Skolehistorisk Årbok 2016 Med Temaet :”Lærarutdanninga I Rogaland”
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Skolehistorisk årbok For Rogaland 2016 TEMA: LÆRARUTDANNING I ROGALAND SKOLEHISTORISK ÅRBOK for Rogaland 2016 Redaktør Sigmund Sunnanå Redaksjonsnemnd Marta Gudmestad – Ketil Knutsen – Ellinor Bryne – Sissel Østrem – Tor Ytre-Arne 33. årgang TEMA Lærarutdanning i Rogaland UTGITT AV SKOLEMUSEUMSLAGET i ROGALAND STAVANGER 2016 © Skolemuseumslaget i Rogaland – 2016 Grafisk produksjon: Omega Trykk – Stavanger Framsida: Ole Jacob Bryne, Ellinor Bryne og Sissel Østrem ISSN 0801-2520 Innhald Forord ...................................................................... 5 Kommentar til Arne Nesets artikkel ........................54 Av Deborah L. S Larssen og Jon Drew Generelle artiklar Fra kunnskap til praksis; endring i fokus i Reformer i lærarutdanninga 1976-2016 .................. 7 matematikkfaget i lærerutdanningen ........................56 Av Peder Haug Av Janne Fauskanger og Reidar Mosvold Læraren – meir «enn noe større hode» ................... 13 Tanker om naturfag i lærerutdanningen ...................65 Av Svein Helgesen Av Inge Christ Lærarar i framtida – lydige lakeiar eller kritiske aktørar? ................................................................... 20 Kroppsøvingsfaget i lærerutdanningen ....................72 Av Sissel Østrem Av Gro Næsheim Bjørkvik Bør alle lærerstudenter bli lærere? .......................... 26 Drama som fag og læringsform i lærerutdanning ....78 Av Egil Gabrielsen Av Aud Berggraf Sæbø Pedagogikkfaget i lærarutdanninga ..........................87 Omtale av nokre sentrale fag og fagområde i Av Sissel Østrem lærarutdanninga Slutt på «Nytt på nytt»? - Fra kristendomskunnskap Utviklingstrekk ved praksisopplæringa i allmenn- til KRLE i skolefag og KRL til religionsstudier i lærerutdanninga ........................................................92 studie fag .................................................................. 31 Av Hermann Skogsholm Av Dag Husebø og Geir Skeie Utdanning av øvingslærere 1964-1965 ....................98 10 dramatiske år for norskfaget ...............................39 Av Kjell A. Jensen Av Nils Mæhle Historiefaget og lektorutdanningen ved UiS i lys av Fag og didaktikk – ulike partnere. Høgskolestudier NOU 2015:8 «Fremtidens skole» ..........................103 i engelsk i Stavanger 1964-1990? ........................... 48 Av Ketil Knutsen Av Arne Neset 5 Lærarutdanninga ved Universitetet i AVDELING FOR HUMANISTISKE FAG Stavanger (UiS) 2005 – 2016 Å bygge Babels tårn. Erfaringer som leder av Senter Fra allmennlærer til grunnskolelærer til master for for fremmedspråk, SLH (1991-94) og kontorsjef ved grunnskolelærere ....................................................109 Humanistisk avdeling, HIS (1994-1995) ...............151 Av Elaine Munthe og Elin Thuen Av Arne Neset Praksisskoler og praksislærere .............................. 115 Av Bjarte Hope, Anne Katrine Bø Hveding og Hilde Veien fram til 4-årig allmennlærerutdanning i Riis Kvalvåg 1992 Omlegging av allmennlærerutdanning ved SLH ... 158 Barnehagelærerutdanning i endring og utvikling ..118 Av Egil Gabrielsen Av Rudy Garred Mine erfaringer som lærerstudent ved UiS ...........123 Lærarutdanninga ved Stavanger lærarhøg- Av Louise D. Johannessen skole (SLH) 1975 – 1992 Gullalderen i norsk lærarutdanning. Lærarutdanninga ved Stavanger lærarhøgskole 1975 – 1989 ............163 Lærarutdanninga ved Høgskolen i Stavanger Av Sigmund Sunnanå (HiS) 1994 – 2005 Frå Stavanger lærarhøgskole (SLH) til Høgskolen Studentdemokrati i lærerutdanninga i Stavanger (HiS). Lærarutdanninga delt på to – glimt fra 70-åra ......................................................... avdelingar .............................................................. 125 Av Tor Ytre-Arne Av Sigmund Sunnanå Danning og utdanning i informasjonssamfunnet ...178 Av Petter Steen jr. AVDELING FOR LÆRARUTDANNING Lærerutdanning kan heldigvis brukes til så mangt 181 Grunnleggende lese-, skrive og matematikk- Av Steinar Lyse ferdigheter (GLSM) i lærerutdanningen ............... 128 Lærarutdanning ved Stavanger lærarskole Av Egil Gabrielsen 1954 – 1975 ........................................................... 183 Rettleiing av nyutdanna lærarar i Rogaland – eit Av Torleiv Skarstad og Sigmund Sunnanå problemløysande tiltak ...........................................133 Lærarutdanningstiltak i Rogaland før 1954 ......191 Av Brit Hanssen og Sissel Østrem Av Torleiv Skarstad og Sigmund Sunnanå Førskolelærerutdanninga med vekt på HiS-tida ....138 Kort omtale av forfattarane .....................................198 Av Dan Dyrli Daatland Artikkeloversikt 2013 - 2016 ..................................203 Desentralisert allmennlærerutdanning i Dalane regionen 1988-1993 ...............................................148 Årsmelding for Skolemuseumslaget 2015 ..............205 Av Egil Gabrielsen Rekneskap for Skolemuseumslaget 2015 ...............206 6 Forord Temaet for denne årboka er Lærarutdanning i Roga- innsatsen til lærarane spelar ei viktig rolle i utviklinga land. Gjennom artiklar blir ulike sider ved utdanninga av samfunnet vårt. av lærarar for den obligatoriske skolen frå 1739 til i Det store spørsmålet har vore og er korleis ein kan dag sett i forhold til glimt frå den nasjonale utviklinga. få til ei lærarutdanning som får fram den gode læra- I 2017 blir ei ny nasjonal lærarutdanningsreform gjen- ren. Gjennom tidene har ein prøvd å gi mange svar på nomført. Vi får då ei femårig masterutdanning. Denne dette. Vi kan oppleva ein person som god lærar, men årboka kan såleis gi eit historisk oversyn over utvik- det kan vera vanskeleg å definera kva ein god lærar er. linga fram til denne reforma. Forskjellige personar kan vera gode lærarar på ulike I 1973 kom lærarutdanninga for barnehagen med i måtar, og ulike tider stiller ulike krav. Det er ei vanleg lovverket. Utdanninga blei gjort treårig bygt på exa- meining at den gode læraren må ha evne til å stimulera men artium eller tilsvarande utdanning. Det har vore og engasjera barn og unge til utvikling og læring. Sam- omfattande diskusjonar om utbygging og utvikling av tidig må han/ho ha fagleg og pedagogisk innsikt, kunn- barnehagen, men den politiske merksemda om lærar- skap og praktisk dugleik for å kunne arbeida i samsvar utdanninga for barnehagen har vore liten jamført med med skolens mål og oppgåver. Det kan vera mange lærarutdanninga for den obligatoriske skolen. måtar å førebu ungdom til å kunne meistra ei slik opp- I historisk perspektiv er det nær samanheng mellom gåve, og meiningane om korleis det best kan gjerast, er utviklinga av allmugeskolen, folkeskolen, grunnskolen mange. Sentrale spørsmål som har vore og er aktuelle i og lærarutdanninga. Endringar i den obligatoriske opp- lærarutdanninga, er mellom anna desse: læringa for barn og unge er blitt følgt opp av endrin- gar i lærarutdanninga. Skolen og lærarane er med på - Rekruttering og opptakskrav. å forma barn og unge. Korleis dette skal gjerast, er ei - Omfanget av utdanninga? Bør utdanninga vera ei saman- viktig politisk oppgåve. Skolen og lærarutdanninga har hengande utdanning eller delast opp i ei kortare grunn- derfor alltid hatt stor politisk merksemd. utdanning og ei systematisk vidareutdanning for lærarar I ein artikkel på 1870-talet skreiv Arne Garborg: med praksis? Høve til frivillig å ta mastergrad er ei god ordning, men er den vedtekne obligatoriske femårige Det hjelper korkje med timeplanar eller instruksar masterutdanninga for alle lærarar til grunnskolen eit eller nokon ting: det som gjer skulen til det han er, klokt tiltak? er læraren. Det ein lærar gjer og ikkje gjer, kan vera - Innhald og arbeidsmåtat i lærarutdanninga sett i forhold avgjerande for utviklinga for barn og unge. Den samla til innhald og arbeidsmåtar i barnehage og skole? 7 rar frå starten i 1984 til 2005. Dette oversynet er ført - Omfanget og organiseringa av pedagogisk teori og prak- vidare i årboka for 2013. I årboka for 2016 er det eit til- sis? svarande oversyn for årbøkene 2014 og 2015. I årboka - Spørsmålet om fagleg breidde eller fagleg fordjuping? for 2013 er det ei liste over medlemmene i skolemuse- Forholdet mellom skolefag og studiefag? Heilskap og umslaget det året. samanheng i utdanninga – tverrfaglege opplegg? I årboka for 2013 signaliserte eg at eg ønskte å - Korleis skal lærarutdanninga organiserast? Plassering av fag og pedagogisk teori og praksis innanfor den fastsette slutta som redaktør. Sidan det har vore vanskeleg å få tidsramma? Skal ein ha eit felles opplegg i starten for ny redaktør, har eg teke på meg redaktøransvaret også studentar på eit årskull og så la dei undervegs i studiet for dei tre siste bøkene. For ein pensjonist har det å vera velja innretning mot undervisning på ulike steg, eller skal redaktør av årboka vore ein interessant og meiningsfull studentane ta standpunkt til dette alt ved søknad om opp- hobby. Eg har vore imponert over kor villige folk er tak? til å ta på seg skriveoppdrag utan betaling. Det er blitt - Arbeidsmåtar, vurdering og vurderingsformer i utdan- skrive mange gode og interessante artiklar om mange ninga? historiske emne, og eg trur at det i årbøkene er samla - Korleis kan ein best fremja og utvikla dei personlege lær- historisk stoff som i ettertida kan vera verdifullt både arføresetnadene til studentane? med tanke på forsking og formidling. Eg takkar hjarte- - Kva for plass skal allmennmenneskelege verdiar og ver- leg for alle bidraga. diformidling ha i utdanninga? Eg takkar også for at eg har fått ha kontorplass og fått nytta infrastrukturen på Læringsmiljøsenteret ved Mange av desse spørsmåla er på ulike