DOCSLIB.ORG

Treaty Series Recueil Des Traites

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Treaty Series Recueil Des Traites UNITED NATIONS NATIONS UNIES- Treaty Series Treaties and internationalagreements registered or filed and recorded with the Secretariat of the United Nations VOLUME 198 Recueil des Traites Traitgs et accords internationaux enregistrds ou classds et inscrits au rdpertoire au Secretariat de l'Organisationdes Nations Unies Treaties and international agreements registered or filed and recorded with the Secretariat of the United Nations I. Nos. 2651-2673 VOLUME 198 1954 II. No. 517-518 TABLE OF CONTENTS I Treaties and international agreements registeredfrom 12 August 1954 to 15 September 1954 Page No. 2651. Sweden and Finland: Exchange of notes constituting an agreement concerning postponement of the frontier inspection proposed for 1951. Helsinki, 15 June 1951 . 3 No. 2652. Sweden and Austria: Exchange of notes constituting an agreement for the avoidance of double taxa- tion and the prevention of fiscal evasion with respect to taxes on income. Vienna, 19 July 1951 ....... .. ..................... 9 No. 2653. Sweden and Austria: Exchange of notes constituting an agreement on the taxation of foreign motor vehicles. Vienna, 1 August 1951 ....... ................ 13 No. 2654. Sweden, Finland, Iceland and Norway: Convention respecting the reciprocal payment of child allowances. Signed at Helsinki, on 28 August 1951 .... ................. .... 17 No. 2655. Sweden, Denmark, Finland and Norway: Protocol concerning the abolition of passports for travel between Sweden, Denmark, Finland and Norway. Signed at Stockholm, on 14 July 1952 37 No. 2656. Sweden, Denmark, Finland and Norway: Agreement for the readmittance of aliens who have illegally entered the territory of another contracting party. Signed at Stockholm, on 14 July 1952 .......... ............................ ... 47 No. 2657. Sweden and Finland: Agreement concerning a supplement to the Convention of 29 January 1926 for the pacific settlement of disputes. Signed at Helsinki, on 9 April 1953 ...... .... ............................ ... 61 Traites et accords internationaux enregistris ou classe's et inscrits au ripertoire au Secritariat de l'Organisationdes Nations Unies I. No s 2651-2673 VOLUME 198 1954 11. No s 517-518 TABLE DES MATIERES Traitds et accords internationaux enregistrds du 12 aoat 1954 au 15 septembre 1954 Pages NO 2651. Suide et Finlande: Echange de notes constituant un accord tendant i diff~rer l'inspection de la frontire qui aurait dfi avoir lieu en 1951. Helsinki, 15 juin 1951 . 3 NO 2652. Suide et Autriche: Echange de notes constituant un accord tendant i 6viter la double imposition et h prfvenir l'6vasion fiscale en matire d'imp6ts sur le revenu. Vienne, 19 juillet 1951 ....... ... ........................ 9 NO 2653. Suede et Autriche: Echange de notes constituant un accord relatif au regime fiscal des v~hicules moteur 6trangers. Vienne, ler ao0t 1951 ...... ............. 13 NO 2654. Suede, Finlande, Islande et Norvige: Convention tendant h 6tablir la r~ciprocit6 en mati~re d'allocations familiales. Sign~e Helsinki, le 28 ao0t 1951 ..... .. ................ 17 NO 2655. Suide, Danemark, Finlande et Norvige: Protocole relatif la suppression des passeports pour les voyages entre ces pays. Sign6 k Stockholm, le 14 juillet 1952 ...... ............ 37 NO 2656. Suide, Danemark, Finlande et Norvige: Accord pr6voyant la r6admission des 6trangers qui sont entr6s ill6galement sur le territoire d'un de ces pays. Sign6 Stockholm, le 14 juillet 1952 . 47 NO 2657. Suide et Finlande: Accord relatif i un supplement la Convention du 29 janvier 1926 pour le r~glement pacifique des diff~rends. Sign6 k Helsinki, le 9 avril 1953 . 61 IV United Nations - Treaty Series 1954 Page No. 2658. Sweden and Denmark: Agreement (with Final Protocol) for the avoidance of double taxation with respect to taxes on income and property. Signed at Stockholm, on 27 October 1953 .......... ......................... 71 No. 2659. Sweden and Denmark: Agreement for the avoidance of double taxation with respect to death duties. Signed at Stockholm, on 27 October 1953 ............... 1.1.. No. 2660. Sweden and Denmark: Agreement concerning reciprocal administrative assistance in matters of taxation. Signed at Stockholm, on 27 October 1953 .......... ... 129 No. 2661. Sweden and Norway: Exchange of notes constituting an agreement concerning postponement of the clearing and inspection of the Norwegian-Swedish frontier. Stockholm, 12 May 1954 ....... ... ......................... 157 No. 2662. Australia and New Zealand: Agreement regarding Christmas Island. Signed at Canberra and Welling- ton, on 26 November 1949 ........ ................... 161 No. 2663. United Nations Children's Fund and New Zealand: Agreement for the rendering of assistance in the Cook Islands, the Tokelau Islands and the Trust Territory of Western Samoa. Signed at New York, on 26 August 1954 ...... ....................... ... 173 No. 2664. Netherlands and Luxembourg: Exchange of notes constituting an agreement concerning the free issue of faithful copies of civil status records. Luxembourg, 6 November 1953 187 No. 2665. Greece and Federal Republic of Germany: Provisional Commercial Agreement (with exchange of letters). Signed at Frankfurt-on-Main, on 12 February 1951 ...... ............. 193 No. 2666. United States of America and Iraq: Exchange of notes constituting an agreement relating to technical co-operation. Baghdad, 18 December 1951 and 21 February 1952 .... ......... 225 No. 2667. United States of America and El Salvador: Exchange of notes (with a related note of 25 January 1952) constituting an agreement relating to technical co-operation. San Salvador, 11 Decem- ber 1951 and 7 January 1952 ..... .................. ... 231 1954 Nations Unies - Recuei des Traitds V Pages No 2658. Suide et Danemark: Convention tendant 6viter la double imposition en mati~re d'imp6ts sur le revenu et la fortune. Sign~e h Stockholm, le 27 octobre 1953 ... ...... 71 No 2659. Suide et Danemark: Convention tendant h 6viter la double imposition en mati~re de droits de succession. Sign~e h Stockholm, le 27 octobre 1953 .... ......... 111 No 2660. Suide et Danemark: Convention relative h la fourniture d'une assistance administrative r~ciproque en mati~re fiscale. Sign~e h Stockholm, le 27 octobre 1953 ... ...... 129 No 2661. Suide et Norvige: Pchange de notes constituant un accord tendant h diff~rer le d~gagement et l'inspection de la fronti~re entre les deux pays. Stockholm, 12 mai 1954 157 No 2662. Australie et Nouvelle-Zilande: Accord relatif l'Ile Christmas. Sign6 i Canberra et h Wellington, le 26 novembre 1949 ....... ........................ ... 161 No 2663. Fonds des Nations Unies pour 1'enfance et Nouvelle-ZUlande: Accord relatif h la fourniture d'une assistance dans l'archipel Cook, l'archipel Tokelaou et le Territoire sous tutelle du Samoa Occidental. Sign6 h New-York, le 26 aofit 1954 ..... ................... ... 173 No 2664. Pays-Bas et Luxembourg: Echange de notes constituant un accord concernant la ddlivrance sans frais des exp6ditions litt6rales des actes de l'&at civil. Luxembourg, 6 novem- bre 1953 ........ ........................... ... 187 No 2665. Grice et Ripublique fid~rale d'Allemagne: Accord commercial provisoire (avec 6change de lettres). Sign6 Francfort- sur-le-Main, le 12 f6vrier 1951 ..... ................. ... 193 No 2666. 9tats-Unis d'Amirique et Irak: tchange de notes constituant un accord relatif la coop6ration technique. Bagdad, 18 d6cembre 1951 et 21 f6vrier 1952 ..... ............ 225 No 2667. I~tats-Unis d'Amirique et Salvador: Rchange de notes (avec note y relative en date du 25 janvier 1952) constituant un accord relatif la coop6ration technique. San-Salvador, 11 d6cembre 1951 et 7 janvier 1952 ..... ..................... .... 231 VI United Nations - Treaty Series 1954 Page No. 2668. United States of America and Laos: Exchange of notes constituting an agreement relating to technical co-opera- tion. Vientiane, 18 and 31 December 1951 ... ............ ... 243 No. 2669. United States of America and Honduras: Exchange of notes constituting an agreement relating to flights of military aircraft. Tegucigalpa. 22 January, 20 March and 23 April 1952 . 251 No. 2670. United States of America and Egypt: General Agreement (with exchange of notes dated 21 and 25 February 1952) for technical co-operation under Point Four Program. Signed at Cairo, on 5 May 1951 ....... ................... ..... .. 265 No. 2671. United States of America and Japan: Exchange of notes constituting an agreement relating to relief from taxation on defense expenditures. Tokyo, 14 and 25 July 1952 ......... ... 281 No. 2672. United States of America and China: Exchange of notes constituting an agreement relating to relief supplies and packages for China. Nanking, 5 and 18 November 1948 Exchange of notes constituting an agreement amending the above-mentioned Agreement. Taipei, 20 October and 12 December 1952 ......... ... 287 No. 2673. Australia and Belgium: Exchange of notes (with annex) constituting an agreement modifying the Provisional Commercial Agreement between Australia and the Belgo- Luxembourg Economic Union signed at Canberra on 3 October 1936. Canberra, 19 February 1954, and Sydney, 26 March 1954 ... ...... 305 II Treaties and international agreements filed and recorded from 28 June 1954 to 15 September 1954 No. 517. International Bank for Reconstruction and Development and Ceylon: Loan Agreement - Aberdeen-Laksapana Project - (with annexed Loan Regulations No. 3). Signed at Washington, on 9 July 1954 ....... 313 No. 518. Sweden and Finland: Agreement
Load more

Recommended publications
  • Stedsnavn I Nord-Østerdal
    Stedsnavn i Nord-Østerdal JON OLAV RYEN Stedsnavn i Nord-Østerdal med Rondane, Rørosfjella og Femundstraktene KOLOFON FORLAG © Jon Olav Ryen Stedsnavn i Nord-Østerdal med Rondane, Rørosfjella og Femundstraktene Kolofon Forlag AS 2015 Forside- og baksidefoto: Rondane, med Midtronden og Digerronden (foto: Geir Olav Slåen). Prosjektet produseres på oppdrag fra forfatter/oppdragsgiver/utgiver Jon Olav Ryen Alle rettigheter/ansvar for prosjektets innhold tillegges Jon Olav Ryen Henvendelser utover bestilling av produktet bes rettet til Jon Olav Ryen ISBN 978-82-300-1287-1 Produksjon: Kolofon Forlag AS, 2015 Boken kan kjøpes i bokhandelen eller www.kolofon.com Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med Åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar og inndraging og kan straffes med bøter eller fengsel. Innhold Forord ..................................................... 7 Innledning ............................................. 8 Bakgrunn, formål og metode ................. 8 Utvalg av stedsnavn ............................... 10 Skrivemåte og oppsett ............................ 12 Henvisninger, bruk av kilder ................ 13 Lydskrift .................................................. 14 Forkortelser, forklaringer ...................... 15 Stedsnavn .............................................. 17 Sørsamiske terrengord ....................... 483 Kilder ....................................................
    [Show full text]
  • Femundsmarka
    FEMUNDSMARKA With a canoe and a fishing rod to Norway’s morning land 2° 3° Femundsmarka National Park Femundsmarka National Park The gift from the ice With twisted pines and secluded lakes scattered amongst a sea of boulders, the Femundsmarka National Park beckons you to experience it. Ten thousand years ago, the glaciers retreated leaving behind a desolate, primeval-like, ice-age landscape – a landscape that has scarcely changed since. Here you can paddle a canoe for days along the many rivers and lakes. You can take a fishing rod with you to catch the large trout that can be found here, and if you keep your eyes open to the beautiful landscape, you will be rewarded with a memorable trip. The area has been used by the Sámi people for centuries, but retains its unspoilt character. Together with adjoining protected areas in Sweden, the Femundsmarka National Park forms part of one of the largest continuous, undisturbed wilderness areas in southern Scandinavia. It is also an area that provides a habitat for a number of rare and vulnerable animal and bird species. Autumnal colouring in Femundsmarka (BL) 4° 5° Femundsmarka National Park Femundsmarka National Park Canoeing (BL) Evening light on upland downy birches (BL) ENJOY THE SCENERY About half the visitors to the Femundsmarka National Take a trip! Park go canoeing or fishing. The area is also spectacular For hunting, berry-picking, skiing or hiking, Femunds- for hiking - whether you want to go hunting or berry- marka offers plenty of options. During the summer picking, or just enjoy the scenery.
    [Show full text]
  • Ørret, Aure (Salmo Trutta) Røye (Salvelinus Alpinus) Sik (Coregonus Lavaretus)
    Aursunden Movollen Fjellsjøen 705 Velkommen til sportsfiske og friluftsliv i og rundt Aursunden. Aursunden med nærområde kan by på mange rike og flotte natur- opplevelser. Området har et meget variert sportsfiske- og friluftstilbud. 2 2 Storhøgda Aursunden er en innsjø som ligger i Røros kommune. Sjøen ligger 690 meter over havet og har et overflateareal på totalt 46 km². 1023 Rien Vi har en av landets eldste kraftstasjoner, som er lokalisert ved utløpet til Glomma ved Kuråsfossen. Middeldybden i innsjøen er på Fjellgjelten 13 meter, men et dypere område finnes i Botnet, hvor det er målt dybder ned imot 60 meter. Aursunden danner utgangspunktet Sørensfjellet Klinkenhåmmåren for Glomma, og er Norges 23. største innsjø. Fiskebestanden i Aursunden er meget variert. Sammen med tilsigende vassdrag kan 956 1066 Jo-Olsavollen Aursunden by på fiske etter hele seks fiskearter. Disse fiskeartene er sik, ørret, røye, harr, abbor og lake. Det er relativt vanlig å få Sjursvollen storørret på 1-3 kg. Opplysninger fra 1850-årene tyder på at Aursunden hadde en storørretstamme med fisk opp til 12 kg. Ørret- bestanden er riktignok noe redusert fra den gang, men tettheten i tilløpsbekkene Borga og Store Søa er spesielt gode. Innsjøen er mest kjent for sin gode bestand av sik, og har en av landets beste oppvekstvilkår for sik. Siken ble satt ut i Aursunden tidlig på Sulussetra 3 Hyllingen 1900-tallet og var en viktig del av matressursene til innbyggerne rundt Aursunden. Strømmeslåtten Bendikssetra Brekken og Glåmos er de to største tettstedene rundt sjøen, ellers er det en rekke grendasamfunn rundt sjøen. Aursundområdet har et nydelig turterreng å tilby.
    [Show full text]
  • Her Kan Du Laste Ned Turistguiden for 2016
    2016 RØROS - HOLTÅLEN - OS - TOLGA - TYNSET - ALVDAL DESTINASJON RØROS TURISTGUIDE WWW.ROROS.NOLa deg bergta 1 VELKOMMEN Fjell-Ljom 4 OM DESTINASJON RØROS 8 ATTRAKSJONER 26 AKTIVITETER 38 LOKALMAT OG SPISESTEDER Velkommen til Destinasjon Røros – opplevelser som setter spor! 45 HANDEL OG KUNSTHÅNDVERK Vi er stolt av å kunne gi deg som gjest en smak av vårt mangfold presentert i en samlet turistguide for Holtålen – Røros – Os – Tolga – Tynset og Alvdal kommune. Regionen vår byr på enestående opplevelser som vil begeistre selv den mest reisevante. 48 OVERNATTING Med alt fra Røros Bergstad og Circumferensen, oppført på UNESCOs verdens- arvliste, til unike seterlandskap, innfallsporten til nasjonalparkene Femundsmarka og Forollhogna og ikke minst gastronomiske opplevelser som vil bergta selv den 58 HVA SKJER? største lokalmatentusiast! Om du drømmer om en kanotur på fredelige fjellvann eller å krype godt under 64 PRAKTISK INFORMASJON skinnfellen og oppleve den magiske blåtimen midt i vintereventyret, vil opplevelsene berikes av edel kokekunst med førsteklasses råvarer. Rørosregionen er i dag en av landets fremste på lokalprodusert mat etter et formidabelt arbeid som Rørosmat i samarbeid med reiselivsnæring og bransjen har utført. Klima og jordsmonn gjør at maten i området vokser sakte – det kjennes på smaken. Vi anbefaler deg å laste ned APP’en til Destinasjon Røros med oversikt over aktiviteter, spisesteder, overnatting og attraksjoner – og kanskje viktigst av alt; vår omfattende og varierte arrangementskalender. La deg bergta av alt fra Rørosmartna, Spekematfestival og Seteropera, til Historisk musikkspill på Slegghaugene, Sykkelritt og Mandelpotetfestival! Tilbudet er imponerende nok på Kart høyde med en storby! Bruk kartene på omslaget for å finne frem etter geografi, med henvisning til sidetall i guiden.
    [Show full text]
  • 42 Noen Navn Fra Fjelltraktene Mellom Røros Og Meråker
    kjøpere til slike steder. Enslig beliggende setrer med vanskelig at­ komstforhold kan ha liten verdi for garden I framtla. Enkelte Noen navn fra fjelltraktene mellom Røros garder kan ha flere enn en seter. I slike høve kan frasalg fra gar­ og Meråker den være riktig. AV JØRN SANDNES Selv om setrene har mistet mye av sin jordbruksmessige betyd­ ning er det neppe riktig å gå til alminnelig frasalg av setrene. På langt sikt må det være bedre å beholde de og drive en eller annen form for bortleie. Salg av hyttetomter har vært aktuelt pa mange setergrender og setervoller. Under bestemte vilkår kan det være forsvarlig. For det Når du går i fjellet og ikke har det for travelt med å komme fram første bør ikke tomtene plasseres på mark som kan ha betydning til neste hytte eller nærmeste moltemyr, kan du få tid til så mangt. for landbruksmessig utnyttelse. Du kan til og med rekke å tenke over hva det eller det navnet i For det andre må en være nøye med plasseringen av hyttene fjellet betyr og hvordan det er blitt til. Fjellnavn og noen andre shk at de ikke virker skjemmende for setergrenda og landskapet navn i fjellet er det som skal være emnet for denne artikkelen. Vi forøvrig. Særlig er dette viktig I terreng som er snaut. skal ta for oss et lite utvalg av slike navn fra fjelltraktene mellom Røros-området i sør og Meråker I nord. Om vi begynner denne ferden gjennom navnegeografien i sør og går nordover, kan vi først ta for oss Viglan, navnet på det ru­ vende fjellpartiet mellom Feragen og svenskegrensen, med topper som Viggelpiken {også kalt Viggelplggen eller bare Viggelen), Midt- viggelen, Storviggelen og, som en utløper mot sør, det noe lågere Viggelskaftet.
    [Show full text]
  • NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale Og Lokale Forskrifter Mv
    Nr. 3 - 2001 Side 93 - 159 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 3 Utgitt 4. september 2001 Innhold Side Forskrifter 1999 Juni 22. Forskrift om motorisert ferdsel i vassdrag, Larvik (Nr. 1642)................................................ 93 Juli 6. Forskrift om forbud mot bruk av piggtrådgjerder, Ringsaker (Nr. 1643)............................... 94 2000 Des. 12. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Hof (Nr. 1684)............................................................. 94 Sep. 12. Forskrift om motorferdsel på Glomma og Vorma og andre vassdrag, Nes (Nr. 1686)............ 96 2001 April 30. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Kristiansand, Mandal, Farsund, Flekkefjord, Vennesla, Songdalen, Søgne, Marnardal, Åseral, Audnedal, Lindesnes, Lyngdal, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal (Nr. 524) ...................................... 95 Mai 2. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Porsgrunn, Skien, Notodden, Siljan, Bamble, Kragerø, Drangedal, Nome, Bø, Sauherad, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje (Nr. 526)..................................................... 97 Mai 3. Forskrift til lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag, Røros (Nr. 528)........................... 100 Mai 4. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Eigersund, Sandnes, Stavanger, Haugesund, Sokndal, Lund, Bjerkreim, Hå, Klepp, Time, Gjesdal, Sola, Randaberg, Forsand, Strand, Hjelmeland, Suldal, Sauda, Finnøy, Rennesøy, Bokn, Tysvær, Karmøy
    [Show full text]
  • Områdebeskrivelse Viltkart
    Områdebeskrivelse Viltkart Røros kommune 2017 Svært viktige viltområder, (A – R) Område A, Litj-Korsjølia Beliggenhet: Øst for Litj-Korsjøen, avgrensa av sjøen opp til skoggrensa Biotop: Blandingsskog av bjørk med innslag av gammel storvokst furu. Gammel kulturmark preget av beite og utslått. Biologisk verdi: Område med hekking av truet rovfugl. Rimelig stort artsmangfold, blandingsskog med kanteffekt mellom skog- og fjelløkosystem. Rikt på nisjer. Viktig for produksjon av jaktbart vilt. Område B, Grådalen Beliggenhet: Søndre del av Grådalen på begge sider av veien ned mot fylkesgrensa. Biotop: Bjørkeskog med innslag av furu på morenegrunn. Rommer Grådals-setrene med innmark og beitemark. Store regnvannsmyrer preger området. Variert topografi. Biologisk verdi: Område med hekking av to arter av truet rovfugl, den ene med status nær truet. Store myrer med vadere. Viktig trekkområde for elg. Viktig område for produksjon av vilt, spesielt hønsefugl. Område C, Stor-tjønna og Langssjøen i Hådalen Beliggenhet: Sjøene med omkringliggende nærområder Biotop: Akvatisk system med betydelig særegen vegetasjon av takrørsiv i de fleste viker. Næringsrikt vann med ugrasfisk. Biologisk verdi: Lokalitet for første nyere hekking av sangsvane (2006). Strandvegetasjonen har potensiale for hekking av arter knyttet til denne typen vegetasjon, f.eks. sivsanger, rørsanger o.l. Fra gammelt av furasjeringsområde for fiskeørn med hekkelokalitet i nærheten. Hekking av horndykker påvist. Viktig raste- og furasjeringsområde for andfugler. Ny art for Langssjøen er dvergmåke, som har status som sårbar. Område D, Gjetbergsdalen mellom Marenvollen og Feragselva Beliggenhet: Nordsida av Håsjøen og Feragselva, samt Nesset og Gjetbergsmyrene på begge sider av Bjørbekken. Biotop: Store, åpne myrlandskap, stedvis med myrfuruskog på fattigmyr. Noe fastmark tilgrensende mot tørrere biotoper bevokst med større furu.
    [Show full text]
  • Ansvarsfordeling Mellom Norge Og Sverige for Oppføring Og Vedlikehold Av Gjerder
    1 Særskilt vedlegg Ansvarsfordeling mellom Norge og Sverige for oppføring og vedlikehold av gjerder G'erder som skal finnes i beiteområdene Status Ansvar § 3 Dolpi 1. Treriksrøysa - Kitdalen (ca 32 km) Eksisterende Norge 2. Øvergård - Oteren (ca 9 km) Nytt Norge § 4 Saivomuotka Palolaki - Kahtovaara (ca 37 km) Nytt Sverige § 5 Likka 1. Rr 287 - Rostahytta (ca 29 km) Nytt Sverige 2. Riksgrensen - Dividalen (ca 15 km) Eksisterende Sverige § 6 Anjavoupmi 1. Koievasselva - Kopparskardtinden (ca 10 km) Nytt Norge 2. Kopparskardtangen - Vasskardelva (ca 6 km) Nytt Norge 3. Rr 279A - Leinavatnet (ca 9 km) Eksisterende Sverige § 7 Duoddaras 1. Pålnoviken - Sørdalen (ca 4 km) Eksisterende Sverige 2. Cuolbmaådnos - Skierreluokta (ca 4 km) Eksisterende Sverige 3. Havgaluokta - Altevatn (ca 3 km) Eksisterende Sverige § 10 Skaitelandet/Anttis 1. Torneelven - Rauvosniemi (ca 26 km) Nytt Sverige 2. Ainettijoki - Paavosaari (ca 33 km) Eksisterende Sverige §14 Stuorrijda 1. Forsvatnet - Siiddasjåvri (ca 1 km) Eksisterende Annet 2. Forsvatnet - Langvatnet (ca 1 km) Eksisterende Annet Skillegjerde (ca 2 km) Nytt Norge § 20 Sållå Loamejavrri - Bieskehavrre (ca 5 km) Nytt Norge 2 G'erder som skal finnes i beiteområdene Status Ansvar § 21 Gråddas 1. Ikesjaure - Balvatnet (ca 3 km) Eksisterende Sverige 2. Balvatnet - Arggalajvagge (ca 10 km) Eksisterende Sverige 3. Arggalajvagge - Tausafjellet (ca 4 km) Eksisterende Sverige 4. Klibbo - Fredheim (ca 3 km) Eksisterende Sverige 5. Fredheim - Graddiselva (ca 5 km) Eksisterende Sverige § 25 Aahkavaerie/Andfjellet 1. Kvepsendalstjønna - Junkern (ca 2 km) Nytt Norge 2. Skillegjerde i Virvassdalen (ca 2 km) Nytt Norge § 26 Goepsetjahke 1. Riksgrensen (Rr 223) - Kvepsendaltjønna (ca 10 km)Nytt Sverige 2. Kvepsendaltjønna - Riksgrensen (Rr 220A) (ca 24Eksisterende km) Norge § 27 Gierkietjahke 1.
    [Show full text]
  • Destinasjon Røros Tourist Guide
    2016 RØROS - HOLTÅLEN - OS - TOLGA - TYNSET - ALVDAL DESTINASJON RØROS TOURIST GUIDE EnterWWW.ROROS.NO the fairytale 1 WELCOME Foto: Fjell-Ljom 4 ABOUT DESTINATION RØROS 8 ATTRACTIONS 26 ACTIVITIES Welcome to Destination Røros – Experiences that leave their mark! 38 LOCAL FOOD / RESTAURANTS / CAFÉS This guide will give you, a taste of the diversity of on offer in the municipalities of Holtålen – Røros – Os – Tolga – Tynset and Alvdal. Our region offers unique 45 SHOPPING AND HANDICRAFTS experiences that will enchant even the most experienced traveler. From the historic Røros Mining town and its Circumference, a UNESCO World Heritage Site, the unique mountain farms – the gateway to the national parks Femundsmarka 48 ACCOMMODATION and Forollhogna and not least the multitude of gastronomic experiences that will captivate even the biggest local food enthusiast! Wether you are dreaming about a canoe trip on a tranquil mountain lake or 58 WHAT’S ON? creeping under a fur rug whilst experiencing the magic of the Blue hour in the middle of your winter adventure, the experience is enriched by noble cuisine with top quality local ingredients. Røros region is currently one of the country’s 64 PRACTICAL INFORMATION leaders within locally produced food due in part to the hard work Rørosmat in collaboration with the tourism industry has done. The spesial climate and soils make the food in our region grow slowly – you can taste the flavour. We recommend that you download our app ‘Destination Røros with an overview of activities, eating out, lodgings and attractions – and perhaps most important of all; our extensive and varied events calendar.
    [Show full text]
  • Ansvarsfordeling Mellom Norge Og Sverige for Oppføring Og Vedlikehold Av Gjerder
    1 Særskilt vedlegg Ansvarsfordeling mellom Norge og Sverige for oppføring og vedlikehold av gjerder Gjerder som skal finnes i beiteområdene Status Ansvar § 3 Dolpi 1. Treriksrøysa – Kitdalen (ca 32 km) Eksisterende Norge 2. Øvergård – Oteren (ca 9 km) Nytt Norge § 4 Saivomuotka Palolaki – Kahtovaara (ca 37 km) Nytt Sverige § 5 Likká 1. Rr 287 – Rostahytta (ca 29 km) Nytt Sverige 2. Riksgrensen – Dividalen (ca 15 km) Eksisterende Sverige § 6 Anjavoupmi 1. Koievasselva – Kopparskardtinden (ca 10 km) Nytt Norge 2. Kopparskardtangen – Vasskardelva (ca 6 km) Nytt Norge 3. Rr 279A – Leinavatnet (ca 9 km) Eksisterende Sverige § 7 Duoddaras 1. Pålnoviken – Sørdalen (ca 4 km) Eksisterende Sverige 2. Čuolbmaådnos – Skierreluokta (ca 4 km) Eksisterende Sverige 3. Havgaluokta – Altevatn (ca 3 km) Eksisterende Sverige § 10 Skaitelandet/Anttis 1. Torneälven – Rauvosniemi (ca 26 km) Nytt Sverige 2. Ainettijoki – Paavosaari (ca 33 km) Eksisterende Sverige § 14 Stuorrijda 1. Forsvatnet – Siiddasjávri (ca 1 km) Eksisterende Annet 2. Forsvatnet – Langvatnet (ca 1 km) Eksisterende Annet Skillegjerde (ca 2 km) Nytt Norge § 20 Sállá Loamejavrri – Bieskehavrre (ca 5 km) Nytt Norge 2 Gjerder som skal finnes i beiteområdene Status Ansvar § 21 Gráddas 1. Ikesjaure – Balvatnet (ca 3 km) Eksisterende Sverige 2. Balvatnet – Arggalajvagge (ca 10 km) Eksisterende Sverige 3. Arggalajvagge – Tausafjellet (ca 4 km) Eksisterende Sverige 4. Klibbo – Fredheim (ca 3 km) Eksisterende Sverige 5. Fredheim – Graddiselva (ca 5 km) Eksisterende Sverige § 25 Aahkavaerie/Andfjellet 1. Kvepsendalstjønna – Junkern (ca 2 km) Nytt Norge 2. Skillegjerde i Virvassdalen (ca 2 km) Nytt Norge § 26 Goepsetjahke 1. Riksgrensen (Rr 223) – Kvepsendaltjønna (ca 10 km) Nytt Sverige 2. Kvepsendaltjønna – Riksgrensen (Rr 220A) (ca 24 km) Eksisterende Norge § 27 Gierkietjahke 1.
    [Show full text]
  • Femundsmarka
    FEMUNDSMARKA Med kano og fiskestang til norges morgenland 2° 3° Femundsmarka nasjonalpark Femundsmarka nasjonalpark Gaven fra isen Mellom krokete furukjemper og bortgjemte sjøer i et hav av steinblokker lokker opplevelsene i Femundsmarka nasjonalpark. For ti tusen år siden trakk isen seg tilbake og la igjen et øde, urtids­ preget dødislandskap. Et landskap som nesten ikke har forandret seg siden den gang. Med kano kan du padle i dagevis i de mange vassdraga og sjøene. Tar du med fiskestanga kan du fange storørreten. Og med et våkent blikk for den vakre naturen har du en minnerik tur i vente. Området har blitt brukt av den samiske befolkningen i lang tid, men framstår som urørt. Sammen med tilgrensende verne områder på svensk side utgjør Femundsmarka nasjonal park et av de største sammen hengende villmarks områda i Sør­Skandinavia. Området gir livsgrunnlag for flere sjeldne og sårbare dyre­ og fuglearter. Høstfarger i Femundsmarka (BL) 4° 5° Femundsmarka nasjonalpark Femundsmarka nasjonalpark Kanopadling (LL) Kveldslys på fjellbjørk (BL) NaTurOppLEvELSEr Omlag halvparten av de som besøker Femundsmarka Ta en tur! nasjonalpark drar på kano­ eller fisketur. Området er Jakttur, bærtur, skitur eller fjelltur. Femundsmarka har også flott å gå i – om du vil jakte, plukke bær eller bare mange muligheter. Om sommeren kan du følge et nyte naturen. nett av oppmerkede stier som også har forbindelser til Sverige. Det er muligheter for jakt både i nasjonalparken Glitrende vassdrag med sprelsk fisk og områda rundt. Dersom du heller vil plukke molte, bør uansett om fiske er en lidenskap eller en hobby finner du ta en tur i august.
    [Show full text]
  • 4K Avh C Eriksson 16.8.06 1 06-08-16, 11.27 Till Farmor
    ”Det borde vara att folket bestämmer” 1 4K Avh C Eriksson 16.8.06 1 06-08-16, 11.27 Till farmor Första delen av bokens titel är ett citat från en av de medverkande i studien, Jennifer 15 år. 2 4K Avh C Eriksson 16.8.06 2 06-08-16, 11.27 Örebro Studies in Political Science 16 Cecilia Eriksson ”Det borde vara att folket bestämmer” En studie av ungdomars föreställningar om demokrati 3 4K Avh C Eriksson 16.8.06 3 06-08-16, 11.27 © Cecilia Eriksson, 2006 Titel: ”Det borde vara att folket bestämmer”. En studie av ungdomars föreställningar om demokrati Utgivare: Universitetsbiblioteket 2006 www.oru.se Skriftserieredaktör: Joanna Jansdotter [email protected] Redaktör: Heinz Merten [email protected] Tryck: DocuSys, V Frölunda 8/2006 issn 1650-1632 isbn 91-7668-491-1 4 4K Avh C Eriksson 16.8.06 4 06-08-16, 11.27 - Abstract This study primarily investigates the conceptions of democracy held by young Swedes: What conceptions can be found? How are these conceptions similar to and different from each other? My main intention is to present nuanced pictures of different ways of viewing and of arguing for and against democracy. Some attention is also paid to pos- sible differences between different youth groups, in terms of age, gender, and socio- economic background. In addition, I will relate the investigation to research concer- ning school and the socialisation that is supposed to take place there. What concepts of democracy do Swedish schools seem to inculcate in students? Theoretical discussions of democracy serve as the framework of the study, and throughout the work democracy is regarded as an ambiguous concept.
    [Show full text]