~@[ffi~~ N R. 3 - 1. AR G A N G - S E PT. 1 965 REDAKT0R: RAGNAR FRISLID ~~!i\uQ1J[ffi NORGES NATURVERNFORBUNDS TIDSSKRIFT
1-1-1=2 0kt viten om naturvern En skal ikke ha arbeidet s<.erlig lenge med naturvernsaker f¢r en opp dager et ganske spesielt problem som stiller seg i veien for l¢sningen av 5000-1-5000=10000 de egentlige naturvernproblemene: Det er den alminnelige mangelen pa kunnskaper om moderne naturvern. Folk flest vet kort sagt ikke hva natur vern er. Og denne mangelen pa viten gj¢r seg sant a si ogsa gjeldende blant folk som har vist sa vidt stor interesse for naturvernet at de har meldt seg = medlemstallet i som medlemmer av Norges Naturvernforbund. Mod erne naturvern spenner over et sa omfattende kompleks av fag Norges Naturvernforbund omrader at ikke noe menneske kan si at han vet «alt» om naturvern. Men skal naturvernet bli den opinionsdannende faktor som det ma v<.ere i ar nar hver enkelt av oss verver eU beidet med utnyttelsen av landets ressurser, er det av den aller st¢rste be tydning at fle st mulig av oss kjenner naturvernets grunnleggende ideer, at nyu medlem! vi vet mest mulig om flest mulig at naturvernets forskjellige arbeidsomrader. X spre alminnelig opplysning om naturvern er en av Naturvernfor bundets viktigste arbeidsoppgaver. Og et av de midlene vi bruker er dette tidsskriftet. Dessuten er vi. sammen med en lang rekke andre landsomfat tende organisasjoner, med i Norske 4H Studieforbund, som i fjor lanserte et NB! kurs i naturvern, basert pa brevskolemetoden. Kurset kan tas som gruppe studium i brev- eller studiering, eller av enkeltpersoner (se side 96). Full oppslutning om dette kurset rna vre re et av yare ¢nsker for den Regnestykket blir det samme om De foretrekker en annen kommende vinteren! losning - i gi medlemsskap som gave. Vi har et vakkert gavekort. Gi oss beskjed om hvem De onsker i glede med medlemsskap, send oss kontingenten NORGES NORSK NATUR AVINNHOLDET NATURVERNFORBUND (10 kroner), og vi besorger resten. Utkommer 4 ganger arlig- Kjemisk bekjempelse 66 Cort Adelers gate 14 - Oslo Januar, april, september, Dovrefjell 69 november. Telefon 443454 Skutte sangsvaner 73 Postgiro nr.9460 Abonnement kr. 15 pro ar. Sau og rovvilt 74 Norges Naturvernforbund Bankgiro nr.246571163 Medlemsskap kr. 10 pro ar Trondelag naturvern 76 Generalsekretrer inkluderer abonnement. Isbj0rnen i s0kelyset 80 Cort Adelers gate 14, Oslo Magne Midttun Oppdalsmyrene 84 Trykt hos Grondahl & S0n Annonser: Landsm0tet 88 Postgiro 9460 - Bankgiro 24657/163 pi! Norcote papir fra Folder med alle opplysnin Reindalen 93 Saugbrugsforeningen ger pa forlangende.
Omslaget: Stroplsj0dalen mot Sn0hetta. Foto Ragnar Frislid. uskadelige komponenter i Ij?lpet av fenes sene nedbrytning kan de lagres NATURVERN kort tid, behj?lvde vi ikke a, bekymre i naturen, og komme over i organis oss med dem, Men biocidene kan mer som bekjempingen ikke var PROBLEMER lag res i jorden, vandre lange av rettet mot. Stoffene kan fj?ll ge med stander, og av og til ga over til kom regnvann ut i bekker og elver, og ponenter som er farligere enn de vi har fj?ll gelig ingen kontroll over i forbindelse med opprinnelige. Stoffene framstiHes og hvor stoffene 'havner. Funn av DDT sa raskere enn deres virkning pi! na i fugl 800 km fra mermeste sted KJEMISK turen kan utforskes, og vi star der hvor DDT var brukt skulle under for i dag overfor et biocidproblem. styltte dette faktum. Det var ikke Stoffenes bivirkning var til a be tale om at f uglene hadde flj?lyet BEKJEMPELSE gynne med et rent entomologisk denne avstanden. Likedan kan stof problem, men rna i dag betraktes fene potensieres opp gjennom nre r som et fSkologisk problem, fordi and ingskjedene, de stj?lrre dyr lever som re organismer enne de bekjempingen kjent av de mindre. Det er gjentatte er rettet mot kan pavirkes. ganger vist at den relative mengde De stoffer som brukes i insekt insektmidler er stj?lrre i fi sk enn i bekjempingen i dag kan deles i 2 planktonet i vannet, og hos fugl er grupper, hydrokarbonene, hvor DDT, de stj?lrste mengder funnet i rov aldrin, dieldrin og lindan hj?lrer hjem fugl, altsa siste ledd i nre ringskjeden. me, og fosforforbindelsene som om Og stoffene potensieres ved gjen fatter bl. a. malathion og parathion. tatte behandlinger. Bekjemping av Av disse er fosformidlene de gif knottelarver med sma mengder hyd tigste, 1 drape parathion i j?lyet f. rokarboner i en sjj?l i California, eks. kan fj?lre til dj?lden, midlene viste ingen virkning pa det j?lvrige brytes imidlertid relativt raskt ned. dyreliv etter 1. gangs behandling. Nar det gjelder hydrakorbonene er Mengdene som ble brukt var uteks deres akutte giftighet ikke pi!. langt perimentert i laboratoriet. Etter 2. mer sa hj?ly som fosformidlenes, men gangs behandling fant man noen til gjengjeld har de lengere virketid. maneder senere en rekke dj?lde f ugl Det oppgis 4 ar i gjennomsnitt fj?lr (silkedykkere) i nrerheten av sjj?len. AV halvparten av det virksomme stoffet Undersj?lkelser viste at dj?ldsarsaken RAGNHILD SUNDBY er nedbrutt. I tillegg til insektmid var vedkommende bekjempingsmid lene brukes rodenticider mot gna del. Disse fuglene lever hovedsakelig gere, herbicider mot ugras, disse av fisk og smadyr. Ved undersj?lkelse siste er of test av 'hormontypen, av fisken vistes store konsentrasjoner fungicider mot sopp, og akaricider av vedkommende stoff. tter siste krig har bruken av kje mot midd. Disse midler har forskjel Fugledj?lden er vel den virkning E miske midler i plantevem og til lig nedbrytningstid. pa dyrelivet som er best kjent, og grensende omdl.der j?lkt voldsomt. Stoffenes virkemate er dels av det var denne virkning som var ar Kjemisk bekjemping brukes i dag i akutt karakter, ved insektangrep f. sak til at problemene ble tatt opp jord-, hage og skogbruk, og nye, mer eks. gjelder det asia angrepet raskt i England og USA. Svenske under effektive stoffer tas stadig i bruk. tilbake, men stoffene har ogsa en sj?lkelser har ogsa vist at det i prak Hvis disse stoffene ble hvor de var viss langtidsvirkning. Den akutte tisk talt aile undersj?lkte fugl finnes sprj?lytet ut, og ble brutt ned til forgiftning av det j?lvrige dyreliv kan rester etter plantevernmidler. Fugl selvsagt forekomme, men det er ikke er da ogsa antakelig den dyregruppe, Bladlus - FolD R. F. her problemet ligger. P. g. a. stof utenom menneskene, som er sterkest
66 67 utsatt for stoffene fordi fuglene strei Hvor store problemene er hos oss Et annet sp¢rsmiU er om det finnes fer, og kommer i kontakt med stof kjenner vi ikke til, dertil mangler vi alternative metoder til den kjemiske. fene i sa mange omrader. Dessuten undersl'lkelser. Heller ikke kan vi Vi har den biologiske metode som akkumuleres stoffene i n30ringen som slutte oss til faremomentenes stl'lr gir 055 muligheter til a Il'lse prob foretrekkes av fugl. Pattedyr ser i relse ved registrerte forgiftningstil lemene i samarbeid med naturen. dag ikke ut til a v30re sa sterkt ut feller. At dyr dl'lr kan ogsa skyldes Metoden gar ut pa a bruke rov satt, men den indirekte effekt er an andre arsaker enn forgiftning. Det insekter, snylteveps og mikroorganis takelig stl'lrre enn vi er klar over. hevdes ofte at fugl har sa stor re mer i kampen mot skadeinsektene, Fisk er sv30rt sensitiv overfor for produksjonsevne at det ikke vii ha midd og ugras. Velkjente rovinsek urensninger. Av endrin f. eks. som noen betydning for bestanden om ter er marihl'lner, gulll'lyer og bloms er tillat brukt mot gnagere her i noen blir forgiftet. Det er selvsagt terfluer hvis larver aIle er blad landet, skal det uhyre sma meng ri!ztig til en viss grad, men sa er lusetere. Det er ogsa neppe en in der til fl'lr det gar ut over laksebe det heller ikke fugledl'lden som er sektart som ikke har sine fiender standen. Og det er nok at stoifene problemet, det er kanskje bare et blant snyltevepsene. Disse legger kommer i vannet gjennom regn- og forell'lpig utslag. Det alvorligste eggene i eller pa verten, og larven grunnvann. Forurensning av vann problem er lagringen av stoffene i bruker verten som n30ring for sin ut naturen, og en mulig langtidseffekt. vikling. De ressurser naturen her har etter insektsprl'lyting i skog, synes, i Over: Snylteveps som legger eg g i en fl'lige undersl'lkelser i andre land, bladminerende larve. Stoffene som er tiliatt brukt i er veldige, det gjelder bare at vi ikke a kunne unngaes. plantevernet her i landet er under l30rer oss a utnytte disse ressurser pa Nar det gjelder de hvirvelll'lse Under: Forpartiet av en «bladluslo ve» lagt kontroll av Toksikologisk ut en effektiv mate. M ulighetene skulle dyr, ser det ut til at mange av disse (gulloye-larve) . valg, og det er ingen grunn til a i aile fall v30re til stede. kan tale ganske store mengder av de tvile pa at kontrollen er sa god som En annen ting vi i denne sammen kjemiske bekjempingsmidlene, uten mulig etter det vi vet i dag. At vi heng heller ikke skal glemme, er selv a ta skade. De !zan imidlertid ikke har hatt mulighet for reststoff folkeopplysningen. De som bruker bli giftige for dyr som lever av disse. analyser er vel aile enige om har de kjemiske midler rna bli klar over Vi !zan heller i!zke se bort fra at v30rt en svakhet, og vi far bare hape at det er giftige stoffer de behand nyttige dyr blir l'ldelagt, og at en at denne analysevirksomhet kan ut ler, og at stoffene kan ha virkninger !zelte ledd i n30ringskjeden kan falle vikles raskt. Nar det gjelder for langt ut over de tilsiktede. J0 mer ut. brukere og produsenter er jeg deri de enkelte l30rer a forsta samspillet i Enkelte av stoffene !zan som nevnt mot ikke overbevist om at bestem naturen, jo lettere vii det v30re a lagres i jorden, og spl'lrsmalet reises melsene alltid f¢lges, men sa skal komme bort fra misbruket hvilken virkning de har pa mikro vi heller ikke helt se bort fra at det organismene. Disse har som kjent er konsumentene som til en viss grad Det er ingen tvil om at biocidprob en avgjl'lrende betydning for jordens bestemmer hvordan varene skal se lemet er et natidsproblem som be produktivitet. Savel herbicider som ut. rl'lrer aile kulturland. Det som gjl'lr insekticider !zan forstyrre mikroorga Som nevnt er det stoffenes lang situasjonen sa usikker er at vi vet nismene, men virkningen av insekti tidsvirkning som er a rsak til prob sa lite. Her trenges forskning og cider er stl'lrst. H vilken virkning lemene i dag, og en mulig I¢sning er atter forskning. Selvsagt !zan vi l30re dette igjen vii ha pa det hl'lyere mer selektive, mindre persistente mye gjennom internasjonalt samar planteliv er i dag usik!zert, men ogsa stoffer. Med mer selektive midler beid, men de lokale forhold domine dette er problemer vi ma ta med i brukt til riktig tid, forsl'lker en a rer de l'lkologiske forhold sa sterkt beregningene. begrense bek jernpingen til den orga at vi er nl'ldt til a foreta undersl'lkel Vi kan altsa sUi fast at de kje nisme den er rettet mot. Likedan ser ogsa her hjemme. Det er bare miske stoffer som brukes i bekjem ville mye v30re vunnet om stoffene gjennom forskning vi !zan fa fakta ping av skadeorganismer kan forar med den lengste nedbrytningstid a bygge pa, og at problemene ikke sake store virkninger pa bl. a. vilt, kunne erstattes med mindre persis er undersl'lkt betyr ikke at de ikke fugl og fisk, direkte eller indirekte. tente stoffer. eksisterer her i landet.
68 69 Einar M011er, formann i Tr0ndelag N aturvern som i ar kan feire sitt 50 ars jubileum skildrer her en dag i fjelltraktene lengst S0r i fylket, der vi etter N aturvernradets landsplan va fa en nasjonal park pa begge sider av Drivdalen
olen flommer over Dovrefjell. sj¢en. Litt misunnelige kunne vi S Ikke en sky er a se pa den neste morgen se kokken pa fjellstuen dypbla himmel. Natten er kald. Vi servere ham spr¢stekt ¢rret. Holms kan vente pent Vier ogsa i dag. Sn¢ begeistring over farvep'rakten var til dekte Svanadalstinder skinner som a ta og f¢le pa. Det er tidlig ute i pureste gull. Som gutten i eventyret er ar, sier han, og det er mulig forsom du pa vei mot dronningslottet langt meren har gjort det. - Ser du noe der inne i fjellheimen. Sn¢heUa heter finere, fortsetter han, og for likesom dronningen og i dag smiler hun over a understreke hvor vakkert det er hele massivet. Hun har intet mot be peker han pa et stra i farvesymfo s¢k av feriegjester, som enna finner nien - selv det har noe a fortelle. glede i a bruke sine ben t,il annet enn Men sa er jo ogsa Dovrevidda inter gasspedaler. nasjonalt anerkjent. Botanikere fra Avslappet og i god kondisjon som hele verden kommer hit pi! bes¢k, alder og fornuftig mosjon kan gi, ene og alene for a studere plante synes du at denne f¢rste kneiken opp livet som har overlevet istiden og lia fra den • Snohetta - Foto Ragnar Frislid. 71 dlde. Glemt ma heller ikke verre etter at han har begynt vandringen lererende teknisk samfunn, er det ikke «Fjellhaven» pa Kongsvold stasjon blant nuter og rabber. Naturen jev tvil om. Som sagt er, ingen behj1iver som NSB tar yare pa. ner ut, og egne problemer blir sma frykte for de anstrengelser fjellna under de himmelstrebende tinder. turen gir. Disse kan avpasses etter Ingen engstelse for moskusdyrene Enna er sen-sommeren ung. Fort alder og helbred. Mange finner at Enna. er det dessverre noen som satt kan du finne verdifulle gleder. det er sunt a slite litt, - dette a fa synes engstelige for en fottur inn Snart trer hj1istens farver frem med svette og kjenne hvordan glemte over vidda mot Reinheim. La oss full styrke, og da gjj1ir du vel mot muskier atter kommer i aktivitet. bE ferdige med det en gang for aile. deg selv ved a tilbringe dem heroppe Du spiser og drrikker, kommer i La oss se moskusdyrene som de er blant viII rein og ryper. glimrende fysisk form som gir ro i - et hj1iyverdig innslag sammen med Dessverre er det nj1idvendig asIa sinnet. Dette er vel noe som enhver villreinen. Vis respekt for dyrene. et slag for fjeliferien, sa rart det av oss har behov for! De viI neppe angripe uten at de selv enn hj1ires for den som her er mal fj1iler seg truet. Vidda er romslig, og bundet. Men at behovet for en slik Fjellet venter deg. Naturen som det er god plass for omgaende be avkobling er tilstede i et stadig aksel- livsfornyer. vegelser 'hvis dette er nj1idvendig. Jeg har selv travet der oppe en ukes tid, pa tinder og i daler, for ogsa i ar a kunne fa et glimt av moskus dyrene. Men dessverre, denne gang ei. Per Holaker sa en fIokk pa IS SVEIN MYRBERGET nesten arlig at man fih hj1ire om dyr i Kaldvellsjj1itraktene, og en ens at sangsvaner avlives. Men antallet lig okse 'har hatt en luftetur til mer ulovlig felte svaner er nok imidlertid siviliserte egne enn der hvor den Noe av del som skal bli DovrefjeU nasjonalpa:rk SKUTTE sa lite at det ikke betyr noe for daglig ferdes. Brunsttiden er snart - der elvene Kaldvella og Stropla metes. bestandsstj1irrelsen. inne og naturens krav presser piL Foto R . F. SANGSVANER To sangsvaner ble skutt i Grane l\tJatte bare folk holde seg pa av 8. november 1964, og inndratt og stand. Det er jo den rene idioti a angsvanen er en meget vakker sendt Statens viltundersj1ikelser. Vilt ikke sa merkelig nar man tenker pa ga ut av bilen for a fotografere oksen og populcer fugl her i lande. nemnda skriver om fellingen: «Det hva vi som kommer fra industriom S pa 10 meters hold, der den urolig, Den hekker sparsomt i det indre av var en gutt pa 17 ar som skjj1it de radet pa Herj1iya daglig har a stri redd og sj1ifsende gir de fj1irste tegn Finnmark og pa enkelte j1iyer i to sangsvanene. Guttene var pa turr med. Det er ikke sjelden vi vakner til angrep. Troms. Om vinteren derimot er den til fjells, han skulle pa rypejakt, da om natten med munnen full av langt mer tallrik, og overvintrer i han gikk forbi en bekkos som mun Terrenget er lett ... kvalmende rj1iyk fra tallrike fabrikk havet langs hele kysten og i enkelte ner ut i Svenningelva, ca. 11 km Det er tj1irt og fint lende i Dovre piper. Derfor er denne fjell-Iuften elver som holder seg apne. syd for Trofors. Han fikk da se fjelltraktene na. Ekstra fint kan man heroppe den dene gudedrikken for Svanene er totalfredet i Norge, disse fuglene ligge i bekkeosen og si. Det er lett a ta seg frem langs oss. Det er disse dagene vi lengter men en fredning er dessverre ikke skjj1it pa den ene svana, men traff merkede stier for den som liker det. etter hele aret. Her gjj1ir vi akkurat alltid et fullgodt vern. Det hender samtidig en til i halsen, slik at begge Det er ruter for aile aldersgrupper. hva som matte falle oss inn - lar matte avlives. Det var en fIokk pa Et middelaldrende ektepar har slatt roen fylle oss- stirrer ut i denne 8 sangsvaner som la deL» seg ned inne ved noen hestepasser vidunderlige fjellverden. Det strj1im For daden fikk gutten kL 200 i buer og byr pa kaffe. - Hit kom mer pa sa en rent blir forelsket pa bot. mer vi hvert ar, forteller de. - Vi nytt! Svanene var unge, og veide hen kan ikke unnverre denne turen. Fj1ir J a, pa f jellet der mj1iter en bare holdsvis 9 700 og 8 600 g. var det skiturene som lokket. Her hyggelige mennesker. Har du noen etter kommer ogsa sommerturene pa gang mj1itt en grinebiter pa fottur? Forsoksleder Hj. Munthe-Kaas Lund (til Han eksisterer ikke. I hvertfall ikke venstre) 0 g pr eparant Per K rigsvold programmet. - Det er vel heller unders@k er en av de skutte sangsvanene. 72 73 SAD Nytt moment i rovviltdebatten: Kan teologene bidra til a l0se problemene? OG lurendreierunderfundighet. Pinnsvi R. F. om taler de H¢yere Makter net har lite aggresivitet. Det er som i en lett foraktelig tone, som om ROV mernattens dyr. 0ynene er apne og de ikke har sete ogsa i hans sinn. seende. Derfor betegner Erinaceus Stokka tolker Jesu ord: «Vokt mine den intuitive bevissthet. L¢vens far!» helt bokstavelig. VILT majestetiske holdning og ubesierede Synspunktet Stokka representerer kraft gj¢r den til det mest brukte stikhr imidlertid dypt. Det har r¢t billede pa statsmakt. I norr¢n my to ter i en rekke bibelsteder og har tatt logi brukes ulven om menneskenes bolig i mange selv meget vidsynte t¢ylesl¢se egoisme. Nar vi mennes mennesker. Kjernen ligger egentlig i ker slutter a gj¢re gjerninger til symbolenes transplantasjon fra sin beste for nesten, sa brister lenken meget virkelighetsnrere plass i sin som holder fenrisulven "pa skjre nets verden og til den ytre. Dette rets knat». - Vi far Ragnarok. kan f¢re til at den ytre verden blir Egenkjrerligheten - ulven - l¢per misforstatt. fritt. Ragnarok er tilstanden av u I mytene og bildene star rovdyret, t¢ylet egoisme. De gamle nordmenn som vi har sett, heist for menneskets malte den i sterke farger ; - som egoisme - menneskets syndige til fradende Fenrisulvs ville jag. b¢yelighet - de onde krefter. Nar dette overf¢res uomdannet til Bibelen tyr ogsa til dyrebildet. verden omkring oss, blir den ytre Det forekommer et utaH steder. Srer natur brerer av etiske elementer. lig nrerliggende a trekke frem her er Rovdyret blir materialisert synd. Joh. 21, 16. Jesus sier: «Vokt mine Sauen blir materialisert godhet som far», som er en befaling til disiplene. trenger beskyttelse. Nar rovdyr AV Far er i bibelspraket symbol pi!. skytes, bekjempes selve verdens ond JON B. GODAL menneskeret ten. skap og synd. Passer vi godt pa sau Ikke aile er like innforlivet med ene er himmelriket nrer. Rovdyrets Foto R. F. lignelser og billedbruk. Symboler inntreden i verden blir derfor ofte blir ofte tolket bokstavelig slik at de forklart som resultat av menneskets rygve Stokka fikk gjengitt et med R. F.'s svar som fyldestgj¢ mister sitt egentlige innhold. Srerlig syndefall. St¢tte for denne oppfat rende. Stokkas artikulasjon er ikke T innlegg under denne tittel i V~lft moderne kortsynte intellekt ning er srerlig Es. 11, 5, 6, 7 og 9. Norsk Natur nr. 2. R. F. kommen bare skremmende ekstrem. Den viser gj¢r ofte denne feilen . Fordi vi lik Profeten taler her om Messias' terer. Han begynner med: «Dette med sjelden tydelighet hvilke be som er utadvendte og hengir oss sa komme: Kristus frelser menneskene innlegget er i og for seg ikke srerlig veggrunner «rovdyrhaterne» egent ufortr¢dent til den metriske materie, fra synd. Han opphever pa sett og interessant. Nar vi likevel gjengir lig har. Innlegget er saledes meget virker seende billedsprak om andens vis arvesynden. «Rettferdighet skal det i sin helhet er det fordi det kan in teressan t. realiteter fremmed og uforstaelig. vrere beltet om hans lender, og tro sta som en skremmende klar illustra Dyr spiller fra gammelt en over Denne kvantitative egentlig uenga fasthet beltet om hans hoiter. Da sjon pa hva som er det virkelige ordentlig stor rolle i mytologien. sjerte holdning preger ogsa mange skal ulven bo sam men med lammet, problemet nar det gjelder samfun Etter sin natur har de utkrystalli utlegninger av Bibelens ord og de og leoparden ligge hos kjeet, og nets syn pa rovviltet i dag: De eks sert seg som faste elementer i sym gamle myter. Den preger Stokkas kalven og den unge l¢ve og gj¢feet treme standpunktene.» bolbruken: Vi sier den dag i dag innlegg savel som R. F.'s svar. skal holde seg sammen, og en liten En kan ikke fullt sla seg til ro «1ur som en rev ». Reven stih for 74 75 gutt skal drive demo Ku og bj¢rn skal beite sammen, deres unger skal TR0NDELAG ligge hos hverandre, og l¢ven skal ete halm som oksen. NATURVERN * Ingen skal gj¢re noget ondt og 50 AR ingen ¢delegge noget pa hele mitt hellige berg; for jorden er full av Herrens kunnskap likesom van net dekker havets bunn.» Fordi alt skal bli slik nar synden oppheves matte dette ogsa v Nar denne meget talende lignelse om menneskesjelens gjenforening med Det Gode tas bokstavelig, rna dyrene i den ytre verden tillegges moralske kvaliteter. Men nih rov dyret er et syndig element i naturen har en underspkelse, slik R. F. fore slar, absolutt ingen interesse. Man regner ikke ut hvor mye synden AV koster. Den er var arvefiende. Koste PER VINJE hva koste viI, striden rna f¢res inn Fra det plantefredede omradet i Nedalen, som na er truet av kraftutbygging. Foto til endelig seier! Torbjorn Falkanger. U nders¢kelser kommer f¢rst pa tale etterat vi har l 76 77 lagens Kredsforening for Naturfred fra konservator O. Nordgaard, med (havertens) ynglep\asser pa Fro For a verne og opparbeide ande ningen i Norge. Foreningens f¢rste Trondhjems Turistforening og De ¢yene og Halten, men dette matte bestanden i Nidelven har foreningen styre var: Konservator dr. H j. Broch, Angellske Stiftelser om a fa botanisk oppgis av hensyn til ¢yboernes opi etablert en andepark under tilsyn og formann, konservator H. Printz, fredet strekningen fra Nea i syd til nion. En kraftig protest ble ogsa regelmessig Wring. Ved Malsj¢en i nestformann, kj¢pmann Nils Klinge, Bustvola i nord, fra Essandvassdra formet da det ble kjent at eieren av Kl<£bu er det satt opp 30 fugleholker overl<£rer Axel Sommerfelt og for get i vest til riksgrensen i pst. fortidsminnet Sverresborg med rui i et observasjonsomrade for ornito stander H. Hall. Det rna note res at nene av kong Sverres borgmur, poli logisk avdeling ved Videnskabssel bade den dav<£rende formann og Av dette ca. 100 kvadratkilometer timester Jelstrup, hadde planer om a skabet i Trondheim. nestformann fortsatt lever i beste store areal eides den ene halvparten, selge b~rgen til steinbrudd. Forenin Selvsagt har den tiltakende vass velgaende. den sydligste, av Turistforeningen, gen oppnadde ogsa i begynnelsen av dragsutbygging i Tr¢ndelag skaffet som hadde sitt kvarter pa fjellgarden tjuearene a fa fredet flere plante foreningens styre et stort og vanske Foreningen fikk ved stiftelsen 59 Nedalen, og den nordligste del av forekomster og tr<£r som Gavrok lig arbeide. Neddemningen av Ne medlemmer, herav 7 livsvarige og Stiftelsen. bj¢rka i Melhus, Lundeineren pa dalsmyrene og regllieringen av det kontingenten var henholdsvis kr. Lund i Meldal, verdens nordligste botanisk fredede areal rundt Nedalen 2,00 og kr. 25,00. Medlemmstallet Omradet omfatter frodige subal forekomster og tr<£r som Gravrok har skapt nrer sagt uoverkommelige var pa sitt h¢yeste i 1936 med 400 pin bj¢rkeskog, myrstrekninger og Inder¢y, kristtornforekomst pa Fros vanskeligheter. Aktivt har man ogsa medlemmer, i jubileumsaret ca. 150. h¢yfjell opp til toppen av Storsylen, ta og to eiketr<£r i Statsbygds preste v<£rt med under reguleringen av Festa A v foreningens medlemmer ved 1.758 mo. h. gard. I slutten av tredvearene tok og Gjevilvatnet i Oppdal, regulerin starten lever enna ingeni¢r H . H eg Tr¢ndelag Natllrvernforening opp gen av Selbusj¢en til kote 155 og genhaugen, tidligere banksjef Ludvik Floraen i Nedalsomradet var plan arbeidet med a fa fredet Byneshalv st¢ttet Selbu Kommunes syn mot at Sivertsen og forstmester Torvald Sol tegeografisk sett sa godt som ukjent pya i tilslutning til Trondheims By sj¢en tappes under kote 157. Vi berg. for norske botanikere. Grunneierne mark. nevner ogsa regllieringen av Folia: st¢ttet fullt opp om tiltaket a fa vassdraget og Vind¢la i Trollheimen. Man burde ved et slikt jubilellm fredet Nedalsomradet, hvoretter s¢k I 1961 fremmet davrerende styre Ser vi framover i tiden, sa har kunne presentere en fyldig historikk nad ble sendt departementet om medlem i foreningen , professor Olav som kunne belyse foreningens virke fredning i henhold til lov a v 25 .7. Gj;erevoll, forslag om fredning av Tr¢ndelag Naturvern mange og in gjenom disse 50 arene. Beklagelig 1910. Ved kongelig resolusjon 6.7. interessante trrer, tregrupper og tre teressante arbeidsoppgaver foran vis er kildene man skulle ¢se av 1917 var denne merkesak brakt vel bestand, floraen nar det gjaldt sjeld seg i de neste 50 ar. sv<£rt begrenset og med mange tom i havn, den botaniske naturpark i ne planter, og mindre arealer av rom. Det lengste opphold i forenin Sylene var fredet. To ar sen ere star landskapstyper som !zan bevares I Tr¢ndelag finnes flere omrader gens virke var i tidsperioden 1926 til tet cando real. Rolf N ordhagen sine som dokumenter om opprinnelig na der det b¢r legges ut natur- eller 1936 da den ble rekonstruert. I unders¢kelser om N edalsfeltets bo tur rundt om i Tr¢ndelag, til ek nasjonalparker, f. eks. i Syltraktene, 1938 ble navnet endret til Tr¢ndelag taniske forhold og kunne straks kon sempel botanisk omrade i Brekken, Dovreomradet og Trollheimen. Tr¢n Naturvernforening. I okkllpasjons statere at feltet b¢d pa meget stor Bergsasen i Snasa, myrene pa Hitra delags f¢rste naturpark har vi i arene la selvsagt arbeidet nede, men videnskapelig interesse i floristiske og pa det zoologiske omrade, hekke Bprgefjell (parken strekker seg langt .) i 1946 tok man fatt pa nytt. I 1955 henseende. plassene pa Tautra. inn i Nordland fylke), og etter N a ble navnet JYd nytt end ret, denne turvernradets landsplan vii vi fa gang til Tr¢ndelag Naturvern. Fra Av andre tiItak som ble gjort av I de siste ar har Tr¢ndelag Natur en nasjonalpark i Dovretraktene. 1961 og under den nav<£rende for foreningens styre nevnes sp¢rsmalet vern arbeidet med naturfrednings manns ledelse, kontorsjef Einar M¢l om fredning av Gastjernet i Tors sp¢rsmalet pa Dovre. Omradet om F¢lgende sitter ved roret i Tr¢n ler, har foreningen kommet inn i en bj¢rkdalen i Meraker i 1917. Tj¢nna fatter ca. 100.000 dekar pa ¢stsiden delag Naturvern i jubileumsaret: arbeidsperiode som er givende. ble nevnt som et norsk Takern. Fjre av Driva og et tilsvarende areal pa kontorsjef Einar M ¢ller, formann, repisten hekket der sammen med 10 vestsiden. Songli rna ogsa nevnes, rektor R eidar J ¢rgensen, vise for Men tilbake til starten, for den andre snipearter. Grunneier her var likesa Hovsmyrene pa Hitra. I ar mann, naturverninspekt¢r Kristen rna markeres. Allerede samme ar Meraker Brug som lovet a skjerpe har foreningen saledes oppnadd full Krogh, f¢rsteamanllensis Olaf R¢n foreningen ble stiftet, i 1915, tok oppsynet under hekketiden. Videre fredning av et urskogsfelt i Tydal pa ning og disponent Torbj¢rn Falk den opp forhandlinger, etter forslag var det pa tale a fa fredet graselen Thomas Angells Stiftelsers eiendom. anger, som er foreningens sekretrer. 78 79 elikopterdur og weaselbrak har Bestanden fare? halve av de amerikanske anslag. De ISBJ0RNEN H forlengst avlJiSst muntert hun Menneskets erobring av polaram siste, og sannsynligvis mest holdbare deglam i de fleste polarstrJiSk. Der og den tiltagende bruk av tekniske beregninger er foretatt av dL Har I Barents' skuter drev omkring i uke hjelpemidler har gjort dette sp¢rs ington i 1964 pa basis av egne fly vis fosser na isbrytere fram. med ti mal meget aktuellt. Den canadiske tellinger og de tidligere beregninger. knops fart. Over de endelJiSse ismar forsker C. R. Harington har i de Han konkluderer med at verdens S0KELYSET kene tegnes polflyenes kondensstri siste sesanger samlet fangstoppgaver populasjonen i dag antagelig er noe 1 per mens passasjerene makelig nyter som tyder pa at ca. 1 300 dyr felles over 10000 dyr. Ogsa dette rna taes .morgenkaffen. , arlig. (Harington, C. R.: Polar Bears · med stort forbehold . 1 Menneskets erobring av polarom and their Present S,tatus. Canadian Basert pa nlssiske unders¢kelser radene er nesten fullfJiSrt. Med det Audubon Magaz. Jan/Feb. 1964.) antyder den kjente forsker S. M. har isbjJiSrnen, iSJiSdets suverene hers Er dette for meget? Er frednings Uspenskii at det totale antall is ker, funnet sin overmann. Et stort bestemmelsen tilstrekkelige? Det er bj¢rn'hi i Arktis kan vrere av stJiSr dyr uten naturlige fiender har i lJiSpet uhyre vanskelig a svare uten a kjen relsesorden 1000-1 500. (Uspen av fa ar fatt mennesket sam truende ne totalbestandens st¢rrelse. Den skii, S. M .: Utbredelse, bestands konkurrent og fiende. som har sett de arktiske kystom st¢rrelse og beskyttelse av isb j¢rnen For nasjoner meel arktiske besiel radene og de enorme ismarkene uten i Arktis. Biulleten' Moskovskogo Ob delser representerer na isbjJiSrnen et for, forstar hvilket problem dette er. shchestva 1spytalelei Prirody, Nov. komplisert internasjonalt naturvern Amerikanske estimater i slutten av Ser. Otdel Biol. 1965. Oversettelse problem, et problem med JiSkono 1950-arene l¢d pa 17 000-19 000 ved K. F. Wiborg, Havforsknings AV miske, biologiske og fJiSlesesmessige , elyr. Russiske beregninger i 1961 ga instituttet.) MAGNAR NORDERHAUG sa vel som rent praktiske sider. 5000-8000 dyr, altsa bare det Antall hi er naturiig nok et ve se ntlig moment ved vurdering av be standens produksjonsevne. I denne sammenheng kan det ogsa anfJiSres at canadiske biologer utfra sin navre rende viten anser en beskatning pa omkring 10 % som forsvarlig. Over f¢rer vi dette pa den totale avskyt ningen finner vi at bestanden kan skje b¢r telle 12-13000 dyr for a vedlikeholdes. Med den rekke av andre faktorer og feilkilder som kom mer inn, er dette i h¢yeste grad ting som b¢r mane til forsiktighet og forutseenhet i behandlingen av is bjJiSrnspJiSrsmil.let. I Sovjetisk Arktis tyder ifJiSlge S. M. Uspenskii, visse ting pa at den desimerte bestanden der kanskje nil. tar seg noe opp som f¢lge av effektiv fredning. Fra norsk side felles i gjennom snitt omkring 300 dyr ariig. I siste sesong (1964/65) ble omkring 400 isbj¢rn felt, bare i Svalbardomradet. Foto DT. Stanislaw Siedlecki. 81 sentlige pa disse oppgaver. En mer Dette rna uten reservasjon ansees isbj¢m utgjiilr etter L¢n¢s oppgaver Fra selfangsthold understrekes is fullstendiggjort fangstoversikt frem som betydelig mer enn det omradet i dag omkring 10 'Yo av den totale bj¢mens avhengighet av selbestan legges for ¢vrig av cand.real T. 0rits produserer av isbjiilrn. At avskyt arlige fangst. Selv om det kan vrere den. Med selfangstens problemer i land ved Havforskningsinstituttet, ningen pa Svalbard kanskje i betyde grunn til fplelsesmessig reaksjon pa dag kan det vel imidlertid lett opp Bergen, i mer framtid. lig grad skjer pa forbivandrende is denne jakten, utgj¢r neppe turist sta en tendens til overvurdere is I var tid taes den vesentligste del a bjiilrn, endrer ikke sakens betenkelige jakten i sin navrerende form noen bj¢rnens negative rolle pa dette av norsk isbjiilrnfangst i Svalbardom. karakter. trussel for bestanden i seg selv. Her punkt. Selfangstens framtid er tross radet. I de senere ar har det for I denne sammenheng biilr det kan har vinterjakten i de senere ar kom alt i var makt og ikke isbj¢rnens. ¢vrig skjedd en interessant endring skje papekes at enkeJtes forestillin met til a spille en mer betydnings Ved eventuelle regulerende tiltak av i selve fangstens karakter. Denne er ger am isbj¢rnreservene pa Frantz full rolle. Siilkelyset skal her i srerlig isbj¢rnfangsten bpr imidlertid det av vesetlig betydning ved vurdering Josef Land er sterkt overdrevet. Den grad rettes mot den tiltagende jakt prinsipp legges til grunn at tradisjo av isbj¢rnsp¢rsmalet i dag, selv om russiske biolog Parovshchikov be ved de meteorologiske stasjoner og nelle nceringsinteresser i minst mulig tendensen kan vrere forbigaende. regner at det for tiden er 150-200 fangsten i Storfjordomradet. 0kende grad ber¢res. Med den strukturend Tidligere ble den st¢rste andel a v hi i bruk i omradet (pers. medd. til jakteffektivitet og bruk av tekniske ring som har skjedd i isbjiilrnfangsten isbjiilrn tatt under self angst. I de Uspenskii, 1965). hjelpemidler under overvintringen, er i de senere ar (se tabellen), b¢r senere ar er hovedmengden tatt ved forhold som vi neppe !zan la utvikle gjennomfiilringen av n¢dvendige re Bi",rnefangsten landfangst (overvintrende jegere) . seg u!zontrollert. gulerede tiltak kunne skje pa disse Tabellen under viser dette forhold. Oppgaver over fangst av isbj¢m i For iilvrig skal det anfiilres at tu forutsetinger. Den er basert pa Liil n¢s tallmateriale tid en 1945-63 er publisert av O. ristjakten uten tvil biilr underlegges fra overnevnte publikasjon. L¢n¢ i Norsk Polarinstitutts Arbok lisenssystem for at kontroll med I 'henhold til Svalbardtraktaten pa Den meget omtalte turistjakt pa 1963. Det fiillgende bygger i det ve- denne jaktform kan etableres. ligger det Norge a ta de skritt sam Det kan herske liten tvil om at er n~vendig for a bevare fauna og Endringer i fangstfordelingen av isbj¢rn tatt under selfangst og ved fangsten av isbj¢rn i Svalbardom flora pa Svalbard. Vi b¢r vrere uhyre annen fang st. radet i dag er hiilyere enn det om forsiktige med fors¢mmelser pa dette Vurderingen er basert pa 5-ars periodene 1954-58 og 1959-63. radet produserer av unger. "Over felt, srerlig i en tid da internasjonal skuddet» rna delvis besta av vand virksomhet ¢ker i omradet. Utfra Isbj0rn tatt ved annen rende bj¢rn fra sovjetisk Arldis. denne synsvinkel kommer var be Isbj0rn tatt under fangst virksomhet. Dette er betenkelig. For a sitere handling av isbj¢rnsp¢rsmiUet lett i Ar selfangst. Total (Alt vesentlig Uspenskii fra hans omtalte arbeid: s¢kelyset. Og dette er ikke uten (Aile felt.) pa Svalbard.) "JIll en tross en viss stabilisering og grunn, da vi i ¢yeblikket ikke har kanskje til og med ¢kning av be et lovverk sam gir kontroll med av 1954 ...... 147 62 209 standen (i sovjetisk Arktis) gj(Jr skytningen. 1955 ...... 295 175 470 de stort sett sma bestander av is Midlertidige regulerende tiltak av 1956 ...... 240 101 341 b j¢rn og den store fart hvormed vinterfangsten i Svalbardomradet er 1957 ...... 250 58 308 J Arktis blir gjort tilgjengelig kommer na foreslatt av Norsk Polarinstitutt 1958 ...... 83 77 160 siellt sett, at en er redd for isbj¢r i samrad med Sysselmannen for nens skjebne.l> Svalbard . Initiativet er tatt utfra Sum 1954-58 1015 473 1488 det synspunkt at en fra norsk side Behandlingen av problemet rna f¢re en mer forsiktig og avven 1959 ...... 128 206 334 Motiveringen i denne saken b¢r tende linje i isbjiilrnsp¢rsmalet> inn 1960 ...... 11 162 173 vrere klar: en forsvarlig behandling til vi far sikre haldepunkter. For 1961 ...... 42 84 126 av bestaden som siluer dens framtid hapentlig viI den internasjonale kon 1962 ...... 42 135 177 og en rasjonell utnyttelse. Med var fer anse om isbj¢rn som holdes i 1963 ...... 127 183 310 navrerende mangelfulle viten kan Alaska i denne maned kunne gi hverken totalfredning eller ekspan verdifulle opplysninger som ogsa bi Sum 1959---63 I 350 770 ll20 sjon av jakten forsvares. En rekke drar til a liilse isbj¢rnsaken pa en hensyn kommer likevel inn i bildet. forsvarlig og fremsynt mate. 82 83 OPPDALSMYRENE - et karakteristisk myr- og gruntvannsomrade som forsvinner TEKST OG FOTOS BJ0RN BJ0RNSRUD ~rrlegging og oppdyrking av f~r er det fordi det ikke har vc.ert T Oppdalsmyrene til jordbruks mlilig a reise den n~dvendige kapital formtil er en hundreargammel dr~m som dette gigantiske t~rrleggingsar som na star foran sin realisering. Det beidet forlltsetter. Det er ikke mulig er forel¢pig bevilget penger til en med den I¢nnsomhet vi har pa jord begynnende kanalisering av nesten bruksproduksjonen i dag a forrente to kilometer elveleie for a t¢mme det og amortisere den kapital som er grllnne Bj¢rnsvannet i nordenden av n~dvendig for a gjennomf~re pro omradet. Etterhvert skal hele om sjektet, derfor er det overveiende radet kanaliseres og gjennomgr¢ftes, sannsynlig at den kapital staten har i alt viI ca. 4000 da myr og grllnt gitt tilsagn om viI bli stilt til dis vannsomrader bli ber¢rt av t¢rrleg posisjon for oppdyrkingen ma av gingen som skal gi Oppdal kommllne skrives i sin helhet, og det dyrknings et tilskudd pa noe over 1 000 da ferdige areal overlates brukerne dyrkbart areal til f6rproduksjon. Det vederlagsfritt nar anleggstiden er nydyrkete areal skal tillegges bruk omme. som allerede ligger rundt omradet. Det er ogsa meningen a opprette to Mangel/ulle utredninger? nye selvstendige bruk i det nydyrk Prosjektet er ikke sluttkalkulert! ete omradet. En vet i dag ikke hva den dyrk Nar det ikke har vc.ert mlilig a ningsferdige jorden viI kreve av realisere dette t¢rrleggingsprosjektet investeringer pr. arealenhet, men det 84 er like vel gitt gr¢nt lys for prosjek Hva er naturen verdt? uten a ¢delegge omradets egenart og ¢vrige natur. Nlenneskene setter tet da en an tar at oppdyrkingen ikke Naturen har som aBe andre yarer karakter. Estetisk sett skal en lete pris pa dyrelivet fordi kontakten viI bli dyrere enn den ¢vrige ny ingen absolutt verdi, prisen avgj¢res lenge ettere Oppdalsmyrenes make, med det gir rike opplevelser bade dyrkingen som foretas i Norge i dag! av forholdet mellom til bud og etter om de overhode finnes! Hva viI ikke gjennom umiddelbar kontakt og Det er uten videre klart at det dreier sp¢rsel. Det er ingen tvil om at ver morgendagens, ja for den sak skyld ncermere studier. Naturopplevelse er seg om et prosjekt som vii koste flere dien av jordbruksland i yare utkant dagens jegere og fiskere vcere villige ogsa stimulansen av a oppleve ube millioner kroner. str¢k og str¢k som ligger klimatisk til a betale for en ekslusiv andejakt bygd natur, vann, elver og fossefall Omradet ligger klimatisk ugunstig ugunstig til dessverre er faBende pa og elgjakt og et godt s>Jrretfiske tett med rent vann. til som det lavestliggende omradet grunn av overproduksjon av jord J ved Europavei 6? i bygda. Det er frostlendt og viI bruksvarer, mens verdien av natur Velger en a dyrke opp Oppdals VITENSKAPELIG representerer sannsynligvis bli enna mer frostlendt brukt til rekreasjonsformal stadig er myrene er omradet tapt som natur myrer og gruntvannsomrader uut etter t¢rrleggingen. Det er heller ikke stigende. Nettopp dette forhold omrade for all framtid. Prossessen t¢mmelige kilder som utdannelses foretatt temperaturmalinger pa myra skulle mane til ettertanke ogsa nar med a omskape natur er i de fleste og forskningsobjekter. Forhold som i forbindelse med utredningen av det gjelder bruken av Oppdalsmyr tilfeller en irreversibel prosess, og gj¢r disse omradene spesielt egnet bruken av myra til jordbruksformal. ene, og om ikke omradet enna har om ikke ens disposisjoner far virk som naturlaboratorier er deres arts noen st¢rre verdi som rekreasjons ning for all framtid kan det dreie seg rikdom bade nar det gjelder plante Konsekvensene av a kvitte seg omrade rna en regne med at verdien om hundrear. og dyreliv, den kompliserte ¢kolo med et 4 000 da stort myromrade vii stige for hvert ar det ligger urs>Jrt. Det er betenkelig astarte opp giske sammenhengen mellom de for som i dag fungerer som vannregu Et dyrkingsprosjekt viI tvertimot dyrkingen av Oppdalsmyrene i dag skjellige plante- og dyresamfunn, lator og gruntvannsmagasin ser hel stadig forringes pa grunn av til for a oppna en kortsiktig ¢konomisk den hs>Jye produktivitet, de raske for ler ikke ut til a vcere utredet grundig strekkelig og mer l¢nnsom f6rpro vinning, nar det pa lengre sikt kan andringene i den naturlige suksesjon, nok. Dette er forhold som kan fa duksjon andre steder i landet. vcere sjanser for at prosjektet rna og de stadig skiftende forhold fysiske varig betydning bade for de brukerne stanses i anleggstiden fordi det tross forandringer skaper. Alternativ utredning som har sine eiendommer rundt alt blir for dyrt. myra, og ikke minst de bruk som H va kan Oppdalsmyrene brukes I.V.C.N., den internasjonale na 0KONOMISK tror mange at ligger ved elvel¢pet nedenfor. til hvis en ikke dyrker dem opp? turvernorganisasjon, har nettopp na gruntvannsomrader og myr best kan I et land som Norge hvor vi enna sendt ut sin publikasjon «Liquid utnyttes som jordbruksland. Det er Uproduktivt omrade? tror vi har overflod av natur, nytter assets» hvor den fremholder at det derfor grunn til a understreke at i Det ser ut til aherske en utbredt det ikke a varte opp med fuglesang er fire gode grunner til a ta yare pa mange land er allerede vannforsyn misforstaelse om at natur som ikke og blomsterprat nar det gjelder a myrer og gruntvannsomrader. ingen til industrien og befolkningen er kultivert, eller utnyttes ¢konomisk forsvare a la et omrade ligge ur¢rt ETISK fordi vi star ansvarlige blitt et hovedproblem, noen steder pa annen mate er uproduktiv. Det etter at s>Jkonomiske interesser har overfor fremtidige generasjoner for like presserende som ernceringsprob er ikke riktig. Myrer og gruntvanns begynt a gj¢re seg gjeldende der. hva vi gj¢r med naturen rundt OS5. lemet i utviklingslandene. Her hjem omrader i sin naturlige tilstand har I tillegg til at Oppdalsmyrene er en Like lite som vi har rett til a ut me 'har vi ogsa problemet, om ikke en h¢yere produksjon enn det samme enestaende fin fuglelokalitet er det sette vine uf¢dte barn for faren i samme malestokk, sa i'hvertfall i omradet viI fa som ensidig f6rprodu svcert mye som tyder pa at en med ved radioaktivt nedfall, kan vi ¢de stigende grad. Behovet for rent vann sent, fordi omradene produserer de innsatsvilje, innsikt og forholdsvis legge eller utarme naturen med dens til stadig flere formal stiger raskt planter og dyr det har klimatiske og beskjedne investeringer kan utnytte flora og fauna. Den rna vcere en selv samtidig som forurensningen av yare edafiske forutsetninger for a produ omradet som et Yilt og fiskestellom f¢lgelig arv for kommende genera renvannskilder foregar i stadig ras sere. Et kultivert land befinner seg i ni.de samtidig som det ligger der som sjoner. Det er vl1.rt ansvar i en ver kere tempo. en kunstig produksjonstilstand hvor en rekreasjons- og forskningsreserve den hvor menneskene har midler til Til slutt et eksempel pa hva blind ukontrollerbare klimatiske faktorer for var egen og kommende genera a forandre mange av de naturlige optimisme i forbindelse med t¢rr radikalt kan forringe produksjons sjoner. Med sin sentrale beliggenhet forutsetningene for menneskenes ek leggings- og oppdyrkingsprosjekter utbyttet betraktelig, og hvor det ved riksvei har det enestaende mu si st ens to tal t. kan f¢re til. stadig rna tilfs>Jres gj¢dselstoffer og ligheter for en slik utnyttelse. Pa ESTETISK er det meget sterke I ls>Jpet av en periode pa 1SO ar bekjempes ugras for a holde prod uk denne maten oppnar en to vesentlige argumenter for a ta yare pa den har man prs>Jvd a omskape Hornbor sjonen pa et forsvarlig niva. ting, - en ¢konomisk utnyttelse naturlige viltproduksjonen og var gasjoen i Sverige til jordbruksland. 86 87 I 1958 var det investert 4 millioner NORGES var ingen bemerkninger til arsbe Sekretceren redegjorde for saksbe kroner i prosjektet uten at det til retningen som da ble godkjent. handlingen. Sp¢rsmalet om NNV's n:ermelsesvis var oppnadd det resul NATURVERN stilling til Nordisk Rads forslag ved tat man had de hapet pa. FORBUNDS 4. R egnskap. r¢rende grunnprinsipper for jaktlov Hornborgasjoen er enna et myr Regnskapet ble gjennomgatt. Det givningen hadde vcert forelagt med omrade utsatt for stadige oversvyjm LANDSM0TE ble svart pa sp¢rsmal vedr. NNV's lemmer av det faglige rad til utta melser og enna ikke i stand til a fonds, hvoretter regnskapet ble god lelse. Landsstyret hadde dessuten oppvise den gevinst som ble fore 1965 kjent. nedsatt et utvalg bestaende av kon speilet for 60 ar siden. F¢r drener servator Edv. K. Barth, skogkonsu ingen tok til var den Sveriges rikeste 5. Forslag om vedtektsforandring. lent B j¢rn B j¢rnsrud, og redaktyjr fugiesj¢, bare fisket innbrakte mer Fra 0stlandske Naturvernforening, Ragnar Frislid med mandat a kom enn den fortjenesten man regnet med forela forslag om a forandre vedtek me med forslag til landsstyret om a fa ved a omdanne sj¢en tiL jord tenes § 9, 2. og 3. punktum. F¢lg bruksland. Den var ogsa et vannma ende nye ordlyd var foreslatt: a) NNV 's standpunkt i sp¢rsmalet gasin for kraftverk som Iii lenger om grunnprinsippet for jaktlov nede i vassdraget og som ved drener «Kretsforeningene tilkommer 1/3 av givningen, ingen mistet vann til en verdi av ca. savel den arlige som av den livs b) program for NNV's arbeid pa 1 million kroner. All denne «uflaks» varige kontingent for medlemmer dyrelivssektoren. var ikke en f¢lge av en eneste ulyk tilsluttet gjennom disse. Lands kelig hendelse, eller resultatet a v forbundets andel av kontingenten Pa grunnlag av utvalgets forslag noen fa personers villfarelse. Histo for livsvarig medlemsskap tillegges hadde landsstyret truffet vedtak, be rien om Hornborgasjoens t¢rrlegging T andsm¢tet 1965 ble holdt pa Sj¢ et fond for spesielle formal.» kjentgjort i «Norsk Natur» nr. 2 er gjennomsyret av bitter erfaring, L fartsmuseet, Bergen den 14. Saken var utsatt fra i fjor. 1965. men til tross for det er t¢rrleggings maio M¢tet ble ledet av formannen, Omberg (0stlandske) gjorde rede I den piH¢lgende debatt hevdet arbeidet stadig tatt 0PP igjen gjen professor dr. Anders Hagen. Ingen for hvorfor saken var reist. Han un Holgersen (Rogaland) at NNV nom et tidsrom pa mer enn fire ge hadde bemerkninger til innkallelsen. derstreket at det ikke var noen stor matte f¢lge det syn Nordisk Rad ga nerasjoner. Pa den maten valgte sak og at landsm¢tet burde be uttrykk for. Han fikk medhold av hver generasjon a f¢re sine forgjen 1. Telegram til H.K.H. Kronprins handle den raskt. Huse (0stlandske) og Vik (0st geres mistak videre ved bare ii gj¢re Harald. Lyng (styret) orienterte om lands landske) som begge trakk sammen sj¢en til en t¢rrleggingssak uten a ta Landsm¢tet besluttet a sende et styrets syn og pekte pa hvor liten ligninger med forholdene i andre andre vesentlige forhold med i be hilsningstelegram til sin hyjye beskyt ¢konomisk betydning saken i ¢ye land der naturvernet lenge har gatt traktningen. ter H.K.H. Kronprins Harald. blikket har og konkluderte med at inn for Nordisk Rads linje. Sam me Moralen skulle v:ere klar. Plan landsstyrets forslag var at saken syn ble ogsa sterkt understreket av leggingen av slike prosjekter krever 2. Underskrift av protokollen. matte bli avvist og stilt i bero inn til naturverninspektyjr [(togh, Elgmork mye mer enn bare teknisk innsikt, Til a underskrive protokollen fra man vinner bedre erfaring for hvor (0stlandske), Willgohs (Vest det fordrer ogsa at planleggerne vet landsm¢tet ble valgt A sb j¢rn Om dan de na gjeldende vedtekter virker. landske) og professor Kauri. N or hvilke naturlige resurser myrer og berg og Sigmund Huse. Etter kort innlegg av Huse (0st dahaug var glad for at landsm¢tets gruntvannsomriider inneholder, og landske), M ¢llel· (Tr¢ndelag), Villtendens var en st¢tte for N ordis denne vi ten og forstaelse rna v:ere 3. Arsberetning 1964. mo (Nordland) , og Sundstr¢m Rads syn, men pekte pa at vi er bred og grundig nok til at man er I tilknytning til formannens gjen (Troms), trakk formannen i 0st oppe i en situasjon hvor et kompro i stand til a forutse hvilke tap en nomgaelse av arsberetningen gjorde landske Naturvernforening, Vik, for miss kan komme pa tale. Valeur uvegerlig viI fa nar en drenerer slike oberstl¢ytnant J¢1·gensen (styret) slaget om vedtektsforandring tilbake. mente landsstyret kunne ha gode omrader. T¢rrlegging av et slikt rede for vervekomite:ens arbeid i det grunner for sin uttalelse og henstilte omrade burde betraktes som en form nye ar, skogkonsulent Bjprnsrud 6. NNV's standpunkt i sp¢rsmalet til landsm¢tet at det ikke ble truffet for operasjon .. - en smertefull ope orienterte om PR-virksomheten og om grunnpl·insippet for jalltlovoverilte vedtak. Munthe Kaas Lund rasjon som bare rna foretas nar det sekret:eren om yjko nomien, medlems givningen og program for NNV's ga landsstyrets uttalelse sin st¢tte. ikke finnes andre muligheter ! tilgangen og naturvernarbeidet. Det arbeid pa dyrelivssektoren. Bj¢rnmtd (styret) forsvarte lands 88 89 styrets uttalelse og fikk tilslutning 1965- 1968 ble Villmo (32 stem av Frislid. mer) og H eitk¢tter (24 stemmer). RASJONALISERT mange steder langs den 5,5 miles Vik (0stlandske) foreslo at lands Storcekre hadde 10 stemmer. lange, krokete veien der du kan styrets uttalelse (lfr. «Norsk Natur» NATUR kj¢re til side, parkere bilen og nr. 2 - 1965, a. 45.) : 8. Valg av revisor. OPPLEVELSE ga, hvis du matte ¢nske det.» «NNV ser med sympati pa dette NNV's revisor J ohan Engelstad, r ra amerikansk hold pekes det forslaget, men finner det av under hadde inngatt kompaniskap med Det tar tid a oppleve naturen. for¢vrig ogsa pa de fordelene po ordnet betydning for Norges ved John Hoen. Deres firma, Johan En rasjonalisering her er uten tvil laroid-kamerane, som leverer et kommende» Engelstad og Jonn Hoen, statsauto pakrevet. Og det sp¢rs om ikke ferdig fargebilde 60 sekunder et forandres til a Iyde: riserte revisorer, ble valgt. «New Hampshire Division of the ter eksponeringen, byr pa for «NNV ser med sympati pa dette American Automobile Associa familier pa biltur. Kommer man forslaget og slutter seg helhjertet 9. Revisors godtgj¢relse. tion» na viser veien pa dette felt. til et sted der det ser ut til a til det». Revisors godtgj¢relse for 1964 ble I en brosjyre fra derme organisa vccre en vakker utsikt om man Han foreslo ogsa at den ¢vrige satt til kr. 1.000,- . sjonen kan en bl. a. lese f¢lgende: bare beveger seg noen skritt uten ordlyd i landsstyret uttalelse blir «Av interesse for naturelskere for veien, sendes den yngste og endret overensstemmende med sitt 10. F astsettelse av tid og sted for er en helt ny «natursti for biler», sprekeste ut med kameraet. Etter forslag, og at dette blir NNV's linje neste landsm¢te. den f¢rste i sitt slag, som er et par minutter er han tilbake i det framtidige arbeid pa jaktlov Det ble besluttet a legge lands apJ1let i Great Smokies National med det ferdige hildet, og de og dyrelivssektoren. m¢tet 1966 til Troms¢ fortrinnsvis Park. Her kan du oppdage den ¢vrige i selskapet kan sa pa Ved vote ring ble Viks forslag ved i forbindelse med pinsen, 27.- 29 . amerikanske villmarkas herlig grunnlag av fargefotografiet av tatt. Ingeni¢r Vedeler understreket mai. I samarbeid med Troms Na heter uten a sette foten pa moder gj¢re om det er umaken verd a n¢dvendigheten av opplysning og turvernforening fikk styret fullmakt jord. Stien er enveis-kj¢rt og bred ga ut for a ta naturherlighetene i kontroll og l¢rgensens forslag om a til a bestemme n¢yaktig tidspunkt. nok for en bil. Fartsgrensen er 10 nrermere ¢yesyn. bringe pkt. 7 frem som pkt. 2 vant Formannen rettet til slutt en miles i timen, sann at du kan se Men dette er riktig nok bare landsm¢tets tilslutning. takk til Vestlandske Naturvernfor plante- og dyrelivet pi\. kloss hold en historie pa folkemunne - fore ening, Bergen Kommune, presse og mens du kj¢rer forbi. Det er I¢pig. 7. Valg av styremedlemmer og kringkasing for all im¢tekommenhet vwamenn. og for vel utf¢rt arbeid i forbindelse Pa valg var styremedlemmene med arrangementet av landsm¢tet Anton C. Johnson og TOTalf Lyng 1965. En spesiell takk og anerkjen Kvale (geologi), lektor H elge A. landske N aturvernforenings formann , som begge hadde frasagt seg gjen nelse rettet han til de to avgaende Sundt (geologi) , f¢rstekonse rvator doset dr. Ulf Hafsten ¢nsket vel valg, og varamennene Odd N arud og styremedlemmene Johnson og Lyng. f . F. Willgohs (ornitologi), profes kommen. Direkt¢r Gunnar Germe Sigv. Normann-Hanssen. Odd Narud Landsm¢tet ble deretter hevet, sor Anders Hagen (arkeologi) og til ten redegjorde om det nyopprettede hadde frasagt seg gjenvalg. hvorpa landskapsarkitekt K nut Ove slutt professor Robert Kloster som kontor for friluftssaker og naturvern Til nye landsstyremedlemmer var Hillestad holdt et meget interessant redegjorde for Lyseklosters historie i Kommunal- og Arbeidsdepartemen foreslatt telegrafbestyrer S. N 01'lysbildeldseri over emnet «Landskap m.v. tet og de linjer man viI f¢lge i arbeidet mann-Hanssen, Kirkenes, professor og landskapsutbygging». Utferden hadde samlet ca. 150 del fremover. Professor dr. Rolf Vik Rolf Vik, Oslo og overlrerer Loyd takere. talte over emnet «Naturvern er Villmo, Bod¢. Utfart til Aus.evoll-ski Mfnlsergyldig rasteplass ved veien i Atnedalen. N edenjor: Steinmasser jra tunnelarbeider i Nedalen som jundament jor ny vei. Foto R. F. NATURVERN LANGS VEIEN Nalurvern er ikke bare a ta yare pi'! Ur0rt natur - det er ogsa a bruke na turen med vett og forstand, og a vise respekt for de estetiske verdiene nar vi rna gj0re inngrep i naturen. Men de&'l verre er det s0rgelig langt mellom hver gang en finner spor etter sunn natur verntenking langs norske landeveier. Fra Reindalell, med en Enkelte lyspunkt er det li kevel, og av de gamle, nedlagte ett av dem finner vi i S0ndre Atnedalen, vannsagene. i form av en m0nstergyldig rasteplass. Plassen er utstyrt med bord og krakker av solid skifer, som det fins sa mye av i disse traktene. og med et skikkelig av fallsstativ. Blomster tiq veisjefen i Hed ampen om Reindalen i Tafjord og orden, og utelukkende av rene mark l K er na avgjort - med seier naturvernhensyn, avslatt av Vass Et annet lyspunkt finner vi i Nedalen for naturvernet. Tafjord Kraftsel d ragsvesenet, Industridepartemen tet i S0r-Tf0ndelag, der utbyggerne har brukt steinmassene til ny vei langs skaps forestaende reguleringer i R~ og Stortinge t. vassdraget - og dermed spart oss for dalen skulle etter det oms¢kte al Med scerlig energi har Alesund de tr0stesl0se steintippene. Selv om na ternativet ogsa omfatte Reindalen, Sunnm¢re Turistforening gatt inn turvernhensyn neppe har v;:ert avgj0r for redde Reindalen. Vestlandske ende her, er resultatet naturvern i prak med oppdemming av Langevatn og a sis - og s;:erlig da om man mestrer prob dermed ytterst alvorlige inngrep i N aturvernforening har ogsa v 93 BJ0RN BJ0RNSRUD eksemplarer som er brukt som basis for bestemmelse av bestemte arter og varieteter av disse. Disse eksemplarene, som er de fjiirste eksemplarene som er beskrevet av ved STREIFTOG I NATUREN I kommende arter er spesielt merket, de oppbevares ofte separat og brannsikkert og behandles med den stprste for siktighet. Den fjiirste beskrivelse av en art skjer pa latin med henvisning til herbariet som har typeeksemplaret. Herbarium Et herbarium er en samling pressete og tjiirkete planter ~ som er ordnet slik at det er lett a finne frem i. Et mo Menneskene og plantene derne herbarium er fprst og fremst en kilde til kunnskap om de plantene sam finnes der. Til herbariet er ofte knyt e dekkfrjiiete blomsterplantene har vcert de domine tet botanisk litteratur som ytterligere utdyper kjennskapet D rende landplantene siden kritt-tiden , som begynte til disse plantene. for ca. 135 mill. ar siden. I dag er gruppen representert Artene i et herbarium er viktige pa mange mater . De med 200000 arter fordelt pa 300 familier. De er knyttet er greie «sjablongep> for bestemmelse av tilsvarende arter til mange forskjellige miljjiier, og vokser pa myrer, i jiirke senere. Sammenlikning mellom mange herbarieeksemplarer ner, pa tundraen, dyrket mark, i haver, i sprekker i asfal er njiidvendig nih en skal utarbeide monografier over be ten, ja overalt hvor planterptter kan fa tak i vann. Noen stemte slekter ellerfamilier. En avgrensning av artenes geo fa , som mistelteinen, er parasitter, andre, som de fleste grafiske utbredelse er mulig gjennom studier av herbarie orkideer er epifytter, det viI si at de vokser pa andre eksemplarer. Nar en skal lage floraer, bjiiker som be planter uten a ta mering fra demo Epifyttene kan vokse Tegninger av skriver plantelivet i et bestemt omrade eller land kan de pa tregreiner og telefontrader. Vannet tar de of test «ut av Ingrid Waernult bare gjjiires komplette gjennom herbariestudier. Det mest luften». I stjiirrelse og spesialisering spenner de dekkfrjiiete tra boka «5amla blomsterplantene fra eucalyptus, treer som er over 60 NatuT». verdifulle i et herbarium er typeeksemplarene. Dette er meter hjiiye, til bittesma andmat ikke stjiirre enn et kappe nalshode. De forsyner oss enten direkte eller indirekte med det meste av var mat og yare kl::er, og ikke minst yare a bevare dalen, og ikke minst har studier». Og professor Nordhagen hus. Pa. listen over hva menneskene ma ha, hvis det i det det fra lokalt hold v::ert protestert fremholder at Reindalen hjiirer til heIe tatt kan rangeres, kommer de dekkfrjiiete blomster mot reguleringsplanene. Men ganske hva han kaller «njiikkelomrader for plantene sam nummer tre etter luften vi puster i og s::erlig vekt har selvfjiilgelig de alvor studiet av var fjellfloras historie og vannet vi drikker. lige innvendingene f ra vitenskapelig vandring etter siste istid». hold hatt. Energiske forkjempere for Det er ikke uten grunn at Rein Reindalen 'har her v::ert botanikerne, dalen ogsa kalles «Skogreindalen». professor Rolf N ordhagen og dosent Dr. Hafsten har karakterisert dalen Ulf Hafsten (forrnann i Vestlandske som «et refugium for varmetidens Noen av de st0rste herbariene i verden Naturvernforening og styremedlem i furuskogep>, med furudimensjoner forbundet), og skogforskeren profes som man «sjelden eller aldri finner Noen av de st¢rste herbariene i verden : sor Hakon Robak (Vestlandets forst andre steder i landet». En omkrets Royal Botanical Gardens, Kew 6 mill. eks. lige forsjiiksstasjon). Ogsa Gabriel i brysthjiiyde pa 2.25 meter er ganske Botanisk institutt, Leningrad 5 mill. eks. senkomiteen gar i sin innstilling inn vanlig pa furuene her, og det stjiirste Museum National, Paris 5 mill. eks. for at Reindalen rna bevares urjiirt. treet, som er fredet, maIer 4 meter British Museum, London 4 mill. eks. Om Reindalens verdi for skogforsk i omkrets i brysthjiiyde. Conservatoire et Jardin Botaniques, Geneve 4 mill. eks. ningen sier professor Robak bl. a. Skogen i Reindalen er imidlertid at dalen er «et skoghistorisk minnes ikke urskog. Det har i sin tid v::ert Botanisk museum i Oslo har ca. 1 mill. planter, Bo merke av de sjeldne, og et ytterst betydelig skogsdrift i dalen, ag et par ~. tanisk Museum i Bergen 450000, Vitenskapsselskapet i interessant objekt for skoghistoriske nedlagte vannsager star fremdeles. ~ Trondheim 180000 og Botanisk Museum i Tromsjii 90000. 94 95 Ny sopp-bok Morten Lange: Soppflora. Norsk utgave ved Finn-Egil Eckblad. Ernst C. M ortensens forlag. Soppflora er en h!l.ndbok etter tradi sionelt m0nster, med fargebilde og kort beskrivelse av utseende, st0rrelse, vokse sted, utbredelse osv. for hver enkelt art. Foran i boka er det generelle avsnitt om soppenes bygning og 0kologi, om mat sopp og giftig sopp, og dessuten en be stemmelsesn0kkel. Folk flest vii vel, i aile fall i f0rste om gang, pf0ve a bestemme soppen direkte Trollklubb i aksjon etter fargcbildene. Og de er for det aller meste meget gode i denne boka. Arts E. C. Dahls Bryggeri i Trondheim tar antalet er imponerende, over 600 arter sitt medlemsskap i Trollklubben meget er beskrevet. Dette gj0r at boka er meget ulvorlig, og n0yer seg ikke med 11 anse verdifull for aile som er litt mer enn forpliktelsene som innfridd i og med at alminnelig naturinteressert, og som ikke medlemskontingenten er betalt l I h0st utelukkende betrakter soppen fra kuli har 20 mann fra bedriften, med direk narisk synsvinkel. t0ren selv i spissen, gatt aktivt inn for Boka har solid plastbind og viI sikkert 11 rydde OPP etter at natur-uV'cttet har tiHe 11 ha tilhold i ryggsekken isteden for gjort sin virkning pa byens vak re camp i bokhylla. ingplass og utfartssted, Vikhammerl0kka, R. F. i 10pet av sommeren. Pi\. bildet ser vi ~ direkt0r JfJrgen B. Lysholm og forman nen i Tmndelag Naturvern, Einar Mol ler (med trillebar) und er aksionen. 0pp ryddingen pa Vikhammerl0kka skal ikke v Orientering om Runde Ved henvendelse til ,P4 Alesund og Sunnm0re Reiselivslag har Norske 4H studieforbund, ~ i samarbeid med Norges Naturvernfor bund gitt ut en turistavis som i det alt Asker, vesentlige er viet Runde. Orienteringen fas aile opplysninger om .~ ()~ om den interessante 0ya, Norges s0rligste fuglefjell, er skrevet av Bjorn Bjorns Naturvernkurset, som kan rud, og den er trykt pa norsk, tysk og tas som individuelt brevkurs, = engelsk. Runde-orienteringen, som gir ~ i brevring eller i beskjed om n 96 Vi lever larlig ~tortbrilnb FOR SIKKERHETS SKYLD Gnmda hl & 80n. Os lo. 9. 65 .