Norsk Natur 3-1965
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
~@[ffi~~ N R. 3 - 1. AR G A N G - S E PT. 1 965 REDAKT0R: RAGNAR FRISLID ~~!i\uQ1J[ffi NORGES NATURVERNFORBUNDS TIDSSKRIFT 1-1-1=2 0kt viten om naturvern En skal ikke ha arbeidet s<.erlig lenge med naturvernsaker f¢r en opp dager et ganske spesielt problem som stiller seg i veien for l¢sningen av 5000-1-5000=10000 de egentlige naturvernproblemene: Det er den alminnelige mangelen pa kunnskaper om moderne naturvern. Folk flest vet kort sagt ikke hva natur vern er. Og denne mangelen pa viten gj¢r seg sant a si ogsa gjeldende blant folk som har vist sa vidt stor interesse for naturvernet at de har meldt seg = medlemstallet i som medlemmer av Norges Naturvernforbund. Mod erne naturvern spenner over et sa omfattende kompleks av fag Norges Naturvernforbund omrader at ikke noe menneske kan si at han vet «alt» om naturvern. Men skal naturvernet bli den opinionsdannende faktor som det ma v<.ere i ar nar hver enkelt av oss verver eU beidet med utnyttelsen av landets ressurser, er det av den aller st¢rste be tydning at fle st mulig av oss kjenner naturvernets grunnleggende ideer, at nyu medlem! vi vet mest mulig om flest mulig at naturvernets forskjellige arbeidsomrader. X spre alminnelig opplysning om naturvern er en av Naturvernfor bundets viktigste arbeidsoppgaver. Og et av de midlene vi bruker er dette tidsskriftet. Dessuten er vi. sammen med en lang rekke andre landsomfat tende organisasjoner, med i Norske 4H Studieforbund, som i fjor lanserte et NB! kurs i naturvern, basert pa brevskolemetoden. Kurset kan tas som gruppe studium i brev- eller studiering, eller av enkeltpersoner (se side 96). Full oppslutning om dette kurset rna vre re et av yare ¢nsker for den Regnestykket blir det samme om De foretrekker en annen kommende vinteren! losning - i gi medlemsskap som gave. Vi har et vakkert gavekort. Gi oss beskjed om hvem De onsker i glede med medlemsskap, send oss kontingenten NORGES NORSK NATUR AVINNHOLDET NATURVERNFORBUND (10 kroner), og vi besorger resten. Utkommer 4 ganger arlig- Kjemisk bekjempelse 66 Cort Adelers gate 14 - Oslo Januar, april, september, Dovrefjell 69 november. Telefon 443454 Skutte sangsvaner 73 Postgiro nr.9460 Abonnement kr. 15 pro ar. Sau og rovvilt 74 Norges Naturvernforbund Bankgiro nr.246571163 Medlemsskap kr. 10 pro ar Trondelag naturvern 76 Generalsekretrer inkluderer abonnement. Isbj0rnen i s0kelyset 80 Cort Adelers gate 14, Oslo Magne Midttun Oppdalsmyrene 84 Trykt hos Grondahl & S0n Annonser: Landsm0tet 88 Postgiro 9460 - Bankgiro 24657/163 pi! Norcote papir fra Folder med alle opplysnin Reindalen 93 Saugbrugsforeningen ger pa forlangende. Omslaget: Stroplsj0dalen mot Sn0hetta. Foto Ragnar Frislid. uskadelige komponenter i Ij?lpet av fenes sene nedbrytning kan de lagres NATURVERN kort tid, behj?lvde vi ikke a, bekymre i naturen, og komme over i organis oss med dem, Men biocidene kan mer som bekjempingen ikke var PROBLEMER lag res i jorden, vandre lange av rettet mot. Stoffene kan fj?ll ge med stander, og av og til ga over til kom regnvann ut i bekker og elver, og ponenter som er farligere enn de vi har fj?ll gelig ingen kontroll over i forbindelse med opprinnelige. Stoffene framstiHes og hvor stoffene 'havner. Funn av DDT sa raskere enn deres virkning pi! na i fugl 800 km fra mermeste sted KJEMISK turen kan utforskes, og vi star der hvor DDT var brukt skulle under for i dag overfor et biocidproblem. styltte dette faktum. Det var ikke Stoffenes bivirkning var til a be tale om at f uglene hadde flj?lyet BEKJEMPELSE gynne med et rent entomologisk denne avstanden. Likedan kan stof problem, men rna i dag betraktes fene potensieres opp gjennom nre r som et fSkologisk problem, fordi and ingskjedene, de stj?lrre dyr lever som re organismer enne de bekjempingen kjent av de mindre. Det er gjentatte er rettet mot kan pavirkes. ganger vist at den relative mengde De stoffer som brukes i insekt insektmidler er stj?lrre i fi sk enn i bekjempingen i dag kan deles i 2 planktonet i vannet, og hos fugl er grupper, hydrokarbonene, hvor DDT, de stj?lrste mengder funnet i rov aldrin, dieldrin og lindan hj?lrer hjem fugl, altsa siste ledd i nre ringskjeden. me, og fosforforbindelsene som om Og stoffene potensieres ved gjen fatter bl. a. malathion og parathion. tatte behandlinger. Bekjemping av Av disse er fosformidlene de gif knottelarver med sma mengder hyd tigste, 1 drape parathion i j?lyet f. rokarboner i en sjj?l i California, eks. kan fj?lre til dj?lden, midlene viste ingen virkning pa det j?lvrige brytes imidlertid relativt raskt ned. dyreliv etter 1. gangs behandling. Nar det gjelder hydrakorbonene er Mengdene som ble brukt var uteks deres akutte giftighet ikke pi!. langt perimentert i laboratoriet. Etter 2. mer sa hj?ly som fosformidlenes, men gangs behandling fant man noen til gjengjeld har de lengere virketid. maneder senere en rekke dj?lde f ugl Det oppgis 4 ar i gjennomsnitt fj?lr (silkedykkere) i nrerheten av sjj?len. AV halvparten av det virksomme stoffet Undersj?lkelser viste at dj?ldsarsaken RAGNHILD SUNDBY er nedbrutt. I tillegg til insektmid var vedkommende bekjempingsmid lene brukes rodenticider mot gna del. Disse fuglene lever hovedsakelig gere, herbicider mot ugras, disse av fisk og smadyr. Ved undersj?lkelse siste er of test av 'hormontypen, av fisken vistes store konsentrasjoner fungicider mot sopp, og akaricider av vedkommende stoff. tter siste krig har bruken av kje mot midd. Disse midler har forskjel Fugledj?lden er vel den virkning E miske midler i plantevem og til lig nedbrytningstid. pa dyrelivet som er best kjent, og grensende omdl.der j?lkt voldsomt. Stoffenes virkemate er dels av det var denne virkning som var ar Kjemisk bekjemping brukes i dag i akutt karakter, ved insektangrep f. sak til at problemene ble tatt opp jord-, hage og skogbruk, og nye, mer eks. gjelder det asia angrepet raskt i England og USA. Svenske under effektive stoffer tas stadig i bruk. tilbake, men stoffene har ogsa en sj?lkelser har ogsa vist at det i prak Hvis disse stoffene ble hvor de var viss langtidsvirkning. Den akutte tisk talt aile undersj?lkte fugl finnes sprj?lytet ut, og ble brutt ned til forgiftning av det j?lvrige dyreliv kan rester etter plantevernmidler. Fugl selvsagt forekomme, men det er ikke er da ogsa antakelig den dyregruppe, Bladlus - FolD R. F. her problemet ligger. P. g. a. stof utenom menneskene, som er sterkest 66 67 utsatt for stoffene fordi fuglene strei Hvor store problemene er hos oss Et annet sp¢rsmiU er om det finnes fer, og kommer i kontakt med stof kjenner vi ikke til, dertil mangler vi alternative metoder til den kjemiske. fene i sa mange omrader. Dessuten undersl'lkelser. Heller ikke kan vi Vi har den biologiske metode som akkumuleres stoffene i n30ringen som slutte oss til faremomentenes stl'lr gir 055 muligheter til a Il'lse prob foretrekkes av fugl. Pattedyr ser i relse ved registrerte forgiftningstil lemene i samarbeid med naturen. dag ikke ut til a v30re sa sterkt ut feller. At dyr dl'lr kan ogsa skyldes Metoden gar ut pa a bruke rov satt, men den indirekte effekt er an andre arsaker enn forgiftning. Det insekter, snylteveps og mikroorganis takelig stl'lrre enn vi er klar over. hevdes ofte at fugl har sa stor re mer i kampen mot skadeinsektene, Fisk er sv30rt sensitiv overfor for produksjonsevne at det ikke vii ha midd og ugras. Velkjente rovinsek urensninger. Av endrin f. eks. som noen betydning for bestanden om ter er marihl'lner, gulll'lyer og bloms er tillat brukt mot gnagere her i noen blir forgiftet. Det er selvsagt terfluer hvis larver aIle er blad landet, skal det uhyre sma meng ri!ztig til en viss grad, men sa er lusetere. Det er ogsa neppe en in der til fl'lr det gar ut over laksebe det heller ikke fugledl'lden som er sektart som ikke har sine fiender standen. Og det er nok at stoifene problemet, det er kanskje bare et blant snyltevepsene. Disse legger kommer i vannet gjennom regn- og forell'lpig utslag. Det alvorligste eggene i eller pa verten, og larven grunnvann. Forurensning av vann problem er lagringen av stoffene i bruker verten som n30ring for sin ut naturen, og en mulig langtidseffekt. vikling. De ressurser naturen her har etter insektsprl'lyting i skog, synes, i Over: Snylteveps som legger eg g i en fl'lige undersl'lkelser i andre land, bladminerende larve. Stoffene som er tiliatt brukt i er veldige, det gjelder bare at vi ikke a kunne unngaes. plantevernet her i landet er under l30rer oss a utnytte disse ressurser pa Nar det gjelder de hvirvelll'lse Under: Forpartiet av en «bladluslo ve» lagt kontroll av Toksikologisk ut en effektiv mate. M ulighetene skulle dyr, ser det ut til at mange av disse (gulloye-larve) . valg, og det er ingen grunn til a i aile fall v30re til stede. kan tale ganske store mengder av de tvile pa at kontrollen er sa god som En annen ting vi i denne sammen kjemiske bekjempingsmidlene, uten mulig etter det vi vet i dag. At vi heng heller ikke skal glemme, er selv a ta skade. De !zan imidlertid ikke har hatt mulighet for reststoff folkeopplysningen. De som bruker bli giftige for dyr som lever av disse. analyser er vel aile enige om har de kjemiske midler rna bli klar over Vi !zan heller i!zke se bort fra at v30rt en svakhet, og vi far bare hape at det er giftige stoffer de behand nyttige dyr blir l'ldelagt, og at en at denne analysevirksomhet kan ut ler, og at stoffene kan ha virkninger !zelte ledd i n30ringskjeden kan falle vikles raskt.