Vannkraftressursenehedmark1994

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Vannkraftressursenehedmark1994 Vannkraftressursene i Hedmark Tittel Dato Vannkraftressursenei Hedmark - utnyttelse / vern September 1994 Forfatter ISBN 82-7555-043-2 Are Mobæk Sammendrag Rapporten beskriver utnyttelsen av vannkraftressursene i Hedmark fylke pr. 1994. Av et samlet potensiale på 6.3 TWh er 2.3 TWh utnyttet i eksisterende kraftverk. 2.7 TWh er vernet mot kraftutbygging. mens 1.3 TWh gjenstår som restpotensiale for en eventuell framtidig utnytting. Hovedinnholdet i rapporten består a\' korte faktabeskrivelser av enkeltobjekter innenfor de ulike gruppene - utbygd vannkraft. Samlet Plan-prosjekter og vernevassdrag. Abstract The report gives a brief review of the utilization of the hydro power resources in Hedmark county in Norway. Out of a total potensial of 6.3 TW. 2.3 TWh has already been developed. 2.7 TWh has been formally protected against hydro power development while 1.3 TWh remains as a resource for future uti- lization. The maincontents of the report is however a collection of individual descriptions of existing hydro power plants. remaining potentials discribed in the Norwegian Master Plan for Water Resourcesand descriptions of protected watercources. Emneord / Subject terms Ansvarlig underskrift Vannkraftressurser - utbygd. restpo- tensiale. vern I Hydro power resources - utilized, remaining potentials. protected water- Aree Mobækl, cources. Vassdragsforvalter Fvlkesmannen i Hedmark Miljoverndepartementet Miljovernavdelingen Postboks 8013 -dep Fylkeshuset 0030 Oslo 2300 Hamar Norges vassdrags- og energiverk Energiforsyningens Fellesorgansiasjon Postboks 5091 -Majorstua Postboks 274 0301 Oslo 1324 Lsaker Vannkraftressursene i Hedmark Forord for langt storre brukergrupper. Rapporten er utarbeidet av vassdrags- Denne rapporten er utarbeidet for a gi forvalter Are Mobæk ved fylkesman- en samlet. systematisk oversikt over nem miljøvern-avdeling i Hedmark.Det utnyttelsen av vannkraftressursene i har i tilknytning til prosjektet vert ned- Hedmark fylke. Rapporten er videre satt en referansegruppe med represen- tenkt å ,·ære en prototype for utarbeidel- tanter fra Miljoverndepartementet. se av tilsvarende ressursoversikter for Norges vassdrags- og energiverk (NVE) samtlige av landets fylker. og Energiforsyningens Fellesorganisa- sjon (EnFO). Samlet Plan-kartene i rap- Objektomtalene i rapporten er inndelt i porten og det store vedleggskartet er utbygd vannkraft. Samlet Plan-prosjek- utarbeidet av Harald Hoifodt ved NVE- ter. andre vannkraftpotensialer og ver- HM. Vassdragsregisteret. Rapporten er ne, assdrag. Hvert enkelt objekt er gitt trykket a, Bo Trykk AS. en kort beskri, else med en del sentrale faktaopplysninger. Prosjektet og utgivelsen er finansiert a, Miljø, erndepartementet. Fylkesmannen Rapporten er i utgangspunktet ment ft i Hedmark. NVE og EnFO. være en oppslagsbok primært beregnet for den offentlige energi- og vassdrags- Hamar/ Oslo forvaltningen, men er bevisst laget pa en September. 1994 slik form at den også kan ha oppslag, erdi 2 Vannkraftressursene i Hedmark Innhold .., Forord . ··················- I. INNLEDNING. .7 1.1 Vannkraftpotensialet i Hedmark/ kort utbyggingshistorikk.. ...7 I.2 Samlet Plan og verneplanarbeidet ................. .8 1.2.1 Samlet Plan . .. .. ..........8 1.2.2 Verneplan I-IV . .10 1.3 Framtidig vannkraftutbygging på kort og lang sikt.. ..11 2. OBJEKTOMTALER 12 2.1 Utbygd vannkraft .............. ................... 12 2.1.1 Innledning . 12 2.1.2 Kraftverk i Hedmark... 14 49313 Litjfossen.. .15 49314 Ulset .. ..16 00464 Rostefossen. .17 00478 Einunna.... .......... 18 004 77 Sa valen . .. .. 19 00481 Sølna . 20 00461 Rendalen 21 97904 Hylla 22 00493 Storfallet 23 00451 Osa 24 00449 Osfallet. 25 00450 Kvernfallet . 26 00448 Løpet 27 97902 Sagnfossen 28 9790 I Lutufallet . 29 00511 Tyria I .. 30 005 12Tyria II . JI 00506 Moelv . .32 00443 Strandfossen ................................... .. ..................33 00441 Skjefstadfoss !......................... .. .34 00442 Skjefstadfoss II 35 00440 Braskereidfoss ............................ ... ................36 00424 Kongsvinger....................................... 36 3 Vannkraftressursene i Hedmark 98503 Varalden ..............38 98502 Bedafors ..........39 98501 Brødbølfoss ..... .-1-0 2.1.3 Magasiner i Hedmark . .41 2. I .4 Overføringer i Hedmark ........48 2.2 Samlet Plan-prosjekter. ..... 51 2.2.1 Innledning . ·······································51 2.2.2 Samlet Plan-prosjekter i Hedmark . .. 52 49306 Brevad . ..54 49317 Børsjøen . ... 56 00473 Vangrofta/Breansfoss . 58 00472 Vangrofta/Brufoss ................60 00463 vre Glomma C.... .62 00476 Tunna IB . 64 004 77 Tunna/Savalen 2A (B) . .........66 00478 Einunna 2 V IA/ V IB . ..68 00478 Einunna 2 V2A/V2B..... .. 70 00478 Einunna 2 V3A / V3B . 72 00481 Sølna A . 74 00481 Sølna B . 76 00454 Flena . 78 00492 Imsa . .80 00492 Sokkunda nord..... .... ................................. ..82 00493 Sokkunda.. ......... ··········•··························..84 00494 Hemmel................. 86 00451 Østre Æra. 88 00-4-44Glomstadfoss.. ... .. .90 00434 Flisa/Osa ............ 92 00434 Flisa/Libergfoss 94 00496 Bakkefløyta 96 00425 Gjølstadfoss 98 00428 Skas vassdraget/Afloen A . I00 00428 Skasvassdraget/Afloen B.. .....102 004 Storsjoen/Opstadaa . ... 104 2.2.3 Samlet Plan-prosjekter under utredning 106 2.2.4 Samlet Plan-prosjekter som er gått ut gjennom Verneplan III og IV................................... 109 Vannkraftressursene i Hedmark 2.3 Andre vannkraftpotensialer.. 11 l 2.3.1 Innledning 111 2.3.2 Småkraftverk 111 2.3.3 Fløtingsmagasiner 115 2.3.4 Opprustings- og utvidelsesprosjekter.. 116 2.4 Vernevassdragene 119 2.4.1 Innledning 119 2.4.2 Vernevassdragene i Hedmark 119 122/1 Gaula................. .. 121 002/25 Vangrøfta 122 002/24 Grimsa 123 002/21 Atna 124 002/23 Veslesølna 125 002/22 Tegninga 126 002/20 Unsetåa 127 002/19 Mistra 128 311/1 Trysil vassdraget 129 310/1 Ljøra . 130 002/18 Åsta 131 002/2 Moelva 132 002/17 Kynna... .. 133 002/16 Auståa 134 312/1 Rotna 135 313/1 Skjervangen 136 2.4.2 Vurderte vassdrag som ikke er vernet... 137 3 KORT OM KONSESJONSBEHANDLING 138 VEDLEGG ................. 139 I Utbygd vannkraft i Hedmark pr. 1994 - tabell 139 2 Samlet Plan-prosjekter i Hedmark - tabell 140 3 Vernevassdrag i Hedmark - tabell 141 4 Kraftverkseiere. regulanter og deres anlegg i Hedmark 142 5 Viktige vassdragsforvaltningsinstitusjoner - vern/utbygging 144 6 Aktuell litteratur 145 7 Kraftuttrykk.. .. 147 8 Fylkeskart som viser eksisterende kraftverk og magasiner. SP-prosjekter og vernevassdrag 5 Vannkraftressursene i Hedmark 6 Vannkraftressursene i Hedmark 1. INNLEDNING sjonsgitte prosjekter under utbygging m.v.. men summen av slike potensialer er såvidt liten i Hedmark at det ikke er 1.1 Vannkraftpotensialet i Hedmark/ grunn for a ta dette med i denne sam- kort utbyggingshistorikk menhengen. De samlede vannkraftressursene 1 Den forste vannkraftutbyggingen i Hedmark er i utgangspunktet begrense- Hedmark startet opp rundt arhundreskif- de ettersom fylket er relativt flatt uten tet og skjedde hovedsakelig i smavass- store topografiske variasjoner og videre dragene og var beregnet for lokal strøm- fordi nedbørmengdene over året er for- forsyning. For store deler av fylket var holdsvis sma. Eksempeh·is ligger års- lokalbasert elproduksjon vanlig til langt nedboren i fylket som et grovt gjennom- ut på 1950-tallet. Antallet kraftverk i snitt pa under 600 mm. denne perioden var meget stort. og de fleste av disse anleggene er i dag ned- Det okonomisk interessante vannkraft- lagt. potensialet i Hedmark er pr. 1994 bereg- net til 6.3 TWh. Dette utgjor ca. 3.6 pst. Den mest omfattende kraftutbyggingen a, landets samlede vannkraftressurser. i fylket har skjedd i perioden 1960-85 da en fikk bygd store anlegg i de fleste Av de 6.3 TWh er 2.3 TWh allerede av hovedvassdragene. Generelt kan en utnyttet i eksisterende kraftverk, 2.7 derfor si at Hedmark. sammenlignet TWh er vernet mul kraftutbygging gjen- med andre fylker. i dag sitter med en nom Verneplan I-IV mens 1.3 TWh forholdsvis stor andel av nye, moderne gjenstår som et restpotensiale for en kraftanlegg. eventuell framtidig utnytting. Figur I under viser skjematisk hvordan potensi- Utnyttelsen av det resterende vannkraft- alet sa langt er utnyttet. Figuren kunne i potensialet i fylket styres i dag ved tillegg hatt en femte sektor som inne- siden av markedskreftene av sentralt holdt summen av prosjekter som er unn- vedtatte planer som Samlet Plan og tatt Samlet Plan-behandling. konse- Verneplan I-IV. 37% Utbygd 42 % Vernet SPKa 11 % 10% Figur I. Vannkraftressursene i Hedmark pr 1994 7 Vannkraftressursene i Hedmark 1.2 Samlet Plan og verneplanarbeidet forhold til følgende interesser er vur- dert: naturvern. friluftsliv, vilt. fisk. 1.2.1 Samlet Plan vannforsyning. vern mot forurensing. kulturminnevern. jord- og skogbruk. Samlet plan for vassdrag er en nasjonal reindrift. flom- og erosjonssikring. rammeplan for forvaltning av landets transport. is og vanntemperatur og kli- vassdragsressurser med særlig vekt på ma. Videre inneholder vassdragsrappor- framtidig disponering av det gjenveren- tene en beskrivelse av hvilke regional- de vannkraftpotensialet. økonomiske ringvirkninger en kan for- vente av det aktuelle prosjektet. I det folgende vil en kort ga gjennom Konsekvensvurderingene er framstilt i hovedprinsippene bak planen og konse- en ni-delt skala fra meget store negative kvensene av denne. For nermere studier konsekvenser(-4) til meget store positi- av bakgrunnsmaterialet henvises det til ve konsekvenser ( +4). Utfra konfliktbil- Miljøverndepartementets
Recommended publications
  • Utbygd Vannkraft Pr. 01. 01. 1990
    NVE NORGES VASSDRAGS-- OG ENERGIVERK NORGES VASSDRAGS-OG ENERGIVERK BIBLIOTEK UTBYGD VANNKRAFT PR. 01. 01. 1990 NR V 32 VASSDRAGSDIREKTORATET Forside: Rørgate til Rekvatn krafstasjon,Nordland (foto:T. Jensen) zdzi NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK TITTEL NR UTBYGDVANNKRAFTPR.01.01.1990 V 32 FORFATTER(E)/SAKSBEHANDLER(E) DATO September 1990 Torodd Jensen, Erik Kielland, Anders Korvald, Susan Norbom, Jan Slapgård ISBN 82-410-0095-2 ISSN 0802-0191 SAMMENDRAG Publikasjonen inneholder oppgaver over utbygd vannkraft i Norge referert til 533 kraftverk over 1 MW. Disse har en samlet midlere årlig produksjon på 107 816 GWh og maksimal ytelse på 26 557 MW. ABSTRACT This publication contains a statistical survey of developed hydro- power in Norway. There are 533 plants over 1 MW in operation as of 1 January 1990, with a total mean annual generation of 107 816 GWh and maximum capacity of 26 557 MW. EMNEORD SUBJECT TERMS Vannkraft Hydropower ANSVARLIG UNDERSKRIFT Pål Mellqu Vassdragsdi ektør Telefon: (02) 95 95 95 Bankgiro: 0629.05.75026 Kontoradresse: Middelthunsgate 29 Telex: 79 397 NVE0 N Postadresse: Postboks 5091. Maj. Telefax: (02) 95 90 00 Postgiro: 5 05 20 55 0301 Oslo 3 011 Andvord á UTBYGD VANNKRAFT PR. 01.01.1990 INNHOLD SIDE Contents Page FORORD 2 Forward UTBYGD VANNKRAFT 4 Developedhydropower FYLKESOVERSIKT 8 Listofplantsbycounty Østfold 10 Akershus 11 Oslo 12 Hedmark 13 Oppland 14 Buskerud 16 Vestfold 18 Telemark 19 Aust-Agder 21 Vest-Agder 22 Rogaland 24 Hordaland 26 Sogn og Fjordane 30 Møre og Romsdal 34 Sør-Trøndelag 37 Nord - Trøndelag 39 Nordland 41 Troms 45 Finnmark 47 BILAG: FYLKESKART OVER UTBYGD VANNKRAFT Appendix:Countymaps 2 1.
    [Show full text]
  • Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies
    Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Anne K. Fleig (Ed.) 2 2013 RAPPORT Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Norwegian Water Resources and Energy Directorate 2013 Report no. 2 – 2013 Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Published by: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Editor: Anne K. Fleig Authors: Anne K. Fleig, Liss M. Andreassen, Emma Barfod, Jonatan Haga, Lars Egil Haugen, Hege Hisdal, Kjetil Melvold, Tuomo Saloranta Print: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Number printed: 50 Femundsenden, spring 2000, Photo: Vidar Raubakken and Cover photo: Gunnar Haugen, NVE. ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0869-6 Abstract: Based on the Norwegian hydrological measurement network, NVE has selected a Hydrological Reference Dataset for studies of hydrological change. The dataset meets international standards with high data quality. It is suitable for monitoring and studying the effects of climate change on the hydrosphere and cryosphere in Norway. The dataset includes streamflow, groundwater, snow, glacier mass balance and length change, lake ice and water temperature in rivers and lakes. Key words: Reference data, hydrology, climate change Norwegian Water Resources and Energy Directorate Middelthunsgate 29 P.O. Box 5091 Majorstua N 0301 OSLO NORWAY Telephone: +47 22 95 95 95 Fax: +47 22 95 90 00 E-mail: [email protected] Internet: www.nve.no January 2013 Contents Preface ................................................................................................
    [Show full text]
  • Overvåkingsdesign Og Budsjett for Etablering Av Referanseverdier For
    RAPPORT LNR 5120-2005 Overvåkingsdesign og budsjett for etablering av referanseverdier for økologiske kvalitetselementer i overflatevann, fase 2 Ref. sites Impacted site n = 5 Power = 0.76 Distribution 0.0 0.2 0.4 0.6 0.8 1.0 0246810Gradient of any indicator or metric Chlorophyll a (µg/L) Ref. sites Impacted site n = 10 Power = 0.94 Distribution 0.0 0.2 0.4 0.6 0.8 1.0 0246810 GradientChlorophyll of any indicator a (µg/L) or metric Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Midt-Norge Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 Postboks 1266 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 7462 Trondheim Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 73 54 63 85 / 86 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 54 63 87 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Overvåkingsdesign og budsjett for etablering av referanseverdier 5120 2005.12.22. for økologiske kvalitetselementer i overflatevann, fase 2 Prosjektnr. Undernr. Sider Pris O-24267 87 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Anne Lyche Solheim, Ann-Kristin Schartau, NINA, Are Overvåking Pedersen, Jannicke Moe, Ola Diserud, NINA, Eivind Oug, Thorbjørn Johnsen, Eva Skarbøvik, Robert Abelsen, Gunnar Geografisk område Trykket Halvorsen, NINA, Frode Olsgard, Brage Rygg, Frithjof Moy, Lars Norge NIVA Erikstad, NINA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Direktoratet for Naturforvaltning (DN) 2005/8707 ART-BM- Signe Nybø Sammendrag EUs Rammedirektiv for Vann krever etablering av referanseverdier for alle økologiske kvalitetselementer i alle vanntyper og kategorier av overflatevann.
    [Show full text]
  • Samer I Østerdalen? En Studie Av Etnisitet I Jernalderen
    Samer i Østerdalen? En studie av etnisitet i jernalderen og middelalderen i det nordøstre Hedmark Jostein Bergstøl Universitetet i Oslo 2008 Innholdsfortegnelse: Kapittel 1.................................................................................................................................... 1 1.1. Innledning........................................................................................................................ 1 1.1.1. Overordnede problemstillinger ................................................................................ 1 1.1.2. Presentasjon av studieområdet ................................................................................. 2 1.1.3. Noen begrepsavklaringer.......................................................................................... 3 1.2. Forskningshistorie .......................................................................................................... 3 1.2.1. ”Norrønt” og ”samisk” i forhistorien ....................................................................... 3 1.2.2. Samisk (for)historie.................................................................................................. 5 1.2.3. ”Den Norske Jernalderen”........................................................................................ 6 1.2.4. Fangstfolk i sør.........................................................................................................9 1.2.5. Jernalderen i Østerdalsområdet .............................................................................. 11
    [Show full text]
  • Nr. 64/1002 22.10.2015 EØS-Tillegget Til Den Europeiske Unions
    Nr. 64/1002 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 22.10.2015 KOMMISJONSVEDTAK 2015/EØS/64/27 av 17. august 2005 om innføring av eit register over stader som skal danne eit interkalibreringsnett i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/60/EF [meldt under nummeret K(2005) 3140] (2005/646/EF)(*) KOMMISJONEN FOR DEI EUROPEISKE FELLESSKAPA fastsett ein framgangsmåte for å sikre at biologiske HAR — overvakingsresultat kan jamførast medlemsstatane imellom, ettersom dei utgjer ein sentral del av klassifiseringa av økologisk tilstand. Ein føresetnad for dette er at resultata av overvakings- og med tilvising til traktaten om skipinga av Det europeiske klassifiseringssystema i medlemsstatane vert jamførte fellesskapet, gjennom eit interkalibreringsnett som er samansett av overvakingsstader i kvar medlemsstat og i kvar økoregion i Fellesskapet. Direktivet krev at medlemsstatane i høveleg omfang samlar inn naudsynte opplysningar som gjeld dei stadene som inngår i interkalibrerings- med tilvising til europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/60/ nettet, slik at det vert mogleg å vurdere om det EF av 23. oktober 2000 om fastsettelse av en ramme for nasjonale klassifiseringssystemet stemmer overeins fellesskapstiltak på området vannpolitikk(1), særleg nr. 1.4.1 med dei normative definisjonane i vedlegg V til direktiv vii) i vedlegg V til direktivet, og 2000/60/EF, og om klassifiseringssystema kan jamførast medlemsstatane imellom. ut frå desse synsmåtane: 1) Etter artikkel 4 nr. 1) bokstav a) ii) i direktiv 2000/60/ EF skal medlemsstatane, med atterhald for visse unntak, verne, betre og gjenopprette alle førekomstar av overflatevatn med sikte på å oppnå god overflatevas- stilstand seinast 15 år etter at direktivet tok til å gjelde, i samsvar med dei føresegnene som er fastsette i vedlegg V til direktivet.
    [Show full text]
  • St.Prp. Nr. 75 (2003–2004)
    Utenriksdepartementet St.prp. nr. 75 (2003–2004) Supplering av Verneplan for vassdrag Innhold Del I Den generelle del . 7 8.3 Den samlede Verneplan for vassdrag . 28 1 Innledning og sammendrag . 9 9 De enkelte objekter . 31 2 Verneplan for vassdrag . 10 9.1 Hedmark . 31 9.1.1 Imsa . 31 3 Bakgrunnen for 9.1.2 Sølna . 32 verneplansuppleringen 9.1.3 Tunna . 32 og organiseringen av arbeidet . 11 9.2 Oppland. 33 3.1 Bakgrunnen for 9.2.1 Vismunda . 33 verneplansuppleringen . 11 9.2.2 Vassdragene i Øvre Otta . 34 3.2 Organiseringen av arbeidet. 11 9.2.2.1 Tora . 34 9.2.2.2 Glitra . 34 4 Utvelgelsen av vassdrag for 9.2.2.3 Mosagrovi . 35 vurdering . 12 9.2.2.4 Måråi . 35 4.1 Grunnlaget for utvelgelsen av 9.2.2.5 Åfåtgrovi . 35 vassdrag for vurdering. 12 9.2.3 Jora . 36 4.2 Innkomne forslag til vurdering 9.2.4 Vinda . 37 for vern . 12 9.3 Buskerud . 38 4.3 Forslagene fra styringsgruppen 9.3.1 Nedalselva . 38 og NVE . 12 9.3.2 Dagali (Godfarfoss) . 39 4.4 Departementshøringen . 13 9.4 Vestfold . 40 9.4.1 Dalelva . 40 5 Forholdet til Samlet plan og 9.5 Telemark. 41 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.1 Kåla . 41 5.1 Forholdet til Samlet plan . 18 9.5.2 Digeråi . 41 5.2 Forholdet til andre runde av 9.5.3 Rauda . 42 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.4 Skoevassdraget . 43 9.6 Aust-Agder . 44 6 Verneplanens virkninger. 20 9.6.1 Tovdalsvassdraget ovenfor 6.1 Verneplanens rettslige status .
    [Show full text]
  • Genetic Diversity of Hatchery-Bred Brown Trout
    diversity Article Genetic Diversity of Hatchery-Bred Brown Trout (Salmo trutta) Compared with the Wild Population: Potential Effects of Stocking on the Indigenous Gene Pool of a Norwegian Reservoir Arne N. Linløkken 1,* , Stein I. Johnsen 2 and Wenche Johansen 3 1 Faculty of Applied Ecology, Agricultural Sciences and Biotechnology, Campus Evenstad, Inland Norway University of Applied Sciences, N-2418 Elverum, Norway 2 Norwegian Institute of Nature Research, Department Lillehammer, Vormstuguvegen 40, N-2624 Lillehammer, Norway; [email protected] 3 Faculty of Applied Ecology, Agricultural Sciences and Biotechnology, Campus Hamar, Inland Norway University of Applied Sciences, N-2418 Elverum, Norway; [email protected] * Correspondence: [email protected] Abstract: This study was conducted in Lake Savalen in southeastern Norway, focusing on genetic diversity and the structure of hatchery-reared brown trout (Salmo trutta) as compared with wild fish in the lake and in two tributaries. The genetic analysis, based on eight simple sequence repeat (SSR) markers, showed that hatchery bred single cohorts and an age structured sample of stocked and recaptured fish were genetically distinctly different from each other and from the wild fish groups. The sample of recaptured fish showed the lowest estimated effective population size Ne = 8.4, and Citation: Linløkken, A.N.; Johnsen, the highest proportion of siblings, despite its origin from five different cohorts of hatchery fish, S.I.; Johansen, W. Genetic Diversity of counting in total 84 parent fish. Single hatchery cohorts, originating from 13–24 parental fish, showed Hatchery-Bred Brown Trout (Salmo Ne = 10.5–19.9, suggesting that the recaptured fish descended from a narrow group of parents.
    [Show full text]
  • Last Ned Publikasjon
    Norges geologiske undersøkelse Postboks 6315 Torgard RAPPORT 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 ISSN: 0800-3416 (trykt) Rapport nr.: 2020.006 ISSN: 2387-3515 (online) Gradering: Åpen Tittel: Beskrivelse til kvartærgeologisk kart Brandval 2015-I, M: 1:50 000 Forfatter: Oppdragsgiver: Fredrik Høgaas, Louise Hansen, Bjørn Eskil NGU, NVE Larsen, Lars Olsen og Georgios Tassis Fylke: Kommune: Innlandet Grue, Kongsvinger, Sør-Odal Kartblad (M=1:250.000) Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Brandval Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: Pris: Kartbilag: 1 Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: 2016-2019 367200 Fredrik Høgaas Sammendrag: NGU har i perioden 2016-2019 utført kvartærgeologisk kartlegging av kartblad Brandval (2015 I). Marin grense (MG) i regionen er høy (omtrent 205 moh) og hovedfokuset med kartleggingen har derfor vært å undersøke om det forekommer hav- og fjordavsetninger innenfor kartbladet og om disse avsetningene virker å være skredutsatte. Kartleggingen har ført til en omtolkning av tidligere kartlegging utført i grovere skala (1:250 000) og har resultert i et kartblad i skala 1:50 000. Dalføret ble betydelig påvirket av styrtflommen (jökulhlaup) fra den bredemte sjøen Nedre Glomsjø på slutten av siste istid, noe som kommer tydelig frem i forbindelse med kartleggingen. Flere områder med finkornete sedimenter som tidligere er kartlagt som hav- og fjordavsetninger, er nå omtolket til å ha blitt avsatt i forbindelse med styrtflommen. Innenfor kartblad Brandval er flomtoppen antatt å ha gått opp til ca. 225-230 meter over dagens havnivå, altså 70-80 meter over dalbunnen. Flomsedimentene varierer i sammensetning innenfor området og er stedvis vurdert til å være svært tykke.
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]
  • Ekkoloddregistreringer I Storsjøen I Rendalen, Dsensjøen Og Engeren, Sommeren Og Høsten 1985
    EKKOLODDREGISTRERINGER I STORSJØEN I RENDALEN, DSENSJØEN OG ENGEREN, SOMMEREN OG HØSTEN 1985. Rapport nr. 6 - 1986. av Arne LinlØkken & Tor Qvenild Forord De store sjøene i Hedmark utgjør ca. 45 % av det totale ferskvannsarealet i fylket. De pelagiske fiskebestandene vil være dominerende. Det vil derfor være av avgjØrende betydning å få kartlagt disse ressursenes stØrrelse og bestandssammensetning som grunnlag for en bedre forvaltning. Det er derfor gjort en del forsØk med hydroakustisk utstyr (ekkolodd) som er utviklet av Torfinn Lindem i Direktoratet for naturforvaltning (DN). Til undersØkelsene i 1985 er det benyttet et ekkolodd som velvilligst er utlånt av fiskekontoret i ON. Hamar 6/6 - 86 1 INNLEDNING Bruk av hydroakustisk utstyr til mengde-bestemmelse av fisk i ferskvann er blitt vanlig etter at det har blitt utviklet lett utstyr som er lett å montere og kan brukes i vanlige småbåter (Lindem 1981, Bagenal et al. 1982, Lindem & Sandlund 1984). Metoden er særlig egnet i større innsjØer med relativt stor pelagial-sone og med pelagiale fiskebestander som sik, lagesild og røye. Registreringene bØr kombineres med prØvefiske for å bestemme artssammensetningen og for å relatere ekkoloddata til reelle fiskestØrreiser. Lindem & Sandlund (1984) har gitt regresjonslikningen for sammenhengen mellom mål styrke (TS, i -dB) og logaritmen til fiske­ lengden (L, i cm) for trål- og flytegarnfangster av krØkle, lagesild og sik i MjØsa: TS = 19.72 x 10gL - 68.08 Likningen brukes også i andre pelagiske fiskebestander og antas å gi et godt bilde av lengdefordelingen utifra ekkoloddsignalene. Sommeren og hØsten 1985 ble det av miljØvernavdelingen i Hedmark fore­ tatt ekkolodd-registreringer i storsjøen i Rendalen, Osensjøen, Engeren, SØlensjØen, AtnsjØen og Savalen.
    [Show full text]
  • The Aquatic Glacial Relict Fauna of Norway – an Update of Distribution and Conservation Status
    Fauna norvegica 2016 Vol. 36: 51-65. The aquatic glacial relict fauna of Norway – an update of distribution and conservation status Ingvar Spikkeland1, Björn Kinsten2, Gösta Kjellberg3, Jens Petter Nilssen4 and Risto Väinölä5 Spikkeland I, Kinsten B, Kjellberg G, Nilssen JP, Väinölä R. 2016. The aquatic glacial relict fauna of Norway – an update of distribution and conservation status. Fauna norvegica 36: 51-65. The aquatic “glacial relict” fauna in Norway comprises a group of predominantly cold-water animals, mainly crustaceans, which immigrated during or immediately after the deglaciation when some of the territory was still inundated by water. Their distribution is mainly confined to lakes in the SE corner of the country, east of the Glomma River in the counties of Akershus, Østfold and Hedmark. We review the history and current status of the knowledge on this assemblage and of two further similarly distributed copepod species, adding new observations from the last decades, and notes on taxonomical changes and conservation status. By now records of original populations of these taxa have been made in 42 Norwegian lakes. Seven different species are known from Lake Store Le/Foxen on the Swedish border, whereas six species inhabit lakes Femsjøen, Øymarksjøen and Rødenessjøen, and five are found in Aspern, Aremarksjøen and in the largest Norwegian lake, Mjøsa. From half of the localities only one of the species is known. The most common species are Mysis relicta (s.str.), Pallaseopsis quadrispinosa and Limnocalanus macrurus. Some populations may have become extirpated recently due to eutrophi- cation, acidification or increased fish predation. Apart from the main SE Norwegian distribution, some lakes of Jæren, SW Norway, also harbour relict crustaceans, which is puzzling.
    [Show full text]
  • Jordarter V E U N O T N a Leirpollen
    30°E 71°N 28°E Austhavet Berlevåg Bearalváhki 26°E Mehamn Nordkinnhalvøya KVARTÆRGEOLOGISK Båtsfjord Vardø D T a e n a Kjøllefjord a n f u j o v r u d o e Oksevatnet t n n KART OVER NORGE a Store L a Buevatnet k Geatnjajávri L s Varangerhalvøya á e Várnjárga f g j e o 24°E Honningsvåg r s d Tema: Jordarter v e u n o t n a Leirpollen Deanodat Vestertana Quaternary map of Norway Havøysund 70°N en rd 3. opplag 2013 fjo r D e a T g tn e n o a ra u a a v n V at t j j a n r á u V Porsanger- Vadsø Vestre Kjæsvatnet Jakobselv halvøya o n Keaisajávri Geassájávri o Store 71°N u Bordejávrrit v Måsvatn n n i e g Havvannet d n r evsbotn R a o j s f r r Kjø- o Bugøy- e fjorden g P fjorden 22°E n a Garsjøen Suolo- s r Kirkenes jávri o Mohkkejávri P Sandøy- Hammerfest Hesseng fjorden Rypefjord t Bjørnevatn e d n Målestokk (Scale) 1:1 mill. u Repparfjorden s y ø r ø S 0 25 50 100 Km Sørøya Sør-Varanger Sállan Skáiddejávri Store Porsanger Sametti Hasvik Leaktojávri Kartet inngår også i B áhèeveai- NASJONALATLAS FOR NORGE 20°E Leavdnja johka u a Lopphavet
    [Show full text]