DOCSLIB.ORG

Om-Skogfinnene.Pdf

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

”At sådan ukrutt måtte ganske utryddes” Om de finske innvandrerne på Østlandet på 1600-tallet, og deres møte med det norske bondesamfunnet Annikken Johansen Masteroppgave ved Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Høsten 2014 © Annikken Johansen 2014 ”At sådan ukrutt måtte ganske utryddes” Trykk: Reprosentralen, Univesitetet i Oslo Tittelen er hentet fra en supplikk fra allmuen i Sigdal (Norske supplikker, annet bind, s. 177,) og modernisert av undertegnede. Bildet er fra Finnemanntallet (Det norske Riksarkivet, Danske Kanselli, Skapsaker, Skap 15, pakke 125 B, Litr. L.) og tilsvarer s. 123 i trykket utgave. Sitatet på motstående side er Lämminkäinens ord, da han i Kalevala reiste til et fremmed land og møtte lokalbefolkningen. (Kalevala, svensk tolkning av Björn Collinder, 1960, s. 222.) II ”Har ni plats på denna holme, finns det rum på ön tillräckligt, någon liten bit med björkskog, någon liten lapp med mylla där jag skulle kunna svedja, röjda mig en brukbar bränna?” - Fra Kalevala III Forord Det er med blandende følelser at jeg tar farvel med skogfinnene på Østlandet. Selv om det er godt se det ferdige resultatet, er det også en del av meg som gjerne vil holde på med dette en stund til. For selv om arbeidet til tider har vært krevende, har det også gitt meg stor glede og tilfredsstillelse. Jeg har blitt kjent med et interessant kildemateriale, som til stadighet har lært meg noe nytt om skogfinnene og deres liv i de østnorske skogene. Dessuten har jeg møtt noen flotte mennesker gjennom dette arbeidet. Takk til mine medstudenter som har stått for verdifulle avbrekk av latter og moro, interessante diskusjoner og oppmuntrende ord. Takk spesielt til kollokviegruppa som har gitt gode tilbakemeldinger på alt fra det første utkastet til den store helheten. Lykke til videre med egne oppgaver! Takk til Ringerike Slektshistorielag som utstyrte meg med ei Norgespakke med tingbokavskrifter, og til Jan Myhrvold for en hyggelig samtale om skogfinner. Takk også til Knut Kjeldstadli og Lars Lørdahl for gode litteraturtips. Den største takken går imidlertid til min veileder Hilde Sandvik, som har gitt meg verdifulle råd gjennom hele prosessen. Takk for gode tilbakemeldinger og oppmuntrende ord, helt inn i de siste ukene og dagene. Blindern, 8. november 2014 Annikken Johansen IV Innhold 1. Introduksjon s. 1 Tema og problemstilling s. 1 Avgrensninger s. 1 Oppgavens struktur og kildegrunnlag s. 2 Tidligere forskning s. 3 Generell innvandringsteori s. 3 Etnisitet på 1600-tallet? S. 3 Etnisitet og stereotypier s. 4 Møtet mellom innvandrere og mottakersamfunn s. 4 Integrasjon s. 5 Tidligere skrevet om skogfinner s. 6 Noen generelle avklaringer s. 7 Finner eller skogfinner? s. 7 Plass eller bruk? s. 8 Sitering av originalkilder s. 8 2. Bakgrunn s. 9 Skogfinnene s. 9 Før avreisen s. 9 Veien vestover s. 10 Svedjebruket s. 11 Om skogfinnene i sagn og tidlig historieskriving s. 12 Det norske samfunnet på 1600-tallet s. 14 Bondesamfunnet s. 14 Myndighetene og deres interesser s. 17 3. Finnemanntallet s. 19 Generelt om materialet s. 19 Hvorfor Finnemanntallet? s. 19 Utfordringer med Finnemanntallet som kilde s. 20 Praktiske valg s. 21 Normalisering av person- og stedsnavn s. 21 Avvik fra kilden s. 22 Antall og etnisitet s. 22 Fraflyttede finner s. 23 Om skatt s. 23 Hva Finnemanntallet forteller om finnene i Norge generelt s. 24 Aker herred s. 24 Østre Bærum, vestre Bærum og Asker sogn s. 25 Skedsmo prestegjeld s. 25 Enebakk sogn s. 25 Aurskog prestegjeld s. 26 V Nes sokn s. 26 Eidsvoll prestegjeld s. 27 Nannestad sokn s. 27 Stange sokn s. 28 Ringsaker sokn s. 28 Løten sokn s. 28 Romedal sokn s. 29 Odalen prestegjeld s. 29 Vinger prestegjeld s. 30 Grue prestegjeld s. 30 Hof prestegjeld s. 31 Elverum prestegjeld s. 32 Hadeland og Jevnaker prestegjeld s. 33 Vardal prestegjeld s. 33 Toten prestegjeld s. 33 Land prestegjeld s. 34 Lier fogderi s. 34 Sigdal prestegjeld s. 34 Modum Prestegjeld s. 35 Norderhov prestegjeld s. 35 Hole prestegjeld s. 36 Andre sogn og prestegjeld s. 36 Oppsummert s. 37 Mer utfyllende om finnene i fokusområdene s. 38 Ringerike s. 38 Aker s. 39 Solør s. 41 Sammenfatning s. 42 4. Tingbøkene s. 44 Generelt om materialet s. 44 Hvorfor tingbøkene? s. 44 Utfordringer med tingbøkene som kilde s. 44 Praktiske valg s. 46 Bruk av transkribert materiale s. 46 Bruk av registre og søkefunksjoner s. 46 Fogderegnskaper s. 47 Type saker s. 48 Finnenes rolle s. 49 Normalisering av person- og stedsnavn s. 49 Sitering av kilden s. 49 VI Sakene s. 50 Ringerike s. 50 Kronologisk fordeling av saker s. 50 Geografisk fordeling av saker s. 50 Type saker s. 51 Finnenes rolle i sakene s. 55 Sammenlignet med saker i allmuen s. 56 Oppsummert s. 58 Aker s. 60 Kronologisk fordeling av saker s. 61 Geografisk fordeling av saker s. 61 Type saker s. 61 Finnenes rolle i sakene s. 62 Sammenlignet med saker i allmuen s. 62 Oppsummert s. 65 Solør s. 66 Kronologisk fordeling av saker s. 66 Geografisk fordeling av saker s. 67 Type saker s. 67 Finnenes rolle i sakene s. 70 Sammenlignet med saker i allmuen s. 71 Oppsummert s. 73 Sammenfatning s. 75 5. Supplikker og lover s. 77 Generelt om materialet s. 77 Hvorfor supplikker og lover? s. 77 Utfordringer med supplikker og lover som kilder s. 78 Praktiske valg s. 79 Bruk av registre og søkefunksjoner s. 79 Normalisering av person- og stedsnavn s. 80 Sitering av kilden s. 80 Sakene s. 80 1640-årene s. 80 1650-årene s. 81 1660-årene s. 82 1670-årene s. 85 1680-årene s. 85 1690-årene s. 85 Oppsummert s. 86 Kronologisk s. 86 Tematisk s. 86 Geografisk s. 87 Sammenfatning s. 88 VII 6. Analyse s. 91 Mulige grunner til konflikt s. 91 Ulovlig bosetting s. 91 Utarming av skogens ressurser s. 92 Ulovlig jakt og fiske s. 92 Svedjebruk s. 92 Et ”fantefolk” av røvere og barbarer? s. 94 Tyveri s. 94 Tigging og løsgjengeri s. 95 Oppsumert s. 96 Grad av faktisk konflikt s. 97 Ringerike s. 97 Aker s. 99 Solør s. 99 Hele landet s. 101 Oppsummert s. 102 Grad av integrering s. 102 Ringerike s. 102 Aker s. 103 Solør s. 104 Hele landet s.104 Oppsummert s. 105 7. Konklusjon s. 106 Trykte kilder s. 108 Utrykte kilder s. 112 Litteratur s. 113 Vedlegg I- Just Høgs brev II- Nøkkelpersoner i Finnemanntallet III- Referat fra tingbøkene IV- Tabell over tingboksaker V- Tabell over Finnemanntallet VIII Tabeller Tabell 1: Antall saker som involverte finner på Ringerike, sortert etter år. s. 50 Tabell 2: Finnenes rolle i sakene på Ringerike. s. 55 Tabell 3: Finner og andre i drapssaker på Ringerike. s. 57 Tabell 4: Finner og andre i tyveri- og voldssaker på Ringerike. s. 58 Tabell 5: Finner og andre i hugst- og bråtebrenningssaker på Ringerike. s. 58 Tabell 6: Antall saker som involverte finner i Aker, sortert etter år. s. 61 Tabell 7: Finnenes rolle i sakene i Aker. s. 62 Tabell 8: Finner og andre i drapssaker i Aker. s. 64 Tabell 9: Finner og andre i tyveri- og voldssaker i Aker. s. 64 Tabell 10: Finner og andre i hugst- og bråtebrenningssaker i Aker. s. 64 Tabell 11: Antall saker som involverte finner i Solør, sortert etter år. s. 67 Tabell 12: Antall saker som involverte finner i Hof, sortert etter år. s. 67 Tabell 13: Finnenes rolle i sakene i Solør. s. 70 Tabell 14: Finner og andre i drapssaker i Solør. s. 72 Tabell 15: Finner og andre i tyveri- og voldssaker i Solør. s. 72 Tabell 16: Finner og andre i hugst- og bråtebrenningssaker i Solør. s. 73 Tabell 17: Antall supplikker, lover, forordninger etc. som nevner finner, sortert etter tiår. s. 86 Tabell 18: Oversikt over sakenes opphavspersoner. s. 86 IX X 1. Introduksjon Tema og problemstilling For snart 400 år siden dukket det opp et fremmed folk i de østnorske skogene. Nykommerne kom opprinnelig fra det sørøstlige Finland, og hadde tatt seg over Bottenviken, til Sverige, i løpet av 15- og 1600-tallet. Det skulle ikke ta lang tid før flere av dem også krysset grensa til Norge. De bosatte seg gjerne i øde skoger, hvor få andre holdt til. Man kalte dem derfor skogfinner. Til tross for at mange av skogfinnene bodde svært øde til, var de fleste av dem på et eller annet tidspunkt nødt til å forholde seg til samfunnet rundt. Det er dette møtet jeg ønsker å ha fokus på i denne oppgaven. Et møte mellom innvandrere og mottakersamfunn kan arte seg på mange måter. Ulik grad av konflikt og samhandling vil gjøre ethvert tilfelle unikt. Jeg vil i denne oppgaven forsøke å gi et svar på hvordan møtet mellom skogfinner og norsk bondesamfunn var. I hvilken grad var forholdet mellom skogfinner og nordmenn preget av konflikter? Og i hvilken grad ble skogfinnene integrert i det norske samfunnet? Hovedfokuset vil ligge på skogfinnenes forhold til allmuen, men jeg vil også undersøke deres forhold til myndighetene. Avgrensninger For det første må jeg sette en grense i tid, for at ikke oppgaven skal bli for stor. Ettersom skogfinnene var en gruppe hvor mange beholdt noe av sin skogfinske identitet helt frem til 1900-tallet, kunne jeg i utgangspunktet undersøkt forholdet mellom dem og deres norske naboer i en 300 år lang periode. For det første hadde det blitt for mye jobb, og for det andre er det i hovedsak det første møtet jeg ønsker å undersøke. Derfor vil denne oppgaven bare omhandle 1600-tallet. Geografisk sett er det også nødvendig å ta noen valg. Som nevnt holdt skogfinnene til på begge sider av den svensk-norske grensa.
Recommended publications
  • Nr. 64/1002 22.10.2015 EØS-Tillegget Til Den Europeiske Unions

    Nr. 64/1002 22.10.2015 EØS-Tillegget Til Den Europeiske Unions

    Nr. 64/1002 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 22.10.2015 KOMMISJONSVEDTAK 2015/EØS/64/27 av 17. august 2005 om innføring av eit register over stader som skal danne eit interkalibreringsnett i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/60/EF [meldt under nummeret K(2005) 3140] (2005/646/EF)(*) KOMMISJONEN FOR DEI EUROPEISKE FELLESSKAPA fastsett ein framgangsmåte for å sikre at biologiske HAR — overvakingsresultat kan jamførast medlemsstatane imellom, ettersom dei utgjer ein sentral del av klassifiseringa av økologisk tilstand. Ein føresetnad for dette er at resultata av overvakings- og med tilvising til traktaten om skipinga av Det europeiske klassifiseringssystema i medlemsstatane vert jamførte fellesskapet, gjennom eit interkalibreringsnett som er samansett av overvakingsstader i kvar medlemsstat og i kvar økoregion i Fellesskapet. Direktivet krev at medlemsstatane i høveleg omfang samlar inn naudsynte opplysningar som gjeld dei stadene som inngår i interkalibrerings- med tilvising til europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/60/ nettet, slik at det vert mogleg å vurdere om det EF av 23. oktober 2000 om fastsettelse av en ramme for nasjonale klassifiseringssystemet stemmer overeins fellesskapstiltak på området vannpolitikk(1), særleg nr. 1.4.1 med dei normative definisjonane i vedlegg V til direktiv vii) i vedlegg V til direktivet, og 2000/60/EF, og om klassifiseringssystema kan jamførast medlemsstatane imellom. ut frå desse synsmåtane: 1) Etter artikkel 4 nr. 1) bokstav a) ii) i direktiv 2000/60/ EF skal medlemsstatane, med atterhald for visse unntak, verne, betre og gjenopprette alle førekomstar av overflatevatn med sikte på å oppnå god overflatevas- stilstand seinast 15 år etter at direktivet tok til å gjelde, i samsvar med dei føresegnene som er fastsette i vedlegg V til direktivet.
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)

    3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)

    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
  • Vannkraftressursenehedmark1994

    Vannkraftressursenehedmark1994

    Vannkraftressursene i Hedmark Tittel Dato Vannkraftressursenei Hedmark - utnyttelse / vern September 1994 Forfatter ISBN 82-7555-043-2 Are Mobæk Sammendrag Rapporten beskriver utnyttelsen av vannkraftressursene i Hedmark fylke pr. 1994. Av et samlet potensiale på 6.3 TWh er 2.3 TWh utnyttet i eksisterende kraftverk. 2.7 TWh er vernet mot kraftutbygging. mens 1.3 TWh gjenstår som restpotensiale for en eventuell framtidig utnytting. Hovedinnholdet i rapporten består a\' korte faktabeskrivelser av enkeltobjekter innenfor de ulike gruppene - utbygd vannkraft. Samlet Plan-prosjekter og vernevassdrag. Abstract The report gives a brief review of the utilization of the hydro power resources in Hedmark county in Norway. Out of a total potensial of 6.3 TW. 2.3 TWh has already been developed. 2.7 TWh has been formally protected against hydro power development while 1.3 TWh remains as a resource for future uti- lization. The maincontents of the report is however a collection of individual descriptions of existing hydro power plants. remaining potentials discribed in the Norwegian Master Plan for Water Resourcesand descriptions of protected watercources. Emneord / Subject terms Ansvarlig underskrift Vannkraftressurser - utbygd. restpo- tensiale. vern I Hydro power resources - utilized, remaining potentials. protected water- Aree Mobækl, cources. Vassdragsforvalter Fvlkesmannen i Hedmark Miljoverndepartementet Miljovernavdelingen Postboks 8013 -dep Fylkeshuset 0030 Oslo 2300 Hamar Norges vassdrags- og energiverk Energiforsyningens Fellesorgansiasjon Postboks 5091 -Majorstua Postboks 274 0301 Oslo 1324 Lsaker Vannkraftressursene i Hedmark Forord for langt storre brukergrupper. Rapporten er utarbeidet av vassdrags- Denne rapporten er utarbeidet for a gi forvalter Are Mobæk ved fylkesman- en samlet. systematisk oversikt over nem miljøvern-avdeling i Hedmark.Det utnyttelsen av vannkraftressursene i har i tilknytning til prosjektet vert ned- Hedmark fylke.
  • Skogsfinska Släktnamn I Skandinavien

    Skogsfinska Släktnamn I Skandinavien

    Fakulteten för samhälls- och livsvetenskaper Kulturgeografi Gabriel Bladh, Jan Myhrvold och Niclas Persson (red) Skogsfinska släktnamn i Skandinavien Karlstad University Studies 2009:58 Gabriel Bladh, Jan Myhrvold och Niclas Persson (red) Skogsfinska släktnamn i Skandinavien Karlstad University Studies 2009:58 Gabriel Bladh, Jan Myhrvold och Niclas Persson (red). Skogsfinska släktnamn i Skandinavien Forskningsrapport Karlstad University Studies 2009:58 ISSN 1403-8099 ISBN 978-91-7063-281-5 © Författarna Distribution: Karlstads universitet Fakulteten för samhälls- och livsvetenskaper Kulturgeografi 651 88 Karlstad 054-700 10 00 vx www.kau.se Tryck: Universitetstryckeriet, Karlstad 2009 Sammanfattning Syftet med denna rapport är att presentera förekomster och belägg av skogsfinska släktnamn i Skandinavien. Från 1580-talet och ett knappt sekel framåt koloniserades stora delar av Mellansveriges och östra Norges skogsområden av svedjebrukande skogsfinnar. Dessa var främst savolaxare som tillhörde den östfinska kultursfären. Större sammanhängande områden där den skogsfinska kulturen gett en bestående karaktär på landskap, bebyggelse och ortnamn återfinns idag i Värmland och angränsande delar av Hedmark i Norge, stora delar av Bergslagen samt mellersta Norrland. Identifieringen av släktnamnen utgör en väsentlig del av grundforskningen för att få utökad kunskap om den skogsfinska migrationen, kolonisationen och bosättningen i Skandinavien. I östra Finland var det sedan tidig medeltid brukligt att använda särskilda släktnamn. Namnsystemet hade troligen uppstått i Savolax och Karelen under 1200-talet. Släktnamnens ursprung kan sannolikt knytas till system för markanvändning och erämarksbruk, och pekar på familje- och klantillhörighet. I Sverige och Norge var det skogsfinska släktnamnsbruket främst muntligt. Det var mera ovanligt att släktnamnen nedtecknades i de kamerala källorna, och oftast användes endast patronymikon i dessa källor.
  • Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer

    Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer

    Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene
  • NIEDERDEUTSCHE STUDIEN Schriftenreihe Der Kommission Für

    NIEDERDEUTSCHE STUDIEN Schriftenreihe Der Kommission Für

    NIEDERDEUTSCHE STUDIEN Schriftenreihe der Kommission für Mundart- und Namenforschung des Landschaftsverbandes Westfalen-Lippe BEGRÜN DET VO N WILLIAM FO ERSTE HERAUSGEGEBEN VO N ]AN GOOSSEN S BAN D 26 JACOB VAN MAERLANT HISTORIE VAN DEN GRALE und BOEK VAN MERLINE Nach der Steinfurter Handschrift herausgegeben von TIMOTHY SüDMANN 1980 BÖHLAU VERLAG KÖLN WIEN CIP-Kurztitelaufnahme der Deutschen Bibliothek Jacob ( van Maerlant) : [Sammlung] Historie van den grale und Boek van MerlinejJacob van Maerlant. Nach d. Steinfurter Hs. hrsg. von Timo­ thy Sodmann. - Köln, Wien: Böhlau, 1980. NE: Sodmann, Timothy [Hrsg.] ISBN 3-412-03480-0 (Niederdeutsche Studien; Bd. 26) Copyright © 1980 by Kommission für Mundart- und Namenforschung Westfalens, Magdalenenstraße 5, 4400 Münster Alle Rechte vorbehalten Ohne schriftliche Genehmigung desVerlages ist es nicht gestattet, das Werk unter Verwendung mechanischer, elektronischer und anderer Systeme in irgendeiner Weise zu verarbeiten undzu verbreiten. Insbesondere vorbehalten sind die Rechte der Vervielfältigung - auch von Teilen des Werkes - auf photomechanischem oder ähnlichem Wege, der tontechnischen Wiedergabe, des Vortrags, der Funk­ und Fernsehsendung, der Speicherung in Datenverarbeitungsanlagen, der Üb er­ setzung und der literarischen oder anderweitigen Bearbeitung. Printed inGermany Typoskript-Herstellung: Kommission fürMundart-und NamenforschungWestfalens, Münster Druck und buchbinderischeVerarbeitung: Aschendorff, Münster ISBN 3-412-03480-0 D6 FÜR IRMGARD 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 INHALT Vorwort ........•........................................ XI Einleitung.................... ......................... 1. Die mittelniederländischen und mittel­ niederdeutschen Graal- und Artusromane ....•.... 1.1 Die mittelniederländischen Graal- und Artusromane................................... 1.2 Graal- und Artusepen in der mittelnieder­ deutschen Literatur. • . • . 2 1.3 Die His torie van den grale und das Boek van me rline...................................
  • Gå Til Publikasjonen (.Pdf)

    Gå Til Publikasjonen (.Pdf)

    Statlig program for forurensningsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordnet nasjonal innsjøovervåking; effekter av langtransporterte forurensninger – plan for programmet og framdriftsrapport for 2004 og 2005 Samordnet nasjonal innsjøovervåking; effekter av langtransporterte forurensninger – plan for programmet og framdriftsrapport for 2004 og 2005. TA-2182/2006 Forord Statens forurensningstilsyn (SFT) er i dag ansvarlige for flere nasjonale program for overvåking av forurensningsbelastninger på økosystemer i ferskvann; nasjonale sedimentundersøkelser, Arctic Monitoring and Assessment Programmme (AMAP), nasjonale undersøkelser av miljøgifter i fisk, overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør, og nasjonal eutrofieringsovervåking (EUREGI). Direktoratet for naturforvaltning (DN) er ansvarlig for overvåkingsprogrammer som omfatter biologiske effekter av sur nedbør, men også generell overvåking av biologisk mangfold. SAMOVER (2004-2007) er et prosjekt hvor SFT og DN ønsker å se de forskjellige overvåkingsprogrammene i sammenheng for å kunne synkronisere en framtidig overvåking og velge felles lokaliteter i større utstrekning enn det som er gjort hittil. Den foreliggende rapporten omhandler både en plan for SAMOVER med utvalg av alle innsjølokaliteter, samt en rapport over hva som er gjort i de to første årene (2004 og 2005) av prosjektet. Oslo, juni 2006 Brit Lisa Skjelkvåle Norsk institutt for vannforskning Samordnet nasjonal innsjøovervåking; effekter av langtransporterte forurensninger – plan for programmet
  • Norske Stedsnavn/Norwegian Place-Names

    Norske Stedsnavn/Norwegian Place-Names

    Univerzita Karlova, Filozofická fakulta Ústav germánských studií – odd ělení skandinavistiky Norske stedsnavn/Norwegian Place-Names DIPLOMOVÁ PRÁCE Martina Zirhutová Praha 2010 Vedoucí práce: PhDr. Petra Štajnerová, Ph.D. 1 Jeg har skrevet denne oppgaven under mitt stipendopphold ved Universitetet i Oslo, finansiert av Utenriksdepartementet (UD) og arrangert gjennom Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU). Min veileder i Norge var professor Tom Schmidt, navneforsker ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (UiO). Jeg vil gjerne takke både UD og SIU for stipendet og professor Tom Schmidt for dyktig veiledning, nyttige samtaler og oppmuntring under arbeidet. En takk går også til PhDr. Petra Štajnerová, Ph.D., min veileder i Praha, og til min mann Martin Zirhut for hjelp med ulike tekniske mysterier. 2 Prohlašuji, že jsem diplomovou práci vypracovala samostatn ě, že jsem řádn ě citovala všechny použité prameny a literaturu a že práce nebyla využita v rámci jiného vysokoškolského studia či k získání jiného nebo stejného titulu. V Praze dne 14. 12. 2010 ____________________________ 3 Sammendrag Masteroppgaven ”Norske stedsnavn” handler om navn på ulike geografiske lokaliteter (elver, byer, fjell, innsjøer, gater osv.) som finnes i Norge. Målet er å belyse dem fra ulike synsvinkler, behandle de viktigste navnegruppene, analysere de mest kjente navnene og sammenlikne norske og tsjekkiske stedsnavn. I alle delene av oppgaven blir de lagt vekt på de språklige aspektene. Nøkkelord: stedsnavn, naturnavn, kulturnavn, navneforskning, navnelaging, avledning, sammensetning, grammatiske kategorier Abstrakt Tématem diplomové práce „Norská toponyma“ jsou jména nejr ůzn ějších geografických lokalit (nap ř. řek, m ěst, hor, jezer, ulic) v Norsku. Na názvy je nahlíženo z nejr ůzn ějších hledisek a cílem je prozkoumání nejd ůležit ějších skupin jmen, analýza nejznám ějších názv ů a srovnání norských a českých toponym.
  • 5548-2008 72Dpi.Pdf (3.437Mb)

    5548-2008 72Dpi.Pdf (3.437Mb)

    Status for forsuring, næringssalter og metaller NASJONAL INNSJØUNDERSØKELSE 2361 2004-2006, DEL I: VANNKJEMI 2008 TA-2361/2008 Statlig program for forurensningsovervåking: Overvåking av langtransportert luft og nedbør SPFO-rapport: 1011/2008 TA-2361/2008 ISBN 978-82-577-5283-5 Oppdragsgiver: Statens forurensningstilsyn (SFT) Utførende institusjon: Norsk institutt for vannforskning, Akvaplan-niva : Nasjonal Rapport innsjøundersøkelse 2004- 1011/2008 2006, DEL I: vannkjemi Status for forsuring, næringssalter og metaller NIVA-prosjekt O-24211 NIVA LNO 5548 2 TA-2361/2008 Forord Statens forurensningstilsyn (SFT) er i dag ansvarlige for flere nasjonale program for overvåking av forurensningsbelastninger på økosystemer i ferskvann; nasjonale sedimentundersøkelser, Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), nasjonale undersøkelser av miljøgifter i fisk, overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør, og nasjonal eutrofieringsovervåking (EUREGI). Direktoratet for naturforvaltning (DN) er ansvarlig for overvåkingsprogrammer som omfatter biologiske effekter av sur nedbør, men også generell overvåking av biologisk mangfold. SAMOVER:04-06 er et prosjekt hvor SFT og DN ønsker å se de forskjellige overvåkingsprogrammene i sammenheng for å kunne synkronisere en framtidig overvåking og velge felles lokaliteter i større utstrekning enn det som er gjort hittil. Utvalget av innsjøer i denne undersøkelsen har derfor tatt utgangspunkt i de nasjonale overvåkingsprogrammene for å lage en basis for framtidig overvåking i et sett av felles innsjøer for forskjellige overvåkingsprogrammer. Til sammen ca 300 innsjøer er prøvetatt i perioden 2004-2006, og resultatene foreligger i tre hovedrapporter. Brit Lisa Skjelkvåle har hatt hovedansvaret for å skrive den vannkjemiske rapporten. Sigurd Rognerud og Eirik Fjeld har hatt ansvaret for rapporteringen av sedimentundersøkelsen, mens Guttorm Christensen har vært hovedansvarlig for AMAP-rapporteringen.
  • Norwegen: Ehemalige Analoge Terrestrische TV-Frequenzen

    Norwegen: Ehemalige Analoge Terrestrische TV-Frequenzen

    Norwegen: Ehemalige analoge terrestrische TV-Frequenzen (außer den vermutlich noch aktiven TV-Frequenzen auf Svalbard) Stand: 05.12.2009 Unterteilung/Sortierung: QRG (ch E), PArt, Px, QTH chE Programm Standort Kommune Fylke LON LAT HASL hAnt Regionalprogramm E.R.P. t.r.p. T P D Off St abgeschaltet (m) (m) (kW) (kW) seit ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 02 NRK 1 Greipstad Songdalen Vest Agder 007e 51' 13" 58n 13' 10" 298 150 Sørlandet 60,0000 5,0000 N H N 2 X 09.06.2009 Gulen Gulen Sogn og Fjordane 005e 09' 24" 61n 02' 06" 723 48 Sogn og Fjordane 48,0000 5,0000 N H N -3 X 04.11.2008 Kirkenes 1: Varanger Sør-Varanger Finnmark 030e 07' 57" 69n 45' 02" 215 75 Finnmark 90,0000 10,0000 N H N -1 X 01.12.2009 Melhus Melhus Sør Trøndelag 010e 21' 31" 63n 15' 41" 708 44 Trøndelag 100,0000 10,0000 N H N 5 X 03.11.2009 Steigen Steigen Nordland 015e 00' 15" 67n 49' 54" 800 43 Nordland 80,0000 10,0000 N H N 8 X 17.11.2009 Åbogen Kongsvinger Hedmark 012e 08' 60n 05' 265 45 Hedmark og Oppland 0,0900 0,0200 N H D -2 X 03.02.2009 Bødal Gausdal Oppland 010e 05' 61n 15' 540 10 Hedmark og Oppland 0,0017 0,0010 N H D 1 X 03.02.2009 Førde 1 Førde Sogn og Fjordane 005e 51' 31" 61n 26' 14" 705 Sogn og Fjordane 1,0000 (L) m X ca. 1978 Øyer 2 Øyer Oppland Hedmark og Oppland 0,0090 (L) N H D 7 X Skarmodalen Hattfjelldal Nordland 014e 21' 65n 28' 500 30 Nordland 0,0080
  • 4336 200Dpi.Pdf

    4336 200Dpi.Pdf

    Miljøtilstanden i innsjøer og vassdrag i Hedmark ved årtusenskiftet NIVA 4336-2001 Forord Denne rapporten omhandler miljøtilstanden og utviklingstrekk i vannkvaliteten i vassdrag og innsjøer i Hedmark ved årtusenskiftet med hovedvekt på situasjonen med hensyn til lokal forurensning. Nivåer og effekter av langtransporterte forurensninger som forsurende stoffer og miljøgifter er også omtalt. Rapporten bygger i sin helhet på eksisterende data innhentet fra bl.a. SFT-databasen SESAM og diverse NIVA- og SFT-rapporter. Prosjektet har vært finansiert av Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen, og kontaktpersoner for oppdragsgiver har vært Ola Gillund og Thor A. Nordhagen. Jarl Eivind Løvik ved NIVA Østlandsavdelingen har vært NIVAs prosjektleder og skrevet rapporten. Sigurd Rognerud og Gösta Kjellberg (NIVA Østlandsavdelingen) har gitt konstruktive innspill til rapporten. Mette-Gun Nordheim (NIVA Østlandsavdelingen) har deltatt i tilretteleggelsen av data og i figurframstillingen. Eirik Fjeld (NIVA Hovedkontoret) har også bidratt med figurframstilling. Samtlige bidragsytere takkes for innsatsen. Ottestad, 29.01.2001 Jarl Eivind Løvik NIVA 4336-2001 Innhold Sammendrag 5 Summary 7 1. Innledning 8 2. Resultater og vurderinger 9 2.1 Næringssalt-forurensning i innsjøer 9 2.2 Biologisk tilstand i elver 19 2.2.1 Glåma 20 2.2.2 Trysilelva 20 2.2.3 Vrangselva 20 2.2.4 Økt grønskevekst i vassdrag 20 2.3 Miljøgifter 22 2.3.1 Metaller i innsjøer 22 2.3.2 Metaller i innsjøsedimenter 22 2.3.3 Organiske mikroforurensninger i sedimenter 23 2.3.4 Kvikksølv og organiske miljøgifter i fisk 25 2.3.5 Forurensning fra gruvevirksomhet 26 2.3.6 Annen miljøgiftproblematikk 27 2.4 Forsuring 27 3.
  • Norwegen: Ehemalige Analoge Terrestrische TV-Frequenzen

    Norwegen: Ehemalige Analoge Terrestrische TV-Frequenzen

    Norwegen: Ehemalige analoge terrestrische TV-Frequenzen (außer den vermutlich noch aktiven TV-Frequenzen auf Svalbard) Stand: 05.12.2009 Vorsortierung: PArt Unterteilung: Px. Sortierung: QTH Programm Standort Kommune Fylke LON LAT HASL hAnt Regional- Kanal E.R.P. t.r.p. T P D Off St Abschaltung (m) (m) programm (E) (kW) (kW) ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- NRK 1 Alta 1 Alta Finnmark 022e 56' 00" 70n 06' 46" 537 Finnmark 7 5,0000 1,0000 N H X 01.12.2009 Andenes 1 Andøy Nordland 016e 00' 35" 69n 16' 43" 377 Troms 6 4,0000 0,4000 N H X 17.11.2009 Andenes 1 Andøy Nordland 016e 00' 35" 69n 16' 43" 377 Nordland 35 14,0000 1,0000 N H X 17.11.2009 Bagn 1 Sør-Aurdal Oppland 009e 37' 02" 60n 48' 33" 885 83 Hedmark og Oppland 3 55,0000 5,0000 N H D 1 X 03.02.2009 Bagn 1 Sør-Aurdal Oppland 009e 37' 02" 60n 48' 33" 885 130 Hedmark og Oppland 22 87,5000 5,0000 N H N 0 X 03.02.2009 Bangsberget Ringsaker Hedmark 010e 53' 51" 60n 50' 46" 486 Hedmark og Oppland 35 3,3000 0,4000 N H X 03.02.2009 Bergen: Ulriken Bergen Hordaland 005e 22' 59" 60n 22' 39" 606 55 Hordaland 9 80,0000 10,0000 N H D 0 X 30.09.2008 Bjerkreim Bjerkreim Rogaland 005e 57' 23" 58n 38' 02" 548 103 Rogaland 6 15,0000 5,0000 N H D -1 X 04.03.2008 Bokn Bokn Rogaland 005e 25' 46" 59n 13' 15" 288 143 Rogaland 8 100,0000 10,0000 N H D -2 X 04.03.2008 Bremanger Bremanger Sogn og Fjordane 004e