Postadresse: epost: statsarkivet.bergen@arkivverket.no Statsarkivet i Bergen [email protected] Årstadveien 22 Internett: 5009 Bergen http://www.arkivverket.no/bergen/om.html Tlf: 55965800 http://www.digitalarkivet.no/ De siste utgavene i denne serien: NR.2 juni 2017 20. ÅRGANG

1/2009 2/2009 3/2009 1/2010 2/2010

3/2010 1/2011 2/2011 3/2011 4/2011

1/2012 2/2012 3/2012 1/2013 2/2013

3/2013 1/2014 2/2014 3/2014 4/2014

1/2015 2/2015 3/2015 4/2015 1/2016

2/2016 3/2016 4/2016 1/17 Bergensposten er en publikasjon som har vært utgitt av Statsarkivet i Bergen siden 1998. Dette er det 50. heftet i rekken.

Ansvarlig redaktør: Yngve Nedrebø Ansvarlig for utforming: Tom Myrvold Trykk: Statsarkivet i Bergen Opplag: ca. 1000 Redaksjon avsluttet: 23.06.2017

Fotoet på omslaget er tatt av Anita Skippervik i juni 2017 fra Ervi- kane i Os mot nord-vest og viser øyene helt vest i Os mot silned- gangen.

Theodor Kittelsen (1857-1914) var tegner Peter Christen Asbjørnsen (1812- og maler med fantastisk fantasi og humor, 1885), forst– og torvmester—og og er en av hovedillustratørene til As- eventyrsamler. bjørnsen og Moes eventyrutgaver.

Jørgen Moe (1813-1882), biskop og eventyrsamler Bokomslag basert på tegningen til eventyret «Østenfor sol vestenfor måne».

ISSN 1501-4436 Innhold

Fra redaktøren ...... 2

Edgar Hovland og Anders Haaland: Borgersrud og Eriksen i fotsporene til Asbjørnsen og Moe ...... 3

Atle Thowsen: Veien mot vest – starten på Michelsen-familiens amerikanske gren ...... 8

Anita Skippervik: Den største historieboka di finn du gøymt i ein liten spyttprøve! ...... 14

Gunnar Skadberg: Forfatterinnen Ingeborg von der Lippe Konow i Stavanger, Bergen og Hardanger ...... 39

Bergensposten 2/ 2017 1

Fra redaktøren

Solen har snudd, og det er på tide å sende ut sommerutgaven Bergensposten 2017. Det er fortsatt uenighet om forståelsen av sentrale kilder til SABORG-bøkene mellom herrene Borgersrud/Eriksen og Hovland/Haaland, og sistnevnte utdyper sin kritikk i dette nummeret. De siste årene har Atle Thowsen tilbrakt svært mye tid i selskap med Christian Michelsen, og i den sammenhengen har han også fulgt Michelsens slekt rundt Kapp Horn og til California. Han lar oss få del i kunnskapen. De siste årene er «slektsgranskingen» blitt fullstendig revolusjonert gjennom ad- gang til å bruke DNA-tester. Der hvor vi tidligere måtte gi oss når de skriftlige kildene ikke lenger hadde noe å tilby, kan vi nå hoppe elegant bakover i titusenvis av år, helt tilbake til lenge før den dagen forfedrene og formødrene våre vandret ut fra Afrika, og etter mange tusenårs vandring kom inn i Europa. Anita Skippervik har fulgt disse vandringene for sin egen slekt, og tar oss med på reisen. Gunnar Skadberg har arbeidet med historiene om en rekke personer som har hatt delt tilknytning til Stavanger og Bergen. Denne gangen er det forfatterinnen og oversetteren Ingeborg von der Lippe Konow (-) som er hovedpersonen. Vi ønsker leserne God Sommer! Neste nummer kommer i september.

Yngve Nedrebø

2 Bergensposten 2/ 2017 Edgar Hovland og Anders Haaland:

Borgersrud og Eriksen i fotsporene til As- bjørnsen og Moe

Vårt virke som konsulenter i sluttfasen les av veien. av Saborg-prosjektet har gitt oss innsyn i kildematerialet – så vel i kildene til motstandsgruppens gjøren og laden «uetterrettelig»; «bevisst mani- som til den eiendommelige prosjekthis- pulering»; «nuller ut kilder»; torien, og begge deler er nyttig ballast «manglende profesjonalitet» for en faglig vurdering av boken, Sabo- Et knippe utsagn, markert som sitater tører i vest, av Borgersrud og Eriksen. fra vårt innlegg – ikke alle like nøyakti- Vårt debattinnlegg (Bergensposten ge – viser at noen viktige poenger i vår 4/2016) ble utløst av den nedlatende kritikk er blitt oppfattet. På den bak- tonen i deres svar på innlegget til Terje grunn er det besynderlig at Borgersrud/ Olsen (Bergensposten 3/2016). Histori- Eriksen ikke gjør noe alvorlig forsøk på keren og følgesvennen hans belærer her å forsvare de posisjonene vi har rettet den ukyndige amatøren i fagets meto- kritikk mot, men brukt mye energi på å delære, men på en måte som gjorde en tillegge oss synspunkter som det ikke er imøtegåelse nødvendig. Vi ventet ikke hjemmel for i vår tekst. Debatteknikken at våre synspunkter ville utløse jubel, er velkjent, og Borgersrud har flittig men vil avvise at innlegget vårt er tydd til den. Svaret overrasker derfor «fullt av hatske og polemiske utfall» – ikke! Av hensyn til leserne skal vi gjøre polemiske, ja; men ingen hatske. gjenvisitt ved et par tilfeller der forfat- terduoen Borgersrud/Eriksen ikke bare er på gyngende grunn, men forsøker å «bisarr opptreden som prosjekt- gå på vannet. leder»

Her slutter vi oss i hovedsak til Bor- gersruds karakteristikk av egen oppfør- Likvideringen på trikken sel i prosjektgruppens møte 12. novem- Det er hevet over all rimelig tvil at Bor- ber 2013 (BT 18.02.14). Hans egenmel- gersrud skiftet standpunkt i denne sa- ding samsvarer med det flertallet av ken fra høsten 2013 til boken forelå deltakerne på dette møtet har fortalt. medio oktober i 2015. Vi er helt enig Det videre forløpet med krav om res- med ham i at videre forskning ikke bare taurasjon som prosjektleder, påstanden kan, men ofte må føre til nye konklu- om eierskap til prosjektet og saksanlegg sjoner. Vi har ikke hevdet at Bor- mot Museum Vest tydeliggjør at karak- gersrud/Eriksen har «bastante mening- teristikken bisarr ikke kan være så alde- er om likvidasjonen», og det har heller

Bergensposten 2/ 2017 3 Reidar Olsen (1916-1944) var gruppeleder i SABORG. Han ble arrestert etter aksjonen med likvideringen på Mindetrikken og tortu- rert til døde av GESTAPO. Foto: privat.

Rathke meldte seg inn i NS senhøstes 1940, og allerede samme kveld fikk moren ham til å innse hvilken «jevlig» tabbe det var, og hun loset ham over på den smale sti. Først i februar 1941 fikk de brakt utmeldelsen i orden. Rathke deltok på to møter – det som førte til innmelding og det som effektuerte ut- meldingen. Han betalte ingen konting- ent og bar heller aldri NS-bevegelsens signaleffekter. Denne villfarelse som «fjortis» forårsaker i seg selv ingen riper i lakken til motstandsmannen August Rathke, men Borgersrud og Eriksens håndtering av kilden til NS- medlemskapet, nemlig Dankert Thu- ikke vi! På grunnlag av stort sett sam- lands rapport til Rikspolitisjefen av 8. me kilder, men med andre tolkninger, februar 1945, gir saken en annen di- konkluderte vi at det er «en inntil viss- mensjon. Rapporten omtaler Rathkes het grensende sannsynlighet» for at medlemskap i utvetydige ordelag, og Reidar Olsen var gjerningsmannen. til overmål har Rathke selv lest gjen- Borgersrud/Eriksen har lagt fram sine nom, godtatt og forsynt rapporten med funn i boken, og vi har anfektet deres sin underskrift. Tross dette blir innhol- tolkninger av kildene: Det skulle såle- det omtalt slik på sidene 585 og 586 i des ligge vel til rette for å føre debatten Sabotører i vest: videre. Hvilke tolkninger av kildene er Thuland var på forhånd orientert om de mest plausible – deres eller våre? At Rathkes sentrale rolle i kommunistenes vi «egentlig ikke ønsker meningsut- motstandsarbeid i 1944 og at han også veksling», er en besynderlig påstand. hadde spilt en rolle i Saborg. Thuland Invitten til faglig meningsutveksling er nedtegnet alle opplysninger om dette. der fremdeles. Men det var noe annet av det Rathke troskyldig fortalte som interesserte Thuland minst like mye, nemlig at han Det var en gang – en bagatell som 14–15-åring hadde vanket sam- Bagatellen er: Den fjortenårige August men med noen venner som hørte til et

4 Bergensposten 2/ 2017 den vi blir vitne til en så lettvint om- gang med historiefagets metodiske og etiske normer. Dette grove overtram- pet gjør at bagatellen ikke lenger kan bagatelliseres. Historikeren Bor- gersrud og medhjelperen Eriksen har her foretatt en faglig krasjlanding av en alvorlighetsgrad som har gjort en havarikommisjon nødvendig; en kalk vi har tatt – ikke av lyst, men av plikt – for å hegne om fagets renommé ved å skille klinten fra hveten.

Forfalskningens mulige kilde- Dankert Thuland (1911-1976) var kriminalbe- grunnlag tjent og overbetjent i Bergenspolitiet og mot- standsmann under krigen. Han ble arrestert Istedenfor å gi intetanende lesere en 10. april 1941, overført til Grini 25. november regulær forfalskning av alle viktige 1941, men han rømte 19. februar 1942 og kom opplysninger i rapporten burde Bor- seg til England, der han arbeidet for norske gersrud og Eriksen selvfølgelig ha myndigheter. Etter å ha kommet hjem til Ber- gjort rede for at opplysningene i sita- gen sommeren 1945 ble han ansatt i Lands- tet ovenfor ikke var hentet fra rappor- svikavdelingen. ten, men sugd av et annet bryst. Der- etter måtte de i anstendighets navn NS-miljø. Faren til en av dem ble re- begrunne hvorfor de ser helt bort fra kruttert av Sipo som tolk for Gestapo. Thuland-rapportens utvetydige opplys- Det hadde gått så langt at han hadde ninger om NS-medlemskap og omsten- vært med disse vennene på noen møter dighetene rundt det – og så behørig og ble forsøkt rekruttert. Men det ville dokumentere hvilke kilder deres egen han ikke, og kontakten med vennene fortelling bygger på. Intellektuell rede- ble brutt. lighet og faglig profesjonalitet tilsier at Denne fortellingen til Borgersrud og prosessen burde ha forløpt slik. Hvilke Eriksen er ingen sammenfatning av de kilder bærer så de opplysningene som opplysningene Rathke gav i avhøret 8. utgjør kjernen i forfalskningen av inn- februar 1945. Deres fortelling er stikk i holdet i rapporten: «Det hadde gått så strid med opplysningene i rapporten. langt at han hadde vært med disse ven- Dette er ren og skjær forfalskning – det nene på noen møter og ble forsøkt re- rene oppspinn. Det er sensasjonelt at kruttert. Men det ville han ikke, og en kilde brukes som belegg for en kontakten med vennene ble brutt.» De fremstilling som er uten dekning i ved- eneste kildefunnene vi har gjort, stam- kommende kilde. Det er heldigvis sjel- mer fra tidsvitnet og samarbeidspartne-

Bergensposten 2/ 2017 5 ren, August Rathke. Fortellingen i bo- Som visse historikere leser en ken til historikerne ser ut til å være en tekst lettvint parafrasering av Rathkes egne Like lite føre som forfatterne er til å fortellinger om forholdet til NS i første dokumentere hva de her bygger sine fase av okkupasjonen. konklusjoner på, like føre er de til å tillegge oss synspunkter som teksten Tilflukt i tåkeheimen vår slett ikke gir grunnlag for. I så må- Uten noen gang å ta direkte stilling til te er følgende eksempel illustrerende: opplysningene i avhøret av 8. februar Dette «store formatet» skal i følge siver det små drypp som antyder at dem ha oppstått fordi Borgersrud Borgersrud og Eriksen ikke fester lit til skulle ha holdt en avhørsrapport av dem. I svaret til oss heter det: «Hov- Rathke i London 8. februar 1945 land og Haaland støtter Terje Olsen i skjult for den samme Rathke. Her må hans gamle påstander om August vi skyte inn at det er dette avhøret Rathkes angivelige NS-medlemskap.» som er Dankert Thulands kilde til NS Dette antyder at Borgersrud og Eriksen -historien om Rathke. Vi tror ikke at mener at opplysningene fra avhøret av en rapport som bærer Rathkes un- Rathke – de ekte – er gale, men gjør derskrift kan være «skjult» for ham intet for å underbygge denne insinua- selv. sjonen. Det ville ha fordret en helt an- nen omgang med kilden enn den tekst- Det burde være rimelig klart at vårt standpunkt er som følger: Når NS- forfalskningen de presenterer i boken. medlemskapet ikke lenger kan anses I svaret til Terje Olsen skriver Bor- som en bagatell, skyldes det Bor- gersrud og Eriksen: «Vi omtaler Thu- gersrud og Eriksens forfalskning av lands anførsler om 14/15-åringens an- innholdet i rapporten av 8. februar givelige NS-medlemskap og minner 1945. om at det ble dementert av landssvik- politiet.» For det første er vi ikke i Historikerne og tidsvitnet stand til å finne noen konkret omtale av Thulands anførsler om Rathkes Dette at forfalskningen i all hovedsak «angivelige NS-medlemskap». Dernest stemmer overens med kvintessensen i er landssvikpolitiets attestasjon av ut- Rathkes mange utsagn i saken, aktuali- vist nasjonal holdning under krigen serte spørsmålet om tidsvitnets rolle i neppe noe dementi av NS- forskningsprosessen. Gjentatte ganger medlemskapet. Vi skulle like å se kil- har han benektet NS-medlemskapet og degrunnlaget for dette dementiet, og aldri offentlig erkjent eksistensen av her må vi be om det autentiske doku- denne avhørsrapporten som han 8. fe- mentet – og intet mindre. bruar 1945 både leste, godtok og skrev under på. Det utløste spørsmålet om forfatterne gjorde ham kjent med fun-

6 Bergensposten 2/ 2017 net av den, og når det i så fall skjedde. nom nåløyet. Han kunne nemlig ikke Svaret – Vi tror ikke at en rapport som vite hvilke opplysninger som alt forelå bærer Rathkes underskrift kan være om ham i London. Avhøret var selve «skjult» for ham selv – er utsøkt klareringen til rekruttskolen. mangetydig. De to forfatterne tror altså at tidsvitnet var kjent med rappor- En mangfoldig bok ten, men er tause om hvorvidt de fris- ket opp hukommelsen hans ved å legge Vi har her konsentrert oss om det fram en kilde han så grundig hadde punktet i Sabotører i vest der Bor- fortrengt. Funnet av rapporten bidrog i gersrud og Eriksens gjør de mest hår- alle fall ikke til at Rathke endret sine reisende avvikene fra standard forsk- fortellinger om forholdet til NS, og ningsmetode og etikk i historiefaget, historikerne forfalsket innholdet i rapp- men det finnes òg andre eksempler, orten uten å bry seg om noen analyse riktignok av litt ulik alvorlighetsgrad. av sannhetsgehalten i den. Historiker- Det er en direkte sammenheng mellom ne har i boken som i debatten kritikk- historikernes håndtering av Ratkes løst tatt stilling i spørsmålet om NS- forhold til NS – og det bildet forfatter- medlemskapet – med Rathke som tids- ne maner fram i boken av Thuland som vitne og som eneste kilde. Det tjener medløperen, kommunistjegeren og dem ikke til ære og er ei heller til gavn Rathkes onde ånd. Hele boken – Sabo- tører i vest – bør derfor bli gjenstand for tidsvitnet. for kritisk saumfaring. Den reiser en Historikerne gir bare hint om sine mu- rekke interessante metodiske problem- lige beveggrunner for å svekke rappor- stillinger knyttet til rekonstruksjon av tens kildeverdi. Det «angivelige» NS- strengt hemmelige begivenhetsforløp, medlemskapet er en av formuleringe- til bruk av intervjuer med motstandsbe- ne. Rathke fremstilles som troskyldig i vegelsens aktører og til involvering av avhørssituasjonen, og den karakteris- tidsvitner i forskningsprosessen. I dette tikken har de etter vårt skjønn ikke det konkrete tilfelle er det et tilleggsmo- ringeste grunnlag for. Han formulerte ment som har farget både vinkling og seg klart både i avhøret den 7. og 8. kildebruk, nemlig selve historien til februar, som primært dreide seg om bokprosjektet som sådant. Dette lerre- «Pisani-saken», og i avhøret 8. februar, tet må imidlertid legges til bleking i et blant annet om forholdet til NS. Ingen mer tradisjonelt organ for historiefaglig nervøs «fjortis», men en ung, erfaren debatt -– til nytte for de nye, store motstandsmann var det Dankert Thu- krigshistoriske prosjektene som alt er i land møtte i London, og dette avhøret gang eller er bebudet. var også uhyre viktig for den karrieren Rathke mest av alt ønsket i England, nemlig utdanning som soldat for så å vende tilbake til Norge som Linge-kar. Sannheten gav den sikreste veien gjen-

Bergensposten 2/ 2017 7 Atle Thowsen:

Veien mot vest – starten på Michelsen- familiens amerikanske gren

Det opplest og nærmest vedtatt at fant i den 12-siders lange pamfletten Christian Michelsen tidlig i sitt voksne «Guldtørsten eller California-Feberen i liv ble rammet av en sterk, nærmest Amerika» som kom ut i Arendal i sykelig, motvilje mot å reise fra Ber- 1852.2 De mange amerikabrevene som gen. Lidelsen gav seg både fysiske og etter hvert strømmet inn til Norge gav psykiske utslag. Denne «reisesyken» fristende informasjon om det forjettede kan i hvert fall ikke ha vært en arv fra land eller «Junaiten» som det snart de nære slektningene Michael, Johan- kom til å hete på folkemunne. Gjen- nes og Jacob. Knappe to måneder før nom den store spredning brevene fikk, Jacob i 1857 giftet seg med sin Alette, ble de også et viktig incitament for fikk han utstedt pass for seg og sin mange til å begi seg ut på det vågestyk- tilkomne.1 Samtidig fikk Jensine, Mi- ket det var å krysse Atlanteren, blant chaels kone, utstedt pass for seg og dem de tre brødrene Michelsen med sine to pikebarn. Reisemålet for dem familie. For det store flertall av norske alle var California – et etter datidens emigranter på den tiden var Quebec og målestokk både strabasiøst og hasar- Montreal i Canada det naturlige første diøst foretak. Michael og Jacob med familie var dermed blant de første nordmenn som forlot Norge for å søke lykken i gullsta- ten California. Det var således ikke bare Christians fødsel som gjorde 1857 til et merkeår i Michelsen- familiens historie. Da deler av Michel- sen-familien drog av sted til USA hadde det i norske aviser alt lenge versert historier Kapp Horn, værhard og fryktet punkt på sjøreisene mellom At- tilsvarende dem man lanterhavet og Stillehavet

8 Bergensposten 2/ 2017 Barken Ludvig Holberg av Bergen, malt av F. Sørvig i 1868. Lagt ut på Digitalt Museum av Bergens Sjøfartsmuseum. reisemål på veien mot Midtvesten. verdens første transkontinentale jern- Reisen til California var langt mer banelinje mellom Atlanterhavs- og komplisert, men i 1853 kom de første Stillehavskysten.3 I følge datidens an- praktiske anvisninger om hvorledes nonser, kunne dermed emigrantene fra man kunne kom seg til staten der vel- New York til California ta en stand og lykke ventet. Dette året ble «pleasant voyage to Panama, stroll det i Bergen publisert et hefte om across the fifty miles of Isthmus to the «Router mellem Europa og New-York, Pacific and, after another easy sea voy- samt til Rio Janeiro; tilligemed Beskri- age, find himself in San Fransisco.» velse over Seiladsen om Cap Horn til Virkelighetens reise, slik Michelsen- Californien, og derfra til China». familien opplevde den, var nok fjernt Fra og med 1855 fikk man et alternativ fra denne beskrivelsen. til den lange og ofte farefulle reisen Sannsynligvis var det eldstebroren rundt Kapp Horn. I årene 1850-1855 Michael som stod i spissen for reiseføl- hadde man under umenneskelig for- get og ledet an i den mange måneder hold, med rundt 12 000 tusen tapte lange reisen fra Norge til California. menneskeliv som innsats, klart å bygge Muligheten er også til stede for at Mi-

Bergensposten 2/ 2017 9 chael allerede var kommet til Califor- og kondemnert. nia og at de andre i familien Michelsen Først 27. juli 1847 var Michael Mi- bare fulgte etter. I 1857 var Michael 7 chelsen tilbake igjen i Bergen. Knappe Michelsen for lengst blitt en meget måneden etter mønstret han på for nye reisevant herre. I 1835 hadde han fått reiser til Middelhavet og sannsynligvis «Søe-Patent» og i 1841 styrmannspa- 4 videre til Svartehavet. Han forsvinner tent. Frem til 1842 seilte han som styr- ut av sjøfartsrullene i 1848 og vi vet mann i europeisk fart. Michael Michel- lite eller ingen ting om ham før han sen hadde opplevd Biscaya og Middel- dukker opp i våre kilder i forbindelse havet i både storm og maksvær da han med den yngste datterens dåp i 1857. høsten 1842 mønstret på barken Da titulerte han seg som nevnt som «Ludvig Holberg» i Hamburg. Seilsku- skipsfører og må dermed i mellomtiden ten som ble ført av kaptein Nils Koren hatt et skip å føre. Hysing, var bestemt for Ostindia. Vi vet ikke hvor lang tid og hvilken Vi har ingen beretninger om «Ludvig reiserute Michelsen-familiene brukte Holberg»’s Ostindia-reise, men to år på reisen til California, men i 1850/51 senere får vi igjen kontakt med skuten brukte emigrantskuten «Amerika Pa- via den norsk-svenske konsulen i Kon- ket» ni måneder på å seile fra Kristia- stantinopel. Blant sine mange gjøremål nia, rundt Kapp Horn til San Franci- hadde konsulen til oppgave å holde 8 sco. Det var i alle tilfelle en slitsom oversikt over den norske skipstrafikken reise med et høyst usikkert utfall Mi- til og fra Svartehavet. Skip på vei inn i chelsen-brødrene og deres familiemed- eller ut fra Svartehavet ble behørig lemmer gav seg ut på i 1857. Det er listeført. Den 6. oktober 1844 noterte derfor naturlig å stille spørsmålet om konsulen at bark «Ludvig Holberg» hvorfor de drog? var ankommet i ballast fra Malta.5 I følge konsulen seilte skuten dagen etter Årsakene til massive emigrasjonsbøl- videre til den russiske byen Kertsj på gene på 1800-tallet har oftest vært østsiden av Krim-halvøyen for å laste knyttet opp til ulike økonomiske og korn. «Ludvig Holberg» kom aldri demografiske forklaringsmodeller. Den med på listen over skip som seilte ut enkleste årsaksforklaringen på utvand- fra Svartehavet. Mens skuten lå og ringen – og den enkleste kan i mange ventet på last i Kertsj røk det opp til tilfeller være den beste – er den såkalte storm og stor isgang.6 Kaptein Hysing «Push-pull» faktoren. Befolknings- lot ankerene gå, men «Ludvig Hol- press og økonomiske tilbakeslag berg» drev likevel til havs. Da vannet «skjøv» de overskytende deler av be- stod syv fot i rommene, forlot kaptein folkningen ut på vandring, mens mer og mannskap skipet 8. desember. Etter eller mindre troverdige rykter om billig store strabaser ble besetningen berget jord og gode jobbmuligheter, ja til og to dager senere. «Ludvig Holberg» ble med gull, «trakk» emigrantene til sær- senere brakt inn til Feodosiya på Krim skilte områder.9

10 Bergensposten 2/ 2017 Byen San Fransisco vokste svært raskt gjennom andre halvdel av 1800-tallet. Folketallet vokste fra 1000 innbyggere i 1848 via 25 000 i 1849, 56 802 i 1860 og 149 473 i 1870. Byen var da den mest folkerike byen vest for Rocky Mountains. I dag har byen knapt 850. 000 innbyggere.

Forklaringsmodellen synes å passe Michelsen som var tungt inne i korn- godt på den utvandrende Michelsen- handelen, tiden som «bevæget og al- familien fra Bergen. Vi har allerede vorlig» i brev til vennen Jørgen B. omtalt elementer som trakk, dvs. ulike Faye11 En rekke kjøpmenn gikk over- pamfletter og amerikabrev. Kanskje ende. Ut over våren og sommeren kom hadde Michael allerede vært i USA og det tegn til bedring, men i desember kunne berette om mulighetene der. konstaterte Michelsen at «Penge- Skyvet er også til stede i Bergen rundt mangel og Creditløshed tiltage, og jeg 1857. Under Krimkrigen (1853-1856) frygter meget for en Crisis, der kan hadde byens skipsfart og særlig korn- have sørgelige Følger for vor By.»12 handelen opplevd en høykonjunktur. Det må ha vært omkring på denne ti- Da det i januar 1856 ble innledet freds- den at de tre brødrene Michelsen be- forhandlinger mellom de krigførende stemte seg for å søke lykken på den partene raste kornprisene og tonnasje- andre siden av kloden. etterspørselen sank.10 Krisestemningen Jacob A. Michelsens tre nevøer, Mi- spredte seg og fallittene florerte. Alle- chael, Johannes og Jacob med familier, rede i februar 1856 omtalte Jacob A. kom til å slå seg ned for godt i USA.

Bergensposten 2/ 2017 11 Allerede i 1866 ble Jacob naturalisert Ved den amerikanske folketellingen i amerikaner.13 Fire år senere fulgte Mi- 1880 fantes det i hvert fall i San Fran- chael etter. I folketellingen for Califor- cisco en «John Michaelson», ugift nia for 1870 finner vi Jacob og Alette nordmann med «Boatman» som yr- Michelsen bosatt i «the ninth (9) ke.18 Alderen på 55 år stemmer med ward» i San Francisco.14 Jacob står Johannes fødselsår 1825. Det samme oppført som «Master Mariner”, mens gjør opplysningen i avisen San Franci- Alettes oppgave er «Keeping House». sco Call om at «John Michelson died De har fem barn, alle født i California. in 1888, age 63.»19 Den eldste, Adelina, er 12 år og må Søstrene til de tre Michelsen-brødrene dermed være født enten like før eller ble ikke med på ferden til USA. Både etter at familien var kommet frem til Inger Gurine og Karen Birgitte ble gift California. Yngstemann, George er utenfor Bergen. Inger giftet seg i 1834 bare én måned gammel. I tilsvarende i ladestedet Egersund med den 22 år folketelling for 1880 er «Sea Captain» gamle tømmermannen Bernt Johannes «Jacob Michelson» og hustru «Aletta 20 Johnsen fra Egersund. De slo seg Michelson» fortsatt i San Francisco i tydeligvis ned i Egersund, for i 1865- California.15 Jacob og Alette står i 1880 tellingen står familien oppført med oppført med fire barn: William 20, bolig i Myrgaten.21 På tellingstidspunk- Jenny 17, Della 14 og George 10 år tet bestod husholdningen, foruten Inger gammel, alle født i California. Eldste- og Bernt, av sønnen Bernt Johannes mann er «Box maker", Jenny er hjem- Berntsen, 14 år, hjemmehørende i meværende, mens de to yngste går på Egersund og dattersønnen Alfred Bern- skole. Eldstedatteren, Adelina, har hardt Andersen, to år og bosatt i Stav- sannsynligvis giftet seg og flyttet anger. hjemmefra. Karen Birgitte ble i desember 1853 viet Michael Michelsen med familie er i Domkirken i Stavanger til bøkker oppført i den amerikanske folketelling Niels Christian Jonassen, 32 år gammel for 1880. Der finner vi «M. Michel- og fra Sokndal.22 Heller ikke Karen son» og «Jensina Michelson» med vendte tilbake til Bergen, men slo seg barnene Augusta 23 og George 19 år ned i Stavanger. I folketellingen for gammel i Russian River, Sonoma, Ca- 1865 finner vi det barnløse ekteparet i lifornia.16 Det svakelige spedbarnet rode 7c i Stavanger.23 Augusta hadde dermed overlevd den krevende reisen fra Bergen til Califor- Ved utgangen av 1857 var det dermed, nia. Michael livnærer seg som farmer, med unntak av bakermester Jens Mi- men da han dør i 1882 er yrkestittelen chelsen og hans lille familie, bare Toll- oppgitt til «Capt.» 17 ak Michelsen og hans familie og etter- kommere igjen i Bergen av de tre brød- Om Johannes vet vi ikke så meget. rene Michelsen som hadde kommet til Sannsynligvis drog også han til Cali- byen fra Egersund i årene rundt 1800. fornia sammen med sine to brødre.

12 Bergensposten 2/ 2017 www.familysearch.org. 19) San Francisco Call, Vital Records Noter: 1869-1897. 1) Utstedte pass til Amerika fra Bergen 20) Kirkebok for Egersund A9, s. 358b, 1842-1860, Digitalarkivet. nr. 11, SAS. 2) Jfr. Blegen 1931, s. 281 og Sem- 21) Folketellingen for Egersund 1865, mingsen 1941, s. 374ff.. Digitalarkivet 3) Stikkord «Panama Railway”, i Wik- 22) Kirkebok for Domkirken sognepres- ipedia, the free encyclopedia. tembete, A14, s. 107b-108a, nr. 88, 4) Nr. 1c, Hovedrulle 1840-1860 for SAS. Bergen, fol. 34, Innrulleringssjefen I Bergen, SAB. 23) Folketellingen for Stavanger 1865, 5) Skipsliste 1844, Konstantinopel, Digitalarkivet. Konsulatinnberetningene, Kommerskol- legiets kammarkontors arkiv, SRA, mikrofilmkopi i BSJ. 6) Norsk Handels-Tidende, nr. 115, 17. 1. 1845 og nr. 116, 21. 1. 1845. 7) Nr. 150, Ekstrarulle 1817-1840 for Bergen, ufol., Innrulleringssjefen i Ber- gen, SAB. 8) Semmingsen 1941, s. 380f. 9) Jfr. bl.a. Svalestuen 1980 og Tveite 1980. 10) Vaardal 1998, s. 65. 11) Brev fra Jacob A. Michelsen til Jør- gen B. Faye 18.2.1856, Ms 937, UBB Manuskriptsamling. 12) Brev fra Jacob A. Michelsen til Jør- gen B. Faye 21.12.1856, Ms 937, UBB Manuskriptsamling. 13) Foreign-Born Voters of California 1872. 14) 9th Ward, San Francisco County, California, 1870 Federal Census p. 103. 15) 1880 United States Census House- hold Record, San Francisco, Cal., www.familysearch.org. 16) 1880 United States Census Housh- old Record, San Francisco, Cal., www.familysearch.org. 17) San Francisco Call, Vital Records 1869-1897. 18) 1880 United States Census Housh- old Record, San Francisco, Cal.,

Bergensposten 2/ 2017 13 Anita Skippervik: Den største historieboka di finn du gøymt i ein liten spyttprøve!

Menneska stiller seg ofte seg spørsmål – kor kjem vi i frå, kven er våre forfed- re og korleis levde dei? I denne artikkelen skal eg ta dykk med på ei reise gjennom spørsmåla som starta med ein enkelt svampetest med DNA som blei sendt inn til National Geographic. Slik som ein nordmann flest tenker ein at ein har vikingblod i årene og at slekta nok har vandra i No- reg frå steinalderen etter den siste istid for rundt 11 000 år sidan og fram til i dag. Testen viste seg å ta ein annan veg, noko eg vil komme tilbake til. Vattpinnar, sterile rør og instruksjonshefte Først vil eg fortelje litt om korleis ein i utstyrsboksen frå NG. Utstyret som skal til enkel test kan gje mange svar, men for å finne si eiga historiebok. også mange nye spørsmål.

I 2005 tok dei initiativ til «the Geno- The Genographic Project graphic project», som etter 12 år stadig National Geographic Society (NGS) er veks. Prosjektet har som mål å kartleg- ein av dei største ideelle vitskapsinsti- ge gen og gjennom det finne ut kvar tusjonane i Verda. Den vart grunnlagd menneska er komne frå og korleis dei i 1888, og har hovudsetet sitt i Wash- har flytta seg rundt på kloden vår. Då ington DC. Interessene omfattar geo- må dei hente inn opplysningar frå alle grafi, arkeologi og naturvitskap, beva- delar av Verda, og alle er invitert til å ring av miljø og historiske minne, og delta. Til no har over ein million per- studiet av verdskulturen og verdshisto- sonar i meir enn 130 land gitt sitt DNA ria. Sidan 1889 har dei publisert tids- til denne «verdas største historiebok». skriftet National Geographic og dei Kvifor den store oppslutninga? Når du siste 20 åra har dei (saman med først har blitt med, er du sjølv med på å Murdochs News Corporation) hatt ei- lage di eiga historiebok, og ein test gir gen TV-kanal, «The National Geograp- ledetrådar til mange historier i fortida. hic Channel», som sender til 162 land Gena fortel om folkevandringar, og dei og som har fokus på dei same vitskaps- kan vise særtrekk som du kanskje finn felta som moderorganisasjonen. att i deg sjølv.

14 Bergensposten 2/ 2017 Damer har to x-kromosom, som inn- Geno 2.0 test held arvestoff både frå farsslekta og Det finns mange forskjellige y- morsslekta, og eit mitokondrie, som DNAtestar. Hovudforskjellen er kva, vert arva i direkte morslinje, og vidare- korleis og kor mykje dei testar. Det er ført til born. Det er dette mitokondriet to måtar å teste Y-DNAet på. Det er som kan nyttast til å fortelje om kvar gjennom STR – markører som viser morslinja er kommen frå. Menn har eit repetisjonar i arvestoffet eller gjennom x-kromosom frå mor og eit y-kromo- mutasjonar, kalla SNP – «single nucle- som frå far, og i tillegg mitokondrie frå otide polymorphisms», endringar i ein den direkte morslinja. Difor kan ein av «byggesteinane» (eit nukleotid) i test frå ein mann fortelje om både fars- arvestoffet. Det er i alt 500 ulike og morslinja, og slik hente fram meir STRar å finne i arvestoffet, men det er historie. normalt berre eit utval av dei som vert Arvestoffet vert endra gjennom muta- undersøkte og samanlikna. sjonar. I Y-DNAet skal det vere ein Det krevst normalt minst 37 STR mar- mutasjon i gjennomsnitt kvart 144,41 kørar for å finne relevante treff for år. Mitokondriet får ein mutasjon berre slektsgransking. «Full match» vil seie om lag kvart 2100. år! Gjennom Y- at alle 37 markørane er identiske. Av- kromosomet kan ein derfor følgje fars- vika vert talde, og det kann vere snakk linja direkte bakover i agnatisk rekke, om genetisk avstand på 1, 2, 3 o.s.v. alt og med dei hyppige mutasjonane får etter kor stor forskjellen er. ein mange «knaggar» å feste informa- sjon til, og ein kan rekne seg til kor Likevel er testar som analyserer minst langt attende dei ulike slektsgreinene 67 markørar det som blir anbefalt. Er har vore separate, og når skilje mellom minst 60 markørar felles, kan ein rekne dei har oppstått. Sjølvsagt kan mito- med å ha felles forfar i Mellomalderen, kondriet fortelje mykje om vandringar og truleg innan 15-1600-talet. også, men for å få eit vidt bilete er det Ein tolkar resultatet med tal på treff av beste å starte med å teste ein mann. Eg markørane når ein samanliknar med kom derfor til kort og måtte spørje andre testar slik: faren min om han var villig til å være med. I og med at han har stor interesse Har ein «full match» på 67 markørar for historie var han ikkje vanskeleg å betyr at ein har ein felles ane innanfor be, og den første testen blei sendt. Al- eit tidsrom som gjev gode sjansar for å lereie på det tidspunktet visste vi ein spore gjennom skriftlege kjelder. del om slekta bakover og at vår slekt Nære treff på 37 markørar tyder at den har tilknyting til både Nordhordland og kanskje kan sporast gjennom skriftlege Sunnhordland, og at vi i mange genera- kjelder og at den felles anen kan fram- sjonar har budd midt ute i øygapet i Os leis være fleire hundre år tilbake. kommune. Med treff på 12 markørar vil ein ha ein

Bergensposten 2/ 2017 15 felles ane som kan være fleire tusen år sapiens og neandertalarane på eit eller tilbake. Test på dette nivået skal kunne anna tidspunkt har møtt på kvarandre gje plassering i haplogruppe. Men sik- før neandertalarane døydde ut. Det er rare plassering får ein om ein testar framleis diskusjon om dei utgjorde ei SNPar. ein eigen art, eller om dei var ein un- derart av vår. Forskarane har til no Geno2.0-testen testar hundrevis av SNPar og definerer kva slags haplo- ikkje har funne neandertalargen hos dei gruppe ein høyrer til i. Testen inneheld menneska som har forfedre som heile ingen STR-analyse. Denne er egna til tida har hatt tilhald i Afrika. å samanlikne med andre Y-kromosom- testar for å finne menn i same stamfar- Mitokondrie haplogruppe K linje. Mi farmor kom frå Osterøy, og slekta

hennar har vore der så langt attende Testresultatet kjeldene går. Gjennom testen til far min fekk vi vite at hennar haplogruppe Etter 8 veker med venting kom svara. er K1a1b1. Undringa vart stor! Testen viste ikkje vikingblod. Derimot viste Y-DNAet Mitokondrie haplogruppe K er ei un- haplogruppe R1b-L20 og mitokondriet dergruppe av gruppa U8, og har mutert viste K med undergruppe 1a1b1. Ana- frå U i Vest-Asia ein gong mellom 20 lysen av dei autosomale genene der- 000 og 38 0000 år attende. K er delt imot viste ei fordeling med 73 % skan- opp i fleire undergrupper. K1a opp- dinavar, 25 % britisk—og av alle ting stod mest sannsynleg i Midt-Austen for 1% frå «Asia minor». Testen fortalde i rundt 19 000-22 000 år sidan. Det un- tillegg at 1 % av arvestoffet skal vere derlege med K er at dette er det til no frå neandertalarane. berre 5 – 7 % av den norske befolk- ninga. I Noreg er det største konsentra- Dette merkelege innslaget av å være sjonen sør i landet. I Europa er mito- litt tyrkar, skulle i teorien kunne bety at kondrie K mest utbreidd i nord, sør og faren min må ha ein tipp-tipp-tipp- aust. Størst utbreiing av K finn ein i tippoldefar eller -mor som var tyrkisk! Syria, Libanon, Palestina, Kurdistan og Dette var veldig langt vekk i frå å være blant Ashkenazi-jødar. hardbarka kald viking, når dette berre er seks generasjoner tilbake. Den store forekomsten mellom jødar er årsaka til at denne haplogruppa ofte er Funn syner at neandertalarane var den kalla «jødegruppa». Men undergruppa einaste menneskearten i Europa fram 1a1b1a oppstod for rundt 11 500 år til for rundt 40-50 000 år sidan. Dei har sidan, og dei fleste der i dag har eit levd i Europa fram til for rundt 30 000 ikkje-jødisk opphav. K1a1b1a blir sor- år sidan og dei fleste menneske i Euro- tert under U8b medan baskarane og pa i dag vil ha ein liten prosent nean- franskmennene si undergruppe i haplo- dertalargen i seg, og syner at homo

16 Bergensposten 2/ 2017 gruppe K hovudsakleg blir sortert under U8a. Det mest kjente funnet av K-mito- kondriet er 5000 år gam- malt og kjem frå mumien Ötzi som blei funne i Ötztal - Alpa- ne i Tirol. Om mine MtDNA haplogruppe K i Europa og Nord-Afrika, med frekvensar mel- kvinnelege lom 0 og 10%. Henta frå Eupedia. formødre har spasert vest for Alpane og har vore over 80% av alle menn der i dag hei- innom Storbritannia, eller om dei har mehøyrande i denne gruppa. Det går gått direkte nordover, aust for Alpane eit belte frå Nord-Spania opp langs og til sist fram til Osterøy, er framleis usk- revne blad i mi fantastiske his- torie reise.

Ydna – haplogruppe R1b Far tilhøyrer haplogruppe R1b, som er den mest domi- nerande gruppa i Vest-Europa. Y-haplogruppe R1b er heilt dominerande i Vest-Europa, med fre- Lengst vest er kvensar over 80% i delar av Irland, Wales og Vest-Frankrike, og over 60% i heile Vest-Europa. Frå Eupedia.

Bergensposten 2/ 2017 17 vestkysten av Frankrike over til Eng- nytta i analysene frå FF er delt i 3384 land, Wales, Irland og Skottland. Man- centimorgan (cM), og slektskapet vert nen som fekk denne mutasjonen for målt i samla felles cM, og like viktig: rundt 21 000 år sidan har i dag etter kor lang den lengste blokka er. seg meir enn 110 millionar menn i si Barn arvar 3384 cM (som er halve mannslinje! arvestoffet vårt) frå far og like mykje I Noreg er R1b den tredje største grup- frå mor, og lengste blokka vil vere 267 pa av menn, med rundt 24% av alle cM. Heilsøsken deler rundt 2500 cM, som er testa. Størst utbreiing er det men med eit rimeleg stort spenn, og langs kysten frå Oslofjorden og opp til der lengste blokk kan vere på frå godt og med Møre og Romsdalskysten. under 150 til godt over 200 cM. Beste- Haplogruppe R1b er av dei eldste foreldre og barnebarn vil dele frå un- der 1500 til over 2000, men der snittet haplogruppene og nedstammar frå ligg på 1697 cM. Og sidan det samla gruppa kom over frå Afrika med den vert 3384cM, vil ein som har arva meir første innvandringa til Europa. Haplo- enn snittet frå farmor, ha tilsvarande gruppe R1 vart splitta i R1a og R1b for om lag 21 000 år sidan ein stad i det mindre henta frå farfar. vestlege Asia. R1a dominerer no aust i Heilsøskenebarn vil i snitt ha rundt Europa, R1b i vest. 850 cM felles, og tremenningar deler i snitt 425 cM, men dess fjernare slekt, Dei første spora av R1b finn ein ved Antola ved det Kaspiske hav. Sjølv om dess større vert spreiinga, og ein har ved faktiske undersøkingar observert han tilhøyrer den største gruppa, var alt frå 47 til 760 cM. Arv av gener likevel resultatet meir interessant enn bygger på ein slags «tombola», der ein første augekast kunne tyde på. henter litt her og litt der, og fordelinga L20 oppstod for om lag 4000 år sidan, er tilfeldig. To søsken kan ved saman- og så vidt vi kan skjøne må det ha likning med felles tremenningar, kom- skjedd i Italia. I dag er L20 ei heller me svært ulikt ut. Og ein skal ikkje så uvanleg undergruppe, med forekomst mange generasjonar attende, før ein frå Sør-Europa og vestover, men med kan oppleve at ein ikkje har arva gener lav frekvens. Noko eg vil komme til- frå ein av forfedrane eller formødrene i bake til under BigY-testen. det heile. Analysane av dei autosomale genane Familyfinder - FTDNA gjev oss godt verktøy til å finne biolo- gisk slekt inntil 8-10 generasjonar at- Familyfinder (FF) er eit av tilboda frå tende, men dette verktøyet må brukast FamilttreeDNA (FtDNA). FF er bygd med vet og forstand! Ein kan nok og på analyse av dei autosomale genane risikere at det dukkar opp treff, som (kromosompar 1-22), og i tillegg på X- ein ikkje kan tru er rette, fordi den kromosomet. Genmaterialet som vert

18 Bergensposten 2/ 2017 Tutankahmon. Ein fjern slektning? Tsar Nikolai II dukka opp i lista på Ysearch over fjerne slektningar gjennom STR- testane. geografiske avstanden mellom «slekt- ningane» er så stor at ein ikkje kan rekne med faktisk felles slekt. Den Testresultata til far min vart overført til tilsynelatande likskapen må ha skjedd Familyfinder, og det gav mange hundre tilfeldig. treff rundt i verda. FF er best og mest presis på nært slekt- YDNAtesten vart også overført, men skap, men kan i mange tilfelle fortelje den gav ingen treff på 37 markørar, få i om felles forfedre lengre attende. nærleiken av 25 og sjølv på 12 markør- ar var det relativt få treff. Det vart fort Sidan dei autosomale genane og X- klart at her var det noko underleg ved kromosomet vert arva frå både menn at dei treffa som var i Noreg var gene- og kvinner, er det ikkje utan vidare råd å sjå om det felles opphavet ligg på tisk fjernare enn på dei britiske øyene, mors- eller farssida. Men ved å sjå på USA og rundt i Europa. I og med at det var ein del utvandring på 1800-talet kven ein delar dei ulike genstrangane kan ein forstå at det gav treff i USA. med, kan ein få det avklara. Derimot slo dei fleste norske utvandra- FF reknar treff der det er samla felles rane seg ned i andre statar enn treffa genstoff på meir enn 20 cM, og der synte. Dei norske ein fann var meir lengste streng er på minst 8 cM. fjerne slektningar med genetisk av-

Bergensposten 2/ 2017 19 Pe- Last Hap- Markers Genetic User ID digre Origin Tested With Name logroup Compared Distance e

Tutank- Other - Applied 6RBET Egypt Unknown 17 0 hamun Biosciences

Valley of the Tutank- Kings, Luxor Other - ER7RQ R1b1a2* 17 0 hamun (Al Uqsur), iGENEA Egypt

18th Other - Applied UH2BK dynasty Thebes, Egypt Unknown 17 0 Biosystems of Egypt

Toutank- Family Tree 99KS8 Unknown R1b* 16 0 hamon DNA

Oversikt over «treff» i Y-search, der genene til faraoen Tutankahmon skal ha «full match», og genetisk avstand 0 frå min far! Rett nok berre på 17 markørar, men ein av få treff. Fleire av dei andre «treffa» vi fekk, var i same klasse! stand på 4 og 5. Mange kunne ein sjå at på dei nye «slektningane» til far min. var frå Nordhordland og klårt kjem i Den første som dukka opp var Tutank- frå farmor si slekt. På den andre sida hamon, men «full match» på 17 mar- kunne far fortelje at det var nok ikkje kørar. Han er mest kjend som barnefa- alle for farmor hans, mi oldemor, kom raoen, som kom på trona som ni-åring, frå Radøy. Nokre av treffa kunne nok men som døydde alt som 18- åring faktisk forklarast ut i frå dette, slik som etter ni år på trona. Han var farao i femmenningar frå Jølster. Egypt frå 1332 f. Kr til 1323 f. Kr. I Eit anna program FTDNA tilbyr, er realiteten var det overministeren Ay og gratisprogrammet Y–Search. Der kan overhodet for hæren, Horemheb, som alle fritt legge inn sine resultat (eller styrte i regjeringstida hans. Han var det dei vil at resultata skal vere). Sisan gift med si halvsøster og dei fekk to det er råd for alle å publisere, kjem det dødfødde barn. Det var Ay som tok med resultat også frå andre testystem. trona etter Tutankhamon, slik at dei Men den manglande kvalitetssikring neste faraoane ikkje førte genene hans fører til at ein må ha ei kritisk innstil- vidare. Dei fleste faraoane vi kjenner ling til det ein finn, men under- genene til, tilhøyrde haplogruppe E, haldningsverdien kan vere stor! mens Tutankahmon altså må ha vore Med den reservasjonen kan vi sjå litt av haplogruppe R1b.

20 Bergensposten 2/ 2017 Tutankhamon var sønn av farao Ame- i Russland. Han kom på trona 1. no- nofis IV, Akhnaton. Akhnaton fall i vember 1894. Han viste ei stund inte- unåde på grunn av si innføring av sol- resse for humanistiske ideal og tok guden og bannlysing av dei andre gu- nokre initiativ. I 1898 var han med og dane. Dette har gjort til at Tutankha- kalla inn til den første Haagkonferan- mon har vore gløymt i historia fram til sen. Nikolaj var ikkje autoritær og had- gravkammeret hans vart funne i konge- de få klåre standpunkt utanom einevel- nes dal i 1922. Grava hans var lenge eit demonarkiets prinsipp. Tsarfamilien mysterium, men den vart funne heilt levde i stor rikdom, medan folket var inntakt og Tuthankamon si dødsmaske fattig. Regentparet ignorerte alle truslar finn ein no utstilt på museumet i Kairo om revolusjon. saman med dei andre funna frå grav- I januar 1905 braut det ut opprør i St. kammeret i kongenes dal. Petersburg. 200.000 marsjerte mot tsa- Dette resultatet gav difor fleire spørs- rens palass. Dette opprøret vart slege mål enn svar. Korleis har denne reisa ned, men seinare på året vart det gene- eigentleg vore? Genet har resit frå Afri- ralstreik. Motvillig måtte tsaren gå med ka over til det Kaspiske hav, derifrå til på nokre reformer. Sterke sosialistiske Europa, og så må nokre ha reist attende revolusjonære stemningar spreidde seg, til Afrika. Men den mest kjende delen og den 23. februar 1917 kom revolu- av Rb1 som gjekk tilbake mot Egypt sjonen som førte til avskaffinga av (V88) delte seg opp i ei mutasjonsgrein tsardømmet. Nikolaj ble tvunge til å frå Rb1 lenge før U152 (som L20 kjem abdisere. Den abdiserte tsaren og hans frå) blei til og skal ikkje være i så nær familie blei haldne i fangenskap fleire slekt. Det same gjorde den greina som stader i Russland, mellom anna i Sibir. vandra over fjella i Kaukasus fjella og Dei vart flytta til Jekaterinburg etter inn i Russland. at bolsjevikane greip makta ved okto- berrevolusjonen i 1917. Bolsjevikane Korleis kan det forklarast at ein er ge- netisk nærare i slekt med historiske hadde planar om å stille tsaren for ret- personar enn nolevande personar? Kan ten, men då tsarlojale «kvite» troppar rykka fram mot Jekaterinburg, vart det det være at nokrte av faraoane kom frå Italia og dette var ei medverkande år- raskt avgjort å henrette heile familien. sak til faraoane i det 18 dynasti ikkje Den 17. juli 1918 blei Nikolaj II og var så populære? hans familie brutalt henretta utanfor Det neste underlege som kom opp, var Jekaterinburg. slektskapen med tsar Nikolai II av Familien vart ikkje gravlagt før 17. juli Russland. Treff på 16 markørar, men 1989 etter at forskarar gjennom DNA distanse 3, ein rett nok ganske fjern hadde fastslått at dette var tsarfamilien slektning, men med felles farslinje om sine levningar. Og slik vart resultatet vi kjem langt nok attende i tid. av gentestane kjende. Andre kongehus og fyrstelege familiar er svært tilbake- Tsar Nikolaj den II var den siste tsaren

Bergensposten 2/ 2017 21 haldne med å publisere sine resultat. I relasjon til slektsgransking er dette treffet interessant sidan mor til tsaren var prinsesse Dagmar av Danmark, dotter til kong Christian IX av Dan- mark og dronning Louise (av Hessen- Kassel). Dagmar var tante både til dronning Maud og kong Haakon VII. Nikolaj var etterkommar i mannslinje av huset Romanov-Holstein-Gottorp, ei linje av det nordtyske fyrstehuset Ol- denburg. Dei kom på trona i Russland frå 1762. Dei overtok trona som følgje av ekteskapet mellom Carl Frederik av Slesvig-Holsten-Gottorp og Anna Petrovna, dotter av tsar Peter I. Huset Oldenburg stammer frå det så- kalte Osnabrücker Nordland, i dag den tyske delstaten Niedersachsen. Den blir nemnt første gong med Egilmar I omkring 1100. Slekta kom i 1448 på den danske trona, den norske i 1450 og den svenske i 1457 med kong Christian I, som var eldste son av grev Dietrich av Oldenburg (død 1440). med gendistanse på 1. Fleire av dagens kongehus i Europa Peter Dass vart fødd på Helgeland i stammar frå denne slekta. Tsar Nikolaj 1647 og vart sokneprest i Alstahaug. I var fetter til kong George V av Storbri- tillegg blir han i litteraturhistoria defi- tannia og inngifta fetter til keisar Vil- nert som Noregs einaste barokkforfat- helm II. Sjølv om han ikkje har slekt tar. I si samtid var han mest kjent som etter seg, hadde han fem yngre søsken. prest og kjøpmann, og det var først I etterkant av revolusjonen blei alle etter hans død at hans verk vart kjend mannlige arvingane til trona utrydda, som litteratur: Han sette spor etter seg slik at det no er berre fjerne mannslin- med diverse segner om svartekunst, og jer att. kan ha blitt sett på som kontroversiell. Heilt ferdig var eg ikkje med å finne Ei av dei er at han høyrte til svarte- kjende «slektningar». Petter Dass duk- boksprestane som gjennom segnene ka også opp. Han høyrer og til under var og hadde derfor ingen skugge. Rb1, og vi fekk treff på 12 markører I samband med mi slektsgransking er

22 Bergensposten 2/ 2017 nok far til Petter Dass meir interessant. me frå Sør-Europa. Men det er meir Peiter Dundas innvandra med si søster enn 100 generasjonar sidan, og så har frå Dundee i Skottland og tok bor- det drege gjennom Europa. Men vi kan garskap i Bergen i 1635. ikkje så langt sjå nøyaktig vegen det Vi kan legge inn testresultata i ein ma- har teke, og når det kom til Noreg. tematisk utrekningsmodell for å finne Vi får prøve å gå motsatt veg, ta ut- kor sannsynleg det er med felles stam- gangspunkt i det vi veit om farslinja, far innanfor eit visst antal generasjonar og følgje den attende så langt dei attende. Utrekninga her fortel at det er skriftlege kjeldene kan gje oss svar. 71 % sannsynleg at faren min og Petter

Dass har felles stamfar rundt 24 gene- rasjonar tilbake. Det vil seie rundt vi- Daniel Sagmeister kingtida. Det er etter same reknemo- Gjennom kyrkjebøker kan ein følgje dell meir enn 50% sannsynleg at dei far og son bakover i tid. Ved hjelp av har felles stamfar for 16 generasjonar slike kjelder kan dei fleste sette opp eit sidan. slektstre nokre hundreår bakover i tid. Er det gjennom Skottland og Dundee Med hjelp får statsarkivaren tok ikkje genet vårt har vandra etter at det for dette lang tid med tolking av meir og lang tid attedne forlot Italia? Eller kan meir snirklande og uforståelig skrift. det vere at Petter Dass sine forfedre er Vi startar på Strøno i Os. Bakover i tid nordmenn som har vandra ut? Det har går farslinja frå Noreøyane over til vore stor vandring av folk langs kys- Søreøyane og innover til Lekven og ten. Tuen over Hauge, så innover Hegg- Mange nordmenn har sidan 800-talet landsdalen, over til Boge i Fusa, for til drege ut som vikingar og på grunn av sist å ende opp med Daniel sagmeister overbefolkning heime. Nordmennene i Rolvsvågen i Samnanger. drog til Skottland, Orknøyane og Shet- Daniel må vere fødd ca. 1570 og død i land, og var delaktige i ei lang og blo- eller like etter 1639. Daniel Rolvsvåg dig historie. Det var også god kontakt er nemnt i skattemanntala for åra 1630 mellom Norge, Skottland og Frankrike -1639, og som brukar av Rolvsvåg sag i periodar som allierte mot Englanda. i 1635, og då omtalt som sagmeister. Norge gjorde krav på øyane i nord og i Så vidt vi veit er han den einaste i Os periodar på trona i Skottland. som er kalla «sagmeister» i dei gamle Dei tette banda mellom Noreg og dei kjeldene. I den landsdekkande folketel- nordlige delane av Skottland og øyane jinga 1801 er det 31 som er kalla nordanfor har halde seg langt opp i tid. «sagmester». 30 av dei budde på Aust- På øyane var språket lenge «norn», ei landet, og ein i Trøndelag. I 1600-tals- dialekt med sterkt slektskap til norsk. kjeldene frå Vestlandet finn vi berre ein til som er kalla «sagmester». Vi ser at Y-DNAet til far min har kom-

Bergensposten 2/ 2017 23 Daniel Rolvsuog betalte 1/2 dalar i skattelista frå 1634-1635

Daniel var truleg mellom 50 og 60 år må ha vore leiglending og ha bygsla gammal då han bygsla bruk i Rolvs- garden gjennom futen. På den tida var våg. Han hadde då ein vaksen son. Han det berre eit bruk der. Ved krongodssa- må ha sikra utkomme for ei familie i let kom garden i eiga til kanslaren Pe- ein mannsalder før 1630. Som «sag- der Redts, og frå han kom den til En- mester» må han ha hatt kunnskap og kjefattighuset i Bergen midt på 1660- lang erfaring i å ta seg av tømmer. talet, så til Gjøenslekta i Hålandsdalen. Tømmer var ein svært viktig salsvare i Frå 1732 har bøndene i Rolvsvåg vore denne perioden, og kan hende har Da- sjølveigande bønder. niel og vore aktiv i sal av tømmer. Då Daniel må ha vore ein godt vaksen kan han ha hatt borgarskap i Bergen. mann då han vart leiglending, truleg Vi kjenner berre til ein son, Jørgen mellom 50 og 60 år gammal. Svaret på Danielsen, som var fødd rundt 1605 og spørsmålet om kvifor han hadde inter- som gjennom nesten 50 år var klokkar esse for den, er sjølvsagt at Rolvsvåg i Os. Namnet Jørgen kunne få oss til å hadde eit «Vandfald» og litt skog! tenke at slekta hadde dansk eller tysk I matrikkelen frå 1665 står det at opphav, men forma «George» er den Rolvsvåg hadde «god Ager», «tynd britiske varianten av dette namnet, og Eng», men «Noget Bielche spere samt det har vore eit særs vanleg namn både Botneskoug med j quernsted». Garden i Skottland og England. vart «tilsagt at plante humblehagge». I Jørgen var ein periode på 1640-talet utkastet til matrikkel i 1723 står det at brukar av Rolvsvåg etter faren, utan at garden «af Schaugen hvoraf aarligen vi kan sjå at han dreiv saga. Isak, som føres nogle faa Stav og Botner til Ber- var brukar av Rolvsvåg etter Jørgen, gen», og garden hadde ei flomkvern. kan og ha vore sonen til Daniel. I den- I matrikkelutkastet frå 1860-åra står ne samanhenga har uansett hans det om det eine bruket i Rolsvåg m.a.: mannslinje døydd ut, sidan det i skrift- «Et Vandfald benyttes for Tiden til leg materiale er kjent at han berre fekk Saug Stampe og Mølle, og antages at ei dotter etter seg. Isak er nemnd som give en Indtægt af 6 Spd aarlig». Under lagrettemann i Sunnhordland i 1662. eit av dei andre bruka står det «Et Kvifor ville ein sagmeister slå seg til i Vandfald især skikket for Møllebrug». Rolvsvåg tidleg på 1600-talet? Det var ikkje einaste garden i Sam- nanger som hadde «Vandfald». Det Garden var lenge krongods, og Daniel

24 Bergensposten 2/ 2017 same er nemnd under Hau- kenæs og Våge. Til Rolvsvåg må Daniel sagmeister ha komme fordi det det kunne settast opp ei vassdriva sag der. I dei eldre listene over sager er ikkje Rolvsvåg med, slik at det må vere med Daniel saga er kommen der. Truleg har han henta tømmer frå fleire andre gardar, i tillegg til det han kunne hente av eigen skog. Kan hende var skogen i Rolvsvåg mykje meir om- fattande fram til Daniel si tid, og han kan ha bidrege til å hogge den ut. Elles har han hatt sag å tilby til andre i Samnanger med tømmer, og det har vore mange interesserte kjøpa- rar i denne tida. Ikkje minst var «skotte- handelen» omfattande og truleg ganske lukrativ for dei som hadde noko å sel- je. Koppskatten 1645-46, henta frå lensrekneskapane i Digi- «Sagmeister» var normalt talarkivet, Jørgen Roelssuoegh med kone Barbra og dreng- nemninga på den ansvars- en Berendt. havande på dei mange oppgangssagene som var tekne i bruk mer, som regel på vinterføre, sjå til god på 1500- og 1600-talet. Sagmeisteren mellomlagring av sagvirket før trans- kunne ha mange oppgåver: Han stod port. Han skulle sjå til transport av ansvarleg ovanfor eigaren, og hadde ferdig virke til plankelagra og laste- ansvaret for alt arbeid og alt utstyr på plassane, og han måtte skaffe husrom saga. Han var sjef for alle tilsette ved til dei tilsette. saga, dvs. sagdrenger, sjauarar og andre, og skulle styre transport av tøm- Alle sagmeistrane hadde rett på bustad nær saga, og enkelte kunne i tillegg ha

Bergensposten 2/ 2017 25 noko jord der han kunne dyrke til eige rart om Jørgen har vore gardbrukar og bruk og halde nokre husdyr. Slik kunne klokkar i over ti år som ungkar. Det lønna bli ein sum med pengar og natu- ville vore svært uvanleg ved dei tidene. ralia av varierande omfang. Bustadane Hadde han ei tidlegare kone, kan fekk ofte nemninga Sagmeisterbustad. namnet hennar ha vore Kari, ut i frå dei Daniel kan difor ha vore i Rolvsvåg nesten ubrytelege namentradisjonane. som sagmeister før han bygsla, for han Førstefødde jente i nytt ekteskap, skul- har truleg vore etablert med familie 25- le ha avdøde kone sitt namn, og tilsva- 30 år før han dukkar opp i listene. I dei rende førstefødte gutt skulle kallast opp skriftlege kjeldene er det ikkje mange etter mors avdøyde mann. Den regelen andre enn Daniel som er omtalt som gjekk framfor farfar/farmor-oppkalling. sagmeister på Vestlandet. Det faktum Namnerekkefølgja med Hans som førs- at sonen vart klokkar kort etter at han tefødde kan også tyde på dette og born var 20 år, indikerer at sonen hadde fått som ikkje har vakse opp. skulegang. Det peiker også mot ei fa- I eit skattemanntall frå 1628 er Jørgen milie med ressursar og sosial posisjon. klokker nemnt under Strandvik skiprei- Jørgen Danielsen var først bruker av de. Klokkarinntektene står oppført i Tuen i Os 1626-1630. Så han brukar av manntalet frå 1666. Han skulle mellom Rolvsvåg på 1640-talet. Deretter var anna ha leveranse av havre frå kvar han på Hope i Fusa på 1650-talet, og til oppsitjar. sist budde han på Øvre Boge i Fusa 3. mai 1668 var biskop Randulf på 1668-1673. Han var gift med Barbra visitas i Os, og attesten var god både Hansdotter og dei fekk minst fire born: for lærar og elevar: «Ungdommen var Hans, Daniel, Peder og Kari. flitteligen fremkommen og gjorde god Det lang tid mellom fødslane til desse rede for sig udi deres børnelæsning», borna. Hans var fødd rundt 1637, Da- og tilsvarende då biskopen var på visi- niel rundt 1656 og Peder rundt 1659. tas 18. juni 1672: «Sognepresten og Barbra er ført opp som Jørgen si kone i klokkeren finge godt skudsmaal». koppskattmantalet i 1645, og sonen Då han vart gravlagt 7. juni 1673, står Hans er truleg kalla opp etter Barbra det at han var 68 år gammel. Han er sin far, morfaren Hans. Jørgen hadde altså født rundt 1605. Dødsfallet til vore klokkar og gardbrukar sidan siste Jørgen Danielsen er ført i kyrkjeboka del av 1620-talet, og dei yngste borna for Fusa sokn. hans vart fødde 30-40 år seinare, så kan hende har Jørgen vore gift ein tidle- Bygdebøkene for Fusa og Samnanger gare. Var Barbra mor til Peder, fødd kallar far til Jørgen for Daniel Gitleson rundt 1659, kan ikkje ho ha vore fødd (s.74), og seier sonen Daniel Jørgensen så lenge før 1620, Dersom ho er hans (sonen til Jørgen) var "kaptein i heren". første og einaste kone, kan ho ikkje ha Det stemmer ikkje med oversikta over gifta seg før seint på 1630-talet. Det er norske offiserar. Han kan ha vore "capitain des armes" - våpenforvalter,

26 Bergensposten 2/ 2017 som var ei befalsgrad. Daniel drukna Noreg vart difor forlokkande, sidan det og etterlét seg kone, Marta Mattisdotter ikkje var krigshandlingar på norsk jord, Bø i Os og sonen Jørgen Danielson og handelen kunne gå nokså uhindra. Øvreboge som fekk tre soner til å kun- Den andre grunnen til den sterke inn- ne vidareføre Y-DNAet. flyttinga i denne perioden var at Ber- gen fleire gongar i løpet av få år vart Gitle er et norrønt namn. Det er mog- leg at gamle skrifter er tolka feil og at råka av pest (1599-1601, 1604, 1617- namnet eigentleg skal lesast 1618, 1629 og 1637-1638), og den la i grava mellom 20 og 25% av innbygga- «Gilleson», som er ei skotsk namne- rane kvar gong. Dei første åra med pest form. Dette også fordi det i 1645 – breidde epidemien seg til landområda manntalet berre finns ein einaste i heile rundt byen. Pesten og dei mange døds- Hordaland med førenamnet Gitle. Det er Gitle Pedersen på Mundheim i falla gav ledige hus og ledige arbeids- Strandebarm. Ut i frå at oppkallings- plassar, og gjorde det lett for dei som reglene var faste, skulle Daniel hatt en kom å finne seg til rette. son med namnet til farfaren, men sjølv- Storparten av dei som tok borgarskap i sagt kan denne sonen være død. Tidleg, Bergen i denne perioden gav opplys- og utan å ha sett spor etter seg i kjelde- ningar om kvar dei kom frå. Meir enn ne. Namnet Gitle dukkar heller ikkje 20% av dei nye byborgarane i første opp att i etterslekta til Daniel og Jør- halvdel av 1600-talet var tyskarar. Men gen. Jørgen kan vere oppkalla etter danskane var ei nesten like stor gruppe, morfaren sin. Reglane i si strengaste og skottane var heller ikkje så langt form var at eldste son tok namn etter etter, med rundt 10 %. Svært mange av farfar, eldste dotter etter farmor, andre dei som i Bergen er kalla skottar kom son etter morfar osv. Men dersom det frå Orknøyane, som tradisjonelt hadde var odel gjennom mor, skulle morfar hatt nære band til Bergen og Vestlan- kallast opp att først. Men når 30-40 % det. Orknøyane var på sett og vis fram- av barna døydde, laga det rot i syste- leis på 1600-talet var dansk-norsk, og met! berre pantsett til den skotske kongen i 1468. Folket der brukte framleis "norn" Gjennom genstudia veit vi at folket i som dialekt, og kunne nok gjere seg Europa har flytta rundt meir eller mindre kontinuerleg. Innflyttinga til forstått i Noreg. Bergen var også svært stor i første del Borgarboka fortell kven som løyste av 1600-talet, og langt over halvparten borgarbrev i Bergen. Borgarbrev måtte av alle nye borgarar i Bergen i denne alle ha, utlendingar og innfødde, om perioden var utlendinger. Det hadde dei ville drive handel eller vere hand- dels å gjere med at det var svært øyde- verksmeistrar. Det gav også plikter til å leggande krigar ute i Europa. Folketa- betale skatt og militær innsats i bogar- let i Tyskland vart halvert i løpet av vepninga. Skulle ein drive handel i «30-årskrigen», og mange vart drivne Sunnhordland, måtte dei ha borgarbrev på flukt. i Bergen. Går vi inn i borgarboka for å

Bergensposten 2/ 2017 27 sjå kor mange med namn Daniel vi kan samt. finne, ser vi at 59 av dei nye byborga- To andre brukarar av Rolvsvåg tidleg rane på 1600-talet hadde namnet Da- på 1600-talet er òg nemnd i bygdebo- niel. I 1606 registrerte Daniel Skott ka, Tomas og Sjurd (Siffuer). Vi kan seg, og i 1614 Daniel Jacobsenn frå ikkje finne om det var band mellom dei Skottland. Men namnet peikar ikkje eller med Daniel. Rolvsvåg var Kong- eintydig mot Skottland. Det var nytta ens gods, og futen hadde retten til å av både nordmenn, tyskarar og danskar bygsle garden bort. i tillegg til av skottar. I alt 7621 borga- rar har namna sine i borgarboka 1600- 1751, så 59 utgjer mindre enn ein pro- Samnanger – del av «Strile- sent, så det var eit relativt lite brukt landet» namn. Rolvsvåg ligg i Samnanger og høyrde Vi kan ikkje sei sikkert om det er Da- frå gammalt av inn under Sunnhord- niel eller far, eller kan hende farfar land. Fram til 1857 gjekk skiljet mel- hans, som er innvandrarar i og med at lom Nordhordland og Sunnhordland ve vi enno ikkje har klart å spore han sik- d Korsfjorden. Sorenskriverioppdel- kert i skriftlege kjelder tidlegare enn inga gav opphavet til omgrepet Mid- 1630. Daniel Skott i borgarboka i 1605 hordland som no omfattar områda sør, skaffa seg borgarbrev. Det var året aust og vest for Bergen. Midhordland etter at pesten («svartedauden») nok blei delt inn i kommunane Os, ein gong hadde herja i Bergen. Mange Fana, Sund, Fjell, Askøy, Bergen land- hus stod ledige og mange enkjer var distrikt og Årstad i 1838. Samnanger det sikkert i Bergen og i 1605. Men vi vart skilt ut frå Os som eigen kommu- finn ikkje meir opplysningar om denne ne så seint som i 1906. Tidlegare var Daniel Skott, og veit ikkje kor han slo dei noverande kommunane Austevoll, seg ned og heller ikkje om han hadde Fusa, Os og Samnanger ein del av familie med seg og hadde drege til Sunnhordland. Noreg for å sleppe unna den politiske uroa i Skottland. Samnanger sokn låg frå gamalt av til det store prestegjeldet Os, som også Den testen hos FTDNA som syner omfatta Fusa, Strandvik og Hålandsda- «My Origin» viser til ei ganske stor len. Fusa vart eige prestegjeld i 1855, mengde med «britisk» genmateriale i medan Samnanger sokn vart liggande etterslekta til Daniel. Så kan hende er under Os heilt fram til 1949. vi no på sporet! Omlandet rundt Bergen og Nordhord- Teoretisk er det mogeleg at denne Da- land har frå tidleg av, allereie rundt niel Skott er den «mystiske» Daniel 1200-talet blitt omtalt som «strile- Rolvsvåg, også kalla Daniel Gitleson/ landet» og dei som kom frå bygdane Gilleson Rolvsvåg. Men om vi nokon blir omtalt som stril. Ein finn att til- gong kan få vite det, er vel heller tvil- namnet stril/stryl allereie i omtalen av

28 Bergensposten 2/ 2017 Skisse som viser prinsippa for ei oppgangssag, med vasshjul og rett sagblad. signinga til Håkon Håkonson ved Ber- ferd med å blir utviska, kan ein likevel genhus festning i 1217. Stril blir etter høyre den meir markante Sunnhord- strilasoga omtalt å vere dei som kunne landske o-endinga på hokjønnsord i ro til Bergen på ein dag. Bergensarane desse tidlegare Sunnhordlandskommu- nytte omgrepet stril som eit økenamn nane. Noko ein ikkje finn att lengre og det har vore mykje strid opp gjen- nord i fylket. Dette tyder på god kon- nom tida mellom bergensarane og stri- takt og meir handelstilknytting med lane. Strilande har i fleire settingar blitt områda i Sunnhordland enn til Bergen omtala som eit eige folkeferd og skild- og nordover. ra som at dei skiljer seg frå bergensara- ne etnisk gjennom utsjånad, og ikkje berre kor dei kom frå, kva dei handla med, klede og språk, noko som kan tyde på at det har vore ei innvandring i tidlegare tider og at dei kjem frå ein Sagbruka – Noregs «Klondyke- framand kultur. Som nemnt har det òg periode»? vore eit stort språkleg skilje mellom I og med at Daniel er registrert som Bergen og strilelandet. Dialektane skil- sagmeister er det heilt klart at han jer seg stort mellom den nordlege og dreiv med produksjon av trevirke for sørlege del av Midthordland ut i frå kor sal. Frå Midhordland og sørover har dei opprinnleg hadde kontakt med and- klimaet vore fuktig og mildt og gjeve re og høyrde meir språkleg under regi- godt grunnlag for skog av både lauvtre- on inndelinga. Sjølv om dialektane er i sortar og bartre. I Noreg er det på Vest-

Bergensposten 2/ 2017 29 landet ein finn dei høgaste trea. Furu deren sitt sagbruk. Desse var kome i var det viktigaste treslaget med sin bruk lengre sør i Europa allereie tidleg harde kjerneved. Men det har også i mellomalderen. Oppgangssagene var vore stor eikeskog i dette området. i bruk i Norge frå 1500-talet til ut på Skogen var ei viktig kjelde både for 1800-talet. Sjølv om sirkelsaga tok material til reiskapar, inntekt, mat, over ut på 1800-talet, har oppgangssa- legemiddel og til og med til å skaffe ga blitt nytta vidare særleg på båtbyg- verteikn. Det var ei kjend sak at «eik gingsmateriale, sidan den taklar å sage før ask gjev plask», medan «ask før krumme stokkar. Dette har gjort at eik gjev steik». Hassel og barlind vikti- oppgangssagene fortsatt har vore i drift ge træ. Hassel eller hatl på dialekt har i bygdene med lang båtbyggingstradi- gjeve namnet til hatleband. Hatlebanda sjonar. vart nytta til emneved til band rundt Ei oppgangssag er ei vassdre- tønner, stamper og kar. Desse vart va sag med eit rett sagblad som går rett smidd vinterstid og gav store inntekter. opp og ned. Sagbladet er spent fast i ei I frå norrøn mytologi var hasseltreet ramme som er kopla til eit vasshjul rekna som heilag. Den giftige sjeldne med ein veivaksel. Ein skiljer og mel- barlinden var også eksklusiv, og var til lom årgangssager og flomsager, der bruk for fiskereiskap, bogar og naglar. årgangssagene sto i vassdrag som had- Til og med brakebuskane - eineren, de tilstrekkelig vassføring til å drive gjorde bygdefolket seg stor nytte av. saga året rundt. Med stor tilgong på Brakebuskane har eit stort bruksområ- vassfall og elvemunningar frå fjellet de som spenner frå matlaging, opp- hadde vestlandsstrilane godt grunnlag vaskmiddel, hårvask til dyrefór og til å kunne gjere seg nytte av ei opp- gjerdestolpar. gangssag. Oppgangssagene la grunnla- Skogen har gjeve sunnhordalendingane get for norsk trelastindustri sidan ein grønt gull opp gjennom tidene og no kunne skjære mange bord frå ein grunnlag for stor handel av trevirke. stokk i motsetnad til at ein før berre Men stor etterspurnad og høge prisar fekk to bord av kvar stokk. gav uthogging, «ruinering» av skogen I den første tida var sagbrukverksemda mange plassar. Det vart etter kvart stor dominert av adel og storbønder, og av bekymring for at skogane på Vestlan- skattelistene kan ein sjå at dei gamle det skulle forsvinne. For å kunne gjere slektene i Sunnhordland og Hardanger seg fullt utbytte av det grøne gullet, var heldt seg godt og eigde jord og skog til det naudsynt å ha riktig reiskap. å kunne setje i gong med sagbruk. Li- Handsagskjæring, der ein mann stod kevel varte det ikkje lenge før bønder oppe og ein mann stod nede, var lenge også såg moglegheita til inntening, og i den mest nytta metoden. Med denne kring 1600 var det registrert i alt 180 metoden kunne ein gjere nytte av treet oppgangssager på Vestlandet. Dei måt- uavhengig av form. Oppfinninga av te likevel sjølvsagt betale skatt til oppgangssag revolusjonerte mellomal- Kongen. Dette var sett til 10% av om-

30 Bergensposten 2/ 2017 setnaden. I og med at sal av trelast vis- det som om det var mange oppgangssa- te seg å være lukrativt såg konge seg ger rundt 1600-talet på gardane i det nøyd til å innføre restriksjonar på sag- veglause Samnanger. bruka. Gjennom innføring av sagbruks- Den dag i dag er det eit aktivt sagbruk i privilegia vart innført krav om konge- Rolvsvågen. Sjølv om dette er eit mo- leg løyve for å drive sagbruk. Dette var derne sagbruk, ligg det truleg på staden for å regulere drifta og det vart innført der Daniel hadde sitt sagbruk og som kvantumsgrenser for å redusere pro- har overlevd gjennom tidene. Av kar- duksjonen. Styresmaktene frykta tet på neste side kan ein med godvilje «ruinering» av skogen. plassere Rolvsvågen som lasteplass på I 1688 var det 664 sager som hadde Bergenssida av Samnangerfjorden i og innvilga løyve frå kongen sønnafjells. med at Rolvsvågen ligg nærast kom- Desse hadde einerett til å drive med munegrensa til Os. Lasteplassen kan eksport, medan dei andre sagene enten også ha vore ved sjøen i Lønningdal. måtte leggast ned eller kunne berre Frå først av var det dei rike i samfunnet drive til bygda sitt bruk. Likevel kom som stod som eigarar av storparten av ikkje sagene på Vestlandet inn under sagene i Sunnhordland. Lagmannen ordninga med privilegerte sager og Mats Størsen og hustru Gyridt var mel- kvantumsgrenser for skur. Dette var lom dei som er lista opp med sagbruk i nok fordi sagene var relativt små og 1563. Men i denne eldste skattelista dei største glansdagane på vestlandet over sagskatten står og «Joen Schott» . var allereie over med at det også vart Han skatta 3 ort av ei halv flomsag. Av innført forbod mot å eksportere eik. det ser vi at skottane var inne på pro- Det var også toll for eksporten og alle duksjonssida alt i den aller første fasen. skip måtte innom Bergen for toll av både innføring og utføring av varer. På grunn av den aukande handelen vart Skottehandelen det i 1590 sett opp tollstasjon i Eld- Gjennom lange tider har det vore nære øyvågen på Stord. Det er likevel eigen relasjonar mellom Vestlandet og dei tollrekneskap heilt tilbake til 1566-67 britiske øyar, og dette har vore slik for Sunnhordland, slik at det er noko både før og etter vikingtida. På 800- uvisst om den kom tidlegare eller om talet og seinare utvandra mange nord- det vart ført sjølvstendig geografiske menn til Shetland, Orknøyene og rekneskapar etter kor skipa hadde vore Nordvest i Skotland. og handla. Denne vart nedlagt i 1753 og ein rik periode med kulturveksling Lenge var «norn» talespråk på øyane var over mellom skottar og sunnhord- nord for Skottland, og framleis har dei lendingar og Austlandet tok over. mange ord i dialektane sine som kjem frå norrønt gjennom norn. Visse stader Les vi handlingsplanar om kulturmin- var norn i bruk til opp mot 1800. ner og andre skriftlege kjelder, synes Orknøyane og Shetland var lenge

Bergensposten 2/ 2017 31 dansk-norske, men vart pantset- te i 1468, i sam- band med medgift ved ekteskapet mellom kong Jacob III av Skottland og prin- sessa Margrethe, dotter av kong Christian av Dan- mark-Noreg. Pan- tet vart aldri løyst inn, og gradvis vart banda mel- lom Noreg og øyane i vest svek- ka. Den korte vegen over Nordsjøen gjorde også sitt til at handelen mel- lom skottane og vestlendingane kun- Oversikt over laste– og handelsplassar i Hordaland i samband ne bløme. Øyane i med «skottehandelen» 1563-1603. Frå Kulturhistorisk Vegbok vest var skoglause, Hordaland. (1993.) og måtte difor hente I starten var det ut til at det mest var tømmer andre stader. Med isfrie ham- snakk om byttehandel, der sunnhord- nar kunne handelen ta til tidleg om våren og halde fram til langt utpå lendingane bytta til seg korn, mjøl, malt, skor og framande typar vevd tøy hausten. og «skottebrød», mot trevirke av Rundt 70% av handelen frå Bergen var ymse slag. Tobakk, fransk og spansk i periodar med dei britiske øyer, ut i vin og brennevin var også varer skotta- frå dei ein kan lese ut av tollrekneska- ne førte med seg og baud fram. Ein del pane og skipslistene for Dundee i prøvesmaking vart det nok óg. Skottland. Skottane dominerte i perio- Den blømande handelen har fleire dar og derav nemninga «skotte- gonger sett bergenskjøpmennene sitt handelen». Det resterande var stort sett sinne i kok. Dei likte svært lite kon- med nederlendarar, då hanseatane hel- kurransen og kravde tidleg at kongen ler handla med bergensarane mest. skulle stanse handelen og sette forbod

32 Bergensposten 2/ 2017 mot «strandhandel». satt forbod mot utførsel med eit unntak Men dette fekk ikkje bergensarane – innkjøp av tømmer frå Noreg. medhald i, og sunnhordlendingane Skottehandelen kunne gå som før, og vann fram med at dei ikkje kunne der skottane kunne tilby reidde pengar «forbydes deres huses nødftørft sig og varer som før, og var kan hende tilhandle af skip der indkommer». ikkje like gnitne som bergensarane, Kongen si inntening på handelen hadde som ikkje ville betale «dagens pris». nok sin innverknad på at sunnhordlen- Noko anna som dempa utanlandshan- dingane fekk medhald. Ei anna side av delen, var at Bergen stadig var plaga saka var også at folk var komne i vane med brannar. Både i 1561 og to gonger med og blitt avhengig av handelen. Dei kring 1620 vart det sett forbod mot sal levde ikkje lengre av eiga avling. av tømmer til utlendingane, fordi ber- gensarane trengte tømmer til å bygge Tyskarar og bergensarar hadde eit opp att bygningane sine etter brann. svært negativt syn på skottane. «Rotter, skotter, hollendere og deslige fordær- Bergensarane søkte å få handla til gam- ver allevegne, hvor der er kan intet le prisar i tillegg, noko som ikkje gjor- de bøndene blidare. Forboda var kort- trives», skreiv ein anonym mann i Ber- gen på 1580-talet. Men nett denne uvil- varige. jen kan ha styrka handelen og banda Kapring og krig greidde heller ikkje å mellom skottane og sunnhordlendinga- øydelegge handelen og banda mellom ne. skottane og sunnhordalendingane rak- na. Tvert i mot auka berre handelen på Av det skriftlege materiale ser vi at at med unntak av den engelske og franske skipa låg til lands alt frå fem til seks dagar og opp til tre – fire veker. Skipa ufreden i 1701-1714 med det engelske kom ofte to til tre gonger kvar sesong. handelsforbodet. Handelen var då mest på vinterstid når det var minst sjanse Slikt viser at folk må ha vore godt nøg- for å bli kapra. Handelen blomstra yt- de, elles ville nok ikkje dei same skipa terlegare opp etter at freden senka seg. kunne returnere for ny handel. Likevel vart det kongebod i 1589 etter Derimot var dei bergenske kjøpmenne- ne stadig på krigsstien. Dei tyske kjøp- at folk klaga på bederva, utslitte og lite mennene på Bryggen hadde passert brukande varer til høg pris mot billeg høgda for sin aktivitet, og etter 1610 trevirke. I kongebodet vart det difor avtok handelen med hanseatane. Då skrive at slike skrapvarer ikkje skulle prangast på folk, men dei som ville tilspissa tilhøvet mellom by og bygd handle skulle føre med seg skapelege seg endå meir. I 1631 ville dei ha for- bod mot at bygdene kjøpte av utlen- varer og gangs pengar. Dette påbodet har nok vore påakta for i 1663 måtte dingane, men fekk ikkje medhald. det skotske parlament bremse på ut- Det vart gjort nye forsøk på å stogge førsla av gull og sølvmynt. Det vart handelen og utover 1660 kom det krav

Bergensposten 2/ 2017 33 om at tollstasjonen i Sunnhordland tet den evige smuglinga som gjekk måtte leggast ned, då landet lei skade føre seg både ved innfart og utfart. av utanlandshandelen på bygdene og Endeleg vart Bergensarane høyrt og bymennene ville ha einerett på trelast- tollstasjonen nedlagt. Ironisk nok var handelen. Diverre hadde kongen hatt dette også argumentet for at tollstasjo- bruk for penger og innført «dele- nen i si tid vart satt opp nettopp for at skatt» (sagskatt) i tillegg til tiendeskat- skotteskipa ikkje skulle lure seg unna ten. Begge delar gjorde sitt til at det tollen. vart uro i handelen og sjølv om det var Gjennom handelen kunne mannskapet skotteskip til lands minka tollen. Det komme på veldig god fot med bygde- vart óg gjort forsøk på innskrenkingar i folket. Det vart knytt både venskaps- lasteplassar av tollaren, men dette enda band og kjærleiksband. Fleire skottar berre opp i refs frå kongen om at han vart inngifta eller slo seg ned på anna heller måtte gje gode råd og tenleg vis. Soleis finn vi både ein Jon Hjelt opplysning om deleskatt og trelasttien- og ein Gilbert Skott og mange andre de. på Tysnes og i dei andre bygdene i I 1665 vart det halde lagrett i Flakka- Sunnhordland gjennom dei over 200 våg. Av tingboka går det fram at åra skottehandelepoken sto på. kongebreva om deleskatten vart kunn- Vi veit at skogen og tømmeret var vik- gjort og at det vart innført førsteretts- tig handelsvare, at sagbruka i Sunn- kjøp til borgarane med ein meir enn hordland var i stor aktivitet, og at skot- ordren gjekk på slik at dette omfatta tane både var på produksjonssida og på tiendeskatten. kjøparsida. Handelen med skottane dalte til berre fire bergensskip er registrert året etter og det gav ikkje kongen penger i kas- Jakta på opphavet heldt fram sa. Påbodet vart derfor straks omgjort Daniel i Rolvsvåg var sagmeister i ein til at borgarane skulle gje sømeleg periode då tømmersalet og skottehan- betalein og hente trelasta der det høvde delen var på sitt største. Det var ganske bonden eller so kunne bonden selja til sikkert skottar som var dei viktigaste framande. Ein var då tilbake til gamle handelspartnarane hans, og vi har alt tilhøve og skottehandelen gjekk som antyda at han sjølv også kunne vere før. skotte. Ved hjelp av gentesten i NG Rovdrifta på skogen førte til at hande- visste vi at han hadde ein 100-gangar len med tømmer etter kvart dalte og farfar som var italienar, og vi kunne storheitstida var forbi. På nytt kravde føle oss sikre på at mennene i farslina i dei bergenske kjøpmennene tollstasjo- dei 100 generasjonane i mellom hadde nen i Sunnhordland nedlagt og at for- vandra vestover og nordover. Men tollinga skulle liggje til Bergen i si noko sikkert om fødestaden til Daniel heilskap. Denne gongen var argumen- kan vi ikkje vite det ut frå det dei

34 Bergensposten 2/ 2017 skriftlege kjeldene fortel. definerande mutasjon» til R-BY3556. Vi har alt peika på at sagmeisteren i Den må vere om lag 1000 yngre enn L20, men framleis ser det ut til at det Rolvsvåg kan ha vore Daniel Skott frå var Italia slekta budde då dette skjed- borgarboka, men det er berre ei laus de, for dei andre som høyrer heime i hypotese, og ei av mange mogelege. desse gruppene er heimehøyrande i Vi har sett at skottane dreiv stor handel i store delar av Sunnhordland, og at Cagliari og Toscana. Daniel stod for produksjon av det vare- Og, gjennom BigY dukka det endeleg slaget skottane hadde aller sterkast opp ein slektning med «full match»! interesse for. Og dersom ein mann Det var Thomas Stevens, fødd 1635 ville slå seg ned og handle ute i distrik- ein stad i «England», utvandra til ta rundt Bergen, måtte han ha bor- Amerika, og død i 1704 i Maryland. garskap i Bergen. Men ikkje alle bryd- Slekta etter han visste ikkje noko meir de seg om desse krava, og det var eit om kvar han hadde fødestaden sin. Og spørsmål om sagmeisteren handla på sjølv om det her var fullstendig sam- eiga hand, eller om han gjekk gjennom manfall, nesten 26000 felles mutasjo- andre. nar, og 16 felles nye mutasjonar, vart Når dei skriftlege kjeldene var uttøm- det funne at begge også hadde fleire nye og tidlegare ubeskrevne mutasjo- de, og vi «stanga hovudet i veggen». Kunne ei utviding av analysene av nar, som dei ikkje delte. YDNAet hans hjelpe? Kunne det gje Det vi då veit sikkert er at briten Tho- oss betre og utvida kunnskap om opp- mas Stevens og Daniel sagmeister har havet hans og korleis genet hans hadde felles farslinje, med splitting ein gong vandra gjennom Europa og fram til mellom om lag 3000 år attende og Samnanger? 1500-talet. I tillegg viste BigY at det FTDNA tilbyr BigY, der ein kan få ei var ganske mange med genetisk av- grundig analyse av mutasjonane stand 1, og i alt var 443 «slektningar» funne gjennom dei nye analysane. Men (SNPane) i Y-DNAet. Analysen skal for dei 442 utanom Thomas Stevens, omfatte om lag 12 millionar basepar i var det snakk om splitt for meir enn YDNAet, og skal då kunne avdekke 3000 år sidan, og då er dei i alle fall storparten av dei mutasjonane som er å finne i arvestoffet. Sidan det normalt ikkje nærare enn 100-menningar! kjem ein ny mutasjon kvar tredje eller Men britar var dei nesten alle: William fjerde generasjon, skulle det vere my- Love, fødd rundt 1650 i Clackmannan, kje å finne. Dette framstod då som Skottland, William Rowbotham, fødd interessant, og bestilling vart sendt. 1834 i Lancashire, England og Thomas Fielder, fødd 1683 i Wokingham i Etter nokre veker kom resultata. Berkshire. No var ikkje L20 lenger definert som Så trua på at Daniel var skotsk eller siste undergruppe. BigY flytta «siste engelsk, den vart slett ikkje svekka!

Bergensposten 2/ 2017 35 Men vi må heile tida hugse at det er testen gjev svar på. Metodikken blir ytterst få mannslinjer som så langt er attspegla i ein estimert alderstabell for analyserte, og britane har så langt vore kvar analyserte prøve i tillegg til po- mellom dei ivrigaste, slik at det kan puptabellane med estimert alder for vere forklaringa på at det så eintydig kvar undergruppe. synest å vere i Storbritannia slektslina Dei fleste andre aktørane som arbeider til Daniel har sine næraste. med slike analysar har slektsgransking Vi følte at vi var komne nærare svara, som mål, har YFull fokus på forsking men uten å kunne slå oss heilt til ro. og migrasjonshistorie. Selskapet har Var det råd å få ut meir informasjon av også blive kritisert for å «hauste» av genmaterialet? det dei andre aktørane har lagt ut, men YFull er eit laboratorium i Moskva har no eit stort eige materiale med aukande etterspørsel, og har no over som har spesialisert seg på å analysere 10 000 analyserte BigY-testar. Dette Y-DNA og mtDNA. Deira analyse gjer at det stadig kjem til nye under- fokuserer på tolking av Y–kromo- grupper og eigne hovudgrupper i somsekvensar. Selskapet etablerte seg i 2013, men gruppa som står bak har Ytreet og det kjem nye oppdateringar erfaring med DNA-analysar sidan kvar månad. 2007-2008. Samanlikna med dei fles- BAM-filen vart bestilt frå FTDNA, og te andre testar og analysar på dette filen, som var på 0,62 Gb, vart deretter feltet, er prisen deira og overkomme- overførd til YFull. leg med 49 dollar for analyse av både Det vart nye veker å vente, men så STR (og ikkje berre 67 eller 111, men kom det melding om plassering i ei ny alle, teoretisk 500, men i praksis finn undergruppe, der R-Y32043 er regist- dei rundt 400) og SNP. Dei utfører rert som siste SNP, og datert til 2900 ikkje dei grunnleggande testane sjølv, år sidan, det vil seie rundt 900 f. Kr. men bygger vidare på testar frå m.a. Analysa viser at det er 30 unike SNP- FamilyTree DNA. Med utgangspunkt i ar for denne prøva. Resultatet frå far BAM-filar frå BigY, levert av Fami- min er matcha mot alle tilgjengelege lyTreeDNA, reanalyserer dei og hentar testar i YFull. Då STR-analysen kom ut mykje meir informasjon. Der Fami- var meldinga på ny «No matches lyTreeDNA neglisjerer alt som har found at this moment». Men om vi mindre enn ti sikre lesingar, tek YFull såg på dei som var litt fjernare, vart med alt som kan lesast, inkludert og det mange nok, 500 (6-7% av alle som nylig oppdaga single-nucleotide poly- er testa av YFull) hadde treff som ik- morphisms (SNPs). kje låg så langt unna. Resultata blir visualisert og mutasjo- Frå YFull fekk vi heile rekka av SNP- nane satt opp i eit haplotre som er or- ar attende til utvandringa frå Afrika, ganisert som eit slektstre der ein kan og til lenge før det! følgje mutasjonsrekkja som BigY-

36 Bergensposten 2/ 2017 Ser vi nærare etter syner resultata her arbeidde for Family Tree DNA's Geno- at forfedrane mine i direkte farslinjehar mics Research Center, og som nyttar L vandra ut frå Kaukasus for om lag til minne om Leo Little.) 14000 år sidan. Så har dei vandra nord- Mutasjonstreet til Haplogruppe R1b over og inn i Europa. Etter mange tu- strekk seg heilt i frå paleolittisk tid og sen år i områda aust i Europa synest fram til i dag med mange mutasjonar mine forfedre å ha vandra sør for Alpa- og undergrupper. For kvar ny mutasjon ne og inn til Italia. Der dei synest ha kjem ei ny undergruppe eller ei eiga budd i nokre tusen år, til sist truleg i gruppe til. Paleolittisk tid er heile eller like ved Toscana, og så ein gong steinalderen for ca 2,6 millionar år før for noko under 3000 år sidan har dei notid og fram til ca 10 000 år før notid. vandra mot vest og etter kvart mot Den er delt i tre epokar og mellom nord. epoken ca 250 000 – 30 000 før no tid Mine forfedre kan ha vore med andre blir forbunde med neandertalarane. menn frå haplogruppe R1b då dei kom Yfull har tidsatt mutasjonen frå R1 til over til dei britiske øyar for noko meir R1b til å vere for rundt 20.400 år sidan. enn 2000 år sidan. Det vil seie den yngre steinalderen. Venting er ein viktig del av arbeidet I midten av bronsealderen var det på med slike testar og analyser. Framleis ny mutasjonar og nye undergrupper er det svært få som er testa, men etter kom til. Den eine var undergruppe kvart kjem det mange nye til, og eid S21/U106 som er protogermanisk type dag kjem det ein mail til meg med mel- og svært utbreidd i vest og nord euro- ding om at det er dukka opp ein nær pa. Dei fleste nord europere og nord- slektning! Og då får vi truleg vite meir menn vil nok havne i denne gruppa ut i om kvar genet vårt har vore. frå mutasjonstreet. Den andre under- gruppa er P312/ S116 proto italo celtic

germanik med nye mutasjonar. Den Konklusjon eine mutasjon er U152/S28 og som er mutert vidare til L2 Italo Gaulich mu- Testresultatet gav denne mutasjonsrek- tasjonen som er den faren min høyrer kja frå R1b etter å ha blive tolka: til. R1b R-L278 R-L754 R-L389 R-P297 OK, så faren min er «eigentleg» ein R-M269 R-L23 R-L51 R-L151 R-P312 italiener, der forfedrane hans har for- R-U152 R-L2 R-Z367 R-L20 R-Z291. virra seg nordover i etappar gjennom (Bokstaven etter bindestreken fortel fleire tusen år. Nye spørsmål oppstår. om kva for laboratorium som har funne Har dei tatt sjøvegen frå Italia eller har og registrert denne mutasjonen, og dei vandra gjennom Europa og hamna nummeret bak fortel kvar i rekka av her på Vestlandet? oppdaga mutasjonar denne er å finne. Så L20 og L21 betyr at dei er identifi- I arbeidet med å finne opplysningar om serte av Thomas Krahn, som tidlegare denne slekta har vi avdekka at Daniel

Bergensposten 2/ 2017 37 sagmeister fekk (minst) ein son og tre www.eupedia.com/ sønesøner, men etter kvart breidde etterslekta hans i mannslinje seg ut, og Ftdna: https:// til no har han godt over 200 direkte www.familytreedna.com/ mannlege etterkomarar etter seg i Os- Ysearch: http://www.ysearch.org/ bygdo, Samnanger og Fusa. Nokre har Yfull: https://www.yfull.com/ og «fløtta mot byd´n øve Fanafjellet». YTree: https://www.yfull.com/tree/ Medan andre har pakka snippesko og fare långvegs te Amerika, så «reise- gener» må detta vere! Kjelder: Matrikkel 1665, matrikkelutkast 1723, matrikkelførearbeid 1860- Litteratur åra. Alexander Bugge: Den norske træ- lasthandels historie, band II Frå Kyrkjebøker Os 1668-1900 freden i Speier til slutten av 1600- tallet. Skien 1925. Lensrekneskapar, i original i Riks- And. Næss: Skottehandelen. 1920. arkivet, her nytta digital utgåve i Digitalarkivet. A.S. Espeland: Skottehandelen. 1920. Biskop Randulfs kopibok. Bjørgvin Nils Tveit: Os—Gards– og ætteso- bispearkiv. ga, band 2, 1938. O. B. Skaathun: Soga for Fusa- Hålandsdal og Strandvik. Band II, 1967. Nils Lauvskard: Samnanger Soga um gardarne og ætterne. 1930. Kulturhistorisk vegbok Hordaland. 1993.

Y. Nedrebø: Bergen - frå Skandina- vias største by til strilane sin ho- vudstad: om folketalsutvikling og flytting 1600 - 1900. Frå Fjon til Fusa. 1992.

Eupedia - nettstad for historie, kul- tur og gener i Europa http://

38 Bergensposten 2/ 2017 Gunnar Skadberg: Forfatterinnen Ingeborg von der Lippe Ko- now i Stavanger, Bergen og Hardanger

I min barndoms bokhylle stod det en «Kongen i Staden» og «Gamle- bok av Ingeborg von der Lippe Konow. konsulen» i oldebarnet Alexander L. Boken heter «Barnedage» og har un- Kiellands romaner, Gabriel Schanche dertittelen «Fortællinger om barn og Kielland (1760-1821), som hadde erver- dyr». Boken ble gitt ut av Fr. Nygaards vet dette sentralt beliggende huset til Forlag i Bergen i 1921, og boken hadde beste for framtidige unge ektepar i fa- nok opprinnelig tilhørt en av mine for- milien Kielland. Dette var bakgrunnen eldre som var født henholdsvis i 1915 for at huset bare ble kalt og 1916. I boken finner vi flere fortel- «Forberedelsen». linger der forfatterinnen har hentet sitt Det var for øvrig Alexander L. Kielland stoff fra barndommen i Stavanger. og hans kone Beate Ramsland som I forbindelse med 150 års jubileet for overtok dette huset som sitt første hjem St. Petri kirke i 2016 der Ingeborgs far, noen år etter at familien von der Lippe arkitekt von der Lippe, ble gjort til gjen- hadde bygd seg eget hus ved Breia- stand for oppmerksomhet, var tiden vatnet og flyttet til Kongsgata 47 i kommet til å finne tilbake til denne bo- 1867. ken som bidrog til at jeg i ung alder fikk sansen for litteraturens vidunderlige verden. Men hvem var denne forfatter- Oppvekst ved Breiavatnet innen som, til gjenkjennelse, var så Da Ingeborg von der Lippe var sju år, flink til å levendegjøre alt som omgir et flyttet familien hennes til nyoppført hus barn. i Kongsgata 47, og trolig fikk hun pri- Ingeborg von der Lippe Konow ble født vatundervisning både mens familien i Øvre Strandgate 8 i Stavanger 25. mai bodde ved Torget og under oppholdet i i 1860. Hun var altså datter av Stavang- dette huset ved bredden av Breiavatnet. ers første fastboende arkitekt Conrad Men i en av sine fortellinger skriver hun Fredrik von der Lippe (født i Kristian- at hun også gikk på en stor skole i Stav- sand i 1833 og død i Os i 1901) og Jo- anger der det var både gutter og jenter. hanne Louise Caroline Voigt (født i Dette må trolig ha vært på St. Petri sko- Darmstadt i 1837). Huset på Stranden i le, det gamle Møbelmagazinet på St. Stavanger fikk familien von der Lippe Pedersgjerde (lå vis à vis hovedinng- leie av Kielland-familien, og like ved angen til St. Petrikirke, byens største Vågen i Stavanger tilbrakte Ingeborg de kirke som arkitekt von der Lippe hadde første årene av sitt liv. Det var

Bergensposten 2/ 2017 39 tegnet) som ble tatt i bruk som allmueskole i 1856 og som var den skolen Ingeborg sognet til da hun bodde i Kongsgaten. For på den gamle latinskolen på Kongsgård hadde fort- satt ikke jenter adgang på den tiden Ingeborg gikk i barneskolen. Ingeborg beskriver romslige og liberale Ingeborg von der Lippe bodde i Kongsgata 47 fra hun var sju foreldre som lot barna til hun hadde fylt ti år. Det var faren, arkitekt Conrad Fredrik gå på almueskole og von der Lippe, som hadde tegnet huset. Mye av Ingeborg von dra på oppdagerferd i der Lippes erindringsstoff fra Stavanger er hentet fra tiden da områdene omkring hun bodde i dette huset ved Breiavatnet. Foto: GAS Breiavatnet. Ingeborg forteller således at hun og venninnen Bertine gikk til baker- kontakt med jentene som var plassert ved pikehjemmet på Josefinestiftelsen mester Peder Egenæs i Kirkegaten 11 i Kongsgaten 48 tvers over gaten for (siden Rolfsen A/S) for å kjøpe lysse- hennes barndomshjem. Hun beskriver brød og at hun fikk dra til Torget når det høye hvitmalte gjerde som om- hun skulle renne på kjelke. kranset pikehjemmet. På plankeverket Ekteparet von der Lippe lot sine barn var det festet en jernbeslått sparebøsse få ha kjæledyr, og Ingeborg forteller av tre, lang og smal, brunmalt med også at hun samlet på frimerker, en jernbånd og med en stor hengelås på lærerik hobby. Hun fikk kjøpe sjeldne den ene siden. Folk som gikk forbi merker av en gutt som bl.a. hadde fått hadde anledning til å legge mynter i tak i frimerker fra Hongkong og Natal bøssen til beste for jentene på pike- og fra Egypt med motiver av pyrami- hjemmet. Ingeborg skriver: «Det var der. Ingeborg forteller om båtturer i en stiftelse innenfor plankeverket, og i Ryfylke blant annet til Åmøy dit fami- denne stiftelsen var det mange fattige liemedlemmer og skysskarer ankom i småpiker som hverken hadde far eller bekmørket etter en farefull seilas i mor. To ganger om året, til jul og til grov sjø. Sankt Hans, ble den store bøssen luk- ket opp, og alle de små skillingene som var i den, ble delt ut mellom små- Josefinestiftelsen pikene». Ingeborg skriver videre om hyppig Hver søndag fikk Ingeborg en skilling

40 Bergensposten 2/ 2017 med påskriften «1 Skilling Danske» av faren, og en slik planla Ingeborg at hun ville legge i bøssen med påskriften «Gud els- ker en glad giver», men stadig dukket der opp andre behov peng- ene kunne brukes til. Etter mange indre dis- kusjoner og kamp med vond samvittighet, lot hun omsider en tolvs- killing hun hadde fått Kongsgata 48 lå tvers overfor Ingeborg von der Lippes barn- av en onkel, gli forsik- domshjem. I nr. 48 holdt pikehjemmet Josefinestiftelsen til. Der tig ned i bøssens store ble Ingeborgs søster Johanna Marie godvenner med en gris- sprekk. Da hun før jul unge da hun var 3 år i 1869. Om dette skrev Ingeborg i en av sine barnefortellinger som hun kalte «Johanna og Stiftelsesgri- hørte jubelropene fra sen». jentene som hadde Pikehjemmet Josefinestiftelsen ble reist av Stavangers haugia- funnet en hel tolv- nere og var oppkalt etter kronprinsesse Josephine som var gift skilling i sin bøsse, ble med kronprins Oscar (siden kong Oscar I). Josephine ga hvert Ingeborgs glede desto år 25 spesidaler som støtte til denne institusjonen som ble opp- større. rettet i 1834 og som holdt til Kongsgate 48 fra 1840 til 1937. Institusjonen eksisterer fortsatt. Tegning: Gunnar Wareberg

Broren drukner i Breiavatnet Far og mor sørget sånn. Især far. Han var ganske utrøstelig. Ja, kan- Ingeborg von der Lippe var ni år da skje mor egentlig sørget like mye, hennes bror, seksåringen Ludvig, druk- men hun gikk alltid så stille med sitt. net i Breiavatnet. I sin barnefortelling «Et Juletræ» skriver hun om tapet av Det var en trist høst for oss barn. søsteren Agnes som døde i hjernehin- Far snakket nesten ikke, og om vi nebetennelse, men Ingeborg hadde begynte å snakke sammen og le av ingen søster med dette navnet (har noe, så ble det straks stille igjen. Det sjekket dåpsprotokollene for Domkir- var som vi syntes det var galt av oss ken og St. Petri i aktuelt tidsrom). Inn- å le når vår lille søte, søster var død, holdet i ovennevnte sterke fortelling er og far og mor var så bedrøvet. derfor høyst sannsynlig myntet på tapet Mangen gang ved middagsbordet av broren. Ingeborg skriver bl.a.: hadde jeg lyst til å fortelle historier (Språket i sitatene fra fortellingen er fra skolen eller slikt som far ellers modernisert). ville le av, men jeg kunne ikke lenger

Bergensposten 2/ 2017 41 få det til. Mangen gang hadde jeg en brennende trang til å ta ham om hal- sen og tigge og be ham om ikke være så bedrøvet, men det var som om far var blitt en annen. Jeg turde ikke nær- me meg ham. Mor snakket jo med oss og vi med henne, og hun forsøkte å oppmuntre oss alle, men hun var jo så bedrøvet selv, stakkar, og titt så jeg at hun skalv om munnen, og jeg så at hun kjempet med gråten mens hun talte kjærlig til oss og skulle late som ing- enting. Slik gikk de mørke, tunge november- dagene. Så kom snøen. Det livet oss barn litt opp. Og så lakket det mot jul. Jeg hadde satt min lit til denne julen. Foto: Digitalt Museum Jeg syntes at med den måtte lys og glede komme til oss igjen, og jeg strøk meg mykt om halsen. lengtet som aldri før etter den og etter Så legger Ingeborg sine planer, for en juletreet. Det var en aften, en ukes tid jul uten juletre, er ingen jul. Hun går til før jul, at en av mine søsken tilfeldig- en gartner som holder til utenfor byen vis kom til å nevne juletreet. og spør om pris på et lite grantre som Far som satt og leste, så opp og sa står i en potte som Ingeborg ser for seg tungt: ’Vi skal ikke ha noe juletre i på spisebordet i julen. Men 50 øre er år.’ Jeg ble forferdet. ’Skal vi ikke ha mye for en jente som bare har 1 krone i noe juletre?’ sa jeg. Far svarte ikke, kapital, og denne kronen skal nyttes men mor kom og strøk meg over hå- også til å kjøpe presanger til foreldre og ret. ’Nei, du skjønner vel det, vennen søsken. Det ender med at hun selger min, at far ikke er opplagt på å pynte kaninen til en jamgammel gutt for en noe juletre i år.’ krone. Videre forteller Ingeborg von der Lippe Da faren spør henne ut om grunnen til Konow at hun gikk ut og trøstet seg at hun solgte sin kjære kanin, blir hun med den hvite kaninen. svar skyldig, for hun ville ikke ut med årsaken til salget. Faren sender henne Den var så ualminnelig kjælen, den da på rommet. Hun får husarrest, men pleide kravle omkring på skuldrene hun sniker seg ut av huset om ettermid- mine og stikke hodet inn under haken dagen for å pynte det vesle treet som på meg, så det bløte, dunete hårlaget

42 Bergensposten 2/ 2017 Da Ingeborg von der Lippe ankom Bergen i 1870, var hun 10 år gammel. Hun kom da til å bo i samme hus som legen Gerhard Henrik Armauer Hansen som i 1873 oppdaget le- prabakterien og ble verdensberømt. Ingeborg holdt kontakt med legen og hans familie gjennom hele livet. Armauer Hansen som oppdaget leprabakterien og som derved gjorde det mulig å bekjempe spedalskhet. Ukjent fotograf står i uthuset. kunne ikke mer. Og da far den neste Avslutningsvis skriver Ingeborg von dag, selve julaften morgen, fremdeles ikke hadde et blikk eller et ord for der Lippe Konow: «Far var taus og meg, gikk jeg stille ut i skuret hvor mørk ved aftensbordet og så ikke på mitt lille strålende tre stod. Og uten en meg en eneste gang. Jeg prøvde forgje- ves å vekke hans oppmerksomhet ved å tåre, ganske slapp, tok jeg all den fine merke meg hans minste ønsker, rekke pynten av det igjen, løsnet lysenes små blinkende staker fra greinene, kledde ham brødet og ta hans serviett opp når det nakent, til det ikke var annet enn et den falt ned. Men han enset meg ikke, lite alminnelig, grønt grantre igjen likt sa ikke en gang godnatt da jeg gikk for å legge meg. Mitt mot sank. Jeg var alle andre i gartnernes bod. trøtt, lei av dette knugende tungsinn Og så kom den da, denne julaften jeg over huset, trøtt av mine indre kamper hadde vært så redd for. Vi fikk våre og grublerier, trøtt av min spenning og gaver, og far og mor kysset oss og øns- alle mine skiftende stemninger. Jeg ket oss gledelig jul. Far var mild og

Bergensposten 2/ 2017 43 god mot meg, og det rørte meg og gjor- sine bøker skrevet for barn enn i fortel- de meg takknemlig. Men det var intet lingen om juletreet. av vår vante juleglede. Far så oss ikke, han leste i en bok, og det var stille i stuene. Til Bergen Jeg satt i en krok og tenkte på våre I Bergen bosatte familien von der Lip- gamle juleaftener, og jeg tenkte på pe seg i det såkalte Sukkerhuset i Agnes, vår minste, som var med oss i Theatergaden 6, like vest for framti- fjor, og på hennes jubel og høye barne- dens Den Nationale Scene som stod latter, jeg tenkte på kaninen min som ferdig på Engen i 1909. Ingeborg fikk jeg aldri skulle se mer, og jeg tenkte på sin første skoleundervisning i Bergen mitt lille juletre som jeg hadde strevd på en pikeskole, forteller hun. Til leie i med til ingen nytte, og som nå skulle «Sukkerhuset» som opprinnelig hadde stått her i stuen så pyntet og strålende vært et «sukkerraffinaderi”, bodde og gledet oss alle. Og plutselig styrtet lege Gerhard Armauer Hansen med sin jeg inn til far, kastet meg om halsen på familie. Bare to-tre år etter at familien ham og gråt høyt. Og med kvalt stem- von der Lippe slo seg ned i Bergen, me og mens jeg klynget meg inn til gjorde legen i deres hus sin banebry- ham, fortalte jeg ham alt sammen, mi- tende oppdagelse av leprabasillen, en ne planer og min angst, og min sorg oppdagelse som slo fast at spedalsk- over at vi ingen juleglede hadde mer. sykdommen ikke var arvelig, men ble Og jeg klappet ham med skjelvende spredt gjennom smitte, noe som etter hender på begge kinn – jeg visste ikke hvert revolusjonerte behandlingen av hva jeg gjorde – og ba ham være glad i denne fryktelige lidelsen. oss og være mild og god som før og Om flyttingen fra Stavanger til Bergen ikke så skrekkelig bedrøvet. Da tok far skrev forresten Ingeborg von der Lippe meg inn til seg og bøyde seg ned over i en av sine bøker (modernisert språk): meg. Og mor og mine søsken samlet «Jeg var en vill liten pike, da jeg flyttet seg om oss, og vi klynget oss til hver- med mine foreldre til en større by. – andre som om vi hadde mistet hverand- Jeg var vant til å klatre i trærne og å re og funnet hverandre igjen. Vi gråt slåss med naboguttene, så jeg kom nok alle sammen, men vi smilte til hjem med håret i en rote og store klor i hverandre i gråten, og skjelvende av ansiktet – jeg skulle nå gå på skole glede forstod jeg at vi hadde fått vår mellom pene, veloppdragne småpiker. julaften igjen.» Men Ingeborg lengtet – Danseskolen var min redsel. Jeg plei- selvsagt tilbake til sin kanin, og som en de også å sitte over på ballene.» erstatning fikk hun hunden «Peik». Ingeborg von der Lippe var ti år da familien hennes flyttet til Bergen, men Elev ved internatskole i Hardang- hun har, som nevnt, nyttet mye mer er erindringsstoff fra tiden i Stavanger i

44 Bergensposten 2/ 2017 I 1876 startet 16-åringen Ingeborg opp Under skoleoppholdet fikk jentene ved som elev ved Aagot Monsens Internat- internatskolen i Lofthus bli med på skole på Ringolvsnes (også kalt Ring- ekskursjon med D/S «Folgefonden» olanes) like ved stranden i Lofthus i til Odda der jentene bl.a. skulle få se Hardanger der bankbygningen står i Låtefossen. På hjemturen langs Sør- dag. Bestyrerinne Monsen var redd for fjorden kom Ingeborg i prat med den at hennes 20 «småpiger» skulle rote engelske forfatteren Joseph C. Pythian seg opp i fortredeligheter, og hun had- som har omtalt dette møtet i boken de derfor lagt ned forbud mot at skole- «Scenes of Travel in Norway» som jentene søkte hopehav med andre ung- han fikk publisert i London i 1877. dommer i Ullensvang. Dette påbudet Pythian skriver at Ingeborg snakket klarte imidlertid ikke den livsglade og godt engelsk. Hun nølte ikke på noe opposisjonslystne arkitektdatteren fra ord, men om det var rett eller galt, Engen å etterkomme. betydde lite så lenge mottaker fikk At Ingeborg også var en spilloppmaker med seg mestedelen av innholdet. Pyt- forteller følgende historie. Det var en hian beskriver Ingeborg som den liv- lærerinne ved internatskolen som jen- ligste i hele jenteflokken fra Lofthus. tene ikke likte. En gang var Ingeborg «At hun var føreren deres merket vi med å legge bruspulver i potten til den straks vi kom om bord. Hun satt på mislikte. Konsekvensen var som de gangpillet og dirigerte jentenes sang, håpefulle forventet, for da læreren ble og hun tok overhode ikke seg selv oppmerksom på resultatet av sin vann- høytidelig». lating, ble hun forferdet og engstelig Ingeborg innrømmet overfor engelsk- for at hun var dødssyk, og hun kom mannen at hun nok var noe villere enn således løpende ut fra sitt soverom de andre jentene, «men det syntes vi med oppspilte øyne. var å overdrive», skriver Pythian, for I ettertid uttalte Ingeborg von der Lip- den 16 år gamle jenten med det sprud- pe at hun ikke lærte så mye på skolen lende humøret, var et nobelt menneske under oppholdet på Ringolvsnes, men så langt han kunne bedømme. «Og kjekt hadde det vært! Og den kjærlig- når jeg minnes hennes ansikt, er det heten hun i løpet av Hardangeropphol- framfor alt hennes alvorsfylte øyne det opparbeidet til bygdefolk og byg- som står klarest i erindringen.» dekultur, skulle bli livsvarig for Inge- Pythian var imponert over Ingeborg og borgs vedkommende. Utsagnet fra venninnen Lauras kunnskaper innen bygdefolk i Lofthus om at «Ho blei ei norsk samtidslitteratur, og han moret av våre eigne», tyder på at kjærlighe- seg over at Ingeborg og Laura havnet i ten var gjensidig. en skarp disputt om Ibsens litteratur kontra Bjørnsons. Bjørnson var tyde- ligvis Ingeborgs favoritt. Hun elsket Møte med mr. Pythian

Bergensposten 2/ 2017 45 hans evne til å skildre norsk bondekul- Fire Skydsfolk – uden Tolk. tur og bygdeliv. Dessuten sympatiserte Fortreffeligt Sted – til at blive fed. hun med den uredde dikterhøvdingen som med styrke og overbevisning Extra Fourage [føde] – i øverste Etage. kjempet mot undertrykkere og urettfer- dighet i alle fasonger, i Norge som i utlandet. Korrespondanse mellom Joseph Pythian og Ingeborg 1880 Det synes for øvrig ikke særlig over- raskende at Bjørnsons bondefortelling- I 1879 kom Mr. Pythian tilbake til er appellerte mer til en 16-åring enn Norge og Bergen der han ble omtalt i Ibsens dramaer. Men med den psyko- byens aviser. Dette fikk Ingeborg med logiske innsikt forfatterinne Ingeborg seg, og hun oppfordret derfor sin mor von der Lippe Konow avdekker i sine til å invitere den engelske forfatteren følsomme barneskildringer, tar vi nep- hjem til Sukkerhuset i Theatergaden. pe feil når vi antar at hun fikk mer ut Etter dette gjenmøtet korresponderte av Ibsens diktning ved seinere høve. Ingeborg med Pythian det følgende I 1903 skulle for øvrig Ingeborg von året. I et brev fra mars i 1880 forteller der Lippe Konow, sammen med sogne- Ingeborg at hun for tiden er opptatt prest Olaf Olafsen i Ullensvang (fra med musikk og oversettelsesarbeid, Kvikne der Bjørnson var født), komme men når våren kommer med sol og til å ta initiativ til et arrangement i varme, vil hun tilbake til Lofthus der Lofthus til ære for Bjørnstjerne Bjørn- hun ikke hadde vært siden skoleavslut- son som selv møtte fram ved hyllingen. ningen ved internatskolen i 1877. Inge- Ved denne anledningen fikk fru von borg skriver at hun føler en sterk drag- der Lippe Konow holde foredrag fra ning mot naturen i Hardanger, og den- prekestolen i Ullensvang kirke der hun ne gangen vil hun sørge for å få se roste Bjørnson for hans sterke bidrag Skjeggestadfossen. til verdsetting av den norske bonde- Sommeren 1880 skrev 20-åringen fra standens kulturarv. Trolig var det førs- Bergen til England at det var oppstått te gang en kvinne fikk tale fra prekes- en alvorlig situasjon i den svensk- tolen i Ullensvang. norske unionen da kong Oscar II for Allerede som 16-åring hadde Ingeborg tredje gang hadde nektet å sanksjonere oppdaget gleden ved rimlek og jakt Stortingets vedtak om at regjeringens etter ord som dannet rytmikk og klang- statsråder skulle kunne pålegges fram- fullt uttrykk for ulike opplevelser. I møte i Stortinget der de kunne stilles til skysstasjonsprotokollen for ansvar for sine vedtak og den politik- «Bustethun Station» i Odda skrev ten- ken de førte. åringen Ingeborg den 12. juni i 1876: Ingeborg la ikke skjul på at hun gledet Fire Hester – rigtige Bester. seg storlig over stortingsflertallets mot

46 Bergensposten 2/ 2017 i den såkalte vetostriden, og hun føyde til at kongen hadde mistet mye av den sympatien han nøt i Norge etter sin utviste stridbarhet. Men striden ville ikke være avsluttet med dette, profeter- te Ingeborg. Denne kampen skulle vin- nes om det så skulle ta 50 år før repub- likk ble innført i landet vårt. «Jeg ser at du smiler av spådommen min – men bare vent!» avslutter en samfunnsenga- sjert ungdom på Engen. Kanskje ble det vel lenge om Pythian skulle vente på spådommens oppfyllelse i 50 år! Sommeren 1880 fulgte Ingeborg en dampbåt til Eide i Hardanger. Derfra gikk turen over fjellet til Ulvik som hun mente var den vakreste bygden i Hardanger. Hun drog også fra Eidfjord og opp til Vøringsfossen som for an- ledningen hadde imponerende vannfø- Ole Bulls død den 17. august 1880 kom som ring. Ferden gikk videre til Lofthus og et sjokk på alle, skrev Ingeborg von der Odda der hun var noe misfornøyd med Lippe Konow. «Vi kunne liksom ikke tenke den beskjedne vannføringen i Låtefos- oss at Ole Bull og vår unge frihet som var sen. Derimot begeistret de fantastiske så tett sammenføyet, kunne skilles». Teg- ning av Ole Bull: J.O. Darley vannmassene som hev seg ut fra Skjeg- gestadfossen, vannfallet som for Inge- vår unge frihet, som var så tett sam- borg tok prisen som fossen framfor alle menføyet, kunne skilles». Helt til siste andre. Returen til Bergen gikk over slutt hadde Bull snakket om Norge og Vossevangen, men naturen på Voss huget ikke ungdommen fra Bergen i landets frihet, skriver Ingeborg. like stor grad som den i Hardanger. Fra Ole Bulls begravelse minnes hun Bjørnsons tale på vegne av nasjonen.

Et dampskip hadde ført slekt og venner Om Ole Bulls død til Lysøen der Bull lå på lit de parade. Det siste brevet som er bevart fra Inge- Blant vennene befant seg øyensynlig borg von der Lippe til Joseph Phytian, også familien til arkitekt Fredrik von er datert Bergen 9. november 1880 da der Lippe, som hadde tegnet Bulls hun var fylt 20 år. Ingeborg skriver der eventyrlige villa. Under sørgeseremo- at Ole Bulls død den 17. august var nien i musikkhallen på Lysøen spilte kommet som et sjokk på alle. «Vi kun- Edvard Grieg et preludium på orgelet ne liksom ikke tenke oss at Ole Bull og før en lokal stortingsrepresentant holdt

Bergensposten 2/ 2017 47 Ingeborg von der Lippe Konow var til stede da dampskipet «Kong Sverre» ankom Bergen fra Lysøen 27. august 1880 med Ole Bulls kiste. Foto etter maleri av Th. Søvik

en varm og dypfølt tale, forteller Inge- Joseph Phytian som hun visste hadde borg. fått en lang prat med Ole Bull under en Etter seremonien på Lysøen fulgte de felles reise med dampbåten reisende, samt en stor samling mennes- «Lyderhorn» til Hardanger i 1879. ker fra lokalbefolkningen ved Lysøen, Prosesjonen fra Bergen våg til Korskir- Bulls båre som ble ført til Bergen på en ken Assistent kirkegård ved Stads- dampbåt. Før innseilingen til byen fant porten var uendelig lang, forteller Inge- alle dampbåtene i følget sine plasser, to borg videre. 24 unge jenter bar på Ole og to ved siden av hverandre, før båte- Bulls mange utmerkelser og pokaler ne respektfullt og uten kommandorop bak kisten som var plassert på en vogn gikk til kai. Det kimet fra alle byens fortrukket fire svarte hester. kirkeklokker, og fra Bergenhus Fest- Igjen talte Bjørnson som var så beveget ning ble det saluttert med ett minutts at han måtte ta lange pauser underveis. mellomrom. En sang ble etterfulgt av at Grieg talte Da Bulls kiste ble båret på land, spilte og la ned krans på kisten på vegne av et musikkorps en av Ole Bulls kompo- norsk musikkliv som Ole Bull hadde sisjoner. «Dette var en av mitt livs betydd så mye for. De 24 jentene gikk største stunder», skriver Ingeborg til deretter fram til kisten som de dekket

48 Bergensposten 2/ 2017 med blomster – og tårer, føyer Inge- uortodoks bydame blant bygdefolket, borg von der Lippe til. Hun avslutter for når hun besøkte sitt «vetlehus”, sin levende beskrivelse fra begravelsen satt hun gjerne med åpen dør og så på med å skrive: «Gravferden var en se- eller snakket med naboer som plukket remoni så stor og høytidelig at jeg aldri bær utenfor. vil glemme den.» Ingeborg von der Lippe Konow var ikke noe A-4 menneske. Hun beskrives som mannhaftig, var handlingsdyktig Ekteskap og kunnskapsrik. Hun hoverte imidler- I 1887 ble Ingeborg von der Lippe gift tid ikke overfor bygdefolket, men møt- med jurist og sorenskriver i Bergen te dem med åpenhet, nysgjerrighet og Frederik Ludvig Konow, født i Bergen velvilje. Hun røykte sigar og regnet i 1843 som sønn av vare- og veksel- hjemmebrygg for den edleste drikk, megler Frederik Ludvig Konow og noe som var litt utenfor allfarvei blant Margrethe Elisabeth Grieg. Det var 17 kvinner i indre Hardanger omkring års aldersforskjell mellom brud og 1900. brudgom. Fru Konow ba ofte inn til gjestebud, Det ble en noe spesiell vigsel, for Fre- men hun serverte enkel mat og var derik Ludvig Konow jr. var dødssyk og måteholden med servering av drikke- sengeliggende, og han døde kort tid varer. Den gode samtalen, formidling- etter ekteskapsinngåelsen. Men Konow en av interessante historier og det sosi- var Ingeborgs store kjærlighet, og hun ale fellesskapet stod i sentrum for sam- inngikk aldri i noe nytt ekteskap. Tro- værene på Leikvoll. Var været fint, ba lig skyldtes den spesielle ekteskapsinn- hun gjerne barna i bygda til selskaps på gåelsen også at Konow ville sikre at rester fra gårsdagens selskaper. Da Ingeborg fikk arve hans økonomiske dekket hun bord på tunet foran huset midler slik at hun kunne leve sitt fram- og lekte med barna på bakkene ved sin tidige liv rimelig ubekymret hva øko- eiendom. nomiske forhold angikk. Folk i Ullensvang kalte gjerne Inge- borg von der Lippe Konow for «Konno». Selv ville hun helst bli kalt Sommerhus på Leikvoll på Hel- for Ingeborg Leikvoll, men «Konno» leland i Ullensvang klang bedre for bygdefolket. Marit Kort etter mannens død fikk i alle fall Helland Lutro som 13 år gammel var enkefru Konow satt seg opp ny som- «taus» hos Ingeborg von der Lippe merbolig på Leikvoll, som erstatning Konow, forteller: «Ingeborg Leikvoll for en gammel røykstue på en hus- ruva godt i landskapet på fleire måtar. mannsplass under Helleland på Lofthus Ho var stor og ferm, og i tillegg fylgde i Ullensvang. Der bodde hun fra da av i det høgtid og age med henne, men sommerhalvåret. Hun var en nokså glimt i auga hadde ho og. Ho kom fort

Bergensposten 2/ 2017 49 inn i bygdemiljøet og fekk mange gode Lippe Konow vener.» blant annet Edvard Grieg, Veien opp til Leikvoll var bratt og tung og i et brev å bestige, forteller Marit Lutro videre. som er arkivert Maten ble kokt på primus, og vann ved Bergen måtte hentes i en brønn som ofte gikk tørr om somrene. Ingeborg hadde ofte Bibliotek, søsteren, tannlege Johanna von der skrev Ingeborg følgende til Lippe, med til Leikvoll om somrene. komponisten, Når Marit spurte Johanna om noe som datert Leikvoll gjaldt husstell, fikk hun til svar: «Spør ikke mig som ikke kan koke en potet.» 2. juli 1896: Marit Lutro forteller også: «Ein dag ”Kjære Hr. knuste eg ein kopp, og vart så utav Edv. Grieg! meg, for det var liksom alt på Leikvoll Først i Søn- var heilagt. Eg gjekk og tilstod dette, dags, da jeg men då sa ho [Johanna] berre: ’Skitt var i Odda, fik og, det må nå gå slik av og til’. Ja, ja, jeg Snedker me overlevde båe to, – hunden og kat- Iver Opedal i ten og.» tale; – han har Marit Lutro skriver at tausene ikke tok ikke været i seg arbeid på Leikvoll for å spise seg Bygden, siden fine og feite. Fru Konow var nemlig De reiste her- sparsommelig i matveien, og om hun fra, saa jeg reiste vekk, satte hun et kryss i osten har ikke kun- for å kunne sjekke hvor stort innhogg net faa tag i som var foretatt i løpet av fraværet. ham før. Han Men tausene fant fort ut at det gikk fint lovede mig, å sette nye kryss etter hvert som de Karikaturtegning av Edvard saasnart han Grieg Tegning: Henry Ims- skar av osten. Samme hvor mange kom hid – om land mennesker som hadde opphold på Lei- ca. 14 Dage – kvoll, ble det bare kjøpt inn én liter at gaa ind til melk om dagen, og når det avtok med Frøines og se gjester utover høsten, ble kvantumet paa Stuen og derefter tale nærmere melk halvvert, for tausene hadde ikke med mig. Dette altsaa bare, for at De bruk for melk! ikke skal tro, jeg har glemt, hvad jeg lovede.

Tusen Tak for sidst. Det var straa- Møte med Edvard Grieg lende. Jeg ber Dem hilse Deres Frue På Lofthus møtte Ingeborg von der meget. – Fru Armauer Hansen, som

50 Bergensposten 2/ 2017 Ingeborg von der Lippe Konow fotografert med hest og slede. Fotogra- fiet er trolig tatt på land- stedet Leikvoll i Hard- anger. Fotograf ukjent .

er her i disse Dage, ber at formelde sin Kompliment baade til Dem og Fruen. Deres Ingeborg v.d. L. Konow.» Brevet tyder på at Ed- vard Grieg var på jakt etter et landsted, eventuelt en fredelig 1906, var det for øvrig pastor Carl Ko- komponisthytte, på Frøynes i Hardang- now, en av Ingeborg von der Lippe er. Byggmester og snekker Ivar Ivarson Konows slektninger, som forrettet be- Opedal var født i Ullensvang i 1847. I gravelsen for den verdenskjente kom- 1900 bodde han på Opedal i hjembyg- ponisten. da sammen med kona Guro Jakobsdat- Gjennom Ingeborg von der Lippe Ko- ter (1857) og fem barn. nows brev til Grieg, får vi også vite at Historien om Griegs hytte endte ikke den kontakten som ble opprettet mel- på Frøynes, forteller lokalhistoriker lom familiene von der Lippe og Ar- Oddmund Hus. Grieg fikk kjøpe et lite mauer Hansens i felles bolig i Sukker- hus som stod nord for hotellet, der Ul- huset på Engen i Bergen, fortsatt var lensvang fruktlager ligger i dag. intakt i 1896. Den «Fru Armauer Han- sen» som nevnes i brevet, var leprale- Men komponisthytten ble etter en tid gens andre kone Johanne Margrethe flyttet opp i lien mot Lofthusgården, (”Hanne”) Tidemand (1852-1930). for Grieg ville ha fred fra nysgjerrige Hun var datter av kjøpmann og konsul mennesker som gikk etter pianoklang- Christen Knagenhjelm Gran og en fra hytten hans før de skuet gjen- Constance Mowinckel, og hun hadde nom vinduet for å finne ut hva som først vært gift med skipsbyggmester foregikk. Adolf Tidemand (1845-1873). Etter Griegs død ble denne komponist- hytten solgt ut av bygden for å nyttes som hønsehus – før den igjen ble brakt Leikvoll som sosialt treffpunkt tilbake og plassert i hagen ved Ullens- Leikvoll ble ofte samlingsstedet for vang Hotell. Da Edvard Grieg døde i medlemmer av familien von der Lippe

Bergensposten 2/ 2017 51 i sommerhalvåret. Som vi har hørt, var Ingeborgs yngre søster, skoletannlege Johanne, årvisst på besøk i Lofthus sammen med moren så lenge fru von der Lippe levde. En- kefru von der Lippe ble nes- ten blind på sine gamle dager, og når barn fra bygda kom på besøk, la hun hendene om ansiktene på de små for å føle om hun kunne kjenne dem igjen. I fanget bar hun alltid en tøypose med drops som Ingeborg von der Lippe Konow fotografert på 1890- virket som en magnet på små- tallet. Her er hun sammen med hesten hun var så glad i. folket i Lofthus. Kvinnen til høyre er trolig Fanny Schnelle som ofte be- søkte sin venninne på Leikvoll. Fanny Schnelle var født i Ingeborg Konows bror, skue- Bergen i 1866. Hun vokste opp i Torvet 15 der faren spiller Jacob von der Lippe Gerhard Schnelle virket som megler. Moren het Bergitte (født i Stavanger 1870 og gift Christine. I 1900 står Fanny Schnelle oppført med yrkes- med Hanna Castberg, født i tittel gymnastikkdirektør. Hun bodde fortsatt sammen Skien i 1872), som ble kosty- med sine foreldre, da i Vestre Torvgade 1. I 1910 står Fanny oppført som sykegymnast med egen klinikk på mesjef i Nasjonalteateret kom Engen 18. Hennes tjenestepike, Kari Torblaa, var født i også til Hardanger på besøk Ulvik i Hardanger i 1882. Foto: B. Schrøder hvert år, og han hadde gjerne med seg kolleger fra teateret som Hauk Aabel og Harald og Guri Stormoen. hjelp. En kone som kom på sykebesøk hos Sommeren 1918 ble Ingeborg og bro- ren Jacobs to sønner Fritz (født i Ber- Ingeborg på Leikvoll, skrev i ettertid: gen i 1901) og Just Ebbesen (født i «Hun lå stor og bred i den store stuen. Med riktigt fjeldfarvet ansikt, kaffe- Kristiania i 1904) bedt på besøk til kopp ved siden av sig, og en stor sigar i naboer som holdt til på en støl i Grøn- munden. Dette ville ta tid hadde hun dalen opp av Kinsarvik. På nedturen fått vite, men var likevel glad og forn- var Ingeborg så uheldig at hun falt og fikk den ene foten av ledd. Hun ble øyet.» liggende i seks timer med store smerter Det ble for øvrig Jacob von der Lippes før hjelpen kom i form av 20 mannfolk sønn, Fritz von der Lippe, riksteater- som på skift skulle frakte den solide sjef, som overtok Leikvoll etter tanten. madamen til bygds. I Kinsarvik ble fru Han hadde bl.a. med seg Halldis Mo- Konow liggende et par dager på gården ren Vesaas, hennes mor og to barn til Huse før hun fikk frakt videre med Leikvoll en sommer. Etter hvert ble dampbåt til Lofthus der hun fikk lege- Leikvoll helst leid ut til venner av fa-

52 Bergensposten 2/ 2017 milien von der Lip- pe i Oslo, og i 1950 -årene ble eiendom- men solgt og huse- ne flyttet til Nev- lunghavn, vest for Stavern lengst sør i Vestfold. Vi føyer til at riks- teatersjef Fritz von der Lippe (1901- 1988), nevøen til Ingeborg von der Lippe Konow, ble gift med Synnøve Kalvedalsveien 43 der Ingeborg von der Lippe Konow på eldre Reimers (1900- dager hadde sin byleilighet i Bergen. Foto: GAS 1990). Paret fikk sønnen Hermann von der Lippe (1930- 2001) som ble sosionom og gift med forteller Ingeborg von der Lippe Ko- Anni Wetlesen, og dette paret ble i now. 1964 foreldre til skuespillerinne Anne- Leimand ble fem år gammel, og det ke von der Lippe som i november føltes som et stort tap for eierinnen da 2015, som første norske, ble hedret apekatten trakk sitt siste pust. Geita si, med den høythengende Emmy-prisen som fru Konow hadde navngitt for fremragende skuespillerkunst. «Danmark», hadde hun også et person- lig forhold til, og hun lot den spankule-

re fritt omkring på tunet. I forfatterin- Dyrevennen nens rikholdige menasjeri fantes også I sine bøker oppfordrer Ingeborg von en skilpadde og framfor alt en hest som der Lippe Konow barna til å vise re- hun elsket høyest av alle sine dyreven- spekt for alt som lever. «Vi skal la alt ner. Hun hadde selvsagt også hunder, leve på sitt vis og gi alle plass og frihet katter, forskjellige fugler og tamme ved siden av oss”, mente hun. På den mus. «Jeg har alltid hatt stor glede av gamle husmannsplassen Leikvoll gikk å følge og legge merke til forstands- og hun omkring med en apekatt på skulde- følelseslivet hos dem alle», skrev Inge- ren. Apekatten het «Leimand”, men borg von der Lippe Konow. «Men lille ble gjerne bare kalt «Lei». Selv om Lei var den sjeldneste av dem. Han var Leimand var svært liten, kunne han ubetinget den, som både tenkte mest og forvolde mye ugagn om han kom seg følte mest.» løs fra lenken og ga seg til å grassere, Alt liv som dyr og fugler representerte

Bergensposten 2/ 2017 53 for enkefru Konow, har nok vært en som gjer livet ljosare og rikare, ho måte å kompensere for tomrommet strøydde av sitt veldige fond av fin etter tapet av en elsket ektemann, for kunstsans og poesi ikring seg, og lengselen etter en å dele livet med må sette merke etter seg alle dei åri ho ha vært stort. levde mellom oss. Minni strøymer på ein um alle dei De siste årene gode stunder ho gav oss på Leikvoll og andre stader i fest og kvardagslag I vinterhalvåret bodde Ingeborg von no i det siste og i gamle dagar då ho der Lippe Konow til leie i sveitservil- song for oss som ingen andre kunde laen hos konsul og mølleeier Jørgen syngja: Bailli Knudtzon i Kalvedalsveien 43 i Bergen, men i 1900 står hun oppført ’Lyt nu du ludende sanger –» Ho som boende både i Kalvedalsveien og hadde vyrdnad for oss, mykje meir hos sine foreldre i Os. De siste årene enn me var verd, ho forstod oss – av sitt liv hadde fru Konow sin betre enn me forstår oss sjølve. «vinterbolig» på Nordrehaug i Hop ved Me syrgjer alle saman og din gull- Bergen. Der døde hun 30. mai i 1929, brudgom Hardanger bind deg ein en uke etter sin 69. fødselsdag. Hun ble krans av blømande frukttre.» [Be- gravlagt 1. juni, og det er hennes søs- nevnelsen «gullbrudgom» henspiller ken Johanne og Jakob som står oppført på en fest fru Konow inviterte bygde- som hennes nærmeste familie. folket til i 1926 da det var 50 år si- I nekrologene beskrives Ingeborg von den hun første gang kom til Lofthus. der Lippe Konow som et gjestfritt, Ingeborg von der Lippe Konow sa trofast menneske, kunstinteressert og hun ville feire gullbryllup med Hard- kunnskapsrik. I et minneord publisert i anger som gullbrudgom. Hun selv bladet «Hardanger» 5. juni i 1929 har var altså «Hardangers gullbrur»] hotellbestyrer Gudrun Utne (f. 1880) Forfatterinnen skrevet følgende om Ingeborg von der Lippe Konow: Ingeborg von der Lippe Konow fikk publisert disse bøkene: Ho Ingebjørg Leikvoll er død, eit tungt syrgjebod for alle som kjende «Smaafolk. Skisser fra barneli- henne, og kven kjende henne ikkje, vet» (1887), «Barnedage. Fortællinger og kven heldt ikkje av henne her inne om barn og dyr» (1889), «Om barn og i Sørfjorden? Me vilde so gjerne at dyr. Fortællinger» (1892), «De tolv ho skulde livt enno – lenge – me had- Maaneder» (1894) med billeder av de so bruk for hennar hjartelag og Skredsvig (1892), «Hos Sæims- djupe medkjensle i sorg og gleda og presten» (1906), «Fortælling om et for hennar fine kunnskapsrike sinn. Barn» (1908) og «Fattigstjernen. For- Me fekk gjennom henne dei ting – tællinger om Barn og Dyr» (1910).

54 Bergensposten 2/ 2017 der alt får liv fra trær og steiner til dok- ker og leker skåret i tre. Fru Konow lar også små hovedpersoner få gi uttrykk for indignasjon og opposisjon mot det de voksne hevder som rett eller galt. Og hvis barnet behandles nedlatende og urettferdig, våkner opprøreren i forfatterinnen, noe som f.eks. kommer til overflaten i følgende sitat fra fortel- lingen «Jul» (modernisert språk): » – overalt, møtte man barn, små barn, fattig kledd, forfrosne, bleke, med blå fingre i munnen eller under trøyen. Alle steder var de. Av og til var det en liten tulle som gikk og gråt, men de fleste bare gikk og frøs ganske stille. Julen er barnenes. Ja, de rikes. – Men de opplyste vinduene ... Hvor forunder- lig at lov og vedtekter kan ha slik en makt over disse småfolk, at de ikke styrter seg mod de blanke store speil- flater, stormer dem, knuser dem – for å rive til seg all rikdommen og herlighe- ten innenfor som de bare er skilt fra ved et tynt, skjørt glass.» Oversettelser fra tysk og engelsk var nok Ingeborg von der Lippe Konows viktigste inntektskilde, men hun nøt nok også godt av de arvemidlene hun Kopi av forsiden på Ingeborg von de Lippe hadde fått av ektemannen. Hun over- Konows bok «Barnedage» satte over 100 bøker fra tysk og eng- elsk blant annet av forfattere som Goe- Sonja Hagemann kalte Ingeborg von the, Grimm, Scheffel, Shakespeare, der Lippe Konow for en kvalifisert Kipling, Marryat, Dickens og Wilde. skribent som skrev med psykologisk Selv regnet hun oversettelsen av Wal- klarsyn. Ingeborg von der Lippe Ko- ter Peters´ renessansehistorie som sitt now la språket nær barnets uttrykksmå- fremste oversetterarbeid. Ingeborg von te og lukte vekk innfløkte bisetninger der Lippe Konow var også en skattet som forvirret de små. Barna kjenner foredragsholder som evnet å formidle seg igjen i fortellingene til fru Konow sine emner på en interessant måte.

Bergensposten 2/ 2017 55 Kilder Skadberg, Gunnar A.: På tur i Stav- anger. Upublisert. Arntzen, Jon Gunnar (red.): Bergense- re i tusen år. Oslo 2005 Sørby, Hild: Conrad Fredrik von der Benestad, Finn og Schjelderup-Ebbe, Lippe – Stavangers føreste arkitekt. Dag: Edvard Grieg. Mennesket og Museum Stavanger Årbok 2015 kunstneren. Oslo 1990 Cappelens leksikon. Oslo 1985 Dybdahl, Kåre Dreyer: Josephines Stif- telse. Stavanger1984 Folketellinger 1801, 1865, 1875, 1885, 1900 og 1910. digitalarki- Gjelsvik/Gjerstad: Handelens sete. vet.no Bergen 2014 Takk til lokalhistoriker Oddmund Hartvedt, Gunnar Hagen: Bergen By- Hus og biblioteksjef Erika Alnæs i leksikon. Bergen 1999 Ullensvang for god hjelp. Haaland, Anders: En by tar form. Stav- anger 1999

Indrehus, Ola: Træk av Hetlands histo- rie 1814-1914. Stavanger 1914

Kielland, Axel: Familien Kielland med dens kognatiske ascendents. Christia- nia 1897

Kolltveit, Olav: Pensjonatskulen på Ringolvsnes og fru Ingeborg v. d. Lippe Konow. Hardanger Historielag 1979

Konow, Ingeborg von der Lippe: Barne- dage. Fortællinger om barn og dyr. Bergen 1921

Lutro, Marit Helland: Ingeborg von der Lippe Konow. Hardangerjol 2001

Olafsen, Arent: Våre sorenskrivere 1824-1827, bind II. Statsarkivet i Stav- anger.

56 Bergensposten 2/ 2017 Bergensposten er en publikasjon som har vært utgitt av Statsarkivet i Bergen siden 1998. Dette er det 50. heftet i rekken.

Ansvarlig redaktør: Yngve Nedrebø Ansvarlig for utforming: Tom Myrvold Trykk: Statsarkivet i Bergen Opplag: ca. 1000 Redaksjon avsluttet: 23.06.2017

Fotoet på omslaget er tatt av Anita Skippervik i juni 2017 fra Ervi- kane i Os mot nord-vest og viser øyene helt vest i Os mot silned- gangen.

Theodor Kittelsen (1857-1914) var tegner Peter Christen Asbjørnsen (1812- og maler med fantastisk fantasi og humor, 1885), forst– og torvmester—og og er en av hovedillustratørene til As- eventyrsamler. bjørnsen og Moes eventyrutgaver.

Jørgen Moe (1813-1882), biskop og eventyrsamler Bokomslag basert på tegningen til eventyret «Østenfor sol vestenfor måne».

ISSN 1501-4436 Postadresse: epost: [email protected] Statsarkivet i Bergen [email protected] Årstadveien 22 Internett: 5009 Bergen http://www.arkivverket.no/bergen/om.html Tlf: 55965800 http://www.digitalarkivet.no/ De siste utgavene i denne serien: NR.2 juni 2017 20. ÅRGANG

1/2009 2/2009 3/2009 1/2010 2/2010

3/2010 1/2011 2/2011 3/2011 4/2011

1/2012 2/2012 3/2012 1/2013 2/2013

3/2013 1/2014 2/2014 3/2014 4/2014

1/2015 2/2015 3/2015 4/2015 1/2016

2/2016 3/2016 4/2016 1/17