DOCSLIB.ORG

Bogstad Gård Fredningsvedlegg

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Bogstad Gård Fredningsvedlegg Dokumentasjon av Bogstad gård med plasser og kulturlandskap Vedlegg til fredningssak Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og Bogstad gård. Foto: Dagfinn Rasmussen / Riksantikvaren. er faglig rådgiver for Klima- og miljødepartementet i utviklingen av den statlige kultur minne politikken. Riksantikvaren har også ansvar for at den statlige kulturminnepolitikken blir gjennomført og har i denne sammenheng et Navn: Bogstad gård med plasser og kulturlandskap overordnet faglig ansvar Adresse: Sørkedalen, Oslo for fylkeskommunenes og Gnr/bnr: 13/1, 13/3, 13/36, 27/50, 27/2751, 27/2752, 27/2753. Sametingets arbeid med kulturminner, kulturmiljøer Kommune: Oslo og landskap. Med hjemmel i Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 (kml) § 15 og § 19, jf. § 22. Dokumentasjonsvedlegget er utarbeidet av: May Britt Håbjørg, Sivilagronom, Riksantikvaren. Bård Langvandslien, Arkitekt, Riksantikvaren. Kaare Stang, Jurist og filolog, Riksantikvaren. Mette Eggen, Landskapsarkitekt, har forfattet «Del III. Beskrivelse av parken og hagene». Thomas Overvaag Lie, Etnolog, Byantikvaren i Oslo, har forfattet Kapitlet «Ansatte og husmenn knyttet til Bogstadgodset» i del II. Oslo, 28.11.2014 Innhold Del I. Informasjon om eiendommene ..................................................................................................... 3 Del II. Beskrivelse av området ................................................................................................................. 5 Beskrivelse av området slik det oppleves i dag ................................................................................... 5 Landskapet ved Bogstad .................................................................................................................... 19 Biologisk mangfold og naturverdier .................................................................................................. 20 Historikk ............................................................................................................................................. 21 Eiere av Bogstad gård .................................................................................................................... 21 Gårdsanlegget ved Bogstad ........................................................................................................... 25 Ansatte og husmenn knyttet til Bogstadgodset ............................................................................ 36 Del III. Beskrivelse av parken og hagene ............................................................................................... 37 Parken ................................................................................................................................................ 37 Hagene............................................................................................................................................... 44 Del IV. Beskrivelse av de enkelte bygningene ....................................................................................... 46 Bogstad gård - hovedbygning (fjøs, låve m.m.) ................................................................................. 46 Hagepaviljongen ................................................................................................................................ 49 Fiskerhytten ....................................................................................................................................... 49 Portstuene ......................................................................................................................................... 51 Portstuene - Østre og Vestre ............................................................................................................. 52 Ishus ................................................................................................................................................... 53 Stabbur .............................................................................................................................................. 53 Murhus med fyrrom for veksthus ..................................................................................................... 54 Smie ................................................................................................................................................... 56 Gata ................................................................................................................................................... 57 Maskinlåven ...................................................................................................................................... 59 Gartnerbolig ...................................................................................................................................... 60 Gartnerbolig - uthus .......................................................................................................................... 61 Forvalterbolig (Smiebakken) ............................................................................................................. 61 Forvalterbolig – uthus ....................................................................................................................... 62 Jegersborg – våningshus .................................................................................................................... 63 Jegersborg - uthus ............................................................................................................................. 64 Skuggen ............................................................................................................................................. 65 Søndre Skuggen - våningshus ............................................................................................................ 66 Søndre Skuggen - uthus ..................................................................................................................... 67 1 Nordre Skuggen – våningshus ........................................................................................................... 68 Nordre Skuggen - uthus ..................................................................................................................... 69 Markalåven ........................................................................................................................................ 70 Strømsbråten ..................................................................................................................................... 71 Strømsbråten – våningshus ............................................................................................................... 72 Strømsbråten - søndre uthus ............................................................................................................ 73 Strømsbråten - nordre uthus............................................................................................................. 74 Strømsbråten – arbeiderbolig ........................................................................................................... 75 Murmesterstua .................................................................................................................................. 76 Murmesterstua – våningshus ............................................................................................................ 76 Murmesterstua - uthus ..................................................................................................................... 77 Strøm ................................................................................................................................................. 78 Strøm – våningshus ........................................................................................................................... 79 Strøm – sammenbygd bryggerhus og uthus ..................................................................................... 80 Strøm - uthus ..................................................................................................................................... 82 Bogstad skole ..................................................................................................................................... 82 Bogstad skole - uthus ........................................................................................................................ 84 Del V. Kulturminnefaglig vurdering ....................................................................................................... 85 Bogstad under Morten Leuch d.y. ..................................................................................................... 85 Bogstad under Peder Anker .............................................................................................................. 85 Bogstad under tre generasjoner Wedel Jarlsberg ............................................................................. 86 Bogstad under Nini Wedel Jarlsberg ................................................................................................. 86 Ansatte og husmenn på Bogstad ....................................................................................................... 87 Veiene ................................................................................................................................................ 87 Del VI. Lovgrunnlag ................................................................................................................................ 88 Litteraturliste ........................................................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • PRESSENS ROLLE I ÅRENE ETTER 1814 Pressehistorisk Tidsskrift Nr
    Ruth Hemstad: Propagandakrigen om Norge i europeisk presse Odd Arvid Storsveen: Aviser som politiske aktører på 1800-tallet Marthe Hommerstad: Politisk debatt mellom den dannede elite og bøndene rundt 1814 Rune Ottosen: Matthias Conrad Peterson og kampen for ytringsfrihet Håkon Harket: Jødenes utestengelse fra Norge Nils Øy: Er slangene i § 100 borte etter 200 år? Stian Eisenträger: Den europeiske presse og norsk uavhengighet i 1814 Mona Ringvej: Å gi allmuen en stemme i offentligheten Hans Fredrik Dahl: Pressen og samfunnsoppdraget etter 1814 Nils E. Øy: Fredrikstad Tidende, svenskenes okkupasjonsavis Olav Kobbeltveit: Norsk presses dekning av 100-årsjubileet for Grunnlova Gøril Strømholm: Presseminne – 40 år siden feministbladet Sirene PRESSENS ROLLE I ÅRENE ETTER 1814 Pressehistorisk tidsskrift nr. 23 2015 Norsk Pressehistorisk Forening www.pressetidsskrift.no Pressens rolle i årene etter 1814 Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening Redaksjon for dette nummeret av Pressehistorisk Tidsskrift: Erika Jahr (ansv. red.) Marte Stapnes (red.sekr.) © 2015 Forfatterne Ikke-krediterte foto: Materiale i det fri. Hentet fra Wikmedia Commons. Design: Endre Barstad Omslagsfoto: Slaget ved Hanau, 1814 hvor Napoleons hær beseiret østerrikerne og bayerne. Kilde: WikiMedia Commons Grafisk produksjon: Endre Barstad ISSN Digital utgave 2387-3655 Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening Digitalt abonnementet er inkludert i medlemskontingenten. Adresse: Norsk Pressehistorisk Forening c/o Mediebedriftenes Landsforening Kongensgate 14 0153 Oslo Hjemmeside: www.pressetidsskrift.no Redaksjonsadresse: Pressehistorisk tidsskrift v/ Redaktør Erika Jahr Drammensveien 113 0273 Oslo Telefon: 97141306 E-post: [email protected] 5 PRESSEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 23 2015 Leder: Pressens rolle etter 1814 Sohm satte opp i festningsbyen, gir innblikk i en inn- Erika Jahr bitt propaganda for å gjøre nordmennene vennlige- Redaktør [email protected] re stemt mot Sverige.
    [Show full text]
  • Innblikk I Christiania-Elitens Makthegemoni 1750-1814
    Tittelblad ”Stor af Stand, Større af Velstand” – innblikk i Christiania-elitens makthegemoni 1750-1814. Om samfunnslag, nettverk og konflikter med utgangspunkt i Nordmarksgodsets aktører. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo. Høsten 2002 av Bård Frydenlund Trykket ved Reprosentralen, Universitetet i Oslo, oktober 2002. Opplag: 50 Illustrasjonene på forsiden er trykket med velsignelse fra Bogstad gårds stiftelse. Tittelforklaring: Tittelen er en del av gravskriften til Christian Ancher (†1765), far til Peder og Bernt Anker, som henger i Fluberg kirke. Den fulle setning fra gravskriften lyder: ”Stor af Stand Større af Velstand men Allerstørst hos Gud som Kronede Ham med Yndighed, Ydmyghed, Ædelmodighed, Sagtmodighed, Ærlighed og Kiærlighed til Hans Døds Dag.” Bildeforklaringer: Portrett 1: Morten Leuch den yngre i en rokokko jaktuniform. I høyre hånd viser han frem passeren og vinkelstaven, to av Frimurerordenens fremste symboler. (Maleriet henger i hallen på Bogstad, maler ukjent.) Portrett 2: Familien Anker på Bogstad. I dette bildet vises Peder Anker, hans kone Anna Elisabeth (født Cold) og datteren Karen (den senere grevinne Wedel Jarslberg). I fanget til Peder Anker ligger en skisse over Bogstad som viser hans administrasjonssentrum for både private og statlige anliggender. Den statlige virksomheten understrekes gjennom generalveiintendantuniformen som han fikk spesialdesignet til sitt embete. (Maleriet henger i havesalen på Bogstad, og er malt av Jens Juel i 1792.) Forord Å skrive hovedfagsoppgave i historie er ingen enkel affære. Til den oppgavesjanger som er den mest forskningsnære og som er nærmest en doktoravhandling i form og omfang, skal det stilles store krav. Med en tidvis svært springende studietilværelse med mange avbrekk og varierende lav studieprogresjon, er det rart jeg kom i mål.
    [Show full text]
  • Maridalens Venner Bok 2009
    Maridalens Venner bok 2010 omslag 20917:Omslag 2010 04.03.11 16.52 Page 1 Kr. 150,- VENNER MARIDALENS Godseiere og tømmerkjørere Returadresse: Maridalens Venner Konvallveien 67 Maridalens Venner 2742 Grua Godseiere og tømmerkjørere x x x x x ÅRSSKRIFT 2011 ÅRSSKRIFT 2011 Dag Brodin www.maridalensvenner.no www.maridalsspillet.no ÅRSSKRIFT 2011 www.borgerne.no 3’11 20917 Maridalens Venner bok 2010 omslag 20917:Omslag 2010 04.03.11 14.12 Page 2 Forsidebilde: Skjerven gård i februar 2011. Foto: db Maridalens Venner Godseiere og tømmerkjørere – 20 bilder fra bruks- og industrihistorien i Maridalen Dag Brodin Innhold Forord og innledning 4 Jernvinna ved Skjærsjøen 10 Magnus Eriksson (1316-1374) 13 Oppgangssaga kommer til Maridalen 17 Kamphaugsaga 20 Peder Ankers rike 31 Brevet til kongen 40 Fullmektiger, hammersmeder og kolbrennere 46 Teglverk på Kasa og Nes 53 Bonde, leilending og plankekjører 60 Elias fisker fra Skjervenstua 69 Kraftstasjonen på Hammeren 74 Sagløkka ved Skarselva 77 Kruttverket på Skar 81 Maridalen Uldspinderi på Vaggestein 91 Kverner og møller 97 Skifabrikken Tømte 100 Sagbruket på Berntsberg 105 Kommunale virksomheter 112 Akerselvens brukseierforening 116 Oset renseanlegg 121 Vakker og vernet 127 Årsmøteinnkalling og årsmeldinger 132 Forord og innledning I 2010 ble undertegnede spurt om å bidra med en årbok for Maridalens venner som skulle omhandle industrihistorien i Maridalen. Jeg kommen- terte da at industrihistorien allerede var ganske brukbart beskrevet gjennom tidligere publikasjoner fra Maridalens venner og andre. Men som på andre felt i Maridalshistorien er dette spennende materiale og dette må sees som en sammenfatning av hva som tidligere er publisert, krydret med noen nye opplysninger og historier.
    [Show full text]
  • Jøder Ere Fremdeles Udelukkede Fra Adgang Til Riget” – Grunnlovens Utelukkelse Av Jøder 1814-1851
    ”Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget” – Grunnlovens utelukkelse av jøder 1814-1851 Kandidatnummer: 202 Leveringsfrist:15.1.2008 Til sammen 39.820 ord 15.01.2008 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Tema og problemstillinger 1 1.2 Kildematerialet 3 1.3 Den videre fremstiling 4 2 JØDENES RETTSSTILLING I DE SKANDINAVISKE LAND FØR 1814 6 2.1 Sverige 6 2.2 Jødenes rettsstilling i Danmark-Norge før 1814 9 3 INNFØRINGEN AV GRUNNLOVSBESTEMMELSEN I 1814 20 3.1 Grunnlovsforslagene 20 3.2 Riksforsamlingens forhandlinger om jødenes adgangsrett 25 3.2.1 Konstitusjonskomiteens vedtagelse av grunnsetningene 25 3.2.2 Riksforsamlingens behandling av grunnsetningene 26 3.2.3 Riksforsamlingens endelige beslutning om § 2 28 3.3 Hvorfor § 2 siste passus ble en del av Grunnloven 31 4 § 2 SISTE PASSUS’ HISTORIE MELLOM 1814 OG 1851 37 4.1 Håndhevelsen og virkningene 37 4.2 Juristenes syn på bestemmelsen 41 5 UTVIKLINGSTREKK I SVERIGE OG DANMARK, 1814-1851 45 I 6 WERGELANDS FORSLAG OG ULIKE INSTANSERS SYN PÅ SAKEN, 1839-1842 50 6.1 Wergelands grunnlovsforslag 50 6.2 Konstitusjonskomiteens første innstilling 51 6.3 Høyesteretts syn på Grunnlovens § 112 53 6.4 Børs- og handelskomiteenes betenkeligheter om opphevelsen 56 6.5 Betenkningen fra Det teologiske fakultet 58 7 STORTINGETS REALITETSBEHANDLING AV SAKEN I 1842 62 7.1 Konstitusjonskomiteens innstilling 62 7.2 Stortingsdebatten 73 7.3 Nye endringsforslag 81 8 STORTINGSBEHANDLINGEN I 1845 83 8.1 Konstitusjonskomiteens innstilling 83 8.2 Stortingsdebatten i 1845 87 8.3 Nye endringsforslag 95
    [Show full text]
  • September 2017 HEDMARK
    SLEKT OG DATA Digitalt medlemsblad nr. 3 - September 2017 HEDMARK Foto: ANNO MUSEUMS FOTOARKIV I Norge hadde vi hijab på 1800-tallet. Du kan lese mer om det på side 16 SLEKTSNYTT 03/2017 Vi gjør slektsforskning enklere INNHOLD Redaktørens hjørne Tittel Side Leder’n har ordet 03 Hei! Adelsloven 04 Da er sommeren måtte vike for høsten og aktivitetene i slektsforskergruppene Grevskap i Norge 07 har startet for fult. Møtekalender 08 Det er også klart for et nytt medlems- blad. Andre aktiviteter i Hedmark 09 Jeg ble litt forundret når jeg satt å Skipsregistrering 10 «bladde» på nettet etter stoff å få med i bladet og kom over en artikkel om Reg. av fiskefartøy 11 hijab. Den var både interessant og over- Forbryteralbum 12 raskende. Det har kun hatt 2 grevskap i Norge, Den første norske løven 13 hvor det var kan du lese om på side 7. Slik bevarer du dine digitale minner 14 Du kan lese om Petra Heiberg, fra Nes på Hedmarken, som var med å starte En tradisjonell norsk Hamar Sanitetsforening. hijab 16 Hvor finner du forbryteralbum, hvor- En Hedmarking 18 dan bevare dine digitale minner og registrering av fiskefartøy er også noe Info fra laget 19 du kan lese om i denne utgaven. Styret/ kontakt info siste Vil også minne om Slektforskerdagen 2017 som i år også blir på Glomdals- museet. Mer info på side 9. God lesning! Og en riktig god høst! Vil du også skrive en artikkel i SlektsNytt, enten den blir liten eller stor. Artikkelen sendes til [email protected] Send gjerne med et bilde eller to.
    [Show full text]
  • For Rettssikkerhet Og Trygghet I 200 År. Festskrift Til Justis
    For rettssikkerhet og trygghet i 200 år FESTSKRIFT TIL JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET 1814–2014 REDAKTØR Tine Berg Floater I REDAKSJONEN Stian Stang Christiansen, Marlis Eichholz og Jørgen Hobbel UTGIVER Justis- og beredskapsdepartementet PUBLIKASJONSKODE G-0434-B DESIGN OG OMBREKKING Kord Grafisk Form TRYKK 07 Media AS 11/2014 – opplag 1000 INNHOLD FORORD • 007 • HISTORISKE ORGANISASJONSKART • 008 • PER E. HEM Justisdepartementets historie 1814 – 2014 • 010 • TORLEIF R. HAMRE Grunnlovssmia på Eidsvoll • 086 • OLE KOLSRUD 192 år med justis og politi – og litt til • 102 • HILDE SANDVIK Sivillovbok og kriminallovbok – Justisdepartementets prioritering • 116 • ANE INGVILD STØEN Under tysk okkupasjon • 124 • ASLAK BONDE Går Justisdepartementet mot en dyster fremtid? • 136 • STATSRÅDER 1814–2014 • 144 • For rettssikkerhet og trygghet i 200 år Foto: Frode Sunde FORORD Det er ikke bare grunnloven vi feirer i år. Den bli vel så begivenhetsrike som de 200 som er gått. 07 norske sentraladministrasjonen har også sitt 200- Jeg vil takke alle bidragsyterne og redaksjons- årsjubileum. Justisdepartementet var ett av fem komiteen i departementet. En solid innsats er lagt departementer som ble opprettet i 1814. Retts- ned over lang tid for å gi oss et lesverdig og lærerikt vesen, lov og orden har alltid vært blant statens festskrift i jubileumsåret. viktigste oppgaver. Vi som arbeider i departementet – både embetsverket og politisk ledelse – er med God lesing! på å forvalte en lang tradisjon. Vi har valgt å markere departementets 200 år med flere jubileumsarrangementer gjennom 2014 og med dette festskriftet. Her er det artikler som Anders Anundsen trekker frem spennende begivenheter fra departe- Statsråd mentets lange historie. Det er fascinerende å følge departementets reise gjennom 200 år.
    [Show full text]
  • 1814: Regjering Og Departementer Blir Til
    Norsk mal: Startside 1814: Regjering og departementer blir til Øivind Østang Plenumsalen, Regjeringskvartalet, 3. mars 2014 Tips engelsk mal Oppdatert 21. mars 2014 Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk. Eller velg DEPMAL– engelsk under ”oppsett”. Statsministerens kontor Norsk mal: Tekst med kulepunkter - 1 vertikalt bilde Da Napoleon var ferdig … Mandag 11. april, andre påskedag, 1814: • keiser Napoleon abdiserer i Fountainebleau • riksforsamlingen åpner på Eidsvolds Værk • regjering og departementer er i gang i Christiania Et blikk på den utøvende makt i 1814 Tips bilde: For best oppløsning anbefales jpg og png- Napoleon i Fountainebleau 11. april 1814. format. (Maleri: Paul Delaroche, foto: Museum der bildenden Künste, Leipzig) 2 Statsministerens kontor Norsk mal: Tekst med kulepunkter - 1 vertikalt bilde … var Christian Fr. i gang Siden han kom i land på Søndre Sandøy på Hvaler 21. mai 1813, har prins Christian Frederik (27) styrt Norge som dansk stattholder. Han har forberedt en regjeringskommisjon til støtte for seg. Hans sekretariat er Stattholderskapets kanselli, hans apparat landets sivile og militære embetsverk. 24. januar 1814 melder en kurer det Christian Frederik har fryktet: Kielfreden har ti dager tidligere overført kongeriket Norge til den svenske kongen. Prinsen planlegger nå å ta Norges krone i arv, og begynner å arbeide for et selvstendig Norge. Tips bilde: For best oppløsning anbefales jpg og png- Christian Frederik 1810 (Maleri: Hornemann, foto: Kit Weis/Rosenborg Slot) format. 3 Statsministerens kontor Norsk mal: Tekst med kulepunkter - 1 vertikalt bilde En vinterreise Sent i januar 1814 forlater prinsen Christiania for å samle støtte. Etter noen dager hos sin venn Carsten Anker på Eidsvolds Værk, reiser han via Toten, Gudbrandsdalen og Dovrefjell til Trondhjem.
    [Show full text]
  • 'A Mere Ribbon of Silk'?
    Scandinavica Vol 54 No 1 2015 ‘A Mere Ribbon of Silk’? The Abolition of the Norwegian Nobility 1814-1824 David Redvaldsen UCL Abstract The Norwegian Constitution of May 1814 contained several radical provisions. Paragraphs 23 and 108 prohibited the king to create new nobility or bestow other hereditary privileges. While an overwhelming majority at the Constitutional Assembly voted to restrict aristocracy, existing noble families were allowed to retain some of their privileges. This article identifies these families and states what the privileges involved. In November 1814 Norway entered a forced union with Sweden. The remaining rights of the nobility and the institution itself caused dissent between parliament and the Swedish King. In 1816, 1818 and 1821 parliament voted to abolish aristocracy. On the first two occasions the King vetoed the bill, but he reluctantly sanctioned it in 1821. This was because the constitution had established a mechanism whereby parliament could override the royal veto. In return for the king’s sanction, parliament accepted the principle of compensation for lost noble rights and agreed to consider a proposal by the king to institute a new order of nobility without legal privileges. The latter was rejected in 1824 with reference to the constitution. The constitution was thus vital at every stage in abolishing the nobility. Keywords Norwegian Constitution, nobility, noble privileges, Norwegian Parliament, Carl Johan 82 Scandinavica Vol 54 No 1 2015 To an even greater extent than Denmark and Sweden, Norway is known for its egalitarianism. As noted by Ulf Torgersen, the country has no social register, hardly any exclusive clubs, few private schools, no real rival to ‘Epsom, Henley, or the Grand National’ and there are no society pages in Norwegian newspapers (Torgersen 1974: 208, 209).
    [Show full text]
  • Høsten 1814 Forsvaret Av Grunnloven Kjære Alle
    HØSTEN 1814 Forsvaret av Grunnloven KJÆRE ALLE, Grunnlovsjubileumsåret går mot slutten, men det gjenstår fortsatt flere viktige arrangementer. Dette lille heftet gir en rask innføring i de historiske begivenhetene høsten 1814. For Stortinget som institusjon er markeringen av de historiske begivenhetene høsten 1814 spesielt interessante. Det var i oktober 1814 Stortinget for første gang i historien trådte sammen. Oppgaven det første overordentlige stortinget stod overfor var å redde den Grunnloven som var vedtatt på Eidsvoll, og å sikre fortsatt fred ved å gjennomføre forhandlinger med Sverige om unionsinngåelse. For oss på Stortinget er det to særlig viktige arrangementer denne høsten: 7. oktober, på 200-årsdagen for Stortingets første sammentreden, reiser vi til Folkemuseet for å holde markering i den første stortingssalen. Det vises til egen utsendt invitasjon. 4. november, på 200-årsdagen for Novembergrunnloven og inngåelsen av unionen med Sverige, holdes det et jubileumsmøte her i Stortinget. Jeg ønsker alle en hyggelig avslutning på jubileumsåret. Olemic Thommessen 3 SAMMENDRAG Stikkordet for andre halvår er forsvaret av den grunnloven som ble vedtatt på Eidsvoll 17. mai 1814. Forsvaret foregikk først med våpen i hånd, under den korte krigen med Sverige fra 26. juli til 14. august 1814. Freden sluttet i en våpenhvileavtale i Moss 14. august. «Mossekonvensjonen», som den kalles, la grunnlaget for at Stortinget ble kalt sammen for første gang i historien for å fortsette kampen for Grunnloven ved forhandlingsbordet. Stridsviljen og -lysten var fortsatt betydelig på både norsk og svensk side. Likevel førte lederne i begge leire en modererende og realpolitisk forankret linje, som gikk ut på å unngå unødvendig og forlenget krig.
    [Show full text]
  • Debates on Household Consumption and Production in the Patriotic Societies in Denmark-Norway (C
    Debates on Household Consumption and Production in the Patriotic Societies in Denmark-Norway (c. 1780-1814) Maria Halle Thesis submitted for assessment with a view to obtaining the degree of Doctor of History and Civilization of the European University Institute Florence, 26 February 2016. European University Institute Department of History and Civilization Debates on Household Consumption and Production in the Patriotic Societies in Denmark-Norway (c. 1780-1814) Maria Halle Thesis submitted for assessment with a view to obtaining the degree of Doctor of History and Civilization of the European University Institute Examining Board Prof. Bartolomé Yun-Casalilla, EUI and Universidad Pablo de Olavide (supervisor) Prof. Hilde Sandvik, University of Oslo (external supervisor) Prof. Luca Molà, EUI Prof. Pia Lundqvist, University of Gothenburg © Maria Halle, 2016 No part of this thesis may be copied, reproduced or transmitted without prior permission of the author Abstract During the eighteenth century, most families in Northwestern Europe and Colonial America bought more and different goods, such as coffee, tobacco, new types of furniture and clothes. Simultaneously, the family members changed the way they worked. In order to buy the commodities available, many of them prioritised to produce more goods for the market. The families’ changing behaviour receives much attention from historians studying the changes from an economic perspective. This thesis, however, focuses on how a part of the Danish and Norwegian middle class, members of “patriotic societies,” experienced and debated the economic changes (c. 1780 -1814). Patriotic societies were local voluntary organisations that wanted to improve the “welfare” of the inhabitants. They wrote many economic and moral writings in which the changing economy was discussed.
    [Show full text]
  • Volume 6, No. 4, Winter 1995 General Announcements
    Volume 6, No. 4, Winter 1995 General Announcements American Philosophical Association: ISEE Sessions on Program Central Division: Palmer House Hilton Hotel, Chicago, 24-27 April 1996. 1st ISEE Session: Thursday, 25 Apr.1996, 7-9:30 pm (tentative). Panel Discussion on "Overconsumption: Business and Environmental Ethics Perspectives." Discussants: Tom Donaldson (Georgetown University), John Hasnam (Georgetown University), Kristin Shrader- Frechette (University of South Florida), Donald Mayer (Oakland University, Rochester, MI). Chair: Laura Westra, (University of Windsor). Co-sponsored by the Society for Business Ethics. 2nd ISEE Session: Friday, 26 Apr. 1996, 7-9:30 pm (tentative). Theme: "New Questions in Environmental Ethics." Chair: Mary Mahowald (University of Chicago, School of Medicine). Papers: Dr. Lainie Freedman Ross and Prof. Mary Mahowald (University of Chicago, School of Medicine), "Environmental Impact of Contagious Illness: Is Coercion Justified?" Commentator: Laura Westra, (University of Windsor). Ernest Partridge (Northland College), "Now Is the Time for All Good Philosophers to Come to the Aid of the Planet." Bart Gruzalski (Center for Sustainable Living, Redway, CA), "Contemporary Affluent Hallucination." Jack Weir (Morehead State University), "Pluralistic Casuistry and Environmental Ethics." American Philosophical Association: Call for Papers. The annual deadlines for paper submissions for the ISEE sessions regularly held at the three divisional meetings of the American Philosophical Association are: -Eastern Division: March 1st -Central Division: September 1st -Pacific Division: September 1st --Submit Eastern Division proposals to Professor Eric Katz, Department of Humanities, New Jersey Institute of Technology, Newark, NJ 07102 USA. --Submit Central Division proposals to Professor Laura Westra, Department of Philosophy, University of Windsor, Windsor, Ontario N9B 3P4 CANADA.
    [Show full text]
  • Tilbakeblikk På Norsk Pengehistorie. Konferanse 7. Juni 2005 På Bogstad
    i “op37main” — 2006/2/28 — 22:22 — page i — #1 i i i Tilbakeblikk pa˚ norsk pengehistorie Konferanse 7. juni 2005 pa˚ Bogstad gard˚ Øyvind Eitrheim og Jan F. Qvigstad (red.) Historisk-monetær statistikk for Norge i i i i i “op37main” — 2006/2/28 — 22:22 — page ii — #2 i i i ii NORGES BANKS SKRIFTSERIE NR. 37 i i i i i “op37main” — 2006/2/28 — 22:22 — page iii — #3 i i i Forord Den 7. juni 2005 arrangerte Norges Bank i tilknytning til prosjektet “Historisk-monetær statistikk for Norge” en konferanse pa˚ Bogstad gard.˚ Konferansen var Norges Banks bidrag til 100-arsmarkeringen˚ av unionsoppløsningen i 1905. Westye Høegh, formann i Bogstad Stiftelses styre (familierepresentant for de siste private eierne av Bogstad gard)˚ hadde velvilligst stilt stedet til disposisjon. I denne boken publiserer vi foredragene som ble holdt pa˚ denne konferansen. Vi har kalt boken “Tilbakeblikk pa˚ norsk pengehistorie”. Stedet og datoen preger utvalget av bidrag til boken.1 Høsten 2004 publiserte Norges Bank boken “Historical Monetary Statistics for Norway 1819-2003” redigert av Øyvind Eitrheim, Jan T. Klovland og Jan F. Qvigstad. Formalet˚ var a˚ samle og systematisere historisk datamateriale med relevans for prisstabilitet og finansiell stabilitet og a˚ gjøre dette materialet tilgjengelig for forskning og analyse. I denne boken presenteres foreløpige resultater fra arbeidet med a˚ lage historiske lønnsdata for perioden 1726-2004. Det arbeides med a˚ supplere det historiske data- grunnlaget med tall for korte pengemarkedsrenter og utdrag av bankenes balanser før 1900. Dette arbei- det ventes ferdig i 2006. Arbeidet med innsamling og dokumentasjon av det historiske datagrunnlaget blir ledet av professorene Ola Honningdal Grytten og Jan Tore Klovland fra Norges Handelshøyskole.
    [Show full text]