DOCSLIB.ORG

Temakart Friluftsliv- Tekstdel. 2017

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Temakart Friluftsliv- Tekstdel. 2017 Temakart friluftsliv- tekstdel. 2017 O B r N b O l l S F E T e K p I U P T g L m r e a r p s i y u g i l u s n t o i e y r V u k s u p e t m n n l e n v n s t l l d å e k v j k l s e b e k e r g n e g t n e b g i m Områdebeskrivelse d y r e e o e e k t o r s t e g s r r r i n e r j g i e p d r n n l r v v e l d j h t i k d e e n s l u e h l Id Områdenavn t e i f s a e e e a r v i o n e t t n g a i p k g i l k n e t j ø Verdisetting Populært og tradisjonelt mye benyttet fjellområde med oppkjørte skiløyper og merkede stier. Spesielt mye benyttet i vinterhalvåret kombinert med besøk på skistuggu. På sommeren er det også vanligst å benytte adkomsten fra skistuggu, hvor det er parkeringsplass. Det er merkede stier ut fra skistuggu i lettgått terreng. 1 Skaret TM A 5 4 3 4 5 4 4 3 4 5 3 4 4 52 poeng: Skistuggu er det naturlige turmål både på sommer og vinter, og som da bidrar Det er spesielt skistuggu som vesentlig for å vekte dette området til A-område. Rylia er ikke så mye benyttet til bidrar til at området får høy friluftsformål, men har flere stier/løyper som knytter området til Skardet og verdi. Men også tilhørigheten til skistuggu. Det meste av fjellet innover fra skistuggu er statseid og gir også Skardet og tilgjengeligheten er mange tilhørighet ved at allmennheten har adgang til småviltjakt. viktig. 2 Skistua - Rylia MA A 5 4 4 5 5 4 4 3 2 5 3 5 3 Mye benyttet som utgangspunkt for turer til skistuggu og Skardet. Stor 46 poeng: Viktig som adkomst til utbygging av fritidsboliger i området vil medføre økt verdi for både lokale og Skistuggu/Skardet. Tilknyttet en tilreisende. Sentrumsnært. stor del fritidsbebyggelse. 3 Håneset - Høsøia MA A 5 4 3 4 4 3 3 2 2 5 3 5 3 Et av de mest brukte tur og rekreasjonsområdene i Røros. Barskogområde med lettegåtte turstier, mange kulturminner, spennende geologi, barskogreservat, natursti, Mølmannsdalsgården, fiskevann, rasteplasser, gapahuk, åpen bu mm. Adkomst fra parkeringsplass ved Påsken gård eller over hengbrua fra Hådalsveien. Veier tilpasset rullestolbrukere. Familievennelig. Det foreligger et utvidet verneforslag for Mølmannsdalen naturreservat. 4 Mølmannsdalen SK A 5 5 5 5 5 5 5 5 3 5 3 5 3 Sentrumsnært, viktig turområde som benyttes hele året. Med løyper og stier knyttes også området opp mot Mølmannsdalen, i tillegg til at det ofte kombineres med rundturer enten om Rybrua eller Djupdalen. I geologisk sammenheng er Langegga svært interessant da den er en del av et helt spesielt eskersystem som går fra Femunden gjennom Hådalen og til Røros. I dag er Langegga mye benyttet til sport og idrettsaktiviteter som etter hvert har satt sterkt preg på området i form av tilrettelegging til slike formål (lysløype, skiskytteranlegg, kunstsnøanlegg). 5 Langegga MA A 5 4 3 5 5 5 5 4 2 5 5 3 Småsetran er et gammelt byjordbruks- og seterområde som viser et særpreget kulturlandskap. Dette kulturlandskapet er vernet og vurdert å ha meget høy kulturhistorisk verdi. Området benyttes hele året til friluftsformål. Sentrumsnær beliggenhet, og utgangspunkt for turløyper gjør området enda mer atraktivt. 6 Småsetran SK A 5 5 5 5 5 5 4 4 1 5 5 3 Sentrumsnært, mye benyttet friluftsområde både sommer og vinter. Lettgått turterreng som bør passe alle. I barmarksperioden finner man stier og lite traffikerte skogsveier som egner seg godt til fot- og sykkelturer på barmark. På vinteren er det er løypenett som bør tilfredsstille den mest kresne skigåer. Løypenettet knytter området sammen med Vola/Storwarts. Spesielt på vinteren er Avholdshytta områdets trekkplaster, i tillegg finner man gapahuker og benker på utvalgte steder. 7 Skåkåsen - Stikkelsdalen MA A 5 4 3 4 5 4 5 4 2 5 5 3 Kvitsanda er et landskapsvernområde som ligger helt inntil sentrum, med skoler, barnehage og Femundsmarka nasjonalparksenter som nærmeste naboer. Området har karakteristiske istidsspor og landskapsformer og danner starten på det spesielle eskerssystemet fra Røros til Femunden. Doktortjønna er ei dødisgrop som sammen med området rundt utgjør et såkalt statlig sikret friluftsområde. Ved Doktortjønna ligger Femundsmarka nasjonalparksenter som driftes av Rørosmuseet. Rørosmuseet har tilrettelagt friluftsområdet og gjort dette spesielt velegnet som besøksområde for skoler, barnehager og barnefamilier. I tilknytning til nasjonalparksenteret er det også etablert en natursti i Kvitsanda. 8 Doktortjønna - Kvitsanda SK A 5 5 5 5 5 5 5 5 2 5 5 3 Sammen med Havsjøen det eneste større flommarksområdet langs Glåma som er relativt intakt. Området består av en intakt kroksjø og flere mindre, lite flompåvirkede flomdammer langs et svakt meandrerende parti av Glåma. Området er også en god viltbiotop som blant annet egner seg godt for fuglekikking. 9 Floan SK C 2 2 3 3 1 3 1 2 3 5 3 3 En dyp og trang kløft som skjærer seg ned i landskapet, skapt langsetter åssida ved spyling langs innlandsisen da den lå i dalbunnen. Skårhåmmårdalen utgjør en naturtype som kan by på et rikt artsmangfold, men på bakgrunn av dette er 10 Skårhåmmårdalen SK B 4 2 5 5 3 5 2 3 3 5 4 3 også området sårbart for forstyrrelser og inngrep. De som ferdes her må derfor Kulturlandskap med blanding av gammel og ny bebyggelse. Her finner man også gården Hiort-Engan, som i perioden rundt år 1780 var eid av bergverksdirektør Hiort. Han anla et barokk hageanlegg hvor han benyttet seg av europeisk 11 Engan SK C 2 3 3 4 2 3 2 2 2 5 3 3 hagearkitektur. Hageanlegget besto blant annet av lysthus, kapell, fontene, Skogområde med gjennomgående skogsvei til Høistad. Velegnet for sykling. Strekning i Glåma fra Os til hengebrua ved Håneset er velegnet sportsfiskesone 12 Finnlia TU C 1 2 2 3 1 3 1 2 3 5 3 4 som dekkes av et fiskekort. Utfartsområde med tilrettelagte stier og løyper. Godt egnet for fot- og sykkelturer i barmarkssesongen og skiturer på vinteren. Lettgått terrreng som passer alle aldersgrupper. 13 Galådalen UO B 3 3 3 4 3 3 3 2 3 5 4 4 Fjellområde med innslag av bjørkrøster. Storfjellsjøen er sentral i området, og er et attraktivt fiskevann. Flere markerte stier som danner grunnlag for fine fotturer. Området er også mye benyttet på høsten i forbindelse med småviltjakt i og med at det er åpent for kortsalg. 14 Storfjellsjøhøgda TM B 3 3 4 4 3 4 3 3 4 5 3 5 Et større, sammenhengende høgfjellsområde, med lite inngrepspåvirkning. Vestre del går ned i Tjurrudalen og inngår i Øyongen landskapsvernområde. Mye av området er statsallmenning hvor spesielt interessen for jakt og fiske er stor blant allmenheten. 15 Nyvollhøgda TU B 3 3 3 4 3 3 1 2 4 5 3 5 Et fjellområde som blir stadig mer benyttet som turområde hele året. Lett tilgjengelig, med flere adkomstmuligheter. Vinterbrøytet vei opp til Kongens gruve, der man også finner romslig p-plass. Mange turalternativer både til beins og med sykkel. Her finnes mengder av kulturminner. Spesielt i området som omtales som Nordgruvfeltet, hvor det blant annet står rester etter flere gamle gruver. Nord i området, i Rugeldalen finner man også Ratvolden som er Johan Falkbergets hjemsted. Mer info under "verdensarven" på Røros kommunes hjemmeside. 16 Kongens SK A 4 5 5 5 5 5 4 4 2 5 5 4 Vannstrengen Glåma byr på fine kanomuligheter og et fiske av stedvis meget høy kvalitet. Fiskemulighetene i dette vassdraget tiltrekker fiskere fra både inn- og utland. I Aursunden, som er en del av vassdraget, har det de siste årene vært gjennomført intens utfisking for å bedre kvaliteten på sjøen som fiskevann. Her er det også gode muligheter for fiske, også med båtuleie. Sjøen og elva er regulert og det medfører noen begrensninger for blant annet padling, men utenom diss hinder er det fine muligheter. 17 Vannstrengen Glåmma SS A 4 5 4 5 5 5 3 2 2 5 4 3 Sentrumsnært turområde med mange opplevelser spesielt i form av kulturminner, og da særlig i Storwartzområdet som var et av Kobberverkets viktigste gruveområder. Her finner man også Olavsgruva hvor Rørosmuseet arrangerer omvisninger hele året. Området har et rikt utvalg av stier og lite traffikerte veger. På vinteren er det oppkjørt løypenett, som blant annet kobles opp mot Skåkåsen-Stikkelsdalen. Området er også tilrettelagt med etablerte rasteplasser og gapahuker. 18 Einarsvola - Storwartz MA A 5 5 5 5 5 5 5 5 2 5 5 3 Nærturområde for Glåmos. Mange stialternativer på barmark og oppkjørte skiløyper på vinteren, også med tilknyttning til området Molingdalen/Midthøgda. 19 Kurråsen NT B 2 2 2 3 1 3 2 1 2 5 3 3 Naturreservat der formålet med vernet er å sikre et våtmarksområde mer spesielt rikt fugleliv. Attraktivt mål for fuglekikkere. Tåler lite forstyrrelser ute i området i yngletiden, men det er gode muligheter for kikkertkikking "utenfra". 20 Molinga SK B 3 5 3 4 3 4 3 3 3 5 4 3 Friluftsområde med muligheter for å oppleve en variasjon av fjellbjørkelier og snaufjell. Lite traffikert veier og flere stier inn i området som egner seg godt for sykling og fotturer.
Load more

Recommended publications
  • «Te Ka Slags Nøtte?» 2018 KONFERANSEMAGASIN 4 Generasjon Perfekt – Nå Litt Mer Uperfekt?
    FAGMAGASIN FRA KORUS-NORD, KOMPETANSESENTER RUS NORD-NORGE, UNN 2 • 2018 • ÅRGANG 21 2 • 2018 ÅRGANG «Te ka slags nøtte?» 2018 KONFERANSEMAGASIN 4 Generasjon perfekt – nå litt mer uperfekt? 8 I gang med fylkesvise Ungdata-undersøkelser 11 Setter fokus på barna uten bremser 14 Barn som pårørende 19 Fra prat til praksis 21 Brukerplanprisen 2018 til Alstahaug ” 23 Ser bare toppen av isfjellet 28 Overdosestrategien videreføres Kommunene bør være spesielt 31 Helsehjelp gjennom konkrete råd opptatt av barn og unge med atferdsvansker. 34 Brukerne inn i tjenestene – på godt og vondt 37 Kort om nytt 43 Nytt om nett ” 4” Et ukjent antall barn i Norge Vi kan fortsatt si at de fleste lever med konsekvensene av unge i dag er veltilpasset og mors bruk av alkohol under lever gode liv. svangerskapet. Redaksjonen: Marit Andreassen Carina Kaljord Trude Aalmen Redaksjon er avsluttet Forsidefoto: Shutterstock Teknologiveien 10, Virksomhetsleder Kommunikasjonsrådgiver Seniorrådgiver 17.09.2018 ISSN: 0808-3207 N-8517 Narvik (ansv. redaktør) (redaktør) Design/førtrykk: (trykt utgave) Telefon +47 76 96 73 10 Bente Evensen Nor-Trykk Narvik AS ISSN: 1890-6540 E-mail: [email protected] Øystein Gravrok Beate Steinkjer Rådgiver Trykk: Nor-Trykk Narvik AS (elektronisk utgave) www.korusnord.no Nestleder Seniorrådgiver Opplag: 5000 Påfyll og inspirasjon Vi liker å kalle vår konferanse «Te ka slags nøtte?» for høsten s Seniorforsker Marianne V. Trondsen ved Nasjonalt senter for vakreste eventyr. I oktober kan vi for 18. året ønske velkommen e-helseforskning i Tromsø er på sin side opptatt av hvordan til to dager med faglig påfyll fra landets fremste innen sitt felt.
    [Show full text]
  • Bærekraftrapport 2019
    BÆREKRAFTRAPPORT 2019 UTRYDDE UTRYDDE GOD GOD LIKESTILLING FATTIGDOM SULT HELSE UTDANNING MELLOM KJØNNENE RENT VANN OG GODE REN ENERGI ANSTENDIG ARBEID INNOVASJON OG MINDRE SANITÆRFORHOLD FOR ALLE OG ØKONOMISK INFRASTRUKTUR ULIKHET VEKST BÆREKRAFTIGE ANSVARLIG STOPPE LIV UNDER LIV PÅ BYER OG SAMFUNN FORBRUK OG KLIMAENDRINGENE VANN LAND PRODUKSJON FRED OG SAMARBEID RETTFERDIGHET FOR Å NÅ MÅLENE FNs BÆREKRAFTSMÅL UTRYDDE UTRYDDE GOD GOD LIKESTILLING RENT VANN OG GODE FATTIGDOM SULT HELSE UTDANNING MELLOM KJØNNENE SANITÆRFORHOLD REN ENERGI ANSTENDIG ARBEID INNOVASJON OG MINDRE BÆREKRAFTIGE ANSVARLIG FOR ALLE OG ØKONOMISK INFRASTRUKTUR ULIKHET BYER OG SAMFUNN FORBRUK OG VEKST PRODUKSJON STOPPE LIV UNDER LIV PÅ FRED OG SAMARBEID KLIMAENDRINGENE VANN LAND RETTFERDIGHET FOR Å NÅ MÅLENE Innholdsfortegnelse Dette er NTE ................................................................................ 4 Videre utvikling ........................................................................... 5 Bærekraftsmål 5: Likestilling mellom kjønnene ....................... 6 Bærekraftsmål 7: Ren energi for alle ......................................... 8 Bærekraftsmål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst .......... 10 Bærekraftsmål 9: Innovasjon og infrastruktur ......................... 14 Bærekraftsmål 14 og 15: Liv under vann og Liv på land ........... 16 Bærekraftsmål 17: Samarbeid for å nå målene ........................ 18 Samfunnsregnskap for NTEs virksomhet i 2019........................ 19 ÅRSRAPPORT 2019 – 2 NTEs innovasjonscamp på Levanger vgs, i samarbeid med Ungt Entreprenørskap ÅRSRAPPORT 2019 – 3 Dette er bærekraft i NTE Helt siden NTE så dagens lys i 1919, har vi levert for- et spleiselag med Trøndelag fylkeskommune, kom- nybar energi til kundene våre. Etter 100 år med grønn muner, kunder og ildsjeler. vekst i Trøndelag, er NTE i dag det største fornybar- selskapet nord for Dovre. I 2015 vedtok de 193 medlemslandene i FN 17 felles mål for en bærekraftig utvikling i årene frem til 2030.
    [Show full text]
  • Undersøkelser Av Ferskvannsfauna I Stavsjøen, Sagelvvassdraget Og Foldsjøområdet
    1822 Undersøkelser av ferskvannsfauna i Stavsjøen, Sagelvvassdraget og Foldsjøområdet Knut Andreas E. Bækkelie, Frode Fossøy, Torgeir B. Havn, Thomas Jensen & Rolf Sivertsgård NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er NINAs ordinære rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på engelsk, som NINA Report. NINA Temahefte Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. Heftene har vanligvis en populærvitenskapelig form med vekt på illustrasjoner. NINA Temahefte kan også utgis på engelsk, som NINA Special Report. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine forskningsresultater i internasjonale vitenskapelige journaler og i populærfaglige bøker og tidsskrifter. Undersøkelser av ferskvannsfauna i Stavsjøen, Sagelvvassdraget og Foldsjøområdet Knut Andreas E. Bækkelie Frode Fossøy Torgeir B. Havn Thomas Jensen Rolf Sivertsgård Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1822 Bækkelie, K.A.E., Fossøy,
    [Show full text]
  • Indigenous Peoples and the Environment: Convergence from a Nordic Perspective
    UCLA UCLA Journal of Environmental Law and Policy Title Indigenous Peoples and the Environment: Convergence from a Nordic Perspective Permalink https://escholarship.org/uc/item/1vq7z28x Journal UCLA Journal of Environmental Law and Policy, 20(2) Author Watters, Lawrence Publication Date 2002 DOI 10.5070/L5202019389 Peer reviewed eScholarship.org Powered by the California Digital Library University of California Indigenous Peoples and the Environment: Convergence from a Nordic Perspective Lawrence Watters* "The central question here, as in all issues concerning indigenous rights, is who is in a position to control resources. It is question of land rights."1 Sami - Scandinavia "To us Indians human rights is a matter of daily survival; it is the right to food, to firewood and to fresh water, but above all it is the right to our customs."'2 Plains Cree - Canada "Our history, identity, and tribal sovereignity are indistinguish- able from the land. From time immemorial, it has always been so."'3 Umatilla - United States INTRODUCTION Since the Stocholm Declaration thirty years ago and particu- larly in the last decade, the rights and status of indigenous peo- * Visiting Professor, Fulbright Scholar, Institute of Public and International Law, University of Oslo, 2001-2002. A note of genuine appreciation is due to my col- leagues for this work in Norway: Hans Christian Bugge, Geir Ulfstein, Anne Hel- lum, Henning Jakhelln, Jon Johnsen, Stale Eskeland, Ulf Stridbeck, Ole Christian Fauchauld and Inger Johanne Sand at the Faculty of Law, University of Oslo, along with the excellent staff of the Law Library; Kirsti Stran Bell, also at the Faculty of Law, University of Oslo; Jean Nesland Olsen, Executive Director, Fulbright Founda- tion of Norway; and, William Burke and William Rodgers at the University of Wash- ington School of Law.
    [Show full text]
  • Årsberetning 1958-59
    Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen ÅRSBERETNING 1958-59 NVE Ã '_- Oslo 1960 Innhold Forord . .. .... .... .. .... .... .. .. 5 Hovedstyret .. .. ... .. ... .. .. .. .. '7 Den juridiske og administrative avdeling . .... .. .. 8 Vassdragsavdelingen . ..... .... .... ...... .. 14 Forbygningsavdelingen . ....... ..... .. ... .. 17 Den hydrologiske avdeling . .... .. ... ...... .. .. 24 Elektrisitetsavdelingen . .... .. .. .. ... .. .. .. ... .. 29 Tilsynsavdelingen ... ....... .. ... .. .. 45 Kraftverksavdelingen .... ...... .. .. .. ..... 48 Bygningsavdelingen . ...... .. .......... ... .. .. 59 Regnskap .. .. ........ .. .. ....... .. .... .. 76 Bilag 1 . .......... .... ... .......... .. ....... .... 90 Forord Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen ga i begynnelsen av 1954 ut den første samlede årsberetning om sitt virke. Beretningen omfattet budsjettârene 1951-52 og 1952-53 i samme hefte. Den inneholdt også en historisk oversikt over etatens utvikling, nåværende organisasjons- form og de enkelte avdelingers arbeidsområde, foruten at den også. tok med en del historiske data under avsnittene om de enkelte avdelinger. Det var dessuten i korte trekk redegjort for de bestemmelser som gjelder for de sakene som Hovedstyret har til behandling. Disse tilleggene er ikke tatt med i nærværende beretning. Interesserte henvises hva dette angår til beretningen for 1951-52, 1952-53. Beretningen for 1958-59 er ellers bygget opp på samme måten som tidligere beretninger med egne avsnitt for hver avdeling. Regnskapene er som tidligere tatt inn i et
    [Show full text]
  • NGU Rapport 2004.003 Wolden, K
    Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Gradering: Åpen Rapport nr.: 2004.004 ISSN 0800-3416 Tittel: Ajourhold av Grus- og Pukkdatabasen med grunnlagsdata for arealplanlegging og ressursregnskap for Sør-Trøndelag fylke. Sluttrapport. Forfatter: Oppdragsgiver: Knut Wolden Sør-Trøndelag fylkeskommune og NGU Fylke: Kommune: Sør-Trøndelag Alle Kartblad (M=1:250.000) Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Trondheim, Røros og Sveg, Østersund, Namsos, Kristiansund Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 25 Pris: 95,- Kartbilag: 1 Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: 2001-2003 10. September 2004 268008 Sammendrag: Grus- og Pukkdatabasen for Sør-Trøndelag ble opprettet i perioden 1981-1987 og mye av innholdet var derfor ikke godt nok til fullt ut å dekke brukernes behov for informasjon. I et treårig samarbeidsprosjekt med Sør-Trøndelag fylkeskommune har derfor NGU foretatt en kommunevis ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme behovet hos planleggerne for grunnlagsdata i forvaltningen av grus og pukk som byggeråstoff, er forekomstene samtidig klassifisert etter hvor viktige de er som framtidige ressurser for byggetekniske formål. Resultatene er presentert i 21 delrapporter og 18 temakart for sand, grus og pukk. I tillegg er det utarbeidet ressursregnskap for disse byggeråstoffene for året 2002 hvor resultatene er presentert i en egen rapport. Fordelingen av sand og grus er svært forskjellig i de ulike delene av fylket. De største forekomstene ligger langs hoveddalene og her foregår også de største uttakene. Spesielt gjelder dette nedre deler av Gauldalen hvor massene går til Trondheim og nabokommunene hvor byggeaktiviteten er størst. På øyene og langs kysten er det lite sand og grus.
    [Show full text]
  • Norges Postverk 1941
    OGES OISIEE SAISIK K .4. OGES OSEK 4 Sttt ptl pr lnné 4 UGI A EAEMEE O E OEIGE AEIE OSSYE OSO . C. GUESE, OKYKKEI 42 For Arene 1884-1899, se Norges Offisielle Statistikk, rekke III. For årene 1900-1904, se rekke IV, senest nr. 120. For Arene 1905-1912, se rekke V, senest nr. 204. For Arene 1913-1919, se rekke VI, senest nr. 180. For Aret 1920, se rekke VII, nr. 18. For Aret 1921, se rekke VII, nr. 50. For Aret 1922, se rekke VII, nr. 87. For Aret 1923, se rekke VII, nr. 126. For Aret 1924, se rekke VII, nr. 171. For Aret 1925, se rekke VII, nr. 197. For Aret 1926, se rekke VIII, nr. 27. For Aret 1927, se rekke VIII, nr. 61. For Aret 1928, se rekke VIII, nr. 95. For Aret 1929, se rekke VIII, nr. 126. For Aret 1930, se rekke VIII, nr. 159. For Aret 1931, se rekke VIII, nr. 187, For Aret 1932, se rekke IX nr. 10. For Aret 1933, se rekke IX nr. 31. For Aret 1934, se rekke IX nr. 56. For Aret 1935, se rekke IX nr. 89. For Aret 1936, se rekke IX nr. 113. For Aret 1937, se rekke IX nr. 14L For Aret 1938, se rekke IX, nr. 163, For Aret 1939, se rekke IX. nr. 197, For Aret 1940, se rekke X, nr. 15. Innholdsfortegnelse. Side Alfabetisk register til tekstavdelingen 118 Fransk resymé V Tekst: Innledning 1 II. Poststeder og postkasser 4 III. Personale og undervisningsvesen 7 IV. Postforsel 13 V.
    [Show full text]
  • Med Skolen Som Misjonsmark
    Med skolen som misjonsmark Den norske vekkingsrørslas satsing på lærarutdanning 1890–1946 Alf Gunnar Eritsland Avhandling levert for graden Dr.philos. Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo, 2019 © Alf Gunnar Eritsland, 2020 Doktoravhandlinger forsvart ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Nr.319 ISSN 1501-8962 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslag: Hanne Baadsgaard Utigard. Grafisk produksjon: Reprosentralen, Universitetet i Oslo. 3 Med skolen som misjonsmark _________________________________________________________ Den norske vekkingsrørslas satsing på lærarutdanning 1890–1946 Alf Gunnar Eritsland Avhandling levert for graden Dr.philos. Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo 2019 4 5 6 Innhald Føreord ............................................................................................................................ 8 Del 1. Innleiing .............................................................................................................. 10 Samandrag .................................................................................................................. 10 Problemstilling og forskingsspørsmål ........................................................................ 12 Avhandlingas struktur ................................................................................................
    [Show full text]
  • Nordre Femund Beskrivelse Til Det Geologiske Rektangelkart
    NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 144. NORDRE FEMUND BESKRIVELSE TIL DET GEOLOGISKE REKTANGELKART AV GUNNAR HOLMSEN MED GEOLOGISK KART, 8 TEKSTFIGURER 4 PLANCHER OG ENGLISH SUMMARY 081.0 1935 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO MBnPEPOTSIBUOTEKET POSTBOKS 278 - 8601 MO il' a/ 'vy Innhold. Side Beliggenhet og natur • 5 Tidligere undersøkelser 6 Berggrunnen 7 Grunnfjellet 7 Fyllittformasjonen 10 Sparagmittformasjonen 12 Grunnfjell i sparagmittformasjonen 16 Sålekinnas gneis. Bemerkninger om tektonikken 22 Sterkt presset, finkornig lysegrå sandsten og kvartsitt over Sålekinnas gneis. Femundskvartsitt 25 Blåkvartsen over Femundskvartsitten 28 De løse avleiringer 29 Brebevegelsens retning 29 Bregruset 33 Bredemte sjøer 40 Tufsingdalens bresjø 41 Terrasser ved Femunden 41 Gruveldalens bresjø 42 Sortert sand og grus 44 Torvjord 45 English Summary 48 Litteraturfortegnelse 54 Beliggenhet og natur. Rektangelkartetav Femundennordrenord Femundfor Buviken.omfatterSjøenlandetdelerpå beggeområdetsideri to like store nalvdeler. Mot ve3t strekker kartet sig 3a langt som til foten av de store fjell Gloføken, Sålekinna og Nørefjell, hvis topper alle ligger innen rektangelkartet Tønsets område, og mot øst til riksgrensen. Der fører tre veier inn i kartområdet. En fra nord over Røros zjennem Hådalen til Sønderviken, en fra vest over Os til Seter i Tufsingdalen og en øst fra Idre til Elgåen. Til syd enden av Femund kommer også en annen vei fra Sverige, som forener sig med hovedveien fra Trysil og Engerdalen. Under bygning er en nv riksvei over Øversjødalen og Hodalen. Når den blir ferdig oprettes direkte forbindelse jnellem det svenske veinett og nordre Østerdalens over Tolga. fra Femund til Ke>roB er 36 km. ?a Bj«3en nar der Biden 1890-arene vsert i reBelmeBBiB drift en dampbåt, Bom i den iBfri tid av aret nu Korre3ponderer med rutebiler fra Ke>roB, 3verize oz ?rvBil.
    [Show full text]
  • Trøndersk Natur Årgang 37 Nr
    Trøndersk Natur Årgang 37 Nr. 2 - 2010 Norsk Ornitologisk Forening avd. Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Trøndersk Natur 2-2010 1 2 Trøndersk Natur 2-2010 TRØNDERSK NA T UR Tidsskrift for Norsk Ornitologisk Forening (NOF), avd. Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Redaktør: Trond Haugskott, Bekkasinv. 9, 7082 Kattem. Tlf.: 72 84 99 40 / 909 48 572. E-post: [email protected]. Hjemmeside: www.haugskott.com Tips til forfattere: Artikler og innlegg til TN sendes til redaktørens adresse, helst pr. e-post. Hvis det er noe du lurer på - kontakt redaktøren. Manusfrist: TN utkommer med to hefter pr. år. Frist for innlevering av manus er hhv. innen 31. mai og 30. november. Adresseforandringer o.l: TN sendes ut til medlemmene av NOF avd. Nord-Trøndelag og NOF avd. Sør-Trøndelag på grunnlag av medlemslistene fra foreningene. Endring av adresse, etterlysning av manglende blad o.l. må derfor rettes til respektive fylkesforening. Opplag for dette nummeret: 450 eks. INNHOLD 4 Kortnebbgås - vårens vakreste eventyr 10 Tilrettelegging for besøkende i våtmarksområdene i Sør-Trøndelag 15 Fugler i Sør-Trøndelag 2009 41 Småstykker 44 Spesielle observasjoner Alle tegninger ved Trond Haugskott Foto: Rinnleiret. Trond Haugskott Trøndersk Natur 2-2010 3 Kortnebbgås - vårens vakreste eventyr - ... men for noen et mareritt ... Tekst og foto: Per Ivar Nicolaisen n vårdag i 1989 ble jeg oppringt avlest og deretter startet detektiv­ litt utpå sommeren ble oppringt av av en kamerat som spekulert i arbeidet med å finne ut hvor og av Dr. Jesper Madsen, Danmarks Ehva slags store fugler som hadde hvem gjessene var merket. Dette var før Miljøundersøkelser.
    [Show full text]
  • Spredning Av Ferskvannsfisk I Norge 1205 En Fylkesvis Oversikt Og Nye Registreringer I 2015
    Spredning av ferskvannsfisk i Norge 1205 En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Spredning av ferskvannsfisk i Norge En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1205 Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2016. Spredning av ferskvanns- fisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205.
    [Show full text]
  • VERNEPLAN for SJUNKHATTEN NASJONALPARK I BODØ, FAUSKE OG SØRFOLD KOMMUNER I NORDLAND FYLKE 1. FORSLAG 1.1 Hjemmelsgrunnlag
    Miljøverndepartementet KONGELIG RESOLUSJON Miljø- og utviklingsminister: Erik Solheim Ref.nr.: Saksnr: Dato: VERNEPLAN FOR SJUNKHATTEN NASJONALPARK I BODØ, FAUSKE OG SØRFOLD KOMMUNER I NORDLAND FYLKE 1. FORSLAG Miljøverndepartementet (MD) legger med dette fram forslag til verneplan for Sjunkhatten nasjonalpark i Bodø, Fauske og Sørfold kommuner i Nordland fylke. Den foreslåtte na- sjonalparken omfatter et areal på totalt ca 417,5 km2. Av dette er ca 39,8 km2 sjøareal. 34,7 % (inkludert sjøareal) er statlig grunn og 65,3 % er privat grunn. 1.1 Hjemmelsgrunnlag Den foreslåtte nasjonalparken utgjør et større, egenartet og vakkert naturområde, som i det vesentlige er fritt for tekniske inngrep og med stor variasjonsbredde av naturtyper og landskap. Nasjonalparken skal bidra til bevaringsmålene i § 33 bl.a. bokstavene a, c, d, e og g. På denne bakgrunn foreslås dette særegne nordnorske fjord- og fjellandskapet etab- lert som nasjonalpark i medhold av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmang- foldloven) §§ 34 og 77, jf §§ 35 og 62. Vern av den foreslåtte nasjonalparken vil bidra til å oppfylle nasjonale mål og internasjo- nale plikter i • St. meld. nr. 62 (1991-92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneom- råde i Norge, • St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Miljøverndepartementet og • Verdens naturvernunion (IUCN) og Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), jf. naturmangfoldloven § 46, 1. ledd. Verneområdet skal bidra til å oppfylle nasjonale mål som bl.a. ”Eit representativt utval av norsk natur skal vernast for kommande generasjonar” og ”Halde oppe eller byggje opp att truga arter til livskraftige nivå”. Vernet sikrer urørt natur, tar vare på noen av de største villmarkspregede områdene som er igjen i Nordland (og i Norge) og sikrer flere svært viktige naturtyper og en rekke rødlistearter1.
    [Show full text]