Femundsmarka
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
FEMUNDSMARKA Med kano og fiskestang til norges morgenland 2° 3° Femundsmarka nasjonalpark Femundsmarka nasjonalpark Gaven fra isen Mellom krokete furukjemper og bortgjemte sjøer i et hav av steinblokker lokker opplevelsene i Femundsmarka nasjonalpark. For ti tusen år siden trakk isen seg tilbake og la igjen et øde, urtids preget dødislandskap. Et landskap som nesten ikke har forandret seg siden den gang. Med kano kan du padle i dagevis i de mange vassdraga og sjøene. Tar du med fiskestanga kan du fange storørreten. Og med et våkent blikk for den vakre naturen har du en minnerik tur i vente. Området har blitt brukt av den samiske befolkningen i lang tid, men framstår som urørt. Sammen med tilgrensende verne områder på svensk side utgjør Femundsmarka nasjonal park et av de største sammen hengende villmarks områda i SørSkandinavia. Området gir livsgrunnlag for flere sjeldne og sårbare dyre og fuglearter. Høstfarger i Femundsmarka (BL) 4° 5° Femundsmarka nasjonalpark Femundsmarka nasjonalpark Kanopadling (LL) Kveldslys på fjellbjørk (BL) NaTurOppLEvELSEr Omlag halvparten av de som besøker Femundsmarka Ta en tur! nasjonalpark drar på kano eller fisketur. Området er Jakttur, bærtur, skitur eller fjelltur. Femundsmarka har også flott å gå i – om du vil jakte, plukke bær eller bare mange muligheter. Om sommeren kan du følge et nyte naturen. nett av oppmerkede stier som også har forbindelser til Sverige. Det er muligheter for jakt både i nasjonalparken Glitrende vassdrag med sprelsk fisk og områda rundt. Dersom du heller vil plukke molte, bør uansett om fiske er en lidenskap eller en hobby finner du ta en tur i august. Femundsmarka er landskjent som du utfordringer i Femundsmarka. I de utallige sjøene og godt molteland. vassdraga, er det ikke bare ørret som biter, men også abbor, røye, harr, sik, lake og gjedde. I revsjøen og vil du padle i kano, har du et sammenhengende sjøsystem Styggsjøene dominerer harr, abbor og gjedde. I Grøtåa, i de indre delene av nasjonalparken. I de øvre delene Mugga, røa og rogen finner du mest ørret. Ta beina eller av røa, reva, revsjøen, Styggsjøene og tilgrensende kanoen fatt og finn dine egne fiskeplasser. vinterstid kan områder på svensk side har du mulighet til mange flotte du også prøve isfiske etter røye. Det beste isfisket er i turer. Du kan leie kano både på norsk og svensk side. revlingsjøene, vatna på røvolfjellet, rønsjøen og en del mindre småvatn i Engerdal. 6° 7° Femundsmarka nasjonalpark Femundsmarka nasjonalpark Utsikt mot myr og tjern (BL) Fiskeørn (TS) LaNDSKap OG GEOLOGI FuGLELIv Fjell og runde former Fiskeørnas rike Landskapet i nasjonalparken preges av rolige og Det hekker mange fiskeørn i nasjonalparken. Tilgang på avrundede terrengformer og lange, slake linjer. Du finner mat i de grunne og fiskerike vatna, og gode hekkeforhold moderat kupert åslandskap i høydelaget fra Femunden med gamle, flatkronede furutrær, er årsaken til den (662 moh.) og opp til 800-900 meter. En rekke topper relativt store bestanden. strekker seg over 1000 meter. Den høyeste ligger helt i nord (Storvigelen 1561 moh.). I sør finner du Store Svuku Mange av furustammene har reirhull etter tretåspetten, (1415 moh.), Grøthogna (1401 moh.) og Elgåhogna og i barksprekker gjemmer lavskrika unna bær og sopp (1460 moh.). om høsten. Kongeørn, jaktfalk, hønsehauk og hubro hekker også i området. Med isen som formgiver Store deler av Femundsmarka ligger som et øde, urtids Vatn og våtmark gir livsgrunnlag prega landskap formet av isen da den trakk seg tilbake for De mange vatna og våtmarksområda utgjør viktige ti tusen år siden. Området er rikt på stein og grusmasser hekke og beiteområder, særlig for ender og vadefugler. I (morener) og store steinblokker som isen flyttet med seg. myrområdene omkring Lille Grøvelsjø kan du møte brus Et særtrekk er de smale ryggene, såkalte rogen morener, hane og svømmesnipe. Storlom hekker i området, og er som bukter seg ut i sjøene og danner et mylder av nes og en karakterart for Femundsmarka. øyer. Navnet har de fått etter sjøen på svensk side. Fjällnäs TEGNFORKLARING Stensåsen Malmagen Riksgrense 1073 1381 Bolagen Feragen Storvigelen Fylkesgrense Marenvollen 1561 Svansjön Tänndalen Nasjonalpark 950 Fjølburøsta Ljøsnåvollen Landskapsvernområde Langtjønna LVO Håsjøen Svartvika Naturreservat Lang- tjønna Brennvola Muggsjølia Parkering 844 Langen Stortjørna Nordvika Nedre Muggsjøen Overnatting Svartsjøen Rogens NR Synnervika Gråvola Servering Flensjøen 900 Skedbrostugan Langegg- Campingplass Flenskampane Røosen tjønnan Revsjøen 1292 Røvollen Betjent turisthytte Røvola Styggsjøene Nedre 829 926 Roasten Rogen Selvbetjent turisthytte Femundshytta Rogen Øvre Roasten Haugen Ubetjent turisthytte 1112 FEMUNDSMARKALitle Vonsjøen Falkfanger- NASJONALPARK Kuvolsetra 1078 Bredåsjön høgda 924 1060 Grøtådalssetra Jonasvollen Store Svuku Sæter Femundslia 1416 Vonsjøen LVO Svukuriset Revlingen Sylfjellet Rønsjøruten 1335 0 km 2 4 6 8 10 km Grøthogna Revling- Litle Svuku Rønsjøen Hävlingen sjøane 1401 1154 1:400.000 1075 Hävlings- Sandtjørnvola Grøvelsjøen NR stugorna Elgå Sylen Elgåhogna Johnsgård 1460 Långfjällets NR Salsfjellet Store Digerhogna Grövelsjön Joten Sollerøya 1344 Sushøgda 1288 Djupsjø- Grövelsjön FEMUNDEN Store Lifjellet berget 1112 Kroken Valdalen 1082 Rønningen 955 949 Sorkvola Isteren 951 Gutulia 1012 Gutulisjøen NP 866 Sorken 780 Formgiving og digital kartografi: Gåsvatn kart-tjenester, www.kart-tjenester.no Digitale kartdata: Statens kartverk N250. Tillatelse nr. MAD12002-R125240 nr. Tillatelse Digitale kartdata: Statens kartverk N250. www.kart-tjenester.no Formgiving og digital kartografi: Gåsvatn kart-tjenester, 10° 11° Femundsmarka nasjonalpark Femundsmarka nasjonalpark HISTOrIE OG KuLTurMINNEr De første sporene etter menneskelig aktivitet i Femundsmarka skriver seg fra yngre steinalder. Blant annet finnes det både steinalderlokaliteter og spor etter større fangstsystemer med dyregraver. Sentralt samisk område Bever (LL) Det er usikkert hvor lenge det har vært samisk virksom het i området. Den samiske befolkningen har drevet med tamreindrift i lang tid og før det levde samene av jakt, DYrELIv fangst, sanking og fiske. Samene har knyttet tradisjoner og tro til steder i nasjonalparken, ofte uten å ha satt Det karrige landskapet gir ikke grunnlag for et rikt dyre fysiske spor i terrenget. Gamle boplasser med gamme liv. I tilknytning til vassdragene lever likevel en del arter, tufter, forskjellige oppbevaringssteder og samleplasser flere av dem sjeldne, sårbare eller truede i denne delen for rein er noe av det som er synlig i Femundsmarka. av landet. Jerv har fast tilhold i området, mens bjørn og gaupe streifer innom. En moskusflokk som har utvandret utover 1700tallet ble det etablert flere bosettinger i fra Dovrefjell holder også til i nasjonalparken. området. Setrene Haugen og Svukuriset, like utenfor nasjonalparken, utviklet seg etterhvert til gårdsbruk, og Femundsmarka er et av de få stedene i innlandet i Sør har fast bosetting den dag i dag. Også Sylengrenda Norge der oteren finnes med fast bestand. I noen av de ved svenskegrensa er bebodd. Grenda er vegløs og er større vassdraga setter beveren tydelige spor, med felte omkranset av nasjonalparken. trær og solide demninger. Nasjonalparken utgjør i tillegg et viktig vinterbeiteområde for elg. Om vinteren trekker Røros Kobberverk har satt sine spor en stor bestand fra traktene rundt aursunden sørover. Mange spor i og omkring nasjonalparken fra nyere tid Stedvis bærer furuskogen preg av hardt beitetrykk. stammer fra røros Kobberverk. Smeltehytta på vestsida av Femunden var i drift fra 1743 til 1822. Det finnes Samene driver tamreindrift i området, med vinterbeiter i synlige spor etter kullvedhogst og kullbrenning til smelte nord og helårsbeiter i sør. Elgå er det sørligste området ovnene helt inn til riksgrensa. Langs vassdragene er det med samisk reindrift i Norge. reinen bør ikke forstyrres spor etter fløtning i form av damanlegg, tømmerrenner, på beite og er særlig sårbar i kalvingstida. lenser og fløtningsbuer. 12° 13° Femundsmarka nasjonalpark Femundsmarka nasjonalpark Sårbare plantearter I Femundsmarka er det flere sårbare arter som er avhengige av store arealer med urørt skog. En viktig art er den sjeldne, gulgrønne ulvelaven, som vokser på stammer og greiner av gammel tørrfuru. Indre deler av Femundsmarka har en av de viktigste forekomstene i landet. Ulvelav (LL) Multebær KSK) pLaNTELIv Krokete og værbitte gamle kraggfurutrær er særegent for nasjonalparken og gir Femundsmarka et eventyrlig preg. Årsaken til at furuskogen framstår slik, er den nærings fattige berggrunnen og det tørre innlandsklimaet med lange og strenge vintre. Furua står glissent og gir et åpent terreng i det meste av nasjonalparken. I områder med tørr mark, sand og grus dominerer lav furuskogen. Her er reinlav og kvitkrull de vanligste artene i skogbunnen. Lavfuruskogen er lys og åpen og har som regel ingen andre treslag enn furu. på fuktigere mark overtar lyngfuruskogen. Her er det blåbær, tyttebær, røsslyng og noen urter, gras og moser i skogbunnen. Det finnes tre typer av myr i Femundsmarka – torvmyr, rismyr og grasmyr. Myrene er stort sett næringsfattige. Torvmyrene inneholder for det meste torvmose og torvull. De ligger gjerne i nærheten av små tjern og pytter, og er omkranset av rismyrer. rismyrene er tør rere, og domineres av lyngarter, dvergbjørk og vier. Grasmyrene finnes i helninger og preges av starr. Kraggfuru (LL) 14° 15° Femundsmarka nasjonalpark Femundsmarka nasjonalpark Kort om Femundsmarka nasjonalpark Hvor: Blåvinge (LL)