September 2017 HEDMARK

SLEKT OG DATA

Digitalt medlemsblad nr. 3 - September 2017 HEDMARK

Foto: ANNO MUSEUMS FOTOARKIV

I Norge hadde vi hijab på 1800-tallet. Du kan lese mer om det på side 16

SLEKTSNYTT 03/2017 Vi gjør slektsforskning enklere

INNHOLD Redaktørens hjørne Tittel Side

Leder’n har ordet 03 Hei!

Adelsloven 04 Da er sommeren måtte vike for høsten og aktivitetene i slektsforskergruppene Grevskap i Norge 07 har startet for fult.

Møtekalender 08 Det er også klart for et nytt medlemsblad. Andre aktiviteter i Hedmark 09 Jeg ble litt forundret når jeg satt å

Skipsregistrering 10 «bladde» på nettet etter stoff å få med i bladet og kom over en artikkel om Reg. av fiskefartøy 11 hijab. Den var både interessant og over-

Forbryteralbum 12 raskende. Det har kun hatt 2 grevskap i Norge, Den første norske løven 13 hvor det var kan du lese om på side 7. Slik bevarer du dine digitale minner 14 Du kan lese om Petra Heiberg, fra Nes på Hedmarken, som var med å starte En tradisjonell norsk Hamar Sanitetsforening. hijab 16 Hvor finner du forbryteralbum, hvor- En Hedmarking 18 dan bevare dine digitale minner og

registrering av fiskefartøy er også noe Info fra laget 19 du kan lese om i denne utgaven.

Styret/ kontakt info siste Vil også minne om Slektforskerdagen 2017 som i år også blir på Glomdals- museet. Mer info på side 9. God lesning! Og en riktig god høst!

Vil du også skrive en artikkel i SlektsNytt, enten den blir liten eller stor. Artikkelen sendes til [email protected] Send gjerne med et bilde eller to. Vi gleder oss til å lese DIN historie !

Innleveringsfrist til neste utgave av SlektsNytt er 15. november 2017.

SLEKTSNYTT 03/2017 2

Leder’n har ordet!

Nå som sommeren er over starter vi opp med høstens aktiviteter i Slekt og Data Hedmark. Til vår glede var det flere som hadde lyst til å delta på Statsarkivet Hamar som representant for Slekt og Data Hedmark høsten 2017. Om vår deltakelse på Statsarkivet Hamar og programmet for Slektsforskerdagen kan dere lese om i denne utgaven av SlektsNytt. Slekt og Data Trysil er godt i gang med høstens møter, og vi håper Slekt og Data Stange snart starter opp igjen med sine møter. Vi mangler kontaktperson i sistnevnte lokalgruppe, men vi jobber med saken. Hvis du har lyst til å bidra er det bare å ta kontakt med oss i styret. Håper vi får treffe mange av dere utover høsten på de arrangementene vi skal gjennomføre.

Kjerringa hadde sendt bud på presten for å få barnedåp på sitt til da sistefødte barn i en rekke på åtte stykker. - «Hva skal barnet hete, da?» spurte presten. - «Artur,» sa kjerringa. - «Jeg ser at De har syv barn fra før,» sa presten, «hva heter de?» - «Artur,» sa kjerringa. - «Alle sammen?» spurte presten overrasket. - «Ja,» svarte kjerringa. - «Men byr ikke det på problemer,» sa presten, «når De skal rope på en av dem, at alle heter det samme?» - «Nei da,» sa kjerringa, «da bruker jeg bare farsnavnene deres!»

Det finnes mange bygdebøker på nettet. Slekt og Data Hedmark har lagt ut mange av disse bøkene på sin hjemmeside, og vil fortsette å gjøre dette fortløpende etter hvert som det kommer nye bøker. Vil du se hvilken bygdebøker som er utgitt i Hedmark kan du trykke på bøkene.

Tips oss gjerne hvis du vet om bøker som ikke står på lista vår.

SLEKTSNYTT 03/2017 3

Adelsloven

Adelsloven (fullstendig navn: Lov, angaaende Modificationer og nærmere Bestemmelser af den Norske Adels Rettigheder) ble den 1. august 1821 vedtatt av Stortinget.

Historikk Stortinget hadde i 1815 og 1818 vedtatt loven, som begge ganger ble stanset av Kongen. Da Stortinget i 1821 for tredje gang og mot Kongens ønske vedtok loven, oppnådde den i sanksjon. Like etterpå fremmet kong Karl III Johan forslag om å opprette ny adel, men det ble avvist av Stortinget.

Konsekvenser Det er en vanlig, men uriktig antakelse at «adelen ble avskaffet i 1821». Adelsloven iverksatte en langvarig avskaffelse av adelskap og herunder titler og privilegier. Alle som for seg selv og sine ektefødte barn, født før lovens kunngjørelse, beviste sitt adelskap, fikk ut sin levetid beholde adelskap og eventuell tittel, samt privilegier som ikke var i strid med Grunnlovens § 108. Det gjaldt blant annet skattefrihet for setegårder.

Den siste norske greve med offentlig anerkjennelse, var Peder Anker grev Wedel Jarlsberg, som hadde lensgrevelig rang. Hans yngre brødre var baroner, og av dem døde Harald baron Wedel-Jarlsberg i 1897. Søskenbarnene Ulriche Antoinette de Schouboe (1813–1901) og Julie Elise de Schouboe (1813–1911), samt Anne Sophie Dorothea Knagenhjelm (1821–1907), døde tidlig på 1900-tallet som noen av de siste som hadde hatt offentlig anerkjennelse som adelige. Det betyr at adelskapet i Norge ikke opphørte før ved hundreårsskiftet i 1900.

Reaksjoner

Motstanden mot Adelsloven var forholdsvis svak og uten bred tilslutning. Det kan forklares med at mange nordmenn som hadde adelskap i Norge, også hadde dansk adelskap og dermed forble adelige, en fåtallig adel uten større makt, hvorav mange bodde utenlands, og datidens politiske idealer.

Motstanden fant sitt tydeligste uttrykk i Severin Løvenskiold, som allerede i 1814 hadde kjempet mot folkestyret og som arbeidet for å stanse Adelsloven. Løvenskiold mente blant annet at kongen, og dermed rikets regjering, hadde skjenket hans familie evig adelskap, og adelsbrevet av 1739 benytter uttrykket «til evig tid». Samtidig fastslo Grunnlovens § 97 at «[i]ngen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft»

Grev Peder Anker Wedel Jarlsberg

Fortsetter neste side

SLEKTSNYTT 03/2017 4

Orginal tekst

Vi Carl Johan, af Guds Naade Konge til Sverige og Norge, de Gothers og Venders;

Gjøre vitterligt: At Os er bleven forelagt det nu forsamlede Storthings Beslutning af 14de Mai dette Aar, saalydende:

§ 1. Grevskaberne og Baroniet i Norge skulle, i Henseende til de civile Overøvrigheds- Forretningers Bestyrelse, henlægges enten under det Amt, hvori Godserne ere beliggende, eller under nærmeste Amt; dog maae Grevskaberne til sammen udgjøre et Amt, hvis det naadigst maatte behage Hans Majestæt for dem at udnævne egen Overøvrighed.

Forretningernes Overtagelse af vedkommende Amtmænd skal skee fra 1ste October dette Aar.

§ 2. Saasnart de nu beskikkede Overbirkedommere afgaae, skal i foranførte Districter, alle Sagers Paakjendelse i anden Instants, og andre til Overbirkethingene henhørende Forretninger, henlægges under Overretten i det Stift, i hvilket Districtet er beliggende.

§ 3. Den Grever, Baroner og Adelsmænd, ifølge deres Privilegier eller Lovene, forhen tilkommende Ret, at beskikke eller foreslaae geistlige eller civile Embedsmænd paa deres Godser er, ifølge Grundlovens 21 §, aldeles ophævet.

§ 4. Ligeledes skal det saakaldte Hals og Haand, eller den Adelen paalagte Forpligtelse, at lade Forbrydere paa dens Godser anholde, tiltale og afstraffe, samt den deraf flydende Adelen tilkommende Sigt- og Sagefaldsret, for Eftertiden være ophævet, saa at der herefter, i Henseende til Forbryderes Anholdelse, Tiltale og Afstraffelse, saavelsom Bøders Erlæggelse, paa Adelens Godser, skal forholdes efter de almindelige i Riget gjeldende Regler.

§ 5. Den Grever og Baroner for nærværende Tid tilkommende Skatte- eller Tiendefrihed for deres Hovedgaards Taxter og for en vis Qvantitet underliggende Bøndergods, saavelsom den Skatte- eller Tiendefrihed, der tilkommer adelige Sædegaardseiere for deres paaboende Hoved- gaarde, skal ophøre med de nuværende Lehnsbesiddere eller Eiere, og ikke gaae over paa deres eftermænd.

§ 6. De øvrige den nuværende Adels privilegier og Forrettigheder skulle, forsaavidt de ikke stride imod Grundlovens 108 §, vedblive for de Adelsmænd, som for nærværende Tid ere i Besiddelse deraf, og for deres, ved denne Lovs Bekjendtgjørelse, i lovligt Ægteskab fødte Børn, saaledes, at disse fremdeles beholde samme for deres Livstid, saafremt de for næste ordentlige Storthing lovligen bevise deres Adkomst dertil. Efter de Personers Død, som saaledes vedblive i Besiddelse af visse adelige Rettigheder, ophører alt arveligt Adelskab her i Riget.

§ 7. Enhver, som ikke for næste ordentlige Storthing ved lovlige Documenter beviser sit Adelskab, skal have tabt sin Ret til, for Fremtiden at gjøre Paastand derpaa, enten for sig selv eller for sine nu havende Børn.

Thi have Vi antaget og bekræftet, ligesom Vi herved antage og bekræfte denne Beslutning som Lov.

Givet i Christiania den 1ste August 1821. Under Vor Haand og Rigets Segl. Carl Johan (L S)

Jonas Collett, i Statsministerens Fraværelse. P. C. Holst.

Fortsetter neste side SLEKTSNYTT 03/2017 5

Liste over adelspersoner

Navn Fødselsår Dødsår Rang Frederich Frederich Christopher, greve av Trampe 1779 1832 Riksgreve Johan Caspar Herman, greve av Wedel-Jarlsberg Lensgreve Juliane Marie, komtesse av Wedel-Jarlsberg Lenskomtesse Caroline Sophie Amalie, komtesse av Wedel- Lenskomtesse Jarlsberg Helene Margrethe, komtesse av Wedel-Jarlsberg 1791 1857 Lenskomtesse Sophie Frederiche Antoinette, komtesse av Wedel- 1807 1892 Lenskomtesse Jarlsberg Christian Hendrich, baron av Hoff-Rosencrone 1768 1837 Lensbaron Carl Ferdinand Maria, baron av Wedel-Jarlsberg 1781 1857 Lensbaron? Christian Frederich, baron av Wedel-Jarlsberg 1788 1854 Lensbaron? Frederich Wilhelm, baron av Wedel-Jarlsberg 1787 1863 Lensbaron? Wilhelm Frederich, baron av Wedel-Jarlsberg 1786 1885 Lensbaron? Eggert Christopher, baron Løvenskiold 1788 1861 Lensbaron Carl Løvenskiold Frederich Franz Michael Løvenskiold 1790 1869 Niels Løvenskiold Severin Løvenskiold d.y. 1777 1856 August Niels Anker Elen Margrethe Anker Erich Theodor Christian Bernhard Anker 1785 1858 Morten Anker 1780 1838 Niels Christopher Anker 1799 1862 Peder Bernhard Anker 1787 1849 Peder Martin Anker 1801 1863 Sophie Adelaide Rosalie Anker Hagbarth de Falsen 1791 1836 Peter Otto Rosenørn Grüner 1783 1847 Hans Hagerup Gyldenpalm 1774 1827 Andreas Niels Hauch Johannes Nicolay de Kløcker Niels Joachim Knagenhjelm 1796 1852 Bredo Hendrich von Munthe af Morgenstierne 1774 1835 Peter Tordenskiold Knud Adolph Gyldenstierne Roepstorph 1746 1824 Oluf Borch de Schouboe Ulrich Frederich Anton de Schouboe

Kilde: lokalhistorieviki.no

SLEKTSNYTT 03/2017 6

Grevskap i Norge

Laurvigen Grevskap, eller Grevskapet Larvik var det første grevskapet som ble opprettet i Norge, 29. september i 1671, da Brunla amt ble gjort om til grevskapet Laurvigen. Larvik grevskap er foruten Jarslberg grevskap det eneste grevskapet vi har hatt i Norge.

Jarlsberg grevskap ble opprettet som Griffenfeldt Grevskap 26. november 1673 som Norges annet og siste grevskap, da Tønsberg len og amt ble forlenet med Peder Schumacher Griffenfeldt som greve. Dette grevskapet bestod bare i 3 år, ble i 1676 inndratt til kronen under navnet Tønsberg Grevskab. Det ble i 1678 solgt til stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve, som allerede var innehaver av Larvigen grevskap. I 1821 ble grevskapet i administrativ forstand omgjort til Jarlsberg fogderi og slått sammen med Laurvig Grevskap til Jarlsberg og Larvik amt. Landets fogderier ble avviklet i perioden 1898-1919, og Kart over deler av grevskapet; kystlandet langs Larviksfjorden. amtet fikk navnet Vestfold fylke i 1919. Tegnet av løytnant O. Rye.

Grevskapet ble opprettet av kong Christian V for stattholderen Ulrik Frederik Gyldenløve, og inkluderte hovedgårdene Brunla, Fritsø og Halsen i tillegg til Fritzøe Jernverk med tilliggende gårder. Størstedelen av grevskapets eiendommer er i dag i familien Treschows eie.

Griffenfeld grevskap: Peder Schumacher Griffenfeld (1673–1676) Tønsberg grevskap: Ulrik Frederik Gyldenløve (1680–1683) Jarlsberg grevskap: Gustav Wilhelm von Wedel (1683–1718) Frederik Anton Wedel Jarlsberg (1718–1738) Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg (1738–1776) Frederik Anton II Wedel Jarlsberg (1776–1811) Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1811–1840) Ulrik Fredrik Gyldenløv Peder Anker Wedel Jarlsberg (1840–1893) 1638 Bremen-1704 Hamborg. Stattholder i Norge fra 1664 til 1699

Birkeretten Greven fikk utstrakte rettigheter, som skatte- og tiendefrihet. I tillegg fikk greven også birkerett. Birkeretten kalles den retten birkeherren, her greven, hadde fått tildelt ved kongelig privilegium. Greven hadde med birkeretten myndighet til å utnevne dommere og kreve inn bøter. Han hadde også kallsrett som gav han rett til å utnevne prester. Greven hadde også ansvar for å kreve inn skatter i grevskapet. Til daglig ble grevskapet styrt av en overinspektør.

Du kan lese mer om Birk her.

SLEKTSNYTT 03/2017 7

MØTEKALENDER

STANGE TRYSIL

Frivilligsentralen, Sønsthagen Kl 18:00 Stange gruppen vår har dessverre

ingen planlagte møter fremover. 07. September Vi mangler kontaktperson til Tema: Våre nye hjemmesider og denne gruppen. FamilySearch 05. oktober Ta gjerne kontakt med styret hvis Tema: Nasjonalbiblioteket/Bokhylla du ønsker å være vår kontaktperson i Stange. 02. November Du vil få hjelp til å komme i gang. Tema: Kildeportalen 07. Desember Årsavslutning med quiz, pepperkaker og gløgg

Husk kaffespleis kr 20,- i kontanter.

Det hadde vært trist om de ble borte!! Husk å bruke ditt lokale bibliotek !

SLEKTSNYTT 03/2017 8

Andre aktiviteter i Hedmark

Også i år blir det slektsverksted på Statsarkivet i Hamar. Nedenfor ser du hvilken datoer og hvem som sitter der for å hjelpe deg. Døre- ne er åpne fra kl 11 til kl 19. Velkommen!

20.sep Sør-Østerdal slektshistorielag Slekt og Data Hedmark 27.sep Vang historielag Hedmark slektshistorielag 04.okt Hedmark slektshistorielag Slekt og Data Hedmark 11.okt Slekt og Data Hedmark Hedmark slektshistorielag 18.okt Sør-Østerdal slektshistorielag Slekt og Data Hedmark 25.okt Vang historielag Slekt og Data Oppland 01.nov Slekt og Data Oppland Sør-Østerdal slektshistorielag 08.nov Hedmark slektshistorielag Slekt og Data Oppland 15.nov Sør-Østerdal slektshistorielag Vang historielag 22.nov Vang historielag Slekt og Data Oppland 29.nov Sør-Østerdal slektshistorielag Vang historielag

Statsarkivets lesesal er åpen tirsdag til fredag hver uke (se våre åpningstider)

SLEKTSNYTT 03/2017 9

Skipsregistrering

Registreringskort fra småbåtregisterer for Bergen. Statsarkivet i Bergen.

Skip og skipslast har tradisjonelt representert store verdier, og har derfor lenge på- kalt myndighetenes interesse. Her finner du veiledning for å finne opplysninger om skipsregistrering i arkivene.

Fra langt tilbake i tid har skip og skipslast vært viktige objekter for toll og for Statens øvrige inn- tekter. Toll og avgifter har ofte vært knyttet til skipets drektighet (lastekapasitet), og derfor ble det allerede i 1640-årene innført skipsmåling i Danmark-Norge. Den skulle gi sikker oversikt over grunnlaget for fastsetting av avgiftene. Tollkamrene fikk oppgaven med å registrere disse måling- ene. Men skip og last har også vært utsatt for betydelig risiko på reisene, og for å spre denne risikoen var det vanlig at eierne og rederne delte opp verdiene i mindre andeler, og heller spredte investe- ringene sine på mange fartøy, framfor å bli sittende alene med all risikoen knyttet opp til bare ett. Når det ble snakk om pantsetting, fastsetting av verdier og overdragelse av skipsparter, var det viktig at man hadde visshet for de virkelige verdiene man skulle ha sikkerhet i. Det ble nødvendig å ha noen som kunne taksere og vurdere, og et sted å registrere informasjonen. Pantebøkene hos sorenskriver eller byskriver var det naturlige stedet for registrering av pant, mens magistrat eller notarius publicus tok seg av registrering av attester om last og om tap og skade i sine attest- eller notarialbøker.

For 400 år siden seilte denne båten rundt på Oslofjorden

Dette er en av Norges eldste lasteskip.

Treet er datert til 1595, og båten må ha ligget der den ble funnet siden før 1624. Den ble nemlig funnet under askelaget som stammer fra bybrannen i Oslo det året.

BC06 har fått plass under bakkeplan i DNB-bygget mellom deres konferansesaler, men kan også ses gjennom vinduene i «bergkrystallene» i Dronning Eufemias gate. Med stålramme laget av støttemaker fra Vikingskipshuset er den nå stilt ut i monter. Bilde og info om båten er hentet fra Aftenpostens artikkel fra 21.feb 2016

Fortsetter neste side

SLEKTSNYTT 03/2017 10

Skipsmåling 1764

Galiasen Gertrud Magdalena kaldet, hiemmehørende i Bergen, og føres af Skipper Carsten Køper Indvaaner sammestæds, som efter Beretning skal tilhøre Hen- rich Rafnsberg, Didrich Prag, Christopher Rogge, Ja- cob Rick, Henrich Norman, Georg Wiese og Christop- her Dam, Alle boende i Bergen, samt Skipperen Selv, her maalt og lang imellem begge Staf- ner 70 foed 8 tommer, Vied Midt udi 21 foed 2 tommer, viid for 21 foed, viid Skipsmåling 1764 over galeasen Gertrud Magdalena Eftter 20 foed 9 tommer, Dernæst Hoel eller Dyb paa forbemte 3 de Stæder, nemlig Midt 10 foed 9 tomer, For 11 foed 5 tommer, Eftter 11 foed 8 tommer; og derefter udfalden paa Tredsindstyve Nie og Een halv Trælast Læster, som udgiør Førgetyve Fire og Een Halv Commerce Læster, hvorpaa brændt – og som der befandtes i Skibets Rim endeel Knæer, saa bliver det for viidere Tillæg befriet. Bergen den 22de Augustij 1764. -69 ½ trælast 44 ½ Com. Læster Hands Kongelige Mayests til Dannemark og Norge p.p. Bestalter General Auditeur samt Gene- ral Skibsmaaler og Controleur udi Bergen Friderich Mund.

Statsarkivet i Bergen, Bergen tollkammer Lnr. 336 Skipsmålingsjournaler 1764-65.

Registrering av fiskefartøy

Fiskeridirektoratet har fra 1917 ført merkeregistre over fiskebåter. Fra 1920 har det vært ført merkeprotokoller i alle kommuner som har hatt fiskefartøy. Protokollene har ett blad for hvert fartøy, med opplysninger om kjennemerke, fartøyets navn, hjemsted, byggeår, motor, størrelse og eiere. Kjennemerkene var satt sammen av tre deler: • Fylkesidentifikasjon • Et nummer • Kommuneidentitet

For eksempel: SF-1-SV. Det vil si nr. 1 i protokollen for Sør-Vågsøy, Sogn og Fjordane. Direktoratet har gitt ut trykte landsomfattende fortegnelser over merkepliktige fiskefartøy fra 1921. Disse fortegnelsene kom lenge ut årlig.

Fra 2002 fortsetter Merkeregisteret som Fartøyregisteret hos Fiskeridirektoratet. Fartøy-registeret ligger søkbart på nett.

De har også publisert flere eldre utgaver av merkeregisteret, som utgaven fra 1940.

SLEKTSNYTT 03/2017 11

Forbryteralbum 1886 – 1915. Oslo Politikammer, Kriminalavdelingen

Hvis dere tror eller vet at dere har en av deres aner innsatt i fengsel i Oslo mellom 1887 og 1915 så er det muligheter for at dere kan finne et bilde av personen, både kvinner og menn er fotografert i dette materialet.

Der vil det oftest stå en henvisning til hvilke fengsel han eller hun satt, og da har både NSF og Digitalarkivet fotografert en del fangeprotokoller hvor dere finner ytterligere opplysninger, kanskje også henvisning til selve dommen.

Også i Polititidende, som NSF har skannet og publisert årgangene 1886 - 1900 av, kan dere finne mange nyttige opplysninger om personen (krever innlogging og medlemskap i foreningen)

Lenke til Forbryteralbumet Lenke til Fangeprotokoller for Botsfengselet 1852-1916 Lenke til NSFs Fangeprotokoller (noen krever innlogging og medlemskap i foreningen)

Hentet fra NSF’s hjemmeside

Kan vi finne igjen de som ikke gravlegges?

I forrige nummer hadde vi om gravminnene, men ikke alle begraves. Noen velger å ha urnen av sine kjære hjemme, og noen ønsker å få sin aske spredd på spesielle steder. Kan vi finne disse i systemet? De som ikke blir begravet, hvor blir disse notert/ført? De «får» et gravsted med stein, hvis det ønskes. Ved askespredning er det ikke mulighet til å få navn og andre data på gravminne på gravplass. Hvis familien ikke ønsker et gravsted men «setter urna på hylla» vil denne personen ikke finnes i gravminneregistrene. Men alle, uansett hva vi velger, vil allikevel være registrert døde, både hos lensmann og hos skifteretten.

Dødsfallprotokoller Skifterettprotokoller

SLEKTSNYTT 03/2017 12

Den første norske løven

På et brev fra 12. mai 1292 henger et segl med en oppreist løve innrammet i et skjold. Dette er det best bevarte middelalderseglet med den norske løve som finnes i Norge. Dagens riksvåpen har denne løven som modell.

Løven er utstyrt med øks. Løven er symbol på herskermakt. Øksen er Hellig Olavs øks. Noen få eksemplarer av motivet finnes på beseglede kongebrev fra årene 1285-1288 i utenlandske arkiv, men seglet på dokumentet fra 1292 viser det eldste bildet av den norske løven i norsk eie. Dokumentet er et vernebrev for kannikene ved domkirken i Stavanger, utstedt av Norges hertug Håkon Magnusson, den senere kong Håkon 5. Hertugen tok kannikene, deres sveiner, jordegods og løsøre i sitt vern. Sveinene skulle være fri for skatter og pålegg, og de skulle ikke delta i leidangsferd utenom når hertugen selv krevde dette til rikets tarv.

Vernebrev datert 1292 for kannikene ved domkirken i Stavanger, Utstedt av hertug Hå- kon MagnussonOppbevares i Riksarkivets diplomsamling. Dokumentet er trykt i Diploma- tarium Norvegicum, bd. I, nr. 80. Innholdet er referert i Regesta Norvegica, bd. II, nr. 669.

Alt fra 1220-årene har vi eksempler på en oppreist løve innrammet i skjold på norske kongelige og fyrstelige segl, foreløpig bare som del av et motiv. I begynnelsen av Eirik Magnussons regjeringstid (1280-1299) fikk den oppreiste løven en øks i labbene og krone på hodet og ble et hovedmotiv. Løven ble, slik vi kjenner den i dag, norsk. Dokumentet er også sjeldent. Det er et av få bevarte brev utstedt av en norsk hertug fra 1200- tallet. Utformingen av den norske løve har variert over tid. Den nåværende er tegnet av arkivar og kunstner Hallvard Trætteberg. Hans nye og strengt stiliserte tegning ble tatt i bruk som offisiell utforming av riksvåpenet etter at en ny beskrivelse av våpenet var fastsatt ved kgl. res. i 1937. Trætteberg baserte seg på gjengivelser av den norske løve dels i våpenbøker og dels fra middel- aldersegl. Av forelegg i Norge er seglet fra vernebrevet av 12. mai 1292 det viktigste. Dokumentet har opprinnelig inngått i arkivet ved Stavanger domkirke/Stavanger stiftskiste. Om- kring 1700 ble dette og andre dokumenter herfra utlånt til den islandske filologen og historikeren Arne Magnusson (1663-1730). Arne Magnusson testamenterte sine samlinger til Københavns Universitet, og materialet inngikk i de Arnemagnæanske samlinger ved universitetsbiblioteket. I 1937 ble dette og andre dokumenter i samlingene gitt til det norske riksarkivet. De utgjør nå en særskilt serie i Riksarkivets diplomsamling.

«Dansketidens» norske løve med Riksvåpenet på norske pengesedler Riksvåpenet i versjon brukt krum hellebard, 1733. 1945–1976, tegnet av av Stortinget fra 2016 arkitekt Arnstein Arneberg

SLEKTSNYTT 03/2017 13

Slik bevarer du dine digitale minner

Vår tids viktigste minner ligger digitalt. Slik sikrer du at disse ikke forsvinner.

Våre digitale spor I slektsforskningen er brev, notater og dagbøker noe som kan si noe om menneskene vi forsker på: hva de var opptatt av og hva de gjorde. Hvilke minner vil finnes igjen etter deg? Sannsynlig- heten er stor for at mange av minnene er digitale - enten i form av sms, Facebook eller dokumenter på en pc. Så hvordan sikrer du sporene du legger igjen slik at de faktisk blir bevart for ettertiden?

Ikke ta vare på alt Hva som er viktig eller ikke å bevare må du selv tenke over, men ha i bakhodet at digitale «gule lapper» som en sms som ber deg om å kjøpe melk og brød ikke nødvendigvis er det aller viktigste å ta vare på. Tar du vare på absolutt alt kan det være vanskelig å organisere materialet og faktisk finne det igjen om noen år.

Bruk PDF eller Ren tekst Skal du bevare et dokument fra datamaskinen din bør du lagre dette i PDF. Dette fordi PDF det lagringsformatet man har størst tro på at vil finnes også i fremtiden.

I de fleste skriveprogrammer er det et alternativ å lagre teksten som PDF. I Word trykker du Lagre som og finner alternativene under Filtype. PDF velger du når du vil ha med alt innhold, både bilder, tekster og eventuelle lenker. Du kan også velge formatet Ren tekst, da primært om du bare vil ha med teksten og ikke eventuelle bilder.

Ekstern harddisk bedre enn «sky»

Når du har konvertert dokumentene dine til PDF eller Ren tekst er det viktig å ta back-up av disse. Da kan det være vanskelig å vite om man skal velge en fysisk harddisk eller en digital og nettbasert «sky». Da man aldri vet hvor lenge en «sky»-tjeneste vil eksistere, er det lurest å velge en fysisk ekstern harddisk. Men husk at heller ikke eksterne harddisker varer evig. Det anbefales også å skifte disse ut med jevne mellomrom, gjerne hvert 3. til 5. år. Vil du være på den sikre siden lagrer du dine mest dyrebare minner flere steder.

SLEKTSNYTT 03/2017 14

Lagre informasjon fra Facebook Mer og mer av vår sosiale interaksjon foregår på Facebook. Her kan vi følge med på livene til venner og familie, og gjenoppta kontakten med folk vi ikke har snakket med på lenge. Det er derimot ikke sikkert at Facebook lever for alltid. Tilgjengeligheten kan endres, det kan være konkurser eller du kan ved et uhell slette profilen din. Da er det greit å ha en back-up av det man har skrevet der.

• Vil du lagre en kopi av hele profilen din kan du laste ned denne på datamaskinen din. Ulempen med dette er at man da får alt innholdet slik det så ut akkurat da du lastet det ned, og det kan være vanskelig å sortere senere.

• Vil du laste ned samtaler og hele strømmer kan du blant annet bruke et program som heter Facebook Chat Downloader.

Ta vare på sms-ene dine

Av og til mottar man sms-er som man ønsker å bevare for ettertiden. Mobiler kan ikke leve evig, men det kan meldingene. Dette er kanskje ekstra viktig for de som har mistet noen, og som vil spare på de minnene som er igjen.

• Har du en iPhone kan du bruke programmer som iExplorer, PhoneView eller CopyTrans til å konvertere hele samtaler til enten PDF eller Ren tekst.

• Om du har en Android-telefon, for eksempel Samsung, kan du blant annet bruke SMS Back- up&Restore eller My Backup Pro til å lagre meldinger.

• Har du en ikke-smart telefon kan du sende sms-ene du vil ta vare på til noen med smart- telefon, slik at disse kan lagre disse for deg.

Kan lagre både hele postbokser eller enkelt-e-poster Nesten alle som har en datamaskin, iPad eller lignende har også en e-postkonto. Mange av oss har til og med to, en privat og en for jobb. Av og til ønsker vi å ta vare på e-postene som kommer, fordi de inneholder viktig informasjon eller fordi de representerer et minne vi vil ta vare på.

• Om du har en Gmail-konto er MBOX det foretrukne formatet for å lese og lagre hele postbokser. Da lagres en fil på datamaskinen som i praksis er ren tekst og som kan leses av en rekke e-postklienter eller rett i en tekstbehandler. For å lagre hele postbokser går du til Min konto, og videre til Personvern og personlige opplysninger. Der finner man alternativet Kontrollér innholdet ditt. Der kan du velge å laste ned innholdet ditt. Gmail vil opprette et arkiv og du vil etter hvert få en nedlastninglenke på e-post hvor innholdet ditt ligger.

• For å lagre enkelt-eposter er EML det foretrukne formatet. Om du har en Gmail-konto går du inn på e-posten du vil lagre, trykker på nedtrekksvinduet på høyre side. Der står det 2Vis ori- ginalen». Trykk på dette. Da får du opp en lang remse med ren tekst. Trykk lagre som og legg til .eml på slutten av filnavnet.

• Om du har en annen e-postleverandør er det enkleste å sende e-postene du vil ta vare på til en Gmail-konto, enten en du lager eller til noen du kjenner, så lagrer du informasjonen der ved å bruke stegene ovenfor.

Kilde: slektogdata.no

SLEKTSNYTT 03/2017 1615

En tradisjonell norsk hijab Av Anja Aaheim Naper

Damene i Solør brukte hijab på 1800-tallet, fordi de trodde Gud befalte det. Kanskje kan vi finne noen av de samme refleksjonene som de gjorde seg rundt hodeplagg også hos dagens hijab-brukere.

Utstillingen Solør-hijab viser kvinne- hodeplagg fra 1800-tallets Solør-Odal og dagens bruk av hijab.

Utstillingen kan sees på Kongsvinger museum.

Hijab på 1800-tallet? Ja. Den norske hijaben var i bruk over hele landet, og ikke bare i Norge, i hele Europa hadde det lenge vært vanlig å dekke til håret. Bruken av hodeplagg er en så gammel skikk at det er umulig å si med sikkerhet verken hvor den stammer fra eller hvordan den oppsto.

Men det som er sikkert, er at norske kvinner har brukt hodeplagg til forveksling lik hijaben siden middelalderen, fra morgen til kveld, for å skjule håret for Gud.

«I en del miljø skapte overgangen fra de generasjonene som brukte hodeplagg til de som ikke brukte det, en del konflikter.»

Likhetstrekk

– Jeg ble fascinert av likhetstrekkene mellom dagens bruk av hijab og den måten man historisk har brukt hodeplagg på i Norge. Visuelt er de veldig like, sier Bjørn Sverre Hol Haugen, som er drakthistoriker og kurator for utstillingen «Solør-hijab».

Drakthistorikerne vet mye om hvordan de norske bondekvinnenes hodeplagg så ut, men de har liten kildetilgang til hva som gjorde at noen valgte å bruke hodeplagg og noen valgte ikke å gjøre det. Det vi derimot har tilgang til, er norske muslimske kvinners begrunnelse for å gå med tilsva- rende hodeplagg. Sånt blir det utstilling av.

– Utstillingen tar utgangspunkt i drakthistorie i sentrale strøk på Østlandet, men er satt sammen med unge muslimske jenters begrunnelse for å bruke eller å ikke bruke hijab i dag, sier Haugen.

Fortsetter neste side

SLEKTSNYTT 03/2017 16

Frem til 1950-tallet Noe kildemateriale finnes imidlertid. Det som er klart, er at norske kvinner helt frem til 1950- tallet brukte hodeplagg, og begrunnet det religiøst.

– I Paulus’ første brev til Korinterne er det tydelig at kvinnen bør skjule sitt hår for Gud. I Kora- nen er det samme budskapet nedskrevet i sure 24, vers fire, sier Haugen.

Den levende hodeplaggskikken holdt seg aller lengst i øvre Hallingdal. I disse strøkene vet man at kvinner på sine eldre dager nektet å gå i kirken dersom de ikke fikk på seg hodeplagget. Hode- plaggene var nemlig vanskelige å få på seg, og skulle danderes på en spesiell måte, ikke noe særlig for en gammel krok med vonde ledd. Ungjentenes protest – Det vi vet, er at i en del miljø skapte overgangen fra de generasjonene som brukte hodeplagg til de som ikke brukte det, en del konflikter, sier Haugen.

I et ball-lokale på Hedmarken på 1800-tallet gikk for eksempel flere unge jenter sammen om å protestere mot det de må ha syntes å være en forpliktelse til å kle seg med hodeplagg. Det å ta av seg hodeplagget én og én ble for risikabelt, så de gikk sammen, og entret lokalet med nyfrisert hår – og uten tildekning! Stuntet ble møtt med massiv kritikk fra den eldre garde – spesielt de eldre kvinnene mente at ungjentene hadde trådt langt over grensen.

Av de unge jentene i denne generasjonen, var det noen som igjen iførte seg hodeplagg da de giftet seg, mens andre valgte å ta dem av seg for siste gang den kvelden i ball-lokalet.

Ser man på tradisjonelle bunader i dag ser vi det samme, svært mange av dem har sjal eller hodeplagg, bygget på tradisjonen om å skjule håret for Gud. Så skikken er fremdeles levende, men dagens bunadshijab representerer heller nasjonalromantisk nostalgi.

Status

Selv om det kan tyde på at det var knyttet en viss forventning om at de unge kvinnene skulle bære hodeplagg, inne- bar det også status å bære den norske hijaben, og det var særlig de høyt aktede og ærede kvinnene som brukte det. Det finnes for eksempel skriftlige kilder som omtaler en eldre kvinne med hodeplagg. Kvinnen ble lovprist for alt det viktige arbeidet hun hadde gjort, og hvordan hun hadde tedd seg med makt og myndighet.

– Skuespilleren Iman Meskini (Sana fra Skam, red.anm.) sa på åpningen av utstillingen at det var positivt hvordan den viste at også sterke og tydelige kvinner kunne velge å gå med hodeplagg, og at det ikke var synonymt med undertrykkelse, sier Haugen.

Han mener at det perspektivet mangler ofte i debatten om hijab.

– Meskini refererte til dagens hijab-debatt, og mente at denne alltid settes innenfor en undertrykkelse-ramme.

Kilde: Artikkelen er hentet ifra Dagens Perspektiv

SLEKTSNYTT 03/2017 17

EN HEDMARKING

Petra Heiberg fra Nes på Hedmarken. En forkjemper for kvinnelige rettigheter.

Hun var datter av Peder Gulbrandsen Heiberg (1828– 1917) og Berte f. Skjelve østre (1831–1919). Familien eide gården Kaulum østre på Nes på Hedmarken. Etter ut- dannelse på Hamar lærerskole i 1888, underviste hun nesten i 3 år ved en norsk menighetsskole i USA. I 1891 kom hun tilbake til Hamar for å hjelpe familien og fikk ansettelse som lærer ved Hamar døveskole fra 1892.

Søsknene Heiberg tilhørte begge Arbeiderdemokratene. Det var trolig på hennes initiativ at Arbeiderforeningen i Hamar 18. august 1895 etablerte en egen kvinneforening. Hamar Sanitetsforening som ble etablert 26. februar 1901, fikk Aagot Hofgaard som leder med tilslutning av 7 av hennes venner, bl.a. Petra Heiberg. Denne foreningen ble noen år nærmest et familieforetak knyttet til Hamar Døveskole. Petra Heiberg (1869-1938) var lærer ved Hamar døveskole og stifter av Foreningen de døves vel.

14. mai 1906 ble det dannet et lokallag av «Landskvinnestemmerettsforeningen», hvor Fredrikke Waaler ble valgt til formann og Petra Heiberg til viseformann av de 120 kvinnene som hadde meldt seg inn i foreningen. Et dårlig valgresultat for kvinner i kommunevalget i 1907 førte til at Petra Heiberg takket nei til gjenvalg som viseformann i stemmerettsforeningen. Hun takket i sted ja på en forespørsel om hun ville være medlem av en komite som skulle arbeide for at kvinner i Mjøsbyene skulle føres opp som kandidater på partilister ved Stortingsvalget i 1910.

Sammen med Ragnhilda Eriksen tok Heiberg likevel initiativ for å stille med egen kvinneliste ved kommunevalget i 1910. Valgutfallet ble elendig, med bare en representant i bystyret, nemlig Ragnhilda Eriksen med Helga Blystad som vararepresentant. Heller ikke denne gang kom det et større antall kvinner inn bystyret.

Stemmerettsforeningen utviklet seg til å bli en diskusjonsklubb for et stadig mindre antall «radikale kvinner» i Hamar. I 1920 endret man derfor navnet til «Diskusjonsforeningen» etter en avisfeide med sine gamle kampfeller i den konservative «Kvindeklubben». I løpet av 1920-årene skjedde det ingen medlemstilvekst og antallet deltakere kom under 30, trolig på grunn av de vanskelige økonomiske tidene og at kjernetroppene var blir eldre damer. Det siste protokollerte møtet var i oktober 1929 og da deltok det kun tre personer, nemlig Ragnhilda Eriksen, hennes søster Marie Sannerud og Petra Heiberg. Petra Heiberg forlot politikken og brukte sine siste leveår frem til sin død i 1938 med å arbeide til beste for personer med nedsatt hørsel og syn.

Kilde: Lokalhistoriewiki.no

SLEKTSNYTT 03/2017 18

Info fra laget

Annonseplass Nå har vi åpnet muligheten for å kjøpe en annonseplass i bladet vårt. Bladet blir sendt ut til alle våre medlemmer i Hedmark, og kan leses av alle Slekt og Data Norge sine medlemmer på nett.. Ønsker du å kjøpe en annonseplass i bladet vårt ? Ta kontakte på e-mail for priser ? Slekt og Data-gruppene Slekt og Data Trysil og Slekt og Data Stange er lokalgrupper under Slekt og Data Hedmark Ønsker du å være en del av disse gruppene, eller kanskje du kunne tenke deg å starte en gruppe selv i ditt distrikt ? Ta gjerne kontakt med oss på email.

Medlemstilbud Er du klar over at en rekke av medlemstilbudene som du finner i Slekt og Data-butikken er til salgs på våre medlemsmøter? Benytt anledningen til å ta en titt på utvalget, og kjøp «rett over disk»

Adresse-endring? Får du ikke Slekt og Data selv om medlemskapet er i orden ? Kanskje har du fått ny adresse? For å endre postadresse må du logge deg på med brukernavn og passord på forsiden til Slekt og Data Norge og klikk på «min medlemsside» og gjør de endringene som trengs.

SLEKTSNYTT 03/2017 19

STYRET 2017

Heidi Ringsrød Leder Kari Bruvold Knut Martinsen Sekretær Kasserer

Svein Erik Langseth Dag Østvold Tangen Styremedlem Styremedlem

Lars-Eirik Tangen Birgit Gordon Vara Vara

Inge Bakken Revisor

SLEKT OG DATA Hedmark Leder: [email protected]

Ring oss gjerne: Sekretær: [email protected] Kasserer: [email protected] SLEKT OG DATA Hedmark: Mobil 913 38 155 Slekt og Data Trysil: [email protected]

SLEKT OG DATA Trysil Slekt og Data Mobil 915 40 552 Stange: [email protected] eller 913 38 155 Web ansvarlig: [email protected] Redaktør: [email protected]

Organisasjonsnr : 998268605 E-mail: [email protected]

SLEKTSNYTT 03/2017 Redaktør: Kari Bruvold