DOCSLIB.ORG

NORSKE STORGAARDE ' T

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

gPh>OLC NORSKE STORGAARDE ' t * NORSKE STORGAARDE AF WLADIMIR MOE KRISTIANIA FORLAGT AF H. ASCHEHOUG & CO. (W. NYGAARD) 1912 DET MALLINGSKE BOGTRYKKER! : INDHOLD BYGDØ KONGSGAARD Side !— 8 BILLEDER: Fagadebillede. — Havesalen i 1814. — Havesalen i 30-Aarene. — Oscarshal Slot. — Udsigt fra Oscarshal. — Havefesten ved Studentermodet i 1852. — Havesalen i 1911. — Fra Parken. — Foran Kongsgaarden. AUSTRAAT 9—15 BILLEDER: Borgen, Tegning af Th. Holmboe. — Austraat med Omgivelser. — Borg- gaarden. — Det Indre af Kapellet. — Midtbygningen. — Indkjørselsportalen. BOEN „ 16—22 BILLEDER Situationsbiliede. — Fasaden. — Dagligstuen i 1860. — Udsigten fra Have- stuen. — Siesta. — Middag i Buegangen. — Sommerdag under Boenfossen. — En liden Laksefisker. BOGSTAD „ 23— 28 BILLEDER: Fapaden. — Festsalen. — Havesalonen. — Fra Porcellænssamlingen. — Ved Bogstadvandet. — Gammelt Billede af Bogstad, efter Maleri af C. A. Lorentzen. '. BORGESTAD . 29—33 BILLEDER: Fasaden. — Borgestad før Ombygningen i 1882. — Dagligstuen. — Borge- stad med Omgivelser. BÆRUMS VERK „ 34-38 BILLEDER: Faqaden. — Den store Salon. — Havesalonen. — Gjesteværelse. — Situa- tionsbillede. :: — EIDSVOLD VERK Side 39—45 BILLEDER Fagaden. — Parti af Salonen. — Staldbygningen med Ridehus og Vogn- remisse. — „Eidsvoldsbygningen“. — „Eidsvoldsbygningen“ i 1814. — Chri- stian Frederiks Arbeidsværelse. — Fra Haven. ' EVJE „ 46-50 BILLEDER Fagaden. — Musiksalonen. — Hjørne i Salonen. — Kontorværelse i den gamle Gaard. — Den gamle Gaards Fagade. FALKENSTEN . 51—55 BILLEDER Oversigtsbillede. — Gaardsinteriør. — Eøvøkirkens Ruiner. FOSSUM 56—61 BILLEDER: Fagaden. — Hallen med Jagttrofæer. — Det forgyldte Værelse. — Den lille Sal. — Parti fra Parken. FR1TZØHUS 62-68 BILLEDER: Fagaden. — Spisesalen. — Musikhallen. — Festsalen. — Den gamle Gaard, nu Kontorbygning. GREFSHE1M „ 69-73 BILLEDER: Fagaden. — Parti af Salonen. — Grefsheim fra Gaardssiden. — Udsigten fra Haven. HOLLEN „ 74—79 BILLEDER: Havefagadcn. — Borggaarden. — Havestuen. — Fra Kunstsamlingernc. HOVINSHOLM 80-85 BILLEDER: Gaardsfagaden. — Salen. — Syrenbuegang. — Den gamle Gravhaug paa „ Holmen “. Hovinsholm, seet fra „ Holmen Gaardskomplekset. JARLSBERG „ 86-92 BILLEDER: Fagaden. — Aftenstemning i Parken. — „Store Guldkronen“ med Wedel-Jarls- berg-Slegtens Gravsted. — Kongeværelset med ..Kongesengen". — Kolonne- salen. — Riddersalen. — Det gamle Gravkapel ved Sems Kirke. KAUPANGER „ 93—98 BILLEDER: Havefagaden. — Havetrappen. — Parti af Salen. — Parti af Billardværelset. — Kaupanger Hovedgaard før Branden 1850. : : - VII KJØLBERG Side 99 104 BILLEDER Havefaqaden. — Parli af Salonen. — Karnap. — Gaardsinteriør. LADE 105—111 BILLEDER Parti af Gaardskomplekset. — Fra Indkjørselsporten. — Hovedtrappen. — Havesalen med Maleri af Slaget ved Austerlitz. — Parti af Salonen. — Lade i 1819. — Parti af Lade med Ladehanimeren og den gamle Kirke. LINDERUD „ 112—118 BILLEDER: Havefagaden. — Spisestuen. — Gronstuen. — Morkstuen. — Salen. — Den gamle Lindeallé. LJAN ELLER STUBLJAN 119—125 BILLEDER: Ljati i gamle Dage, efter Maleri af C. A. Lorentzen. — Fasaden. — Salen. — Fra „Porcellænsværelset“. — Fløibygningen. LYSE KLOSTER „ 126-132 BILLEDER: Lyse Kloster med Omgivelser, efter Ma/eri af Professor Dahl. — Gaards- interiør. — Ruiner af Lyse Kloster, Konventstuen. — Parti af Storstuen. — Kamin fra 1613 i Dagligstuen. — Kamin fra 1661 i Storstuen. — Gjeste- værelse. — Ole Bulls Musikhal paa Lysøen. — Lyse Kloster fra Gaardspladsen. NÆS JERNVERK „ 133-141 BILLEDER: Næs Verk, efter Maleri af B. Lund. — Gaardsfaqaden. — Parti fra Næs Verk, efter et gammelt Maleri. — Fra Parken i gamle Dage. — Dagligstuen — Jacob Aalls Bibliotek. — Kameliahuset. — „Lunden“. REINS KLOSTER 142—150 BILLEDER: Fasaden. — Reins Kloster med Rissen Kirke, efter Akvarel af B. T. Aas. Ruiner af Reins Kloster. — Portal. Indkjørselen. Gamntelhaven. Parti fra Reins Kloster. ROSENDAL 151 — 157 BILLEDER Parti af Hovedbygningen med Fløi. — Indkjørselsporten med Rosenkrantzernes Vaaben. — Den røde Salon. — Biblioteket med den gamle Kamin. — Den gule Sal. — Den gamle Gang. RØD 158 165 BILLEDER: Rød med Omgivelser, efter Maleri af C. A. Lorentzen. — Fasaden. — Røge- værelse. — Hjørneværelse. — Salen. — Spisestuen. — Vindusparti i Spise- stuen. — Fra Gaardspladsen. — I Vinterhaven. STORHAMAR Side 166-172 BILLEDER: Den gamle Gaard, elter Maleri af Professor Gude. Havefacaden. - Ruinerne af Domkirken. — Ved Stranden. — Fra Gaardstunet. — Daglig- stuen. — Idyl. TAN BERG „ 173—180 BILLEDER: Facaden. Fra Gaardspladsen. Billardsalen. Salonen. Udsigten fra Stavhella. THJOTTA „ 181 — 187 BILLEDER: Thjotta Gaard og Kirke, efter et gammelt Maleri. — Situationsbillede. — Et snart 300 Aar gammelt Skab. — Parti af Salonerne. — Dagligstuen. — Thjotta Kirke. THORSØ „ 188—195 BILLEDER: Thorsø fra Gaardstunet. — Den gamle Gaard. — Den nye Gaards Have- fagade. — Den gamle Gaard, seet fra Budammen. — Peis i Salen. — Parti af Salen. — Thorsø med Omgivelser. TJERNE „ 196-200 BILLEDER: Gaardsfacaden. — Havefacaden. — Statsraad Konows Arbeidsværelse. Salonen. — Tjerne med Omgivelser. TOFTE „ 201—207 BILLEDER: Tofte paa Dovre. — Gaardstunet. — Indgangssval. Fljørne i Spisestuen. Peisstue. — Fra de gamle Samlinger. — Paa Sæteren. TOMB „ 208—213 BILLEDER: — Facaden. — Den gamle Gaard. — 1 Parken. - Dagligstuen i Sisseners Tid. Billardsalen med de gamle Portræter. — Tomb med Omgivelser. ULEFOS „ 214—221 BILLEDER: Ulefos med Lille Ulefos, efter Maleri fra ca. 1820. — Facaden. Det blaa Værelse. — Spisestuen. — Salen. — Romnes Kirke. UTSTEIN KLOSTER „ 222—229 BILLEDER: Kirken og Flovedbygningen. — Utstein Kloster med Omgivelser. — Indgang til Konventstuen. — Klostergang i Ruinerne. — Kirkeinteriør. — Vindus- parti fra Konventstuen. — Parti fra Klostret. VÆRNE KLOSTER „ 230-238 BILLEDER: Værne Kloster i 1850-Aarene, efter Maleri af M. Smith. — Facaden. — Park- parti med „ Nonnen “. — Forstuen. — Statsminister Sibberns Arbeidsværelse. Statsminister Sibberns Salon. — Dagligstuen i Oberst Sibberns Tid. Fjøset. — Haven med den gamle Bauta. ETTERSKRIFT BYGDØ KONGSGAARD landt Norges seklergamle Herresæder indtager Bygdø Kongsgaard en Særstilling. Dens naturskjønne Beliggenhed paa den maleriske 0, dens ældgamle Saga og ikke mindst B dens kongelige Traditioner har forlenet den med en Nimbus, som helt overstraaler de øvriges. Viden berømt er Kristianiafjorden for sine mange idylliske Øer, men første Pris er blit tilkjendt Bygdø, som man har lignet med en herlig Kronjuvel. Paa den veksler dunkle Granskoge med lyse Birkelunde, yppig grønne Marker med smukke Parkanlæg, hvor svale Stier fører under gamle Alléers Kroner frem til smilende Fjordpanoramaer. I høie Toner er Bygdø ogsaa blit lovprist blandt andet i en Festprolog paa Kristiania Teater. Den antages at være skrevet af Carl Borgaard og indledes med følgende poetiske Billede: Hvor Fjordens sidste Bølger sig mod Hovedstaden vælte, der pryder som en grøn Smaragd en 0 dens Sølverbælte, en 0 saa skjøn, som var den ud af Sydens Hjerte skaaren og paa de brede Bølgers Ryg ti! høie Norden baaren. Bygdø eller oprindelig Bygdoy betyder den bebodde 0. Navnet skriver sig fra den Tid, den var en helt omflydt 0 og den eneste befolkede af alle Øerne i Kristianiafjordens 1 — W. Moe : Norske Storgaarde 2 Bund. Ved Opskyllinger er i Tidens Løb dannet den Landtunge, som nu forener den med Fastlandet. Kraft anfører i sin Norgesbeskrivelse, at Øens oprindelige Navn var Bogdø. Bygdø hørte i det 13de Aarhundrede under Hovedøens Kloster, som havde erhvervet sig store Eiendomme, særlig i Aker. Fra dens „Klostertid“ ved man lidet eller intet om den. Dens Historie begynder først omkring 1285, da den antages at være blit tillagt Kronen. 1 1304 sees Haakon V ved sit Bryllup med Fyrst Vitslaf af Rugens Datter, Eufemia, at have skjænket hende hele Bygdø i Morgengave. Hun skal ogsaa have sat stor Pris paa den og skal ofte have færdes der. Længe skulde Bygdø dog ikke denne Gang være Krongods. I 1352 kom den nemlig atter tilbage til Hovedøens Kloster, idet Haakons og Eufemias Datter, Her- tuginde Ingeborg, som særlig interesserte sig for dette Kloster, skjænket den til Klostret som „Sjælebod“ for sig og Frænder. Og i over 200 Aar er da Øen atter saa at sige 14 „gaaet i Kloster og dens Historie paany indhyllet i Dunkelhed. Først ved Reformations- tiden hører man igjen Tale om den. Efter Klostrets Ødelæggelse og Brand i 1532 blev nemlig dets Eiendomme inddraget. Bygdø blev i 1536 lagt som en Ladegaard eller Avls- gaard til Akershus Slot og blev beneficeret Statholderne eller Stiftamtmændene. Fra den Tid skriver sig Navnet „Ladegaardsøen“, som den lige til Slutningen af forrige Aarhundrede bar. Man har af Navnet sluttet, at Øen efter Reformationen blev tillagt Oslo Ladegaard, men saa skal ikke være Tilfældet. Hele Øen udgjorde dengang et eneste Brug, hvormed var forenet Gaarden Abbediengen i Vestre Aker og et Par Øer ved Fornebolandet. Noget egentlig Vaaningshus antages ikke Bygdø at have eiet ved Reformationstiden. Den første Konge, som, saavidt vides, viste den nogen særlig Interesse, var Christian IV. Han benyttet den som Jagtrevier, hvorfor han holdt forskjellig Vildt derude. I 1603 skal han ogsaa have opført et Hus, formentlig der, hvor Kongegaarden nu ligger, og der skal Kongen have bodd, naar han foretog sine Jagtture paa Øen. Om den videre Bebyggelse ved man blot, at der omkring 1660 blev opført „et Hus, bygget korsvis med fire Skillerum under et Tag“. Det maa formentlig være til dette Hus, Statholder U. F. Gyldenløve sigter i en Memorial af 1691, hvor han siger: „Sr. Vicestat- holder haver
Recommended publications
  • The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-Day Adventist Church from the 1840S to 1889" (2010)

    The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-Day Adventist Church from the 1840S to 1889" (2010)

    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Dissertations Graduate Research 2010 The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh- day Adventist Church from the 1840s to 1889 Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Andrews University Follow this and additional works at: https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations Part of the Christian Denominations and Sects Commons, Christianity Commons, and the History of Christianity Commons Recommended Citation Snorrason, Bjorgvin Martin Hjelvik, "The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-day Adventist Church from the 1840s to 1889" (2010). Dissertations. 144. https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations/144 This Dissertation is brought to you for free and open access by the Graduate Research at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Dissertations by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887.
  • PRESSENS ROLLE I ÅRENE ETTER 1814 Pressehistorisk Tidsskrift Nr

    PRESSENS ROLLE I ÅRENE ETTER 1814 Pressehistorisk Tidsskrift Nr

    Ruth Hemstad: Propagandakrigen om Norge i europeisk presse Odd Arvid Storsveen: Aviser som politiske aktører på 1800-tallet Marthe Hommerstad: Politisk debatt mellom den dannede elite og bøndene rundt 1814 Rune Ottosen: Matthias Conrad Peterson og kampen for ytringsfrihet Håkon Harket: Jødenes utestengelse fra Norge Nils Øy: Er slangene i § 100 borte etter 200 år? Stian Eisenträger: Den europeiske presse og norsk uavhengighet i 1814 Mona Ringvej: Å gi allmuen en stemme i offentligheten Hans Fredrik Dahl: Pressen og samfunnsoppdraget etter 1814 Nils E. Øy: Fredrikstad Tidende, svenskenes okkupasjonsavis Olav Kobbeltveit: Norsk presses dekning av 100-årsjubileet for Grunnlova Gøril Strømholm: Presseminne – 40 år siden feministbladet Sirene PRESSENS ROLLE I ÅRENE ETTER 1814 Pressehistorisk tidsskrift nr. 23 2015 Norsk Pressehistorisk Forening www.pressetidsskrift.no Pressens rolle i årene etter 1814 Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening Redaksjon for dette nummeret av Pressehistorisk Tidsskrift: Erika Jahr (ansv. red.) Marte Stapnes (red.sekr.) © 2015 Forfatterne Ikke-krediterte foto: Materiale i det fri. Hentet fra Wikmedia Commons. Design: Endre Barstad Omslagsfoto: Slaget ved Hanau, 1814 hvor Napoleons hær beseiret østerrikerne og bayerne. Kilde: WikiMedia Commons Grafisk produksjon: Endre Barstad ISSN Digital utgave 2387-3655 Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening Digitalt abonnementet er inkludert i medlemskontingenten. Adresse: Norsk Pressehistorisk Forening c/o Mediebedriftenes Landsforening Kongensgate 14 0153 Oslo Hjemmeside: www.pressetidsskrift.no Redaksjonsadresse: Pressehistorisk tidsskrift v/ Redaktør Erika Jahr Drammensveien 113 0273 Oslo Telefon: 97141306 E-post: [email protected] 5 PRESSEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 23 2015 Leder: Pressens rolle etter 1814 Sohm satte opp i festningsbyen, gir innblikk i en inn- Erika Jahr bitt propaganda for å gjøre nordmennene vennlige- Redaktør [email protected] re stemt mot Sverige.
  • The Distribution of Silver Specimens from the Kongsberg Silver Mines, Norway, 17Th and 18Th Centuries

    The Distribution of Silver Specimens from the Kongsberg Silver Mines, Norway, 17Th and 18Th Centuries

    The distribution of silver specimens from the Kongsberg Silver Mines, Norway, 17th and 18th centuries B.I. Berg & F.S. Nordrum Berg, B.I. & Nordrum, F.S. The distribution of silver specimens from the Kongsberg Silver Mines, Nor- way, 17th and 18th centuries. In: Winkler Prins, C.F. & Donovan, S.K. (eds.), VII International Sympo- sium ‘Cultural Heritage in Geosciences, Mining and Metallurgy: Libraries - Archives - Museums’: “Museums and their collections”, Leiden (The Netherlands), 19-23 May 2003. Scripta Geologica Special Issue, 4: 14-19, 3 figs.; Leiden, August 2004. B.I. Berg & F.S. Nordrum, Norwegian Mining Museum, P.O. Box 18, NO-3602 Kongsberg, Norway ([email protected]; [email protected]). Key words — Silver, specimens sales, collections, history, Norway. Specimens of native silver from the Kongsberg mines in Norway are world famous and have been distri- buted through sales and gifts during the whole period of mining from 1623 to 1958. Names of customers, the number of sold specimens and their silver content are documented in accounts which are preserved back to the 1620s. The Danish-Norwegian kings received the largest amounts of silver specimens. Contents Introduction ..................................................................................................................................................... 14 Sales-lists ........................................................................................................................................................... 14 Conclusions ....................................................................................................................................................
  • Tormod Torfæus (1636–1719)* Et Møte Med Historien Under Eneveldet Ved Publiseringen På Norsk Av Hans Historia Rerum Norvegicarum (1711)1

    Tormod Torfæus (1636–1719)* Et Møte Med Historien Under Eneveldet Ved Publiseringen På Norsk Av Hans Historia Rerum Norvegicarum (1711)1

    CM 2009 ombrukket4_CM 04.02.10 10.36 Side 187 Tormod Torfæus (1636–1719)* Et møte med historien under eneveldet ved publiseringen på norsk av hans Historia rerum Norvegicarum (1711)1 Øystein Rian I Norge er middelalderen både nærmere og fjernere enn i andre land, nærmere fordi tidlig nytid ruver så lite i bevisstheten, fjernere fordi den gamle norske eliten ble knekket ved overgangen til tidlig nytid. Og dermed gled middelaldereliten ned i his- toriens halvmørke. Henrik Wergeland kalte denne overgangen for den falske lodning, det har han fått mye kritikk for, men at det var et nytt metall som ble føyd inn, det kan ikke bestrides. Prestene Absalon Pederssøn Beyer (1528-75) og Peder Claussøn Friis (1545-1614) var med sine arbeider de siste utøverne av den gamle norske eli- tekulturen.2 De førte videre en historisk og geografisk bevissthet som gikk tapt i den nye dansk-norske eliten. Og så tok det 150 år før Gerhard Schøning tok opp arven etter dem. Men det fantes en missing link. Og han het Tormod Torfæus. Island, som Torfæus kom fra, hadde langt større kontinuitet i sin elite enn Norge hadde i sin. På Island fortsatte tradisjonsoverføringen, og det islandske elitemiljøet av godseiere og geistlige var de viktigste formidlerne. Torfæus fylte det historiske tomrommet i Norge på oppdrag av den kongemakten som hadde tatt knekken på den historiske kontinuiteten her i landet. Dermed satset kongen på den ypperste eks- pertisen når det gjaldt sagatida, og han satte plaster på såret etter det kulturtapet for- gjengerne hans hadde forårsaket. * Artikkelen er et noe revidert foredrag, holdt på årsmøtet i Collegium medievale 10.
  • September 2017 HEDMARK

    September 2017 HEDMARK

    SLEKT OG DATA Digitalt medlemsblad nr. 3 - September 2017 HEDMARK Foto: ANNO MUSEUMS FOTOARKIV I Norge hadde vi hijab på 1800-tallet. Du kan lese mer om det på side 16 SLEKTSNYTT 03/2017 Vi gjør slektsforskning enklere INNHOLD Redaktørens hjørne Tittel Side Leder’n har ordet 03 Hei! Adelsloven 04 Da er sommeren måtte vike for høsten og aktivitetene i slektsforskergruppene Grevskap i Norge 07 har startet for fult. Møtekalender 08 Det er også klart for et nytt medlems- blad. Andre aktiviteter i Hedmark 09 Jeg ble litt forundret når jeg satt å Skipsregistrering 10 «bladde» på nettet etter stoff å få med i bladet og kom over en artikkel om Reg. av fiskefartøy 11 hijab. Den var både interessant og over- Forbryteralbum 12 raskende. Det har kun hatt 2 grevskap i Norge, Den første norske løven 13 hvor det var kan du lese om på side 7. Slik bevarer du dine digitale minner 14 Du kan lese om Petra Heiberg, fra Nes på Hedmarken, som var med å starte En tradisjonell norsk Hamar Sanitetsforening. hijab 16 Hvor finner du forbryteralbum, hvor- En Hedmarking 18 dan bevare dine digitale minner og registrering av fiskefartøy er også noe Info fra laget 19 du kan lese om i denne utgaven. Styret/ kontakt info siste Vil også minne om Slektforskerdagen 2017 som i år også blir på Glomdals- museet. Mer info på side 9. God lesning! Og en riktig god høst! Vil du også skrive en artikkel i SlektsNytt, enten den blir liten eller stor. Artikkelen sendes til [email protected] Send gjerne med et bilde eller to.
  • For Rettssikkerhet Og Trygghet I 200 År. Festskrift Til Justis

    For Rettssikkerhet Og Trygghet I 200 År. Festskrift Til Justis

    For rettssikkerhet og trygghet i 200 år FESTSKRIFT TIL JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET 1814–2014 REDAKTØR Tine Berg Floater I REDAKSJONEN Stian Stang Christiansen, Marlis Eichholz og Jørgen Hobbel UTGIVER Justis- og beredskapsdepartementet PUBLIKASJONSKODE G-0434-B DESIGN OG OMBREKKING Kord Grafisk Form TRYKK 07 Media AS 11/2014 – opplag 1000 INNHOLD FORORD • 007 • HISTORISKE ORGANISASJONSKART • 008 • PER E. HEM Justisdepartementets historie 1814 – 2014 • 010 • TORLEIF R. HAMRE Grunnlovssmia på Eidsvoll • 086 • OLE KOLSRUD 192 år med justis og politi – og litt til • 102 • HILDE SANDVIK Sivillovbok og kriminallovbok – Justisdepartementets prioritering • 116 • ANE INGVILD STØEN Under tysk okkupasjon • 124 • ASLAK BONDE Går Justisdepartementet mot en dyster fremtid? • 136 • STATSRÅDER 1814–2014 • 144 • For rettssikkerhet og trygghet i 200 år Foto: Frode Sunde FORORD Det er ikke bare grunnloven vi feirer i år. Den bli vel så begivenhetsrike som de 200 som er gått. 07 norske sentraladministrasjonen har også sitt 200- Jeg vil takke alle bidragsyterne og redaksjons- årsjubileum. Justisdepartementet var ett av fem komiteen i departementet. En solid innsats er lagt departementer som ble opprettet i 1814. Retts- ned over lang tid for å gi oss et lesverdig og lærerikt vesen, lov og orden har alltid vært blant statens festskrift i jubileumsåret. viktigste oppgaver. Vi som arbeider i departementet – både embetsverket og politisk ledelse – er med God lesing! på å forvalte en lang tradisjon. Vi har valgt å markere departementets 200 år med flere jubileumsarrangementer gjennom 2014 og med dette festskriftet. Her er det artikler som Anders Anundsen trekker frem spennende begivenheter fra departe- Statsråd mentets lange historie. Det er fascinerende å følge departementets reise gjennom 200 år.
  • 1814: Regjering Og Departementer Blir Til

    1814: Regjering Og Departementer Blir Til

    Norsk mal: Startside 1814: Regjering og departementer blir til Øivind Østang Plenumsalen, Regjeringskvartalet, 3. mars 2014 Tips engelsk mal Oppdatert 21. mars 2014 Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk. Eller velg DEPMAL– engelsk under ”oppsett”. Statsministerens kontor Norsk mal: Tekst med kulepunkter - 1 vertikalt bilde Da Napoleon var ferdig … Mandag 11. april, andre påskedag, 1814: • keiser Napoleon abdiserer i Fountainebleau • riksforsamlingen åpner på Eidsvolds Værk • regjering og departementer er i gang i Christiania Et blikk på den utøvende makt i 1814 Tips bilde: For best oppløsning anbefales jpg og png- Napoleon i Fountainebleau 11. april 1814. format. (Maleri: Paul Delaroche, foto: Museum der bildenden Künste, Leipzig) 2 Statsministerens kontor Norsk mal: Tekst med kulepunkter - 1 vertikalt bilde … var Christian Fr. i gang Siden han kom i land på Søndre Sandøy på Hvaler 21. mai 1813, har prins Christian Frederik (27) styrt Norge som dansk stattholder. Han har forberedt en regjeringskommisjon til støtte for seg. Hans sekretariat er Stattholderskapets kanselli, hans apparat landets sivile og militære embetsverk. 24. januar 1814 melder en kurer det Christian Frederik har fryktet: Kielfreden har ti dager tidligere overført kongeriket Norge til den svenske kongen. Prinsen planlegger nå å ta Norges krone i arv, og begynner å arbeide for et selvstendig Norge. Tips bilde: For best oppløsning anbefales jpg og png- Christian Frederik 1810 (Maleri: Hornemann, foto: Kit Weis/Rosenborg Slot) format. 3 Statsministerens kontor Norsk mal: Tekst med kulepunkter - 1 vertikalt bilde En vinterreise Sent i januar 1814 forlater prinsen Christiania for å samle støtte. Etter noen dager hos sin venn Carsten Anker på Eidsvolds Værk, reiser han via Toten, Gudbrandsdalen og Dovrefjell til Trondhjem.
  • The Distribution of Silver Specimens from the Kongsberg Silver Mines, Norway, 17Th and 18Th Centuries

    The Distribution of Silver Specimens from the Kongsberg Silver Mines, Norway, 17Th and 18Th Centuries

    The distribution of silver specimens from the Kongsberg Silver Mines, Norway, 17th and 18th centuries B.I. Berg & F.S. Nordrum Berg, B.L & Nordrum, F.S. The distribution of silver specimens from the Kongsberg Silver Mines, Nor• way, 17th and 18th centuries. In: Winkler Prins, CF. & Donovan, S.K. (eds.), VII International Sympo• sium 'Cultural Heritage in Geosciences, Mining and Metallurgy: Libraries - Archives - Museums': "Museums and their collections", Leiden (The Netherlands), 19-23 May 2003. Scripta Geológica Special Issue, 4: 14-19, 3 figs.; Leiden, August 2004. B.L Berg & F.S. Nordrum, Norwegian Mining Museum, P.O. Box 18, NO-3602 Kongsberg, Norway ([email protected]; [email protected]). Key words — Silver, specimens sales, collections, history, Norway. Specimens of native silver from the Kongsberg mines in Norway are world famous and have been distri• buted through sales and gifts during the whole period of mining from 1623 to 1958. Names of customers, the number of sold specimens and their silver content are documented in accounts which are preserved back to the 1620s. The Danish-Norwegian kings received the largest amounts of silver specimens. Contents Introduction 14 Sales-lists 14 Conclusions 19 Reference and other sources 19 Introduction From their opening in 1623, the Kongsberg Silver Mines have been famous for finds of beautiful silver specimens (Berg & Nordrum, 2003). The Kongsberg ore con• sists mainly of native silver occurring in calcite veins. In cavities in the veins the silver has partly been precipitated as wires and crystals. Such specimens have fascinated miners, visitors and collectors throughout the centuries, and have made Kongsberg a world-famous place among mineral collectors.
  • 'A Mere Ribbon of Silk'?

    'A Mere Ribbon of Silk'?

    Scandinavica Vol 54 No 1 2015 ‘A Mere Ribbon of Silk’? The Abolition of the Norwegian Nobility 1814-1824 David Redvaldsen UCL Abstract The Norwegian Constitution of May 1814 contained several radical provisions. Paragraphs 23 and 108 prohibited the king to create new nobility or bestow other hereditary privileges. While an overwhelming majority at the Constitutional Assembly voted to restrict aristocracy, existing noble families were allowed to retain some of their privileges. This article identifies these families and states what the privileges involved. In November 1814 Norway entered a forced union with Sweden. The remaining rights of the nobility and the institution itself caused dissent between parliament and the Swedish King. In 1816, 1818 and 1821 parliament voted to abolish aristocracy. On the first two occasions the King vetoed the bill, but he reluctantly sanctioned it in 1821. This was because the constitution had established a mechanism whereby parliament could override the royal veto. In return for the king’s sanction, parliament accepted the principle of compensation for lost noble rights and agreed to consider a proposal by the king to institute a new order of nobility without legal privileges. The latter was rejected in 1824 with reference to the constitution. The constitution was thus vital at every stage in abolishing the nobility. Keywords Norwegian Constitution, nobility, noble privileges, Norwegian Parliament, Carl Johan 82 Scandinavica Vol 54 No 1 2015 To an even greater extent than Denmark and Sweden, Norway is known for its egalitarianism. As noted by Ulf Torgersen, the country has no social register, hardly any exclusive clubs, few private schools, no real rival to ‘Epsom, Henley, or the Grand National’ and there are no society pages in Norwegian newspapers (Torgersen 1974: 208, 209).
  • Danmark-Norges Len Og Lensmænd 1596-1660

    Danmark-Norges Len Og Lensmænd 1596-1660

    ,t^ V V Ti \i *-i 'r ./^\ • ^ MÅ¥, v.„ o ^1^^ # I -^ii !)^ 4^^ 1t M V^P^ i.3^ Digitized by the Internet Archive in 2009 With funding from Ontario Council of University Libraries http://www.archive.org/details/danmarknorgeslenOOersl Danmark-Norges Len oa Lensmænd 1596-1660. Ved Kr. Erslev. Udgivet af Samfundet for dansk-norsk Genealogi og Personalhistorie. ^^l^Tf^ Kobenhavn. Hoffensberg- & Traps Etabl. — Kobenhavn. 1885. DL, 1985 K oit Tid efter at jeg i 1879 liavde udgivet min Materialsamling til det danske Lensvæsens Historie i det sextende Aarlmndrede^, ind- samlede jeg Oplysninger til derpaa at bygge en lignende Udsigt over Lenenes Forhold lige til Enevældens Indførelse. Jeg tænlvte mig, at Lensvæsenet i det syttende Aarhundrede vilde vise sig lige saa lære- rigt for Brydningerne mellem Kongen og Adelen, som Tilfældet havde været i den foregaaende Tid; imidlertid viste en foreløbig Sammen- stilling af det tilvejebragte Materiale snart, at dette ikke var saa: Kongedømmets Reform af Lensvæsenet var i det væsentlige fuldført inden Kristian den fjerdes Tiltrædelse, og i det syttende Aarhundrede drejede Kampen mellem Konge og Adel sig især om andre Spørgs- maal. Da mine Forventninger om et større historisk Udbj^tte saaledes blev skuffede, lod jeg længe mit Materiale henligge ubenyttet, men da Lenenes Historie fi-a 1596 til 1660 dog har Interesse i adskillige Retninger og især fra et personalhistorisk Synspunkt, har jeg nu gjen- nemgaaet Stoffet paa ny og meddeler Resultatet i det følgende. Planen for dette Arbejde er i Hovedtrækkene den samme, jeg- fulgte i > Danmarks Len og Lensmænd 1513 — 1596«. Ved hvert Len angives, hvilke Lensmænd der har haft det inde i det behandlede Tidsrum; for saa vidt deres Embedstid ikke fremgaar med fuld Sik- kerhed af det ofticielle Matei-iale, antydes dette ved, at Aarstallene er satte med Petit.
  • De Norske Lensmenn, Fogder Og Sorenskrivere Ble I Sine Stil- Linger

    De Norske Lensmenn, Fogder Og Sorenskrivere Ble I Sine Stil- Linger

    De norske lensmenn, fogder og sorenskrivere ble i sine stil­ linger. Om lenets innkomster ble den 26. mai fastsatt at det som ikke gikk med til 10nninger og andre faste utgifter, skulle betales inn til statholderen. Noen egentlig ordning med skatte­ vesenet ble det ikke, men det ble utskrevet en 2-maneders skatt som skulle reknes som et avdrag pa den skatt som den svenske konge matte komme til a palegge. Innkrevingen av denne skat­ ten voldte vansker fordi b0ndene mente at de na skulle fritas for skatt. Romsd0lene nektet avgjort a betale skatt. Creutz matte derfor sende et kompani og 50 ryttere dit for a drive pengene inn, og de ble i Romsdal til alt var betalt. Det har sin interesse a se hva denne 2 maneders-skatten brakte inn fra fogdene: Fogden i Namdal, Lars Eriksen, 300 rdl. Fogden 1 Fosen, Eilert Caspersen, 240 ~ rdl. 5 sk. Fogden i Nordm0re, Jakob Jensen, 1460 rdl. Fogden i Romsdal, Iver Jenss0n, 953 rdl. Fogden 1 Orkdal, Jakob Rasmussen, 630 rdl. Fogden i Gauldal, Svend Larss0n, 600 rdl. Fogden 1 Strinda, S0ren Anderss0n, 634 rdl. 6 0re. Fogden i Selbu, Rasmus Jonss0n, 167 rdl. 17 0re. Fogden i Indemen, Lage Hanss0n, 1090% rdl. Pengene ble betalt bade i svensk og dansk mynt. IfI. kvittering fra StiernskOld hadde Creutz kj0pt av Wibe 2 laksen0ter for 40 rdl. De skulle brukes til «kongelig tjeneste». UTSKRIVNING AV SOLDATER Carl Gustav trengte soldater, og han ville sa snart som rad var fa slike fra de nyvunne landskapene. Han hadde all erede i mai skrevet til guvern0ren i Wismar at norske soldater skulle sendes dit.
  • Høsten 1814 Forsvaret Av Grunnloven Kjære Alle

    Høsten 1814 Forsvaret Av Grunnloven Kjære Alle

    HØSTEN 1814 Forsvaret av Grunnloven KJÆRE ALLE, Grunnlovsjubileumsåret går mot slutten, men det gjenstår fortsatt flere viktige arrangementer. Dette lille heftet gir en rask innføring i de historiske begivenhetene høsten 1814. For Stortinget som institusjon er markeringen av de historiske begivenhetene høsten 1814 spesielt interessante. Det var i oktober 1814 Stortinget for første gang i historien trådte sammen. Oppgaven det første overordentlige stortinget stod overfor var å redde den Grunnloven som var vedtatt på Eidsvoll, og å sikre fortsatt fred ved å gjennomføre forhandlinger med Sverige om unionsinngåelse. For oss på Stortinget er det to særlig viktige arrangementer denne høsten: 7. oktober, på 200-årsdagen for Stortingets første sammentreden, reiser vi til Folkemuseet for å holde markering i den første stortingssalen. Det vises til egen utsendt invitasjon. 4. november, på 200-årsdagen for Novembergrunnloven og inngåelsen av unionen med Sverige, holdes det et jubileumsmøte her i Stortinget. Jeg ønsker alle en hyggelig avslutning på jubileumsåret. Olemic Thommessen 3 SAMMENDRAG Stikkordet for andre halvår er forsvaret av den grunnloven som ble vedtatt på Eidsvoll 17. mai 1814. Forsvaret foregikk først med våpen i hånd, under den korte krigen med Sverige fra 26. juli til 14. august 1814. Freden sluttet i en våpenhvileavtale i Moss 14. august. «Mossekonvensjonen», som den kalles, la grunnlaget for at Stortinget ble kalt sammen for første gang i historien for å fortsette kampen for Grunnloven ved forhandlingsbordet. Stridsviljen og -lysten var fortsatt betydelig på både norsk og svensk side. Likevel førte lederne i begge leire en modererende og realpolitisk forankret linje, som gikk ut på å unngå unødvendig og forlenget krig.