BMW-Bladet 2010 Nr 3
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Overvåkingsdesign Og Budsjett for Etablering Av Referanseverdier For
RAPPORT LNR 5120-2005 Overvåkingsdesign og budsjett for etablering av referanseverdier for økologiske kvalitetselementer i overflatevann, fase 2 Ref. sites Impacted site n = 5 Power = 0.76 Distribution 0.0 0.2 0.4 0.6 0.8 1.0 0246810Gradient of any indicator or metric Chlorophyll a (µg/L) Ref. sites Impacted site n = 10 Power = 0.94 Distribution 0.0 0.2 0.4 0.6 0.8 1.0 0246810 GradientChlorophyll of any indicator a (µg/L) or metric Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Midt-Norge Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 Postboks 1266 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 7462 Trondheim Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 73 54 63 85 / 86 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 54 63 87 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Overvåkingsdesign og budsjett for etablering av referanseverdier 5120 2005.12.22. for økologiske kvalitetselementer i overflatevann, fase 2 Prosjektnr. Undernr. Sider Pris O-24267 87 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Anne Lyche Solheim, Ann-Kristin Schartau, NINA, Are Overvåking Pedersen, Jannicke Moe, Ola Diserud, NINA, Eivind Oug, Thorbjørn Johnsen, Eva Skarbøvik, Robert Abelsen, Gunnar Geografisk område Trykket Halvorsen, NINA, Frode Olsgard, Brage Rygg, Frithjof Moy, Lars Norge NIVA Erikstad, NINA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Direktoratet for Naturforvaltning (DN) 2005/8707 ART-BM- Signe Nybø Sammendrag EUs Rammedirektiv for Vann krever etablering av referanseverdier for alle økologiske kvalitetselementer i alle vanntyper og kategorier av overflatevann. -
Alexander L. Kielland
GUNNAR A. SKADBERG: ALEXANDER L. KIELLAND ”I SLEKT MED HELE BYEN ” KIELLAND OG HANS NÆRMILJØ SETT FRA LOKALHISTORISK STÅSTED 1 VIKTIGE BEGIVENHETER I KIELLANDS LIV - GJENNOM DATOER OG ÅRSTALL 1849 (18.2) Født i ”Huset ved Bredevandet” (18.4) Døpt i Domkirken (Magnus Gjør, sogneprest) 1851 (3.4) Broren Axel Christian Zetlitz dør 1852 (31.1) Søsteren Axeliane Christine Zetlitz blir født 1854 (25.3) Broren Tycho blir født 1855 (14.11) Søsteren Dagmar blir født Alexander begynner på skolen, ”Stavanger Lærde- og Borgerskole” på Kongsgård, ”Forberedelsesclasse” 1858 Oppflyttes i ”1.Fællesclasse” på Kongsgård 1862 (6.2) Broren Jens Zetlitz Kielland blir født (12.2) Moren, Christiane ”Janna” Lange Kielland, dør i barselseng (17.2) Moren gravlegges fra Domkirken, sogneprest Svend Gjesdahl. (18.2) Broren Jens Zetlitz Kielland dør på Alexanders 13-årsdag Farens slektning Inger Mæle blir hushjelp i Olafskleven 2 I løpet av september og oktober dør ekteparet i nabohuset (Olafskleven 4), Gunder Thorsen og Anne Christine Bruun Thorsen Alexander begynner i ”1ste Latin- og Realclasse” på Kongsgård 1863 (27.7) Inger Mæle blir Alexanders stemor (6.8) Farfaren Jacob Kielland dør, og handelshuset Kielland oppløses 1865 (8.10) Alexander konfirmeres i Domkirken (Svend Gjesdahl, sogneprest) 1867 (13.1) Forlovet med Beate Ramsland (f. 27.12.1850) (Alexander var klassekamerat med hennes bror, Peter) 1867 Examen artium ved Kongsgård skole, der Alexanders bestekamerat ”lille Marius” Giverholt, ble så syk at han må vente ett år med sin eksamen Opptatt som jusstudent ved Universitetet i Christiania, høsten 1867 1870/71Alexander tilbringer trolig deler av juleferien (des.-jan.) på Orre 1871 (om våren) Alexander får sannsynligvis vite at Berta Elisabet Aarre er gravid, og at han er faren Militærtjeneste om sommeren på ekserserplassen på Malde (14/10) Alexander blir far til gutten som får navnet Bernhard K. -
Johannessen June.Pdf
FAKULTET FOR UTDANNINGSVITENSKAP OG HUMANIORA MASTEROPPGAVE Studieprogram: Vårsemesteret, 2020 Lektorutdanning for trinn 8–13 Åpen Master i lesevitenskap Forfatter: June Thea Johannessen ………………………………………… (signatur forfatter) Veileder: Klaus Johan Myrvoll Tittel på masteroppgaven: Talemålsendringer i Stavanger i dag. En sosiolingvistisk undersøkelse av yngre talere av stavangersk Engelsk tittel: Dialect change in Stavanger today. A sociolinguistic research of younger speakers of the Stavanger dialect Emneord: sosiolingvistikk, talemål, dialekt, Antall sider: 80 Stavanger, Rogaland + vedlegg/annet: 177 Stavanger, 15. august 2020 I Talemålsendringer i Stavanger i dag En sosiolingvistisk undersøkelse av yngre talere av stavangersk June Thea Johannessen Mastergradsoppgave i lesevitenskap Institutt for kultur- og språkvitenskap Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora Universitetet i Stavanger Våren 2020 II SAMMENDRAG Denne masteroppgaven er en sosiolingvistisk studie av ungdommers talemål i Stavanger. Arbeidet baserer seg i stor grad på hovedfagsoppgavene til Finn Gabrielsen (1983) og Kristine Nymark Aasen (2011) om talemålsendringer i Stavanger. Undersøkelsen baserer seg på opptak av og utfyllingsskjema fra kvantitative, sosiolingvistiske intervju med 41 yngre informanter i femten–sekstenårsalderen og utfyllingsskjema fra 13 voksne informanter mellom 40 og 55 år. Informantene er elever og foreldre til elever på Lunde skole og Kannik skole, som ligger i ulike bydeler i Stavanger. Formålet med forskningsarbeidet er å undersøke seks språklige variabler i lys av de sosiale variablene geografisk tilhørighet, alder, kjønn og sosial lagdeling. Studien er både synkron og diakron, da jeg undersøker språklig variasjon i dag samtidig som jeg sammenligner mine resultater med talemålsstudiene til Gabrielsen og Aasen der det er mulig. Den generelle tendensen er at de yngre informantene i varierende grad opprettholder de tradisjonelle dialekttrekkene, mens de voksne bevarer dem. -
40 År På Redaktørkrakken
INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGER NR. 2/2017 41. ÅRGANG Mortepumpen 40 år PÅ REDAKTØRKRAKKEN: Informasjonsblad for eldre i Stavanger Lære hele livet Utgitt av: Stavanger kommune Mortepumpens lesere representerer den gruppe Oppvekst og levekår mennesker som gjennom sitt liv til nå har opplevd Redaktør: Stein Hugo Kjelby mest av samfunns- og teknologiutvikling. De eldste [email protected] leserne vil huske «underet» ved å få innlagt strøm i Redaksjonskomité: huset, telefonens store mulighet og radioens betyd- Geir Johansen ning for samfunnet. Utviklingen har rast fremover [email protected] og vi har hele tiden beundret skaperkunsten og ny- Bente Hildeng Næss [email protected] utviklingen. Å trekke frem spesielle felt som mer fremragen- Anne-Grethe Thesen Godal [email protected] de enn andre kan være vanskelig. Vi vil likevel driste Stein Hugo Kjelby oss til å nevne elektronikkbransjen og i særdeles- [email protected] het IT bransjen. Den første datamaskinen som ble Redaksjonens adresse: tatt i bruk hadde en størrelse som en middels ene- «Mortepumpen» bolig. I dag kjenner vi datamaskinen som en smart- Olav Kyrresgt. 23 Servicetorget telefon som får god plass i skjortelommen. Postboks 8001 Det er blant annet en slik liten sak det forventes 4068 Stavanger Merete Malmberg at vi må ta i bruk for å følge med i tiden. Det er nett- [email protected] opp disse nye redskapene mange av oss vegrer oss Tlf. 51 50 75 34 for å ta i bruk, fordi teknologien virker skremmende. Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Vi må la oss imponere og ikke skremmes av at fireå- ringen håndterer smarttelefonen som om det var Neste nummer kommer ut 26. -
Folk Og Forhold...Pdf
I GAMLE !!XAVmGER Jubileumsboken: I GAMLE STAVANGER JUBILEUM - fordi dette er Gottfred Borghammer's TIENDE BOK Alle som kjøper jubileumsboken er - sammen med utgiveren - med på å støtte følgende formål: 1) Rogaland Rede Kors' prosjekt i Kenya, 2) <NarrnestuensVennen) 3) En påtenkt «Mor-barn»-skulptur ved Kampen skole. GmTFRED BORGHAMMER: I LE STAVANGER STAVANGERFORLAGET De hittil utkomne beker er: 1. Fra spøk til alvor 2. Den som visste - 3. Sistemann setter sluttstrek 4. Lende'n 5. Meninger om mangt og mye (20 radiokåsener og 8 epistler) 6. Lende'n i storm og striregn 7. Pensjonist på interrail 8. Adle kan snofla (40 petiter på dialekt) 9. Stavangerske rarieteter 10. Folk og forhold i gamle Stavanger Av ovennevnte bøker er det av nr. 5, 7, 8, 9 og 10 fortsatt endel eksemplarer på lager. Hvis bokhandleren er utsolgt, kan interesserte henvende seg til: STAVANGERFORLAGET Kampensgt. 42, 4000 Stavanger Telefon (04) 52 33 42 Bankgiro: 5401.68.10951 ISBN 82- Sats: Teknisk Datasats A/S Trykk: Randaberg Trykk A/S Anno: MCMLXXXVI Innhold Forord ................................................. 6 Byen er vidløftig ......................................... 7 Gamle stavangerminner .................................... 9 Stor fisk i vannledningen ................................... 15 Jul i Stavanger for 125 år siden ............................. 16 Borgerkorpsets mønstringsdag .............................. 20 De drakk vin av skipspøsene ................................ 23 Gatebelysningen i gamle dager .............................. 26 Postvesenet -
Jordarter V E U N O T N a Leirpollen
30°E 71°N 28°E Austhavet Berlevåg Bearalváhki 26°E Mehamn Nordkinnhalvøya KVARTÆRGEOLOGISK Båtsfjord Vardø D T a e n a Kjøllefjord a n f u j o v r u d o e Oksevatnet t n n KART OVER NORGE a Store L a Buevatnet k Geatnjajávri L s Varangerhalvøya á e Várnjárga f g j e o 24°E Honningsvåg r s d Tema: Jordarter v e u n o t n a Leirpollen Deanodat Vestertana Quaternary map of Norway Havøysund 70°N en rd 3. opplag 2013 fjo r D e a T g tn e n o a ra u a a v n V at t j j a n r á u V Porsanger- Vadsø Vestre Kjæsvatnet Jakobselv halvøya o n Keaisajávri Geassájávri o Store 71°N u Bordejávrrit v Måsvatn n n i e g Havvannet d n r evsbotn R a o j s f r r Kjø- o Bugøy- e fjorden g P fjorden 22°E n a Garsjøen Suolo- s r Kirkenes jávri o Mohkkejávri P Sandøy- Hammerfest Hesseng fjorden Rypefjord t Bjørnevatn e d n Målestokk (Scale) 1:1 mill. u Repparfjorden s y ø r ø S 0 25 50 100 Km Sørøya Sør-Varanger Sállan Skáiddejávri Store Porsanger Sametti Hasvik Leaktojávri Kartet inngår også i B áhèeveai- NASJONALATLAS FOR NORGE 20°E Leavdnja johka u a Lopphavet -
Vannkraftressursenehedmark1994
Vannkraftressursene i Hedmark Tittel Dato Vannkraftressursenei Hedmark - utnyttelse / vern September 1994 Forfatter ISBN 82-7555-043-2 Are Mobæk Sammendrag Rapporten beskriver utnyttelsen av vannkraftressursene i Hedmark fylke pr. 1994. Av et samlet potensiale på 6.3 TWh er 2.3 TWh utnyttet i eksisterende kraftverk. 2.7 TWh er vernet mot kraftutbygging. mens 1.3 TWh gjenstår som restpotensiale for en eventuell framtidig utnytting. Hovedinnholdet i rapporten består a\' korte faktabeskrivelser av enkeltobjekter innenfor de ulike gruppene - utbygd vannkraft. Samlet Plan-prosjekter og vernevassdrag. Abstract The report gives a brief review of the utilization of the hydro power resources in Hedmark county in Norway. Out of a total potensial of 6.3 TW. 2.3 TWh has already been developed. 2.7 TWh has been formally protected against hydro power development while 1.3 TWh remains as a resource for future uti- lization. The maincontents of the report is however a collection of individual descriptions of existing hydro power plants. remaining potentials discribed in the Norwegian Master Plan for Water Resourcesand descriptions of protected watercources. Emneord / Subject terms Ansvarlig underskrift Vannkraftressurser - utbygd. restpo- tensiale. vern I Hydro power resources - utilized, remaining potentials. protected water- Aree Mobækl, cources. Vassdragsforvalter Fvlkesmannen i Hedmark Miljoverndepartementet Miljovernavdelingen Postboks 8013 -dep Fylkeshuset 0030 Oslo 2300 Hamar Norges vassdrags- og energiverk Energiforsyningens Fellesorgansiasjon Postboks 5091 -Majorstua Postboks 274 0301 Oslo 1324 Lsaker Vannkraftressursene i Hedmark Forord for langt storre brukergrupper. Rapporten er utarbeidet av vassdrags- Denne rapporten er utarbeidet for a gi forvalter Are Mobæk ved fylkesman- en samlet. systematisk oversikt over nem miljøvern-avdeling i Hedmark.Det utnyttelsen av vannkraftressursene i har i tilknytning til prosjektet vert ned- Hedmark fylke. -
Kraf Tutbygging-Naturvern
RAPPORT fra kontaktutvalget Kraf tutbygging-naturvern om vassdrag som bar vernes mot krafiutbygging Trykt i Reklaetrykk A.s 13ergen 1971 á Til Det k angel ige' departemen t for industri og håndverk Det kongelige kommunal- og arbeidsdepartement Hovedstyret for Norges vassdrags- og elekrrisitetscesen Kontaktutvalget mtbygging-natumern, sosl hzw hatt I oppdrag B utarbeide en Ikte over vasshg som b0r unntas fra mtbygging, har avgitt sin rap- port 30. desember 1970. Som bilag tii rapporten felger : l) Kart over nedbrfeitene til de Passdrag som ~~ unntatt fra -t- bygging. 2) Kamt over vassdrag med nedbarfelt stcarre enn 100 W, sum er uber~rteeller ubetydelig bemrte av kraftutbygging. Som trykte vedlegg felger : 1. uFmel8pig im&dling om natumitenskapelige Mer- ved vassdragsrefl- leringer, Universitetet i Oslos. (Utarbeidet av cand.real. Jan Abrahamsen.) 2. a!i?iigang på og etterspørsel etter elakkhk kraft+. Notat fra fin8n5rBd Eivind Erichsen, Som utrykte vediegg f0lger innkomne utWW b: 1) Fykkemwnnene 2) Dixktowitet for jakt, viitstell og ferskvandiske 3) Den Node Turi&ore.ning og andm turktfo&ger m.v. 4) Uttalekm fra lukalforeninger formidlet gjennom Norgee Jeger- og FWzer- forbund 5) Luktalforeninger av Norges Naturvernforbund 6) Pmfastor Axel SemPee (Av praktiske hensyn er tidlige trykket materiale, fotografier og kartbilag ilsike tatt d i det utrykte vedlegget.) Ham P. Sperstad Vassd~~gdrektør Dosent, dr. Edre Elgmrk Fifiawdd Eivind Erichen Kontaktutvdget for vassdragareg. Stateas Frihdtsrgd Universitetet i Oslo Udmdirektm Gunnar Germeten Professor, dr. Olav Gj~revoZt Kommunaldepa&ment et Stateras Naturvernråd La&luzpsarkitekt Knut Ove Hilkstd Ptsgajef Ernst H. G. Wessel m NVE á INNHOLD Side Side INNLEDNING . l .4. -
4/2005 Årgang 63 Issn 0006-5269
BLYTTIA TIDSSKRIFTET TIL NORSK BOTANISK FOREINING JOURNAL OF THE NORWEGIAN BOTANICAL SOCIETY 4/2005 ÅRGANG 63 ISSN 0006-5269 http://www.nhm.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/ Blyttiagalleriet Øystein Ruden Funn av kjempesoleie Grusveien 12 A, 1430 Ås Ranunculus lingua i Asker Den 7. juli 2005 kom jeg kjørende Røykenveien i Asker. Plutselig ble jeg var av noen store gule blomster som jeg syntes lignet på tusenstråle Telekia speciosa. Da det var en tid siden jeg hadde fotografert denne, stoppet jeg ved nærmeste mu- lighet, som var utenfor Asker sykkelservice. Derfra gikk jeg tilbake for å fotografere. Det viste seg at området var fullt av naturaliserte planter fra Asker Staudegartneri. Gartneriet hadde flyttet fra områ- det i 2000. Fotograferingen tok av den grunn len- ger tid enn først tenkt. På veien tilbake til bi- len ble jeg stående på brua over Bondibek- ken å beskue noen ender i dammen neden- for veien. Da blir jeg plutselig oppmerksom på en plantebestand med gule blomster som lignet veldig på kjempesoleie Ranun- culus lingua. Jeg hadde ikke hørt at det skulle være kjempesoleie i Asker, så dette måtte undersøkes nærmere. Det viste seg fort at dette var en livskraftig bestand med kjempe- soleie. Har siden forhørt meg om den var kjent fra før, men har enda ikke hørt om noen som kjenner til denne lokalite- ten. Dette synes jeg er noe merkelig, for plantene er godt synlig fra brua over veien. Dette er også et trafikkert område, og Asker er rimelig godt under- søkt av botanikere. Lokaliteten ligger i søndre kant av dammen ved Bondi- brua i Asker, NM 808 320. -
Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer
Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene -
1805 Utredning Av Kalkingsbehov for Utvalgte Målarter I Enkelte Grensevassdrag Mot Sverige
1805 Utredning av kalkingsbehov for utvalgte målarter i enkelte grensevassdrag mot Sverige Stein Ivar Johnsen, Øyvind A. Garmo, Bjørn Mejdell Larsen & Kjetil Olstad NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er NINAs ordinære rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på engelsk, som NINA Report. NINA Temahefte Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. Heftene har vanligvis en populærvitenskapelig form med vekt på illustrasjoner. NINA Temahefte kan også utgis på engelsk, som NINA Special Report. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine forskningsresultater i internasjonale vitenskapelige journaler og i populærfaglige bøker og tidsskrifter. Utredning av kalkingsbehov for utvalgte målarter i enkelte grensevassdrag mot Sverige Stein Ivar Johnsen Øyvind A. Garmo Bjørn Mejdell Larsen Kjetil Olstad Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1805 Johnsen, S.I., Garmo, Ø.A., Larsen, B.M. & Olstad, -
Rapport Fra LRSK for Oslo Og Akershus 2012–2013
Rapport fra LRSK for Oslo og Akershus 2012–2013 Hærfugl, Rakkestad gård, Enebakk 25.10.2012 Foto Jostein Myre Av LRSK OA ved Øyvind Hagen Utgitt juni 2019 http://oa.birdlife.no/lrsk-rapporter ISSN 2535-7174 Rapport fra LRSK Oslo og Akershus for årene 2012 og 2013 Rapport fra LRSK Oslo og Akershus for årene 2012 og 2013 Øyvind Hagen Dette er den 28. rapporten fra lokal rapport- og sjeldenhetskomité for Oslo og Akershus (LRSK OA). Rapporten er ikke lenger tilgjengelig som trykksak, men publiseres utelukkende i digital form. Forrige rapport ble publisert og tilgjengeliggjort på foreningens hjemmesider (http://oa.birdlife.no, heretter omtalt som NOFOA) i mars 2019. LRSK OA - sammensetning og arbeid Det er ikke foretatt endringer i komitéens sammensetning siden forrige rapport som da fremdeles består av Øyvind Hagen (sekretær), Andreas Gullberg, Simon Rix og Sindre Molværsmyr. Jobben med å ta igjen etterslepet på LRSK-rapportene har stadig høy prioritet i komitéens arbeid. Som tidligere nevnt har vi besluttet å publisere rapporter som tar for seg 2 år av gangen der hensikten er å holde hastigheten oppe samtidig som det ikke skal drøye for lenge mellom hver rapport. Denne rapporten representerer den andre publikasjonen i rekken av disse toårs-rapportene. Rapportering Som en naturlig følge av at vi er såpass langt på etterskudd kan det være en utfordring å få inn beskrivelser av flere år gamle observasjoner. Det kan være at vi har problemer med å komme i kontakt med observatørene og det kan være problematisk for observatørene selv å huske nødvendige detaljer - forståelig nok. Vi opplever likevel at folk anstrenger seg for å grave dypt i egen hukommelse for å komme våre forespørsler om beskrivelser i møte, og det skal dere ha en stor takk for! Så får vi på komitéens vegne bare beklage at noen observasjoner går tapt som følge av forsinkelsen.