DOCSLIB.ORG

4K Avh C Eriksson 16.8.06 1 06-08-16, 11.27 Till Farmor

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
4K Avh C Eriksson 16.8.06 1 06-08-16, 11.27 Till Farmor ”Det borde vara att folket bestämmer” 1 4K Avh C Eriksson 16.8.06 1 06-08-16, 11.27 Till farmor Första delen av bokens titel är ett citat från en av de medverkande i studien, Jennifer 15 år. 2 4K Avh C Eriksson 16.8.06 2 06-08-16, 11.27 Örebro Studies in Political Science 16 Cecilia Eriksson ”Det borde vara att folket bestämmer” En studie av ungdomars föreställningar om demokrati 3 4K Avh C Eriksson 16.8.06 3 06-08-16, 11.27 © Cecilia Eriksson, 2006 Titel: ”Det borde vara att folket bestämmer”. En studie av ungdomars föreställningar om demokrati Utgivare: Universitetsbiblioteket 2006 www.oru.se Skriftserieredaktör: Joanna Jansdotter [email protected] Redaktör: Heinz Merten [email protected] Tryck: DocuSys, V Frölunda 8/2006 issn 1650-1632 isbn 91-7668-491-1 4 4K Avh C Eriksson 16.8.06 4 06-08-16, 11.27 - Abstract This study primarily investigates the conceptions of democracy held by young Swedes: What conceptions can be found? How are these conceptions similar to and different from each other? My main intention is to present nuanced pictures of different ways of viewing and of arguing for and against democracy. Some attention is also paid to pos- sible differences between different youth groups, in terms of age, gender, and socio- economic background. In addition, I will relate the investigation to research concer- ning school and the socialisation that is supposed to take place there. What concepts of democracy do Swedish schools seem to inculcate in students? Theoretical discussions of democracy serve as the framework of the study, and throughout the work democracy is regarded as an ambiguous concept. I have designed an analytical tool by depicting the discussions of democratic theory from three perspectives. The first concerns what democracy is and how the rule of the people should be designed. The second deals with the justifications for democracy, and why it is or is not to be preferred. The third perspective focuses on some crucial matters in discussions of democracy. The empirical material analyzed consists of ten focus group interviews with students in two age categories: 14–15 and 18–19 years old. The groups were composed so that the members would include both genders and a range of socio-economic backgrounds. The main idea of focus group interviews is to take advantage of group-interaction dynamics. Opinions are often formed in interaction with other people, and since con- sideration and reflection are central concerns of this thesis, focus group interviews are thus very suitable. The findings indicate that there is a dominant understanding of democracy. The young people interviewed emphasize that democracy means that everybody has a right to participate in decision making, that, for example, universal suffrage and freedom of speech are necessary features and that democracy in practice connotes an elite/electoral democracy (at the national level) with politicians as the real power holders. Although some features of Sweden’s existing democracy are widely criticized, democracy as a fundamental concept is celebrated. The main justification for this support is that democracy includes everybody. A view of everybody’s equal value is implicit. The critical matters highlighted concern human nature in relation to democratic requirements, how to handle extremist political movements, and the limited possibilities and unequal opportunities for people to participate in the existing democracy. Within this overall picture, somewhat different conceptions can also be detected. Two themes are particularly prominent in the discussions. Without overtly mentioning the word, the young people interviewed strongly emphasize the concept of equality. One line of discussion concerns the participants’ own experiences of being subordinate to adults, another the concept that equality presupposes equal opportunities to influence society. Democracy is also considered to be a human matter. Notably, when speaking of equality and freedom, the interviewees rarely mention these words directly. Mention of political institutions is also lacking from the discussions. Some of the findings can be regarded as reflecting the conceptions of democracy manifested in and passed on by schools. The study may also provide some guidance concerning how to approach social and political issues in the school. Keywords: democracy, democratic theory, conceptions of democracy, democratic opi- nions, youth, citizens, political socialisation, school and democracy, focus groups 5 4K Avh C Eriksson 16.8.06 5 06-08-16, 11.27 6 4K Avh C Eriksson 16.8.06 6 06-08-16, 11.27 Innehåll Förord .......................................................................................... 13 1 Inledning: Om avsikterna med denna studie................................. 17 1.1 Demokrati, väldefinierat och odefinierbart på samma gång ......... 17 1.1.1 Teoretiskt väldiskuterat ....................................................... 18 1.1.2 Empiriskt studerat ............................................................... 19 1.1.3 Ett saknat perspektiv ........................................................... 20 1.2 Medborgerliga föreställningar om demokrati ............................... 21 1.2.1 Behov av kompletterande forskningsmetoder...................... 22 1.2.2 Behov av demokratiteoretisk förankring ............................. 24 1.3 Ett ungdomsperspektiv ................................................................. 25 1.3.1 Samhällsmedborgare med egenvärde ................................... 25 1.3.2 En förespegling om framtiden eller spegling av samtiden? .. 27 1.3.3 De formbara åren och skolan som demokratifostrare ......... 28 1.3.4 Fler statsvetenskapliga perspektiv på ungdomar och skola . 31 1.4 Studiens syfte................................................................................ 33 1.4.1 Bokens upplägg ................................................................... 34 2 Tillvägagångssätt: Om hur studien lagts upp och genomförts ...... 39 2.1 Teoretiskt informerad metodologi. ............................................... 39 2.2 Demokratibegreppet som nav. ...................................................... 40 2.3 Fokusgruppintervjuer. .................................................................. 43 2.3.1 Möjlighet till diskussion och reflektion ............................... 44 2.3.2 Att leda samtal .................................................................... 45 2.3.3 Samtalsstruktur ................................................................... 46 2.3.4 Tio samtal ........................................................................... 47 2.3.5 Deltagarna .......................................................................... 49 2.3.6 Samtalens genomförande..................................................... 52 2.3.7 Efterarbetet ......................................................................... 54 7 4K Avh C Eriksson 16.8.06 7 06-08-16, 11.27 3 Teoretisk ram: Demokratibegreppet i fokus ................................. 59 3.1 Vad är demokrati? ........................................................................ 61 3.1.1 Gränsdragning och grundkrav ............................................ 61 3.1.2 Grundläggande politiska institutioner ................................. 65 3.1.3 Två (tre) ideal för medborgarnas deltagande....................... 67 Elit-/valdemokrati......................................................................... 68 Deltagardemokrati ....................................................................... 70 Exklusive – men också inklusive – deliberativ demokrati ............. 73 3.2 Varför (inte) demokrati? ............................................................... 79 3.2.1 Övertygelse om jämlikhet och kompetens ........................... 79 3.2.2 Konsekvensargument .......................................................... 81 3.2.3 Kritikerna: elitism, pessimism och individualism ................ 83 3.3 Kritiska punkter i demokratidiskussionen .................................... 85 3.3.1 1940-tal: mot bakgrund av demokratiernas undergång ...... 86 Medborgarnas kompetens ............................................................ 86 (O)jämlikhet................................................................................. 87 Majoritetstyranni .......................................................................... 87 Demokrati kontra andra goda värden .......................................... 88 Demokratiskt självförsvar ............................................................ 88 Ineffektivitet ................................................................................. 89 3.3.2 1970-tal: demokrati som form kontra som innehåll............ 89 Demokrati som beslutsmetod – en metod som gynnar det rådande....................................................................... 90 Reella möjligheter att delta krävs ................................................. 90 Ekonomisk jämlikhet – inkluderad i demokratidefinitionen eller förutsättning för demokrati?................................................. 91 Demokratins omfattning .............................................................. 92 Socialism eller demokrati viktigast?.............................................. 92 Behov av en värdegemenskap? ..................................................... 93 Tre konfliktlinjer .......................................................................... 93 3.3.3 1990-tal: nya inre och yttre förutsättningar ........................ 94 Globalisering, demokrati
Load more

Recommended publications
  • Treaty Series Recueil Des Traites
    UNITED NATIONS NATIONS UNIES- Treaty Series Treaties and internationalagreements registered or filed and recorded with the Secretariat of the United Nations VOLUME 198 Recueil des Traites Traitgs et accords internationaux enregistrds ou classds et inscrits au rdpertoire au Secretariat de l'Organisationdes Nations Unies Treaties and international agreements registered or filed and recorded with the Secretariat of the United Nations I. Nos. 2651-2673 VOLUME 198 1954 II. No. 517-518 TABLE OF CONTENTS I Treaties and international agreements registeredfrom 12 August 1954 to 15 September 1954 Page No. 2651. Sweden and Finland: Exchange of notes constituting an agreement concerning postponement of the frontier inspection proposed for 1951. Helsinki, 15 June 1951 . 3 No. 2652. Sweden and Austria: Exchange of notes constituting an agreement for the avoidance of double taxa- tion and the prevention of fiscal evasion with respect to taxes on income. Vienna, 19 July 1951 ....... .. ..................... 9 No. 2653. Sweden and Austria: Exchange of notes constituting an agreement on the taxation of foreign motor vehicles. Vienna, 1 August 1951 ....... ................ 13 No. 2654. Sweden, Finland, Iceland and Norway: Convention respecting the reciprocal payment of child allowances. Signed at Helsinki, on 28 August 1951 .... ................. .... 17 No. 2655. Sweden, Denmark, Finland and Norway: Protocol concerning the abolition of passports for travel between Sweden, Denmark, Finland and Norway. Signed at Stockholm, on 14 July 1952 37 No. 2656. Sweden, Denmark, Finland and Norway: Agreement for the readmittance of aliens who have illegally entered the territory of another contracting party. Signed at Stockholm, on 14 July 1952 .......... ............................ ... 47 No. 2657. Sweden and Finland: Agreement concerning a supplement to the Convention of 29 January 1926 for the pacific settlement of disputes.
    [Show full text]
  • Stedsnavn I Nord-Østerdal
    Stedsnavn i Nord-Østerdal JON OLAV RYEN Stedsnavn i Nord-Østerdal med Rondane, Rørosfjella og Femundstraktene KOLOFON FORLAG © Jon Olav Ryen Stedsnavn i Nord-Østerdal med Rondane, Rørosfjella og Femundstraktene Kolofon Forlag AS 2015 Forside- og baksidefoto: Rondane, med Midtronden og Digerronden (foto: Geir Olav Slåen). Prosjektet produseres på oppdrag fra forfatter/oppdragsgiver/utgiver Jon Olav Ryen Alle rettigheter/ansvar for prosjektets innhold tillegges Jon Olav Ryen Henvendelser utover bestilling av produktet bes rettet til Jon Olav Ryen ISBN 978-82-300-1287-1 Produksjon: Kolofon Forlag AS, 2015 Boken kan kjøpes i bokhandelen eller www.kolofon.com Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med Åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar og inndraging og kan straffes med bøter eller fengsel. Innhold Forord ..................................................... 7 Innledning ............................................. 8 Bakgrunn, formål og metode ................. 8 Utvalg av stedsnavn ............................... 10 Skrivemåte og oppsett ............................ 12 Henvisninger, bruk av kilder ................ 13 Lydskrift .................................................. 14 Forkortelser, forklaringer ...................... 15 Stedsnavn .............................................. 17 Sørsamiske terrengord ....................... 483 Kilder ....................................................
    [Show full text]
  • Femundsmarka
    FEMUNDSMARKA With a canoe and a fishing rod to Norway’s morning land 2° 3° Femundsmarka National Park Femundsmarka National Park The gift from the ice With twisted pines and secluded lakes scattered amongst a sea of boulders, the Femundsmarka National Park beckons you to experience it. Ten thousand years ago, the glaciers retreated leaving behind a desolate, primeval-like, ice-age landscape – a landscape that has scarcely changed since. Here you can paddle a canoe for days along the many rivers and lakes. You can take a fishing rod with you to catch the large trout that can be found here, and if you keep your eyes open to the beautiful landscape, you will be rewarded with a memorable trip. The area has been used by the Sámi people for centuries, but retains its unspoilt character. Together with adjoining protected areas in Sweden, the Femundsmarka National Park forms part of one of the largest continuous, undisturbed wilderness areas in southern Scandinavia. It is also an area that provides a habitat for a number of rare and vulnerable animal and bird species. Autumnal colouring in Femundsmarka (BL) 4° 5° Femundsmarka National Park Femundsmarka National Park Canoeing (BL) Evening light on upland downy birches (BL) ENJOY THE SCENERY About half the visitors to the Femundsmarka National Take a trip! Park go canoeing or fishing. The area is also spectacular For hunting, berry-picking, skiing or hiking, Femunds- for hiking - whether you want to go hunting or berry- marka offers plenty of options. During the summer picking, or just enjoy the scenery.
    [Show full text]
  • Ørret, Aure (Salmo Trutta) Røye (Salvelinus Alpinus) Sik (Coregonus Lavaretus)
    Aursunden Movollen Fjellsjøen 705 Velkommen til sportsfiske og friluftsliv i og rundt Aursunden. Aursunden med nærområde kan by på mange rike og flotte natur- opplevelser. Området har et meget variert sportsfiske- og friluftstilbud. 2 2 Storhøgda Aursunden er en innsjø som ligger i Røros kommune. Sjøen ligger 690 meter over havet og har et overflateareal på totalt 46 km². 1023 Rien Vi har en av landets eldste kraftstasjoner, som er lokalisert ved utløpet til Glomma ved Kuråsfossen. Middeldybden i innsjøen er på Fjellgjelten 13 meter, men et dypere område finnes i Botnet, hvor det er målt dybder ned imot 60 meter. Aursunden danner utgangspunktet Sørensfjellet Klinkenhåmmåren for Glomma, og er Norges 23. største innsjø. Fiskebestanden i Aursunden er meget variert. Sammen med tilsigende vassdrag kan 956 1066 Jo-Olsavollen Aursunden by på fiske etter hele seks fiskearter. Disse fiskeartene er sik, ørret, røye, harr, abbor og lake. Det er relativt vanlig å få Sjursvollen storørret på 1-3 kg. Opplysninger fra 1850-årene tyder på at Aursunden hadde en storørretstamme med fisk opp til 12 kg. Ørret- bestanden er riktignok noe redusert fra den gang, men tettheten i tilløpsbekkene Borga og Store Søa er spesielt gode. Innsjøen er mest kjent for sin gode bestand av sik, og har en av landets beste oppvekstvilkår for sik. Siken ble satt ut i Aursunden tidlig på Sulussetra 3 Hyllingen 1900-tallet og var en viktig del av matressursene til innbyggerne rundt Aursunden. Strømmeslåtten Bendikssetra Brekken og Glåmos er de to største tettstedene rundt sjøen, ellers er det en rekke grendasamfunn rundt sjøen. Aursundområdet har et nydelig turterreng å tilby.
    [Show full text]
  • Her Kan Du Laste Ned Turistguiden for 2016
    2016 RØROS - HOLTÅLEN - OS - TOLGA - TYNSET - ALVDAL DESTINASJON RØROS TURISTGUIDE WWW.ROROS.NOLa deg bergta 1 VELKOMMEN Fjell-Ljom 4 OM DESTINASJON RØROS 8 ATTRAKSJONER 26 AKTIVITETER 38 LOKALMAT OG SPISESTEDER Velkommen til Destinasjon Røros – opplevelser som setter spor! 45 HANDEL OG KUNSTHÅNDVERK Vi er stolt av å kunne gi deg som gjest en smak av vårt mangfold presentert i en samlet turistguide for Holtålen – Røros – Os – Tolga – Tynset og Alvdal kommune. Regionen vår byr på enestående opplevelser som vil begeistre selv den mest reisevante. 48 OVERNATTING Med alt fra Røros Bergstad og Circumferensen, oppført på UNESCOs verdens- arvliste, til unike seterlandskap, innfallsporten til nasjonalparkene Femundsmarka og Forollhogna og ikke minst gastronomiske opplevelser som vil bergta selv den 58 HVA SKJER? største lokalmatentusiast! Om du drømmer om en kanotur på fredelige fjellvann eller å krype godt under 64 PRAKTISK INFORMASJON skinnfellen og oppleve den magiske blåtimen midt i vintereventyret, vil opplevelsene berikes av edel kokekunst med førsteklasses råvarer. Rørosregionen er i dag en av landets fremste på lokalprodusert mat etter et formidabelt arbeid som Rørosmat i samarbeid med reiselivsnæring og bransjen har utført. Klima og jordsmonn gjør at maten i området vokser sakte – det kjennes på smaken. Vi anbefaler deg å laste ned APP’en til Destinasjon Røros med oversikt over aktiviteter, spisesteder, overnatting og attraksjoner – og kanskje viktigst av alt; vår omfattende og varierte arrangementskalender. La deg bergta av alt fra Rørosmartna, Spekematfestival og Seteropera, til Historisk musikkspill på Slegghaugene, Sykkelritt og Mandelpotetfestival! Tilbudet er imponerende nok på Kart høyde med en storby! Bruk kartene på omslaget for å finne frem etter geografi, med henvisning til sidetall i guiden.
    [Show full text]
  • 42 Noen Navn Fra Fjelltraktene Mellom Røros Og Meråker
    kjøpere til slike steder. Enslig beliggende setrer med vanskelig at­ komstforhold kan ha liten verdi for garden I framtla. Enkelte Noen navn fra fjelltraktene mellom Røros garder kan ha flere enn en seter. I slike høve kan frasalg fra gar­ og Meråker den være riktig. AV JØRN SANDNES Selv om setrene har mistet mye av sin jordbruksmessige betyd­ ning er det neppe riktig å gå til alminnelig frasalg av setrene. På langt sikt må det være bedre å beholde de og drive en eller annen form for bortleie. Salg av hyttetomter har vært aktuelt pa mange setergrender og setervoller. Under bestemte vilkår kan det være forsvarlig. For det Når du går i fjellet og ikke har det for travelt med å komme fram første bør ikke tomtene plasseres på mark som kan ha betydning til neste hytte eller nærmeste moltemyr, kan du få tid til så mangt. for landbruksmessig utnyttelse. Du kan til og med rekke å tenke over hva det eller det navnet i For det andre må en være nøye med plasseringen av hyttene fjellet betyr og hvordan det er blitt til. Fjellnavn og noen andre shk at de ikke virker skjemmende for setergrenda og landskapet navn i fjellet er det som skal være emnet for denne artikkelen. Vi forøvrig. Særlig er dette viktig I terreng som er snaut. skal ta for oss et lite utvalg av slike navn fra fjelltraktene mellom Røros-området i sør og Meråker I nord. Om vi begynner denne ferden gjennom navnegeografien i sør og går nordover, kan vi først ta for oss Viglan, navnet på det ru­ vende fjellpartiet mellom Feragen og svenskegrensen, med topper som Viggelpiken {også kalt Viggelplggen eller bare Viggelen), Midt- viggelen, Storviggelen og, som en utløper mot sør, det noe lågere Viggelskaftet.
    [Show full text]
  • NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale Og Lokale Forskrifter Mv
    Nr. 3 - 2001 Side 93 - 159 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 3 Utgitt 4. september 2001 Innhold Side Forskrifter 1999 Juni 22. Forskrift om motorisert ferdsel i vassdrag, Larvik (Nr. 1642)................................................ 93 Juli 6. Forskrift om forbud mot bruk av piggtrådgjerder, Ringsaker (Nr. 1643)............................... 94 2000 Des. 12. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Hof (Nr. 1684)............................................................. 94 Sep. 12. Forskrift om motorferdsel på Glomma og Vorma og andre vassdrag, Nes (Nr. 1686)............ 96 2001 April 30. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Kristiansand, Mandal, Farsund, Flekkefjord, Vennesla, Songdalen, Søgne, Marnardal, Åseral, Audnedal, Lindesnes, Lyngdal, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal (Nr. 524) ...................................... 95 Mai 2. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Porsgrunn, Skien, Notodden, Siljan, Bamble, Kragerø, Drangedal, Nome, Bø, Sauherad, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje (Nr. 526)..................................................... 97 Mai 3. Forskrift til lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag, Røros (Nr. 528)........................... 100 Mai 4. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Eigersund, Sandnes, Stavanger, Haugesund, Sokndal, Lund, Bjerkreim, Hå, Klepp, Time, Gjesdal, Sola, Randaberg, Forsand, Strand, Hjelmeland, Suldal, Sauda, Finnøy, Rennesøy, Bokn, Tysvær, Karmøy
    [Show full text]
  • Områdebeskrivelse Viltkart
    Områdebeskrivelse Viltkart Røros kommune 2017 Svært viktige viltområder, (A – R) Område A, Litj-Korsjølia Beliggenhet: Øst for Litj-Korsjøen, avgrensa av sjøen opp til skoggrensa Biotop: Blandingsskog av bjørk med innslag av gammel storvokst furu. Gammel kulturmark preget av beite og utslått. Biologisk verdi: Område med hekking av truet rovfugl. Rimelig stort artsmangfold, blandingsskog med kanteffekt mellom skog- og fjelløkosystem. Rikt på nisjer. Viktig for produksjon av jaktbart vilt. Område B, Grådalen Beliggenhet: Søndre del av Grådalen på begge sider av veien ned mot fylkesgrensa. Biotop: Bjørkeskog med innslag av furu på morenegrunn. Rommer Grådals-setrene med innmark og beitemark. Store regnvannsmyrer preger området. Variert topografi. Biologisk verdi: Område med hekking av to arter av truet rovfugl, den ene med status nær truet. Store myrer med vadere. Viktig trekkområde for elg. Viktig område for produksjon av vilt, spesielt hønsefugl. Område C, Stor-tjønna og Langssjøen i Hådalen Beliggenhet: Sjøene med omkringliggende nærområder Biotop: Akvatisk system med betydelig særegen vegetasjon av takrørsiv i de fleste viker. Næringsrikt vann med ugrasfisk. Biologisk verdi: Lokalitet for første nyere hekking av sangsvane (2006). Strandvegetasjonen har potensiale for hekking av arter knyttet til denne typen vegetasjon, f.eks. sivsanger, rørsanger o.l. Fra gammelt av furasjeringsområde for fiskeørn med hekkelokalitet i nærheten. Hekking av horndykker påvist. Viktig raste- og furasjeringsområde for andfugler. Ny art for Langssjøen er dvergmåke, som har status som sårbar. Område D, Gjetbergsdalen mellom Marenvollen og Feragselva Beliggenhet: Nordsida av Håsjøen og Feragselva, samt Nesset og Gjetbergsmyrene på begge sider av Bjørbekken. Biotop: Store, åpne myrlandskap, stedvis med myrfuruskog på fattigmyr. Noe fastmark tilgrensende mot tørrere biotoper bevokst med større furu.
    [Show full text]
  • Ansvarsfordeling Mellom Norge Og Sverige for Oppføring Og Vedlikehold Av Gjerder
    1 Særskilt vedlegg Ansvarsfordeling mellom Norge og Sverige for oppføring og vedlikehold av gjerder G'erder som skal finnes i beiteområdene Status Ansvar § 3 Dolpi 1. Treriksrøysa - Kitdalen (ca 32 km) Eksisterende Norge 2. Øvergård - Oteren (ca 9 km) Nytt Norge § 4 Saivomuotka Palolaki - Kahtovaara (ca 37 km) Nytt Sverige § 5 Likka 1. Rr 287 - Rostahytta (ca 29 km) Nytt Sverige 2. Riksgrensen - Dividalen (ca 15 km) Eksisterende Sverige § 6 Anjavoupmi 1. Koievasselva - Kopparskardtinden (ca 10 km) Nytt Norge 2. Kopparskardtangen - Vasskardelva (ca 6 km) Nytt Norge 3. Rr 279A - Leinavatnet (ca 9 km) Eksisterende Sverige § 7 Duoddaras 1. Pålnoviken - Sørdalen (ca 4 km) Eksisterende Sverige 2. Cuolbmaådnos - Skierreluokta (ca 4 km) Eksisterende Sverige 3. Havgaluokta - Altevatn (ca 3 km) Eksisterende Sverige § 10 Skaitelandet/Anttis 1. Torneelven - Rauvosniemi (ca 26 km) Nytt Sverige 2. Ainettijoki - Paavosaari (ca 33 km) Eksisterende Sverige §14 Stuorrijda 1. Forsvatnet - Siiddasjåvri (ca 1 km) Eksisterende Annet 2. Forsvatnet - Langvatnet (ca 1 km) Eksisterende Annet Skillegjerde (ca 2 km) Nytt Norge § 20 Sållå Loamejavrri - Bieskehavrre (ca 5 km) Nytt Norge 2 G'erder som skal finnes i beiteområdene Status Ansvar § 21 Gråddas 1. Ikesjaure - Balvatnet (ca 3 km) Eksisterende Sverige 2. Balvatnet - Arggalajvagge (ca 10 km) Eksisterende Sverige 3. Arggalajvagge - Tausafjellet (ca 4 km) Eksisterende Sverige 4. Klibbo - Fredheim (ca 3 km) Eksisterende Sverige 5. Fredheim - Graddiselva (ca 5 km) Eksisterende Sverige § 25 Aahkavaerie/Andfjellet 1. Kvepsendalstjønna - Junkern (ca 2 km) Nytt Norge 2. Skillegjerde i Virvassdalen (ca 2 km) Nytt Norge § 26 Goepsetjahke 1. Riksgrensen (Rr 223) - Kvepsendaltjønna (ca 10 km)Nytt Sverige 2. Kvepsendaltjønna - Riksgrensen (Rr 220A) (ca 24Eksisterende km) Norge § 27 Gierkietjahke 1.
    [Show full text]
  • Destinasjon Røros Tourist Guide
    2016 RØROS - HOLTÅLEN - OS - TOLGA - TYNSET - ALVDAL DESTINASJON RØROS TOURIST GUIDE EnterWWW.ROROS.NO the fairytale 1 WELCOME Foto: Fjell-Ljom 4 ABOUT DESTINATION RØROS 8 ATTRACTIONS 26 ACTIVITIES Welcome to Destination Røros – Experiences that leave their mark! 38 LOCAL FOOD / RESTAURANTS / CAFÉS This guide will give you, a taste of the diversity of on offer in the municipalities of Holtålen – Røros – Os – Tolga – Tynset and Alvdal. Our region offers unique 45 SHOPPING AND HANDICRAFTS experiences that will enchant even the most experienced traveler. From the historic Røros Mining town and its Circumference, a UNESCO World Heritage Site, the unique mountain farms – the gateway to the national parks Femundsmarka 48 ACCOMMODATION and Forollhogna and not least the multitude of gastronomic experiences that will captivate even the biggest local food enthusiast! Wether you are dreaming about a canoe trip on a tranquil mountain lake or 58 WHAT’S ON? creeping under a fur rug whilst experiencing the magic of the Blue hour in the middle of your winter adventure, the experience is enriched by noble cuisine with top quality local ingredients. Røros region is currently one of the country’s 64 PRACTICAL INFORMATION leaders within locally produced food due in part to the hard work Rørosmat in collaboration with the tourism industry has done. The spesial climate and soils make the food in our region grow slowly – you can taste the flavour. We recommend that you download our app ‘Destination Røros with an overview of activities, eating out, lodgings and attractions – and perhaps most important of all; our extensive and varied events calendar.
    [Show full text]
  • Ansvarsfordeling Mellom Norge Og Sverige for Oppføring Og Vedlikehold Av Gjerder
    1 Særskilt vedlegg Ansvarsfordeling mellom Norge og Sverige for oppføring og vedlikehold av gjerder Gjerder som skal finnes i beiteområdene Status Ansvar § 3 Dolpi 1. Treriksrøysa – Kitdalen (ca 32 km) Eksisterende Norge 2. Øvergård – Oteren (ca 9 km) Nytt Norge § 4 Saivomuotka Palolaki – Kahtovaara (ca 37 km) Nytt Sverige § 5 Likká 1. Rr 287 – Rostahytta (ca 29 km) Nytt Sverige 2. Riksgrensen – Dividalen (ca 15 km) Eksisterende Sverige § 6 Anjavoupmi 1. Koievasselva – Kopparskardtinden (ca 10 km) Nytt Norge 2. Kopparskardtangen – Vasskardelva (ca 6 km) Nytt Norge 3. Rr 279A – Leinavatnet (ca 9 km) Eksisterende Sverige § 7 Duoddaras 1. Pålnoviken – Sørdalen (ca 4 km) Eksisterende Sverige 2. Čuolbmaådnos – Skierreluokta (ca 4 km) Eksisterende Sverige 3. Havgaluokta – Altevatn (ca 3 km) Eksisterende Sverige § 10 Skaitelandet/Anttis 1. Torneälven – Rauvosniemi (ca 26 km) Nytt Sverige 2. Ainettijoki – Paavosaari (ca 33 km) Eksisterende Sverige § 14 Stuorrijda 1. Forsvatnet – Siiddasjávri (ca 1 km) Eksisterende Annet 2. Forsvatnet – Langvatnet (ca 1 km) Eksisterende Annet Skillegjerde (ca 2 km) Nytt Norge § 20 Sállá Loamejavrri – Bieskehavrre (ca 5 km) Nytt Norge 2 Gjerder som skal finnes i beiteområdene Status Ansvar § 21 Gráddas 1. Ikesjaure – Balvatnet (ca 3 km) Eksisterende Sverige 2. Balvatnet – Arggalajvagge (ca 10 km) Eksisterende Sverige 3. Arggalajvagge – Tausafjellet (ca 4 km) Eksisterende Sverige 4. Klibbo – Fredheim (ca 3 km) Eksisterende Sverige 5. Fredheim – Graddiselva (ca 5 km) Eksisterende Sverige § 25 Aahkavaerie/Andfjellet 1. Kvepsendalstjønna – Junkern (ca 2 km) Nytt Norge 2. Skillegjerde i Virvassdalen (ca 2 km) Nytt Norge § 26 Goepsetjahke 1. Riksgrensen (Rr 223) – Kvepsendaltjønna (ca 10 km) Nytt Sverige 2. Kvepsendaltjønna – Riksgrensen (Rr 220A) (ca 24 km) Eksisterende Norge § 27 Gierkietjahke 1.
    [Show full text]
  • Femundsmarka
    FEMUNDSMARKA Med kano og fiskestang til norges morgenland 2° 3° Femundsmarka nasjonalpark Femundsmarka nasjonalpark Gaven fra isen Mellom krokete furukjemper og bortgjemte sjøer i et hav av steinblokker lokker opplevelsene i Femundsmarka nasjonalpark. For ti tusen år siden trakk isen seg tilbake og la igjen et øde, urtids­ preget dødislandskap. Et landskap som nesten ikke har forandret seg siden den gang. Med kano kan du padle i dagevis i de mange vassdraga og sjøene. Tar du med fiskestanga kan du fange storørreten. Og med et våkent blikk for den vakre naturen har du en minnerik tur i vente. Området har blitt brukt av den samiske befolkningen i lang tid, men framstår som urørt. Sammen med tilgrensende verne områder på svensk side utgjør Femundsmarka nasjonal park et av de største sammen hengende villmarks områda i Sør­Skandinavia. Området gir livsgrunnlag for flere sjeldne og sårbare dyre­ og fuglearter. Høstfarger i Femundsmarka (BL) 4° 5° Femundsmarka nasjonalpark Femundsmarka nasjonalpark Kanopadling (LL) Kveldslys på fjellbjørk (BL) NaTurOppLEvELSEr Omlag halvparten av de som besøker Femundsmarka Ta en tur! nasjonalpark drar på kano­ eller fisketur. Området er Jakttur, bærtur, skitur eller fjelltur. Femundsmarka har også flott å gå i – om du vil jakte, plukke bær eller bare mange muligheter. Om sommeren kan du følge et nyte naturen. nett av oppmerkede stier som også har forbindelser til Sverige. Det er muligheter for jakt både i nasjonalparken Glitrende vassdrag med sprelsk fisk og områda rundt. Dersom du heller vil plukke molte, bør uansett om fiske er en lidenskap eller en hobby finner du ta en tur i august.
    [Show full text]