Didrik Cappelen Forestilles Sittende Ytterst Til Venstre I Rød Og Hvit Stripet Vest

Home , Gjerpen, Peder Anker

Eidsvoll 1814. Maleri i Stortinget. Malt av Oscar Wergeland 1885. Didrik Cappelen forestilles sittende ytterst til venstre i rød og hvit stripet vest.

Didrik Cappelen

En godseier på Eidsvoll i 1814.

Litt om hans slekt og krets

Ole Theodor Mortensen, desember 2013

Prosjekt ”Eidsvollsmennene” generasjoner bygget opp en økonomisk og sosial posisjon i sine respektive byer som I forbindelse med 200 års jubileet lignet mer på en adelsstand enn en borgerlig for Eidsvoll i 1814 ble prosjektet stand. Flere av familiene, som Wedel ”Eidsvollsmennene” introdusert. Målet var Jarlsberg, Løvenskiold og Anker var eller å registrere flest mulig etterkommere etter ble adlet, men adelsprivilegier i europeisk de 112 menn som underskrev den norske og føydal forstand var ikke patrisiatets Grunnloven 17.mai 1814. egenart.

Personer som nedstammer fra Ole Selv anså de seg nok som Theodor Mortensen (1853-1933) og kjøpmenn. Det var det som lå i bunn, men Caroline Johanne Bergh (1855-1933), mine de var også godseiere og skogeiere, ofte oldeforeldre, nedstammer også fra med hundrevis av brukere på sine mange Eidsvollsmannen Didrik Cappelen, (1763- gårder. De var seilskips redere, ofte med 1828), og mange er registrert i prosjektet. mange skip i Englandsfarten med trelast, noen var jernverkseiere og gründere av tidlig industri, og de var embetsmenn lokalt.

I den løpende tekst har jeg valgt å sløyfe von i navnet. Didrik underskrev Grunnloven Did.Cappelen, selv om familien i gamle dager het von Cappelen. Den var likevel ikke en adelig familie, men fra Cappeln, en by i nordvest Tyskland. Fordi dette skrift er av privat karakter har jeg ikke oppgitt alle referanser til kilder og bilder.

Jeg tenkte det kanskje kunne ha en viss interesse for Didriks etterkommere i vår slektsgren å gjøre mannen, hans familie og krets synlig. 1814 er lenge siden og det er ikke så lett å oppfatte at de var levende mennesker de som var med når Norges

Grunnlov ble laget og vedtatt. Didrik Cappelen var Caroline Johanne Mortensens Et storborgerskap oldefar både på fars og morssiden, i det 3 av hennes 4 besteforeldre, gjennom et såkalt I 1814 generasjonen var patrisiatet ane sammenfall, var fra familien Cappelen. på flere måter foredlet til sitt høyeste stadium. De siste 25 år av 1700 årene var en Det østlandske handels patrisiat økonomisk gullalder for dem, men påvirket som de var av opplysningstiden i Europa, Didrik Cappelen, hans familie og var de også aktive i en rekke sosiale krets tilhørte alle en samfunnsgruppe som spørsmål i samtiden; utvikling av jordbruk, gjerne kalles Christiania patrisiatet eller det husflid og velstand for bøndene, folke- østlandske handelspatrisiat. De var en liten opplysning, bygging av skoler og veier, og gruppe familier i byene langs Oslofjorden ikke minst av de brennende spørsmål i som gjennom tett inngifte gjennom tiden - registrerende naturvitenskap, filosofi,

2 demokrati, rettsstat. Der folk flest i Norge Eidsvoll 1814 hadde lite kontakt med det sentrale Europa hadde patrisiatet dette i ganske stort omfang På Eidsvoll fra 10. april 1814 formet og til mange byer. De behersket språk, de patrisiatet og deres forbundsfeller blant reiste, hadde skip på havene, og de fulgte embetsmennene det som ble kalt med på det som skjedde i en samtid med svenskepartiet eller godseiergruppen. De store omveltninger – ikke minst den franske var ikke mange, til sammen ca. 30 delegater revolusjon. Under Napoleons krigene ble av i alt 112 under den ledende mann grev det tydelig og konkret at fjernstyringen av Wedel, hans svigersønn Peder Anker fra Norge fra København rett og slett ikke Bogstad gård og Jacob Aall på Nes fungerte. I perioden 1807-10 var det Jernverk. Didrik Cappelen var en av dem regelrett hungersnød i landet pga og satt i Finanskomiteen på Eidsvoll. De kornmangel. Slikt får følger. Barkebrød er var få, men hadde stor innflytelse, oppover ikke særlig næringsrikt. mot stattholder og prins, Christian Fredrik i 1813 og 14, og nedover i kraft av sin status Gavmildhet som skapte makt og stilling som handelsmatadorer, og med sin mer verdensvante erfaring. Patrisiatet brukte av sine egne midler og sin personlige innsats for å skaffe Flere av disse mennene var folk korn. De var en overklasse med a oppvokst delvis i utlandet, særlig i England, sense of duty. hadde reist i Europa som unge på såkalte grand tours. Så drev de hovedtyngden av sin Universitetet i Oslo (UiO) virksomhet med eksport av trelast på Den institusjon har fått størst varig verdi England, tidens suverene stormakt og etter Didrik Cappelen og hans krets er forbilde. De store trelasthandlernes Universitetet i Oslo. Dette var en fanesak posisjon var opprinnelig bygget på for patrisiatet gjennom tiår. Den var privilegier. Allerede fra 1600 tallet hadde symbolsk og grunnleggende for å fremme visse menn og familier fått kongelige en sterkere allmenånd. De var ikke mer rettigheter til å eie og drive et antall sager og enn 40 borgere de som ga det helt til å eksportere en nærmere angitt mengde nødvendig økonomiske grunnlaget til stolper, bord og deler, mao trelast. Disse opprettelsen av Det Kongelige Fredriks privilegiene var selve grunnlaget – det var Universitet i Christiania i 1811. De langt også denne posisjon som ble voktet med største summene kom fra den lille gruppen nidkjærhet gjennom systematisk inngifte i jeg her skriver om. en liten og stadig rikere krets av storkjøpmenn i byene langs Oslofjorden.

****

Kort historisk oversikt

Den franske revolusjon brøt ut i 1789, og markerer begynnelsen på den moderne borgerlige tid. I forlengelsen av revolusjonen kom Napoleon, som var et av revolusjonens ”barn”, til makten. Allerede under hans keisertid kunne vanlige mennesker nå de høyeste poster, som konger og generaler. Føydaladelens tid og fødselsrettigheter var forbi - for alltid. Borgerskapet ble samfunnets ledende makt. Tredjestanden, mellomsjiktet. Napoleons krigstog var egentlig over Napoleon I i 1813. Etter slaget ved Leipzig i oktober det Disse begivenhetene fikk avgjørende året ble det mer og mer tydelig at hans tid betydning for Norge. Nederlagets pris for å gikk mot slutten. ha stått på Napoleons side ble for kong Fredrik 6 og Danmark bestemt i Kiel natten mellom 14 og 15.nde januar 1814. Da måtte Danmark avstå Norge til Sverige.

Kronprins Karl Johan satt i det møtet hvor Norge ble avstått til Sverige. Norge var hans krav til de allierte for å hjelpe til med å styrte Napoleon, sin tidligere sjef.

Christian Fredrik

Eidsvollsbygningen fotografert i 1890. Det var da Problemet var bare at den unge Carsten Ankers eiendom. Han hadde kjøpt den av sin slektning Iver Elieson og nedla store summer danske prins og tronarving Christian både i jernverket og i den staselige herregården. Han Fredrik, Fredrik 6 s fetter, var blitt innsatt fikk ikke så mye glede av den og det endte med en som stattholder i Norge sommeren 1813. tragisk konkurs for ham personlig. Men, i 1814 var Carsten Anker og prinsen hadde lært det sentrum for begivenhetene fordi prins Christian hverandre å kjenne da Anker var Fredrik, norsk stattholder fra 1813 og arveprins til Danmark hadde Carsten Anker som sin sentrale embetsmann i København og steg høyt i venn i Norge, nærmest som en stefar ble det sagt. gradene og levde i prinsens nære krets.

Anker hadde fremholdt for prinsen at han kanskje kunne stille seg i spissen for en bevegelse mot et eget selvstendig norsk rike – med prinsen selv som dansk-norsk arvekonge. Det var en merkelig konstruksjon i og med at prinsen var arving

4 til den danske tronen som Norge allerede Historie i hurtigtogfart tilhørte. Men, slik var det. Begivenhetene gikk fort i 1814. Prosessen mot norsk Grunnlov gikk parallelt med hendelsene på den internasjonale scenen. Christian Fredrik sonderte med patrisiatet på en rundreise til deres private herregårder, la opp en strategi og før man i grunn visste ordet av det var han valgt til norsk konge, og ikke minst - en Grunnlovs givende forsamling var innkalt til Eidsvoll den 10.april 1814. Forsamlingen skulle også velge kongen formelt i det han klokelig hadde avstått sin arverett til tronen i Ballsalen i det Ankerske Palè i 1905 Norge.

Med dagens kommunikasjoner ville dette aldri skjedd. Christian Fredrik holdt bevisst igjen informasjon om betingelsene for freden i Kiel fra januar. På den måten ble det avholdt Riksforsamling på Eidsvoll etter at Norge de facto, men ennå ikke formelt hadde skiftet unionspartner - hvis man tar for gitt at stormaktene kunne presse dette gjennom, og det kunne de. Fordelen for Norge var dermed vunnet. Vi fikk en Grunnlov. Da svenskene etter Christian Fredrik, senere Christian 8 av Wienerkongressen skulle overta sitt bytte Danmark. Norsk Stattholder fra 1813, konge i etter avtalen fra Kielerfreden i januar 1814, Norge våren og sommeren 1814. var det allerede etablert en norsk Grunnlov som det ikke var så lett å se bort fra. Karl Johan valgte å se stort på det, noe han nok senere angret på. ***

Grev Herman Wedel Jarlsberg menneske enn filosof. Rune Slagstad skriver i boken ”Nasjonale strateger” at bak det moderne sto Anton Martin Schweigaard og Wedel, som han ble kalt var overklassens Fredrik Stang. Bak dem igjen sto grev ledende mann i Norge. Han var oppvokst i Wedel. Hans kontakter og innflytelse gikk utlandet, Frankrike og England og var mer langt utover den lille handelseliten, han var politiker enn adelsmann, mer handlings også embetsmann som amtmann i Jarlsberg amt.

Wedel Jarlsberg, Anker, Aall, Løvenskiold, Cappelen, Tank - gruppen

Wedel gruppen arbeidet omkring 1800 med å fremme norske prosjekter. Det var særlig universitets saken og det var bank saken. Jernverkseier på Nes Jacob Aall ble tidlig innviet i Wedels tanker og planer om å løsrive Norge fra union med Danmark og overgå til en union med Sverige, men på selvstendig nasjonalt grunnlag. Jacob Aall avviste imidlertid å gå inn på denne linjen. Dette var nok både fordi Aall var gift dansk Jacob Aall og var i sitt vesen danskvennlig. Det var også en risikabel linje Wedel arbeidet med. Han Wedel gikk da også senere av som ble nøye overvåket av kongen og det var jo amtmann og fikk dermed en friere stilling i spesielt at han som amtmann i Norge sitt engasjerte arbeid. Han etablert parallelt arbeidet for en løsrivelse fra den ”Selskapet for Norge Vel” i 1809 og i det stat han arbeidet for. I bunn og grunn var hele tatt var og ble en plageånd for kongen det forræderi. og helstaten Danmark-Norges bestrebelser for å holde riket sammen.

I Drammen og Skien området hadde Wedel og hans svigersønn Peder Anker et tett nettverk med familiene Aall, Cappelen, Løvenskiold og Tank – trelast og jernverkseliten.

I Drammen satt fetterne Caspar Cappelen og Peder Cappelen. Peder eide Rød Herregård i Halden hvor Didrik Cappelens Eidsfoss jernverk og var bror av Didrik som søster var husfrue, gift med statsråd i Christian satt på Eidsvoll. I Skien området satt Didrik Fredriks korte regjeringstid, Carsten Tank. og ikke minst hans svoger Niels Aall til Ulefoss og broren Jacob Aall på Nes jernverk. Peder Anker og Peder Cappelen sto sammen i flere saker. De sto bak realiseringen av Drammens første bro og dermed sammenslåingen av Bragernes og Strømsø til byen Drammen. På Rød i Halden satt Carsten Tank, fetter av Carsten og Peter Anker, gift med Didrik Cappelens søster Kathrine. De var tett allierte, men de så også forskjellig på spørsmålet om Norges Hovedbygningen på Nes jernverk, kjøpt av Jacob fremtid i tiden før 1814 - og i løpet av dette Aall for 170.000 riksdaler i 1799. Jacob var bror av årets dramatiske endringer. Carsten Tank Nils Aall på Ulefoss som også var svoger av Didrik skiftet side både en og to ganger, og det var Cappelen, samtidig som Jacob Aall den eldre, en onkel av disse var gift med Didrik Cappelens mor i fra Rød i Halden at Christian Fredrik, hennes annet ekteskap. Nils Aalls søster var gift med ”vinterkongen”, gikk om bord og seilte til Didrik Cappelens bror – osv. I bunn og grunn var Danmark etter sitt ydmyke nederlag og et det nesten èn familie. dramatisk personlig sammenbrudd.

Èn ting var de enige om, misnøyen Københavnske storkjøpmanns stand var med mange ting i den dansk-norske helstat. sterkt begunstiget i helstaten. Det var da også en stand som var vesentlig større og I hva lå misnøyen? mer variert enn den norske.

Årsakene til at de ledende Så var det spørsmålet om bank. storkjøpmenn i Norge var misfornøyde var Uten en egen norsk bank eller gode flere. Først og fremst lå det i at et stadig mer finansierings institusjoner på norsk jord var selvbevisst borgerskap, og da særlig det vanskelig å skaffe penger til forretnings storborgerskapet som var sterkt påvirket av drift. Mangelen på likvider var en mare som opplysningstiden, opplevde det som red det norske storborgerskapet i alle år. En ydmykende at Norge sto så ribbet for stormann som Bernt Ankers omfattende selvstendige institusjoner. Denne korrespondanse handler mye om opplevelsen forutsatte i seg selv en følelse av pengemangel og pengeproblemer. nasjonal ånd, at Norge var noe spesifikt og Konsekvensene ble et system med kreditter, eget, ikke bare et vedheng til Danmark. først ved at bøndene måtte vente på sine penger for tømmeret de leverte til Nå var det ikke nytt at mange kjøpmennene, og at disse på sin side var nordmenn så på Norge som et eget land og avhengig av forskudd fra sine engelske i hvert fall ikke på samme måte som Slesvik forbindelser i London som Normann & og Holstein, som mer var en naturlig Sons, Wolffs & Dorville og andre. Et geografisk del av Danmark. Norge som del omfattende veksel system florerte, dvs. av helstaten var historisk betinget, hadde verdipapirer som garanterte med vart i over 400 år. Hvor stor bevisstheten troverdighet alene. om disse spørsmålene var i folket generelt er ikke godt å si, spesielt fordi vår kunnskap Det var ikke fritt for at om dette i dag i stor grad skyldes den bølge storkjøpmennene i det stille protesterte mot av historie skrivning som fulgte etter 1814, makten i København, det vitner både og spesielt etter 1850. Noen egentlig omfattende tollsvindel og raus omtrentlighet nasjonal opprørsånd i folket var det ikke i i omgangen med eksportkvoter på trelast tiden før våren 1814. Opprørerne var om. faktisk mer de aristokratiske kjøpmennenes sak.

For de norske stor kjøpmennene var likevel deres vilkår som eksporterende trelasthandlere av største viktighet. Her var det mange problemer. Ett var kjøpmennenes store irritasjon over det danske kornmonopolet som gjorde at de norske skip på englandsfarten ikke hadde noe meningsfylt å fylle skipene sine med på returen til Norge – annet enn møbler, kram og det lille de kunne få tak i av kolonialvarer i England. Dette monnet ikke særlig. Bybefolkningene i Norge var knøttsmå. Det var leveranser til folket, bøndene, 99 % av innbyggerne som ville gitt kvanta å frakte, og korn var den viktigste Statsråd Nils Aall varen, men her var danskene preferert. Det er i dag rimelig akseptert at den

Ulefoss hovedgård

Statsrådinne Johanne Aall, søster av Didrik Cappelens annen hustru Marie Severine, begge født Blom. Hatt av ukjent fabrikat. Gift med Nils Aall på Ulefoss.

Brødrene Jacob, Niels og Jørgen Aall satt alle på Eidsvoll i 1814. Niels Aall ble av Christian Fredrik utnevnt til statsråd med ansvar for handel og tollvesen, men måtte gå av i august da det ble klart at unionen med Sverige og Christian Fredriks avgang som konge sto for døren. Her ser vi hvordan de to svogere Didrik Cappelen og Niels Aall så forskjellig på ting. Didrik Cathrine Cappelen, gift Tank, Didrik Cappelens søster, svigerinne til Jacob, Jørgen og Niels Aall. 4 av undertegnet valget av Christian Fredrik med hennes aller nærmeste slektninger satt i nølende penn, mens Niels gikk inn i Riksforsamlingen. Hun var også kusine av Peder kongens statsråd. Carsten Tank, en annen Cappelen som var valgmann til Riksforsamlingen og av Didrik Cappelens svogre var også til Caspar Cappelen. Alle disse ga store summer til statsråd i Christian Fredriks regjering i opprettelsen av universitetet i 1811.

1814. Carsten Tank var som sin svoger Carsten Anker personlig venn av Christian Fredrik.

Grev Herman Wedel Jarlsberg – 1779-184

Cappelen - Ibsen Det var nære relasjoner, også slektsmessig mellom familiene Cappelen og Ibsen i Skien. Didrik Cappelen var fadder til dikteren Henrik Ibsens far, Knud Ibsen, og Didriks hustru Maria, født Plesner var dikterens tante. En tavle viser forholdet:

Knut Plesner, g.m Maria Kall

Maria Plesner Johanne Plesner g.m Didrik Cappelen g.m Henrik Ibsen

Petronelle Cappelen Knud Ibsen g.m Michael Cappelen g.m Marichen Altenburg

Didrikke Cappelen Henrik Ibsen

Min tippoldemor var dikterens tremenning. Ingenting tyder på at de kjente hverandre særlig godt, men slektsrelasjonen er reell nok.

***

Store Follestad gård, bygget av Nicolai Plesner i 1812, malt av Henrik Ibsen i 1842.

Tavle 1: Anesammenfall

Caspar Cappelen, d.1823 (Drammensgrenen) (fetter) Didrik Cappelen, Eidsvoll (Skiensgrenen) g.m Johanne Antoinette Dorph g.1.m Maria Plesner

Caroline Johanne Cappelen (bror) Michael Cappelen g.m (kusine)Petronelle Cappelen g.m Paul Ernst Garmann Bergh -

Gerhard Gunnerus Bergh g.m Didrikke Cappelen

Caroline Johanne Bergh g.m Ole Theodor Mortensen

Diderik Cappelen

Tavle: Slektslinjen fra stamforeldrene i familien Cappelen

Johan von Cappelen, norsk stamfar som kom fra Tyskland til Eidsvoll verk i 1653 g.m norske Boel Ottesdatter 4 sønner, hvorav i vår linje:

Ulrik Fredrik von Cappelen, f.1668 (Skien) g.m tyske Susanna Buschmann

Diderich von Cappelen, f.1699 g.m Dorothea Michelsdatter Ringskjøbing

Michael von Cappelen (Drammen) Diderik von Cappelen (Skien) g.m Karen Suur g.m Petronelle Pedersdatter Juell

Caspar von Cappelen Didrik von Cappelen, Eidsvoll g.m Johanne Antoinette Dorph g.m Maria Plesner

Michael von Cappelen g.m sin kusine Petronelle Christiane von Cappelen

Didrikke von Cappelen g.m Gerhard Gunnerus Bergh

Caroline Johanne Bergh g.m Ole Theodor Mortensen

Tavlene viser bare et utdrag av familien liten gjenstandsarv som har overlevd i Cappelen. Stamfaren Johan hadde 4 sønner familien gjennom generasjonene. Nok som alle fikk mange barn, hvorav Ulrik likevel til å oppleve en viss familie Fredrik på tavle 1 var nr. 3 i alder. tilhørighet. Didrik og Maria var mine tipp, Basert på disse to oversiktstavlene kan jeg tipp, tipp oldeforeldre. 2 av 64 slike. fortelle noe om dette familiemiljøet gjennom generasjonene.

En del stoff finnes selvsagt i mange kilder om Didrik som satt på Eidsvoll. Den gjengs oppfatning er vel at han var en typisk representant for det fullt utviklede patrisiat eller som grev Wedel formulerte det: til hvem ingen henvendte seg forgjeves. Til meg har han ”henvendt” seg gjennom et lite arvet portrett i en oval ramme, en arvet sort stol i Regency stil fra slutten av 1700 tallet Christian Dorph, fogd på Ringerike og Hallingdal, som jeg vet har stått på Mæla gård som del far til Johanne Antoinette Dorph, g.m Caspar av mange slike stoler, og 6 store 1700 talls Cappelen. spiseskjeer med københavner gullsmeden Krügers merke, og med Didrik og hustruen Maria Plesners initialer inngravert. En tynn

Eidsvoll 1814

Det var den 4.mars 1814 i Skiens eide Eidsvoll verk. Han hadde nylig kjøpt kirke Didrik Cappelen ble valgt som byens det av Iver Elieson, fetter av Peder og representant, en av 33 kjøpmanns Carsten. representanter blant de 112 menn som møtte til Riksforsamlingen på Eidsvoll 10.april.

Den 6.april reiste Didrik sammen med amtmann Severin Løvenskiold som var valgt som representant for Bratsberg amt. De overnattet på veien hos Didriks bror Peder Cappelen på Auestad gård ved Drammen. Fra Drammen dro de videre til Bogstad gård og så via Christiania til Eidsvoll hvor de ankom om kvelden 9.april 1814, hvor de møtte Peder Anker som i sin Verkseier Peder Cappelen, Didriks bror i Drammen fetter Carstens fravær i London for tale å som også sto grev Wedel og hans krets svært nær. tale ”Norges frihets sak”, var vert for Valgmann i 1814, Stortingsmann i 1815. forsamlingen. Det var Carsten Anker som ***

Den første middag

Under den første felles middagen på Wedels parti under Riksforsamlingen, Eidsvoll fungerte Peder Anker som vert i særlig og kvelden når herrene samlet seg for den ene stuen, mens Didrik Cappelen å røke pipe og diskutere dagens fungerte som vert i den andre. Løvenskiold begivenheter, legge strategier for de neste skrev senere i sin dagbok at denne dagers møter. Det er en kuriositet at det middagen ”dessverre var forsamlingens under senere restaureringer av Eidsvolls første og siste fortrolige og muntre samling.” bygningen dypt i stokkverket er funnet jern Peder Anker etablerte seg i den nordre med merker JK, dvs. Johan Krefting som paviljongen rett ved selv hovedbygningen på den første Cappelen hadde arbeidet for der Eidsvoll og dette ble et samlingssted for på midten av 1600 tallet. ***

Det naturlige valg

Didrik Cappelen var det naturlige rett og slett fordi han var byens største og valg av representant for sin by på Eidsvoll, rikeste handelsmann, en posisjon han ikke nødvendigvis for sine strålende hadde arvet fra sin far Didrich, som med åndsevner eller sin politiske innsikt, men sine 14 seilskuter og 32 av Skiens 38 sager

12 eide en av landets største kjøpmanns hus, ved siden av å være kirkebygger, sosial velgjører og patriark for mange hundre mennesker.

Skien og Drammen

Det er ikke så lett i dag å forestille ikke så mange og vi kjenner navnene på de seg at småbyene Skien og Drammen, fleste familiene ennå i dag, det var navn sammen med blant annet Tønsberg, Moss som Aall, Løvenskiold, Arbo, Cappelen, og Fredrikstad engang hadde helt andre Omsted, Chrystie, Hofgaard, Suur, Stang, betydninger i norsk økonomi og Pay og selvsagt fler, men ikke så veldig samfunnsliv enn de har i dag. I mange egentlig. Deres familiehistorier er trelasthandelens store periode på 1600 og ganske godt kjent i de forskjellige byers 1700 tallet ble det skapt rikdommer i disse lokalhistoriske bøker, og etterkommere byene som ofte langt overgikk det som ble finnes det selvfølgelig i tusentall. Slik også skapt i Oslo eller Bergen. Det som i dag med familien Cappelen, en aktiv og regnes som småbyer, hadde i tiden før 1814 dynamisk norsk familie. en klasse av rike handels matadorer. De var

Familien von Cappelen

Etterkommere er selvsagt også de familiens slektsnavn. I dag finnes alternative som ikke har familienes etternavn, både fremgangsmåter avhengig av hva som er rent genetisk, men ofte også fordi familie målsettingen. Hvis vi utroper Caroline relasjoner kaster lange skygger. Den sosiale Johanne Mortensen til stammor, og arv har ofte lange linjer både på godt og definerer en Oslo familie Theodor vondt, men i tradisjonell genealogi er det Mortensen, så er det stammorens den agnatiske linje som defineres, linjene slektslinjer vi her følger i forskjellige far etter sønn og som slik viderefører forgreninger bakover. ***

Johan von Cappelen

het stamfaren i Norge. Han kom gode kontakter, så Johan gikk i kjøpmanns som foreldreløs ung mann til Norge og lære hos en Curt Koch i Bremen, før han Eidsvoll verk i 1653, til sin slektning Johan kom til Eidsvoll. Krefting som eide og drev jernverket der. Johan kom fra den lille byen Wildeshausen Johan var en driftig mann. Fra nær Bremen og Osnabrück i det nordlige Eidsvoll kom han videre som bestyrer på Tyskland, hvor hans forfedre hadde drevet Vig jernverk i Stange og derfra som bestyrer som kjøpmenn og vært borgermestre. 30 på det store Bærums verk da familien årskrigen hadde gjort Johan foreldreløs, Krefting kjøpte dette. Her var han en tid, men hans familie var velstående og hadde før han ble fogd i Drammen og bestyrer for

13 den rike kongedebitor familien Marselis og deres store godser i Sør-Norge. Som fogd, godsbestyrer og handelsmann bygget Johan Cappelen en solid formue, noen ganger også, det vet vi, med nokså tøffe midler. Men, rik ble han og etterlot seg flere bygårder, et antall store gårder i Lierdalen, Interiør fra Bærum verk sin herregård Hotvedt og et rikt innbo som Johan og Bodil fikk 4 sønner som alt er registrert i historiske dokumenter. ble grunnleggere av flere sterke grener av Johan Cappelen var gift med norske Boel familien – de kalles gjerne ”Drammens- (Bodil) Ottesdatter som man i dag ikke vet grenen”, ”Skiens-grenen”, ”Fossesholm- mye om. linjen”. Jeg skal ikke her gå gjennom alle linjene i slekten. De er også godt dokumentert andre steder. Riksarkivar E.A.Thomle skrev allerede i 1887 en slektsbok om familien Cappelen som er meget detaljert. Skiens grenen

I 1709 etablerte Ulrik Fredrik Cappelen seg i Skien. Ulrik Fredrik ble født på Bragernes i 1668 og døde i Skien i 1722, 54 år gammel. Han dro i 1690 til Hamburg hvor han drev handel, også på Norge, og returnerte hit i 1709 hvor han drev med trelasthandel og kjøpte sager. Han ble en formuende mann og etterlot seg fire barn med sin tyskfødte hustru Susanne Buschmann.

Ulrik Fredrik, grunnlegger av Skiens grenen

Av barna til Ulrik Fredrik var Johan Octavio Cappelen, kjøpmann og kirkeverge i Skien, gift med Amborg Hansdatter Winther, videre datteren Bolette og så Susanne Anna, gift med sønnen til borgermester i Skien, Caspar Barnholdt.

Så fulgte Diderik Cappelen, født i Hamburg 1699 og død på sin gård Store Kolstad i Holla 1768. Denne Diderik Cappelen ble gift med Dorothea Michelsdatter Ringkjøbing, datter av postmesteren i Skien. Diderik startet tobakkfabrikk i Skien, en av de første i Norge, et fag han hadde lært i Holland. Han eide også gården Dorholt hvor han etablerte en av de første

14 teglbrennerier og pottemakerier i Norge. I industrielt format blant de første slike virksomheter i landet. Han hadde lokale verv og var aktiv i Skiens menighet til viss kirke han gav et maleri som fremstilte Kristi hudstrykelse. Diderik og Dorothea opprettet også et legat for klær til fattige skolebarn. Det er i det hele tatt slik at familien Cappelen i hele sin eldre historie var religiøse og sterke støttespillere for og med kirke, skole- og fattigvesen, samtidig som de slo seg voldsomt opp økonomisk. Ikke spesielt norsk dette, men så var de da også europeere.

Etter hvert som familien Cappelen i Skien stadig ble mer velstående, og tilslutt ble Skiens rikeste familie, fikk de en spesielt fremtredende plass i denne byen, en stilling som til dels også i dag er levende ved at de fortsatt eier Ulefoss jernverk og Holla gård. Av Diderik og Dorotheas 10 barn, er det særlig to som interesserer oss.

Det er Diderik og Mikael von Cappelen.

Diderik von Cappelen d.e

Diderik von Cappelen, 1734-1794, storkjøpmann i Skien

Diderik Cappelen d.e ble en av sin samtids rikeste kjøpmenn i Norge.

Skuten ”Gratis” tilhørende Diderik Cappelen som forliste og gikk ned med mann og mus utenfor Grimstad i 1797 med Henrik Ibsen, dikterens farfar som skipper.

Diderik Cappelen ble en grunnrik mann. Hans formue var ti ganger større enn noen annen handelsmann i Skien i sin samtid, en av landets viktigste handelsbyer. Han var gift med Petronelle Pedersdatter Juell, datter av kjøpmann Peder Juell som eide den gamle adelsgården Store Mæla (Merdin Søndre) gård i Skien, som senere kom til deres sønn, Eidsvollsmannen Didrik Cappelen. Den gamle Diderik Cappelen var ingen moderne mann. Han var dypt kristen, streng og mange av de yngre kjøpmennene sto i mye opposisjon til hans strenge synspunkter på tidens spørsmål. En gammel matador fra den gamle tid. Hans skipsflåte så i 1798 slik ut:

Skip Kom.lester Byggested og år Skipper Mannskap Minerva 159 København, kj.1778 Fremmed 21 Gratis 157 Porsgrunn, 1783 Chr.Berg 18 Providentia 96 Holstein, kj.1766 Hans Blom 14 The Unity 81 Christiansand, 1743 Chr.Hvistend. 12 Adjutor 50 Tønsberg, 1744 Johan Blom 10 Les Adventor 53 ½ Pommern, kj.1762 Lars Hvistend. 19 Schien 164 København, 1778 Chr.Hvistend. 19 Petronelle 157 Ukjent, kj.1786 Hans Blom 18 Speculation 37 ½ Langesund, 1743 Th.Tyrholm 7 Adjutor 88 ½ Arendal, 1781 Fremmed 14 Enighed 183 ½ Langesund, 1743 Jochum Borse 20 Providentia 112 ½ Arendal, 1763 Carl Coch 16 Caritas 115 Langesund Henrich Ibsen 16 Beneventura 89 Langesund Jens Schaaning 15

14 skip 1154 ½ kommerslester 14 skippere 210

Det var vel bare Bernt Anker i Christiania som hadde flere seilskip på havet i denne tiden. Han hadde visst 18 eller 19. Den Henrik Ibsen som sees i listen var farfar til dikteren av samme navn.

Det var følgende syv barn som arvet Diderik og Dorothea Cappelens store formue:

1. Ulrik Fredrik von Cappelen, f.1726, d.49 år gammel 2. Michael von Cappelen, f.1727, d. 2 år og 4 ½ måned gammel 3. Susanne Anna von Cappelen, f.1730, d. 67 år gammel 4. Michael von Cappelen, f.1731, d. 72 ¾ år gammel 5. Sarcha von Cappelen, f.1733, d.63 år gammel 6. Didrik von Cappelen, f.1734, d. 60 år gammel 7. Dorothea von Cappelen, f.1736, d. 76 år gammel

Michael von Cappelen d.e (1731-1803)

Michael Cappelen flyttet fra Skien ingen andre ville ta, som da han, slik tilbake til Bragernes hvor familien hadde Drammens historie forteller, meldte seg sine norske røtter. Her ble han kjøpmann frivillig med sin datter til å følge med krambod i tidens stil, drev kornimport nattmannens datter til graven. Nattmannen og eksport av trelast. Ved siden av sin var uren og få ville delta, men altså Michael virksomhet som kjøpmann var Michael med sin datter. også en betrodd embetsmann i byen. Hans verv var mange. Han var såkalt eligert mann Michael ble gift med Karen Suur, datter av under Bragernes Sex mands segl. Det Caspar Suur, kjøpmann på Bragernes og innebar at han satt i datidens byråd. I tillegg hustru Karen Hofgaard. Hofgaard slekten var han i en årrekke forlikelseskommisær, var en gammel Bragernes slekt som i mange formann for likbærerlauget, samme for generasjoner drev stor handel. Det var tette fattigkommisjonen. I det hele må Michael bånd mellom Cappelen og Hofgaard Cappelen ha vært en svært slektene. Også Skiens grenen av familien samfunnsorientert person. Vi vet også at Cappelen var inngiftet i Hofgaard slekten. han ved enkelte anledninger tok på seg verv Ekteskap og velstand gikk hånd i hånd ***

Caspar von Cappelen, 1762-1823

Caspar Cappelen, Michaels sønn, tauverk), hadde et sommerhus og anla park min tipp, tipp tipp oldefar, drev stor med spaser stier som var åpne for byens forretning på Bragernes siden av Drammen. borgere. I Lierdalen anla Caspar et stort Her eide han en stor bygård på Brakerøen møllebruk på sin gård Vivelstad hvor han som senere ble Drammens første sykehus, bygde en staselig hovedbygning med videre eide han Holmen i Drammens sidefløyer i tidens stil. Sidefløyene er i dag fjorden som den gang var en egen øy og borte, men hovedbygningen er restauret og hvor Cappelen drev reperbane (lagde er en elegant privatbolig.

Vivelstads hovedbygning i 2013

Caspar Cappelen var Rittmester og anfører for borgergarden til hest ”Det Grønne Chor”, hadde eget seilskip, eide sager og satt i flere kommisjoner for trelasthandelen. Han eide flere av de gårder i Lie som gikk i arv i slekten og han kjøpte selv flere. Ved opprettelse av universitetet ga han 5000 riksdaler. Caspar var gift med Johanne Antoinette, født Dorph.

Johanne Antoinette von Cappelen Caspar von Cappelen 1763 – 1823

Johanne Antoinette var en av hovedarvingene etter sin barnløse onkel Slottsprest Sverdrup, som vi nå skal møte.

Slottsprest Bernt Anker Sverdrup

Slottsprest Sverdrup var en nokså han dermed skrev i sin memoarer: spesiell herre i det gamle Christiania. I sine ”Jeg har vært av de heldige blant mine velmaktsdager eide han den store Marselis samtidige. Jeg har hatt de beste embeder, en løkken som strakte seg over det meste av lykksalig, dog altfor kort ektestand og jeg det som i dag er det sentrale Karl Johan har hatt de beste boliger i byen og på området. Selve bebyggelsen lå omtrent der landet.” Bernt Sverdrup var ellers en ikke hvor Ferner Jacobsen er i dag og var en ubetydelig sosial entrepenør. Han bevirket meget herskapelig herregård med sin fetter den rike Bernt Anker og hustru sidefløyer. Den var på hele 40 mål med Mathea til å stille seg i spissen for prydhager og vanndammer og dekket Waisenhuset som de sammen opprettet og størstedelen av området fra dagens Karl hvor hundrevis av fattige barn ble tatt hånd Johans gate og ned til og med rådhus om, faktisk også av Anker og hustuen området. Sverdrup hadde gamle personlig. Bent Sverdup, viss oldefar var familieforbindelser som gjorde at han fikk Nils Toller, solgte Frogner og bygget senere gjøre seg bemerket som ung prest i hovedbygningen på Høvik gård som fortsatt København, og derfra kom i gode står. Marselis løkke var oppkalt etter Selio posisjoner. Han var også en mann med Marselis. faste prinsipper, men ble tilslutt umåtelig tykk og måtte trekke seg tilbake til sin staselige gård Høvik i Bærum.

De beste boliger i byen og på landet

Bernt Anker Sverdrup kom også ved ekteskap med Eleonore Leuch i besittelse av Frogner gård. Han eide dermed de to største og flotteste eiendommer i og ved Christiania. Ikke rart Marselis løkke i Christiania

Selio Marselis, bergråd, postmester, storgodseier, finansmann, antagelig også storsvindler i mangel av offentlig kontroll med store långivere til kongen

Denne Selio Marselis tilhørte en rik ha tatt durable overpriser for sine leveranser europeisk bankier familie som gjennom til kongen, men ble vel aldri dømt for dette. store lån til Christian IV slo til seg enorme Fra 1659 til sin død i 1663 var han også den eiendommer i Norge, det sies inntil 10 % av reelle eier av Frogner Hovedgård. Det var i landets samlede landskyld. Noen av disse det hele tatt en håndfull menn som skodde eiendommer bestyrte Johan Cappelen d.e i seg eventyrlig på Christian IV s alltid sør Norge. Selio ble i 1647 Norges første stigende pengebehov til kriger og byggerier. postmester. Senere ble han anklaget for å

Frogner Hovedgård

Slottsprest Sverdrup eide Frogner Hovedgård i 8 år. Den kom til ham gjennom ekteskapet med enken etter den dyktige Fredrik Clausson som eide Bærum Jernverk. Da hustruen Eleonore Leuch døde, oppga Sverdrup Frogner, solgte den til Iver Elieson d.y som igjen måtte selge den til Bernt Anker. Alle disse var fettere og kusiner og

20 gårdene Frogner og Bogstad og verkene Bærum og Hakkedal gikk jevnlig på ”omgang” i denne slektskretsen. Tidligere hadde Frogner med Frøensgårdene og Blindern vært eid i Tollerslekten her representert ved Karen Toller. Herman Wedel Jarlsberg nedstammet på sin mors side i Tollerslekten. Han var oppkalt etter Karen Tollers mann, general Caspar Herman Hausmann som etablerte Eidsfoss jernverk som Peder Cappelen eide senere. Antoinette Dorph g.m Caspar Cappelen nedstammet fra Tollerslekten via sin mor Johanne Sverdrup viss bestemor var Sophia Toller, datter av Christianias første borgermester Nils Toller, d.1642.

Karen Toller i sin stol i Oslo Ladegård, bygget av henne slik den står i dag.

Cappelen silhoutten

skjebne, også hans sønn konsul Michael. For de var mange de storkjøpmenn som gikk konkurs i periode 1817-23. De aller fleste egentlig. I realiteten var det en hel klasse som gikk under i den korte tiden mellom 1814 og 1824. Årsakene var de store endringene som fulgte av Napoleons fall. Tømmer omsetningen sank dramatisk, nye konkurrenter kom på banen og hele

trelast elitens økonomiske eventyr var i all Silhoutten som i dag henger både i hovedsak bygget på denne virksomheten, Drammens Museum og på Fossesholm eksport av trelast. At storbranner brøt ut på Herregård viser familien Caspar og Johanne bordtomtene både i Christiania og i Antoinette med alle barna. Kopien over er Drammen midt under krisen, gjorde ikke tatt av den kopi jeg arvet etter min oldemor saken noe enklere. E.A.Thomle antyder vel hvor det på baksiden, meget sirlig er innført med uttrykket døde ”av misere” i 1823 at hvem de forskjellige personer er. Til han tok sitt eget liv. Hans enke Johanne venstre for Caspar står konsul og Antoinette skulle overleve ham med et trelasthandler Michael, min tipp, tipp kvart århundre og døde i Christiania på oldefar, som ble gift med Petronelle 1850 tallet, 90 år gammel. Christiane, datter av Eidsvollsmannen Didrik Cappelen. Caspar og hans hustru var sterkt opptatt av lærdom og vitenskap. Det Under høykonjunkturen omkring fortelles at Johanne Antoinette var særdeles 1807 var Caspar Cappelen ”god for en interessert og kunnskapsrik innen geologi tønne guld” ble det sagt. En tønne gull var og naturvitenskap, og Caspar ga en gård i det samme som 100.000 riksdaler. For et Lier til allmueskole som i dag er del av Lier vanlig menneske var det en fantasi sum. museum og heter ”Cappelens Minde”. Men, det skulle ikke vare. For Caspar endte de gode dager med fallitt i 1822. Det kunne vært en trøst at så mange andre delte hans

Slektstre tegnet av Krohn-Holm i 1934 Søndre Sandaker gård, ”Cappelens Minde”, Caspar og Johanne Antoinette Cappelens gave til allmueskole i Lier.

Didrik Cappelen, Eidsvoll 1814

Didrik Cappelen 1761-1828

Sammen med representanten Peder Didrik tilhørte lojalt Wedel, Anker Anker tok Didrik Cappelen på seg å være og Løvenskiolds parti. I litteraturen om vertskap for de første middagene på Riksforsamlingen er ikke Didrik nevnt ofte. Eidsvoll. Det var viktige arenaer for å Hans innsats lå først og fremst i diskusjoner og allianse bygging. De to kom Finanskomiteen som behandlet spørsmål visst pent fra oppdraget. Peder Anker ble om landets finansielle situasjon. senere vår første statsminister i Stockholm under Karl Johan, mens Didrik Cappelen etter oppholdet på Eidsvoll, reiste tilbake til sin by og deltok aldri mer i politikken. Han skal ha vært lite aktiv under selve forhandlingene og diskusjonene på Eidsvoll.

Med 112 menn innkvartert i en liten bygd uten hoteller bød det nok på en god del arbeid å få bespist og holdt en viss orden på så mange mennesker. Det var mange heftige folk i forsamlingen og mye å Cappelen/Collett gården i krysset Tollbugt/Kirkegt. i være heftige om. Mange mente også at Oslo hvor Didriks nevø etablerte J.W. Cappelens deres losji var for dårlig og det var mange Forlag i 1829. Gården står nå på Folkemuseet på klager. Bygdøy.

Didrik Cappelen og Skien

Didrik Cappelen arvet en av landets aller største forretninger etter sin far i 1794. Han gikk først i kompaniskap med sin bror Ulrik Fredrik, far til Jørgen Wright Cappelen som etablerte J.W.Cappelens Forlag i Christiania i 1829, men etter hvert delte de seg og Didrik drev videre på egenhånd med de 5 seilskip han arvet, sager, handel og eiendommer. Først hadde han sin læretid i England.

Med tiden la han seg til et stort eiendomsgods. En av gårdene var Store Mæla, som han fikk etter sin annen svigerfar. Den ligger der fortsatt, rett ovenfor Skien sentrum. Gården ble fra Detalj fra Hofgaard pokalen fra Nøstetangen 1813 Didriks primære hjem, og ble drevet glassverk som såkalt mønsterbruk i opplysningstidens Gården gikk da i arv til hans eldste ånd. Jordbrukets forbedring var noe av en datter, Petronelle Christiane som da flyttet fanesak for patrisiatets byborgere. Bedrede hit med sin mann, Michael Cappelen, fra dyrkingsmetoder, nye arter, mer effektiv Drammen, eller rettere sagt fra Ødegården i drift. Bøndene sto nok i patrisiernes Lier hvor paret hadde bodd en tid etter at verdensbilde som en samfunnsgruppe som deres store bygård i Drammen var brent burde løftes både åndelig og materielt. Det ned. var også på Mæla Didrik døde i 1828.

Mæla og Bratsberg

Mæla og Bratsberg og senere Gimsøy Klostergods som kom i Didrik Cappelens eie, har alle historier tilbake til middelalderen. På Mæla, den gamle gård Merdin bodde på 1300 tallet ridderen og riksråden Gaute Eriksson Galtung som var gift med en datter av den Hellige Birgitta, mens på Bratsberg bodde på 1100 tallet ridderen Gregorius Dagsson. I 1156 angrep kong Eystein Bratsberg og brente gården. Den gård Didrik Cappelen eide, men aldri bodde i, på Bratsberg brant ned i 1813 og først hans datter og svigersønn bygget opp en ny gård som nå også er borte. Bratsberg kom i Didriks eie som del av hans store godskjøp i flere ledd utover på 1800 og frem til hans død av det store Gimsøy godset med klosterøya, Adler familiens gamle hovedgård med leilendingsgårder med over 300 mennesker på, 6 store sager, 2000 mål dyrket

24 mark og over 4000 mål skog bare i Solum. Ved sin død eide Didrik Cappelen mer enn 300.000 mål skog oppover langs vassdraget i Tinn og tilliggende kommuner.

Einar Østvedt forteller i boken ”Nonneklosteret på Gimsøy” at i 1823 kjøpte Cappelen hele klostergodset av geheimrådinne Adler. ”Det var en imponerende eiendom Cappelen overtok, foruten hovedgården, svære skoger, godt laksefiske, stor grunnleie og forpaktningsavgifter av tomter og jordstykker, omfattet godset strandstedet Gråten i Skien og Kjerringteigen. Bare til hovedgården og nærmeste omgivelser hørte 329 mennesker. I tillegg kom gårdene Vindalen og Holtan og Solum hovedkirke, i Gjerpen gårdene Bratsberg, Follaug, Strømdal, Nordre og Søndre Hyni, Nordre Hoppestad, Nordre Venstøp og Bøle. De fulgte også med skoler og boliger for lærere. Allerde i 11. desember 1800 hadde Didrik Cappelen kjøpt sager og skoger av Gimsøy. Det var skogene i Tinns og Hjartdals prestegjeld samt forskjøpsretten til alt tømmer i Lisleherad, Gransherad og Tinn prestegjeld fra Heddalsvannet til Tinnelv og oppover dette vassdraget.”

Sagbruk malt av Peder Balke 1842

Mæla, kjellerhvelvinger fra middelalderen.

Stol, opprinnelig fra Mæla, ca.1800 som jeg arvet etter min oldemor

Didrik Cappelen og hans bror Peder i Peder etablerte også en spikerfabrikk. Det Drammen var blant de ytterst få sies at ingen begravelse i Drammen noen storkjøpmenn som overlevde den gamle gang har samlet så mange mennesker i et patrisier klassens undergang i årene 1817 til gravfølge som da gamle Peder Cappelen 1823, ja de ekspanderte begge to og hadde døde. Didrik på sin side arbeidet høyt og sine beste år som storkjøpmenn etter 1814. lavt så godt han kunne for å hjelpe sine Peder Cappelen kjøpte da også det gamle slektninger, blant kjøpte han hele Borgestad Kongsberg verket og omdannet det til et for å sikre sin stefar, den gamle Jacob Aall jernverk, i tillegg til hans allerede eide d.e et verdig liv i alderdommen etter hans Eidsfoss jernverk etablert allerede av Caspar konkurs. Herman Hausmann med Toller penger.

I tillegg til de 3 store godsene Mæla, Tomten var den mest sentrale i Skien. Bratsberg og Gimsøy kloster med sine Mæla og Baggergården var kun en kort rikdommer og gamle historier, hadde spasertur gjennom sentrum av Skien. Mæla Didrik sin store bygård som opprinnelig lå lå over byen, Baggergården på byens der hvor ”Baggergården” senere ble reist. sentrale plass ved havnen.

Gammelt foto av Mæla fra gårds siden, sikkert i Petronelle Cappelens tid

Hovedbygningen på Gimsøy slik de så ut i 1850 årene, siden brent ned. Overtatt av hans sønn i annet ekteskap, Hans Blom Cappelen.

Ekteskap og etterkommere

Didrik Cappelen var gift to ganger, første gang med Maria Plesner (1768-80) med hvem han fikk 4 barn. Disse var:

1. Petronelle (1794-1855) g.m Michael von Cappelen, d.1829

2. Didrik (1795-1866) g.m Henriette Løvenskiold, datter av Stattholder Severin Løvenskiold. Didrik etablerte Ulefoss Jernverk som fortsatt drives som jernstøperi. Overtok Holden gård.

Stattholder Severin Løvenskiold

3. Marie Elisabeth (1796-1871), g.m Christopher Hansen Blom

Konsul og kjøpmann i Skien Chr.H.Blom som overtok Bratsberg og bygde ny gård der.

4. Inger Jørgine (1799-1871) g.m Gerhard Hofgaard, byskriver i Christiania, fogd i Lier.

Etter Maria Plesners tidlige død i 1800, bare 32 år gammel, giftet Didrik seg kort etter for annen gang med Marie Severine Blom (1778-1832), søster av Johanne Blom som var gift med Niels Aall, viss søster Benedicte Henrikke Aall var gift med Didriks bror Ulrik Fredrik Cappelen. Marie Severine overlevde sin mann med 4 år. De fikk disse barna:

5. Hans Blom Cappelen (1803-46) til Gimsøy Kloster, g.m Benedicte Cappelen, sin kusine, datter av Ulrik Fredrik von Cappelen og Benedicte H.Aall

6. Marianne (1804-67), g.m Kammerherre Hans Aall på Ulefoss 7. Elisabeth Catharina (1809-80), g.m Nicolai Benjamin Herlofsen i Arendal

Holden Herregård i dag

Interiør fra dagens Holden Hovedgård med portretter av Didrik og Maria Plesner.

Diderik Cappelen og Maria Plesners eldste barn Petronelle og nevøen og svigersønnen konsul og trelasthandler Michael Cappelen, mine tipp, tipp oldeforeldre

Petronelle Christiane, Didrik Cappelens eldste barn Konsul, kjøpmann Michael Cappelen

Michael og Petronelle Cappelen

Michael Cappelen ble født i kirke. Han døde 3.november 1829 på Drammen, døpt 2.januar 1787 i Bragernes Mæla. Michael og Petronelle giftet seg i

Skien 25.mai 1811. Vi må regne med at det sine mange forretninger som gikk var stor familiesamling i huset på Mæla da godt. Det skilte bare ett år i alder mellom to grener av familien på denne måten ble dem, Didrik var 50 og Caspar 51. Begge forenet. Det var nok ikke veldig spesielt den hadde de store barneflokker. Det var deres gangen at en fetter og en kusine giftet seg, henholdsvis eldste sønn og eldste datter men det ga i hvert fall anledning til en stor som skulle giftes. fest. Bruden var 17 år gammel, født som hun var i Skien 31.mars 1794. Det var nok en stor begivenhet og Brudgommen var 24. Unge mennesker. en anledning til å oppvise på hvilke høyder Om ekteskapet var arrangert som en av kultur og rikdom slekten den gang sto, allianse mellom de to husene eller om de der de satt på sine herregårder omkring på hadde funnet frem til hverandre selv innen Østlandet. familiekretsen vet jeg ingenting om.

I 1811 sto fetterne Caspar i *** Drammen og Didrik i Skien begge midt i

Fossesholm Herregård på Vestfossen, ett av familien Cappelens gods.

***

En klasse gikk under

Det skulle altså ikke vare. Allerede i handelsblokaden, var det en gyllen tid for 1811, året for det store bryllupet på Mæla alle som hadde trelast å selge. Det var også da alt så så lyst ut, var de første steg mot da grev Wedel seilte alene i åpen båt patrisiatets fall lagt. Toll ble innført på stort vinterstid over Skagerak for å hente korn, tømmer i England. Det var det første varsel med fare for sitt liv. om at høykonjunkturen under lisensfarten 1807-11 snart var over. Saken var at det ble utstedt såkalte lisenser for skip som fraktet viktige varer til Høykonjunkturen hadde skapt England, selv om de kom på skip som i og eventyrlige formuer. Det var en krigs for seg tilhørte fienden, og Danmark-Norge økonomi. Samtidig som folk flest i Norge var allierte med Napoleon, Englands led sterkt under kornmangel som følge av fiender. De gamle hus hadde gode tider og

31 mange nye menn kastet seg inn i lisens deres siste store opptreden som samlet farten. Det var jobbetid og byggeboom i gruppe. Norge blant de få som deltok i dette racet. Folk flest, ja de sultet.

Bare 3 år etter, omtrent på dagen, kom skjebneåret også for patrisiatet. For 1814 ble på mange måter også startskuddet for en tid som snudde den gamle samfunns orden på hodet. Med Napoleons fall og Danmarks tvungne avståelse av Norge til Sverige medførte endrede handels konjunkturer og nye allianser på det internasjonale marked. Norsk trelasthandel som i årene før 1814 nærmest hadde eksplodert og det på gode priser, falt nå mer eller mindre sammen, og det samtidig med at Norge som eget land Ringsakerpresten Gerhard Gunnerus Bergh nærmest var konkurs. Midt oppi alt dette kom det til store branner i 1817 på de store bordtomtene både i Christiania og Drammen, tomter som var nesten like store i areal som byene selv. Plankebyer.

Konkursene kom fra 1817. Det begynte i Drammen, det ene ”hus” gikk i grus etter den andre, både Caspar og Michael falt og tilslutt i 1823 falt selveste kronjuvelen ”Det Ankerske Fideikomiss”, Bernt Ankers enorme formue samlet til fordel for samfunns nyttig velgjørenhet, og familien Anker mange medlemmer. Den norskfødte utenriksminister Niels Konkurs på konkurs, tragedie på Rosenkrantz som forsøkte å overbevise Fredrik tragedie. I realiteten var det en hel 6 om at han burde bryte med Napoleon for å samfunnsklasse som gikk under i den korte berge sin dansk-norske stat. perioden mellom 1817 og 1823.

Datidens oljeeventyr som hadde vart så lenge, helt fra 1400-1500 egentlig og som gjennom privilegier, inngifte og sikkert dyktighet i mange tilfelle hadde reist en samfunnsklasse av stort sett innvandrede menn til makt og rikdom.

I kraft av sin autoritet var deres makt stor, selv om de var få, men det skulle bli

Borre og eide det store Sande Bruk som han kjøpte av Wedel Jarlsberg. Han var tidligere en stor trelasthandler i Drammen og medstifter av Drammen Sparebank.

Mathias Bergh fikk god utdannelse og kom i dansk-norsk tjeneste, fikk utenriksminister Nils Rosenkrantz som velynder, bror av Marcus Gjøe Rosenkrantz som eide Hafslund og var en sentral spiller i 1814. Mathias ble en nær medarbeider av Nils Rosenkrantz og gjorde visst en meget god jobb. I hvert fall ble Mathias adlet i Danmark under navnet Friis von Irgens- Bergh, en dansk adelsfamilie som lever i Mathias Friis von Irgens-Bergh, ambassadør i Dresden fra 1818-1828 beste velgående.

Johannes Irgens, min tipp, tipp, tipp, tipp oldefar, annen direktør på Rørosverket. Maleri i kirken, gift med datter til Christian IV s livlege, Mathilde Therese von Holsten 1793-1861, gift professor Henning Arnisæus. med Mathias Friis von Irgens-Bergh, sin tremenning Ved adelssøknaden utøvet Mathias en viss raus genealogisk omtrentlighet. Han oppga Wienerkongressen den ene etter den andre av sine forfedre, blant annet den velærverdige biskop i det I skjebnetimen for Norge dukket gamle Oslo, Claus Berg. Dette var feil. Sant det opp noen få nordmenn på den var at han nedstammet fra Johannes Irgens, internasjonale scenen. En av disse få var den første direktør på Røros kobberverk og Mathias Bergh, onkel til konsul Gerhard den som visst tegnet utkastet til Røros Gunnerus Bergh, min tippoldefar. Mathias bergstad, en hard og brutal mann forteller var bror av Poul Ernst Garmann Bergh som historien, bror av Christian IV på sine eldre dager var første ordfører i kammerherre Jochum Irgens som fikk

33 kobberverket som privilegium av kongen, kjente ikke Norge i desember 1814 igjen fra og etter hvert store deler av Nord Norge i januar 1814. Fra lys og håp og fest, var et pant. Johannes Irgens var gift med tungt og trist mørke senket seg, forteller de. Elisabeth Arnisæus, datter av Christian IV s livlege. Tette bånd til kongen og god Først fra 1830 kom det ny fart i bakgrunn for en adels søknad. tingene. Men, alt det hører ikke hjemme i denne fortellingen. Patrisier slektene som så Etter 1814 lenge hadde sørget for å holde tett sammen i vern om sine nedarvede fordeler og Etter 1814 kom en vanskelig tid for virksomheter, måtte finne sine ekteskaps Norge. Statskassen var tom, det gamle partnere i bredere og mer sammensatte patrisiatet var stort sett konkurs, de store grupper av folket, og den moderne selskapeligheter og inngifte partier var osv. ”demokratiske” tid satt inn. De som levde gjennom i tidens sentrum

******

Slektstre over familien Bergh, utarbeidet av Krohn-Holm på 1930 tallet.

Petronelle Christiane Cappelen døde og vi må tro har hatt hendene fulle, ikke 28.november 1855 på sin gård Mæla i minst med å ta seg av sin døvstumme sønn Skien. Hun hadde da levd som enke og Caspar Johannes. Michael og Petronelle matrone på storgården der fra 1829, i 26 år, hadde disse barna:

1. Casper Johannes Cappelen f. 2/9-1812 i Drammen (Bragernes) d. 25/12-1837 på Mæla. Han var døvstum. Ugift. I følge kirkeboken døde han av "nervefeber".

2. Marie Severine Cappelen f. 16/1-1814 i Drammen på Mæla 22/3-1837 m. sin fetter, kjøpmann Peder Høeg Smith i Christiania (1813-1881). Deres sønn Elias Smith grunnla det som i dag er det store byggevare konsernet ”E.A.Smith” i Trondheim.

3. Antonette Johanne Cappelen ("Hanna") f. 21/12-181 på Bragernes i Drammen d. 1886. Ugift.

4. Didrikke Cappelen f. 1818 d. 1895 g. i Gjerpen 9/10 1846 m. sin fetter kjøpmann Gerhard Gunnerus Bergh, grunnlegger av Horten Bryggeri og flere andre bedrifter. Eier av Dampskipsbryggen i Horten.

5. Elisabeth Catharina Cappelen f. 1820 d. 1886.

6. Sophie Cappelen f. 1826 d. 1892 g. i Skien 7/8-1851 med apoteker Johan Anton Krohn i Horten(1817-1866).

7. Petronelle Nicoline Cappelen f. 1828 d. 1856. Ugift.

Gerhard Gunnerus og Didrikke Bergh

Didrikke Cappelen, min tippoldemor

Det siste ekteskapet som var preget Dorph og general Nicolai Finne. Marthe var av det gamle inngiftesystemet var det for øvrig som eldste barn i et nytt ekteskap mellom mine tippoldeforeldre Didrikke oppkalt etter farens første hustru, Marthe Cappelen og hennes tremenning Gerhard Hellesdatter Holter, datter av lensmann Gunnerus Bergh. Didrikke bodde sine Helle Holter og Martha Oulie på Store første år på Ødegaarden i Lier hvor hun Hvam, i dag museumsgård på Romerike. også var født i 1818. Hit hadde familien Didrikke ble gift 28 år gammel med sin flyttet etter at deres store bygård på fetter Gerhard G.Bergh i 1846. Gerhard var Bragernes var nedbrent. På nabogården også født i 1818 så de to var jevngamle. Huseby, Oslos helgen St.Halvards gamle Begge levde lenge, Didrikke ble 77 år og gård, bodde hennes tante Marthe Holter Gerhard hele 86 år gammel.

Familien Garmann Bergh

Gerhard var sønn av Paul Ernst med store leveranser til oppbygging Garmann Bergh, født i Ringsaker marinebasen på Horten. prestegård hvor hans far var sogneprest, ikke langt fra Hof prestegård på Toten hvor Sollistranden gård hans farfar var prost. Denne familie Garmann Bergh hadde gamle røtter i Med tinglyst skjøte av 18.mai 1846, Christiania fra 1600 tallet og tilhørte samme år som han giftet seg, kjøpte patrisiatet gjennom ekteskap, trelasthandel tippoldefar Gerhard G. Bergh Sollistranden og embeder gjennom flere hundre år. gård i Horten. Gården ligger vakkert til Paul E.G.Bergh kom fra Ringsaker langs vannlinjen mellom Horten og til handelslære på Bragernes, giftet seg med Åsgårdstrand, innenfor Bastø. Den ligger frk. Caroline Johanne von Cappelen og slo der fortsatt og de gamle industri seg opp til stor trelasthandler og la seg, i byngningene er nå Sollistranden følge E.A.Thomle, opp en betydelig Næringspark med bla. bilmuseum. Gården formue. Hans bolig og forretnings gård med var opprinnelig en plass under gården sjøboder mot elven ble regnet som Horten, men Hortens eier, Baltzer Rustad Drammens største forretningsanlegg. I en solgt til denne svigersønn Ludvig Ryberg i flom gikk det meste av dette dessverre 1823. Kapteinløytnant Ryberg, som var sjef senere tapt. Paul overtok som Rittmester for marineverftet i Horten oppførte for borgergarden ”Det Grønne Chorps” hovedbygningen med andre hus i etter sin svigerfar Caspar von Cappelen. Sollistrand. Fra teglsteins verket på Sande Han var en av grunnleggerne av Drammen gård i Borre leverte Gerhard teglstein i stor Sparebank sammen med sin fetter Andreas stil til byggingen av marinebasen i Horten. Garmann Album, Drammens første Slik kom Ryberg og Bergh i kontakt. Det ordfører etter Formannskapslovene av var således av Ryberg at Gerhard i 1846 fikk 1837. Paul Bergh ble også ordfører, den kjøpt Sollistranden gård for 2500 første i Borre, etter at han solgte sine spesiedaler. Bergh solgte Sollistrand til sin eiendommer i Drammen og kjøpte den Johan Ernst 25.juni 1863, mens familien store Sande gård av Wedel Jarlsberg. fortsatte å bo på Sollistrand til 1862 da Bergh solgte sine eiendommer i Borre.

Gründer og forretningsmann

Gerhard G. Bergh som var født i Drammen, gikk på Bergseminaret på Kongsberg før han flyttet med faren til Sande gård, den største gårder i Vestfold. Her startet Gerhard en gründer karriere som fortsatte i mange tiår. På Sande startet han brennevins brenneri da dette ble frigjort virksomhet, han startet teglsteins brenneri fabrikk samme sted. I 1858 solgte han sine eiendommer i Borre og konsentrerte Horten Bryggeri virksomheten om Horten. Det var i 1854 Gerhard Gunnerus I 1863 solgte Gerhard eiendommen Bergh etablerte Horten Bryggeri på Sollistranden og sin part i bryggeriet til sin Sollistranden. Omtrent på samme tid bror Johan Ernst Bergh for 11.000 etablerte han bakeri, garveri og potetsmel spesiedaler, en stor sum i datidens penger.

Dampskipsbryggen i Horten

Den 29. juli 1862 hadde Gerhard Fergetrafikken tok seg kraftig opp med G.Bergh fått tilslaget ved auksjon over dampbåtene, som igjen fikk Horten Brygge med tomt og hus for 6935 konkurranse da jernbanelinjen Drammen- spesiedaler etter sin slektning Joachim de Larvik ble åpnet i desember 1881 Besche, gift med hans tante Elisabeth med sidelinje til Horten. Birgitte Bergh. Hun var søster til Gerhards far Poul Ernst og begge barn av Gerhard Ved skjøte av 1.april 1875 solgte Bergh Gunnerus Bergh på Ringsaker og eiendommen og sin ekspedisjonsforretning Pauline Birgitte Irgens, datter av Poul Holst for den store sum av 17.000 spesiedaler til Irgens som eide Lesje verk og var C.F.Olsen og Th. Amundsen. På denne etterkommer etter Johanne Irgens, den formue pensjonerte Bergh seg. Omregnet første direktør på Røros verket. til dagens pengeverdi (omregnet for konsumprisindeks) utgjorde det ca.4 Gerhard tok nå fatt på driften av millioner. “Gjestgivergården”, senere hotell Viktoria, en to-etasjes bygning. *** Consularagent Bergh

De hadde andre titler før. Gerhard Hans Faye også Preussisk Generalkonsul, Bergh, som var en størrelse på Horten i sin så konsulene satt tatt langs vestfoldkysten. tid anerkjentes i 1867 som preussisk Consularagent. Det kan jo fortone seg Gerhard G. Berghs virksomhet på bryggen i nokså spesielt at en bryggerieier, brygge eier Horten drev han frem til april 1875. Da og kjøpmann ble Preussisk agent. solgte han og flyttet til sin gård Mørkassel i Sande. I februar 1895 døde Didrikke Det finnes to mulige forklaringer. Cappelen Christiania i en alder av 76 år Den mest nærliggende er at Gerhards etter lengre tids sykelighet. Omtrent på onkel, ambassadør og adelsmann Mathias samme tid flyttet Gerhard til Christiania og Friis von Irgens-Bergh skaffet ham denne levde sine siste år sammen med sin ugifte prestisjen. Det kan også ha vært slektskapet datter Therese i Industrigaten 45. Han med familien von Holsten som var døde 19.april 1904, 86 år gammel. Ved utslagsgivende for en såpass fjern hans død skrev ”Gjengangerens” nekrolog: utnevnelse. På samme tid var også Gerhards slektning, seilduksfabrikant i Drammen,

”Bergh var i sin tid eier av Horten Brygge og kom dermed i berøring med mange mennesker, som visselig med sympati minnes den gamle, elskverdige mann. I Horten drev Bergh en ganske stor forretning, som han udelt viet sin virkelyst og sin virkertrang. Det politiske og kommunale liv tillokket ham ikke, og han holdt seg derfor utenfor. Hortens overformynderi var han dog medlem av i alle de år han bodde på stedet. Bergh var grunnlegger av Sollistrandens Bryggeri (Horten Bryggeri). For noen år siden solgte han sin forretning og flyttet til Kristiania, hvor han nu bodde. Konsul Bergh var i 1860-årene tysk vicekonsul.”

Det eneste kjente bilde av Caroline Johanne Bergh 1856-1933, til høyre, tatt på Bjerkøen i Asker. Til venstre Else Marie Mortensen, min fars søster. Det var Caroline som hadde de gamle slektslinjene.

Gerhard Gunnerus og Didrikke Berghs barn;

1. Pauline Christiane Bergh, f.9.2.1848, d.1885 2. Mathilde Therese Bergh, f.28.2.1850, ugift, d.1931, bodde i Theresegate 3. Gerhard Gunerus Bergh, f.15.5.1853 g.m Olga Petterson, f.1858 4. Gerhard Gunerus Bergh, disponent, gift med Edle Wang, f.1886 5. Esther Bergh, g.m Bjarne Maursund 6. Caroline Johanne Bergh, f.7.5.1855, d.1933, g.m Ole Theodor Mortensen 7. Julie Bergh, f.24.12.1856, d.1878, g.m B. Heyerdahl

Omfattende inngifte som det vi har fulgt her i generasjon etter generasjon er vel ikke så sunt for det genetiske materiale i en slekt. Vi får være glad den tid er over, men som fortettet familiefortelling kan det jo være interessant. At denne fortettede familietradisjon i bredt format også var særdeles økonomisk lønnsomt viser vel bildene av herregård på herregård i dette heftet ganske tydelig.

Familien Mortensen etablerte seg i Caroline som hun ble kalt stammet fra en Oslo i 1875 da bakermestersønnen Ole gammel familie Garmann Bergh i Theodor Mortensen (1853-1933) kom fra Christiania viss stamforeldre var kjøpmann Mandal, bosatte seg i Oslogate 3 i og vinhandler Oluf Gunderssøn Gamlebyen, og i 1879 giftet seg med Gaardmand på torget i Christiania omkring Caroline Johanne Bergh (1855-1933). Ole 1650 og hans hustru Maren Madsdatter fra Theodor ble dampskipsreder i Oslofjorden. Vinderen gård i Aker.

Øverst DS ”Louise” med flere av de andre 1886 før han gradvis ekspanderte med stadig dampbåtene i selskapet DS Asker, Røken & flere skip i trafikken på Oslo fjorden. Driften Hurum og nederst DS ”Sport” den raskeste av gikk helt frem til 1950 da bedre veinett og båtene. Dampskipsekspeditør Th. Mortensen Schøyens bussruter overtok mye av transporten overtok først ekspedisjonen av DS ”Louise” i også i de kystnære områdene utenfor Oslo.

Oversikt over generasjonene i familien Garman Bergh 1625 -1933

01 Oluf Gunderssøn Gaardmand, kjøpmann i Christiania, f.ca.1625, d.1667, g.m Maren Madsdatter Vinderen, datter av bruker Mads Andersen Vinderen og Kirsten Olsdatter på Vinderen gård i Aker. 02 Mads Olssøn Berg Garman, sageier og trelastborger i Christiania, f.23.6.1659 i byen, g.m Dorthe Pedersdatter Müller, datter av rådmann Peder Pedersen Müller, Christianias største skatteyter straks etter år 1700, eier av Hvitebjørn og Stubljan med 37 gårder i Oppegård og på Nesodden. Dorthe var søster av Karen Leuch, f. Müller, godseierinne på Bogstad gård og Christianias ”mægtige matrone”. Mads underskrev byskatten i Christiania i 1688 ”Madtz Olufsen med segl”. Død 34 år gammel, 17.12.1693, begravet på julaften. Etterlot seg 6 levende av i alt 9 fødte barn. 03 Gunder Garman Berg, trelasthandler i London og på Strømsø, døpt 1692 i Christiania, g.m engelske Mary von Dalthon, London. Aktiv i den såkalte ”Norske krets” i London rundt den Danske Kirke på Welclose Square. Nevø av London kretsens primas John Collett og av Danmark/Norges første Chargee D’affaires i London, dansken Thøger Wegersløw, viss sønn Nils var sogneprest i Christiania og en ”meget populær mann” 04 Mathias Garmann Bergh, født på Strømsø 1726. Fikk hjelp til theol.attestas av sin rike onkel i Christiania, Peder Leuch på Bogstad. Mathias var sogneprest i Kvinesdal og på Torkildstrup på Falster, døde som sogneprest i det udelte Toten Kall, maleri i kirken. G.m. Elisabeth Faye, datter av sogneprest Giert (Gerhard) Davidsen Faye og Catharina Hansdatter Pay. Gjert var prest på Tordenskiolds skip ”Beskjærmeren” før han

ble sogneprest til Holt i Kristiansand. Elisabeth Faye var barnebarn av Petronelle Pay, Drammens og landets dyktigste og rikeste forretningskvinne i sin samtid. 05 Gerhard Gunnerus Bergh d.e, født i Hægebostad i 1755. Kapellan og sogneprest i Vardal, Ringebu, Tønsberg, Kvinesdal, Odalen og i 34 år på Ringsaker, portrett i kirken og bauta utenfor kirkedøren. G.m Pauline Birgitte Irgens, datter av Poul Holst Irgens, eier av Læsje Verk, og hustru Birgitte Marie Ziegler. Disse slektene stammet fra verkseier familiene på Røros. Gerhard Gunnerus og Pauline Birgitte Irgens Bergh er også stamfedre til den ennå eksisterende adelige danske slekt Friis von Irgens-Bergh. 06 Paul Ernst Garman Bergh, f.1788, storkjøpmann og trelasthandler, eier av Drammens største forretningsgård på Bragernes. Etter sin svigerfar, Caspar Cappelen, var han rittmester for det ridende borgerkorps samme sted, senere første ordfører i Borre og eier av Sande Hovedgård. G.m Caroline Johanne von Cappelen, datter av trelasthandler, proprietær og skipsreder på Bragernes, rittmester og brukseier, Caspar Cappelen og Johanne Antoinette Cappelen, født Dorph, datter av fogd i Hallingdal og på Ringerike, Christian Dorph og Antoinette Johanne Sverdrup. Paul var medstifter av Drammens Sparebank. Dømt i Hettingsaken. 07 Gerhard Gunnerus Bergh d.y, f.1818, d.1905, grunnlegger av Horten Bryggeri og flere andre bedrifter, eier av dampskibsbryggen i Horten, Preusisk consularagent, g.m. sin kusine Didrikke Cappelen, datter av trelasthandler på Bragernes, hollandsk visekonsul Mikael Cappelen, sønn av overnevnte Caspar og Johanne Antoinette, og dennes tremenning Petronelle Christiane Cappelen, datter av Eidsvollsmannen, godseier Didrik Cappelen i Skien og dennes første hustru Maria Plesner. 08 Caroline Johanne Bergh, 1856-1933, g.m Disponent Ole Theodor Mortensen I, 1853-1933. Ole Theodor var dampskipsekspeditør i Oslo og eide ”Dampskibsaktieselskabet Asker, Røken & Hurum” med de i Oslo gjennom mer enn 50 år velkjente ”Pappa båtene”: Oscar, Sport, Louise, Duen, Asker, Hval m. flere.

Min oldefar Ole Theodor Mortensen 1853-1933 som brøt det jevne inngifte i generasjonene før ham, ble som sin svigerfar tilknyttet dampskipsbransjen hele sitt voksne liv. Han døde i 1933.

Et hus nesten identiske med familien Mortensens i President Harbitzgate – Gyldenløvsgate, nå revet. Her representert ved Kruses gt. 9.

P.A.Larsens gamle gård, Rådhusgaten 4 i Oslo som fortsatt står, fredet.

Ole Theodor Mortensen 2 (1886-1949), P.A.Larsen Vine i Rådhusgaten 4, etablert i min farfar, gikk som ung mann inn i 1847, landets største vin importør hvor AS selskapet til sin mors tremenning i Vinmonopolet ble etablert i 1922. Bergh/Cappelen familien, Alfred Waldemar Garmann Larsen, vinfirmaet Alfred W.G.Larsen (1863-1950) sto i den samme tradisjon som mange i sin slektskrets. Vinhandelen førte med seg betydelig inntekter, og Alfred ble en av landets rikeste menn. Firmaet hadde han arvet etter sin far, men Alfred utviklet seg til å bli en betydelig personlighet som virket på mange samfunnsområder; som organisasjonsmann, med sosialt arbeid, som kunstmesen (han var bror av Tulla Larsen, Edvard Munchs fatale venninne), opprettet fond for gode formål, var aktiv i store bygge saker, bla Holmenkollen Turisthotell og Ole Theodor Mortensen 2 Dronningen, var olympisk gullmedaljør i seiling i 1911, og ble for sine innsatser på I årene etter 1922 overtok Ole Theodor mange områder i samfunnet, belønnet som Mortensen 2 gradvis mer av kontrollen med ridder av 1. klasse av St.Olavs orden. virksomheten og i 1949 kom min far Ole Theodor (Teddy) Mortensen (1918-67) inn og drev det til sin tidlige død i 1967. Teddy var, som Alfred Larsen i årtier også en ledende seilsportsmann i Norge.

Selv kom jeg inn i P.A.Larsen i 1969 og arbeidet der til 1975, da handels virksomheten ble avviklet i en styrt avvikling med godt resultat, frem til 1978. Det var en erkjennelse om at spesielt tobakk ikke lenger var en hyggelig bransje å drive i som lå bak beslutningen om å avvikle.

Med det endte en handelstradisjon Alfred Waldemar Garman Larsen som hadde gått på kryss og tvers i en slektskrets i flere hundre år, tilbake til bl.a Ved AS Vinmonopolets opprettelse trakk Didrik Cappelen, men også lenger tilbake Alfred Larsen seg tilbake med den store enn til ham, både innen vin og tobakk, med formue som fulgte med monopolets vin faktisk helt tilbake til borgermester Nils oppkjøp av P.A.Larsen. For sine sønner Toller i Tollergården på 1630 tallet, et Frithjof og Petter Andreas Larsen og sin kvartal bortenfor Rådhusgaten. slektning Ole Theodor Mortensen 2, ble tobakkfabrikken P.A.Larsen AS etablert.

Kombinert med den gamle sigarimporten, ********* oppkjøpet av G.Larsens Pipefabrikk på

Lillehammer og vin agenturer fortsatte selskapet virksomhet og ble etter hvert igjen et rimelig stort selskap.

Noen kilder.

E.A.Thomle: Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark, 1896 Alf Collett: Familien Collett og Christianialiv i gamle dager Alf Collett: Rådmann Peder Pedersen Müllers etterkommere T.Plesner: Skiens-slektene Plesner, Myhre, Stub, Ibsen, Munk, 1917 Alf Collett: Familien Elieson, 1881 Ludvig Daae: Det gamle Christiania Edvard Bull: Akers Historie Edvard Bull: Kristianias Historie 1-4 Slektsregistre over familiene: Anker, Sverdrup, Elieson, Müller, Irgens, Aall, Cappelen Knut Kjeldstadli: Norsk Innvandrings Historie William Holden: Akergårder i Oslo Yngvar Nielsen: Bogstad Tord Pedersen: Drammen – en østlandsbys utviklingshistorie Personalhistorisk Tidsskrift bind 1- 23 Worm-Müller: Norge Gjennem Nødsårene 1807-10 Worm-Müller: Krisen etter Napoleonskrigene Seierstad/Østvedt: Skiens Historie 1-3 Seierstad: Gimsø Kloster Bagge/Mykland: Norge i dansketiden 1380-1814 Yngvar Hauge: På ytterste post (Carsten Anker) Ada Pollack: Wolffs & Dorville Ada Pollack: Norske glass 1739-54 Per Terje Norheim: Norske drikkekanner 1580-1830 Oslo Bymuseums samlinger Jacob Aall: Erindringer Granlund, Brønner, Calmeyer: Dampskipstrafikken på Askerlandet 1850-1950 P.A.Larsens Historie, manuskript