DOCSLIB.ORG

4/2005 Årgang 63 Issn 0006-5269

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
4/2005 Årgang 63 Issn 0006-5269 BLYTTIA TIDSSKRIFTET TIL NORSK BOTANISK FOREINING JOURNAL OF THE NORWEGIAN BOTANICAL SOCIETY 4/2005 ÅRGANG 63 ISSN 0006-5269 http://www.nhm.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/ Blyttiagalleriet Øystein Ruden Funn av kjempesoleie Grusveien 12 A, 1430 Ås Ranunculus lingua i Asker Den 7. juli 2005 kom jeg kjørende Røykenveien i Asker. Plutselig ble jeg var av noen store gule blomster som jeg syntes lignet på tusenstråle Telekia speciosa. Da det var en tid siden jeg hadde fotografert denne, stoppet jeg ved nærmeste mu- lighet, som var utenfor Asker sykkelservice. Derfra gikk jeg tilbake for å fotografere. Det viste seg at området var fullt av naturaliserte planter fra Asker Staudegartneri. Gartneriet hadde flyttet fra områ- det i 2000. Fotograferingen tok av den grunn len- ger tid enn først tenkt. På veien tilbake til bi- len ble jeg stående på brua over Bondibek- ken å beskue noen ender i dammen neden- for veien. Da blir jeg plutselig oppmerksom på en plantebestand med gule blomster som lignet veldig på kjempesoleie Ranun- culus lingua. Jeg hadde ikke hørt at det skulle være kjempesoleie i Asker, så dette måtte undersøkes nærmere. Det viste seg fort at dette var en livskraftig bestand med kjempe- soleie. Har siden forhørt meg om den var kjent fra før, men har enda ikke hørt om noen som kjenner til denne lokalite- ten. Dette synes jeg er noe merkelig, for plantene er godt synlig fra brua over veien. Dette er også et trafikkert område, og Asker er rimelig godt under- søkt av botanikere. Lokaliteten ligger i søndre kant av dammen ved Bondi- brua i Asker, NM 808 320. Kjempesoleie er rødlistet som sårbar (V) i den nasjonale rødlista (DN 1999). 174214 Blyttia 63(4), 2005 BLYTTIA I DETTE NUMMERET: Med dette julenummeret av Blyttia er årgang 63 TIDSSKRIFTET komplett. Redaktøren takkar for eit år med nokre TIL NORSK særs interessante funn, som vi vonleg kjem att- BOTANISK ende til over på nyåret. Men her er altså hovud- FOREINING rettane på julemenyen (sausen kjem i tillegg): Redaktør: Jan Wesenberg Gulveis eller gulsymre har ei I redaksjonen: Trond Grøstad, Klaus Høiland, Tor H. sterkt disjunkt utbreiing i Noreg, Melseth, Finn Wischmann med eit av dei lokale sentra i Engelskspråkleg konsulent: Paul Shimmings Nord-Trøndelag. Eli Fremstad Postadresse: Blyttia, Naturhistorisk museum, postboks og medforfattarar oppsumme- 1172 Blindern, 0318 Oslo rer utbreiinga i Trøndelag på s. Telefon: 22 85 17 01; 90 88 86 83 177. Faks: 22 85 18 35; merk førstesida «BLYTTIA» E-mail: [email protected] Heimeside: http://www.nhm.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/ Eit gras frå Ny-Ålesund som Blyttia er grunnlagt i 1943, og har namn etter to sentrale ein hittil har hatt problem med å norske botanikarar på 1800-talet, Mathias Numsen Blytt bestemme sikkert, syner seg (1789-1862) og Axel Blytt (1843-1898). å vere hybriden mellom tundra- © Norsk Botanisk Foreining. ISSN 0006-5269. Sats: Blyt- gras og hengegras. Sjå Anne tia-redaksjonen. Trykk og ferdiggjering: Øyvind Glomvik Krag Brysting og Reidar Elven AS, postboks 179, 1801 Askim. sin artikkel på s. 186. Ettertrykk frå Blyttia er tillate såframt kjelda er oppgjeven. Ved ettertrykk av einskildbilete og teikningar må det inn- Ein sjeldan hyperoseanisk hentast løyve frå fotograf/teiknar på førehand. levermose, torntvebladmose, er nyfunnen på to fjell på Nord- Norsk Botanisk Foreining møre etter å ha vore oppfatta som utrydda på den gamle lo- Adressar/telefon: som Blyttia, kaliteten pga. eit kalkbrot. Sjå sjå ovanfor. Geir Gaarder og Kristian Has- Org.nummer: 879 582 342. sel sin artikkel på s. 195. Kontonummer: 0531 0373852. Medlemskap: NBF har medlemskap med Blyttia (A-medlemskap) eller utan Snutetute har på si vandring Blyttia (B-medlem). Innmelding skjer til gjennom organismerika kome til den grunnorganisasjonen ein soknar dei eigentlege plantene, det til, eller til NBF sentralt. Fleire opplys- grøne og det raude riket. Vi skal ningar om medlemskap og kontingent ikkje leggje noko symbolsk i ein finst på NBF sine nettsider, eller ein kan raudgrøn artikkel som kjem i den få dei frå grunnorganisasjonen. raudgrøne juletida, og så nett i år, men pelsdyret si beretning Grunnorganisasjonane sine adresser: frå kjernebotanikken finn du på Nordnorsk Botanisk Foreining: Postboks 1179, 9262 s. 206. Tromsø. NBF – Trøndelagsavdelinga: Vitenskapsmu- seet, seksjon for naturhistorie, 7491 Trondheim. NBF – Vestlandsavdelinga: v/sekretæren, Botanisk institutt, Hovudstyret i NBF Allégt. 41, 5007 Bergen. Sunnhordland Botaniske Leiar: Mats Nettelbladt, Diakonveien 41, 8074 Bodø; Foreining: v/ Anders Haug, Høgskolen Stord/Hauge- [email protected]; tlf. 41638037. Nestleiar: Jorunn Hau- sund, 5414 Stord. NBF – Rogalandsavdelinga: Styrk gen, Lysakerveien 30, 3055 Krokstadelva; jorunn. Lote, Vinkelvn. 1, 4340 Bryne. Agder Botaniske For- [email protected]. Kasserar: Solveig Vatne Gustav- eining: Agder naturmuseum og botaniske hage, Post- sen, Odins v. 18 C, 1811 Askim; [email protected]. Sek- boks 1887 Gimlemoen, 4686 Kristiansand. Telemark retær: Gunnar Engan,Gneisvn. 18, 1555 Son; gunnar. Botaniske Foreining: Postboks 25 Stridsklev, 3904 engan @nijos.no; tlf. 64 95 36 82. Styremedlem: Anne Porsgrunn. Larvik Botaniske Foreining: v/Trond Grø- Bjune, Grønnlien 15, 5056 Bergen; anne. bjune@bot. stad, Eikelundvn. 8, 3290 Stavern. Buskerud Botaniske uib.no, og Per Fadnes, Hadlabrekko 75, 5417 Stord; Foreining: v/ Bård Engelstad, Gomsrud terrasse 19, per.fadnes@ hsh.no; tlf. 53413282. Varamedlem: Ro- 3610 Kongsberg. NBF – Austlandsavdelinga: Bota- ger Halvorsen, Hanevoldvn. 15, 3090 Hof, roghalv nisk museum, NHM, postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo. @start.n; tlf. 33 05 86 00 og Svein T. Båtvik, Haveng- Østfold Botaniske Foreining: v/Jan Ingar Båtvik, Tomb, veien 6, 7350 Buvika; svein-t.batvik@ dirnat.no; tlf. 73 1640 Råde. 58 08 03. Blyttia 63(4), 2005 175 NORSK BOTANISK FOREINING Leiar Vinteren er komen, og skriftene, som til dømes no seinast Vassdirektivet. innesyslane har teke I det interessante tidsskriftet Plant Talk vart star- over. Det eg har tenkt å ten av Natura2000 omtala som særs vanskeleg, fokusere på denne men ein kom til slutt i gang takka vere eit intenst gongen er høyringar og lobbyarbeid frå europeiske NGO’ar, dvs. ideelle innspel. Dette kan høy- organisasjonar. Men kvar var dei norske? rast noko tørt ut, og er Noreg er i dag medlem av Emerald Network, det vel òg. Likevel er ei knoppskyting av Bernkonvensjonen. Men dette det, som eg har peika nettverket har eit vesentleg lågare ambisjonsnivå på før, blant det viktig- enn Natura2000. Det beste for den norske natu- aste NBF som organi- ren ville difor etter mitt syn utan tvil vere å bli med sasjon kan drive med. i Natura2000! Men uavhengig av dette må Natur- Om vi er ei i nasjonal målestokk lita foreining, kan mangfaldlova ta høgd for eit områdevern i tråd med vi lett gjere røysta vår høyrd på ulike måtar. dette. Nettverket SABIMA, som vi høyrer inn under, Så vil eg seie noko om artsvern. Her er det representerer 12 friviljuge biologiske foreiningar norske vernet heilt illusorisk. Vi har rett nok til slutt med totalt ca 18 000 medlemar! Som eit døme er fått ein god del verna planteartar, men kva er dei NBF via SABIMA kalla inn til det årlege møtet i verna mot? Berre det som juristane kallar «direkte Trondheim med DN, og no også den nye Artsdata- etterstrebelse». Ei jente som plukkar marisko kan banken, i byrjinga av januar. For å unngå lange og bli bøtelagd for dette, medan ein ressurssterk ut- dyre reiser, er vi så heldige å få leiaren for Trønde- byggar med ein vedteken reguleringsplan i ryg- lagsavdelinga til å representere heile foreininga. gen utan vidare kan utslette heile førekomsten! Vi Møtet skal mellom anna ta for seg raudlistepro- må difor i tillegg få eit biotopvern likt det som aller- sjektet, introduserte artar, kulturlandskap, hand- eie finst for «automatisk freda» fortidsminne. Ein lingsplanar for truga artar og press på leveom- ber om at førekomstar av raudlisteartar i dei mest råde i Noreg. utsette kategoriane vert sikra, men nokon auto- Sjølv var eg så heldig å kunne delta på eit mini- matikk er det slettes ikkje snakk om! seminar i Oslo 24.11, som tok for seg den ko- Nyleg deltok eg på eit systematikkseminar i mande Naturmangfaldlova, som NBF uttalte seg Stockholm, arrangert av ArtDatabanken og Natur- om i september. Seminaret var arrangert av WWF historiska riksmuseet. Her vart eg særs inspirert og Naturvitarforbundet. I tre innlegg vart det mel- av den enorme artsforskningsaktiviteten som går lom anna slege fast at Noreg må få eit vesentleg føre seg i Sverige. Eg har før vore inne på det sven- mykje betre fungerande naturvern for å oppfylle ske Artprojektet og Nationalnyckeln som på 20 år intensjonane i den nye lova. skal resultere i 100 bøker med omtale av minst Noreg har eit ekstremt stort biologisk mang- 30 000 av dei anslagsvis 50 000 svenske/nor- fald til å vere eit lite land i europeisk målestokk. diske artane av fleircella organismar. Dei tre før- Ambisjonane kan delast i to: områdevern og ste banda blir utgjevne som nordiske, men om artsvern, men med mange overgangar. resten framleis skal vere nordiske avheng av støtte Områdevernet må setjast i stand til å sikre alle frå dei andre nordiske landa. Alt arbeid med biolo- utsette naturtypar på ein fullt berekraftig måte. Her gisk mangfald avheng vidare naturleg nok av kunn- ligg diverre Noreg langt på etterskot samanlikna skap om dei artane det gjeld. Den kunnskapen med EU, tru det eller ikkje. EU har i ein god del år har vi ikkje i Noreg per i dag. Vi må skaffe oss den hatt områdenettverket Natura2000, men av ein – og gjett korleis? eller annan grunn er Noreg ikkje med i dette, sam- stundes som vi er med i dei fleste andre EU-for- Mats G Nettelbladt 176 Blyttia 63(4), 2005 BLYTTIA NOREGS BOTANISKE ANNALAR Gulveis Anemone ranunculoides i Trøndelag, en statusrapport Eli Fremstad, Anders Lyngstad og Gunhild Rønning Fremstad, E., Lyngstad, A.
Load more

Recommended publications
  • Overvåkingsdesign Og Budsjett for Etablering Av Referanseverdier For
    RAPPORT LNR 5120-2005 Overvåkingsdesign og budsjett for etablering av referanseverdier for økologiske kvalitetselementer i overflatevann, fase 2 Ref. sites Impacted site n = 5 Power = 0.76 Distribution 0.0 0.2 0.4 0.6 0.8 1.0 0246810Gradient of any indicator or metric Chlorophyll a (µg/L) Ref. sites Impacted site n = 10 Power = 0.94 Distribution 0.0 0.2 0.4 0.6 0.8 1.0 0246810 GradientChlorophyll of any indicator a (µg/L) or metric Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Midt-Norge Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 Postboks 1266 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 7462 Trondheim Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 73 54 63 85 / 86 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 54 63 87 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Overvåkingsdesign og budsjett for etablering av referanseverdier 5120 2005.12.22. for økologiske kvalitetselementer i overflatevann, fase 2 Prosjektnr. Undernr. Sider Pris O-24267 87 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Anne Lyche Solheim, Ann-Kristin Schartau, NINA, Are Overvåking Pedersen, Jannicke Moe, Ola Diserud, NINA, Eivind Oug, Thorbjørn Johnsen, Eva Skarbøvik, Robert Abelsen, Gunnar Geografisk område Trykket Halvorsen, NINA, Frode Olsgard, Brage Rygg, Frithjof Moy, Lars Norge NIVA Erikstad, NINA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Direktoratet for Naturforvaltning (DN) 2005/8707 ART-BM- Signe Nybø Sammendrag EUs Rammedirektiv for Vann krever etablering av referanseverdier for alle økologiske kvalitetselementer i alle vanntyper og kategorier av overflatevann.
    [Show full text]
  • Jordarter V E U N O T N a Leirpollen
    30°E 71°N 28°E Austhavet Berlevåg Bearalváhki 26°E Mehamn Nordkinnhalvøya KVARTÆRGEOLOGISK Båtsfjord Vardø D T a e n a Kjøllefjord a n f u j o v r u d o e Oksevatnet t n n KART OVER NORGE a Store L a Buevatnet k Geatnjajávri L s Varangerhalvøya á e Várnjárga f g j e o 24°E Honningsvåg r s d Tema: Jordarter v e u n o t n a Leirpollen Deanodat Vestertana Quaternary map of Norway Havøysund 70°N en rd 3. opplag 2013 fjo r D e a T g tn e n o a ra u a a v n V at t j j a n r á u V Porsanger- Vadsø Vestre Kjæsvatnet Jakobselv halvøya o n Keaisajávri Geassájávri o Store 71°N u Bordejávrrit v Måsvatn n n i e g Havvannet d n r evsbotn R a o j s f r r Kjø- o Bugøy- e fjorden g P fjorden 22°E n a Garsjøen Suolo- s r Kirkenes jávri o Mohkkejávri P Sandøy- Hammerfest Hesseng fjorden Rypefjord t Bjørnevatn e d n Målestokk (Scale) 1:1 mill. u Repparfjorden s y ø r ø S 0 25 50 100 Km Sørøya Sør-Varanger Sállan Skáiddejávri Store Porsanger Sametti Hasvik Leaktojávri Kartet inngår også i B áhèeveai- NASJONALATLAS FOR NORGE 20°E Leavdnja johka u a Lopphavet
    [Show full text]
  • Vannkraftressursenehedmark1994
    Vannkraftressursene i Hedmark Tittel Dato Vannkraftressursenei Hedmark - utnyttelse / vern September 1994 Forfatter ISBN 82-7555-043-2 Are Mobæk Sammendrag Rapporten beskriver utnyttelsen av vannkraftressursene i Hedmark fylke pr. 1994. Av et samlet potensiale på 6.3 TWh er 2.3 TWh utnyttet i eksisterende kraftverk. 2.7 TWh er vernet mot kraftutbygging. mens 1.3 TWh gjenstår som restpotensiale for en eventuell framtidig utnytting. Hovedinnholdet i rapporten består a\' korte faktabeskrivelser av enkeltobjekter innenfor de ulike gruppene - utbygd vannkraft. Samlet Plan-prosjekter og vernevassdrag. Abstract The report gives a brief review of the utilization of the hydro power resources in Hedmark county in Norway. Out of a total potensial of 6.3 TW. 2.3 TWh has already been developed. 2.7 TWh has been formally protected against hydro power development while 1.3 TWh remains as a resource for future uti- lization. The maincontents of the report is however a collection of individual descriptions of existing hydro power plants. remaining potentials discribed in the Norwegian Master Plan for Water Resourcesand descriptions of protected watercources. Emneord / Subject terms Ansvarlig underskrift Vannkraftressurser - utbygd. restpo- tensiale. vern I Hydro power resources - utilized, remaining potentials. protected water- Aree Mobækl, cources. Vassdragsforvalter Fvlkesmannen i Hedmark Miljoverndepartementet Miljovernavdelingen Postboks 8013 -dep Fylkeshuset 0030 Oslo 2300 Hamar Norges vassdrags- og energiverk Energiforsyningens Fellesorgansiasjon Postboks 5091 -Majorstua Postboks 274 0301 Oslo 1324 Lsaker Vannkraftressursene i Hedmark Forord for langt storre brukergrupper. Rapporten er utarbeidet av vassdrags- Denne rapporten er utarbeidet for a gi forvalter Are Mobæk ved fylkesman- en samlet. systematisk oversikt over nem miljøvern-avdeling i Hedmark.Det utnyttelsen av vannkraftressursene i har i tilknytning til prosjektet vert ned- Hedmark fylke.
    [Show full text]
  • Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer
    Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene
    [Show full text]
  • Proposal for Design of a Norwegian Monitoring Network for Reference Sites
    RAPPORT LNR 5003 - 2005 Proposal for Design of a Norwegian Monitoring Network for Reference Sites Biological quality elements Lakes Rivers Coastal waters Phytoplankton Benthic algae Macrophytes Benthic fauna Fish Zooplankton + ”No difference” ”Significant difference” power β α 024681012 024681012 Tot P (ug/L) Tot P (ug/L) Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Midt-Norge Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 Postboks 1264 Pirsenteret 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 7462 Trondheim Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 73 87 10 34 / 44 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 73 87 10 10 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Proposal for design of a Norwegian Monitoring Network for 5003 / 2005 15th April 2005 Reference Sites Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 24267 75 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Anne Lyche Solheim (NIVA), Monitoring design Ann Kristin Schartau (NINA), Frode Olsgard (NIVA), Geografisk område Trykket Frithjof Moy (NIVA), Norway NIVA Jannicke Moe (NIVA), Ola Diserud (NINA), Are Pedersen (NIVA). Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Norwegian Directorate for Nature Management (DN) Signe Nybø Sammendrag The present report is a proposal for a preliminary design of a monitoring programme for reference sites for all surface water categories compatible with the requirements in the EU Water Framework Directive. The proposal includes preliminary recommendations of number of sites, parameters, sampling frequency and monitoring intervals.
    [Show full text]
  • Fiskevårdsplan
    Fiskevårdsplan Skillingmark Lokal förvaltnings- och utvecklingsplan Skillingmarks Fiskevårdsområdesförening Denna Fiskevårdsplan har finansierats av Årjängs kommun, Eda kommun och EU:s Landsbygdsprogram. Innehåll Inledning 3 Åtgärdsförslag för Skillingmarks fvof 5 Skillingmarks fiskevårdsområdesförening 9 Verksamhet och åtgärder 9 Regler/regelverk 9 Fisketurism 11 Skillingmarkss fiskevårdsområde 13 Särskilt skyddsvärda vatten 14 Vattnets status 15 Kvicksilver i fisk 16 Kalkning 17 Inventering av vattendrag 18 Fisk -en historisk tillbakablick 19 Utsättning av fisk o kräftor 19 Fiskebeståndets historik 20 Dagens fiskebestånd 21 Tannsjön 22 Reglering 23 Vattenkemi 23 Bottenfauna 24 Elfiske 24 Nordsjön 25 Nätprovfiske 26 Högsäterälven-Buälven 27 Elfiske 27 Askesjön 28 Reglering 28 Bunäsbäcken 29 Vattenkemi 31 Elfiske 31 Helgesjön 33 Vattenkemi 34 Bodaälven 35 Vattenkemi 35 Bottenfauna 36 Elfiske 36 Biotopvård 36 Flodkräftor 37 Risvattnet 38 Edstjärnet 38 Björklången 39 Långebäck 40 Elfiske 40 Biotopvård 40 Referenslista 41 Bilaga 1 Var fisket bättre förr? 42 Bilaga 2 Fakta om gädda och abborre 44 Bilaga 3 Tre exempel på förvaltningsåtgärder 50 Bilaga 4 Åtgärdsområden för kalkning 53 Denna Fiskevårdsplan har tagits fram av Hushållningssällskapet Värmland i samarbete med Skillingmarks fvof. Medverkande från Hushållningssällskapet Värmland har varit Eva Nilsson, Tomas Jansson, Stig Emilsson, Pär Näslund & Per Brunström Första upplagan. november 2013 Omslagsfoto: xxxxxxxxxxxxxxxxxx Inledning Våra sjöar är en stor och ofta outnyttjad resurs. Efter Stora Bör, Östra och Västra Silen samt Järnsjön och att ha löst ett fiskekort finns möjligheten att utöva ett stort antal mindre sjöar och tjärn. I Årjängs kom- fiske i fina fiskevatten, omgivna av en fantastisk mun finns 18 fiskevårdsområdes-föreningar. I båda natur. Denna unika möjlighet anses ofta som en kommunerna är sjöar och vattendrag ett iögonfal- självklarhet.
    [Show full text]
  • Øvelse Orre 178
    1 Innhold Forord til den digitaliserte utgaven 3 Forord 4 RICO fra september 1973 til 12. september 1975 5 Forhistorie 5 Konstiuerende møte 5 RICOS lover 3/3 1974 6 SØKNAD OM: OPPTAGELSE I RICO. 7 Forspill til RICO redningsøvelse på Fossheim 8 1975 8 September 1975. Klar til øvelse. 10 Kajakkøvelse 10 1976 12 2 21/2 1976 lovframlegg 12 Generalforsamling Vennely bedehus Leirsund 21/2 1976 13 21/2 1976 Lover for RICO 14 Førstehjelpsøvelse 15 Knappeteltet 16 Kajakkleir 1976 19 Indremisjonen går i vannet 19 Romerike Indremisjonpå flott kanotur 20 Pioner øvelse 22 Første offisielle omtale av RICO i Indremisjonen 24 Årsoversikt 1976 26 Stabsmøte i RICO 22/12 1976 26 1977 27 VINTERØVELSE 5-6/2 1977 27 RICO’S 2. GENERALFORSAMLING 29 RICOs merke 33 RICOS offisersopplæring 35 ROK 35 RICOS OFFISERSKURS 35 Instruks i søk og redning RICOs offiserkurs del 6 40 Skrevet av Rickein Arne Andersen 1978 40 3 Innledning. 40 Utstyr 40 Disponering av personell 40 PLANLEGGING, ORDRE OG ANSVARSFORDELING: 41 SØK 41 Ulykker 43 Prioritering av skade: 43 TASS 44 Transport Av- Syke ogSkadde. 44 Offiserskurs for RICO Del 7 45 Biotoplære 45 Berømte ricketter 68 Opptakelse i RICO 70 RICOs padleleir 1977 Ei bru for kort 71 Loggbok for Operasjon Töcksfors 72 Her er Steinar Tosteruds beretning (skrevet 2014) 75 RICO på kretsungdoms-stevne 77 Øvelse høst 77 77 RICOs samlingsfest 79 Førjulsøvelse 9-11/12-1977 80 1978 82 4 RICOs 1. Befalsøvelse 82 Sykkeltur Mangen rundt 83 Operasjon Villmark 84 Pionertroppen’s Bretur 86 Øvelse Høst I 89 Opptaksfest 90 Øvelse Høst II 90 RICO’s operasjonsområde 92 1979 93 RICOs 4.
    [Show full text]
  • BMW-Bladet 2010 Nr 3
    Medlemsblad for BMW MC-klubben Norge nr. 3-2010 – 10. årgang -BLADET Stor reportasje fra BMW-treffet i Steinkjer, her var Arve Hoel med sin R 67/2, 1952 modell, treffets eldste sykkel. Innhold -BLADET Medlemsblad for BMW MC-klubben Norge Side Redaktør: Odd A. Steinlein Skjellestadhagen 11 4 Leder 1389 Heggedal Nye medlemmer E-post: [email protected] Annonsepris: kr. 3000,- for helside, 6 Årsmøtet 2010 ett innrykk. i BMW Klubben Norge Frist for innsendelse av stoff til nr. 4 – 2010 er 10. november. SSideide 6 – 7 ÅÅrsmøtetrsmøtet 22010010 8 BMW-treffet Originalfremstilling: Protoform, Oslo 6. – 8. august 2010 E-post: [email protected] på Guldbergaunet Camping, Trykk og utsendelse: Merkur Trykk, Oslo Opplag: 1800 eks Steinkjer Styret i BMW MC-klubben Norge 10 BMW-treffet 2010 – 2011 Asfaltturen Formann: Pål A. Dahl SSideide 8 – 1133 11 BMW-treffet Mobil: 907 26 095 BBMW-treffetMW-treffet 22010010 Grusturen E-post: [email protected] Styremedlem (formann fra 2011): BMW-treffet Jan Kristiansen 12 Mobil: 918 66 420 Prøvekjøring E-post [email protected] Lørdagskveld Nestformann: Stein Gursli 13 BMW-treffet Mobil: 908 28 209 Økonomi E-post: [email protected] Kasserer: Odd W. Mathisen 14 Ny BMW forhandler Mobil: 951 40 518 i Trondheim E-post: [email protected] Redaktør: 16 Marokko rundt Odd A. Steinlein – Del 3 – Mobil: 412 85 477 SSideide 1166 – 1177 E-post: [email protected] MMarokkoarokko En natt i de Marokkanske fjellene Nettredaktør: Johan Olav Johansen 20 Veien gjennom verdens midtpunkt Mobil: 920 42 927 En repportasje
    [Show full text]
  • Damsikkerhet I Et Helhetlig Perspektiv.Pdf
    DAMSIKKERHET I ET HELHETLIG PERSPEKTIV - FREMTIDIGE OPPGRADERINGSBEHOV AV DAMMER RAPPORT 20.01.2016 Sweco Norge Side 2 P:\117\16390001 FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\16390001-100-A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn ...................................................................................................... 1 2. Endrede krav ................................................................................................ 2 2.1. Generelt .................................................................................................. 2 2.1.1. Omklassifisering ............................................................................................2 2.1.2. Nye flomberegninger .....................................................................................2 2.1.3. Senking av magasin ......................................................................................3 2.1.4. Jordskjelv ......................................................................................................3 2.1.5. Instrumentering ..............................................................................................4 2.1.6. Hydrauliske beregninger ................................................................................4 2.2. Fyllingsdammer ....................................................................................... 4 2.2.1. Utglidning ......................................................................................................4
    [Show full text]
  • Forvaltningsplan Edelkreps Aurskog – Høland Kommune
    Forvaltningsplan for Edelkreps (Astacus astacus) Rødlistekategori: Sterkt truet Edelkreps(Astacus astacus) (Foto: Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold) Aurskog – Høland kommune Planperiode 2011 – 2020 1. utgave vedtatt i Kommunestyret05.09.2011, sak 51/2011 1. Forord Forvaltningsplanen for edelkreps i Aurskog – Høland kommune er tenkt å være en overordnet plan på kommunenivå for å samle og legge felles retningslinjer for forvaltningen av edelkreps i kommunen. Edelkreps har vært og er en viktig art i kommunen og har fått sin status befestet gjennom sin plass i kommunevåpenet. Det har tidligere ikke vært noen felles plan for arbeidet med edelkreps innenfor kommunen, men kommunen ønsker nå å ta tak i utfordringene knyttet til bevaring av edelkreps og dens leveområder slik at fokuset på arten øker og interessen for edelkrepsen opprettholdes. Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold har utarbeidet Forvaltningsplanen på oppdrag fra Aurskog – Høland kommune. Jørn Daltorp har ført planen i penn med bistand fra Øystein Toverud og man har under prosessen samarbeidet med Ole-Christian Østreng og Stian Sandbekkbråten ved Aurskog – Høland kommune. Man har i tillegg hatt møte med Aurskog – Høland fiskeadministrasjon og vært i kontakt med flere av de øvrige grunneier- og interesseorganisasjonene under planarbeidet. Etter ferdigstillelse av planutkastet har NINA Lillehammer v/ Stein Ivar Johnsen g kommet med utfyllende kommentarer. Planarbeidet har bestått av følgende faser o Trinn 1: Utvikling av skisse for arbeidet med innhold og avgrensning, bakgrunn og målsetning for planen, avklaring av roller og myndighet, styringsgrupper og kostnadsrammer, eventuell informasjon om planen til grunneiere og brukergrupper. Disposisjon utvikles. o Trinn 2: Innsamling av data og datamateriale, planoppbygging.
    [Show full text]
  • FISKEN I GLOMMAVASSDRAGET Av Tore Qvenild
    FISKEN I GLOMMAVASSDRAGET av Tore Qvenild Tore av FISKEN I GLOMMAVASSDRAGET av Tore Qvenild Kontaktinformasjon: Tore Qvenild E-post: [email protected] Telefon: 924 15 607 / 62 55 11 67 Fylkesmannen i Hedmark Statens hus Parkgata 36 2306 Hamar ISBN: 978-82-7555-140-3 Qvenild , T. 2008. Fisken i Glommavassdraget. Fylkesmannen i Hedmark, miljøvernavdelingen. Rapport nr. 2-2008, 136 s. ISBN: 978-82-7555-140-3 Grafisk formgiving: Kari Sivertsen, NINA Foto på omslag: 1: Bjørn Brendbakken 2: Gunnar Lehmann 3: Snorre Grønnæss 4: Svein Grønvold 1 1 1 2 2 3 4 FISKEN I GLOMMAVASSDRAGET av Tore Qvenild 2 | FISKEN I GLOMMAVASSDRAGET Innhold FORORD ............................................................................................................................................ 5 INNLEDNING .................................................................................................................................. 6 REGULERINGENE I GLOMMAVASSDRAGET ......................................................................... 8 GLOMMAPROSJEKTET ..............................................................................................................12 Resultater fra perioden 1985 – 89 ..................................................................................14 Settefiskpåleggene ..............................................................................................................16 Fortsatte undersøkelser (fase 2) ......................................................................................18 Andre undersøkelser
    [Show full text]
  • Varige Vernede Vassdrag I Hedmark Naturforhold Og Brukerinteresser Av Are Mobæk - 1
    Rapport nr. 1511988 Varige vernede vassdrag i Hedmark Naturforhold og brukerinteresser av Are Mobæk - 1 - FORORD Den foreliggende rapporten er i første rekke utarbeidet for å bedre kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen av fylkets varig vernede vassdrag og videre som ledd i arbeidet med verneplan IV for vassdrag. Sett i lys av den registreringsvirksomhet som har vært gjennom­ ført i forbindelse med verneplan III for vassdrag og prosjektet Samlet plan for vassdrag, har en følt et behov for å samle og systematisere kunnskap om naturforhold og brukerinteresser særlig i vassdrag som er vernet i medhold av verneplan I og Il. Generelt finnes det lite publisert materiale fra disse vassdragene, og det er derfor viktig at kunnskapsnivået her høynes spesielt med tanke på utarbeidelsen av den kommende verneplan IV som i større grad enn tidligere verneplaner skal forsøke å se behovet for vassdragsvern i de respektive fylker og naturgeografiske regione~ under ett. Rapporten er skrevet i to etapper. I 1985 utarbeidet miljøvern­ avdelingen utfra eget behov en rapport som omfattet 4 av de 7 vernevassdragene fra verneplan I og Il (Veslesølna, Mistra, Ljøra og Skjervangen) . I 1987 bevilget Direktoratet for naturforvaltning i Trondheim midler for å få gjennomført en tilsvarende undersøk­ else i de resterende tre vernevassdragene. Disse midlene ble i hovedsak benyttet til å gjennomføre botaniske og ornitologiske undersøkelser i Åstavassdraget og videre til en litterær gjennom­ gang av kunnskapsgrunnlaget for Trysilvassdraget. Resultatene fra disse undersøkelsene vil bli utgitt som egne rapporter i denne serien. Denne rapporten inneholder teksten fra 1985-utgaven supplert med tilsvarende tekst for Åsta og Moelva. Dette er gjort utfra ønske om å samle mest mulig stoff og videre for å få det samlede materialet inn i miljøvernavdelingens offisielle rapportserie.
    [Show full text]