Didrik Cappelen Forestilles Sittende Ytterst Til Venstre I Rød Og Hvit Stripet Vest

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Didrik Cappelen Forestilles Sittende Ytterst Til Venstre I Rød Og Hvit Stripet Vest Eidsvoll 1814. Maleri i Stortinget. Malt av Oscar Wergeland 1885. Didrik Cappelen forestilles sittende ytterst til venstre i rød og hvit stripet vest. Didrik Cappelen En godseier på Eidsvoll i 1814. Litt om hans slekt og krets Ole Theodor Mortensen, desember 2013 1 Prosjekt ”Eidsvollsmennene” generasjoner bygget opp en økonomisk og sosial posisjon i sine respektive byer som I forbindelse med 200 års jubileet lignet mer på en adelsstand enn en borgerlig for Eidsvoll i 1814 ble prosjektet stand. Flere av familiene, som Wedel ”Eidsvollsmennene” introdusert. Målet var Jarlsberg, Løvenskiold og Anker var eller å registrere flest mulig etterkommere etter ble adlet, men adelsprivilegier i europeisk de 112 menn som underskrev den norske og føydal forstand var ikke patrisiatets Grunnloven 17.mai 1814. egenart. Personer som nedstammer fra Ole Selv anså de seg nok som Theodor Mortensen (1853-1933) og kjøpmenn. Det var det som lå i bunn, men Caroline Johanne Bergh (1855-1933), mine de var også godseiere og skogeiere, ofte oldeforeldre, nedstammer også fra med hundrevis av brukere på sine mange Eidsvollsmannen Didrik Cappelen, (1763- gårder. De var seilskips redere, ofte med 1828), og mange er registrert i prosjektet. mange skip i Englandsfarten med trelast, noen var jernverkseiere og gründere av tidlig industri, og de var embetsmenn lokalt. I den løpende tekst har jeg valgt å sløyfe von i navnet. Didrik underskrev Grunnloven Did.Cappelen, selv om familien i gamle dager het von Cappelen. Den var likevel ikke en adelig familie, men fra Cappeln, en by i nordvest Tyskland. Fordi dette skrift er av privat karakter har jeg ikke oppgitt alle referanser til kilder og bilder. Jeg tenkte det kanskje kunne ha en viss interesse for Didriks etterkommere i vår slektsgren å gjøre mannen, hans familie og krets synlig. 1814 er lenge siden og det er ikke så lett å oppfatte at de var levende mennesker de som var med når Norges Grunnlov ble laget og vedtatt. Didrik Cappelen var Caroline Johanne Mortensens Et storborgerskap oldefar både på fars og morssiden, i det 3 av hennes 4 besteforeldre, gjennom et såkalt I 1814 generasjonen var patrisiatet ane sammenfall, var fra familien Cappelen. på flere måter foredlet til sitt høyeste stadium. De siste 25 år av 1700 årene var en Det østlandske handels patrisiat økonomisk gullalder for dem, men påvirket som de var av opplysningstiden i Europa, Didrik Cappelen, hans familie og var de også aktive i en rekke sosiale krets tilhørte alle en samfunnsgruppe som spørsmål i samtiden; utvikling av jordbruk, gjerne kalles Christiania patrisiatet eller det husflid og velstand for bøndene, folke- østlandske handelspatrisiat. De var en liten opplysning, bygging av skoler og veier, og gruppe familier i byene langs Oslofjorden ikke minst av de brennende spørsmål i som gjennom tett inngifte gjennom tiden - registrerende naturvitenskap, filosofi, 2 demokrati, rettsstat. Der folk flest i Norge Eidsvoll 1814 hadde lite kontakt med det sentrale Europa hadde patrisiatet dette i ganske stort omfang På Eidsvoll fra 10. april 1814 formet og til mange byer. De behersket språk, de patrisiatet og deres forbundsfeller blant reiste, hadde skip på havene, og de fulgte embetsmennene det som ble kalt med på det som skjedde i en samtid med svenskepartiet eller godseiergruppen. De store omveltninger – ikke minst den franske var ikke mange, til sammen ca. 30 delegater revolusjon. Under Napoleons krigene ble av i alt 112 under den ledende mann grev det tydelig og konkret at fjernstyringen av Wedel, hans svigersønn Peder Anker fra Norge fra København rett og slett ikke Bogstad gård og Jacob Aall på Nes fungerte. I perioden 1807-10 var det Jernverk. Didrik Cappelen var en av dem regelrett hungersnød i landet pga og satt i Finanskomiteen på Eidsvoll. De kornmangel. Slikt får følger. Barkebrød er var få, men hadde stor innflytelse, oppover ikke særlig næringsrikt. mot stattholder og prins, Christian Fredrik i 1813 og 14, og nedover i kraft av sin status Gavmildhet som skapte makt og stilling som handelsmatadorer, og med sin mer verdensvante erfaring. Patrisiatet brukte av sine egne midler og sin personlige innsats for å skaffe Flere av disse mennene var folk korn. De var en overklasse med a oppvokst delvis i utlandet, særlig i England, sense of duty. hadde reist i Europa som unge på såkalte grand tours. Så drev de hovedtyngden av sin Universitetet i Oslo (UiO) virksomhet med eksport av trelast på Den institusjon har fått størst varig verdi England, tidens suverene stormakt og etter Didrik Cappelen og hans krets er forbilde. De store trelasthandlernes Universitetet i Oslo. Dette var en fanesak posisjon var opprinnelig bygget på for patrisiatet gjennom tiår. Den var privilegier. Allerede fra 1600 tallet hadde symbolsk og grunnleggende for å fremme visse menn og familier fått kongelige en sterkere allmenånd. De var ikke mer rettigheter til å eie og drive et antall sager og enn 40 borgere de som ga det helt til å eksportere en nærmere angitt mengde nødvendig økonomiske grunnlaget til stolper, bord og deler, mao trelast. Disse opprettelsen av Det Kongelige Fredriks privilegiene var selve grunnlaget – det var Universitet i Christiania i 1811. De langt også denne posisjon som ble voktet med største summene kom fra den lille gruppen nidkjærhet gjennom systematisk inngifte i jeg her skriver om. en liten og stadig rikere krets av storkjøpmenn i byene langs Oslofjorden. **** 3 Kort historisk oversikt Den franske revolusjon brøt ut i 1789, og markerer begynnelsen på den moderne borgerlige tid. I forlengelsen av revolusjonen kom Napoleon, som var et av revolusjonens ”barn”, til makten. Allerede under hans keisertid kunne vanlige mennesker nå de høyeste poster, som konger og generaler. Føydaladelens tid og fødselsrettigheter var forbi - for alltid. Borgerskapet ble samfunnets ledende makt. Tredjestanden, mellomsjiktet. Napoleons krigstog var egentlig over Napoleon I i 1813. Etter slaget ved Leipzig i oktober det Disse begivenhetene fikk avgjørende året ble det mer og mer tydelig at hans tid betydning for Norge. Nederlagets pris for å gikk mot slutten. ha stått på Napoleons side ble for kong Fredrik 6 og Danmark bestemt i Kiel natten mellom 14 og 15.nde januar 1814. Da måtte Danmark avstå Norge til Sverige. Kronprins Karl Johan satt i det møtet hvor Norge ble avstått til Sverige. Norge var hans krav til de allierte for å hjelpe til med å styrte Napoleon, sin tidligere sjef. Christian Fredrik Eidsvollsbygningen fotografert i 1890. Det var da Problemet var bare at den unge Carsten Ankers eiendom. Han hadde kjøpt den av sin slektning Iver Elieson og nedla store summer danske prins og tronarving Christian både i jernverket og i den staselige herregården. Han Fredrik, Fredrik 6 s fetter, var blitt innsatt fikk ikke så mye glede av den og det endte med en som stattholder i Norge sommeren 1813. tragisk konkurs for ham personlig. Men, i 1814 var Carsten Anker og prinsen hadde lært det sentrum for begivenhetene fordi prins Christian hverandre å kjenne da Anker var Fredrik, norsk stattholder fra 1813 og arveprins til Danmark hadde Carsten Anker som sin sentrale embetsmann i København og steg høyt i venn i Norge, nærmest som en stefar ble det sagt. gradene og levde i prinsens nære krets. Anker hadde fremholdt for prinsen at han kanskje kunne stille seg i spissen for en bevegelse mot et eget selvstendig norsk rike – med prinsen selv som dansk-norsk arvekonge. Det var en merkelig konstruksjon i og med at prinsen var arving 4 til den danske tronen som Norge allerede Historie i hurtigtogfart tilhørte. Men, slik var det. Begivenhetene gikk fort i 1814. Prosessen mot norsk Grunnlov gikk parallelt med hendelsene på den internasjonale scenen. Christian Fredrik sonderte med patrisiatet på en rundreise til deres private herregårder, la opp en strategi og før man i grunn visste ordet av det var han valgt til norsk konge, og ikke minst - en Grunnlovs givende forsamling var innkalt til Eidsvoll den 10.april 1814. Forsamlingen skulle også velge kongen formelt i det han klokelig hadde avstått sin arverett til tronen i Ballsalen i det Ankerske Palè i 1905 Norge. Med dagens kommunikasjoner ville dette aldri skjedd. Christian Fredrik holdt bevisst igjen informasjon om betingelsene for freden i Kiel fra januar. På den måten ble det avholdt Riksforsamling på Eidsvoll etter at Norge de facto, men ennå ikke formelt hadde skiftet unionspartner - hvis man tar for gitt at stormaktene kunne presse dette gjennom, og det kunne de. Fordelen for Norge var dermed vunnet. Vi fikk en Grunnlov. Da svenskene etter Christian Fredrik, senere Christian 8 av Wienerkongressen skulle overta sitt bytte Danmark. Norsk Stattholder fra 1813, konge i etter avtalen fra Kielerfreden i januar 1814, Norge våren og sommeren 1814. var det allerede etablert en norsk Grunnlov som det ikke var så lett å se bort fra. Karl Johan valgte å se stort på det, noe han nok senere angret på. *** Grev Herman Wedel Jarlsberg menneske enn filosof. Rune Slagstad skriver i boken ”Nasjonale strateger” at bak det moderne sto Anton Martin Schweigaard og Wedel, som han ble kalt var overklassens Fredrik Stang. Bak dem igjen sto grev ledende mann i Norge. Han var oppvokst i Wedel. Hans kontakter og innflytelse gikk utlandet, Frankrike og England og var mer langt utover den lille handelseliten, han var politiker enn adelsmann, mer handlings også embetsmann som amtmann i Jarlsberg amt. 5 Wedel Jarlsberg, Anker, Aall, Løvenskiold, Cappelen, Tank - gruppen Wedel gruppen arbeidet omkring 1800 med å fremme norske prosjekter. Det var særlig universitets saken og det var bank saken. Jernverkseier på Nes Jacob Aall ble tidlig innviet i Wedels tanker og planer om å løsrive Norge fra union med Danmark og overgå til en union med Sverige, men på selvstendig nasjonalt grunnlag. Jacob Aall avviste imidlertid å gå inn på denne linjen.
Recommended publications
  • Innblikk I Christiania-Elitens Makthegemoni 1750-1814
    Tittelblad ”Stor af Stand, Større af Velstand” – innblikk i Christiania-elitens makthegemoni 1750-1814. Om samfunnslag, nettverk og konflikter med utgangspunkt i Nordmarksgodsets aktører. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo. Høsten 2002 av Bård Frydenlund Trykket ved Reprosentralen, Universitetet i Oslo, oktober 2002. Opplag: 50 Illustrasjonene på forsiden er trykket med velsignelse fra Bogstad gårds stiftelse. Tittelforklaring: Tittelen er en del av gravskriften til Christian Ancher (†1765), far til Peder og Bernt Anker, som henger i Fluberg kirke. Den fulle setning fra gravskriften lyder: ”Stor af Stand Større af Velstand men Allerstørst hos Gud som Kronede Ham med Yndighed, Ydmyghed, Ædelmodighed, Sagtmodighed, Ærlighed og Kiærlighed til Hans Døds Dag.” Bildeforklaringer: Portrett 1: Morten Leuch den yngre i en rokokko jaktuniform. I høyre hånd viser han frem passeren og vinkelstaven, to av Frimurerordenens fremste symboler. (Maleriet henger i hallen på Bogstad, maler ukjent.) Portrett 2: Familien Anker på Bogstad. I dette bildet vises Peder Anker, hans kone Anna Elisabeth (født Cold) og datteren Karen (den senere grevinne Wedel Jarslberg). I fanget til Peder Anker ligger en skisse over Bogstad som viser hans administrasjonssentrum for både private og statlige anliggender. Den statlige virksomheten understrekes gjennom generalveiintendantuniformen som han fikk spesialdesignet til sitt embete. (Maleriet henger i havesalen på Bogstad, og er malt av Jens Juel i 1792.) Forord Å skrive hovedfagsoppgave i historie er ingen enkel affære. Til den oppgavesjanger som er den mest forskningsnære og som er nærmest en doktoravhandling i form og omfang, skal det stilles store krav. Med en tidvis svært springende studietilværelse med mange avbrekk og varierende lav studieprogresjon, er det rart jeg kom i mål.
    [Show full text]
  • Maridalens Venner Bok 2009
    Maridalens Venner bok 2010 omslag 20917:Omslag 2010 04.03.11 16.52 Page 1 Kr. 150,- VENNER MARIDALENS Godseiere og tømmerkjørere Returadresse: Maridalens Venner Konvallveien 67 Maridalens Venner 2742 Grua Godseiere og tømmerkjørere x x x x x ÅRSSKRIFT 2011 ÅRSSKRIFT 2011 Dag Brodin www.maridalensvenner.no www.maridalsspillet.no ÅRSSKRIFT 2011 www.borgerne.no 3’11 20917 Maridalens Venner bok 2010 omslag 20917:Omslag 2010 04.03.11 14.12 Page 2 Forsidebilde: Skjerven gård i februar 2011. Foto: db Maridalens Venner Godseiere og tømmerkjørere – 20 bilder fra bruks- og industrihistorien i Maridalen Dag Brodin Innhold Forord og innledning 4 Jernvinna ved Skjærsjøen 10 Magnus Eriksson (1316-1374) 13 Oppgangssaga kommer til Maridalen 17 Kamphaugsaga 20 Peder Ankers rike 31 Brevet til kongen 40 Fullmektiger, hammersmeder og kolbrennere 46 Teglverk på Kasa og Nes 53 Bonde, leilending og plankekjører 60 Elias fisker fra Skjervenstua 69 Kraftstasjonen på Hammeren 74 Sagløkka ved Skarselva 77 Kruttverket på Skar 81 Maridalen Uldspinderi på Vaggestein 91 Kverner og møller 97 Skifabrikken Tømte 100 Sagbruket på Berntsberg 105 Kommunale virksomheter 112 Akerselvens brukseierforening 116 Oset renseanlegg 121 Vakker og vernet 127 Årsmøteinnkalling og årsmeldinger 132 Forord og innledning I 2010 ble undertegnede spurt om å bidra med en årbok for Maridalens venner som skulle omhandle industrihistorien i Maridalen. Jeg kommen- terte da at industrihistorien allerede var ganske brukbart beskrevet gjennom tidligere publikasjoner fra Maridalens venner og andre. Men som på andre felt i Maridalshistorien er dette spennende materiale og dette må sees som en sammenfatning av hva som tidligere er publisert, krydret med noen nye opplysninger og historier.
    [Show full text]
  • Jøder Ere Fremdeles Udelukkede Fra Adgang Til Riget” – Grunnlovens Utelukkelse Av Jøder 1814-1851
    ”Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget” – Grunnlovens utelukkelse av jøder 1814-1851 Kandidatnummer: 202 Leveringsfrist:15.1.2008 Til sammen 39.820 ord 15.01.2008 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Tema og problemstillinger 1 1.2 Kildematerialet 3 1.3 Den videre fremstiling 4 2 JØDENES RETTSSTILLING I DE SKANDINAVISKE LAND FØR 1814 6 2.1 Sverige 6 2.2 Jødenes rettsstilling i Danmark-Norge før 1814 9 3 INNFØRINGEN AV GRUNNLOVSBESTEMMELSEN I 1814 20 3.1 Grunnlovsforslagene 20 3.2 Riksforsamlingens forhandlinger om jødenes adgangsrett 25 3.2.1 Konstitusjonskomiteens vedtagelse av grunnsetningene 25 3.2.2 Riksforsamlingens behandling av grunnsetningene 26 3.2.3 Riksforsamlingens endelige beslutning om § 2 28 3.3 Hvorfor § 2 siste passus ble en del av Grunnloven 31 4 § 2 SISTE PASSUS’ HISTORIE MELLOM 1814 OG 1851 37 4.1 Håndhevelsen og virkningene 37 4.2 Juristenes syn på bestemmelsen 41 5 UTVIKLINGSTREKK I SVERIGE OG DANMARK, 1814-1851 45 I 6 WERGELANDS FORSLAG OG ULIKE INSTANSERS SYN PÅ SAKEN, 1839-1842 50 6.1 Wergelands grunnlovsforslag 50 6.2 Konstitusjonskomiteens første innstilling 51 6.3 Høyesteretts syn på Grunnlovens § 112 53 6.4 Børs- og handelskomiteenes betenkeligheter om opphevelsen 56 6.5 Betenkningen fra Det teologiske fakultet 58 7 STORTINGETS REALITETSBEHANDLING AV SAKEN I 1842 62 7.1 Konstitusjonskomiteens innstilling 62 7.2 Stortingsdebatten 73 7.3 Nye endringsforslag 81 8 STORTINGSBEHANDLINGEN I 1845 83 8.1 Konstitusjonskomiteens innstilling 83 8.2 Stortingsdebatten i 1845 87 8.3 Nye endringsforslag 95
    [Show full text]
  • For Rettssikkerhet Og Trygghet I 200 År. Festskrift Til Justis
    For rettssikkerhet og trygghet i 200 år FESTSKRIFT TIL JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET 1814–2014 REDAKTØR Tine Berg Floater I REDAKSJONEN Stian Stang Christiansen, Marlis Eichholz og Jørgen Hobbel UTGIVER Justis- og beredskapsdepartementet PUBLIKASJONSKODE G-0434-B DESIGN OG OMBREKKING Kord Grafisk Form TRYKK 07 Media AS 11/2014 – opplag 1000 INNHOLD FORORD • 007 • HISTORISKE ORGANISASJONSKART • 008 • PER E. HEM Justisdepartementets historie 1814 – 2014 • 010 • TORLEIF R. HAMRE Grunnlovssmia på Eidsvoll • 086 • OLE KOLSRUD 192 år med justis og politi – og litt til • 102 • HILDE SANDVIK Sivillovbok og kriminallovbok – Justisdepartementets prioritering • 116 • ANE INGVILD STØEN Under tysk okkupasjon • 124 • ASLAK BONDE Går Justisdepartementet mot en dyster fremtid? • 136 • STATSRÅDER 1814–2014 • 144 • For rettssikkerhet og trygghet i 200 år Foto: Frode Sunde FORORD Det er ikke bare grunnloven vi feirer i år. Den bli vel så begivenhetsrike som de 200 som er gått. 07 norske sentraladministrasjonen har også sitt 200- Jeg vil takke alle bidragsyterne og redaksjons- årsjubileum. Justisdepartementet var ett av fem komiteen i departementet. En solid innsats er lagt departementer som ble opprettet i 1814. Retts- ned over lang tid for å gi oss et lesverdig og lærerikt vesen, lov og orden har alltid vært blant statens festskrift i jubileumsåret. viktigste oppgaver. Vi som arbeider i departementet – både embetsverket og politisk ledelse – er med God lesing! på å forvalte en lang tradisjon. Vi har valgt å markere departementets 200 år med flere jubileumsarrangementer gjennom 2014 og med dette festskriftet. Her er det artikler som Anders Anundsen trekker frem spennende begivenheter fra departe- Statsråd mentets lange historie. Det er fascinerende å følge departementets reise gjennom 200 år.
    [Show full text]
  • 1814: Regjering Og Departementer Blir Til
    Norsk mal: Startside 1814: Regjering og departementer blir til Øivind Østang Plenumsalen, Regjeringskvartalet, 3. mars 2014 Tips engelsk mal Oppdatert 21. mars 2014 Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk. Eller velg DEPMAL– engelsk under ”oppsett”. Statsministerens kontor Norsk mal: Tekst med kulepunkter - 1 vertikalt bilde Da Napoleon var ferdig … Mandag 11. april, andre påskedag, 1814: • keiser Napoleon abdiserer i Fountainebleau • riksforsamlingen åpner på Eidsvolds Værk • regjering og departementer er i gang i Christiania Et blikk på den utøvende makt i 1814 Tips bilde: For best oppløsning anbefales jpg og png- Napoleon i Fountainebleau 11. april 1814. format. (Maleri: Paul Delaroche, foto: Museum der bildenden Künste, Leipzig) 2 Statsministerens kontor Norsk mal: Tekst med kulepunkter - 1 vertikalt bilde … var Christian Fr. i gang Siden han kom i land på Søndre Sandøy på Hvaler 21. mai 1813, har prins Christian Frederik (27) styrt Norge som dansk stattholder. Han har forberedt en regjeringskommisjon til støtte for seg. Hans sekretariat er Stattholderskapets kanselli, hans apparat landets sivile og militære embetsverk. 24. januar 1814 melder en kurer det Christian Frederik har fryktet: Kielfreden har ti dager tidligere overført kongeriket Norge til den svenske kongen. Prinsen planlegger nå å ta Norges krone i arv, og begynner å arbeide for et selvstendig Norge. Tips bilde: For best oppløsning anbefales jpg og png- Christian Frederik 1810 (Maleri: Hornemann, foto: Kit Weis/Rosenborg Slot) format. 3 Statsministerens kontor Norsk mal: Tekst med kulepunkter - 1 vertikalt bilde En vinterreise Sent i januar 1814 forlater prinsen Christiania for å samle støtte. Etter noen dager hos sin venn Carsten Anker på Eidsvolds Værk, reiser han via Toten, Gudbrandsdalen og Dovrefjell til Trondhjem.
    [Show full text]
  • 'A Mere Ribbon of Silk'?
    Scandinavica Vol 54 No 1 2015 ‘A Mere Ribbon of Silk’? The Abolition of the Norwegian Nobility 1814-1824 David Redvaldsen UCL Abstract The Norwegian Constitution of May 1814 contained several radical provisions. Paragraphs 23 and 108 prohibited the king to create new nobility or bestow other hereditary privileges. While an overwhelming majority at the Constitutional Assembly voted to restrict aristocracy, existing noble families were allowed to retain some of their privileges. This article identifies these families and states what the privileges involved. In November 1814 Norway entered a forced union with Sweden. The remaining rights of the nobility and the institution itself caused dissent between parliament and the Swedish King. In 1816, 1818 and 1821 parliament voted to abolish aristocracy. On the first two occasions the King vetoed the bill, but he reluctantly sanctioned it in 1821. This was because the constitution had established a mechanism whereby parliament could override the royal veto. In return for the king’s sanction, parliament accepted the principle of compensation for lost noble rights and agreed to consider a proposal by the king to institute a new order of nobility without legal privileges. The latter was rejected in 1824 with reference to the constitution. The constitution was thus vital at every stage in abolishing the nobility. Keywords Norwegian Constitution, nobility, noble privileges, Norwegian Parliament, Carl Johan 82 Scandinavica Vol 54 No 1 2015 To an even greater extent than Denmark and Sweden, Norway is known for its egalitarianism. As noted by Ulf Torgersen, the country has no social register, hardly any exclusive clubs, few private schools, no real rival to ‘Epsom, Henley, or the Grand National’ and there are no society pages in Norwegian newspapers (Torgersen 1974: 208, 209).
    [Show full text]
  • Volume 6, No. 4, Winter 1995 General Announcements
    Volume 6, No. 4, Winter 1995 General Announcements American Philosophical Association: ISEE Sessions on Program Central Division: Palmer House Hilton Hotel, Chicago, 24-27 April 1996. 1st ISEE Session: Thursday, 25 Apr.1996, 7-9:30 pm (tentative). Panel Discussion on "Overconsumption: Business and Environmental Ethics Perspectives." Discussants: Tom Donaldson (Georgetown University), John Hasnam (Georgetown University), Kristin Shrader- Frechette (University of South Florida), Donald Mayer (Oakland University, Rochester, MI). Chair: Laura Westra, (University of Windsor). Co-sponsored by the Society for Business Ethics. 2nd ISEE Session: Friday, 26 Apr. 1996, 7-9:30 pm (tentative). Theme: "New Questions in Environmental Ethics." Chair: Mary Mahowald (University of Chicago, School of Medicine). Papers: Dr. Lainie Freedman Ross and Prof. Mary Mahowald (University of Chicago, School of Medicine), "Environmental Impact of Contagious Illness: Is Coercion Justified?" Commentator: Laura Westra, (University of Windsor). Ernest Partridge (Northland College), "Now Is the Time for All Good Philosophers to Come to the Aid of the Planet." Bart Gruzalski (Center for Sustainable Living, Redway, CA), "Contemporary Affluent Hallucination." Jack Weir (Morehead State University), "Pluralistic Casuistry and Environmental Ethics." American Philosophical Association: Call for Papers. The annual deadlines for paper submissions for the ISEE sessions regularly held at the three divisional meetings of the American Philosophical Association are: -Eastern Division: March 1st -Central Division: September 1st -Pacific Division: September 1st --Submit Eastern Division proposals to Professor Eric Katz, Department of Humanities, New Jersey Institute of Technology, Newark, NJ 07102 USA. --Submit Central Division proposals to Professor Laura Westra, Department of Philosophy, University of Windsor, Windsor, Ontario N9B 3P4 CANADA.
    [Show full text]
  • 1814 Riksforsamlingen, Lokalhistorie, Slekt Og Beretninger
    Ætt og Annet nr. 2 - 2014 ÆTT OG ANNET Årgang 35 Utgave 93 Grenland Ættehistorielag Juni 2014 Tema: 1814 Riksforsamlingen, lokalhistorie, slekt og beretninger ISSN 0804-2586 Ætt og Annet nr. 2 - 2014 Redaksjonskomite for Ætt og Annet: Terje Rehn Holm-Johnsen, Jan Christensen, Gard Strøm og Ivar Kokkersvold Innhold Leders spalte .................................................................................. side 3 Informasjon om lagets virksomhet 1. halvår 2014 ................................................................................. side 4 Årsmøtet 2014 ................................................................................ side 5 Foredraget på årsmøtet av Kjell Woye ............................................ side 9 Kurs i bildebehandling .................................................................... side 12 Tema 1814 Norge 1807- 1814 av Thor Wølner Gundersen ............................... side 14 Riksforsamlingen 1814 ved Ivar Kokkersvold Valgordningen ........................................................................... side 19 Lokale valg ................................................................................ side 20 Partier i riksforsamlingen ................................................................ side 23 En nøktern forretningsmann på Eidsvoll: Didrich von Cappelen ved Hans Cappelen .................................................................. side 24 Telemarksrepresentantene på Eidsvoll, v/ Ivar Kokkersvold ........... side 27 Seglene til lokale representanter ved Hans Cappelen
    [Show full text]
  • Reformation, Manors and Nobility in Norway -L00--AN
    Reformation, Manors and Nobility in Norway -L00--AN- By Arne Bugge Amundsen Introduction Since the nineteenth century, Norwegian historians have debated the im- The manor of Laurvigen portance of manors and the nobility. Their answers have generally been Dating from the -./0s, it was built by Ulrik negatively inclined, offering a nationalistic perspective that preferred a Fredrik Gyldenløve (-.@A–-/0C) as the formal residence of the county (grevskap) separate history of Norway excluding Denmark. However, with regard to established for him in -./-. (Photo: John the political, cultural and social realities of Norway’s long relationship with Nilsen) Denmark prior to independence in E EF, it is clear that there is no such separate history – the countries’ histories are deeply intertwined. Norway was colonized by a Danish elite that used the Lutheran Refor- mation in the sixteenth century to take over the positions and the prop- erties of the old Roman Catholic Church and the weakened Norwegian aristocracy. The parts of Norway that were most influenced by this devel- opment were the eastern and western sides of the OsloNord, and parts of Trøndelag and western Norway. In these regions, manors and the nobil- ity were major forces in creating new social, economic, cultural and sym- bolic systems for ruling, for the exercise of power, and for religious and legal control, systems which have many similarities to those of many other European countries. Manors and manor houses constituted important encounters between local and continental cultures, important links be- tween Norway and the political centre in Copenhagen, the capital of Den- mark-Norway, and – not least – provided career opportunities to young and aspiring members of the country’s ruling elite.
    [Show full text]
  • Den Ankerske Samling
    DEN ANKERSKE SAMLING En studie av norsk samlingskultur På 1700-tallet Sirianne Thomassen Masteroppgave i museologi Institutt for kulturstudier og orientalske språk Humanistiske fakultet Universitetet i Oslo VÅR 2014 I Den Ankerske samling En studie av norsk samlingskultur på 1700-tallet II III © Sirianne Thomassen 2014 Den Ankerske samling: En studie av norsk samlingskultur Sirianne Thomassen http://www.duo.uio.no/ Trykk: CopyCat, Oslo. IV V Forord Takk til veileder Brita Brenna som har hatt stor betydning for valget av oppgave. Takker også for forståelse og god rettledning underveis. Jeg vil også takke alle som har vist interesse for mitt prosjekt, og som har kommet med råd og tips til kildearbeidet. Her vil jeg trekke frem Øyvind Berg (NB), Vidar Enebakk (Teknisk Museum) og Nils Voje Johansen (UIO). En ekstra takk til Nils Voje Johansen for ”langtidslån” av kildemateriale. En stor takk også til Eivind for gode og kritiske tilbakemeldinger, og ellers all hjelp i arbeidet med oppgaven. Jeg vil også takke venner og familie for støtte og oppmuntrende ord. En takk går også til Stein, som har gitt meg mye glede og støtte underveis i arbeidet. Oslo, 27.mai 2014. Sirianne Thomassen VI VII INNHOLD 1 Innledning 1 Tidligere forskning: Dansk-norske samlinger 3 Teoretisk rammeverk 5 Problemstilling 7 Metode og kilder 8 Avgrensning og struktur 11 2 Bernt Anker og hans samtid 13 Handelspatrisiatet i Christiania 13 Fornuft- og fremtidstro 15 Vitenskapelige samlinger 16 Kuriøse samlinger 19 Samleren Bernt Anker 21 Oppsummering 25 3 Dannelsesreisen:
    [Show full text]
  • Porsgrunn Porselen
    pa 5 . BI8l\OTE~ ,!<jenn Ditt Lands Norges-hefter Nr. 20. Kr. 1.- ~-, I • .I ~ PORSGRUNN HENRIKFOlKEBOKSAMLlWERGELAND.G O M E G N I TEKST OG BILLEDE Prospekt av Porsgrunn fra 1840 efter maleri av P. Linaae. UTGITT AV KJENN DITT LAND REDAKTØR B. A. GRIMELA ID fØRSGRUNN BIBLIOTEK Norsk H y d r o. Anleggene på Herøya, Eidanger Salpelerfabriker. Da Norsk Hydro i 1927 besluttet å gå til ombyg• formentlig er landets største bygning, idet den dek· ning og utvidelse av sine fabrikker, blev det også -truf· ker ca. 23 000 kvm. f.et bestemmelse om å henlegge en del av produksje,• I tilslutning til lageret er der et kaianlegg med nen til kysten, hvor direkte skibning kunde finnl:: 730 m lengde og dybde for ,selv de største båter. sted. Fabrikkene oparbeider ca. 300 000 tonn salpeter De nye fabrikker besluttedes i januar 1928 bygget pr. år, og beskjeftiger ca. 700 arbeidere og funksjo• på Herøya i Eidanger herred. Herøya, som egentlig nærer. En hel del av disse har med lån fra Hydro bygget kun er en halvø, ligger ved Frierfjorden, umiddelbart sine egne boliger på det til fabrikkene støtende terreng, ved Porsgrunn bygrense, og omfatter ca. 500 mål. som for en stor del er kjøpt av selskapet. Denne be• I februar 1928 påbegyntes arbeidet og 1. juni 1929 byggelse skaffer nu hus til ca. 2000 mennesker og igangsattes fabrikkene. Disse oparbeider til gjødnings• er i stadig vekst. Planen for byreguleringen er ut• stoffer ammoniakk som er fremstillet på Rjukan og arbeidet av professor Sverre Pedersen, og den vor• Notodden.
    [Show full text]
  • Vedlegg - Sak 07/2021 Styrets Innstilling Til Utdeling Av Gaver Til Allmennyttige Formål for Regnskapsåret 2020
    Vedlegg - Sak 07/2021 Styrets innstilling til utdeling av gaver til allmennyttige formål for regnskapsåret 2020 Navn Kategori Innstilt beløp Kommunenavn TELEMARK MUSEUM Kultur, musikk, arrangement 2.500.000 SKIEN STIFTELSEN KUNSTHALL GRENLAND Kultur, musikk, arrangement 360.000 PORSGRUNN UNIVERSITETET I SØRØST-NORGE Annet 125.000 PORSGRUNN STIFTELSEN KUNSTHALL GRENLAND Kultur, musikk, arrangement 20.000 PORSGRUNN PORSGRUNN PIKE-OG GUTTEKORPS Kultur, musikk, arrangement 15.000 PORSGRUNN EIDANGER PIKE- OG GUTTEKORPS Kultur, musikk, arrangement 15.000 PORSGRUNN GJERPEN SKOLEKORPS Kultur, musikk, arrangement 15.000 SKIEN MUSIKKFORENINGEN SUONI Kultur, musikk, arrangement 15.000 SKIEN VESTSIDENS MUSIKKORPS Kultur, musikk, arrangement 15.000 PORSGRUNN LANGESUND SKOLEMUSIKK Kultur, musikk, arrangement 10.000 BAMBLE TELEFYLKETS MUSIKKORPS Kultur, musikk, arrangement 10.000 SKIEN HERØYA MUSIKKORPS Kultur, musikk, arrangement 10.000 PORSGRUNN BORGE SKOLEKORPS Kultur, musikk, arrangement 10.000 PORSGRUNN LUNDE OG ULEFOSS SKOLEKORPS Kultur, musikk, arrangement 10.000 NOME LANGANGEN MUSIKKORPS Kultur, musikk, arrangement 10.000 PORSGRUNN MENSTAD SKOLEKORPS Kultur, musikk, arrangement 10.000 SKIEN NORCEM PIKE OG GUTTEKORPS Kultur, musikk, arrangement 10.000 PORSGRUNN BREVIK MUSIKKORPS Kultur, musikk, arrangement 10.000 PORSGRUNN STATHELLE MUSIKKORPS Kultur, musikk, arrangement 10.000 BAMBLE GIMSØY SKOLEMUSIKK Kultur, musikk, arrangement 10.000 SKIEN TELEMARK KAMMERORKESTER Kultur, musikk, arrangement 8.000 SELJORD PÅ SYKKEL I TELEMARK Idrett og fysisk
    [Show full text]