Aursunden, Røros Kommune

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Aursunden, Røros Kommune Fiskesamfunnet i Aursunden, Røros kommune Stein Ivar Johnsen Odd Terje Sandlund John Gunnar Dokk Jon Museth Sigurd Rognerud Karl Øystein Gjelland Ingeborg Palm Helland Tron Steffen Westberg NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Fiskesamfunnet i Aursunden, Røros kommune Stein Ivar Johnsen Odd Terje Sandlund John Gunnar Dokk Jon Museth Sigurd Rognerud Karl Øystein Gjelland Ingeborg Palm Helland Tron Steffen Westberg Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 864 Johnsen, S.I., Sandlund, O.T., Dokk, J.G., Museth, J., Rognerud, S., Gjelland, K.Ø., Helland, I.P. & Westberg, T.S. 2012. Fiskesam- funnet i Aursunden, Røros kommune - NINA Rapport 864. 47 s. + vedlegg Lillehammer, oktober 2012 ISSN: 1504-3312 ISBN: 978-82-426-2459-8 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET [Åpen] PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Stein Ivar Johnsen KVALITETSSIKRET AV Jostein Skurdal ANSVARLIG SIGNATUR Jostein Skurdal OPPDRAGSGIVER(E) Glommen og Laagens brukseierforening (GLB) KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Trond Taugbøl FORSIDEBILDE Odd Terje Sandlund NØKKELORD - Norge, Sør-Trønderlag, Røros kommune, Aursunden - Sik, ørret, røye, harr, abbor, lake, ørekyt - Fiskebiologisk undersøkelse KEY WORDS - Norway, County of Sør-Trønderlag, Røros municipality - Whitefish, brown trout, arctic char, grayling, perch, burbot, min- now KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor NINA Oslo NINA Tromsø NINA Lillehammer Postboks 5685 Sluppen Gaustadalléen 21 Framsenteret Fakkelgården 7485 Trondheim 0349 Oslo 9296 Tromsø 2624 Lillehammer Telefon: 73 80 14 00 Telefon: 73 80 14 00 Telefon: 77 75 04 00 Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 73 80 14 01 Telefaks: 22 60 04 24 Telefaks: 77 75 04 01 Telefaks: 61 22 22 15 www.nina.no 2 NINA Rapport 864 Sammendrag Johnsen, S.I., Sandlund, O.T., Dokk, J.G., Museth, J., Rognerud, S., Gjelland, K.Ø., Helland, I.P. & Westberg, T.S. 2012. Fiskesamfunnet i Aursunden, Røros kommune - NINA Rapport 864. 47 s. + vedlegg Etter at Aursunden ble regulert i 1923, er det gjennomført flere fiskebiologiske undersøkelser. Det er imidlertid ikke gjort noen større fiskeundersøkelse de siste 10 årene. Det var derfor øns- kelig med en ny oppdatert status av fiskesamfunnet i Aursunden, med et særlig fokus på sik-, ørret- og røyebestandene. De viktigste momentene har vært betydningen av næringskonkur- ranse, habitatbruk og predasjon. Fiskesamfunnet i Aursunden synes i liten grad å ha endret seg siden undersøkelsene på midt- en av 1970-tallet. Den største forskjellen synes å være at røyebestanden, fra å være kraftig redusert som følge av tap av gyteplasser etter regulering og introduksjon av sik, nå nærmest er borte fra Aursunden. Undersøkelsen i 2011 gav følgende hovedfunn: Siken dominerer i alle habitater. Sikbestanden er lite beskattet, og består av en stor andel gammel fisk. Røya er nærmest fraværende i fangstene (både i prøvefiske og lokalt fiske). Med unntak av noen få fiskespisende ørret som ble fanget pelagialt ble det kun fanget ørret i strandsonen. Ørretbestanden er relativt tynn, men sammenlignet med bestander i andre tilsvarende innsjøer (både regulerte og uregulerte) er bestanden relativt god. Det er relativt store gyte- og oppvekstområder for ørret i innløpselver i Brekkfjorden og i Molinga. Harrbestanden er fåtallig, og synes å være knyttet til strandnære områder i nærhet til de store elvene (særlig Glåma) i Brekkfjorden. Lake og abbor forkommer sporadisk. Det viktigste tiltaket for å bedre forholdene for sik, røye og ørret er et hardt fiske på sik- bestanden. Et årlig fangstuttak på inntil 25 tonn sik anses som gunstig i de første 2-3 årene, men vil kanskje være et høgere beskatningstrykk enn bestanden kan bære i det lange løp. Legger vi føre var-prinsippet til grunn, bør en bærekraftig beskatning av sik- bestanden i Aursunden deretter holdes under 15 tonn i året. Et hardt fiske på sikbe- standen kan potensielt føre til: o bedre vekst og kvalitet på siken o redusert konkurranse mellom sik og røye, og dermed bedre forhold for røye o redusert konkurranse mellom sik og ørret i strandsonen o økt rekruttering av sik og dermed økt forekomst av egnet byttefisk for stor ørret Bedre forhold for ørret generelt, samt større sannsynlighet for flere storvokste ørret vil også gjøre Aursunden mer attraktiv som sportsfiskedestinasjon. Det anbefales ikke å sette ut fisk (ørret eller røye) før sikbestanden er redusert og ef- fekten av dette er evaluert. For å evaluere det igangsatte næringsfisket etter sik anbefaler vi at: o Det tas ut totalt 30 sik i året fra det pågående næringsfiske fra maskeviddene 35, 39 og 45 mm (flytegarn) for analyse av kvalitet, vekst og alder. 30 tilfeldige sik hvis det brukes storruse. 3 NINA Rapport 864 o Det gjennomføres et nytt prøvefiske i 2014 (tre år etter oppstart av næringsfis- ket). Det anbefales at ekkoloddregistreringer også innlemmes i denne undersø- kelsen. o Årlig uttak av sik registreres (vekt og antall). Stein Ivar Johnsen, Norsk Institutt for Naturforskning, Fakkelgården 2624 Lillehammer, [email protected] 4 NINA Rapport 864 Innhold Sammendrag ............................................................................................................................ 3 Innhold ...................................................................................................................................... 5 Forord ....................................................................................................................................... 7 1 Innledning ............................................................................................................................ 8 2 Områdebeskrivelse ............................................................................................................. 9 2.1 Reguleringen og fiskesamfunnet ................................................................................... 9 2.2 Fiskeundersøkelser og fiskeutsettinger ......................................................................... 9 3 Materiale og metode ......................................................................................................... 10 3.1 Datainnsamling ........................................................................................................... 10 3.1.1 Prøvefiske med garn ........................................................................................ 10 3.1.2 Ekkoloddregistreringer ...................................................................................... 11 3.1.3 Næringsfiske etter sik og begrenset prøvefiske i Botnet ................................... 13 3.1.4 Ungfiskregistreringer og bekkebefaringer ......................................................... 13 3.1.5 Fangstregistreringer ......................................................................................... 13 3.1.6 Zooplankton ...................................................................................................... 13 3.2 Prøvetaking og analyser ............................................................................................. 13 3.2.1 Lengde og vekt ................................................................................................. 14 3.2.2 Alder og vekst ................................................................................................... 14 3.2.3 Vekstmodell og kjønnsmodning hos sik ............................................................ 14 3.2.4 Overlevelse ...................................................................................................... 14 3.2.5 Diett .................................................................................................................. 15 3.2.6 Stabile isotoper ................................................................................................. 15 3.2.7 Gjellestaver hos sik .......................................................................................... 15 4 Resultater .......................................................................................................................... 17 4.1 Fiskeartenes fordeling og relative tetthet i innsjøen
Recommended publications
  • Utbygd Vannkraft Pr. 01. 01. 1990
    NVE NORGES VASSDRAGS-- OG ENERGIVERK NORGES VASSDRAGS-OG ENERGIVERK BIBLIOTEK UTBYGD VANNKRAFT PR. 01. 01. 1990 NR V 32 VASSDRAGSDIREKTORATET Forside: Rørgate til Rekvatn krafstasjon,Nordland (foto:T. Jensen) zdzi NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK TITTEL NR UTBYGDVANNKRAFTPR.01.01.1990 V 32 FORFATTER(E)/SAKSBEHANDLER(E) DATO September 1990 Torodd Jensen, Erik Kielland, Anders Korvald, Susan Norbom, Jan Slapgård ISBN 82-410-0095-2 ISSN 0802-0191 SAMMENDRAG Publikasjonen inneholder oppgaver over utbygd vannkraft i Norge referert til 533 kraftverk over 1 MW. Disse har en samlet midlere årlig produksjon på 107 816 GWh og maksimal ytelse på 26 557 MW. ABSTRACT This publication contains a statistical survey of developed hydro- power in Norway. There are 533 plants over 1 MW in operation as of 1 January 1990, with a total mean annual generation of 107 816 GWh and maximum capacity of 26 557 MW. EMNEORD SUBJECT TERMS Vannkraft Hydropower ANSVARLIG UNDERSKRIFT Pål Mellqu Vassdragsdi ektør Telefon: (02) 95 95 95 Bankgiro: 0629.05.75026 Kontoradresse: Middelthunsgate 29 Telex: 79 397 NVE0 N Postadresse: Postboks 5091. Maj. Telefax: (02) 95 90 00 Postgiro: 5 05 20 55 0301 Oslo 3 011 Andvord á UTBYGD VANNKRAFT PR. 01.01.1990 INNHOLD SIDE Contents Page FORORD 2 Forward UTBYGD VANNKRAFT 4 Developedhydropower FYLKESOVERSIKT 8 Listofplantsbycounty Østfold 10 Akershus 11 Oslo 12 Hedmark 13 Oppland 14 Buskerud 16 Vestfold 18 Telemark 19 Aust-Agder 21 Vest-Agder 22 Rogaland 24 Hordaland 26 Sogn og Fjordane 30 Møre og Romsdal 34 Sør-Trøndelag 37 Nord - Trøndelag 39 Nordland 41 Troms 45 Finnmark 47 BILAG: FYLKESKART OVER UTBYGD VANNKRAFT Appendix:Countymaps 2 1.
    [Show full text]
  • «Te Ka Slags Nøtte?» 2018 KONFERANSEMAGASIN 4 Generasjon Perfekt – Nå Litt Mer Uperfekt?
    FAGMAGASIN FRA KORUS-NORD, KOMPETANSESENTER RUS NORD-NORGE, UNN 2 • 2018 • ÅRGANG 21 2 • 2018 ÅRGANG «Te ka slags nøtte?» 2018 KONFERANSEMAGASIN 4 Generasjon perfekt – nå litt mer uperfekt? 8 I gang med fylkesvise Ungdata-undersøkelser 11 Setter fokus på barna uten bremser 14 Barn som pårørende 19 Fra prat til praksis 21 Brukerplanprisen 2018 til Alstahaug ” 23 Ser bare toppen av isfjellet 28 Overdosestrategien videreføres Kommunene bør være spesielt 31 Helsehjelp gjennom konkrete råd opptatt av barn og unge med atferdsvansker. 34 Brukerne inn i tjenestene – på godt og vondt 37 Kort om nytt 43 Nytt om nett ” 4” Et ukjent antall barn i Norge Vi kan fortsatt si at de fleste lever med konsekvensene av unge i dag er veltilpasset og mors bruk av alkohol under lever gode liv. svangerskapet. Redaksjonen: Marit Andreassen Carina Kaljord Trude Aalmen Redaksjon er avsluttet Forsidefoto: Shutterstock Teknologiveien 10, Virksomhetsleder Kommunikasjonsrådgiver Seniorrådgiver 17.09.2018 ISSN: 0808-3207 N-8517 Narvik (ansv. redaktør) (redaktør) Design/førtrykk: (trykt utgave) Telefon +47 76 96 73 10 Bente Evensen Nor-Trykk Narvik AS ISSN: 1890-6540 E-mail: [email protected] Øystein Gravrok Beate Steinkjer Rådgiver Trykk: Nor-Trykk Narvik AS (elektronisk utgave) www.korusnord.no Nestleder Seniorrådgiver Opplag: 5000 Påfyll og inspirasjon Vi liker å kalle vår konferanse «Te ka slags nøtte?» for høsten s Seniorforsker Marianne V. Trondsen ved Nasjonalt senter for vakreste eventyr. I oktober kan vi for 18. året ønske velkommen e-helseforskning i Tromsø er på sin side opptatt av hvordan til to dager med faglig påfyll fra landets fremste innen sitt felt.
    [Show full text]
  • 4634 72Dpi.Pdf (6.278Mb)
    Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Foreløpig forslag til system for typifisering av norske 4634-2003 10.02.03 ferskvannsforekomster og for beskrivelse av referansetilstand, samt forslag til referansenettverk Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 21250 93 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Anne Lyche Solheim, Tom Andersen, Pål Brettum, Lars Erikstad (NINA), Arne Fjellheim (LFI, Stavanger museum), Gunnar Halvorsen (NINA), Trygve Hesthagen (NINA), Eli-Anne Lindstrøm, Geografisk område Trykket Marit Mjelde, Gunnar Raddum (LFI, Univ. i Bergen), Tuomo Norge NIVA Saloranta, Ann-Kristin Schartau (NINA), Torulv Tjomsland og Bjørn Walseng (NINA) Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse SFT, DN, NVE Sammendrag Innføringen av Rammedirektivet for vann (”Vanndirektivet”) medfører at Norges vannforekomster innen utgangen av 2004 skal inndeles og beskrives etter gitte kriterier. Et av kriteriene er en typeinndeling etter fysiske og kjemiske faktorer. Denne typeinndelingen danner grunnlaget for overvåkning og bestemmelse av økologisk referansetilstand for påvirkede vannforekomster. Vanndirektivet gir valg mellom å bruke en predefinert all-europeisk typologi (”System A”), eller å etablere en nasjonal typologi som forutsettes å gi bedre og mer relevant beskrivelse enn den all-europeiske, og som må inneholde visse obligatoriske elementer (”System B”).
    [Show full text]
  • Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies
    Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Anne K. Fleig (Ed.) 2 2013 RAPPORT Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Norwegian Water Resources and Energy Directorate 2013 Report no. 2 – 2013 Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Published by: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Editor: Anne K. Fleig Authors: Anne K. Fleig, Liss M. Andreassen, Emma Barfod, Jonatan Haga, Lars Egil Haugen, Hege Hisdal, Kjetil Melvold, Tuomo Saloranta Print: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Number printed: 50 Femundsenden, spring 2000, Photo: Vidar Raubakken and Cover photo: Gunnar Haugen, NVE. ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0869-6 Abstract: Based on the Norwegian hydrological measurement network, NVE has selected a Hydrological Reference Dataset for studies of hydrological change. The dataset meets international standards with high data quality. It is suitable for monitoring and studying the effects of climate change on the hydrosphere and cryosphere in Norway. The dataset includes streamflow, groundwater, snow, glacier mass balance and length change, lake ice and water temperature in rivers and lakes. Key words: Reference data, hydrology, climate change Norwegian Water Resources and Energy Directorate Middelthunsgate 29 P.O. Box 5091 Majorstua N 0301 OSLO NORWAY Telephone: +47 22 95 95 95 Fax: +47 22 95 90 00 E-mail: [email protected] Internet: www.nve.no January 2013 Contents Preface ................................................................................................
    [Show full text]
  • Fiskesamfunnet I Storsjøen I Åmot Og Rendalen Kommuner
    388 Fiskesamfunnet i Storsjøen i Åmot og Rendalen kommuner Betydningen av reguleringsinngrep, endret beskatning og avbøtende tiltak Jon Museth Odd Terje Sandlund Stein I. Johnsen Sigurd Rognerud Randi Saksgård NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Fiskesamfunnet i Storsjøen i Åmot og Rendalen kommuner Betydningen av reguleringsinngrep, endret beskatning og avbøtende tiltak Jon Museth Odd Terje Sandlund Stein I. Johnsen Sigurd Rognerud Randi Saksgård NINA Rapport 388 Museth, J., Sandlund, O.
    [Show full text]
  • Samer I Østerdalen? En Studie Av Etnisitet I Jernalderen
    Samer i Østerdalen? En studie av etnisitet i jernalderen og middelalderen i det nordøstre Hedmark Jostein Bergstøl Universitetet i Oslo 2008 Innholdsfortegnelse: Kapittel 1.................................................................................................................................... 1 1.1. Innledning........................................................................................................................ 1 1.1.1. Overordnede problemstillinger ................................................................................ 1 1.1.2. Presentasjon av studieområdet ................................................................................. 2 1.1.3. Noen begrepsavklaringer.......................................................................................... 3 1.2. Forskningshistorie .......................................................................................................... 3 1.2.1. ”Norrønt” og ”samisk” i forhistorien ....................................................................... 3 1.2.2. Samisk (for)historie.................................................................................................. 5 1.2.3. ”Den Norske Jernalderen”........................................................................................ 6 1.2.4. Fangstfolk i sør.........................................................................................................9 1.2.5. Jernalderen i Østerdalsområdet .............................................................................. 11
    [Show full text]
  • St.Prp. Nr. 75 (2003–2004)
    Utenriksdepartementet St.prp. nr. 75 (2003–2004) Supplering av Verneplan for vassdrag Innhold Del I Den generelle del . 7 8.3 Den samlede Verneplan for vassdrag . 28 1 Innledning og sammendrag . 9 9 De enkelte objekter . 31 2 Verneplan for vassdrag . 10 9.1 Hedmark . 31 9.1.1 Imsa . 31 3 Bakgrunnen for 9.1.2 Sølna . 32 verneplansuppleringen 9.1.3 Tunna . 32 og organiseringen av arbeidet . 11 9.2 Oppland. 33 3.1 Bakgrunnen for 9.2.1 Vismunda . 33 verneplansuppleringen . 11 9.2.2 Vassdragene i Øvre Otta . 34 3.2 Organiseringen av arbeidet. 11 9.2.2.1 Tora . 34 9.2.2.2 Glitra . 34 4 Utvelgelsen av vassdrag for 9.2.2.3 Mosagrovi . 35 vurdering . 12 9.2.2.4 Måråi . 35 4.1 Grunnlaget for utvelgelsen av 9.2.2.5 Åfåtgrovi . 35 vassdrag for vurdering. 12 9.2.3 Jora . 36 4.2 Innkomne forslag til vurdering 9.2.4 Vinda . 37 for vern . 12 9.3 Buskerud . 38 4.3 Forslagene fra styringsgruppen 9.3.1 Nedalselva . 38 og NVE . 12 9.3.2 Dagali (Godfarfoss) . 39 4.4 Departementshøringen . 13 9.4 Vestfold . 40 9.4.1 Dalelva . 40 5 Forholdet til Samlet plan og 9.5 Telemark. 41 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.1 Kåla . 41 5.1 Forholdet til Samlet plan . 18 9.5.2 Digeråi . 41 5.2 Forholdet til andre runde av 9.5.3 Rauda . 42 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.4 Skoevassdraget . 43 9.6 Aust-Agder . 44 6 Verneplanens virkninger. 20 9.6.1 Tovdalsvassdraget ovenfor 6.1 Verneplanens rettslige status .
    [Show full text]
  • Kvikksølv I Storørret Og -Røye I Norske Innsjøer, 2000–2001 4502-2002 Mars 2001
    RAPPORT LNR 4502-02 Kvikks¿lv i stor¿rret og -r¿ye i norske innsj¿er, 2000Ð2001 4.5 4 3.5 3 2.5 2 1.5 1 omsetningsgrense kvikksølvkonsentrasjon, mg Hg/kg 0.5 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 lengde, cm ©Eirik Fjeld Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4979 Grimstad 2312 Otestad 5008 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 67 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Kvikksølv i storørret og -røye i norske innsjøer, 2000–2001 4502-2002 mars 2001 Prosjektnr. Undernr. Sider Pris O-20120 42 Forfattere Fagområde Distribusjon Eirik Fjeld og Sigurd Rognerud Miljøgifter Fri Geografisk område Trykket Norge NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Statens forurensningstilsyn (SFT) Per Erik Iversen Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) Marie Wiborg Sammendrag Det rapporteres her en nasjonal undersøkelser over konsentrasjonene av kvikksølv i storørret og stor røye, med hoved- vekt på ørret. Materialet er i hovedsak innsamlet i 2000–2001, men komplementerende data fra tidligere undersøkel- ser er også inkludert. Analysen av ørretmaterialet viste at kvikksølvnivået steg med fiskens størrelse. Ved en lengde på knapt 60 cm (ca. 2,5 kg) var det 50% sannsynlighet for at fisken hadde en kvikksølvkonsentrasjon større enn 0,5 mg Hg/kg (SNTs grense for omsetning), og det ble funnet individer av denne størrelsen med konsentrasjoner opp mot 2,5 mg Hg/kg.
    [Show full text]
  • Genetic Diversity of Hatchery-Bred Brown Trout
    diversity Article Genetic Diversity of Hatchery-Bred Brown Trout (Salmo trutta) Compared with the Wild Population: Potential Effects of Stocking on the Indigenous Gene Pool of a Norwegian Reservoir Arne N. Linløkken 1,* , Stein I. Johnsen 2 and Wenche Johansen 3 1 Faculty of Applied Ecology, Agricultural Sciences and Biotechnology, Campus Evenstad, Inland Norway University of Applied Sciences, N-2418 Elverum, Norway 2 Norwegian Institute of Nature Research, Department Lillehammer, Vormstuguvegen 40, N-2624 Lillehammer, Norway; [email protected] 3 Faculty of Applied Ecology, Agricultural Sciences and Biotechnology, Campus Hamar, Inland Norway University of Applied Sciences, N-2418 Elverum, Norway; [email protected] * Correspondence: [email protected] Abstract: This study was conducted in Lake Savalen in southeastern Norway, focusing on genetic diversity and the structure of hatchery-reared brown trout (Salmo trutta) as compared with wild fish in the lake and in two tributaries. The genetic analysis, based on eight simple sequence repeat (SSR) markers, showed that hatchery bred single cohorts and an age structured sample of stocked and recaptured fish were genetically distinctly different from each other and from the wild fish groups. The sample of recaptured fish showed the lowest estimated effective population size Ne = 8.4, and Citation: Linløkken, A.N.; Johnsen, the highest proportion of siblings, despite its origin from five different cohorts of hatchery fish, S.I.; Johansen, W. Genetic Diversity of counting in total 84 parent fish. Single hatchery cohorts, originating from 13–24 parental fish, showed Hatchery-Bred Brown Trout (Salmo Ne = 10.5–19.9, suggesting that the recaptured fish descended from a narrow group of parents.
    [Show full text]
  • (Coregonus Lavaretus L.) I Isteren
    Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Institutt for skog- og utmarksfag Campus Evenstad Pål Åge Joten Morfologi, livshistorie og forvaltningsmessige aspekter hos siken (Coregonus lavaretus L.) i Isteren Morphology, life history and management related aspects of the Whitefish (Coregonus lavaretus L.) in Lake Isteren Bachelor i utmarksforvaltning 2014 Samtykker til utlån hos høgskolebiblioteket JA ☒ NEI ☐ Samtykker til tilgjengeliggjøring i digitalt arkiv Brage JA ☒ NEI ☐ Sammendrag Joten, P. Å. (2014). Morfologi, livshistorie og forvaltningsmessige aspekter hos siken (Coregonus lavaretus L.) i Isteren. Målet med oppgaven var å undersøke morfologi og livshistorie til siken (Coregonus lavaretus L.) i innsjøen Isteren, i tillegg til å komme med forslag om forvaltning av innsjøen. Prøvefisket ble gjennomført i oktober, 2013. Det viste seg at det finnes to morfer av sik i Isteren; den kortvokste siksilda og normalsiken, som skilles på alder og lengde ved kjønnsmodning. Jeg viser at 50 % av henholdsvis siksild- og normalsikbestanden er kjønnsmoden før nådde 15 cm og innen 1.5 år, og 33 cm og 7.5 år. Det viste seg at sikmorfene ikke kan skilles på noe annet enn livshistorien, da ved lengde og alder ved kjønnsmodning. Maksimale fiskelengde i bestanden (L∞) for henholdsvis siksild og normalsik er på 16 cm og 46.2 cm. Begge morfene har like mange gjellestaver, men siksilda har et mindre gjelleorgan, som dermed gir tettere gjellegitter som filtrerer finerer partikler av zooplanton, enn normalsikens gjelleorgan. Siksildbestanden er noe infisert av gjeddemark, mens begge morfene er infisert av fiskeandmark/måkemark, hvor normalsiken er sterkest infisert. Ut fra trofiske karakterer som gjellestavtetthet og parasittering, i tillegg til genetiske målinger som viser at siksild og normalsik er til dels reproduktivt adskilte, er det sannsynlig morfene også har delvis segregerte økologiske nisjer, men at de har noe nisjeoverlapp, og kan opptre på samme gytelokalitet.
    [Show full text]
  • Spredning Av Ferskvannsfisk I Norge 1205 En Fylkesvis Oversikt Og Nye Registreringer I 2015
    Spredning av ferskvannsfisk i Norge 1205 En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Spredning av ferskvannsfisk i Norge En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1205 Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2016. Spredning av ferskvanns- fisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205.
    [Show full text]
  • Rapport 893/03 Utførende Institusjon NIVA
    Oppdragsgivere Statens forurensningstilsyn Rapport 893/03 Utførende institusjon NIVA Kvikksølv i ferskvannsfisk fra Sør- Norge i 1998 – 2002, nivåer og tidsmessig utvikling TA-2000/2003 Norsk institutt for vannforskning Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4979 Grimstad 2312 Otestad 5008 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 67 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Kvikksølv i ferskvannsfisk fra Sør-Norge i 1998-2002, nivåer og 4813-2004 februar 2004 tidsmessig utvikling Prosjektnr. Undernr. Sider Pris O-21215 57 Forfattere Fagområde Distribusjon Eirik Fjeld og Sigurd Rognerud Miljøgifter Fri Geografisk område Trykket Norge NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Statens forurensningstilsyn (SFT) Per Erik Iversen Mattilsynet Are Sletta Sammendrag Rapporten sammenstiller data på kvikksølvkonsentrasjonene i ørret, abbor og gjedde fra 51 innsjøer i Sør-Norge, inn- fanget i periden 1998-2002. Typiske nivåer hos ørret av standardisert lengde (25 cm, 160 g) var 0,07– 0,14 mg Hg/kg. Hos abbor (21 cm, 100 g) var typiske konsentrasjoner i intervallet 0,17–0,48 mg/kg. Hos gjedde (53 cm, 1 kg) var de 0,41-0,81 mg/kg. Konsentrasjonene viste en tydelig tendens til å øke med fiskens lengde.
    [Show full text]