Studenter Og Elever Ved Christiania Katedralskole Som Har Begynt På Skolen I Årene
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
1 Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 - 1822 Anders Langangen Oslo 2018 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo Oslo 1. februar 2019 Andre utgave med opplysninger om «oplagte» stipendier. Christopher Hansteen 1802 Niels Henrik Abel 1821 Gregers Fougner Lundh 1806 Jørgen Wright Cappelen 1821 Waldemar Thrane 1806 Carl Wilhelm Boech 1822 Gregers Fougner Lundh 1806 Amund Lammers 1823 Henrich Anker Bierregaard 1809 Hans Helle Juel Ingier 1823 Conrad Nicolai Schach 1812 Otto Gilbert David Aubert 1824 Hans Riddervold 1813 Lauritz Martin Esmarck 1824 Mauritz Christopher Hansen 1814 Henrik Arnhold Wergeland 1825 Bernt Michael Holmboe 1814 Kield Nicolai Gothard Andresen 1825 Baltazar Mathias Keilhau 1816 Carl Fredrik Motzfeldt 1827 Peder Carl Lasson 1816 Lorentz Christian Langberg 1828 Henrik Stoltenberg 1818 Bernhard Dunker 1828 Carl Gustav Maschmann 1819 3 Under Jacob Rasch tid som rektor fikk skolen et nytt sted å være i 1718, Dronningens gate 15. Her var skolen til 1823 da Stortinget overtok hele bygget og skolen flyttet til Treschowbygget i Prinsens gate. Selve skolelokalet lå i 2dre etasje. Der var det et stort felles værelse for alle lektiene. Bare den såkalte mesterlektien var avdelt med en skillevegg. Ved siden av skolerommet var det et stort og et mindre rom hvor skolens bibliotek og en samling av noter ble oppbevart. I bygningen var det ellers rom for rektor med familie, for konrektor og for hørerne med en avdeling for hver til bøker klær m.m. Undervisningen ble gitt av hørere og rektor, konrektor. Den nederste hører underviste i 1ste og 2dre lektie samlet, og det hendte også at han tok 3dje lektie. 4de og 5te lektie hadde hver sin hører mens rektor og konrektor underviste i mesterlektien (6te lektie). Den nye ordningen fra 1799 Skolereformen som etter hvert skulle komme i Norge og Danmark hadde sitt utgangspunkt i en gruppe rundt hertugen av Augustenburg. Hans ideer ble første gang trykt i Norge, i tidsskriftet Minerva i 1795. Han tok utgangspunkt i opplysningstidens ideer, han ønsket en skole med nyttige fag og han mente at den klassiske dannelsen er viktigere enn selve språkene. Christiania kathedralskole ble med i utprøvingen av den nye lærde skolen. I 1799 ble da skolen delvis ombygd i påvente av « Ny Indretning » hvor det gamle lektiesystemet ble byttet ut med klasseundervisning. En ung arkitekt, C.F.F. Stanley fikk i oppdrag å komme med løsninger. Det gjorde han på en meget interessant måte, men på grunn av dårlig økonomi ble bare deler av forslagene hans gjennomført. Han ga det gamle bygget en ny inngang mot Dronningensgate. Inngangspartiet ble markert med fire doriske søyler og eget gavlparti. Det ble innredet fem klasserom i 2dre etasje hvor hver lærer kunne undervise uforstyrret. Videre fikk skolen en ny festsal og et nytt bibliotek. 4 Det ble ansatt flere nye lærere (som nå ble overlærere (lektorer) eller adjunkter) og fra starten var det slik: 1. i latinsk språk og den latinske litteratur: 4de spesialklasse Doktor Treschow, i første og tredje Overlærer Amberg og anden Adjunkt Wahr. 2. i det greske og det danske språks1set og 3dje spesialklasse konrektor Rosted og i 2den Ovelærer Amberg. 3. i det hebraiske Overlærer Rohde. 4. i det franske og engelske språk Lærer ved Militair- instituttet Zwilgmeyer. 5. i religions – og moral spesialklasse Overlører Rohde. 6. i de antropologiske Doktor Treschow. 7. i de matematiske og fysiske spesialklasse Overlærer Rasmusen. 8. i de geografiske og historiske Overlærer Sverdrup. 9. i de naturhistoriske Overlærer Rathke. Han tiltrådte ikke, og ble erstattet av adjunkt Martin Richard Flor. 10. i kalligrafi og tegning underviser kollega Døderlein. 11. i sang kantor Flintenberg. Kunngjøringen om « Ny Indretning ved Christiania Skole » ble trykt i Norske Intelligens- Sedler den 9. november 1799. Den inneholdt stort sett det samme som « Reglement og Anordning for Cathedral-Skolen i Christiania » som ble trykt i 1801. 5 Selve innvielsen av den nye skoleordningen foregikk i skolens nye festsal den 6. januar 1800- en dato som på mange måter er et vendepunkt i skolens virksomhet. Møtet var annonsert i skolens Indbydelsesskrift som dette året var skrevet av konrektor Rosted. Han avslutter med at rektor Treschow «[--] i den Tale, som han ved Instituttets Aabning, paa førstkommende Mandag den 6. Jan. Klokken 11 Formiddag agter at holde, til hvilken at anhøre jeg herved har den Ære at indbyde ». I IntelligensSedlene den 8.1.1800 kunne man lese følgende: Mandag den 6. januar ble den nye innretningen ved Katedralskolen åpnet med en tale av doktor og rektor Niels Treschow. Konrektor Rosted hadde innbudt til dette møtet med et trykt program. Før og etter talen oppførte kantor Flintenberg en ny kantate. Høytideligheten ble fulgt av et stort antall tilhørere av begge kjønn, som ble vitner til et nytt håp for ungdommen og vitenskapene i Norge. Kantaten til Flintberg begynner slike: Paa nye i Dag vi hylde Dig, OPLYSNING! Du, vor Skyds – Gudinde! for, mere Lys fra Dig at vinde vort Tempel har udvidet sig. Ej blot, som før, kun døde Sprog mørk Grublen Dig skal Offer byde; nej! – Grandskning i Naturens Bog, de lærerige Dagens Sprog, Ja Borgervidenskab endog sin Skjerv paa Alteret vil yde. Hvi skulde dog den tærende- (og – Himmel! Ej den nærende - ) - Medborger, ikkun nyde GUDINDE! Din Velsignelse? 6 Skolens festsal ble fra 1814 brukt som Stortingssal. Hva bestod den nye ordningen i? I Indbydelsesskriftet til den offentlige Examen ved Christiania lærde Skole i juli 1828 skrev Overlærer Albert Lassen om dette (som er fra Forordningen).. Han opplyser bl. a. Elevene hadde 7 timer undervisning daglig, inkludert lørdag. Fire timer var om formiddagen, om sommeren fra kl. 8, om vinteren fra kl. 9, og tre om ettermiddagen fra kl. 15. Skolen ble nå åpnet for såkalte « ikke-studerende », elever som ikke hadde som mål å studere videre. Dette ble ingen suksess ved katedralskolen. Skolens maksimale elevtall ble satt til 75, og ingen klasse måtte være større enn 35 elever. I den nye skoleloven fra 1809, som var basert på den nye ordningen katedralskolen hadde vært med på, ble det skilt mellom lærde skoler og middelskoler . Christiania kathedralskole ble med denne loven er ren lærd skole. 7 Forsiden av et meget viktig dokument: Skolens nye Reglement fra 1801. Forsiden av to viktige dokumenter for katedralskolen: Undervisningsplan fra 1805 og den nye Forordningen (Loven) fra 1809. 8 Noen utdrag fra Reglementet: § 26 Skolepengene, der for alle Betalende uden Forskiel ere eens, ere fastsatte til 20 Rdlr. Aarlig, dog med den Indskrænkning, at naar Foræ’ldre paa samme Tid have flere Børn i Skolen, der for det andet kun betales 15 Rdlr., for det tredie 10 Rdlr, og for flere end 3 slet Intet. Ved Begyndelsen af hvert Qvartal indkræves Forudbetalingen mod en trykt Qvittering, underskrevet af Skoleraadet, og ifald i det løpendeQvartal Discipel skulle afgae, tilstaaes ingen Tilbagebetaling. Ved indkrævelsen af det 4de Qvartal betales end videre 2 Rdlr. For Lys, Varme og andre forefaldende mindre Udlæg, hvorimod alle andre Udgivter, de have Navn, som de ville, aldeles skulle bortfalde. § 27 (del) Alle Disciple, som hidtil uden Betaling besøgte Skolen, beholde dette Beneficium, saalænge de ikke selv giøre dem uværdige dertil, for deres heele Skoletid. --------------------- § 30 (del) Ogsaa herefter skulle haabefulde og derhos trængende Disciple understøttes og opmuntres til fremdeles Fliid ved Skolestipendier. Ikke blot skulle de til dette Brug bestemte Legater herefter, som hidtil, allene og aldeles anvendes efter denne deres Bstemmelse; men der bliver og af den ordentlige Skolefond taget en aarlig Sum af 735 Rdlr., hvoraf 7 Disiple have hver 20 Rdlr., 7 hver 35 Rdlr., og 7 hver 50 Rdlr. ------------------------- § 37 Den offentlige Prøve, der foretages med dem, som skulle udgaae af Skolen, for at drage til en høiere Undervisnings-Anstalt, udgiør en egen Deel af Examen.- Efterat den muntlige Examen er forbi, bliver under nøie Opsigt et Specimen ftili latini udarbeidet-- Denne examen kommer for Cathedralskolens Disciple i Stedet for Examen artium . 9 Overgangen fra det gamle lektiesystemet til det nye klassesystemet måtte det finnes en løsning på. I løpet av 1799 ble det dimittert mange elever, hvorav de fleste ble immatrikulert ved universitetet i Kbh. i november dette året. I den nye elevprotokollen er det 32 elever som begynte på skolen i 1799. En del av disse valgte å ta eksamen som privatister i 1800 og 1801. I matrikkelen til universitetet i Kbh. er de oppgitt som e priv. Christianiensis . De måtte betale skolen for privat dimittering « I følge Anordningen for ham som privat dimmitetet betalt til Christiania Cathedral Skole de befalede 10 Rd .». Flere elever ble integrert i det nye skolesystemet. Det er redgjort for dem i listen « Elever ved Christiania katedralskole 1691-1799 », men de tas også med nedenfor. Disse er da ikke nummerert (men nummer i forrige liste er satt i parentes). Elever som ble innmeldt etter at nyordningen kom i gang er nummererte. Skoleåret begynte 1. oktober fram til 1810 da det ble endret til 1. august. I denne utgaven er det tatt med opplysninger om « oplagte » stipendier og eventuell utbetaling av disse og dessuten enkelte mindre skrivefeil. I « Forordning angaaende de lærde Skoler i Danmark og Norge » fra 1809 står det i § 80 og 81: «Naar en Stipendiats Fornødenhede, hvortil regnes Anskaffelsen af de uundværlige Skolebøger, tillade det, bliver kun en Deel af det ham bevilgede Stipendium anviist til Udbetaling; det Øvrige oplægges for ham». «Af Stipendiatens Oplag betales ham ved hans Dimission til Universitetet en Trediedeel. Den anden Tredriedeel anvises ham af Vor Direction til Udbetaling ved Enden af hans academiske Halvaar, og den sidste Trediedeel ligeledes efter det andet Halvaars Forløb, efterat det ved indsendte Attester fra vedkommende Professorer, og ved de Prøver, han har været underkastet, er beviist, at han hensigtsmæssigen har anvendt sin Tid i begge Halvaar, og ført et anstændigt Levnet».