DOCSLIB.ORG

Norges Postverk 1941

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Norges Postverk 1941 OGES OISIEE SAISIK K .4. OGES OSEK 4 Sttt ptl pr lnné 4 UGI A EAEMEE O E OEIGE AEIE OSSYE OSO . C. GUESE, OKYKKEI 42 For Arene 1884-1899, se Norges Offisielle Statistikk, rekke III. For årene 1900-1904, se rekke IV, senest nr. 120. For Arene 1905-1912, se rekke V, senest nr. 204. For Arene 1913-1919, se rekke VI, senest nr. 180. For Aret 1920, se rekke VII, nr. 18. For Aret 1921, se rekke VII, nr. 50. For Aret 1922, se rekke VII, nr. 87. For Aret 1923, se rekke VII, nr. 126. For Aret 1924, se rekke VII, nr. 171. For Aret 1925, se rekke VII, nr. 197. For Aret 1926, se rekke VIII, nr. 27. For Aret 1927, se rekke VIII, nr. 61. For Aret 1928, se rekke VIII, nr. 95. For Aret 1929, se rekke VIII, nr. 126. For Aret 1930, se rekke VIII, nr. 159. For Aret 1931, se rekke VIII, nr. 187, For Aret 1932, se rekke IX nr. 10. For Aret 1933, se rekke IX nr. 31. For Aret 1934, se rekke IX nr. 56. For Aret 1935, se rekke IX nr. 89. For Aret 1936, se rekke IX nr. 113. For Aret 1937, se rekke IX nr. 14L For Aret 1938, se rekke IX, nr. 163, For Aret 1939, se rekke IX. nr. 197, For Aret 1940, se rekke X, nr. 15. Innholdsfortegnelse. Side Alfabetisk register til tekstavdelingen 118 Fransk resymé V Tekst: Innledning 1 II. Poststeder og postkasser 4 III. Personale og undervisningsvesen 7 IV. Postforsel 13 V. Posttrafikk 15 VI. Økonomiske resultater 39 VIL Postlov, postoverenskomster og postreglement 49 VIII. Poststyre og postdistrikter 49 IX. Pensjons- og hjelpekasser 51 X. Internasjonal poststatistikk 51 Tabeller: Tab. 1. Alminnelige og rekommanderte brevpostsendinger, verdibrev, pakker, blad, inkassasjoner og postoppkrav 52 » 2. Postanvisninger 64 » 3. Post til utlandet 68 » 4. Post fra utlandet 70 » 5. De enkelte poststeders frimerkesalg og sendte brevpostmengde 72 » 6. Poststeder og personale etc 110 » 7. Postdistriktenes driftsinnt. og driftsutg. i budsjettåret 1940/1941 112 » 8. Oversikt over postverket i en del land i 1940 116 Table des matières. Pag. Résumé francais V Texte: I. Introduction 1 II. Bureaux de poste et boites aux lettres 4 III. Personnel et instruction professionelle 7 IV. Transport des postes 13 V. Mouvement du service des postes 15 VI. Résultats financiers 39 VII. Législation postale, conventions et règlement de poste 49 VIII. La Direction Générale des Postes et les districts postaux 49 IX. Caisses de secours etc. 51 X. Statistique postale internationale 51 T ableaux: Tabl.l. Objets de correspondance ordinaires et recommandés, lettres avec valeur declarée, colis, journaux, recouvrements et remboursements 52 • 2. Mandats de poste 64 » 3. Envois postaux pour l'étranger 68 » 4. Envois postaux de l'étranger 70 • 5. Objets de correspondance expédiés des différents bureaux de poste et produit de la vente des timbres-poste 72 • 6. Bureaux de poste, personnel etc 110 » 7. Recettes et dépenses budgétées des districts postaux pendant l'exercice 194011941 112 8. Tableau-comparatif du service postal dans certains pays en 1940 116 V Résumé des renseignements statistiques concernant l'exploitation postale pour les années 1938 A 1941. La superficie de la Norvège est de 322 598,7 km2 dont 308 511,5 km2 de super- ficie terrestre et 14. 087,2 km2 d'eau douce. Dans la superficie ne sont pas compris Svalbarde, Jan Mayen, Ile Bouvet, Ile Peter Ier. 1938 1939 1940 1941 Population de la Norvège, en milliers 2 922 2 936 2 952 2 968 Etablissements postaux Nombre total d'établissements postaux 4 466 4. 520 4 527 4 534 Dont: Bureaux de poste principaux 93 93 93 93 Bureaux de poste secondaires 57 59 58 59 Bureaux de poste secondaires ruraux 3 304 3 324 3 325 3 327 Dépôts de poste 1 012 1 044 1 051 1 055 Nombre d'habitants par établissement postal 654 650 652 655 Nombre de km2 par établissement postal . 72 71 71 71 Bureaux de poste ambulants 219 220 197 198 Personnel. Nombre global du personnel 8 943 9 079 8 977 9 014 Dont : 1. A la Direction Générale des Postes . 111 112 116 119 2. Aux bureaux de poste principaux 2 142 2 222 2 144 2 179 3. Aux bureaux de poste ambulants 375 374 336 338 4. Personnel aux b. et districts ruraux . 6 315 6 371 6 381 6 378 Moyenne de jours de maladie par fonctionnaire des classes 2 et 3 22,4 23,2 22,7 23,0 Communications postales') . 1937 Longueur totale des communications postales Km 153 700 Dont : 3Services de chemin967 de fer 3 998 3 967 4 142 Lignes de bateaux à, vapeur 70 200 aller Trajets postaux secondaires 30 000 Parcours de facteurs ruraux et 43 100 retour Service postal aérien 6 400 16 200 7 900 5 700 Total des kilomètres parcourus par an, en milliers . 35 675 Dont : Par chemin de fer -»- • • 7 994 8 196 6 470 6 331 Par les bateaux à, vapeur -»-- . 12 061 Par trajets secondaires -»- . 7 322 Par les facteurs ruraux ---»- • • 7 730 Par avion -»- • • 568 1 239 343 405 1) La statistique concernant les parcours des facteurs ruraux, les trajets secondaires et les lignes des bateaux A. vapeur n'est établie qu'une fois tous les cinq ans. VI Trafic postal. 1938 1939 1940 1941 Nombre total des objets postaux, en milliers . 361 850 363 587 322 999 352 429 Le nombre total se répartit comme suit : Lettres ordinaires -»- 134 836 138 166 127 386 140 338 Cartes postales -»----- 10 786 10 698 9 410 10 535 Imprimés -»- 35 170 36 024 25 446 33 485 Papiers d'affaires -»- • • 322 331 271 326 Echantillons de marchandises -»- 1 152 1 114 558 541 Petits paquets -»- • • 16 16 3 5 Correspondances de service -»- 1 429 1 476 1 566 1 607 Objets de correspondance recom- mandés -»- 4 631 4 615 3 910 5 082 Lettres avec valeur déclarée -»- • • 2 967 2 934 2 822 3 526 Colis ordinaires -»- • • 2 761 2 890 2 409 3 951 Colis avec valeur déclarée -»- 77 73 51 144 Mandats de poste -»- 6 744 7 025 6 447 7 605 Exemplaires de journaux, par abonnement -»- • • 160 959 158 225 142 720 145 284 Dans l'ensemble des objets il y avait en outre: Envois à, inscrire -»- . 17 180 17 537 15 639 20 308 Envois à taxe locale -»- 35 630 41 050 Plis à, remettre sans adresse -»- 363 1 179 2 570 6 769 Envois à, remettre par exprés -»- 48 74 92 116 Carnets de chèques p. de voyage (internes) . 107 114 42 69 Chèques p. de voyage, payés (internes) . 780 1 171 402 531 Recouvrements, en milliers . 647 848 803 907 Envois contre remboursement -»- . 785 703 531 778 Somme totale des valeurs, en millions . i 532 1 665 2 126 2 595 Dont : Les lettres avec valeur déclarée -»- 948 994 1 339 1 358 Les colis avec valeur déclarée --»- 106 146 150 357 Les mandats de poste -»- . 478 525 637 880 • Montant des recouvrements, ,en milliers . 51 681 73 984 94 738 132 672 Montant des chèques p. de voyage ---»- . 53 55 31 •47 Montant des remboursements - »- 16 278 15 431 18 450 34 882 Objets postaux par habitant 124 124 109 119 Objets de la poste aux lettres expédiées par habitant 59 60 54 64 Résultats financiers . 1937/38 1938/39 1939/40 1940/41 en milliers Total des recettes, 37 283 39 705 36 469 41 669 couronnes Dont: Recettes des taxes perçues -»- 36 530 38 896 35 652 40 829 Autres recettes -»- 753 809 817 840 Total des frais -»- . 33 898 36 346 36 334 37 225 Dont: Traitements du personnel -»- . 20 532 21 951 22 647 21 590 Frais de transport -»- • • 9 386 10 028 9 099 9 181 Autres frais -»- 3 980 4 367 4 588 6 454 Bénéfice -»- . 3 385 3 359 135 4 444 Beretning om Postverkets virksomhet i 1941. I. Innledning. Posttrafikken var gjennom hele året 1941 i meget sterk vekst. Det økonomiske resultat av driften i budsjettaret 1940/41 viser et regnskapsmessig overskudd på kr. 4 444 000, mot et overskudd på kr. 135 000 Aret i forveien. Inntektene utgjorde 41,7 mill. kr. og utgiftene 37,2 mill. kr., fordelt som følger: Inntekter Utgifter Mill. kr. Pst. Mill. kr. Pst. Frimerkesalg 38,3 92 Lønninger 21,6 58 Bladporto 1,8 4 Postførsel 9,2 25 Andre inntekter ... 1,6 4 Andre utgifter 6,4 17 Tilsammen 41,7 100 Tilsammen 37,2 100 For nedennevnte budsjettår har inntektene og utgiftene andratt til i mill. kr. : 1940/41 1939/40 1938/39 1937/38 1936/37 Inntekter 41,7 36,5 39,7 37,3 36,3 Utgifter 37,2 36,3 36,3 33,9 31,0 3,4Overskudd 4,5 0,2 3,4 5,3 Utgiftene utgjør i prosent av inntektene: 89,3% 99,5% 91,4% 90,9 % 85,4 °Å) Post mengden steg i 1941 med 29,4 millioner (9,1 %) til i alt 352 millioner sendinger. Brevposten alene steg med 24,1 millioner (14 %). I neden- nevnte år stiller postmengden seg som følger, angitt i millioner: Ar 1941 Ar 1940 Ar 1939 Ar 1938 Ar 1937 352 323 364 362 351 Middeltallet pr. innbygger av samtlige postsendinger utgjorde: 119 109 124 124 121 Post 2 1941 Postmengden i 1941 fordeler seg som følger: Antall mill. Pst. Antall mill. Pst. Blad 145,3 41,2 Innenrikske 339,4 96,3 Brevpost 195,4 55,4 Til utlandet 5,1 1,4 Pakker 4,1 1,2 Fra utlandet 7,9 2,3 Postanvisninger .
Load more

Recommended publications
  • Bærekraftrapport 2019
    BÆREKRAFTRAPPORT 2019 UTRYDDE UTRYDDE GOD GOD LIKESTILLING FATTIGDOM SULT HELSE UTDANNING MELLOM KJØNNENE RENT VANN OG GODE REN ENERGI ANSTENDIG ARBEID INNOVASJON OG MINDRE SANITÆRFORHOLD FOR ALLE OG ØKONOMISK INFRASTRUKTUR ULIKHET VEKST BÆREKRAFTIGE ANSVARLIG STOPPE LIV UNDER LIV PÅ BYER OG SAMFUNN FORBRUK OG KLIMAENDRINGENE VANN LAND PRODUKSJON FRED OG SAMARBEID RETTFERDIGHET FOR Å NÅ MÅLENE FNs BÆREKRAFTSMÅL UTRYDDE UTRYDDE GOD GOD LIKESTILLING RENT VANN OG GODE FATTIGDOM SULT HELSE UTDANNING MELLOM KJØNNENE SANITÆRFORHOLD REN ENERGI ANSTENDIG ARBEID INNOVASJON OG MINDRE BÆREKRAFTIGE ANSVARLIG FOR ALLE OG ØKONOMISK INFRASTRUKTUR ULIKHET BYER OG SAMFUNN FORBRUK OG VEKST PRODUKSJON STOPPE LIV UNDER LIV PÅ FRED OG SAMARBEID KLIMAENDRINGENE VANN LAND RETTFERDIGHET FOR Å NÅ MÅLENE Innholdsfortegnelse Dette er NTE ................................................................................ 4 Videre utvikling ........................................................................... 5 Bærekraftsmål 5: Likestilling mellom kjønnene ....................... 6 Bærekraftsmål 7: Ren energi for alle ......................................... 8 Bærekraftsmål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst .......... 10 Bærekraftsmål 9: Innovasjon og infrastruktur ......................... 14 Bærekraftsmål 14 og 15: Liv under vann og Liv på land ........... 16 Bærekraftsmål 17: Samarbeid for å nå målene ........................ 18 Samfunnsregnskap for NTEs virksomhet i 2019........................ 19 ÅRSRAPPORT 2019 – 2 NTEs innovasjonscamp på Levanger vgs, i samarbeid med Ungt Entreprenørskap ÅRSRAPPORT 2019 – 3 Dette er bærekraft i NTE Helt siden NTE så dagens lys i 1919, har vi levert for- et spleiselag med Trøndelag fylkeskommune, kom- nybar energi til kundene våre. Etter 100 år med grønn muner, kunder og ildsjeler. vekst i Trøndelag, er NTE i dag det største fornybar- selskapet nord for Dovre. I 2015 vedtok de 193 medlemslandene i FN 17 felles mål for en bærekraftig utvikling i årene frem til 2030.
    [Show full text]
  • NGU Rapport 2004.003 Wolden, K
    Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Gradering: Åpen Rapport nr.: 2004.004 ISSN 0800-3416 Tittel: Ajourhold av Grus- og Pukkdatabasen med grunnlagsdata for arealplanlegging og ressursregnskap for Sør-Trøndelag fylke. Sluttrapport. Forfatter: Oppdragsgiver: Knut Wolden Sør-Trøndelag fylkeskommune og NGU Fylke: Kommune: Sør-Trøndelag Alle Kartblad (M=1:250.000) Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Trondheim, Røros og Sveg, Østersund, Namsos, Kristiansund Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 25 Pris: 95,- Kartbilag: 1 Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: 2001-2003 10. September 2004 268008 Sammendrag: Grus- og Pukkdatabasen for Sør-Trøndelag ble opprettet i perioden 1981-1987 og mye av innholdet var derfor ikke godt nok til fullt ut å dekke brukernes behov for informasjon. I et treårig samarbeidsprosjekt med Sør-Trøndelag fylkeskommune har derfor NGU foretatt en kommunevis ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme behovet hos planleggerne for grunnlagsdata i forvaltningen av grus og pukk som byggeråstoff, er forekomstene samtidig klassifisert etter hvor viktige de er som framtidige ressurser for byggetekniske formål. Resultatene er presentert i 21 delrapporter og 18 temakart for sand, grus og pukk. I tillegg er det utarbeidet ressursregnskap for disse byggeråstoffene for året 2002 hvor resultatene er presentert i en egen rapport. Fordelingen av sand og grus er svært forskjellig i de ulike delene av fylket. De største forekomstene ligger langs hoveddalene og her foregår også de største uttakene. Spesielt gjelder dette nedre deler av Gauldalen hvor massene går til Trondheim og nabokommunene hvor byggeaktiviteten er størst. På øyene og langs kysten er det lite sand og grus.
    [Show full text]
  • Med Skolen Som Misjonsmark
    Med skolen som misjonsmark Den norske vekkingsrørslas satsing på lærarutdanning 1890–1946 Alf Gunnar Eritsland Avhandling levert for graden Dr.philos. Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo, 2019 © Alf Gunnar Eritsland, 2020 Doktoravhandlinger forsvart ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Nr.319 ISSN 1501-8962 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslag: Hanne Baadsgaard Utigard. Grafisk produksjon: Reprosentralen, Universitetet i Oslo. 3 Med skolen som misjonsmark _________________________________________________________ Den norske vekkingsrørslas satsing på lærarutdanning 1890–1946 Alf Gunnar Eritsland Avhandling levert for graden Dr.philos. Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo 2019 4 5 6 Innhald Føreord ............................................................................................................................ 8 Del 1. Innleiing .............................................................................................................. 10 Samandrag .................................................................................................................. 10 Problemstilling og forskingsspørsmål ........................................................................ 12 Avhandlingas struktur ................................................................................................
    [Show full text]
  • Nordre Femund Beskrivelse Til Det Geologiske Rektangelkart
    NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 144. NORDRE FEMUND BESKRIVELSE TIL DET GEOLOGISKE REKTANGELKART AV GUNNAR HOLMSEN MED GEOLOGISK KART, 8 TEKSTFIGURER 4 PLANCHER OG ENGLISH SUMMARY 081.0 1935 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO MBnPEPOTSIBUOTEKET POSTBOKS 278 - 8601 MO il' a/ 'vy Innhold. Side Beliggenhet og natur • 5 Tidligere undersøkelser 6 Berggrunnen 7 Grunnfjellet 7 Fyllittformasjonen 10 Sparagmittformasjonen 12 Grunnfjell i sparagmittformasjonen 16 Sålekinnas gneis. Bemerkninger om tektonikken 22 Sterkt presset, finkornig lysegrå sandsten og kvartsitt over Sålekinnas gneis. Femundskvartsitt 25 Blåkvartsen over Femundskvartsitten 28 De løse avleiringer 29 Brebevegelsens retning 29 Bregruset 33 Bredemte sjøer 40 Tufsingdalens bresjø 41 Terrasser ved Femunden 41 Gruveldalens bresjø 42 Sortert sand og grus 44 Torvjord 45 English Summary 48 Litteraturfortegnelse 54 Beliggenhet og natur. Rektangelkartetav Femundennordrenord Femundfor Buviken.omfatterSjøenlandetdelerpå beggeområdetsideri to like store nalvdeler. Mot ve3t strekker kartet sig 3a langt som til foten av de store fjell Gloføken, Sålekinna og Nørefjell, hvis topper alle ligger innen rektangelkartet Tønsets område, og mot øst til riksgrensen. Der fører tre veier inn i kartområdet. En fra nord over Røros zjennem Hådalen til Sønderviken, en fra vest over Os til Seter i Tufsingdalen og en øst fra Idre til Elgåen. Til syd enden av Femund kommer også en annen vei fra Sverige, som forener sig med hovedveien fra Trysil og Engerdalen. Under bygning er en nv riksvei over Øversjødalen og Hodalen. Når den blir ferdig oprettes direkte forbindelse jnellem det svenske veinett og nordre Østerdalens over Tolga. fra Femund til Ke>roB er 36 km. ?a Bj«3en nar der Biden 1890-arene vsert i reBelmeBBiB drift en dampbåt, Bom i den iBfri tid av aret nu Korre3ponderer med rutebiler fra Ke>roB, 3verize oz ?rvBil.
    [Show full text]
  • Trøndersk Natur Årgang 37 Nr
    Trøndersk Natur Årgang 37 Nr. 2 - 2010 Norsk Ornitologisk Forening avd. Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Trøndersk Natur 2-2010 1 2 Trøndersk Natur 2-2010 TRØNDERSK NA T UR Tidsskrift for Norsk Ornitologisk Forening (NOF), avd. Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Redaktør: Trond Haugskott, Bekkasinv. 9, 7082 Kattem. Tlf.: 72 84 99 40 / 909 48 572. E-post: [email protected]. Hjemmeside: www.haugskott.com Tips til forfattere: Artikler og innlegg til TN sendes til redaktørens adresse, helst pr. e-post. Hvis det er noe du lurer på - kontakt redaktøren. Manusfrist: TN utkommer med to hefter pr. år. Frist for innlevering av manus er hhv. innen 31. mai og 30. november. Adresseforandringer o.l: TN sendes ut til medlemmene av NOF avd. Nord-Trøndelag og NOF avd. Sør-Trøndelag på grunnlag av medlemslistene fra foreningene. Endring av adresse, etterlysning av manglende blad o.l. må derfor rettes til respektive fylkesforening. Opplag for dette nummeret: 450 eks. INNHOLD 4 Kortnebbgås - vårens vakreste eventyr 10 Tilrettelegging for besøkende i våtmarksområdene i Sør-Trøndelag 15 Fugler i Sør-Trøndelag 2009 41 Småstykker 44 Spesielle observasjoner Alle tegninger ved Trond Haugskott Foto: Rinnleiret. Trond Haugskott Trøndersk Natur 2-2010 3 Kortnebbgås - vårens vakreste eventyr - ... men for noen et mareritt ... Tekst og foto: Per Ivar Nicolaisen n vårdag i 1989 ble jeg oppringt avlest og deretter startet detektiv­ litt utpå sommeren ble oppringt av av en kamerat som spekulert i arbeidet med å finne ut hvor og av Dr. Jesper Madsen, Danmarks Ehva slags store fugler som hadde hvem gjessene var merket. Dette var før Miljøundersøkelser.
    [Show full text]
  • Spredning Av Ferskvannsfisk I Norge 1205 En Fylkesvis Oversikt Og Nye Registreringer I 2015
    Spredning av ferskvannsfisk i Norge 1205 En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Spredning av ferskvannsfisk i Norge En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1205 Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2016. Spredning av ferskvanns- fisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205.
    [Show full text]
  • Stedsnavn I Nord-Østerdal
    Stedsnavn i Nord-Østerdal JON OLAV RYEN Stedsnavn i Nord-Østerdal med Rondane, Rørosfjella og Femundstraktene KOLOFON FORLAG © Jon Olav Ryen Stedsnavn i Nord-Østerdal med Rondane, Rørosfjella og Femundstraktene Kolofon Forlag AS 2015 Forside- og baksidefoto: Rondane, med Midtronden og Digerronden (foto: Geir Olav Slåen). Prosjektet produseres på oppdrag fra forfatter/oppdragsgiver/utgiver Jon Olav Ryen Alle rettigheter/ansvar for prosjektets innhold tillegges Jon Olav Ryen Henvendelser utover bestilling av produktet bes rettet til Jon Olav Ryen ISBN 978-82-300-1287-1 Produksjon: Kolofon Forlag AS, 2015 Boken kan kjøpes i bokhandelen eller www.kolofon.com Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med Åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar og inndraging og kan straffes med bøter eller fengsel. Innhold Forord ..................................................... 7 Innledning ............................................. 8 Bakgrunn, formål og metode ................. 8 Utvalg av stedsnavn ............................... 10 Skrivemåte og oppsett ............................ 12 Henvisninger, bruk av kilder ................ 13 Lydskrift .................................................. 14 Forkortelser, forklaringer ...................... 15 Stedsnavn .............................................. 17 Sørsamiske terrengord ....................... 483 Kilder ....................................................
    [Show full text]
  • 01 Context + Site Analysis
    ing techniques d ish side orks orks ing by the Sami RIEN d os Copper W eindeer her os Copper W ing to come ines due to övelsjön opens oject e start ee l icated r ion Pr ease in farming on the Swed Rising tr 2009-2011 Gränslandet End of the last Ice Age Domest Mountain farms 1644 Start of Rør Falcon CatchingCarl Linneaus visits Gränslandet Incr Tourists ar 1926 DNT1937 Svukuriset STF GrChange opens in Sami lifestyle:1977 modern Closing housing of Røimte rand changeher cl Informat 01 Norway & Sweden 835 500 km2 Mountain farms Cattle herding Rogen Naturreservat is Logging and log driving Lumberjack cabins NORWAY home to Swedens only 02 Gränslandet SWEDEN tribe of wild muskox. 2 Ramundberget44 km radius 2000 km “circumference right” 9 areas of protected AURSUNDEN nature situated on the ago 1600 1700 1800 1900 2000 southern tip of the years Scandinavian Mountain 000 8000 years ago range, crossing over the 10 border of Norway and Brekken Messlingen Sweden. Røros 29.6 °C 30.1 °C 28.7 °C 29.3 °C SPRING mid April - mid June Tännäs Bruksvallarna Yearly average 1.6 °C 1.36 m ÖVER-SÄRVSJÖN Hitterdal WINTER SUMMER 1.0 m November - mid April mid June - September 0.5 m 1. 2.8 m/s 2. 8 m/s 3. 38.1 m/s 0.2 m -28.8 °C -31.4 °C SW 197° Fjällnäs -38 °C -37.1 °C l Drevsjø AUTUMN l os r Idre Fjäll September - November evsjø Rø ännäs r e Fjä r T D Id Weather stations for data collection Seasons Temperature Wind Snow depth Langtjønna FERAGEN Tänndalen LANDSKAPSVERNOMRÅDE Storvigeln Storvigeln since 2003 1561 MASL Fjällnäs, Tänndalen, Funäsdalen, Tännäs Highest mountain top Funäsdalen protected area OLD SAMI HUT Villages north of Gränslandet.
    [Show full text]
  • Join the Worldwide HI Community Bli En Del Av HI-Familien!
    About us Om oss Hostelling International Norway Hostelling International Norge • Non-profit membership organisation. • Ideell medlemsorganisasjon. • Proud history since 1932 and a relevant philosophy. • En stolt vandrerhjemshistorie siden 1932. Hostels in • Hostelling International is one of the world’s largest • Hostelling International er en av verdens største Norway 2018 youth membership organisations medlemsorganisasjoner for unge ay - 3.4 million members - 3,4 millioner medlemmer BecomeNorw a member of - Choice of 3,900 youth hostels worldwide, all of which - Et nettverk av 3,900 hosteller over hele verden, som meet internationally assured quality standards. BecomeHI Norwaya member of alle møter internasjonale standarder. • Much more than just a place to stay – we are working - Mye mer enn bare en seng – vi jobber for bedre Join us, getHI discounts Norway and support our towards better understanding between people by forståelse mellom mennesker gjennom å se nye steder, Becomenon-profit organisationa member that brings of discovering new places, new cultures and making oppleve nye kulturer og få venner for livet. Join us, getyoungHI discounts peopleNorway together! and support our lifelong friendships. non-profit organisation that brings • Vårt formål er å skape sosiale møteplasser. Dette gjør www.hihostels.no • Our mission is to create social meeting places by Join us, get discounts and support our vi ved å tilby rimelig overnatting for enkeltreisende, young people together! providing affordable accommodation for individuals, non-profit organisation that brings familier, grupper og organisasjoner. www.hihostels.no families, groups and organisations. young people together! • Hos oss er alle velkomne, uansett kulturell bakgrunn, • Everyone is welcome, regardless of cultural back- www.hihostels.no hudfarge eller religiøs tilhørighet.
    [Show full text]
  • Femundsmarka
    FEMUNDSMARKA With a canoe and a fishing rod to Norway’s morning land 2° 3° Femundsmarka National Park Femundsmarka National Park The gift from the ice With twisted pines and secluded lakes scattered amongst a sea of boulders, the Femundsmarka National Park beckons you to experience it. Ten thousand years ago, the glaciers retreated leaving behind a desolate, primeval-like, ice-age landscape – a landscape that has scarcely changed since. Here you can paddle a canoe for days along the many rivers and lakes. You can take a fishing rod with you to catch the large trout that can be found here, and if you keep your eyes open to the beautiful landscape, you will be rewarded with a memorable trip. The area has been used by the Sámi people for centuries, but retains its unspoilt character. Together with adjoining protected areas in Sweden, the Femundsmarka National Park forms part of one of the largest continuous, undisturbed wilderness areas in southern Scandinavia. It is also an area that provides a habitat for a number of rare and vulnerable animal and bird species. Autumnal colouring in Femundsmarka (BL) 4° 5° Femundsmarka National Park Femundsmarka National Park Canoeing (BL) Evening light on upland downy birches (BL) ENJOY THE SCENERY About half the visitors to the Femundsmarka National Take a trip! Park go canoeing or fishing. The area is also spectacular For hunting, berry-picking, skiing or hiking, Femunds- for hiking - whether you want to go hunting or berry- marka offers plenty of options. During the summer picking, or just enjoy the scenery.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Innsjøer Med Naturlige Fiske- Samfunn Og Fisketomme Lokaliteter På Sørlandet, Vestlandet Og I Trøndelag
    NINA Norsk institutt for naturforskning Kartlegging av innsjøer med naturlige fiske- samfunn og fisketomme lokaliteter på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag Trygve Hesthagen Gunnel Østborg NINA Oppdragsmelding 724 NINA Norsk institutt for naturforskning Kartlegging av innsjøer med naturlige fiske- samfunn og fisketomme lokaliteter på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag Trygve Hesthagen Gunnel Østborg nina oppdragsmelding 724 Hesthagen, T. & Østborg, G. 2002. Kartlegging av innsjøer NINA publikasjoner med naturlige fiskesamfunn og fisketomme lokaliteter på Sør- landet, Vestlandet og i Trøndelag. NINA Oppdragsmelding NINA utgir følgende faste publikasjoner: 724: 48pp. NINA Fagrapport Trondheim, september 2002 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et ISSN 0802-4103 emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et al- ternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der ISBN 82-426-1278-1 tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nød- vendig. Forvaltningsområde: Opplag: Normalt 300-500 Bevaring av naturens mangfold Management area: NINA Oppdragsmelding Conservation of biodiversity Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I Rettighetshaver ©: tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil opp- NINA dragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- Norsk institutt for naturforskning og konferanseforedrag, års-rapporter fra overvåkningspro- grammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NINA Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes pro- sjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a.
    [Show full text]
  • Temakart Friluftsliv- Tekstdel. 2017
    Temakart friluftsliv- tekstdel. 2017 O B r N b O l l S F E T e K p I U P T g L m r e a r p s i y u g i l u s n t o i e y r V u k s u p e t m n n l e n v n s t l l d å e k v j k l s e b e k e r g n e g t n e b g i m Områdebeskrivelse d y r e e o e e k t o r s t e g s r r r i n e r j g i e p d r n n l r v v e l d j h t i k d e e n s l u e h l Id Områdenavn t e i f s a e e e a r v i o n e t t n g a i p k g i l k n e t j ø Verdisetting Populært og tradisjonelt mye benyttet fjellområde med oppkjørte skiløyper og merkede stier. Spesielt mye benyttet i vinterhalvåret kombinert med besøk på skistuggu. På sommeren er det også vanligst å benytte adkomsten fra skistuggu, hvor det er parkeringsplass. Det er merkede stier ut fra skistuggu i lettgått terreng. 1 Skaret TM A 5 4 3 4 5 4 4 3 4 5 3 4 4 52 poeng: Skistuggu er det naturlige turmål både på sommer og vinter, og som da bidrar Det er spesielt skistuggu som vesentlig for å vekte dette området til A-område.
    [Show full text]