September 2017 HEDMARK
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
SLEKT OG DATA Digitalt medlemsblad nr. 3 - September 2017 HEDMARK Foto: ANNO MUSEUMS FOTOARKIV I Norge hadde vi hijab på 1800-tallet. Du kan lese mer om det på side 16 SLEKTSNYTT 03/2017 Vi gjør slektsforskning enklere INNHOLD Redaktørens hjørne Tittel Side Leder’n har ordet 03 Hei! Adelsloven 04 Da er sommeren måtte vike for høsten og aktivitetene i slektsforskergruppene Grevskap i Norge 07 har startet for fult. Møtekalender 08 Det er også klart for et nytt medlems- blad. Andre aktiviteter i Hedmark 09 Jeg ble litt forundret når jeg satt å Skipsregistrering 10 «bladde» på nettet etter stoff å få med i bladet og kom over en artikkel om Reg. av fiskefartøy 11 hijab. Den var både interessant og over- Forbryteralbum 12 raskende. Det har kun hatt 2 grevskap i Norge, Den første norske løven 13 hvor det var kan du lese om på side 7. Slik bevarer du dine digitale minner 14 Du kan lese om Petra Heiberg, fra Nes på Hedmarken, som var med å starte En tradisjonell norsk Hamar Sanitetsforening. hijab 16 Hvor finner du forbryteralbum, hvor- En Hedmarking 18 dan bevare dine digitale minner og registrering av fiskefartøy er også noe Info fra laget 19 du kan lese om i denne utgaven. Styret/ kontakt info siste Vil også minne om Slektforskerdagen 2017 som i år også blir på Glomdals- museet. Mer info på side 9. God lesning! Og en riktig god høst! Vil du også skrive en artikkel i SlektsNytt, enten den blir liten eller stor. Artikkelen sendes til [email protected] Send gjerne med et bilde eller to. Vi gleder oss til å lese DIN historie ! Innleveringsfrist til neste utgave av SlektsNytt er 15. november 2017. SLEKTSNYTT 03/2017 2 Leder’n har ordet! Nå som sommeren er over starter vi opp med høstens aktiviteter i Slekt og Data Hedmark. Til vår glede var det flere som hadde lyst til å delta på Statsarkivet Hamar som representant for Slekt og Data Hedmark høsten 2017. Om vår deltakelse på Statsarkivet Hamar og programmet for Slektsforskerdagen kan dere lese om i denne utgaven av SlektsNytt. Slekt og Data Trysil er godt i gang med høstens møter, og vi håper Slekt og Data Stange snart starter opp igjen med sine møter. Vi mangler kontaktperson i sistnevnte lokalgruppe, men vi jobber med saken. Hvis du har lyst til å bidra er det bare å ta kontakt med oss i styret. Håper vi får treffe mange av dere utover høsten på de arrangementene vi skal gjennomføre. Kjerringa hadde sendt bud på presten for å få barnedåp på sitt til da sistefødte barn i en rekke på åtte stykker. - «Hva skal barnet hete, da?» spurte presten. - «Artur,» sa kjerringa. - «Jeg ser at De har syv barn fra før,» sa presten, «hva heter de?» - «Artur,» sa kjerringa. - «Alle sammen?» spurte presten overrasket. - «Ja,» svarte kjerringa. - «Men byr ikke det på problemer,» sa presten, «når De skal rope på en av dem, at alle heter det samme?» - «Nei da,» sa kjerringa, «da bruker jeg bare farsnavnene deres!» Det finnes mange bygdebøker på nettet. Slekt og Data Hedmark har lagt ut mange av disse bøkene på sin hjemmeside, og vil fortsette å gjøre det- te fortløpende etter hvert som det kommer nye bøker. Vil du se hvilken bygdebøker som er utgitt i Hedmark kan du trykke på bøkene. Tips oss gjerne hvis du vet om bøker som ikke står på lista vår. SLEKTSNYTT 03/2017 3 Adelsloven Adelsloven (fullstendig navn: Lov, angaaende Modificationer og nærmere Bestemmelser af den Norske Adels Rettigheder) ble den 1. august 1821 vedtatt av Stortinget. Historikk Stortinget hadde i 1815 og 1818 vedtatt loven, som begge ganger ble stanset av Kongen. Da Stortinget i 1821 for tredje gang og mot Kongens ønske vedtok loven, oppnådde den i sanksjon. Like etterpå fremmet kong Karl III Johan forslag om å opprette ny adel, men det ble avvist av Stortinget. Konsekvenser Det er en vanlig, men uriktig antakelse at «adelen ble avskaffet i 1821». Adelsloven iverksatte en langvarig avskaffelse av adelskap og herunder titler og privilegier. Alle som for seg selv og sine ektefødte barn, født før lovens kunngjørelse, beviste sitt adelskap, fikk ut sin levetid beholde adelskap og eventuell tittel, samt privilegier som ikke var i strid med Grunnlovens § 108. Det gjaldt blant annet skattefrihet for setegårder. Den siste norske greve med offentlig anerkjennelse, var Peder Anker grev Wedel Jarlsberg, som hadde lensgrevelig rang. Hans yngre brødre var baroner, og av dem døde Harald baron Wedel-Jarlsberg i 1897. Søskenbarnene Ulriche Antoinette de Schouboe (1813–1901) og Julie Elise de Schouboe (1813–1911), samt Anne Sophie Dorothea Knagenhjelm (1821–1907), døde tidlig på 1900-tallet som noen av de siste som hadde hatt offentlig anerkjennelse som adelige. Det betyr at adelskapet i Norge ikke opphørte før ved hundreårsskiftet i 1900. Reaksjoner Motstanden mot Adelsloven var forholdsvis svak og uten bred tilslutning. Det kan forklares med at mange nordmenn som hadde adelskap i Norge, også hadde dansk adelskap og dermed forble adelige, en fåtallig adel uten større makt, hvorav mange bodde utenlands, og datidens politiske idealer. Motstanden fant sitt tydeligste uttrykk i Severin Løvenskiold, som allerede i 1814 hadde kjempet mot folkestyret og som arbeidet for å stanse Adelsloven. Løvenskiold mente blant annet at kongen, og dermed rikets regjering, hadde skjenket hans familie evig adelskap, og adelsbrevet av 1739 benytter uttrykket «til evig tid». Samtidig fastslo Grunnlovens § 97 at «[i]ngen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft» Grev Peder Anker Wedel Jarlsberg Fortsetter neste side SLEKTSNYTT 03/2017 4 Orginal tekst Vi Carl Johan, af Guds Naade Konge til Sverige og Norge, de Gothers og Venders; Gjøre vitterligt: At Os er bleven forelagt det nu forsamlede Storthings Beslutning af 14de Mai dette Aar, saalydende: § 1. Grevskaberne og Baroniet i Norge skulle, i Henseende til de civile Overøvrigheds- Forretningers Bestyrelse, henlægges enten under det Amt, hvori Godserne ere beliggende, eller under nærmeste Amt; dog maae Grevskaberne til sammen udgjøre et Amt, hvis det naadigst maatte behage Hans Majestæt for dem at udnævne egen Overøvrighed. Forretningernes Overtagelse af vedkommende Amtmænd skal skee fra 1ste October dette Aar. § 2. Saasnart de nu beskikkede Overbirkedommere afgaae, skal i foranførte Districter, alle Sagers Paakjendelse i anden Instants, og andre til Overbirkethingene henhørende Forretninger, henlægges under Overretten i det Stift, i hvilket Districtet er beliggende. § 3. Den Grever, Baroner og Adelsmænd, ifølge deres Privilegier eller Lovene, forhen til- kommende Ret, at beskikke eller foreslaae geistlige eller civile Embedsmænd paa deres Godser er, ifølge Grundlovens 21 §, aldeles ophævet. § 4. Ligeledes skal det saakaldte Hals og Haand, eller den Adelen paalagte Forpligtelse, at lade Forbrydere paa dens Godser anholde, tiltale og afstraffe, samt den deraf flydende Adelen til- kommende Sigt- og Sagefaldsret, for Eftertiden være ophævet, saa at der herefter, i Henseende til Forbryderes Anholdelse, Tiltale og Afstraffelse, saavelsom Bøders Erlæggelse, paa Adelens Godser, skal forholdes efter de almindelige i Riget gjeldende Regler. § 5. Den Grever og Baroner for nærværende Tid tilkommende Skatte- eller Tiendefrihed for deres Hovedgaards Taxter og for en vis Qvantitet underliggende Bøndergods, saavelsom den Skatte- eller Tiendefrihed, der tilkommer adelige Sædegaardseiere for deres paaboende Hoved- gaarde, skal ophøre med de nuværende Lehnsbesiddere eller Eiere, og ikke gaae over paa deres eftermænd. § 6. De øvrige den nuværende Adels privilegier og Forrettigheder skulle, forsaavidt de ikke stride imod Grundlovens 108 §, vedblive for de Adelsmænd, som for nærværende Tid ere i Besiddelse deraf, og for deres, ved denne Lovs Bekjendtgjørelse, i lovligt Ægteskab fødte Børn, saaledes, at disse fremdeles beholde samme for deres Livstid, saafremt de for næste ordentlige Storthing lovligen bevise deres Adkomst dertil. Efter de Personers Død, som saaledes vedblive i Besiddelse af visse adelige Rettigheder, ophører alt arveligt Adelskab her i Riget. § 7. Enhver, som ikke for næste ordentlige Storthing ved lovlige Documenter beviser sit Adelskab, skal have tabt sin Ret til, for Fremtiden at gjøre Paastand derpaa, enten for sig selv eller for sine nu havende Børn. Thi have Vi antaget og bekræftet, ligesom Vi herved antage og bekræfte denne Beslutning som Lov. Givet i Christiania den 1ste August 1821. Under Vor Haand og Rigets Segl. Carl Johan (L S) Jonas Collett, i Statsministerens Fraværelse. P. C. Holst. Fortsetter neste side SLEKTSNYTT 03/2017 5 Liste over adelspersoner Navn Fødselsår Dødsår Rang Frederich Frederich Christopher, greve av Trampe 1779 1832 Riksgreve Johan Caspar Herman, greve av Wedel-Jarlsberg Lensgreve Juliane Marie, komtesse av Wedel-Jarlsberg Lenskomtesse Caroline Sophie Amalie, komtesse av Wedel- Lenskomtesse Jarlsberg Helene Margrethe, komtesse av Wedel-Jarlsberg 1791 1857 Lenskomtesse Sophie Frederiche Antoinette, komtesse av Wedel- 1807 1892 Lenskomtesse Jarlsberg Christian Hendrich, baron av Hoff-Rosencrone 1768 1837 Lensbaron Carl Ferdinand Maria, baron av Wedel-Jarlsberg 1781 1857 Lensbaron? Christian Frederich, baron av Wedel-Jarlsberg 1788 1854 Lensbaron? Frederich Wilhelm, baron av Wedel-Jarlsberg 1787 1863 Lensbaron? Wilhelm Frederich, baron av Wedel-Jarlsberg 1786 1885 Lensbaron? Eggert Christopher, baron Løvenskiold 1788 1861 Lensbaron Carl Løvenskiold Frederich Franz Michael Løvenskiold 1790 1869 Niels Løvenskiold Severin Løvenskiold d.y. 1777 1856 August Niels Anker Elen Margrethe Anker Erich Theodor Christian Bernhard Anker 1785 1858 Morten Anker 1780 1838 Niels Christopher Anker 1799 1862 Peder Bernhard Anker 1787 1849 Peder Martin Anker 1801 1863 Sophie Adelaide Rosalie Anker Hagbarth de Falsen 1791 1836 Peter Otto Rosenørn Grüner 1783 1847 Hans Hagerup Gyldenpalm 1774 1827 Andreas Niels Hauch Johannes Nicolay de Kløcker Niels Joachim Knagenhjelm 1796 1852 Bredo Hendrich von Munthe af Morgenstierne 1774 1835 Peter Tordenskiold Knud Adolph Gyldenstierne Roepstorph 1746 1824 Oluf Borch de Schouboe Ulrich Frederich Anton de Schouboe Kilde: lokalhistorieviki.no SLEKTSNYTT 03/2017 6 Grevskap i Norge Laurvigen Grevskap, eller Grevskapet Larvik var det første grevskapet som ble opprettet i Norge, 29.