«Te Ka Slags Nøtte?» 2018 KONFERANSEMAGASIN 4 Generasjon Perfekt – Nå Litt Mer Uperfekt?
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
FAGMAGASIN FRA KORUS-NORD, KOMPETANSESENTER RUS NORD-NORGE, UNN 2 • 2018 • ÅRGANG 21 2 • 2018 ÅRGANG «Te ka slags nøtte?» 2018 KONFERANSEMAGASIN 4 Generasjon perfekt – nå litt mer uperfekt? 8 I gang med fylkesvise Ungdata-undersøkelser 11 Setter fokus på barna uten bremser 14 Barn som pårørende 19 Fra prat til praksis 21 Brukerplanprisen 2018 til Alstahaug ” 23 Ser bare toppen av isfjellet 28 Overdosestrategien videreføres Kommunene bør være spesielt 31 Helsehjelp gjennom konkrete råd opptatt av barn og unge med atferdsvansker. 34 Brukerne inn i tjenestene – på godt og vondt 37 Kort om nytt 43 Nytt om nett ” 4” Et ukjent antall barn i Norge Vi kan fortsatt si at de fleste lever med konsekvensene av unge i dag er veltilpasset og mors bruk av alkohol under lever gode liv. svangerskapet. Redaksjonen: Marit Andreassen Carina Kaljord Trude Aalmen Redaksjon er avsluttet Forsidefoto: Shutterstock Teknologiveien 10, Virksomhetsleder Kommunikasjonsrådgiver Seniorrådgiver 17.09.2018 ISSN: 0808-3207 N-8517 Narvik (ansv. redaktør) (redaktør) Design/førtrykk: (trykt utgave) Telefon +47 76 96 73 10 Bente Evensen Nor-Trykk Narvik AS ISSN: 1890-6540 E-mail: [email protected] Øystein Gravrok Beate Steinkjer Rådgiver Trykk: Nor-Trykk Narvik AS (elektronisk utgave) www.korusnord.no Nestleder Seniorrådgiver Opplag: 5000 Påfyll og inspirasjon Vi liker å kalle vår konferanse «Te ka slags nøtte?» for høsten s Seniorforsker Marianne V. Trondsen ved Nasjonalt senter for vakreste eventyr. I oktober kan vi for 18. året ønske velkommen e-helseforskning i Tromsø er på sin side opptatt av hvordan til to dager med faglig påfyll fra landets fremste innen sitt felt. barn blir ivaretatt som pårørende. Det er nå åtte år siden helsepersonell og spesialisthelsetjenesten fikk en lovpålagt For KoRus-Nord er det også viktig at konferansen skal kunne plikt til å ivareta barn som pårørende ved foreldres sykdom, være et møtested for fagfolk i kommunene. Derfor har vi alltid skade eller rusavhengighet. Trondsen mener det nå er be- lagt vekt på å skape rammer for den gode praten med en an- timelig å spørre hvor godt loven fungerer i praksis. satt i nabokommunen, som man ikke har tid til i en travel kommunal hverdag. Vi erfarer ofte at det etter kon feranse n «Fra prat til praksis»er tittelen på intervjuet med professor kommer mange gode tanker og ideer, når ansatt e i kom- Kjell Arne Røvik. På konferansen skal han snakke om den nye munene har fått diskutert felles utfordringer og mulig heter veilederen om pårørende i helse- og omsorgstjenesten. for samarbeid. Veilederen bygger både på forskning og erfaringsbasert kunn- skap, og gir en samlet oversikt over pårørendes rettig heter og Tradisjonen tro, er denne utgaven av Spor i sin helhet viet inn- det offentliges plikter. Men hva skjer når en veileder skal leggene til foreleserne som bidrar under årets konfe ranse. imple menteres? Implementering er et viktig, men van skjøttet Dette fordi vi ønsker å gjøre temaene deres tilgjengelig for alle felt, mener Røvik. Spor sine lesere, og ikke bare de nærmere 250 del takerne som har fått plass. Et ukjent antall barn i Norge lever med konsekvensene av mors bruk av alkohol under svangerskapet. Mange av disse Ekstra morsomt blir det å få være arenaen for tildelingen av barna får ikke riktig diagnose og riktig hjelp. Det mest Årets Brukerplanpris, som i år går til Alstahaug kommune. - dramatiske med medfødte russkader er at for mange av barna BrukerPlanprisen er en markering av kommuner som har tatt får det livslange konsekvenser, både atferdsmessig, kognitivt, kartleggingsresultatene med inn i den praktiske hver dagen. fysisk og psykisk. Nevropsykolog PhD Gro CC Løhaugen og Konferansens åpningsforedrag er ved ungdomsforsker professor og barnelege Jon Skranes jobber begge ved Anders Bakken fra NOVA. Han skal snakke om resultatene av Regional Kompetansetjeneste - Medfødte Russkader Helse de siste Ungdata-undersøkelsene. Årets nasjonale Ungdata- Sør-Øst ved Sørlandet sykehus. Deres innlegg handler om rapport tyder nemlig på at skikkelighetsbildet som lenge har hvorfor disse barna må få hjelp så tidlig som mulig. preget dagens ungdomsgenerasjon, nå er i ferd med å slå Med andre orde: To dager spekket med innhold – på samme sprekker. Forsker Ove Heradstveit ved Uni Research Helse/ måte som denne utgaven av Spor er. RKBU i Bergen understreker at kommunene bør være spesielt opptatt av barn og unge med atferdsvansker, de som mangler Vel møtt på konferanse – og god lesning!! de naturlige bremsene. Spesielt barn med traume lidelser har økt sannsynlighet for å utvikle rusproblemer når de blir eldre, Marit Andreassen forteller han til Spor. Virksomhetsleder/Ansvarlig redaktør SPOR 2 | 18 3 Generasjon perfekt – nå litt mer uperfekt? Årets nasjonale Ungdata-rapport tyder på at skikkelighetsbildet som lenge har preget dagens ungdomsgenerasjon, nå er i ferd med å slå sprekker. Rapporten tegner et litt mer negativt bilde av som gir unike tidstrend-data. Årets rapport dagens unge. Framtidsoptimismen går ned, gir et nasjonalt oversiktsbilde samlet for stadig flere opplever psykiske plager og flere peri oden 2016-2018, og er basert på svar fra ungdommer er nå involvert i problematferd nærmere 250 tusen elever på ungdoms- som slåssing og nasking. Også alkohol- trinnet og videregående opplæring. bruken har gått litt opp, og det er betydelig flere som bruker cannabis, spesielt gutter i FORTSATT HØY SKOLETRIVSEL videregående skole. Det er først og fremst hovedtrekkene i den nasjonale Ungdata-rapporten som Bakken vil ENKELTE UNGDOMSMILJØER presentere på årets «Te ka slags nøtte?»- Begreper som «skikkelighetsgenerasjonen», konferanse. Selv om utviklingstrenden kan «generasjon lydig» og «generasjon perfekt» betegnes som negativ, tegner de ferske som har vært brukt for å beskrive de unge det Ungdata-resultatene langt fra et helsvart siste tiåret, må kanskje modereres. bilde av dagens unge: - Ja, vi kan se flere negative utviklingstrekk - Vi kan fortsatt si at de fleste unge i dag er blant dagens unge. Dette ser vi i hele landet veltilpasset og lever gode liv. De rapporterer gjennom de lokale undersøkelsene, og i Ung at de har venner, at de tilbringer mye tid i Oslo-materialet. Tendensen er nok likevel hjemme og at de er fornøyde med egne for- sterkest i enkelte ungdomsmiljøer. Dette eldre. De aller fleste opplever foreldrene som bildet samsvarer med andre datakilder, blant viktige støttespillere i hverdagen. Over 90 annet vold- og kriminalitetsstatistikk, forteller prosent av ungdommene på ungdomstrinnet Anders Bakken, leder av Ung data senteret i og i den videregående skolen rapporterer at NOVA ved OsloMet som er an svarlig for de trives godt på skolen, men det har vært en Ungdata-undersøkelsen. liten nedgang også her. Det har samtidig vært en økning i andelen som gruer seg til å gå på Siden 2010 og fram til sommeren 2018 har skolen, og som kjeder seg der, sier Bakken. hele 510.000 norske ungdommer deltatt i Ungdata, både elever på ungdomstrinnet og GJØR MINDRE LEKSER i videregående skole. Nesten alle landets To av tre sier for eksempel at de kjeder seg TEKST OG FOTO: kommuner og fylker har gjennomført under- ofte på skolen, mens én av fem sier de gruer TRUDE AALMEN søkelsen, de fleste to eller tre ganger, noe seg ofte til å gå på skolen. Andelen som 4 SPOR 2 | 18 bruker mye tid på skolearbeid etter skoletid - Vi ser at framtidsoptimismen går ned. Det π ALVORLIG: Den siste fortsetter å synke etter en periode der dette er stadig færre unge som tror de får et lykke - Ungdata-rapporten viser flere negative har økt. Det har vært en markant nedgang i lig liv, og andelen som tror de aldri vil bli utviklingstrekk i andelen som bruker mer enn én time daglig arbeidsledig har blitt redusert med nesten ti ungdomsgruppa. på lekser. prosentpoeng. Det er også en tydelig økning - Dette er alvorlig i andelen som skulker, også blant ungdom- nok for de det gjelder. De lokale På noen områder er det liten variasjon mel- mene på ungdomstrinnet, og blant begge resultaten e over tid lom kommunene, påpeker han, i hvordan de kjønn. Det har vært en trend de siste årene at bør gi en pekepinn på unge svarer. På andre områder er det større stadig flere unge har siktet mot høyere ut- hvor kommunene i størst grad bør sette variasjon, som for eksempel når det kommer danning, men også denne trenden kan synes inn ressursene, til alkoholbruk, hvor mye og hyppig det drik - å være brutt, påpeker Bakken. mener Anders kes, og i hvor stor grad ungdommene er for- Bakken. nøyd med lokale fritids- og kollektivtilbud. Han mener alle disse endringene antyder et skifte i den positive utviklingen som har vært LAVERE FRAMTIDSOPTIMISME det siste 10-året. Årets undersøkelse viser at Blant de tydeligste utviklingstendensene som det nå er færre unge som orienterer seg mot ungdomsforskerne kan lese av de ferske høyere utdanning, og vi ser en lavere grad av Ungdata-resultatene, er det som handler om framtidsoptimisme. framtidsoptimisme. Og dette gjelder for alle kommunene. - Om dette bruddet i tidsrekken er en varig SPOR 2 | 18 5 trend, vil vi bare kunne se i framtidige mål- - De siste resultatene viser en svak økning i inger, sier han. alkoholbruk for begge kjønn, men spesielt blant elevene i videregående skoletrinn. Det er også verd å merke seg sammenhengen mel- FLERE BRUKER CANNABIS lom alkoholbruk og cannabisbruk. På videre - Årets Ungdata-rapport setter spesielt fokus gående skole har nesten alle som har brukt på cannabis-bruken blant ungdom, som cannabis vært beruset, mot halvparten av de særlig er stigende blant gutter på videre - som ikke har prøvd stoffet, påpeker Bakken. gående skole. I rapporten har en undersøkt hvordan ungdom som har brukt cannabis har det på fritiden og på skolen, sammenliknet PSYKISKE PLAGER med de som ikke har brukt stoffet. Det er også en økning i andelen unge som opplever psykiske helseplager, eller depres- Analysene viser at blant ungdom som har sive symptomer, som det kalles i Ungdata - brukt hasj eller cannabis knytter det seg også undersøkelsen.