Telelaget's Genealogical Library Holdings
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Rapport Idrettens Rammebetingelser I Kommunene I Vestfold Og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse Og Totalt Antall Stillingsprosenter Blant De Ansvarlige for Idrett
Rapport Idrettens rammebetingelser i kommunene i Vestfold og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse og totalt antall stillingsprosenter blant de ansvarlige for idrett De som har svart på undersøkelsene har ulike stillingsbetegnelser, som beskriver hvilke roller de i utgangspunktet har i sin kommune. - 4 har tittel Idrettsrådgiver/Idrettskonsulent (Porsgrunn, Sandefjord, Skien og Færder) - 5 har tittel kultursjef (Seljord, Notodden, Tinn, Drangedal og Kragerø) - 1 har tittel kulturkonsulent (Fyresdal og Holmestrand, sistnevnte med idrett og friluftsliv i tittelen i tillegg) - 1 har tittel avdelingsleder for kultur (Nome) og 1 er avdelingsleder for idrett (Larvik) - 1 har tittel kultur- og idrettskonsulent (Midt-Telemark) - 1 har tittel park- og idrettssjef (Horten) - 1 har tittel tjenesteleder idrett og friluftsliv (Tønsberg) - 2 har tittel næringssjef/næringsrådgiver (Kviteseid og Vinje) Vi har spurt etter hvor store stillingsprosenter som totalt er satt av til idrett i kommunen, delt inn i prosentvise kategorier. Vi tar kun med kategoriene kommunene har svart i. 0-20% - Drangedal, Fyresdal, Tinn, Midt-Telemark, Seljord, Kviteseid 20-40% - Notodden, Vinje, Kragerø, Nome (sistnevnte anslått, ikke lagt inn konkret tall) 40-60% - Færder 80-100% - Holmestrand 100-150% - Sandefjord, Skien 150-200% - Larvik Over 200% - Horten, Porsgrunn, Tønsberg 2 – Kan idrettslag søke investeringstilskudd til bygging av idrettsanlegg til kommunen, samt få forskuttert spillemidler og momskompensasjon ved bygging av egne idrettsanlegg? Hva bidrar kommunene med årlig i tilskudd til investering i idrettslagenes egne idrettsanleggsprosjekter? Vi har kategorisert ut fra svarene som er gitt. 0 – Drangedal, Tinn, Holmestrand, Midt-Telemark, Seljord, Horten, Tønsberg, 0, men det er mulig å søke uten at det er avsatte midler årlig – Fyresdal, Vinje, Nome, Notodden, 0-200.000 – Kragerø (50.000) og Færder (150.000) Over 200.000 – Porsgrunn (740.000), Sandefjord (6,5 mill til rehabilitering av anlegg årlig, yter ellers tilskudd til nyanlegg når økonomien tilsier det), Larvik (2 mill), Skien (1,5 mill). -
Gudstjenester I Langesund Kirke
- Semesterplaner - Sti an, ny medarbeider - Konfi rmasjonen Langesund 4/2020 Menighetsblad I Forkynneren i det gamle testamentet står det at alt Langesund Bedehus, høsten 2020 har sin ti d. Alt som skjer under himmelen, har sin ti d. Det står at det er en ti d ti l å le og en ti l å gråte, en ti l Onsdag 2. sept kl 19: Onsdagskveld på bedehuset å danse og en ti l å sørge, en ti d ti l å plante og en ti l å Onsdag 9. sept kl 19: Bønn og fellesskap rykke opp. En ti d ti l og fødes og en ti l å dø, en ti d ti lå Onsdag 16. sept kl 19: Rundt en åpen bibel lete og en ti d ti l å miste. Alt skapte Gud vakkert, hver Onsdag 23. sept kl 19: Musikk- kafé m/ Fredrik ti ng ti l sin ti d. Jeg skjønte, sier Salomo, Davids sønn, at ingen ti ng er bedre enn å glede seg og nyte det gode Onsdag. 7. okt kl.19: Bønn og fellesskap livet. Videre sier han: Jeg skjønte at alt Gud gjør, varer Lørdag 10. okt kl 14-16: Bønnelørdag Bedehuset ti l evig ti d. Ingen kan legge noe ti l, og ingen kan trekke Onsdag 14. okt kl 19: Onsdagskveld på bedehuset noe fra. Onsdag 21. okt kl 18: Høstf est ( se egen plakat) Onsdag 28. okt kl 19: Bønn og fellesskap. Ja, alt har sin ti d, også det å være prest i Langesund. For snart 30 år siden startet jeg, og nå går jeg inn for landing. -
Nissedal Kommune – Kviteseid Kommune Interkommunalt Plankontor
Nissedal kommune – Kviteseid kommune Interkommunalt plankontor «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» MELDING OM VEDTAK Dykkar ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato: «REF» 2019/390-107 Sveinung Seljås,35048430 140 11.05.2021 [email protected] N - Rullering - Kommuneplanens arealdel 2021 - 2032 - godkjenning - særutskrift Her fylgjer særutskrift av kommunestyresak 016/21. Plandokumenta (plankartet, planføresegnene og planomtalen) er nå ajourførte i samsvar med kommunestyrevedtaket. Kommunen seier seg lei for at arbeidet med ajourføringa har tatt lang tid, med det som resultat at vedtaket fyrst blir sendt ut nå Planen har rettsverknad frå vedtaksdato, jf. pbl §11-6. Vedtaket i kommunestyret kan ikkje klagast på, jf. pbl § 11-15 3.ledd. Plandokumenta ligg på kommunens heimeside, på lenka; http://webhotel3.gisline.no/Webplan_3822/gl_planarkiv.aspx?planid=2019001 Med helsing Sveinung Seljås -plansjef Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har difor ikkje underskrift. Postadresse: Treungvegen 398 Telefon: 35048400 Bankgiro: 27140700016 3855 Treungen Telefaks: 35048410 Org.nr: 964964343 E-post: [email protected] www.nissedal.kommune.no Nissedal kommune Nissedal kommune Arkiv: 140 Saksmappe: 2019/390-103 Sakshandsamar: Sveinung Seljås Dato: 25.02.2021 Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 16/21 11.03.2021 Kommunestyret 16/21 25.03.2021 N - Rullering - Kommuneplanens arealdel 2021 - 2032 - godkjenning Vedlegg: - Planomtale, høyringsutkast. - ROS-analyse, dat. 22.05.20. - Notat om biologisk mangfald, Faun 08-2019, dat. 12.08.19 - To tilleggsnotat om biologisk mangfald, Faun 08-2019, dat. 16.09. og 25.09.19. - Landbruksfagleg vurdering, dat. 05.03.20. - Presisering av landbruksfagleg vurdering + kartvedlegg, dat. 09.03.20 - Uttale frå born- og unges representant i plansaker (BRP), dat. -
Telemark Cruise Ports Events: See
TELEMARK CRUISE PORTS Events: See www.visittelemark.com. Cruise season: All year. Average temperature: (Celsius) June 16o, July 18o, August 17o, September 15o Useful link: www.visittelemark.com/cruise. Cruise and port information: www.grenland-havn.no The Old Lighthouse at Jomfruland, Kragerø. Photo: Terje Rakke Vrangfoss Locks in the Telemark Canal. Photo: barebilder.no Folk Dancing. Photo: Til Telemark emphasize the importance of the district’s long 2012. Eidsborg Stave Church from 1250, one of the Rjukan – powerful nature and strong war history maritime traditions. The museum is situated on the best preserved examples of the 28 protected stave Duration: 8 hours. Capacity: 150. river bank next to Porsgrunn Town Museum, churches in Norway, is located next to the museum. Distance from port: 155 km. Rjukan is situated by the southern gateway to the Heddal with Norway’s most majestic stave church Morgedal and the history of skiing Hardanger Mountain Plateau, Norway’s largest Duration: 6 hours. Capacity: 180 Duration: 5-6 hours. Distance from port: 117 km. national park, and at the foot of the majestic Distance from port: 106 km Capacity: 300. mountain Gaustatoppen, 1883 m. A major tourist Heddal stave church is Norway’s largest and best The starting-point for a visit to the charming village attraction is the Norwegian Industrial Workers’ preserved stave church, built in the 1200s and still in of Morgedal is a tour of Norsk Skieventyr, a striking Museum at Vemork, where the dramatic Heavy Water use. It was a Catholic church until the reformation in building which houses a multimedia journey through Sabotage actions took place during World War II. -
Ivar Aasen Sine Reiser I Telemark Kronologisk Inndelt
Side 1 av 3 Ivar Aasen sine reiser i Telemark Kronologisk inndelt År Mnd Dag Kommune Stad Merknad 1845 1 19 Nissedal Haugsjåsund 1845 1 20 Nissedal Bakke 1845 1 21 Kviteseid Spjotsodden 1845 1 22 Seljord Seljord via Brunkeberg. Vart her 4 mnd. 1845 5 15 Seljord Sundbø 1845 5 16 Hjartdal Hjartdal vidare til Sauland 1845 5 17 Notodden Heibø via Kasin i Hitterdal 1852 8 31 Bamble Langesund gjennom Trangsundet 1852 8 31 Kragerø Kragerø 1853 7 18 Bamble Langesund 1853 7 18 Nome Strengen i Flåbygd 1853 7 18 Nome Ulefoss 1853 7 18 Porsgrunn Porsgrunn 1853 7 18 Skien Skien 1853 7 20 Kviteseid gjennom 1853 7 20 Tokke Dalen i Lårdal 1853 7 22 Tokke Mo 1853 7 23 Vinje Vinje 1853 7 26 Vinje Grungedal 1853 7 27 Vinje Heggestøl 1853 7 28 Vinje Fetveit 1853 7 29 Tokke Dalen 1853 8 3 Kviteseid gjennom 1853 8 3 Nome Strengen 1853 8 3 Nome Ulefoss 1853 8 4 Skien Skien via Fjærestrand. Vart her 5 dagar. 1853 8 6 Skien Gjerpen, Mela dagsutflukt. Seinare til Fossum (8.8) 1853 8 9 Bamble Langesund 1854 7 17 Fyresdal Finndalen og garden Skår 1854 7 18 Fyresdal Væting i Moland via Litlestad 1854 7 19 Kviteseid Vrålid via Haugene www.aasentunet.no Kjelde: Ivar Aasen CD-Rom, Det Norske Samlaget 1997 Side 2 av 3 Ivar Aasen sine reiser i Telemark Kronologisk inndelt År Mnd Dag Kommune Stad Merknad 1854 7 20 Kviteseid Spjotsodden via Eidstòd 1854 7 21 Kviteseid Sundbygda dagsvitjing 1854 7 22 Nome Ulefoss via Strengen 1854 7 22 Skien Skien via Fjærestrand 1855 6 22 Bamble Langesund 1855 6 22 Skien Skien og til Fjærestrand 1855 6 23 Notodden Tinnos gjennom Hitterdal -
Elgbeitetaksering I Telemark Og Vestfold 2019
Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019 FAUN RAPPORT R20 | 2019 | Viltforvaltning| Morten Meland, Sigbjørn Rolandsen, Finn Olav Myhren, Anne Engh, Birgith R. Lunden, Stein Gunnar Clemensen, Ole Morten Ertzeid Opsahl, Espen Åsan & Ole Roer Oppdragsgiver: Telemark og Vestfold fylkeskommune Foto: Espen Åsan, Faun Naturforvaltning AS Faun Naturforvaltning Åsan, Foto: Espen Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019| Faun | R20-2019 Tittel Sammendrag Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019 Beitetakseringen ble gjennomført som overvåkingstakst etter «Solbraametoden Rapportnummer 2008» der siste års beiting på de utvalgte R20-2019 indikatorartene (furu, bjørk, ROS, gran og eik) ble vurdert. Forfattere Morten Meland, Ole Roer, Sigbjørn Det ble taksert 481 bestand totalt, tilsvarende Rolandsen, Finn Olav Myhren ca. 23 700 daa tellende elgareal og 13 200 daa produktivt skogareal bak hvert takserte Årstall bestand. 2019 I sum anses beitetrykket i Telemark og ISBN Vestfold som hhv. middels og nær 978-82-8389-058-7 bærekraftig. De kvalitativt viktigste beiteplantene, ROS-artene er overbeita i de Tilgjengelighet fleste av kommunene. Beitetrykket på furu og Fritt bjørk anses som bærekraftig i nær alle kommuner. Beiteskader på furu eller gran Oppdragsgiver forekommer sporadisk, men i ubetydelig grad. Telemark og Vestfold fylkeskommune For å oppnå et mer bærekraftig beitetrykk for Prosjektansvarlig oppdragsgiver de viktigste beiteplantene, ROS-artene, Ole Bjørn Bårnes (Telemark) anbefales en svak reduksjon i tettheten av elg Kristian Ingdal (Vestfold) i de fleste kommunene, med noen få unntak. Prosjektleder i Faun Meland, M., Rolandsen, S., Myhren, F.O., Engh, Morten Meland A., Lunden, B.R., Clemensen, S.G., Opsahl, O.M.E., Åsan, E. og Roer, O. 2019. -
Gea Norvegica Geopark NORWAY
Gea Norvegica Geopark NORWAY … the never ending story of landscapes United Nations Gea Norvegica Educational, Scientific and UNESCO Cultural Organization Global Geopark Front cover photo: MØLEN. Larvik Photo by Johannes Fredriksen What is Gea Norvegica Geopark? Gea Norvegica Geopark is located in southeastern Norway. You can visit the seaside; beautiful coastal landscapes with lots of islands, inlets and low-relief fiords. Or visit the inland, where mountainous landscapes are raising more than 800 m above sea level in the northern part of the Geopark. Between these two different areas, you will find rich agricultural land, small towns, river valleys and forests. These diverse landscapes are also reflecting the unique geological history of Gea Norvegica Geopark; a story 1500 million years long, about impressive old mountain chains, today worn down, a large tropical sea with old forms of life, rifting continents, NORWAY ancient volcanoes and several ice ages. But it is also the story of how man has used the geological resources, from Stone Age to present. The beautiful and varied nature of southern Norway offers lots of activities, like hiking To learn more about us visit: www.geoparken.no in the mountains, fishing, sailing at the coast and paddling along rivers and lakes. Or you can go shopping, visit local museums or one of the climbing parks. Our local Geopark partners are active in cultivating local culture and traditions. Oslo n Through guided tours or on your own, you can experience the unique landscapes of the Geopark. In addition, through leaflets, maps and digital information, you can get a deeper understanding of how the landscapes was formed through this long geological history and how society has developed based upon resources like soils, limestone, iron and other elements. -
Nye Distriktstall 1976 Telemark
1/7 1 aua 197 EEMAK IO ye isiksa Io 1975 amskiig a okemege 1975- ykesigsage og kommuesyeage 1975 egioa sysseseigssaisikk o egeksi iusi og ygge- og aeggsiksome 3 kaa 1975 Køkooe 1-3 kaa 1975 øees a Aigae i ageuke 1975 øees a Aigae a oe og oeksa i 1975 Egake 1975 uø guskoeuaig åe 1975 Uaig ee guskoeeksame åe 197 Mie oae a oeomyeiee 31 eseme 197 uikasoe se u a Saisisk Seayå i eseme 1975 og ii i aua 197 Saisisk Seayà es ogi som kie e geg ese a ogae • • ND Telemark 1.1 YE ISIKSA IO 1975 TELEMARK GEOGAISKE OG MEEOOOGISKE OO NR. ueMeau og eø e meeooogiske sasoe oma 1973 og 197 ........... 11 BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD Nye blad av oseigskak oe oge 197 1 Folketallet i kommunene 1 aua 1975 3 Folketallet i kommunene ved utgangen av mars 1975 ............... 6 Statistikk over folkemengde etter kjønn og alder i val..krotser og skolekretser •••••••••••••••••••••••••• • • • • • • i • • • • • • ••••• 7 Flyttinger mellom kommunene, og flyttinger fra og til kommunene etter flytternes kjønn og alder. 1974 .... s .— . • • • • • 8 Folkemengden etter kjønn og alder i kommunene 31. desember 1974 .. 9 Folketallet i kommunene ved utgangen av juni 1975 og endringene i 2 • kvartal ••••••••—••••••••••••••••••—••• ••so • 9 Folketallet i kommunene ved utgangen av september 1975 og endringene i 3. kvartal ...................... .. .. 12 AEISMAKE Regional sysselsettingsstatistikk. Bergverk, industri, bygge- og aeggsiksome 1 kaa 1975 • . • • . 6 Sysselsettingsstatistikk for statens eAes- og eeseme 1973 o 1974 • • ••••••••••••••••••••••• ••••••• 7 Regional sysselaettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 2. kvartal 1975 10 OUK SKOGUK OG AK Avlingane i hagebruket 1974. -
Telemarks Omdømme - Befolkningsutvalg
Rapport Telemarks omdømme - Befolkningsutvalg 2015 Laget for Vekst i Grenland © 2015 Ipsos. All rights reserved. Contains Ipsos' Confidential and Proprietary information and may not be disclosed or reproduced without the prior written consent of Ipsos. Telemarks omdømme – Befolkningsutvalg 20-45 år Innhold Innledning ............................................................................................................................... ii Om gjennomføringen .......................................................................................................... ii Sammendrag ..................................................................................................................... iii Kjennskap til og kunnskap om Telemark fylke ....................................................................... 1 Om fylket generelt .............................................................................................................. 1 Holdninger til Telemark ...................................................................................................... 6 Holdninger til regioner i Telemark .........................................................................................10 Vest-Telemark ..................................................................................................................10 Øst-Telemark ....................................................................................................................11 Midt-Telemark ...................................................................................................................12 -
Kompetansenettverk for Velferdsteknologi I Telemark
Kompetansenettverk for velferdsteknologi i Telemark Heidi Johnsen Aktører Et samarbeid mellom Kommunene i Telemark Fylkesmannen i Telemark Norsk helsenett Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Telemark Formål Styrke kompetansen i kommunene på området velferdsteknologi Gjennom erfaringsdeling Foredrag innen aktuelle tema Praktiske øvelser for å ta i bruk tilgjengelige verktøy (eks Samveis veikart) Knytte kontakter og samarbeid med andre kommuner Målgruppe Alle kommunene inviteres til samlingene Primært for personer som har en rolle i arbeidet med velferdsteknologi i egen kommune Temaene i møtene har betydning for hvem som møter i nettverket til enhver tid Program for nettverksmøtene Tema for møtene settes opp av et arbeidsutvalg Tar utgangspunkt i Innspill fra deltakerkommunene Felles utfordringer i fylket Nasjonale føringer Nyheter og erfaringer fra det det nasjonale velferdsteknologiprogrammet Gjennomføres som heldags samlinger Arbeidsutvalget Bjørn Larsen Norsk helsenett May Omland Skien Vidar Stein Andersen Kragerø Terje Kili Bø Astrid Marie Kvål Vinje Nicolai Welfler Bamble Heidi Johnsen USHT Lillian Olsen Opedal Fylkesmannen Status Oppstart i 2015 hvor det ble gjennomført to nettverksmøter 2016 – tre nettverksmøter og en fagdag God oppslutning om nettverksmøtene Til fagdagen ble både Telemark og Vestfold invitert 150 deltagere i Ibsenhuset Presentasjon av lokale prosjekter og erfaringer fra Skien som ressurskommune, erfaringer fra andre fylker Leverandører stilte på stand med ulike velferdsteknologiske -
Lithostratigraphy and U-Pb Geochronology of the Telemark Supracrustals in the Bandak-Sauland Area, Te Le Mark, South Norway
NORWEGIAN JOURNAL OF GEOLOGY Lithostratigraphy and geochronologyof the Telemark supracrustals 119 U-Pb lithostratigraphy and geochronology of the Telemark supracrustals in the Bandak-Sauland area, Telemark, South Norway Kauko Laajoki, Fernando Corfu & Tom Andersen Laajoki, K., Corfu, F. &Andersen, T.: Lithostratigraphy and U-Pb geochronology of the Telemark supracrustals in the Bandak-Sauland area, Te le mark, South Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift,Vol. 82, pp. 119-138. Trondheim 2002, ISSN 029-196X. The Mesoproterowic Te lemark supracrustals in southern Norway have been subdivided into four groups: (l) the ca. 1500 Ma volcanic Rjukan group overlain by (2) the quartzite-dominatedSeljord group, itself overlain by (3) the ca. 1160 Ma volcanic-sedimentary Bandak group in the west and by (4) the undated Heddal group in the east. New mapping and U-Pb work provide considerable refinement to this stratigraphy. The Ljosdals vatnet porphyry near the base of the Bandak gro up has an age of 1155 ± 3 Ma age, but it overlies that part of the Seljord gro up, which was folded and eroded before deposition of the Bandak gro up. The Brunkeberg porphyry, which has previously been correlated to the Rjukan gro up, yields an identical age of 1155 ± 2 Ma. It is unconformably overlain by a quartzite, which has also been included into the Seljord group. This group must, therefore, consist of two separate successions separated by a period of folding, here referred to as the Vindeggengro up (older) and the Lifiellgro up (younger). The former represents a thick, fluvial,shallow sea sandstone - intertidal heterolithic sequence, whereas the latter is composed of a relati vely thin and mature beach-shoreline sandstone sequence. -
The Mesoproterozoic Sub-Heddal Unconformity, Sauland, Telemark
NORWEGIAN jOURNAL OF GEOLOGY The sub-Heddalunconform ity, Te lemark 139 The Mesoproterozoic sub-Heddal unconformity, Sauland, Te lemark, south Norway. Kauko Laajoki Laajoki, K. The Mesoproterowic sub-Heddal unconformity, Sauland, Telemark, south Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 82, pp. 139-152. Trondheim 2002, ISSN 029-196X. In the Sauland area, the Vindeggen group, which corresponds to the northern part of the traditional Seljord group, is overlain unconformably by the Lifjellgro up (southern part of the traditional Seljord group), whereas the Heddal gro up unconformably over Iies both of these groups. The sub Heddal unconformity transects progressively older rocks when moving from south to north. In the south, the 1145 Ma old Skogsåa porphyryof the Heddal group Iies either directly on the Lifjell orthoquartzite or is separated from it by a thin layer of epiclastic muscovite schist. At Heksfjellet, the unconformity transects the basal Heksfjellet conglomerates of the Lifjellgro up. Here the Heddal gro up starts with a c. l m thick cobbly mica schist, which passes upwards via an acid volcanic detritus zone into the Skogsåa porphyry. Farther to the north, in the Moltelia area, the unconformity joins and even intersects the sub-Lifjell unconformity.Th e muscovite schist and the Skogsåa porphyry Iie on the rugged, karst-like, palaeoweathered surface developed on the uppermost Vindeggen orthoquartzite, indicating that the Lifjell Gro up was eroded before deposition of the Heddal group. Consequently, the Vindeggen-Lifjell/Heddal contact is a distinct stratigraphic unconformity. Recent age determinations place the age of the uncon formity to be between 1150 Ma and 1145 Ma.