn; ende. njeeruve-dajve Land med gras og Jaevrien mehkie: Enden av et langt, smalt sandjord. vann. Durrie-mehkie: Øverste del, enden av et fjellskar. njoeje Nedoverbakke, unnabakke. Jfr. praare-njoeje. meskie (1) Dalbotn, innerste del av en lukket dal. (2) Liten avsats, platå

490 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL njuana (njeana) Tange, nes (mellom to pluaveske Myrlendt. elver); tange som stikker ut i et vann; òg (i stedsnavn) om fjellrygg, ås o.l. Jfr. pluavetje Liten myr. Njuanabaahke (Tydal), Njuanabaertie (Røros). Se også skïrtje. pluevie Myr. Dïelmehth-pluevie: Hengemyr, dissemyr. Tjagkere-pluevie: njuenie (Fjell)nese, utløper av fjell. Myr med fast grunn. Sapmere-pluevie: Myr med dyp mose. Se også lovve- njuvveske johke Strømstrid elv. pluevie, såångke-pluevie m.fl. njuvvie Strøm (i elv el. bekk). pluevie-slihtse Vannholdig myrsig (der det vokser gras). njæptje (snjæptje) Fremstikkende, flat ende av vol; fjellrygg. praare-njoeje Bratt skråning, unnabakke. njåålmedahke (njåålmedh) Bekkeos, elveos (òg om begynnelsen av en dal). praare-rïeme Utoverhengende berg over bekk. plaajhkije Flat, skogløs strekning mellom fjellet og skoglandet. praarehke Bratt bakke. plaassa Stor stein som stikker opp av preanna Avbrent område, avsvidd mark. jorden el. vannet. prïennedahke Område hvor det har plaegkie Flat, liten vidde. vært skogbrann. pleahkoeh (pleahkah) Flat og skogløs prïjre Svaberg. (om myr). Pleahkoeh jaevrie: Stor sjø med flatt landskap rundt. prijrie Bratt skogli. pliehkie (plaehkie) Tørt, flatt landskap; pronte (pronhte) Lite, dypt tjern (i skog mindre, åpen slette. el. myr). Aajeh-pronhte: Lite tjern med oppkomme på myr. plïehtje Flat, slett; flatt sted. raame Liten, bratt fjellvegg (1-2 m), plierehke Småtjern mellom større vann. skråning. ploehtije Stor, milelang myr el. rïeme Sted på fjellet under et berg der myrområde (i skog). det er ly for vær og vind. ploehtoe Stor myr.

491 JON OLAV RYEN ronhtje Fjellrygg, framspring i råhtoe (rahta) Tett granskog, granli; tett landskapet; langstrakt sandbanke. skoglandskap. rosse Fjellrygg, fjellkam. Også brukt om rånhtjoe Egg, skarp fjellrygg. Kjølen (grensefjellene mellom Norge og Sverige). rånhtjoeh-vaartoe Vol, fjell med skarpe, tverrgående rygger. Jfr. vaartoe. rovhtetje Mindre fjellknaus, ås. rååse Liten myrbekk, bekk gjennom rovpe Lang ås el. lav haug, bevokst med myr. ris, einer o.l. Jfr. Rovpe ved Riasten i Holtålen. saadteske Sandstrand; tørr sandgrunn ved vann. ruhtjenimmie Trangt landskap, kløft hvor elva går hvit i stryk. saadteske-deava Sandbakke. ruhtjie Trang, dyp dal. saadtesth-gaedtie Sandstrand. runhtjie Innbukting, “rynke” i saajse (saajse-dajve) Sumpaktig terreng landskapet. med dyp mose; bløtmyr, svartmyr. ryöjnesje-sijjie Gjeteplass, sted for saajse-laante Myret og tuet terreng. gjeting av rein. saajse-pluevie Bløtmyr, svartmyr. ræjroe (ræjra, ræjda) Fjellside med høyvokst granskog; bjørke-, gran- og saaleme (saeleme) Sprekk, kløft (i furuli; granskog. snøskavl, isbre el. fjell). råabpe (råape) Rygg el. knaus i ujevnt saaleme-vaerie Fjell med dype sprekker. landskap; stygt landskap med berg og daler. Råabpe-baahkoe: Ujevn og saaleske tjahke Fjell med mange revner, steinet haug el. fjellrygg på inntil 1 km. sprekker. Råabpeske laante (råapeske laante): Uvegsomt, stygt landskap med berg og saarke Tett, nesten ufremkommelig daler. skog, område med kratt og kjerr. råevie Område der det har vært saedtie-skåahte Sandstrekning i fjellet. skogbrann og småbjørk har begynt å vokse. saedtie-åårke Sandbanke, sandhaug, sandrygg.

492 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL saeliedimmie Sprekk i isbre el. snøskavl; skïrtje Liten tange, odde. Njuanan mindre bergrevne. skïrtje: Spissen av en tange som stikker ut i vannet. Jfr. njuana. salhke-jiegkie Hengemyr. skoeke (skovke, skåake, skååke, skååve) sapte-johke Skummende, frådende elv. Skog. semhkie Tett løvskog. skåabpoes Ulendt, ufremkommelig (f.eks. om steinur). sermie Småskog, kratt. skåarhte Bergkløft, skorte (som er lite sïerkestahke Kratt med vier. fremkommelig). sïetere-ïentje Setervoll, setervang. skåarnje Bergkløft (som ikke er fullt så utilgjengelig som skåarhte el. garhpe). sïjte Reinbeitedistrikt; samegruppe. Jfr. Svahken sïjte (Elgå reinbeitedistrikt), skårnjoe (skarnjoe, skarnje) Kløft, trang Gåebrien sïjte (Riast/Hylling og ufremkommelig dal mellom fjell. reinbeitedistrikt), Saanti sïjte (Esand/ Essand reinbeitedistrikt). sleaja Slett terreng, slette. Jfr. jalkadahke. sjaare (sjaarege) Steinet område sleapes-laante (sleapedh-laante) (ovenfor vegetasjonsbeltet), ofte med Område med dårlig beite slik at reinen store, spisse steiner. ikke blir værende; trakt med slette fjell slik at reinen lett sprer seg og drar langt sjaare-guevtele Steinet fjellvidde. Jfr. av sted når den har dratt i en retning. guevtele. slïntje Vannpytter, dammer (strødd sjaare-tjahke Fjell med stor stein, ur. utover landskapet). Slïntje-eatneme: Våtmark, vått land. sjaareske Steinet, med spredt ur. sluehtie Slått, utslått (hvor en kan slå sjïele-gierkie Offerstein. gras). sjïele-sijjie Offerplass, offersted. sluntje Vanndam, pytt. sjoerte Bratt skråning utenfor stranden i snjadtse Snau, bar (om berg el. sjø el. elv; dypet (av sjø), dypeste sted (av høydedrag). tjern, vann). snjurhtjie Høy, spiss fjelltopp. sjovhpe Brådyp i sjø.

493 JON OLAV RYEN snorrestahke (snorresth) Område med svaalke Bergkløft, bergsprekk, revne. bare smått bjørkeris (nedenfor fjellet). såafoe (såafa) Frodig område med snurrie Småskog i overgangen mellom løvtrær mellom elver som løper skog og snaufjell. sammen; lysning, grasslette i bjørkeskog. Sml. njeeruve. snurrie-raedtie Øverste del av skogbandet. såekie-aesie Ås med bjørkeskog. Sml. aesie. sorreske dajve Område med tett skog. såekie-boelte Bjørkeskog. sorrestahke Tett (løv)skog. såekie-brijrie (-prijrie) Bjørkeli. sovvene (såvvoen) Lon, stilleflytende utvidelse av elv, hå. Jfr. vealma. såekie-hagke Tett skog av småbjørk, bjørkekjerr. spaenjie Svaberg, berg som stikker opp av jorden. sååle Øy, holme. speanjoe Glatt, hellende bergflate, sååle-vaerie (såalah-vaerie) Ensomt, berghelle. avsides fjell. speatnoe (speatna) Snøfonn, snøskavl såångke-pluevie Bløtmyr. Jfr. lovve- (som ligger utover sommeren, og hvor pluevie. en kan oppbevare kjøtt). tjaangeldahke Flytteveg, bestemt plass i staabreh (staabrege, staabrehke) terrenget der en driver reinen ned. Område med vekslende små høyder og daler. tjaatj-aesie Høy, rund ås med (bjørke)- skog omkring. straejmie Strøm (i større elv el. sjø). Jfr. galkije. tjaatsije dajve Våtmark; sted hvor det er mye vann. stromhpestahke (stromhpesth) Vegetasjonsområde (krattskog) mellom tjaerhvie Lite, rundt fjell som ligger for løvskog og vidjekratt. seg selv i høyfjellet. stråantje Kratt, kjerr på myr. tjagkere Tørrlende, tørt og fast land. ståapoe-sijjie Hustuft. tjagkere-deava Fast mark (jord, bakke).

494 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL tjagkere-laante Tørr og fast mark. tjårhtoe-gierkie Stein som rager opp på avstand, stein på toppen av fjell el. knaus. tjagkeres dajve Tørt og fast terreng. tjårroe (tjårra, tjarra) Fjellrygg, tjahke Fjell, fjelltopp. Jfr. Rihkedtjahke bergrygg. Vaerien tjårroe: Skarp fjellrygg (Storhøgda), Røros. Se også tjårhtoe, på lavlandet, der fjellet slutter. vaerie m.fl. tsehkie Bratt, spiss bergtopp (i tjalle Lavt snaufjell, vol. skogsområde). tjïekere Beitemark som er gravd opp tsoeptse Isbre (med snø på). (vinterstid). tsoevtse (Større) snøskavl, snøbre, tjirries gaaltije Oppkomme med friskt snøfonn som ligger igjen om sommeren vann. (òg om snøbru). tjonne (tjönne, tjïerne) Tjern, lite vann. tsohtes Snøbru over bekk. Jfr. leasjoe; loebpele. tsåakele Grunt parti i elv (vann). tjuahpa Hogstfelt. vaadtere Skrinn, steinet slette; rabb. tjuegkele Steinet lende. vaagka-sijjie Sted der ulv har drept en tjuekie Isskorpe på marken. rein. tjuvvelge (tjivvelge) Ås, bergrygg. Jfr. vaagkeske-pluevie Myr med små rabber. aesie. vaajja Lite, skogløst dalstrøk i fjellet, tjåagkehts laante Land hvor rein senkning over et fjell. kommer fra hverandre pga. terrenget. vaale Varde. tjåalhte Knaus, lite fjell. vaalje Glenne, åpen plass i skog; tynn, tjåelmie Sund, passasje (mellom to glissen (om skog). Se også vaeljie. vann). Sml. klåvva. vaaretje Lite fjell. tjårhtoe Fjelltopp. vaarta (vaartoe) Vol, lavt snaufjell tjårhtoe-baaktetje Liten bergtopp, omgitt av krattskog. Jfr. njæptje. knaus. vaartoe Varde, oppmurt steinrøys.

495 JON OLAV RYEN vaegkie Bred dal, lavtliggende slette vïedtere Bratt skråning mot elv, elvemel, (med litt gras). uthult elvebredd. vaeljie (vaeljehke) Glenne, åpen plass i vïere (vïere-bahke) Bratt bakke, skog. bakkekam. vaellie Utløper av fjell, der fjellet går voemesje Skogkledd dal, dal mellom over i flatere parti. Dette ordet er skogkledde berg. antakelig senere blitt innlånt i nordisk fra samisk, jfr. vol (vord, vor) og vål i vuelie-laante Lavland. norsk og svensk om flataktig fjelltopp, lavt snaufjell o.l. vuemie Vid dal med skog. vaerie Fjell, fjellområde. vuemie-raedtie Område fra der løvskogen (boelte) begynner og ned til vaerie-kluptie Fjellkløft. vassdraget. vaerie-tjalle Fjellforhøyning. vååltese Vid, åpen plass i lavlandet; trebart område (med vidt utsyn). vaerie-tjuvvelge Fjellrygg, (øverste del av) langstrakt fjell. vååltestahke Bakke med fritt utsyn. vaerien-maadtege Fjellfot, nederste yörhke Skyggesiden (av f.eks. fjell). delen av et fjell. åanghke (håanghke) (Dyp) kulp, høl. vaevlie Den dypeste rennen (dypålen) i Åanghkege johke: Elv med mange kulper. elv el. sjø. åarka Dal med bjørke- og furuskog. vasjnjesth Tett skog av småbjørk. åejjie Rund fjelltopp, hovde. vealma Stille, dypt parti av elv el. bekk. åelkie Fjellaksel, fjellrygg. vealmeske johke Elv el. bekk med stille, dype partier. åårke Smal, flataktig landrygg; åsrygg med sand og småstein.

496 Kilder

Skriftlige Aasen 1873 Aasen, Ivar: Norsk Ordbog med dansk Forklaring. Kristiania 1873/Oslo 1997 (elektronisk utg., se nedenfor, Internett). Alander 2013 Alander, Arild: “Vikingtidsfunn i Grimsdalen,” Folldals Marked 9/2013, 11. Andersen 1966 A Andersen, Ottar: Bygdebok for Engerdal. I. Elverum 1966. Andersen 1966 B Andersen, Ottar: Bygdebok for Engerdal. II. Elverum 1966. Andersen 1969 Andersen, Ottar: Bygdebok for Engerdal. III. Elverum 1969. Aspaas 1974 Aspaas, Kristen (red.): Rørosboka. Bind 5. Røros - Trondheim 1974. Barth 2009 Barth, Edvard K.: Fangstanlegg for rein, gammel virksomhet og tradisjon i Rondane. 2. utgave (digital). Trondheim 2009. Beito 1949 Beito, Olav T.: Norske sæternamn. Oslo 1949. Beito 1954 Beito, Olav T.: Genusskifte i nynorsk. Oslo 1954. Bergsland 1943 Bergsland, Knut: Røros-samiske tekster. Oslo [1943] 1992. Bergsland 1946 Bergsland, Knut: Røros-lappisk grammatikk. Oslo 1946. Bergsland 1987 Bergsland, Knut: Sørsamenes historie språklig belyst. Utredning for Samerettsutvalget. Oslo 1987 (upublisert). Bergsland/Magga 1993 Bergsland, Knut; Magga, Lajla Mattsson: Åarjelsaemien-daaroen baakoegærja. Sydsamisk-norsk ordbok. Indre Billefjord 1993. Bergsland 1994 Bergsland, Knut: Sydsamisk grammatikk. 2. utg. Indre Billefjord 1994. Bergsland 1995 Bergsland, Knut: “Om sydsamiske dialekter og stedsnavn,” i: Sverre Fjellheim (red.): Fragment av samisk historie. Foredrag saemien våhkoe Røros 1994. Røros/Snåsa 1995, 9-21.

497 JON OLAV RYEN

Bergstøl 2008 Bergstøl, Jostein: Samer i Østerdalen? En studie av etnisitet i jernalderen og middelalderen i det nordøstre Hedmark (dr.avh.). Oslo 2008. Bondevik 1975 Bondevik, Kjell: “Truer og førestellingar i stadnamn,” i: Bottolv Helleland (red.): Norske stedsnavn/stadnamn. Oslo 1975, 132-144. Braseth 2014 Braseth, Leif: Samer sør for midnattssola. Sørsamenes historie, kultur og levemåte. Oslo 2014. Bull 1916 Bull, Jacob Breda: Rendalen, dens historie og bebyggelse. I. Kristiania 1916 (ny utg. Oslo 1971). Caprona 2013 Caprona, Yann de: Norsk etymologisk ordbok. Tematisk ordnet. Oslo 2013. Collinder 1964 Collinder, Björn: Ordbok till Sveriges lapska ortnamn. Uppsala 1964. Dalen m.fl. 2008 Dalen, Arnold; Hagland, Jan Ragnar; Hårstad, Stian; Rydving, Håkan; Stemshaug, Ola: Trøndersk språkhistorie. Språkforhold i ein region. Trondheim 2008. Danielsen 2014 Danielsen, Sigrid Marie Fjellheim: Reindriftssamenes rettstilstand. En studie av makt og rettigheter i sørsamisk område. Trondheim 2014 (Norsk senter for bygdeforskning, Rapport 2/2014). Donali 2007 Donali, Ingeborg: Oppdaling. Ord og uttrykk. Oppdal 2007. Edda-kvede Edda-kvede. Omsett av Ivar Mortensson-Egnund. Oslo 1985. Eggen 1968 A Eggen, Eystein: Vingelen. Sogeminner frå heimbygda. Oslo 1968. Eggen 1968 B Eggen, Eystein: Tolga. Hodalen - Kåsa - Holøydalen - Øversjødalen. Gards- og slektshistorie. Bind 1. Tolga/ Elverum 1968. Eggset 2011 Eggset, Alf: Bygda og nordmed Glåma. Alvdal bygdebok. Bind 1. Alvdal 2011. Eggset 2013 Eggset, Alf: Vestate, Moan og Plassen. Alvdal bygdebok. Bind 2. Alvdal 2013. Eggset 2014 Eggset, Alf: Steia, sentrum og opp langs Folla. Alvdal bygdebok. Bind 3. Alvdal 2014. Eriksen 2011 Eriksen, Alf: Ord og uttrykk frå Dovre. 2. utg. Dovre 2011. Espelund 2005 Espelund, Arne: Fra berggrunn og jordsmonn i Rørostraktom – med tillegg fra Folldal – Alvdal i sør til Tydal i nord. Trondheim 2005.

498 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL

Falkenberg 1982/83 Falkenberg, Johs.: “Samiske bruksområder og stedsnavn i Rørostraktene,” Åarjel - Saemieh – Samer i sør 1 (1982/83), 66-79. Femundsmarka 2002 Buer i Femundsmarka (utg. ved Røros museums- og historielag). Røros 2002. Fjellheim 1999 Fjellheim, Sverre: Samer i Rørostraktene. Snåsa 1999. Fjellheim 2012 Fjellheim, Sverre: Gåebrien sijte. En sameby i Rørostraktene. Røros 2012. Galten 2008 Galten, Leif: Karplantefloraen i Engerdal. Tynset 2008. Gjelsvik 1936 Gjelsvik, Ottar B.: Fjellnamn frå Røros-bygdene. Oslo 1936 (hovedoppgave ved Universitetet i Oslo, utrykt). Gjelten 1920 Gjelten, Elias: Et og andet fra Dalsbygden og omegn (Dovres føljeton). Røros 1920. Gjermundsen 1999 Gjermundsen, Jon Ola: Bygdebok for Os. Bygda og folket. I. Os i Østerdalen 1999. Gjermundsen 2001 A Gjermundsen, Jon Ola: Bygdebok for Os. Bygda og folket. II. Os i Østerdalen 2001. Gjermundsen 2001 B Gjermundsen, Jon Ola: Bygdebok for Os. Bygda og folket. III. Os i Østerdalen 2001. Gjermundsen m.fl. 2011 Gjermundsen, Jon Ola; Steinbakken, Amund Haugen; Sørensen, Thea: Tolga og Os gjennom tidene. Fra steinalder til om lag 1840. Tolga/Os i Østerdalen 2011. Grandum 1997 Grandum, Bjarne: Tylldalen - Brydalen bygdebok. Bind I. Gard og ætt. Tylldalen 1997. Grandum 1999 Grandum, Bjarne: “Skjerp på Fåsten i Tynset,” Årbok for Nord-Østerdalen 18 (1999), 66-67. Guttu 1985 Guttu, Tor: Norsk rettskrivningsordbok. Bokmål – lærebokformer og moderate sideformer. Oslo 1985. Hagen 1951/1952 Hagen, Olav Tryggve (red.): Kvikne. Ei bygdebok. I - II. Oslo 1951-1952. Hedblom 1945 Hedblom, Folke: De svenska ortnamnen på säter. En namngeografisk undersökning. Lund 1945. Helleland 1975 Helleland, Bottolv (red.): Norske stedsnavn/stadnamn. Oslo 1975. Hjertager m.fl. 2013 Hjertager, Audun; Ekeli, Kees Oscar; Fekjan, Jan (ill.): Norges fisker. Saltvanns- og ferskvannsarter. Oslo 2013. Hovda 1966 Hovda, Per: Norske elvenamn. Eit tillegg til O. Rygh “Norske elvenavne”. Oslo 1966. Hovda 1972 Hovda, Per: “Namn frå Trollheimen, Romsdal, Dovrefjell og Rondane med tilgrensande strok,” i:

499 JON OLAV RYEN

Til fots i Rondane – Dovrefjell - Trollheimen. Gyldendals ferie- og fritidsbøker. Oslo 1972, 68-79. Hovda 1975 Hovda, Per: “Vatn og øyar og tusen fjell. Namngjeving av norsk natur,” i: Bottolv Helleland (red.): Norske stedsnavn/stadnamn. Oslo 1975, 21-47. Hummelvoll 1980 Hummelvoll, Olav: Pilegrimsvegene. Nordvestover Vangrøftdalen, Budalen, Støren til Nidaros. Røros 1980. Indrebø 1924 Indrebø, Gustav: Norske Innsjønamn I. Upplands fylke. Kristiania 1924. Jordhøy 2013 Jordhøy, Per: Rondane. Fjellfolk og villrein. Lesja 2013. Krahe 1953 Krahe, Hans: Alteuropäische Flussnamen. Heidelberg 1953. Krahe 1964 Krahe, Hans: Unsere ältesten Flussnamen. Wiesbaden 1964. Kuhn 1969 Kuhn, Hans: “Gewässernamen in Siedlungs- und Bevölkerungsnamen,” Zeitschrift für deutsches Altertum und deutsche Literatur 98 (1969), 161-171. Kvikne m.fl. 1942 Kvikne, Anders m.fl. (red.): Rørosboka. Bind 1: Natur, folk, næringsliv. Trondheim 1942. Kvikne 1957 Kvikne, Olav (red.): Rørosboka. Bind 3: Røros landsogn - Brekken. Gårds- og slektshistorie. Trondheim 1957. Kvikne 2001 Kvikne. Gårds- og slektshistorie (ved Kvikne bygdeboknemnd, forfatter(e) ikke angitt). Kvikne 2001. Liavik 1999 Liavik, Kristin: “Økologiske forhold på sommerboplassene i Mahkalahke og Tjerrålia,” i: Sverre Fjellheim: Samer i Rørostraktene. Snåsa 1999, 149-169. Lid 2005 Lid, Johannes; Lid, Dagny Tande: Norsk Flora. 7. utgåva. Red.: Reidar Elven. Oslo 2005. Lindberg 1941 Lindberg, Carl: Terrängordet köl (käl, kielas). En betydelsehistorisk och - geografisk undersökning. Uppsala 1941. Lintoft 1989 Lintoft, Kari: Øvre Rendal. Gardenes og slektenes historie (bind II). Øvre Rendal/Elverum 1989. Magga 2009 Magga, Lajla Mattsson: Norsk-sydsamisk ordbok. Daaroen- åarjelsaemien baakoegærja. Indre Billefjord 2009. Midtdal 1991 Midtdal, John: Tufsingdalen. Gårder og slekter. Flekkefjord 1991. Midtdal/Kvilvang 2001 Midtdal, John; Kvilvang, Magne: Narbuvoll, Holden og Kvilvang. Gårder og slekter. Os i Østerdalen 2001. Modin 1949 Modin, Erik: Härjedalens ortnamn och bygdesägner. Stockholm 1949.

500 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL

Mortensson-Egnund 1920 Mortensson-Egnund, Ivar: “Gamle namn på ymse vatn og lende,” i: Ivar Sæter: Foldalen. Kristiania 1920, 52-57. Muri 1975 Muri, Alv: “Skjemt og alvor i stadnamn,” i: Bottolv Helleland (red.): Norske stedsnavn/stadnamn. Oslo 1975, 119-131. NE Rygh, Oluf: Norske Elvenavne. Udgivne med tilføiede Forklaringer af K. Rygh. Med Tillæg af Sophus Bugge. Kristiania 1904. Nergaard 1921 Nergaard, Sigurd: Gard og grend. Folkeminne fraa Østerdalen I. Kristiania 1921. Nesset 1974 Nesset, Trygve: “Namn langs den gamle almannvegen frå Tynset til Os,” i: Ola Skogstad (red.): Austlandsmål. Språkarv og språkbruk på indre Austlandet. Oslo 1974, 134-145. Nesset 1999 Nesset, Trygve: “Tre elvenamn i Nord-Østerdal og Sør-Trøndelag,” Årbok for Nord-Østerdalen 18 (1999), 72-76. Nesset 2001 A Nesset, Trygve: “Fjellet Herbensen i Elgådalen,” Årbok for Nord-Østerdalen 20 (2001), 47-48. Nesset 2001 B Nesset, Trygve: “Mela og Marsjøen – er det ein samanheng mellom elvenamnet og sjønamnet?” Årbok for Nord- Østerdalen 20 (2001), 49 50. Nesset 2007 A Nesset, Trygve: “Gammelbustaen nordmed ,” Årbok for Nord-Østerdalen 26 (2007), 30. Nesset 2007 B Nesset, Trygve: “Koversjøen – eit interessant namn i Vingelen!” Årbok for Nord-Østerdalen 26 (2007), 31. Nesset 2009 Nesset, Trygve: Setertrakter i Tolga. Setrer og seterbruk, hytter og ø-voller i utmarka til Eidet, Erlia og Toljebygda. Tolga 2009. NO Heggstad, Leiv; Hødnebø, Finn; Simensen, Erik: Norrøn ordbok. Oslo 2012. NSL Sandnes, Jørn; Stemshaug, Ola (red.): Norsk stadnamnleksikon. Oslo 2007 (= 4. utg. 1997). Nystu 1947 Nystu, Nils: Busetnad, landnåm og samferdsle i Rendalen, bygd på stadnamn. Hamar 1947. Nystu 1974 Nystu, Nils: “Stadnamn seier si soge,” i: Ola Skogstad (red.): Austlandsmål. Språkarv og språkbruk på indre Austlandet. Oslo 1974, 124-133.

501 JON OLAV RYEN

Olsen 1926 Olsen, Magnus: Ættegard og helligdom. Norske stedsnavn sosialt og religionshistorisk belyst. Oslo 1926. Olsen 1995 Olsen, Leiv: “Stadnamn på Finn-. Spor etter samisk aktivitet i Sør-Noreg?” i: Margit Harsson og Botolv Helleland (red.): Stadnamn og kulturlandskapet. Den 7. nasjonale konferansen i namnegranskning. Oslo 1995, 105-128. Reinton 1961 Reinton, Lars: Sæterbruket i Noreg III. Oslo 1961. Reitan 1926 Reitan, Jørgen: Tynnsetmålet. Oslo 1926. Reitan 1932 Reitan, Jørgen: Rørosmålet. Trondheim 1932. Ross 1895 Ross, Hans: Norsk Ordbog. Tillæg til ‘Norsk Ordbog’ af Ivar Aasen. Christiania 1895. Ryen 2012 Ryen, Jon Olav: Oss må tålå meir um detta. Ordbok for dialektane i Folldal. Folldal 2012. Ryeng m.fl. 2008 Ryeng, Widar; Nordset, Jens; Holen, Oddvar; Bakken, John Oddleif: Busettinga i Nedre Folldal. Jordbruk og sæterdrift. Grimsbu 2008. Rygh 1900 Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne III. Hedemarkens amt. Kristiania 1900. Rygh 1901 Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne XIV. Søndre Trondhjems amt. Kristiania 1901. Rygh 1905 Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne XVI. amt (utg. ved Karl Rygh). Kristiania 1905. Røst 1887/1981 Røst, Olaf: Bygdehistorier fra Tønset. Et skriftstykke frå 1880-åra. Gjenfortalt 100 år etter av Bjarne Grandum. Tynset 1981. Sandnes/Tylden 1968 Sandnes, Jørn; Tylden, Per (red.): Namn i fjellet. Oslo 1968. Sjaggo 2011 Sjaggo, Ann-Charlotte: Vad berättar ortnamnen i Härjedalen? – en studie av ortnamn med samisk anknytning på fjällkartan Z8. (http://www.samiskarummet.se/aktuellt/ samiska-ortnamn-iharjedalen-och-jamtland.html) [PDF- fil, 2011] Spangen 1996 Spangen, Amund: Øst på dalom, langs en gammal ferdselsvei i Os. Os i Østerdalen 1996. Steimoeggen 1952-1966 Steimoeggen, Einar: Alvdal. Ei bygdebok. I-III. Elverum 1952-1966. Steinsland 2014 Steinsland, Gro: Dovrefjell i tusen år. Mytene, historien og diktningen. Oslo 2014. Stemshaug 1973 Stemshaug, Ola: Namn i Noreg. Ei innføring i norsk stadnamngransking. Oslo 1973.

502 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL

Stemshaug 1987 Stemshaug, Ola: Vitnemål om sørsamisk tilhald og gjeremål i norskspråklege stadnamn. Utredning for Samerettsutvalget. Oslo 1987 (upublisert). Streitlien 1943 Streitlien, Ivar A.: “Frå Folldal gjennom Setalskaret til Kv i k n e ,” Trondhjems turistforening. Årbok (1943), 15-21. Streitlien 1972 Streitlien, Ivar A.: Tynset bygdebok. I. Gard og ætt. Elverum/ Tynset 1972. Streitlien 1973 Streitlien, Ivar A.: Tynset bygdebok. II. Gard og ætt. Elverum/Tynset 1973. Streitlien 1978 Streitlien, Ivar A. (red.): Tynset bygdebok. III. Topografi, geologi, historie. Trondheim/Tynset 1978. Streitlien 1980 Streitlien, Ivar A.: Bygdebok for Folldal. III. Natur - historie - jordbruk. Elverum/Folldal 1980. Streitlien 2000 Streitlien, Ivar A.: Bygdebok for Folldal. I. Gard og ætt. Revidert utg. ved Arild Alander. Folldal 2000. Streitlien 2001 Streitlien, Ivar A.: Bygdebok for Folldal. II. Gard og ætt. Revidert utg. ved Arild Alander. Folldal 2001. Sundet 2008 Sundet, Olav: På Kjølens rand i krig og fred. Natur, kultur og historie rundt Femunden, Engerdalen og tilgrensende områder. Lesja 2008. Sæter 1920 Sæter, Ivar: Foldalen. Kristiania 1920. Til fots 1971 Til fots i Femundsmarka og Sylene. Gyldendals ferie- og fritidsbøker. Oslo 1971. Til fots 1972 Til fots i Rondane – Dovrefjell – Trollheimen. Gyldendals ferie- og fritidsbøker. Oslo 1972. Veka 2000 Veka, Olav: Norsk etternamnleksikon. Norske slektsnamn – utbreiing, tyding og opphav. Oslo 2000. Venås 1987 Venås, Kjell: Norske innsjønamn III. Hedmark fylke. Oslo 1987. Vigerstøl/Frøstrup 2006 Vigerstøl, Nils Petter; Frøstrup, Johan Christian (red.): Forollhogna: Historie, natur, kultur. Arendal 2006. Vogt/Eikeland 2001 Vogt, Judith; Eikeland, Inger E. M. (utg.): Svensk-norsk blå ordbok. Oslo 2001. Vågslid 1963 Vågslid, Eivind: Stadnamntydingar I. Oslo 1963. Vågslid 1974 Vågslid, Eivind: Stadnamntydingar II. Oslo 1974. Vågslid 2013 Vågslid, Torgils: Nytt om gamle namn. Norske stadnamn sett med skarpt blikk på lende og lokalitet. Oslo 2013. Wahlberg 2003 Wahlberg, Mats (red.): Svenskt ortnamnslexikon. Uppsala 2003. Wegge 1997 Wegge, Bjørn (red.): Villreinen i Rondane. Otta 1997.

503 JON OLAV RYEN

Wegge 2006 Wegge, Bjørn: 201 buer og burester i Folldalsfjella. Folldal 2006. Østigaard 1980 Østigaard, Arne Dag: “Sørsamane eller finnane i Nord-Østerdalen” (del 1, fram til 1650), Årbok for Nord-Østerdalen 2 (1980), 59-71. Østigaard 1993 Østigaard, Arne Dag: Arne og Hulda på Kolbotnen. Sollia 1993. Østigaard 2002 Østigaard, Arne Dag: Østerdalsulven. Fortellinger og sagn om ulvene i Østerdalen. Røros 2002. Østigaard 2006 Østigaard, Arne Dag: Fleire sagn frå fjellheimen. Røros 2006. Østigaard 2007 Østigaard, Arne Dag: Eventyr og folkeminne frå fjellheimen. Røros 2007. Øverby 1974 Øverby, Joleik: “Østerdalsmål,” i: Ola Skogstad (red.): Austlandsmål. Språkarv og språkbruk på indre Austlandet. Oslo 1974, 46-77.

Elektroniske (Internett) Allkunne (Nynorsk digitalt oppslagsverk) http://www.allkunne.no Artsdatabanken (Nasjonal kunnskapskilde for biologisk mangfold) http://www. artsportalen.artsdatabanken.no Bergstaden Røros og Kobberverket http://www.bergstaden.org/no/kobberverket Elektronisk ordbok, bokmål og nynorsk http://nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi Finn.no (Kartsøketjeneste) http://kart.finn.no Fjelltur (Turkart, løyper m.m.) www.fjelltur.no FNs niende konferanse (2007) om standardisering av geografiske navn (Rapport om norske forhold v/ Bottolv Helleland og Anne Svanevik) http://unstats.un.org/unsd/geoinfo/ungegn/docs/9th-uncsgn-docs/econf/9th_ UNCSGN_econf-98-124-add1.pdf Geodatasamarbeidet i Nord-Østerdal http://www.nord-osterdal.no Grenselandet (Rogen, Femundsmarka, Långfjället) http://www.graenslandet.se Kartverket (Statens kartverk) http://www.statkart.no/ Lokalhistorisk fag- og forskningswiki http://lokalhistoriewiki.no/ Miljødirektoratet (faktaark, naturbaser) http://www.miljødirektoratet.no/ Norges geologiske undersøkelse, Malmdatabasen www.ngu.no/no Norges nasjonalparker http://www.nasjonalparker.org/ Norgeskart (Kartverket) http://www.norgeskart.no Norsk biografisk leksikon http://meta.snl.no/Norsk_biografisk_leksikon Norsk institutt for kulturminneforskning http://www.niku.no Norsk Ordbog (Aasen 1873/1997)

504 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL http://www.aasentunet.no/?module=Articles&action=Article.publicOpen&id=4435 Norsk Villreinsenter http://www.villrein.no/ Norske Gaardnavne (Rygh 1900) http://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html NVE Norges vassdrags- og energidirektorat http://www.nve.no Rendalen jakt og fiske http://www.rendalenjaktogfiske.no/fiske/fiskeplasser Språkrådet http://www.sprakradet.no/ Stadnamnarkivet ved Universitetet i Oslo http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi?appid=20&tabid=589 Store Norske Leksikon http://www.snl.no UT.no (Den Norske Turistforening og NRK, turkart m.v.) http://ut.no/ Wikipedia – Elver i Hedmark http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_elver_i_ Hedmark Wikipedia – Elver i Oppland http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_elver_i_ Oppland Wikipedia – Innsjøer i Hedmark http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_innsj%C3%B8er_i_Hedmark yr.no (Meteorologisk institutt og NRK) http://www.yr.no/

Muntlige Innsamling av muntlig informasjon med tanke på denne boka startet sommeren 2013. Opplysninger fra enkelte av informantene stammer fra egne eller andres notater fra tidligere år. I tilfeller der informanter har flyttet inn i distriktet fra andre kanter av landet, er “oppvekststed” sløyfet.

Navn Oppvekststed Kommune Fødselsår Aaseng, Svein Heidal Sel 1966 Alander, Arild Krokhaug Folldal 1958 Alander, Maj Britt Innset Rennebu 1956 Andersen, Anna Oline Hylleråsen Engerdal 1932 Andreassen, Håkon Hanestad Rendalen 1927

Bakken, Alf Dalen Folldal 1940 Bakken, Arne Hodalen Tolga 1948 Bakken, Brede Tufsingdalen (Siksjølia) Os 1943 Bakken, John Oddleif Grimsbu Folldal 1943 Bakken, Nils Hodalen Tolga 1938 Bekken, Arne I.E. Kvikne Tynset 1933 Bekkos, Kåre Aursunden Røros 1942 Bergebakken, Per A. Plassen Alvdal 1927

505 JON OLAV RYEN

Bihaug, Tore Plassen Alvdal 1928 Bjørsagård, Per Kvikne Tynset 1944 Blæsterdalen, Ola Nordre Atndalen Folldal 1923 Botillen, Finn Sjøli Rendalen 1938 Brandsfjell, Lars Aage Røros 1958 Brandsnes, Erling Verket Folldal 1945 Brennmoen, Jon Moan Tolga 1937 Brynhildsvoll, John Aursunden Røros 1943 Brænd, Berit Atnbrua (Sollia) Stor-Elvdal 1957

Dahlen, Stein Dalen Folldal 1945 Dalen, Ingvald Husom Folldal 1940 Dalløkken, Ola Verket Folldal 1928 Donali, Ingeborg Nordskogen Oppdal 1943 Dragåsen, Ola Dalen Folldal 1918

Eide, Egil Dalen Folldal 1958 Eide, Elinor Drivdalen Oppdal 1939 Eide, Gunnar Egnund Folldal 1924 Elgevasslien, Solveig Dalen Folldal 1966 Elgåen, Johan Halstein Elgå Engerdal 1946 Engan, Rolf Øvre Ålen Holtålen 1947 Engebakken, Bjørg Tufsingdalen Os 1931 Engzelius, Magnus Hådalen Røros 1961

Femundshytten, Milda Tufsingdalen Os 1936 Feragen, Rolf L. Hagan (Bergstaden) Røros 1958 Fjellheim, Anders Ridalen Røros 1930 Fjellheim, Sverre Ridalen Røros 1937 Furuhovde, Torbjørn Dalen Folldal 1941

Galten, Leif Persen Nordre Elvdal Engerdal 1949 Garmager, Ola Dalen Folldal 1941 Gjelten, Ola Fr. Brekken Røros 1930 Gjermunds, Jo Heggeriset Engerdal 1931 Gran, Aud Ingerid Kvikne Tynset 1942

Haugen, Anders Engerdal 1950 Haugland, Kjell Oppdal 1942

506 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL

Hjerkinn, Ove Dalen Folldal 1935 Hoel, Oddvar Drivdalen Oppdal 1918 Holden, Martin S. Narbuvoll (Holla) Os 1927 Holen, Oddvar Grimsbu Folldal 1941 Høisen, Borgar Nøra Os 1940

Jordet, Dag Øistein Vingelsåsen Tolga 1958 Jordet, Kirsti Tufsingdalen Os 1932 Jordet, Magne N. Holøydalen Tolga 1947 Jordet, Ola Eide Tolga 1957 Joten, Ola Sømådalen Engerdal 1934

Kjønsberg, Magne Grimsbu Folldal 1924 Kokkvoll, Johannes Brekken Røros 1930 Krokmoen, Heidi Grimsbu Folldal 1966 Kvilten, Sindre Kvilten Engerdal 1959

Langen, Odd Hådalen Røros 1933 Laulo, Reidar Bergstaden Røros 1934 Lien, Bjørg Dalen Folldal 1920 Lillebo, Peder Lillebo Engerdal 1937 Lillegjelten, John G. Holm Nøra Os 1949 Lillestu, Joh Heggeriset Engerdal 1932 Lohn, Bård Høisen Nøra Os 1967 Løken, Jens Tore Øvre Rendal Rendalen 1954 Løkås, Arne Rendalen 1951

Mathiesen, Per Olav Unset Rendalen 1952 Meli, Jon J. Dalsbygda Os 1935 Midtdal, John Tufsingdalen Os 1921 Mistereggen, Kåre O. Misterdalen Rendalen 1932 Moen, Eivind Sentrum Tolga 1956 Moen, Kjell Birger Sjølisand Rendalen 1940 Moen, Olav Kvikneskogen Tynset 1944 Morken, Sverre Nordre Atndalen Folldal 1945

Narbuvoll, Tor Olav Narbuvoll Os 1945 Nesset, Trygve Sentrum Tolga 1932 Nordset, Jens Grimsbu Folldal 1941 Nygjelten, Per Hodalen Tolga 1943 Nygård, Jens Øversjødalen Tolga 1944

507 JON OLAV RYEN

Nygårdshaug, Gert Utby Tynset 1946 Nyplass, Johan Orvos Røros 1930 Næsteby, Ola Aaeng Bellingmo Alvdal 1959

Oddløkken, Reidar Grimsbu Folldal 1944

Prytz, Arvid Galåen Røros 1942 Paaske, Trond Idar Alvdal 1954

Randen, Amund Husom Folldal 1924 Ridal, Olav Rien Røros 1928 Rindal, Ola Dovreskogen Dovre 1962 Rindal, Paul Magne Dovreskogen Dovre 1955 Ryen, Asbjørn Narjordet Os 1945 Ryen, Brit Vingelsgaard Vingelen Tolga 1944 Ryen, Jon Skjølsvold Rugldalen Røros 1945 Ryen, Knut A. Narjordet Os 1939 Ryen, Margit J. Narjordet Os 1930 Ryeng, Widar Grimsbu Folldal 1951 Røe, Gerd Tylldalen Tynset 1941

Sakrisvoll, Anders Aursunden Røros 1932 Sandom, Hans Nordre Atndalen Folldal 1945 Sevalberget, Aud I. Savalen Tynset 1933 Sevatdal, Ole Didrik Hådalen Røros 1950 Skott, Ove Brekken Røros 1950 Sletten, Hans Dalen Folldal 1940 Slåen, Geir Olav Dalen Folldal 1959 Slåen, Jostein Dalen Folldal 1935 Slåen, Odd Dalen Folldal 1925 Solstad, Jan Olav Vinstra Nord-Fron 1957 Strømbu, Harald Nordre Atndalen Folldal 1939 Strømhaug, Jørgen Husom Folldal 1960 Strypet, Olav Strålsjøåsen Alvdal 1958 Stuedal, Magne Verket/Husom Folldal 1948 Sæter, Liv Jorunn Narbuvoll/Narjordet Os 1948 Sæter, Per Jarle Tufsingdalen Os 1944 Sæteren, Arne Dalen Folldal 1948

508 STEDSNAVN I NORD-ØSTERDAL

Tallerås, Kirstine P. Folldal 1944 Tallerås, Ole Dalen Folldal 1937 Tollefshagen, Per Arne Vingelen Tolga 1962 Tronsmoen, Ola Strømmen Alvdal 1928 Trøen, Erik O. Øvre Rendal Rendalen 1937 Trøen, Liv Tone Øvre Rendal Rendalen 1967 Trøen, Marit Tylldalen Tynset 1942 Trøen, Solveig Brydalen Tynset 1921

Vangen, Annar Tunndalen Tynset 1942 Vingelen, Jon Vingelen Tolga 1938 Vingelen, Solveig Røsebygda/sentrum Tolga 1944 Volden, Åse K. Bjørndal Aunområdet Oppdal 1942

Øian, Lars Morten Krokhaug Folldal 1953 Østbø, Torleif Kvikneskogen Tynset 1938 Østgårdsgjelten, Arne Dalsbygda Os 1934 Østigaard, Arne Dag Sentrum Tynset 1942 Øverby, Joleik Tylldalen Tynset 1937 Øvergaard, Jo Atnbrua (Sollia) Stor-Elvdal 1954 Øyen, Johannes Nordre Atndalen Folldal 1946 Øyen, Storm J. Nordre Atndalen Folldal 1947 Øynes, Arne Dagfinn Bellingmo Alvdal 1947

509